Det er fem år første gang jeg blir forlatt av mine foreldre. Vi må fortelle.
Og jeg har også løpt etter denne bilen i mange måneder. Der fikk du tjuvlytte til Misjonærbarna av Øystein Stene. Fortsettelsen kan du strømme når du vil, kun hos Fabel. Kom i gang på fabel.no og prøv gratis i fire uker.
Fabel, lytt til oss. Velkommen til Ukraina-podden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter. Jeg er journalist og programleder. I dag er det 986 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014 og gikk til et fullskalet angrep på Ukraina. Med meg på scenen har jeg min faste podcast-makker.
Jørgensen Eriksen, ukrainsk politist i Netavisen og leder av Norsk Ukrainsk Vennfrihjeling. For de av dere som hører dette etterpå, så er det da spilt inn under Drammen podcastfestival i Drammen. Så tusen takk til dere som har møtt opp her i dag for å høre på oss. I dag skal vi ha en god gjennomgang av fronten og utenlandskeheten.
en prøve å forstå litt hvordan krigen i Ukraina ligger an nå, og vi skal male det et ganske mørkt bilde av Stoa. Det er lenge siden situasjonen har vært så dårlig som den er akkurat nå, Jørn. Ja, den er vel så dårlig som den har vært siden den forutskalte
innovasjonen startet, men vi skal gå mer inn på situasjonen i krigen, men det er jo også som de som har hørt på podcasten tidligere har hørt at det er også på grunn av den fasen i krigen vi er i, nå er vi helt fullt inne i en utmattelseskrig, der begge sider
tømme seg, virkelig. Og det er også påvirket av det som skjedde i går i USA. Begge sider har forventet at hvis Trump vinner valget så blir det kanskje en fremforhandlet fred og vil ha det best mulig utgangspunkt før det, og har liksom
tømt alt de har av folk og utstyr inni fronten for å skaffe seg et best mulig utgangspunkt. Men det skal vi komme tilbake til. Vi skal komme tilbake til det her. For å sette i en liten kontekst denne russiske framgangen som har vært i år, så kontrollerer Russland nå ca. 18,36% av Ukrainas territorium. Det er da inkludert både Krim og Danbass og alt som er internasjonalt anerkjent som en del av Ukraina.
Og så har vi lest mange saker i nyhetene. Jeg er jo journalist. Jeg har skrevet mange av de selv om at nå er det Russland som rykker frem, og det går fortere enn det har gjort siden 2022. Så hvis vi spoler tilbake til 1. januar i år, så kontrollerte Russland 17,98 prosent av Ukraina. Så i løpet av
Cirka 11 måneder med den største offensiven Russland har kjørt siden 2022, så har det tatt cirka 0,4% mer av landarealet til Ukraina. Det er bare for å sette det i et litt større bilde at selv om det går dårlig nå, at 2024 har vært et mørkt år for Ukrainas del,
så må Russland bruke noen hundre år og ganske mange millioner soldater på å ta resten av Ukraina hvis dette fortsetter i akkurat samme tempo. Ja, og det visst har jo en stor jobb i den setningen, for at
Det er riktig. Russland har fremgang nå, større tempo i fremgangen enn de har hatt tidligere, men de har fortsatt veldig lav tempo i fremgangen. Og det trenger de ikke nødvendigvis å ha, sett fra russlands perspektiv. Og det gjelder egentlig begge sider, for begge sider prøver å få fram en eller annen form for kollaps på andre sider.
Russene, hvis de presser ukrainerne tungt nok over lang nok tid, og ukrainer rett og slett ikke har kampkraft, enten at moralen blant soldaterne kollapser fullstendig, eller at de ikke har utstyr, eller at de vestlige makten som forsyner de slutter å gjøre det, så kan det føre til en kollaps. Og da har det jo ikke noe å si hvordan fremgangen har vært de siste årene.
To-tre årene vil jo alt endre seg radikalt. Men det kan også skje med den angripende parten, sånn som Tyskland under Første verdenskrig. En krig som kjempes på en måte som har noen paralleller til måten krigen i Ukraina går nå. Der var det jo Tyskland som hadde fremgang i siste delen av krigen. De tømte seg helt og kollapset.
Og da var Første verdenskrig slurt. Men de hadde fremgang for det, og det her kuppforsøket, eller hva vi skal kalle det, som Pregorsin hadde i retning Moskva, det skjedde jo også i en periode der russene hadde fremgang. Men det er veldig krevende å drive med offensiv krigføring, og du mister mye mer folk og utstyr enn hvis du forsvarer deg.
Det gjør det. Vi skal nå gå til fronten, hvor vi da prøver å bevege oss og følge en slags frontlinje. Vi starter helt opp i nordvest. Vi gikk inne i Russland, der sjokkerte Ukraina resten av verden, og ikke minst russerne selv, da de rullet inn i Kursk og Blast i starten av august.
Og hvordan er stået der nå, Jørn? Nei, der har det vært ganske rolig de siste uka. Ikke rolig i de kampene, men frontavsnittet har ikke endret seg i stor grad. Det som har skjedd den siste perioden er at russerne har tatt tilbake omtrent en tredjedel av det området som Ukraina har holdt på det meste. Ja, for det skjedde for cirka to-tre uker siden hvor Russland tok tilbake en del territorium som nå holder...
Ukraina drøyer 600 kvadratkilometer av kursk og blast. Og til sammenligning, så om jeg skal sjekke notatene her, så er Oslo kommune 450 kvadratkilometer. Så det er litt større enn Oslo kommune som de holder der inne. Skal vi se om jeg får noen lydtekninger her som justerer. Er det bra? Bra. Tror du bare vinker til meg resten, så skal jeg prøve å se litt av deg innmellom.
