4/30/2025

– Du får vite veldig mye. Noe gjør deg trygg, noe skulle du ønske du ikke visste. Gjest: Tore Sandvik

Ukrainakrisen diskuteres, med fokus på NATOs rolle, F-35 kampfly, og Russlands militære kapasitet i nord. Forsvarsminister Tore Sandvik diskuterer Norges forsvar, samarbeid med allierte, og behovet for europeisk forsvarsindustriell samarbeid. Han understreker viktigheten av å støtte Ukraina og opprettholde fred gjennom styrke.

02:05

Norge markerer mottakelsen av de siste F-35-flyene og diskuterer deres rolle i NATO-forsvaret.

24:40

Den europeiske forsvarsindustrien må standardiseres og styrkes, spesielt med økt samarbeid etter krigen i Ukraina.

36:47

Forsvarsministeren diskuterer viktigheten av samarbeid med USA og andre nasjoner for å styrke militær-sikkerhetspolitikken.

48:34

Taleren fremhever behovet for håp og støtte til Ukraina, mens han kritiserer Russlands aggresjon og nødvendigheten av sikkerhetsgarantier for fred.

Transkript

Da jeg tok mesterbrev, så var det syv budnad til virkelemestere i hele verden faktisk. Du skal bruke en mester fordi da er det nærmeste du kommer i en forsikring mot både svart arbeid og dårlig arbeid. Finn din mester blant 70 håndverksfag på mesterbrevet nå. Da er du i trygge hender.

Med TripleTex blir det enkelt å få levert skattemeldingen for nettbutikker. Og søvebønder. Og kjøroprakter også. Og maskinutleiere. Og advokater. Og alarmselskaper. Og regnskapsførere selvfølgelig. Og begravelsesbyråer. Nei, kontrollerer. Og selvfølgelig elektriker. Ja, du har sikkert skjønt det nå. TripleTex hjelper alle slags bedrifter med å håndtere årsoppgjøret sitt. Husk fristen for å levere skattemeldingen 31. mai. Hele Norges regnskapsprogram. TripleTex.

Sunnhet i folket er Kiwis hjertesak. Vet du at i druer er det C-vitamin og antioxidanter som er godt for immunforsvaret og helsa di? Og det som er godt for lommeboka er at du alltid sparer 15% trompbonus på all fersk, frukt og grønt sammen Kiwi pluss kunde. Nå får du også røde druer i begger til 29,90. Et utvalg salatposer fra Grønn og Frisk til 16,90. Og to pakk spisemoden avokado til 29,90. Kiwi gjør det billigere for deg å velge sunnere.

Du lytter til Ukraina-podden, en podcast fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lone Fosse, og jeg er journalist i Nettavisen. Og jeg sitter her med deg, ukrainiansk baltist og leder av Norsk-Ukrainsk Venneforening, Jørn Sund Henriksen. God formiddag. God formiddag. I dag så skulle forsvarsminister Tore Sandvik...

egentlig vært på Grønland sammen med den danske kongen og andre nordiske forsvarsministere, men dårlig hverforhold gjorde at den Grønlands-turen ble avlyst. I stedet så ble det en tur til studiet vårt her på Grønland i Oslo. Thor Sandvik, velkommen. Takk skal du ha. Det ble avlyst på grunn av dårlig vei, og det er bedre vei her, merker jeg. Absolutt. Når jeg var i reislivsbransjen og sånne ting skjedde, så brukte vi å se selve som en oppgradering. Så...

Takk, takk. Ikke sånn at du later at dette var egentlig det grunnen vi skulle til. Nei, det er bra. Du har jo vært mye på reise likevel denne uken. Du var på Ørland flystasjon tidligere denne uken. Hva gjorde du der? Nei, der gjorde vi flere ting. For det første er jo landet som ligger meg nært. Jeg var jo fylkesåfører i 20 år i Trøndelag og

Jeg var med når kampflybasen ble lagt til Øland med den nye F-35. Jeg har fulgt den utviklingen av kampflyvåpene veldig tett. Jeg var der også når det første F-35 kom i 2017, fant vi vel ut at det var. Da var det daverne generalsekretær i NATO, Jens, og så var Erna der, og Ine, og Frank-Bakke Jensen og flere, og tok imot. Og nå var vi der for å ta imot de to siste F-35 av de 52 vi har kjøpt som kom.

Og også for å markere at Joint Strike Missile, som er en videreutvikling av Naval Strike Missile fra Kongsberg, er nå da klart til å integreres i F-35, det første skarpe JDSM, som det forkortet missilet, og det er et ekstremt avansert våpen, som

som nå løfter Norge fra... Dette er våpentyper som man ofte ikke har når man er så små nasjoner som Norge. Dette har vært de store militærmaktene som har hatt. Så det løfter på en måte hele bredden i slagkraften til F-35. Også er det også veldig bra at dette er spesielt tilpasset F-35. Det er i varetarstelt egenskapene, altså at flyet kan operere sånn at det er vanskelig å oppdage på rader.

Og det gjør at flere nasjoner som har kjøpt F-35 også ønsker å bestille det missilet. Så det markerte vi, som også er fornorsk næringsforsknings- og myndighetssamarbeid gjennom at forsvarssektoren bestiller det, og næringslivet utvikler det i tett samarbeid med FFI som også har vært med. Og så gjorde jeg noe som var veldig, veldig stas. Jeg var med på medaljesermoni for F-35.

De som har vært og passet på forsyningslinjene inn til Ukraina i et NATO-oppdrag, der Norge ble bedt om å drive med air policing, men også et skarpt oppdrag for å hindre da entølle missiler på avveie eller på andre ting inn fra Russland over Polen.

Nå var jo noe av det første jeg gjorde da jeg ble forsvarsminister, var å reise til Polen og møte blant annet dem som var der. Så det var da medaljeutdeling til dem, støttepersonell og flygere. Veldig, veldig stas. Det ble jeg stolt av. En kjempeinnsats og veldig mye skryt både fra NATO og polske myndigheter og takknemlighet fra Ukraina selvfølgelig.

Vi har jo fortsatt nesems nedi Ukraina. Det skal være ut i juni, tror jeg det. F-35-oppdraget er avsluttet. Der har svenskene tatt over for oss og dekket opp

Men det var stas. Vi gjorde flere ting samtidig, så det var alltid godt å være i Trøndelag. Det passer meg godt. Selv om også Grønland, det var litt trist at den turen ikke ble av. Det var jo danske kongen som inviterte for at vi skulle markere, jeg tror det var 75 års jubileum for

spesialstyrkene på Grønland og 50-årsjubileet for Station Nord som er den nordligste og jeg tror det var der hver forhold slår inn det var litt mye vind på en uke og krevende på Station Nord så det var de nordiske forsvarsministerene som var invitert av den danske forsvarsministeren sammen med kong Fredrik til Grønland så vi ble stoppet dårlig vei for å dra dit

Men disse 52 F-35-flyene som nå Norge har mottatt, som du har fortalt her i sted, fortell litt om jobben de skal gjøre, og kanskje også allerede har gjort, du nevnte det, de var jo på vingene i januar, når dette missilangreppet rammet vestlige deler av Ukraina. For Norge, hvilken rolle skal disse flyene spille? Også F-35 er verdens mektigste våpen.

Altså det er et godt kampfly, luft til luft, selv om det kanskje finnes noen som er enda spise av det, men det er et veldig godt kampfly, luft til luft. Luftbakke, veldig kraftig. Men først og fremst så er det en plattform med veldig mange sensorer. Det er vanskelig å oppdage, det er stelt.

Det opererer det sammen med andre forsvarskapasiteter vi har. F-35 i seg selv er et kraftig våpen, men i tillegg så opererer det med mange våpensystemer, men i tillegg så opererer det å forsterke sjøforsvaret, det forsterker ubåtvåpene, det forsterker landstyrkene, spesialstyrkene, det opererer i multidomener flere dimensjoner samtidig.

Og det her er jo det som er såkalt femte generasjons, og det er her NATO er langt foran andre. Det er vel bare Kina som er i ferd med å bevege seg opp imot tilsvarende type teknologi. Men det er jo her NATO virkelig har sin store kamp- og slagkraft.

Så når dette opererer sammen med overvåkningsprogrammet vår i SP-8, det opererer sammen med det vi har oppe i verdensrommet, med droner, som da er overvåkningsdroner, med det som er på bakken helt nærting på, så skaper dette på en måte en slagkraft som er helt unikt.

Og det er jo det som er F-35 sin oppgave for Norge. Vi har 52. Danskene tror jeg har kjøpt 35, sånn cirka. Britannene har ganske mange. De har også mange på hangarskipene sine. Finnerne har kjøpt 64. Og så har jo svenskene, de har en slags 4,5-generasjonsjas, men også gode fly. Så det samler luftmaktene i Norden.

er jo voldsom med det vi har. Og det er jo en ting at det integreres i flere dimensjoner, multidimensionelt, men det er jo også integrert med våre allierte. Vi opererer sammens. Det gjør vi jo i nord i Norge allerede, på daglig basis, spesielt med amerikanerne og britterne. Men jeg var i helgen og besøkte en fransk fregatt som tilfeldigvis lå til kaj i Trondheim.

Den hadde jo vært operert sammen med en norsk ubåt som er, og det her med felles operasjonelle, det er jo flere ting. Vi øver, vi blir gode på å gjøre det sammen, men det er også veldig sterk avskrekking i det. Og det er også viktig for tryggheten til Norge, for NATO-fellesskapet, og ikke minst det å opprettholde fred på NATOs område er en viktig del av det.

Men det er jo den her multidimensjonale som gjør det helt unikt, det vi har i NATO. Og så kunne jeg jo legge på at i NATO-fellesskapet og med våre allierte er det et retningsarbeid en viktig del av det som inngår i det å bygge situasjonforståelse og det å operere. Så dette er F-35 er kjernen i det. Og det vil henge sammen med både den nye fregatta, de nye robotene vi kjøper, det vi gjør ellers, skal kobles på det her.

Og det er det her som gjør NATO til en formidabel krigsmakt, som en potensiell fiende for oss, Russland, skal vite at det her er det de står opp imot. Og dessverre så har det blitt nødvendig i større grad også å vise det. Jeg tror noen ganger når vi i media gjerne finner

uttalelse fra Lavrov eller noen av disse her russiske politikerne, så sier de ofte at de slenger ut alt slags mulig trusler, men de sier gjerne at det landet er det neste, eller det landet er det neste. Og hver gang vi står det opp på nettavisen.no, så

Så leser det som bare det. Kanskje fordi at folk frykter hvem er neste mål for Russland. Men jeg tror hvis alle de leserne hadde hørt det jeg nå, så tror jeg de hadde blitt ganske betrygget. For dette høres jo ikke ut som Norge er på...

Eller NATO er på listen til Russland? Nei, altså jeg tror også Norge i NATO-fellesskapet, og også når Sverige og Finland jo har blitt medlem, er veldig godt beskyttet. Nettopp i NATO-fellesskapet. Hadde vi vært alene, så hadde vi vært veldig sårbar. Selv med de kapasitetene her. Det er for at vi gjør det i en NATO-fellesskap, og teknologiutviklingen, vi får henge med på den, vi er med i etterretningsfellesskap og alt mulig. Men det, altså...

Det er stor aktivitet i nord fra russisk side. Jeg hadde besøk av den estiske forsvarsministeren i går, som jeg tror også kan si noe om at det er all grunn til å ta på alvor at mange er bekymret. De største atomvåpenasjonalene i verden befinner seg noen mil fra norske grenser på Kålandøya.

Du ser kartet, det er jo det som heter Fennoskandia, der inngår jo Kola-Løya, Finline og sånn. Ikke langt fra Norge, verdens største atomvåpen nasjonalt. De er intakt. Nordflåten til Putin befinner seg oppe i samme område, og de strategiske ubåtene.

Alt det er intakt. Putin taper mellom 1500 soldater på slagmarka hver dag i Ukraina, så landstyrkene er flyttet sørover. Men disse kapasitetene er intakt i Nord-Poland.

Og det er modernisert i stor grad, og det driver utvikling. Både av hypersoniske missiler, ubåtene, det som kan true installasjoner under vann, utvikles videre. De atomvåpnene har de blitt plassert her, for de primært skal peke på Kirkenes eller Norge. De peker korteste vei mot USA over Nordpolen. De peker mot Storbritannia, mot London, mot store befolkningskonsentrasjoner, blant våre venner og allierte i NATO.

Norge sin oppgave er å passe på at vi hele tiden vet hvor de ubåtene befinner seg, hva det er som skjer på Russland, hvordan de luster opp. Dette er den såkalt andre slagsevnen til Russland. Den som på en måte er med på å skape balanse i atomvåpenspørsmålene. Så det er viktig å følge med på det hele tiden. Norge er NATOs øya og øra i Nord-Russland.

Og vi vet gjennom den jobben vi gjør at vi må følge med på det hele tiden. At Putin forsterker de relative betydningene for Russland av disse kapasitetene har blitt viktigere. Det vet også amerikanerne, det vet britterne, det vet NATO-fellesskapet. Derfor er det noe økt alliert aktivitet og fokus på Arktis. Og vi vet også at Russland har evne til å true undersjøiske infrastruktur.

Norge eksporterer 2500 terawatt-timer med energi til Europa hvert år. For å sette det i perspektiv, hele samlet norsk energiforbruk er på 300 terawatt-timer. Halvparten er fornybart, halvparten er fossilt i industri og transport og bensin, diesel og så videre.

Samle energiforbruket i Tyskland er 10 ganger større enn Norge, 3.000 terratimmer. Så det er klart, det å true den infrastrukturen som leverer energien, det må vi passe på. Det er en viktig del av det å passe på. Internettkabler, undersjøisk, passe på. Strømkabler, mye undersjøen. Der bygger Russland kapasitet, og det må vi følge med på. Det er en viktig del av det.

Og angrepp på sånn infrastruktur er liksom undertersken for grei. Det som kalles hybride trusler, det vet vi relativt sett også kan bli viktigere for Russland. Så vi må passe på. Så det er viktig. Og det passer vi på i Norge med de kapasitetene vi har her. Også er det vi at vi seler mye. I går så hadde jeg da møtte med den etiske forsvarsministeren. Og når du snakker med folk i Baltikum, så er den trusselen, selv om de er medlemmer av NATO, og har sikkerhetsgarantien artikkel 5 i ryggen,

er helt annerledes opplevd. Så der er det jo reell frykt for at Putins mål ikke er å ta Ukraina, men å ta hele Ukraina og også andre randsdata. Og Putins mål er å destabilisere og demontere den europeiske sikkerhetsarkitekturen. Så tvil om artikkel 5 skal besplide innad i Europa blant annet alle hjerte.

Og frykten er jo det at Putin vil benytte enhver anledning der du får en ustabil fred i midlertidige prosesser til å trekke seg tilbake, ruste opp på nytt med krigsøkonomi, og så komme tilbake. Så det er klart at de følelsene og de opplevelsene de har i de landene, der er du beyond bekymring. Der er du på frykt.

Og de er jo også utsatt for et vedvarende hybridangrep på cyberdomene, på alt mulig annet, for å forstyrre demokratien deres, sivilsamfunnet deres, fra Russland.

Litt det samme har du i Finland. Alle i Finland har jo slekt som var med i vinterkrigen. De har en voldsomt reserviststyrke. Vi vil stå av det styrket i Finland og Norge, for de har jo en mye lengre grense. Der er også tankene helt annerledes, følelsene helt annerledes. Samme med Polen, alle som har vært under der åket før, har jo en helt annen tilnæring til det.

