Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da har nok... Vent, sa du nei? Du vet at FIKEN også gjør det enkelt å starte din egen bedrift. FIKEN. Superenkelt regnskap. Ja, og hjelp til å starte egen bedrift da.
Velkommen til Ukrinapodden, en podcast fra Netavisen. Jeg heter Tormod Malvin Seter og er journalistprogramleder, og med meg i dag så har jeg som vanlig Jørgen Sønderling Riksen, ukrainaskribent i Netavisen og leder av Norsk Ukrainsk Vennforening. Og tredje jul på vogna i dag, hvis det er lov å si. Peter Frølik, velkommen til oss. Tusen takk.
Du kommer rett fra Stortinget etter å ha hatt ... Ja, nå er det en time i mitt nye liv. Posthabilitet. I dag skal vi ikke snakke om habilitet, vi skal snakke om Ukraina. Du er da leder for Fritt Ukraina, organisasjonen som vi var med på tur til Ukraina tidligere i februar. Og så sitter du også på Stortinget for Høyre og leder Kontrollkomiteen.
Men vi skal ikke inn i norsk kapitetssaker i dag, vi skal til Svartave, for der i dag tidlig så sprakk nyheten om at det hadde vært et nytt ukrainsk angrep der. Det var det russiske krigsskipet Sergei Kotov som ble senket.
Har du lyst til å ta oss litt gjennom hva vi vet og ikke vet om hva som skjedde der? Ja, altså dette er jo et av de nyere skipene som de har. Det er ikke veldig stort. Det er vel en litt stor korvett på en måte. Det kan man klassifisere det som.
brukes litt som type patrullerskip. Men en av de nyere som de har i Svarte Hav, altså Moskva er bygd på 70-tallet, så det er jo noe som koster det. Og nok et tap for Svarte Havsflåten, vi begynner virkelig å desimere nivået der, vi har vel
Allerede før det siste landgangsfortøyet som vi snakket om forrige gang de hadde tapt, så hadde vi krysset 20% av svarte avslåter som er ødelagt.
Sånn at det begynte virkelig å svekes. Det var en stund litt uklart for meg om det skipet sank eller ikke, som det er i angrep i dag tidlig. Men det jeg har lest meg opp til av forskjellige Telegram-kanaler og på Twitter, så skal det da holde seg flytende etter angrepet. Men så skal det da bli forsøkt å ta ut etter land, og så skal det ha sunket. Så får vi se da hva som stemmer og ikke stemmer. Du snakket om at du har sett noen bilder av noen
Det var en kranbåt som drev å heiste opp noe, men det kan ha vært... Man vet jo aldri om det er et dagsverskt foto eller om det er en...
men det ser i hvert fall ut til å ha gått skikkelig gale. Når russiske telegramkanaler er forbannet, da pleier det å være godt inn. Så har vi jo sett i videoene fra dronen at skipet blir truffet av i hvert fall to droner. Du har en drone som filmer det første treffet som er helt bak på skipet, og du ser jo at de har voldsomt sprengkraft i denne dronen. Du ser at eksplosjonen er større enn skipet, og
Og så ser man også i videoen at drone nummer to treffs ut til siden. Så at et såpass liten båt
med to sånne treff går ned, er ikke usannsynlig. Absolutt ikke, og når du sier at eksplosjonen er større enn skipet, så er det altså et svært skip. Jeg husker ikke hvor mange meter, men det var noen av 90 meter. 93 meter. Av en eller annen syk grunn, så husker jeg. Så satt det tallet. Men det er i hvert fall enorme krefter i sving, og
I helgen hadde vi en sak og podcast ute om Alexander Kamyshin, som du også fikk treffe, Peter, som lovte flere overraskelser til Russland i Svartavet, og kom også med lovnad om at det eneste stedet det var trygt i Svartavet var på bunnen. Det er jo en mann som lever opp til løftene sine.
Det er jo en imponerende liten farkost de har bygget, de dronebåtene. Det startet med noen ordentlige jalla opplegg, funerplater og ordentlige hjemmesnekker opplegg. Og så har de utviklet, er de på sjette eller syvende versjonen nå rundt der? Ja.
Ja, og de blir bare sterkere og sterkere og bedre fra gang til gang. Men jeg forstår at det fortsatt er en svakhet, og det at de har tre sekunders delay på styringen. Så det er fortsatt litt bingo om de klarer å styre den helt inn i skuttesiden.
Ja, og vi vet jo at den kertsbrua som går fra Krimaløya til Russland er et mål for Ukraina, og det skal også visst nok ha vært forsøk på å sprenge den brua her i natt også. Den var stengt for trafikk,
i ni timer var det. Og på morgendag var det ganske store kuer, følgende telegramkanal som oppdaterer med trafikkstatus der. Og det var et par hundre biler som ble stående i kø i dag tidlig. Så det er åpenbart at det merkes også på sivile russere og krimminbyggere som ikke får kommet seg av på øya.
Ja, og russerne har vel flyttet inn omtrent en million russiske bosetter på Krimhalløya, som gjør et brudd på folkeretten siden det er okkupert territorium. Og for hver gang den broa der er stengt, så vil jeg jo anta at de spør seg selv om de egentlig har lyst til å være på Krimhalløya fremover. For når den blir permanent stengt, og de ikke har noe særlig i skip til å flytte folk med heller, så kan det jo bli en relativt utrivelig plass å være.
Absolutt, og husk det første store angrepet mot Krim, det var vel i august 2022, sier jeg, sånn svensommaren 2022, så var det en stor eksplosjon på en flyplass, og det ble filmet av spesielt mange badgjester, og da var det jo en masse flykt fra Krim og Haløya etterpå, og mange fortvilte russere som gråt og gråt over at deres kjære Krim ble angrepet, og nå har vi på en måte
Det kan være greit å se litt tilbake på hvor sjokkart det første angrepet var, mens nå har vi dronangrep mot krym, om ikke daglig, så i hvert fall veldig, veldig ofte. Turismen der nede er vel mer eller mindre borte. Solsengere har startet med sannsekker og Hitler-jeksler og piggtråd.
Absolutt. Krigen har kommet til Krim også, uten tvil. Det var jo regnet som et veldig trygt sted frem til dette første angrepet, og egentlig en stund etterpå også. Men nå er det på en måte, nå er vetebrødstakene slutt for Krim og Løs som er okkuperte av Russland.
Ombord på dette krigsskipet som ble senket, så skal det også ha vært et helikopter. Det har vi ikke fått verifisert av sikre kilder, men ryktene flyr om at det skal være et KA-29-helikopter. Det er et helikopter jeg ikke kjenner så veldig godt
til, men du Bjørn, du fortalte rett og slett at du har faktisk sett det sånn på nærmere. Jeg har tatt på et sånn helikopter, for at i 2005 så var det 100-årsjubileum for Norge sin frigjøring fra vår okkupasjon fra Sverige, hvor nå allierte. Og da var det masse marinefortøy inne i Oslo og haven for å feire der 100-årsjubileet.
blant annet et russisk krigsskip. Så det hadde åpent skip, så vi fikk gå ombord, hadde litt av en omvisning der, og bak på helikopterdekket så sto det et sånt helikopter. Og de har jo to harlerotorer. Det som er litt interessant er at det ene harlerotoret har vært knekt, det så vi på det, det har vært knekt, men det var da reparert med gaffateip, flere striper med gaffateip,
Som tydeligvis var permanent, for det var malet over. Så det var jo, 2005 begynte jo å bli en stund siden, men likevel, det er et ganske godt bilde på russerens sin holdning til velikehold og sikkerhet og liknande. Selvfølgelig har du tatt på en KA-29, det er bare... Hasn't everyone? Når vi er menn i krigspodcast her, så er det...
