Se nå på TV2 Play.
Velkommen til Ukrinapodden, en podcast fra Nettaisen.
Mitt navn er Tormod Malvin Seter. Jeg er journalist og programleder. Med meg i studiedag så har jeg min faste makker. Jørn Søren Eriksen, ukrainiansk politist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Og hjertelig velkommen til deg, Ole Kvåle, leder i Ukrainian Freedom Convoys. Tusen takk. Velkommen til oss. Kan du helt kort, før vi snakker om fronten, fortelle oss hva Ukrainian Freedom Convoys er for noe?
med en organisasjon som samler inn donasjoner i Norge, som kjøper biler, firullstrekkere, som med alle grunner kjører til Ukraina og gir til ukrainske soldater. Perfekt, takk for en god oppsummering. Nå skal vi snakke om fronten Jørn. Skal vi begynne oppe i...
den gangen her, og så beveger vi oss sørover. Ja, det kan vi gjøre. Big picture er at russerne har fremgang omtrent på alle frontavsnitt. Der det skjer noe, så har russerne fremgang. Og det gjelder også i Kursk, eller kanskje særlig i Kursk,
Institutt for the Study of War sier at de har tatt 46 prosent, eller noe sånt, var det mest precise, men det er plass mellom 40 og 50 prosent av det området Ukraina har kontrollert når de hadde størst kontroll i Kursk. Og det har skjedd over tid. Vi har hatt et
Nå er det de siste dagene et slags gjennombrud der det virker som Ukraina ble tatt litt på senga og et mekanisert angrep brøt gjennom og de tok noen ukrainske droneoperatører. Og det er jo typisk, de er jo ikke helt på frontlinje, så da har man på en måte kommet gjennom de.
de første linjene og tatt Ukraina litt på senga. Men Ukraina gjennomførte et motangrep og tok tilbake litt av det området som russerne tok tilbake. Og det er jo litt det som preger Kursk-fronten til forskjell fra resten av frontlinja, er jo at
der det ikke er veldig statiske, faste frontlinjer med etablerte forsvarsverk. Så det kan bølge litt frem og tilbake, og et angrep kan gå lengre enn ventet, og et motangrep kan også ta tilbake en del territorium. Og de ukrainske droneoperatørene du snakker om, de fortjener litt ekstra oppmerksomhet, for det ble publisert et stillbilde fra en dronevideo, som viser disse ni liggende terremotorene,
ikke nakne, men i bare underbukser på bakken.
En av de ser du har et, altså der hodet skulle vært, så er det bare blod og gør, rett og slett. Så er det helt åpenbart død, og de åtte andre skal også være skutt og drept. Deep State, som er den ukrainske analysegruppen som vi snakker mye om her i podcasten, de skriver at de ni droneoperatørene ble overrasket av den russiske angrepsgruppen, gikk tomt for ammunition, overgav seg, ble kastet
ned til undertøyet, lagt på bakken og henrettet. Ja, for det gjør russerene. Vi har veldig mange dokumenterte tilfeller at de henretter krigsfangene, og det har eskalert i det siste en helt åpenbar krigsforbytelse. Og
Ja, det er bare... Kan vi legge til liste over krigsforbrytelser som Russland gjør? Hele krigen er jo et folkerettsbrudd. Så det er jo... I Jussen, vi har jo en advokat i studio, så jeg vet ikke om vi kommer inn på det senere, men Jus ad bellum er jo... Jussen knytter til om krigen er rettferdig eller ikke. Russlands krig er helt klart folkerettstidig, mens Ukraina sitt forsvar er...
klarte innenfor folkeretten og en rettferdig krig, også deres angrep inn i Russland. Men i tillegg så gjør de da brudd på krigens regler i krigføringen just inn mellom. Og det som er beklagelig, det er jo at vi i Vesten ikke reagerer kraftig nok på de folkerettsbruddene som Russland bedriver. Det er veldig flott at du rette oppmerksomheten til dronepiloter, fordi
Det er flere dronepiloter jeg har snakket med som er av den oppfatningen om at blir det tatt til fange, så blir det skutt. Nettopp fordi de er veldig forhatt med den type virksomhet de driver med. Jeg husker ikke om det var Recruiting the Lates jeg hørte det på, eller om jeg leste det et annet sted, men hvor den røde her, Sovjetunions her, tok ikke skarpskyttere til fange. De ble henrettet fordi de var forhattet.
Og nå er det noen russiske krigsbloggere som skriver at i dag så tar de fortsatt ikke skarpskyttere til fange, men heller ikke dronepiloter. At de er like forhatte og like farlige. Så de henrettes. Og som du var inne på, Bjørn, så har det vært en
Det er riktig å kalle en eksplosjon av videoer og andre bevis for henvettelser av ukrainske krigsfanger de siste ukene. En som jobber med krigsforbrytelser for Riksadvokaten i Ukraina, eller Statsadvokaten, du må unnskylde meg for akkurat hvilken juridisk enhet det er, men han jobber med etterhvert krigsforbrytelser for Ukraina.
sier at de kan bevise rundt 90 konkrete tilfeller hvor Russland har henrettet ukrainske krigsfanger. 80% av de er fra 2024. Og jeg vil tro av de 80% av veldig mange fra august og senere. For jeg...
De telegramkanalene jeg følger også, så får jeg det her opp oftere og oftere og oftere. Og en gang er en gang for mye, men dette er rett og slett blitt en trend. Det som kanskje startet det denne gangen, var vel i august en gang, hvor vi fikk se et bilde av en ukrainsk soldat. Han hadde på seg blå t-skjorte med et ukrainsk flagg, og så sto den slav og ukraini på t-skjorten.
Og så var alle lemmene hans kappet av og plasserte rundt kroppen hans sånn at de formet et hakekors, så beina var liksom plassert opp der armen skulle ha vært, og hodet var plassert opp på magen, eller opp på skrittet var det. Det var en hel sånn
meningsløs, grusom ting å gjøre. Det er ikke bare at du har drept en fyr. Du vet ikke om han ble drept i kamp eller etterpå riktig nok. Det er jo likkjending som heller ikke er greit på noen som helst måte.
Og etter, i hvert fall sånn som jeg oppfatter det, etter denne episoden her, så har det kommet flere og flere lignende greier. Vi hadde en ukrainsk soldat i Kursk, som fikk et sverd gjennom magen av russiske soldater. Vi har fått ukrainske soldater som har fått plassert hodet sitt på en påle, sånn som man ser fra middelalderfilmer. Det er en helt sånn barbarisk, forferdelig måte å holde på med. Og det er stygt å snakke om, og stygge detaljer jeg gir, men jeg mener det er viktig å være
klar over at det skjer. Ja, og de bruker grusomhet som virkemiddel, og det er dypt fundert i russisk kultur. Grandfathering er jo en metode de bruker med overgrep mot egne soldater for å på en måte bryte ned psykologiske barriere for at de skal være i stand til å begå grusomhet. Og det er jo noe som, det er en metode som brukes med barnesoldater også når du skal på en måte få dem til å
en kombinasjon av rusmidler og grusomhet mot de som fjerner psykologiske barrierer. For at mennesker er jo i utgangspunktet ikke veldig interessert i å
Bedriv vold, det er jo gjort forskning på for eksempel den amerikanske borgerkrigen, der folk gikk på rekke og skjøyt mot hverandre, som viser at over 90 prosent av de som gikk på de rekken prøvde ikke å drepe fjenden de skjøyt i bakken, eller bare stappet stadig nye kule inn i geværet uten å trekke av. For det strids sånn voldsomt mot menneskets natur å drepe andre mennesker.
