Over the past decade, prices for solar panels and wind farms have reached all time lows, leading to hundreds of gigawatts worth of new renewable energy generation. Renewables are expected to grow an additional 50% over the next five years. We know today that solar PV and wind are the least expensive way to generate electricity.
I denne episoden av Bærekraftseventyr, Svein Ong, så skal vi snakke om solenergi. Og dette her er jo nok en sånn Bærekraftseventyr-spesial hvor vi har fått tilatelse til å reposte en episode av en annen podcast-serie som jeg og du var med på. Det har vi jo tidligere gjort med UN Global Compact og Abelia sin podcast-serie Fremtidens næringsliv, hvor vi har repostet en episode tidligere. Og denne gangen så...
har vi fått lov til å reposte en episode som vi var med i på podcasten til solenergiklingen, nasjonalklinget for solenergi. Og dit ble jo jeg og du invitert til å snakke om forretningsmodeller og bærekraft. Det er jo veldig spennende, for det er jo lett å tenke at en sånn bransje som det, som tilbyr ren energi,
For dem så burde jo alt gå på skinner, på en måte. Etterspørselen burde være enorm. Alle burde jo forstå hvorfor dette er viktig, og kunder, enten privatkunder eller bedriftskunder, bør jo stå i kø etter å få kjøpe disse produktene.
Det var jo nettopp disse typerne spørsmål vi ble utfordret av podcast-verden Benjamin Myklebust Rød, som er sjefen for Solenergiklingen sin podcast. I denne samtalen kunne vi snakke om store og små virksomheter, kunne vi snakke om...
teknologi, tunge virksomheter, hvor vi snakker om start-ups og mye annet, og felles for alle disse temaene vi dekker, er at de handler om forretningsmodeller. Og så vil den ivrige lytter sikkert legge merke til at denne episoden som vi har klippt inn i vår egen serie her,
avsluttes litt brått, og det er fordi vi valgte å klippe vekk en del av samtalen som handler om et eksekutivprogram som vi har utviklet for denne solenergiklingen i regi av NOH Eksekutiv, og det tenkte vi kanskje var litt mindre relevant for våre øvrige litter. Så det forklarer det hvis du synes at denne episoden slutta litt brått.
Og med det er det vel bare å sette over til Benjamin Rød og Solenergiklingen som her følger i samtale med Jørgensen og Pedersen. Velkommen til podcast fra Solenergiklingen. Jeg heter Benjamin Mykkelbust Rød.
Solenergi er jo fornybar energi, og det er jo noe vi trenger for å utvikle økonomien vår i en mer bærekraftig retning. Men det betyr ikke at det er nok at din bedrift jobber med å installere solceller eller lage komponenter til solcellepaneler. Stadig mer vil både investorer, kunder og samfunnet for øvrig forvente at man velger bærekraftige løsninger og jobber systematisk med det.
Vi har jo tidligere hatt med oss Tina Saltvedt i podkasten der hun snakket om EUs taksonomi og hvordan finansinstitusjonene skal bidra til grønn omstilling ved å systematisk investere i grønne selskaper. Så hvordan kan vi sørge for at driftene innenfor solenergi blir oppfattet som grønn og bærekraftig med fremtiden fremover?
For å snakke litt mer om det, så har jeg med meg to stykker som kan gjøre det her, og som også har en podcast, og som jeg også har hatt Tina Svendt med som gjest. Der jeg hadde solenergi som baktappe, så har de da bærekraftig business som Rød-Brå, både i sin podcast og i sitt arbeid på NHH, Norges Handelsferieskole, der de leder Center for Sustainable Business.
Velkommen Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen. Tusen takk. Jeg har jo invitert dere fordi jeg tenker at det er interessant for folk i solenergibransjen å veste hva de skriver på med.
Men selvfølgelig også hvorfor det kan være relevant for solenergi. Men først må vi plassere dere litt mer. Dere har jo nettsted jørgensenpedersen.no, og det blir jo ofte nevnt i samme åndedrag her i Værkmerket, men sånn rent faktisk er dere to forskjellige personer her i Værkmerket. Foreløpig.
Ja, forløpig. Vi kan jo starte med en liten introduksjon av dere, og vi kan jo begynne med deg, Lars-Jakob. Ja, jeg tror vi introduserer oss vel best slått sammen til en. Vi har jo samme bakgrunn. Vi studerte på NH i gamle dager samtidig, men vi traff hverandre først etterpå, sånn i ordentlig forstand. Og så har vi vel ikke sluppet tak etter det. Så vi driver jo forskning som du er inne på. Vi er jo forskere og undervisere i Norge.
I dagjobben vår på NOH, hvor vi leder dette senteret, og det senteret har jo en enkel tagline som oppsummerer det vi driver med, at vi forsker på, underviser i og har formidlet om
adferden, teknologiene og forretningsmodellene som skal til for å skape en bærekraftig fremtid. Og det oppsummerer vel som greit målbildet vårt. Men så er vi jo involvert på veldig mange andre fronter enn bare å være forskere, for vi har jo en hel del andre roller også i kontakt med næringslivet i Nord-Utland.
Absolutt. Vi sitter jo i flere styre, vi har startet egne virksomheter og rådgiver små og store selskaper som ønsker å få til dette her. Og en ting er intern, vi jobber jo med mange selskaper vi som i utgangspunktet har en veldig sånn bærekraftig idé, si noen som jobber med resyklering for eksempel, men de er jo veldig avhengig av at
enten det er privatkunder eller bedriftskunder, kjøper disse tjenestene og integrerer det i sin virksomhet. Vi har jo flere prosjekter vi med bedrifter som klør seg i hodet og tenker hvordan kan vi bli mer bærekraftig? Og en av de tingene de kan dure på er jo for eksempel hvordan de kan få grønnere energi i datter.
per i dag, og da kan jo sol være et løsning på det, men den matchen mellom solklyngens medlemmer i dette tilfellet, og de bedriftene der, og de der ute, som
som burde trengte, som kunne trengte, men hvordan gjøre det enklest mulig for både privatkunder og bedriftskunder inn og uten små og store til å ta de valgene, og hvordan er det man da burde kommunisere dette her. Jeg har jo sittet og vært investor gjennom en stiftelse som jeg leder i et av solklingens medlemmer i Bright Product, og sittet der i styret i nesten et tiår frem til i fjor omtrent, og vært med fra reisen til en idé
om et produkt, en lampe, som er drevet på solceller og som kan både lyse opp til værelsen, men også lade opp mobiltelefonen, det å gå derfra inn til å finne kunder, være i markedet, tenke dette, som mange av lytterne kanskje vet, så var jo FN en stor kunde i mange år og tilpasset det, men etterpå, når man får flere, mer konkurranse, og man har lyst til å gå videre til andre aktører, hva slags type forretningsmodell skal man da
ha for å komme inn i Tanzania for eksempel på bakken til folk med begrenset økonomi med et stort behov for dette her enkelkunde, men også større bedrifter også å komme inn og være en god partner for dem så det å jobbe med forretningsmodellen ja, og på en måte redusere fotavtrykket mest mulig, ha resirkulerte produkter
og gjøre sånn at man har minst mulig negative effekter, men det å tenke og forstå kundene, alt fra landsbygda til friluftsmarkedet til enkelthusdanner til bedrifter, hvordan er det vi skal tilpasse oss og vårt budskap sånn at vi løser kundenes problem der ute. Det er litt av kjernen, tenker jeg.
Men nå er det sånn, vi sier bærekraftig business, og bærekraftig er jo et ord som vi har brukt lenge, og som er litt sånn
Alle forstår det, men ingen helt skjønner hva det betyr. Hvordan kan vi oppsummere den situasjonen næringslivet er i nå, og den prosessen vi må gjennom med ordet bærekraft? Hva er det vi egentlig snakker om?
Vi er jo heldigvis inne i en fase hvor ting blir presisert og operasjonalisert. Du henviste til episoden du har hatt med Tina Saltvedt, og jeg går ut ifra at Tina, som hun ofte gjør, var god på å utlede de presise konsekvensene av denne taksonomien. Hva er det bedriftene nå faktisk vil måtte levere på fremover? Og den taksonomien har jo vært viktig til å fylle ditt litt sånn ut-
utsevevende begrepet bærekraft med litt mer presist innhold av disse seks kategoriene der. Og så er jo det selvfølgelig slik at avhengig av hvilken bransje du befinner deg i, avhengig av om du er en produsent av fysiske produkt eller av digitale tjenester og så videre og så videre, så vil jo det være ulike typer
av fotavtrykk som vil være viktige, eller det som ofte på faglingoen blir henvist til som vesentlige hva er de vesentlige bærekraftsavtrykkene altså de som er av strategisk relevans og strategisk viktighet for virksomheten å rydde opp i og det kan jo avhenge av hvilken bransje du befinner deg i, hver alt fra egenskaper ved mineraler som må utvinnes som råmaterialer til teknologiene eller det kan være emballasje, det kan være
logistikk fordi at du produserer tunge ting som skal fraktes langt og det er CO2-utslipp knyttet til det så vi er jo heldigvis inne i en litt sånn mer moden fase nå hvor det blir tydeligere både på når jeg har sagt til direktørene sitt kontor og på styrerommet og for den delen nede hos produktdesigneren og andre hva som er de bærekraftsavtrykkene som er vesentlige for vår virksomhet og innenfor vår forretningsmodell å få kontroll over så dette er jo
Dette er jo en av de utviklingene som vi er veldig opptatt av å være med på, nettopp det her å konkretisere og fylle med innhold. Hva er det bærekraftig business betyr for den enkelte bedrift i den enkelte bransjen? Og så er det en dimensjon til det, og det er jo innovasjon. Vi har drevet business på en måte over tid, og så begynner vi nå å se, eller vi har sett en stund, problemer knyttet til det.
i produksjon, i forbruket, i avfallet, hvor vi får energien fra. Og det er jo ikke bare å snu seg rundt og gå fra forbrenningsmotorer på olje til motorer som drives på ammoniak eller hydrogen. Og du kan jo gjerne lage en sånn maskin selv hvis du sitter med den muligheten, men alt det andre som skal på plass rundt.
før det er like naturlig å reise ut i en omgjort borreplattform ut i Nordsjøen som er en hub for hydrogen eller ammoniak til skip. Det gjøres ikke alene, det må skje i samarbeid, og det må skje innovasjoner både på det regulatoriske, som vi ser nå med
taksonomin for eksempel, og åpenhetsloven som nettopp har blitt vedtatt, det er jo en ting, men så må det jo skje i bedriften, men også sammen med bedriften, og på tvers av det offentlige og privat og frivillige organisasjoner. Så det å åpne opp og skjønne, ja, gitt disse endrede forutsetningene, ny teknologi, nye krav, nye forventninger, nye muligheter, hva i all verden skal man gjøre? Vi satt akkurat nå og pratet om det, vi har vært med på et prosjekt for å lage det avfallsfrie kjøpesenter. Vi har hatt et prosjekt
med to neiendom og Waste IQ og andre utenfor Bergen, hvor det var primært restavfall før, men så ønsket man å få delt opp dette her i fraksjoner, og nå er det over 20 ulike typer fraksjoner. Da skal man få tusen ansatte, mange deltidsansatte, fire millioner kunder gjennom hundre butikker, og så skal man få endret folk sin atferd og begynne å ikke bare sortere plast, som du kanskje gjør hjemme, men kanskje fire typer plast.
og du skal begynne å ta kaffegrutt for seg og håreavfall for seg, og så skal man gjøre endringer, og det er jo ikke bare å sette opp en plakat, og så skjer dette her. Så hva slags type innovasjoner skal til? Og det tenker jeg også er en utfordring
for bedrifter her, hva er deres type innovasjon, hva er deres type samarbeid med hvilke aktører, hvordan skal man jobbe opp mot myndighetene for å få like gode subsidier på solenergi som det har vært på brun energi frem til nå, hvordan skal man jobbe og jobbe og jobbe og jobbe, og disse vesentlige faktorene som du har sagt opp sier, å avdekke og identifisere hva som er viktig for oss, hvordan prioritere mellom dem, og hvordan håndtere dette inn i strategiene, inn i forretningsmodellene, inn i operasjonene våre.
Dette er jo ikke lett. Det er jo ikke noe lettere å gjøre denne type innovasjon enn å gjøre andre typer innovasjoner, og det krever innsats og krever litt kunnskap. Men så ser vi da at når man får noen sånne knagger å henge dette på, noen begreper, noen eksempler fra andre som har gjort det på
På nye måter så ser man, oi, her kan kanskje vi også gå frem på nye måter, samarbeide med andre på andre måter, gå fra å selge produkter vårt kanskje til å leie det ut der hvor det egner seg, sånn at vi eier det, sånn at vi kan reparere det, få det tilbake, leie det til noen andre, at produkten kan leve lenge og dermed ha mindre fotavtrykk. Når det passer seg, hvis vi klarer å presentere dette på en måte som er attraktiv for kundene.
Så det å skjønne seg selv, skjønne omgivelsene, se på utfordringene, lete etter mulighetene, og på en måte tørre å gå inn i det mørke rommet og tenke at lysbryteren finnes der inne et sted. Vi vet ikke helt hvor, men her har vi i hvert fall et kart, og vi skjønner terrenget sånn nogelunde, og vi har en idé om at hvis vi bare kommer oss bort dit, så kommer lyset. Men det krever litt mot, og det krever litt kunnskap.
Det er jo sånn at man har en lysbryter for hele solenergi-bransjen. Det er jo veldig...
Det er en veldig ulik gjeng som bare har solenergi på et eller annet plass i forretningsmodellen sin. Og bærekraft er jo også mangt om det er arbeidsforhold i Kina, eller gruvedrift er en eller annen plass, eller avfallet er langt derfra. Men man tenker jo ofte på i Norge som solenergibransjen, dem som faktisk setter paneler på taket.
Og det er jo lett å tenke at det er en ganske grønn og bærekraftig business, men man får det på Nederland, man installerer noe som varer veldig lenge, og kanskje kjører med en elektriske varebil, og har gjort sin del, men samtidig så er man jo en
Man er jo en del av en veldig stor verdikjede. Solenergikringen har eksistert i 7 år, og partnerne våre har sett ting på tak som kanskje skal stå der i 40 år. Det er vanskelig for dem å ta innover seg second life på panelene og avhending av avfallsdrømmene i 2060. Hvordan kan sånne aktører som tross alt er en liten brikke
opprasjonalisere det med en del av en helt stor verdikjede uten å miste helt fokus på det som faktisk er core business. Hvordan bør vi tenke på det rett?
Her er det jo det som er spennende med den implikasjonen han får. Dette ser vi jo veldig tydelig. Vi har mye kontakt med finansnæringen i vi forstand, både investeringsdelen av den og bank og forsikring. Og alle de sitter jo nå og forsøker å
utlede hva denne taksonomien skal bety for bedriftene de skal investere i, bedriftene de skal finansiere bedriftslån til, bedrifter som de skal forsikre installasjonene til, og så videre. Og dette kommer jo. Og mens vi snakker her nå, så klarte ikke jeg å by meg fra å gjøre noe sånn arbeid som å hente opp noe som investorer er veldig glad i, nemlig det såkalte vesentlighetskartet
kartet til en amerikansk institusjon som heter SASB, Sustainability Accounting Standards Board. Og det som det egentlig er, er et veikart for investorer til å si, ok, så du skal investere i solenergibransjen, eller du skal investere i for den del bilbransjen, eller kjøpsenterbransjen, så kan du gå inn i det her kartet, og så kan du hente ut, ok, hva er det vi vet om hvilke
bærekraftsavtrykk som har vært finansielt viktige for denne bransjen før. Og det kan du banne på at hvis noen skal investere i din virksomhet i 2021 og ikke minst fremover, så sitter de med disse typerne indikatorer og ser på deg. Og da henter jeg frem Solar Technology her for moroskyld, for her kan du bryte det ned i 77 forskjellige bransjer hvorav da Solar er enn.
Og da står det veldig tydelig der det er seks eller sju som er såkalt de vesentlige faktorene som en investor vil komme til å screene deg på, en bank vil komme til å screene deg på. Det er energy management, det er waste and hazardous materials management, hva gjør du med avfall og farlige avfall. Det er dette som du var inne på, nemlig product design and life cycle management, hva slags...
hva slags standarder har du på plass, og hva slags planer har du på plass for ditt 40-årsperspektiv? Skal du begynne å oppgradere etter 5 år, 10 år, 15 år? Hva vil komme til å skje end of life? Er dette her fraplukkbart? Er det deler som er gjenbrukbare? Er det de minste ting som er gjenvinnbare og er produkter satt sammen på en slik måte at
vi kan materialgjenvinnere. Dette her pleier å være sånn som Nørda, som Åsne har sagt, satt og snakket om og brøt ned. Men når vi nå treffer finansanalytikere og porteføljeforvaltere i de største finansinstitusjonene i Norge, og det er akkurat det samme i alle andre land, så sitter de og bryter
investeringsmulighetene sine ned i disse typerne nitty gritty detaljer. Så vi er på vei inn i en mer krevende tid på den måten der at virksomheten vil måtte vise at jo da, vi tenker å ha det panelet her oppe på det taket eller på den veggen i 40 år, men vi har en plan for hvordan det i 40 år skal se ut og vi har en plan for etterpå. Det blir den allerede i dag avkrevd av både av investorer, banker og andre finansier. Og husk bare
disse kriteriene som Lars Jakob nevner her, det er jo ikke en gjeng som har drukket rødvin og vært på et seminar og plukket ut fine ting å ha på en liste. Dette er data fra bedrifter over 20 år, hvor man har sett
på sammenhengen mellom hva man har investert i av tiltak og hva man har tjent på. Så når disse syv blir utjevet, så er det mange ting der som bedrifter har, i denne bransjen, har investert i, som kan være fint og godt og varmt og bidra til en bedre verden, men som ikke har medført økonomisk lønnsomhet.
Så her har de sett på sammenhengen mellom hva de har investert i og lønnsomheten til virksomheten, og det har bestemt på denne listen hva som blir sett på som vesentlig. Så det er ikke sånn nice to have, på en måte. Det er noe man trenger å ha, need to have. Og så er jo det neste spørsmålet alltid i møte med disse listene og tidligere forskning. Hva vil bli viktig i morgen?
og hva vil bli viktig om fem år, og hva vil bli viktig om ti år. Så det er også både å se på listene og skjønne den delen, men også bygge seg opp mer kompetanse rundt krystalkula, så ikke den blir så blurry, med at du kan gå inn og se hva er det som kommer til å røre seg fremover, og hva er det vi bør investere i dag, som kan bli lønnsomt om fem år og om ti år, og hva vil være påkrevd av oss med nyreguleringer, hva er det for teknologi skal vi møte. Og vi møter jo ofte sånn,
Oi, er dette bærekraft, på en måte? Ja, for her snakker vi jo business, her snakker vi forretningsmodellen, vi snakker strategi, samtidig som bærekraft og teknologiutvikling er en del av det, og det er jo her vi møter
flinke folk som sitter som ledere på ulike nivåer i ulike typer selskaper, som møter det i sin kontekst, som kan si ja, for oss så er dette her slik og slik, dette er vesentlig, dette må vi prioritere. Vi vet ikke helt hvordan vi skal håndtere det ennå, men vi må sette det på agendaen, og vi må finne effektive forretningsmodeller for å få det til å fungere.
Og så tror jeg at det er også viktig å huske på at det er så lett å tenke på disse tingene her som litt sånn compliance-øvelser og litt sånn, ah, bare en kostnad til, nå må vi i tillegg planlegge for hva som skal skje med dette her om fem år, ti år, 40 år. Men der ligger jo også forretningsmuligheter i
den tenkingen der. Se på Philips da for eksempel, og hva de har gjort med forretningsmodellen sin rundt light as a service over tid. For det begynte jo bare som en sånn greie at ja, ok, vi kan begynne å leie ut disse lysinstallasjonene heller enn å selge dem. Men så i det øyeblikket da kom vi i den posisjonen, så ok, nå skal vi begynne å planlegge for at kanskje denne lysinstallasjonen skal stå på denne lufthaven her i 10-15 år, men hvordan kan vi få til mer salg i den perioden?
Hvis vi har en slags reforhandling hver ekste år hvor vi oppgraderer til nyere teknologi, når vi først har installasjon på plass, så kan vi begynne å spørre oss hvilke andre lysrelaterte tjenester er det vi kan selge. Og så den siste nær sagt nivået i det som jeg begynte å høre mer om i nyere tid, det er jo at Philips i realiteten mange steder får nesten som en slags plattformforretningsmodell, fordi at de eier armaturen.
som er installerte på ulike lokasjoner hvor andre har lyst til å putte på en CO2-sensor eller en fuktsensor eller en eller annen sensor, og så tar Philips en katt
av den transaksjonen, fordi det er deg som er i armaturen, og du må gjerne putte CO2-sensoren din der, men da må du betale Philips en katt av den transaksjonen. Og da kunne jo du sagt at hvis du så på det veldig begrenset, så å nei, nå må Philips planlegge for at disse lysene skal være der i så mange år, og så må de ta det tilbake igjen. Hvis du tar den inngangen, så er det masse kostnader og utfordringer knyttet til å måtte
håndtere disse installasjonene over tid og et etterliv og alt det der, men de snudder jo det til å bli en positiv greie. Ok, nå når vi først er i posisjonen til å stå her, vi skal være der i mange år, ja, hvordan kan vi da generere flere inntektsstrømmer? Hvordan kan vi utvide forretningsmodellen vår ved å også selge andre typer tjenester på toppen av det vi allerede selger? Og hvordan kan vi gjøre bedre business av den langsiktige tanken her, heller enn å bare ha den gode gamle kjøp og salg, tølse for penger, forretningsmodellen som vi pleide å ha før i tiden?
Dere har vel nevnt Orka, og jeg tror jeg har sett det noen ganger i podkassen deres, og deres satsning på emballasjefrie løsninger. De er et svært konsern som har masse ressurser til å prøve ut en løsning, og sette noen folk på det, og kjøre noen piloter, og hente erfaringer.
Men så har det jo også rundt om i små og store byer i Norge, så har det små start-ups, gründere som har startet emballasjefrie butikker, fordi de er kanskje litt ideologisk drive, men som blir på en måte piloter med der hele eksistensen til bedriften er on the line, da kan jeg si.
og i solenergibransjen så ligner vi nok flesteparten mest på den lille gründeren. Så jeg tenker det er litt sånn utfordring hvor man har ressurser til å gjøre det her vurderingen og drive den innovasjonen som dere snakker om, men også bare det å
og synliggjør for potensielle investorer at man har tenkt på dette. Hvordan gjør man det faktisk? Jeg har lyst til å peke tilbake igjen til et eksempel som Sveinung ga i stedet for restavfallsfri kjøpesenter. Fordi disse kjøpesentereierene er store aktører. Men det som ikke framkom så godt i inngangen til fortellingen til Sveinung, det var jo at hele den piloten ble til av en bit
en liten tech-startup som heter Waste IQ, som holder til her i Bergen, hvor jeg sitter. På det tidspunktet hvor piloten begynte, så tror jeg det var tre ansatte, eller kanskje fire. En par på kontrakt kanskje, så programmerte litt. Og det de gjør er å lage en digital infrastruktur for å kunne fange opp hvilke typer avfallstrømmer er hvor. Så de har sensorikk, sånn IoT-type sensorikk og RFID og litt sånne hyllevareteknologier som mater inn i en
digital infrastruktur som de har laget, som på en måte er da avfallstech, waste-tech systemer da, som kan fortelle deg at det er 340 gram PET-plast på lokasjon X kl 11.59 på en tirsdag i mars. Så det som de gjør er jo egentlig å lage den digitale infrastrukturen, og det setter de i stand til å gå seg til
til da i dette tilfellet Tone Eindom som eier disse kjøpesenterene, og til Retura og Norsk Gjenvinning og sånne type gjenvinningsaktører som er de som kommer med bilerne sine og henter ut etter avfallet, at vi har den digitale infrastrukturen som skal til for at dere kan gjøre denne testen her, som gjør at dere kan orkestrere disse 112 butikkene til å oppdreie i flokk og få til utsorteringer, og så kan den kjøres til dit som disse utsorterte avfallstrømmene
enda opp. Så i dette grønne skiftet som vi står midt oppi nå, så er det jo ikke minst et rom for nettopp disse, altså Waste IQ på det tidspunktet der begynte var jo bitte, bitte, bitte små.
Men siden den gangen har den vokst veldig raskt og fikk nettopp 30 millioner fra Norse Lab som investor, nettopp fordi at de viser at de klarer å komme med disse løsningene som disse aktørene ikke selv kunne levert. Det er ikke noen i to neiendom, og ikke til forklarelse for deg, men det er ingen der som kan over natta bare bygge opp en digital infrastruktur med IoT-sensorikk og RFID for å identifisere hvem som kaster hva hvor. Så her kommer det en liten tech-aktør inn og sier «Dette problemet kan vi løse for dere».
Og når de kan løse den typen problem for slike aktører, ja, da kan de, akkurat som Waste IQ nå gjør, vokse raskt. Det er et veldig godt spørsmål, Benjamin, og oppstartsbedrifter har jo gjerne litt mindre ressurser, som du sier, ikke sant? Og jeg ville kanskje ikke brukt så veldig mye ressurser på den type problematikk hvis de såk det veldig, veldig godt.
Hvis de sleit på å finne noen ansatte. De har noen kapital. Det er bare å finne de riktige ansatte til å gjøre de ulike typer jobbene. Og konkurransemessig på pris og godt distribusjon. Altså hvis alt er på plass og sånne ting, så er det kanskje ikke nødvendig. Men selv en liten aktør vil jo ha ofte behov for innovasjon.
behov for å selge mer, behov for å prøve å få kundens penger fra kundens lomme over i sin egen lomme. Og det har man jo til felles, liten eller stor, og også i disse store virksomhetene så jobber det jo å si små folk som oss da, som får en oppgave i det store og må nesten være litt sånn interne
entreprenører og sier liksom, vet du hva, vi er nok en del av plastproblemet vi. Og greit, jeg har fått en oppgave her, og vi skal prøve noe nytt. Men det er jo ikke sånn at det sitter jo ikke, millionene sitter jo ikke løst i den første tiden uansett. Man må være litt sånn intern grunder i et stort selskap, og i de små selskapene, apropos Bright da, som jeg nevnte her i sted, jeg kunne nevnt mange andre oppstartselskaper jeg har
da investerte jeg gjennom en stiftelse som jeg leder, med enten vi produserer 3D-printet proteser, eller en madrass som kan vende pasienter på natta, slik at de ikke får liggesår. Alle disse her er jo små, så må de ha en forretningsmodell. De trenger kunder, de trenger allianspartner, de trenger god teknologi, de trenger å vise at de ikke påfører miljø og samfunn
store utfordringer, og de kan selge mer i det øyeblikket. De kan vise at de faktisk bidrar til å løse problemer. Og det ligger en mulighet der. Det er lett å se at man må rydde eget bo. Man må se på sin egen verdikjede, se hvor er det man får disse materialene fra. Tenk hvor lenge er det disse
produktene, varer, har vi mulighet til å reparere dem i det hele tatt? For å redusere sitt eget fotavtrykk. Men så må man huske at det ligger en oppsidemulighet her, hvis man kan gå da, i tilfelle for å bruke den historien videre med bitterlille Waste IQ, som da kommer i dialog med to neiendom, og så sier de sånn, jeg tror vi kan hjelpe dere med noe dere har vala med en stund. Det er dyrt for dere med alt til rest avfallet. Men vi har litt teknologi, vi har folk,
Kan vi sette opp en pilot? Kan vi teste noe sammen der som ikke vil være dyrt, men som vi kanskje kan lære å gå videre på? Og sånn veit jeg fra ulike styrer og ledegrupper, også i små selskaper, de sitter med dette her hele tiden. Hvordan skal vi komme oss videre? Og noen ganger så kan bærekraft være en stor del av den miksen, og andre ganger litt mindre. Men jeg tenker i dette tilfellet med folk som leverer fornybar energi,
Når jeg syklet og går gjennom Lillame, hvor jeg bor, i går og kikket opp på en videregående skoleby, så så jeg plutselig at hele taket var fullt av solceller. Og da ble jeg veldig glad. Det setter jeg veldig pris på. Og så begynner jeg å tenke, hvem tok den beslutningen? Hvem tok investeringen? Og så titter du på de andre hustakene rundt, og der er det jo ikke sol.
solcellepanelen, ja det er jo sol, sol er det sol da skinte i går, sol da var det men det blir jo ikke utnyttet, så tenker jeg liksom hvordan skal da, jeg har ikke leder et lite boretslag her, styreleder et lite boretslag på Lillehammer og vi har ikke gjort en investering her så hvordan skal man trigge det at det blir like vanlig som å stå på morgenen og ta på en ren truse liksom
Jeg klarer ikke å dy meg fra å dra frem et sitat her. Det er sikkert mange som er kjent med denne åpen innovasjonsfenomenet, åpen innovasjon, og det er jo en hel litteratur om og masse bøker som er skrevet om hvordan man lykkes med åpen innovasjon. Og der er det jo en sånn ledestjern i den litteraturen, en professor som heter Henry Chesbrough på Berkeley Universitet i Kalifornien.
Han er jo ofte sitert på å ha sagt at «A mediocre technology pursued within a great business model may be more valuable than a great technology exploited in a mediocre business model». Altså en middelmådig teknologi, en teknologi som fortsatt er på vei til å bli det den skal bli, pakker
pakka inn i en strålende forretningsmodell er som regel mer verdifull enn en strålende teknologi pakka inn i en middelmådig forretningsmodell. Og det tror jeg veldig ofte er sant. Altså at deg som lykkes med å få alle til å få lyst på en elbil eller på en iPhone eller hva det nå er, det er du lykkes med å få folk til å få lyst
på, så er det fordi at den har klart å pakke en veldig lykka forretningsmodell rundt det, og veldig ofte så handler det vel så mye om god historiefortelling, en god behovsforståelse og en god paketering av løsninger
til hva er det som er behovet til disse folkene jeg har lyst til å selge noe til, som jeg har lyst til å selge en teknologisk løsning til. Jeg får assosiasjonsveien til et smarthus teknologiselskap vi snakket med, hvor det var en teknolog som hadde laget en perfekt sensor, og så spurte du hva kan den sensoren her brukes til, og så svarer han, hva brukes til alt?
Og det er jo på en måte et optimistisk svar, han kan bruke det til alt, men samtidig er det et lite presist svar i et forretningsmodellperspektiv. For spørsmålet er jo, hva slags tjenester kan jeg pakke rundt den sensoren som kan løse faktiske problemer for faktiske mennesker, som gjør at de tar tusenlapper opp av lommeboka si og gir dem til meg, fordi de har lyst på den løsningen som jeg tilbyr. Og det er jo det gode forretningsmodeller gjør, og det er det som gjør, i Sveinung sitt bilde da,
at de solcellepaneler da rulles ut på hus etter hus etter hus, enten det er business to business marked, eller det er business to consumer marked ut på ene boliger i Lillam her, og så til slutt er det solcellepaneler overalt. Ikke i Bergen da? Nei, nei. Nei, jeg var flaut med å være der borte, men det er vel, jeg vet det er feil, jeg vet det er feil. Det var bare en billig vits. Sånn er det, Bergen er på hyggestaden stadigvæk. Står laglig til forhånd.
Supert, tusen takk for at dere har vært med i podcasten til Solenergikringen. Og så kan jeg bare tipse om jorgensenpedersen.no, der man kan følge deres podcast, som burde være relevant for de aller fleste av oss i Solenergikringen.
Tusen takk. Takk for praten. Tusen takk. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther