FIKEN Superenkelt regnskap
Se nå på TV2 Play
Nå er vi ute i Vinåkeren, og man skulle tro vi var i utlandet, men det er vi ikke. Vi er i Lier. Følg med! Hei, og hjertelig velkommen til nok en fantastisk episode av Drink Feed med Tom Amratiløveås og Kjell Svinkjeller med Arne... Nei, det var jo ikke det, det heter jo Kjell. Det er derfor det heter det.
Ja, det var morsomt. Du prøvde å være morsom. Jeg fikk ikke med meg den. I en sett er vi langt ute i åkeren, bokstavlig talt, Kjølgabri. Vi er helt ute på jorda, og vi er på vinåkeren. Og vi er i Lier hos Eggegård, og her er vi med på vinhøsting. Ja, og det er litt rart, for vanligvis når vi er det, så er vi helt andre himmelstrøk, og det er litt andre temperaturer og alt mulig rart. Men nå står vi og ser på seks...
6 hektar. Det er 60 mål for de som snakker norsk flatt innhold. Dette er deler av 6 hektar. De har plassert det litt. Det er ikke sammenhengende 6 hektar, men vi står og ser på en god porsjon. Akkurat nå står vi foran seksjonen Risling. Som du akkurat har smakt på. Fy til katta, det var surt. Det er syrlig, Sarkas. Det var ikke noe godt i det hele tatt. Rett bortenfor her har de Pinot Noir. Ja.
Og helt igjen så har de Solaris, som er liksom druen som tradisjonelt sett da, funker best her oppe. Men altså det er kult at de dyrker isling og pinå og sånn mellom Oslo og Drammen altså. Det er helt fantastisk, og dette her er jo en av Norges, om ikke, kanskje Norges største fruktbonde.
De påstår at det er den største. De gikk jo, staten sa de var konkurs, så har de nå kommet seg på beina igjen med hjelp av en slott sesam med norsk importør, så vi får se om de greier å overleve.
Men det er litt morsomt. Vi har da, som sagt, vi står med Risling, som jeg smakte på her i stad, som jeg synes var, det var så surt at jeg nesten begynte å gråte litt. Så syrlig var det. Jeg trodde du fikk en gledestår i hvert fall. Ja, det er litt gledestår også. Men det som er greia, som sagt, det var...
Det var så syrlig. Men i dag tidlig, når vi sto opp, så måtte vi skrape is av biler og så videre. Nå har vi begynt å få frost. Men fortsatt så er druene veldig, veldig syrlige. Jeg vil jo si at
Men det har liksom ikke grad til å modne seg sånn som man kanskje ville hatt den i Tyskland. Nei, sånn som jeg er vant til å se fra. Men alt dette handler om sukker og syrinhold i drunene, og det kan vi ikke smake oss til. Det er målmålinger på plass for å få til det.
Så risling er nok, vi er nok selv med global oppvarming, så er vi nok kanskje i det nordligste strøket vi kan få tak i, eller at disse drunene i det hele tatt greier å modne seg, for de er jo, du ser de er utviklet,
Men hadde vi hatt tre grader til ekstra hele sommer, så tror jeg dette her hadde blitt kanon. Det hadde det. Nå skal jeg ikke ønske det, for det betyr at det går litt med mange andre ting her i verden. Men det hadde ikke gjort noe for disse druene å få litt mer varme. Og så har vi da bortenfor, så er det da Pinot Noir. Det er gøy. Det er også en drue som egentlig ikke...
ikke er så glad. Altså, den er jo en vanskelig drue, men den, altså, England produserer jo mye Pinot Noir. Ja, det gjør de, men det er ikke så mange tiårene siden hvor du ikke fikk moden Pinot Noir nord for champagne. Nemlig. Og nå sitter vi her i det som romerne kalte for ultima tule. Det er så langt opp i frostland som du kan komme, og
og står nå og ser ut over vindmarken. Jeg synes det er litt kult, Kjølgabre. Ja, og da kommer jeg til neste dru, for da begynner ting å blomstre litt, for da er vi på Solaris-druen. Ja, og den er jo mer kjent her oppe i det kalde nord. Ja, for den tåler vårt
vårt klima. Klimatet, som de sier i Sverige. Jeg prøver å gjøre to ting på en gang her. Hvis du gjør de tingene, så skal jeg legge til at det området vi står i nå er jo gammel, gammel, gammel kulturgrunn i Norge. Det er jo mett av vikinggraver, og det var jo boligen sin. Ja. Og nordjønnespor her. Ja. Og jeg lærte akkurat nå at
Egget som fruktprodusent har holdt det gående siden 1700-tallet. Det er kult. Det er veldig kult, og det er en annen ting som er kult, er at de sier, påstår, og det kan gå til en del, at Egertorget i Oslo, hvor disse menneskene stod og solgte frukten sin,
er oppkalt etter Eggegård. Ah, det er moro! Jeg synes vi skal ta det for god fisk. Nå, vi måtte jo ha litt å drikke også, før vi skal gå ordentlig til dybden her. Dette her er Eggevån.