Ja, så da har vi på en måte etablert hvor stort området Ukraina kontrollerer i Kursk. De mistet cirka en tredjedel, så de var oppe og lukta på 1000 km2. Nå er de på litt over 600. Ja, og det er jo delt av meningen om denne operasjonen inn i Russland har vært en suksess eller ikke. I hvert fall midlertidig endret de litt forståelsen
bildet av krigen i Ukraina og løftet moralen til ukrainske styrker og også kampviljen til folket som er enormt viktig i en sånn eksistensiell krig som de er i nå. De har også bunnet opp mye russiske styrker som sannsynligvis er en av
til at de gjorde det. Noe som vi kanskje skal komme tilbake til etterpå, så er det i dette området vi hører rapporter om at de første nordkoreanske styrkene har vært i kamp. Du snakker om at det begynner opp mye russiske styrker. De siste estimatene jeg har sett fra ukrainsk side er at det er ca. 50 000 russiske soldater som er engasjert i Kursk, og det er en betydelig del. Jeg lurer på om det er ca.
en halv million russiske soldater i Ukraina eller tar jeg det? Det er jo like tall på det en plass mellom en halv million og 700.000 Så litt under 10% da? Ja, og det er ikke bare kampstyrka det er også folk som driver med logistikk og alle mulige sånne, så
Med tanke på at russerne startet krigen med en styrke på 180-190 000 mann, så er det veldig mye større. Det viser at det russerne prøvde på da de startet var en helt annen type operasjon. De prøvde å kappe hodet av regjeringen og ta kontroll på den måten, og de hadde ikke...
i utgangspunktet var ikke planen sånn her fullskala utmattelskrig som de har hatt nei, det var nok ikke planen for noen som helst det var nok en stor overraskelse for mange at det ble så lenge som det gjorde heller ikke vesten hadde en særlig tro på at det skulle være noe mer enn noen dager kanskje uker
Vi skal bevege oss fra Russland inn i Ukraina. Vi hopper kjapt over Harkiv by. Der skjer det ikke så mye annet enn at det er daglig bombing av Ukrainas nestørste by. Det er støtt og stad i både kjøpesenter og boligblokker som treffes av bombings.
Både droner og veldig mange flyvebomber og glidebomber som Russland slipper. De lander relativt precis som trendet er det skal treffe. De rammer sivilbefolkningen i arkiv.
De har det tøft om dagen og går en tøff vinter i møte. Det er usikkert om de vil ha noe særlig strøm eller varme. Vi skal litt lengre sør i Arkivfylket, for der er det litt bevegelser utenfor Kupjansk hjørn. Det er et område som Russland har presset hardt på over flere måneder. For et par måneder siden gikk det rykte om at Kupjansk hadde fart.
Det visste det ikke å være sant. Men dette er et område der russerne har hatt fremgang, gjemt over ti fremgang, og så har ukrainerne hatt noen motangrep. Og de motangrepene, det er ikke for å
at Ukraina kommer på offensiven, men det er på en måte å ødelegge planene til Russland. Så det er noen taktiske midlertidige motangrep for å forstyrre Russlands planer. Men trenden her er også at
at de nærmer seg, særlig sør for Kupjansk, så har de tatt en del områder, og på et eller annet tidspunkt vil det være krevende å holde på Kupjansk, og at, som de har gjort med en del andre byer, så vil kanskje, med mindre situasjoner endret seg, Ukraina bli tvunget til å trekke seg ut derfra. Hvis ikke...
så vil de stå i fare for å bli omringet. For her i Arkiv og utenfor Kupjansk så går det en elv fra nord til sør som heter Oskil, og det ser ut som om Russland på sikt vil forsøke å få kontroll på hele østbredden av Oskil, men de har en lang vei å gå. De har kommet seg helt bort på Oskil-elva, så de har en framrykning som kanskje er et par kilometer forfra.
bred da, fra nord til sør. Så det er ikke... Mesteparten av området kontrolleres fortsatt av Ukraina, men det ser ut som at Russland vil prøve å komme seg inn der, og da vil Oskil-elva bli neste naturlige hinder. Men jeg ser ikke noen umiddelbar fare for at den delen av fremten skal kollapse med det aller første. Nei, med mindre det Russland får en type gjennombrudd
på grunn av en ukrainsk kollaps. Det er ikke jeg noe umiddelbar fare for heller, men det er noe sånt som må til. Så spodde du også at Harry skulle vinne i går, så vi skal kanskje ikke søfe på det. Ja, ja.
Jeg hadde kanskje ikke to hjerner selv som kunne gnisses mot hverandre, men jeg kommer tilbake til det senere. Vi kommer tilbake til det. Vi skal bevege oss litt lengre sørover, ellers i Arkivfylket er det relativt rolig med tanke på frontlinje, og det er så viktig å huske på når vi sier at det er rolig, så er det harde kamper, det er mange som dør hver dag. Vi snakker...
godt over tusen, kanskje et par tusen soldater hver eneste dag som blir hardt skadd eller drept, så selv om fremrykningen i antall kilometer eller kvadratkilometer som endrer status på kartet, så
Hver meter er dekket i ganske mange liter med blod. Det er også viktig å ha med seg, når vi sier at det er rolig, så snakker vi om endringer på frontlinjen. Ja, for denne situasjonen er ikke rolig, den er blodig og færdig.
I Donetsk har russerne rykket cirka halvannen kilometer frem et stykke nordøst for Lyman, som er en av disse byene som ble frigjort i 2022 under den store ukrainske motoffensiven i Harkiv. Det er et stykke unna Lyman enda, men det er en by som nok jeg ville kvide meg for å dra inn i uten godt beskyttelsesutstyr, for å si det sånn.
Her skal russerne ha gått på en ganske stort tap, som de russiske krigsbloggerne har begynt å klage litt på. Det var flere panser av personell kjøretøy som ble rett og slett sprengt, og de tapstallene anslås å være flere titallsoldater i ett enkelt angrep, og det er...
Det viser at heller ikke russerne har en uendelig tåleevne når det gjelder tap av kamerater og soldater, for når det er sånne store tabler som dette var, for dette var et enkelt angrep hvor fire eller fem panserkjøretøy ble sprengt på grunn av noe. De skylder på en eller annen russisk kommandant som ga dem noe dårlig ordre. Så begynner disse russiske krigsbloggerne å murre om at her er det uduglete, så det er heller ikke noe.
De har ikke uendelig tålmodighet, de russiske soldatene, heller. Nei, og de russiske krigsbloggerne er jo en veldig god kilde til informasjon, for selv om Russland ellers, og i det russiske samfunnet, så er det veldig mager tilgang på informasjon, så er det de her bloggerne som har informasjon om fronten. De blir ofte provosert og irritert og klager over ting, og kan på en måte...
er bekreft noe av det man hører fra ukrainsk side. Når ting blir påstått fra begge sider, så kan man jo ha ganske høy tiltro til den informasjonen. Og dette angrepet skjedde, hvis man ser på kartet, rett sør for Kremina, rett vest for Severodonetsk, i et område der frontene egentlig har stått siden 2022. Men det er også ganske typisk for russere når de gjennomfører denne type angrep, at de går på store tap.
Og så har de jo veldig mye gammelt sovjetisk materiell som de kan fikse og sende til fronten, og det virker som om de har en nesten uendelig tåle evne for å ta folk. Så selv om de russiske mildbloggerne blir utsatt,
Provosert over dette, så er det for russiske herledelser og for Putin, så er det business as usual og en måte å slite ut Ukrainerne over tid. Så det her har vi snakket om i en enorm mengde episoder, at ja, russerne har enorme tap, og det er en indikasjon på at ting ikke går bra for dem, for at på et eller annet tidspunkt så vil det sannsynligvis være nok også for dem. Men
Ukrainerne har generelt, både for at de er et demokrati og for at de har sett en annen type verdi til menneskeliv enn russerene til synene at de gjør, så det er en lavere tåleevne for tap og vil bli
utmatta på et annet tidspunkt, eller bli utmatta med selv en lavere tap enn det russlandet vil bli. Det er også viktig for meg å presisere at når disse russiske krigsbloggerne er kritiske til egen ledelse, så er de ikke kritiske til krigen, for den vil de gjerne fortsette. Det eneste problemet de ser er at den ikke
effektivt nok og at det ikke bombes nok barnesykehus og skoler og annet som potensielt muligens kan ha hatt en soldat innen seg en gang. Og det her skriver det ganske bokstavlig. De ruske krigsbloggerne hyller gjerne disse angrepene på det som er åpenbart siville mål. Vi har sett...
Jeg husker ikke hvor mange saker jeg har skrevet bare siden august om ukrainske krigsfanger som blir henrettet på video. Og det her poster russerne selv, deler og sier «ha ha, se hva vi gjør med ukrainerne, de er ikke verdt skitten under skoene våre». De sier ikke akkurat det, de sier mye verre ting, men jeg tenkte vi skulle ikke gjøre stemningen altfor mørk, for det er mørkt nok det vi snakker om fra før. Nei, ikke den feel-good podcasten vi går for, men nei, det var det.
Så tenkte jeg det er verdt å nevne. Jeg lurer på om vi skal videre til Chassiviar, eller har du noe i mellomrommet der? Nei, Chassiviar så er det jo situasjonen litt, det har vært lenge. De har et brohode på andre siden av kanalen.
som Russland holder på, men som de sannsynligvis tar veldig store tap på å holde. Fortsatt Siviar er en ganske relativt stor by, vi snakker ikke en million innbyggere, men en relativt stor industriby i Donetsk, hvor Russland har prøvd å robre den siden i århundret.
senvinters vår i år, tenker jeg. Jeg spodde, jeg så ikke, sånn jeg sier at Bjørn spodde Kamla Harris her i går, så gjør jeg ikke nær av han, fordi jeg spodde at Chassiviar ville falle i løpet av april, og her sitter vi i dag. Russland har klart å okkupere den siden av Chassiviar, som er på østsiden av den kanalen som renner gjennom byen, og Ukraina holder
eller en så lenge fint stand imot det presse. Russland møter det lille brohode, men det har ikke skjedd noe der på en stund, men jeg tenker det er verdt å alltid sveipe innom Chassiviar og oppdater seg på situasjonen der vi skal videre nedover, og da er det Toretsk som ligger ikke langt unna Chassiviar, det er et par mil bare sør for Chassiviar,
Her har det vært harde kamper lenge. Det kan nesten ligne på et nytt bakmot, som var denne byen som Evgeni Prigorskin robra med hjelp av disse menneskebølgene sine i Wagner-gruppen. Før han hadde en uheldig flytur. Ja, han festet ikke sikkerhetsfeltet sitt, stakkart, før han fløy. Så ikke gjør som Prigorskin.
