‹ Tilbage til podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

2/20/2024

#JP125: CSRD og dobbel vesentlighet

Denne episoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen diskuterer innføringen av CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og begrepet dobbeltvesentlighet. De forklarer hvordan CSRD-reguleringene, som er en del av EUs Green Deal, krever at bedrifter rapporterer på bærekraftsrelaterte forhold, både hvordan de påvirker virksomheten (utside-inn) og hvordan virksomheten påvirker omgivelsene (innside-ut). De sammenligner CSRD med utviklingen av finansiell rapportering og argumenterer for at CSRD vil føre til en mer strukturert og omfattende rapporteringsprosess, som vil gi investorer, kunder, regulerende myndigheter og andre interessenter et mer fullstendig bilde av bedriftens bærekraftsprestasjoner.

03:36

Nye bærekraftskrav påvirker både store og små bedrifter, som må rapportere mer detaljert om verdikjedene sine.

08:41

CSRD-revolusjonen påvirker selskaper globalt, og rapporteringskravene blir stadig mer strukturerte og formalisert i bærekraftig forretningspraksis.

16:28

Bærekraftig utvikling blir essensiell for fremtidige forretningsstrategier, med økt regulering og behov for standardisert rapportering.

19:54

Bedriftens bærekraft påvirker ikke bare miljøet, men også finansielle forhold og investeringsbeslutninger ifølge CSRD og relevant rapportering.

27:17

Podcastsegmentet diskuterer hvordan bedrifter må forstå både utenforliggende bærekraftfaktorer og sin egen påvirkning, for å rapportere riktig.

Transkript

Nævnt i episoden

CSRD

Corporate Sustainability Reporting Directive, et EU-direktiv for bærekraftsrapportering

EU Green Deal

EUs pakke av tiltak for å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050

ESG

Environmental, Social and Governance, et rammeverk for bærekraftsrapportering

SASB

Sustainability Accounting Standards Board, et amerikansk standardsett for bærekraftsrapportering

EFRAG

European Financial Reporting Advisory Group, en rådgivende gruppe for finansiell rapportering i EU

GRI

Global Reporting Initiative, en internasjonal standard for bærekraftsrapportering

Value Reporting Foundation

En organisasjon som setter standarder for bærekraftsrapportering, tidligere kjent som Sustainability Accounting Standards Board (SASB)

NSRS

Nordic Sustainability Reporting Standards, et standardsett for bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter i Norden

Amnesty International

En internasjonal menneskerettighetsorganisasjon

WWF

World Wide Fund for Nature, en internasjonal miljøorganisasjon

Finn Kinnsaudal

Instituttstyrer for Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap

European Accounting Association

En faglig organisasjon for regnskapsfolk

NOH

Norges Handelshøyskole, et universitet i Bergen

Life Cycle Assessment (LCA)

En metode for å analysere miljøpåvirkningen av et produkt eller tjeneste gjennom hele livssyklusen

Netflix

En strømmetjeneste for film og TV-serier

Marianne Snekker AS

Et fiktivt snekkerfirma brukt som eksempel i podcasten

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Podcasten som episoden er en del av

eventyr-jorgensenpedersen.no

Nettsiden til podcasten

jorgensenpedersen.no

Nettsiden til podcastens verter

Twitter

Sosial medieplattform

Facebook

Sosial medieplattform

LinkedIn

Sosial medieplattform

YouTube

Videodelingsplattform

Nicolai Winther

Teksteren av podcasten

Deltagere

Host

Lars Jacob

Host

Sveinung

Lignende

Loader

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Der er et gammelt bilde, Sveinung, av dette med å skifte dekka på bilen mens du kjører. Og der er jo faktisk bildet der ute på interwebben. Det er bare å google det. Ja.

av folk som faktisk er mestere av den kunsten. Opp på høykant på ene sida, og så ut på siden og gjekke av det gamle hjulet og sette på det nye. Og det er jo ikke anbefalt, og det er jo ikke lett, men jeg tror på en måte det er sånn mange bærekraftsdirektører, finansdirektører, andre ledere av

føler de i dag, for de står plutselig i en storm av nye krav og forventninger knyttet til det som har med bærekraft å gjøre. Det er jo litt rart for oss som har fulgt dette feltet, og kanskje også vært på å påvirke feltet over tid, og se hvordan bærekraft

skyller innover næringslivet og organisasjonslivet om dagen. Vi hadde ikke fantasi for 20 år siden, 10 år siden, ikke 5 år siden, at bærekraft skulle komme så høyt opp på agendaen som nå. Og det vi hørte i mange år da Sjakob var jo at vi venter med bærekraft til reguleringene kommer.

Kan jeg få lov til å komme med en kommentar til det? Den setningen har vi hørt bli yttret mange ganger, og jeg tror ingen av deg som har sagt den høyt så for seg hvordan det ville se ut når disse reguleringene først kom. Jeg tror på mange måter at det kanskje var en forventning om at det ikke skulle være fullt så omfattende og inngripende og indremedicinske som det det har vist seg å bli.

Vi er jo heldige i Lars Jacob å jobbe på Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap. Av den grunnen også så har vi jo regnskapsfolk tett inn til kroppen, og vi kan vår regnskapshistorie på mange vis. Vi lever jo i et samfunn hvor det allerede er aksept for regnskap at det er

folk og systemer og regler og revisorer som har et hardt grep om virksomheten og hvordan den skal rapportere på disse finansielle indikatorene, men det vi ser nå er jo at bærekraft kommer opp

og begynner å konkurrere på oppmerksomhetsnivå. Og vi ser jo også at i små og mellomstore bedrifter så må nå selskaper begynne å forberede seg på en virkelighet hvor de bruker om ikke like mye ressurser på det ikke finansielle bærekraftsregnskapet, rapporteringen som på det finansielle, men har likevel selskap

som jeg har sagt ganger før. Det var enklere før. Det var jo det. Og de fleste skjønner vel at det store bakteppet vi alluderer til her, det stammer i en viss forstand fra Bryssel. Altså det er jo hele EU-pakka knyttet til Green Deal, taksonomin og nå aller sist CSRD, altså the Corporate Sustainability Reporting Directive.