Og da tenker jeg, det her kommer inn over oss i NATO-fellesskapet. Det er jo en del av det fellesskapet vi er en del av. Dette er våre allierte, det er våre nære venner. Så jeg skjønner at det er god lesing på de sakene når de går på Norge. Norge, vi er veldig trygge innenfor dette fellesskapet. Men det er et alvor som vi gunner her inn.

Så vi skal ta på, som vi har veldig stor oppmerksomhet på, som vi også gir seg utslag i at et sammenlagt Stortinget har laget en langtidsplan for å ruste opp det norske forsvaret, og som gir seg utslag i at NATO nå diskuterer nye mål og krav til sine mellomstater. Du tar opp veldig mye, mange forskjellige interessante temaer. Det er klart det er veldig annerledes for dem som har en levd historie som er annerledes enn oss. Vi kan jo bare tenke på hvor

Mye fem år med okkupasjonen preget oss og vår historie. Jeg hadde en finsk kollega en gang, og hun fortalte at hun hadde besøkt familiegården sin en gang i livet. Eller den gården som burde vært i familien, men den er jo i Russland nå. Men de mistet jo sin nest største by. Men det du nevnte med...

Artikkel 5, Putin ønsker å så tvil rundt artikkel 5. Han fremst det strategiske målet er å punktere NATO. Det skjønner jeg at med den jobben du har så er det vanskelig å spekulere rundt det. Men du skulle egentlig vært på Grønland?

Grønland og Kanada er jo områder som president Trump snakker om på en sånn måte at det er sår tvil om NATO-fellesskapet. Og selv om vi står trygt i det, sier norske myndigheter, så er det jo ikke bare tilliten en av de NATO som påvirkes. Det påvirker jo også hva Putin tror om NATO.

og hvilken risikoanalyser han gjør. Så det senker terskelen, og alle de kapasitetene som Anders nevner, så er

Jeg er ikke nervøs for at Europa skal tape en krig mot Putin. Men hvis vi får krig, så har vi jo allerede tapt. Vi ser jo de lidelsene i Ukraina, og vet hvor mye lidelse en sånn krig vil ha. Så det her avskrekkingen, hvis tilliten til avskrekking går ned, så går jo faren for krig opp. Hvis han finner ut at han skal teste litt i Estland, gå litt over grenser, er det...

Er vi klar da? Er vi automatisk ned, eller setter vi oss ned rundt bordet i alliansen og diskuterer hva vi skal gjøre?

Altså både PTX-1, forsvarsministeren, og Trump selv, presidenten, har understreket og slått fast at artikkel 5 gjelder om at fellesskapet består. Og det tror jeg er jeg trygg på at det gjør. Det vil være en provokasjon, og det vil være å gå så langt fra Putin om man skulle gjøre det, at jeg tror på at det ville være en massiv respons på det. Det tror jeg er det som er viktig.

Det som jeg tror er viktig, det er en utradisjonell administrasjon i USA, selv om han har hatt en presidentperiode før. Jeg har sagt noen ganger at jeg tror Trump har en talemåte som er uvanlig for oss. Men jeg leste en artikkel etter valget i 2016 om hvordan media og andre på en måte, hvorfor kom Trump for hvordan dette oppstod.

Og jeg tror det er en interessant vinkel, at Trumps velgere tok han ikke bokstavelig, men på alvor, mens media tok han bokstavelig, men ikke på alvor. Altså at han sa mye som var veldig uvanlig og veldig utrett, og så ble det veldig fine overskrifter, og de skapte veldig store debatter om det. Og det var ikke så farlig, for det her var jo liksom ikke noe å ta på alvor.

Mens velgerne tenkte, ok, når han sier han skal bygge en mur og Mexico skal betale for den, så var det ikke det bokstavlige, men det var det at han var opptatt av et spørsmål som veldig mange velger var opptatt av. Når USA sier 5% forsvarsutgifter i NATO,

så vil mange si at med tanken på den økonomiske situasjonen i mange europeiske land, så vil det ta veldig lang tid å komme opp på det nivået. Mens man kan jo også lytte til å si at USA har tatt utgiftene for Europas sikkerhet siden NATO ble etablert, siden krigen egentlig.

Nå må Europa ta større ansvar selv for sin egen sikkerhet, for USA har et teater i stillehavet å følge med på, for Kina har blitt store mektige, og de bruker veldig mye på forsvar, så de har også nødt til å diskutere hvordan de bruker penger. Så jeg tenker, vi skal ta på alvor kravene om byttefordelingen i NATO. Vi skal ta det på høyeste alvor.

Så skal vi stå fast på ting som handler om folkeretten, knyttet til Grønland og støtte Danmark i at man ønsker en god dialog med USA om det. Men også selvfølgelig bevisstgjøringen knyttet til at Arktis er et viktig område. Det er viktig å passe på at ikke kineserne får et fotfeste som de kan utnytte, eller russerne for den eneste skyld, i Arktis som de kan utnytte. Det skal vi ta på alvor. Men jeg tenker som sånn at

Så dem som er bekymret for at USA forlater oss, eller dem som er opptatt av at vi holder USA tett på oss i alliansen med sikkerhetsgarantiene, med samarbeidet med artikkel 5, så svarer jeg det samme.

For begge de spørsmålene gir samme svar. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Det er måten å holde USA tett på, ved at vi viser at vi tar større ansvar for bydefordelingen på egen kontinent. Vi tar større ansvar også for Ukraina, ved å stille opp for Ukraina. Og det samme gjelder også hvis du er redd for at USA skal dra, så må også Europa ta større ansvar selv.

Så svaret gjør det litt lettere å sortere debatten. Svaret er det samme. Europa må ruste opp. Vi må samarbeide tettere. Vi må vise at vi tar større ansvar for egen sikkerhet. Og vi må også være tydelige på at vi støtter Ukraina, både på sikkerhetsgarantier og måten vi også...

selvsagt må sitte ved bordet når du skal lage en varig fred på Ukraina sine premisser som da kan gi den sikkerheten de trenger for å være et fritt og selvstendig land fremover. Så liksom

Jo, det skaper uro, det skaper bevegelser, men jeg tenker igjen, ta på alvor det USA sier. USA har behov for å vende seg mot Asia og stille havet og sikre situasjon der for å sikre garantien til USA er viktig for Japan, Sør-Korea, Australia, New Zealand, allierte i det området, Filippinene. Så

tenker jeg at vi må nå konsentrere oss tungt om å ruste opp Europa og ta ansvar for eget forsvar, sånn som vi har gjort gjennom langtidsplanene som Stortinget i Norge har tatt på alvor da.

Et element i det at Europa må ta mer ansvar, som kanskje potensielt Trump-administrasjonen ikke er helt nødvendigvis enig i, er jo at vi, i hvert fall franskmenn, er opptatt av, og det er jo en debatt som løfter seg i Europa generelt, at vi også må bygge opp vår forsvarsindustri i Europa og ha...

flere typer kapasitet og mer kapasitet i forsvarsindustrien. Og langtidsplanen som vi har skrytt av her i podcasten tidligere, har jo en bra shoppinglista. Vil det være rent tekniske og prismessige vurderinger som gjøres i de tingene som skal kjøpes inn der, eller vil vi også ta strategiske vurderinger på det her med at

Europa sin kollektive forsvarsindustri må utvikles? Det er umulig å nå selv dagens NATO-mål, og det har man jo vært enige om på toppmøtet i Washington i fjor, de kapabilitetsmålene der, uten at Europa gjør særlig to ting på forsvarsindustri. Punkt 1, og det er det viktigste, standardisere. Punkt 2, øke kapasiteten.

