‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

1/30/2023

#JP076: Fra plasthval til på(fyll) med Bård Bringsrud Svensen

Sveinung og Jørgensen intervjuer Bård Bringsrud Svensen om hans arbeid med Påfyll, en påfyllingstjeneste for hverdagsprodukter som erstatter engangsplast. Svensen beskriver hvordan han ble inspirert av en plast-hval som ble funnet i Sotra og hvordan dette førte til hans arbeid med å utvikle bærekraftige løsninger for Orkla. Han forteller om de ulike scenariene han utforsket, fra big bag-løsninger til hjemleveringssystemer, og hvordan Påfyll har utviklet seg til en tjeneste som leverer produkter i gjenbrukbare beholdere til kundene. Svensen understreker viktigheten av partnerskap og et åpent sinn for å finne innovative løsninger.

03:31

Podcastsegmentet diskuterer utfordringene med plastemballasje og behovet for bærekraftige, avfallsfrie løsninger og sirkulære forretningsmodeller.

07:56

Foredraget diskuterer utfordringer med å endre vaner mot mer bærekraftige produkter og forretningsmodeller i samfunnet.

14:35

Podcasten diskuterer en innovativ påfyllingstjeneste som gir bærekraftige produkter uten engangsplast, levert på døren i gjenbrukbare beholdere.

21:25

Tjenesten for beholderretur har vist seg å fungere godt, med høy tilbakelevering og unike QR-koder for sporing og eierskap.

27:42

Folk velger produkter basert på både miljøhensyn og enkelhet, med bærekraft som en viktig faktor for beslutninger.

Transkript

Nevnt i episoden

Plast-hval

En plast-hval som ble funnet i Sotra, ble brukt som et eksempel på plastsøppelproblemet og inspirerte Bård til å finne bærekraftige løsninger.

Plastemballasje

Plastemballasje ble identifisert som en stor kilde til plastsøppel og ble sett på som et problem som Påfyll ønsket å løse.

Påfyll

En påfyllingstjeneste for hverdagsprodukter som erstatter engangsplast, utviklet av Bård Bringsrud Svensen.

Orkla

Et norsk konsern med fokus på dagligvarer, personlig pleie og andre forbruksvarer. Orkla støttet utviklingen av Påfyll.

Lilleborg

Et merkevare under Orkla som produserer produkter for hjem og personlig pleie. Lilleborg var et viktig utgangspunkt for utviklingen av Påfyll.

Årklag Hånden Personal Care

Et merkevare under Orkla som produserer produkter for personlig pleie. Bård Bringsrud Svensen jobbet i Årklag Hånden Personal Care før han startet Påfyll.

Zero Waste

En filosofi og en måte å leve på som fokuserer på å minimere avfall. Zero Waste-butikker var en inspirasjonskilde for Påfyll.

Mølleren Sylvia

En Zero Waste-butikk i Oslo som var en inspirasjonskilde for Påfyll.

Råvaren

En Zero Waste-butikk i Bergen som var en inspirasjonskilde for Påfyll.

Klar

Et merkevare under Orkla som produserer produkter for hjem og personlig pleie. Klar var involvert i tidlige forsøk med resirkulert plast.

Bakken og Bekk

Et teknologiselskap som var en samarbeidspartner i utviklingen av Påfyll.

Aira

Et selskap som var en samarbeidspartner i utviklingen av Påfyll.

Red Bull

Et energidrikk-merke som ble brukt som et eksempel på et produkt som ble markedsført med en sterk merkevarehistorie.

Instagram

En sosialmedieplattform der Påfyll har en profil for å vise frem sine produkter og tjenester.

Kolonial.no

En nettbutikk for dagligvarer som ble nevnt som en potensiell partner for hjemlevering.

ODA

En nettbutikk for dagligvarer som ble nevnt som en potensiell partner for hjemlevering.

Carlsberg Bryggeriet

Et bryggeri i København som ble nevnt i sammenheng med Nils Bohr og livslang strømming av øl.

SustainX

Et forsknings- og innovasjonsprosjekt som Bård Bringsrud Svensen var involvert i.

Nicolai Winther

En person som har tekstet podcast-episoden.

Jørgensen og Pedersen

Vertene for podcast-serien 'Bærekraftseventyr'.

Bærekraftseventyr

En podcast-serie som fokuserer på bærekraftig business.

Twitter

En sosialmedieplattform der lytterne kan fortsette samtalen med Jørgensen og Pedersen.

Facebook

En sosialmedieplattform der lytterne kan fortsette samtalen med Jørgensen og Pedersen.

LinkedIn

En sosialmedieplattform der lytterne kan fortsette samtalen med Jørgensen og Pedersen.

YouTube

En sosialmedieplattform der lytterne kan fortsette samtalen med Jørgensen og Pedersen.

eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no

E-postadressen til Jørgensen og Pedersen.

jørgensenpedersen.no

Nettstedet til Jørgensen og Pedersen.

Deltakere

Host

Sveinung

Host

Jørgensen

Guest

Bård Bringsrud Svensen

Lignende

Laster

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Denne episoden av bærekraftseventyr, Sveinung, den har vi gledet oss til lenge, og jeg lurer på om vi ikke har drevet å peike frem mot den lenge. Jeg mistenker at vi kan ha sagt i flere...

episode tidligere i denne serien at det skal vi lage en episode om en gang for dette er jo et case vi er glad i, det er en mann vi er glad i som er dagens gjest og det har vært en stor del av yrkeslivet vårt de siste årene det prosjektet som vi skal snakke om i dag og de problemstillingene vi skal snakke om i dag det handler om prosjektet som nå har fått navnet Påfyll og det har vært en stor del av vårt forskningsprosjekt SustainX som vi har ledet og gjennomført de siste årene og der har vi

en svært sentral samarbeidspartner for oss har vært Bård Bringsrud Svensen som på det tidspunktet vi møtte han var han jobbet i Årklag Hånden Personal Care. I dag er han CEO

Oh, oh, ikke det er den riktige titelen, Bård. I ditt nye påfyllselskapet. Velkommen til Barkas eventyr, Bård. Tusen hjertelig takk. Veldig hyggelig å ha deg. Veldig koselig å starte nyåret med en sånn hyggelig prat som jeg tror dette kommer til å bli. Så takk for invitasjonen. Gleder meg.

Vi har stått på mange scener vi har oppendt de siste årene, Bård, og fortalt om dette her. Det er fantastisk å ha deg med, og det er fristen å gå rett inn til pafil.com. Nettsiden som nå bare har lekkere produkter, filmer, alt virker jo nesten som...

alt virker veldig intuitivt og godt forklart, og det er illustrasjoner, og det er produkter, og det er piloter og sånne ting. Så jeg er veldig fristet å bare spole nå rett frem til påfyll. Men vi skal sette det litt frem på hånd, og så har vi lyst til å se litt tilbake på en historie som jeg synes er veldig så spennende. Kan ikke du dra oss litt

inn i denne verden fra Lilleborg inn i Orkla inn i produktinnovasjoner og det som vi ofte har brukt litt som en vennepunkt når den der plastvalen kom inn

inn i deres liv. Hvordan det preget dere og litt sånn starten av bevegelsen mot påfyllet. Den kjente sotera-valen den startet jo mange prosesser. Selv om det er en veldig trist og kjedelig historie, så skapte den veldig mye engasjement i da utfordringer rundt plastsøppel og da enda mer spesifikt med engangsbruken av plast som

som var der hele dette initiativet egentlig startet, for vi har jo blitt alt for bortskjemte med denne plassen, altså denne råvaren som er så veldig rimelig, og vi kan forme den til akkurat det vi vil, og så trenger vi ikke å tenke på hva som skjer, men etter at vi har liksom brukt den, så den har, det er jo nå blitt en ressurs som ikke har hatt en verdi etter bruk, og det er

Det så vi jo veldig utfordringer med ved å benytte veldig mye av denne materialet i emballasjen. Plastemballasje er jo stort sett plast. Enten så er det en fiber i form av en papp eller noe, ellers er det stort sett plast. Så der startet jo egentlig hele denne reisen med å...

tenker nye tanker rundt alternativer til brug avhengig av engangsbruk.

Så det kikket det hele av, og Sotravalen er blitt stående som et eksempel på tidspunktet når dette virkelig satt fart. Da var det veldig mange som begynte å snakke rundt dette, og det var veldig lett å hente inspirasjon i forskjellige leire, både i våre egne kategorier, men også i andre typer industrier og bransjer, hvor man begynte å tenke hvordan dette er jo så feil, så hvordan kan man gjøre ting annerledes da?

Jeg ser på meg en sånn Batman-telefon, eller et eller annet sånt, den røde alarmlampe som gikk ute på skøyen på Lilleborg kontoret den dagen, denne valen stod andre bord. Det var vel ikke fullt så abrupt, men omtrent på den tiden der da, så fikk du servert den...

ganske omfattende oppgaver med å drømme opp, ikke bare alternative løsninger i en sånn produkt- og emballasjeforstand, men også i en forretningsmodell forstand. Altså, med andre ord, kan vi se for oss at det er forretningsmodeller som kan hjelpe Orkla og andre aktører som dere ut av denne plastfloken og inn i noe annet og bedre og smartere. Og det var jo slik vi først møtte hverandre.

I og med at det er sånn historietellingsmessig, så liker jeg tankene om denne røde månen, eller dette Batman-signalet på imeren. Men det har jo vært et langt arbeid, og man har jo hatt mye jobbing med å optimalisere og effektivisere emballasjen, og man har jo vist at plast ikke er en...

en god nok løsning, og mange år samarbeidet med Grønnpunkt og utvidet produsentansvarsordningene har jo på en måte allerede hatt søkelyset på det, så

Så det var ikke helt Batman-tendensen, men den satte et fokus på det definitivt. På den tiden så jobbet jeg jo en del med Klar, altså merkevaren vår Klar, hvor da vi hadde startet bruken av resirkulert plast. Så det å bruke plasten på nytt, altså starte de sirkulære løpene,

Og så kjente jeg jo veldig på den frustrasjonen med at det i utgangspunktet er kjempebra, men det utsetter jo bare problemet. Det blir fortsatt et avfall da. Så det er da å tenke hvordan kan man komme seg et steg videre og få noe som er mer i en retning av noe som er avfallsfritt da. Det blir ofte referert til som zero waste, som er et konsept hvor man da ikke genererer et avfall, men lar ting gå i kretsløp og gir ressursene på en måte evig liv da.

Og der var jeg kjempeheldig at jeg fikk mandat og friheten til å utforske det, se på alternative måter å dekke sluttbrukernes behov, men da med måter hvor vi i større grad i varetar verdien i råvaren over lengre tid.

Så det var jo en stor oppgave og et stort felt å ta tak i. Så en viktig...

En viktig del av det arbeidet var å prøve å fokusere tankene litt, og ikke la seg blende av den enorme oppgaven og endre det store tannhjulet, men begynne å grave litt i de små løsningene. Da har jeg satt kjempestor pris på alle de diskusjonene jeg har hatt med dere, og det er greie å tenke litt utenfor boksen og litt ut ifra tannhjulet.

de vanlige låste tankegangene som man som regel har da. Man vet jo hva man har, men ikke hva man ikke har på en måte. For det er et ganske fundamentalt skift fra en forretningsmodell hvor dere absolutt ikke er alene. Altså dette her er jo en vanlig måte å gjøre

business på. Ikke bare når det gjelder disse dagligvarene, såp og disse tingene, men det er jo så mange produkter som vi har rundt oss, vi tenker jo ikke på det engang, i hvert fall historisk har vi ikke tenkt på det. Man går i butikken, plukker opp det man trenger, bruker innholdet og kaster emballasjen. Og i deres tilfelle da,

såpe, bare for å ta det ene konkrete produktet som vi bruker, hva er det vi betaler for da? 20, 30, 40 kroner. Det finnes

ulike typer varianter som vi bruker i badet og når vi skal vaske opp og vaske klær og vi har sprayflasker det er nesten en sånn naturlig del av livet vårt på mange vis, og en veldig naturlig del må det ha vært deres måte å tenke på litt sånn naturlig nødvendig onde ikke naturlig onde, men et nødvendig onde som var der, som du sier dere var jo klare over det, men det virker nesten for stort å bryte med

Det er liksom å drive et flyselskap uten å fly folk. Det er sånn, nei, vi skal ikke lenger ha engangsemballasje til produktene våre. Fortell litt om de interne diskusjonene når du og andre kommer og sier at nei, nå er vi nødt til å finne noe helt annet. Jeg kan liksom ikke skjønne at det blir mottatt med jubel overalt.

Så utfordringen ligger jo ikke bare på selskapet eller forretningsmodellen og sånne ting, men det er jo også i stor grad hvordan hele samfunnet er bygget opp, og hvordan ikke minst sluttbrukeren forholder seg til produkter, og hvordan man er vant til den måten å konsumere på.

Her er det veldig mange skift vi skal ha. Det jeg tror som har vært styrken og en stor mulighet av det å kunne jobbe videre med, det er at de fleste kjenner på den frustrasjonen. Det er ingen du sier til at det å bruke engang er feil, som sier at «Nei, det er jeg ikke enig i, det jeg synes engang er topp, for det er ingen mening».

Sånn at det er jo sånn sett en lett ting å selge, så lenge man greier liksom å gi det på en fornuftig måte. Men så må jeg også si at vi har jo hatt mange hypoteser og jobbet med mye tanke hvor vi har tenkt at dette er forståelig, dette skjønner man, fordi at løsningen har vært ganske i dagen på en måte, men allikevel når man da kommer til

og skal begynne å bruke en løsning, eller man skal skjønne hvordan dette fungerer i min hverdag, så blir det fort mye vanskeligere.

Så vi ser veldig tydelig den utfordringen med at når man skal endre en vane, selv om det da er så mye påfyll, at man i utgangspunktet går tilbake til en modell man hadde i gamle dager. Man hadde jo melkemannen som kom og leverte glassflasker med melk på døra og tok med seg tomflaskene tilbake. Og det er jo noe de fleste kjenner til, men det å faktisk gå tilbake til en sånn modell, det er et større skifte enn det man skulle tro da.

Du var jo ikke akkurat uredd, Bård, i møte med dine utfordringer her, for du kom jo til oss, husker jeg, i Bergen første gangen du besøkte oss, og hadde med deg en serviett som du hadde tegnet på, og der var det tegnet inn fem scenario som var et slags startpunkt. Det var en...

Det var en big bag løsning i hjemmet som kunne gjøre at vi brukte færre engangssambalasjer. Hvis du hadde en stor enn så kunne du fylle på igjen på en flerbruksflaske. Du hadde en tegning av en påfyllstasjon i butikk, a la Zero Waste butikker som mange kjenner, både Mølleren Sylvia i Oslo og Råvaren i Bergen og andre steder i verden.

Du hadde en tegning av en hjemleveringssystem for...

hvor det kunne være en type, kolonial.no eller ODA som det heter i dag, som kunne være en slags partner. Du hadde en tegning av en smart låssystem, hvor folk kunne komme seg inn i huset med smart lås og fylle på hjemme hos deg. Og du hadde en tegning av en vaskehjelp som kunne vaske og da fylle på samtidig. Det vil du også måtte kreve en slags partner for dere. Og etter dette, dette var bare den første scenarien, så har du jo mange mer høyteknologiske... Jeg husker vi satt og drådde en gang om en modell hvor en...

smartsensor i en nesten tom saloflaske kunne sende en melding til en drone som var full av salo og kunne sende en tekstmelding til deg når han var 50 meter fra huset så kunne du gå ut med saloflaska og få han fylt opp noen av disse var meint mer direkte og noen var meint mer billedlig for å liksom

drolle over det å løse dine utfordringer, at det skal fraktes såpe fra et sted, noen som produserer det, til noen som har bruk for det, for de skal ha regnetallerkene og regnet sengetøy og you name it. Og så finnes det mange måter som logistisk sett å løse det, mange måter teknologisk sett,

og så må det da finnes forretningsmodellene som kan pakkes rundt og gjøre disse løsningene lønnsomme, og da var det noen av disse scenariene her, og mange, mange andre scenarier som raskere ble skjalta ut enn andre, og så var det noen som fikk være med lengre, og det er jo en forbilledlig historie om eksperimentering, det som dere drever på med i Orkla her, og som vi har fått lov til å være med på som forskningspartnere, fordi dere har vært villige til å teste ut noen av disse ideene, kanskje til og med noen av deg som var et godt stykke unna det som er

charne-businessen dere har per i dag, altså måten dere driver business på per i dag. Så en vilje til å gå litt inn i det utkjemte og teste ut ting. Og dette kan jo selv være bare å skulle løpe rundt både på Skøyen og andre steder med en sånn serviett med sånne scenarier på.

Det er jo et spenn i de ideene som man jobber med når man jobber sånn, og det er klart at noen av de ideene er man jo mindre, er man mer spent på å presentere enn de andre, fordi at det blir såpass langt ut at de fleste himler litt med øya og lurer på hva er det egentlig, altså hvor realistisk er egentlig det. Men det er jo en type eksersise som man må gå gjennom for å i det tatt åpne opp tankegangen og liksom begynne å forske på disse nye potensielle mulighetene da.

Jeg vil jo si at et stort skille for oss skjedde jo når vi virkelig fikk inngikk et mer strategisk partnerskap med to andre selskaper også, hvor vi virkelig liksom gikk

konkret inn i en type retning da og fikk jobba med den på et litt bredere større med et litt bredere og større perspektiv da hvor vi både så på hele alt rundt digitalisering og så videre på disse disse modellene da

Så det å få på plass to andre aktører som også åpnet verktøykassene sine og sa at vi har en felles visjon, et felles tanke, og vi ser store potensialer på å finne noen løsninger. La oss nå åpne verktøykassene og begynne å grave i dette. Dra opp hypoteser, gjøre testinger og trekke det fremover.

Og det har jo vært veldig viktig det da. Så det er klart det vi, å få inn også Bakken og Bekk og Aira på partnersiden her sånn, har vært viktig. Husker vi underveis...

en eller annen sammenheng som kom dette med å strømme strømme såpe opp så hvordan strømme såpe på samme måte som vi nå kunne strømme musikk og strømme alt mulig annet og det er jo litt sånn

Det er jo sånn tankehopp, det å skulle kunne strømme noe som er fysisk. Nå strømmer jo vannet i springen, så det er jo fysisk å komme hjem til oss, men det er vanskelig å forestille seg at man skal bygge en sånn distribusjonsnett som et vannsystem, eller et såpesystem som skulle gå ut fra en sentral og ut.

Men hele den logikken der, den vet jeg du lekte mye med, altså hvordan strømmer, og så husker jeg også diskusjoner underveis med tidligere utgaver og piloter og tester og sånne ting som dere drev med og som vi diskuterte underveis, og vi snakket om det, hvordan skulle dette her få vinger liksom?

Red Bull ble brukt som et eksempel med smaktus og pyton. Og den skulle smake pyton, men når folk testet det, så hatet de det jo. De kunne ikke skjønne at dette her skulle bli noe. De ble sinte på produktet. Men så ble det da levert i en liten baller, ikke stor, så det skulle være sterkt.

Og så har de gjort masse markedsføringsstønt rundt det for å virkelig få bygd opp under den myten om at dette her gir deg vinger. Og så lekte vi oss med de tankene opp mot rundt dette produktet. Jeg ønsker å ta oss med til påfyllet.

sånn som produktet og tjenesten nå er, for da er det kanskje litt lettere for folk som ikke kjenner det, å skjønne den veien fra det tradisjonelle butikkproduktet som vi tar med oss hjem i en engangsbeholder og kaster, til det dere faktisk leverer nå. Så hva er podcast-pitchen på påfyllbord? Ja,

Ja, du nevnte jo strømming av produkter, og det har jo vært det sånn Doga refererte til, men man merker jo at man blir jo fort litt blank i øya og litt sånn uklar i blikket når man nevner strømming av hverdagsprodukter. Så det er jo i utgangspunktet mer en påfyllingstjeneste da.

Men i praksis så blir det jo som å strømme, fordi det er en tjeneste som har vært veldig viktig fra starten, at dette ikke skal oppleves som et abonnement eller noe, men det er en tjeneste. Fordi vi trenger enkelhetsdimensjonen i dette. Ganske tidlig så vi jo tydelig at vi kunne ikke selge et såpass...

Nytt konsept med bærekraft alene, vi trengte også å gjøre det enklere for folk å komme seg over barrieren med å kjøpe noe nytt. På en enklere måte er det lettere å selge enn bærekraft alene.

Så jeg vil bare nevne det, det var ikke pitchen som du skjønte. Men jo, påfyll er en tjeneste, en påfyllingstjeneste for å få levert hverdagsproduktene sine, altså sine kjente kjære hverdagsprodukter, gjennom en tjeneste hvor man ikke er avhengig av engangsplast. Sånn at du får det levert på døra i det behovet du selv har. Så når du selv går tom, så har du fått deg en ny påfyllingsbeholder som

som du da fyller av når den går tom, sender du den tilbake til oss for vask og rengjøring, og så går den sånn i sirkulasjonen. Så produktene, det er de forbrukerne kjøper, beholderne, de er våre, og de er til låns, kan du si da. Så man får produktene levert i beholdere til låns,

Og der tar vi også større eierskap til ressursene og verdiene som er i det vi har skapt i disse bålene. Kan jeg bare skyte inn der, Bård? Fordi jeg snakket med en av kollegaene dine i sommer, tror jeg det var, og hun fortalte at det var en tendens til allerede med de tidlige kundene her at en...

De er blitt så glad i disse beholdene at de har lyst til å eie dem. For de er jo attraktive, de er jo lekkere. Alle kan gå inn på påfyll sin Instagram-side og se illustrert hvordan disse løsningene ser ut. Sveinung har jo drømt om å ha en Instagram-vennlig skap så lenge jeg har kjent den. Og disse typerne av installasjoner gir jo deg nettopp muligheten

til det. Der får dere jo en sånn interessant utfordring på, som du er inne på, hvem skal eie det? Der er det åpenbart fordelaktige forretningsmodellegenskaper fra et sirkulære økonomisk perspektiv i at orkene eier det opp

opprettholde verdien i det og ha et initiativ til å gjøre det og kan holde det i sirkulasjon. Og så er det kanskje mange kunder som kunne tenke seg å eie disse tingene selv. Og der er det veldig ulike, går jeg ut ifra, ulike preferanser mellom kunderne også, som dere ser på hva slags type løsninger de ønsker seg. Hvordan er den der...

utfordringer i negativ forstand, men hvordan har dere opplevd det å skulle rulle ut av løsningene med tanke på eierskap eller ikke, og så videre og så videre. Det er jo ganske interessant, for vi var jo veldig spente på det, og når du var i kontakt med Henriette, så visste vi jo ikke enda, for piloten vår hadde ikke kjørt så lenge, så vi hadde ikke sett hvor mye returnerte beholder var kommet enda, for det

Det tar jo litt tid fra du får beholderen til du har tømt beholderen og skal sende den tilbake igjen. Men i ettertid nå så har vi jo fått veldig mye beholdere tilbake, og vi har også rengjort og sendt beholdere ut igjen, sånn at vi ser jo det at når man først skjønner tjenesten, så er det veldig naturlig at man skal sende disse tilbake igjen.