Jeg tenkte det var et fint bilde på noe som kan beskrive tilstanden på mye av det russiske materiellet de hadde. Det kan også sies at 2005 var kanskje da det russiske militæret var på sitt svakeste på mange måter. Det rustet voldsomt opp etter det. Men sikkerhetskultur og velikeholdskultur ...
tror jeg ikke de har evne å ruste opp, for det er bare, og det hører du historie om fra den kalle krigen også, at russene laget bra materiell, men de malet det aldri, og liknende. Så jeg har vært på en del forskjellige Twitter-spaces og hørt på diskusjoner av folk som har mye erfaring innenfor
innfør marine og sjøkrigsføring. Det de jevnt over sier er at ja, de her dronen er veldig utspekulert og farlig, men at raske, små, farlige ting finnes i sjøkrig er ikke så nytt.
En stor del av svakheten til russere i disse angrepene er at de ikke er disiplinert, de har ikke vaktordning, de har ikke radere som fungerer, de har ikke personell som er flinke til å håndtere radere og sånne type ting. Så det er nok...
veldig imponerende sted Ukraina har fått til, men det er likevel åpenbare svakhet av en måte når russerne driver sjøkrigsføring på. Absolutt. Og så fikk jeg akkurat et push-varsel nå fra NTB og VG om at
Ungarns president har undertegnet Sveriges NATO-søknad, så da er det endelig siste formelle hindre for at en av våre hyggelige naboer i Øst blir medlem i NATO. Så da har vi endelig forhåpentligvis fått en slutt på den sagan også. Du som er stortingsrepresentant og er litt nærmere kilden, er det et
endelig punktum for å få tilbake hjemplanen her i dag? Det er når du begynner. Ja, ok. Flott, takk. Jeg tenkte det var greit å bare ha litt breaking news her, for det var jo da... Det er klart det Orbán gjør det rødt, ikke klart, i Norge. Nemlig stemmer ja og ratifiserer Finland og Sverige.
Måtte bare si det, hvis jeg får lov. Litt frekt, men... Ja, det er inne for det. Og så skal vi rødt stå faktisk på lista av våre partier som vi skal invitere hit for å få snakke om deres tanker og syn på krigen i Ukraina. Og da skal vi helt sikkert snakke mer om blant annet det. Men vi skal også snakke litt om
Frankrikes president Emmanuel Macron, hvis jeg har pardon my French, hvis jeg hadde uttalen riktig der. Vi snakket litt om han i gårdjuren, hvor han åpnet satte døra på gløtta for å sende franske soldater til Ukraina.
Men i dag så har den jo vært ute i media igjen og sagt noe sånt som at allierte ikke kan være feiginger, og det er vel vanskelig å tolke det som noe annet enn et stikk om for Tyskland.
Det høres veldig sånn ut. Det var veldig...
Det var et veldig, for å bruke sånn internett uttrykk, veldig based. Han kikket godt fra seg om dagen. Han ble sånn mini-Napoleon. Han har fått... Hva er det som er skjedd med Macron? Han har mirakulikt våknet i den styrkedrikken hans. Det var et eller annet for han, så var han veldig klar på at de allierte landene, altså Vesten, ikke kan være feige og må øke støtten sin til Ukraina, men det som også er litt interessant med det er jo at
et av de landene som de har gitt det
disse skarpmissilene som har vært veldig viktige, men de har jo vært blant de landene som egentlig har gitt veldig mye ut fra hvor stort det landet er, både med tanke på økonomi og innbyggertall. Så jeg vet ikke om dere tror at vi vil få se noe om at han vil sette handling for en ord. Det var veldig overrasket, for det var to år med litt sånn, om ikke dvale, så i hvert fall litt passiv, slepte bein etter seg. Og så plutselig en dag her for to-tre uker siden så våknet han om
Vi startet en koalisjon for langdistans raketter, og et par dager etterpå skulle vi ha soldater inn i Ukraina. Men det er mulig at realitetene begynner å gå opp for Frankrike, hva som virkelig står på spill. Jeg tror fallet av DIVKA kanskje har gjort at en del ledere i Europa har våknet igjen.
Jeg er veldig tilgivende for folk som ser lyset og på en måte endrer oppfatning og girer om. Så hvis han gjør det nå, og Frankrike gjør det, så er jeg all for it. Det er jo en av de tingene jeg etterlyser i norsk politikk,
For at Nansen-programmet da det kom for et år siden var veldig bra. Jeg har kritisert en del ting med norske myndigheter som artilleriproduksjon og sånn, men vi har gjort mye ting som er bra, og Nansen-programmet var bra. Men vi har på en måte ikke oppfattet at ting har endret seg. Det er en helt annen situasjon nå. Behovet for støtte til Ukraina er mye større etter at amerikanene har falt bort.
Når vi hadde høring på Stortinget om Nansen-pakken, så synes jeg dette elementet manglet. Vi har slått oss til ro med at det er vårt støtte-nivå, og vi er fornøyde med det. Mangler en evne til å tilpasse oss at verden har endret seg. Hvis Macron har sett lyset og nå dreier om, så er jeg
Veldig fornøyd med det, og jeg er helt enig med han. Vi må slutte å være feig. Da tror jeg vi skal ta et lyttespørsmål som går akkurat på der. Det kommer fra Ronny som skriver, «Det er noen politikere som har høyt ut i offentligheten, som Guri Melby og Ola Elvestuen fra Venstre, om at vi må øke støtten til Ukraina. Peter er jo også veldig pro-Ukraina.»
«Mitt spørsmål. Hvorfor løftes ikke dette oftere som spørsmål i Stortinget, når Støre og Gram sier at vi ikke har nådd 2% for vi må bruke pengene klokt, altså 2% av BNP på forsvaret? Hvorfor utfordres det ikke på at vi kunne sendt 20 milliarder ekstra til Ukraina, så hadde vi vært på 2% allerede? Det virker ofte som utspill for å snakke stemmer, men jeg synes ofte kritikken blir for pusete og enda mindre kommer frem i faktiske politiske forslag.»
Ukraina er tema nummer 1, 2 og 3 for meg mot stortingsvalget. Men veldig få politikere går hardt til verk siden å skrive et innlegg i en avis, og jeg føler på en skikkelig politikerforakt for tiden rundt mye valgkamp og lite faktisk arbeid.
Peter gjør en helsike god jobb med fritt Ukraina, så ikke misforstå meg det her. Jeg savner mer politiske, konkrete forslag slash arbeid. Ikke frivillighet, det er ikke det han etterlyser. Så... Interessant spørsmål slash mening. For å drive politikk er jo, det er mange facettet. En måte å drive politikk på er jo å være opinionskapende, å være ute og mene ting at nå må Norge gjøre ditt og gjøre datt.
Man trenger ikke nødvendigvis å følge opp alt med konkrete forslag, for det ligger jo i sakens natur at når du tar til ordet for det og presser på, så setter du regjeringen under press og kanskje gjør de ting selv. Men en del av disse...
tiltakene ender jo ofte opp som såkalt skriftlige spørsmål eller muntlige spørsmål i spørretimen og sånn, men det er ikke noe som Stortinget får til votering tommel opp, tommel ned, om man skal gjøre ting. Det ser vi jo fra utlandet hvor plutselig er det kongressen som stemmer på store støttepakker eller bondestag som stemmer over at Tøyre skal sendes eller ikke. Men det er jo fremmed fra den norske politiske tradisjonen og der ligger svaret.
Hvis noen kommer til Stortinget med et representantforslag som det heter, hvor man sier gi 20 milliarder ekstra til Ukraina, så går det ikke gjennom. Det er rett og slett ikke en måte vi styrer et land på. Det er fremmed for vår tradisjon. Den type ting blir stemt ned nærmest på utopiot.