Begge de to tingene er krevende. Men det at vi nå har stor usikkerhet, at du har krig i Europa, at du har en aggressiv nabo i Russland, at Kina ruster seg voldsomt opp som de gjør,

som da engasjerer amerikanerne direkte, det gjør at det er en sinsov urgency. Så den tyske regjeringen, når de nå gjorde noe med denne hjelpsbremsa, de selvpålagt hjelpsbremsa, det var noen som sa at Tyskland kom til om ti år til å være hjelfri uten veier og infrastruktur. De har jo veldig lav hjelp, men når de har fjernet hjelpsbremsa, når de har tatt over og du har fått et stabilt regjeringskoalisjon i Tyskland, så har jo de satt av

500 milliarder euro til infrastruktur og 500 milliarder euro til forsvar. Det vil være en voldsom løft av forsvarsindustrien. Storbritannia har økt, Frankrike skal øke, Norden øker voldsomt, alle går nå i våpenbutikken. De som har merket best at europeisk forsvarsindustri er fragmentert og litt standardisert er Ukraina.

For de har jo fått massevis av donasjoner, og så har ting ikke passet inn. Du får ikke deler, for denne mutteren passer ikke der, og denne missilen passer ikke der. Så det er et voldsomt behov for å standardisere.

Så det tror jeg, det er en større bevissthet om, det jobber vi nå med. Vi jobber, et godt eksempel er felles ubåtskjøp nå med Tyskland, der vi også trener og øver sammen, så skal fellesvidd likevel. Vi tenker det samme på de standardfartøyene vi skal kjøpe til kystvakten, både de som skal gå inni- og ut- og skjærs. Fregattkjøpet er det samme, det skal være et strategisk samarbeid knyttet til det.

Vi ser nå at vi går sammen i alliansene når vi kjøper luftvern, for også å kunne utvikle flere standarder og ikke så mye forskjellig. Vi ser nå på landforsvar i Norden, stridsvogn både lettere og tyngre, at vi går sammen, felles ordre, som er viktig. En ting er at

Kjøper du mer sammen, så kan du få bedre pris. Men det andre, og det viktigste, er jo kostnadene. Det er jo vidtlikkodskostnader, levetidskostnader, hvordan du over tid skal kunne holde personellbehovet så lavt som mulig, holde deg operativt på en effektiv måte. Alt det på en måte tar også for det. Så det er en utvikling som nå kommer.

Så tror jeg det mest krevende som kommer til å treffe oss, det kommer til å treffe Norge, det kommer til å treffe Tyskland, det treffer Danmark, det treffer Sverige, det treffer hele Europa, også Frankrike, Storbritannia. Det er at den kapasiteten vi skal bygge opp i våpenindustrien, den kan vi ikke legge på toppen av alt annet. Den må komme i stedet for andre typer industri og andre prioriteringer.

Det ene er at når vi skal bruke så mye mer på forsvar, så kommer det til å bli krevende prioriteringer i alle landsidene budsjetter.

Norge er i den unike situasjonen at vi slipper å låne de pengene, eller vi slipper å betale rente på de pengene vi skal bruke på forsvar. Det må de andre europeiske lagene. Så Frankrike har i statsgjeld noe som er over 100% av sitt eget BNP. Så hvis de har 3-4% i rente på det, så betaler de mer i rente enn de betaler på forsvar. Som sier noe om utfordringen knyttet til dette. Så det kommer til å være krevende å finne penger og prioritere fra andre sektorer.

Mer penger må gå til forsvar. Det kommer til å være krevende. Også i Norge. Vi må passe på at vi ikke plasserer penger i økonomien, at priserne løper løpsk, renta går opp, vi får mindre igjen for pengene, vi lager dårlig stemning i befolkningen som får mindre kjøpekraft. Det er vår utfordring. Men det er det med at du også skal vri industriproduksjon. Skal militærindustrien ta større plass i Europa i de større som vi snakker om nå?

så må det medføre en vridning av andre industri. Mye av det vil jo være sivilindustri. Vi bygger sivile både på veftene, vi kan også i større grad bygge militære. Det er bra for Norge. Jeg hørte den tyske ambassadøren fortalte meg at Rheinmetall tok over flere tusen ansatte fra Volkswagen, som da har mistet jobben fordi de merket det i mellomklassen i Kina har ramlet bort, og Kina produserer egne elbiler som konkurrerer ut.

så Rødmyntal kom og sa vi tar over, vi trenger alle. Men du vil få sånne skifter, og ikke alle kommer til å være like heldige som at det er noen som har mistet jobben og får en ny jobb. Så det kommer til å bli krevende. Men det kommer til å gå inn i en periode når Europa skal ta større ansvar for egen sikkerhet, så må også Europa ruste opp. Der har amerikanerne gjort mye av jobben for oss før. Det kommer til å bli krevende. Det kommer til å skape økonomisk aktivitet.

ringvirkninger, arbeidsplasser som er bra i mange land som har slitt og der du har hatt utfordringer med konkurranser ved Kina men det kommer til å bli krevende og det her er kanskje noe av det som jeg bruker mest tid på det å ha dialog med norsk forsvarsindustri for å forstå dynamikkene det å snakke mye med ukrainerne som nå har den mest effektive forsvarsindustrien i Europa

Men det er også med mine kollegaer, forsvarsministeren, at dere må også snakke med næringsministeren, industriministeren i deres land, for vi må finne ut hvordan vi greier nå å få opp farta, kapasiteten og standardiseringen av europeisk våpenindustri. Det er et veldig interessant spørsmål, for vi vet at på grunn av

at Ukraina er i krig og vi hjelper dem med donasjoner og sånn, så tenker vi eller den offentlige debatten og befolkningen tenker veldig mye på hvordan vi hjelper Ukraina at det er den veien den relasjonen går. Men som du nevnte de er Europas kanskje verdens mest effektive forsvarsindustri den er veldig

blitt veldig stor. De har vokst fort. De dekte 10% av eget behov i 2023, 30% i 2024 og nå har krysset 40%.

Hvor strategisk viktig for Europas sikkerhet vil Ukraina sin forsvarsindustri være de neste 10-20 årene? Og kommer Norge til å gjøre mer for å styrke den, som er en veldig effektiv måte sannsynligvis å bygge opp europeisk forsvarsindustri på?

Ja, altså, den ukraineske forsvarsindustri er viktig i dag for Europas sikkerhet. Europas og Norges sikkerhet, den går ved fronten i Ukraina. Så det den ukrainske forsvarsindustrien produserer per i dag, er med allerede på en viktig element i den europeiske forsvarsindustri.

Og som du sier, vi allerede, både norsk forsvarsindustri, men også europeisk forsvarsindustri, er jo noen av å lære av ukrainsk forsvarsindustri. For at krigens karakter har endret seg. Du hadde jo en stillingskrig med mye artilleri, og det har du fortsatt. Det er fortsatt et veldig stort behov for artilleri og luftvern i Ukraina, men nå har det blitt en dronekrig.

Og det er jo ikke bare Ukraina som lærer av det. Det lærer også Russland av. Og Nordkorea og Kina. Så det er jo et rustningskap løp som pågår på bakken allerede i dag. Men det er klart

Hvis man skal drømme seg til at du får en stabil fredsavtale med sikkerhetsgarantier som Ukraina kan leve med, en fred som er på deres premisser, som gjør at vi kan se fremover, så vil jo Ukraina være en viktig sikkerhetsgarantist i Europa. Det ene er at de vil ha en stående her som er voldsom. De har vel selv sagt det er 800 000 mann i det skissene som har vært. De vil ha en voldsom, effektiv og agil militære industri.

som vil kunne produsere til det sikkerhetsfellesskapet i Europa. Nå mener jo fortsatt vi at den beste sikkerhetsgarantien for Ukraina er et NATO-medlemskap. Og da vil den være viktig i NATO-fellesskapet knyttet til å bygge de kapasitetene. Men uansett på hvordan sikkerhetsgarantien til Ukraina utformes, så vil den være en del av løsningen.