Så det man har blitt flinkere til i moderne herrer er å bryte gjennom det. Det gjør vi i NATO gjennom...
og at folk blir trygge på at oppdraget de gjør er riktig, og en siste utvei, og at man har på en måte en tillit til at det å bruke militær makt er unntaket og noe som vi bare gjør når vi er nødt, mens russene sin metode går tilbake til før Sovjetunionen, så det har vært så mange det å
Og drive med systematiske overgrep mot egne soldater, slik at de mister disse barrierene og gjennomfører grusomhet som ikke er et uheld. De her henrettelsene er ikke et uheld. Bruk av voldtekt systematisk i krig fra russlandsk siden er ikke et uheld. Butcher var ikke et uheld. Det er bruk av grusomhet som et målrettet og ønsket virkemiddel.
Og du var jo litt inne på det, Ole, at når du snakker om med dronepleutører i klinene, så har ikke de, altså, de vet at de ikke bør overvise, men snakker de noe mer om frykten for å komme under russisk kontroll, og hva som kan skje med dem hvis de blir tatt til fange? Jeg har ikke vært i mange sånne dialoger, men jeg husker godt en av de første jeg snakket med, et spørsmål om jeg kunne ta bilder av han sammen med den bilen, hans enhet fikk fra oss,
Og da var det ikke noe bo for sledd ansiktet hans for han. Han sier at blir han tatt til fange, så blir han drept med en gang, uten å vire i prosess. Men det er jo veldig alarmerende de bildene vi nå ser, som bærer preg av tortur. Eller vi kan jo ikke helt vite, som du sier, om den lemlestingen har skjedd.
Etter vedkommende var død. Men det som jeg tenker er betenkelig her sett fra vestlig perspektiv er at en er veldig opptatt av det russiske red lines. Spesielt knyttet til det om å fjerne begrensninger på langtrekkende våpen. Mens vesten har tydeligvis ikke noen red lines når det kommer til russisk adferd.
Som vi snakket om i det gårslagets episode med Jakob Kotski-Mirski, så har jo også nå Ukraina visst nok sendt soldater til Russland, for de skal antageligvis brukes inne i Kursk, er det som det media rapporterer om. Men det her er jo da et nytt land som blander seg inn i krigen, og det eneste responsen vi har fått fra Vesten er vel en talsmann fra Kursk,
regjeringen i USA som sier noe sånt som at de er deeply concerned. Det er ikke Nordkorea du snakker om. Jeg sa noe annet. Jeg mente Nordkorea. Nordkoreanske soldater, beklager. Nordkoreanske soldater som skal brukes i Kursk er det rapportene kommer på. Og
Det har i hvert fall ikke kommet noe klart og tydelig respons enda bortsett fra at man er bekymret av følelsesituasjonen. Ja, og det er et veldig godt poeng som du nevner med hva er Vesten sine røde linjer, for at Vesten mister troverdighet for hver på en måte, grusomhet eller bryllup på folkeretten, eller
ting Russland gjør. For det er flere aktører ute i verden som kan tenke seg til å bruke vold for å nå sine mål. Den store og åpenbare Kina som nylig har gjennomført veldig omfattende øvelser rundt hele Taiwan. Og det er klart,
Mange tror at de følger først og fremst med på hvordan funker Russlands våpensystem og hvordan de vil klare seg i krigen. Jeg tror det de følger aller mest med på er Vestens respons og eventuelt mange landes respons. Og for hver gang vår troverdighet med tanke på å opprettholde lov og orden internasjonalt svekkes, så øker faren for krig. Det har vi sett før på 30-tallet, og vi er i ferd med å gjøre de samme følgene igjen.
Og det vi egentlig tillater i Vestene er at Russland ved å trua med atomvåpenbruk kan tilrane seg i naboland. Og da er spørsmålet skal vi godta det? Fordi hvis du følger det prinsippet så hvor skal en stoppe det?
Det er gode spørsmål som ikke jeg har noe svar på. Jeg tror nok også at, som Bjørn er inne på, at Kina sitter og følger med på akkurat det dere snakker om der. Vi må bevege oss litt videre på fronten, for nå har vi akkurat ferdig med, vi hadde en god avsporing, det er viktig med avsporinger i den podcasten, når vi snakket om Kursk.
Ukraina har også gått til en ny grensekryssing i Harkiv, ser det ut som igjen. Det er ikke snakk om en ny kursk-operasjon, det tror jeg vi kan slå fast. Nei, de driver og tester langs grensene, og også vest for kursk har de operasjoner. Og i kursk, selv om hovedtrenden er at rødstrand presser på på vestsiden av kursklommen,
Så har også Ukraina gjennomført noen angrep på østsiden og utvidet territoriet litt der videre inn i Russland, selv om det er veldig lite i forhold til det territoriet de har mistet på vestside av denne lommen. Men det som også er interessant som vi må ta med er at nå er beregningen at Russland har bygd opp en styrke på rundt 50 000 soldater rundt kursklommen.
Og det er jo et betydelig antall som kunne vært andre steder langs fronten. Sånn at selv om kursklommen minsker og Ukraina blir presset tilbake, så tror jeg vi kan konkludere med at de har i hvert fall nådd en av sine mål med denne operasjonen, og det er å binde opp russiske styrker i det området. Absolutt. Og da jeg snakker om denne grensekryssningen i arkiv, så er det da litt øst for Kursk. For i mai så hadde Russland...
to grenskryssninger inn i harkiv. Vi har snakket mest om Vovtsjansk, som er den av de to som er lengst øst, og så noen mil lengre vest, så er det en annen russiske grensebasering. De har skapt seg en liten lomme der, den er litt mindre enn den lommen rundt Vovtsjansk, men den har stått stille siden mai, de rykket inn, og så kom de seg ikke videre. Og der har Ukraina krysset grensen litt vest for den,
Det ser ut som du vil prøve å kutte noen russiske forsyningslinjer inn til den russiske gruppen som står inne i Ukraina her. Sånn som det jeg leser på kilden min er internett, hvis det er godt nok, så er det at det går en viktig forsyningsrute for Russland, ganske nærme grensen til Ukraina, som Ukraina vil prøve å bryte.
for alternativ forskyndingslinje går mer over åpne joler og sletter som er mye mer risikable for russerne å krysse både fordi det er mer åpent men fordi det ikke er noen gode veier der så da er det lettere mål for både droner og artilleri. Jeg vil reklamere litt for det er mange kart du kan se på Deep State er et veldig bra kart jeg vil også nevne det kartet som Torsny oppdaterer som er map.com
ukkerdailyupdate.com Vi legger en link i showen også. Ja, for der får du se, det er jo ikke et komplett bilde, men det er legget i geolokalisert påkarte hvor det finnes tap, både på russisk og, eller dokumenterte tap, både på russisk og
Ukrainsk side, og det er også interessant at du ser at Ukraina gjennomfører droneangrep på russiske kjøretøy på andre siden av grensen, altså på russisk side flere plasser langs fronten. Så denne utviklingen og det vi er med på,
i krigen, men det med at ukrainsk forsvarsindustri har til ti grader fått opp produksjonen av drone er en strategisk skifte i krigen. Hvis dette fortsetter å eskalere og de får et uendelig antall drone som de kan bære mos inn langs hele fronten,
Ja, da blir det vanskelig å være infanterist, og det blir vanskelig å gjennomføre mekaniserte angrep. Og den lista Andrew Perpetua har publisert i dag over gårdagens dokumenterte tap fra Russland, noen ganger hoppet det seg litt opp, men altså...