Det er fordi vi vet av budsjett en gang i året. Det er den måten vi styrer nasjonen på. Det gjør at rommet for den type aktive, konkrete politiske forslag som gjelder en enkel sak og som innebærer masse penger går ikke gjennom, med mindre det kommer fra regjeringen og regjeringens støttespiller. Litt langt hver, men det er grunnen til det. Jeg vil ikke ha hatt politikere foraktet av den grunnen. Norske politikere, vi er
All in all så er vi velsignet i Norge med stor støtte til Ukraina blant alle norske politikere. Også er jeg enig at handlekraften kan være frustrerende. Det er litt fredsmodus i deler av byråkratiet.
Ting har gått, spesielt i begynnelsen, veldig sakte. Man har jobbet litt mer 9-4 og skjønte ikke den akutte situasjonen og krisen som gjorde at folk egentlig burde jobbe tre kiftedøgne. Men det har blitt bedre. Og den norske støtten er relativt god. Så har du...
som dette med NAMO og sånt som vi fortsatt ikke skjønner. Men da er det viktig at vi har politikere som spenner i, sparker leggen og sørger for at regjeringen ikke sakker bakpå. Et eksempel på det, nå hadde vi jo...
Pavel, han er den kuleste statslederen i Europa Den tjekkiske presidenten Fallskjermsoldat Har en sånn fransk æresmedalje For å redde ut noen franske soldater Han er kul Hopper også fallskjerm nå I en alder av et eller annet Han passer 60 tror jeg Snakk om based En av få statsledere med bort Ikke sant, og han klær den
En ordentlig hvit flottbart. Han har vært ute på verdensmarkedet og funnet 800 000 artilleriganater. Det er et klassisk eksempel på at en del land er veldig tidlig ute, veldig offensive. Det er veldig bra. Det skaper presidens, og andre hopper etter. Norge, typisk, er litt sånn langt bak i rekken. Vi vurderer ditt, og vi vurderer datt.
Men da hjelper det med litt sånn spørsmål i spørretimen, være ute og mene litt, melde litt, og da må regjeringen våkne og sånn. Og plutselig så skjer det ting. Minst på dem, i en uke eller to, så er Norge ombord på det initiativet. Så det funker.
Veldig bra. Men vi var jo tidlig ute og var stor og var en av de første som hadde et mange år i program, men flere av andre land har på en måte skjønt at nå har det skjedd en endring, og Sverige har nå gitt dobbelt så mye som Norge omtrent, så det er rom for å gjøre mer, og det som frustrerer meg litt er jo at
Nå vet jeg ikke hva for eksempel Høyre gjør på bakrommet for å presse og sånt, men hadde regjeringen ønsket å gjøre mer, så hadde ingen motstand i Stortinget mot det. Så hvis han...
Skal Støre ha gått på TV i morgen og si at nå er det krise, vi dobla den norske støtten, så tror jeg ikke engang Rødt hadde kommet til å ytre seg mot det. Det hadde bare vært en åpen politisk vei for han for å gjøre det. Det er vi helt rett i. Stortinget er ikke en bremsekloss på noen slags måte. Det er rett og slett regjeringen som sitter med alt initiativ.
Stortingsfunksjonen er rett og slett å gi et spark bak inn mellom når det trengs. Du som sitter litt tettere, du sitter jo ikke i regjering selv, Petter, men du sitter tettere på, du har mer med dem å gjøre enn Bjørn og meg i hvert fall. Ser du noen mulighet for at Norge kan finne på å øke den støtten vi har vettet til Ukraina over de neste årene? At du vil komme en økning der, eller tror du det sitter langt inne?
Jeg kan ikke påbruke meg å vite hva som foregår i hodet på Trygve Magnus i finansdebattmanget og hva de gjør oppe i regjeringen. Men...
Jeg har en liten følelse av at man ser at det på et eller annet tidspunkt må bli behov for å justere de nivåene man lagt seg på til at dette blir en langvarig krig hvor USA også havner til spill.
og at det kanskje kan bety mer støtte for Norge. Jeg har en feeling av det i litt sånn gangssamtaler, men jeg har ikke noen faste holdepunkter på at de vurderer å klinke til med å doble en annen som programmet, for eksempel. Nei, men det er jo loptet at lobbyorganisasjonen, Norsk Ukrainsk Vennforening, og å jobbe for det her gjør det. Som gjorde en veldig god innsats i NRK-debatten,
Det må jeg bare si. Som menig norske borgergården NRK ser jeg her på kveld. Det var veldig fint å se deg. Du var veldig flink, og så hadde du en lett oppgave mot et panel på andre siden som forundret meg, hvis jeg kan si det. De er ikke her, de har ikke tilsvarsrett og alt dette, så jeg skal spare kritikken. Men det var ingen...
Det var ikke noe veldig imponerende å se. Det var en defatisme. Jeg snakker om, Macron snakker om feiginger og sånt, men det var en defatisme
Som jeg ikke skjønner noe som helst av. En defatisme knyttet til at Ukraina kan aldri vinne denne krigen. Hva F er jeg snakket om?
To dager etterpå så har de senket en 100 meter lang, eller tre meter lang, supermoderne konvett i Svartavet. Og de klarer å stoppe, selv uten støtte fra USA, så klarer de å stoppe enorme angrep fra Russland. Og Russland er nede på T-55, det er det de begynner å sende i angrep nå. Og kinesiske golfbiler. Ja.
Det stemmer, og det er noe som vi ikke har skrevet noe særlig om, men det er noe vi har sett mer og mer av, at Russland sender rett og slett kinesiske produserte golfbiler frem til fronten og har det som omtrent ved første linje. Alle som har sett en golfbil vet at den gir jo absolutt ingen beskyttelse. Du kan liksom ha tatt en moped. Det er det som er ekstra frustrerende, at den amerikanske støtten har falt bort, og at vi i Europa ikke har politisk evne av
og på en måte mobilisere for å fylle det tomrommet. Som du sier, Peter, russerne er på fremmersj, men vi har ikke et godt norsk ord for det, på engelsk sier man at det er brittle, altså det er så kjørt.
hvis man har punktert den ballongen, så er det ingenting bakom der, for at de har tømt lagrene, økonomien deres er nær bristepunktet, T-55, Svartavsflåta er snart borte, det regner fly, det skal vi snart snakke om litt snart, og så
Hadde Ukraina fått den støtten de trengte fra Vesten, så hadde vi allerede vært på vei til at de ville vært på sporet av å vinne denne krigen. Og du har helt rett, det var frustrerende å stå i den debatten og høre på den virkelighetsforståelsen, for det er litt intellektuell natskap, og så er det litt sånn at man har ikke gått inn i å forstå hvordan denne krigen funker, man bare tar det på sånn, krigen funker jo sånn.
Og en av de floskland som sier sånn at det frustrerer meg at til og med den norske utenriksministeren sier det, at alle kriger er enig og følger seg inn på forhandlingsbordet.
Jeg skal bare rykke inn og forsvare Barteide litt randere, for det var jo titteren til VG, var at det var omtrent at krigene ender ved forhandlingsbordet, og det ble jo Barteide sitert på mens han satt etter togsettene som skulle sendes til Ukraina. Han sa vel at de fleste, alle fleste kriger ender ved forhandlingsbordet, så ikke vi...
Bra presisering. Jeg skal ikke hamre handen på det da, men det er mange som sier det. Og det er litt sånn den virkelighetsforståelsen som preger de her folkene som sier at ja, men Russland er jo alt for stor til at man kan slå dem. Det stemmer jo ikke. Selvfølgelig kan Russland slås, og det er ikke alle kriger som ender med forhandlingsbord. En litt sånn stor krig som de fleste kanskje husker, 2. verdenskrig, der måtte man helt inn i Berlin i bykjern før den krigen ble avsluttet.
Så det er opp til oss. Vi må slutt å tenke at historien er satt og den skjer bare med oss. Vi har påvirkningskraft som velgere, som borgere, som demokrati. Så kan vi være med å avgjøre hvordan det her skal inn. Du kan kjøre til ukraine.
For eksempel. Bare for å kaste en casual idé ut. Artig at du nevner det, Peter. Jeg har faktisk gjort det. Det er en morsom historie. Jeg mener, jeg satt det før. Det var du som satt ved siden av i to døgn i bilen. Ja, og når vi var inne på det med at de sender T-55 stridsvogner til framtiden og annet gammelt utstyr, så tenker jeg at det er greit å ha det bakhodet, det helikoptere som du snakket om, som da var
tydeligvis knekt talet på, gaffateipa på et vis, og mart over. Og det er standarden på veldig mye av det russiske materiellet som har stått lagret siden 60-tallet. Det er verdt i såpass dårlig standard. Og det kan gå til at de har ekstra antall tusen stridsvogner og panser av personell kjøretøy igjen på lager. Men hvor mye av det som er gaffateipa på forskjellig vis, det er...
Jeg har ikke noen tall på det, men det er ingen grunn til å tro at det har vært ofte og godt ved like holdt. Nei, jeg tror ikke når de har kjørt frem de T-55-ene at de tilfeldigvis finner noen blanke nye T-90 helt bakerst på lagret. Det tror jeg ikke vil skje. Også den der tanken i debatten om at Ukraina ikke kan vinne krigen. Hvis vi kan ta for lenge den argumentasjonen der, er det flertallt ord for at det må være...
sette seg ned ved et forhandlingsspor og komme til en avtale med Russland om at Ukraina bør gi fra seg noen territorier mot en fredsavtale. Og det er i hvert fall det alle de jeg snakket om mens jeg var i Ukraina, altså for dere skyteinvestere, har dere hørt noen motstemmer på det her, er jo veldig klare på at Ukraina kan ikke stole på Russland. De har altså
hver eneste avtale de har gjort med Russland siden Sovjetunionen falt, har Russland brytt. Så hvis det blir en sånn ny avtale, så er det egentlig bare pustrom for det russiske regimet til å starte krigen på nytt om eksempelår. – Dimitri Medvedjev, det er riktig det. Han stod jo nettopp i en sånn Dr. Evil-dress. –
Han er vel, det ryktes vel at han er så dypt alkoholisert, så er han jo nesten en sånn TV-filmskurk. Han lever drømmen. Han sto foran et stort kart på en sånn stor konferanse i Russland og pekte ut hvordan Ukraina skulle utslettes. Her ser vi det jo på åpne scener. De holder jo ikke noe igjen. Det var en som skrev på Twitter at dette er jo
Dette er jo bevis. Bevismaterialet nummer 7.852 i hageprosessen mot dem. De er rent folkemordretorikk, og de legger det frem for åpne scener.
Det er et konseptet Ukraina måtte opphøre å eksistere. Skulle vi inngå fredsavtalen med folkene? Vi må jo liksom ta de alvorlig. Når de sier sånne ting, så må vi jo tro på de. Essayet til Putin var jo et år før krigen. Sommeren 2021. Da sier han også at Ukraina er en falsk nasjon som egentlig ikke finnes. Sånne type ting, vi må ta det alvorlig. Vi må liksom
respekterer at når de varsler et folkemord, så har de tenkt å gjøre det. Og så må vi handle det rett her. Og så tenkte vi også, vi skal ikke bare snakke om russiske krigsskip som synker ned til bunnen, vi skal også snakke om russiske kampfly som styrter ned i bakken. Og du, Peter, du har litt inside informasjon til oss, fordi tallene skal være at Ukraina har skutt ned 13
Su-34 eller Su-35, litt en salig blanding av de to, i løpet av februar. Så det er nesten et fly av hver dag. Og en A-50. Og en A-50, ikke minst, det må vi ikke glemme. Et overvåkningsfly. Og det har jo vært litt spekulasjoner om de tallene her kanskje er litt overrevne.
Ja, så kom jo rapporter morgen og kveld om at nå falt det ene flyet etter det andre. Og etter hvert så begynte Twitter i alle fall å miste litt troen på de ukrainske rapportene og tenkte at dette måtte være propaganda. Vi har også sett det ganske tidligere, så har vi ofte sett bilder av enten nedskytingen eller vraket etterkant. Ja, og denne gangen fikk vi ikke se veldig mye bildemateriale. Så det var en del som begynte å miste troen på om dette kunne være riktig.
Men sentrale kilder sier at dette er faktisk sant. Ja, og det er da folk du har snakket med som sitter sentralt plassert. Det er riktig. Så kan jeg selvfølgelig ikke garantere at de forteller sannheten, men det er grunn til å stole på det. Og de er veldig begeistret i Ukraina, fordi de har fått da åpenbart en eller annen ny kapasitet som klarer å ta ut de russiske kamplyene. Og
De faller som flyver, det gjør også at pilotene får skrekken og vil ikke fly togt, og russene må trekke kapasitetene sine lenger rust, og dermed så kan de ikke bruke, unnskyld uttrykke, jævlige flybomberne sine. Er det fab 500-erietter og grusomme...
flybomber som med enorm sprengkraft kan ta ut store blokker og utslette ukrainske posisjoner til og med betongbunker og så videre. Det er det store marerittet for alle ukrainske soldater på fronten. Det er flybomber de frykter. De førte nok til Avdivkas kollaps og russisk fremgang en del steder, men nå har altså disse flybomberne opphørt, i alle fall kraftig redusert.
Det er et veldig starkt tegn på at det ligger noe i disse tallene. Ja, og det er KAB 500 er liksom den største, kraftigste versjonen, og 500 står da for antall kilo spreng, antall hvor stor sprengladding er da. Så jeg
Jeg har ikke mer erfaring med sprengstoff enn nyttårsaften, men 500 kilo med sprengstoff gir voldsomme ødeleggelser. Det ser du også på disse kraterne etter bombene. Det er helt, helt enorme krater du får plass til.
plasset en buss opp der liksom. Men Google sier FAB 500, så da må vi Google fight det. Da må jeg krangle litt etterpå. Veldig typisk med de her forskjellige språkene at det er en forskjellig bokstave og alt det der, hvordan du har oversatt det og sånt. Ja, nettopp det. Du har militærretterretningen som er gur på greinsk og hur på hvis du snakker russisk. Så det kan jo være en sånn type greie, men
Avdivka ble jo teppebomba med de her. Og de har jo beskrivelse av at du kan lage så gode stillinger du vil, men når de her bomben regner til slutt, så er stillingen borte, for det er bare et ørkenlandskap igjen, og det er veldig vanskelig å forsvare seg når de her menneskelige bølgene kommer. Så det har vært veldig frustrerende at vi ikke har gitt Ukraina kapasiteten til å kunne stoppe de her tingene. Og nå har de jo
endelig lyktes. Dette burde jo vært gjort før den ukrainske offensiven i fjor, men likevel vi må glede oss over at dette har skjedd nå.
Det er klart at 13 fly er et enormt tap for det russiske flyvåpnet. Det er mer enn de klarer å produsere på et år. Så det er et veldig tap i seg selv. Men det Peter sier med at nå tør de ikke å fly, det er det som er hovedeffekten. Og det er ofte en sånn misforståelse i krig at vi må lage alle de 150 i 734-en deres for at vi har vunnet løftkrigen. Men det er nok å sørge for at de ikke tør å fly. Nå er de pushet lengre bak,
og kan ikke plage de ukrainske stillingen like mye som de gjorde før. Og det er den store effekten av de her nedskyttingene. Og vi prøvde å grille deg litt før skjendingen her på om den kilden din hadde avslørt hvordan de skjøyte deg. Men kilden hadde ikke sagt noe om det. Jeg har noen andre kilder som bare har spekulert. Den andre kilden kunne nok svart det, for å si det sånn. Men den...
Skidden litt utenfor, som du kan spekulere med en øl i hånden og sånn som vi alle har lyst til å gjøre innmellom, har jo spekulert i at det er noe ukrainsk utviklet i kombinasjon med at de kanskje har klart å knekke en kryptering i flyenes countermeasure system, eller early warning system, som gjør at de får ikke varsel
når det er innkommende raketter. Det er en teori, det kan være en helt crazy teori, men det er i hvert fall en teori. Det er en teori som jeg også har sett sirkulere på sosiale medier, at de skal ha hentet en sånn, fått tak i den teknologien fra et eller flere russiske nedskutte fly, og så har de da klart å dekryptere hvordan det fungerer, og så funnet en vei rundt da, som gjør at ...
piloten ikke blir varslet når missilen er på vei mot flyet. Og da er det ikke så rart i at de klarer å skyte det ned heller, når piloten ikke får gjort noen motiltak. En annen populær teori er at det er små spesialsoldat-teams som er inne bak fiendens linjer og klarer å pinpointe og gi måldata. Så vi får se. Det blir veldig mye spennende å lete seg opp på når krigen er vunnet en vakker dag. Tenk de historiene som kommer ut da.
– Steik, altså. – Ja, og vi vet at Budanov selv var i, altså før en fullskalig invasjon skjedde, var og ble skutt på på Krimhalløya. Og hva de gjorde allerede da, så kan vi tenke på hva de driver å utføre rundt omkring langt inn i Russland akkurat nå. Så det blir mange bra bøker. – Ja, det har jo kommet noen historier om det allerede, om
ukrainske spesialstolater som var veldig, veldig langt inn i Russland. Vi har vel snakket om den ene historien her tidligere, hvor de har vært 600-700 kilometer inn i Russland, brent opp et fly, trukket seg tilbake til Ukraina, og så havna de da i kamp på grensen til Ukraina, var det ikke sånn det var? Og så...
var det en av offiserne som ble drøpt, fordi han holdt igjen russisk syrkene mens resten flyktet. Og dette er jo uverifisert, vi kan ikke gå helt god for det. Men det er ikke usannsynlig. Det er veldig sannsynlig at Ukraina har disse operasjonene inne på russisk jord. Noe annet ville vært veldig, veldig merkelig. Og det er også det flere av de vi traff i Ukraina nå sa at
det er viktig for dem å bringe krigen til Russland, at de kan ikke slå russerne med en moderne sovjet her med masse ressurser som Russland er, og en annen sovjet her med mindre ressurser, da vil Russland vinne, så Ukraina må på en måte kjempe smart til å ta krigen hjem til russerne for å slå dem. Det ville overraske meg hvis Ukraina ikke har mange sabotasjeaksjoner inne på russisk territorium, både ved hjelp av
Russere som de betaler, som vi snakket om i går. Denne tidligere russiske soldaten som ble tatt for å sabotere noen jernbananlegg, men også spesialstyrker som går inn og saboterer russiske flyplasser eller hva det måtte være langt inn på russisk territorium.
Men fritt Ukraina var jo i pressen tidligere denne uka her også, spesielt det var jo en fyrverkeri i Oslo. Kristian Ringnes ble 70 år.
og han fikk litt kritikk for å ha sendt opp masse fyrverkeri og holdt Oslos befolkning våkne. Det er ikke det vi skal snakke om i dag, fordi... Han har fyret så mye fyrverkeri han bare vil, for min del. Han benyttet anledningen til å ønske seg gave til fritukeriene, og det...
For å si sånn, gjestene de svarte. Og det var veldig kjekt. Nettavisen skrev om dette, og vi fikk inn mange, mange millioner kroner i bidrag som kommer til å veksele seg inn i utstyr til de ukrainske heltene på fronten, og det blir kjørt ned i puljerne og gjennom våren.
Kan du si noe om hvor, vi visker at du har tatt to sifferantal millioner, men er det 99 eller er det 10,5? Ja, det er vel mer siste segmentet, men utrolig imponerende. Han er en fantastisk fyr med et stort brennende hjerte for Ukraina og frihetskampen. Så han gjennom nettverket sitt, det er viktig å si, det er ikke han alene, men Kristian Ringnes og hans store nettverk har stilt opp utrolig for Ukraina. Og
La oss gi et løst estimat på at de over litt tid har brukt inn i alle fall 15 millioner kroner til fritukriner. Det har gjort en stor forskjell for mange, mange, mange soldater på fonden. Det er en helt voldsom sum, og de pengene går til droner, biler, det er det som er hovedet. Ja, medisinske utstyr, generatorer, alt som trengs for å holde seg i livet i en tøff, tøff, tøff verden.
Rett og slett. Og da du var her i høst, så var det jo da pågjengsmotorer dere hadde kjørt ned til her som med, og
Da jeg ble med dere nå i februar, så var det ikke sånne spesialting som var med ned da, men er det noen nye behov som melder seg etter det? Det er litt back to basics med biler og droner. Det er veldig mye droner. De har behov for konstant overvåkning. De Mavic-dronene overvåker slagmarkene og redder utrolig mye liv. Termiske droner, de kan ikke få nok. Det er de veldig, veldig opptatt av.
Og så har den ukrainske interne droneproduksjonen begynt å ta seg opp. Men det er mer disse kamikasedronene. Og det driver ikke vi med. Vi holder oss til de kommersielt sivile, tilgjengelige dronene som vi kan kjøpe på gatene i Norge og ta med. Og det trenger de. For det er faktisk ikke veldig lett for ukrainerne å få tak i disse Mavic-dronene, DJI-dronene som vi kan kjøpe i Norge.
prisnivåen er spindyrt. Så der er rett og slett Norge et lavkostland sammenlignet med Ukraina. Det er interessant å høre. Jeg vet ikke om det er noe, hvordan går med importen til Ukraina. Disse droner produseres av kinesiske selskaper som også selger til Russland. Jeg vet ikke om de har noe om
Det vet jeg faktisk ikke nå om det er noen importproblemer der også. Vi vet jo at mye DJI-produkter havner i Russland, dessverre. Det som har vist seg å være veldig effektivt på de handelsrutene der, det er jo amerikanske sanksjoner. Hvis amerikanerne begynner å bevege på seg, så merker du at det har en nedkjøleffekt.
secondary sanctions. Jeg tror det er sanksjonert for å gjøre business med noen som gjør business. Da begynner du å merke at det klarer å kvele en del av den lekkasjen inn til Russland. Men akkurat nå har jeg ikke oversikt over hvor mye droner russene har. Men ukrainerne har i hvert fall et konstant behov for disse kommersielt tilgjengelige overvåkningsdronene. Vi hadde jo med oss en god...
Dere hadde med dere en god del droner da vi kjørte nedover, men dere hadde også med dere en del andre ting, blant annet et helt feltsykehus. Dere hadde ikke med, men dere fikk det fraktet ned til Ukraina på forhånd, som da gikk til en eller annen artilleribrigade. 45. artilleribrigade ute på Donbassfronten. Vi møtte jo de, dro ut til Donbassfronten og møtte de der ute. Det var heftig.
Jeg tror ikke det er mange vestlige politikere som har vært ute på Zero Line. Jeg skal ikke si at jeg anbefaler det, det gjør jeg definitivt ikke. Men det var en vekker. Du kan kjenne desperationen med artillerimangel, eller artillerigranatmangel. De har vestlige våpen, de kan ta ut russiske angrep, men de klarer ikke å skyte fordi de er tomme.
Da snakker du om frustrasjon som du ikke klarer å catche gjennom en nyhetsartikkel. Da må du være der. Se de i øynene. Bare prøv å forklare de folkene at det finnes idioter i Vesten som sier at de vet ikke sitt eget beste. Da må du sende dem noen fredsmilliarder i stedet for våpen. Si det til de folkene. Da får du blikket tilbake. De folkene i Vesten sier at de kjenner ikke en dritt.
Og den artillerig granatmangelen, den visste vi kom. Vi visste det, altså de regnestøkene fantes. Vi visste at det kom til å gå tom, og at vi hadde ikke produksjonskapasitet, og vi kunne ha gjort noe tidligere. Og den kirkegården vi var og så på i Lviv, med veldig ferske grave som høyst sannsynlig stammer fra Avdivka,
Der lå det folk som kanskje ikke hadde trengt å ligge der vest. Ukraina hadde nok artillerigranater. En av avdelingene vi besøkte hadde jo tap. Jeg har ikke lov å si hvor mange tap det var. Men fordi de gikk tom for artilleri, så hadde de, jeg kan ikke si annet en betydelig tap i løpet av to timer. Hvor den delen av fronten kollapset. De brettet fullstendig overkjørt av et russisk overraskelsesangrepp. Tom for artilleri.
Der har du den her peacenik-tankegangen om at hvis du stopper å levere våpen til Ukraina, så får du fred. Det er så dumt. Det er så logisk brist. Det er vanskelig å forholde seg til. Hvis du stopper å levere våpen til Ukraina, så får du folkemordt.
Det er jo en type fred, men det er folkemord. Du var litt inne på det på debatten, at det er stor forskjell på fred etter en seier og fred under okkupasjonen, som du sa i debatten. Det er en grunn til at vi ikke feiret 10. juni i Norge. Det var da Norge kapitulerte Tyskland i 1940. Da fikk vi fred i Norge, men vi feiret ikke den dagen, fordi friringsdagen 8. mai
Det er noe som er verd og feil. Da dere var helt ut på fronten av artilleriprigaden, hvor nærme var det russerne da? Det var jo artilleridueller som pågikk. Du skjønner trykket. Enten det er innkommende eller utgående, så skjønner du trykkbølgen i kroppen. Det er en følelse som ikke er forlatet helt med det første.
Så nei, pluss minus ti kilometer kanskje. Men definitivt innenfor den artillerirekkevinnen. Så særlig behagelig er det jo ikke. Men veldig
Klargjørende, for hodet. Man kommer hjem med et klart syn om hva dette handler om. Men jeg kan ikke anbefale å sitte og høre på hva jeg er det for mye, for det må være hjertemedisin. Så var det sagt.
Det er en pågående debatt som det må være lov å si her, selv om Kaiaide ikke er til stede. Du snakket om at vi gir et klarsyn nå, men det gjorde jo inntrykk på oss alle sammen da vi var på denne Field of Mars, eller Marsplassen, eller hva skal jeg kalle den, den krigskirkegården i Lviv. Det gjorde spesielt stort inntrykk på deg der,
Da, Petter, så kan du prøve å beskrive noen av de følelsene du fikk da vi kom dit, og så ser vi da 500 graver med ukrainske flagg og bilder av hver eneste fallende soldat. Ukrainske gravplasser er jo spesielle for de er så personlige. De har disse bildene av de som ligger og gravlagt, som er smilende mennesker som
hadde livet foran seg, og som har gått i krigen for noe som er større enn de selv, og så har de falt. Og familien legger ned en del personlige gjenstander på gravene. En grave sto foran hadde sjokoladene som han liker, og gjerne en bamse eller noe sånt, en
blomster et EU-flagg som er plantet. For det er jo det veldig mange av de ønsker å kjempe for. Jeg skal ikke involvere den hjemlige, litt merkelige norske EU-debatten, men dette er jo det Ukraina kjemper for. En fremtid knyttet til den europeiske familien, Vesten. Og ikke under et postsovjetisk åk, russisk åk.
Det gjør veldig sterkt inntrykk, og den gravplassen var jo dobbelt i størrelse fra jeg var der i august i fjor til nå. Det føles på en måte helt meningsløst, på en annen måte så ligger det der med en slags, du får en sånn æresfrykt over hva de har kjempet for og hva de har gitt. Og så føler man selv på utilstrekkelighet for at vi driver og diller.
Det er vel oppsummeringen av de litt motstridende følelsene man får. Jeg synes det var spesielt krevende å gå gjennom. Du ser grav etter grav etter grav, og jeg merkte detaljene som Peter snakket om. Jeg husker spesielt en som hadde nesten samme fødselsdato som meg, som hadde to kopper kaffe stående. Jeg er en intens kaffedrikker selv.
Men når du går litt sånn nummen og mett av de inntrykkene og kommer på en, så så jeg til venstre at de har skrapet bort øverste jordlaget på et stort område ved siden av gravplassen for å klare å gjøre til enda flere grave.
De vet at denne gravplassen skal utvides enda mer. Det er derfor den voldsomme frustrasjonen og desperationen. Kan ikke vi være så snille og gjøre noe for å gjøre det unødvendig at de skal utvide denne gravplassen så voldsomt? Det er folk som kommer til å dø som ikke trenger å dø hvis vi er noen gode allierte og gir dem den støtten de trenger.
Ja, og når dere da er ute på fronten, for dere var innom Arkiv, som er Ukrainas nest største by, og så kjørte dere egentlig nedover langs østfronten, nedover mot Dnipro, stemmer det ikke? Vi kjørte mot Isium først, og så kjørte vi videre østover mot Liman. Og de som driver nær der rundt disse ulike frontlinjekartene, de ser at Liman er
Det er en bykamp. Det er Lyman mot Kremina. Kremina? Jeg vet ikke helt hvordan man uttaler det. Det er Lyman-Kremina-aksen. Der står rett og slett en stor russisk armé-korps mot Ukraina som prøver å stå imot.
Det merker jeg. Det smelter godt i området her også. De har vel marsjert opp tre sånne amerikorps fra Kremina og nordover til grenser mot Russland som er klar til en stor ny offensiv i nord. Og det er jo også den arkivoffensiven i
slutten av 22, som var en så stor suksess, der gikk de rett av, altså, forsyningslinjen ble så lang at de torde ikke fortsette, men kriminalen var jo nesten omringet, svart over stor forfall. Hvis de hadde flere styrker og mer ammunition, og på det tidspunktet hadde de jo ikke fått Bradleys og Humvee og sånne ting, hvis de hadde det da, så kunne det hende at de hadde drevet Røsland langt, langt inn i Luhansk og blast.
Hva er det med de soldatene dere treffer der ute? Hvordan står det til med dem? Vi får jo litt forskjellige rapporter derfra. Vi har vært inne på at de mangler artillerig granater, at det behovet der er desperat, men dagens næringsliv var jo delvis med oss. Vi traffer de i Kyiv, og de var også med dere ut på den reisen. De snakket med Johan, den svenske fikseren deres, som også ...
hjelper, er frivillig der nede. En slags frittukerier på speed, kjører rundt konstant fra frontlinje til frontlinje. Og leverer mat, utstyr og alt annet som trengs. Han sa at enkeltsteder er det store problemer med mat for eksempel, at de får ikke nok mat og at moralen er lav. Det er rett og slett forsyningsproblemer. En veldig klassisk problem i all krig.
Men Ukraina er jo ikke et land som mangler mat, egentlig. Det er bare at forsyningslinjene som er vanskelig gjør mitt vei og mangel på sånn som pick-ups, for eksempel, som fritt Ukraina leverer. Helt sånne basic ting som de kan få hjelp til.
Moral er, altså det var vanskelige måneder med fallet av de amerikanske dolkerryggen fra fascistoid, kan vi kalle det, fascistoid gruppering i kongressen.
Totalsvik. De føler veldig sterkt på det sviket. Ukraina var antakelig det mest pro-amerikanske landet i verden for seks måneder siden. Nå føler de seg sviktet og forlatt på slagmarken. Det er helt drepende det såkalt republikanske partiet har klart å stelle i stand bare på så kort tid. De har drept amerikansk troverdighet for åpningsscenen.
Så det er de preget av. Men samtidig har de denne forholdningen i bunnen. Ja, så får vi fighte alene da. Det kommer til å koste flere drepte, det kommer til å ta lenger tid. Men ikke faen om det gir seg, sår og uttrykk. Og dere måtte vel også snu, altså avbryte et møte som dere hadde
skulle dra til, men som dere... Ja, vi tar sikkerhetsvurderinger hele tiden. Det var snakk om å besøke Kupjansk, som ligger litt lenger nord, hvis ikke vi skal... Jo, det er Kupjansk. Litt for aktiv zone. Der pusher russene altså på. Da er du over i en sånn...
Det var snakk om å være der litt for lenge. Du skal helst ikke være for lenge på hvert sted, med tanke på overvåkning og sporing og den type ting. Men å være et sted i noen timer og dra videre, det er en akseptabel risiko for at du får så enormt stort utbytte av å skjønne hva de står i, kunne finne ut hva de trenger, etablere kontakter. Det er viktig for en organisasjon som Fritt Ukraina å være et sted med boots on the ground.
Og hva sier disse soldatene til deg når du kommer ned dit med? De trenger jo artillerig granater, det er det de trenger aller mest, og kampfly og noen store ting som fritt Ukraina ikke kan skaffe. Men når du da kommer med biler og droner, hva... Det hadde vært litt kult å ankomme en leopard domene. Ja.
Da tror jeg Kristian Ringnes andre måtte bidragge sin enda mer. De var enormt takknemlige. For det ene er hjelpen i seg selv. Den er viktig for dem. Men jeg tror følelsen av at de ikke er alene er noe vi ikke skal undervide. De blir genuint glad, rørt, begeistret av å se folk som har kjørt 4000 kilometer for å komme hjelpig.
Vi kan jo tenke på oss selv. Vi har levd et liv i kjøttegravene et eller annet sted i Finnmark. Og så har det kommet ukrainer og kjørende fra der nede med utstyr til oss. Jeg tror vi har blitt veldig rørt. Og det er veldig fint å se. Og så gjenta jeg, det er ikke et sommel, det høres ut som en floskel, men det vi gjør er bare en bitteliten ting. Men de som gir pengene sine til dette,
Du, de som er the unsung heroes, og det kan være store og små, men uten de så har det vært en klubben på turen, så det er fantastisk. Jeg har tenkt mye på dette etter den turen vi var på, og jeg synes det er viktig for at begge deler er på en måte sant samtidig. Som du sier, de trenger mange store ting. De trenger jagerfly, de trenger stridsvogne, de trenger artillerig granater.
Og det er helt sant. Men de trenger også samtidig alt. Når det er en stor fullskalig industriell krig, så har du for lite av alt.
Og det er veldig lett å bli apatisk og defetistisk og tenke at ja, men hvis vi ikke kan levere artillerig granater så hjelper det ikke så mye med soveposer. Men det gjør det. Det hjelper veldig mye for de individene som får de. Og liv og død i krig kan ofte være ekstremt små marginer. Så jeg er helt
100% sikker på at det finnes soldater i Ukraina nå, som på grunn av at de har fått en sovepose fra fritt Ukraina, har hatt litt bedre søvn enn de ellers ville hatt gjennom en natt. Og så har de litt større årvåkenhet, situasjonsforståelse, reaksjonsevne når det kommer løpende noen i sidesynet der med, som gjør at de rekker å reagere i stedet for å dø selv.
Jeg er helt sikker på at den ATV-en som dere har levert, den har reddet folk fra slagmarker som ellers ville blødd ut og dødd. Og det er klart, alle de her små tingene kan vippe et slag eller en situasjon, og noen av de kan kanskje være vektige folk senere i livet eller på slagfeltet, men det er også individer som begynner å dra hjem og har overlevd og gjør at det er barn som vokser opp med foreldre uten foreldre, og
Så alle måneder den jobben som Fritt Ukraina gjør er ekstremt viktig, og den gjør at folk
Og det er jeg helt overbevist om, at det gjør at folk som ellers ville dødd, overlev. Så jeg kan hele hjertet og entusiastisk si at folk burde bli medlem i å donere penger til fritidskrigene.
Det var egentlig jo. Ja, fordre, så det er jo Kristian Rignes og andre rikninger med på laget, også var det Kleven, nei, dette store bergetet. Klavenes. Klavenes, som ga dere 10 millioner for i gang. Klavenes Redri, som ga dere 10 millioner for i gang. Men hvordan er det med disse vanlige folk, som kanskje ikke har en million til overs, men som kan gi en tusen lapp i ny og ned, fordre det også? Ja, det står meg på.
Det er veldig rørende altså. Det er rett og slett en godt tilsikt. Vi har ikke sett noen dropp i donasjonene. Det er jo en del som snakker om at det kanskje har vært en liten sånn ukrainefatig, men vi har heldigvis bankebordet, ikke merket det. Vi så en liten dropp etter Hamas terrorangreppet 7. oktober. Da var det noen dager, kanskje uker med dropp, og så var det tilbake igjen. Men
Men det var... Nei, folk glemmer ikke Ukraina. Norge er ganske unikt da. Det er den høye støtten til Ukraina, både blant politikere og folk er skyhøy. Og de merker det i Ukraina. De skjønner at Norge og Norden er... De kan stole på. Jeg intervjuet en meddikk mens dere var på Østfronten. Og han... Det er landbegrepet. Ja, sant. Ja, sant. Mens dere var lenger Øst-Ukraina. Ja.
Det satser på at folk har fått besatt andre verdenskriget over for lenge siden. Men gruppa hans kjørte rundt i en norsk registrert karavelle eller transporter, anners lag fortalte han meg. Så jeg vet ikke om den kom fra fritt Ukraina en gang eller noen andre. Det er det som er så kult. Mest sannsynlig gjør den ikke. For nå fikk vi nettopp en video fra grensen til Ukraina, mellom Polen og Ukraina.
Det var en venn av oss der nede, en lokal, som filmet og sa «Is this fritt Ukraina?» Det var 40 norske biler som passerte grensen i en gigantisk kolonne. Det er bare...
det bare dukker opp initiativer over Norge som folk som bare finner ut at nå gjør vi en forskjell og så drar de ned med biler som de gir vekk. Helt drått. Helt drått. Det er så stilig. Så hvis du setter en 40 biler lange kolonna så ta gjerne kontakt med oss så vil vi gjerne prate med deg også. Det er helt sur. Det er en sånn smitteeffekt og det er veldig, veldig, veldig bra. Men vi må også snakke om noe som aldri skjedde og det er
noe av det jeg brukte som salgsølement, for at jeg skulle få bli med det, var at det var en bitte, bitte liten sjanse for at vi muligens, ikke at vi skulle treffe Zelenski, men at du skulle treffe Zelenski og få denne medaljen. Og du er jo ikke så veldig glad i å snakke
om det her. Det kommer fra en tur. Det var ikke du som tok opp temaet om at du hadde fått medalje fra den ukrainske staten og skulle muligens treffe Zelenski og få den medaljen. Du virker som du er veldig opptatt av å fremheve andre. Det er jo litt mye voldsomt personfokus med de der
med medaljer og gull og glitter og pumperpakt. Det er veldig hyggelig, og det er ikke det at det er uttaknemmelig, men litt sånn norsk, god norsk tradisjon blir litt genert. Det er lov, men nå er det en gang sånn at det er du som har fått den medaljen, så da får du bare leve med det. Men det møtet ble aldri noe av. Nei, det er riktig, og det var også, det vet man jo at det er en risiko for det, fordi at ...
