Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Ikke det? Nei, men da holder vi det enkelt og gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fiken, superenkelt regnskap. Du lytter til Ukraina-podden fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lonefosse, og jeg er journalist i Nettavisen.
Jeg heter Jørn Sjønen Eriksen, jeg er ukrainaskribent i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Vennforening. Og det er 571 dager siden Russland gikk til en fullskalig invasjon av Ukraina, og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014. Jørn, nå var jeg ute i lokalet vår her i Nettavisen, sikkert forbi TV2 Nyhetskanalen, og der var det en svær overskrift om at
Ukraina har tatt kontroll over en viktig by, og vi skal til Bakmot-området. Hva foregår der? Stemmer. Ukraina har fremgang rundt Bakmot, eller mest konkret sør for Bakmot.
Og der er det jo sånn, ja det kommer ut nå i TV2 nyhetskanalen, men det er forsinkelse av nyheter fra fronten. Det er mye som tyder på at Ukraina har både tatt kontroll over Klishivka og Andrivka i løpet av de siste 48 timene. Så det er sannsynligvis ikke helt ferskt at de har tatt kontroll, men det er nå vi har nok verifiserte kilder på at vi kan si med sikkerhet at det har skjedd.
Det er kommet ut en del informasjon om hvordan dette har skjedd. Ukraina har klart å omringe noen russiske styrker i området her. De har blant annet, ifølge rapportene, omtrent utslettet en enhet som heter 72. brigade.
Og så var det en av de styrkene som russene satt inn for å avløse dette, eller gå til motangrep, den 31. luftbående brigade, der ble kommandanten drept i et ukrainsk angrep. Så russene har hatt betydelige tap her. Og det er jo nettopp det som vi har snakket om flere ganger på denne podcasten, at det er det som er
målet til ukrainerne i denne fasen her. Det å på en måte slite ut de ryske styrkene, binde opp flest mulig av dem, slik at de har mindre mulighet til å respondere på et potensielt gjennombrud. Og
Sånn sett, det vil jo fremtiden vise om hvem som hadde rett, men derfor den amerikanske kritikken mot å ha fokus på bakmot når ifølge dem det egentlige målet er Asovhavet, jeg tror i hvert fall at den kritikken er feilslått for at dette her har helt tydelig en effekt.
Og så har vi sett en del ting i de slagene her med bakmot som er vanskelig å verifisere, men der er videofilmer fra droner og sånn som tyder på at det er korrekt. Det ene er at ukrainerne ber en russisk styrke om å overgi seg fordi at de er omringet og er i en håpløs situasjon.
Og der er det en del av de russiske soldaterne som er omringet som faktisk overgir seg eller er i ferd med å overgir seg. Og det som skjer da, det er at de plutselig blir truffet av artilleri ild. Og det er ikke ukrainsk artilleri ild, det er russisk artilleri ild som skyter på sine egne styrker som er i ferd med å overgir seg. Og de har også prioritert å skyte på sine egne styrker som er i ferd med å overgir seg kontra det å skyte på ukrainerne.
Det er ikke første gang dette har skjedd i denne krigen. Vi har også sett tilfeller via dronevideo at russiske styrker skyter egne styrker som trekker seg tilbake.
Det er en ting som har skjedd i tidligere kriger også. Vi har sett noen enkeltilfeller. Vi vet ikke hvor omfattende det er i denne krigen. Det er som sagt vanskelig å verifisere 100%. Men nå begynner det å bli en bra mengde videoer av sånne type ting som skjer.
Det er sånn guffs fra sovjet-tiden. For du sier det skjedde tidligere. Men det er jo ikke vanlig krigføring. Det er unntak, heldigvis, får vi si. Ja, det er unntak i...
i den vestlige verden, eller hvordan vi skal omtale forskjellen her, men det er noe klassisk russisk over det også. Og det har vi jo sett på måten de fører denne krigen på, at de har jo veldig liten omtanke for egne soldater. Det gjør de ingenting å bruke 40 000 soldater på å ta bak mot og bare kjøre de inn i kverna, og så vende de
til slutt. Og nok en sånn indikasjon på hvordan dette er, er jo at det kommer, og det har plukkes opp via Telegram, men også ukrainske tretning, at det klager på at det blir dårligere og dårligere forhold for skadde russiske soldater.
En av de tingene som har skjedd nå i det siste er at sanitetssoldaterne i stedet for å være i sanitet bak linjen, nå blir sendt til fronten som infanterisoldater. Både sanitetssoldater, logistikk, folk og sjåfører og liknende. Så det er jo både indikasjon på to ting. Det ene er at de ikke bryr seg om sine egne styrker, for at de ikke er opptatt av å beholde sanitetssoldaterne. Det andre er at de helt tydelig har mangel på folk ved fronten og er presset.
Klesjika er ryddet for USA, det sa Oleksandr Sirski som leder det ukrainske militærets bakkestyrker i sosiale medier søndag kveld. Og så er det jo litt sånn, altså dette er jo rett rundt bak mot, og vi har jo sett bildene av bak mot denne nærmest grusauen som ligger igjen der. Og det er jo litt det samme nå, det området sier de...
er jo lagt fullstendig i ruiner som er jo da spesielt trist siden det var ukrainsk på et tidspunkt så har de måttet kjempe for å få det tilbake
Selenski sier i sin daglige tale at i dag vil jeg særlig hilse til soldatene som steg for steg tar tilbake det som tilhører Ukraina, nemlig bak motområdet. Mulig det var i gårsdagens kveldstale. Men det har altså kostet dyrt. Motoffensiven som begynte i sommer har gått tregere enn det Ukraina har håpet på. Det skriver NTB, det norske telegrambyrået.
og snart kommer noen vinter med krig i Ukraina. Vi nevnte det sist at det ikke nødvendigvis er en sluttdato for å si at det blir vinter, men det gjenstår litt å se.
Men så tenker jeg også at det er jo positivt at de klarer å omringe. For det er litt sånn krig ABC dette, men når du klarer å omringe soldater så er det positivt. Hvorfor hvis de får anledning til å overgi seg uten at de blir drept av egne styrker selvfølgelig. Men det har en helt egen verdi enn det å bare dytte dem bakover i et forsvarssystem.
Det er en konto som jeg følger og har fulgt ganske lenge på Twitter som heter Warmapper, som i dag oppdaget faktisk det at de har lagt inn forsvarssystemene i kartene, så du kan se ganske nøyaktig hvor disse forsvarslinjene som vi ofte er gjennom ligger. Og
selv om Ukraina har hatt absolutt en stor fremgang, så har de fremdeles en god del russiske forsvarsnettverk og spiller på det. Så det at man klarer å omringe er jo så mye mer positivt enn at de bare dyttes tilbake disse russene som er uplasert ved frontlinjene. Absolutt.
Absolutt. Og det er jo nettopp det det handler om, det er om å redusere kampkraften til russene mest mulig, og det å kunne omringe en styrke da har jo høy verdi. Nå var det jo en del som klarte å overgi seg likevel, heldigvis, som overlevde der. Også var det en del av den styrken som ikke overgav seg og prøvde å bryte ut, men de ble angrepet av ukrainske droner og hadde nok store tap.
Men det er ganske uvanlig i moderne krigføring å klare å omringe noen. Og det er nok igjen en indikasjon på hovedsakelig to ting. Det ene er at russere har dårlig situasjonsforståelse. Når de mister høgstående offisere så mangler de handekraft.
De har jo en kultur der det er mye bedre å ikke gjøre noe enn å gjøre et eller annet du ikke har fått ordre om, og så går det galt. Sånn at det er veldig mange som blir lamma når de tar ut lederskapet. Og det andre er jo
Denne russiske strategien om å aldri trekke seg tilbake, som hemmer dem i forsvaret deres. Hvis de militære lederne til russene hadde fått frihet til å manøvrere og til å gjøre taktiske vurderinger om når de skal slåss og når de skal trekke seg tilbake, så hadde de nok mistet mye mindre folk.
Det virker åpenbart at det på politisk nivå, altså av Putin, er bestemt at de skal aldri trekke seg tilbake og skal forsvare hver millimeter. Og da kan du få sånne her situasjoner der ukrainerne klarer å omringstyrke. Og så skjer det ting på andre frontavsnitt også. Vi ser at ukrainerne har utvidet
den klaven de har inn i russiske linje ved Saporitsjofronten og ta det området vest for å betynne. Og hvis man ser på de her kartene, du nevnte War Mapper, og så har du Institut for the Study of War har også et veldig bra kart, det finnes mange bra kart der inne. Men når Ukraina på en måte presser seg inn gjennom forsvarsvekt,
på frontlinja, så lager de jo på en måte en talm inn i det russisk kontrollerte området. Og det er jo i utgangspunktet en veldig utsatt posisjon, for da kan de jo bli utsatt for motangrepet fra tre sider. Så det er jo veldig risiko og krevende å gjøre et sånn her type fremstøt, og det viser jo på en måte styrkeforholdet mellom de ukrainske styrkene og de russiske styrkene, at
Ukrainerne gjør det her flere plasser på slagfeltet nå, blir utsatt for veldig omfattende motangrep, men der russerne likevel ikke klarer å presse ukrainerne tilbake i noe særlig grad. Sånn at...
Det tar tid. Hovedgrunnen til at det tar tid er at ukrainerne til forskjell fra russerne er veldig opptatt av å ivareta sine styrker. Det er ikke bare for at de er humanister. Det er også fordi det er viktig for å opprettholde kampkraften deres. At de har erfarne soldater som har helsa i behold og som kan slåss videre dag etter dag.
Og gjør rotasjoner slik at de ikke blir helt fullstendig utmatta eller gale av å være på fronten over lang tid. Ja, og selv om Ukraina er et svært land, men de har jo ikke utømmelig med mennesker heller. Hvis du skal se veldig kynes på det, og hvis du skal kunne opprettholde en militær styrke, så er det viktig å ivareta. Og derfor er jo også, du snakket litt om det i forutsendingen, at den
Det utstyrelse de får, jo bedre utstyr de har, jo færre mennesker går tapt fra ukrainsk side. Ikke sant. Og det som skjer når de roterer enheter ved fronten, er jo at de som har stått ved fronten og slåss ganske lenge, blir trukket tilbake og får hvilt, og så driver de med retrening, de er statt av tap. Så hvis de har tapt 7% av styrken,
som må erstattes med nye soldater som ikke var en del av den enheten tidligere, så har det mye mindre innverkning på kampkraften deres enn hvis de må erstatte 15 prosent av styrkene når de gjør en sånn rotasjon. Så det er både det at de skal holde ut denne krigen sannsynligvis i
kanskje et par år fremover, men også det at de skal være mest mulig effektiv og ha mest mulig kampkraft når de returnerer til fronten etterpå. Når vi er først inne på de kartene som vi snakket om, det som er
Veldig fint med det er jo at de er så nøyaktige, for de baserer seg veldig ofte på bilder, altså ren dokumentasjon fra frontlinjen om at her er faktisk styrkene. Og jeg har aldri sett eksempler der man kan betvile at disse kartene stemmer, for de er så up-to-date, og de som oppdaterer det er veldig, veldig dyktige på dette. Og meldingene som kommer fra ukrainsk og russisk side igjen noen dager etterkant, det bekrefter jo bare det at kartene er
Er riktig, ja. Så når vi hver podcast er, så snakker vi jo om disse her navnene. Og det er kanskje vanskelig for folk flest å vite, ok, hvor er Robertyn, hvor er Andrivka, alle disse stene. Men bruk de, Warmapper heter det, hvertfall den ene på Twitter, bruk den, så kan man på en måte følge med der. Og en ting som jeg ser da nå er jo at
Dette her robotynet har de utvidet og kjempet seg fremover, de ukrainske styrkene. Siden offensivene startet så har de, hvis du skal si ned mot havet, ned mot Melitopol og Mariupol og ned mot det havet som ligger under der, så har de kommet seg
jeg vil anslå en åttende del, en ninede del ned, og for å komme seg forbi de forsvarsverkene som ligger der, så må de fremdeles gå dobbelt så langt inn som det de har gjort til nå. Så det går, altså, det er ikke meningen det høres kjipt ut når jeg sier dette, men det går tregt, men det er først og fremst vanskelig å
utrolig hardt å være ukrainer ved frontlinjen og russer også for så vidt. Det er jo de som er på tilbake...
eller hva man skal kalle det for, det er de som er på retretten her, til en viss grad. Altså, ikke stormretretten, den vi så i Krakiv, som det er jo det man håper på skal skje. Men det er vanskelig. Det er vanskelig, og det vil alltid være vanskelig å på en måte trenge gjennom godt forberedte linjer, og russerne har vist i månedsvis at de her angrepene kommer.
Men så er det viktig å påpeke at de jobber fortsatt med å legge forholdene til rette for et gjennombrud. De er ikke der enda at de har gjennomført dette store angrepet. Vi vet at de har fortsatt styrke i reserve som de ikke har satt inn. Sånn at de jobber fortsatt mot dette. Så kan det jo selvfølgelig være at det blir så vanskelig å trenge gjennom denne forsvarslinjen at de aldri har sett inn dette støtet i år.
Jeg tror de kommer til å gjøre det, og en av årsakene til det er at forsvarslinjene er tegnet opp i kartene, men det er forskjell på hver linje. Det var den første linjen som var sterkast, og det der var allermest mine lagt ut, og det er hovedsakelig de veldig lange, breie minefeltene som har vært et kjempeproblem for dem, og de russere har lagt et mye tjukkere minebelte enn noe av det som
amerikanere han har møtt på i Irak eller liknende. Så det er på en måte en omfattende ting å komme forbi. Men så er det det at det ikke bare er forsvarsverkene, uansett hvor mange løvetender du legger ut eller voldgrave du lager for stridsvogna, så er hovedutfordringen kombinasjonen av fysiske hindringer og styrker som forsvarer dem.
Så det er jo Ukrainerne som prøver å få til den situasjonen der når de skal prøve å bryte gjennom tredje og fjerde forsvarslinje, så skal de være så tynt befolket av russiske styrker at de klarer ikke å få til et effektivt forsvar mot det. Og det er et sånn gjennombrud som må til, for som du sier, de har tatt en åttende del av veien ned til havet, så hvis de skal klare skyttegrav for skyttegrav hele veien ned til havet, så vil det ta årevis.
Men det er ikke nødvendigvis det som skal til heller, som du nevnte. Og du sa, hvis jeg tolket det riktig, at du tror det store gjennombruddet, at det kommer i dette kalenderåret svinet i nå? Det tror jeg. Og det er veldig vanskelig å spå, for det går så sakte, og det er nå feiret ukrainerne, og vi også, at Kleskivka og Andrivka er frigjort. Men det er jo likevel en inkrementell seier. Altså det er
en bit av det som må til for å kunne ta bak mot tilbake, og det å ta bak mot tilbake er heller ikke en stor del av det å vinne krigen. Sånn at det først og fremst er en indikasjon på at russerne er på herlen. Men det er som sagt, det at de mister en hel brigade, det at de setter inn sanitetssoldater, det at de skyter med artilleri på egne styrker,
Alle disse tingene er tydelige indikasjoner på at vi nærmer oss en situasjon der russerne har veldig lite å stille opp med. Da tror jeg at Ukraina prøver seg på et gjennombrud, og så får vi se hvordan det går. Det er ikke gitt at det vil lykkes, men jeg tror vi nærmer oss en situasjon der de vil prøve på det.
Og en annen god nyhet er jo sett med ukrainske øyne, er jo dette med dronangrepene på russiske skip nede i Svartehavet. Hvis vi var innom det med Peter Frølich i forrige episode, at det har jo faktisk en god del å si for russiske
Det som skjer på bakken, mest på grunn av disse kryssermissiler som de må flytte lengre vekk. Det blir vanskelig å drive den missilkrigføringen fra russisk side på grunn av det som Ukraina nå lykkes med i Svarthavet. Og
En ukrainsk minister, Mikhail Fedorov, han har spilt en viktig rolle i oppbyggingen av Ukrainas droneindustri, og han sier det kommer nye angrep. Dette er en melding fra lørdag, lørdag formiddag. Det blir flere droner, flere angrep, færre russiske kjip, sier han. Det er sikkert, legger han til når han blir spurt om disse nylige angrepene rundt Krimhalløyen.
Hva tenker du? Vi snakket mye om det sist med Peter. Har det kommet flere meldinger om angrep i Svartavet? Det
Det har det, og det er jo et resultat av at denne flåtebasen ikke lenger er trygg. Så diskuterte vi litt sist hva de kommer til å gjøre. Kommer de til å ta risikoen med å la flåten ligge der, eller vil de flytte til en lengre øst? De har hatt fire korvetter. De har en skipsklasse som er mindre enn en fregatt, men større enn en MTB.
Så det er et ganske stort patrullerfartøy. Ukrainerne har angrepet fire sånne korvetter i Svarte Havet siden forrige episode, og påstår at de har skadd to av dem.
mens to av dem slipper unna og to av dem har blitt skatt. Dette kan vi jo ikke verifisere, men det er bilder av at en av dem sløpes inn i Søvestopolhavn, der det ser ut som den har en liten slagside.
Men nå er det jo ikke uvanlig at russene slaper båtene inn likevel, for noen ganger er det mer praktisk for å få dem til havn. Så vi kan ikke kategorisk slå fast at denne er skadd. Men som regel så stemmer det når ukrainerne påstår at de har gjennomført et angrep og troffet disse båtene.
Og hvis de nå klarer å hindre russene fra å operere med korvetter og den type skip nordvest i Svarte Havet, så har ikke russene vært døde for å hindre maritime operasjoner langs kysten, som vi har sett noen raid av, av ukrainske styrker som har vært i land og ødelagt radaranlegg og gjort sånne raids. Og det vet vi at de har trent på, blant annet med de norske kystjegerekommandoene.
Så det har en påvirkning på landkrigen, og så er det jo selvfølgelig et veldig stort strategisk tap for russene å få en svekke svarte havsflåte. Det er noe de har vært opptatt av i århundre, og som mye av denne krigen også handler om. Så det er klart. Vi har også fått bilder av ubåten, Rostov-on-Don, som ble angrepet. Den er helt utbrent, den har to svære hold i skråget,
Og etter å ha sett på de bildene, hvis man går på Twitter eller X som det heter nå, så finner man de bildene. Så det er helt tydelig at den ubåten kommer ikke til å seile igjen.
Og han ukrainske nevnte ministeren Fedorov sier også at Ukrainas droneproduksjon er over 100 ganger så stor som i fjor, og at de venter ytterlig økning mot slutten av året nå. Han sier også at de tester systemer med kunstig intelligens som kan lokalisere mål flere kilometer borte og føre dronene til målet selv om det blir brukt.
forstyrret elektronisk. Nettavisen blant annet har tidligere omtalt hvor viktig kunstig intelligens kan bli for Ukraina i krigsføringen mot Russland. Ja, og alt tyder på at de øker produksjonen av de her. Det var en reportasje på CNN om at de har fått en enorm 3D-printer fra USA som brukes til å masseprodusere de her typen drone. Og det som...
Altså, Ukraina er jo ikke hindret av sanksjoner på samme måte som Russland, så de kan jo kjøpe systemer til både satellittkommunikasjon og til guiding av disse greiene. Så de første sånne her type angrep med sjøbaserte drone i verdenshistorien ble jo gjennomført for...
litt over et halvt år siden. Og det var jo på en måte en slags konsepttest for å se om dette hele tatt er mulig. Og så har de hatt stor suksess med det, høstet masse erfaring, og kommer med en ny versjon av de her dronen i snitt andre hver måned. Både kan dukke under vann, og har nye kapasiteter og ny slagkraft på de, sånn at
Nå har de både masse erfaringer fra de angrepene de har gjennomført og har fått økt produksjonskapasitet også. Så det er ingen tvil om at russerne sin flåte i Svarte Havet går harde dager imøtt.
Vi har fått inn et par lyttespørsmål. Er det noe annet du tenker som er siste nytte før vi gir slipp på det? Noe som er verdt å nevne, eller skal vi hoppe rett inn i lyttespørsmålene? Det overordnede bildet langs fronten er at Ukraina har fremgang i sør og i øst, altså med Saporizhia-fronten og med bak mot. Og så i nord er det nå ganske stille. Der virker det som at russerne har trekt ut de styrkene som var der for å sende de sør til Saporizhia-fronten.
Så det kan jo være at det skjer noe der. Russland er kanskje sårbar for angrep, men i nord er det jo der det først blir problemer med gjørme og sånne type ting, sånn at
antar at det kommer til å være ganske stille helt nord fremover. De fleste spør jo før offensivet startet at det er noe ned mot Asovhavet at vi kommer til å se de største bevegelsene, og det har vist seg å stemme. Og derfor er jo forsvarsnettverket tøffest der også. Hvis de klarer å ta catchbroene og de klarer å komme seg ned til Asovhavet, så er Russland rett og slett isolert ute på Asovhavet.
på Krim da? Ja, da kan de i kveld Krim og det der med militære kapasitet er sakte. Når det er sagt så trodde vi jo at det var det som skulle skje i fjor også, og så overrasket de alle med en offensiv nord. Det kan jo hende de gjør det igjen. Men det som
Hvis strategien er å ta Krim først og ikke Donbass, så gjør de det veldig lite med å ta store landområder i nord. Så det er jo selvfølgelig bra alltid å ta tilbake territorium, men jeg tror fortsatt at hovedstrategien er å isolere Krim-Halløya, og da må det være sør over det i øre fremskritt.
Atle, han har skrevet mail til oss. Han spør, vil Ukraina ha klart seg uten informasjon etter retning fra satellitter fra USA og andre allierte? Og så spør han også hvor avgjørende og god er informasjon fra satellitter? Hva tenker du?
Det er klart at dette er veldig viktig for ukrainerne, og det å gjøre en vurdering om de vil ha klart seg eller ikke, det blir jo rent spekulasjon. Det er klart at både våpenhjelp og etterretningshjelp de får fra Vest er ekstremt viktig for ukrainerne. Jeg tror ikke at uten det, jeg tror fortsatt ikke russene ville klart å ta Kyiv. Det slaget hadde nok Ukraina vunnet uansett, men
Det er ingen tvil om at spesielt nå når ukrainerne er på offensiv, så blir den type satellittbilder og etterretning veldig viktig for dem. Og om det ikke er avgjørende, så sparer det i hvert fall både tid og ukrainske liv. Og det er veldig mye som tyder på, selv om vi ikke vet det her helt klart, at de har...
ganske rask tilgang på etterretning fra ulike nasjoner i Vest. Vi ser at både amerikanere og britene flyg overvåkningsfly og drone i områdene både frem og tilbake ved Svarte Havet, men også ved grenser til Ukraina. Og AWACS og den type ting har jo veldig lang rekkevidde, så det gir jo et situasjonsbilde som ukrainere helt klart har nytte av.
Hvis du skulle, på en måte, hvis du hadde vært en ukrainsk militærleder og måtte velge mellom satellittbilder eller dronebilder, disse her små droner som flyr noen 50-100 meter over bakken og som gir detaljert bilder av de nærmeste, oppå å si, kilometerne. Hva tenker du er viktigst?
Det er veldig vanskelig, for de gir to veldig forskjellige ting. Det spørs hvilken jobb du skal gjøre. Hvis du skal renske de nærmeste skyttegravene, så er det dronebildene du først og fremst trenger. Men for å ha en situasjonsforståelse av slagfeltet, gjøre strategiske valg og vurdere trusselbilder fra russisk luftvåpen og sånne type ting, så trenger du den store strategiske oversikten.
Begge deler er veldig viktige. Det er derfor de begynte å eksperimentere med fly under Første verdenskrig for å få dette bildet som er helt avgjørende i krig. Å vite hva fienden gjør. Det er klart
Ukrainerne er ganske avhengige av det her, men det som er interessant er jo hvor lite sånt russerne har. Russerne mangler jo denne typen situasjonsforståelse, og vi vet at de har sendt opp noen satellitter for å drive overvåkt i den ukrainske siden, men de klarer ikke å ha de satellitterne særlig lenge oppe i atmosfæren. De har en tendens til å dette ned etter noen dager. Sånn at...
Det er en stor forskjell mellom de to styrkene. Ukraina har muligheten til å overraske russerne, men russerne har ingen mulighet lenger til å kunne overraske Ukraina. Men russene ser ikke på det som en krigserklæring at Ukraina har en viss tilgang til satellittbiler fra USA og andre allierter? Ja, altså russerne, i hvert fall i media og den type ting, har jo trukket mange titals røde linjer om hva de ser på som en krigserklæring. Altså,
at Vesten ga de stridsvogne, skulle være en krigsreklæring, at de skulle få jagerfly som de har fått, ikke sant? Og det at de fikk langtrekkende missiler som gjør at de har angrepet Krim, som var også i rød linje.
Sånn at jeg tror lærdommen er at vi skal ikke ta det så tungt hva russerne mener, men sett i et lovmessighetsperspektiv så er det jo ingen tvil om at Storbritannia, eller kanskje de som går lengst i denne typen samarbeid, at det er helt legitimt å gjøre det for Storbritannia. Fordi Ukraina driver en helt lovmessig, legitim forsvar av sitt eget land, basert på FN-pakten, mens russerne har
gjort en helt uprovosert, ulovlig angrep på Ukraina som er et brudd på FN-pakten. Så lovmessigheten i å kunne gjøre denne typen støtte til Ukraina er krystallklart.
Da håper vi at alle har fått svar på det spørsmålet der. Og så håper vi videre til Eivind, som også har sendt oss en e-post på ukrainapodden krøllalfa.netavisen.no. Eivind skriver, hei, takk for spennende og informative podcast. Dere snakker ofte om at Ukraina er villige til å slåss, at de ikke vil gi opp land. De velger å bli i landet og lignende.
Men vet man egentlig hvor stor enighet det er rundt dette, spør Eivind. Og så legger han til, per nå så har ikke ukrainerne noe valg. De blir tvunget til å slåss, de blir nektet utreise og at valg ikke blir avholdt. Og så skriver Eivind videre at ytringsfriheten er begrenset med tanke på hvilke organisasjoner som er tillatt valg.
Og så legger han til her på slutten her. Det hadde vært interessant å høre noen refleksjoner rundt de vanskelige sidene ved den militære unntakstilstanden. Det er et tema man hører litt om. Hva tenker du her, Jan? Ja, det var jo en lang rekke spørsmål, men innenfor samme tema, for å si det sånn.
Det er jo meningsmålinger som gjennomføres i Ukraina som viser at det er veldig høy støtte til krigen og at den ukrainske befolkningen i bredt ønsker å fortsette krigen og ikke gi opp territorium. Så det er ganske klart.
Så sier han at de blir tvunget til å slåss, og ja det er individer som blir tvunget til å slåss. Ukraina har ikke hatt noen problemer med rekruttering, men samtidig når du er i en sånn her krigstillstand og du har mobilisering så må det jo være en rettferdighet i det. Du kan ikke la de som ikke har løst
slippe unna. Sånn at de har regler på det, og det var jo de her lederne for de forskjellige mobiliseringskontorene fikk jo sparken, som vi snakket om i en tidligere podcast, for det visste seg at det var alt for mange som av medisinske årsaker har slått unna mobilisering, og som igjen visste seg at det var rike folk som har betalt seg unna det. Og det kan man jo ikke tillate. Det går jo på
det går jo på legitimiteten til staten og krigføringen og troverdigheten til Ukraina hvis det ikke er likhet i forhold til det så ja, det er selvfølgelig individer som blir mobilisert og selv om noen støtter krigen og ønsker at Ukraina skal slåss videre så er det forskjell på det å faktisk dra i kampen selv så det vil alltid være sånne situasjoner men det betyr ikke at
Og da har vi sett russiske trollkontoer og det er et sånt narrativ som de har drevet å pushe at ukrainerne driver og tar folk på gata og tvangsmobiliserer dem og sånne type ting. Det er ingenting som tyder på at det foregår i det hele tatt. Det er ordnet forhold rundt mobiliseringen av ukrainske styrker og tvert imot så er det på russisk side man ser sånne her
nærmest mobilisering på gata, og nå har de også innført regler om at folk som har mye gjeld skal kunne mobiliseres på russisk side. Så rettsstatsmessig i forhold til det, så mener jeg det er en feil begrepsbruk å si at folk blir tvunget til krig, altså de blir mobilisert. Det er ikke alle som vil ha ønsket å bli mobilisert hvis de kunne unngå det, men sånn er det jo å være i krig.
Og det gjelder jo også organisasjoner, det var jo en del partier som ble ulovlige i februar 2022, da krigen startet, og da kan man jo, det er jo problematisk demokratisk sett, men også forståelig i et land som blir angrepet av en nabostat, at de partiene som er tett knyttet til den nabostaten som angrep, blir gjort ulovlige. Altså det er jo
kan man jo si er forædersk å stå i ledtog med den nasjonen som angriper Ukraina. Sånn at, ja, vi skal være åpen for at Ukraina er på ingen måte et perfekt demokrati, og spesielt ikke nå når det er krig, men det er jo også en av de tingene som gjerne skjer med nasjoner i krig, og når du har unntakstilstand, det er jo at en del friheter blir tatt bort for å sikre nasjonsoverlevelse.
Ja, og også denne nyheten som kom nå her, det var vel, hva det ikke var da, at Ukraina sparket viseforsvarsministeren og fem andre viseministere.
Det er da viseforsvarsminister Hanna Maljar og fem andre viseministre som får sparken. Maljar fikk sparken få dager etter at hun måtte trekke en påstand om at ukrainske styrker hadde gjenderobret en landsby ved den russiske okkuperte byen Bakmot.
Og ja, soldatene ved fronten reagerte kraftig på uttalesen, fordi de mente Malias uttaleser kunne sette liven deres i fare. Det skriver NTB i en melding her.
Og den ukrainske regjeringen har ikke oppgitt noen grunn, hvertfall ikke mandag i snakkende stund, for at hun og da fem andre visse ministerer blir avskediget. Det er noe som minner meg litt om sånn, altså ikke det demokratisk, hvis vi skal kalle det for det, at de plutselig bare går hen og sier at dere er ferdige. Og det er ikke lenge siden heller at de har byttet
Byttet forsvarsminister, så har Røstem Umerov som er slettet, og Alexei Iredesnikov som ble utnemt til forsvarsminister tre måneder før den russiske invasjonen. Det er noen utskiftninger her. Ja, det er utskiftninger, men utskiftninger er også naturlig. Byttet forsvarsminister var jo ikke fordi han hadde blitt tatt i korrupsjon, men fordi det skjedde korrupsjon
under han i systemet, og som han da også måtte stå til ansvar for. Og han ser jo ut til at han blir utnemt til ambassadør i Storbritannia, så han er jo på en måte ikke kastet under bussen, men de endrer på mannskapet. Og så er det, i pressen så blir det jo slått opp at de har fått sparken, det kan godt hende at det stemmer at de har fått sparken, jeg har prøvd å se litt på, men det er ikke mye informasjon der ute, men det kan jo også være
Nå fikk jo hun veldig mye kritikk, men det kan jo også være såpass udramatisk at med en ny forsvarsminister så vil han ha sin egen viseminister som han er komfortabel med å jobbe med, og at det dermed er en utskiftning av mannskap. Men det er klart, altså, jeg tror det er ikke, det er selvfølgelig ingen som blir så utmatet og
knust som de som er ved fronten, men det å ha de her posisjonene i et land som har vært i krig i en og en halv måned, i en sånn fullskalig krig som de er nå, det er krevende. Det er ikke alle som leverer i en sånn situasjon, og da er det naturlig å endre på mannskap. Jeg skjønner spørsmålet, men et
Jeg vil ikke si at det er et tegn på et demokratisk problem. Tvert imot bytte av forsvarsministeren i en så sentral stilling midt i en krig fordi at man tar tak i korrupsjonsproblemer, det er tvert imot et tegn på at det er ting som funker også.
Og en annen som sliter litt med helsen er jo Kadyrov, som vi faktisk var innom i forrige sending, og Tjenias leder. Men han skal vi komme nærmere inn på i neste episode. Det skal vi. Akkurat nå er jo Kadyrov litt sånn, ja, vi kan kalle det sånn Schrödingers Kadyrov. Vi vet ikke om han er dødlig levende, der er
mange rykter om at han er i koma. Ukrainske etterretning mener at han er i koma. Også er det en del rykter om at han allerede er død.
Det vet vi ikke. Det kan jo også skyte inn, det vet du også, at det kommer en video på telegrammen hans, der han sier at det er deilig å ta sin tur i regn for å få rensket tankene og alt mulig. Og så vet vi jo ikke om den er, det kan være oppdaget, det kan være, vi vet ikke. Nei, han holdt ikke opp dagens avis i den videoen, så vi vet ikke om den videoen er fersk eller ikke. Men
Det er i hvert fall veldig mye rykter rundt han, og vi har jo sett på bildene at han er veldig opplåst, så det er mange indikasjoner på at han sliter med helsa. Så det er jo spennende og interessant. Hva skjer med Tetsjenia hvis han faller fra? Han er jo
sønn av en tjertjensk kommandant som skiftet side i 2000 fra å være en kommandant som støtta et uoverhenget Tjertjenia til å gå over til russerene og han er jo sånn litt sånn som i Nordkorea en sånn person en sånn persondyrka ledelskap i Tjertjenia der veldig mye er knyttet opp til han som person og det er ikke en sånn veldig definert maktapparat
under han, så hvis han forsvinner så kan det jo være potensiale for kaos i Tjertsenia. Og det vil vi gå nærmere inn på. Vi har ikke det 100% bekreftet, men mye tyder på at vi får Åge Borkevink fra Helsingforskommittéen som kan veldig mye om Tjertsenia som gjest i neste podcast. Og da kan vi gå dypere inn i det her og tenke litt høyt hva kan skje fremover med Tjertsenia hvis Kadyrov forsvinner.