‹ Tilbage til podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

2/13/2026

#JP208: Reparasjon i sirkulærøkonomien

Podcasten diskuterer viktigheten av reparasjon i sirkulærøkonomien. Programlederne Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Pedersen, sammen med gjestene Solveig Nilsen og Anneline Gangs Tøresen fra Kristiansand kommune og Bølgen Bærekraftsenter, utforsker prosjektet Redo. De belyser utfordringer som design for reparasjon, forbrukeratferd og verdiskaping i reparasjonsmarkedet.

00:03

I denne episoden diskuteres viktigheten av reparasjon i den sirkulære økonomien, med personlige historier og refleksjoner om gjenbruk.

06:37

Podcasten diskuterer utfordringer med reparasjon og design, og presenterer prosjektet Redo for å fremme reparasjonskompetanse.

10:57

Podcasten diskuterer betydningen av reparasjon, nettverksbygging for reparatører, og hvordan nye reguleringer kan skape et reparasjonsmarked.

15:24

Reparasjon av produkter avhenger av kostnadseffektivitet og tillit, spesielt i offentlig sektor og ved standardisering av tjenester.

25:09

Taleren diskuterer viktigheten av kvalitetsprodukter og reparasjon i stedet for å kjøpe billig skrap for å skape langsiktig verdi.

Transkript

Nævnt i episoden

Sveinung Jørgensen

En av programlederne som deler en personlig reparasjonshistorie om en gitar.

Lars Jacob Pedersen

En av programlederne som reflekterer over reparasjon og sirkulær økonomi.

Solveig Nilsen

Daglig leder ved Bølgen Bærekraftsenter, som diskuterer Redo-prosjektet og reparasjonsutfordringer.

Anneline Gangs Tøresen

Klima- og miljørådgiver i Kristiansand kommune, som bidrar med perspektiver fra offentlig sektor i Redo-prosjektet.

Asjakop

En kompis fra Bergen som ga Sveinung tips om gitarreparasjon.

Hege Sødermoen

Møbelforvalter i Asker kommune, fremhevet som et forbilde for sirkulær møbelforvaltning.

Camilla Gramstad

Tidligere reparasjonsgeneral i Elkjøp, nevnt i forbindelse med forbrukerelektronikkreparasjon.

Love and Wenger

Forfatterne bak 'Communities of Practice', nevnt i forbindelse med kunnskapsdeling blant reparatører.

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Podcasten som diskuterer bærekraftig business og sirkulær økonomi.

Redo

Et prosjekt som fremmer sirkulær omstilling i offentlig sektor, med fokus på innkjøp, ombruk og reparasjon.

Bølgen Bærekraftsenter

Senteret Solveig Nilsen leder, en partner i Redo-prosjektet lokalisert i Kristiansand.

Kristiansand kommune

En sentral partner i Redo-prosjektet, representert av Anneline Gangs Tøresen.

Asker kommune

Partner i Redo-prosjektet, fremhevet for sitt arbeid med møbelforvaltning.

Sintef

Forskningsinstitutt, nevnt i forbindelse med en rapport om potensialet for nye arbeidsplasser innen reparasjon.

McKinsey

Konsulentselskap, nevnt i forbindelse med en lignende rapport om arbeidsplasser i sirkulær økonomi.

Elkjøp

Elektronikkjede, nevnt i forbindelse med reparasjon av forbrukerelektronikk.

Toyota

Bilmerke, brukt som et eksempel på en bransje med et etablert reparasjonssystem.

Xerox

Selskap, brukt som et eksempel på et 'Communities of Practice'-case og intern kunnskapsdeling.

Sirkulærøkonomien

Hovedtemaet for episoden, med fokus på reparasjon som en nøkkeldel for bærekraftig forretningsdrift.

Økodesign-direktivet

EU-direktiv som skal tvinge produsenter til å designe ting for å vare og være reparerbare.

Right to Repair

Konsept og kommende lovverk, en hoveddriver for Redo-prosjektet, som styrker forbrukernes rett til å reparere.

Communities of Practice

En teori om kunnskapsdeling og kompetanseutvikling innen et fagfelt, eksemplifisert med Xerox.

Lillehammer

Stedet hvor Sveinungs gitar har ligget lagret på loftet.

Bergen

Hjembyen til Sveinungs venn Asjakop.

Kristiansand

Byen hvor Bølgen Bærekraftsenter er lokalisert og Kristiansand kommune er en aktiv partner i Redo-prosjektet.

Danmark

Et av landene Redo-prosjektet strekker seg til i sitt internasjonale samarbeid.

Sverige

Et av landene Redo-prosjektet strekker seg til i sitt internasjonale samarbeid.

EU

Kilden til viktige direktiver som Økodesign-direktivet og Right to Repair.

USA

Brukt som referanse i forbindelse med kulturelle og språklige utfordringer.

Deltagere

Vert

Sveinung Jørgensen

Vert

Lars Jacob Pedersen

Gjest

Solveig Nilsen

Gjest

Anneline Gangs Tøresen

Point

Påstande

Lignende

Loader

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

I min ungdomshavning så likte jeg å, ja, for så vidt liker jeg det fortsatt, å gå på sånne musikkforretninger, for jeg liker lyden av folk som tester instrument. Altså du hører liksom noen sitter og spiller piano borti en krok der, og noen prøver å spille gitarsjolen på Stairway to Heaven, inntil noen kommer og sier, jeg ikke spiller Stairway to Heaven i denne gitarrbutikken. Og denne lyden har jo jeg plutselig begynt å høre igjen, men uten å være i nærheten av en musikkbutikk. Fordi når jeg daglig snakker med deg på telefonen, en sånn,

6-7 ganger, 6-7. Da trenger vi å si at 6-7-trenden er over. Move to strike, den der kiste der. Men i hvert fall. Når jeg snakker med deg på telefonen, Svein Ong, så hører jeg i bakgrunnen litt sånn musikkbutikk-lyd av klimperende stål-gitarrstrenger som... Jeg har ikke hørt gitarrsjolen på Stairway to Heaven enda, men det ruller og går noen greier der. Det er jeg jogger på tid. Det er litt rart det der, for jeg lurer på det nesten ti år siden. Det er en gitar som jeg brukte veldig mye siden 20 år.

med liggende opp på loftet inni mellom fotballtreninger med unger og jobb og alt mulig annet. Det tror jeg ikke jeg har spilt på over ti år. Og så via lang historie, kort, så plukket jeg den opp igjen. Og den har ligget oppe fra 20 minus til 30-40 pluss oppe på loftet på Lillehammer. Og jeg var ganske redd for at den...

at den måtte kastes og den hørte så helt forferdelig ut og jeg prøvde å stemme den og det gikk jo ikke bra i det hele tatt og den ble bare sur og så var det en kompis av meg borte fra Bergen som heter Asjakop som sa du burde jo ta en runde med nye strenger på den der

Og så gjorde jeg det Og så puttet jeg litt sånn spray Inni den der resonansboksen Inni midten der Med litt sånn som jeg pleier å bruke når du Har gjort ting man ikke kan ha Hårsprayen du bruker? Ja, ikke sant Så fikk vi et litt sånn innestengt lukt I tillegg

Og nå klinger den jo som bare det, og jeg har så sår på fingeren, jeg blør jo på fingertuppene, den er ikke så gammel, men en god stålstrenggitar. Men poenget var jo at da du sa Sveinund plukke opp noen nye strenger, så var jeg egentlig på vei til å kjøre til nabobyen for å kjøpe meg en ny gitar, for jeg tenkte nå har jeg virkelig lyst til å spille, og den gitaren her, den er jo egentlig long gone. Men så viser det seg at det som skulle til, det var jo bare en liten sånn do-it-yourself-reparasjon, som ikke krevde ekte reparasjon en gang.

Og etter det så har jeg hatt den klint på fanget. Og dette er jo en deilig ting. Du har blitt plaget mye av det. Jeg har ikke plaget det helt, at det er nydelig, men dette er jo en deilig ting, for det er fryktelig mange år siden jeg var en gitarist. Jeg har beveget meg til andre

Nå om dagen spiller jeg mest Obo. Nei, det er ikke sant. Men i alle fall, i riktig gamle dager så hadde jeg jo en elektrisk gitarre. Jeg husker det beste jeg visste, det var jo selv reparasjonen som den innbyr til. Fordi du har jo sånn jack-kablene som du plugger i forsterkeren, og de røyker jo hele tiden for de fikk juling. Og hva gjorde du da? Jo, da skrudde du av den der delen av jack-kabelen, tok den ut, hentet loddebolten i kjelleren, en liten sånn der blyrull, og så holdt du den der lille bly...

greia over det elektriske punktet hvor kabelen kobler sammen, og så lodder du han sammen, så plugger du han i, og da var det faen meg rock'n'roll igjen. Og det er jo noe av det som er bare deilig med instrument. Jeg klarer ikke å stemme mitt eget piano, men du har liksom den der... Ja, nei, ditt er en god ting med...

Og folk skjønner jo her at vi skal snakke om reparasjoner i den sirkulære økonomien, og før vi sånn kommer ordentlig inn på det, så har du en historie til deg, Lars Jakob, som jeg kan ta på dine vegne. Det kan jo enda ha blitt fortalt før her, men fra dine nattklubb-dager hvor dere sto og spilte DJ Arbeid og den klassespilleren. Ja, jeg spilte Sand Arbeid.

Den platespilleren hos reparatøren, og den reparatøren hadde aldri sett en platespiller med så mye øl i noen gang. Men han klarte å redde det nå. Det virker fortsatt. Alt kan repareres, var det en edel norsk mann som sa for veldig mange år siden. Alt kan kanskje ikke repareres, men hvis vi skal komme oss til en sirkulær økonomi,

så må vi faktisk tilbake igjen. Vi skal fram dit, men vi må litt tilbake. Fordi en påstand som mange har lagt på bordet er jo at det var jo faktisk lettere å reparere ting før. Og ting var laget i mye større grad for å reparere før. Alt fra...

Biler som kan jo repareres fortsatt, men du trenger litt mer kjønn til de fagfolkene til å gjøre de fleste ting. Men så mange ting som følger av masseproduksjon, standardisering, industrialisering og alle disse tingene som er jo egentlig veldig bra, fordi de fører til at vi kan produsere flere ting, vi kan produsere ofte bedre ting, og vi kan produsere billigere ting. Alle sånne ting er økonomer glad i. Men på den der trade-off-aksen der da, så er det kanskje litt mer krevende å få reparert ting nå enn

enn det var før. Og derfor, og ikke minst insentiver, er jeg heller ikke der. Og derfor var jeg nok for kanskje 150 episoder siden, eller noe i den... Jeg trodde du skulle si 150 år siden. Ja, det var da du spilte gitarr sist.