Og så vil jo, dette vil jo være en industri som de sikkert også kan dra sivil nytte av i marginene av den. Men like fullt så vil Ukraina være en viktig våpenleverandør til

i et fellesskap knyttet til en tredje statal. Sånn som de allerede er nå i krig. Og det tror jeg også er en del av ambisjonene til ukrainske myndigheter og også næringsfaktører, er jo å se fremover at her er det mulig å skape seg inntekter på det. Så for oss er det en del av løsningen, og det er allerede det i dag. Også vi lærer av Ukraina på slagmarken.

Tallene varierer litt, men det er vel sånn 70-80 prosent av tapene er noe med dronene. Så det er en helt annen situasjon.

Her er dronene teknisk, men softwaren er en utvikling fra time til time. De sitter nærmest i skyttegravene og omprogrammerer på gjemming. Du lager andre systemer. Du har dronene som skytes med fiberkamera etter seg inn for å unngå gjemming. Du bruker lasersystemer. Det er en utvikling for hver dag.

Så svarer jeg ikke nødvendigvis å kjøpe 3 millioner droner av dem på lager nå, for om et år er det noe annet som grunnteknologi. Men ukrainsk våpenindustri, det ukraina lærer, og det de lærer både taktisk og teknisk, det vil være helt avgjørende for Europas sikkerhet fremover, som det allerede er nå per i dag.

Men hvordan vi får løsninger for det vil også være viktig. Og vi støtter direkte inn i Ukrainsk Foppenindustri, og vi støtter også vi andre, og er med i koalisjonene for å bygge Ukraina videre. Du har jo en kollega i regjeringen som også har vært generalsekretær i NATO, tenker du?

Det skjønner jeg at ikke du vil svare på her, men en god debatt å ta opp, som vi allerede er der ute, er kanskje at vårt pensjonsfond utlandet kan åpnes opp for å investere i europeisk våpenindustri. Det er jo en industri som til forskjell fra den amerikanske mangler kapital. Det er jo en av de største hindrene for strategisk vekst for europeisk forsvarsindustri.

Ja, nå er det som du sier, det er en annen statshold sitt område. Men det vil ikke overraske meg, men det er også investeringer i militær industri da.

Vi har jo store selskap i Norge også som mange investerer i. Men det er en diskusjon som jeg regner med Jens har god oversikt over. Hva er det du nevner rundt landsbordet? Det går ikke bort ifra at det har vært diskutert ulike ordninger. Ukrainerne har jo også lansert ulike ordninger for å bygge kapital og instrumenter for industri. Men det her går jo inn i det hele rammeverket. Hvordan skal vi greie noe å løfte europeisk militær- og våpenindustri og forsvarsindustri i Europa?

jo noe kan komme i tillegg men noe må også være en vridning da fra sivilsektor til militærsektor vi skal ikke inn i en krigsøkonomi som Putin har gjort der er det jo sånn at de som lager ploget av traktorer produserer noe militært materiell

en stor del av russisk økonomi, som også er en av advarsel til oss om at når det blir en fredsavtale, så må den være med sikkerhetsgarantier. Den må være varig, den må være noe som Ukraina kan akseptere. For hvis ikke, så vil jo den forsvarsindustrien i Russland bør rulle videre, og den vil ha et voldsomt forsvar som da skjer seg rundt og prøver å finne ut hvor skal man gå neste gang, eller gå igjen og angripe Ukraina. Så

Så vi skal ikke inn i en krigsøkonomi, men vi må øke egenproduksjon og samtidig passe på

At vi ikke nå kjøper folk parallelle systemer, vi må standardisere, vi må jobbe mer sammens. Derfor har vi jo masse prosesser nå, med bilaterale avtaler med Polen, med Danmark i Norden, Britann, jeg tegna jo nå med nederlenderne før påske i Bryssel, og jobber veldig tett med det, sånn som vi har hatt med amerikanerne lenge da, men vi utvider det multilaterale og bilaterale samarbeidet.

Nå var det litt prosesser, litt bilateralt og litt forskjellig her så jeg vil bare pense det litt over på det du nevnte med amerikanere for du møtte jo din amerikanske kollega Pete Heggset her for et årlig februar Hvordan er han bak lukket døra? Han er som amerikanere flest veldig jovial og du blir jo fort på fornavn med amerikanere Som trøndere flest også Ja, som trøndere flest, han er jo trønder

Det var det første han sa, for vi hadde jo med oss bilder av heimgården der han kommer fra. Heggset-navnet er jo umisskjennelig til Trøndel's gatternavn, så han har jo da slagslinje fra både Hegra og Namndalshed.

Så han sa jo som amerikaner er veldig opptatt av sine rutter, europeiske rutter, så han er 100% Norwegian. For han har både fra morsida og farsida, så er det liksom opp i høyre. Han sa det på engelsk, ja. Nei, han sa det på engelsk. Så det var det første vi må sende over et sånt trøndersk språkkurs, da, sånn at

Så han får med seg at han skal ete av sodd og maltøy, eller? Jeg har alltid lurt på, altså, er han smartere enn sitt rykte, eller er det også han Rosenborg-fan? Jeg får sjekke om jeg, jeg vet ikke om han er så intro-soccer, men han har jo, det var jo flere relasjoner som var interessante med Pitex-het.

Om han er like smart som alle de romsmage tilleggene, det er... Du stiller høye krav nå til. Men, nei, han var jo også, har sin militære karriere i Minnesota National Guard, som da, vi har et over 50-årig samarbeid mellom det norske hjemvernet og dem.

Jeg var jo også blant annet og markerte det 50-årsjubileet sammen med blant annet Ronning Sonja i Erkebispegården med daverne guvernør i Minnesota, Tim Wals. I 2023 tror jeg det må ha vært.

Og det var jo kanskje det han ble nesten mest begynt med. Han var jo veldig opptatt av slags linjer sin, men jeg visste han et bilde da. For når jeg møtte han i Bryssel, det var jo uka etter jeg var utnemt, så var norske heimvernssoldater i Minnesota på Camp Ripley på øvelse. Så han hadde jo et bilde fra dagen før med norske og amerikanske soldater sammen. Og det tenkte jeg jo virkelig på. Ah, that's Camp Ripley! Og så det var sånn det...

Så det var connections. Vi vet amerikanere er opptatt av det, men det er også noe at vi må vise at USA og Norge har et veldig tett og langt forhold. Det er et tett samarbeid på forsvarssida. Vi har selvfølgelig også...

De som har anere her til Norge og Europa er også viktig å spille på. Men det er et tett samarbeid, og det pågår jævnlig. Det er årlig, tror jeg, det er utvekslingen mellom Minnesota National Guard og heimevernet. Lærer hverandre å bygge opp. Så det var et veldig hyggelig møte med Pete Eikset. Jeg forstod også at Anniken har tatt det videre på møtet i det hvite huset, og fått slags tre også presentert, så det...

Og det møtet, det var jo bare en måned før denne famøse signalgruppen, der jeg har sett blant andre sendte meldinger i denne gruppen om angrepslandet i Yemen med en amerikansk journalist i samme gruppe chat. Du begynte som forsvarsminister her tidligere i år, var vel februar? Har du...

blitt overrasket over hvor mye klassifisert informasjon og hemmeligheter som du plutselig får tilgang til når du blir Norges forsvarsminister. Jeg er jo og driver med forsvarspolitikk i studien, så jeg vet jo, det merker du alltid når du driver med forsvarspolitikk fra fylkeskommunalt perspektiv da, og være interessert i det, at det er mye du ikke får, du skjønner at det er beslutningene som fattes som du, her er det noe du ikke vet bakom

Men det er klart at, jeg bruker å si at telefonbatteriet mitt varer veldig lenge nå for tiden. For jeg er veldig ofte på møter der telefonen ligger på utsida. Og så der er det ting som er så hemmelige som gjør at du ikke kan ha telefonen din i rommet en gang. Så det er veldig mye. Mer enn jeg tenkte, kanskje. Og så er det jo, du får vite veldig mye omkring

noe gjør deg veldig trygg, og noe tenker du at jeg skulle visst, at du ikke visste. Men det er jo et imponerende bredt spekter i det vi opererer med på forsvarssida. Og det er...