Men Toretsk, der er det harde gatekamper. Det har vært det i flere uker, men frontlinjen beveger seg lite. Det er nok muligens noen gater som skifter hender et par ganger om dagen, vil jeg tro. Kampene har det. Bevegelsene er ganske små. Men Russland har rykket frem litt nordøst for Toretsk. Ikke mye, men der har vi sett en liten bevegelse. Så vi får se om det vil ende i noe mer, hvor de da på en måte kan komme rundt
og begynne å true Ukrainas forsyningslinjer av Toretsk, for det var det vi så skjedde i Vulledar, som var en legendarisk festningsby som hadde holdt stand mot Russland i over to år. Russland har mistet over
Vi snakker mange, mange hundre panserkjøretøy og stridsvogner, og antageligvis tilsvarende mange tusen soldater på å ta den ene byen. Den lå på en høyde, strategisk viktig forsvaret, og relativt lett forsvaret, men så klarte Russland å komme rundt på flankene omring i byen, og da falt den relativt kjapt. Det er vel egentlig situasjonen i Toretsk, tenker jeg.
Ja, og det er jo på en måte oppsummert. Bulledar er også ganske godt der, så jeg tenker egentlig at vi er ferdig med frontgjennomgangen. Vi må snakke litt om Pokrovsk også, som ligger mellom Turetsk og Bulledar. Pokrovsk var en strategisk viktig by for Ukraina. Den kontrolleres fortsatt av Ukraina. Det er heller ikke gatekamper der, men Russland står cirka en mil utenfor byen, så det er helt uansett.
umulig å bruke den byen til noe som helst annet enn en baklinje for soldatene ved fronten.
Der har det ikke vært noen, Russland har ikke rykket nærmere på Kravsk, men de har beveget seg sørover i retning Uledar. Det som ser ut som Russlands mål er, vil jeg tro, er at de soldatene som rykker nordover fra Uledar, de vil møte soldatene som rykker sørover fra Kravsk akkurat.
Akkurat nå ser det ut som det er cirka to mil mellom disse to russiske frontlinjene, hvor det er en lomme med ukrainske soldater. Jeg ville ikke vært i den linja der, for der er det nok under heft.
bombardementdøgnene rundt. For å sette det i en slags kontekst, da jeg sier at det er to mil mellom de russiske soldatene, så har Russland klart å rykke cirka en mil nordover fra Vulledar siden tre uker siden den falt.
To og en halv uke siden er det den falt. Så en mil på to og en halv uke, to mil igjen før de på en måte har møtt hverandre. Så er det ikke sikkert at dette vil skje. Jeg spådde at Chas Vyavr ville falle i april. Det gjorde den ikke, så vi får se. Men det ser dårlig ut for Ukraina der nede også. Og så har vel ikke det i stund siden Ukraina har vist at de har stor offensiv kampkraft.
Så hvis de skal bedre situasjonen der, så trenger de et større motangrep, og det har de egentlig ikke gjort noe av siden de gikk inn i Kursk. Og det begynner å bli lenge siden. Og det verker som de, i likhet med russerne, er ganske utmatta nå.
Så jeg vil ikke ha, jeg tror det er en ganske trygg spådom at det området der vil i en måte trekke seg ut fra om ikke veldig lenge. Du hadde lyst til å slutte å prate om fronten. Jeg har lyst til å snakke litt til, for vi skal bevege oss vestover fra Vulledar. Beklager, Jørn. Jeg har flere dårlige nyheter til deg.
I Robotine som er Ukraina hadde jo en lenge varsla mot offensiv i fjor sommer som den gikk dårlig rett og slett. Den oppfyllte ikke noen av målene. Ukraina rykket knappt nok et par mil sørover mistet mange soldater. Det var nok en
dyr og vond lærepenge, både for Ukraina, men også for mange av de vestlige landene som var med å rådgi dem. Ja, og det viser seg at det er en dårlig idé å gjennomføre en offensiv som alle vet om kommer, både når den kommer og hvor den kommer, og angripe rett inn i godt forsvarte linje, i alle fall når du ikke har luftmakt. Jeg skal bare skrive noe her, så jeg husker det. Til neste gang du planer inn.
Nei, men robotiene, og det er spesielt bittert, det ser jeg en del ukrainske soldater si, at det å trykke seg tilbake nå i robotiene er spesielt bittert på grunn av at de kjemper så hardt og mister så mye folk.
i den offensivene fjordstad i Frihjort blant annet av Robbetyne. Poenget mitt, grunnen til at jeg nevner det, er at der har Russland rykket litt fram. Ikke snakk om store lengdene. Jeg er usikker om det er snakk om så mye som en kilometer en gang hvor det har rykket nordover. For her går frontlinjen fra øst til vest i ganske rett linje. Russland har rykket, la oss si, opp til en kilometer fremover på noen små seksjoner av denne fronten. Men ikke snakk om...
Det er under fem kvadratkilometer til sammen, og kanskje det bare er halvparten av det. Ellers så har det ikke vært noen endringer på fronten, men da føler vi at dere er, da har vi oppdatert hverandre godt på siste nitt fra Ukraina. Ja, i hvert fall på det taktiske, men hvis vi ser mer på det strategiske, så er jo de nyheterne der at det er
nordkoreanske styrker for første gang i kamp. Ikke at det er en mengde soldater som vil gjøre en veldig stor innvirkning på krigen nå, men det er jo også en
et tegn på at russene har bedre venner enn det Ukraina har. Nordkoreane har enormt mye styrke, så dette kan bare være en begynnelse. Det at de er kommet dit har på en måte bruttet tabu, og de har kapasitet til å etterforsyne russene med mange styrker fremover. I en utmattelseskrig er det viktig, spesielt siden begge sider trenger flere soldater. Men
Både russerne og Ukraina har en stor del av sin befolkning som de ikke har mobilisert, mens Putin gjerne vil unngå å mobilisere ungdom fra særlig Moskva og St. Petersburg. Da er det mye bedre å sende inn Nordkoreaner, for hvis han begynner å bryte samfunnskontrakten med eliten i Moskva og St. Petersburg om at de skal ikke bære kostnaderne i denne krigen, så kan det bli utfordrende for ham.
Det tenker jeg er viktig å ha med seg, fordi Russland bruker ikke nordkoreanske soldater, fordi det er det letteste eller beste for dem rent taktisk på slagmarken. Hvis jeg har aldri tjenest gjort, så håper jeg aldri skal i en krig, men hvis jeg skulle i krigen, så ville jeg gjerne snakket samme språk som sidemann i hvert fall, så du kunne kommunisert. Det kan ikke disse nordkoreanske og russiske troppene.
etter alle som synlig. Det kan hende at de har 12 000 soldater som snakker flytende russisk, men det tviler jeg på. For det er ca. 12 000 nordkoreanske soldater man antar er sendt til Russland og som skal kjempe i Ukraina. Og det høres ut som en solid styrke.
Men da tenker jeg vi skal ta med oss de russiske tapstallene her. Og det her må vi ta med en god dose med salt. Det her har vi bare Ukraina som vet sannheten er. Og det er nok også en viss feilmargin her, men de ekspertene som jeg har intervjuet, de sier at de...
tenker at det er et godt anslag, og så må du justere et godt stykke ned, men det er en god indikasjon på å følge med på intensiteten i krigføringen og de ekstreme tapene. Så har det variert. Noen sier du skal skru ned 30%, noen sier 20%, og noen sier 32%. Men da vet du et sted mellom 10 og 30%. Russland, i det siste døgnet, så mistet de 1250 soldater. Det er da drepte og skadde, så de...
Så disse 12 000 nordkoreanske soldatene, hvis vi skal ta ukrainske tapstall for god fisk, så er det i underkant av ti dagers tap for Russland. Bare for å sette i en liten kontekst, så er det ikke det at 12 000 nordkoreanske soldater vil snu krigen, hverken på den ene eller andre måten. Nå skal vi snu på og si at de ukrainske polisene
altså de russiske tapstallene som vi kunne innakomme, de er alt før jeg, så la oss si at vi halverer det, og da er det underkant av 20 dager med tapstall, så det her er ikke det, det er et viktig bidrag for Russland, men ikke noe som vil snu krigen, sånn som jeg ser det hvertfall. Men Russland driver jo med en veldig mannskapsintensiv krigføring, som krever mye soldater, og det er jo også noen av de frustrasjonene som russiske mildbloggere har kommet med når
som burde ha sendt styrka til Kursk, er jo at den offensiven de hadde i Donbass da, så slet de med å ha nok folk å etterforsyne etter de daglige tapene de hadde. Så når vi snakker om det med mannskapstal og sånn, så vil jeg si at det hevdes ofte at ukrainerne er tom for folk, og at de vil snart klapse eller tape krigen for at de ikke har nok folk. Og det er jo
I en fullskalig industriell krig vil du aldri ha nok folk, alle vil ha mer folk. Så det er på en måte sant. På en annen side er det ingenting som tyder på at de er ferdige med å gå tom for folk. De har et forsvar som består av nesten en million mann. Og noen kvinner. Og noen ganske mange kvinner også, faktisk. Så de har en militær styrke i Ukraina som faktisk er større enn den russiske.
Og de har heller ikke begynt å mobilisere folk under 25. Så de har fortsatt en bra porsjon av kampklar alder som de kan mobilisere. De har også fått mye kritikk for at de ikke har mobilisert nok folk
fra vestens side. Men her er det også Ukraina sin tanke har vært at de skal ikke mobilisere folk enn det de har kapasitet og penger til å trene og utstyre. Sånn at det Ukraina trenger først og fremst nå for å fortsette krigføringen og for å ha suksess på slagfeltet er faktisk først og fremst penger og utstyr. For
Det er det som gjør dem i stand til å ha full produksjonskapasitet i sin egen forsvarsindustri, som er blitt ganske betydelig. Og det er det de trenger for å kunne utstyre nye brigader. Og der har de bedt Norge blant annet om å utstyre en brigade som de ønsker å sette opp nå. For de har jo 160.000 nye de skal mobilisere nå fremover.
De har også endret litt strategi, for de har vært veldig ute etter vestlig våpenstøtte, men det går både for sent, for at Vesten gir dem for lite våpen for sakte. Et godt eksempel er Abrams stridsvogne fra USA. De har produsert mange nok av de stridsvognene til å vinne 3. verdenskrig, så det er et uendelig antall der ute. Ukraine har fått 34. Det har ikke vært noe problem for USA å gi de 300 eller 600 stridsvognene.
Og de får for mye restriksjoner på disse våpenene. Så de må kjempe med en hand på ryggen. Så strategien til Ukraina endrer seg i retning av å heller produsere mer selv. For da får de de våpenene, akkurat de våpenene som de trenger, som passer til den krigføringen som skjer i Ukraina.
og som de ikke har noen restriksjoner på, for at de har laget det selv. Og for å kunne gjøre det, så trenger de penger, som de også har bedt Norge om. De trenger ca. 20 milliarder dollar for å fylle hele produksjonskapasiteten sin for neste år. De har klart å finansiere. De tallene hentet jeg i slutten av september, tenker jeg.
Da hadde de finansiert en tredjedel av neste års makskapasitet, og manglet to tredjedeler som da var 20 milliarder dollar, eller litt over 200 milliarder kroner, som er en anserlig sum, men absolutt ikke noe problem for Vesten hvis de vil.
Nei, og der tenker jeg en god vestnånd vil høre tidligere episode av Ukraina på den, så vil jeg spesielt anbefale den med general Sverre Disen, tidligere forsvarssjef, som på et lyttespørsmål forklarer ganske grunnig og enkelt, vil jeg si, hvorfor det ikke er sant lenger at
Det er påstående at ingen kan slå Russland i en krig fordi de så svært har så mye folk, men det er ikke sånn moderne krigføring foregår. Det er ikke andre verdenskrig eller middelalderen lenger. Det er ikke nødvendigvis mannskapsintensiv stridføring som kommer til å bli avgjørende.
Jeg lurer på om vi skal snakke litt politikk nå, Bjørn. Vi har allerede vært inne på det, at vi har fått en nyvalgt president i USA. Han har jo ikke inntrått helt enda, men det blir fire nye år med Donald Trump. Og hva kan dette bety for krigen i Ukraina, sånn som du ser det?
Det blir veldig interessant å se. Trump er jo en uforutsigbar skikkelse, så alle som på en måte kan si at de vet hva som skjer når Trump blir president, de tror jeg seiler litt under falsk flagg. Han har jo hatt en del uttalelser som gjør at det er grunn til å frykte at han vil kunne tvinge Ukraina til en fremforhandlet fred på vilkår som de ikke helt ønsker selv.
Og det tenker jeg er viktig å ha med seg disse. Nå ble hun lest meg litt bedre opp på forhånd, men Radio Free Europe hadde et graveprosjekt som de publiserte tidligere denne uka, hvor de fikk tak i de russiske kravene fra mars 2022. Dere har sikkert hørt om disse fredsforhandlingene som foregikk i Tyrkia på den uka.
som Boris Johnson får skylda for å ha ødelagt. Han skal visst nok ha flytt inn og nektet ukrainerne å forhandle. Som er bare tull. Som er bare tull. Det er godt dokumentert, bare så det er sagt at det ikke stemmer, men de russiske kravene fra de forhandlingene, de er helt...
Det går blant annet på at Ukrainas vapenestyrker maks skal bestå av 50 000 soldater, totalt inkludert de som vasker kasernene. Ingen jagerfly? Nei. Ekstremt lavt antall helikoptere, ekstremt lavt antall stridsvogner, de nektes å bli medlemmer av NATO. Og Russland krevde også at Vesten skulle oppstå
peve alle sanksjoner mot Russland, blant annet, og at Ukraina skulle bestale krigsskadeerstatning til Russland for skadene som har påført Donetsk og Luhansk siden 2014. Og det er jo det ukrainerne vet at de skal forhandle med. Det er noen lignende utgangspunkt de vil få nå også. Noen helt
antageligvis urealistiske forhandlingskrav som vil være nærmest umulig for Ukraina å oppfylle, eller hva tror du? Ja, og det vil bli veldig interessant hva som skjer da hvis det blir utgangspunktet, hvis Trump
tvinget frem den type forhandling. Det har jo skjedd før, det var ikke amerikanerne som tvinget de til det. Da Minsk-avtalen, så var det i stor grad Tyskland og Frankrike som tvang Ukraina til en midlertidig fred, viste seg med Russland, og det er jo også en bekymring med en sånn type fredsavtale, at du kan ikke stole på at ikke Russland startet en sånn krig på nytt senere. Men det er klart, hvis vestlige støtter til Ukraina stopper helt opp, så kan det jo være at de ikke har noe valg. Det har jo Trump helt rett i.
Og nå har ikke utenrikspolitikk eller Ukraina spillet en veldig direkte rolle inn i valget i USA, men det har vært der i periferien. Og en ting som jeg vil si Europa har gjort seg medskyldig i å gi Trump et poeng i, er jo at USA har betalt en alt for stor del av byrden med å støtte Ukraina.
Så kan man gå inn i det og si at amerikanerne bruker først og fremst penger på egen forsvarsindustri og egen arbeidsplass og sånn, men det er detaljer og det er i hvert fall ikke noe som amerikanerne har satt seg inn i. Men det er en krig som foregår på europeisk territorium. USA har en lang tradisjon for å komme og ordne opp når det er krig i Europa, og at vi kollektivt sett har...
Tenkt at det var bærekraftig over tid at USA skulle betale en så stor del av regninga. Det er et strategisk feilgrep. Der har Norge bidratt godt gjennom å gi lite til Ukraina.
Karl Støre har til og med sagt i et møte med de parlamentariske lederne at han er komfortabel med at Norge ikke gir så mye. Norge gir jo 130 milliarder kroner over fem år da. Ja, og i 2030 så skal vi også gi 15 milliarder. Hvem som vet hvordan verden ser ut i 2030. Jeg skal også nevne for saksopplysning at Finansdepartementets egne tall viser at Norge hadde mer inntekter på olje og gass i 2022 og 2023 alene på 1.250
70 milliarder, altså nærmere 1300 milliarder kroner i ekstra inntekter på grunn av økte gasspriser som følge av
krigen i Ukraina. Det fikk nettavisen tak i de tallene via Miljøpartiet i Grønne, som igjen hadde spurt Finansdepartementet. Ja, og når Støre sier sånne ting som at, ja, men jeg er komfortabel med at Norge gir så mye, for at hvis vi gir alt for mye, så kan det hende at andre gir mindre. Og hvis jeg hadde vært amerikansk president eller presidentkandidat og hørt noe sånt, så hadde jeg begynt å bli neseblod av raseri og
funnet ut at de andre skal i hvert fall ikke vi ta en større del av den regningen. Så her må Europa stille opp. Norge må gjøre mer. Hvis Europa skal ha en tanke om at ja, greit, amerikanerne faller fra, men vi vil sørge for at de som slåss for demokrati i Europa skal vinne fram, da må vi støtte på et helt annet nivå. Jeg tror ikke det kommer til å skje. Jeg tror at det er veldig mange...
regjeringssjefer i Europa som tenker at ja, ja, nei, men hvis amerikanerens nye linje er at det skal være forhandlinger så ser vi hvordan det går. Ja.
Ja, jeg skal stille deg et spørsmål til Jørn, men hvis det er noen i salen som har lyst til å stille spørsmål, da får sikkert lydmannen ditt vondt i hodet når jeg tar det her på sparka, nikker og sier ja, så rekk gjerne opp hånda, så skal jeg gjenta spørsmålene her oppe fra, sånn at de hjemme får hørt det. Jeg tenker det er en god løsning. Da så det ut som pulsen på lydmannen også roet seg litt ned, for det er sånn de gjerne vil ha beskjed om på forhånd. Så nå stiller jeg et spørsmål til Jørn, og så kommer jeg til å glimte litt ut i publikum min imellom, se en hånd i været, så...
tar vi gjerne imot spørsmålet. Du er jo tydelig, Jørn, på at Norge bør øke sin støtte til Ukraina, men hvorfor mener du at det er riktig? Hva angår det oss? For det er langt fra Donbass til Oslo, eller Drammen som vi er i nå. Ja, det er ikke så langt. Det er...
Det er en fullskalig industriell krig på det europeiske kontinentet, og det påvirker veldig vår sikkerhetssituasjon. For det som spesielt bekymrer meg hvis amerikanere nå tvinger ukrainerne til en fred, er jo at russerne, om det er riktig eller ikke, det vil historier krangle om, men russerne og Putin særlig, vil jo oppleve at de har fått en seier.
Da får han sannsynligvis beholde territoriet som russene har tatt, og over tid uten voldsomme politiske konsekvenser. Jeg tror ikke at sanksjonene blir stående over tid, mest det blir en fredslutning i Ukraina. Tapene av menneskeliv bryr ikke han seg om. Om 500 år vil ikke russiske historikere skrive om hvor mange russere som døde i denne krigen. De vil skrive om stor Putin som utvidede det russiske territoriet. Så
Vest-Putin opplevde at han lyktes med å bruke makt for å utvidsette territorium, og han nok en gang ser at Vesten er veik.
Også noe som han har opplevd flere ganger tidligere, da han invaderte Georgia, da Vesten på en kaotisk måte trakk seg ut av Afghanistan, da Obama, som må nok bære en del skyld for at vestlige avskrekkinger ikke er noe sterkt lenger, han trakk en rød strek i Syria, og når Assad krysset den røde streken så gjorde han ingenting.
Han fordømte det kanskje da? Jo, han skrev sikkert et stert brev. Men Putin har gang på gang på gang opplevd at han bryter tabu, han gjør ting som er på tvers av internasjonale regler, og så får det ikke konsekvenser. Og det han lærer av det, er at han kan prøve på mer neste gang. Det øker faren for en stor europeisk krig, der også Norge må delta i fremtiden.
Er det noen spesielle steder som du mener skiller seg ut? Hvis Russland får Donbass, og nå har vi også riktig nok
Russland har annektert store deler av Ukraina som de aldri har kontrollert. De har annektert hele Herson, Saporitsia og Fylke sammen med Luhansk, Donetsk og Krimhalaya. Saporitsia og Herson har de aldri hatt full militær kontroll over. De har vel aldri kontrollert mesteparten av Saporitsia heller.
Så det vil bare si at Russland får disse fire fylkene. Tror du ikke at da vil russerne være fornøyde og tenke at nå har de fått utvidet territoriet sitt og kan leve lykkelig alle sine dager? Ja, det vil jo være et brudd på Putins adferd så langt hvis han vil se seg fornøyd og ikke ha større ambisjoner enn som så. Og det er jo ikke sikkert at han vil gå videre og prøve noe mer. Kanskje han ser seg sånn fornøyd. Men det er i alle fall en fare for det å
Og det her er ikke mine ideer, det er egentlig konsensusbekymringer som diskuteres på sikkerhetsfeltet, og mange bekymrer seg for at han skal prøve å ta en liten skjerv av Estland, der det bor mange russisk-talende, for å teste NATO sin respons. Et annet folkerettsinteressant område som går an å teste NATO sin respons på er Svalbard ved E-post.
President Trump ville til å starte tredje verdenskrig for å ta tilbake Svalbard hvis det er dere opp noen russiske infanterister. Sannsynligvis ikke. Og vi har jo sett også at Russland, de har selv blitt anklaget for å teste Svalbard.
Svalbard, litt av det. De har drivet og strukket strikken litt av og til. Det er blant annet, spesielt etter fullskalig innovasjonen startet, så har de hatt 9. mai-kolonner, som da er den russiske frigjøringsdagen. De kom inn til Berlin etter midnatt 9. mai, og det er derfor man feirer den store frigjøringsdagen fra tyskerne. Da er det tradisjon blitt i Russland, spesielt etter at Putin tok over makten og har store militærparader.
for å vise frem den store, mektige, russiske militærmakten. Svalbard er jo en demilitarisert zone, men det de har gjort der oppe de siste årene, er at de kjører kolonner med snøskutere og andre kjøretøy, og marsjerer sånn at det kan se sånn quasi-militært ut. Og så har vi også
Han som var leder for, er det Roskosmos det heter, det russiske svaret på NASA, Rigorski, litt usikker på uttalen på navnet det,
Han ble sanksjonert etter at krigen startet i 2014 og hadde forbud mot å oppholde seg på europeisk territorium, noe han var veldig, veldig klar over. Han valgte selv å dra til Svalbard og poste video at han hadde vært der på den russiske gruelandsebyen de har der oppe. Og det vakte...
ganske stor internasjonal oppmerksomhet, og en del støy i Norge, det er sånn som er fort gjort å glemme, det var en del nyhetsbilder på den tiden, for hvorfor er det så farlig? Men enkle eksperter som kan mer om det enn meg, jeg er jo bare en skarurjournalist som spør hva andre tenker, de mener at det er ganske typisk bilder på hvordan Russland stikker tåa litt i vannet og kjenner om de kan ta resten av foten litt lenger ut og se hvor langt de kommer før de
før det får noen konsekvenser. Vi kaller han Rigozhin. Han ble for øvrig hardt skadd i et ukrainsk angrep i Donbass for cirka to år siden. Han er på beina i nå, men han ...
Han var på sykehus og han feiret bursdagen sin på en nedlagt skole litt for nærme frontlinjen. Jeg ville nok ikke valgt det lokale skal jeg feire bursdagen min. Det var innenfor Heimars rekkevidde. Han klarte seg heldigvis for...
Nei, altså, de russene driver med provokasjoner, og det gjør de i Norge og ellers i Europa også, for å teste respons og finne ut hvordan vi reagerer. Nå tror jeg ikke at vi skal ta et hopp ifra den type ganske enkle provokasjoner til at de står i fare for å invadere Svalbard. Men det vi kan lære av 30-tallet i Europa er jo at det er
vanskelig å se for seg hvor ille ting kan bli hvis de får utvikle seg uten at noen stopper det. Så vi er redde for med en fremtvunget fred i Ukraina der russere selv opplever at de vil
så forverrer vi vår egen sikkerhetssituasjon og motiverer kanskje Putin til å gjøre ting som gjør at de neste årene i Europa blir helt annerledes og mye mer utrykt for oss. Og da trenger vi en sterk sikkerhetsallianse. NATO er det inntil videre. Vi vet ikke hvordan Trump 2.0 vil forholde seg til det. Vi har egentlig bare vitnesbyrd fra folk rundt han som sier at han er veldig fintlig innstilt i internasjonale avtaler om NATO-situasjonen.
og så får vi se om vi kan...
sett litt til demmes spekulasjoner i hvordan han vil forholde seg til NATO. Men hvis han svekker NATO sin avskrekking med å si at USA ikke nødvendigvis stiller opp, så er det veldig, veldig farlig for en liten nasjon som Norge, som kanskje burde se seg om etter andre type sikkerhetsgarantister. Så det er noen som mener at det er en veldig dum ting å si, for at EU ikke har noe stående her, eller ikke en sikkerhetsallianse. Men det er ingen tvil om at
Særlig franskmenn, men også tysker og andre har snakket i debana om at EU også burde ha et sikkerhetspolitisk aspekt. Og det er noe som vi for alvor trenger å diskutere nå. Hvilken type sikkerhetspolitisk organisering skal vi ha i Europa hvis amerikanerne enten ikke vil, eller mister helt interessen og ser bare på stille havet.
Jørn, jeg har hatt det så artig her på podcastfestivalen i Drammen at jeg har glemt tiden. Jeg lurer på om det er litt over, ser det ut som. Så jeg er redd at vi dessverre er nødt til å avslutte. Beklager at jeg ikke fulgte bedre med, men sånn er det når man blir revet med.
Tusen hjertelig takk til dere som møtte opp, og så skal jeg se om jeg ser ingen fra, rekker vi et minutt til? Eller skal vi avslutte nå med en gang? For jeg tenkte jeg bare skal sjekke om et minutt går bra. Har vi et kjapt lyttespørsmål, eller publikumsspørsmål? Hvis ikke, så runder vi av. Da ser du som vi runder av, Bjørn. Du har 45 sekunder på avsluttet, hva vil du si?
Jeg vil si at vi burde bry oss mer om vår egen sikkerhet. Forsvarsplanen som er lagt frem nylig er et steg i riktig retning. Men gjemt over til forskjell fra de andre nordiske landene, så vaser vi rundt i hverdagen vår og tenker for lite på at statens viktigste rolle er å sørge for at borgerne våre er trygge.
Med de ordene her så takker vi så mye til alle dere som møtte opp, takk til dere som lytter, og tusen takk til Drammen Podcast Festival som inviterte oss. Det var fryktelig stas!
Er du god på å prioritere det som virkelig teller?
Selvelse handler om å påvirke dine egne tanker, følelser og handlinger for å nå de målene du har satt deg. Dette er en viktig ferdighet uansett hvor du vil i livet. Lær mer på bi.no-muligheter.