‹ Tilbage til podcasts ‹ Ukrainapodden

2/16/2024

Avdijivka faller snart, Zaluzjnyj har fått sparken og Navalnyj er død.

Ukrainapodden er tilbake etter en reise til Ukraina der de var med Fritt Ukraina og fikk se situasjonen på nært hold. De diskuterer den prekære situasjonen langs fronten, spesielt i Avdijivka, der russerne presser på. De snakker om byttet av forsvarssjef i Ukraina, og om Navalnyjs død. De diskuterer også Russlands militære fremskritt og hvordan de har blitt mer effektive. Ukraina er avhengig av vestlig støtte, og de bekymrer seg for den fremtidige støtten. Ukrainapodden skal fortsette å gi ut episoder så lenge det trengs.

00:17

I denne episoden forklarer vi hvorfor Ukraina-podden har vært stille og deler våre erfaringer fra reisen til Ukraina.

04:31

Ukraina står overfor kritiske militære og politiske utfordringer, spesielt i Avdivka, som kan påvirke krigens utfall.

07:30

Årsaken til byttet av forsvarssjef i Ukraina ligger i en konflikt mellom generalene og ulike verdsettingsperspektiver på soldatenes liv.

23:08

Ukraina påfører russerne store tap mens de viser effektivitet i motangrep med Bradley Stormpanservogner og avanserte droner.

26:38

Målet er å støtte Ukraina i å vinne, til tross for Russlands midlertidige militære styrke og politiske press før valget.

Transkript

Nævnt i episoden

Avdijivka

Byen er under kraftig press fra russiske styrker, og det er frykt for at den skal falle

Russland

Landet er ansvarlig for fullskala invasjonen av Ukraina

Putin

Russlands president, som har startet krigen i Ukraina og har en autoritær styresett

Ukraina

Landet blir angrepet av Russland, men kjemper tilbake og viser motstand

Fritt Ukraina

En organisasjon som leverer forsyninger til Ukraina

Navalnyj

En russisk opposisjonspolitiker som er dødd i fengsel

Ukrainske soldater

De som kjemper for å forsvare Ukraina

Ukrainske styrker

De som kjemper mot russiske styrker

Russiske styrker

De som angriper Ukraina

Norsk Ukrainsk Venneforening

En organisasjon som støtter Ukraina

Russiske presidentvalg

Valget er i mars, og Putin ønsker å vise militære seire før det

General Valerius Zaluzjnyj

Den tidligere forsvarssjefen i Ukraina, som ble byttet ut

General Syrsky

Den nye forsvarssjefen i Ukraina

The Fall of Crete

En bok som tar for seg et eksempel på manglende kontakt med frontlinjen

Bradley Stormpanservogn

Et pansret kjøretøy som brukes av ukrainske styrker

3rd Assault Battalion

En bataljon i ukrainske styrker

Michael Kaufman

En amerikansk Ukrainekspert

Krimhalvøya

En halvøy som ble annektert av Russland i 2014

Leonid Volkov

Stabsjefen til Navalnyj

Tucker Carlson

En amerikansk journalist som intervjuet Putin

Joe Biden

USAs president

Bon Jovi

Et amerikansk rockeband

Mykolaiv

En ukrainsk by

Odessa

En ukrainsk by

Lviv

En ukrainsk by

Netavisen

En norsk nettside

Ukrainapodden

En podcast om krigen i Ukraina

Kirkenes

En norsk by

Deltagere

host

Tore Modualundseter

host

Jørn Søderiksen

Lignende

Loader

Teksting av Nicolai Winther

Vi har fått en del spørsmål om hvorfor det ble så stille fra oss i Ukraina-podden den siste tiden. Og i denne episoden skal dere få svaret. Så nå skal vi fortsette med det lille lydklippet dere fikk høre i starten. Og så setter vi over til studio, hvor vi skal fortelle litt mer om hvorfor det ble så stille fra oss, og hva som er planene fremover.

Ja, da har Bjørn og jeg krysset grensa for et par tre minutter siden. Vi er nå et lite noen hundre meter inn i Ukraina, omtrent. Og det var en strabøsjøs ferd for å komme seg inn i, altså både bort til grenset til Ukraina, men det var heller ikke bare bare på kryssen. Først så måtte vi da gjennom den polske utsjekken, som man kaller det. Det gikk relativt radig.

Ja, det er det du vil si det er. Vi har hørt skrek-historier og var egentlig forberedt på at det skulle ta lengre tid enn det der, men vi kom oss igjennom, og nå er vi i Ukraina. Ops, jeg hadde et hull. Velkommen tilbake til Ukraina-podden. Det er 722 dager siden Russland eskalerte krigen, og...

gikk til et fullskala angrep på hele Ukraina. Jeg heter Tore Modualundseter og er journalist og programleder i Ukraina-podden, og med meg i dag så har jeg som vanlig min gode makker.

Jørn Søderiksen som er ukrainas baltist i Netavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Og i dag så er det fredag ettermiddag og vi er nesten to uker siden forrige episode som du og jeg slapp gjør. Og vi har fått noen spørsmål om hvor vi har blitt av, hva som skjer videre med podcasten, om vi har lagt ned eller hva som skjer. Har du lyst til å fortelle lytterne hvorfor det har vært et fullstendig radiotauset? Ja, vi har vært på reise og

Og i og med at vi er Ukraina-podden, så valgte vi å reise til Ukraina når vi først skulle på tur. Så vi har vært noen dager i Ukraina. Vi fikk lov til å være med på tur med Fritt Ukraina, Peter Frølich og hans imponerende gjeng.

Så vi har opplevd svært mye. Så vi må bare beklage at vi har vært borte. Vi kunne ikke på forhånd si at vi skulle være borte og hvor vi skulle, men vi kommer sterkt tilbake nå og lover å komme med mye bra innhold den kommende tiden. Det var heller ikke mulig for oss å publisere noe fra Ukraina. En av forutsetningene for at de skulle ha med seg journalister, eller presse, var at

det ikke skulle komme noe ut om besøket før de var trygt ut av landet igjen. Det går på rett og slett sikkerhetsgrunner. Så vi har heller ikke hatt tilgang til norske sosiale medier, e-postkontor og så videre. Så det har vært rett og slett klinumulig

og få tak i oss. Og det var litt en opplevelse, veldig kult å se hvordan denne gruppen med illeskjeller i frittukeregna jobber. Vi kjørte ned med dem torsdag morgen, en kolonne på seks biler. Så tok vi båt fra Serje til Polen, og så kjørte vi tvers gjennom hele Polen, og ankom Lviv grytil i lørdag morgen, så rundt klokka fire på natta etter