direktivet for bedrifters bærekraftsrapportering, om du vil. Og det er klart at disse regulatoriske greper som ligger her, de er jo, altså de treffer jo først

de store bedriftene, men indirekte, ikke sant? Så allerede så begynner dette jo også å drysse nedover på de mindre virksomhetene, små menn og store bedrifter, indirekte, fordi at, som vi sikkert vil komme inn på, CSRD blant annet krever av de større forfattere som må rapportere under CSRD

eller i en CSRD-verden, da vil jeg også måtte rapportere på sine verdikjeder, sine leverandørskjeder, og dermed så er det plutselig noen som sitter lengre ned i den kjeden der som kanskje er en liten eller mellom stor bedrift, men som da er nødt til å rapportere på ting som den større bedriften, som er den lille bedriftens kunde, trenger å vite. Nei, jeg skrøt jo på meg at jeg kunne min regnskapshistorie, og litt kan jeg jo, altså fra øynene utenfor, altså,

i Venezia, hvor det satt folk for hundrevis av år siden og lagde systemet for debit og kredit. Det var nok et sjokk da dette ble integrert i lovverket. Mange som har sittet, det er ikke så gamle dager, men en svær bøker på videregående skole, og ført regnskap, det er bett og kredit.

Men jeg kjenner jo ikke hele den utviklingen av regnskapsfaget og lovgivningen så i detalj, men det er vel en del av de tingene som i dag også små og mellomstore bedrifter

må gjøre, som først ble satt i verk på større bedrifter. Jeg antar at det var enklere å forholde seg til avskrivingsregler tidligere for små og mellomstore bedrifter enn det er i dag, for eksempel. Det er en klassisk ting som folk sier, og det er nok et veldig godt poeng. Hvis alkohol hadde blitt produsert for første gang i dag, hadde det blitt

lovlig eller ulovlig. God grunn til å tenke at det er jo ikke godkjenning som et produkt du kunne selge hvis noen bare fant opp alkohol nå. Det er jo også veldig mange som i hermed tenker klager om dagen over alle disse kravene som kommer på bærekraftsrapportering. Og sånn går det jo ut ifra at det også føltes den gangen med finansregnskapet.

jo, nå må du få føre hvilke inntekter du har og hvor de kommer fra, etter hvert så skulle det være noe som heter moms, eller noen type inntektsstrømmer som skulle ilegge sin merverdiavgift og noen ikke så skal vi ha kostnaderne dine, lønn en og en ting, og hvilke ting har du kjøpt

kjøpt, men vi skal skille mellom det du har kjøpt som er forbruksvare som er med en gang, og anleggsmidler som du skal sitte på lengre, og da skal du ha noe som heter nedskriving som skal føres som kostnad. Tenk deg at hvis finansregnskap kom i dag, hvor brutalt det ville føltes for bedriften at «hæ, skal vi begynne med det her?» Og så på toppen av det hele, så skal jo også dette her kommuniseres ut. Ja.

Man skal offentliggjøre det. Og andre. Vi har jo kloke hoder rundt oss vi som kan rive fra verden.

hverandre et regnskap på 1, 2, 3, og komme opp med ulike former for rentabiliteter og forstå gjeldsgrader og se om det er ja, altså det ose kunnskap ut av de få linjene som man har tilgang til offentlig, gjennom i offentlige kanaler. Og på samme måte så skal man også begynne å

offentliggjøre her ganske sårbare ting rundt virksomheten, og momenter som vi opplever at næringslivsledere opplever som veldig nært til strategien og litt sånn intern strategi, interne ressurser, intern...

beskrivelse av hva de skal gjøre og hvorfor og hvordan de skal opprettholde sitt konkurransefortinn og så videre og så videre. Så man har blitt vant til at det er over tid både å ha systemene for regnskapsføring og offentliggjøring av det, men nå skal man altså bygge de samme systemene rundt

bærekraftsrapportering basert på, som du sier, overordnet, altså europeiske direktiver som kommer ut av EU's Green Deal og sånne ting. Men dette her er jo på vei til å bli integrert også i det norske lovverket. Så det er jo ikke bare lenger der borte, det er ikke bare de store, og det vi ser nå mer og mer og mer, er jo at de store er nødt

til å rapportere på leverandørene sine, underleverandørene sine, altså det som går langt utover det vi kaller scope 1, det som er sånn tett på bedriften og det bedriften egentlig kan kontrollere selv, men det som går da langt, langt, langt utenfor bedriften. Her sitter vi omtrent og romantiserer regnskap, det er nesten vakkert, og jeg føler det er helt å holde den på et der at nå står vi altså i en sånn, kaller det regulatorisk storm da, som er sånn Venesia 2.0,

for bærekraft og ikke finansiell rapportering, og så skal vi bygge opp et slags likeartet type byggverk, slik at vi også da skal kunne få til sånne ting som du er inne på, og bruke analytisk et finansieringsskap for å forstå, som du sier, gjeld, skade, rentabilitet, alle mulige slags ting du kan suge ut av et regnskap. Det vil vi jo også nå plutselig bli satt i stand til på bærekraftssiden, eller på den ikke finansielle siden. Og det er klart at en kan forstå at

noen opplever at vi står midt i en revolusjon noen med litt mer negativt fortegn opplever at vi står midt i et overgrep det er mange sterke følelser rundt det her men virkeligheten er jo den som du sa la oss vente på reguleringene, ja, vær så god

Hva kom reguleringen av det? Jeg tror nok mange som har blitt utsatt for verktøyrevolusjon har følt på det som et overgrep, Lars Jakob, i det palasset brenner, hvor man har vært trygg og kunne holde ting internt. Så plutselig blir man da eksponert for omverden på en helt annen måte, og hva i all verden skal i dette tilfellet organisasjoner da gjøre? Skal de brenne ned?

sammen med bygget under den verknede revolusjonen, eller skal de joine de som står utenfor, eller skal de stikke av til et helt annet land, og nå hjelper jo ikke landet lenger, for dette her går jo så langt ut over landet vårt, og våre regler, dette her griper jo om seg i første omgang i et stort kontinent. Musikk

Vi har brukt de første ti minutterne av denne samtalens veien til å kanskje etablere eller sannsynliggjøre at vi lever nå i en CSRD-verden. Noen bedrifter, store og sånne, de gjør det allerede i den forstand at dette er det første året hvor, altså regnskapsåret 2024, hvor en del større foretak og noterte foretak

med mer enn 500 ansatte skal begynne å rapportere på CSRD. Fra og med neste år så er det alle store foretak som har en balansesum på hver 160 millioner, salgsintekter på hver 320 millioner, er det et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 250 årsverk, altså to av de tre kriteriene må være til stede. Gratulerer, da er du inne. Her er vel forresten, det sa ikke jeg, noen bankfinans- og forsikringsforetak som også ganske tidlig innrunneres her, litt uavhengig av størrelse.

Og så vil da små og mellomstore noterte foretak innrulleres fra året etterpå. Men som mange, og blant annet regnskap Norge, har vært flinke til å minne oss på, så er det jo også slik at mindre virksomhet som ikke omfattes av CSRD enda, mest sannsynlig vil tilby.

får ganske omfattende rapporteringskonsekvenser av dette her, nettopp fordi at de da vil måtte, som jeg var inne på i sted, levere disse typerne informasjon til

bedriftene som er deres kunder, slik at hvis du leverer produkt eller tjenester til et CSRD-omfattet foretak, da vil vel du langt på vei også måtte frambringe informasjon som deg kan bruke inn i sin rapport for å rapportere på leverandørskjede eller verdikjedeavtrykk, enten det er scope 3, utslipp,

eller det er knyttet til arbeiderettigheter og den slags, eller hva det noen måtte være. Så CSRD har blitt her ved tredd nedover hodet på en verden, og jeg mistenker til en gang at dette bare er som en slags start, denne episoden her på det som antageligvis blir en liten miniserie i serien av episoder hvor vi skal dykke ned både i CSRD som direktiv,

hva det innebærer og hva det omfatter og alt det her. Men også mange, mange ulike fasetter av dette her som berører stort og smått i en sånn kallet Green Deal-verden. Så vi skal prøve å trekke opp et litt lærerett her i dag. Du sa at det har blitt en CSRD-verden. Og vi sitter jo nå og leser oss opp. Vi jobber med

praktikerne der ute som sitter og forsøker å tilpasse seg og tilpasse rapporteringen sin og analysene sine til denne verden. Vi ser på også hvordan dette her spiller inn på annen lovgivning i Norge og også standarder i Norden. Som du sier, dette skal vi komme tilbake til. Det som jeg synes er interessant fra mitt ståsted når jeg sitter og jobber meg inn i

Disse reguleringene og konsekvensene det har, det er jo hvor tett

opp til det vi har skrevet og jobbet med lenge, hvor tett opp til den virkeligheten det er. Jeg er jo glad for at det vi ser i lovverket her, i disse reguleringene, i stor grad minner om en verden og et verdensbilder. Vi har dratt opp før, men vi har jo aldri hatt støtt av reguleringer sånn som vi har nå. Vi var jo, tør jeg påstå, tidlig ute med å si ok, dette er en verden bedrifter er nødt til å forholde seg til på grunn av bærekraftsproblemer.

og på grunn av at dette er noe som investorer, kunder og andre interessenter er opptatt av. Og så har vi også sett på hvordan dette kan påvirke strategien og forretningsmodellene, hvordan man for eksempel kan jobbe mer sirkulært, jobbe med verdikjedene, jobbe med ulike governance-strukturer, både internt og eksternt. Så for oss

Tør jeg på så, så er det ikke en helt ny verden. Det er mer en verden som blir mer strukturert gjennom lovverket og gjennom noen felles standarder. Men jeg trøster meg litt med, og jeg trøster også de som har jobbet med dette en stund,

at det er jo veldig tett opp til sånn som vi har forstått bærekraftig business frem til nå. Selvfølgelig mye mer formalisert og selvfølgelig med mye, mye mer krav som må fylles opp utad. Men det er også, jeg tenker da inn i restarteren vår, for de som kjenner det vi har skrevet før i restartboka for eksempel, og i andre sammenhenger så har vi en første erkjennelsesfase. Kjenn deg selv. Kjenn strategien din. Kjenn forretningsmodellen din. Men

også hva som er dine negative og positive sidevirkninger. Altså det vi har kalt for skygg og lys tidligere. Disse eksternalitetene, negative og positive eksternalitetene. Men der hvor det før var en sånn type analyse man kunne gjøre, kunnskapsbasert og modellbasert, så opplever jeg nå i stor grad at dette har blitt implementert inn i

i de standardene vi nå ser. Og jeg tror at de bedriftene som begynte et arbeid før reguleringen kom, har et stort fortrinn her, fordi de allerede har etablert et selvbilde

Jeg, vi, vår bedrift i verden, vi har en ytre påvirkning. Vi påvirker omgivelsene rundt oss positivt og negativt, både med hensyn til miljø, det sosiale og governance slash økonomi. Og samtidig så blir vi påvirket av verden. Og vi må da så jobbe både mulighetsorientert for å se hvilke muligheter kan dette gi oss for ny strategi, nyforretningsmodeller,

men vi må også verne oss og se hvordan vi kan redusere risikoen ved den måten vi faktisk i dag opererer på. Fordi det allerede i dag er ødeleggende for virksomheten

kallet bærekraft, og bærekraftig utvikling. Og i fremtiden så vil det være ødeleggende for det, og omgivelsene våre vil endre seg på alt fra regulering som vi opplever nå, men også da til at miljøet endrer seg, og at vi får også sosiale utfordringer knyttet til den måten

vi har drevet på frem til nå i de landene hvor vi opererer og så videre og så videre, så det er liksom jeg føler at det er noe nytt, ja det er på en måte en revolusjon men samtidig de som har fulgt med litt i klassen de har allerede et fortrinn og så tror jeg også at det skal gå an å hekte seg på dette her relativt kjapt for de fleste virksomheter fordi at det er jo ikke noe, det er jo

