Knusende USA-sanksjoner rammer Russland, men Trump får superfullmakt og Zelenskyj slår tilbake
Tormod Malvin Sæther samtaler med Eirik Løkke om de nye USA-sanksjonene mot Russland, Trumps omfattende fullmakter, hans fascinasjon for Putin og Xi Jinping, forholdet til Zelenskyj og utsiktene for demokratene ved mellomvalget i høst.
01:27
Podkasten diskuterer valget i Norge, Tsunamien i Asia, og Donald Trumps mulige sanksjoner mot Russland.
05:38
Podcastsegmentet diskuterer hvordan ulike land, spesielt Kina og India, påvirkes av russisk energipolitikk og amerikanske sanksjoner.
10:16
Trump har fått fullmakter fra kongressen som bekymrer, da han kan innføre sanksjoner og håndtere internasjonale forhold uforutsigbart.
17:29
Trump prioriterer sterke, autoritære ledere over demokratiske verdier, noe som svekker USAs innflytelse globalt.
22:36
I denne talen diskuteres Trumps potensielle innflytelse som en uventet alliert for Russland og Kina, uten bevis for kompromittering.
Transkript
Nævnt i episoden
Donald Trump
President med utvidede sanksjonsfullmakter; omtales som uforutsigbar og tiltrukket av autoritære ledere.
Vladimir Putin
Russisk president; rammet av nye sanksjoner, men invitert til G20 og behandlet vennlig av Trump.
Volodymyr Zelenskyj
Ukrainas president; møtte Trump under FN-høynivåuke, omtales som imponerende og vittig.
Eirik Løkke
USA-ekspert og Civita-rådgiver, gjest i podden.
Tormod Malvin Sæther
Journalist i Nettavisen og programleder for Ukrainapodden.
Civita
Norsk tankesmie der Løkke er rådgiver.
Nettavisen
Mediet bak Ukrainapodden.
Xi Jinping
Kinas president; møtte Trump med rød løper, diskuteres som støttespiller for Russland.
Lindsey Graham
Senator; nevnt for arbeid med sekundærsanksjoner.
Marco Rubio
Utenriksminister; inviterte Putin til G20-møte.
Steve Witkoff
Trump-utsending; besøkte Moskva og Kyiv med Kushner.
Jared Kushner
Besøkte Kyiv og Moskva i september i forbindelse med fredsforhandlinger.
Ken Paxton
Texas-senatkandidat, MAGA-politiker med korrupsjonsanklager.
John Cornyn
Innkasserte republikansk senator som tapte nominasjonen mot Paxton.
Ukraina
Krigsførende land; omtales som fremgangsrik og mottaker av støtte.
Russland
Mål for nye amerikanske sanksjoner; angriper Ukraina.
USA
Omtalt gjennom Trumps utenrikspolitikk, sanksjoner og mellomvalg.
Kina
Største importør av russisk olje; mulig mål for sekundærsanksjoner.
India
Stor importør av russisk olje, nevnt som mulig sanksjonsmål.
Tyrkia
Svært avhengig av russisk energi, nevnt i sanksjonssammenheng.
NATO
Nevnt i forbindelse med Løkkes møte i Tyrkia og norsk utenrikspolitikk.
USAID
Nevnt som eksempel på Trumps nedbygging av amerikansk mykmakt.
Patriot-missiler
Luftvern Ukraina ønsker; diskutert i forholdet Trump–Zelenskyj.
CBS/YouTube
Paxtons politiske reklame anbefales å søkes på YouTube.
Michael Wolff
Journalist med podcasten Inside Trump's Head, nevnt om Trumps medieflinkhet.
Anthony Scaramucci
Tidligere Trump-ansatt; trodde på kompromat-teorien, har podcast med Katty Kay.
H.R. McMaster
Tidligere sikkerhetsrådgiver; stilte spørsmål ved Trumps affinitet for Putin.
Anne Applebaum
Forfatter; mente kompromat er unødvendig fordi Trump handler frivillig.
Hillary Clinton
Nevnt fra debatt der Trump unnlot å beklage uttalelser om kvinner.
Stormy Daniels
Nevnt som eksempel på skandaler Trump har overlevd.
Deltagere
host
Tormod Malvin Sæther
guest
Eirik Løkke
Point
Det eneste Trump trenger å gjøre for å stoppe sanksjonene mot Putin, er å sende et relativt kort brev til kongressen og argumentere for at det ikke er i USAs nasjonale interesse.
Nøkkelpoeng om hvor svak sanksjonspakken er i praksis så lenge Trump ikke ønsker å bruke den.
Trump liker sterke personligheter, mest menn, som kan gjøre mer eller mindre hva de vil. Det er også sånn Trump vil være.
En enkel, banal – men ifølge gjesten sannsynlig – forklaring på Trumps fascinasjon for Putin, Xi Jinping og kongelige.
Det spiller ingen rolle om det finnes kompromat på Trump. Han undergraver den vestlige orden og amerikanske sikkerhetsinteresser frivillig – Putin og Xi kunne ikke fått det bedre, de trengte ikke noe kompromat.
Gjesten refererer Anne Applebaums argumentasjon: Trumps handlinger taler for seg selv, uavhengig av eventuell utpressing.
Med Trump ser vi en supermakt som tar selvmord – den er ikke interessert i å forsvare den ordenen USA selv etablerte etter 1945.
Sterk metafor for hvordan Trump bryter ned Pax Americana og åpner vakuum som Kina fyller.
Hadde Xi Jinping og Putin skrevet en ønskeliste over hva den nye amerikanske presidenten skulle gjøre for 12–14 år siden, ville de knapt turt å drømme om det de faktisk fikk.
Illustrerer hvor godt Trumps politikk faller sammen med russiske og kinesiske interesser.
Når Trump har måttet velge mellom Putin og Zelenskyj, har han historisk hatt en tendens til å støtte Putin.
Eksempel: Da Putin ringte og motsatte seg Patriot-leveranser, ble det ikke noe av dem.
Diplomati blir mye lettere hvis prisen for å fortsette krigen blir mye høyere.
Gjestens hovedargument for at hardt press på Putin ville gitt en mer troverdig fredsslutning.
Det vanskeligste for Trump er ikke dårlig presse, men ingen presse. Ingen presse frykter han mer.
Om hvorfor mediedekningen av Trump fortsatt har betydning – og hvorfor han kjemper mot TV-stasjoner.
Et ønske til tiden etter Trump: «Make politics boring again» – politikk er seriøst, ikke et reality show.
Gjestens avsluttende oppfordring, med en formodning om at Biden med Trumps rådgivere ville fungert bedre enn motsatt.
Trump er en mester i å dominere nyhetssyklusene – han brydde seg ikke om hva avisene skrev i 90-årene, bare at trynet hans skulle være på forsiden.
Med referanse til Michael Wolffs beskrivelse av Trump som verdensmester i oppmerksomhet i New York-avisene.
Påstande
Eirik Løkke er rådgiver i tankesmien Civita.
Presentert av programlederen; stavemåten «Sevita» ble korrigert til «Sivita» i samtalen.
Eirik Løkke var valgobservatør under den oransje revolusjonen i Ukraina i 2004.
Han var da internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentunion.
Eirik Løkke feiret juledag i Ukraina fra 23. til 28. desember 2004 og fulgte omvalget fra Tjerkasy, noen timers kjøretur fra Kyiv.
Ukraina følger den ortodossiske kalenderen, så det var annen juledag etter norsk kalender.
Viktor Jusjtsjenko vant omvalget i Ukraina i desember 2004.
Utfallet av den oransje revolusjonens omvalg.
Den store tsunamien i Asia skjedde samtidig som omvalget i Ukraina i desember 2004.
Gjesten oppga at det tok omtrent 12 timer før de fikk klart bilde av omfanget.
Trump signerte den nye sanksjonslovgivningen mot Russland 18. september.
Åpner for kraftig utvidede sanksjoner, delvis også rettet mot Iran.
Sanksjonspakken utvider sanksjonene mot russiske tjenestemenn, finansinstitusjoner, statskontrollerte selskaper, den russiske energisektoren og fartøy i skyggeflåten.
Gjestens oppsummering av lovens innhold.
Senest 30 dager etter signering pålegges presidenten å innføre opp til 100 % toll på varer fra utvalgte land, blant annet de fem største importørene av russisk råolje eller naturgass målt i volum de siste 12 månedene som inngår nye kjøp etter lovens ikrafttredelse.
Sitert fra gjestens notater om lovverket.
Presidenten skal også innføre sanksjoner mot de fem landene som i størst grad har tilrettelagt for å omgå russiske oljesanksjoner i samme 12-månedsperiode.
Gjesten nevner India, Kina, Tyrkia og kanskje noen gulfstater som aktuelle.
Kina er den største importøren av russisk olje med omtrent halvparten, og India har noe over en tredjedel.
Gjestens tall for fordelingen av russisk oljeeksport.
En tyrkisk journalist på et NATO-møte oppga at godt over 50 % av den tyrkiske energien hentes fra Russland.
Uverifisert opplysning gjesten fikk i samtale; han påpeker selv at tallet er uten faktasjekk.
Tyrkia utgjør under 10 % av russisk energi-eksportvolum.
Presentert som viktig kontekst selv om Tyrkia er svært avhengig av russisk energi.
Xi Jinping besøkte USA og møtte Trump, som rullet ut rød løper og møtte ham ved flyet.
Gjesten beskrev at Trump stod og ventet ved flytrappen.
Det gjennomsnittlige tollnivået på kinesiske varer til USA er rundt 47 %, mens tollen fra Kina på amerikanske varer er rett over 30 %, ifølge tall gjesten tilskriver Peterson Institute.
Nivåene var tidligere over 100 % før begge parter avsatte dem og forlenget på gjeldende nivå noen måneder.
I senatet stemte rundt 11 demokrater imot sanksjonsforslaget, og i representantenes hus stemte noen titalls demokrater imot.
Kritikken gjaldt at loven gir Trump svært vide fullmakter til å innføre nye tollsatser.
Loven gir presidenten mulighet til å stoppe innføringen av nye sanksjoner, blant annet mot Putin, ved å sende et brev til kongressen der det argumenteres for at sanksjonene ikke er i USAs nasjonale interesse – og kongressen kan ikke stanse dette.
Beskrevet av gjesten som kjernen i unntaksbestemmelsen.
Trump har tidligere brukt nasjonal sikkerhet som begrunnelse for toll mot Canada, blant annet på stål.
Gjesten beskriver dette som «bare tøv», men faktisk begrunnelse brukt av Trump.
Marco Rubio har invitert Putin til G20-møtet i USA.
Presentert som et tydelig signal om at Trump ikke vil innføre nye sanksjoner mot Russland.
Et bilde av Trump og Putin som gikk ned rullebanen i Alaska henger på Trumps kontor i Det hvite hus.
Beskrevet som et symbol på forholdet Trump opplever å ha med Putin.
Amerikanske soldater satt på kne og la rød løper for Putin i Alaska i fjor.
Bildet har ifølge gjesten blitt delt i stor grad på russiske telegramkanaler.
Trump sa i sin tid at han skulle avslutte krigen i Ukraina på 24 timer.
Gjentatt av programlederen som noe av det første Trump lovte.
Trump og Zelenskyj møttes under FNs høynivåuke, hvor Trump skrøt av de ukrainske soldatene og sa de kjempet veldig godt.
Presentert som tegn på et bedre forhold mellom Ukraina og USA.
Witkoff og Kushner besøkte Moskva og Kyiv i starten av september.
Russland bombet to flyplasser noen dager før besøket, og de reiste med tog.
En våpenhvile mellom Russland og Ukraina ble brutt med russiske droner mot Kyiv før midnatt, etter at Kushner og Witkoff hadde forlatt byen.
Presentert som et tydelig russisk signal.
Trump har irritert seg over ukrainske angrep på russiske raffinerier og drivstofflagre og pekt på det som årsak til høye drivstoffpriser i USA.
Gjesten mener den reelle årsaken er situasjonen ved Hormuzstredet og Iran.
Trump har gjentatte ganger gitt Putin «to nye uker» i fjor sommer.
Presentert som en kjent karakteristikk av Trumps framtidsoptimisme overfor Putin.
Trump kan ikke stenge nyhetsmediene Politico og MSNOW, ifølge en dom som falt under opptaket.
Dommen slo fast at dette ville stride mot grunnloven.
Godt over 30 % av amerikanske velgere mener i snitt Trump gjør en god jobb, og oppslutningen blant republikanere er nær 70 %, en betydelig nedgang.
Gjestens oppsummering av gjeldende målinger.
Demokratene er favoritter til å vinne begge kamre i mellomvalget ifølge målinger og prediksjonsmarkeder, og representantenes hus anses som nesten helt sikkert for demokratene.
I senatet er rundt 35 av 100 pinner oppe til valg denne gangen.
John Cornyn ble utkonkurrert av Ken Paxton i republikanernes senatsnominasjon i Texas.
Paxton er omfattende korrupsjonsanklaget og ble stilt for riksrett av sin egen delstatsforsamling.
Ken Paxton ble stilt for riksrett av delstatsforsamlingen i Texas på grunn av korrupsjonsanklager.
Presentert som bakgrunn for nominasjonskampen mot Cornyn.
Don Bacon fra Nebraska, en tidligere general, stiller ikke til gjenvalg, og Tom Tillis trekker seg også.
Eksempler på tradisjonelle republikanere som forlater kongressen.
Grunnen til Trumps første riksrett var samtalen med Zelenskyj der Trump forsøkte å presse ham til å etterforske Biden.
Trump ble ikke dømt i riksretten.
Trump sier at kunstig intelligens skal hete «superintelligence», og han påstår i sin tid at han oppfant begrepet «fake news».
Nevnt som eksempler på Trumps navneendringer, sammen med Gulf of America og Kennedy Center.
Lindsey Graham er død og det er søstrene som stiller i stedet for ham.
Dette ser ut til å være en feil eller vits i transkriptet; Lindsey Graham er ifølge gjesten «død» politisk sett – utsagnet er uklart og bør ikke tolkes bokstavelig.
Ingen kompromat mot Trump fra Moskva er noen gang blitt bevist.
Gjesten nevner at Anthony Scaramucci og H.R. McMaster har uttrykt tro på noe kompromat, men at ingenting er bevist.
Loader
Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. Med meg i dag så har jeg Eirik Løkke. Han er hele Norges USA-ekspert, må vi kunne kalle han. Rådgiver i tankesminen Sivita, ikke Sevita.
Det er viktig skillnad. Det stemmer det, selv om det stadig vekker noen som ringer og spør og er misfornøyd med frukten som de kjøpte i går. Så det er Sivita. Med I. Med I, så har vi etablert dem. Også tidligere valgobservator i Ukraina. Det stemmer, blant annet med Jan, som
Henriksen, og han var leder i Norsk Studentunion tilbake i 2004-2005. Jeg var internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentunion i Bergen, og jo det sammenståtte NSU. Men den gangen så var det en egen NSU, og vi hadde
hadde da gleden av å få være valgobservatøren av den oransje revolusjonen i Ukraina. Ja, og du har blant annet feiret julaften i Ky, var det ikke det? Jo da, det var 23. desember til 28. desember, fordi valget, det vil si omvalget, for det var jo omfattende valge også for Janne Kovic, i oktober 2004 var vel det her, så kom omvalget, og de følger jo ortodoks kalender, så dette ble annen juledag i forhold til vår kalender,
Da var jeg vel i Tjerkase, noen timers kjøretur fra Kiev,
andre juledag og så på valget, og det gikk jo som et vanlig kjedelig norsk kommunevalg, og det var jo en god ting. Og Jytsjenko vant jo da dette omvalget. Det som var spesielt med den datoen, det er ikke sikkert alle som tar det, det var jo at det var en omfattende tsunami i Asia. Ja, det var samtidig. Ja, samtidig. Og dette var før iPhone og 24 timers nyheter kom, så vi hadde skjedd et eller annet i Asia. Men vi fikk jo ikke det helt hvite, i hvert fall fikk ikke jeg det, sånn før 12 timer senere, for vi fant ut omfanget av det da.
Så det på mange måter føles som en helt svunnet tid i forhold til i dag, så hadde du visst det 12 minutter på. Det er virkelig fascinerende å tenke på hvor trekt ting gikk den gangen.
Vi hopper over til USA og Donald Trump. Det har vært skrevet og snakket mye om at Trump har nå fått et lovforslag i fange som han har signert som åpner opp for det vi må kunne kalle knusende sanksjoner mot Russland, altså delvis mot Iran, men jeg tenker Iran-delen av vi ligger i dag. Den ble signert 18. september
September står det i notatene mine. Og hva betyr det her? Vil vi nå se? Vil Trump sette hardt mot hardt mot Russland og Vladimir Putin og la Russland blø økonomisk? Eller hva kan vi vente oss etter lovforslaget som vel har et visst potensial?
Ja, det frister å starte med å sitere Donald Trump selv. We will see. Altså, nå ligger åpningen her fra kongressen. Og som et litt tilbake til det her, for det har jo vært veldig mye diskusjoner rundt hold av naturlige årsaker. I hvilket sånt prerogativ, altså det vil si hvilken myndighet...
presidenten har til å bruke ulike, eller ilegge ulike land tolv. Og der er det egentlig opp til kongressen som i hovedsak skal ha disse, og så er det noen unntaksbestemmelser og så videre. Så det viktige med det her er jo at kongressen vet at dette vil lov, og gir da fullmaktmyndighet til presidenten til å følge opp. Men fordi at det er åpnet for det, betyr jo ikke at Trump kommer til å følge opp.
opp. Så nå ligger veldig mye og det er jo det man sier, så det er jo her nøkkelen ligger. I hvilken grad kommer Trump til å følge opp det som nå kongressen har åpnet for? For utenrikspolitikk skal jo i henhold til grunnloven og praksis være mye opp til presidenten. Nå har han muligheten, men jeg har mine tvil da til i hvilken grad han kommer til å følge opp dette med veldig knallharde virkemidler. Hvis vi skal se historisk på det, så er det vel ingen ting som tyder på det, men er det noe Trump er god på,
på, så er det jo å overraske, selv om jeg har vanskelig å se for meg at han overrasker akkurat i det tilfellet. Her er denne sanksjonspakken, den utvider sanksjonene kraftig mot russiske tjenestemenn, finansinstitusjoner, statskontrollerte selskaper, og også den russiske energisektoren, også mot fartøy, altså type skyggeflottene, og andre aktører som bidrar til å omgå sanksjonene mot Russland. Og det her kommer
på toppen av det gamle. Og så har også Trump muligheten til å innføre straffetoll mot tredje land. Det er kongressen åpnet for. Og det her blir litt teknisk og komplisert, så nå skal jeg lese litt mer fra notatene mine. Senest 30 dager etter at lovforslaget er signert, så pålegges presidenten å innføre opp til 100% toll på varer fra utvalgte
Dette rammer blant annet de fem største importørene av russisk rålige eller naturgass, målt i volum de siste 12 månedene, og som bevisst inngår nye kjøp 30 dager eller senere etter lovens i kraftredelse. Ikke veldig tabloid skrevet, og jeg prøvde å finne en enkel måte å oppsummere det på, men det var den enkleste jeg fant. Ja.
Og så skal han også da innføre sanksjoner mot de fem landene som i størst grad er tilrettelagt for å omgå russiske oljesanksjoner i den samme 12-montersperioden. Og de landene som peker seg ut her er vel fort da India, Kina, Tyrkia,
og kanskje noen av Gulf-statene, men de tre første er jo de største og viktigste landene her. Ja, og så har jo også Europa noen del av import fra russisk energi fremdeles. Men der har de også, for å fortsette den tabloide vinklingen her, mye tekniske ting her, at land som har gjort...
signifikante, altså betydelige steg for å greie seg utenom for å bli mer selvhjulpen og ikke avhengig av russisk gass, type Ungarn er blant annet nevnt der og så videre, kan da unngå denne type tålelser. Det er også spørsmål om at de er EU, regnes det som et land, regnes det som en organisasjon og hvordan dette skal forstås. Men det er hovedsaklig ikke Europa som er ment å ramme her, selv om de også importerer noe
Det aller største importørene av russiske olje er jo Kina og India. Det er nesten alt. Kina har vel halvparten, og India har vel litt over en tredjedel. Tyrkia er helt avhengig av russiske energier. Jeg var på NATO-møte der i juli og snakket med en tyrkisk journalist, og jeg mener
nå skal det ikke bli alt for podcast-prog som bare slenger ut tall og påstander uten faktisjøk av de, men han snakket om at godt over 50% av den tyrkiske energien hentes fra Russland. Og det er jo et viktig tall, fordi at Tyrkia er jo et stort land, men betydelig mindre enn Kina og India, så det er noe med volymet her. Så det utgjør jo under 10% av russisk eksport, men for Tyrkia så er det jo kjempeviktig
hvor mye av miksen som kommer fra Østland da. Og da er jo, ble jo spørsmålet i hvilken grad, nå er vi jo, as we speak, så er jo Xi Jinping i USA, skal møte Trump. Det møtte han, Trump rullet ut rød løperen for et ski på flyplassen, stod og høyta på han, men så gikk han av flyet. Og det har vel ikke skjedd siden Anchorage i fjor, da Putin gikk av et fly. Ja, det er Putin og Xi, det er
Det er der Trump virkelig møter opp og ruller ut store rødløper og fanfare og det hele. Men med tanke på det så er det jo da spørsmål. I hvilken grad vil virkelig USA straffe Kina for å kjøpe russisk olje? For det er i, igjen, den mer tabloid-tekniske delen så finnes det unntaktsbestemmelser som går på
Nasjonale sikkerhetsinteresser, hvor da president Trump har veldig stor fleksibilitet. Kongressen skal ha kontrollmekanismer her og så videre, og det kommer jo til å bli en politisk diskusjon hvis det oppfattes som det misbrukes, men likevel. Og jeg tror ikke at du vil få se en omfattende bruk av disse mulighetene for å straffe Kina. Nå er man jo også ute for lenge. Den tolvåpenvilen for å bruke det uttrykket mellom Kina og USA.
noen måneder til så i det første så tror jeg ikke det ble brukt der indien
Jeg skal like å se at det blir brukt omfattende også her. Men klart hadde Kina og India begrenset eller stoppet sin støtte til Russland, så hadde det hatt veldig mye å si i det lenge løpet. Og det er jo også her avdøde Lindsey Graham virkelig vil ta og presse Russland og lande rundt på sekundære sanksjoner. Så det er åpnet for det. Men igjen, vil Trump følge opp? Jeg har min tvil.
Når du sier at de nye 12-ene mellom Kina og USA har satt på pause, hva er 12-situasjonen der nå? Jeg tror at det gjennomsnittlige 12 på kinesiske varer inntil USA er rundt 47%. Siste tallen fra Peterson Institute, tror jeg. Viseversalt, eller motsatt fall, 12 fra Kina på amerikanske varer er rett over 30%.
Og det var jo over 100% en stund når de gikk opp en etter den andre, og så fant begge ut at sånn kunne vi ikke ha det, det kan vi ikke leve med. Så nå har de på det nivået forlenget noen måneder med at de skal ha samme tålnivå. Så skulle de begynne med noen sånne sekundære sanksjoner mot Kina, på grunn av det så vil jo hele den våpenvillen også bli satt i fare.
Ja, og det vil jo koste en dyrt for USA også, og det vil de gjøre på en måte uansett, fordi hvis USA innfører 12 mot noen land, så vil de nesten alltid svare med, jeg håper å si, i en sidig 12-satser. Og for å snakke om denne unntakstilstanden, for det er noe av det som demokraterne har...
vært kritiske for. Det var ikke alle som stemte. Det gikk ikke en stemme gjennom hverken kongressen eller senatet. Senatet var det vel 11 som stemte imot, tror jeg, litt forskjellige årsaker. I kongressen var det en del som... Ja, så representantene hus. Her går det når det er bra å bli rettesatt. Jeg er jo ikke USA-ekspert, så nei. Ingen beskyttet hittil. Takk. Jeg kan jo kalle meg det. Ja, det er
Men i kongressen så var det noen titalsdemokrater som stemte. Representantens hus, ja. Vi bare rot i representantens hus, takk. I representantens hus var det noen titalsdemokrater som stemte imot noe, og det de kritiserte var at det gir Trump veldig vi i fullmakter også til å innføre nye tålsatser. De var bekymret for at han ville...
Hva er det de gjør? Kan Trump nå på en måte også innføre sanksjoner mot EU og si at de kjøper fortsatt russisk gass, og nå vil vi ta EU eller noe annet? Det er en mulighet som man er redd for, ja. I og med at nå har kongressen, i forhold til de tidlige unntaktsbestemmelsene som jo har gått opp til høyest rett for å fastslå at presidenten ikke har myndighet til å benytte seg av de ulike seksjonene og ulike delene,
Fordi at dette er et prerogativ som er til å vente i kongressen. Men har kongressen gjort det? Og det vil jo si at presidenten har direkte fullmakt fra kongressen. Og så er det jo selvfølgelig alltid et spørsmål om hva som ligger i det. Hvor mye man kan tøye strikken. Hva man kan gjøre. Men det er grunn til å frykte at den fullmakten som Trump har fått kan bli misbrukt. Vi har jo blant annet sett at Trump har brukt...
tål mot Kanada og satt nasjonalsikkerhetsinteresser akkurat som stål fra Kanada, eller ulike andre varer fra Kanada som på noen som helst måte skulle sette sikkert den i USA i fare. Det er jo bare tøv. Men Trump har nok brukt det da som argument, så det er jo en far for det. Og man kan jo skjønne den innvendingen, eller motstanden og bekymringen. Så gjenstår det jo å se hva Trump finner på da.
Jeg tror vi vil bli overrasket. Igjen, det er vel det eneste vi kan være sikre på. Det er vanskelig å forutse hans neste. Både ja og nei. Man vet jo at Trump kommer med noen spinnville greier og stod seg til hele veien helt hva det blir. Og at han ofte skifter mening. Men du har jo helt rett i at man blir rett og slett overrasket noen ganger fordi vi gjør det så absurd, vi gjør det så rart. Han kan skifte mening fra ett sekund til en annen. Han kan skifte mening midt i samme
tale han. Sånn sett så må man jo alltid avvente og se hva han faktisk kommer med. Ja, og man kan jo kanskje si at det er egentlig overraskende at vi fortsatt blir overrasket. Det er jo en måte å si det på. Og denne unntaksmuligheten Trump har da, den er jo ekstremt vi. Det eneste Trump trenger å gjøre er å sende et brev til kongressen hvor han må argumentere for at det
det unntaket han nå innfører, er i nasjonsinteresse, USAs nasjonale interesse, og det kan ikke kongressen stanse. Så det innføres blant annet nye sanksjoner mot Vladimir Putin nå, i denne pakka, og det kan Trump stanse bare ved å sende et relativt kort brev til kongressen, si at det er ikke i USAs nasjonale interesse å innføre nye sanksjoner mot Putin, så derfor blir
blir ikke den av. Ja, det er sånn jeg også har forstått det. Og så kan man jo da utfordre den bestemmelsen i domstolene. Det vil i alle tilfeller ta lang, lang tid for å si at dette ikke er henholdt til den forståelsen kongressen skulle ha. Ofte når du har fått en sånn ny lov, så må jo domstolene gjennom domstolsvikelser sette en grense for hva
for hvor langt går man faktisk her. Men jeg tror, og i hvert fall i høyeste rett, vil nærmest gi en blank og full makt. Ikke fordi at dette er noen sånne instrumenter for Trump i utgangspunktet, men fordi at det er veldig langt som man vil forstå presidentens embede når den har fått myndighet fra kongressen, litt uavhengig av personer her. Og dette kan jo i så fall bare kongressen skylde på seg selv da.
hvis de misfornærmer det. Ja, og så kan vel egentlig bare unnta seg fra alle nye sanksjoner, vil si at hele denne pakka her er ikke i USAs nasjonale interesse, så derfor dropper jeg det. Det kan man. Det er jo det som er...
bekymringsfullt. Hvis kongressen, men da ville du neppe fått med republikanene på samme måte, ville toget og rammet det inn mye mer nøyaktig, mye mer finsiktig. Men det er jo også et prinsipielt problem med det. Altså, man har en tendens, forstår de nok, til å vurdere
Det er tross alt Trump. Og det vil jo si at veldig mange av de som er på venstresiden, hvis du skal tenke prinsipielt, så hvis man skal ta og nekte Trump og alle mulige ting, så vil man jo også en fremtidig president bli nektet på disse tingene.
Så det er vanskelig å tenke prinsipielt rundt disse tingene når du har med Trump å gjøre. I utgangspunktet skal en president, bør en president ha mye fleksibilitet, mye muligheter i dag til dag situasjonene og håndtere verden for øvrig. Men med Trump så kan man jo skjønne at man blir bekymret, så er det de avveiningene man alltid må ta.
Trump er jo blitt kjent for mye rart, men noe av det han fikk ekstra med på Alexander Fjord sommer var at han alltid ga Putin 14 nye dager. Nå har det vel gått 6 dager siden han signerte den her 18. september. Vi spiller den 24. Så da er det vel 14
Det er vel 24 dager, 14 pluss 10 dager da, før vi får se resultatet av denne nye pakken, hva Trump vil gjennomføre, og hva han vil si ikke er i USAs nasjonale sikkerhetsinteresse. Og i den forbindelse bør vi også ta med at Marco Rubio har invitert Putin til G20-møte i USA, så det tyder jo ekstra mye på at det ikke vil være noen nasjonal interesse å pålegge ekstra sikkerhetsinteresse.
sanksjoner til Ryssland hvis de vil ha Putin til å komme, når det er usikkert om han kommer uansett, men det er jo et tydelig signal da. Det er et veldig tydelig signal, og vi har vært innom rød løperen for ski, og hvordan USA nå inviterer Putin til G20-møte, som er det første gang på veldig mange år. Ja, husker ikke i hodet hvor lenge, men det er ganske mange år siden, ja. Ja.
Og så hadde du møte i Alaska i fjor, og etter det møtet ble det tatt et bilde av Trump og Putin som gikk ned over rullebanen på Rødløper. Og det henger vel på kontoret hans i det hvite huset, har det hengt der, har det ikke? Jo da. Det er mange som har kommentert hvor sentral den plassen er, og som da er et uttrykk for, en symbolikk for,
forholdet som Trump opplever å ha med Putin da. Og det er jo det store spørsmålet, hva er greia? Hva er Trumps fascinasjon for, spesielt Xi Jinping og Vladimir Vladimirovich Putin? På et veldig banalt nivå så er det en affinitet eller en beundring for sterke menn, sterke ledere.
ledere som ikke trenger å slite med mellomvalg og andre ting som kan ødelegge en politisk agenda eller ødelegge en presidents mulighet til å gjøre sånn som han vil. Og det er jo litt av nøkkelen her å gjøre sånn som han vil. Putin kan i stor grad gjøre sånn som han vil, i hvert fall innrikspolitisk, og si at han vil ha det sånn, og da blir det sånn. Xi Jinping, på lignende måte.
Trump, not so much. Og det er også en av årsakene til at Trump har en affinitet for kongelige. Som han da ser seg selv som. Kongelige vil være rundt kongelige sterke menn, og være opptatt av å være i en situasjon hvor han bestemmer et eller annet, og så blir det sånn.
Sånn er ikke USA. Enda så lenge, i alle fall. Jeg håper det forblir sånn. Og det liker Trump dårlig. Det er jo ingen tvil om at Trump ikke har et demokratisk sinnelag, i likhet med Xi Jinping og Putin. Og at man ser tydelig at han har et ofte mye bedre forhold til slike
autoritære ledere, for ikke å si diktatorer, enn han har med sine demokratiske allierte. Og det er jo litt slående å se den pump og prakt røde løperen, fanfaren som Xi Jinping nå ble møtt med, på en måte som ikke Amerikas tradisjonelle allierte ble møtt med. Som igjen kan være lett å tolke som et signal. Og det bildet av de amerikanske soldatene som satt på kne og la den røde løperen for Vladimir Putin i Alaska i fjor, gikk jo. Jeg har ikke
Tal på hvor mange ganger jeg har sett det bildet deles på diverse russiske telegramkanaler, hvor de har gått av seg over det. Hvor vakre det er å sette amerikanske soldater på kne for den russiske presidenten. Selvfølgelig etter propaganda, og dette slår jo i det større bildet, så er det forstemmende. Man kan bruke et sånt uttrykk at Trump i så liten grad...
forstår eller bryr seg om at Xi Jinping, Kina, Putin i Russland, selv om de har sine uenigheter og ulike interesser de også, så er de veldig enige om å ødelegge den Pax Americana, den amerikansk skapte verden som vi i Vesten har nytt veldig godt av. En verdensorden bygd, det er ikke alltid dette levd og så videre, på en liberal verdensorden med etablerte normer og regler som vi ofte kaller folkerett.
og regler for økonomisk samhandling, og ikke minst betydning av demokrati og menneskehet. Dette er Trump simpelt hen ikke opptatt av. Han bryr seg ikke.
og mer opptatt av å ha et godt forhold til sterke ledere enn å forsvare de tradisjonelle verdiene som jo også har vært i USAs interesser, som jeg vil argumentere i USAs interesser fremdeles, men det er ikke slik Trump ser det, og det er forstemmende. Ja, og du kan vel argumentere for at den som kanskje har gjort det mest for å bryte ned og ødelegge USAs innflytelse i verden de siste ti årene, er vel Trump?
på mange måter også Donald Trump, hvordan han har radbrekt den amerikanske mykemakten, for eksempel med, man kan mene mye om bistandspolitikk, jeg vet at dere i Civita har mening om norsk bistand for eksempel, men USAID som jeg lærte etter, ikke USAID som jeg sa i mange år, det ble jo på en måte vingeklippet, og har jo også funnet
fjernet mye innflytelse og makt som USA nå ikke lenger har, som man skulle tro egentlig også var i Trumps interesse, men det er vel kanskje noe han ikke ser verdien eller funksjonen av, eller hvordan? Ja, det vi ser med Donald Trump, for å bruke litt store ord, er jo en supermark som tar selvmord, som ikke interessert i å forsvare den ordenen som nasjonen og USA selv etablerte seg litt 1945.
og mange av de tingene som da, det vakuum som oppstår når USA trekker seg ut, enten det er på bistand på andre ting, følger jo Kina gladelig, og den kinesiske innflytelsen øker, den amerikanske trekkes tilbake, enten det er i Midtøsten, det er i ulike globale forum, Afrika, hvor som helst, hvor USA i kraft av både myk makt, noen ganger har makt, men særlig myk makt,
kunne dominere verden og skape verden i sitt bilde. Det er ikke Trump interessert i å forsvare eller etterleve. Snarere tvert imot, jeg er helt enig. Jeg pleier ofte å si at i Vesten skulle vi greit kunne håndtere Putin og greit håndtere Xi Jinping og Kina.
Det er vel ikke gøy å håndtere like bra i et USA i krig med seg selv, en amerikansk statsleder, som rett og slett ikke er opptatt av å forsvare vesten, vestlige verdier, liberale verdier som menneskerettigheter og demokrati, som selv har et autoritært sinnelag.
og som mer eller mindre bidrar til å ødelegge Vesten innenfra. Og Russland og Kina kunne jo ikke fått noe bedre hjelp til å...
avskaffe den amerikanske orden som de har hatt som mål, særlig i Russland, og så få vekk USA fra Europa. Trump er jo en asset, en som hjelper her på en måte som de knapt kunne drømme om. Skulle de, hadde Xi Jinping og Putin møttes for 12, 13, 14 år siden og skrevet seg en ønskelista over hva den nye amerikanske presidenten skulle gjort,
så ville vel de knappt nok turt å drømme om det de fikk her. Og det har jo vært flere spekulasjoner, ingenting bevist, og jeg, det har vært
vært mye rykter, men ingen har klart bevist noen som helst, men det er jo noen som har nok av mener at Trump er en FSB asset, at det finnes noe komprimert materiale fra en eller annen gang han var i Moskva og sånt. Hva tenker du om det? Er det bare, for det er vel ikke ingenting som tilsier det?
Nei, altså det er i hvert fall det som du er inne på, ingenting som er bevist, og de tingene ville vært vanskelig å bevise og sånn også, med mindre det var noe helt sånn spesielt, men altså Scaramucci er jo inne på at han med flerne trodde på dette kompromatet, eller at det var i hvert fall et eller annet som var veldig merkelig. Scaramucci er tidligere presstalsmann. Ja, det er ti dager eller hva det var, knappt en uke. Han har jo også podcasten The Rest Is Politics US med Cathy Kay, kjempe
morsom og gøy. Han befales. Han befales på det sterkeste. For de ofte kommer innom det da. Hva er det her greiene? Visste dere også H.R. McMaster som var tidligere sikkerhetsrådgiver som heller ikke... Hva er den affiniteten for Putin? Men det kan jo bare være så banalt som jeg sa. Trump liker sterke personligheter og som oftest menn som kan gjøre mer eller mindre hva de vil. Det er også sånn Trump vil være.
Og så er det vel Ann Applebaum, tror jeg da, som langt på vei sier at det spiller jo ikke noen rolle om det er noen kompromatter eller noe her. Altså Trump agerer jo akkurat sånn som Kina og Russland, altså Xi Jinping og Putin ville, igjenfor hvis de hadde møttes for noen år siden og fått en ønskeliste.
Trenger jo ikke å ha noe kompromat eller noe utpressing. Trump undergraver den vestlige orden, undergraver USA, undergraver amerikanske sikkerhetsinteresser, et harakiri som hegemon. De kunne ikke fått det bedre, så de hadde ikke trengt noe kompromat. Og så er det også et spørsmål. La oss si de hadde hatt noe annet, så tror du Trump hadde brydd seg på en måte?
Nei, det er jo spørsmålet hva skulle være skandalen her? Vi har jo sett det tidligere enten det med Stormy Daniels eller om andre ting. Det vanskeligste for seg. Amerikanske velgere
er nå misfornøyd for at det går dårlig med økonomien. De kunne ikke gitt mer eff i Trump og et eller annet opplegg i Russland for mange år siden. Kunne ikke bryte seg særlig mye med det. Den åpenlyse korrupsjonen som er der begynner å irritere flere og flere. Det faktum at du har russiske oligarker, Kremlin, som betaler for brylluppet. Noe som strengt tatt Donald Trump selv bør det. Men i alle fall betaler for brylluppet til presidentens sønn.
begynner også republikanske kongressmedlemmer å reagere sterk på. Så der er det noe, men om det hadde vært et sånn gammelt kompromatt eller noe annet, jeg tror ikke det hadde hatt så mye å si. Det er også en av grunnene til at jeg tror at det
det ikke eksisterer eller er noe viktig. La oss si at det finnes et video at han har intim omgang med noen russiske jenter på hans hotellromm i Moskva for 20 år siden. Tror du ikke han bare hadde sagt at selvfølgelig hadde han det? Han er en very attractive man. Det er jo den måten Trump agerer på. Jeg husker jo debatten han hadde med Hillary Clinton, når Hillary Clinton prøvde å bruke mot han alle de tingene han hadde sagt om
kvinner i Miss Universe, som jo han også var med, som blant annet var i Ryssland en år, hvor han hadde uttalt sånn, hva skal man si på diplomatisk måte, negative, lite flatterende beskrivelser av Miss Venezuela. Hva var det hele klokken? Fat, ja, bla, bla, bla, og så videre.
Og det var jo beskyldningen i Vestesendetider. Under normale omstendigheter skulle man jo tro at noen beklarte det her. Ja, det burde ikke sagt, så videre. Men det var ikke det Trump sa. Han sa jo noe sånn, ja, hun var feit. Vi hadde skikkelig problemer med henne. She was a eating machine, og så videre. Så han legger jo ikke skjut på hva han mener. Han oppfatter jo ikke dette som skandale, sånn som veldig mange andre gjør. Nei,
Det er faktisk helt, helt vilt. Men nå har Trump sittet i halvandet år med makten nå, skulle avslutte krigen i Ukraina på 24 timer, det var faktisk det første han skulle gjøre, til og med avslutten før han inntok det hvite hus, tror jeg. Ja.
Og ikke måte på. Og i fjor sommer så var jeg inne på allerede, han ga Putin to nye uker, og to nye uker, og to nye uker. Det var ikke måte på hvor mange uker han fikk. Og vi venter fortsatt på at Trump skal stramme inn. Men samtidig så ser vi noen tegn til at
forholdet mellom Ukraina og USA er bedre. Etter det famøse møtet i Hvitehus så er det vanskelig å at det skal gå så mye verre, men Trump og Zelenski møttes senest i går eller i forgårs under FNs høynivå uke. Trump skrøt av de ukrainske soldatene, sa de kjempet veldig, veldig godt, og man har fortsatt diskusjon om å produsere Patriot-missiler, og det er liksom ting går litt bedre. Er det noe som tyder på at han...
begynner å miste enten tålmodigheten med russerne og Putin, eller at han på en måte er mer vennlig sinne mot Ukraina nå, eller må vi bare anta det verste hele tiden framover?
Ja, det er flere ting her. En av årsakene tror jeg til at den er mer positivt innstilt til Ukraina er jo det narrativet som ble skapt at Ukraina hadde fremgang i krigen. Både, ikke veldig omfattende, men noe om territorium og at det ble en beskrivelse i offentligheten om at nå går krigen bedre for Ukraina.
og Trump liker en vinner, så han begynte å snakke om hvor bra det var, at Zelensky hadde imponert, og vil alliere seg med de som til enhver tid gjør det bra, uten at han dermed ville ta avstand fra Putin. Så det er litt sånn, både og hele veien, ri to hester, men i alle avgjørende situasjoner, historisk da,
Så når Trump har trengt å velge, så har han en mer tendens til å støtte Putin enn Zelensky. Når det var snakk om at det skulle få Patriots-raketter og luftvern, så ringte jo Putin til Trump, og da ble det ikke noe av det. Og hvor mye vi kan forvente at den type ting...
Fremover, det gjenstår å se, men jeg er dessverre redd for at Trump i begrenset grad vil legge press på Putin. Og jeg tror jo også at hadde Trump og USA videreført Bidens linje, eller virkelig gått inn for Putin,
å presse Putin og tatt Ukraina siden i tråd med det som skulle være amerikanske nasjonale interesser og ikke minst verdier i denne sammenheng, så hadde det vært lettere å få til en troverdig avslutning. Da hadde Putin skjønt at han kunne ikke trekke dette ut. Da hadde
prisen Vladimir Putin måtte betale for denne krigen ble betydelig høyere. Og det tror jeg er det eneste jeg sier. Altså, diplomati har en rolle her, men diplomati blir mye, mye lettere hvis prisen for å fortsette krigen blir mye høyere. Da blir tilsvarende den relative forskjellen på å inngå diplomati lavere. Og det ser det dessverre ut at Trump ikke er villig til å gjøre. Og diplomatisk løsning fordrer jo også at
begge parter, altså både Ukraina og Russland, er villige til å inngå komprimir som den andre kan leve med, og det er jo ingenting. Vi er ikke der nå. Nei, men dette er jo veldig banalt, men likevel, det er slående å høre når Trump refererte at Putin vil ha en avtale. Ja, han interesserer seg til å stoppe krigen, så Putin kunne jo fått en avtale å stoppe krigen i morgen, men bare trekke ut...
soldatene sine. Skulle jeg hatt Ukraina gjort det samme, så hadde den ukrainske nasjonen sluttet å eksistere. Så det her er forskjellen, og det er helt fundamentale tingene her. Må vi ikke glemme, selv om Trump ikke alltid er like tydelig på hva som står på spillet. Det har jo vært flere små våpenhviler mellom Ukraina og Russland, senest da Vittkopf og Kushner besøkte Moskva og Kyiv i starten av september.
Det var jo også et tegn på at de endelig besøkte Kiev, at forholdene tross alt er litt bedre da. Ja, litt bedre. Og det som var veldig illustrerende for meg i hvert fall, var jo at Russland bomba de to flyplassene som fortsatt var sånn nogenlunde... De var ikke operative, men det var mulig å lande fly der. Det ble vel bomba et par dager før Kusnur og Vitkov kom, og da var det snakk om at de kanskje skulle fly inn. Men da ble jo det...
Det ble tog. Det ble tog, og de stolte ikke nok på sikkerhetsgarantien i alle tilfeller. Nei, og den våpenvillen varte vel til midnatt, etter at Kushner og Vitkov hadde forlatt Kyiv. Og den våpenvillen ble brutt. Det kom russiske droner inn i Kyiv før midnatt. Det er sånn, det satt aldri Kushner og Vitkov i fare, men det sier noe om...
sende tydelig signal, for å bruke det uttrykket. Og du har jo også Trump som har irritert seg over at Ukraina er mer fremgangsrike med å bombe raffinerier og drivstofflagre og de viktigste innsatsfaktorene for å holde denne krigen i gang. Fordi Trump prøver å skylle på det for at drivstoffprisen i USA er høye. Han fikk for øvrig veldig stor støtte av Peskov og...
Ja, de må slutte med det. Vi så Trump senere at han hadde fått en avtale med begge parter da, som varte sånn cirka noen timer. Så det er ingen grunn til å tro at dette ble holdt. Men det illustrerer jo noe med at Trump i hvert fall, og jeg tror det er mer kommunikasjon på hjemmebane, at han kan si sånn, ja, jeg prøvde å få det til. Årsaken er at drivstoffprisene er høye. Skyldes at de ikke hørte på meg, eller at de fortsetter å bombe hverandre, men
Selve årsaken til at drivstoffprisen nå er betydelig høyere i USA skyldes jo Hormuz og Iran, og der kan jo ikke Trump skylde på noen andre enn seg selv. Eller det kan han jo, men det har ikke troverdighet. Det har ikke troverdighet. Han kan prøve, men han kommer vel ikke så langt med det, bortsett fra den... Er det noen av 30% som fortsatt er av mage og synes Trump gjør en god jobb?
Det varierer litt på målingene, men i snitt er det midt på 30-tallet som er approval setting, og da er man i utgangspunktet veldig nær på grunnfjellet av maga folk. Man ser jo også at det er fremdeles høy oppslutning blant republikanere, men det er ikke 90% lenger. Det begynner å nærme seg mer på 70-tallet, som faktisk er en betydelig svekkelse.
av en republikansk president som Trump i en tid hvor det er veldig polarisert, hvor det skal mye til for at velgere av sitt eget parti sier at man ikke er fornøyd. Det er jo ikke fordi, som jeg har forstått, så er det heller ikke fordi demokraterne er så fryktelig populære. Demokraterne har jo fortsatt... Trump er mer populær enn demokraterne. Hvis du spør på brand eller på oppslutninger, det forteller jo mye om hvor toksikk giftig det demokratiske partiet har blitt. Og det har mye med...
kultur, krigsspørsmål, kulturspørsmål, alt dette som er voktingene, som selvfølgelig blir overdrevet fra høyresiden, men det er noe i det. Og skal de inn mot valget nå, så ser de fleste i hvert fall ut til å ha lært at nå er det kun spørsmål om økonomi, levekostnader og den type ting, og ikke gå på sånne der selvmål, uansett hvor mye republikaner når Trump prøver å trekke de ut i transspørsmål og
kultur- og krigsspørsmål, og jeg håper virkelig at de ikke går på limpinnen og holder seg borte fra de type spørsmålene, både fordi at de, til min mening, mener ganske mye rare ting på de tingene, i tillegg til at de ikke er spesielt populært blant amerikanske velgere. Økonomi, økonomi, økonomi, der har de
for første gang på veldig lenge større troverdighet enn republikanerne, og det er jo et spørsmål som er det totalt dominerende spørsmålet i amerikansk valgkamp nå. Ja, og det ser jo ut som skal vi omformulere meg? Demokraterne har vel en reell mulighet til å ta makten i både senatet og representantenes hus nå i mellomvalget i høst. Representantenes hus ses vel på som ganske bankers, ikke? Og så er det senatet hvor man
Ligger og vipper litt. Jeg er litt usikker på det er vel blant annet Texas og Alaska og Maine. Er det de tre statene som har mest usikkerhet rundt? Michigan. Abedul El-Sayed mot Mark Rogers. Det er spennende. Men det er mange av de i underkant av ti delstaterne. Avhengig av skal man tro målingene nå og prediksjonsmarkedene så er jo demokraterne favoritt til å ta begge kameret.
Men representantens hus anses nesten som helt sikkert, men også senatet, selv om det i utgangspunktet var et vanskelig politisk kart. Det er jo en tredjedel av senatorene som blir valgt andre hvert år, og de sitter i seks år, og det er nå 35 senatorer som skal velges. Rundt ti av de er
spennende Maine er et av de, Texas er for første gang på veldig lenge et av de Michigan er, Alaska er og så har du også i utgangspunktet hadde du også Georgia men det er jo John Ossoff, det er så bra at det nesten ikke er spennende han er demokratisk sittende, han er yngste senatoren, han er ikke blitt 40 igjen, han er ung
snakkes jo veldig mye om 2028 også, mot Collins, republikaner som sliter med å konkurrere. I North Carolina så har du jo Roy Cooper, som var guvernør, som jo også er veldig populær. Begge disse statene var jo noen Trump vant i 2024, som ser ut til å gå til demokraterne. Men selv i Iowa, som var en stat som Trump vant to siffra,
slite republikanene. Så det er gjennomgående problemer for mange republikaner. Det vi nå ser da, er jo at veldig mange republikaner også prøver å distansere seg fra Trump. De gjør det ikke så høylytt, men de gjør det sakte med sikkerhet. Nei, de har ikke tid til å stille der. Fordi at Trump, som det taktiske genien er,
det var ironi, han tenker ikke så mye taktiske eller strategiske baner, har jo sagt at dette bør bli en avstemning om han. Og det er demokratene hjertens enige. Republikanske kandidater der, nei, kanskje du holder deg borte, Trump, det har han ingen planer om. Han skal inn og hjelpe så mye som mulig, og den hjelpen sier selvfølgelig at demokraterne har tak til. Ja, og den hjelpen har jo blant annet, kan man jo argumentere for at det er det som har satt Texas i fare for republikanerne, ved at de hadde han...
John Cornyn. Yes. Det er han som ble... Sitter nå. Ja. Som ble felt, på en måte. Han ble utkonkurrert i nominasjonen. Utkonkurrert i nominasjonsvalget av det som... Altså, hvis vi skal si at det er noen mer frynste politikere enn Donald Trump i USA, så er vel han... Ken Paxton. Ken Paxton, takk for at du kan navnet. Han er vel oppe og nikker i hvert fall, eller er det... Ja, han er på siden på godt norsken skrulling. Det er skikkelig sånn supermaga...
og han er jo omfattende korrupsjonsanklag. Han ble til og med stilt for riksrett av sin egen delstatsforsamling på grunn av korrupsjonen. Ikke populær blant republikanere. John Cornyn greide jo å samle inn masse penger. Paxton greide ikke. Det betyr noe her. Cornyn er kjempepopulær blant republikanerne i kongressen. Paxton, not so much. Og han sliter veldig nå på målingene. Han har sagt nei til å debattere.
det er han ikke spesielt flink på, men hvis du har lite å gjøre, og det hender jo at noen vil ha en timeout, så kan du gå inn på YouTube og søke på Ken Paxton og en pen, så får du en veldig morsom reklame. Den er faktisk helt, helt nydelig, og jeg tenker at det skal vi spare litt av. Se videoen, for den er verdt det. Det er fryktelig morsomt å rette et godt politisk reklamehåndverk.
Men la oss si at det går så dårlig som det kan gå for Trump. Han mister flertall i både representantens hus og senatet fra og med høsten. Vil det påvirke hans makt i utenrikspolitikken? Altså, innenrikspolitikken er en ting. Men vi i Norge, og vi som er glad i NATO for eksempel, er jo mest opptatt av utenrikspolitikken til USA. Ja.
Hva vil det si for den? Kan da et nytt senat og et nytt representantens hus, og har det lagt merke til dere som lytter, nå har jeg sagt representantens hus og senat riktig flere ganger på rand. Kan de legge noen bånd på Trump, eller tvinge USA i en annen retning i utenrikspolitikken enn det Trump vil? Delvis, og det går jo blant annet på bevilgninger, økonomisk støtte, for eksempel i rankrigen. Til slutt kan rett og slett kongressen bare ikke bevilge nok penger.
til at du kan fortsette det, for de må jo ha tilleggsbevilgninger stadig vekk, og det er den måten du da påvirker. Det er jo noe som heter War Powers Resolution, som er 60 dager, for det må utrettsasjon fra kongressen. Den er lettere å omgå. All den tid der er ressurser og penger og den type ting tilgjengelig. Så bevilgninger er noe som kongressen kan styre. Så skal vi også huske på da, at bakgrunnen for Trumps første riksrett,
var jo den første samtalen han hadde med Zelensky, hvor han simpelt hen prøvde å presse Zelensky til å drive etterforskning av Biden. Og det var jo varsel for de som var på den samtalen. Og det var enormt viktig at det kom. Han ble ikke dømt i riksrett, det kunne man jo argumentert for at han burde, men i alle tilfeller så var det viktig å få avdekket måten Trump drev utenrikspolitikk på. Presseprosessen
presser japanerne til å nominere han til Nobels fredspris. Altså holder på på denne måten. Og det blir synliggjort. Sånne type ting kan jo også komme inn da, enten det er riksrett eller andre måter, blokkere utnevnelser, nominasjoner. Men Donald Trump kommer til å være president også i neste periode, etter alle sannsynligheter, hvis ikke noe skjer. Og for utenrikspolitikken så kan han nok fortsette på veldig mange måter på
Slik han har gjort. Som i stor grad er med spinnvilleuttalelser. Og det påligger jo presidenten å føre utenrikspolitikk i hovedsak. Så innenrikspolitikken kommer nok til å ha mye mer å si for kongressens mulighet til å påvirke. Men helt uten virkemidler er de ikke i utenrikspolitikken heller. Men der er nok mer. Hvis de vil, så kan vel de da innføre for eksempel nye støttebakker til Ukraina
Kan de ikke det? Eller må de ha presidenten? Ja, presidenten kan jo legge ned veto, og da må du ha to tredjedels flertall i kongressen for å overkjøre et veto. Men hvis republikanene gjør det skikkelig dårlig,
så kan det jo være at mange norske republikanere også vender seg mot det. Det er jo mange republikanere som også støtter et stert avgjørelse. Ja, det er det. Du har jo både venstresiden og høyresiden som er litt mer skeptisk til disse pengene, altså denne hestesko-effekten. Men av tradisjonelle republikanere er det mange som støtter økt støtte.
økt militærøkonomstøtte til Ukraina, hvis man skal kalle de tradisjonelle republikanene, i hvert fall de som har vært der en stund. Så spørsmålet er hvor mye politisk kapital de vil legge ned i det, som er alltid det store spørsmålet. Og mange av de vi kaller tradisjonelle republikanere er også nå på vei ut.
Graham er jo død, så det er søstrene som stiller i stedet for. Det er en annen historie for seg selv. Og så har du for eksempel Don Bacon, som er en tidligere amerikansk general. Ja, Framre Braska. Ja, Framre Braska, han trekker seg. Stilte ikke på nytt. Han er jo også en av de gamle skolen. Tom Tillis i South Carolina, som jo også har vært viktig her. Så jeg har ikke oversikt over hvem som får inn der, men der risikerer jeg å få inn noen som er veldig mye mer Trump-vennlig, ja.
Så det er vanskelig å si. Og så, nå har vi snart, vi har pratet i 44 minutter og 4 sekunder nå, siden jeg begynte å trykke på opptak, så er jo spørsmålet, snakker vi i norsk presse for mye om Donald Trump?
Vi skriver fryktelig mye om han. Og hver gang Trump sier noe, så slår vi det opp. Giver vi Trump for mye oppmerksomhet? Ja, vi gjør nok det. Men det er veldig vanskelig å unngå det. Det er veldig vanskelig å skille på alle disse tingene all den tiden han er president. Men man kunne nok med fordel...
sett litt forbi alle de overskriftene som man skaper hele veien, og forsøkt å gå dypere inn i, og da finnes god nyhetsstekning, god artikler, god dypte også, av hva er det som skjer på kunstig intelligens, hva er mer de underliggende analysene, hva er endringen i amerikansk politikk, hva skjer...
under Donald Trump. Men Trump er jo en mester i å få oppmerksomhet i å dominere nyhetssyklusene. Og når han kommer med helt spinnbillig skandaløse utspill, uttalelser, som president i USA, så er det jo vanskelig å si at det ikke har nyhetsinteresse. Skjønt, ja, det er lett å forstå at man
på en eller annen måte skulle begrense noe av dekningen til Trump, ja. Ja, og jeg hører litt på Inside Trumps head med Michael Wolff. Han er jo kontroversiell journalist, men han har skrevet om Trump i flere ti år, og han har snakket litt om hvor flink Trump er på akkurat der alt har vært. Hvordan gjennom 98-tallet var en verdensmester i å havne på forskidene i avisene i New York for å få seg den oppmerksomheten han ville. Han brød seg ikke så mye om hva som sto der, men han ville...
trynet hans skulle være der. Det er jo en egenskap man bare må beundre på en måte. Ja, det er på mange måter imponerende, og det er jo apropos den der mediekrigen som Trump er i nå med diverse TV-stasjoner. Mens vi snakker nå, så kom det jo en dom fra i natt som sa at
I henhold til grunnloven så kunne ikke Trump stenge ut til disse nyhetsmediene sine enn Politico og MSNOW, som kom til inn igjen. Men er det en ting Trump frykter mer enn dårlig presse, så er det ingen presse. Så jeg tror vi skal ha de tingene med oss. Det tror jeg vi skal ha. Er det noe vi ikke har snakket om som du vil ha med, eller har vi vært...
gjennom det viktige? Ja, så du kunne jo hatt en podcast eller tid om kunstig intelligens og alle de tingene som var det. Du kan gå innom det, for det heter jo ikke kunstig intelligens lenger, da må jeg arrestere deg. Nå heter det superintelligence. I hvert fall hvis Trump får viljen til, men jeg tror ikke han får det. Jeg tror kunstig intelligens, artificial intelligence, er så godt innarbeidet i språket at selv Trump
bare ved å insistere ikke får det til å endre. Dessuten så er jo ikke det en ting som Trump har kommet opp med. Det er noen andre, men han har jo en tendens som påstår i sin tid også at han oppfant begrepet fake news noe som var egentlig lenge før Trump. Og det føyer seg inn i rekken over ting han vil endre navn på. Altså det er alt fra Gulf of America, Lake America Kennedy Center. Kennedy Trump Center som nå kanskje skal rives, kanskje?
Ja, to be continued, det er mye av det også. Så spørsmålet er jo nå om vi snart vil se Mont Trump, eller hva blir det neste? Triumphbuen a la Trump, han er jo mye synnerlig på det Napoleon og Paris har fått med den triumphbuen, og så
Han får til forsikt ved å gjøre det til nasjonalsikkerhet, ved en sånn festning med snikskyttere og droner og så videre, så blir det lettere å bygge da. Men han er jo begynt å bli opptatt av ettermeldesitt da. Fysiske ting, det er ballsalen, triumfbuen, andre ting, reflecting pool, fysiske bevis på Trump.
Det er Trump nå opptatt av. Det kan vi få se noe mye mer av de neste par årene. Det tror jeg du har helt rett i. Min utenrikssjef i nettavisen, Thomas Paust, som jeg vet du har blitt intervjuet av utallige ganger, han spurte meg rett før vi gikk ned i studiet om du ville hatt Biden som president med Trumps rådgivere, eller Trump med Bidens
rådgivere som et slags for de har jo vært litt håpløse på hver sin ting Biden med Trumps rådgiver jeg tror Rubio som sikkerhetsrådgiver for Biden kunne vært bra det problemet med Trump er jo at han er jo sin egen beste rådgiver og når man har en president på den måten
så blir det ofte de rundt han skjønner hva han vil, og skal ha eksekutert best mulig. Biden så gikk det, selv om han også hadde kognitive utfordringer på slutten. Mulighet til å snakke mer og være mer opptatt av som institusjonalist å bevare de lange linjene. Og jeg tenker jo at
Nå avslutningsvis, hvis man skulle gitt et råd eller et ønske til tiden etter Trump, da kommer jo en tid etter Trump, så kunne det kanskje være «make politics boring again», «make politics normal again», at det kunne vært noe, og der var jo Biden med på den linjen, at politikk er seriøst.
for Trump så er det jo en slags blanding mellom reality show og politisk teater og det må jo rådgivere som det kan man sikkert bli skrevet bøker og analyser av hva er det Rubio holder på med nå altså hvordan han har en ren opportunist, er det Bert han var det eller at han ikke var det og så videre og Mike Waltz for eksempel som er FN ambassadør, altså folk som han kunne oppfattet som seriøse folk da
Og at disse seriøse folkene, sammen med Biden, hadde vært mye bedre enn motsatt. For hadde Biden hatt sine rådgiver til Trump, så hadde du vært helt sikker på at han ikke hadde hørt på noen av dem. Ja, og så er det det du er inne på der. Trump lytter politikk som heter rådgiverne sine, uansett. Det er i hvert fall veldig få av dem. Ja, det er litt sånn mix der også, fordi han har jo en tendens til, hvis han da har fått det for seg at det er interessant å snakke om, hører på siste taler, helt til en ny taler kommer.
Fordi han er jo massivt ignorant. Det er veldig lite han kan noe om. Og da får de sinnspillene. Det er Lara Loomer som er i regime change av Maggie Haberman, Jonathan Swan. Lara Loomer kommer inn og forklarer alle disse forædrene som sitter i det amerikanske systemet. Hvordan i all verden er dette mulig? Så får de bort. Og dette er jo renspikkert høv. Og det
Og det er mye av det. Så ja, han kan høre på folk, som han absolutt ikke burde høre på, men noen ganger så får han det bare for seg at han vil ha ting, og da må de andre som utformer det. Hele beslutningsprosessen i Washington D.C., altså den mastodonten av National Security Council og alle disse utenrikspolitiske formene og så videre, som liksom skal rulle og gå for å komme ut før det kommer opp til presidenten, er jo helt borte med Trump.
Det er bare om han og et par andre som er der. Med Biden så var det jo et system. Og ja, med Biden så var det kjedeligere, det var mer systematisk og så videre. Mindre spennende, men jeg tror det hadde vært mye bedre. Det var jo i og for seg, eller det var jo faktisk en bra ting, kan man si. Ja, jeg synes det.
Mitt siste innspill i dag er en video av Zelenski som går et eller annet sted i USA i går, hvor han blir spurt av en russisk journalist om han snart skal dra til Moskva, altså underliggende for å forhandle direkte med Putin der.
og Zelenski ignorerer det en god stund, og han blir spurt igjen og igjen, og til slutt snur han seg, og sier sånn på en måte over skulderen, og så sier han på en rakett. Det synes jeg var fornøyelig. Du ser stand-up-komikeren i Zelenski lever videre. Eirik Løkke, tusen takk for at du kom tilbake til Ukrinapodden, og så skal jeg love deg en ting. Vi i Norsk Presse kommer til å fortsette å skrive veldig mye om Trump. Vi skal også skrive mye om resten av det som skjer i verden.