laget på Solaris, museerne. Og denne her får vi på blant annet tax-ruin på Gardermoen. Ja, ikke sant? Og nå får vi jobbet den også her og fått tak i på stadig flere steder da. Ja, ja, for den er jo på en delpol, men den må bestilles. Dette er litt morsomt at det er norsk tax-ruin vi drikker. Det er det. Vi må smake.
Mens du smaker så lukter jeg, og jeg lukter jo at det er citrus oppi her, Kjeld Gabriel, og vi har det er noen urter type, skal jeg si noen grønne urter som ligger over her. Hvordan smakte det, Tara? Det smaker veldig syrlig og friskt og det er ikke så rart, for at vi er som sagt i det nordligste mulige altså, nå skal det sies at de lager vin i Mørromstall og så videre og så videre, men
Jeg har ikke smakt den min, men det er fryktelig syk og frisk. Det er grønt, grønne epler, masse sitrus, og det er frisk. Også er det disse urtene som jeg snakket om, de følger med inn i smaken, så det er jo en sånn urtesmak som etter hvert går over en sånn svært behagelig fruktsødme utover slutten der. Vi har ikke med spyttebaker, så vi lar jorden få... Vi resirkulerer litt der. Rett og slett.
Men dette her er utrolig morsomt. Vi som er sånn vinentusiaster som ser at vi nå får lov og mulighet til å drikke norsk vin.
Det er utrolig festlig. Det er kjempegøy. Nå står vi jo midt ute i en levende vinmark, hvor det pågår innhøsting rundt oss her. De går og plukker, og alt blir plukket for hånd. De har ikke noen maskiner og sånt. Det er en traktor som kjører med store grønne bokser. Det er jo akkurat sånn som vi kunne se det i Tyskland, Italia eller Frankrike når vi har vært der på innhøsting. Så går de og klipper ned, og i dag har de fått
flere norske restaurantører, altså folk som jobber på restaurant, som får lov å prøve seg som vinbåndet på første gang. Du får lov å drueplukke det? Det var 15-20-30 stykker borti her som nå driver og høster Solaris-druet.
Skal vi få tak i, det er jo folk som kan mye om området her som Vemru, skal vi prøve å huke tak i, er det Høvdingen han som går der? Ja, det er Høvdingen, han heter Marius, Marius Egge. Det er ikke så ofte vi er på vingård, Marius, men du har faktisk en skikkelig vingård. Det har jeg, så vi har nå 60 dekar med druer og 24 000 planter, så nå er vi like med druer som en middels europeisk vingård. Hvordan fant du på det?
Nei, jeg er utdannet gartner og gartenteknikker, og du kan dyrke epler, og du kan dyrke jordbær, så er ikke sprangen så veldig langt. Og i tillegg til det så har vi lagd sider på champagne-metoden siden 2005. Så vi har kunnskapen om brev, og vi har også om pressing, og vi har markedssystem, og vi har et godt merkenavn, så derfor så
var vel kanskje den i Norge som, og pluss at vi er et av de gamle, fire gamle epleområdene i Norge som vi dyrket epler siden 1700. Og vi ser også i verden at de gamle epleområdene er de som først ble brukt i druer. Ja, for dere er jo mest kjent for fruktvin, egentlig. Ja, jeg ville heller kalle det sider, men det er på en måte fruktvin, så det er riktig det. Når var det du fant på å dra i gang druer? Vi plantet første druene i 2012.
Da plantet jeg dem på tre meter, for da kunne jeg kjøre med samme utstyr som jeg gjør i epler. Da hadde jeg slett innført noe spesielt på det, men så så vi at druene vokste rett opp, så vi kan plante dem på to meter. Derfor tok vi opp de første plantene og flyttet sammen.
Det var litt lite velika, for det er ikke så lett å flytte av druer som det er å flytte eppeltrær. Så begynte vi å plante i stor målestokk i 13, 14, 15 og 16. Du hadde troa på norsk vind helt fra 12-13-10 år siden?
Ja, det har vi fortsatt. Vi ser at norske epler og norske bær er noe av det beste du får her i verden. Og den norske vinen kommer til å bli veldig flott, fordi vi har så flott kjine lysforhold, sånn at det knapt noen kan bruke noe som helst andres i verden enn det vi kan her i Norge og Lier.
Jeg sa akkurat til Kjell Gabriel at det er ikke så lenge siden vi lærte at Pinot Noir ikke vokser nord for champagne. Og her står vi og, jeg smakte på en i sted faktisk, det står rett her borte. Det er jo ganske fascinerende. Ja, så den kommer til å komme, nå husker vi på det som står øverst i bakken her, det begynner å bli ganske moden, for her har vi mer sol. Og selv på slettet begynner noe å bli moden, sånn at vi regner det at i dag, eller nå begynte vi høst solaris.
Vi regner med at det er halvannen til to uker, så kan vi høste ved pinonaren. Men vi regner strengt talt tre ukers lengre modningstid på pinonaren enn på solaris. Men får du det med den frosten som var her i natt og alt? Ja, det var så lite at jeg tror det ikke har noen betydning. Vi kommer ned på en 3-4-5 minus, da stopper planten opp, og drunene blir ikke ødelagt. I hvert fall en del av søteningsprosessen blir ødelagt, men...
Hvis du ser på den druplanten, så begynner stingelen å bli ganske gul og treaktig. Hvis den blir treaktig før vi får frost og vinter kommer, så får vi god avling neste år. Hvis ikke, så blir det mindre. Akkurat det her. Det hjelper å være gartenør, da ser du sånne ting. Ja, ikke sant? Men en annen ting, dere gikk jo kunk. Ja, nesten. Det var vel sånn teknisk? Jo, det var jo rett til slutt, så det er riktig det. Og så ble dere redda av en importør.
Ja, det kan du si vi fikk til hvertfall og det er akkurat dette her har vært litt på jakt etter at vi skulle hatt noen som har salg og logistikk og nå fikk vi akkurat det og pluss at de har greit med kapital så det kunne ikke bli bedre så vi ser at det var redd med oss så kjenner vi at det er blikket som stresset oss for nå kan vi fokusere på produksjon og det vi skal drive med og så tar partene våre salg og
så er det fantastisk løsning å finne nå. Jeg tenker jo for en importør eller en vingrossist, Kjell Gabriel, her har de jo...
fruktmuserende sider, de har vin, og nå har de jo også et lite brenneri der inne som lager akkevitter og frukt til brennvin. De har jo alt. Det er full range. Men det er bare ti år med vinproduksjon, og det har økt ganske betraktelig. Hvordan tror du vindyrkingen i Norge kommer til å gå framover? For dere er jo liksom en pioner. Jeg tror det går forover. De trenger bare litt mer klimaendring nå, så er vi fornøyde. Så det er...
Her snakker vi om en som er glad i klimaendringer. Kjør mer i fly. Her hyrer du med diesel og kjører på. Jeg vet ikke akkurat det. Det er jo tragisk det som skjer, men det gir i hvert fall en del muligheter også. Hvis den bruker de på en fornuftig måte, så tenker jeg det skal bli bra. Kunne man laget Pinot Noir og Riesling i Norge når du begynte?
Nei, risling er strengt alt vanskelig fortsatt. Men vi tror det at nå har det vært tre kalde sommerer. Vi har hatt risling i tre år, og den har blitt for lite sukker.
Men vi tror at hadde vi vært i 18, så hadde vi hatt noen bondende rysling nå. Ja, men 18 år husker vi jo alle sammen som noe av det varmeste ever. Jeg smakte på ryslingen, og den er syrlig. Veldig syrlig, ja. Så vi sier som vi smaker vin, at vi begynner tørt og går søtere. Så nå står du foran en ryslingplant, man går tre rekker til, eller ti, så har du pionar. Den er litt søtere, og så har du da solarisk bakhus som er søt, så da kan dere ta hele rekka hvis dere vil. Ja, det kan vi gjøre etterpå.
Men hva er fremtidstrykket? Er det sjalenei? Hvor langt skal dette trekke? Blir det mer vin og mindre annen frukt, eller ekspanderer det utover? Nei, vi prøver vel. Vi har jo andre områder som vi skal dyrke mer drur, så kan vi ha frukten vår fortsatt. Også driver vi bygdebakken Egebarien, som du ser her, så den borte delen skal vi bygge litt brattere, da får vi mer solinnstråling, så der kan vi besikre seg at vi kan dyrke finonar, og jeg tror også vi kan dyrke risling der.
Saroni er en mellomting i moningstid mellom Pinot Noir og Riesling, så det er lettere å få til en saroni enn det er til å få til en Riesling. Men å få saroni fra nesten Drammen, det blir jo rart det også, tenker jeg. Vi får se hva Marius klarer å hoste opp. Denne one er jo på Solaris. Hva skal du gjøre med Rieslingen og Pinot Noir? Blir det rødvin? Riesling er vanskelig å få til rødvin, men Pinot Noir kan jo lage en rødvin. Men...
Jeg tenker å bruke den i bland inn i Solarisen til den vanlige blanke også. At vi bruker den muligens, ser jeg litt, og bruker den som et innslag i rosévån. Ja, så det blir boblevin dette her? Ja, jeg tenker det, og det er noe i klima vi har her nå i Lire. Det er jo enten det samme som det var i champagne for 150 år siden. Og vi trenger den andre gang gjerningen for å få såpass mye alkohol, og så få den fylden og smaken som du trenger.
Så her er det bare å glede seg med norske boble fremover. Det er det bare å gjøre. For det er et stykke til vi får ordentlig norsk rødvin. Ja, det kan vi lage neste år. Så det behøver ikke være så lenge til det. Men det er lange horisonter her, Kjell Kjøvere. Ja, det er jo helt nest at det blir 2023 da kommer det rødvin. Dette blir kjempebra, men tusen takk, Marius. Takk for at du ble med.
Tom, vi har koset oss, vi har smakt på bobler, vi har fått lov å stå og se, og han hadde jo helt rett da, når han sa det var litt syrlig risling, den var den sveie øya. Så lærte vi også at det ikke går noe grøv i noe risling, Kjell Gabriel. Nei, det visste jeg om det var mer oppi noen årene jeg tenkte på der, men det er lov å... Jeg liker at han er precis og tar meg når jeg kommer med små anekdoter som er litt feil.
Jeg tenker at det var en fin dag ute i naturen. Jeg tenker vi runder av nå. Vi smakte vin, og vi har hørt fra Marius, og du har smakt på druer og
Trenger egentlig bare å pynte treene, og så er det jul. Det er nesten det. Og jeg anbefaler, som sagt, kjøp norsk vin. Jeg trodde ikke det var en setting jeg skulle si så ofte. Men kjøp norsk vin, det er faktisk friskt og deilig. Og som dere skjønner, dette er så syrlig, det er så skarpt, at dette må man lage bobler av.
Ja, for å helt tatt kunne få... Og de boblerne vi smakte på var faktisk veldig gode. Så vi kan anbefale eggjåen.
De har den på tax-free. Jeg synes det er så gøy. Ja, men den kommer vel straks på et eller annet polo. Det er jo inn på polo. Det er bare bestillende på polo. Men jeg tenker at hvis man er utenlands, at man heller tar med seg en norsk vin fra tax-free enn å kjøpe utenlands. Er det ikke det de sier? Kjøp lokalt og kortreist og norske bondene og så videre. Dette er jo veldig kortreist. Særlig hvis du bor i Søyføy og Doverøs, så blir det jo ikke noe kortere.
mer kortere enn dette her. Det tok meg et kvarter å komme meg hit. Cirka et kvarter, akkurat som du sier på kjenderøstene. Nå gir vi oss stopp. Jeg tror vi stopper nå. Takk for nå. Jeg heter Kjell Gabler Henriks. Tom Amirati Løveås. Ha en fantastisk dag.