Men for cirka 150 episoder siden så hadde vi en episode som heiter noe i retning av sirkulære økonomien er et designproblem. Altså med andre ord, skal du kunne reparere så må du også designe for å reparere. Så det betyr jo at reparasjon, det er så lett å tenke på, akkurat som du tenker på sirkulære økonomien som er et avfallsproblem, noe som dukker opp etter at den er ferdig med ting, så er det så lett å tenke på reparasjon som et litt sånn reaktivt problem. Gitarren funker ikke, bilen funker ikke, bilen funker ikke.

datamaskinen funker ikke, la oss forsøke å finne ut av det, men de beste versjonene av det er jo når noen har tenkt på forhånd la oss designe denne gjenstanden her slik at den er tilrettelagt for reparasjon og som EU ville sagt, right to repair ability to repair, incentives to repair, fylle inn din frasesvein, unge Jørgensen. Og derfor

Så har vi i dag fått noen gjester av Jakob som nettopp sitter med hodene sine alt for dyrt begravet inn etter problemet. For det er jo et ekte problem. Det er jo ikke noe lett dette her. Det var kjempegøy å kunne lodde en gitar og hive på noen nye strenger. Men å sette dette her i systemet og få til, og når vi sier at det er et designproblem, så er det nettopp fordi at ting er jo ikke designet nødvendigvis for å reparere. Så hvordan skal vi lage...

lagsystemer som fungerer her, og vi har fått med oss to gjester inne i studio som sitter og bar det med dette her, og er med på et digert prosjekt som skal prøve å løse i hvert fall del av dette problemet.

Det er en glede for oss å invitere inn i Bærekrafts-eventyrstudio Solveig Nilsen, som er daglig leder på Bølgen Bærekrafts-senter. Og har du lyst til å dra dit, så må du dra langt sør, for det ligger i Kristiansand. Og der jobber Anneline Gangs og Tøresen også. Hun er klima- og miljørådgiver i Kristiansand kommune. Og begge to er involvert i dette prosjektet som heter Redo, hvis du sier det på norsk, eller Redo, hvis du sier det på utenbansk.

Eller redo, hvis man sier det på svensk. Hvilke flere språk kan du gjøre, Jensen?

Det er spansk da, men det blir så populært.

at vi ikke egentlig snakket. Vi sitter bare og sier sånn, Inter, Gøresund, Kattegat, Skagerak, og kaster ut ord. Men, dette her er ekte, Svein, og det er viktig. Og vi er veldig glad for at Anneli og Solveig er her. Etter denne lange, grusomme introduksjonen, mine damer, velkommen til Berghals TV-studio. Tusen takk! Traffer vi planken på noe av dette her? Er det disse her tingene dere jobber med?

Liregitarer, kanskje? Ikke så mange gitarer, men ja, dere har jo på en måte både definerte utfordringer med design og masse produksjon av ting som det ikke går an å reparere. Så det er jo noe av dette prosjektet skal se på. Også er det jo hele...

og alle aktørene som må samarbeide for at dette skal kunne fungere. Så det går jo fra design til produsenter til materialvalg til ute i forhandlerleddene og forbrukere selvfølgelig. Vi skal lære oss å reparere. Kjempebra at dere klarer å reparere gitarer. Jeg tror at veldig mange

oppleve en enorm glede og en tilfredsstillelse i å ta vare på tingene sine og lære seg litt mer reparasjon, så det er også en del av dette prosjektet å gi litt opplæring og legge til rette for forbrukere til å ta vare på

tingene sine, men også å skape verdier da. At det er en hel skare av superskarpe og kreative reparatører rundt forbi, som vi også har lyst til å løfte opp og fram gjennom dette prosjektet. Også, Anneli, det går jo til å unngå at kommunen også må ta sitt ansvar her med innkjøpsmakter og offentlige anskaffelser, og selvfølgelig også en del på interne rutiner da.

Absolutt. Og jeg tror vi når jo ganske mange. Du var inne på det med kompetanse, reparasjonskompetanse. Skoleår og sånn har jo ikke så veldig mye reparasjonsundervisning. Men tenk for en mestring å kunne på en måte fikse noe som du er glad i, og så er det egentlig utlagt, og så tror du du må kaste det, men så klarer du faktisk å reparere det. Kjempe mestring, kjempe glede egentlig. Så det å lære flere å reparere tror jeg blir viktig fremover.

Det ligger jo i beskrivelsen av prosjektet at akkurat som det står har som formål å fremme sirkulær omstilling i offentlig sektor, men med særlig fokus på både innkjøp, avfallsreduksjon, ombruk og reparasjon. Så det er jo på en måte noe med hele dette bildet her, ikke sant? Altså at

Det starter med at noen bruker innkjøpsmakten sin. En sirkel starter jo ikke noen steder ned og rundt. Men en riktig driver for dette er at du kan velge reparert. Først kan du velge reparerbart, og så kan du velge reparert. Og så kan du ta alle disse grepene for å sørge for at ting ikke havner i sapplandet og kanskje kan få et forlenget liv. Og da er det jo som dere sa mange reparatører der ute med mange ulike typer kvaliteter.

Og hvis vi stikker hånda ned i den der godteposen som er Kristiansand og Omegn, eller for den del hele nedslagsfeltet for dette prosjektet som strekker seg inn i Sverige og ned til Danmark. Hva slags type reparatører er det vi typisk møter på her? Hva slags type reparatører er det dere har samlet sammen i dette kollegiet av folk som faktisk kan fikse ting og ikke bare gitare?

Et bredt spekter vil jeg si. Også en av oppgavene vi ser på i dette prosjektet er å kanskje være med å bygge opp litt økt lønnsomhet for reparatører. Og da har vi her i Kristiansand etablert et reparatørnettverk der man kan melde seg inn. Det er gratis å være med.

Der får du møte andre reparatører. Vi skal jobbe med mer B2B, altså business to business avtaler. Kanskje legge til rette for at reparatørene også kan gå sammen om å levere på offentlige anskaffelser, slik at det blir lettere å forhåpentligvis få noen fete oppdrag som reparatør fremover. Jeg synes jo dette med verdiskaping er superspennende. På noen år siden var det en rapport fra Sintef,

Der mener jeg at jeg peker på repair economy og sirkulær økonomi, men veldig mye med reparasjon, så forventer jeg 20 000 nye arbeidsplasser de neste ti årene. McKinsey hadde en lignende...

med litt annet skåp som på en måte også viste 15 000 nye arbeidsplasser. Så dette er ikke bare eksisterende reparatører som skal bli mer lønnsomme, men at det egentlig er på vei til å komme et nytt marked. Og det er klart reguleringen jeg driver her, ingen tvil om det. Forbrukemakten og opplevelsen vår, dette med å få denne gode opplevelsen av å ta vare på ting,

er jo også en driver. Men reguleringen er superskarp på dette, og da er det jo Økodesign-direktivet som nettopp kom ut ny etter å være inkorporert i norsk lov nå, som gir oss rettigheter som forbrukere til å ta vare på tingene våre, til å få reservedeler, til å kunne gå til en forhandler og kreve å få ting reparert.

Også dette Right to Repair-direktivet, som kanskje er hoveddriveren for prosjektet vårt, som skal legge til rette for at systemet rundt reparasjon blir styrka. Når du, Anne-Line, løper rundt i korridorene på ...

i kommunen. Nå kommer en ordentlig gammel referanse, Lars-Jakob Trebenson 6-7 her, men å rope reparatørene kommer. Reparur! Altså, blir du populær i de kretsene der? Jeg kan tenke meg alt det dere eier fra bilparker til...

helsehus og skoler og alt det dere driver med. Jeg legger jo merke til at det er en del av disse her type sånne hjemmesykepleiebilene som ofte er ganske mye mer bulka enn andre biler. De brukes jo enormt mye av veldig mange forskjellige folk, og de skal ut og inn på kort

tidsfrist, og det er ganske sånn stort spenn dere har i porteføljen, eller en kommune har da, i porteføljen av ting de eier, og hvor man står der og må veie dette opp mot, skal vi reparere? Skal vi kjøpe nytt? Hvordan er det vi skal gjøre dette her? Hvordan er det vi skal koordinere og få folk inspirert til å gå inn og drive opp

å reparere gamle stoler og sykehussenger. Dere har jo en enorm portefølje av ting dere eier, og ting som helt sikkert blir slitt, for det er veldig mange mennesker som bruker dem og som trenger dem. Hvordan er du populær når du roper «reparatørene kommer»?

Det kommer an på hva man ønsker å reparere. Jeg merker veldig forskjell. Kristiansand har sitt eget bilverksted, så biler har vi reparert lenge. Det meste tror jeg er det de holder på med det. Det blir fort bulka de bilene. Det er noe med at det som ikke er ditt eget, er du kanskje ikke like forsiktig med alltid. Dessverre gjelder jo alle tingene vi omgås med.

Og så blir jeg jo alltid utfordret på hvor mye vil dette koste. Er det dyrere enn å kjøpe nytt, så er det ikke så veldig lett å nå frem. Da blir jeg ikke så populær. Klarer jeg å spare penger på den reparasjonen og kan vise at dette produktet kan leve lenger og det blir billigere enn å kjøpe nytt, så er det veldig velkommen. Og sånn er det jo egentlig i offentlig sektor nå, som det er presset på økonomi hele veien, og det å skulle komme og fordyre noe er jo aldri populært.

Men nå jobber vi litt med ting som vi kan reparere selv, at vi ikke trenger å ha en avtale på det, først og fremst, og det kan vi ofte spare på. Skiftestoltrekk eller sånne ting kan enkelt gjøres av en ansatt eller en vaktmester. Men større ting som man må ha folk til å gjøre, der må en sitte og regne kost-nytteverdi i.

Så har vi med Asker kommune som en av partnerene i dette prosjektet, og der er det jo en egen møbelforvalter, Hege Sødermoen, som har gjort en kjempeinsats, forbilde for i hvert fall hele kommune Norge i forhold til hvordan man kan se på dette og ta vare på ressursene og hvordan man må

administrere det da, og få det til å funke i hele organisasjonen. Så der lærer vi masse fra henne. Og det er jo mye av målet for kommunene, det er jo å kunne strekke seg litt etter ASK, og de har jo blitt dratt frem veldig mye i det siste med måten de har jobbet på. Og måten HEG jo jobber på, som på en måte nærmest bestemmer om folk får lov å kjøpe nytt i kommunen eller ikke. Og sier, du får ikke nytt hvitt bord, du får ta det i bøk, for det har vi.

Og det å kunne ha mandat til å på en måte gi noe sånn er jo kjempeviktig. Det er jo det der kundeperspektivet. Enten det er en sluttbruker eller en business-to-business-kjøper. Det er jo det der tryggheten om at den leveransen du får

er til å stole på og er like god som alternativer, eller i hvert fall like god som alternativer når du tar prisdifferansen i betraktning, er jo det sentrale her. Jeg hadde undervist masterstudentene våre i går i sirkulære forretningsmodeller og dro opp dette eksempelet med bil, som du er inne på, Annelien. Og biler er jo på en måte...

litt sånn underskattet sirkulær historie, fordi det er en sånn bransje som for det første så er ting reparerbart, selv om kanskje litt

litt mer du trenger proffa, noe der du kanskje kunne fikse litt ting selv før. De har dressert oss som kunder, både direkte men også regulatorisk, til at vi er vant til å komme tilbake igjen. Vi liker å holde bilen og bytte ut slitedeler og alt sånt, og så er det et sertifiseringssystem for det her med EU-kontroller og sånn. Og så vet jeg, jeg har forresten, det var bra jeg kom på, for det er åtte dager til min EU-kontroll går ut, så jeg må skynde meg for å skifte bremse på venstre

forhjul og noen andre greier, men så vet jo jeg at når Toyota leverer tilbake igjen den bilen til meg, så er de bremsene god som ny. Altså det er ikke noe sånn at jeg lurer på, å shit, burde jeg bremse litt mer på høyre siden for jeg stoler ikke helt på det her reparerte venstre bremsa. Sånn er det ikke, men derimot når det gjelder massevis av

consumer goods, eller consumer electronics. Vi hadde den nyslåtte sjefen for samfunnsoppdrag i sirkulæreøkonom i Camilla Gramstad, som vi hadde som gjest når hun var reparasjonsgeneral i Elkjøp, også kjent som bærekraftsjef i Elkjøp. Og da snakket vi om det der med

Og vi har alle vært der, ikke sant? Vaskemaskinen eller tørketrommen virker ikke. Og så er det både sånn at selskapet selv nesten oppfordrer deg til å, det har kanskje endret seg litt nå, til å bare få en ny heller enn å reparere den. Men det er også sånn at når du får igjen de produktene fra reparasjonen, så er du ikke alltid nødvendigvis helt stole på det. Og jeg bare tenker på den kursen

kundedelen der da, enten kunden er en kommune som skal kjøpe en 40 hjemmesykepleiebiler eller kontormøblemang til 30 kontor, eller det er en husholdning som spør seg blir det brukt og reparert eller blir det nytt denne gangen, hva noen produkt er det perspektivet der må jo være så viktig for det som dere forsøker å få til i redo Absolutt, da tenker jeg noen utfordringer her da er vi jo tilbake til det du innleder med, med design

Hvis det er produsert, materialvalg, måten det er montert på, håndtert på, hvis det er laget for å være i fem år, så er det laget for å være i fem år. Da vil kanskje ikke denne reparasjonen egentlig kunne svare seg, hverken økonomisk eller i forhold til restlevetid og i det hele tatt. Da forstår man jo at folk ikke velger det.

Så det handler jo også om å få produsenter og tvinge produsenter, sånn som denne Right to Repair legger opp til, å produsere ting, designe ting for å vare, slik at du også får den tryggheten når du reparerer. Og det er jo ikke noe dette prosjektet kan løse i og for seg, men jeg tenker det å dele informasjon om det lovverket som kommer, først i EU, og så vasker innover Norge etter hvert,

Det tenker vi er viktig for å kanskje klargjøre noen lokale muligheter både her og i Danmark og i Sverige slik at man kanskje kan ta det markedet med storm da. Det er hvertfall det vi håper på. Og i tillegg til at det må kunne repareres, må det kunne få tag i deler av alle disse tingene. Og det hører nok til en oppfordring med reparatører som ikke får tag i delene og må da, de må på TMU for å få tag i riktig deler til det de skal fikse.

Det er en kjempeutfordring. Det er sånn det sidder å drodle på, sykle mye frem og tilbake til jobb, sidde og tenke på disse tingene. Nå er vi jo i beredskapsår og alt det, og får vi ikke ta reservedeler til tingene vi har, eller får vi ikke fikse dem, så er det jo et beredskapsspørsmål her på det.

Ja, fint for Putin. Og lovverket sier jo noe om det, at nå skal produsentene komme med og gi tilgang til reservedeler, og så får vi jo se hvordan det vil se ut da, om det blir sentrale europeiske lager av reservedeler, eller om Simense sitter, eller om det blir standarddeler, det kan man jo håpe på, men regulering kommer i hvert fall, det er vi sikre på.

Det er mange paradokser her, og midt oppi denne reguleringen, og midt oppi forretningsmodellen, og midt oppi kommunen og alt det her, så er det en paradoks som for meg lyser her, og det er på ene siden så sier vi at her skal det være 15-20.000 nye arbeidsplasser, som betyr at noen må tjene penger på det, og så er det hundre tusenvis av ting som kan repareres, og helst så skal det repareres billig.

så er det bare sånn at ja, disse 15-20.000 arbeidsplasser som skal komme samtidig som vi skal ha det billigere det er jo et ekte paradoks er det ikke det? hvordan i verden skal det da bli lønnsomt

og for de som skal gjøre disse jobbene, for det ligger jo i reparasjonens natur at det er jo et sånt faglig sett verdiverksted hvor man ikke kan masseprodusere. Det er jo så deilig med at vi kan putte inn i store verdikjeder og gjøre igjen og igjen og igjen og igjen kjapt. Det har vi brukt flere hundre år på å spesialisere, men her skal man også ta det ut, finne disse spesialdelene, forholde seg til et eller annet lovverk,

gjøre ting som kanskje er dyrere. Hvorfor i all verden har dere begynt med dette prosjektet? Det hadde ikke vært mye lettere å ikke gjort det. Hahaha.

