‹ Tilbage til podcasts ‹ Kjells vinkjeller

6/6/2024

Vinapene

Podkasten «Kjells vinkjeller» diskuterer suksessen til billigvinmerket Three Monkeys, spesielt populært blant unge i Sverige og Norge. De diskuterer hvorfor Three Monkeys er så populært, til tross for at de ikke fokuserer på druetype og årgang, men heller på en enkel og lettdrikkelig smak. De smaker på Three Monkeys Red og finner at det er en overraskende frisk og syrlig vin med en god balanse mellom sukker og syre. De konkluderer med at Three Monkeys er et fenomen som de som vineksperter må forholde seg til, og at det er en vin som er perfekt for å lage sangria.

00:35

Podcasten diskuterer hvorfor ungdommer velger Three Monkeys vin, en svensk suksess, og dens appel til ulike aldersgrupper.

03:56

Svensk vinprodusent fokuserer på tilgjengelige, fruktige viner og tilpasser smaken til ulike markeder for å møte forbrukernes preferanser.

11:08

Podcastsegmentet diskuterer den enkle, ukompliserte naturen ved en spesifikk vin, populær blant ulike aldersgrupper og kjønn.

17:15

Podcastsegmentet diskuterer suksessen og utfordringene med salg av hvit, rød og rosévin i Norge og Sverige.

20:21

Podcasten diskuterer viktigheten av smak og kvalitet i vin, samt deling og tilgjengelighet av festviner.

Transkript

Nævnt i episoden

Three Monkeys

Et svensk billigvinmerke, populært blant unge i Sverige og Norge

Systembolaget

Svensk statslig alkoholmonopol, ga ut en tender for et tysk hvitvin

Kristian Lindin

Svensk representant for Three Monkeys

Tempranillo

Spansk druetype, brukt i Three Monkeys Red

Spania

Opprinnelsessted for druene i Three Monkeys Red

IKEA

Svensk møbelgigant, sammenlignet med Three Monkeys på grunn av dens popularitet og enkle design

Livframhels

Tysk vin, nevnt som en sammenligning med Three Monkeys

Sylvaner

Tysk druetype, brukt i Livframhels

Risling

Tysk druetype, brukt i Livframhels

Miller Thurgau

Tysk druetype, brukt i Three Monkeys

Kivik

Svensk merkevare for eppel- og perronvin

Carola

Svensk sanger, sammenlignet med Three Monkeys på grunn av polariserende popularitet

Tre Apor

Svensk navn for Three Monkeys

Tre Kroner

Symbol for det svenske ishockeylandslaget

Rafa

Uklar referanse, muligens en hockeyspiller

Haribo

Tysk merkevare for vingummi, brukt som sammenligning for smaken av Three Monkeys Red

Vest-Island

Referanse til Haribo, antatt å være en feil for Vest-Tyskland

Sangria

Alkoholholdig drikk laget med vin, frukt og is

Stockholm

Hovudstad i Sverige, nevnt i sammenheng med Three Monkeys og restaurantkokker

Drinkfeed

Podcast med Tom Amratti

Kjells vinkjeller

Podcast med Kjell-Gabriel

Deltagere

Host

Kjell-Gabriel

Host

Tom Amratti

Guest

Kristian Lindin

Lignende

Loader

Vi skal ut og titte på aper. Tre stykker. Følg med. FIKEN

Hei og hjertelig velkommen til en ny episode av Kjelds vindkjeller, og ikke minst Tom Amratti løver oss sin drinkfeed. Og i dag, Tom, i dag så går vi litt utenfor det vi pleier å gjøre. Ja, nå skal vi være litt, altså vi skal jo litt ut på tynn is, føler jeg. Det vi skal gjøre i dag, det er ikke ofte vi gjør. Vi skal bare si det med en gang hva vi skal.