Det var vel alt på en gang skjedde. Det var Avdivka kollapset, forsvarssjefen ble byttet ut, politisk ustabilitet av en annen. Det var virkelig, man kunne merke den politiske uroen i Ukraina i de dagene.
Og svenske måtte også haste til München på Security Conference. Så vet du hva, det er meget gyldig fraver, hvis man kan si det sånn. Har du fått noen signaler om at du kan komme tilbake senere? Det tar vi på sikt. Det bruker jeg null kalorier for. Det er alltid hyggelig å kunne dra ned for å gjøre noe praktisk nyttig, og det fikk vi gjort. Det var hovedpoenget med å dra.
Ja, men det holdt jo også på å gå gærent med dere også, fordi vi hadde jo flere sikkerhetsbriefer på vei nedover, og da ble det gjentatt at det farligste vi gjorde, og dere gjorde der nede, var å kjøre bil.
Og det holdt på å gå gærent på et tidspunkt, men med deg bak rattet har vi sikkert hørt feil. – Jo da. Nå har jeg på CV-en at jeg har klart å punktere to dekk i samme sekund. – Det skjedde jo ikke langs E6. Det var ganske dårlig veistand der. – Du stopper på en mørkelagt landevei et eller annet sted i Østeuropa. Nei, i Østeukraina. – Ja.
Har punktert to dekk på kveld. Alt er stengt. Hvem ringer? Hvor begynner du? De hadde jo sendt meg videre til dikemarkedet. Hvem ringer? Hvordan starter du? Utrolig nok, gjennom lokale helter og fikser, så klarte jeg å få tak i en...
en lokal keys som kom og åpnet opp verkstedet sitt og fant frem to feildimensjonerte dekk til bil som i løpet av en natt bak rattet så var det åtte punkteringer. Det er helt delvilt, men den første punkteringen var vel også det gikk ganske fort da det skjedde, gjorde det ikke? Jo da. Da er det ut på en landevei kan man kalle det? Det er egentlig en motor motorvei
men en sånn trefelt, en sånn, de har en sånn merkelig system, veldig brede veier, så du kan kjøre litt i midten, og litt sånn, ja, det er ikke helt system på ting. Men for å si sånn, det ser ut sånn, det ser ut sånn, ja, verdønn 1918, slagmark, store hull, krater i veien, kjører du ned i de, så ryker, da ryker dekket. Ja. Og,
Og så plutselig på et tidspunkt så kom det noen, det kom en bil med motlys midt på natten, og da ser du kun dritt og bang. Det er som alltid. Det gikk i 100 km i timen, eller? Ja, det var veldig snilt. Ja, det var fortere enn det. Og det er jo, det skal en del til for å, jeg tror det er ganske store kreftvisning da, når du tar to dekk i 100 pluss kilometer i timen, så er det jo, det kunne gått gærent. Ja, men da er det jo
Veldig godt å kunne være selvsikker sjåfør med overdreven tro på egen evne. Det gikk helt fint. Nå snakker da Peter om seg selv. Bare så det jeg har sagt. Godt å være en bergenser. Ja, exakt. Fult kontroll. Plutselig så er Martin Andresen sin brandtale gir mening. Godt at det var dere. Og den bilen her var jo hjertekjørt etterpå. Det var åtte punkteringer, og så var det noe feil med drivaksjeren som også vel ramla av. Ja, den romlet seg av i innkjørsel til Kiev et eller annet sted. Ja, det var bra.
Det var en opplevelse. Men den bilen er i full syn. Den er reparert, fikset og ute hos styrkene. Så det er kjekt at den kommer til hjelp. Så bra. Og det var da en gullfarget Land Rover? Den var i hvert fall det. Den ble jo farget grønn. Ja, og det er det jo en grunn til som du snakket litt om på turen, som jeg synes også er interessant å
Det er jo en tøff bil, gammel, kanskje 20-ish gammel. Det er jo en veldig fin bil. En Land Rover. Range Rover. Jeg husker ikke. Det var du som kjørte den. La oss si Range Rover. Veldig stilig bil. Guldfarget. Det var jo en seller som egentlig skulle ha 150-160 000 foran. Så hørte han formålet, så slo han av 100 000. Solgte den til 60 000.
Og ga donasjon på 5000 tillegg. Ja, det stemmer. Det er så mange fine folk rundt omkring. Men det er klart at du kommer med en sånn bil ned til en enhet som kan ha en eller annen dritt seks som offiser. Så fort at den offiseren sier at den bilen skal jeg ha. Det er ikke ren korrupsjon, det har vi aldri opplevd. Men det er typisk at han bruker den i tjenesteformål. Men soldatene får ikke nytte like godt av bilen. Det kan skje, vi har hørt noen historier.
Vi har ikke sett noe sånn korrupsjon, han stikker av med den og selger den og tar penger i lommen. Ikke den type ting, for de har ikke råd til det, de dør. Selger de unna hele livsviktig utstyr, så overlever de ikke på fronten. Så der er korrupsjon, men den er mer sånn systemisk oppi. Men ute på frontlinjen så er det typisk at de menige soldatene får ikke, de kan potensielt sett oppleve at de ikke får bruke bil. Det er offisere som
som man kan ta de hvis det er veldig fine stilige biler. Så vi sørget for at den var lakert ferdig i militær farger, slik at ingen skulle snike den til seg til privatbruk. Bare som en precaution. Før var, men vi har bankebordet ikke opplevd en eneste tilbakemelding om at ting havnet på avvei. Og det er veldig, veldig fint.
Turen nedover til Ukraina, det er veldig imponerende, nå har vi snakket om gjennom denne episoden, men det å ha vært med på denne turen gir et bilde av hvor ekstremt mye tid og arbeid det er å gjennomføre en sånn leveranse, sånn at de frivillige dere har,
gjør det her gang på gang på gang. Det imponerer meg at de er villige til å donere så mye tid og energi til det, for det er jo travle folk som lever normale liv og har familie og likevel er villige til å gjøre det. Sånn at
Vi snakket om kortasjen på 40 biler. Det er så mange kule folk i Norge som gjør sånne ting. Jeg har en kompis også, han har et fast månedlig trekk på 1000 kroner til det ukrainske forsvaret. Det er så mange ting man kan gjøre. Vi må ikke sette og bli sånn defetistisk og gi opp. Alle kan gjøre en liten bidrag. Alle kan ikke gjøre alt, men hvis alle gjør litt ...
Det er da man får en evne. Så doner til fritt Ukraina. Vær aktiv i et politisk parti. Push på for at vi skal være mer fremoverlent i Ukraina-hjelpen. Hvis du har en nabo som kjørner over, leverer noe batteri eller drone eller hva det måtte være til i, alle kan gjøre litt. Bare
Vær litt framme på. Gjør en Braveheart-journalist. Det er knallbra avslutning. Jeg trenger bare litt sminke, så er jeg der. Men da sier vi takk til deg, Petter, for at du tok deg tid til å komme hit. Takk for at du lyttet, og send oss gjerne tilbakemeldinger og lyttespørsmål på ukrinapodden krøllalfa.netavisen.no. Og så høres vi igjen senere. Takk for oss.