Russland er stort, der er mange mennesker, og nå får de noen nordkoreanske soldater også. Men dette kan ikke være evig, fordi tapstallene er enorm. Og ikke minst på utstyr også, som vi heller ikke skal glemme. Det er også en viktig faktor. Vi beveger oss videre forbi Harkiv by. Der er det ikke noe særlig nytt å melde bortsett fra at det er en stadig vekk bombes, og at det går...
om det her er brosint og ikke osint. Så det er ikke noe jeg har sett fra veldig troverdige kilder, men det er spekulasjoner på at Russland forbereder en ny kraftig bombing av energi, det som er igjen av energiinfrastruktur på Arkiv, nå før vinteren setter inn, så ja. Og det er sagt, det er ikke noe jeg vil stå til ansvar for, men det er absolutt troverdig, og de
Mange mennesker som fortsatt bor i Arkiv går en iskall og tøff vinter. I møtet før fullskalig ernasjon var Arkiv Ukrainas neste største by med rundt 1,3 millioner innbyggere. Hvis jeg ikke tar helt feil, og er usikker på hvor mange som er flyktet, men det er fortsatt en by som nok er større enn Oslo i hvert fall.
Ja, og det er også en by som vil påvirke flyktingsituasjonen i hele Europa hvis de begynner å bevege seg i stor skal. Det er vel det Russland prøver på. Absolutt. Vi går lengre sørover i Harkivfylket. Der er det også fremgang for ruslanderen? Ja, vi ser jo at sør for Kupjansk har de fremgang og prøver tydeligvis å...
og starte en slags delvis omringing, eller sette ukrainerne i en taktisk krevende situasjon der. For Kupjansk har nå blitt evakuert. Alle sivile har fått ordre om å komme seg bort. Det var snakk om ca. 3000 mennesker som var igjen. Jeg lurer på om det er ca. 30 000 som bodde der i fredsregjeringen.
Tidokupiansk var en av de byene som var under russisk kontroll i 2022, som Ukraina klarte å gjennombrobre i denne lynoffensiven sin på høsten 2022. Ja, Karkiv-offensiven i 2022 endte vel opp i Kupiansk omtrent. Så det er jo en av de her europeiske byene som i praksis ikke finnes mer.
Og så tror jeg egentlig at vi kan oppsummere resten av frontlinja sørover er at russene har fremgang til stor kostnad. Det er en jevn og trutt fremgang. På Ukraine the latest kaller de det for salami slicing, og det er egentlig et godt bilde på hvordan det er.
Ja, det er jo en stor forhold.
Og hvis vi beveger oss videre nedover langs fronten, så er det det som er gjennomgangstema. Russland rykker frem stort sett overalt, hvis vi går til, ikke mye, men litt her og der, og litt her og der blir mye etterhvert.
Toretsk så har det gatekamper. De har også rykket inn sørfra via New York og begynt å banke på dørene i sørledelen av Toretsk. Så der er det nok et spørsmål om tid før Ukraina velger å trekke seg ut. Ukraina kontrollerer fortsatt mesteparten av byen, men nå er det gatekamper. Og vi ser gang på gang at når det kommer til gatekamper så vinner Russland til slutt etter enorme tapp.
Ja, for det er der russene vil slåss. For at i urban krigsfaring så får Ukraina mindre mulighet til å bruke fordelen sin med for eksempel dronepiloter og bedre taktikk og bedre trening av våpen. Det er mer enn tilfeldigheter som spiller inn på om du...
overleve eller ikke. Så der vil de ha kampen, og det er nok derfor Ukraina også påfører de stor kostnad, men over tid ikke er interessert i å ha sånn urban gate-til-gate kamp som de hadde i Bakhmut, der de har fått kritikk i ettertid på at de kanskje holdt på for lenge der og tok før store egne tap.
Jeg hopper over Trasivjar når jeg gikk sørover, som ligger litt nord for Toretsk. Der har det ikke vært veldig mye. Russland har rykket litt fram nord og sør for byen, så det kan se ut som det kan bli omringet på sikt, men det skjer nok ikke den uka her. Men det har vært å følge med. Du har allerede snakket om det der, at der har de rykket litt fram, og så har vi på Krovsk, hvor det også har denne lomma som beveger seg mot byen, den har beveget seg litt i den siste uka da nå. Ikke kjempe mye. Nei.
Og da tror jeg egentlig vi er ferdige med fronten, for lengre på sørfronten skjer det ikke veldig mye. Det er noen bevegelser rundt Robotine, hvor Ukraina hadde motoffensiv i fjor. Men kort og godt, Russland rykker frem, Ukraina trekker seg tilbake, men det er ikke snakk om store bevegelser. Og for sommeren snakket jeg en del om hvor mye land Russland okkuperer i Ukraina, og det tenker jeg er verdt å ta med seg nå, som Russland stadig rykker frem over.
I 1. januar i år kontrollerte Russland omtrent 18,0% av Ukraina i folketallene fra Deep State. Nå kontrollerer de 18,28%. Så selv om Russland har ikke...
mye fram i år, sammenlignet med i fjor, så går det fortsatt fryktelig, fryktelig sakte, hvis du ser på det store bildet. Så er det sånn en krig at ingen av disse, hverken Ukraina eller Russland, kan fortsette sånn her i 100 år til. Til slutt vil en av de kollapse. Det er bare å vise at det er ikke enorme bevegelser, selv om det går feil vei for Ukraina. Ja, og det er jo også en trend som vi har sett siden fullskalige invasjoner startet, at
Russland er mer opptatt av territoriet enn Ukraina er. Begge er selvsagt opptatt av territoriet. Ukraina sin strategi er å først og fremst ødelegge Russlands kampevne og påføre de tap der de kan. Gjør veldig mye i dypet. Nå skal vi bevege oss fra fronten så vi kan heller snakke mer om det en annen gang. Men måten Ukraina påfører de tap langt inn i Russland er veldig interessant. Mens Russland er mer sånn her
Hver meter med territorium har en uendelig verdi for dem, og jeg er villig til å miste nesten hva som helst av soldater og utstyr for å få en meter mellom dem.
Vi skal tilbake til 24. februar 2022, Ole. Og hva var det som gjorde at du startet Ukrainian Freedom Convoy, som vi kan kalle det UFC da, resten av sendingen? Hva var bakgrunnen for at du valgte å engasjere? Jeg følte jo nøye med på opptakten mot fullskalda invasjonen.
Det kulminerte med den støtte- og vennskapspakten mellom de såkalte republikkene i Donetsk og Lugansk. Og kombinert med det som var vestlige etterretning som veldig tydelig kom fram i media, at her kommer det til å bli et angrep. Men det er noe med det at det første året angrepet faktisk fant sted, at en virkelig skjønte at
Nå gjør de alvor av det. Så da ble jeg grepet av et følelse av sterk urettferdighet, at dette her må vi gjøre noe med. Så for egen del tok jeg kontakt med den ukrainske ambassaden og foreslo at jeg kunne bli med som, eller tilby meg til å være sjåfør til å kjøre ned ting til grenser.
Så i midten av mars så kjørte jeg med min egen gamle Renault Megane, fullastet med ting som ambassaden hadde samlet inn, blant annet for norske soldater. Men da var jeg veldig opptatt av det, jeg ville ikke krysse av grenser. Men så var dette veldig motiverende, og når jeg var der nede så gjør det noe med risikotoleransen. Så da i mars så var jeg bare over til en av grensebyene inne i Ukraina.
Men så ble jeg veldig motivert av det her, og jeg ble veldig motivert av alle de venner og bekjente som hadde donert til meg via min innlegg på Facebook. Og så var det i påsken i 2022, da ledde jeg en varebil ned i Løbbelin i Polen, og kjøpte inn medisinsk materiell fra en grossist, så jeg kjørte to turer til Lviv og en tur til Kyiv. Så det er egentlig sånn det startet, og så har det gradvis blitt at vi har gått over til å fokusere mer på biler,
Kan du komme litt tilbake til grunnen til det? Og så ble jeg derifra i 2023, mye mer på biler, og fant ut at jeg måtte ta en veivalg om jeg skulle fortsette å gjøre dette i egen regi, eller om jeg skulle starte en forening. Så formelt sett så startet vi en forening i september i 2023. Og fra å være en liten gjeng har vi nå blitt en stor gjeng med over 100 aktive, og vi har levert hit til 166 biler.
Og disse bilene, hva brukes de til? Hva slags biler dere er på jakt etter, og hva trenger de til? Jeg kan først si hvorfor vi fokuserer på biler, og det er jo at
eller aller først, hvorfor fokusere vi på å støtte soldater? Og tanken er jo at det er de som adresserer rotårsaken. Det er veldig mye bra hjelparbeid som foregår til sivilsektor i Ukraina, men hovedproblemene her skyldes jo den russiske invasjonen og okkupasjonen, så det er den man må ta tak i. Og
Etter dialog med mange ukrainske soldater og andre frivillige, så er det som er kanskje vanskeligst for deg å få tak i, er biler av OK kvalitet. Så det vi har valgt å fokusere på, er jo firkullstrekkere av type SUV og pick-up'er, som har en veldig dyktig bilinnkjøper, som heter Marius Mørklarsen. Han
Han har kjøpt omtrent alle bilerne, og det jeg så nå er at gjennomsnittsprisen ligger på 25.500 kroner av de 30 siste man har kjøpt. Så kommer jo litt reparasjonskostnader i Norge og i Ukraina i tillegg, og så er det dieselkostnader og ferie og litt sånn. Men så er det forholdsvis rimelige biler som har gått ganske langt, men som absolutt har...
En restverdi som ble forutnyttet i Ukraina. Og det er ekstremt stor etterspørsveld. Nå har vi under planlegging nye konvoier ute ved høsten, men antallet fåere spørsler om biler er ekstremt mye høyere. Bilerne er veldig anvendelige. Det blir brukt til transport av skadde fra fronten.
Det blir brukt til leveranse av materiell, altså alt ifra munisjon til mat. Man har sett pick-up'er som har blitt brukt som dronehovedkvarter. Altså da sitter jeg med skjermen inne på planet med sånn kalyp, er det det det heter? King Cab, holdt jeg på å si. Typ King Cab, ja. Så det er veldig stor anvendelighet. Og en av de droneoperatørene som jeg kjenner, han bodde i bilen i flere måneder og var et av frontavsnittene.
Så det er ekstremt anvendelig. Hvis det er noen der med en gammel eller ny 4-hjulsleker, er dere interessert i det å holde på å se? Ja, vi er veldig interessert i å få donert biler, både pick-up og SUV-er. Det som er et absolutt krav er at det skal være dieselbiler og 4-hjulstrekkere.
Men det er de aller fleste bilerne vi har kjøpt via donasjoner. Så vi får jo inn donasjoner via VIPs og bankkonto. Vi har noen større støttespillere som har gjort store beløp, og så har vi veldig mange som gir mindre beløp. Og kraften ligger jo i summen av alt det her. Vet du noe om levetiden på disse bilene når de kommer ned til Ukraina?
Det varierer ganske mye. Det er alltid fra kanskje noen få veker til at vi snakker om år. For det kommer jo altid til hva de blir utsatt for, og om de treffer en mine eller en drone, eller ikke. Ja, så vi har jo fått en del, vi får jo ofte rapportvideoer. Vi får gjerne en rapportvideo i forbindelse med at bilen har kommet frem til fronten.
Og så får vi også innimellom oppdateringer fra hva som har skjedd videre. Og vi har jo fått noe ganske nylig i rapportvideo av biler som da er blitt utbombet. Og da forteller det at mannskapet rakk å komme seg i sikkerhet, men det rakk ikke gjerne med bilerne. Og har du møtt soldater der nede som har blitt drept i kampen?
Eller som har... Hvordan er de inntrykkene der, når du er nede og overleverer biler, og man vet jo ikke alt om de soldatene lever neste uke, eller om to måneder eller neste gang du er i Ukraina? Det er jo gjerne de første soldatene jeg ble kjent med som kanskje har gjort sterkest inntrykk. Det var når jeg var i Kyiv i sommeren 2022. Da leverte jeg den første bilen. Og da ble jeg kjent med noen av soldatene som var på såkalt rotation-
Og da var jeg med på såkalt taktisk paintball trening. Altså det er
Det trente egentlig på Asov-Stal-type krigføring, så det var en stor nedlagt sovjetisk fabrikk der en trente. Så da var jeg med deg over et par dager og ble kjent med deg. Tidligere i år, var det vel, så fikk jeg beskjed om at en av deg soldaterne var blitt drept. En som heter Luti. Det gjør noe med en når en har en personlig relasjon med noen av deg.
Ellers vil jeg jo si at det som kanskje er det aller mest motiverende, og nettopp det når vi da leverer typisk bilerne i Kyjev, sånn at soldater eller frivillige kommer og møter oss over til de bilene. Så det gir jo noe med en med deg som da har kanskje kjørt i åtte timer i et eller annet frontavsnitt for å møte oss i Kyjev i over en time, og motta nøkkelen til bilen og så omtrent på direkten kjøre tilbake til frontavsnittet. Ja.
Det gir veldig sterkt inntrykk og er ekstremt motiverende, for du ser hvor utrolig takknemlig det er. Det som er litt interessant, det er kanskje vanskelig å trekke noen store sluttninger av det, men jeg husker da jeg var i Ukraina sommeren 2022, så opplevde jeg det som at det var en veldig stor positivitet, og at dette er noe vi skal klare, og noe får vi hjelp av Vesten.
Og du kan egentlig se det på ansiktene etter soldaterne og sivilbefolkningen. Det største skiftet der var egentlig, når vi var der igjen i mars i år, da husker jeg det var mange av soldatansiktene som vi møtte i Kyjev som var veldig preget. Og mange av de frivillige som jeg samarbeidet med i Kyjev, så du merker slitasjen. Så det er jo kanskje noe som bølger litt frem og tilbake. Det var det siste, det var i sommer, så var det kanskje litt mer positivitet, men...
Det er klart at dette er jo en krig som har stor slitage både på det militære og sivilbefolkningen. Og det er jo også verdt å tenke å legge til det at her hjemme tenker vi kanskje på et litt sånn skarp skille mellom at enten er du soldat, du er stridende, du er et lovlig militært mål, og så har du sivilbefolkningen. Mens i Ukraina så er det...
Dette er en krig som gjennomsyrer egentlig alle som bor der, og alle er deltakere i krigen på en eller annen måte. Så det er ikke noen sånn skarpskilde der, og det er utrolig mange frivillige som bidrar på ulike vis. Så da er jo, vi samarbeider med flere organisasjoner for håndtering av alt som har med dokumentasjon å gjøre, som tar bilene på verksted før de blir overlevert til soldater hvis det er behov for det. Så dette er egentlig et...
Det er en ekte dugnad som foregår i Ukraina og med i Ukrainian Freedom Convoys. Veldig ydmyk for å få lov til å være med og samarbeide med ukrainerne i kampen mot Russland. Men hva er det som får en advokat fra Norge? Du driver et eget advokatfirma her i Oslo. Hva er det som får deg til å engasjere deg så kraftig i den krigen her?
Dette er en krig som jeg ser på som ganske fundamental for hele Europa, og det er ikke noen gråsoner, dette er en veldig svartkvitt enkel konflikt å forholde seg til. Her er Russland den helt klare aggressoren som angriper et demokratisk naboland av oss.