Hvorfor er verden hemmet avgjent? Vet du, jeg trodde akkurat at det her med reproduksjon og disse enorme avfallshauene som hver og en av oss er med på å produsere, det skaper egentlig en dissonans i oss som mennesker. Vi liker jo ikke hvor løs samfunnet vårt har blitt. Når du får bilder fra avfallshauene her hos avfallshauene hos oss, eller fra din lokale avfallstasjon om hvor mye som blir kastet per person, altså det er

Det er enorme mengder. En familie på fire, en og en halv tonn avfall produseres hver år. Det er jo ganske mindblowing. Når vi prater med folk, så ønsker man jo ikke at det skal være sånn. Når vi prater med bedrifter, så ønsker man ikke at det skal være sånn. Produsenter, designere, alle er egentlig enige om at her er det noe som er virkelig, virkelig galt.

Jeg tenker at vi på Bølgen Beirutkastenter, dette er akkurat midt i puddingen av det vi har lyst til å være med å stikke i siden på noen og lirke litt og løfte frem og kanskje gi ut noen ideer og litt baller opp i lufta. Vi vet jo ikke alltid hvordan det skal lande, eksperimentering som jeg vet at dere er enige om. Man må bare prøve litt og teste litt og så plutselig så skyter man om

Gullfuglen, finne noe som alle vil ha, noe som er lønnsomt. Kanskje helt nye ideer som kommer ut av dette prosjektet. Men ja, nei, det er jo en stor utfordring. Jeg så en gang en oversikt over det var satt opp en sammenligning, siden vi var inne på vaskemaskinen da. Så var det satt opp en sammenligning for hva det kostet for en familie i 1950-tallet.

og skaffe seg en vaskermaskin kontra i dag. Nå husker jeg til detaljene, men det koster ca. en måneds lønn for to personer.

Vi kjøpte kvalitet som skulle vare. Det var en investering. Jeg står ikke her og sier at vaskemaskiner skal bli like dyre som før, men det er det jeg jobber mye med. Dette med sirkulære modeller, utløymodeller, vedlikeholdsmodeller...

Andre måter å tenke på rundt dette på, det er jo veldig spennende, for noe må skje. Du sier egentlig at det er alt for mye billig skvip på markedet. Det er alt for mye billig skvip på markedet, det er riktig. Hvis det koster en månedslønn for en vaskemaskin, så kan du jo skjønne at disse her reparatørene pumper det opp vilt.

Kunne holde på, for de reparerte jo ikke noe Særlig om de fikk jo sikkert godt betalt da likevel Hvis de tingene folk eide var så verdifulle Og det er jo litt det Lars Jakob er inne på her Og så er det så lett å ta fram den bilen Jeg synes det er et kjempegodt eksempel, og vi bruker det jo ofte For her er det jo så mange ting som er på plass Men samtidig så koster jo folk Mer enn en månedslønn for å si det sånn Altså da har du noe av ekte Høy verdi, og det lønner seg for Lars Jakob Å ta sin etterhvert litt Modne Modne Toyota På reparasjonen

Som en god vin. Og du er villig til å betale det også for alternativet ditt da, å begynne å kjøpe nytt og ikke reparere selget med stor tap av fortjeneste, og så skal du gå inn på en ny bil og begynne etter det. Men det er jo så mange av de tingene, antar jeg, i deres prosjekt også, som er ting av lavere verdi da, hvor

hvor det er dyrt å reparere. Dere har jo holdt på litt, og dette er jo et samarbeid på tvers av, som Norsakopp lærte oss her, Øresund, Kattegatt og Skagerak. På tvers av regioner her, har dere lært noe foreløpig, eller er det for tidlig å si? Vi har tjust startet litt med forprosjekt med Kristiansand kommune og Jørgen kommune, før vi dro inn Trollhettene og Asker og Bølgen.

Og i forprosjektet så fikk vi jo ganske mye innsikt fra reparatører, hva de følte de trengte for å klare seg i markedet. Og mye av det handler jo om det å bygge nettverk. Så det er nettopp derfor vi gjør det i prosjektet videre. Og mye handler jo om at de har ikke...

lyst å ha små reparasjoner. Skal du gå til en syer og skal få inn en ny knapp, så koster det ganske mye bare timelønn for de å steppe i gang med å sy den knappen, mot at du kanskje kunne gjort det selv. Og derfor fant vi ut at prosjektet der skulle fokusere på innbygg og kompetanse, altså på reparasjoner, så de kunne skifte den knappen selv.

Men at de heller tok vare på buksa eller genseren videre. For hvis de først begynner å fikse på noe selv, blir de ekstra glad i det. Det er jo superdyrt i mine øyne hvis jeg har sydd et hull i buksa. Da er den buksa kjempeverdfull. Og da går jeg heller til syreskolen for å fikse det jeg ikke kan fikse selv.

Tekstiler er et eksempel hvor det er kjempebillig å kjøpe og dyrt å reparere. Ofte vil det føles som med mindre du har handlet god kvalitet på klærne. Men det vil gjelde andre ting også.

Dere spurte om spekteret av reparatører. Jeg tenker bilreparatøren er veldig godt etablert. Vi er veldig avhengig av den. Det er utenkelig at vi skulle kaste bilen hvis den begynner å føre litt på ene siden. Da reparerer vi, og så har vi jo produkter som kanskje er litt vanskeligere å se for seg et godt reparatørmarked for.

Og så håper vi, eller det vi ser tendenser til, er at folk begynner å tenke seg litt om å kjøpe møbler som har en historie eller som er kvalitet. Dette med vintage, dette med egen design, lokalproduserte ting.

Jeg vil si det er stor strekk i laget, men det begynner jo å vokse fram en økt bevissthet hos oss forbrukere at det ikke bare er billige produkter og billige kjeder og andre ting vi vil ha inne i huset vårt, fordi vi skjønner at det gir ikke mening.