Ja, det er en revolusjon, kanskje, men samtidig så er det jo ikke en revolusjon på innhold. Det er ikke noe at vi skal begynne med noe helt, helt nytt, eller forstå dette på en helt annen måte. Det er bare at jeg opplever at, ja, værekraftig business i mye større grad blir inkorporert i en lovverk og standarder, og at det får føringer for hvordan man analyserer seg selv, hvilke mål man setter seg, hvordan man arbeider,

arbeide med forretningsmodellen, arbeide med strategiene sine for å komme seg fra en situasjon i dag til en ønsket situasjon. Jeg er helt enig i diagnosen din, men det er ikke en diagnose, men jeg er helt enig i virkelighetsbeskrivelsen du gir her, og

når vi drever romantisert over finansregnskapet i sted, det er kanskje den første gangen i verdenshistorien den setningen har blitt brukt, så var jo det fordi at et regnskap som vi var inne på, det er jo veldig nyttig. Altså det blir brukt, en investor kan bruke det for å gjøre analysene som vedkommende trenger for å vurdere om en skal investere eller hva det måtte være, en bank kan bruke det, en regulerende myndighet, eller for den del myndighetene som sånn kan bruke det for å

informere beslutninger om er dette her en bransje som burde skattlegges på en annen måte? Det er så veldig mye informasjon i et finansregnskap som ulike brukere kan bruke og nyttiggjøre seg av forbeslutningstakingsformål. Og jeg tror at igjen da i hermetegnerevolusjonen i den graden at det er en revolusjon, så er det jo litt sånn

det som skjer nå er kanskje at når så mange bedrifter skal begynne å rapportere på dette, og det skal standardiseres etter disse såkalt ESRS European Sustainability Reporting Standards under CSRD, at

så vil det på samme måte også bli sammenlignbare. Forsøksvis objektive, men vi vet godt at objektiv er et ord vi må putte litt her med tegn rundt, men at informasjonen vil komme til å bli av et slikt omfang, av en slik karakter og av en slik grad av fokus, at plutselig så vil det bli lettere

lettere for beslutningstakere også å nyttiggjøre seg av din informasjon og som vi har vært inne på mange ganger før så kan det være mange brukere av en bærekraftsrapport akkurat som det kan være mange brukere av et vanlig finansregnskap og vi vet jo at veldig mye av dette er drevet av investorer som nettopp som du er inne på eller finansmarkedsaktører i forstander

som nettopp som du var inne på i sted, er opptatt av å kunne spesielt vurdere risikoer og muligheter. Fordi de har en finansiell inngang til spørsmålet om bærekraft, og så kan vi samtidig vite at Amnesty International og WWF og andre NGOs kan sitte og kikke på den samme bærekraftrapporten, men da ha en mer sånn impact og utfordring

fotavtrykkorientert tilnærming der jeg ønsker å vite om

bedriftens impakt på det yttre miljøet og samfunnet, og en regulerende myndighet vil kunne sitte med det samme typen brille på, og lure på hvordan er det egentlig dine virksomheten og dine bransjen påvirker disse bærekraftsutfallene vi bryr oss om, og burde vi for eksempel da regulere deg hardere, eller regulere deg på en annen måte, eller skattelegge et eller annet, avgiftslegge et eller annet, eller for den del, om du vil, subsidiere ting som drar oss i en grønnere

retning. Og det er jo på en måte der vi er nå. Og da har det jo skjedd noe viktig her. Og

noen bransjer vi kanskje inn i fase 2 av denne samtalen og den berører noe som er veldig viktig i CSRD ja, i Bergkaps rapportering ja og ikke minst er et av temaene som har vært hyppigst dekket i denne podcastserien, men ikke minst de aller mest nedlastede episoderne i denne Bergkaps eventyr podcastserien, de handler jo nettopp om fenomenet vesentlighet Musikk

og vesentlighet av Jacob. Apropos arven fra regnskap, så er vi jo...

Hva skal man si? Vi er jo heldige med den arven. Og det er jo en veldig, veldig tydelig kobling mellom det finansielle regnskapet og det såkalt ikke-finansielle regnskapet. Det kan vi lage en egen episode på. For det er jo litt sært å kalle noe som er så finansielt viktig som et bærekraftsregnskap. Ta den rapport for ikke-finansielt. For dette her er jo butikk. Vi kommer oss ikke unna at dette har implikasjoner for forretningsdriften.

Men når det er sagt, så har vi jo hatt en tradisjon i tradisjonelt regnskap med også regler og standarder som regulerer hva bedriften, virksomheten er nødt til å informere, særlig investorene sine om, altså kunnskap.

som hvis de har den eller ikke har den vil påvirke deres investeringsbeslutning. Skal det fortsette å eie? Skal det investere mer? Bør vi gjøre tiltak i denne virksomheten for å redusere risikoen? Så for eksempel knyttet til nye teknologier endrer

ting som endrer seg rundt virksomheten, det har bedriftene over lengre tid vært forpliktet til allerede å kommunisere til viktige interessenter. Men i det siste så har det sneket seg inn en del

av denne type vesentlige forhold som ikke nødvendigvis kun er knyttet til det som har med regnforretningsdrift å gjøre, men som har elementer kallet ESG eller bærekraftsmålene i seg, som strekker seg lenger ut enn de tradisjonelle finansielle vesentlighetsmålene.

som allerede har blitt kommunisert. Absolutt, og her skjer det noe som er veldig viktig. I en episode for lenge siden fortalte vi om et stort symposium som vi arrangerte på NOH under det som heter European Accounting Association-konferansen, hvor vi hadde med oss en hel rekke aktører, deriblandt det såkalte EFRAG, the European Financial Association,

Reporting Advisory Group, tror jeg var riktig akronym, som driver jo rådgivning i en viss forstand. De jobber med såkalt guidance for hvordan rapportering bør skje på finansiell side, men nå også da på ikke finansiell. Og da, jeg husker hun som representerte F-laget, eller direktøren tror jeg, hadde denne trappetrinnfiguren, som jeg tror mange har sett

sett, jeg ser han ofte på slidene til folk i konsulentmiljøet eller revisjonsmiljøet som snakker om vesentlighet og bærekraft i ulike sammenhenger, hvor det er liksom

et nivå innerst som er sånn bærekraftsforhold som allerede er reflektert i finansregnskapet. Det er litt sånn viktig å få med seg at her er jo ting som du også kan lese ut av et finansregnskap som forteller deg noe om bærekraftsrelevante ting. Så det er ikke sånn at du trenger en bærekraftsrapport for alle mulige ting. For noen ting kan du se allerede veldig karikert og ha satt på spissen. Dine

Din festivalarrangør har kjøpt 25 store dieselaggregat. Det forteller oss noe om at dette skal driftes på diesel, eller ved hjelp av andre energikilder. Eller for den del, din eiendomsaktør har brukt 170 millioner på solcellepanel i 2023. Det forteller oss om en bærekraftsrelatert

investering for virksomheten, og vi trenger ikke engang å gå til bærekraftsrapporten for å lese om det. Det vil helt sikkert stå der også, men du kan allerede ved å kikke på investeringene i finansregnskapet se at jo, her skjer det et eller annet som hos din eiendoms aktøren gir indikasjoner om at her er det et eller annet slags grønningsprosjekt på gang. Og så har du denne trappetrinsmodellen til FN, hvor de sier at jo,

Du har disse tingene som du kan gå rett til finansregnskapet og finne, og så har du de forholdene som du gjerne vil finne i en bærekraftsrapport som har relevans for det finansielle. Dette er vi henvist til i tidligere epitoder som det såkalt finansielt-vesentlige bærekraftsforhold, altså

ting som bedriften gjør eller ting som skjer utenfor bedriften i klimaforskjell som er finansielt vesentlig for deg. Hvis du er en aktør som har massevis av fabrikker som ligger i havneområdet fordi at du skal få ting levert med skip og så er det hele tiden flom der

fordi at det blir mer ekstremvær, ja, da er jo det et finansielt, prøver jeg igjen, det er et finansielt vesentlig forhold for virksomheten, fordi at det at det hele tiden er i flom der, det koster deg penger, fordi at du må drive og nær sagt, det blir forsikringssaker, og du må tørke ut, og du må stenge ned mens det er vann i kjelleren, og you name it, så da har du bærekraftsforhold som er finansielt vesentlige, og dette er jo da det som vi i denne CSRD-verdenen da,

kaller for såkalt outside-in, altså utside-in, hvordan bærekraftsforhold der ute påvirker virksomheten sine finansielle prestasjoner. Altså med andre ord, dette påvirker

om du vil da enkelt sagt vår bunnlinje, fordi at i dette tilfellet naturen slår tilbake igjen, og det koster oss penger, fordi vi valgte det. Og i den trappa som du beskriver der, så er det jo en glidende overgang i den ene delen av dette dobbeltvesentlighetsperspektivet, den ene, altså utside inn, hvordan er det forhold rundt virksomheten påvirker virksomheten, og der er det allerede, som jeg var inne på i sted,

for å kommunisere vesentlige forhold som da ikke har vært knyttet til bærekraft, og så legger du også til, og det har også vært tradisjon for en del forhold som har en bærekraftsdimensjon, men i tillegg nå, så oppover den trappa, jo lenger oppover, så vil det komme mer og mer bærekraftsrelaterte krav i disse standardene og disse reglene, sånn at når man da ser at

fra utsiden og inn dette tradisjonelle blikket, hva skjer der ute rundt bedriften som kan påvirke oss, og hvordan skal vi kommunisere det der først og fremst, historisk sett, i finansregnskapet, men også da, hva skjer utenfor oss, er vi nå da en type revolusjon eller eksplosjon knyttet til hvilke andre forhold rundt oss, som har en bærekraftsdimensjon, enten det er miljømessig, sosialt eller økonomisk slash governance-

hvordan påvirker det oss her inne, og hvordan skal vi rapportere om det, og ikke minst, hvordan skal vi gjøre rede for de tiltakene vi gjør i strategiene våre, i forretningsmodellene våre, for å bøte på det. Og i tidligere episoder har vi jo snakket om gamle SASP, som nå er blitt...

nær sagt ikke fusionert. Det blir for hardt med det. Det er blitt organisert inn i en annen organisasjon, Value Reporting Foundation, heter den i hvert fall siste jeg sjekket. Det kan godt hende det har konsolidert noe en gang. Men dette gamle Sustainability Accounting Standards Board var jo den amerikanske institusjonen som i veldig stor grad forfekta et sånt finansielt vesentlighetsperspektiv, og det var de som på en måte fikk vesentlighet

samtalen som handler om finansielle implikasjoner av bærekraftsrisikoer og forsovet muligheter. Nei, ikke bare forsovet, risikoer og muligheter.

liksom på banen, og da er vi på dette mellomnivået, det som nå i en sånn CSRD-verden omtales som outside-in, disse forholdene der ute av samfunnsmessige og miljømessige karakterer som får implikasjoner for våre prestasjoner, altså finansielle prestasjoner som bedrift. Og så er det trappet til en til, og da er vi i den litt mer sånn kalde europeiske GRI-verdenen, Global Reporting Initiative, han er ikke bare europeisk, men litt sånn forenklet og karikert, og da er vi jo på denne impact-verdenen,

forståelsen av bærekraft, som er den såkalte inside-out perspektivet. Hvilke ting er det vi gjør her inne som har impact der ute på godt og vondt? Altså positive og negative ringvirkninger av våre strategier, forretningsmodeller og operasjoner på samfunn og miljø der ute. Og dette er jo det som gjerne ikke er det klassiske sånn

investorene har mest appetitt for, men det er typisk, i enda litt sånn enkelt sagt, NGO-ene og regulerende myndigheter og andre bekymret borgere vil være opptatt av. Det har jo vært fanget opp i disse impact-orienterte GRI-rapportene, og dette er da liksom dette tredje nivået som da også nå her skal

som smeltes sammen i en dobbeltvesentlighetsverden, hvor en da både skal måle og rapportere på utside inn, de finansielt vesentlige, og innside ut, de impaktvesentlige forholdene. Dette har vi jo etterlyst lenge, og apropos det vi snakket om i sted, dette er jo måten vi har tidnærmet oss.

og anbefalt allerede i vår erkjennelsesprosess, hvor du ser på din egen skyggeside, og du ser på din egen lysside, men du ser også utover det hvordan du påvirker andre med din aktivitet, både positivt og negativt.

Og i artiklene vi skrev for litt siden og publiserte, så så vi på den der SESB-verdenen, den finansielt bærekraftinspirerte, og så så vi på den mer GRI, som var mer impact, altså denne innsidet ut. Og det som har skjedd nå på kort tid, er jo at disse to har smeltet sammen, som du sier, på tvers av organisasjonene, men ikke minst inn i dette nye CSRD-registeret.

disse standardene, og i regelverket, at man skal se på begge deler. Og den største revolusjonen her er jo dette innsidet ut. For dette utside inn perspektivet, altså se der ute hva er det som rører seg rundt oss, og hvordan skal vi forholde oss til det? Ja, det har man hatt en tradisjon for, både finansielt og etter hvert også mer og mer bærekraftsorientert. Men det å virkelig se på bedriften,

og hvilke konsekvenser, positive og negative, det har utenfor virksomheten. Og ikke bare det, men at det skal skje langs hele verdikjeden. Der tror jeg det er mange som i dag sitter og bare drar seg i det lille håret de har igjen. Jeg kunne jo ikke gjort det. Jeg har lite å dra i der. Men hvis jeg hadde sittet med noe, så tror jeg jeg hadde lugget de siste hårøttene opp på skallen og tenkt liksom,

Ja, en ting er oss da, internt, men her blir vi påkrevd å gå fra skåp 1 ut til skåp 2 og helt ut til skåp 3. Altså indirekte påvirkning gjennom leverandørene i leverandørskjeden, helt opp mot kundene og etterlivet av produktene etter at kundene har brukt det. Og tjenestene, altså på ulike måter av ulike typer forretningsmodeller.

Og den der innsiden ut her, det er jo på en måte, jeg tror mange som opplever det som en sånn real ørefik, at man er nødt til å gå inn i verdikjeden, både da når det gjelder den etiske menneskesosiale dimensjonen, men også den miljømessige påvirkningen som går langt utenfor sin egen virksomhet. Og det skal man også da analysere og ha folk til å sette

å gjøre den der jobben. Og da nytter du ikke å ansette en bærekraftsjef i en bistilling innenfor en kommunikasjonsavdeling. Her trengs jo et team som skjønner verdikjeden, som kan gjøre LCA'er, altså Life Cycle Assessment, av de ulike produktene, dypt ned hos leverandørene og inn til kundene. Det må være i langt større dialogmessighet

med kundene, det er jo påkrevende og må være i langt større dialog med underleverandører leverandører og da andre deler av verdikjeden og at det skal man da både analysere man skal dokumentere dette man skal velge ut, ja hva er det som er dobbelt

vesentlige faktorer for oss med hensyn til både vår impakt ut og hvordan det utvendig påvirker oss. Og dette skal da nedfelles, det skal kommuniseres, man skal ha mål på de enkelte parametrene, og man skal vise fra år til år at de strategiene man iverksetter i forretningsmodellene sine faktisk også har en effekt på det. Og da eksploderer det jo i hele området rundt sirkularitet, for da er du nødt til å gå inn da, både å se på leverandørene dine og kundene dine og se på hvor sirkulær

sirkulære er disse prosessene rundt. Man er nødt til å gå inn og se på de sosiale forholdene på en annen måte. Man er nødt til å gå inn i governance, og så er man nødt til å gå langt utenfor ESG, inn i disse 17 bærekraftsmålene og alt det som ligger under der, og kanskje enda bredere også rundt bærekraftsproblematikken, og skjønne hvem er det

vi som virksomhet er i verden. Hvilken effekt har vi positivt og negativt ut, og hvordan påvirker da utsiden inn, hvordan påvirker vi oss i dette her. Og det er en ny virkelighet som går fra vår litt sånn ikke

Ikke spekulative, men vi har jo sittet og sagt at dette er jo viktig. Man er nødt til å gjøre dette i kjennelsesprosessen. Man er nødt til å kjenne forretningsmodellene sine. Man er nødt til å skjønne kjernen av den, og hvordan dette påvirker omgivelsene negativt og positivt, og hvordan omgivelsene også påvirker virksomheten positivt og negativt.

Og så må man utforske muligheter innenfor her. Man må gjøre endringer langs hele verdikjeden for å redusere fotavtrykket og forsterke det såkalte håndavtrykket i virksomheten. Og det er jo ikke gjort innført.

i en feil. Dette må jo testes ut i piloter og sånne ting. Man må jobbe opp mot ulike interessenter, jobbe ned i leverandørkjeden og endre kanskje også leverandøret, knytte dem tettere på seg, kanskje også samarbeide med konkurrenter. Og man må reorganisere virksomheten sin helt til da rapporteringen ligger der, og være beredt på hvordan er det da yttre interessenter skal kikke

oss i kortene, og sammenligne oss med konkurrenter i samme bransjer, sammenligne oss på tvers av bransjer. Alt det vi har blitt vant til i en regnskapssetting skal da også overføres til en bærekraftsrapporteringssetting. Bare for å sette litt konkret ord på for en omfattende jobb dette her er som du sier, når du ikke bare kan snakke om impact inside out, altså hva som skjer hos oss og ut, men også inside i betydning av

liksom innenfor vår forretningsmodell herunder også forstått som vår verdikjede. Og jeg og du stod og tok en kaffe i går med en direktør i en virksomhet som produserer og selger veldig mye ulike typer profileringsprodukt. Han brukte eksempelet med en kaps.

Og denne kapsen måtte de nå da få kartlagt miljøavtrykker til. Hva er CO2-en i de ulike delene, liksom bomull, denne polyethylen, eller det heter det som er dels inne i denne knappen på toppen, og dels i skjermen, gummibonde på innsiden og sånt. Ja, ok, greit. Man begynner å skjønne hvor disse råvarene kommer fra, hva er fotavtrykk og alt sånt.

Men så i tillegg da, dette var produsert i Kina som man fortalte, og Svårsa er også en verdensdel i alle fall. Men så måtte jo de da også få kartlagt hvordan ble råvarene fraktet fra der råvarene kom fra til disse fabrikkene, og med hvilket type

transportmiddel, og hva var da CO2-avtrykket knyttet til det når du ser på lengden av den reisen og valget av transportform, og så kan du banne på at i tillegg så må en jo også få kartlagt da, ja, og hvilke arbeidsforhold hadde sjåføren for dette toget, denne båten, denne bussen, denne bilen som frakt der, og det er bare

Det er den ene lille kapsen fra den ene lille råvare, eller deg råvareleverandørene, til den ene fabrikken. Og så kan du begynne produkt for produkt for produkt for produkt. Et eksempel på kompleksiteten i dine informasjonsinnhentinger som skal til her.

Vi har vært litt rundt forbi gjennom året, og uansett hva vi har snakket om, så har vi jo bandet på at det kommer en arm opp i enhver forsamling som spør, ja, men hva betyr dette for små og mellomstore bedrifter? Og vi har jo også egen episode på det hvor vi diskuterer SMB-ene. Ofte så har vi

møtte det ved å på en måte krympe det litt og gjøre det litt lettere og enklere og overfladisk. Og ja, dette nye lovverket det går jo primært ut til store børsnoterte selskaper i første omgang. Og så år etter år etter år så rulles dette her ut

til mindre virksomheter mer eller mindre noterte og så vet vi og har erfaring at dette her kommer til å bli mer og mer integrert i ordinær regnskapslov og praksis etter hvert, og det som er veldig spesielt her

det er jo da at underleverandører, apropos dette innsidet ut av denne impact-varianten, som er mer enn absolutt nyere, som hvertfall når det gjelder det regulerte. Det er mange som har gjort dette frivillig og jobbet godt med det over tid og funnet nye forretningsmuligheter knyttet til det. Men når

disse større og mellomstore virksomhetene som har en eller annen form for rapporteringsplikt skal da gå utover skåp 1 og skal inn i skåp 2 som de kan påvirke litt mindre, inn i skåp 3 som de nesten ikke kan påvirke det hele tatt. Vel, da må jo en mindre underleverandør da, av som skal sette opp gipsplater og legge panel i et forretningsbygg, altså det er liksom Marianne Snekker AS

eller om det er andre selskaper som på ulike måter er underleverandører her, så må jo også disse mellomstore og heller da motstørre i første omgang virksomhetene, de må jo kunne rapportere igjen på at deres underleverandører

er sosialt bevisste og kan dokumentere det, at de er miljøbevisste og kan dokumentere det, og at de tar hensyn til governance også i de små virksomheterne. Vi har ikke så mange venner her, og du svarer noen enkelt, ville sagt at vi helt kunne en var. Men det er jo vanlig at vennerne dine sender deg sånn «Åh, du må sjekke ut denne serien på Netflix», eller «Har du hørt det nye albumet til denne artisten?»

Vi har jo litt sånne rare venner rundt oss, da, i den grad vi har venner. En av dem er jo... Jeg er veldig spent på hvordan det her går. Jeg sier dette med kjærlighet til våre kollegaer og tidligere gjester i Barkasjeventyr, Finn Kinnsaudal, som er instituttstyrer her på vårt institutt, og som jobber som revisor i alle herrens år før han kom tilbake igjen til NOH, og nå leder vårt institutt for egenskap, Revisjon og Ressvitenskap. Og han sendte oss en e-post her forleden,

Apropos dette F-fragg som vi snakket om i European Financial Reporting Advisory Group, så sendte han oss en e-post der det sto «Aha, nå begynner dette å bli litt tydeligere med dobbeltvesentlighet». Og dette uhyre-seksy dokumentet som da lå vedlagt, eller det var to dokument, det heter da «Implementation Guidance for the Materiality Assessment».

veileder for hvordan drive dobbeltvesentlighetsanalyse og rapportering i forlengelsen av det, og det stopper ikke der, for den filen der, den er 46 siden, men det lå også ved at

vedlegg på 1.30-siden, som da er et slags første utkast for en «European Sustainability Reporting Guidelines», men da spesifikt «Double Materiality Conceptual Guidelines for Standard Setting», altså hvordan skal vi konseptuelt tenke om dette med dobbeltvesentlighet som styrne for hva det skal rapporteres på, og hvordan. Det

Og vi skal ikke nå drive sånn høytlesning a la gode gamle god bok på barnetv på 80-tallet fra disse dokumentene. Men jeg har lest, eller vi har lest nøye, og virkelig finner det fryktelig interessant når nå disse standardsetterne og disse institusjonene som da

vant til å ha som sin business og gjøre disse tingene her konkret og praktisk og to the point, så nevnte jeg i sted vår aller mest nedlastet episode, Vesentlig forvirring. Og vi begynner kanskje å bevege oss fra en slags vesentlig forvirring til en vesentlig oppklaring, hvor det begynner å bli både tydeligere og mer eksplisitt hva

dobbeltvesentlighet skal bety, hvordan en skal identifisere bærekraftsforhold og vurdere vesentligheten både fra et impactperspektiv og fra et risikomulighetsperspektiv, altså både inside out og outside in, hvordan en skal tenke rundt et begrep som folk i regnskap og revisjon liker veldig godt, dette med såkalt thresholds, altså hva er på en måte nivået eller graden av

av risikoer og muligheter som gjør at noe utløser et rapporteringsbehov, for å si det på den måten. Dette her er faktisk så vesentlig enten fra et impactperspektiv eller et risiko- og mulighetsperspektiv for denne virksomheten at vi må tenke på det som å være faktisk vesentlig. Og da kan det være vesentlig enten på den ene måten at dette her er vesentlig impact, eller på den andre måten at dette her er finansielt vesentlig for virksomheten, eller i noen

i noen tilfelle på begge måter og det er jo der nå, alle disse vesentlighetsmatrisene der ute med to akser, ikke sant, x- og y-aksen må jo på en vis tegnes om dette var jo fokus i denne artikkelen som vi skrev sammen med Aksel Mjøs om

såkalt tensions, som vi kallte det, spenninger i forståelsen av vesentlighet, og denne sammenblandingen av på den ene siden sånne impact-orienterte, og på den andre siden sånne finansielt-orienterte vesentlighetsanalyser, som ser jo helt annerledes ut når du tenker på hva X-aksene og Y-aksene, disse matrisene viser til, så får vi jo nå en helt ny verden hvor impact

og risikoomgjordheten eller det finansielt vesentlige må inn i en og samme matrisesett hvis disse matrisene skal overleve i det hele tatt. Så har vi da endelig fått litt flere bokstaver i alfabetsuppen vår, Lars Jakob?

SDG har vi jo etablert fra før her i denne podcasten, altså bærekraftsmålene. Vi har nevnt ESG her i dag, vi har nevnt SASB, vi har nevnt FRAG og denne nye CSRD-verden. Og så er det jo enda fire bokstaver til da.

litt på tampen her som jeg har lyst til å dra opp mens vi skal lage en egen episode om apropos disse små og mellomstore bedriftene NSRS altså Nordic Sustainability Reporting Standards og det er jo en standard som er utviklet for små og mellomstore bedrifter så hvis det er noen som vil ha bevis da

når vi sier det at ja, også de små og mellomstore bedriftene her vil bli påvirket av dette her, er påvirket av det allerede og må begynne å trene og tenke at denne bærekraftsrapporteringen, det begynner å nærme seg nå like viktig som en finansiell regnskaps rapportering så skal vi linke opp et

til NSRS og folk kan klikke på det og også der finnes det rammeverk som bedrifter da kan få tilgang til for å begynne å sette opp da og jobbe seg gjennom disse ulike formene for vesentlighet både innside ut og utside inn gå inn og se på hvilke konsekvenser dette har på sosialt, miljømessig governanceaktiv og hvordan dette her

forventes fremover at den er nødt til å begynne å rapportere på det. Og så vil det ikke være de samme kravene til de små og mellomstore bedriftene om å rapportere det på samme måte som vi har snakket om her. Men

De må kommunisere dette. De er nødt til å kommunisere i anbud når de skal være underleverandører. De er nødt til å vise andre virksomheter igjen at de opererer i henhold til standardene i CSRD-verden, sånn at disse bedriftene

som da skal levere videre igjen til sine leverandører, og som skal rapportere til sine investorer og andre interessenter, at de også da bruker underleverandører som bruker de samme standardene og etterlever de samme reguleringene som dem. Så dette her er en ny verden, der så jeg kom på mange måter veldig, veldig kjent for oss som har jobbet med det lenge, men ukjent.

i den forbindelse, eller i den forstand at dette er noe som nå i større grad blir lovpålagt, og ikke minst forventet. Altså sånn, vi kan snakke om sånn signalling her, altså sånn ulike årsaker til rapportering, så er jo en av dem akkurat som det er en årsak til at folk

eller bedrifter har en strategi, er jo at det forventes utenifra at bedrifter har en strategi, selv om man internt ikke tror nødvendigvis at det å ha en visjon og sette disse målene

å legge opp en plan for det, at det nødvendigvis er veien til å videreutvikle virksomheten og skape innovasjoner. Vel, jeg hadde forventet så utad at alle typer virksomheter i dag lager en formell strategi, et strategidokument. På samme måte så vil det i mye, mye større grad forventes at alle typer virksomheter også har en bærekraftsrapport som følger en del standarder. Og jeg tror man kommer til å ta...

for høy risiko hvis man ikke går inn i dette her på alvor. Det er en floskel, og det er sikkert derfor jeg har brukt den mange ganger i mange episoder. Vi lever i veldig interessante tider, og det blir spennende å se noe fremover. Og vi treffer jo omtrent på hvert gategjørne en eller annen kjenning som på den ene eller andre måten jobber med bærekraft og måling og rapportering av bærekraft, enten det er bærekraftsdirektører eller det er konsulenter i de fire store, eller det er revisorer.

så folk driver å mobilisere og ruste opp for å ha det livet nå og ja, som jeg lovte tidligere og som du nettopp har vært inne på det er nok startpunktet for en liten miniserie med samtaler om dine lille i en hermetegnerevolusjon som pågår i overgangen inn i en fullblown CSRD-verden og det blir det gøy å sitte på tribunene og spise popcorn og følge med

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther