#JP159: Bærekraftseventyr løper for hjertesyke barn i Berlin!

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Det er mange ting, Lars Jakob, jeg kan liksom tenke meg å kunne si til deg, men den der setningen, ja, eller Jacob, du skal til Berlin, du da, og løpe halvmaraton, den så jeg ikke komme. Du så at han kom med sånn flygende ut av mitt livskrisa på noen slags vis? Nei, altså sånn er det i en sånn livskrisa, du er jo en sånn var i livskrise, så jeg kunne absolutt forestilt meg at du hadde sagt, ja, Sveinung, jeg skal til Berlin i helgen og dra ned på en sånn luguber elektronikabule og spille plater i bare overkropp. Det hadde jeg. Jeg ville ikke gjøre det også, hvis det... Jo, jo, men det ville liksom vært helt naturlig å... Jeg er enig at det er mer in-character, men det er jo du medskyldig for i grunn, fordi... Det begynner å bli en del år siden du faktisk løp Riga halvmaraton. Ja, det angrer jeg på. Ja, av mange grunner kanskje. Men da husker jeg veldig godt i forbindelse med, for dette var jo langt ned i mitt aller dypeste forfall som menneske, som i alle fall fysisk ståsted. Jeg har hatt mange bølger av forfall i livet. Men jeg tror det fysiske forfallet mitt nådde sånn bunnpunkt omtrent på den tiden der du løp Riga halvmaraton. halvmaraton, og så husker jeg du sa til meg, det her kommer du også til å gjøre en gang. Og Det er vel mer sannsynlig at du skulle løpe en halvmarathon enn at jeg skulle ta over og spille plater i bar overkropp på en sånn elektronikkabar. Det tror jeg absolutt. Det kan jo hende. Mitt fortidende livet er jo at jeg kom ut i 40-årskrisa før deg, så da jeg var 40, da begynte jeg å løpe. Og så munna ut i Riga-marathon, og etter det så skjønte jeg hvor dårlig jeg var til å løpe, så da slutta jeg å løpe. så det angrer jeg jo på men jeg sitter her nå ettersvetten for nå har jo begge to vært ute og løpt begge to og du har løpt bra nå de siste årene og en dimensjon er at du skal løpe men du har jo også fått med deg et lite krapyl et halvt menneske til eller et halvt menneske, det var jo et halvt menneske det var jo litt mindre jo det er riktig, så vi er jo og vi skal jo komme litt til for dette er jo under bare kraftseventyr bennere jeg skal løpe, jeg skal ikke fysisk bare med meg et bare kraftseventyr bennere, selv om det hadde vært fett Det tror jeg ikke du hadde klart. Nei, det hadde jeg nok ikke, fordi selv om jeg løper så driver jeg selv høst av vekter og sånn. Men det er jo riktig som du sier at også min 15-årige datter Ada skal også løpe halvmaratonet i Berlin, men hun skal gjøre det under et annet bennar, nemlig Vareg Sandviken Jente 16 sitt fotballag. nasjonal unikum i dag, blitt som fotballlag. Det blir altså liksom hennes greier, og sammen så skal vi forsøke å få det her til. Og vi skal komme tilbake igjen til litt mer detalj i hvorfor dette i det hele tatt blir diskutert på denne podcast-episoden her, fordi det har vi jo et formål med. Det er jo et poeng her, det er ikke bare for å Det er ikke bare for å opplyse folk der ute om at forfallet kanskje bremser opp litt. Jo, jo. Så er det et bærekraftsmål, nummer tre, god helse og livskvalitet. For noen år siden da du kom til meg, alle fortroligheter, det tenkte du nok aldri skulle si på lufta. Det kan hente jeg har sagt det på lufta også, at det nok var en familiesvakhet med litt sva i ryggen. Derfor var det flere i familien som hadde kulemage. Det har jo jeg hatt mye glede av og morra etterpå. Du har jo på en måte bevist nå at selv om du kanskje er sva i ryggen, så var det kanskje mer øl i denne bommen enn sva i ryggen. Hahaha Guilty as charged. Men jeg tenker jo at god helse og livskvalitet i seg selv er verdt å diskutere, og jeg mener jo også at det ligger jo en part gode fester også i god livskvalitet, og det ligger jo absolutt musikk der. Og for de av lytterne våre som ikke vet det, så er jo Lars Jakob og har vært og er jo en praktiserende DJ i den sjangeren som jeg har dratt frem noen ganger her, og spiller jo fremdeles opp til det jeg vil kalle moderne dans. Men det er jo en kjempeviktig del av livet. Instruktivert dans. Jeg er jo glad for at du har den delen i livet ditt sammen med veldig mange andre også, altså at du har musikkdelen der og samarbeider med gode venner om musikkmiljøet i Bergen, og at det er også en del av musikken. ikke musikkvaliteten, det kan vi jo sikkert diskutere, men livskvaliteten der. Det er jo bra for meg, men så er det en andre dimensjon av livskvalitet som rett og slett handler om å løfte litt på revva og få den ut av sofaen, og det er ekstremt. Nei, det er sant, og jeg husker du sa det, det var litt jeg var på vei med, Riga, annerledes men at Jeg husker at du sa det til meg en gang, når du var ute og løp i skauen på Lillehammeret. Jeg tror til og med du hadde piggsko, for det var vinter og snø. Og du løper rundt der, og så sa du til meg, det kommer en dag, vet du, Lars Jakob, der du vil stå på morgenen, og så vil du tenke, når kan jeg få tid til å løpe i dag? Og så tenkte jeg, herregud, nå er fyren begynt å bli dement allerede. Men det var nok i det. Det var nok i det. Vi har jo denne lille spesialepisoden her. Eller spesialepisoden er en episode som alle andre. Men denne episoden er jo en oppspill til å være med på Lasse. Fordi det som vi skal gjøre, min datter og jeg, er å forsøke å samle inn 15 000 norske kroner til... den tyske stiftelsen for barn med hjertesykdom, Stiftung Kinderherz. Det klarte til og med jeg med mitt fravær av tysk kompetanse å forstå hva det betydde når jeg var inne på nettsiden til Berlin Hall Marathon og fant de ulike veldedighetspartnerne som denne marathonoperatøren holdt seg med. Og I den forbindelse har vi satt opp en såkalt splice under bærekraftseventyr-headingen, hvor vi selvfølgelig oppfordrer alle lyttere til å være med på splice om det er 1 krone eller 5 eller 10 krone. eller mer, så forsøker vi altså å bruke denne podcasten her til å kunne sette et, kall det sosialt bærekraftsavtrykk på en by i Sveinung som jeg og du er veldig glad i, og som vi også oppholder oss i ofte, for Berlin har jo av veldig mange grunner, ikke bare på grunn av den svært solide musikkscener som de har, men av veldig mange grunner har jo Berlin et veldig spesielt sted i vårt hjerte. Det har det, også fordi at det finnes en fantastisk tennisbane godt langt øst i Berlin, ikke så langt fra Coca-Colas hovedkontor Bare en liten halvtimmes taksitur fra hotellet. En fantastisk plass å spille tennis. Det er i Nøykølen, tror jeg. Det er der Vestbanen ligger, hvis jeg husker rett. I en halvseksdrage på Mårakevisten, et par timer før man skal på bedriftsbesøk hos Coca-Cola, så har man da gode tennisvenner, også kalt Harald Reies. Hei, Harald! Kan man da møtes til et slag til ennå? Jeg må jo si at jeg har mer glede av å slå ting som spretter enn å løpe. Men jeg synes også det er verdt å glede seg over det tilkaket dere har gjort, og så at du får med deg datteren din på dette her. Eller for å si det på en annen måte, at hun kan dra deg gjennom... gjennom Berlins gater. Men vi trekkes mot Berlin, Lars Jakob. Vi har vært der noen ganger med eksektiv gjengen vår og har bygget opp et nettverk der med bedrifter og gode kollegaer, og så er vi jo svak for disse gigabyen, som vi har snakket om også nå i en av de forrige podcastene, da vi fortalte om London og Swifties og hele pakka der. Det å dra til kjernen av problemet, men dra også til kjernen av livskvaliteten. Altså det som bobler i en sånn by av kunst og kultur og over i organisasjonsliv og næringsliv og i politikken. Det setter vi veldig pris på. Det er en eventyrlig by, Berlin, og vi må rekke ut en liten takk til vår kollega Jan Jonker, som noen kanskje, nei, husker jeg feil, han var jo ikke med på episoden, han var bare med by proxy. Han var med på en episode av den engelske podkasserien vår, Adventures in Sustainable Business, der var det kollegaen hans, Nils, som stilte opp deg. Det er to hollender som jobber med forretningsmodellforskning og verkstadsforskning, Det var faktisk Jan Jonker som først fikk oss til å dra til Berlin, det vil si vi hadde jo vært i Berlin, men som du er inne på, i litt andre typer av ærende. Men han fikk oss til å komme og inviterte oss til det som var den første New Business Models-konferansen som vi var på noe siden, dette var i 2019. Det var like etter vi hadde utgitt Restart Sustainable Business Model Innovation-boka på Palgrave, som han hadde fått med seg, og var spesielt tiltrukket av denne den open access modellen som vi hadde valgt for publisering av boka og han strakt derfor uten hånd og lurte på om ikke vi hadde lyst til å komme ned på ny business models konferansen som han i sin tid startet han er jo en pensjonert professor nå på, hvis jeg klarer å uttale litt rett Radbaud universitet eller for å gjøre radbaud gjør vondt være i Norge Norge Takk for assistansen og han inviterte oss ned her, og da dro vi ned, og det var jo på mange måter starten på et faglig en sånn faglig utvidelse, eller en sånn nettverksutvidelse av vårt liv. Det var der vi første gang traff Nancy Bokken, som i Denne uka faktisk går inn i en bistilling på NO, som er nå blitt knyttet til vårt Center for Sustainable Business. Det var da vi første gang traff sirkulære økonomi-professoren Florian Lideke-Froin, som er jo en strålende forsker og en strålende fyr. som ikke går ned i de mørke elektronikertjellene i Berlin, men det er ikke mørkt nok. Nei, han går inn i de langt mørkere black metal rommene, hvor han spiller et romme i et black metal band med utspring fra Hamburg. Men da traff vi jo også rundt dinne handelshøyskolen ESCP, som som vi nå besøker hvert eneste år med eksekutivstudentene våre på programmet Bærekraftig Business. Et fantastisk fagmiljø og en fantastisk gjeng av forskere som jobber i skjæringspunktet bærekraft og forretningsmodeller og forretningsmodellinnovasjon. Og derfor så er det jo litt sånn betimelig, kanskje Sveinung, all den tid vi driver og valgfart av tur og tur Berlin, hyppig både jeg og du alene. En gang tok vi med oss din sønn, han var ikke interessert i å løpe marathon med oss, men han var med på ESCP en gang. Men vanligvis har vi jo med oss en gjeng på mellom 20 og 25 eksekutivstudenter som tilbringer en uke i Berlin sammen med oss og treffer, deg nevnte forskerne, treffer bedrifter der iblant Coca-Cola som du var inne på, og til og med også forviller seg inn på ESCP obskure tennisbane langt ut i Norge, og kommer med blødende sår i panna til Coca-Cola sitt tog en kontor to timer senere. Men det er en annen historie. Ja da, men de henger jo sammen disse her historiene, når du driver og samfarter kartet for å finne både et halvmarathon dere kunne delta på, og så også etter en måte å gjøre det med en litt sånn veldedig sjøvong. Så husker jeg at jeg fikk en... En glad messengermelding av deg om at Berlin, der var muligheten. Så jeg unner deg en god tur ned dit, Lars Jakob. Og så er det jo ikke alle som driver og løper halvmaraton sammen med å få med seg ungene på det i tillegg. Så det er jo en bra tilleggsdimensjon. Så absolutt. Og så er det lettere å snakke om å løpe et halvmaraton enn å gjøre det. Så vi får noe sånn med skal forsøke å gjennomføre. Jeg har løpt sammen med deg etter at jeg har på en måte sluttet å løpe, sånn en langløp og heller begynt å løpe kortløp etter en sprettende ball. Og du er jo sånn den der karakteren i det der eventyret som man måtte bare binde nede for at du bare forsvinner av gårdet. så du klarer lett å løpe en halvmaraton, men det burde jo vært et mye brattere maraton enn flate, deilige Berlin. Jeg har faktisk stått, jeg sa med Torge Skyttemo, i Berlin en annen anledning, for vi hadde, mens jeg jobbet på høyskolen i i innlandet så hadde vi studenter vi som var utplassert i Berlin som gikk på skole der nede og som også hadde noe organisasjonstiltytting, men jeg husker ikke akkurat i fart av alle detaljer, så det kan folk få lov til å slippe å høre, men vi var der nede i den forbindelse og besøkte studenter på utveksling og så så vi det faktiske Bergen Berlin Marathon og da ble det gjort et verdensrekord forsøk, eller var det til og med verdensrekord hvor de sprinter gjennom Berlins vakre flate gater på hva de bruker da? et par timer på løpet litt over fire mil og det å se de der såkalte menneskene, altså de er jo ikke lenger mennesker, som jeg kan si det er som å svømme ved siden av unge svømmer eller folk som kan svømme, ikke sant, de bare forsvinner og de der vesene som bare spretter nedover gata, der er du ikke men det er jo ikke målet heller det er jo målet her å få løpt gjort noe med familien som jeg vet du er glad i, og så er det denne veldedige muligheten på toppen, og veldedig til Lars Jacob, det blir jo sett litt ned på en stund. Det er ikke sånn man skulle drive med, det blir ikke sett på som sånn ordentlig bærekraftstiltak, gjorde det? Det her er litt interessant at du skulle nevne, fordi at nå nå Ettersom dette veldedighetssporet kommer opp, så har vi en liten parallell om dagen. Uten å gå for mye ned i bakteppet for det her, så har det blitt en vektlegging gjennom sin studieprogram hos vår arbeidsgiver om at vi ikke bare skal bære kraft i større grad hensyn til oss i kurs. Det er jo ikke et problem for oss, fordi kurset vi gir på master heter jo Sustainable Business Models, og sånn sett er det jo... bærekraft bakt inn i selve ryggraden av det vi driver med. Men i tillegg er det en vektlegging av at også den etiske, normative ansvarsrelaterte dimensjonen skal løftes mer frem. Og i den forbindelse så har vi revitalisert kurset vårt og kostet oss veldig med det overfor fulltidsstudentene våre. Og for så vidt også eksekutivstudentene våre som vi møter i Oslo neste uke, har også fått litt av dette her på pensummet sitt på en måte som vi ikke har vært vant til å gjøre de siste årene. og dermed har vi på en måte re-injisert hvis det er et ord, re-injisert litt CSR inn i mixen og for oss ble det nesten som en liten trip down memory lane, fordi som faste lytter av denne serien vet så Den gangen vi begynte å jobbe med disse greiene her, så var det jo ikke et sustainable business-felt. Det var jo på en måte ikke noe du kunne... Du har jo det i tittelen din nå på NOH, men det fantes jo ikke noen jobbtittel som forsker innenfor sustainable business den gangen. Så da var det liksom enten via dette såkalte business ethics-sporet, eller på noen institusjoner litt med corporate responsibility-sporet. Og vi har jo bakt oss litt, ikke bakt oss ned, jeg vet ikke hva det heter, vi har gravd oss ned i litt sånn gamle klassikere på feltet, men også oppdatert arbeid på feltet. Så vi driver og leser den gode gamle Mitchell et al-klassikeren fra Academy of Management Journal, eller Academy of Management Review, jeg husker ikke hvilken, som er den opprinnelige stakeholder management-reviewen som artikkelen på en måte som tok Ed Freemans stakeholderperspektiv, interessantperspektiv, og laget et sånt ordentlig rammeverk ut av hvordan prioriterer strategisk hvilke interessenter bedriften burde bry seg om, og hvorfor. Og det er også disse klassifiseringene at noen interessenter bryr seg om av strategiske grunner, da er jeg mektig og da kan jeg påvirke bedriften. Andre interessenter bryr seg av... bryr den seg om av moralske eller legitimitetsmessige grunner. Det er gode grunner for å mene at en burde ivareta interessene der. Og det er en klassifiserings- typologi på en måte i dette paperet her som er veldig spennende med disse tre hovedkarakteristikene på... på hva som kjennetegner interessenter, nemlig maktlegetimitet og urgency, eller tidssensitivitet. Og jeg vet det, Sveinung, jeg drar en ganske lang opptakt til det du innbytte til å snakke om her med veldedighet, men jeg er på vei dit. Fordi vi har liksom drevet og gravd oss litt ned i det der. Så du som er kjedelig? Det var det at vi hadde lukket øynene og lå bakover med litt sånn åpent gav og slev i munnviken som gjorde at jeg følte jeg kanskje mistet det litt der et øyeblikk. Jeg trodde det var vanskelig å lese. Jeg har alltid sett meg som en sånn lukket bok. Ikke en lukket bok når du er åpent munn. Men i alle fall så Så vi drev å lese disse gamle artiklene og hatt veldig spennende samtaler. Vi hadde en fantastisk økt med fulltidsstudentene våre i Sustainable Business Model, som er jo stort sett siste års masterstudenter fra både her til lands og til dels fra hele verden. Internasjonale studenter som er her på på utvekslingsopphold, og vi har en forrykende diskusjon med deg her for det rundt spørsmål om hvor går grensene for ansvarlighet med hemblik på det som handler om sustainable business. Og vi har også gravd oss ned i nyere litteratur på feltet, blant annet en veldig spennende artikkel som den gamle nestoren Ed Freeman sammen med mange andre forskere på feltet skrev om en slags oppdatert perspektiv på «the business case for sustainability». Og da kommer vi jo inn igjen, jeg og du som del av dette her i denne samtalen om veldedighet, som nettopp var, jeg tror nok hvis du går tilbake igjen til boka vår ansvarligere, som jeg tør ikke å påstå at det er sånn, men jeg vil gjette at det er sånn, at et eller annet sted inni der så sier vi et eller annet syrlig om bedrifter som lage klasebomber med ene hånd og bygge skoler i Afrika med andre. Dette var jo den klassiske kritikken mot tradisjonell, konvensjonell CSR, at det var en slags form for avlatsholdning. La oss bare donere til en eller annen veldedig organisasjon, eller la oss gi en eller annen prosentandel av omsetningen vår til UNICEF, eller la oss på andre måter gjøre veldedige grep som da veldig ofte frakoblet fra kjernevirksomheten. Og dette er jo det som i den tidlige språkdrakten til bærekraftsfeltet, altså sustainable businessfeltet, var jo nettopp dette med integrert i forretningsmodellen, eller integrert i kjerneaktiviteten. Bærekraft må integreres i kjernen. Og da var jo akkurat disse tingene der som ble brukt som en sånn Som en sånn skremmebilde tenker vi at alle bare driver med veldedighet. Men så må vi vel kunne si at i mixen av hver av de porteføljene av tiltak bedrifter kan gjøre, så finnes det vel antageligvis verre ting enn at de gir penger til UNICEF så lenge de gjør noe annet samtidig som er mer kjærlig. Vi har ikke så mange fans, tror jeg, eller slik at det er blodfans, men noen av de som jeg tør nesten å kalle fans. Tove Johan og Jørgensen? Nei, det er en egen kategori av fans. En opphøyd på mange måter. Har vi only fans? Ja, det har vi jo, men det koster så mye, så det er ikke alle som har råd til å komme seg inn der. Men jeg tenker på de som leste ansvarlig og lønnsom og orket å sette seg inn i ansvarskuben. Den tredimensionale ansvarskuben. Og der skrev vi litt om det vi kalte for genuine, eller ikke-genuine. Jeg husker ikke om det er motsatt av genuine, men også de som virkelig mente det, og som var indremotivert til å integrere ansvar i forretningsmodellene sine, og som også da klarte å tjene penger på det. Og det var en kategori vi mente var omtrent umulig, men veldig viktig å oppnå i den tiden der. Så ja, vi hadde syrlige kommentarer mot blant annet Porter og Kramer på dette perspektivet på den diskriminerende reddekapitalismen. Og så skriver de jo i begynnelsen av det kjente paperet sitt fra Harvard Business Review, så sier de ja, før vi begynner å snakke om det vi etter hvert har oppnådd, kastet lys da og sett på hvilke muligheter som ligger her, mulighetene i disse business-casene for bærekraft, så må alt dette med etikk og sånn være på plass først. og det er ikke en stråm om argumentasjon engang, det mener jeg ganske bestemt står i artiklen, og da motivert av det, så utviklet jeg jo i denne kuben som noen stakkars få har virkelig satt seg inn i og som noen enda går også fritt ut i samfunnet vi har jo hatt en podcastepisode med, jeg vil ikke kalle det fan da, men vi har hatt med en tidligere leser en tidligere podcastepisode som dro opp nettopp den der, og jeg skjønner jo til dels er jo skrevet det selv, men det å diskutere denne genuiniteten, men også integrasjonen, er det en integrert del av samfunnsansvaret å gi til velledighet? Og er det virkelig løsningen på problemet, eller er løsningen på problemet at alle bedrifter tar tak i de problemene de skaper selv, og at de i tillegg da forsøker å kaste lys og ja, bidra til å løse problemer som andre har. Og det er jo sånn med så mange ting på bærekraftsfelt. Liksom snakker vi om en substitusjon, eller snakker vi om en tillegg, eller noe som er additivt. Det er jo litt som vi brukte eksempelet her, jeg visste ikke om jeg husker feil i en episode om sirkulære økonomien forleden, at premium products er jo... altså dyre, premium produkt, kan jo ofte være noe av det mest bærekraftige som finnes fordi det er vare evig. Rolex, lurer jeg på om var eksempelet. Og det er jo fantastisk med en Rolex hvis det er den ene klokka du har. Men det er klart at hvis du kjøper den klokka fordi du har råd, så kjøper du 15 klokker til. Så det er jo ikke så mye hjelp i at det er bærekraftig å ha en Rolex og vare for evig. Og dette blir jo litt sånn samme eksempel at Det er jo fantastisk at en bedrift gir penger til en veldedig aktør, eller gjør veldedige handlinger på andre måter. Coca-Cola, som du nevnte, som vi besøker i Berlin fast, De fortalte jo for eksempel at alle ansatte i Coca-Cola i Europa har et visst antall timer i arbeidsåret sitt som de får bruke til den veldedige organisasjonen de ønsker. Så de må gjøre det, men de kan velge at jeg ønsker å jobbe for Legger uten grenser, eller jeg ønsker å jobbe på et krisemottak for prostituerte, eller hva det måtte være, og det gjør de i arbeidstiden sin med lønn fra Coca-Cola mens de gjør det. Og det er jo kjempebra. Det er jo en fantastisk ting, og du bør jo være glad for at Coca-Cola legger et til rette for, for det er jo kjempe mange ansatte. Men det er klart at hvis det substituerer for annet, mer fokusert bærekraftsarbeid i Coca-Cola som sånn, at de benytter da sjansen til å ikke gjøre noe for å bruke mindre plast, eller kutte CO2 i produksjonsleddet sitt, eller you name it, så er det selvfølgelig et problem. Men jeg tenker all den tid Det er et tillegg, og ikke bare en sånn decoy, så må vi bare glede oss over til og med noe såpass CSR 1.0 som Veldedi har lenger. Man kunne kanskje forestille seg et samfunn hvor alt dette her ble dekket gjennom et eller annet statsbudsjett, et eller annet sted, så nærme den brukeren som mulig, og ideelt sett så skulle vel barna i Tyskland Alle sammen med hjerteproblemer har fått nok støtte gjennom det offentlige og gjennom skattesedlen til enten oss tyskerne og andre som skatter til Tyskland og de selskapene som skatter her. Men så er det ofte et behov utover det, og da er jo denne veldedigheten en mulighet for å trekke inn nødvendig støtte. Noe som slår meg, Sveinung, i praten her om veldedighet, for veldig ofte når vi snakker om veldedighet innenfor en sånn business-forstand, så er det jo nettopp som vi var inne på nå, at et Coca-Cola bestemmer seg for å lade ansatte jobbe for veldedige organisasjoner, eller at et oljeselskap velger å gi støtte til en lokal skole i et marked der det opererer. Men en annen interessant inngang til det veldedige landskapet, eller bistandslandskapet, eller alt det der, det er jo, hva med forretningsmodellene til disse virksomhetene? Og dette er jo noe som vi har tenkt på en del av ulike grunner. Vi hadde jo blant annet en strålende deltaker på vårt forrige eksekutivkull, Monika, som er leder for Redd Barna Norge, som vi diskuterte en hel del med forretningsmodellen til Redd Barna. Og mer generelt, det er jo en av de heldige nok til å ha utstrakt kontakt med mange NGO-er og andre veldedige organisasjoner fra både menneskerettighetsfeltet til miljøfeltet og til helsefeltet og det er jo et sånt spennende spørsmål hva liksom forretningsmodelldesign og forretningsmodellinnovasjon på veldedighetsfelt og NGO-felt og så videre. Der er jo bare for å være helt konkret da, på det løpet som dere skal løpe, som er da halvbratt tonne i det heter vel Generali, Berlin Health Marathon heter vel eventen. Selv de har en knapp i menuen sin som heter bærekraftssystemability. Det går an de ulike tiltakene de gjør, og en del av de bærekraftstiltakene er knyttet til Ikke bare løpernes helse, men også andres helse og det å bidra utenfor seg selv er jo da arrangere. Som en del av arrangementen så har de da en veldedighetskonkurranse, hvor folk, sånn som du og Ada nå gjør, får en penger og løper da for en god sak, i tillegg for å løpe for sin egen gode sak. Så de er også en form for en veldedig organisasjon. Jeg vet ikke om det tar ut noe profit der, men det er en organisasjon som arrangerer et event Det minner jo litt om diskusjonen vår med Vembli og fotballforbundet og idrett og bærekraft i det hele tatt. Altså disse idrettsklubbene, idrettsforeningene, som også mange av dem er mer ideelle virksomheter som driver med ulike typer bærekraftstiltak. Som vi har snakket om før med brand og gatelag, og der er det også hjertesyke-slash-kreftsyke barn, så vidt jeg husker. Riktig, i Farta som er en del av dette her. Og så prøver de på ulike måter, samtidig som de må være blodkommersielle og drive i oppgangsmarkedet og kjøpe billig og selge dyrt og skaffe sponsorer og gjøre mange forskjellige andre typer tiltak, så er det jo en sånn forretningsmodell der hvor Disse organisasjonene, man diskuterer i hvilken grad disse ulike organisasjonene er veldedige, og hvor det går over til å være en annen form for annen organisasjonsform. Men likevel må enhver organisasjon, i tillegg til å... En organisasjon som skal hjelpe noen, er jo da ofte avhengig av å få støtte... enten det er sponsorer eller donorer, utover det å få penger fra skattesedlene eller fellesskapet på den måten her. Hvis en skal behandle etter kirka, og det skal den jo. så er det jo sånn to ting da, rundt forretningsmodellen til NGO'er og velledige organisasjoner en sånn den kanskje mer radikale enden da la oss se for oss at det ble laget en profittsøkende NGO Altså hvor investorer gikk inn med den hensikt å få hjem avkastning på kapitalen sin, men da ved å drive dine NGO'n like effektivt som de driver en... elektronikkprodusent eller en finansinstitusjon eller you name it. Altså du kunne sett for deg en alternativ forretningsmodell for NGO'a som nettopp var en sånn, kall det hybrid variant da, hvor du driver mer som en bedrift, men hvor ennå i prinsippet kunne, eller i teorien kunne ha klart å hente inn like mye eller kanskje til og med mer til de veldedige formålene. Det er kanskje å dra det langt og mange vil nok få en vond smak i munnen av den, men en litt mer hvis vi tar det ned et par knep da så synes jeg jo det er en veldig interessant diskusjon som stadig dukker opp og vi har jo en god kollega og venn Ivar som vi Ivar Kolstad er hos oss på instituttet som er lang time coming at han skal være gjest i denne podcast-serien. Det skjer snart, hører du det Ivar der ute? Bare ta på deg joggeskoene og gjør deg klar. En av tingene han forsker på er oppfatningene som giver og har av for eksempel, det kan være bistandsorganisasjoner, det kan være ulike typer sammenhenger hvor folk lurer på, ja, hvor er altså NGO's da, hvor er det pengene kommer fra, hva er det pengene brukes til, og et klassisk spørsmål der er jo hvor mye av pengene som kommer inn er det som brukes til administrasjonen, og enda mer tilspisset, og det er ikke Ivar sin forskning, men det er en sånn diskusjon som stadig vekk kommer igjen, det er sånn, hvor mye blir folket på toppen av organisasjonen betalt? Og der har nok jeg en ganske sterk oppfatning av at jeg mener det er kontraproduktivt dette med å drive og ønske at folk på toppen av en NGO skal tjene, ikke minst mulig, for det er ikke det folk mener, men at det liksom er et usynt tegn at lederne i NGOs tjener mye, for jeg vil jo ønske meg et veldig kompetitiv ledermarked for denne typen organisasjoner og satt på spissen da, hvis Steve Jobs hadde hatt lyst til å lede Leger uten grenser, kanskje er et dårlig eksempel, men du forstår poenget mitt. Så kan det jo gå til at han kunne tatt noen grep som hadde vært veldig, veldig gode. Og så skjønner jeg at her er to grafter her på et vis, fordi det kan... det kan også bli klemt ut noe av den idealismen som må til for å få en NGO til å boble og bruse og fungere godt, og vi kjenner jo nok folk vi i NGOs til å vite at da jobber det jeg og noen ganske heftig lidenskapelige folk altså men jeg kjenner at hver gang det kommer opp det der om at omtrent er bedre jo mindre lederne på toppen av NGO-tjenene, da kjenner jeg at det bobler litt i blodet mitt. Du, det skal du få lov til å gjøre. Jeg skal ikke gjøre noen ting for å prøve å kjøle ned det blodet. men jeg skal få blodet ditt til å boble på en annen måte, for nå er det 178 dager, 17 timer, 28 minutter og 47, 46, 45 sekunder til du skal løpe Berlin halvmarathon, men det vi ikke har diskutert, og det jeg håper at du får til i tillegg, det er å ta en prat med arrangørene her, for jeg har sittet mens du dro opp blodtrykket ditt, så er jeg sitte og sikker litt på at det er en pærekraftsiden til denne veldedige organisasjonen som jeg antar ligger bak OK, Organized by SCC Events. Kan Det kan jo være blodkommersielt det som ligger baka, men det er veldig interessant å se på hvilke type tiltak de gjør på dette eventet. Alt fra, som du sier, vi hjelper deg hvor skoen trykker, altså vi samler sammen sko og løpeklær av god kvalitet og fordeler det. De driver med helsearbeid, altså det er 35... deltakere som skal få beveget seg både den dagen og ellers. De jobber med grønn mobilitet, de jobber med å ta inn igjen sånne type tepper som du skal få tredd over deg når du ligger og skjelver der og prøver å følge med Ada gjennom Berlins gater. Med resyktering, de jobber med å få sortering underveis, og så har de flere andre type ting da, blant annet dette her med å løpe for en good cause, og disse her forretningsmodellene, enten det er idrettsforeninger eller NGO'er som skal som skal Ja, fremme helse for eksempel, fremme idrettsglede, arrangere sånne ting som dette her. Så det å tenke rundt forretningsmodellen og være innovativ, og tenke hvordan kan vi, som vi diskuterte med Bislett Stadion og Bislett Games der, hvordan er det vi kan knytte til oss partnere, både private profitmaksimerende og andre, til å legge opp best mulig mobilisering mobilitet rundt dette her, hvordan er det vi kan gjøre oss attraktiv for bedrifter som ønsker å associere seg med oss, hvordan er det vi kan fremme helse og andre bærekraftsmål gjennom det arbeidet vi gjør, så er jo dette et område. Vi sliter jo ofte, vi hiler seg ikke opp, å finne de gode eksempler på hvordan en mainstream bedrift kan bli mer bærekraftig og dermed mer lønnsom. Det er sikkert at det er umulig, men vi vet jo det gjennom vår egen forskning og prosjekter vi deltar i, og det er ofte hardt arbeid, og det er en del bedrifter som har fått seg en nesestyver, hvis det heter det på norsk. Vi har forsøkt ulike tiltak, enten å bli tatt for grønnvasking eller beskyldt for grønnvasking, eller rett og slett ikke klart å lage attraktive produkter og tjenester. Men her da, rundt disse NGO-ene, så ser vi ofte noen muligheter til å innovere forretningspodellen ved å tiltrekke seg alt fra gærninger som deg og, jeg skal ikke si at Ada er gærning, jeg kan si at hun er clean gærn da, men men til andre interessenter og samarbeidspartnere som kan gjøre det til en attraktiv event, og som gjør at organisasjonen kan overleve og vokse. Og her er det jo et kontaktpunkt med det som vi var innom i denne episoden vår fra Wembley i forrige episode. dette poenget med grønne event som du er inne på her. For det er altså 35 000 vennesker som skal løpe i Berlin denne dagen, og så har da arrangøren et grønt mobilitetskonsept som det står. Og det grønne mobilitetskonseptet det er selvfølgelig lokaltransport. Og en kan jo spørre seg da, og der må jeg bare strekke hendene i hver og si... guilty as charged. Jeg kunne jo løpt Bergen halvmaraton og kommet kanskje til å gjøre det også for så vidt, men her flyr jo vi inn til Berlin for å gjøre dette her, og det er vi heitsikker ikke alene om. Men det kommer du til å kompensere for? At jeg kommer til å kompensere for det? Ja, du kommer til å kompensere ved å betale CO2-avgift i tillegg på det. Absolutt, men det er likevel CO2 der som går ute i atmosfæren som følge av at jeg drar ned, ikke sant? Så du... Det er liksom igjen dette temaet som vi gravde oss ned i forrige episode. Hvilke ting er det vi skal drive med i livet, og kan vi i denne sammenhengen leve med å si at ok, vi Vi flyr til Berlin, men vi tar med oss 15 000 kroner i ryggsøkken som vi skal gi til stiftelsen ved ankomst, så å si. Alternativt så kan du bli i Bergen, spille plater, skylle på at du har sva i rygg og dø enda tidligere. Sikkert mange synes det var greit. Jeg tror det har vært veldig greit. Men i alle fall da, så er Berkars eventyr i farg med å løpe for hjertesyke barn. Og vi skal selvsagt være med på denne spleisen selv. Og vi skal linke til den i den såkalte show notes, og også i deling av den episoden på sosiale medier, og ellers, jeg kan da det å lese opp en URL, det er omtrent det minste brukervennlig du kan gjøre, men det er ganske enkelt da. Det er splice.no slash project slash og så kommer koden 388 533. Det er Det er altså splice.no slash project slash 388 533. Det somner jeg. Igjen, jeg ser sikker renne nedover og sikker på deg. Har du lyst til å vipse en krone eller fem eller ti eller femti til å hjelpe Berghardt Eventyr å samle en 15 000 kroner til eller 7 500 blir det her og så blir det 7 500 gjennom fotballaget til min medløper Ada. så setter vi selvsagt veldig stor pris på det og hvis ikke, så håper vi i alle fall at denne lille meditasjonen over sosiale fotavtrykk, over god helse og livskvalitet, over Berlins mange gleder og over forretningsmodellene til vel der de organisasjonene i alle fall har gitt mening, det er ikke noen av disse episoderne å skrive meningsveien, men hvis det skulle vært terske så hadde vi ikke hatt noen episoder, men nå har vi 158, 9 noe der omkring. Jeg skylder på deg for alt sammen. Hva er skål på tysk, Jakob? Min tysk, som sagt, den er forsvinnende, men min tyske stipendiat, Rikke, mener jeg en gang har sagt prost. Og hvis jeg da skal hive meg på en oversettelse og ta en sjans, så tror jeg det betyr for god helse. Nei, hva er kanskje monometret? Prost. Prost. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.