Og da er det både i Ukrainas interesse og Norges interesse å gjøre noe med det. Og ja, det er kanskje den rettferdighetssansen som har gitt seg utslag i at jeg har ønsket å drive på med det her. For du har ikke noen familie i Ukraina, eller har du vært der før? Jeg var til Lviv i 2016, det er det eneste. Men jeg har ikke noen, før fullskaleinvasjonen så var det veldig begrenset hva...
Hvor mye ukrainere jeg kjente. Jeg hadde litt kontakt gjennom en annen organisasjon for en del år siden. Så i det fullskalige invasjonen var jeg et faktum, så tok jeg opp i noen gamle kontakter. Det er stort sett biler dere holder på med å donere, men dere gir også andre ting, har jeg skjønt? Ja, av det vi bruker penger på, så er det stort sett biler. Men vi har også, som jeg var inne på, så var det litt medisinsk materiell jeg brukte penger på helt til å begynne med. Og så har vi også kjøpt aggregat og sånne større batterier
Større batteribanker, og så i tillegg så pleier man med typisk en del medisinsk materiell som man har fått donert. Men hovedsakelig så fokuserer vi pengene inn på
på det som har med bilene å gjøre. Du var jo litt inne på det at moralen har gått opp og ned, og nå ut fra det de sikkert innsker i kildene jeg følger med på i sosiale medier, så er moralen nå nede på et nytt bunnpunkt. Den hadde en skikkelig boost i sommer da de inoderte Kursk. Da føltes det som at nå
Nå går det veien for Ukraina, de kan bite fra seg, men nå har kurskoperasjonen står i, kanskje ikke i fare for å kollapse helt, men den har i hvert fall halvert seg cirka i størrelse. Russland rykker frem langs hele frontavsnittet. Hjelpen fra Vesten kommer ikke fort nok frem. Det er et stort problem at
Vesten lover våpenhjelp, konkret våpenhjelp. De sier at du skal få x antall strømpanservogner, og så får ikke Ukraina de før det har gått et halvt år. Så det er nok en del Ukrainer som føler seg
litt sviktet av vest nå, men du var vel sist i Ukraina i juli, var det? Ja. Men har du opplevd noen sånne inntrykk? Eller har du ikke snakket så mye om det? For det vil jo jeg tro når historikeren en gang skal skrive bøker om krigen i Ukraina. Hvis Ukraina taper, så vil jeg tro det blir en del kritiske
blikk på hvordan Vesten har valgt å støtte Ukraina? Mitt inntrykk er at det vi har med å gjøre er veldig takknemlig for det vi gjør, og det er ikke så veldig mye å snakke om kritikk mot vestlig våpenstøtte. Jeg har jo merket meg at utenriksminister Espen Barth eier det
forteller om at ukrainske myndigheter er veldig takknemlige når Norge gir noen nye milliarder. Men da har hun fundamentalt misforstått hvordan det er å gi gave. Det er jo ikke klassisk gave-mottaker-adferd og kritisere giveren for å ikke gi mer. Så jeg oppfatter jo som at det er en... Det er jo en...
Det er en slitage på befolkningen og på soldaterne, det er det. Du sier det er over 100 mennesker i UFC som bidrar med stort og smått. Hvordan er det? Har dere folk som jobber med det på fulltid, eller er det dugnadsarbeid, eller hvordan har dere organisert det? Alt er dugnadsarbeid. Vi har et styre, og sammen med enkelte nøkkelpersoner som håndterer ulike ansvarsområder, som har delt inn i
noen som er i en bilgruppe, og så har vi det vi kaller for en marked- og organisasjonsgruppe blant annet. Så vi har en Facebook-side der vi har over 3000 medlemmer, og vi har fått en nettside opp å stå. Så nå vi har det å fokusere på å samle inn mer penger for å kjøpe flere biler og kunne hjelpe mer. Nå, ved siste opptelling, tror jeg vi har rundet at vi har samlet inn 8 millioner totalt sett.
Har dere merket noen forskjellige engasjementer fra publikum? Peter Frølik har sagt at Fritukerina merket veldig godt starten på krigen i Gaza, i oktober for et år siden, så var det et dupp i donasjoner, men så tok det seg opp igjen. Har dere merket noen krigstrøtthet, eller at folk er mindre engasjert nå enn tidligere? Egentlig ikke. Med
I november i fjor så hadde vi jo en større konvoi og fikk med på å lage mange nye støttespillere. Så jeg vil si at vi har ikke opplevd noen givertrettighet. Jeg opplever det at de som gir til oss, de ser de konkrete resultatene og ser at dette er virkelig nyttig.
For i vårt perspektiv er det jo at vi vet at det vi driver på, vi kan ikke endre noe av utfallet for krigen, men tanken vår er jo at vi kan endre utfallet for krigen for noen av soldaterne. Og det synes vi er veldig motiverende, og det ser vi også at giverne våre synes er veldig motiverende. Og grunnen til at du sitter her nå er ikke bare at du, det er ikke inntettet bare fordi du leder UFC, men du
Har også vært i kontakt med skatteetaten for å få UFC registrert som en organisasjon hvor du kan få skattefritak for å donere. Du må arrestere meg hvis jeg forklarer reglene feil. Det er du som kan gjysse den beste her. Men frivillige organisasjoner kan registrere seg i et register hvor du da kan donere inntil 25 000 kroner og få det trukket fra årslønnen din. Så slipper du å skatte for de 25 000 kronene.
Og det fikk dere avslag på. Ja, vi sendte jo en søknad på forsommeren. Og da fikk vi tilbakemelding om at vi oppfyllte alle vilkår unntatt ett. Og det ble begrunnet med at formålet vårt er å drive med direkte og indirekte støtte til ukrainske soldater. Og det begrunnet Skatteetaten med at slik støtte var ikke oppfylt i kjøret.
Et av vilkårene som er det å drive med katastrofihjelp eller til forebygging av ulykker. Det var jeg veldig overrasket over, fordi at en del av de andre organisasjonene som støtter ukrainer som jeg kjenner til er godkjent. Fritt ukraine blant annet. Blant annet fritt ukraine. Skattefri takk for. Så da sendte vi en klage, en ganske omfattende klage med mye dokumentasjon og redegjørelser for hvorfor det vi driver med er ulykkelig.
må anses som katastrofihjelp. Og det som er mest overraskende er jo det avslaget som nå kom i forbindelse med at skatteetaten skal sende klagen via klagebehandling i skattedirektoratet. Og det skatteetaten nå uttaler er at krig anses ikke som katastrofe. I denne sammenhengen? I denne sammenhengen, ja. Jeg skjønner jo det at den har et regelverk å forholde seg til.
Men det er ingenting i lovteksten her som tilser at katastrofe skal kunne knytte seg til naturkatastrofer. Og jeg vil jo si at krig er definitivt en katastrofe. For hvis jeg leker litt med det i historisk kontekst, så kan jo enda med skatteetatens uttalelse i minnet, så kan man si at 9. april 1940 var ingen katastrofe. Den andre verdenskrig var ingen katastrofe.
Hvis menneskeskapte ting ikke er katastrofer, så må vi jo begynne å ta vekk været også fra den ligningen. Så menneskeskapte klimaendringer fører til stadig flere tap av menneskelivet. For meg virker det, det blir å spekulere litt, men for meg virker det litt som at hele det regimet sikter inn på klassisk bistand. Altså det er en...
flyr ned til et afrikansk land rammet av en tyrk katastrofe der en deler ut noen proteinkjeks. Hva tenkte du da du så det avslaget at krig ikke anses som katastrofe i denne sammenheng? Hva gikk tanker ikke gjennom hodet ditt da?
Ja, som jurist så tenkte jeg at dette er jo direkte feil. Og så tenker jeg i tillegg at dette er jo helt meningsløs og regelverksforståelse. Det er en regelverksforståelse som ikke har noen tilknytning til dagens virkelighet i Europa. Og for ordens skyld så har jeg da sendt en hendelse til både Skatteetaten og Finansdepartementet og
spurt de om det her, og hva de vil kalle krigen i Ukraina, hvis det ikke er en katastrofe. Og så har jeg spurt, ja, bedt de utdype det her. Jeg har ikke fått noe svar på det enda, så jeg har bedt om svar i løpet av dagen.
Så hvis vi får svar, så skal jeg lese inn det svaret på slutten av podkasten, så de får sin samtidige møttekålse. Men jeg har fått tilbud om å svare på kritikken her. Og jeg har også fått lese korrespondansen mellom UFC og Skatteetaten. Jeg vet ikke hva du tenker, Bjørn, som leder av Norsk Ukrainsk Venneforening, å få beskjed om at krigen i Ukraina ikke er ansett som en katastrofe i den sammenhengen?
Det føles vel inn i trenden av manglende situasjonsforståelse og en slags orientering rundt reglene, med at reglene har en verdi i seg selv, i stedet for å forstå hva som er intensjonen bak reglene.
Og det tenker jeg er et bredere samfunnsproblem som vi opplever enda mer av. Nå er det jo ikke det inne på, den skal ikke gå inn i det, men jeg synes det er en veldig interessant domen om den studenten nylig som hadde... Staten tok det høyeste rett at hun hadde selv plagiert seg selv, og da er det litt sånn her. Jeg tenker det vil bli et mindre generøst og mer utryvelig samfunn hvis man
ikke klarer å se forbi hvorfor det eksisterer reglene og hva er intensjonen bak de. Og med krigen i Ukraina så er konsekvensene enda større, og dette minner meg litt om den saken om at vi stoppet å ta imot ukrainske skadde soldater til Norge i flere måneder, fordi vi var ikke helt sikre på hvem som skulle betale egenandel til kommunen på et par hundre kroner etterpå.
etter de ble utskrevet fra sykehuset. En manglende forståelse av at, ok, kanskje akkurat denne saken skal vi ta ut av den vanlige saksmanlingspunkten, se på den med litt fremoverlent øya som tar litt...
ha litt rom for tolkning og forståelse, for som du sier, det står ingenting i loven som hindrer dem i å tolke dette på en mer vennlig måte, men det virker som at særlig i norsk statsforvaltning så mangler det denne type forståelse, og det er ikke bare i skatteetaten, men i hele
statsforvaltningen sin behandling av ting som har med Ukraina å gjøre materiellt som skal litt og så videre. Og så tenker jeg jo at det er kanskje spesielt dumt for Skatteetaten med denne saken for at Skatteetaten er jo på en måte en institusjon som de aller fleste har så positive følelser knyttet til.
det som jeg synes er interessant å lese ut av det her, er jo med åg deg eksempelen som du gjør den inne på der, dette er jo et grunn til å spørre seg hvilke styringssignal kommer fra regjeringen til departementet, altså i dette tilfellet finansdepartementet. Og jeg synes at det egentlig er en ganske
Sånn sett er det kanskje ikke så veldig overraskende å se på den ekstremt pinlige moderate støtten som kommer fra Norge. Det er veldig mye i festtallene både fra statsministeren og utenriksministeren at det er essensielt at Ukraina vinner denne krigen. Men det er ordene mens handlingene viser noe helt annet når man ser på statsbudsjettet for neste år. Neste år skal den gi 15 milliarder hvis jeg har registrert det riktig, og halvparten skal være militær støtte. Altså 7,5 milliarder i støtte.
Med den konteksten med at Norge har et oljefond på over 19 000 milliarder, så er det egentlig en totalt maglende situasjonsforståelse som vi gjør nå på her, eller da kriseforståelse. Norge sier til Ukraina og resten av Vesten «Dette er egentlig ikke noen krise».
Det er ikke noen krise at Russland har invadert Ukraina, og det er heller ikke noen krise til synlattende hvis Russland klarer å okkupere hele Ukraina. Nei, til synlattende er det ikke noen krise hvis Russland vinner krigen heller, for vi har på ingen som helst måte i Norge mobilisert politisk for å spille en rolle og påvirke denne situasjonen.
Ukraina, som hele vår samtale om fronten i dag handler om hvor pressa Ukraina er. De mangler ressurser til å kunne stå imot det russiske presset. Norge og den norske regjeringen er medansvarlig for den situasjonen, for vi kunne gitt midler. Regjeringen skulle komme en øking i april. 30. april la de frem syv ekstra milliarder, der paramilliardene gikk til norsk våpenindustri og var overraskende.
lansert ifra før. Hadde regjeringen da kommet med et stort løft, et reelt løft, brukt av oljefondet på den måten som flere i det norske samfunnet hadde tatt det ordet for, så hadde det påvirket hvordan situasjonen i Ukraina er akkurat nå. Og som du ser hvordan styringssignaler som kommer, den debatten har vi jo fortsatt, og jeg vil peke på
Dagsrevyen klokka 21 på statsbudsjettdagen 7. oktober. Der er det saken med Peter Frølich og statsministeren der Frølich tar til ordet for at om nødvendig, som vi hører seg nå, så burde vi bryte handlingsreglene for å støtte Ukraina. Det er jo ikke nødvendig for at vi kunne ha gitt 100 milliarder ekstra innenfor handlingsreglene, så det er jo mer enn et hypotetisk samtale.
Men svaret til statsministeren der, synes jeg er ganske avslørende. Han avviste blankt, han snøftet omtrent og sier sånn, hei, det er overhodet ikke aktuelt. Handlingsregelen ligger der. Og da er vi tilbake på diskusjonen, hvorfor eksisterer handlingsregelen? Altså er handlingsregelen en naturlov? Det er jo selvsagt ikke det. Det er en regel som vi har skapt av to hensyn.
Det ene er å spare penger til kommende generasjoner, og det andre er å ikke overopphet norsk økonomi. Pengestøtte til Ukraina har ingen innvirkning på inflasjon og norsk økonomi, så det er helt meningsløst å ta hensyn til det.
Å spare penger til kommende generasjoner, det er absolutt ingen investeringer som Norge kan gjøre som er bedre for kommende generasjoner enn å sørge for at Ukraina vinner krigen. Det står til og med i langtidsplanen for forsvaret. Hva er verdien av de 19 000 milliardene? Altså nå er det 19 000. Veksten i antall tusen milliarder i oljefondet går så fort at vi må sjekke det for hver sending hvor mange tusen milliarder oljefondet er på.
Hva er verdiene av den, hvis vi får en stor krig i Europa? Hvordan påvirker det aksjemarkedet? Hvilke kostnader må Norge ta i både finansiell og menneskeliv, hvis Norge skal delta i en krig? Eller i aller verste fall, og det ser jeg ikke sannsynlig, men det er noe vi faktisk må tenke over, for sjansen for det er ikke null. Hvis det blir krig i Norge, hvilke verdier har oljefondet da?
Så statsministeren med å si noe sånn her, det er helt uaktuelt å bryte handlingsreglene for Ukraina, så viser jo han at han ikke forstår situasjonen i regjeringen og tar ikke det her på alvor. Og det er som du sier, det er et stert styringssignal til resten av statsforvaltningen at krigen i Ukraina, det er litt sånn som...
Ja, det er litt sånn som hvor skal man plassere sykehuset i Møre og Romsdal? Det er nok en sak som vi skal saksbehandle på vanlig måte i vanlig tempo. Det er ingen katastrofe som vi må ha ekstra oppmerksomhet på. Og det viser jo også degongen...
der blant annet statsminister og utenriksminister blir utfordret på spørsmål om hvilken analyse de har gjort om behovet i Ukraina, så svarer de aldri egentlig på det. De fokuserer på hvor mye de skal gi, at 15 milliarder er et gulv og ikke et tak. Men jeg tenker jo at måten å håndtere den situasjonen og krigen i Ukraina er jo først å gjøre en analyse om hva er behovet som må dekkes. Altså først må det være et klart mål.
Og det kan gjerne formuleres slik at Ukraina må ta tilbake alle landområder og vinne krigen. Og så er jo neste å finne ut hva er behovet som må dekkes for å oppnå den tilstanden. Og så gå hen og se hva er det vi har...
og hva da våre andre allierte kan bidra med. Men i stedet for å snurre det hele på hodet, går vi og roter på gamle lagere for å se om vi har noe gammelt materiell vi kan gi. Og så har vi tatt utgangspunkt i et beløp i Nansen-programmet på, som opprinnelig var vel 75 milliarder. Og så tar vi en utgangspunkt i det litt sånn tilfeldig valgte tallet. Og som du er inne på det med handlingsregelen, den er jo en
Den er jo en regel som har tjent oss godt, men hvis du har en regel du ikke kan tenke noe unntak fra, uansett situasjon, så er det jo heller ingen god regel i dette tilfellet. Dette vil ikke stå seg bra i historisk kontekst. Norge kan ha flaks om at andre stiller opp, men spesielt når man ser hvordan
situasjonen i amerikansk politikk og hvilken president de kan få, så er dette egentlig som at Norge sitter og ser på at Ukraina enten får en kollaps eller det blir en frozen konflikt og at lidelsene der fortsetter med vår
Det kommer ikke til å se bra ut i historien, men det ser ikke bra ut allerede nå. Igjen er en sending jeg stadig drar frem. Jeg vil invitere folk til å gå inn og se den debatten som var i København mellom de nordiske landene. Og så skal jeg ikke bruke ordet spol for det vi skal gammelige, men det kan klikke deg frem til
Det øyeblikket der Espen Barth Eide blir utfordret på hvorfor den norske støtten er så lav, og de tar frem det norske oljefondet, for at politikerne fra de andre nordiske landene, de kritiserer ikke Norge direkte. Det vil ikke være diplomatisk lurt for dem å gjøre, men jeg synes det er interessant at
De flakkende blikkene fra politikerne i de andre nordiske landene, når Espen Part Eide må svare på det med oljefondet. Ja, der har Norge vært smart i måten vi har forvalt vår rikdom på.
Vi har ikke det oljefondet fordi vi har vært smart. Vi har det oljefondet fordi vi har vært helt spektakulært heldige å funne en enorm rikdom på kontinentalsokken vår. Og derfor tar Sverige opp lån for å støtte Ukraina, fordi de har ikke funnet denne oljen. Mens vi har sett og ruget på den og fått 2000 ekstra milliarder i inntekter. Og har en statsminister som sier at det er overhodet ikke aktuelt å ha en debatt om det.
Og til det du sier om analyse, jeg er helt enig. Han ble utfordret direkte på det i spørretimen. Det er åpenbart at regjeringen har ingen analyse. Det er ikke noe tankegang om hva er det reelle behovet for Ukraina, og hva kan Norge gjøre med det? Og jeg tenker jo også at... Jeg tror det som preger veldig mye av sånn som Nansen-programmet er den klassiske norske bistandstilnærmingen.
og at den ikke skjønner at dette er egentlig ikke et bitstansprosjekt, dette er et sikkerhetspolitisk prosjekt som har en annen tilnærming. Og så tenker jeg at Norge har jo en våpenindustri. Ukraina har også stor kapasitet i sin våpenindustri. Jeg tenker at hvis en hadde hatt litt matvett her i Norge, så kunne den ha lagt mye bedre etterrette for at norsk våpenindustri i samarbeid med ukrainsk våpenindustri kunne ha håndtert
håndtert mye av våpenproduksjon. Det som også har vært at jeg husker en dialog med Espen Bartheide på en debatt, så problematiserte han det der at det var jo ikke bare heller å gi penger, for det måtte jo være kapasitet. Men der tenker jeg at først må jo en, men da kan jo en kanskje være enig i at Norge har
Norge har evnen til å bidra med midlene, og så har en løst det problemet. Og så blir det neste å se hvor er det kapasitet. For jeg skjønner jo det at hvis det er mankopartilleri, granater, så er det ikke noen poeng å overbyre andre som kjøper deg, for du får ikke noe mer kapasitet. Men dette handler jo også om hvor
Norge i flere år nå har sovet i timen når det gjelder å bygge opp kapasitet. Det burde skjedd første uke etter fullskalig invasjon og sett at noen får fortgang i prosesser som handler om å bygge kapasitet. Og nå vi vet at ukrainske myndigheter og våpenprodusenter har kapasitet, så burde dette være veldig enkelt å forholde seg til. Men jeg tror det kan være...
Og at norske myndigheter har ikke et administrativt apparat for å kunne håndtere dette på en trygg måte. At den er rett og slett usikker på eller det å følge opp store donasjoner for Ukraina. Men det er også en kapasitet som en kan bygge og gitte til politisk vilje. Så for mitt ståsted så er det ikke noe å si på den norske evnen til å bidra med det enormt mulig fornøyme vi har. Men det står rett og slett på politisk vilje og det er ekstremt beklagelig at den er ikke eksisterende. Det er helt klart at det står på politisk vilje.
Du har helt rett. Og selv om norske myndigheter ikke har det travelt i disse sakene, så hvis de mangler analysekapasitet, så kan du gjøre det veldig enkelt. Du kan for eksempel gjøre sånn som Tormod gjorde, og bare rett og slett ringe til det relevante departementet i Ukraina og spørre hvordan finansielle mangler har dere for å kunne kjøre full produksjon i deres egen våpenindustri.
Og det fikk han svar på, og det er jeg helt sikker på at det norske Finansdepartementet eller andre i statsforvaltningen kan gjøre rimelig enkelt. For som du sier, raskeste vedende mål, finansier ukrainsk produksjon, og vi vet hva de pengene går til da. Og det som også er forundelig når en hadde den forrige
i Stortinget og en med stolthet fra regjeringen som sier at den har oppnådd et konsensus og et bredt forlik. Breie konsensusforlik er veldig fornuftig når det gjelder norske pensjonsordninger, men jeg tenker at den har åpenbart ikke strokket seg langt nok når alle partiene på tvers av
av det politiske landskapet og stilt seg bak, da har ikke den strekt seg langt nok. Vi har funnet et støttenivå som er så lavt at det er ingen som synes at det er for høyt.
Men det er faktisk en del folk som synes at det er for lavt, en del partier og aktører som synes at det er for lavt. Og statsministeren, hvis han ønsker det, så er det stort politisk rom for å øke den støtten. De meningsmålingen som Norsk Ukrainsk Venneforening har betalt for viser at alle velgegrupper, uansett hvordan du bryter ned på, så er det et flertall av militær støtte til Ukraina. Den gruppa som har lavest støtte, som var på rundt 60 prosent, det er de som sier at de ikke har tenkt å stemme i valg.
Ellers er alle andre verkegrupper enda større støtte til Ukraina. For meg virker det som at denne saken, altså krigen i Ukraina, er bare en av veldig mange andre saker. Det virker som at for regjeringen så skiller ikke den seg ut. Og det kan du nok se på
i sine egne sosiale medier hva ting er det de promoterer. Den får ikke spesielt stor plass. Men jeg tenker at dette er jo en fundamentalt for nå-situasjonen i Ukraina og den sikre politiske situasjonen i Europa for de neste ti årene. Jeg begynte nesten å blø neseblødning her om dagen da jeg satt på Instagram og så kom det en Instagram-reel fra Senterpartiet der de hadde klippt ut
Trygve Slagsvold, VM, han tar på seg alvorlig makt, skal også snakke om hvordan det var å sette i, dette er klippet fra debatten på NRK, hvordan det opplevdes for han å sette i regjeringens et sikkerhetsutvalg og bli orientert fra etterretningstjenesten om hvordan forberedelse til krig Russland gjorde, og at det ble åpenbart at nå ble det krig.
Og så fortsatte han den tankerekka om hvilke konsekvenser dette får for norsk økonomi og folk i Norge. Og det er helt greit. Det har jeg ingen problemer med. Men Senterpartiet sin kommunikasjonsfolk hadde tydeligvis tenkt at dette var litt sånn alvorlig statsmannsaktig Trygve snakket om hvor alvorlig dette var å få disse beskjedene. Og så delte de det. Og det er fint. Men da lurer jeg på, hva har Trygve Slagsvold VM gjort?
for Ukraina siden den tid. Jeg har ikke sett han ta et eneste initiativ bry seg har han vært i Ukraina på hvordan måte har Senterpartiet sin leder stått frem for Ukraina. Jeg vil si som jeg sa når jeg var så heldig å få være på Ukraine the latest at det virker som det er de to partilederne som er den hovedbremsen for norsk Ukraina støtte.
Og det jeg vil oppfordre alle til som er opptatt av Ukraina, er å engasjere seg politisk. Og så tenker jeg, for å drive litt egen reklame for Ukrainian Freedom Convoys, det er jo at i stedet for å la seg passivisere og bare gå rundt og være frustrert på norske myndigheter, så er det å engasjere seg selv, enten gjennom å donere til organisasjoner slik som vår, eller mange andre gode organisasjoner, ekstremt effektiv støtte.
De organisasjonene som jeg kjenner til, inkludert vår egen, har ingenting som går bort i administrasjon. Det er veldig direkte ifra oss, direkte til soldaterne. Vi driver ikke med mye pengeoverføringer til Ukraina. Så det å engasjere seg og gjøre noe praktisk, samtidig som vi kanskje ytter seg og minner våre politikere om at det kommer et valg til neste år som bør handle om Ukraina i stor grad.
Absolutt. Vi har jo nå snakket mye om manglende norsk støttetilkring, mens vi har sittet her og pratet, så har Espen Bartheide vært på et kraftverk i Kyiv, og sagt at Norge vil donere 3 milliarder kroner til gjennoppbyggingen av støttetilkringen
Kraftinfrastruktur. Det han sier til Aftenposten er at i dag kan jeg annonsere at Norge øker sløtten til energiinfrastruktur til Ukraina til 3 milliarder kroner. To av disse milliardene er helt nye. En er konkretisering av penger vi har lovet tidligere.
pengene skal gå til represjoner, men også ny og mer moderne energiproduksjon og energidistribusjon. Veldig bra. Alle er til regjeringen for at de bygger opp energiinfrastruktur i Ukraina. Det har vi gjort før. Det har blitt bomber av russisk flyvåpne. Så jeg håper at de følger opp de 3 milliardene med 100 milliarder til blant annet luftvern som sørger for at de her bistående setter at vi har bygget de opp igjen. Så
Så lurer jeg også på om vi skal ta med oss mot slutten en hendelse i Moskva. I går utenfor Moskva var det en russisk oberst som ble skutt og drept. Han kjørte enten på vei til eller på vei hjem fra et treningsanlegg. Han har da oberst i GRU, som er den militære
etter retningen i Russland. Da ble han rett og slett henrettet. Det skal blitt avfyrt ni skudd inn i bilen hvor han satt, og han døde på stedet. Gjerningsmannen er på frifot. Aner ikke noe om hvorfor dette har skjedd, om dette har vært noen interne konflikter i den enheten han holder på.
i, eller om det er ukrainske partisaner som har kommet seg dit. Det vet jeg ingenting om, men det er interessant å registrere at høytstående russiske offisere heller ikke er trygge i Moskva.
Det er veldig interessant. Vi vet jo at Ukraina har likvidert personer de mener har gjort seg skyldige i krigsforbyttelser før, blant annet en ubåtkaptein i, jeg tror det var i Krasnodar, eller Krasnodar.
kanskje Rostov og Don. Jeg husker ikke hvem en av de var. En av de to, som han hadde vært med på å skyde krysserbisiler inn i ukrainske byer, og når de fikk muligheten så likte vi det til han. Så det kan jo være det, men jeg kan jo også se for meg at en oberst i den russiske etterretningstjenesten kanskje også har andre fiender enn bare Ukraina, så det er et åpent spørsmål for de som skal etterforske.
Absolutt, vi burde sikkert snakke med Jakob Kotsimirski om det her, men det får bli en annen gang. Ola, har du noe du brenner inne med mot slutten før vi avrunner?
Ikke noe utover at jeg mer og mer blir veldig overbevist om at dette er en krig som Ukraina er nødt til å vinne, og vi har et ansvar med som lever i Norge i dag til å gjøre det vi kan for å få hjelp av Ukraina. Vi kommer til å legge lenke til Facebook-gruppen deres og hjemmesiden i show notes, så de som vil lese mer om organisasjonen deres og bli bedre kjent med den, kan klikke seg inn
der. Er det noe spesielt dere trenger hjelp til, bortsett fra de pengedonasjoner? Er det noen egenskaper dere husker ønsker vi hadde en dame som kunne fikse dette? Vi har jo ofte hentet oppdraget av biler rundt omkring i Norge. Det trenger vi stadig vekk hjelp til. Og så alt sammen med billogistikk og bilreparasjoner er et viktig tema. Da har vi sendt den ut til den store verden. Bjørn, har du noen siste kommentarer? Jeg
En ting er jo at nå skal vi snakke om UFC og den viktige jobben de gjør, og så ble det jo mer dagsnyttet 18 om den norske regjeringen. Men det er jo et tegn på den frustrasjonen som alle som bryr seg om kampen mellom rett og galt går å bære på her i Norge. Men til slutt vil jeg bare igjen minne om valgvaken på søndag i forbindelse med valget i Moldova, som også er en veldig ekte kamp mellom rett og galt.
Den foregår på Bakgården på Gruneløkka fra klokka 19.30. Den er arrangert av Norsk Ukrainsk Vennforening, Helsingforskomiteen, Europabevegelsen og JATA, som er ungdomsorganisasjonen til Atlanterhavskomiteen. Vi skal ha en liten paneldebatt der, og så har vi også fått svar fra den norske ambassaden i Moldova at de vil også ta en prat med oss via videolink, så det blir bra.
Så bra. Jeg har selv tenkt å ta turen dit som gjest, så det gleder jeg meg mye til. Tusen takk for at du tok deg tid til å prate med oss, Ole. Takk for at jeg kom. Og tusen takk til deg som lyttet. Og nå, hvis vi har fått svar fra Skatteetaten eller Finansdepartementet, så kommer jeg til å lese det inn mot slutten. Og hvis det er stille, så har vi ikke fått svar. Så takk for at du lyttet, og så får vi se om de svarer.
Nå er EA Sports FC25 ute. FC25 er fotballspillet som gir deg den beste og mest autentiske fotballopplevelsen. Spillet har fått enda flere måter hvor du kan sette ditt taktiske preg på ditt favorittlag. Nå kan du lede klubben din til seier. Ellers kan du spille sammen med venner dine i den nye 5 mot 5-rush. EA Sports FC25 har de beste spillerne fra de aller største klubbene i verden, i tillegg til noen av de største ikonene fra hele fotballhistorien.
EA Sports FC25 er ute nå, så nå kan du spille for å vinne.
Nett og i fysisk butikk.
Svea. Vår jobb. Din betalingsløsning. Enklere. Raskere.