Inni mellom også kan det være vanskelig for at det er beslutningene som har fattes, og det er ting du gjør som du ikke kan fortelle om hva bakgrunnen gir. Og det tror jeg øker på. Jeg har en kompis, en podcastkompis min, som jobber med energispørsmål for en sånn svær internasjonal tenketank. Og han brukte det som illustrasjon, og det gjelder jo hele Europa nå, at det er en vridning i politikken.

Veldig mange flere beslutninger tas nå, både industrielt og samfunnsmessig, med en uniform i rommet. Fordi at sikkerhetspolitikken har blitt viktigere. Sikkerhetspolitikken spiller inn i alle de samfunnet, i norsk eksportindustri og sårbarindustria, i veldig stor grad. Energi, helt åpenbart. Men flere beslutninger tas med en uniform i rommet, og derfor er det flere beslutninger som også tas, der hele bildet ikke kan være kjent i offentligheten.

Og det tenker jeg så at i forsvaret har man vært vant til det mange, mange år, men det slår nå inn i flere sektorer. Så det er en del av samfunnsdebatten som påvirker seg. Kan du skyte inn den tryggheten jeg hadde i sted når vi snakket om F-35? Den forsvant bittelitt når du snakket om at du får vite ting du skulle ønske du ikke visste om. Er det sant at vi ikke kan bruke Olavsvern for vi lager av UFO der? Hahaha!

Jeg har ikke fått noen UFO-hemmeligheter. Alle UFO-ene er jo i USA, forresten. Vi ser jo sånne UFO-filmer. Det er stort sett der det er flyforhold til UFO. De tar bølgen der også. Nei, jeg tror ikke det er sånn at du trenger å være utrygg av det. Det er mer sånn at det er et ganske bredt spekter sikkerhetspolitisk i verden. Og det merket jeg allerede når jeg var fylkesåfører. Jeg var kanskje litt kjent for at jeg dro perspektivene langt utenifra og hjem.

Men jeg oppdaget at i Trøndelag, der måtte jeg også, med tanke på at vi var et forsvarsregion,

og der amerikanerne har US Marine Corps til stede, og vi er også et mobiliseringsområde for skyndingen mot Sverige og Finland, og de har blitt nattombedd av meg, at de må følge med på hva som foregår i Sør-Kina-havet. For det påvirker USAs tilstedeværelse, det er jo det som går på byddefordelingen, at vi må faktisk følge med på det som skjer rundt Taiwan, det som skjer i Sør-Kina-havet, det påvirker oss, det som skjer i Midtøsten helt åpenbart, det er viktig for sikkerhetspolitikken bredt.

Vi snakket litt før her om valget, før skjønningen om valget i Venezuela. Det som foregår i amerikanske nærområder, det som da historisk sett har vært det som er kalt for Monroe-doktrin, etter en amerikansk president på 18-20-tallet, om at USA skulle ta seg av den vestlige hemisferiet, og Roosevelt-korreliaret, der de sa at de har retten til å blande seg inn i nærområdera,

du må følge med på hva som påvirker amerikansk tilstedeværelse rundt omkring i verden. Fordi at det har også påvirkninger på oss. Og det er klart at når du blir forsvarsminister så får du også innsikt i hva som skjer globalt da. Og sikkerhetspolitisk på en annen måte. Og det er

Sånn sett er det mer førståndsinformasjon om en del ting enn det som jeg måtte lese meg over på følge med Britt som fylkesåfører. Jeg hadde en interesse for dere utover det vanlige, kanskje, men fordi Trondheim var en forsvarsregion som var påvirket av hvordan våre allierte opererer, så

Så jeg tror ikke det skal være mer rett. Jeg tror fortsatt skal vi trygge på at vi har en bred militær allianse med femte generasjons multidimensional forsvarskapasitet rundt oss. Siden du var inne på det, så kan vi ta en shout-out til podcasten din om valg gjennom 2024. Nå har vi jo kommet godt i gang i 2025, og valget i Kanada gikk jo bra, så får vi håpe at det kan starte en sånn rulling nedover det kontinentet med demokratiske valg.

Ja, vi hadde jo en sånn der, jeg og han min, han som hadde podcasten, nå har jeg en veldig bra vikar som er der også. Vi er jo sosialdemokrater, så vi hadde jo sånn to checkpoints. Veldig, veldig bra når det var valg og sosialdemokrater vant. Eller liberale partier som står oss nært. Men først og fremst så var jo valgåret 2024, og det gjelder jo fortsatt. Så hadde vi også en check på når det ble demokratiske valg.

Altså at Donald Tusk vant valget i Polen. Donald Tusk tilhører jo høyre sida i politikken og er ikke sosialdemokrat, men at

Demokratiet virket. Det var bra. Det var bra at demokratiet i India virket. At du hadde verdens største valg. Det ble et demokratisk valg. Det var bra. Og det var mange lyspunkter på valg. For her var jo det året med AI, fake news og alt mulig som spidde opp. Så det at vi kanskje nå går inn i en periode igjen der du får gode demokratiske valg der det blir

moderate partier som vinner. Det tror jeg er et veldig viktig checkpoint for stabiliteten, både i Europa, men også ellers rundt omkring. Litt avsporing, men du så mange lyspunkter i 2024. Vi har diskutert dette med blant annet Jette Kristensen og andre gjennom 2024, men selv om det var noen lyspunkter, Moldova lyspunkt, men jeg opplevde valgåret i 2024 som ganske dystert, egentlig.

Du har følt det nærmere enn meg. Det var utfordringen. Vi var veldig glad for at India-valget ble et demokratisk valg, og at Modi ble gjenvalgt, men demokratiet funket veldig bra. Jo, så kan du si at nede i Europa var det valg som man kunne ønske gikk andre veier, sett fra sosialdemokratisk synspunkt, hvertfall fra mitt synspunkt. Ja.

Og det er land i Europa som drar det langt i en bekymringsfull retning. Men samtidig så er det jo fortsatt ganske stabile demokratier. Der jeg tror trendene kan snu, du får andre valgresultat. Vi har vært opptatt av at vi tror det er viktig at de brede, mer moderate partiene er i sentrum. At du kan skifte fra den ene til den andre siden, at du ikke får sånn svart-hvitt valg.

Det tror jeg er viktig. Det var mye Maduro i Venezuela, det var helt åpenbart et stort nedlag. Men det var også mange lyspunkter. Det er så lett på en måte å forbanne mørket, og så tenke at alle lyspunkter i tunnelen er et møtene-tog. Men det er ikke det. Det er også lyspunkter, og så tror jeg verdenscenene er dynamiske. Jeg ser i hvert fall at det er...

Det går an å ha håp, selv om det er mye spenning i verden nå, og det er stormaksdivisjonisering som skaper utrygghet, og det er forferdelige kriger som pågår rundt omkring, både nede i Midtøsten og i Ukraina. Du har utfordringer i hele regionen og flere plasser. Så jeg tenker at man må klamre seg til det håpet man har, og se etter lyspunktene, og ikke bare forbanne mørket. Ok, finhakt. Så vi ser...

Da begynner vi nærme seg. Sånn, vær så god. Oi, ok, hvem er denne kokken som plutselig flytter inn? Nei, du vet. Faris. Verdens fineste maskineri går best på naturlig mineralvann.

Norske forsvaret gjennom operasjonen LSU har jo gjort veldig mye viktig trening av ukrainsk personell. Kyrkestjernkommandoen har trent marineinfanteriet der med sånn. En del som vi har snakket om tidligere i podcasten her, men som kanskje ikke har fått nok oppmerksomhet, er jo det norske bidraget til F-16-treninga i Danmark. Og vi ser jo måten Ukraina bruker F-16 på nå, at det er veldig

Et veldig viktig bidrag. De har begynt med offensiv operasjoner hos fronten, men det er helt klart at de har reddet mange menneskeliv med å skyte ned russiske kryssermissiler på vei mot tett befolket områder. Og de er trent av de norske F-16-treningsbidraget var veldig viktig i den danske treningsbasen. Nå er det ikke... Nå er det ikke...

den danske basen er ikke blitt erstatt. Så jeg håper at en av de tingene regjeringen kan vurdere er å ta et større ansvar der. Og jeg tror det kunne vært... For situasjonen for Ukraina nå er jo at de har flere skråk enn piloter. Hadde de en større F-16-trening, så kunne de flyttet mer F-16. Så...

Jeg håper at Norge i hvert fall vurderer å ta på seg det ansvaret og opprette en ny treningsbase, for det trengs i Europa.

Norge har bidratt med trening av F-16-piloter, og vi bidrar på ulike måter. Vi har jo også tatt på oss andre ansvar knyttet til Ukraina gjennom de ulike koalisjonene, altså den maritime koalisjonen som vi leder sammen med Britannia. Blant annet er vi med i Luftvernkoalisjonen, og også som nevnt Luftforsvarskoalisjonen. Vi har også gått inn i Dronekoalisjonen, og skal bidra på noe som Tyskland har tatt initiativ til, en elektronisk rikføringskoalisjon.

Og så er det kanskje det største vi gjør nå, det er sammen med de baltiske landene i Norden, altså en nordisk-baltisk brigade, fordi at de har behov for å rullere ved fronten i Ukraina, og der skal vi også bidra tomt med trening. Så det er et av det tyngste løftet vi gjør nå, i tillegg til direkte bidrag som går til kjøp av ammunisjon og andre utstyr i Ukraina.

Men spesielt kanskje på den maritime koalisjonen der vi også skal begynne å bygge opp et ukrainsk sjøforsvar, vi skal jo også se langt frem her. Samme som med Britann er viktig for oss, og jeg tror også tilbakemeldingen fra ukrainerne har jo også vært veldig god på det da.

Du må straks tilbake inn på Stortinget, så vi skal slippe deg om ikke alt for lenge, men det kom inn en NTB-melding mens vi satt der, og det er en uttalelse fra Russland. De mener at man ikke kan oppnå fred i Ukraina så raskt som USA ønsker. Nå er det vel disse 100 dagene til Trump, de løper vel ut omtrent mens vi sitter her, men...

Konflikten i Ukraina er såpass komplisert at det ikke er mulig å oppnå fred like raskt som USA ønsker, hevder Peskov, den talsmannen for Kreml. Han hevder videre at alle president Vladimir Putins beslutninger er fullstendig korrekte, og at Russland er forpliktet til å seire i Ukraina. Det går jo mye på dette som vi har snakket litt om i sted, sikkert skarantier, men også disse her fire fylkene som regioner som

for vel snart tre år siden, men som de fremdeles ikke kontrollerer i sin helhet noen av de.

Hvordan ser du på veien til en fred i Ukraina sånn som ting er nå? Først så er det jo helt faktisk feil. Det er ikke komplisert å lage fred i Ukraina. Det er bare å trekke seg ut. Det er Russland som har startet krigen. De har ingenting i Ukraina å gjøre. Så det er bare å trekke seg ut. Så det er veldig enkelt å lage fred i Ukraina. Hør, hør.

Så har vi sagt, og det må også gjentatt i det hvite hus, at vi er glad for at amerikanerne har et initiativ for å lage fred. Vi trenger det trykket. Det trykket må legges på Putin.

Det er Putin som er aggressor, det er Putin som har overfalt et annet land, og det trykket bør økes både på sjankjonssida, og ved at vi gir Ukraina all støtte de kan få på slagmarka. At vi gir dem utholdenhet for de kampanjer de gjør, og at vi også gir dem nok kapasitet til å slå tilbake, og kanskje også drive Russland tilbake. For Ukraina trenger best mulig forandringsposisjon, og det er det som er utgangspunktet.

Og så er det helt utenkelig at du får en varig stabil fred som er bra for Ukraina, for Europa, for Norge, uten sikkerhetsgarantier som gjør at Ukraina kan bygge opp samfunnet sitt igjen, kan få tilbake alle som har flyktet ut av landet, lage seg normale liv med et næringsliv som går godt, bygge velferd og drive landet sitt godt uten sikkerhetsgarantier.

De sikkerhetsgarantiene må gi Ukraina den tryggheten. Det er utgangspunktet. Det er ikke veldig komplisert. Den største sikkerhetsgarantien er at Putin trekker seg tilbake og slutter å overfalle andre land, og bruker tiden sin på å hjelpe sin egen befolkning og bygge velferden i sitt eget land, i stedet for å overfalle andre. Det er veldig enkelt, men vi forstår også veldig komplisert, i og med at han står der han står. Og da er det...

amerikanerne slager noe som Pete Hegshead også bruker, det er peace through strength. Det betyr at vi må vise at vi er villige til å støtte Ukraina, vi må gjøre det med styrke, og vi må tvinge Putin til forhandlingsbordet gjennom å øke sanksjonene. Det er tøft i Russland, skyhøy inflasjon, skyhøye renter, de bruker industrikapasiteten til å produsere våpen i stedet for å bygge samfunnet sitt.

Og så er det også å håpe at de som mer eller mindre åpent støtter Putin i bakgrunnen, tar til vette og heller konsentrerer seg om å få både verdensøkonomien og de lange globale verdikjedene til å fungere igjen, i stedet for å bruke opp tiden sin på kriget.

Dette er uttalelsene fra Russland. Dette er komplisert. Det har en slags komikkenskjer, selv om det er veldig dypt tragisk det som pågår. Er du fornøyd, Jan? Jeg vil bare komme inn på at i morgen er det 1. mai, og da kommer jeg til å tenke på den største geopolitiske katastrofen som har skjedd, nemlig det norske nedlaget i slaget om Stenford Bridge.

Så i morgen skal Bodeglimt til London og sannsynligvis hevne det nedlaget. Så det er noe som hele Norge kan stille seg bak. Vi kan vifte ved et lite norsk flagg når Bodeglimt er utenlands. Det er jo veldig, veldig imponerende det Bodeglimt gjør. Fantastisk trener og imponerende at han klarer å reprodusere så høyt nivå.

Og så håper jeg at på et tidspunkt igjen så klarer vi å komme opp på de nivåer som Rosenvog var på når vi spilte i Champions League. Og at nå Bodø Grimta gjør rent bord mot Tottenham. Hvor langt var det Rosenvog kom i Champions League? Jeg husker ikke helt. Hva kvartfinalet var det? Det er forskjell på Tipe-liga og Oboz-liga. Ja, jo, jo. Fint det.

Vi er jo på Bodegrym til morgen. Vi stålker den på Storsjæren på Lerkendal. Forsvarsminister Tore Sandvik, tusen takk for at du var innom Ukraina-podden her i dag. Takk for det.

Nævnt i episoden

Tore Sandvik

Norges forsvarsminister, gjest i Ukrainapodden. Han diskuterer Norges forsvarsstrategi og sikkerhetspolitiske situasjon.

F-35 kampfly

Avanserte kampfly som styrker Norges forsvar. Diskusjonen fokuserer på flyets kapasiteter og integrering i NATOs forsvarssystem.

Russland

Russlands militære aktiviteter i nord og aggresjon i Ukraina er en sentral bekymring. Diskuteres som en potensiell trussel mot Norge og NATO.

NATO

Nord-Atlanterhavstraktaten, en militær allianse som gir Norge trygghet. Samarbeidet med allierte og artikkel 5 er viktige temaer.

Ukraina

Ukraina er i krig med Russland, og diskusjonen omhandler støtte til Ukraina, fredsforhandlinger og sikkerhetsgarantier.

USA

USAs rolle i NATO og støtte til Ukraina diskuteres. Samarbeidet mellom USA og Norge er viktig.

Ørland flystasjon

Stedet hvor de siste F-35 kampflyene ble mottatt. Viktig for Norges forsvar.

Joint Strike Missile

Et avansert missil utviklet i samarbeid mellom norsk næringsliv og forsvar. Løfter Norges slagkraft.

Kongsberg Gruppen

Norsk forsvarskonsern som har utviklet Naval Strike Missile, en forløper for Joint Strike Missile.

Jens Stoltenberg

Tidligere generalsekretær i NATO, nevnt i forbindelse med mottakelsen av F-35.

Erna Solberg

Tidligere statsminister, nevnt i forbindelse med mottakelsen av F-35.

Frank Bakke-Jensen

Tidligere forsvarsminister, nevnt i forbindelse med mottakelsen av F-35.

Grønland

En planlagt tur til Grønland ble avlyst på grunn av værforhold. Nevnes i forbindelse med et jubileum for spesialstyrker.

Danmark

Danmark er nevnt i forbindelse med Grønlandsturen og F-16 trening av ukrainske piloter.

Fredrik

Den danske kongen, nevnt i forbindelse med Grønlandsturen.

Polen

Polen nevnes i forbindelse med NATOs oppdrag i Ukraina, og Donald Tusks valgseier.

Sverige

Sverige nevnes i forbindelse med luftforsvarssamarbeid og NATOs utvidelse.

Finland

Finland nevnes i forbindelse med luftforsvarssamarbeid, NATOs utvidelse og russisk trussel.

Kina

Kina nevnes som en voksende militærmakt og en utfordring for USA og NATO.

Trøndelag

Tore Sandviks tidligere fylke, nevnt i forbindelse med hans erfaringer med forsvar.

TripleTex

Sponsor for Ukrainapodden, et regnskapsprogram.

Kiwi

Sponsor for Ukrainapodden, en dagligvarekjede.

Nettavisen

Nettavisen er produsent av Ukrainapodden.

Anders Lone Fosse

Journalist i Nettavisen og vert for Ukrainapodden.

Jørn Sund Henriksen

Ukrainsk-baltisk leder av Norsk-Ukrainsk Venneforening og vert for Ukrainapodden.

Pete Heggset

Amerikansk kollega av Tore Sandvik, nevnt i forbindelse med et møte.

Donald Trump

Tidligere president i USA, nevnt i forbindelse med hans uttalelser om NATO og Arktis.

Vladimir Putin

Russlands president, nevnt i forbindelse med Ukrainakrigen og Russlands militære kapasitet.

Sergei Lavrov

Russisk utenriksminister, nevnt i forbindelse med trusler fra Russland.

Camp Ripley

Militærbase i Minnesota, USA, nevnt i forbindelse med øvelser med norske soldater.

Dmitrij Peskov

Russisk Kreml-talsmann, nevnt i forbindelse med uttalelser om fred i Ukraina.

Deltagere

Host

Anders Lone Fosse

Host

Jørn Sund Henriksen

Guest

Tore Sandvik

Sponsorer

TripleTex

Kiwi

Point

Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet.

Et gjentakende tema i intervjuet, understreker behovet for økt europeisk forsvarssamarbeid og -industri.

Det er ikke komplisert å lage fred i Ukraina. Det er bare å trekke seg ut.

En sterk uttalelse fra forsvarsministeren om Russlands rolle i konflikten.

F-35 er verdens mektigste våpen.

En vurdering av F-35s kapasiteter og betydning for Norges sikkerhet.

Påstande

Ukraina har Europas, kanskje verdens, mest effektive forsvarsindustri.

En påstand om Ukrainas raske utvikling av forsvarsindustrien under krigen.

Putin ønsker å så tvil rundt artikkel 5 i NATO.

En påstand om Putins strategiske mål om å svekke NATOs samhold.

Angrep på infrastruktur er under terskelen for krig.

En påstand om hybriddkrigføring og Russlands evne til å true undersjøiske installasjoner.

Lignende

8/13/2024

Ukrainapodden

Gjestebonanza og militær oppdatering fra Arendal med Karen-Anna Eggen, Jørn Eggum, Anders Ygeman og forsvarssjef Eirik Kristoffersen

I dagens episode fra Mesternes Hus i Arendal tar vi for oss situasjonen i Ukraina. Russlandsforsker Karen-Anna Eggen hjelper oss med å forstå hvordan invasjonen av Russland kan påvirke Putins regime, og storpolitikken rundt Ukraina. Anders Ygeman sitter i den svenske Riksdagen for Socialdemokraterna, sammen med Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet, diskuterer vi forskjellen på norsk og svensk støtte til Ukraina. Til slutt har vi besøk av Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Vi snakker om krigen i Ukraina, og hvordan den påvirker Norges sikkerhet. Hører du helt til slutten av episoden, får du også vite at det er viktig å tenke på kjettinger.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/10/2023

Wolfgang Wee Uncut

Jon Hustad | Det Grønne Skiftet, FREYR, Lobbyisme & Media, De Rike Til Sveits, EU, EØS, Fødselsrater

Wolfgang Wee Uncut #372: Jon Hustad er journalist og forfatter fra Hjørundfjorden. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg stor pris...

Se mer

6/7/2024

Ukrainapodden

Ukraina får franske kampfly, Russlands offensiv har stagnert og deler av AP vil gi mer penger til Ukraina. Gjest: Dag Mossige

I dagens episode går vi gjennom situasjonen langs fronten, og hva nyheten om at franske kampfly snart kan sees i himmelen over Ukraina betyr. Dagens gjest er gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti, Dag Mossige. Han mener regjeringen må øke støtten til Ukraina, og har dratt til Oslo for å ha Ukraina-møte med statsminister Jonas Gahr Støre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

2/29/2024

Ekko

Den umoderne freden

Militær opprusting er inn og pasifisme er passé. Er det ingen som har trua på fred lenger? Hør episoden i appen NRK Radio

Se mer

11/13/2023

Ukrainapodden

Putins verste frykt og den nye fronten. Gjest: Åsmund Aukrust

I Kherson-regionen fraktes norske våpensystem over Dnipro-elven, noe som kan være med på å åpne en ny front i Ukraina. Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet og nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, Åsmund Aukrust snakker om sikkerhetspolitikk som blodig alvor, om det Putin kan ha fryktet skulle skje med Ukraina, og om sitt besøk til det krigsherjede landet.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/24/2023

Ukrainapodden

Putins to strategier og Vesten har blitt lurt. Gjest: Mahmoud Farahmand

Mahmoud Farahmand (H) har opplevd mye krig, både som barn da han vokste opp i Iran, og som vestlig, moderne soldat i Afghanistan. I denne episoden deler han av sin militære kunnskap, og snakker om Russlands to strategier på slagmarken, hvordan alle årene med krig i Afghanistan og Irak har lurt Vesten og mye, mye mer. Fortsett å sende lytterspørsmål til [email protected] omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/10/2024

Ukrainapodden

Kan den ukrainske fronten rakne? Gjest: Tobias Sæther

I dagens episode har vi besøk av Tobias Sæther, forsker ved Stabsskolen og med i Ukrainaprogrammet til Forsvarets høyskole. Vi snakker om fronten akkurat nå, utviklingen i krigen, hvordan det hele startet i 2014, og hvordan det ukrainske sivilsamfunnet har vært avgjørende i krigen mot Russland. Og for deg som har lest så langt som hit: Tobias Sæther og Tormod Malvin Sæther er ikke i slekt.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

2/21/2025

Ukrainapodden

Hva har overrasket forsvarssjefen mest med Russlands krigføring de tre siste årene? Gjest: Forsvarssjef Erik Kristoffersen

Vetle og Jørn tar i mot forsvarssjef Eirik Kristoffersen i dagens episode. Tema er den siste ukas hendelser, situasjonen i Ukraina og det faktum at på mandag har vært tre år med fullskalakrig i Ukraina. Spilt inn fredag ettermiddag. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Loader