21,5 timer i bil den dagen. Det er sant. Og så litt soving på fergen mellom Sverige og Polen. Så det var... Det er forverkelig. Når jeg kommer hjem... Det har gått sånn i ett i løpet av hele turen, men når jeg kommer hjem så kjenner jeg litt på for et enormt arbeid det er og hvor mye tid og energi som går med på en sånn tur. Det er veldig imponerende hva fritt Ukraina får til å

Hvor mange turer har de vært nå? Dette var vel den 22. turen eller noe sånt? Det er noe sånt. Det er donert utsyn for i hvert fall rundt 50 millioner norske kroner. Og det er stort sett biler og droner som utgjør mesteparten av det. Det er også med seg, den gangen her så hadde vi en ATV og noen soveposer og sånt i tillegg. Så det er båtmotorer som har gitt veldig mye. Og du, Jørn, kan jeg faktisk skryte på deg og at du faktisk har hjulpet fritt ukraine også. Jeg måtte jo på en måte stå og se på når andre sjauet og låsa. Jeg som journalist kan jo ikke begynne å

hjelpe til med å forsyne den ukrainske herren, da krysser jeg en grense, men du som leder av Norsk Ukrainsk Hjelpe til å være en del av den gjengen der. Så hvordan føles det å gjøre noe i

gitt noen krafttak for den ukrainske æren? Det føles veldig meningsfult, og det er jeg veldig glad for å kunne gjøre. Det som er fint med å bare være spaltist i nettet og i snorslapp og være journalist, er jo at jeg står fritt til sånne ting, og det var jo

Du satt jo mye på med den bilen jeg kjørte da, og vi hadde en litt sånn trøblet bil som trengte mye omsorg og tøff kjærlighet for å komme hele veien ned. Det å kunne både levere utstyr og tid og energi til saken føles veldig minningsfullt. Samtidig så er de tingene vi har sett der nede viser jo bare hvor enormt behovet er å

selv om det føles veldig bra å ha gjort noe, så i det store og det hele, så er behovet så enormt at

Ja, det må veldig mye til for å gjøre sørg for at Ukraina kan vinne denne krigen. Og det går ikke bra for Ukraina om dagen. De er på defensiven, og spesielt i Abdivka. Der er situasjonen alvorlig, og vi har en sak ute som ble publisert i går i rettevisen, hvor...

Jeg fikk snakke med en kilde i den ukrainske etterretningen, den militære etterretningen, som sier at han regner med at avdikker faller i løpet av en til to uker. Det er nok nærmere en uke enn to, og så muligens snakk om dager og ikke en hel uke en gang før det faller er det flere som faller.

som mener, der står det rett og slett skikkelig dårlig til. Har du lyst til å prøve å gi oss en liten oppsummering av dette frontavsnittet rundt denne byen som heter Avdivka, som vi har skrevet så mye om? Ja, altså de har, russerne presset på fra flere retninger og hadde en del gjennombrud gjennom de forfarslinjene der slaget har stått lenge. Så nå er de inne i bykjern, og det er jo en type krigføring som russerne trives med, for da kan de pøse på med folk, og det er vanskeligere å

og stoppe dem på avstand, som du vanligvis kan gjøre utenfor byen med artilleri og mer langtrekkende våpen. Så det er gatekamp, og det fører til store tap på begge sider. Også ukrainske, for tidligere har vi skrevet litt om det, og vi har også snakket om det her, at det her er noe som koster flere soldater for Russland enn for Ukraina. Nå er jeg usikker på hvordan det forholdstallet der er, for det er store ukrainske tap der nede også.

Og det er nettopp det som er problematisk for Ukraina, er at selv hvis russerne reduserer forholdshallet, selv med en situasjon der det er tre til en, at Ukraina mister en for hver tredje russiske soldat som går tapt, så er ikke det bærekraftig for Ukraina, for at de har...

De har færre folk å ta av, og de har også, som vi har snakket om flere episoder tidligere, de verdsetter liv på en helt annen måte enn russer. Så Putin bare sender flere inn i kvernet, og det har ingen politiske konsekvenser for han, mens Ukraina må vekte verdiene av sine soldater og sine liv opp imot territoriet sin verdi.

Det er svært vanskelig, og det er nok en av de tingene som er kjernen av denne endringen som har skjedd nå med bytte av forsvarssjef. Veldig kort oppsummering av det. General Valerius Lusjny, som ble satt inn et cirka år før ...

Før fullskalige nasjonen. Han var forsvarssjef i Ukraina og var veldig godt likt av de ukrainske soldatene spesielt. Han ble regnet som en fyr som var veldig varm og veldig opptatt av å spare ukrainske liv og var rett og slett en av de virkelig store nasjonalheltene i Ukraina.

Men det har vært en konflikt mellom Sallusjny og Sirenski lenge, og så vidt jeg skjønner også før krigen startet. Så det er ikke noe som skjedde nå i det siste. Det har pågått over lang tid.

Og mens vi var der nede, eller mens vi var på vei, det var forrige torsdag, tror jeg. Passet skikkelig dårlig å ha radio silence og ikke kunne snakke om alle de tingene som skjedde de siste to uker. Så får da Sardusjen i sparken. Det har vært spekulert lenge at det ville skje. Og så er det da Syrske, general Syrske, jeg husker ikke fornavnet hans, som blir satt inn.

Han er en av de mest suksessrike generalene i nyere moderne militærhistorie, vil mange hevde, og det er det vanskelig å være uenig i. Han hadde ansvaret for forsvaret av Kyiv, som vi vet var en enorm ukrainsk suksess, og noe av det som på en måte

Han skal ha gjort veldig bra der, sånn som jeg skjønte. Han la til rett for desentraliserte avgjørelser, så de som var ute i felt fikk selv bestemme hva som var det riktige å gjøre. Målet var å dytte russerne ut, og så var det ikke så farlig hvordan de fikk det til, men det var bare å gjøre det på en mest mulig taktisk lur måte, i stedet for at det var topp-toppmål.

topptung styring med ovenfra og ned, hvor du da mister initiativet. Og det var det på en måte initiativet Ukraina evnet å vise der, som var en stor del av den suksessen. Syrsky var også aktiv, eller hadde ansvar for arkivoffensiven i høsten 2022, da Ukraina hadde en slags lynoffensiv og tok tilbake enorme områder i arkiv. Og han har fått mye hjernen for det også. Men, og det er et men, nei.

Det er kritikerne av Syrske. De mener at Syrske rett og slett tok mye av den æren, selv om det kanskje ikke tilhørte ham, at det var lokale kommandanter og andre

folk som skal ha æren for at den gikk så bra som den gjorde, og at den gikk så fort som den gjorde, men samtidig har solt seg i deres glans uten egentlig å ha vært spesielt avgjørende. Jeg kjenner ikke til det her, jeg har ikke god nok kjennskap til disse påstandene, til å si om det stemmer eller ikke, men det er bare for å gi dere et bilde av at syrske er på den ene siden genialklart av mange, mens andre

ikke liker han spesielt godt. Han har også ansvaret for forsvaret bakmott i fjor, da den byen falt. Det og flere andre hendelser over årenes løp har gjort at han har fått tilnævnet slakteren.

fordi han har et rykte på seg for å ikke nøle med å offre sin egen soldaters liv for å oppnå de målene han har. Om det da er å holde bakmott, eller om det er å holde av divka, eller andre ting, så har han hvertfall et rykte på seg for å være sløse mer med soldatenes liv enn for eksempel Salusny. Vi snakket med en

Karl den fikser der da. Han har vel tjenest gjort i herren, altså den ukrainske herren tidligere, og har fortsatt tett kontakt med dem. Han driver mye med forsyninger av frontlinjen, kjører inn mat, vann, utstyr, andre ting. Han bor i Ukraina og kjenner veldig godt til, hvertfall deler av frontlinjen da. Det han kunne fortelle oss var at syrke virkelig ikke var likt av de soldatene han hadde kontakt med.

Ja, og jeg har ikke noen mer inngående kunnskap utover det som er kjent i offentligheten om det her, men det er jo en del ting vi kan spekulere rundt.

I en så krevende krig som det Ukrainerne står oppe i nå med så enormt mye død og lidelse, så er det ikke uvanlig at generalene oppover systemet blir upopulære blant de som er på fronten. Det her elementet med å ha desentralisert kommando, det er jo...

på en måte kjernen i forskjellen på hvordan vi i vest før krig og hvordan de gjør det i øst. Det er jo en av de tingene som har hemmet russere sin evne til å drive krigføring, at de må liksom ha sine toppoffisere nærmest med fronten for å peke, gå dit, skyte der. Og det er jo også en av årsakene til at det er så mange høytstående russiske offisere som har falt. Og

Arkivoffensiven da, altså, ja, på en måte så kan man jo si at det var de lokale kommandantene der ute som har mye æren for at det ble en suksess. Men i kjernen av det så har vi jo også den general som

det rommet til de generalene som gjør at en sånn offensiv kunne lykkes. Og det er ingen tvil om at både i angrep og i forsvar så er det som er kommando viktig. Det er mange store slag gjennom historien som

har blitt tapt fordi at folkene på toppen trodde at situasjonen var verre enn den egentlig var og beordret rettrett selv om slaget var mulig å vinne.

The Fall of Crete er en bok som tar for seg det her. Det er kanskje det beste eksempelet i 2. verdenskrig om manglende kontakt med frontlinjen der britene var i ferd med å kaste tyskerne på havet på Kreta mens generalene hadde en annen forståelse og beordret det tett og forlot øya. Så ja, jeg tenker vi skal ha et åpent sinn. Det kan godt hende at mange av de ryktene Hannes stemme

Men det er også en klassisk kniving, og det er ikke rart at det blir ondt blod mellom politisk lederskap og militær lederskap i en sånn krig som dette. For et militært standpunkt, både forsvaret og bak mot, så kan det være at de mister mer folk enn det som gir mening militært for å holde på den byen. Og det kan godt være at det er situasjonen også i Avdivka.

Men krigen, den militære situasjonen, den foregår jo ikke i et vakuum. Den er jo også koblet på en politisk situasjon. Og det kan godt være at de i den politiske ledelsen og Zelenski ser situasjonen som

at det å begynne å ta på slagfeltet har mye større konsekvenser enn de rent militære. Støtten til Ukraina står på en knivseg nå. Det kan gå feil retning eller rett retning. Det står veldig dårlig til med støtten fra USA. Det er de veldig, veldig klare over. Alle vi snakket med der nede var veldig bekymret for hvordan den fremtidige støtten til Ukraina ser ut. De er helt fullstendig avhengige av en mobilisering i støtte fra Europa.

Det er et, jeg tror, og det tror jeg er også demmes analyse, at det er et veldig tett forhold mellom hvordan de ulike landene i Europa ser mulighetene for Ukraina på slagfeltet, og hvor motivert de er til å gi økt støtte. Så hvis Avdivka faller, og flere andre steder langs fronten faller nå til russerene, så kan det være kroken på døra for støtte, og da

Hvis ikke Europa stepper opp, og amerikanene ikke kommer tilbake på banen, da ser det mørkt ut. Da kan det være at krigen går mot slutten, og Ukraina må inngå en eller annen form for fred med veldig dårlige vilkår, som er sannsynlig at det vil føre til en ny krig om ikke langt til. Så kostnaden politisk...

av å tape disse stedene kan være veldig mye større enn det rent militære. Og det kan være den konfliktlinjen man ser mellom det politiske og det militære, og grunnen til at han har skiftet overskommandøren. Og Ukraina blir på en måte satt i litt umulige situasjoner, fordi hvis de bestemmer seg nå for å forsvare Abdi Fika til siste mann, og liksom...

å holde Avdykka til en mer pris, så vil Ukraina miste uhorvelig mange soldater. Og det kan gjøre at frontlinjen andre steder kollapser. Og til slutt så ender ukrainerne med å forsvare Lviv, som er da helt vest i Ukraina. Men hvis Ukraina hver eneste gang blir satt under press og får en tøff situasjon og trekker seg tilbake til neste forsvarslinje,

så ender det til slutt opp med forsvaret i Lviv, som er helt vest i Ukraina. Det er selvfølgelig en veldig enkel fremstilling av det, men det sier noe om hvilke vanskelige valg de som bestemmer det her må ta. Når er det riktig å trekke seg tilbake, og når er det riktig å holde på territoriet?

Ja, vi har snakket om det flere ganger i tidligere episoder, at ukrainer har hatt suksess når de kan stille russerne i ulike dilemmaer. Og i et dilemma er det ingen god valg, du må velge mellom to onda, og uansett hva du gjør, så er det noe som ikke er optimalt. Og nå, på grunn av manglende ammunisjon, manglende satellitiammunisjon, manglende...

Bombekasteromnisjon, manglendes luftstøtte. Hvis du ser på rapportene om hvor mange glidebomber som lander rundt omkring på ukrainske stillinger i Avdika og med Lyman og andre plasser langs fronten, så er det veldig deprimerende slesing. På grunn av at Ukraina mangler disse tingene, så er russerne i starten til å sette seg i sånne dilemmaer. Da må de ta noen valg, og uansett hvilken valg de tar, så kommer det til å koste. Den artillerimangelen synes jeg er litt interessant, for der fikk jeg litt blandet signaler. Jeg snakket med en

Ukrainer, så om det kommer en sak om det, som

Han tjenestyrer ikke selv, men han driver fulltid med å forsyne, han driver en slags fritt Ukraina fra Ukraina, forsyner frontlinjene, forsyner soldater med forskjellige utstyr, stort sett droner og Stalink. Og han mente at artilleriammunisjonsmangeren ikke var helt katastrofalevnet, at de hadde for lite, men at de klarte å holde det gående. Så snakker vi om en annen kar som er medikk,

Han er ikke en del av den vanlige ukrainske herren, men han er da frivillig medikk, så et par måneder gangen er han ute i frontlinja og evakuerer hardt skadde soldater. Og så er han hjemme i Kyiv, jobber et par måneder, tjener opp nok penger til å dra ut neste gang.

Han kom hjem i starten av midten av januar, og da hadde han vært i nord for Avdivka, i området rundt der. Han sa at den artilleri- og munisjonsmaggaren var prekær. Han sa at de har virkelig ikke noe å skyte med, og at den situasjonen er svært, svært alvorlig. Sånn der vittnesbyrde vil man nok kunne få ifra ...

flere sider av fronten. Akkurat de som har fått den nylige forsvinningen vil ikke oppleve mangel på artilleri, mens noen opplevde det. Når det er sånn at noen på ett sted langs fronten mangler artilleri, så skjønner man at det er

en mangel bakover i systemet, og de må ta valg om hvem som skal få. Og det synes jeg også er veldig viktig å ha med seg, at dette er en veldig lang frontlinje. Den er 1200 kilometer lang, eller noe sånt. Det er mellom 1000 og 1200 kilometer. Enormt lang. Så selv om jeg har snakket med en soldat som er på ett sted, så den soldaten kjenner da til situasjonen langs frontlinjen på

på et par hundre meter, kanskje en kilometer i bredde, akkurat rundt der. Men den situasjonen kan være en helt annen 100 kilometer unna, eller 20 kilometer unna. Så man skal også være forsiktig med å

Fordi jeg snakket med en soldat som var akkurat der, så vet jeg at det er sånn langs hele fronten. Han, Karl, som hadde vært av Nordfjellet ved Divka, da vet vi at det var en prekærmangel på artilleriammunisjon akkurat da, akkurat der. Og så må vi på en måte prøve å sette inn historiebildet. Og det stemmer jo overens med det vi har hørt

om at Ukraina mangler artillerieminusjon, men om det er så prikært langs hele fronten, vanskelig å si. Det er i alle fall klart at det er mangel på artilleri, og vi har jo hørt ting som tyder på at særlig helsonfronten er prioritert når det gjelder artilleri, for at i og med at de ukrainske styrkene som er på Sør-Sia-Elva har elva i ryggen, så er de helt avhengige av artilleristøtte fra andre sider for å holde seg i livet når de blir angrepet.

Så det er nok forskjellige situasjoner langs fronten, og det veksler nok litt derimellom, men det er ingen tvil om at forsvaret av Avdivka og flere andre steder hadde vært enklere, og at flere ukrainske soldater hadde vært i livet hvis de hadde nok artilleriamisjon. De fleste ekspertene er nok enige om det, om at situasjonen ville vært helt annerledes i Avdivka hvis de hadde hatt nok

artilleriamunisjon, så det har ekstremt mye å si. Og så skal jeg bare hoppe litt tilbake til det vi snakket om i stedet med en syske. Jeg hørte på en podcast, jeg tror det var Michael Kaufman som snakket om det her, som er en veldig god amerikansk ukrainekspert. Han har vel også født i Ukraina, faktisk. Det var en amerikansk ukraineekspert som sa at

Noe av greia med Syske er at han også krever veldig mye av soldatene sine, og at det kan også være med å skape det negative bakgrunnen

som soldaten har, for han krever en veldig, veldig hard innsats. Og det er ikke det at Salushny har latt de sitte på rumpa av skyttegravene og leve det glade skyttegravliv, for det tror jeg ikke eksisterer. Men han setter noen hardere forventninger og hardere krav, og det vil nok bli litt tøffere å være ukrainsk soldat, var det noe de snakket om da. Og det

Kan være litt brutalt, men det kan også hende at det vil både være riktig og viktig for Ukraina å få mer ut av de ressursene de allerede har. Men hvis vi skal gå tilbake til frontlandet igjen, så det går feil vei av å dykke. Ukraina taper masse folk. Det er mye mulig at de ryker veldig, veldig snart, men det står ikke veldig bra til langs resten av fronten heller. Nei, det er flere andre steder. Stru går lenger nord, nord for bak mot, og

Kreminafronten og områdene der rundt Kupiansk så er de også på helen og blir presset bakover. Men de gjennomfører også motangrep og de viser at de kan bruke Bradley Stormpanservognen veldig effektivt i motangrep også. Så de påfører russerene en stor etap, men det er ingen tvil om at akkurat nå så har russerene mye folk å presse fremover og de bruker tidligvis også

stridsvogne og andre pansler og kjøretøy. Men de blir også påført veldig store tap, og vi har jo

En av de tingene vi så på når vi var der borte var jo hvordan Ukraina avanserte i dronekrigen. Ja, vi fikk besøke en dronefabrikk som var rett og slett en helt vanlig bygård i Kyiv sentrum. Ser ut som hvilken som helst annen bygård der. Og der inne så sitter det da en hel del folk som sitter og lager droner. De 3D-printer av plastikken. Og så bygger de da droner fra scratch. Ja, og...

Mengden med droner som blir stadig mer avansert gjør at russerne mister det meste av kjøretøy som de kjører nær fronten. De blir påført store materielle tap, og så har de mye folk.

Så det er det som er situasjonen nå. Og vi har også hørt rykter om at det flyttet et par bataljoner inn for å styrke forsvaret av TIFKA, blant de den sangnomsuste 3rd Assault Battalion, som har hatt suksess andre plasser på frontlinjen.

Så om det er for å holde tilbake russene mens de trekker ut ukrainske styrker fra lomma, eller om de har faktisk tenkt å gå til motangrep og prøve å holde Avdivka videre, det vil vise seg. Men som du sier, Ukraina er på de rygger langs fronten, men de slår også hardt tilbake og påfører russerens store tap i denne gangen.

i denne situasjonen som det er akkurat nå. Vi snakket med noen, du var ikke der da faktisk, du dro hjem fra Ukraina et døgn tidligere enn meg, du tok nattoget til Polen, det var Kiv. Dagen etter at du dro, så traff vi noen, vi traff

en ukrainsk kommandant. Han kommanderer rundt 400 soldater. Han mente at de har i utenspunktet nok soldater nå. Men han mener at det er snakk om bruken av de. De må bruke de på den best mulige måte. Han så ikke like mye på hele situasjonen som andre gjorde det. Det viser at det ikke er helt...

nødvendig å trykke på den store alarmknappen helt ennå overalt, men det er

Det er en alvorlig situasjon, men så er det også, de har en plan for fremtiden. De har planer for hvordan de skal holde forsvaret og ta tilbake med landet på sikt. Ja, og det er, altså igjen så vil jeg si at akkurat nå så står situasjonen i Ukraina vippa, og det er opp til oss hvordan det skal gå. Hvis vi, som Norge og Europa,

er villige til å øke støtten tilstrekkelig og at vi setter målet for vår ukrainapolitikk ikke at vi skal være fornøyde med hva vi gjør, men at vi tar utgangspunkt i hva som trengs for at Ukraina skal vinne, så kan Ukraina vinne. Så må vi også huske på at det at Russland har veldig mye styrke over fronten nå og kommer med menneskelige bølger i alle retninger samtidig,

er ikke nødvendigvis bærekraftig over tid. Og en segway til det vi naturlig nok av andre hendelser må snakke om snart, så er jo dette også linket til det russiske presidentvalget. For det er ingen tvil om at Putin ønsker noen militære seire på slagmarka før valget i mars, og han har det travelt med å ta av Divka og Kupjansk og andre steder.

Så det kan være at russerne bruker opp veldig mye av sin kampkraft i løpet av mars, og

og at det er en annen situasjon etter det russiske presidentvalget. Det er absolutt mye mulig, og det er et veldig godt poeng. Vi så også det med Bakmot for eksempel. Jeg husker ikke akkurat hvilken dato det var de skulle ta den, det var til frigjøringsdagen. For 9. mai. For 9. mai, ja. Og da hadde man ganske sikre på at da hadde Putin og ledelsen i Kreml sagt at Bakmot skal tas inn 9. mai, for da skal vi feire...

frigjørelsesdagen fra nazistene, altså seiersdagen, seieren i den store fjederland, eller moderne krigen, det er fjederland. Jeg husker ikke det, vi har litt forskjell på det de husker. Det er litt sånn...

Unnskyld, jeg har jo hengt litt for mye på ukrainske biolabber. Ja, de lekte jeg etter, men de fant du aldri, si. Nei, du fant det kanskje ikke, men som du hører på hosten min, så... Så har du fått noe. Men, ja, ikke sant. Det er et veldig godt poeng. Og i det poenget så må vi også huske på at, ja, de klarte å ta bak mot, men...

Det å ta bak mot hadde en så stor menneskelig kostnad at det ble nesten et kupp i Russland. Altså, Pregorsin kjørte mot Moskva, og vi alle husker den spinnville dagen. Og det var et resultat av hvor mange menneskeliv som ble kastet bort for å ta den byen. Og det er jo ikke... Putin...

Jeg tror ikke det er mulig å beskrive hvor lite han bryr seg om russiske menneskeliv. Så han pumpet gasspedalen på kjøttkvernene, sendt masse mennesker inn i døden,

og hvordan det kan spille seg ut over de neste månedene, det tror jeg er mer uforutsigbart enn vi kan se for oss. Det er ikke sikkert at det bare styrker han frem mot presidentvalget. Absolutt ikke. Vi skal straks snakke om dette presidentvalget, men jeg vil si en ting til som jeg synes er viktig å snakke om, som jeg føler også kanskje vi som norsk presse og i Ukraina på den har et ansvar for, er at

vi ofte kan gjøre litt mer av russerne. Se så dumme russerne, de gjør litt, eller de gjør datt. Nå har du skutt en steget fly, eller se på denne håpløse fremrykkingen her, hvor de rykker frem på radarekket, ikke noe mellomblom mellom kjøretøyene og blir sprengt i filibitter. Vi kan fremstille russerne som rett og slett noen skikkelig amatører.

snakket med flere folk, både på baknivå, men også som sitter litt høyere opp i kommandantsystemet, som var veldig tydelige på at russerne er ikke dårlige soldater. De er veldig dyktige, og de har lært av mange av de feilene som de gjorde i starten av fullskala-invasjonen. De har etterhvert blitt mye bedre, de har blitt flinkere, og de har også tatt...

hatt evnen til å ta tiden til hjelp og gjøre seg selv bedre, selv om de fortsatt bruker disse menneskebølgene, hvor de sender fram fotsoldater som gjerne kommer fra fengsler, og bare sender dem rett til døden. Så har de sett hva som funker, hva som ikke funker, og de er også en formidabel motstand for Ukraina. Så det er ikke sånn at vi

Vi har Ukraina som har supersoldater som slåss mot en gjeng vodka-dritings seriemordere som er sluppet ut fra fengsel. Det tenker jeg også er viktig å ha med seg. Russland har gjort mye dumt i løpet av de to årene som den fullskalige invasjonen har vært, men de lærer sine feil og har blitt bedre. Det er ingen tvil at det har skjedd en endring i

Vi vet at rundt den tiden man hadde arkiv og fang 7, så drev Lusserand en veldig rask mobilisering av folk, fordi de hadde hatt enorme tap og manglet folk.

Og det var mange historier om folk som har blitt omtrent mobilisert og sendt til fronten og var døde to uker senere. Ja, og det skjedde. Det er ikke bare noe vi finner på, men det finnes dokumentasjon på at det var to uker, jeg tror det var enda kortere tid. For de hadde en eller annen kontorjobb i en eller annen russisk mellomstorby til de var drept i Ukraina. Det gikk utrolig fort. Og de hadde treninger av at de hadde skutt to skudd med Kalashnikov før de ble sendt til fronten.

Nå har russerne klart å mobilisere folk fortere enn de blir drept, og da har de også mulighet til å drive litt mer opplæring. Det snakkes om noen soldater får to uker med opplæring, og noen kanskje opp i et par måneder.

Ikke undervurder hvor stor forskjell det er på to dager med opplæring og to uker med opplæring. De som har gjennomført førstegangstjeneste i Norge vet at du burde ha et år med opplæring før du sendes til fronten. Men hvis du skal sende menneskelige bølger med folk til fronten, så har det veldig mye større effekt hvis du kan ha to uker med grunntrening i stridsteknikkøvelse, så ikke ha det. Ja, og det er

Ja, det synes jeg er veldig godt oppsummert, og det tenker jeg bare vi som følger tett med på krigen her skal ha i bakhodet, for det er litt sånn dårlig gjort mot de ukrainske soldatene som kjemper mot det her hver dag, og fremstiller russerne som både dumme og inkompetente, for det

Er det ikke alle sammen i hvert fall? Nei, og det er klart det er mye rusk i det russiske maskineriet, men over tid så funker det jo også sånn at de som er inkompetente og uforsiktige og dårlig trent og ikke følger doktrine og sånn, de har større dødstal enn de som ikke har det. Men så stor her som Russland har, så vil jo de som er flinkere over tid

lev lenger enn de som ikke er det. Det er en form for darwinisme i det. Så det er ingen tvil om at den russiske, altså mannskapet i den russiske hern begynner å gå litt og litt bedre, selv om det materielle de har kanskje blir dårligere og dårligere. Så det er litt sånn forskjellige trender der.

Men at de har bedre opplæring de som sendes til fronten nå enn de hadde for halvandet år siden, det er ingen tvil om. Og da må vi snakke om det russiske presidentvalget.

I dag så kom nyheten om at Alexei Navalny er død. Han har sittet i fengsla i over to år, i forskjellige russiske fengsler. Det er da en russisk opposisjonspolitiker, tidligere advokat av yrke, som har slått seg opp og ble veldig stor på å avsløre den elleville korrupsjonen som Putin og hans kvinner

Krets rett og slett gjør hver eneste dag, da han avslørte palass, jåter, så det er helt ellevilt det han avslørte. Ble forgiftet av Russland,

Overlevde med et nødskrikk. Han sendte et tysk sykehus som klarte å redde livet hans. Når han da var i form til å bli skrevet ut av sykehuset, så er det mange som mener at han burde, og han kunne i hvert fall, ha blitt i et trygt europeisk land og fortsatt kampen mot Putins regime derfra. Han hadde flere stående invitasjoner,

Men Navalny var veldig klar på at hvis han skal ha noen som helst troverdighet som russisk opposisjonspolitiker, så må han være i Russland. Så han da satt seg på første og beste fly til Russland for å fortsette kampen der, og blir pågrepet på flyplassen og sendt rett til fengsel. Og der har han sittet i siden. Han har vært...

gjennom flere rettsaker, forskjellige skinnrettsaker. Det er bare tull og tøys, som han ble anklaget for, og jeg husker ikke dommen han har fått det, men det er ingen som har tenkt, trodde at han kom til å slippe ut av fengsel med det første. Han har sittet under helt forferdelig forhold. Jeg har skrevet litt om han. Jeg traff stabsjefen til Navalny på kirkeneskonferansen for et år siden nå, er det sikkert to år?

Et år siden nå er det. Da treffer jeg Leonid Volkov. Så hvis dere googler Alexei Naval i nettavisen og Kirkenes, så skal dere få opp den saken som beskriver de umenneskelige somningsforholdene han har levd under. Og han har tatt stor skade der. Han har gått ned masse i vekt, vært en del syk. Og i dag, fredag, så kom nyheten om at han var død. Og det er jo ikke noe overraskelse.

for de som utfordrer Putin, de dør. Og det viser jo noe, det viser jo veldig eksplisitt og veldig tydelig hva Russland er. Russland er så langt fra et demokrati som vi kommer. Russland er et diktatur. Putin er en diktator. Han har veldig klare fasistiske trekk, og han dreper all opposisjon. Han har drept generasjoner med opposisjon, han dreper journalister som stiller spørsmål.

Og da Pregorsin ble drept, så skrev jeg at det var et 1-1-forhold mellom om du utfordrer Putin å dør, og her har vi nok et eksempel på det. Den teorien står seg fortsatt. Ikke sant. Så det viser jo på en måte, altså...

Alle Putins entusiaster i sosiale medier som hyler om at vestlige medier tør ikke å intervjue Putin sånn som Tucker Carlson gjør, det viser jo hvor meningsløst hele denne tullet der er og hvor meningsløst det intervjuet er. Putin er en diktator. Han er en fiende av demokratiet. Det er ikke interessant å høre på hva han har å si.

Det som må telle er at Putin må bort. Det er en digresjon, men Tøkker Karlsen var jo i Moska og intervjuet Putin, og så har han laget videoer for å vise hvilken bra og veldig...

veldig fungerende by Moskva er. Og så, jeg må si sånn at jeg har bare sett det sånn 12 sekundersklippet der, som er klippet ut. Jeg har ikke fått sett... Jeg vet akkurat hvor du skal ha det. Jeg har ikke fått sett hele konteksten. Men, så du tar det her med en viss klippesalt. Men, det er for å la ut Rødkjøkkel Karlsen, som er på et amerikansk kjøpesenter, eller dagligvarerbutikk. Russisk. Unnskyld, russisk. Russisk dagligvarerbutikk.

og så henter han seg en handlevogn, og så er han så syndsykt fascinert av at du kan legge på en sånn mynt, en 10-rubelmynt, og så kan du da ta med handlevogna, men så får du ikke tilbake handlevogna før du leverer den tilbake og setter den der klikken på håndtaket, og det synes Støkker Karlsen var helt genialt, for det var på en måte med å bevise hvor ...

utrolig avansert, sofistikert samfunn i Russland. Det er bare å flytte til Russland, alle mann, for å se hvilke fancy handlevogne de har. Og det viser hvor hjernedødt... Jeg skal ikke slappfri en frodig nordnorsk språk på Takker Karlsson, men det viser bare hvor fullstendig meningsløs den her kjøpte russiske propagandaen han er. Og det viser jo ikke bare at han...

at han griper de villeste halmstrå for å få russene til å fremstå som bra, men det viser jo også at han er noen skjettenrik tulling som aldri har handlet selv de siste ti årene, og har ikke peiling på hvordan et kjøpesenter noen plass i verden ser ut. Så han tjener gode rubler på propaganda-arbeidet sitt, og utover det så er han en klom som bør ties i hjel. Vi skal gå tilbake til Navalny og snakke om ham. Han

Er en veldig, veldig kontroversiell figur i Ukraina. Det er mange som mener at han ikke er det spøtt bedre enn Putin. Og det kan kanskje høres litt rart ut, men Navalny har en fortid som ...

gjør at ukrainerne er fryktelig skeptisk da han har blant annet støttet annekteringen av Krimhaløya og vært klar på at den tilhører Russland skal tilhøre Russland i fremtiden han sa noe sånt som at Krimhaløya ikke er en sandwich som du kan dele i tol jeg husker ikke helt hvilken ventefor han brukte det tror jeg gir mer mening på russisk enn på norsk men

Så det er liksom det jeg har vært med på å gjøre, at ukrainierne er veldig, veldig skeptiske til den, og

De har nok følt at det måtte ha vært nesten litt urettferdig at Vesten har sett så opp til Navalny, fordi de mener at han egentlig bare representerer det samme som Putin når det kommer til russisk imperialisme og russisk makt, som det Putin gjør, men at han har en slags annen innpakning. Da jeg snakket med han Leonid Volkov for et drøyt år siden, så

var han veldig klar på at det var en uttalelse som Navalny har gått tilbake på. Han mente da at Krimhalløya selvfølgelig skal gis tilbake til Ukraina. Så bare for å gi litt noe av konteksten her, hvorfor han er en veldig, veldig dårlig likt person i Ukraina. Ja, og her åpnes det veldig mange interessante ting å diskutere. For

Navalny opposisjon i Russland og andre politikere i Russland er en veldig interessant utgangspunkt for å diskutere hva Russland er. For det er jo umulig å vite om hva han egentlig mente, om han var en kynisk politiker når han sa at Krim tilhørte Russland, eller om han var en kynisk politiker når han snurde og sa at Krim selvsagt er ukrainsk.

Det er viktig å huske på at alle som sier at ja, det her er Putins krig og det er Putin alene som har ansvar for at det er sånn at hvis vi ser igjennom russisk historie så har den nesten uten opphold vært ekspansjonistisk. Og at de har

ved alle vendepunkt i historien prøvde å ta tilbake tidligere territorium som Ukraina, Polen, Finland, Georgia og så videre, Kazakhstan. Så at en

russisk opposisjonspolitiker mener at Krim tilhører russlern er egentlig ikke så oppsiktsverkende. Og det er veldig lett å stille seg blind på at det at Navalny frontet demokrati, at han da også var en venn av alt som er flott og har bare flotte meninger. Så han har jo denne her dobbelheten. Så jeg tenker at ja, det er forståelig at ukrainerne ikke har grått store tårer over han for at han

støttet Putin sin krig i 2014. Samtidig så må man jo respektere det offre han har gjort. Han har jo på en måte offret livet sitt for Russlands demokrati. Og det kan jo være at han bare prøvde å styrke sine sjanser på å bli vart president i Russland med å si de her tingene om Krim. Men det som vi kan tro uansett er sannsynlig er

er jo at han kanskje som president vil ha ført til et mer demokratisk Russland, der det kanskje kunne vært andre politikere som kunne sagt ting som at Krim tilhører Ukraina, uten at de har dødd av det. Og Navalny har også kommet med noen sånne høyere ekstreme rasistiske

for mange år siden. Det her snakket jeg om 10-15-20 år siden. Det husker jeg ikke godt nok hva var, men det er noe han har gått tilbake på etter i dag, som han mente ble litt misforstått, hvis jeg skjønte riktig. Bare for å få frem at den kampen Navalny har tatt for å avsløre korrupsjonen i Russland og for å prøve å få innført demokrati, den er prisverdig, men det er ...

For Ukraina er det gode grunner til at de ikke har omfavnet Navalny som en slags redningsmann for Russland. Og også et veldig viktig poeng det du kom med der, at dette ikke er Putins krig. Det er et uttrykk som er ganske utbrettet. Det er Putins soldater, Putins krig, Putins invasjon av Ukraina. Dette er noe som har ganske stor støtte i Russland.

og hele apparatet rundt Putin. Så dette er ikke en enmannskrig. Det er absolutt ikke sikkert at når Putin dør, for han er jo et par og 70 år nå vel, så det er jo spørsmålet om når og ikke om han kommer til å dø til slutt. Det er jo før jo heller. Det er lederen for Norsk Ukrainsk Høyneforening, det gjør ikke journalisten sine ord, men det er ingen garanti for at det som kommer etter Putin blir

hverken bedre eller nødvendigvis veldig annerledes enn det vi har sett i dag.

Det er sånt. Og det er også en interessant debatt. Igjen så vil jeg påpeke at vi kan med en annen anledning gå dypere inn på hele ruskimir-tankegangen, og jeg vil påstå at store deler av russisk elite og etablissemang er i det store og hele ganske nasjonalistisk, ganske høyreorientert og ganske rasistisk.

Og det systemiske rasisme i det russiske samfunnet som gjør at med mindre du er ekte russer så når du ikke helt opp. Og tenk til at Putin har omgjedd seg med noen folk med annen etnisitet, for eksempel sin forsvarsminister, fordi han vet at han aldri kunne utfordre makten som presidentkandidat for at det er bare russer.

kjernerussere som kan ha de øverste maktposisjonene i Russland og ha støtte til det. Så at Navalny har en del sånne uttalelser i sin fortid er ikke veldig overraskende. Så hvis Putin faller eller dør eller andre jeg er den jeg er, så jeg sier andre gledelige ting, skulle påfalle han, så er det

Ikke sannsynlig at han blir erstattet av en liberal demokrat som gjør at det blomstrer med unisex-toalett i Russland og stor ikke-vestlig innvandring. Det tror jeg ikke. Men jeg blir litt blodfattig av den stadige påpekningen til...

ulike aktører og kommentatorer som er litt sånn her, ja, vi må ikke påføre Russland et for stort nederlag, for da kan Putin erstattes med noen som er enda verre. Ja, det kunne man teoretisk ha påstått om Hitler under 2. verdenskrig også. Det finnes teoretiske muligheter for at Nazi-Tyskland kunne blitt overtatt av noen som er enda verre. Det kan skje med Russland også. Men Putin har...

styrt Russland i over 20 år. Han har evne og vilje til å starte kriger på tvers av landegrense. Han har så stor kontroll i Russland at det er ikke noen maktalternative, det finnes ingen form for opposisjon. At alt det her, som er veldig negativt alt sammen, udelt negativt, at alt det skal oppstå med neste maktkonstellasjon også,

er usannsynlig. Og Putin-regime og det folkemordet de gjennomfører i Ukraina nå, og de angrepskrigene de har gjort i flere retninger, er så ille at vi må slutte å tenke at det kan finnes noe verre. Det er så ille at det må bort.

og da det som jeg sitter igjen med nå som Navalny har dødd eller blitt drept kan vi jo også si han hadde vært i livet han hvis han ikke hadde fått den ballingen han har fått så lurer jeg på hvordan det her kan påvirke Putins standing i Russland for Navalny var uhyre populær i mange blant veldig mange han fikk veldig mye oppmerksomhet og

ganske stor oppslutning. Han stilte jo aldri skikkelig til valg. Han gjorde vel et par ganger, men han hadde en ganske stor fanbase for å bruke det nye norske ordet «verm».

Og så er det spennende å se nå hvordan det dødsfallet påvirker den interne uroen i Russland. Om dette kan være en time til nye demonstrasjoner, eller et slags opprør, eller om dette bare vil bli forbigått med et skuldertrekk, og at alt vil fortsette som før. Jeg tror at det er det først nevnt. Jeg tror at hvis det var planlagt at han skulle dø før valget, så

Jeg tror det er litt sånn sterkmannssyndromet til Putin, at han skal vise seg så sterk som mulig, men det kan godt være at han har foregnet seg. Han har jo laget en martyr, og det er jo ikke nødvendigvis det smarteste du gjør. Så nå går vi inn i et valg der...

Den undergrunnsopposisjonen som kanskje eksisterer i større eller mindre grad i Russland, sikkert uansett, hadde en plan om å mobilisere og vise nøye på en eller annen måte. Nå blir enda mer motivert. Og i tillegg så har du tusenvis av soldater som dør hver uke i Ukraina.

Så det er ikke nødvendigvis en kjempebra mix for Russland og Putin på vei inn i dette valget. Jeg tror vi skal være forberedt på at det kan skje ting i Russland. Jeg tror ikke jeg at Russland lakner på ingen måte. Jeg bare sier at

at her er en kokteyl av ingredienser som gjør at mulighetene for det vekst litt. Det blir veldig spennende å følge med på, og det kan jeg at du får noen svar allerede den helgen her. Jeg tenker at hvis ...

Hvis vi ikke ser at noe skjer denne helgen, så er det vel mye som tyder på at kontrollen Putin og hans regime har over samfunnet er så stor at det ikke vil få så mye konsekvenser. Men hvis vi ser at noe begynner å boble litt, at det blir litt demonstrasjoner, og at folk begynner å ta litt i gaten, eller hva de måtte finne på, så kan dette bli veldig interessant å følge med på videre. Absolutt.

Og da lurer jeg på om vi må runde av for i dag. Jeg tenker vi kommer tilbake på at vi skal ha flere podcaster, så vi skal gå djupere inn i vår opplevelse av det å være i Ukraina på tur, og hva vi har sett og hva vi har opplevd. Jeg vil bare si at jeg tenkte hele den podcasten vi har snakket oss igjennom nå, så har vi snakket mye om fronten, og situasjonen, og artillerig granata, og

hell situasjon til Ukraina, og det

Det har vi gjort i mange episoder, men den opplevelsen av å være på den gravplassen i Lviv. Ja, det var sterk. Og det kan vi gå dypere inn i senere, men det å gå der og se på alle, for at på hver gravplass så var det bilder av de som var drept, og det lå litt artikler til de som knyttet til livet der med, som de var hundentusiaster eller forskjellige ting. Som bamser fra barn der, og det gjorde inntrykk.

Jeg så en som var et par måneder yngre enn meg, og der stod det to kopper kaffe og en lite kakestykke. Det er sannsynlig at det er vel som om han lå på mye grav som fundamentalistisk kaffeentusiast. Når man ser de datoene, noen var veldig ung, noen var faktisk veldig gammel, noen har dødd veldig nylig. Og det at de har rødda så stor plass til kommende grave også,

Det var en veldig sterk opplevelse, og noe som gir et helt annet perspektiv på hele den konflikten. Dere kan jo ikke se det her nå, men hjørnet er ganske både rød og blank i øynene. Av den gruppa vi reiste med var åtte personer vel som var inne på den gode plassen, og jeg tror alle gråt litt der, selv om det var ...

Det gjorde virkelig, virkelig inntrykk å se de enorme tapene. Og dette var jo bare én gravplass i én ukrainsk by. Dette er jo ikke i nærhet. Vi regner vel oss frem til at det var ca. 500 graver der. Og den var, hvis jeg husker riktig, så var den ca. dobbelt stor nå, som den var i august, siste gang Peter Frølik og gjengen var innom. Men det sier noe om de enorme menneskelige tapene Ukraina tar hver eneste dag i.

Ja, den var massiv, og det gjorde veldig inntrykk at den skulle vekse videre, for det, og da kan man bare tenke seg hvor mange sånne graveplasser som er rundt omkring i Ukraina. Også, det var ganske sånn lammende å være, for det er så mange grave, så det blir litt sånn der, det er veldig sterkt, men det blir litt sånn nummen. Men det vi gjorde rett etterpå, så fikk vi inn til sentrum av Lviv,

Og da gikk jeg forbi operan, og der var det noen gatemusikanter som spiller forskjellige ting. De spiller ukrainske nasjonalsangen, og så kom de på Bon Jovi sin «This is for the ones who stayed behind». Og da knakk det litt for meg, det var veldig sterkt.

Jeg vet ikke om dere har sett, det finnes en video fra de som, når Russland er på fremvars, de har på en måte snart omringet Mykolaiv i begynnelsen av krigen i 22, og folk står og lemper sannsekka i Odessa for at de får beredd at Russland kommer dit også.

Og da er det vanlige sivilister som står på rekka og lemper sandsakker, mens en veldig ung fyr har fått ut flygelige og sett å spille «This is for the ones who stayed behind». Og jeg fikk på en måte den der vibben når jeg var der, og den kontrasten mellom de som levde normale liv og ute og trillet barnevogne på torget i Lviv, og de som lå på den gravplassen, var veldig sterk.

Med de ordene der så tenker jeg vi avslutter. Det var mange sterke inntrykk fra den turen, og den gravplassen var virkelig noe som jeg kommer til å huske

resten av livet mitt. Takk for at dere lyttet. Takk for at dere har vært tålmodige mens vi har vært på tur. Eller takk for at dere har vært utålmodige. Vi setter mye mer pris på dere som har masterlurt på hvor vi har vært. Vi lover å holde trykket opp fremover. Vi skal fortsette å gi ut denne podcasten her as long as it takes, som Joe Biden og andre statsledere sier.

Og vi skal ha bedre utholdenhet enn Joe Biden. Ja, det skal vi også. Send gjerne inn lyttespørsmål til ukrainepodden.netavisen.no. Nå har vi en enorm liste i banken som vi må få gått gjennom. Vi skal jobbe oss ned på den lista etter hvert. Vi høres veldig snart. Takk for at du lyttet. Fortell gjerne en venn om Ukraina-podden. Så kan vi få enda flere lytter av.