Vi skal finne ut hvorfor en av disse i gåsøynene som jeg har lyftet nå, billigvinnene hvorfor de og den spesielt denne her

selger så bra. Er det noe i dette her? For dette er ikke en vind du og jeg ville dratt fram i godt selskap, Kjell Gabriel. Så ærlig må vi være. Vi skal faktisk finne ut hva kidsa drikker. Fordi da vi var unge, og det begynner å bli en stund siden, så var det livframhils, blunønn og så videre. Nå er det en svensk suksess som har gått over landet, og det er da Three Monkeys. Og det som er litt morsomt er at

når jeg er innom vindmonopol og sånn, og så står jeg ofte i kassa og snakker med de jeg kjenner, og så ser jeg liksom, jeg observerer jo hva som går ut, og så ser jeg den der apeboksen, og så ser jeg at det er et unge jente der, en unge jente der, en unge jente der, en unge jente der, så dette er jo det kidsa liker. Ja, det er det det. Ja, det er det det. Og derfor har vi jo fått, vi har gått i kilden selv, for vi har fått en svenske inn i studio her, og

er dette ungdomsdrikket? Bare for å få lov å si, Kristian Lindin, velkommen fra Stockholm. Du må si det helt enkelt. Tusen takk. Er det ungdomsdrikket? I grunn av botten? Nei.

Det er ikke utviklet for at det skal være for ungdommer spesifikt, utan det er mer for en typ av konsument som søker noe simpelt og enkelt. Vi ser jo selv at det løper over ålderskategoriene når vi møter det, både i Norge, Sverige og Finland. Det er fra den unge konsumenten til den eldre konsumenten. Hva var ideen? Tre AP-er, hvor lenge, hvor og når startet du? Dette kan du.

Første produkten, den hvite bag-in-boxen, lanseres i Sverige på Systembolaget 2009. Det var en offertvinst. Det var Systembolaget som gikk ut med en tender, der man efterfrågte et tysk hvitvin. Det fikk gjerne være med en modern etikett, noe kreativt. Man så at tysk segment gikk dårlig, sålde ikke bra, og alt så like ut om man ville gjøre noe annet.

Vi vant offerten med vinet. Som dere vet så blindtestas jo alle viner, så man vinner jo på kvaliteten på vinet. Vi hadde flere alternativ til etiketter og til varumærke, og en kollega på den tiden som var veldig modig og vågde slenge fram de her apene, og tykte at det her kjører vi på. Det fanns mange motståndere internt, men det fanns like mange som tykte at det her kommer bli en supersuksess. Ja.

Hvorfor aper? Vi har vel aldri diskuteret hvorfor apene eksakt. Vi prater enkelheten, å ha noe lett å relatera til, lett å komme ihåg. Alle vet jo at var det risling eller var det noe annet jeg drakk i helgen? Men det er jo veldig lett å komme ihåg at det var de der jækla aperkattene som...

Som jeg har kjøpt. Ja, for dere har jo i motsetning til alle andre, så er ikke dere interessert i å fortelle hvilke druer som er i det hele tatt? Det spiller ikke så stor rolle for varmerket i seg. Vi gjør jo det der det behøves. Det finnes jo regler og så videre. Der du må. Der vi måtte gjøre det. Men det synes jo sælge

veldig, veldig få talgonger at det syns på etiketter og så videre. For vi tror at den konsumenten som kjøper det her egentlig ikke bryr seg jettemykket om det. De er ute et godt hvitvin å drikke på helgen eller på sin campingplass eller på balkongen eller hva det nå er. Eller et rødtvin eller et bubbel i dag. Men det...

Nå er det veldig jeg må innrømme at nå drøkte du dette her sist. Ja, nå ble jeg helt stille. Det vet jeg ikke. Spørsmålet mitt er for nå er jeg så gira. Det er jo litt

søtlige viner. Det er ikke de tørreste, det er frukt dere satser på. Ja, fruktighet. Det blir jo søtere. Skal du trenge igjennom med den typen av konsumenter, så er det jo lite søtma som det måtte finnes der. Sen vil jeg absolutt ikke påstå at det er det søteste som finnes. Vi prater halvtort til eksempel. Det er ikke dessertvin på noen sett. Det er ikke Tokai dere driver på med.

Absolutt ikke det. Men det finnes en søtma der, og det handler om at det skal være lett tilgjengelig, at det skal funke. Søtma vet vi både i Sverige og Norge at det funker. Men jeg har ikke lyst til å slippe disse appene helt. Du er en appkatt. Det er vi alle sammen, homo sapis og alt det der. Men jeg kommer fra reklamebransjen opprinnelig, eller i hvert fall har vært innom der, og der lærte vi jo at det som selger, hvis du står helt fast og ikke har noe bra å si, så

Bruk barn eller dyr, og alle helst

dyrebarn. Og disse apekattene dine er jo ikke fullvoksne, svære handgorillar. Det er jo små, søte lekeaper. Det er det virkelig. Veldig lettsomme aper. Hva heter de? De har en navn. Historisk hadde de et navn når vi startet det. Anders, Göran, Ove. Det finnes sikkert en del mennesker som kjenner igjen seg. Even den Three Monkeys-versjonen, da det ble engelsk, så fikk de...

engelske navn. Men i dag så har vi liksom suddet bort navnene litt, og apene jobber sammen. Det er en enighetlighet. Det er et team. Hvilket land selger dere dette til?

Vi selger i huvudsak Sverige, selvklart. Andre største marknader er vindmålpålet i Norge. Og så selger vi veldig mye til Finland, Tyskland og nærmarknader. Vi har solgt til 22 land en gang, om vi ser minst en gang. Vi har hatt forsjellning til Kenya, Kina, Hongkong, Korea...

Brasilien. Disse apene, altså dette er et svensk produkt, selv om det er ikke svenske druer da. Det er et svenskt varmerke, skal jeg si. Det er litt som alkoholens IKEA.

Det var en veldig bra forklaring for det. Det stemmer bra. Du trenger jo ikke å montere vin selv. Deremot monterer man mye bedre med litt vin i kroppen. Den går til alle dere fedre der ute som sliter litt med IKEA-skuffene.

Jeg fikk skikkelig sånn... Det jeg har lyst til å trekke fra meg, og nettopp det dere sa om hvordan dere har tilpasset smaken på produktene,

ligger det et stort regnark, stort Excel-ark bak hvor dere har lagt inn noen parametre, og så tyter det ut en oppskrift i andre enden? Eller har dere testet dette her jant og trutt på folk opp igjennom året? Altså en slags forsøksdyr? Ja, vi har communities og så videre som vi tester vinerne med, men titter man til eksempel det hvite vinet, du kan ikke påverke det

på noe måte. Vi har vært veldig noggrannene når vi har valgt ut hvor tar vi vinet ifrån og hvilken smakprofile skal vi ha. Vi jobber jo jettemykket med kvalitet. Jeg skulle påstå at vi tester hver liten produksjon som gjørs så kommer det greier til kontoret der vi smaker og ser at det følger profilen at det ikke hender noe sånn at

en nogrenhet over tid. Vi prater jo veldig mye profil. For disse produktene er jeg vel helt uavhengig av type årganger og alt. Her skal vi ha en helt uniform smak og duft. Det her skal jo være helt likt fra gang til gang. Det skal jo smake like over årgångsbyten og så videre. Sen vet vi jo det her med vin, en levende produkt. Du kan få skiftninger mellom olika årgångar og så videre. Men vi jobber veldig, veldig mykje med at det skal være like...

skal være hyfsat nære hele tiden. At man skal kjenne igjen seg. Sen er det faktisk sånn at- når vi ser på det hvite vinet- så jobber vi med litt- ulike løsninger på det. Det er ikke eksakt samme hvite vin i Finland- som det er i Norge og Sverige. Og har det søtere smak i Finland? Nei, vi har valgt et annet alternativ. Der behøvde vi til eksempel-

noe, en viss alkoholprosent, til og med lenger enn det vi har her. Og da valgte vi et annet tyskt vin. Men smaker du på det, så ligger de veldig like hverandre i smak. Det skiljer en halv prosent i alkohol, men smakmessig ligger de veldig, veldig like. Jeg ser jo i den hvite så er det da Miller Thurgau og Silvaner.

Og hvis man går tilbake, altså jeg begynte jo å snakke om livframhels, livframhels var jo da sylvaner og risling, altså det var en blend av to ganske store tyske druer, og meliturgav er kanskje enda mer fruktig enn rislingen er.

Så vi er jo litt i den der folkevinen. Vi springer jo inn, vet jeg. Jeg har jo vært nede i Tyskland der vi sårser vinet, og vi springer jo inn i en hel del klenoder der det fortfarande står Libfraumilch på de stedene vi hentar vinerne. Så ja, det finnes visse likheter i det.

Hvor mye produserer dere i løpet av et år, lurer jeg på nå? Oi, om vi titter rett igjennom alle produkter, alle marknader, så skulle jeg vel tro at vi er på rundt 6 millioner liter. Da inkluderer det jo også de sparkling-vinerne som vi selger i dag.

Ja, for der er det liksom fruktbiner med fruktjuice og sånt, så det er på en måte... De er jo eppel- og perronvin, som gjorde det i Sverige da, Kivik. Det vi kaller aromatiserte vin. Aromatiserte, ja, precis. Så der kan vi ikke snakke om druelen, der handler det kun om...

opplevelsen og gleden ved å poppe korken, få det i glasset og bare konsentrere deg som det som skjer helt utenom. Ja, exakt. Det er det det handler om. Kraftfulle smaker, det skal synes, vi ser jo på fergene og det stikker ut på hyllene og det liksom tikker alle boksene. Hvor i Sverige selger dere mest?

Ja, skal jeg plukke ut en spesifikk butikk eller et par stykker, så kan jeg jo si at det er de her butikkene som ligger vid grensen til Norge. Utan tvekan. Og jeg ser det på meg. Østfålingene som driver og varsler inn der og bærer ut. Å, det er flotte folk. Ja, men dette er litt interessant. Du startet, Kjell Gabriel, med å si at dette er jo 40s-vin. Dette er for ungdomene og sånn. Og så begynner jeg å tenke at...

Er det det? Er det ikke eldre og andre segmenter? Jeg begynner å få en campingvin-følelse, at dette er den boksen du tar med deg. Nå sier jeg ikke dette for å være håndlig eller ovenfra, men jeg bare konstaterer at bruksområdet til denne vinen er, som du sier, ukomplisert. Kanskje dette er vinen for deg som bare skal ha med en boks og dra på hytta eller campingen, og slippe å tenke så mye på

og forholde seg til drutyper, årganger og alt det der, så du skal bare ha glass vin. Vi prater jo to saker normalt. Det er smaken som reknes. Altid smaken som reknes. Og det andre er, kjennes det kul, så er det rett.

Det er de to greiene. Det gjør vinet og varumærket mye mer okompliseret. Vi analyserer marknaden og våre konsumenter veldig nokgrant. Hver år på de ulike marknadene. Vi kan ikke se at dette er spesifikt for unge eller eldre. -Det er veldig jevnt over... -Kjønn, da? -50/50. -Er det det?

Og det overrasker meg litt. Jeg følte at dette her er damedrykke. Nei, siste analysen vi gjorde var det faktisk en prosent mer menn enn kvinner. Å, myke menn. Er det noen som heter Pride? Nei, da skal ikke jeg gå inn på noe. Det er ikke noe vok-greier, det var ikke noe vok-greier. Men det interessante er det, når vi ikke ser skillnad i ålderskategoriene, er just at det er en spesifikk type av konsument. Man søker det her okompliseret, det man...

kanskje ikke kan så mye om vin, men man vil enda ha noe godt å drikke og så videre. Da blir det her veldig lett å gå til. Og så er det, som jeg ofte når jeg holder vinkurs, så snakker jeg om det, at dette er helt naturlig for de som har drukket brus og ljus og sånne ting, for det er frukt, frukt, frukt, og så kommer de med vin. Hvis ting blir for tørt, bittert, surt, så blir det sånn «Ah nei, det var ikke noe godt».

Og så får du den som har litt sød med seg, så, oi, dette liker jeg, og så blir man full i tillegg. Og det liker både norsker og svensker, og ikke minst finner, de er veldig glad i å bli fulle. Det har vært mye fint da. Nå pleier jo ikke vi å snakke så mye om den effekten av vin. Den effekten er det veldig mange som er ute etter, da. Vi må bare... Ja, det må vi bare kjenne, og det er klart at du får jo denne godbøsten av hva som helst, så det

Det interessante i den aspekten er at i stort sett alle viner har låg alkohol. Du har det hvite vinet på 8,5, det er jo...

Det er faktisk veldig løft. Vi går jo imot APK-diskusjonen, om man sier så. Det er jo egentlig bare det røde vinet som har mer vanlig alkohol, 12-12,5 prosent. Det var begge 8-8,5. No low? Den går jo fort inn i den kategorien. Det som jeg også tenker på,

er jo den der funksjonen som Three Monkeys har ved å, kan du si, utdanne vindrikkere. Fordi vi bor jo i Norden, og her er det jo øl som er det store konsument alkoholkonsumentproduktet. Og det gjelder jo både Norge, Sverige og Finland. Og

Kanskje jeg tar feil, men produkter som Three Monkeys vil jo dra nye brukere, kanskje bort fra ølkonsumet og over i vin. Har dere noen effekter på det? Det er sånn som vi diskuterer. Vi ser definitivt Three Monkeys-traper som et innsteg i vinverden. Der vil vi se til at det finnes en bra grunnkvalitet

for å ikke skremme bort den konsumenten som skal komme inn i vinverdenen. Vi jobber jo også med andre viner på vår marknad, det er ikke bare draper. Så kan vi få inn mer mennesker i vinets verd, så kommer det å gynne oss i det lange loppet. Det er ikke det huvudsaklige prosjektet i seg. Det handler ikke bare om å få inn mennesker i vinverdenen. Vi ser jo også at vi får inn veldig mange som stanner veldig lenge.

så sitter du, tror jeg mange straper har en veldig sterk community, man prater veldig mye, det er jo også et betyg vi får, vi skaper veldig mye lovers and haters, antingen elsker man eller så hater man. Jo, men dette her er jo helt, altså dette er jo, det er Carola da for eksempel, eller enten så elsker du eller så hater du Carola, det er en av to, det er ingen som synes at Carola er helt ok. Ja.

Det er bare åh, det er enten eller. Så det er jo kjempeviktig. Jeg heter den tre apor på svensk. Tre aper. Eller står det monkeys på Sverige? Nei, det står apor i Sverige. Så tre aper er den svenske versjonen. Og sen allting utenfor den svenske marknaden heter den tre monkeys. Ja.

Vi skjønner jo selvfølgelig ikke tre aper her i Norge. Vi må ha mankers. Nei, altså vi har hørt om tre kroner, og det er jo når Rafa har hockeygreier, så jeg skal ikke begynne her nå. Vi er gjest. Skal ikke inn på sportskina her nå. Nei, altså på hockey er ikke vi så gode uansett, så det er kanskje ikke der vi skal tøffe oss. Så det er i og for seg helt greit.

Men jeg synes jo dette her er fascinerende, og som vi snakket om i starten, at dette er jo på en måte ting vi egentlig ikke bevandrer oss så mye i, og hvorfor vi gjør det, det vet jeg ikke. Det er litt sånn som at... Vi prøver jo å si at vi ikke er vinsnobber, men vi er kanskje det allikevel. Det er fordi at vi ser på dette her som mer enn litt saft, altså det er litt sånn frukt.

på en måte som ikke er så avansert. Men det er jo det du vil at det skal være. Det handler jo litt om at vi kanskje ikke føler at det er nødvendig å fokusere så mye på det, for det selger jo allikevel. Ja, det er også en greie. Og så føler vi kanskje at publikummet til Three Monkeys, eller Tre Apor, vi som tar det på lokalt,

ikke så interessert i vin? Det tror vi at de ikke er. Vi tester jo det, og det er jo en svår sak å teste. Det er en fråga om folks kompetens. Men det vi tror, og det vi får ut av det, er at man blir

bryr seg ikke særlig mye, og man vet ikke særlig mye, man vil ha noe okompliserende, noe enkelt. Og man har ikke tenkt å bruke mye tid på å sette seg inn i det heller. Smaker det godt? Ja. Er det like? Ja. Vi ser jo denne historien også, at de står inne i butikken og funderer, var det nu risling, eller var det sovjana jeg drakk? Nei, jeg tar AP-kattene i stedet, for det er enkelt, og det er okompliserende, og jeg vet hva jeg får, og det står faktisk på

på boksen her, at det smaker så her. Så det er den publiken som vi søker, og det er de vi engasjerer. Det når veldig tydelig og enkelt ut. Men det begynte med hvit? Det begynte med hvit på den svenske marknaden, og det begynte også med det hvite her i Norge. Sen har jo da framfor alt de her bubbelvinerne smaksatta, aromatiserade, kommet de siste, jeg tror de første lanseret vi i 2020-

midt under brinnende pandemi, og det har vært full fart siden dess. Men rød og rosé har du også. Hva er det hvitt som selger mest? Hvitt er tvekløst den største. Nå går bubblene opp rent i volym. Det er tre ulike produkter, så i totalen er det. Rosé er en stor produkt på den svenske marknaden. Det er ikke så stort her i Norge enn. Den ligger ut av tikker, og det ser jättebra ut.

Vi blir fornøyd sånn skal vi høre. Ja, men det er klart man snakker om tall som stiger og penger inn. Ja, da kan man blinke gjennom det. Og den røde har en stabil posisjon, rør seg fremåt også på norske marknader. Så det ser jättebra ut for den da.

Men er det noe som er vanskeligere å selge? Den røde er svårare. Og vi merker også når vi tester av konsumentene, så er kopplingen til rødvin på denne typen av konsumenter noe særlig. Ja, for de liker ikke rødvin. Nei, det gjør de ikke. Men

ikke i grunnen, men det gjelder å hitte et rødt vin som fungerer for dem. Det har vi i den røde vinen som vi selger her på norske marknader. Den er lett sammen, den er juicig, den er litt litt åt søtere holdet. Det er ikke

fortfarlig ikke supersøtt på noe sett, uten lett rukket. Dere treffer jo tydeligvis noe. Jeg har snakket, jeg har gjort litt research da. Jeg snakket med en svensk i går. Er det jo risiko å gå og snakke med en svensk? Jeg driver jo for noen som følger meg rundt omkring, jeg driver og rir og prøver å unngå å dø på denne hesten.

og en av mine rytterkollegaer, han er fra Sverige, og så nevnte jeg at jeg skulle snakke om Trier Monkey, så jeg lurte på om han hadde noe å holde i trea på, om han hadde noe med det, så sier han, ja, det er jo den vinen som jeg smakte først, som jeg følte ikke var vond, som jeg fikk en god følelse av, han var da yngre selvfølgelig, men som han sa, det er den første vinen jeg smakte som jeg faktisk synes var overleit. Og det er jo akkurat det det er ut til, nemlig å treffe

akkurat den tonen, og så får man jo heller ...

For denne sett kom det som jeg snakket med han har gått mye lenger videre og driver å ta som lærertand så alt mulig rart men han startet med tre apor da så det blir litt kult. Jeg håper at han er kvar og konsumerer tre apor fortfarande. Det er viktig smaken er viktig, vi har jo lagt veldig mye krut på at det hittar rett i smakprofilen på de ulike vinerne og så videre og det nevnte jeg i början, vi jobber jo jettemykket med kvaliteten, vi jobber jo med stabiliteten over tid og så videre for at

Det gjelder å få konsumenten å prøve første gangen. Sen vil man jo at den konsumenten skal tykke om det og komme tilbake og kjøpe igjen. Og tyverr har vi jo en del billigere viner på marknaden som ikke holder det måttet. Det er det jeg synes vi har her i stedet. Og så er det det at det er mye bag-in-box, eller i hvert fall det hovedruen er bag-in-box. Og da er det sånn at du tar dem på en fest, og så smaker jo alle. Så sharing...

Det er lett og delbart her. Det koster ikke så mye heller, så da er det en litt enkel... Det er lett å reise. Jeg har en veldig rolig historie kring det her. For et antall år siden var jeg på en nyårsfest. Det var en del personer i Vingverden, og det var to kokker fra en ganske bra restaurang i Stockholm som var med på den festen. Dette har vi fått reda på i forveg hva det skulle være for mat, så alle skulle ta med seg noen flasker til

De skulle drikkes ihop med maten, og så skulle man ta med seg mer for konsumtion til mingel og så videre. Så der sitter vi ved matbordet, jättefin måltid som kom ut, og fine viner på bordet og så videre, så fort middagen var ferdig.

Så skal vi dra i gang festen. Og da, de her to killene ruller ut hver sin treaper bag-in-box hvit. Og jeg kan jo ikke låte bli å stelle frågor kring det. Man vet jo deres posisjon, deres kunnskap og kompetens og så videre. Men for dem var det solklart at det her er festvinet. Jeg skulle ikke taget det til bordet, for det skal jo ikke konsumeres der. Men det her er...

Pre-party eller party liksom. Så det var deres go-to, veldig enkelt. Dette kan jeg drikke hele kvelden, og det er 8 prosent. Dette kan jeg bare kjøre. Så det der for meg er virkelig spot on på det vi søker. Og her prater vi ikke noen yngre

Nei, nei, nei. Det var ikke fjortiskokkene som kom med. Det var ikke fjortiskokkene der. Vet du hva? Nå har vi kommet dit, Kjell Gabriel. Nå skal vi hive ut svenskene. Nå skal vi smake vin, og da er jo... Vi må ta noe lagent, så får han lov å være med. Han får ikke lov å være med. Han kan for mye. Nå skal du og jeg ha eksamen på denne vinen her. Og så må du bare vente og høre til slutt hvordan vi... Vi skal sende podcasten til Sverige. Så kan du spre den. Herlig.

Plutselig blir vi i Stockholm, kanskje blir det. Men tusen takk for at du ble med oss, Kristian. Kom helt fra Stockholm bare for å snakke med oss. Jeg føler meg litt tøff og litt stor på høypåpæret akkurat nå. Altså, vi greier å flytte på svensker. Det har jeg alltid hatt lyst til. Dette hadde jeg ikke misset for noe. Det var veldig enkelt. Takk så mye. Tusen hjertelig takk. Da, når han forsvinner ut, så har jeg... Her er det! Åh, det var tungt! Vi skal... Har du glass da? Ja, glass. Vi skal da teste...

gi meg glasset mitt, for dette er jo bag-in-box som jeg har satt den på bordkanten her. Sånn, litt glasset til deg. Og så skal vi se. Ekstra glasset til meg. Jeg vet jo ikke om den lyden er...

Den gromlyden vi vanligvis prøver å få til når vi heller fra flasker og sånn, Kjell Gabriel, men den er jo veldig autentisk da. Det skal vi ha. Det er den. Dette her er den røde, Tree Monkeys Red, som vi nå skal prøve oss på i en bag-in-box variant. Der vet jo vi, selv om han ikke var så interessert i å prate om drur, vi er jo da

På Tempranillo, og så Spanias. Vi er i Spania. Det står vel noe med spansk rødvin her. På boksen, kanskje det står det. Det står «Soften fruity red wine, think inside the box». Det er morsomt. De er veldig kreative på boksen, og det er morsomt.

Den følger opp den. Jeg får ikke noe sånn Spania... Nei, null Spania. Det er ikke noe som breder noe som helst. Ikke noe... Men...

På en annen side da, dette skal jo funke mer på partybordet enn på playene, kanskje. Ja, så nå får vi da kastet oss ut av det. Før vi begynner, som jeg sier, både i Kjells vindkjeller og i drinkfeeds, så pleier jo ikke vi å trekke ned vin. Vi pleier ikke å snakke stygt om viner, da pleier vi jo ikke ta det med i stedet. Nå må vi jo forholde oss til en vin som vi har store fordommer mot. Det har lov å si det. Ja.

Det har vi jo. Og så blir du opp til oss å være så ærlig vi kan uten å ta med de fordommen inn i det vi skal smake. Det er parametrene våre nå, Kjell Gabriel. Og i en bag-in-box er det fire flasker. Denne boksen koster 390 kroner, så da er vi på under 100 kroner flaska. Og da snakker vi billigvinn.

Dette er billig vind, det er ikke noe late som, dette er super billig vind. Lukter jo ikke veldig mye. Lukter ikke mye, men det er en slags frukt her, og jeg går imot mer litt syntetisk drops, kanskje litt sånn vingummi-aktig haribo-løsning. På duften har du smakt. Ja.

Det har smakt. Jeg liker at du tar frem Haribo, for jeg fikk også litt sånn, vet du hvilken by Haribo kom fra? Nei, du kan bare fortelle meg det med en gang. Ja, Haribo. Siste to bokstavene, altså H-A er, jeg tror han heter Harry, eller noe sånt, og så B-O, det er Harry, og så er det etternavnet, og B-O er bånd.

gamle hovedstaden i Vest-Island. Da vet vi det, men denne vinen, for det er vin, det er et bra sted å begynne. Det er ikke noe å komme fra. For meg var den overraskende skylig. Den var overraskende frisk.

i forhold til hva jeg så for meg. For jeg så for meg en suppe med kokt frukt. Jeg forventet at den skulle være mer sånn toddy og alt det på seg. Den er jo ikke veldig kompleks. Det skal den jo heller ikke være. Nå må jeg ikke bli sånn dustet her. Men den gir ikke noe spesielt mye annet enn en saftfølelse med litt syrlig ettersleng.

Det trekker opp, syrligheten trekker opp. Jeg trodde det skulle være litt sånn kokt saft. Det er ganske statisk, så den danser jo ikke rundt, men den smaker litt syrlig kirsebær-sauce.

frukt. Jeg tror det har hjulpet til med jeg vet ikke hva den tegningen på boksen skal være, om det er druer, eller det er noe rødbær i hvert fall. Der står det taste og så har du tegnet noe rødtbær. Så det hjelper jo til med å finne ut at det er rødbær i nærmen. Altså det er ikke vondt? Det er ikke vondt, og til den prisen og til det bruket så er ikke dette her skivebom i det hele tatt. Og dette hørte vi hos menneskene snakke om de har regnet ut at dette er bra.

Excelarket sier at dette er bra. 2 pluss 2 er jo 4 i dette tilfellet. Det er jo en drikkbar greie. Ja, men jeg tror... Det er kanskje litt kjedelig, så jeg tror kanskje jeg hadde greid å drikke et glass vin av dette her. Det hadde ikke vært noe problem.

Ja, altså så snobbe har vi ikke blitt at vi ikke kastet den. Men jeg vil noe, hvis det hadde stått noe annet på bordet hadde jeg kanskje valgt det, men det som her, altså her har vi vin til under 100 kroner flaska, som smaker rødvin, har over, altså jeg er veldig fornøyd med syren, syren, jeg synes den trekker veldig opp. Jeg lurer på hvor mye sukker det er. Ja, og det kan jeg fortelle deg. For jeg har mistet at det er mye høyere enn jeg egentlig tror, for jeg tipper at den ligger rundt 30 nemlig. Å nei!

Nei? Det er 15. Oi! Ja. For jeg synes det er en sånn etterpåskommelende sølmegreie. Syre er 5,2, sukker er 15, alkohol er 12. Da synes jeg at de har klart å balansere den ikke aller verst, fordi den syre gjør jobben for meg. Det gjør at jeg kan...

Tolerere den. Vet du hva jeg vil gjøre med den der? Ha masse frukt og is og greier å lage sangria. Har du lyst til å gjøre med den? Akkurat det jeg har lyst til å gjøre med den. Ja, men det er vel ikke feil? Nei, det er drit. Altså, akkurat jeg fikk sånn der...

Altså, dette er en sangeria-greie. Få opp isbiter, kast opp litt frukt, kjør her hvor det går, og da funker den. Og det er høypartifort da? Ja. Dette her, ja, det er partifort. Og for det der uten, nå er Tom og Kjell Gabriel blitt så vinsnobber og vil ikke det, men hele poenget her er at dette er ikke en vin du vil ha i glasset og sitte og sniffe og snaffe og tenke dype tanker om liv og det som kommer etterpå, alt mulig rart. Dette er...

Vin du får en bøssa, den lette rusen når den kommer, og hvis du har den oppi en sangria-bøtte, så er det enda bedre. Skal vi konkludere med det? Vi konkluderer med to streker under svaret, at Tree Monkeys er et fenomen som er fantastisk interessant og spennende, og er et fenomen som vi vineksperter bare må forholde oss til, og se at dette her er det folk liker,

og folk er folk. For vi er også folk, så jeg gir den en pluss på Syra, faktisk. Og den lek med den, ikke ta det så seriøst, for disse her er ikke seriøse. De er seriøse i business. Sønskene er utrolig seriøse når det kommer til kroner å gjøre, men produktene deres er veldig leket. Det er veldig morsomt, det er glimt i øyet. Lang vei. Så Apevin, morsomt, og lek med den.