De har jo også en unik identitet, altså det er en QR-kode på hver beholder, så hver beholder har en unik identitet. Som også gjør at man skjønner at disse her ikke kommer på avveie. Vi ser ikke noen tendens til at dette ender opp i...

hytter og skur med bensin og paraffin og alt mulig rart det ser ut til at man skjønner verdien i tjenesten at dette er noe som for å få en ny en så leverer du den gamle det er noe logikk i dette det er noe sirkulært i dette

Vi har jo diskutert veldig rundt akkurat det. Er vi nødt til å putte en pant på dem? Er det en depostum på dem? Og så videre. Men hypotesen vår, og det vi ser indikasjoner på nå, er jo at så lenge man skjønner tjenesten, så skjønner man at dette er sånn man skal bruke det. Og så får vi se, hvis det skulle endre seg, så har vi jo mange muligheter til å gjøre...

gjøre justeringer og korrigeringer for å påse at vi greier å ivareta eierskapet til dem. Det er jo en fordel med at vi har full tracking på disse bollene, så vi vet jo nøyaktig hvor ofte de har vært brukt, hvor de er transportert, hvor langt de har reist og så videre.

Som også gir et veldig interessant digitalt fotavtrykk som man mangler i dagens verdikjede. Hvor man har mye data i begynnelsen av verdikjeden når man lager noe, men så forsvinner all den dataen i det. Det blir et avfall og grønnpunkt for Norge for avfall tilbake. Da mangler jo i utgangspunktet alle dataene sine.

Det er jo ikke vi i dette systemet her vil ha all historikken på beholderne. Så den første beholderen som vi setter på markedet vil vi kunne spore tilbake til om 3-4 år.

Så dette er på en måte som en slags bevegelse i retning av, vi nevnte i sted hvordan zero waste ble tatt inn som et tidlig ideal, men da fra kundesiden, altså skal kunden gå i butikken og fylle på, hva er det som tidlig spørsmål? Mens her er det nesten som en slags zero waste løsning, men fra tilbydersiden.

Altså at dere sørger for å ta kontroll over infrastrukturen på en slik måte at ideelt sett skal en kunde egentlig kunne i en viss forstand leve emballasjefritt, men uten å måtte stresse med hele den der greia om å drasse med seg containere på eller beholdere på butikken og fylle det opp igjen.

Det så vi jo som en begrensende faktor i påfylleributikk, at der er kunden nødt til å gjøre en ganske stor ekstrajobb for å få påfylt. Mange vil gjøre det, men det passer ikke alle livsstiler, hvor det passer at man husker å ta med seg en tombeholder i det man skal reise på jobb for at man skal gå inn og fylle på på vei hjem, for eksempel.

Så derfor tenkte vi hvordan vi kan gjøre det enklere for folk flest uten at vi etablerer noe nytt nå, sånn at vi er avhengig av å bruke en transport som allerede er der. Vi knytter oss på allerede en form for en transport, sånn at vi etablerer ikke noen nytt transport ut til kundene, men vi knytter oss på noen som allerede leverer.

Og der altså skjer hele transaksjonen da på postkasse eller på dørmatta da, hvor det er enkelt for kundene, altså forbrukeren setter det ut i det, de henter den nye påfyllelsetiden da.

Hvor stor grad er det knyttet til Orkland-merkevaren dette her? For når jeg ser på disse lekkere beholderne på Instagram her, så ser de ganske generiske ut. Det er ikke så lett å koble dem foreløpig til dere. Hvilke tanker har dere om å knytte det til dere kontra at det skal være en tjeneste som skal kunne være der for flere, også konkurrenter? Ja.

Det du ser ute nå, det er jo en første versjon av tjenesten. I fjor, i mars, så lanserte vi jo tjenesten for en lukka pilotgruppe.

Det du ser på påfyll.no nå er denne tjenesten som en første versjon. Den vil vi jobbe med å iterere på. Påfyll er en tjeneste i seg selv. Tanken her er at du skal få dine kjente kjære merkevarer, og du skal slippe å

vurdere om produktene er bra nok da. Produktene er de du kjenner og de du er vant til å bruke, men du får det på en nyere og mer enklere og mer bærekraftig måte. Tror dere nå, og har dere lært

om kundenes valg og på etterhvert underveis etter SystemX-prosjektet så kjørte vi ulike eksperimenter litt på siden for å skjønne litt mer om kunders holdning til resirkulert plast for eksempel og til mer miljøvennlige produkter som skulle løse vaskeproblemer for folk. Hva har dere lært til nå? Hva er magefølelsen rundt folks valg? Tar de dette her

Tar de valget om å bruke påfyll av miljøhensyn, eller tar de det av praktiske hensyn, økonomiske hensyn? Hva tenker dere fremover? Det ser ut til at folk tar valg på bakgrunn av mange grunner. Helt klart at bærekraft har en stor effekt på valg til folk.

for det fleste, men enkelhet er jo definitivt det som virkelig gjør at man blir svolt av at man hypotetisk tror jeg at det gjør at man lettere

fortsetter å bruke tjenesten fordi man merker hvor lett dette er og det blir vanskelig å gå tilbake igjen og det har vi også sett indikasjoner på tidligere i eksperimentet vi har kjørt så har vi jo kundene våre vært bekymret for at dette bare da er et eksperiment og en liten pilot og at på et eller annet tidspunkt så slutter den piloten og da kan vi ikke fortsette å bruke tjenesten for at man er blitt vant til at man strømmer produkter altså det kommer automatisk

Det er ikke ett svar på det. Det er flere grunner til at man føler det. Det er tydelig å jobbe med resiriklerplass til gamle dager. Når vi gikk over til

emballasje da med Recykler Plast, og selv om man snakket med personer i miljøbevegelsen, så kommenterte de jo fort på parfymer, på utseende og så videre, og i tillegg så sier de at ja, også er det jo selvfølgelig Recykler Plast, så det er jo kjempefint. Men det var ikke Recykler Plast man da kommenterte først, og det tror jeg er ganske sånn

og billedlig rundt akkurat det at man tar det man merker og føler og kjenner og ser, og så er det et veldig trygg, godt valg man har tatt ved at det da har en miljøaspekt ved seg. Hva er det som er viktigste for å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å før til å før det så før det så før det er det er det en mulig om at det er det at det er

Hvis vi tenker litt skalering og veien videre, da, dere er jo i en unik posisjon i vårt blad, ikke unik, men dere er i en posisjon som gjør det mulig for dere å tenke på tvers av forretningsområdet. Og jeg vet jo at i bærekraftsarbeidet i konsernet så er dere vant til å samarbeide på tvers og tenke på tvers. Og nå har jo dette vokst ut av det gamle Lilleborg, altså home and personal care-produkter, og det er det som hittil er påfyllt universet sin...

sitt nedslagsfelt, men det er vel ingenting som står i veien for at vi kan se for oss tilsvarende

beholdere som kanskje ser annerledes ut, som har havregryn i seg, eller som har kaffe, eller hva det noen måtte være. Det kan kanskje til og med være melkemannen som kommer fra Årkla en gang til med melk på en beholdere. Bare siden der, kommer det sjampanje på påfyllsbeholdere? Det er dit vi er på vei. Men hvordan tenker du rundt skaleringsmulighetene, men selvfølgelig også skaleringsbegrensningene, fordi det er jo ikke...

gjort i et knips og rullet utover hele produktporteføljen i Årklag-kontoret? Skalærbarheten på det er jo i så måte stor, for her er det jo det vi har sagt er at vi begrenser oss til de hverdagsprodukter man bruker mye av hjemme. Det ser vi ganske tydelig at det er der potensialet er størst. For det er der man har det største forbruket av engangsemballasje, og det er der man

i større grad for fordelen av enkelheten i hverdagen av å strømme det eller få det som en påfyllingstjeneste

Sånn at det er vel i stor grad det som er begrensningen, altså at det er et hverdagsprodukt jeg snakker om, men det kan jo selvfølgelig også være innen næringsmiddel da. Så hvis champagne er hverdagsproduktet ditt, så er det bare å snakke om hvordan vi greier å lage emballasje som da takler næringsmiddel, triksakte næringsmiddel. Så det

Det vil ikke dagens gjøre, så dessverre kan jeg ikke levere det av deg med det første, men på sikt så vil modellen fungere i en sånn setting da.

Det er vel Nils Bohr, er det ikke det, som fikk i sin tid Nobelprisen i fysikk, hvis jeg ikke tar feil, 30-tallet der omkring, og som fikk da et hus i nærheten av Carlsberg Bryggeriet, og som en del av det huset så fikk han da livslang strømming av øl rett hjem. Så Lars Jakob...

kanskje heller mer mot øl enn... Flytte til København, det er det du oppfordrer meg til. Ja, ja, ja. Dette er jo spennende, fordi vi er jo opptatt av og glad i forretningspodeller, og det å prøve å skjønne disse endringene og hvordan de kan overføres til andre produkter, og et selskap som dere, som har en så stort sortiment

så er vi nysgjerrig på å følge med hvordan dere tenker, og vi er jo interessert i å ha diskutert mye i prosjektet også, det med å gå fra en vanlig distribusjon gjennom et dagligvarerledd til å komme direkte hjem til kunden, og sånn som dere har gjort da, å koble dere opp da mot

bakken og bekk på teknologi, og plutselig kommer hjem til oss og får vite hvem vi er, får tilgang til andre ting, kanskje får tilgang til hjemme, bygger opp partnerskap med distributører. Det er så mange ting som kan spinne ut av dette her, som jeg vet at ikke du kan sitte og dra ut av hatten på direkten her vi sitter nå, men det er jo spennende å følge med på hvordan en sånn

Endring på ett produkt og igjen tjeneste også kan påvirke andre deler av virksomheten som du er en del i, og kanskje også begynne å tilby andre typer tjenester i tillegg over tid. Jeg vet ikke om det er mulig å si noe om det på sittende setet.

Jeg kan vel oppsummere det med å si at det er jo det som kanskje er det mest utfordrende med å jobbe med et konsept som påfyll, er jo at man blir litt blenda av alle mulighetene som er der. Altså når man tenker nytt og begynner å bygge noe nytt, så åpner det seg mange nye dører. Det er så mye man kan utforske og

la seg inspirere og ville jobbe ydre med. Så det der å greie å holde fokus og vite hva er kjernen i det man må finne ut av. Hva er hodhypotesen? Hvilke bokser må man sjekke av først, før man kan gå stegene videre? Og så har vi jo jobbet hele tiden med å tenke ...

starte i det små, men tenke stort da, ha de store visionene og de store tankene hvordan vi liksom skal greie å trekke dette til å bli en ny standard på ting, men vi må kunne evne å ha på en måte den der store jumbo-jetten i tankene, men starte med dette lille papirflyet da, og få det til å fly først, og så bygge stein på stein og komme oss opp litt da.

Så definitivt nok av interessante, store tanker om skalerbarheten på dette, men vi er helt avhengig av å kunne holde fokus en god del akkurat der vi står.

Det er mange når vi forteller den historien, så kommer hendene opp med en gang og sier «Ja, men det er ordentlig, de er så svære, de kan gjøre hva de vil. Hva med oss som er en liten aktør?» Og så pleier vi ofte å kontre og si at «Vet du hva? Dette er jo faktisk et lite innovasjonsmiljø, internt i en virksomhet også, som ikke nødvendigvis har penger som blir kastet etter dem. De skal konkurrere på interne budsjetter i et nesten internt investormarked».

for å få ressurser og for å få mulighet til å gjøre det. Når det er sagt, hva vil du råde små og store virksomheter med

Gitt dine erfaringer de siste årene her, hvordan vil du råde andre til å jobbe litt sånn uavhengig av størrelse på virksomhet? Hva er de viktigste tingene dere har lært og som du kan formidle til andre? Kanskje litt innlysende, men for meg så har jo det partnerskap, altså det der å ikke bare jobbe med tankesettet selv og på en måte være i sin vanlig faste svære, men det der å evne og inngå

Smarte partnerskap og å få perspektiv på ting, det har vært veldig viktig. Det å bygge opp et godt økosystem av partnere som gir en god næring inn til et initiativ som dette.

Men det har vært kjempeviktig i dette her. Vi hadde ikke vært der vi er nå hvis vi hadde bare sittet på Årklaghuset på Skøyen og prøvd å tenke klokke tanker. Man er nødt til å evne og få litt innspill og bedrakninger utenifra. Vi er veldig glad for å ha vært med på...

Og liksom i en sidevogn til dette prosjektet og fått lov til å ha et forskningsblikk på det underveis her fra omtrent Batman-telefonen ringte og til der dere er i dag. Og vi gleder oss til å følge prosjektet videre for å se både disse skaleringsprojektene

utfordringene for å kalle det det å lykkes med å skalere dette og vi er spent på å følge utviklingen av forretningsmodellen og hvordan den vil komme til å se ut og ringene i vannet som dette kan få både inn i andre deler av orkene men selvfølgelig også utenfor

i både dere sin bransje og andre bransjer hvor en trenger å få bokt med emballasjeproblemet, med plastproblemet og bærekraftsproblemet mer generelt. Så vi er glad for at du var med oss i dag på bærekraftseventyr. Takk for at du delte litt fra påfølsereisen og lykke til videre på den. Takk for det. Kjempespennende.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille oss spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther