Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.
I denne episoden av Bærekraftseventyr Sveinung skal vi heldigvis inn i idretten igjen. Vi skal snakke om idrett og bærekraft. Det vi har gjort i tidligere episoder, både jeg og du, har vi gjort sammen med vår god kollega Siv Skar. Vi har snakket med Einar Håndlykken fra Odd, og vi har snakket med Steinar Hohen fra Byslett.
Og her er det fortsatt mye kake igjen, så vi skal fortsette å spise av denne kaken her. Og i dag har vi fått en gjest som har jobbet mye med disse problemstillingene i nyere tid. Noen kjenner han kanskje best fra en
En lang karriere som både spiller og trener i håndball, både for ulike nasjonale lag og for landslaget. Men etter det så har Dag-Vidar Hamstad også vært journalist. Han tok etter hvert dokumentasjonen
Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr. Dr.
Da hadde jeg vært inne i en ganske sort periode. Da begynte det å bli bedre rundt tusenårsskiftet. Da hadde vi disse store dopingeskandalene, og vi fikk et verdens antidopingbyrå. Det var etableringen av det som gjorde at jeg skrev den doktoraten min. Jeg hadde skrevet masse doping og antidoping som kommentar for Aftenposten. Jeg fikk litt lyst til å gå litt dypere inn i det, og syntes det var veldig spennende.
Det er litt forskjellen på journalistikk og forskning at du får anledning til å grave deg godt ned i materien. Så jeg har ikke fulgt så veldig mye med de siste 8-10 årene. Det har vært så mye annet. Doping er jo en del av den store bærekraftspuddingen her. Når vi åpner opp for å snakke om idrett og bærekraft, så er det jo veldig bredt.
Vi har alt fra kjønn og menneskerettigheter, og jeg vil også si doping, miljøfotavtrykket og sånne ting. Vi var også heldige i dag å bli invitert til deg for litt tilbake og for å få holde gjesteforelesning på kurset ditt. For du startet jo et kurs på Norges idrettshøyskole som også har spredt seg ut som en liten sånn,
positiv verkebyll ute i det ganske land på mange andre institusjoner som tilbyr sportsmanagement og idrettsstudier. Kan ikke du fortelle litt om inngangen inn i å begynne med et sånt type kurs? Jo, jeg har jo programlederansvar og er godt involvert i utviklingen av studier på idrettshøyskolen. Så så jeg jo det etter hvert at vi har jo veldig lite om bærekraft
Vi skal sende folk ut i arbeidslivet. Idrettsorganisasjoner, forvaltningen, idretten sentralt og lokalt. Og det var veldig lite om bærekraft. Så her må vi faktisk gjøre noe. Og da var det litt sånn at vi... Dette snakker om bærekraftdeling, ikke sant? Og da tenkte jeg...
Skal vi lage det her? Kan ikke vi la andre også få tilgang til det? Så da lot vi et par andre høyskoler også få hele kursfakta vår. Dette er jo helt digitalt. Et studieemnet består av 130-150 filmer, blant annet. Så det er ekstremt ressurskrevende å lage det. Og da lot vi etterslett høyskolen i Molde og høyskolen i Indene få kurs av oss.
På NEH har det tatt ordentlig av. Jeg tror vi nå har hatt gjennom over 450 kursdeltagere. Dette er et studieemne på ti studiepoeng.
Så derfor, det var min inngang til å begynne med dette her. Jeg så på en måte, jeg er kynisk, jeg så på en måte et marked og et behov som var der, og det fylte vi på en ganske effektiv måte. Og du har vært i idretten lenge i dag, Vidar, ikke? Jeg har...
Hvis jeg husker hjemmeleksami, så begynte du å spille på høyt nivå på 70-tallet. Det begynner å bli alt unnsida, så du har fulgt idretten over en lang periode, og idretten har selvfølgelig endret seg. Det som vi tenker på, denne puddingen til Sveinung, bærekraftsproblemer, de sosiale og de miljømessige sidene ved idretten, og fokus på deg og arbeidet med deg, det har også endret seg. En kan jo ta ulike syn på bærekraft,
bærekraftsavtrykket på godt og vondt til idretten. Men hvis du skal ta det litt sånn lange fugleblikket her, hvordan har dette endret seg? Hvordan har bevisstheten rundt det endret seg? Og hvor langt fremme eller hvor langt bak er idretten i å lykkes med å håndtere disse bærekraftsutfordringene som en står overfor? Da vil jeg bare ta et litt sidestep. Jeg skriver jo bøker om dette her.
Og i 2019 så kom jeg med en bok som heter Organisasjon og lederskap i idretten. Det er 2019, fire år siden. Jeg brukte ikke ordet bærekraft en gang. Det var faktisk ikke i mine tanker. Og så skrev jeg en ny bok i 2021 om idrett og bærekraft. Da er jo det tema. Det er bare en refleksjon for meg selv. Her skjedde ting utrolig fort.
Og sånn har det jo også vært i idretten. Så dette digitale studieemnet hvor vi har et arbeidsgrad hvor man skal reflektere litt over hvorfor idretten har vært så sent av gårde ut av startblokkene, så begynner mange å reflektere godt over det, mens andre tar ikke premisse i spørsmålet. De sier at dette har vi holdt på med hele tiden.
Så det er dette språket, dette rammeverket som har kommet de siste årene. Og så har jo helt opplagt idretten ikke vært god på en del ting, mens man har vært veldig god på andre områder.
Sveinum, jeg bare tenker på oppe i Liadi der. En av disse filmene jeg har laget er jo med Søre Ål idrettslag. Det er nå snart et par år siden. Styrerederen der visste jo hvorfor jeg intervjuet han. Det var om bærekraft. Og han fortalte at i vårt styr har vi aldri brukt ord i bærekraft.
Og så spør jeg, men hva driver dere med da? Og da bare renner det ut sosiale bærekraft, ikke sant, tematikker. Så det er jo riktig, idretten har jo holdt på med det. Men skal man begynne å nå disse målene, så må man kanskje systematisere det litt og jobbe på en litt annen måte for å være en del av denne dugnaden. Hva er det du gjør?
Jeg har fått lov til å sitte tett på en IH de siste årene, for jeg er så heldig å ha en datter som går der, og hun tar nå en videreutdanning og jobber med folk med ulike funksjonsnedsettelser. Og litt sånn...
Med det som bakgrunnen til det du sier her, så tenker kanskje jeg og mange andre på idrett litt galt. Vi tenker disse Formel 1 i Saudi-Arabia som gikk her forleden. Vi tenker på disse store eventene med mye menneske. Vi tenker på OL-ene som har blitt plassert i litt skyggefulle land, vil mange påstå.
Men så er idretten så innmari mye mer. Kan du gi meg litt sånn, hva er heispitch? Hva er egentlig idrett da?
Oi, det er det. Jo, jo, jeg mener det helt seriøst. For det spenner så mye virer kanskje enn det vi tenker. Poenget her, når du kommer opp på NHL, bare på idrettshøyskolen, så tror jo alle at vi holder på med toppidrett, vi holder på med fotball, håndball og ski, men de er en ueliten del av det vi driver med. Og for oss,
som utdanningsinstitusjon. Det er jo veldig mange som holder på med idrett rundt i landet, 18, 19, 20 eller vers og det, utdanningsinstitusjoner.
Og de prøver å skolere folk fysisk aktivitet og helse, idrettsmedisin, vi holder på med sportmanagement, idrettspsykologi. Det er alle aspekter av dette store begrepet idrett som man kan fange inn her. Her er jo et spenn her. Var det Sør- og Ålidrettslag du... Nei, det var nesten det. Ja, det var det. Mitt lokale idrettslag som jeg har tilbrakt
helga som, jeg er ikke medarrangør det blir å dra det langt, men jeg er lagleder for to jentefotballlag i idrettslaget Sandviken, damefotballens Høyborg og vi har hatt køpp i helga og da ser du liksom den andre enden av idretten enn formelen i Saudi-Arabien og du ser veldig mange av disse positive fotavtrykker som du var inne på i stad og dag videre som ligger implicit i idretten som handler om inkludering
av barn av ulike både kjønn og ulike sosioekonomisk status og etnisk bakgrunn og liksom alt det der. Du ser dugnadsånd i veldig stort månede. Jeg hadde selv en lang og våt dugnad søkt som gjorde at jeg nesten måtte legge meg i mikrobølgeoven når jeg kom hjem. Og så videre og så videre. Du har heilende greier der. Men så har du til og med på mikrofonen
nivå her da, med en liten fotballcup som varer et par helger her i Bergen så står jeg jo med stor interesse som bærekraftsmenn og jeg skal kikke meg rundt og så ser jeg på alt som blir solgt i kiosken og alt som blir slengt i en stor sånn søppeldunk midt på gulvet jeg ser sponsor av cupen og takk og lov for at de finnes, stå og dele ut sånne plastflasker som du vet kommer til å begynne å lekke etter fire dager etter å ha brukt det på fotballtrening en gang så du har liksom en sånn
Når du står og ser på idretten, så ser du så veldig tydelig begge disse sidene. Du har alle disse veldig, veldig positive, kanskje først og fremst sosiale positive fotavtrykker, knyttet til fellesskap og inkludering og dugnadsånd, og ikke minst det helsebringende som ligger i idrett både på lavere nivå og høyere nivå, både på bredde og i topp. Og så har du en del av disse fotavtrykker som ...
som naturlig følger med dem, og som en skulle helst stått der som medansvarlig for en sånn køpp, og sett at her var alt fint sortert, og det var ikke noen sånne juggel som ble delt ut av sponsorer og alt sånt, men det er kanskje ikke realistisk. Men i denne her
ambivalensen som jeg forsøker å uttrykke her da, den her vissheten om at jo her er det noen positive ting, akkurat som på sykehuset, de redder liv, men likevel så forbruker de ressurser, og de forsøpler, og de bruker energi og alle disse tingene her, og de har sett en oppvåkning i helsesektoren også de siste årene med at jo, men vi må også, selv om vi driver å redde liv inne på denne operasjonstua her, så må vi også tenke på hva er fotavtrykket til den virksomheten vi har. Røde Kors reiser verden rundt og redder liv, og de også har en bærekraftstrategi på hvordan de skal ta ned dette fotavtrykket.
Hvordan opplever du at idretten håndterer dine dobbelheten? Det er vel det jeg spør om. Og hvordan ser du selv på... Kjøper du diagnosen din? Når vi snakker om disse bærekraftsstudiene vi har, så har vi det for våre egne studenter, men vi har det også for idretten.
Og vi har for særforbund på tvers, vi har for små særforbund, vi har idrettskretser. Også i fotballforbund har vi hatt en stor, stor klasse hvor alle daglige ledere blant annet i fotballkretsene har vært med. Og dette er jo sånne dilemmaer hvor man drøfter og diskuterer, og det er ganske spennende.
Fordi det er veldig lett å ta for eksempel fotballen, og det er en debatt som går nå rundt disse gummigranulatene, den dukker jo opp hele tiden. Og den er jo fotballen for senere gang med å gjøre noe med, men så sier man, hør nå her, skal vi si nei til å spille på alle kunstgrisbaner?
Da kan man begynne å se på disse andre dimensjonene av bærekraft. Da kan ikke vi gi det tilbudet vi gjør til alle unger i dag. For da, i verste fall, gress og grusbaner, ikke sant? Og dette er en veldig spennende debatt. Men det er jo det som er, når du sier at nå har du vært på et arrangement eller skje et idrettslag, hvor mye skal vi forvente av et idrettslag?
og hvor mye skal vi forvente av et stort forbund som fotballforbundet, som er ikke overraskende det særforbundet som har dratt av gårdet her, så de har ressurser de har med seg norsk toppfotball de blir i spiss her også men jeg tror nok at
for å svare på spørsmålet ditt som var litt vagt men jeg er helt enig mitt inntrykk og dette er noe som er en åpningsforelesning idretten har jo ikke noe valg fordi at noe av det som er viktig her
Idretten må gjøre noe, for idretten kan gjøre en forskjell. Man har en visjon som heter idrettsglede for alle, og den skal på en måte forplikte. Det gir jo idretten et samfunnsoppdrag, for den ønsker å bidra til noe som er større enn seg selv.
Og disse kravene fra omverden, altså kommuner, spillemiddeltildelingen nå, der er det kommet noen bærekraft. Mange vil begynne å stille spørsmål. Sponsorer, medlemmer, og ikke minst disse unge medlemmerne da. Når ikke disse søppelkassene står der, hvis det er hvor det er bare én søppelkasse,
så vil man etter hvert begynne å få tøffere og tøffere spørsmål. Så dette kravet fra omverdenen, også idrettens egne medlemmer, det vil spille mye tøffere inn. Og så er det dette spørsmålet som noen har stilt, Hans B. Skasset, som kanskje noen kjenner til,
tidligere president i Norges idrettsforbund, eller det heter jo formann, ekspedisjonssjef i Kulturpartementets idrettsavdeling. Han har spilt stilt et retorisk spørsmål. Hvor er samfunnsansvaret til idretten
hvor stopper det? Hvor mye skal man kaste over til idretten? Dere må ordne økonomi som varierer, dere må ordne rasisme, dere må ordne bærekraft. Det er noe inkludering av unger. Hvor er det idretten sitt ansvar stopper? Det er jo en veldig spennende og interessant greie. Du begynte med kiosk i stad. Vi har et annet studie som heter etter sett arrangementledelse.
hvor en av modulene er bærekraft. Og da er det en av refleksjonene til studentene her, og ansatte idrettene, de som er i idretten som tar kurset. Ok, du tjener mye mer på å selge dritt. Er du villig til å tjene mye mindre, kanskje ikke tjene noe i hele tatt, med å servere sunne ting? Og det får i gang spennende refleksjoner,
For hvor langt skal man presse idretten til å være med på alt? Siddelslagene må jo tjene penger. Hvorfor de tjener penger?
Du nevnte i sted at dere ga studentene en sånn type oppgave, og spørte dem om idretten er tidlig nok ute, og så kjøpte de ikke helt premisse. Hva er det for en type refleksjoner gjør disse av? Gjennom å skrive en sånn oppgave og gjennom kurset får de seg noen overraskelser? Dette er jo ungdom som har vokst opp i disse...
idrettsforeningene, som ofte er relativt aktive i foreninger og idretten nå, skifter i litt perspektiv underveis? Stiller de i det minste noen nye spørsmål? Er det noe de drar med seg ut, som du har opplevd når du har kjørt deg kurs noen ganger? Studentgruppa vår er jo på en måte todelt. Vi har våre egne studenter, det vil si studenter fra hele landet som tar et digitalt ende hvor i verden man sitter.
de er det jo lettere å få med på skyttelig på at idretten er sent ute, mens den andre halvparten som består av folk i idretten, de er litt mer vage på det. Noen er helt enige, naturligvis, mens andre ikke er helt med på premisse. De mener at idretten har gjort mye. Men poenget, alle holder nå på
med å lage strategier i idretten NIF har kommet med sin strategi mange særforbund holder på nå det kommer noe og det er litt spennende noen lager en egen bærekraftstrategi mens andre går inn og putter på bærekraft på de områdene hvor man allerede jobber som jeg tror er en ganske god plan at man ikke lager en egen søyle nå skal vi snakke om bærekraft at man dytter inn bærekraftselementer i det man allerede gjør
Men det som er bra her er jo at skal man kjøre disse prosessene, så er det utrolig enkelt å bare hoppe på. Og det er jo litt sånn idretten gjør på en del områder. Vårt mantra er jo at skal du begynne med å lage en bærekraftstrategi, så må du begynne med fase 1, og det er å skaffe kunnskap og kompetanse. Dere er vel på min alder kanskje litt yngre. Jeg er passert 60, og sånne som meg da, idretten,
det blir litt sånn caps lock men dette kan du jo er det bare å kjøre i gang, dette er miljø og klima og diverse ting, så tror man at man kan det men de folkene der er de som kan minst men det vi fanger opp hele veien nå, det er at ved å ta et sånt studie og skaffe oss under kompetansen så får vi et felles språk vi får et felles rammeverk og vi snakker på en helt annen de snakker på en helt annen måte enn det de gjorde før
Og da har vi ikke eksperter, vi gir dem bare en liten flik av noe, så de kan begynne. Så det gjør at flere blir opptatt av tematikken og kanskje prøver å finne noen løsninger hva idretten kan bidra med. Og det er det jo da i en kjempesort forskjell på hva et stort særforbund og et byttelikt idrettslag kan gjøre.
Og ser en da også, Dag Vidar, for å dra en parallell til næringslivet, hvor en over tid har sett at på bransjenivå og etter hvert også innen de bransjer, så prioriterer ulike virksomheter det som de anser å være det viktigste, det er det som ofte kalles det vesentligste bærekraftsforholdet på bransjenivå og også for vår virksomhet, fordi at vi, ja,
produsere et fiskoktrettanlegg her på dinne lokasjon heller i en annen landsdel eller vi har en fabrikk som sourcer fra Dittemark eller heller enn det så litt parallellen til idretten så er det vel også sånn at
at det er ulike bærekraftsproblemstillinger som løftes frem i sentrum. Vi var inne på dette med stadiondrift og alt sånt, og det begynner rett og slett for de større klubbene å håndtere seg selv. Nå så jeg her at UEFA hadde kommet med nye lisenskrav knyttet til bærekraftig drift på stadionet. Så det betyr at jeg skal du
skal du operere på høyeste nivå, så vil disse store klubbene uansett måtte håndtere disse tingene som del av de kravene som stilles til deg rent sånn regulatorisk i retten. Og så kan vi få flytte oss rundt for å fortsette med fotball, så det har vært en TV-serie nå med damefotball på NRK hvor vi så
Det var vel Rosenborg-kvinner kontra Brandt-kvinner, og de ulike forutsetningene de hadde for å lykkes med å få supporterne til å akseptere at denne kvinnefotballen skal nå inn og være omtrent på samme nivå som herrelaget i disse to store, legendariske klubbene i landet. Og det så ut til at kanskje her i Bergen, hvor jeg bor, så hadde det kommet nok en skritt lengre i å lykkes med den kalde kjønns-
balansen da, eller likestillingskampen av det de kanskje hadde i Trondheim ut fra i hvert fall slik historien ble fortalt i dine dokumentarer, og det er klart at i dag med fotball, nå er vi sett at dette med likestilling og gender equality som veldig, det relevante bærekraftsmålet her, hvis vi ser på FN-siden, så vil være
vil være det, og så har vi noen idretter hvor kanskje problemstillingen til vekt og spiseforstyrrelse har vært et tema, og så kan vi fortsette fra idrett til idrett og se at her er jo kanskje ulike områder hvor det koker mest på platene, og som da krever at du prioriterer noen typer
innsats framfor andre, at vi setter inn støtet her, fordi at i vår idrett er det dette som er det viktigste bærekraftsforholdet akkurat nå. Opplever du at
både på tvers av idrettene, men også for den delen mellom klubbene, at du ser en sånn kallet prioriteringsvilje og prioriteringsevne vokse fram, som gjør at det er en løse av de viktigste problemer. Ja, og heldigvis. Idrettsforbundet har på en måte en felles overordnet plan
som ingen særforbund er forpliktet til å følge. Når jeg har en egen værekraftsklasse i sundere fotballkrets, så er jo de mer opptatt av livet under vann. De har noen kunnskapsbaner rett oppe i kysten enn andre har det. For noen er jo likestilling helt uproblematisk.
Jeg håper for dem er det like godt rettlagt for jenter som for gutter, mens andre sliter med å få med jenter. Alle har kanskje trøbbel med utfordringen med å få med kvinnelige trenere. Så der ser man, nå går jeg tilbake til kurset igjen, så to arbeidskravene handler jo om at et av dem skal man
liste opp fire bergkvarsmål som er relevant for min idrett, mitt idrettslag, mitt særforbund, så skal man i et arbeidsgavit senere rett og slett skissere noen mål og komme med skisse til en tiltaksplan. Så her får man det utrolig billig og enkelt i stedet for å bruke dyre konsulenter. Og der ser vi jo hvor ekstremt forskjellig det er. Og dette er jo norsk idrett, ikke sant? Det er jo...
Når man har oppundert to millioner medlemskap og er til stede i nesten hver eneste bygd, så er det ganske store forskjeller. Idrettsforbundet kan ikke si at her er vår verkeplatsplan, følg den, det vil ikke funke. Det er noe som er bra, at man tvinger seg til å tenke litt hva som passer best for oss.
Men akkurat når du sier det er forskjeller her, det er jo så sabla enkelt å kline opp verkeatsmål 3. Det skal vi satse på. Det er god helse. Trenger du å ta med det som et mål? Der er vi jo gode. Og hvis man går etter og ser rikestilling, der er vi gode. God utdanning, vi har masse kurs.
Da har man en 3-4 bærekraftsmål, så kan man lene seg tilbake og si at vi er veldig gode. Og dette er noe av det spørsmålet jeg stiller til, spesielt når vi har disse gruppene fra idretten. Er dere villige til å sette opp noen bærekraftsmål og noen mål som kniper, dere kjenner det på kroppen? Når vi snakker med fotballfolk, det med reise, er det nødvendig å ha landsomfattende serier for 13-åringer?
Er det nødvendig å ha en nivå 5 i fotball, hvor man skal reise mellom sør og nord, og bruke masse fly øst og vest? Er det egentlig nødvendig? Kunne man gjøre det på en annen måte? Som da vil si at man optimalt går ned litt på den sportsutviklingen. Kanskje ikke, for det er flere som vil være med som ikke gidder å drive med den reisingen.
Men mot at man da bidrar litt da, på disse bærekreftsmålene. Og det er også en spennende, morsom refleksjon med mann som setter i gang da, når man sier disse spørsmålene her. Alle sier jo det, men in the end of the day, er det som er man egentlig villig til da? Og det spørsmålet kan, nå blir det liksom et fotball igjen da, men samme er det jo med, jeg skal ikke snakke imot meg selv, men dette gummigranulate, der er det et sånt brekkpunkt, hvor
Jeg bor i Oslo, hvor byrådet nå har vært helt... Dette er det viktigste man er opptatt av, å få vekk jubilandet. Er fotballen villig til å komme litt i møte på det, eller skal han bare drive og krige i det neste tida?
Jeg spørte deg på direkten om å definere idrett. Jeg mente ikke å ha muntlig eksamen for idrettsprofessoren, og du svarte godt, men det bakgrunnet jeg spørte om er jo lett å tenke på de store. Det er lett å tenke på den profesjonaliserte delen av idretten, det som glir over i underholdning mer enn idrett i helseforstand, ikke sant?
Så er det lett å putte den merkelappen på hele idretten da, og si, ja, det er lett å tenke på formellen løp med ekstreme budsjetter og fotballkampene vi så på i helgen, og tenissen som jeg sto opp tidlig i dag for å se finalen fra Indian Wells, ikke sant, bare for å se hvordan det gikk da.
Så det er jo så lett å tenke på det som idretten, men under her er det så mye. Jeg sitter og hører på deg, så tenker jeg at det minner jo litt om individer på mange måter, disse frivillige organisasjonene. Vi i Jævla Sjakob sier jo at det løser jo ikke bærekraftsproblemer ved kjøkkenbenken.
Jo, det er flott om vi klarer å sortere der, det er flott om vi spiser sunnere, klokere, tar valg som har mindre negative sidevirkninger, både for egen helse og for miljø, ikke sant? Men vi trenger jo noe som er litt større enn oss selv, og mener jeg ikke sånn åndelig sett, for her snakker jeg om bedrifter, og i ditt tilfelle litt organisasjonene. Jeg synes det er litt synd på denne gjengen til Lars Jakob da, som står der og skal dra et arrangement da,
Og så skal da andre frivillige drive og kontakte renovasjonsselskapet for å få satt opp ekstant av sånne bøtter, og så må man huske på å hjelpe folk å sortere riktig, og så skal man helst gå inn i kiosken, sånn som Einar Holmenliken sa fra Odd, da tok de vekk alt. De serverte jo
serverer jo nå bare ting som papp og pant og mat. Og lang tid så kunne de ikke servere is på varme sommerdager, for de fant ikke noe ispapir som ikke inneholdt plass eller noe aluminiumsfolie på innsiden før de har funnet det nå. Og da har de jo gått glipp
av omsetning der en periode, og så har vi gått glipp av de folkene som kommer på kamp, som også blir skuffet, ikke sant? Og som de sier, du kan jobbe så mye med bærekraft du vil, Einar, men ligg unna pølsa vår. Bare ikke ta pølsa vår på kamp. Men det spennende da, fra...
individet og disse frivillige organisasjonene til disse mega-eventene. Og jeg tenker når jeg hører på det her, så er det jo behov for kanskje en sånn liten vesentlighetsanalyse som vi er opptatt av. Hvor er de vesentlige fotavtrykkene her? Og samviken, ja, den positive siden for å bruke det med alle de...
som er involvert på helsesiden gjennom dette her, og som har positive opplevelser, og som stort sett kanskje spiller lokalt. Men så har du også på andre siden av det, disse store, og spørsmålet mitt, jeg tenker litt sånn,
har de noe hjelpetelefon etter hvert disse her små organisasjonene inn i særforbundene inn i idrettsforbundene er det et sted liksom sånn er det et kontor som kan hjelpe dem både med å skjønne hva er vårt vesentlige fotavtrykk da når du er inne på dette her ja er det egentlig
Jo, de tre målene som du sa, de treffer vi på. Er det såpass bra at man kan tåle noen av disse negative skyggesidene? Eventuelt, hvilke negative skyggevirkninger er så store at vi faktisk bør gjøre noe med dem?
og dette gummigranulat-problemet over en tiårsperiode det er vel et eksempel på noe som faktisk er så stort i noen, i hvert fall der hvor det er store baner og mye regn, så det renner ut ja, der bør det kanskje
tas grep, men andre steder så er ikke akkurat det problemet så stort. I serien Vages spørsmål, så er jo ikke dette et spørsmål dag videre, det er mer i serien kommentar, litt sånn fra siden din jeg sitter og hører på deg, for jeg kjenner jo litt på kroppen, jeg får litt vondt av idretten da, som er nødt til å ta de knebøyøvelsene, og jeg håper at det finnes gode metoder for å finne ut disse største problemene som man faktisk bør ta tak i.
Er det mulig å kommentere det? Det er mulig å kommentere på den måten at idrettsforbundet jobber. De er veldig tydelige på at de skal ikke tre noen ned over idrettsbevegelsen. Det de skal gjøre, altså de har en ansatt som har vært ansatt et lite år nå på bærekraft. Særforbundet driver å få noen, men det er utrolig få.
som hjelper telefonen, der er vi nok ikke på en god stund. Men det disse store kan gjøre, inkludert NIF, det er å presentere de gode historiene. Det er jo fotballforbundet også veldig tydelig på. De må presentere noen idrettslag, fotballkretser, klubber som har gjort noe bra.
Og så får det bli opp til andre å lære og ta etter. Så vi er bare der, og de store kravene til idrettslagene, de tror jeg ikke vi kommer til å se. Men så er det jo sånn at man kan jo lage så mye planer og strategier man bare vil.
som gjelder da på Ullevål stadion men får man ikke med seg idrettslaget så hjelper det ingenting og da er det jo å lage bedre terminlister det handler liksom om reising her, ikke sant?
Antall flyreiser og hvor mye diesel skal vi putte til disse bussene som kjører mellom disse bygdene og byene. Det er jo litt der. Der synes jeg du er inne på et vesentlig fotavtrykk. Det du sier der om ganske langt nedover i divisjonene, uavhengig av idrett, med veldig mye reisevei.
og det er jo en ting da er det ikke de tre målene man lett scorer på, men det er et vesentlig fotavtrykk som idretten vel bør finne løsninger på Nå skal jeg litt vekk igjen dere kjenner kanskje Norseman Extreme Triathlon som er helt
ikke personlig de har jeg brukt i noen av disse kursene her snakket med de og de tok en måling altså svømming i en fjor sykling på en vei løping opp på toppen av et fjell det høres jo helt sinnssykt rent og fint ut men når de tok seg den der øvelsen med å begynne å måle
hva er avtrykket vårt, så ble det helt sinnssykt svart og mørkt. Da var det ikke grønt lenger. Og den øvelsen der er jo fin å ta. Hva kan man gjøre med det? Så man må tørre å ta den målingen der. Jeg bruker fotball igjen, hvis man begynner å se på alle reisene som er knyttet til disse seriene vi har,
så vil man kunne begynne å reflektere dette må vi da kunne gjøre på en litt mer elegant og effektiv måte
Jeg spilte håndball på 90-tallet, og da hadde vi dobbeltkamper blant annet. Jeg trente jo et lag i Bodø, så det var litt på økonomi. Spilte på en fredag og en søndag, da slapp jeg en flyreise. Og det var jo kun på økonomi, jeg visste ikke hva bærekraft var da. Men sånn kan man jo tenke litt mer nå, spesielt når man er litt nedover divisjonen.
Hva er det som lager dette store fotavtrykket på nordsmenn? Jeg blir nysgjerrig, for jeg vil også tenke sånn intuitivt at folk driver bare og dypper seg i fjorden og løper på fjellet. Hvor langt ut må du inn i produksjonen av våteraktene, inn i syklene? Er det følgebilene? Er det alle reising? Dette skal jeg forsiktig med, selv om jeg har hørt Dag Oliver snakke om dette her for et par uker siden.
det er flyreiser til og fra Norge. Fordi det er et ekstremt internasjonalt klientel. Så det er det 80 prosent da, som utgjør av flyreiser. Og så er det følgebild. Alle må jo ha vært sin følgebild, ikke sant?
Der jobber man med å få bilene over på eld. Så det er det der da. Og sånn er det jo også når Skivem i Trondheim i 2025 skal lage verdens mest bærekraftige idrettsarrangement. Da har du strekt deg langt. Det er jo ikke så vanskelig. Det er jo stort sett bare nordmenn og svensker. Nei, men man da ønsker ikke seg å sitte på transport innad i Trondheim og ikke ta med...
Både disse trailene som skal opp gjennom Europa og alle som kommer med fly. Da blir jo på en måte regnestykket litt vel enkelt. Men her er vi jo over i den profesjonelle store, det som er mot underholdning. Jeg hadde vært nysgjerrig på å se hvis det hadde fantes et regnestykke en gang som så på hele idretten og hele idrettsbevegelsen, og så på de negative sidevirkningene og de positive sidevirkningene.
Også sett hvor stor andel er det den profesjonaliserte underholdningsdelen har kontra den store bredden. Jeg tenker bak hver av de flyreisene til Norge inn rundt Norseman, så er det vel noen ti tusener av folk som møtes i en svømmehall på en torsdag kveld etter jobben, og som svømmer noen runder og som tar seg en sykkelsøkning.
kultur i helgen, og som løper, og så er vi på et eller annet arrangement, og så tenker jeg den store hopen her av aktivitet, jeg antar at den går langs den aksen som har et relativt mye mindre skyggevirkning. Så jeg sitter og leker litt med ideen skal vi tåle noen Norseman? Må vi tåle noen av disse store eventene? Må vi ha et eget språk og apparat rundt å jobbe med mega-eventene rundt
eliteserie og første divisjon, andre divisjon i ulike typer idretter, og så et annet type språk for å skjønne alt fra dette jentelaget som blir laget i klasse 1A på en eller annen skole et eller annet sted, og som driver på over tid. Så føler jeg litt at, apropos dette tilbake til kjøkkenbenken og at bærekraft ikke løses der, så jeg sitter litt og lurer på om vi på en måte putter for stor byrde på søre ålene der ute, da.
og at de i tillegg til å drive med den aktiviteten de gjør skal bruke mye ressurser på å redusere et fotavtrykk som kanskje ikke er så veldig stort. Men jeg er ikke sikker at jeg har rett her, jeg tenker litt høyt rundt det. Jeg er helt enig med deg, men når det er noen tusen sør og år, så blir de til sammen ganske mye. Og nå snakker du om det som kjenner det på kroppen.
Men da er denne plusseffekten, og det er jo en del av det, hvor det er en liten lydelse her i små bidragerne på den positive siden av det egenskapet. Så det må regnes litt opp mot hverandre. Jeg må bare komme tilbake litt med Norseman, fordi den gjengen der, de gjør jo en fantastisk jobb på mye, og de er på en måte gått litt i bresjen på bærekraft.
Disse kvotene kan man ikke få gjort noe med. Det vil si at de tenker litt sånn at, prøver å tilrettelegge sånn at når folk kommer til Norge for å være med på Norseman, kanskje legger de ferien sin i Norge og blir her litt lenger. Disse som kommer fra Australien, New Zealand, USA, kanskje da kutter ut ferien, den andre ferien sin.
så de jobber liksom med det regnestykket og så er det ganske gode de har kjøpt kvoter tidligere og kompensere litt på det de har puttet veldig mye penger inn i leker uten grenser som en del av det driver med forskning mot helse og jobber med verksamheter som går på likestilling så de holder på litt sånn på flere fronter da
Men akkurat det med flyreiser, det er en uforholdning for dem naturligvis. Jeg sitter her og får en slags følelse av at, og det har jo kommet opp igjen i samtalen flere ganger, at det går en sånn todeling her i
profesjonell idrett, og spesielt i denne mega-eventen, men det trenger ikke være mega-event, det er godt nok at det er et stort event som i seg selv har et stort fotavtrykk, fordi, ja, for å tenke tilbake til Steinar Ho enda, som vi hadde på besøk her og snakket om Bislett Games, da flyr du faktisk inn
nok deltaker og støttepersonell til at det er en ganske betydelig avtrykk bare for selve eventet som sånn. Og da har du liksom en del av idrettene, den første siden av dette, som kanskje minner mer om konvensjonelle bedrifter, og som sånn sett har bærekraftstrategier og bærekraftstiltak som
som på mange måter er minnene om veldig mange andre typer bransjer vi snakket om i denne serien her, enten det er energi eller mobilitet eller retail eller hva det måtte være. Og de blir jo dels hjulpet fram av, jeg nevnte UEFA sine lisenskrav tidligere, og bare noe så enkelt som at disse store klubbene som er børsnoterte i fotballen for eksempel, de er jo underlagt strenge rapporteringskrav. Vi har en
En kollega borte i gangen her som satt og skrev en kronikk, jeg vet ikke om han kom ut på nettet enda, men han handlet om Juventus sitt både finansielle snusk og andre typer snusk rundt den klubben. Og det er klart at de er jo da eksponert for et finansmarked som arresterer deg på disse tingene her, ikke sant, og følger deg.
tett i kortet. Men så sa du noe om den andre delen, eller den andre siden av mynten her, Dag Vidar, som jeg synes er veldig viktig, og det er at for oss oppe i Sandvikken som har arrangert jentefotballkøp i helga, og for alle disse andre småklubbene som har små arrangement, eller som bare har kamper gående på stadion kveld etter kveld, summen av deg, som du sa, er ganske betydelig. Og så nevnte du tidlig, så vi kan liksom ikke velge å se bort
fra det fotavtrykket som er knyttet til de hundrevis, til de tusenvis av små arrangementer rundt omkring i landet, enten det er på kunstgradsbane ute ved fjorden på Sundmøre, eller det er i inlandet, eller hvor det er, så er liksom summen av det betydelig. Men så så du noe viktig i stad, Aguilar, og det var rollene til...
forbundet i å legge til rette for det her. Fordi jeg føler at det ligger mellom linjene i mye av det vi snakket om, at en viss måte er det ikke rettferdig å legge det på arrangørene av denne jentekøppen, at de skal gå like dypt inn i disse problemstillingene som Einar Håndlykken gjør når han sitter med Odd sin bærekraftstrategi. Fordi de har ikke det samme
mulighetene til det. Og da tenker jeg, og nå begynner jeg å nærme meg poenget her, jeg tenker på en parallell til kulturnæringen her og kulturssektoren. Vi hadde i en live-episode av Bergas Eventyr i fjor, så hadde vi Silja Sol som er musiker og artist her i Bergen, men som har gått inn i en stilling i en kulturorganisasjon som heter BRAK, hvor det hun driver med er å sertifisere festivaler for å bli bærekraftig. Altså en slags form for soft-sertifisering. De kaller det for grønn festival.
Og da handler det om at hvis vi tre skulle velge å sette opp en jazzfestival ute på en plen på innlandet nå, da neste uke, så vet vi kanskje ikke... Jeg likte ikke snøen her. Unnskyld, unnskyld. Det kunne blitt veldig eksotisk. Flytt inn folk på den andre siden av jorda. Nei, i alle fall. Så vi er ikke sikre vi har visst hvor vi skulle begynne med jazzfestivalen.
plastglaskontra, ikke med avfallshåndtering, hva skal vi kjøpe inn, og ikke hvordan skal vi tenke rundt sourcing, hvordan skal vi tenke rundt ditt og datt. Og vi trenger å komme i gang. Og derfor har de da dette grønnfestivalet som både hjelper de eksisterende festivalene til å bli grønnere, men også hjelper de som skal starte opp til å ta smartere valg. Og der er det vel da, og for alt jeg vet Dag-Vida gjør forbundet litt allerede, men der er det vel kanskje rom for noen sånne program da.
hvor liksom alle disse enkle ABC-beslutningene rundt enten en jentefotballcup eller det er svømmestavne eller det er you name it hvor begynner vi? Hvordan kommer vi oss raskt forbi
å løse de enkle tingene og håndtere de lavtengende bruktene for dermed å få en plattform for å løfte gulvet for hele bredd i idretten. Og der er det noe nå. Man har denne Plass Smart Idrett hvor det ble gjort en god jobb i det som denne
for noen år siden. Den ligger litt i en skuff litt for lenge, men er tatt fram. Når jeg ser litt på den, så er det masse tips og råd å komme med. Grønne arrangement er noe som er rundt der. Så det finnes verktøy. Når vi snakker om idrett, vi snakker om særforbund,
så er det jo da flere hundre tusen medlemmer aktive i noen, og så er det ganske mange særforbund som har rundt tusen medlemmer, ikke sant? Og de har én generalsekretær, eller kanskje ikke én generalsekretær, kanskje er det flere som deler en generalsekretær, kanskje har de en generalsekretær på 60 prosent, som skal rapportere og holde på med så vanvittig mye
Hva er idrett? Det er så ulike, det er så forskjellig alt man gjør. Men jeg bare bare stiller, har langere som noen ganger, så kommer et spørsmål inni der et eller annet sted. Jeg prøver å lete. Vi var holdt på litt med disse store arrangementene i stad. Det grelle eksempelet er jo
Hvordan arrangementen som får frem alt det verste. Men hvis vi tenker nasjonalt, ikke først og fremst Norse, men disse store arrangementene fra Norway Cup, som sikkert også gjør mye negativt med avtrykk, men det blir også en sånn arena. Der har man tilgang på folk.
Der kan man lage nettverk, der får man inn sponsorer, der kan man stille litt krav tilbake. Så disse store arrangementene kan også være veldig positive, som en arena. Dere hadde jo Odd på besøk, og snakket kanskje litt om Action Now, som da kommer fra Bodeglind egentlig. Men de gjør jo bare hendene i været når du får et kritisk spørsmål om bærekraft. Men!
De har laget et vanvittig bra nettverk hvor alle Bodrum sine sponsorer er med, og de diskuterer bærekraft og jobber på det. Så disse store, noe kaller jeg Bodrum et arrangement, men Elitserien i fotball for eksempel, der samler man mange og kan få synliggjort å være veldig bra på denne tematikken her.
Og så er det litt sånn som det som har vært nå i media med skiskytteforbundet som har en bærekraftstanke, eller hva skal man kalle det, strategi. Vil jobbe med bærekraft, synliggjør seg på det, får da den grønnvaskingstrøkken midt fordi de har et oljefirma eller en bensinstasjon som sponsorer.
Men skal du være redd for å få kritiske spørsmål, og da ikke begynne med bærekraft? Det er som disse fotballspillene, noen av dem vil ikke involvere seg, for det de driver med er jo ikke bærekraftig.
Og de spørsmålene ønsker de ikke å få, derfor sier de at dette vil ikke involvere meg i, hvis de følger meg. Vi kjøper det fullt og helt, og sånn ser vi med små og mellomstore bedrifter i alle slags bransjer. Vi ser det på store bedrifter. Vi jobber jo tett opp i dette hele tiden. Bør man si noe som helst, eller bør man holde kjeft og eventuelt gjøre noe på bakrommet?
Og her er vel idretten veldig eksponert. Så fort de er ute og gjør noe som helst, så burde du alltid kunne piske dem for noe. Så vi følger med dem, og vi har jo skrevet om det, og snakket om det i tidligere episoder, at vi må snakke mer om bærekraft. Vi må snakke mer om det. Grønnvasking, vi jobber jo ikke for det. Vi heier jo ikke på grønnvasking. Men samtidig så finnes det argumenter for at
at man bør begynne å prate om det. Og kanskje også begynne å prate om disse lavtengende fruktene også, på det som handler om kjønnsbalanse, hvis den er god, hvis det handler om kursing, hvis det allerede er bra, hvis man begynner å få et system, da jeg sa hjelpetelefon her, ja, ja, hvis det begynner å komme noen stillinger, hvis det er noen sånne softe sertifiseringsordninger som en liten turnering eller et idrettslag kan bruke, ja, men så våg å løfte frem det, så må vi andre være litt rause.
rundt Skyskyttetforbundet, som i hvert fall lager en logo, begynner å jobbe med footprint, begynner å måle, og jeg er sikker her på Norseman også, og ser ja, de har faktisk målt og vært åpne på det. Og de skriver ja, det letteste for å fjerne det der var jo å legge ned Norseman, men det ønsker vi jo ikke. Men vi er nødt til å jobbe med det store fotavtrykket vi har, knyttet til sånn og sånn og slik og slik.
og jeg liker jo det utgangspunktet mye bedre, at man da er litt åpen ut av, men det krever jo da at vi andre rundt ligger litt bakpå og sier at nei, vi kan ikke kutte ut dette gummigranulatet i løpet av kort tid her, for det er negative konsekvenser, for det er for store. Men flott at det settes på agendaen, og at man da jobber med å utforske alternative løsninger på det. Så det gjør jeg for de enklere annerledes med meg, men det er jo litt sånn
Det er lett å arrestere meg for det når jeg sier det. Jeg tror at det har skjedd veldig mye nå i et år eller to, idretten er i gang. Og det handler litt om idrettens legitimitet. Det vil komme spørsmål. Man må levere noe. Men jeg tror ikke man skal være sånn som knallhardt om idretten på en stund. Det er viktig å vise at man er villig til å gjøre noe.
Dette vil jo aldri bli perfekt. Noen mener at man glemmer dette bærekraftsgreia. Det er bare en pes. Skal man følge dem, så blir det heller ikke bra, tror jeg.
Og derfor er vi glad dag videre for at du og mange av dine kollegaer jobber med dette her hver eneste dag, med de unge studentene som er på vei inn i idretten og forhåpentligvis skal formane de neste 10, 20, 30, 40 årene. Men også for de som allerede er der og prøver å håndtere den krevende jobben det er enten de leder en fotballklubb i det nordligste Nord-Norge og må spille bortekamper rundt omkring i landet og skal samtidig kutte CO2, eller de bare arrangerer
arrangement på en forblåst kunstgrepsbane ute på Sundmørskysten og skal håndtere granulater samtidig som de skal prøve å få minst mulig restavfall i plastdunkeren. Så vi ønsker deg lykke til videre med det viktige arbeidet du gjør for å fremme bærekraft i idretten, og vi sier tusen takk for at du tok deg tid til å være med på bærekraftseventyret.
Bare greit.
Teksting av Nicolai Winther