#JP197: SMBer, CSRD og usikkerhetskompetanse med Sven Østebø fra Aider
I denne episoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen diskuterer Lars Jakob og Sveinung Pedersen med Sven Østebø fra Aider, leder for bærekraftstjenester, utfordringer og muligheter innen bærekraft for små og mellomstore bedrifter (SMB). De drøfter CSRD, kunstig intelligens (KI) og viktigheten av motstandskraft i møte med usikkerhet. Østebø deler erfaringer fra Aiders vekst og deres tilnærming til bærekraft.
00:03
I dette segmentet diskuterer Jørgensen og Pedersen bærekraftig business og får besøk av Svein Østebø fra AIDER.
06:27
Selskapet har utviklet seg fra en liten startup til landets største regnskapsmiljø med fokus på bærekraft og teknologi.
13:33
Bedrifter må tilpasse seg automatisering og nye rutiner for å tiltrekke seg ansatte og kunder i en teknologi-drevet fremtid.
17:36
Usikkerhet preger SMB-er i møte med bærekraftsutfordringer, mens regulatoriske krav krever tydeligere strategier og rapportering.
30:15
Bedrifter ser verdien av bærekraftstrategi, men utdanning av juniorer må tilpasses et arbeidsgivermarked som etterspør seniorer.
Transkript
Nemnt i episoden
Aider
Et regnskapsselskap som vokser raskt og har en sterk satsing på bærekraft. Nevnt som en suksesshistorie og arbeidsgiver
Sven Østebø
Leder for bærekraftstjenester i Aider. Har bakgrunn fra Japan og har deltatt på bærekraftig business kull 4.
Japan
Østebø vokste opp i Japan og snakker språket. Nevnt i en anekdote om Lars Jakobs drømmer
Bærekraftig business kull 4
Et executive program hvor Østebø deltok. Nevnt som et positivt aspekt av Østebøs bakgrunn
CSRD
Corporate Sustainability Reporting Directive. En EU-direktiv for bærekraftsrapportering. Nevnt som en kilde til usikkerhet for SMB-er
Kunstig intelligens (KI)
Teknologi som kan automatisere oppgaver. Diskutert i kontekst av endringer i arbeidsmarkedet
SMB
Små og mellomstore bedrifter. Hovedfokus for diskusjonen om bærekraftutfordringer
EU
EU-regelverk og direktiv er nevnt i kontekst av CSRD og bærekraftsrapportering
Norge
Nevnt i kontekst av nasjonale tilpasninger av EU-regelverk
Deloitte
Nevnt i kontekst av diskusjonen om KI og endringer i arbeidsmarkedet
Cecilie Flatum
Deloitte-sjefen, sitert i Dagens Næringsliv om effekten av KI på arbeidsmarkedet
Dagens Næringsliv
Avis som siteres i diskusjonen om KI og arbeidsmarkedet
Luka Dončić
NBA-spiller som Sven Østebø blokkerte i en junior-kamp. Nevnt som en anekdote
NBA
Nevnt i en anekdote om Luka Dončić
LinkedIn
Sosiale medier plattform som nevnes i kontekst av episode-lansering
Instagram
Sosiale medier plattform som nevnes i kontekst av episode-lansering
Revisorforeningen
Organisasjon som samarbeider med Aider om et e-kurs om bærekraft for SMB-er
World Economic Forum
Nevnt i kontekst av langsiktige risikovurderinger
Erik Holm
Professor nevnt i kontekst av risikostyring i utdanning
IESE Business School
Handelshøyskole i Barcelona, nevnt i kontekst av beslutningstaking med ufullstendig informasjon
Barcelona
Nevnt i kontekst av IESE Business School
Andreas Rasche
Professor fra CBS, nevnt i kontekst av forberedelser for fremtidens bærekraftskrav
CBS
Copenhagen Business School, nevnt i kontekst av Andreas Rasche
Nvidia
Nevnt som et eksempel på selskap som forberedte seg på KI
Vinmonopolet
Nevnt som eksempel på selskap som må vurdere langsiktige bærekraftsrisikoer
MBM
Nevnt i kontekst av investorers tilgang til bærekraftsdata
PRI
Principles for Responsible Investment, nevnt i kontekst av investorers tilgang til bærekraftsdata
Deltakarar
Host
Lars Jakob Jørgensen
Host
Sveinung Pedersen
Guest
Sven Østebø
Poeng
Fremtiden er digital, derfor er folk viktigst.
Et sitat som fremhever betydningen av menneskelig kompetanse i en digital verden.
Usikkerhet er det sterkeste ordet for mange i 2025 når det gjelder bærekraft.
En observasjon om den store usikkerheten som preger bærekraftsarbeidet for SMB-er.
Det å tåle endring og tenke kritisk når man står i endring er en av de tingene som skiller gode kandidater fra toppkandidater.
En viktig egenskap for å lykkes i et foranderlig arbeidsmarked.
Det handler ikke om bærekraft noensinne blir viktig igjen, men er din bedrift klar når den blir det?
Et spørsmål som understreker viktigheten av å være proaktiv i bærekraftsarbeidet.
Påstandar
AIDA er landets største regnskapsmiljø.
En påstand om størrelsen på AIDA, basert på informasjonen i transkriptet.
Mange av de oppgavene som nyutdannede spesielt gjør, vil bli tatt over av KI i fremtiden.
En påstand om effekten av kunstig intelligens på arbeidsmarkedet.
Usikkerheten rundt bærekraftskrav er mer drepende enn hvis de bare hadde fått tydelig hva som er forventet.
En påstand om effekten av usikkerhet på bærekraftsarbeidet.
Lignende
Lastar
Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Lars Jakob, drømmer du om å bli stor i Japan?
Ja, definitivt. Kunne jeg velge et land å bli stor i, så ville det blitt Japan. Men spørsmålet er, hva skulle jeg blitt stor på? Den beste ramen-fyren i Japan, det skulle du. Med fare for å bomme totalt, så kan det jo hende at hvis du hadde dratt i Japan, du bare hadde blitt sett på, oi, han var stor. Ja, det er jo det folk flest tenker å la seg se med. Han var jævlig høy. Det kan jo hende at det er...
Vi skal jo ikke til Japan i dag. Ikke sånn direkte. Nei, da kanskje skal vi svinge inn om likevel. Du liker å tenke på dette som et globalt brand. Ja, du, bevares. Og så har vi jo venner der ute som har tatt de turene som ikke vi har tatt. Selv onkel reisende Mac hadde vel noen venner oppi som kunne reise steder han ikke kunne reise. Det er sant. Vi har venner...
heldigvis, og en av deg sitter i Bergkast Eventyr studio sammen med oss i dag om enn i det digitale skybasert studioet og jeg har jo andre venner også jeg hadde akkurat så vidt fått stått opp og ikke engang satt på en kaffe men jeg hadde fått delt en ny episode av Bergkast Eventyr akkurat sendt ut på LinkedIn, og så kikket jeg ut vinduet og der sto det en
Liten Chihuahua, som har vært med i denne podcast-serien før. Han heter Charlie Jørgensen, og er en eller annen diffus slekting av Sveinung. Og Sveinung kom haltene like bak med en visjon om å høre om ikke Svenn også hadde stått opp. Og det hadde han.
Og dette er altså Sven Østebø, som er leder for bærekraftstjenester i AIDER, et selskap mange har sikkert fått med seg veksten til i nyere tid, det kan jeg kunne leste om i forretningspressen og andre steder. Vi kjenner Sven derfra, ja, men vi kjenner han jo også fra at han har vært en av den herlige gjengen i bærekraftig business Kull 4, som akkurat har pakket sammen skolesekken sin og
Forlatt NOH-executive for denne gangen. Og nå sitter han altså her inne i Berkams Eventyrstudio sammen med oss. God morgen, Svein, og velkommen. God morgen. Veldig kjekt. Du vokste opp i Japan. Jeg traff på det, ikke sant? Ja, absolutt. Første syv år av livet mitt, og så to år litt senere. Så totalt ni år har jeg vært i Solofgangens land. Det har vært en veldig fin tid det. Snakker du da også japansk?
Ja, det kommer litt an på hva man legger på snakking. Jeg traff faktisk noen fra Japan her forrige uke, og det å forstå at det går sånn cirka, det å snakke selv, det går betydelig verre. Men sånn er det nå når man ikke har bodd et sted i mange, mange år. Ja.
Du har jo vært med oss på eventyr, som Lars Jakob sa, gjennom et helt år nå, som student på eksekutivprogrammet vårt i bærekraftig business, og der har vi absolutt vært på reise sammen, også fysisk, men kallet også metaforisk, så er det jo en reise det å gå inn i en sånn type klasserom sammen med...
voksne medstudenter og dykke ned i temaer og skrive om og fordype seg i de tingene man synes er interessant, og en del ting som står på pensum kanskje, som jeg aldri tenkte selv at den skulle interessere seg for, men så har jo du en sånn spesiell forhistorie som har bytt med merke med Japan, og jeg tror også Schweiz i mixen, og jeg tror også du har vært over i USA og spilt basketball, stemmer det?
Jeg tok aldri turen, men basketball har jeg blitt spilt med av. Det er absolutt en viktig del, eller var i hvert fall en veldig viktig del av livet mitt. Jeg trodde du hadde spilt i NBA, jeg skjønner.
Det var meg. Jeg spilte i en kort periode for meg hjemme i hit. Du har en historie der. I din ungdom så blokkerte du en spiller på junior-nivå som har gjort det stort i NBA-treffene. Det er helt korrekt. Det er veldig fint å få lov til å løfte den historien. Det er en av mine store stolte etterhvert.
En spiller som heter Luka Doncic, som nå spiller i basketball, som jeg hadde æren av å spille mot på junior-nivå. Han er jo blitt vesentlig bedre enn det jeg har endt opp med å bli, men min store stolthet tilbi var at jeg har blokkert han for å score på oss en gang i år.
lang tid der tilbake. Så det er veldig hyggelig at du har det, Svein. Når vi begynner å minne om dette her via Instagram-kontoen vår, så kan det jo godt hende at han blokkerer deg tilbake med det på Insta denne gangen. Men nå har det også beveget deg fra den...
den spiller den baner der til en helt annen bane og for sånne regnskaps- og revisjonsentusiaster som oss så er vi jo fullt veksten til selskapet som du jobber i, Aida med stor interesse, det tror jeg det er mange som har jeg nevnte jo at det har vært ganske godt dekket i forretningspressen for det har jo vært et lite veksteventyr og nå er det kommet inn nye eiere på
i tillegg til eksisterende eier på eierskida og jeg går ut ifra at det er store visjoner for veien videre også. Men kanskje du kort for deg som ikke kjenner Aida godt forteller hvem dere er, men så også fortelle om din jobb
som leder for bærekraftstjenester, fordi at dette er jo et selskap som fra ganske tidlig av satset på nettopp det området. Det var sånn, faktisk jeg traff deg første gang og hørte deg på en jeg vet ikke om det kan ha vært et First Tuesday arrangement eller noe sånt. En gang og der er jeg trofri igjen etterpå også, men
Jeg lurer på om det ikke var der jeg traff deg aller første gang, og du var der og fortalte om bærekapssatsingen til AIDA, mens dere fortsatt var, kall det på en tidligere fase av den vekstbølgen som vel fortsatt pågår. Absolutt. Det...
Ja, det har vært et eventyr, det er helt riktig. Vi var vel 19 ansatte når jeg begynte der i 2019. Da var selskapet fire måneder gammelt, eller fem måneder gammelt, eller noe i den duren. Og myntet noe mer om et typisk loftsbasert startup enn mye annet. Jeg husker vi hadde seriekoblet varmeapparat fordi det var så kaldt på kontoret om vinterstid og...
varmen ikke funket helt, og så har det gått seks år, og nå er vi blitt landets største regnskapsmiljø, har vel antall ansatte alltid et moving target, men jeg tror hvis du inkluderer de nye stoppkjøpene og internasjonalt, så har vi passert 1500 ansatte i VP1000 bare her i Norge, og ja, det ser ikke ut til at vi har planer med å stoppe med det første, så det er veldig, veldig kjekt. Ja,
Litt om bærekraftsreisen, så vi ser jo på bærekraft som en utvidet del av regnskapstjenester. Det er veldig naturlig for oss at de to henger sammen, akkurat som man bruker regnskapet tradisjonelt, tar styre og følger med og egentlig vet hva som rører seg i en bedrift finansielt. Så det er jo veldig viktig å ha tilsvarende informasjon på bærekraft.
Så det var litt bakgrunnen for oss til å ta for alvor tak i dette, at vi ser på det som en veldig naturlig del av det som vi er gode på, som vi har samlet inn og presentert og rapportert på data, litt sånn i alle sine former. Og så har det jo ført at vi har fått utrolig mange spennende samtaler med kunder, og selvfølgelig internt på, ok, men
En ting er rapportering og status og hvor vi står, men hva kan vi gjøre for å komme oss etterhånden nærmere et slags mål? Eller hvordan kan vi sørge for at det er ting som er bedre uten at vi har en egen drift eller leverandørskjede? Det har vært en utrolig spennende reise å få lov til å være med og presse frem både det arbeidet i Eider, men også hos mange av våre kunder, hvor hvis vi her ligger, vi kanskje har enda større påvirkning enn i eget selskap.
Så jeg glemte jo litt å nevne hvorfor Reiter ble startet, det må jeg jo forstå at jeg sier noe om. Vi hadde et ønske om å redefinere regnskapsbransjen allerede fra start, og så er jo det veldig både håret og til en del grad...
Det er litt sånn halvveis kokk i visjon, men grunnen for det er ikke at regnskapsbransjen var dårlig. Det er utrolig mange gode kvaliteter i bransjen historisk. De bryr seg opp riktig om kunde, de er utrolig tette på, kjenner typisk eierne av selskapet utrolig godt og bryr seg genuint og følger veldig tett med, men ser at en del av de
Reisene som en del andre bransjer har vært på, hvor det har kommet økte krav både til effektivitet, men også til tech-kompetanse, rådgivningskompetanse, disse type tingene som man kanskje først og fremst forbinder med de fire-fem store revisjonshusene i dag, at den muligheten hadde ikke helt blitt tatt i regnskapsbransjen.
Og der ser vi at det har vært en ganske stor suksess av skreft, nettopp fordi vi er så tett på å kunne det med regnskap. Vi har lov til å være hjelpere der av eider, og kan være veldig tett på både på regnskap, bærekraft som jeg bruker min tid på, og andre ting.
Kanskje du utdyper litt til, Sven, det at jeg ikke er noen ekspert på denne bransjen, men jeg har jo fulgt den over tid med interesse. For meg er det sett ut sånn fra utsida, tenk liksom på forretningsmodellene her og sånt. At
I en fase så var det sånn, dels så ble det en konsolidering hvor de fire-fem store drev og kjøpte opp masse regnskapshus og bakte deg inn i det større dyret på en vis. Og så den andre motreaksjonen på en vis, den parallelle utviklingsstrekken som gikk motsatt vei, var at det begynte å dukke opp sånne
den der lette, digitale, sånn, fiks det selv med digital hjelp-type tjenester, og dere er jo ingen av disse to. Men så har dere lykkes veldig, veldig godt med, altså som veksten dere har vist seg på den value proposition som dere har kommet med, så dere har jo liksom klart å
Å svømme virker det som, midt mellom to bølger som går hver sin vei. Sånn fungerer ikke naturlovene, den metaforen kan vi bare glemme. Men dere er på en måte poppet opp i midten av to utviklingsstrekser, og de to andre veiene på en måte, så er det en riktig måte å tenke på dette på, i en sånn bransjeperspektiv.
Ja, jeg skjønner i hvert fall veldig godt hva du mener. Vi har hatt en setning som har hengt på kontoret vårt i alle dagene jeg har vært der, og det er at fremtiden er digital. Derfor er folk viktigst. Det har vært en av de rettesnorene vi har virkelig etterlevd i de siste seks år, og det ser vi enda mer. KJ og alt som kommer nå bare blir stadig viktigere for oss. Ikke fordi
at fremtiden ikke er digital, og ikke fordi vi ikke skal ta i bruk teknologi på en god måte, men rett og slett fordi man trenger jo også flinke folk, og folk som genuint bryr seg i møte med både kunder og hverandre, og vi ser jo veldig på regnskap som et serviceyrke.
Det er en ting å få et korrekt regnskap, og det får du nå forhåpentligvis hos de aller fleste regnskapsførerne der ute. Men får du også et spørsmål knyttet til «Hei, nå så man at dette ikke gikk så bra denne måneden eller dette kvartalet, hva har dere tenkt rundt det?» Det er det ikke alle SMB'ene der ute som opplever å bli møtt med av regnskapsførensen i dag.
Og er kanskje hovedgrunnen til at folk har hatt lyst til å jobbe med oss de siste årene, og at de opplever det vi kaller eideropplevelsen med energi og begeistering og folk først, og alle disse tingene som vi snakker veldig mye om internt, og gjennomsyrer ganske mye av hvordan vi tenker om selskapet.
Oppkjøp er jo noe vi også etter hvert har gjort veldig, veldig mye av. Vi er veldig stolte av at vi ikke bare vokser via oppkjøp, det er en viktig del av strategien, men vi har også i hvert fall blant de store bransjene høyeste organiske vekst. Og det som jeg er mest stolte av i oppkjøpstatistikken er at vi har vært flinkest til å beholde folk etter vi har kjøpt dem opp.
Det er jo veldig leit hvis man kjøper et selskap og så mister man hver femte person eller noe rett i etterkant, og forsvinner verdien av det oppkjøpet ganske fort. Men vi har greid å beholde veldig, veldig stor andel av de som blir en del av veiderlaget, rett og slett fordi vi igjen, folk først, bryr oss også om de ansatte og
ønsker å tilføre noe mer til de miljøene som blir en del av veidene, at de kun blir en del av et større miljø, men at de også føler virkelig på å dra hjelp i, om det er effektive rutiner internt, eller bistand i salg og marked, eller rett og slett bare en større HR-avdeling som har bedre, eller godt gjennomarbeidet rutiner for medarbeidere og følging og liknende. Så det tror jeg er en veldig viktig del av hvorfor
Vi greier å tiltrekke oss både ansatte og kunder, og for så vidt oppkjøpsmiljøet, at det er mange som rett og slett har lyst til å være en del av den reisen. Og det tror jeg er litt unikt i dette spesiet.
Det må det være, for dette her må jo også være en litt humpete reise fremover. Jeg ser Deloitte-sjefen er ute i dag i Dagens Næringsliv, Cecilie Flatum, og sier det at overskriften i Dagens Næringsliv her er at kanskje trenger vi ikke 200-300 nyutdannede om noen år. De ansetter jo
våre studenter og andre studenter i ganske stort månn hvert eneste år, og hun sier at i fremtiden, og kanskje også i nær fremtid, 34 år, så vil mange av de oppgavene som nyutdannede spesielt gjør, bli tatt over av KI,
Hva tenker dere om det? Fra å være et menneskebasert selskap med denne eidefølelsen, eller hva du kaller det for noe, i denne virkeligheten her, hvor konkurrenter som dette, hvis de klarer det, må kunne skjære ned mye på kostnadssiden, samtidig kanskje levere vel så attraktive produkter og tjenester?
Dette er noe vi tenker mye på, selvfølgelig. Nå har vi akkurat fått gjennom en ny strategiprosess som skal kick off nå, eller en ny strategi i landet som skal kick off nå i august, og en av de tingene vi ser mye på er jo nettopp automatisering. Vi tror ikke at noe stort miljø har et right to play de neste par årene hvis man ikke er god på det, eller håndterer det på en fornuftig måte. Og samtidig så er det en del...
Det er jo ikke teknologien i seg selv som gir verdi, det er jo bruken av den. Og her mener vi oppriktig at folk og nyutdannede har en sterk rolle. Mange av de som er ganske kyndige på teknologi på en annen måte enn det er. De som ikke har blitt vokst opp med det som skolegangen har blitt, og har også en del ulike perspektiver.
Så vi tror enda at vi skal ha like mange nye utdanninger, men vi tror kanskje en litt annen profil på en del av det, og at det kanskje forventes mer allerede fra dag 1 enn det det har vært tradisjonelt. Og så er vi jo med i en bransje som har blitt spått døden om...
Ja, sikkert hele min livstid for den slags skyld, men litt morsom historie. Et av miljøene som ble en del av Veidar i 2021-2022, et miljø fast av vanger, det ble startet med tanken på utslett av regnskapsførerne i sin tid.
Og så var det jo ikke helt det som skjedde. Det handler jo mye om det vi har snakket om tidligere. Ja, teknologien finnes. Ja, den må brukes. Og det jobber vi jo med på Spring for å få til automatisering der det gir mening og kåre i et fantastisk verktøy for å være mer effektiv. Og det skal vi greie å bruke på en god måte. Men vi tror ikke helt på det at det kommer til å
ødelegger grunnen for at man trenger folk da. Og så er det jo et annet perspektiv som jeg så Kuag nevnte, og det er jo at man trenger seniorene her. Og i regnskapsbransjen har det veldig lenge vært en av de tingene vi ønsket å ta et oppgjør med når vi begynte. Det at det har vært mye kniving om hverandres seniorer, og så ansetter man egentlig bare fra hverandre, eller prøver å stjele fra hverandre. Og så er det ingen som tar samfunnsoppdrag, eller strategien av å
ut av noen nye seniorer og hvis alle tenker sånn
da har du ikke bare et problem med nyutdannet og KI om ti år, da har du et problem med å få tak i noen som helst som faktisk skjønner hva de skal gjøre på mellomnivå og så på toppnivået. Og det er jo en langsiktig risiko som ingen av oss tjener på overhodet. Så vi ser ikke på det som en enten eller. Vi ser at dette kommer til å påvirke arbeidsgårdagen, både for de nyutdannet og for de av oss som har mer tunge verv.
Og så må vi kanskje finne ut av hvordan vi omborder, og hvilke oppgaver vi omborder til, de neste 2-3 årene, at det kan se ganske annerledes ut. Men døden for nyutdannet, det er hverken tro eller... Ja, det skal i hvert fall ikke være hos oss, da. SMB, så du i stedet for SMB.
Hvis jeg har forstått det rett, så er sannsynligheten stor for at hvis jeg putter hånda min ned i Aydar-hatten og plukker opp en tilfeldig kunde, så er det sannsynlig at det er en SMB. Og det er jo for så vidt ikke rart i den forskningen at plukker jeg opp en tilfeldig norsk selskap, så er det jo sannsynlig at det er en SMB. Så dere har jo sånn sett et stort kundesegment å jobbe med der. Og dette er jo noe som er interessert sveinene av meg.
Ja, for så vidt alltid, men særlig i det siste så er vi, det er akkurat for en liten periode siden, blitt sluppet et sånt kurs, et e-kurs som det heter, som vi har utviklet sammen med revisorforeningen, og hun som er ansvarlig for bærekraft der siste av riset, tidligere gjest i denne serien. Og vi har utviklet sammen med hun et, det er jo fra et revisjonsperspektiv da, men hva betyr bærekraft for SMB'en?
Og det går ut ifra et spørsmål som du tenker mer på enn den jevne mannen gitt at du nettopp er leder for bærekraftstjenester i et selskap som i stor grad yter tjenester til SMB. Kanskje du forteller litt om litt sånn kundeperspektiv, hva er det du opplever at disse bedriftene sliter med? Hva er det de trenger? Hva er det de ikke får til? For det er ikke poenget, men dere...
Dere bidrar jo med noen tjenester her, fordi at det er noen som opplever at de har behov for bistandet. Så hvor er det bærekraftskontrykken for disse SMB-ene i 2025?
Akkurat nå tror jeg den sterkeste følelsen er usikkerhet. Man trodde i 2024 kanskje spesielt at nå kommer det masse greier, og da var det usikkerhet rundt hva det egentlig kommer og hva man skal gjøre. Og så er det en del som hadde rukket og litt sånn rigget seg ordentlig ferdig, og enda en del som var veldig usikre på hva dette betyr for dem.
Også ser vi jo i 2025 at den usikkerheten har eksplodert. Det er jo omtrent en ny oppdatering hver dag, eller flere ganger til dagen fra EU på hva som kommer, hva de forventer. Og i Norge så er det mange stemmer som prater mye, og vanskelig å navigere seg rundt. En av de store...
Forskjellene på at SMB kommer fra et stort selskap akkurat på bærekraft, det er jo at et stort selskap ofte har enten en egen avdeling eller i hvert fall en egen person som følger med på disse temaene. Det har ikke et SMB, og det gjør det jo ekstra krevende hvis du er en daglig leder, eller hvis du er en CFO, eller hvis du er en kvalitetsansvarlig som også har fått en 20%, 30%, 50% bærekraftsrett.
Og så er det så mye usikkerhet. Hvordan skal man da ha nødvendig sjans til å navigere i den junglen? Og det er jo en av de kalde irritasjonsmomentene jeg har hatt i det siste. At jeg mener...
jeg mener mye av diskusjonen rundt hva som er påkrevet blir litt sånn altså forstår meg rett tullete ikke fordi det er så viktig å ha det på et fornuftig nivå på rapportering og sånn for det som det er men fordi jeg opplever med mine kunder at usikkerheten nesten er mer drepende enn hvis de bare hadde fått tydelig dette som er forventet og så jobbe med mot det så
Så det er usikkerhet det som kanskje er ordet for 2025 så langt for mange. Og så ser vi jo likevel at det er en ting i hva som trengs regulatorisk for å kunne huke av på et skjema at dette har vi gjort, men det andre er jo kan man møte på de offentlige anbud, da begynner de store kundene for alvor å etterspare denne infoen. Hvis du driver med eiendom, så da...
Det er ikke mange forsikringsselskaper eller banker du skal prate med før de plutselig har begynt å kalkulere flammrisiko og klimarisiko som påverker driften i en veldig stor grad, kanskje finansiering og det. Så vi ser jo her at
Jeg vet ikke om informasjonsskapet er helt rett, men det er i hvert fall det store usikkerhet hos SND, og vanskelig å helt se hva er det man egentlig skal gjøre, samtidig som behovet egentlig er nøyaktig like stort som det det var i 2024. Og den dynamikken tror jeg det er mange som kjenner på der ute.
Hvordan er det med strategi og koblinger til regnskap der ute om dagen? Enten det er SMB'er eller større selskaper, hva er det du ser hos kundene dine? Er det noe samsvar der? Er det noe energi som kommer ut av
Til tross for usikkerheten er det jo sterkere krav, og man skjønner jo at fremover vil det være andre krav enn det det har vært. Klare selskapene å koble de to verdene sammen, altså de reguleringene og strategien og innovasjonen og det som skal skje i selskapene.
Vi har 15 000 kundereider. Jeg tror du får 15 000 ulike svar på det, siden bedrifter er så forskjellige. Og vi ser jo ...
Vi ser at det kommer an på så utrolig mye. Det er ikke alle bedrifter der ute som har tid til å tenke veldig strategiske utgangspunktet. Hvis du sliter med likviditet, eller du sliter med nye tolvbarrierer som plutselig dukker opp for dag til dag, så har du en del såpass kritiske nå-situasjonsspørsmål at det ikke alltid du har tid til å tenke på alle treårsperspektivet.
Og så har vi andre kunder som forlengs har angrepet dette. Vi har jo hjulpet noen kunder med å importere historikk og se på, ok, nå har vi jobbet med dette i ti år, men ustrukturert. Hvordan bør det egentlig påvirke policyer, og hvem bør egentlig eie disse tingene? Sitter bærekraftsfunksjonen på rett sted? Er det rett at det er økonomi som sitter med den, eller burde den vært mer hos produktet?
Disse spørsmålene møter vi hos mange, og jobber jo time midt med hver dag, og det er jo det som kanskje er det mest spennende. Rapportering er jo kjempeviktig, men håpet er jo at man ikke stopper når man vet hva noe status er. At man faktisk bruker det til noe fornuftig, akkurat som man helst forbruker regnskapet til noe fornuftig. Det er jo veldig få bedrifter der ute som...
sette sikkert mål om et eller annet og så håper de sitter og venter et års tid og så håper de at budsjettet var rett. Man følger jo med fra måned til måned og kvartal til kvartal går det greit med økonomien er det noe vi bør gjøre og de mer motne bedriftene gjør jo nøyaktig det samme på bærekraft og en ting er den nødlige bærekraftsrapporten men hva er det man gjør i det daglige som faktisk påvirker rapporten om et år det er jo det som er
faktisk det som er fornuftig å bruke tid på. Du sa bærekraft, eller du må ikke bare koke ned til rapportering, og det er jo noe som mange er opptatt av, det poenget der, og samtidig så vet vi at disse rapporteringskravene, de ligger jo å trykke på bedriftene om dagen, og selvfølgelig mer for de større, spesielt hvis en er underlagt CSRD, av den størrelsen. Og det var jo sånn sett interessant gjennom dette siste året,
og treffe den nye gjengen i bærekraftig business, og der var det grader av, hvordan skal jeg si det, alle de jobbet med bærekraft, og de reagerte på ulike måter på det som skjedde underveis, når det var medvind på CSRD, og så når det plutselig kom omnibuspakken, og det kanskje var en sånn opplevelse av at, oi, hva skjedde nå, og noen opplevde det som en veldig
negativt tilbakeslag og noen hadde litt stress bak øynene når du snakket med deg om det. Du virker som en av de mer roligere rundt akkurat det her og kanskje også fordi at virksomhetene som dere jobber med i mindre grad er direkte
påvirkes av CSRD da, men jeg opplevde på en måte ikke deg som var en av domedagsprofeterne i møte med det. Hvordan tenker du at det som har skjedd i EU de siste månedene har påvirket arbeidet dere enten direkte eller indirekte? For jeg forstår jo at det ikke er
det er ikke sånn at nå er det noen av dere sine kunder som skulle ha rapportert at det er så ikke skadelig, liksom ikke i den direkte forstanden, men på hvilke måter vil du si at hverdagen din og overfor kunderne som dere har blitt påvirket av disse utviklingsstrekkene? Nei, det er mange tanker, både i rollen min, men også som privatperson. Jeg er nok mer skeptisk som privatperson enn hva det betyr for meg i mitt daglige virke. Men
Jeg får begynne med det positive da. Vi har jo rapportert noen prosesser til å hjelpe andre bedrifter til det, men også for oss selv, som er et ganske stort selskap nå. Ikke alle datapunktene der som har gitt verdi, det gjør det ikke.
Så den biten av det, nyeste forslaget at de skal kutte rundt 60% av datapunktene og gi tydeligere instruks på WSF-analys og litt sånne andre ting, det meste av det huller jeg. Det tror jeg er riktig. Og det er heller ikke overraskende med å ha brukt hundrevis av år på å finne ut av finansregnskapet, så prøver man å få en standard på bærekraftsrapportering,
for å få ord, og det er helt greit at man finner litt ut av ting underveis. Det som jeg er mer skeptisk til, eller som bekymrer meg litt, en ting jeg ser i jobben min som privatperson, det er å begrense såpass sterkt hvem som skal gjøre dette. Og det handler egentlig ikke så mye om, altså det ene er jo at dette er info som man faktisk trenger, og jeg ser jo investorene der ute, blant annet MBM og
og PRI-lens og sånn er jo veldig lite fascinert over at de nå plutselig ikke får tilgang til den dataen de har blitt lovet i flere år. Men de har også en ganske sånn
Apropos konkurransekraft, det har en ganske sterk effekt på bedriftene som får dette veikartet, eller dette verktøyet også. Det handler ikke om at man skal ha tusen krav til et selskap og på en måte pine dem til døde med rapportering. Det er det ingen som har noen glede av, utenom kanskje et par konsulenter som er inne i bildet her og der, men det er
håper ikke at vi regulerer for at konsulenter har noe å gjøre. Men det som faktisk gir en verdi er jo nettopp å få et veikert til å snakke om, ok, med hvilke langsiktige risikoer og muligheter er det vi faktisk har? Er det noen av påvirkningene våre som kan bli en risiko på sikt? For eksempel har vi egentlig sett på hvor flom
Flommerskredfare er utsatt, de bygger og er. Vinmonopolet som jeg vet du tenker mye på, Lars Jakob, altså hvilke viner er det egentlig vi kan forvente å ha i sortimentet vårt om fem år? Det er sånne samtaler som veldig mange av de store bedriftene nå har fått drahjelp til å tenke på. Men som igjen, S&B-markedet ikke har fått drahjelp til å tenke på. Men de spørsmålene kommer de til å møte igjen om
veldig kort tid, enten fra bank eller kunde eller noen andre, og da er det veldig kjipt å ikke ha fått lov til å begynne de samtalen litt tidligere. Så min sånn chat-past der er jo egentlig litt akkurat den dynamikken at for mange så, ja, rapportering er aldri gøy, og det er sånn nye ting er i hvert fall aldri kjekt forståelig,
Men de aller fleste bærekraftsansvarlige store bedrifter som dere snakker med på denne podcasten og som jeg snakker med selv, sier det er ok, men nå har vi kommet oss gjennom det og det er jo kjempenyttig info. Vi har fått røyhjelp til å tenke på strategi, vi ser bedre hva våre kunder, banker og andre trenger fremover. Mens S&D-markedet ikke har fått lov til å gå gjennom akkurat den samme reisen, som gjør at de sikkert...
Jeg stiller hakket svakere nå hvis de får de samme spørsmålene fra Kundebank som vi ser at de har. Det er godt det er en liten kar på gulvet her og trippa, og han brenner inne med et spørsmål. Charlie Shivava, han synes vi glapper en greie i stad. Jeg må være senior kontra junior. Og så synes han, jeg bare kjenner at han stiller spørsmål gjennom meg.
jeg har han på fanget her, så jeg kjenner det det bare strømmer spørsmålet, strømmer på han, nei han har sittet og tenkt på eller eieren hans, eller matfar har sittet og tenkt på det at de har utdannet juniorer
i en verden som ikke ønsker juniorer, så tenker jeg på hvordan i all verden skal vi utdanne seniorer fremover. Du, vi tok deg med på din egen reise, sånn livsreise, lekte litt med Japan og Schweiz og bomma på USA og basket, men du har jo tatt utdannelse i voksen alder, men ganske ung alder allikevel. Til
Har du noen råd til oss som jobber både med unge studenter som skal ut der, og som kanskje egentlig burde vært seniorer i det øyeblikket de går ut av, enten det er en bachelor eller en master, og også det andre segmentet som vi jobber mye med, altså etter- og videreutdanning og voksne ledere som faktisk
er seniorer, men som skal overleve som seniorer og vokse som seniorer. Har du noen sånn tanke utenifra? Det er ikke så lenge siden du var bachelorstudent. Du begynte for fem år siden i Eider, så tenkte jeg «Var du tolv da?» Men det var Charlie som tenkte «Faen, er jeg tretten?»
Så han sa det til meg at han må ha begynt ganske tidlig hvis han begynte der i fem år. Men sett fra utsiden, og de folkene dere tar inn, sikkert flinke juniorer, og så kjemper dere om disse flinke seniorene, og så driver du da som senior selv og tar etterhånd videreutdanning. Kan du reflektere litt
omkring det, altså hva i all verden er vi som utdanningsinstitusjon skal gjøre for å sørge for at de juniorne som kommer ut er litt sånn senior, kan kjempe om litt sånn seniorplasser, skjønner du hvor jeg vil den?
Charlie er veldig klok, jeg hadde ikke klart å komme opp med dette her selv. Det er et utrolig godt spørsmål, og med fare for å uttale meg om ting som egentlig ikke er mitt fagkammerate. Velkommen til klubben. Det er faktisk tagline til denne serien. Det som slår meg er at det viktigste man på en måte får i løpet av et studie, det er jo evnen til å tenke av kritisk.
Og så er det veldig vanskelig å tenke og kritiske om fag man ikke vet noe om. Så selvfølgelig er det en del grunnfag som man også må ha, men det å på en måte
Det å tåle at ting ikke er akkurat som det var i læreboka, eller det å tåle at nå kom det en regelverksoffortering, eller nå kom det en tolmur, eller nå kom det et eller annet greier. På godt norsk, resilience, det å kunne stå i endring, og tenke kritisk når man står i endring, det tror jeg er en av de tingene jeg ser som skiller
skille gode kandidater fra toppkandidater og som jeg tror det blir stadig viktigere at man får på en måte litt sånn innad bors egentlig under hele oppvekst og liv
Det er jo det veldig enkelt å si, det er vanskelig å sette det inn i en fornuftig pensumplan, men det å tørre å stille spørsmål i et klasserom som kanskje ikke dere heller har svaret på, eller forlever litt i den usikkerheten, lever litt i hva det egentlig er vi tenker rundt dette, og hvorfor...
Det tror jeg er en evne som er superviktig at de nye juniorer har, spesielt hvis de blir hevet inn i mer og mer krevende roller og er grept for skolebenken og ikke har fire år med komfortabel regnskapsførsel eller komfortabel revisjon, men blir spurt om meningene sine allerede i år to eller i år en. Så det er viktig at de får noe av den på en måte på en måte
både selvsikkerhetsmessig, men også evnemessig, til å ta et steg tilbake, tenke kritisk og komme med egne vurderinger. Det er kanskje det som er umiddelbart for meg. Når det gjelder seniorer, så tror jeg det handler litt om det samme. Hvis du har gått ut av skolen for ti år siden, fem år siden, så var det jo ikke tjekkepidettprodukt.
nå prater man om at det skal fjerne 200 juniorstillinger kanskje i Deloitte de neste par årene, og altså, gudene vet hva advokatene tenker rundt hva dette gjør for deres produksjonslinje, sant? Det kan i hvert fall bli en ganske alternativ teknologi, og så er det noen sånne
Det er ikke alle som er enige med det heller. Google hadde et fint notas hvor de skrev at AI kan jo til tross alt aldri komme til et punkt hvor det faktisk tenker. Så det å la det ta avgjørelser er kanskje ikke en så god idé, men da får det til å hjelpe på input eller hjelpe på analyse. Det kommer jo til å skje, eller det skjer jo nå.
Så for seniorene er det på en måte blitt dratt litt tilbake til skolebenken, og det er sånn, hei, her er hva som har skjedd i verden de siste ti årene, og ikke at de ikke har fått med seg en del av det, men likevel, her er hva som er nytt fra akademia sitt perspektiv på dette, her er utvalgte case og bedrifter som har lykkes eller ikke lykkes med dette, og kan man lære av det.
Det tror jeg har en enormt stor verdi, rett og slett det å få litt ekstra input på siden av det man driver med til daglig, og få litt mer sånn fulle perspektivet på ting der.
Det synes jeg er veldig klokt, Sven. Jeg liker dette her sporet, dette usikkerhetssporet. En ting er KI-AI rundt det, det er jo helt åpenbart, ikke sant? Og så er det jo så mye annen usikkerhet. Jeg husker en av mine mentorer i akademia, Erik Holm på ...
på noe universitet i innenlandet. Han er vel pensjonert, men den kroppen der tåler jo ikke å bli pensjonert. Han driver sikkert og sensurerer og underviser allikevel. Han sa at vi burde lagt opp siviløkonomutdanninger over fire år. De to første skulle vi ikke ha hatt risiko involvert, og de to siste kunne vi introdusert akkurat de samme teoriene og alt det samme vi har jobbet med, men introdusert risiko.
Så han sa vi burde ha bygget opp først bare sånn er på en måte en liksomverden, og så burde vi gå tilbake og bare tatt i samme fagene og introdusert risiko. Jeg liker det der bildet så godt, Lars Jakob. Du snakker jo ofte om det, det der med å tåle kaos.
Sånn er det. Det å leve med kaos. Jeg tenker på det inn mot det Sven sier her. Både på juniorsiden og seniorsiden har vi som utdanner å drive med begge deler og prøver å både skape kunnskap og formidle kunnskap og ikke minst...
diskutere og nyutvikle kunnskap sammen med studenter i ulike alder og ulike posisjoner, sånn der med omfavnet kaos, jeg liker den veldig godt, og du, Aina var vel også inne på det i løpet av dette året vi hadde med bærekraftig business nå, som sa sånn der, ja, men det er et kaos å lede. Omfavnet kaos. Var det hun som kom med det? Ja, det var det.
Det høres veldig ut som meg, da. Nei, men jeg tror du har rett i det. Jeg var en liten sviktur innom en skole som heter IESE i Barcelona, en veldig flott handelsøkskole,
Og en av de tingene vi var innom der, det var nettopp dette med det å ta beslutninger med ufullstendig informasjon. Altså, hva gjør du? En ting er litt sånn klassisk skolecase, eller flotte eksempler hvor det er et fasitsvar, og du kan regne deg frem til et optimalt litt sånn kost-nytte-perspektiv, eller
hvis det er såpass tydelig fra dette case at jo, Ola Norman burde gjøre dette og dette og dette, eller i hvert fall vurdere det og det. Men det å ta beslutninger når du ikke sitter med all infoen, det tror jeg er et ferdighetssett som er
Det har alltid vært viktig, det er ikke det, men jeg tror ikke det ble mindre viktig i hvert fall. Og jeg tror en del av de juniorne som til nå kanskje ikke har måttet håndtere den type avgjørelser de første fem år og i sin karriere, kanskje må neste generasjon med utdannede mennesker kunne nettopp det. Så det tror jeg du har helt rett i, det å leve litt i det kaoset.
To ting du har sagt avslutningsvis, Svend. Siste refleksjonen som jeg skal utfordre deg på her.
Du snakket om resilience i sted, altså det å bygge motstandsdyktighet og motstandskraft, og noe av det som ligger i det, det henger jo sammen med litt av det andre, nemlig det å tåle usikkerhet, tåle risiko, tåle kaos som Sveinung er inne på. Og jeg er jo veldig, veldig enig i at det å bygge gode bærekraftsledere, eller for den del bygge gode ledere, mer generelt, det handler jo nettopp om å være rustet for den usikkerheten. Og så likevel så er det jo sånn at
Vi kan jo ha kvalifiserte oppfatninger om, og det ligger jo i god risikostyring, hva som er mer og mindre sannsynlig at skal skje. Så hvis jeg skulle utfordre deg på å kikke litt i bærekrafts spåkula, hvor forventer du at vi er på vei hjem nå? Hva er det du på en vis du også mentalt som bærekraftsleder selv forbereder deg på i den fremtiden vi er på vei inn i? Hva tror du er
Hvor går veien for bærekraftig business fremover? Bingo-kortet mitt for 2027, altså. Det er bare en liten avsporing. Jeg har faktisk et bingo-kort for 2025 med vennene mine, og noen ting ser ut til å gå ganske fint. Vikinglig grann til å gjøre en stål sesong, og ja...
tatt mot brand og nylig, det trenger ikke snakkes så lenge om det, men det... Det oppleves veldig oppløftende. Jeg hadde en samtale med kontorlederen vår i Bergen i går, så hun var litt for fornøyd med det, men det er en annen sak. Nei, helt ærlig så vet jeg ikke, men jeg liker veldig godt det Andreas Rasche sier fra CBS,
Det handler ikke om bærekraft noensinne blir viktig igjen, holdt jeg på å si det, men er din bedrift klar når den blir det?
Vi ser jo alle sånne langsiktige risikoting om det fra World Economic Forum på veldig makronivå, eller hvis du ser på de aller fleste dobbeltvesenlige analyser som er kommet ut nå, som en del av CSR, det er veldig spennende lesing forresten. Alle er jo enige om at her er det dype risikoer og dype muligheter som venter oss. Varmepølger hvert år, skorbrammer, det påvirker jo forsyningskjede, det påvirker jo alt.
Så spørsmålet er jo ikke, kommer dette til å være dominant igjen i nyhetsbildet, men spørsmålet er, er din bedrift klar når det skjer?
Og det tror jeg det kommer til å være varierende grader av svar på. Jeg tror regulatorisk så er vi nå veldig, eller i hvert fall sånn som det ser ut nå, så er vi i et ganske dereguleringsspor i EU. Og i Norge så er det, nå ble det jo ikke landet et separat nasjonalt krimamål, eller utslipp som skulle kuttes i Norge, og det kan gått for det, det blir det om fire år, det er ikke det, men
Jeg tror ikke det er det lenger som kommer til å være hovedpresset. Jeg tror hovedpresset kommer til å være om verdenen vi lever i. Og da er det litt sånn som med alt av strategi, det er tjekkere å være et år tidligere ute enn et år litt sent. Det
De selskapene som hadde tro på KI før Jacky buté ble sluppet, plutselig, altså Nvidia for eksempel, bare for å ta det selskapet, de var ganske fornøyde med at de hadde pivotet ikke helt vekk fra gaming og spillkonsoler, men at de også hadde lagt en del kipper med
Hovedtanken å kunne bidra til KI-modeltrening, det er å ha strakkert uten like. Og det samme gjelder jo på alt, bærekraft også. Det er tjekkere å være et år tidligere ut enn et år etter markedsforventningen allerede, der det er.
Så det er litt sånn min spåkule. Dette kommer jo til å være viktig, fordi vi ser det påvirker jo alt fra forsyningskjeder til vann til strømforbruk og strømkost og alt mulig. Og samtidig så er jo spørsmålet, kommer du til å bli tvunget til det via reguleringer eller ikke? Det er jeg litt mindre sikker på, men det...
Det er kanskje da man for alvor faktisk har en forskjell på, jeg kaller det konkurransefortrenger også. Hvis alle ble tvunget til å gjøre det, så er det jo ikke konkurransefortrenger, da er det compliance. Så nå er det kanskje reelt sett en sterkere mulighet for bedrifter som faktisk tar dette på alvor og kommer styrka ut på andre siden. Så det er businessperspektivet, og samfunnsperspektivet kanskje litt annet, men det får være en samtale til en annen gang.
Sven, går jeg tilbake til ungdommen min, så hadde jeg en kompis som dro meg med på det. Jeg trodde det var skyggeboxing, altså taiji, men det viste seg å være en form for kakoshinka. Jeg vet ikke om jeg sa det riktig, sånn cirka karate, altså fullkontakt-karate. Det som sitter igjen der, anten et sånn evig blått øye, som jeg sliter med nå, det er et ord. Jeg tror vi skal avslutte treningen med sånn argatoka, semesta. Jeg tror det betyr noe sånn som tusen takk for at vi fikk trene her i dag. Jeg var kjempeglad for å få bank. Men argatoka, er det i nærhet
Takk. Arigato. Arigato. Så med det, tusen takk for at du stilte her i dag, Sven, og for alle gode bidrag i året som har vært, og gleder oss til å følge selskapet videre, deg videre, og så gleder vi oss til å utdanne flere seniorer fremover. Og så tror jeg vi trenger et alumnitreff i Barkhafter Business. Jeg gjenger snart det, kjent deg på noe.
Det er jo utrolig hyggelig å få lov til å være her som gjest. Det er alltid kjekt å få prate om stort og smått med dere, så ønsker jeg både dere og forsåvidt alle eventuelle lutter en fin sommer videre når denne episoden kommer ut, eventuelt høst. Like for det.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.