Vi har tatt for oss en del ulike barriere nå. Vi har snakket om barriere på kundesiden. Kanskje du ikke stoler på at dette er bra nok. Sveinung var inne på en barriere på lønnsomhetssiden. Hvilken skala er det som må til for at dette skal skje? Vi har vært inne på barriere på leverandørskjedesiden. Klarer du å skaffe delene til å reparere, og i så fall til en pris som gir mening å reparere?

Og så kan vi fortsette. En ting som vi har vært inne på, men ikke så direkte, er samarbeidsdimensjonen mellom reparatørene. Dette er jo også for en slags nettverksorganisasjon å tenke på, som dere setter sammen. Når jeg og Sveinong var ikke så unge at jeg drev å lodde gitarkabler, men ganske unge, så studerte vi økonomi, og da husker jeg vi leste en klassikk her.

jeg vet ikke om det har vært på masterstudie eller på doktoratstudie, men av Love of Wenger, som heter Communities of Practice. Det er et klassisk bok i organisasjonsfaget om det som på norsk kalles for praksisfellesskap. Og den er ideen om at kompetanse er jo der ute i organisasjoner, i markedet og i det hele tatt, men kompetanse forvitter

Så hvis vi slutter å reparere ting, så slutter folk å vite hvordan de skal reparere ting. Og på samme måte da, i dette klassiske case fra dine Lave og Venger-boka, så tar det for seg Xerox, altså produsenten av kopimaskiner og

Den slags. Og det var et veldig kjent eksempel på en sånn community of practice. Det er ekstremt godt beskrevet i den case-studien til Lava Venger, hvordan disse reparatørene og vedikeholdsfolkene til Serok, som det hadde mange av, de hadde liksom sånne krigshistorie-lunsjer. Der det var sånn, å fy faen, i går...

så måtte jeg jobbe med en sånn 1988-maskine av den der BP-388X-modellen, og du vet hvordan hjulet bak begynner å gå seg vamt, og så må du inn og greier og greier. Og sånn holdt jeg på med krigshistorie. Og så oppdaget jeg jo, ser også at det

at det der var en utrolig viktig kunnskaps... Det finnes ingen BP 382X, den har sikkert ikke sånn hjul, så alt det der dikter jeg opp, bortsett fra historier, som er sånn. Og da skjønte jeg også her at dette her er jo fryktelig viktig for å opprettholde denne kompetansen i organisasjonen, og vi er en kjempe stor organisasjon med massevis av reparatører, av likeholdsfolk som ikke er på disse krigslansjerne der disse historiene blir fortalt. Så hvordan kan vi bygge

en modell for å sørge for at denne kunnskapen blir opprettholdt, nummer en, en organisatorisk minne på en måte, og så distribuert ut til de folka som kanskje...

Akkurat jeg prøvde å se for første gang på en sånn 1988-modell, BP352X, da vet du ikke hva du skal gjøre, du vet ikke akkurat hvor du skal gni på han, og hva du må si til ham for at han skal føle seg trygg og alt det der. Så den kompetansen måtte jeg spre, og da startet jeg noe som jeg kalte for Eureka-prosjektet, som var rett og slett et intern kompetansespredningsprosjekt fra de som kunne mest om dette til de som kunne mindre.

Og etter Xerox sine egne kalkuleringer som de delte i en Harvard Business Review artikkel som de var med å skrive, så sparte de 100 millioner dollar på rett og slett mer effektive likehold og reparasjon av alle de enorme mengdene med maskiner de hadde stående rundt i amerikanske bygg og kontorer. Og nå begynner det å nærme meg poenget her da.

Disse typerne kompetanse er jo noe det går ut på dato. Vi vet fra bilbransjen at plutselig må det ha masse folks kompetanse på å reparere elbiler. Det var helt annerledes enn å reparere gamle dieselbiler, liksom.

og så videre og så videre. Så noe går litt ut på dato, men i tillegg det er ikke alle reparatører som har forbrynt seg på alle modeller av ting. De har ikke nødvendigvis kompetansen på å spenne av dingser som kan bli lagt foran deg, som de blir forventet å gjøre noe med. Så det som jeg er veldig oppfordret til er, kan dere fortelle litt om den nettverksdelen av dette? Opplever dere at når disse reparatørene kommer sammen, og virksomhetene kommer sammen, at det er også en sånn, liksom,

backroom-samarbeid av den typen som Xerox fikk til. At det blir mer av en reparasjonskultur, ikke bare blant deg som skal kjøpe ting, men også blant deg som faktisk skal bidra til å kunne reparere større og større mengder av ting vi omgir oss med. Da kan ikke du noen eksempler på det, men min første oppdagelse var jo at reparatørene vet jo ikke om hverandre. De vet ikke at naboene eksisterer, som kanskje holder på med noe av det samme som de gjør.

Det var det første jeg så på reparatørnetverkene, at oi, finnes du? Oi, ja, du er jo dette. Så det har vært kjempenyttig. Men du har kanskje noen mer konkrete eksempler? Ja, det er et veldig stort spenn som jeg var litt inn på. Det er jo alt fra seilmakere til skoreparatører til systuer til bilmekanikere til sykkelverksteder.

båtverksteder, altså det er jo veldig mange forskjellige ting og veldig mye spesialisering og det er helt rett det du sier at dette reparasjons- og likeholdshåndverket og kanskje det her kulturen for reparasjon, kulturen til å være på gamle båter, mye av dette her er jo i ferd med å dø ut, fordi

Ja, der er ikke nok å ta vare på det hele. Men det du sier der, det er noe av det vi prøver å få til. Jeg tror ikke nettverket vårt har eksistert lenge nok at vi kan si ja, vi fikk den kjempe store kontrakten og her fikk vi til dette samarbeidet. Men det er veldig inspirerende. Jeg har ikke lest boka, så kanskje jeg må ta en kikk på den. Ja, velvært.

Men absolutt, det er målet. Og bare det å sitte rundt et bord og snakke sammen får jo også i gang. Dette er jo kreative folk, det får jo forretnings...

med en gang, ja, du har liksom for mye av det, og du får en del, og kanskje vi kan bruke noe av restene dine inn i denne produksjonen. Så det har begynt å surre ideer, og så har jeg ikke helt konkrete eksempler på hva det er blitt enda, men jeg er helt sikker på at det blir noe. Men vi har jo et veldig konkret eksempel på noe vi snart skal gjøre sammen. Det er ikke så lenge til vi skal ha et sånt krigsseminar i ...

sammen med dere i Kristiansand kan ikke dere fortelle litt om det?

Yes, vi har leitet. Vi leiter jo alltid etter sirkulære stjerner på himmelen, og vi fant dere, så da ble vi veldig glade. Vi skal ha en samling her i Kristiansand. Temaet er sirkulær økonomi, og kanskje også repair economy, så man begynner nok all det nå i EU. En egen analyse som jeg gleder meg til å lese, som kom en av dagene nå i det siste. Ja.

Da skal vi samle reparatører, innovatører, bedrifter som har lyst til å reparere mer, det offentlige, alle som er opptatt av det samme som oss, til å høre på dere. Få noen tanker om hvordan man kan skru sammen en bedrift, og noe er langsomt og gøy på reparasjoner og det sirkulære. Så skal vi få lokale eksempler, det gleder vi oss også veldig til.

Og så skal vi sette oss rundt bordet og ha disse gode samtalerne og klekke ut noen gøye og gode ideer. Det blir moro, Svend. Det gleder jeg meg veldig til. Det er vi som skal få lov til å møte de sirkulære stjernene, sånn sett. De som jobber med dette her,

med hendene på dekk, hendene over dynene, hands on, var det egentlig jeg prøvde å komme unna her. Men det er de som prøver å få dette til, å lukke dette gapet som vi har vært inne på her, mellom det å få gjort det billig,

og det å tjene penger på det, det å få folk også bygge opp den kulturen, jeg synes jo det er veldig interessant, som du har innenfor, Solheim, vi må ha en annen forståelse av hva vi eier, hvilken verdi det har, hvordan vi kan, og en ting, vi har snakket om reparasjoner og en annen ting, å få ting til å vare litt lenger,

Altså om det så er et seil, eller en sykkel, eller en bil, eller en bukse, eller en gitar som vi åpna og klimper av litt på her i begynnelsen. Hvordan få mer kompetanse om at de tingene vi har faktisk kan vare lenger. Så vi gleder oss veldig til en dag sammen med dere og lære mer om redo og prosjektet og kommunens rolle. Og vi har vært inne litt på det her også, det der...

dette beredskapsperspektivet opp mot kommunene og totalforsvarsåret og disse usikre verdikjedene hvis man ikke får tak i enten reservedeler eller nye ting hvordan er det vi skal få bygget opp den kompetansen som blir sjakk opp på ene på den praktiske kompetansen rundt faktisk å ta vare på og få ting til å vare lenger og skape verdi så det er vi som er heldige som skal få lov til å komme og møte dere

Vi gleder oss veldig til det. Det er mange stjerner her i Kristiansand, så det er mange som gleder seg.

Og vi gleder oss til å følge prosjektet videre, ikke minst. For det strekker seg, som sagt, over landegrensene. Og det er jo også en forbilledelig måte å tenke sirkulær økonomi på. At dette her er ikke noe som stopper ved grenser mellom... Hva er en av bokommunene til Kristiansand? Søgne, eller noe sånt? At dette her stopper hverken ved kommunale... Dette er ekstremt dårlig på lokalgeografi i dette landet. Nesten til og med der jeg bor. Så tilgiver meg alle sammen som bor i...

Kristiansand og Omegn, vi gleder oss til å komme ned, men vi gleder oss til å følge nettopp hvordan dette her sprer seg over kommunale grenser, til og med over nasjonale grenser, og som vi også skal få kikke på sammen med dere der nede på tvers av grensene til ulike bransjer også, som kan lære av hverandre både hvordan tenker design for sirkularitet, hvordan tenker innkjøp for sirkularitet,

hvordan tenker de ulike sirkulære prosessene som kan bidra til at ting varer lengre enten det er ombruk eller det er deling eller det er reparasjon og det ønsker vi dere stor lykke til med i prosjektet og så ses vi sør på

Og forhåpentligvis også etter det, for jeg må bare få lov til å avslutte med en refleksjon, for vi har vært med på et sånt møte i redo på tvers av disse landene, og det er jo en ting til som er nødt til å reparere seg, og det er jo kunnskapen

språkkunnskapen på tvers av disse landene for å sitte der i et møte med tre parter og vi er jo såpass heldige at vi har kanskje vokst opp med svensk og dansk på en annen måte med en maken til manglende forståelse en ting er at det er deler av USA som er forbannet for at det synges på spansk på en fotballkamp i USA men

at det står så dårlig til med språkkunnskapen på tvers av disse landene at man må bruke mer tid etter møte for å finne ut hva det egentlig blir pratet om enn selve møte. Jeg forstår ikke henne enn! Men der er det jaggu et stort potensial for å reparere litt av de båndene der, så jeg håper dere kan være med og bidra litt til det, og så ses vi snart, og lykke til videre! Hele mye både! Ha det, ha det!

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.