Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. I denne spesialepisoden, Sveinung, av bærekraftseventyr, som er spilt inn i samarbeid med Klimafestivalen,
varmere, våtere, villere. Og det er den siste i serien, for dette her er en episode som er noe så spesielt som et barekrafts-eventyr live. Det er første gang i historien vi gjorde det, men absolutt ikke den siste. Dette skjedde på den siste dagen av festivalen på Kulturhuset, at vi hadde satt i tre dager og snakket med
med en gjeng flinke folk fra klimaforskere til jurister til psykologer og forretningsfolk og andre om klimaproblem og klimaløsningene så topper vi det hele på avslutningsarrangementet om kvelden på lørdagen der
med en bærekraftseventyr live hvor temaet var musikk og klima. Dette var et tema som vi leiket oss frem til sammen med festivalsjef Vilde som har vært med i denne bærekraftseventyr-serien tidligere. Hun har jo bakgrunn fra musikkbransjen som festivalsjef på festivaler og i andre rolle. Og vi ble enige om at dette spørsmålet rundt hvordan er det egentlig
musikkbransjen sitt klimaavtrykk ser ut, og det er jo et betydelig avtrykk. Og det gjøres ting for å forbedre musikkbransjen og for øvrige eventbransjen, men generelt for disse tingene. Og det var det som var temaet vårt, musikk og klima. Vi hadde to gjester med oss på scenen den dagen. Den ene var Silja Sol, som har turnert alene, og som har en egen stor musikkproduksjon selv, men som også har
turnert jorda rundt med Aurora, som deler erfaringene sine med det turnerlivet, men også tankene sine knyttet til det å være artist, både i måten man lever på, måten man kjøper utstyr på, måten man reiser på, og ned i sangene. Og så hadde vi... Ja, og i tillegg så er jo Silja også nyansatt
eller ganske ny ansatt i BRAK, Bergen Rockaktører, som er en interesseorganisasjon for musikkbransjen, ikke bare i Bergen, men egentlig på hele Vestlandet. Og der jobber jo hun nå i en deltidsprosjektstilling med ansvar for grønne festivaler. Så hun skal altså jobbe sammen med, ikke bare musikkfestivaler, men festivaler mer generelt, som ønsker å forbedre bærekraftsavtrykket sine, knyttet til alt fra matsvinn til transport,
til utstyr leie versus innkjøp, alle mulige slags ting knyttet til hvordan gjør en festival grannmære og der er jo faktisk klimafestivalen Varmere Vildere Våter en av Varmere Våter Vildere en av festivalene som er med på ditt tidlige pilotprosjekt knyttet til å gjøre festivalene i Bergen og utover Bergen
grønnare, så det fortalte vi jo også om i denne samtalen. Og så hadde vi en gjest til fra Kings of Convenience Eirik Glambeck Bø spennende samtale med han igjen om turnélivet, han kom jo rett fra Meksiko til scenen vår der og skulle ut på en lengre Europa turné nå fremover
men er jo en uhyre reflektert person som har tanker om industrien, tanker om seg selv og hvilken rollemodell og hvordan dette her skal påvirke eller ikke bør påvirke musikken og flere andre ting som var veldig spennende å prate med ham om. Og
er vel på sin plass å kommentere, for dere vil sikkert merke at lydkvaliteten ikke er akkurat slik som den er på en vanlig episode i denne episoden. Dette er innspilt gjennom PA-anlegget i det store rommet på Kulturhuset, så dersom det høres litt mer skranglet ut dette her enn en vanlig episode av Berghavs eventyr, så håper vi at dere er tålmodige med det, for dette opptaket ble altså gjort.
slik kveld nå, inne på dette hyggelige rommet i Kjelland på Kulturhuset, og vi gleder oss veien om allerede til neste gang vi kan kjøre hva det kan se ut til å gjøre live et eller annet sted.
Kjære alle sammen, velkommen til Bærekraft-eventet i your life. Dette her er Jørgensen, og det betyr at jeg må være på edasjonen. Og endelig, endelig, endelig, Sveinung, så er vi faktisk i barn. Åh.
Vi har sittet her nå i tre dager og spilt inn bærekraftseventyr med fantastiske gjester. Vi har sittet oppe i en sånn liten hule oppi her, og så har vi hørt klirra, vi har hørt folk, og så har vi sagt at vi var i en bar, men vi var ikke i en bar. Her sitter vi i barne, vi har sagt at klokka har vært 8.45, og vi har snakket med klimaforskere, vi har snakket med psykologer, vi har snakket med...
Forretningsfolk, investorer, vi har snakket med alle mulige slags spennende mennesker som har lyst til å diskutere bærekraft med oss. Og nå er vi endelig på scenen hvor vi skal gjøre det med to gjester. Og vi har kommet hit fra, det er jo litt sånn rart, du forventer kanskje å se en NHH her på en klimafestival. Men når det er to, så burde det ringe en bjelle. Vi ble smugglet inn den kjøkkeningangen bak her, slik som det er på mafiefilm. Så de fikk oss inn.
Og her har vi fått lov til å snakke om bærekraft allerede. Det gjør vi hele tiden. Vi jobber med bærekraftig business. Det er det vi gjør. Og denne uka har vi hatt mye klimafolk inne. Vi har hatt psykologer inne. Akkurat som på programmet her. Og vi har jo lært jækla mye. Og så tenkte vi da, før vi skulle ha denne live-podcasten her på scenen, hva er det som kunne vært spennende å jobbe med? Så tenkte vi festival. Så tenkte vi hva er det som skjer her? Hvem er det vi har tilgang på? Og så falt vi ned på musikk. Og det er kanskje ikke det første folk tenker på. Jo, klima og musikk.
Det er skikkelig viktig. Men det er ikke store Google-arbeider til Lars Jakob før han finner live musikk i England. Var det 400 000 tonn med klimagassutslipp og en DJ på tur? Jeg husker ikke tallet.
i fartet, men det var enormt mye. Og en av disse fæle, fæle, stygge sangene som ikke jeg får lov til å si høyt, for da var det visse folk her som fikk en på hjernen, med 4,6 milliarder strømminger, brukte like mye strøm på det som liksom handla Afrika. Synglet.
Nei. Vi skal ikke synge mer. Dine episoden kommer til å bli delt på Bærekraftseventyr på Spotify og Apple og alle steder podcastene bor. Så hvis dere har lyst til å være med på podcast og ikke har vært det før, så er det bare å vrele midt under opptaket, så vil dere komme til å høre dere selv på Spotify om en ukes tid.
Dit kommer vi oss, men vi skal introdusere dette musikk- og klimatemaet. Du nevnte England, hvor vi har gjort mye, men her i Norge har dere kanskje også sett at musikkbransjen har begynt å ta grep. Flere artister, inkludert Sigrid og Stig Brenner, har begynt å stille krav til Øya-festivalen med en såkalt Green Rider. De har stilt klimakrav til Øya for å spille der. Stig Brenner er vel den første norske artisten som har gjort
klimaregnskap for sin egen turné og han fant vel ut at det var 65 tonn CO2-utslipp knyttet til den forrige turnéen og det er det samme som å kjøre bil åtte ganger rundt jorda det er det femdobbelte av CO2-avtrykket til en nordmann i løpet av ett år og vi har jo alle sammen minst fire ganger, fem ganger av det vi burde ha allerede så det forteller oss noe om fotavtrykket til klima
Og til musikk. Og i denne samtalen skal vi knytte an til både musikken i seg selv, til kunstnerisk uttrykk. Kan musikerne være en type grønnfluenser, grønne influenser som får oss til å bry oss mer om klimaet? Men det andre er jo at musikerne selvfølgelig også har et hotavtrykk, som disse eksemplene våre allerede har gitt.
har gitt inntrykk av. Og vi har med oss to strålende artister fra denne byen, Silja Sol og Eirik Glamberg Bø, som dere kjenner fra både Kings of Convenience og Komode. Og de skal begge to snart komme opp på scenen til oss, og de har erfaringer fra å
ha vært musikere, fra å ha vært turnerende aktører over hele verden, og Silja jobber i tillegg med å gjøre musikkbransjen grønnere gjennom bransjeorganisasjonen BRAK her i Bergen. Så alt dette skal vi få høre om, og det er vel, without further ado, bare å ønske velkommen på scenen vår første gjest, Silja Sol. Ønsk ho velkommen. Jeg har kost meg veldig de siste dagene med å ha deg på øret. Veldig koselig å se deg på scenen.
Du er her med mer enn en hatt på, Silja. Du er artist med fem album i ryggseken allerede, og flere på vei. Du har i tillegg vært turnerende musiker blant annet sammen med Aurora. Og i tillegg så jobber du altså nå som grønnfestival prosjektleder i Brak. Er dette her en gjennomgangston i artisten Silja Solsitt Liv? Ja, jeg er kjempeglad i naturen for eksempel.
Veldig mange av låtene mine handler om natur, humør, folk og dyr og trær og bær og sånne ting. Så jeg synes naturen er en kjempeinspirasjon. Og det er ekstremt viktig å følge med på hvordan vi kan gjøre det bedre.
Når vi reiser rundt, og når vi starter opp prosjekter. Ja, i det hele tatt. Vi står på en scene som er ganske grønn nå, i alle fall. Her er det noen buskvekster her. Du har sett veldig mange scener rundt i verden. Du jobber eksplisitt nå med scenene her i Bergen. Hvordan er forskjellene store her, med tanke på avtrykket som du ser på scener rundt omkring i verden?
Jeg tror vi er ganske flinke her, men det er jo alltid forbedring. Når jeg har reist mye rundt i verden, så har jeg sett særlig sånne ting som disse små plastflaskene, de som ikke har springvann de kan drikke. Det er ekstremt mye plast rundt omkring. Sånne myke plastflasker som du bare kaster. Det har vært veldig vondt å se, men så har vi jo vann i springen her, og likevel går vi rundt med flasker.
og ja, sånne ting er jo ikke bra Hvordan tenker du du var litt inne på det i sted for du har liksom to deler, en ting er liksom fotavtrykket man har som artist på veien som du beskriver her hvordan tenker du på det som musiker i den rollen du har overfor andre, de som lytter til dette her? Jeg tenker jo at det er veldig viktig å formidle de tingene man kan gjøre, i alle fall vi når jo ganske bredt
Det kan være viktig å prøve å nå ut med de små tingene vi gjør. For eksempel artister. Vi er veldig opptatt av utseende og klær. Jeg har et forferdelig historisk kleskap som er forferdelig trist å tenke på. Nå kan jeg være litt mer bevisst. Når jeg har turnert rundt i verden, har det vært spennende å gå inn i disse små secondhand-shoppene.
Da får du kontakt med folkene der også. Så det er litt stilig. Og fronte det litt. Og så kan man jo snakke om all flyingen og sånt. Det er jo helt forferdelig.
Men hva skal man gjøre? Ja, hva skal du gjøre egentlig? Vi satt og snakket tidligere i uka her om strømming, og jeg nevnte disse bandene med sånn enormt mange strømminger, hvor det kanskje er mulig å leve av det. Men selv du da, med flere hundre tusen strømminger på Spotify, så er du bare småpenger, så du må jo ut og utøve for å tjene penger hvis du skal være i nærheten av å leve av dette her. Absolutt. Vi må ut og spille. Det er kjempeviktig.
Det er sånn vi egentlig henter penger i dag. Og da må vi ta med oss et benn, og da må vi ta med oss utstyr, og vi er nødt til å gå ut og møte folk. Vi snakket vel akkurat så vidt om strømming at det er enda verre klimaavtrykk. Så det er faktisk ikke så mange enkle måter å løse det på for artister. Så det er jo en liten tanke...
Dette blir for mye å bære på skuldrene for bare en artist. Så la oss invitere opp en til.
Vi har som vi var inne på også med oss Eirik Landberg Bø, det er mange som kjenner han både som artist, men også som en person som har vært aktiv i ordskiftet om hvordan skal de gode byene se ut, hvordan skal de gode samfunnet se ut, og også hvordan skal det gode klima se ut, og hvordan skal vi komme oss dit. Han er treffende nok midt imellom to turnéer nå. Han er kommet fra Meksiko, han er på vei til Nederland, men nå er han i Bergen. Velkommen opp til oss, Eirik. Ønsker han velkommen.
Du har vært på turné i mange år, Eirik. Har du alltid tenkt på fotavtrykket til disse turnéene? Jeg har jo flyttet, jeg vet ikke hvor mange ganger, rundt jordkloden. Men jeg tenker på det hver gang, at dette er jo ikke bærekraftig hvis jeg som enkelt menneske skal ha en sånn reiseaktivitet. Så...
ville gjort det sett forferdelig ut hvis alle andre hadde gjort det samme. Men samtidig så unnskylder jeg meg med at det er mange mennesker som kommer på konsertene mine. Og alternativet var at alle de skulle fly opp til der som jeg var.
Sånn har jeg da klart rett og slett å gjøre på meg selv. Den skal jeg ta med meg. Jeg har prøvd den der på datteren min også. Hun gikk på videregående for noen år siden, og så gikk det gjennom klimaregnskapet til alle foreldrene i hele klassen, og så kom hun hjem til meg, hun var sånn 16-17 år, og så sa hun «Pappa».
Er det ikke litt ironisk at du som jobber med bærekraft har det største klimaavtrykket i hele klassen? Hvorpå jeg sa, hvis jeg kan få ko, for eksempel, til å endre sitt klimaavtrykk med en promille, så kan vel jeg fly resten av min levetid, tenkte jeg. Det synes jeg var et veldig godt argument. Hun var ikke enig i det. Så hun kjøpte.
Det er jo litt gøy med sånn påvirkningskraft som man faktisk har. Jeg har jo turnert masse med Aurora, og der plutselig var det ingen kjøtt. Hele bærene ble veggis. Og det var jo for eksempel et ganske interessant tiltak som vi egentlig ikke blir informert om på forhånd. Vi blir ikke spurt.
Men da var det veggis. Så det likte jeg jo egentlig ganske godt. Og så viser det seg at det er jo veldig mange gode måltider å fikse. Det er veldig mye humus, men det finnes også andre ting. Og det har jo gjort meg litt mer snike-vegetar-vennlig. For jeg spiser jo av og til kjøttet jeg også. Men nå har jeg blitt mye flinkere til å ikke putte kjøtt i maten der jeg er.
Ikke føler jeg trenger det, hvis det er andre ting som står i fokus. Det er jo nok en ytterpunkt her, ikke sant? Som en må reise for å komme seg til der en skal spille konserter, og en må spise mens en er der. Og så er det kanskje noen av disse tingene som er enklere å gjøre noe med. Altså det er enklere å bli vegetarian her enn å spise rødt kjøtt på veien, enn det er å finne en alternativ måte å komme seg til Meksiko, enn med flyet. Og så er det kanskje noen av disse tingene som også er mer...
Du frontet en livsstil også, gjennom det å være vegetarian. Aurora, som du har spilt med, har vært tydelig på å kommunisere disse tingene ut. Er det noen av disse grønne livsstilsvalgene som er enklere å få til som artist enn andre? Det er vanskelig å leve av og reise, i alle fall. Det har vist seg vanskelig. Men...
Jeg tenker at det er flere nivåer her. Du kommer kanskje til å klare å endre din egen adferd, men som artist har man en symbolsk betydning. Det er mange personer som forholder seg til deg.
Og artister som klarer å fronte et budskap og leve etter det, de har nok en utrolig stor positiv innvirkningskraft.
Når dere kom med Quiet is the New Loud i sin tid, Eirik, så var det en livsstilsside ved det stille livet. Er det andre samfunnsmessige, miljømessige verdier som ligger som understrømninger i musikken deres? Jeg har tenkt på vårt prosjekt hele tiden som et kulturelt mantra.
For å skalere ned og kjenne etter og puste med magen og ikke ta mer enn du trenger. Det må jo sies at vi musikere klarer oss med overraskende lite. Noen ganger er det jo veldig mye oppstart og veldig mye tid som går inn i å starte opp prosjektene. Så jeg har i hvert fall klart meg med ganske overraskende lite innimellom.
Og det går litt i bølger. Så vi klarer oss med mindre enn vi tror. Det er et lite tanke for oss. Det er jo noe som skjer fra indie-livet til ting blir større. Hvordan er det når den er skalert fra den spedebegynnelsen til at den plutselig er en internasjonal artist? Blir det vanskelig å opprettholde disse idealene og leve det ut i en... Jeg må si at jeg føler meg litt skyldig da når jeg går på scenen og ser at bak scenen står det en enorm diesel...
aggregat og produsere strøm til hele dette lydanlegget og lysanlegget som vi skal bruke denne kvelden. Det er jo lett å bli fanget inn i, det er jo en industri dette. Livemusikken er jo en stor industri, en voksende industri. Og det som enkelt menneske og
Stå imot det og sette betingelsene, det er ikke så veldig lett. For den dieselaggregatet som stod der, det visste jeg ingenting om. Det oppdager jeg da jeg går på scenen. Da skjønner jeg at vi har et CO2-utslipp her, som er ganske betydelig i kveld. Og det er på grunn av meg, min musikk. Sånn tar jo tid. Etter noen år skjønner man mer av mekanismene i bransjen, og skjønner hvor forbedringspotensialet finnes, hvor feilene ligger.
Apropos det så er jo jeg i Grønn Festival og der har dere hørt om Grønn Festival. Kanskje du gir oss innledningen? Ja, det er jo da en gratis tilgjengelig ressursside der du kan gå inn på nett og finne ut hvordan din festival kan bli grønn på en enkel måte. Vi har fem hovedpunkter som vi skal ha i sjekklisten. Det er energi, det er transport, innkjøp,
Mat og servering. Og avfallshåndtering. Og da kan du gå inn på denne nettsiden og enkelt finne alle punktene og gå inn i detaljene der og finne ut hva du kan gjøre på din festival på en måte. Og så hvis du klarer alt dette her,
Så fyller du ut en sjekkliste som vi går over og sjekker. Klarer du det greit der, så får du dette miljømerket på din festival, og det er kjempebra. Vi gjør det for å bevisstgjøre i tidlig startfase.
for alle avkjører og gjerne frivilligbaserte organisasjoner som skal sette i gang noe hvor de kan kutte mest mulig utslipp og hvordan de kan gjennomføre for eksempel uten dieselaggregat hvis de har tilgang på fast strømnatt og sånne ting. Så ja, det er...
Jeg spør Silje, fordi en av tingene du gjør i din rolle i Brak er å hjelpe festivaler her i Bergen å bli grønnere. Og dine festivaler er jo en av dem. Det skulle kanskje bare mangle at en klimafestival er grønn. Hvordan jobber dere, og hvilke ting tar dere tak i med disse festivalene? Vi rister dem, og så sjekker vi at de gjør det de skal.
Det skal på en måte vurderes etter endt festival, så vi vet fortsatt ikke om denne her faktisk blir en grønn festival. Dette er min første, jeg er ganske ny i jobben, så dette blir min første vurdering. Hvis festivalsjef vil det, så er det sikkert lurt å gi Silje en øl til.
Ja, nei, så det er egentlig bare at vi må passe godt på at de har brukt ressursene vi har instruert dem om og gitt vi gir jo veiledning underveis hvis man lurer på noe og da er det bare å ta kontakt med meg silja.brak.no hvis dere lurer på ting så skal jeg hjelpe så godt jeg kan med hvordan dere kan gjennomføre best mulig og spre ordet, ikke minst dette er gratis
Det er jo vanskelig, Eirik, å dra til Meksiko en gang til og gjøre den samme jobben en gang til. Men sånn neste gang da, Meksiko. Eller nå du skal legge ut på en turné som varer frem til august. Er dere i denne type dialog med arrangører? Er det mulig å komme i dialog om disse tingene? Altså, jeg får jo høre om dette prosjektet til Silja nå. Og jeg tenker at det hadde vært utrolig nyttig for oss å få en sånn ekstern gjennomgang av våre turnéplaner fremover.
Det må jeg bare innrømme at vi har ingen som passer på at våre turnéer gjennomføres bærekraftig. Men det hadde vært veldig fint å ha et sted å gå til og kunne få vurdert vårt opplegg. I overmorgen reiser jeg til Nederland, og så skal jeg være to uker rundt om i Europa. Og det blir med en buss drevet av diesel.
Men dette er sånne spørsmål som har en tendens til å dukke opp i hodet mitt når turnéene er ferdig planlagt, alle ting er lagt, og nå er alle billettene solgt, og dette skal skje. Det er litt sent å begynne nå. Men at det finnes en institusjon som deg, som begynner å jobbe med dette. Den er jo ganske ny, så den er jo i utvikling, så vi trenger også innspill til hvordan den kan bli lettere tilgjengelig og lettere å bruke. Også
tror jeg, hvis vi følger litt mer fremover, så kan det være det dukker opp noen litt enklere kalkulatorer på nettsiden, vi får se. Så det er jo, ja. Hvis jeg kan komme et ønske, så hadde det vært veldig fint for oss som artister også å kunne gå til dere og få evaluert våre turnéplaner i et bærekraftperspektiv. Det skal jeg skrive ned. Hadde jeg vært litt tøffere, så hadde jeg bedt om det også som forsker, men jeg vet ikke om jeg tør det nå. Jeg må, jeg må, jeg må
å kvinne meg litt opp først. Du nevner Nederland her, som dere skal til nå, og det kan jo hende at du lærer noe når du er på turné nå også. Jeg har jo da søkt å ha en favorittfestival som vi enda ikke har fått vært på. Digital i DGTL i Nederland. Og de er en sirkulær, altså det er veldig mye av den sirkulære økonomien, mye av tankene der kommer fra Nederland. Og på en annen podcastepisode så spørte vi Nancy Bokken, en god kollega i Maastricht, om dette her, så spørte vi, hvorfor er dere så opptatt
tatt av sirkulære økonomi og bærekraft i Nederland, og så har det blitt sånn tørt at vi ligger under vannflaten allerede. Det kan jo hende at vi har en ekstra god grunn til å jobbe med dette her. Men Digital ser på alle ressursene som kommer inn, og de visualiserer det år for år for år. Og der står det alt stålet som går inn, alt øllet som går inn, all maten som går inn, all reisingen som skjer, og så ser de på ressursregnskapet på vei inn, og så ser de på at det skjer noe i midten, og så ser de på strømmene ut midt.
Urinen blir borte i systemet. Maten ligger så. Hva med matsvinn? Hva med stålet som blir brukt senere og så videre på nye steder? Og så har de år etter år etter år bygget opp flere og flere partnerskap med bedrifter som tar ut ting som ikke har et
naturlig annet liv, men prøver å gjenbruke det og sånne ting. De begynte med det som type 16, så har de 17, 18, 19, hoppet over et år nå, og så kommer det en festival til, og det er et eksempel. Det er bare å tenke på tur også, så kan det hende at man lærer noe hvis man begynner å komme i dialog om det, og kan ta med litt kunnskap tilbake, kanskje også til brak om hvordan man kan gjøre ting enda bedre fremover. Jeg skal være på utkikk. Jeg også.
Og her er jo en samarbeidsdimensjon, tenker jeg, som må til her. Og det er jo også noe av det viktige som dere gjør i Braak, for dere hjelper jo da ulike festivalene å dele erfaringer, og kanskje til og med dele installasjoner, altså dine scener blir selvfølgelig brukt igjen og igjen. Kanskje det er mye annet som også kan brukes på tvers,
Og med tanke på denne reisingen, Eirik, så får jeg en assosiasjon til en litt annen bransje, men det er også arrangementen da. Bislett Games, som driver med friidrettsstevne i Oslo. De begynte jo med en samarbeidsmodell hvor de fikk overtalt Stockholmstevne, kan noe enn det hete, som tilsvarende Bislett Games, og flyttet
det til helga etter Bislett Games slik at de kunne halvere antallet flyreiser ved å fly folk inn til Oslo sende deg på nullutslippstog videre til Stockholm og så kan de fly tilbake igjen derfra. Da får du altså halvert CO2-utslipp og knytter til fly bare der. Men dette krever jo en samhandlingsvilje og en samhandlingsevne både mellom festivalene, mellom
stevner i denne sammenhengen. Men så må man jo også få med artisterne på dette. Tror dere som har erfaring fra å være på veien at den vil lykkes med å overtale artister til å legge opp planene sine på en slik måte at den kan kutte utslippene? Jeg tror det samarbeidet du snakker om der tror jeg egentlig allerede har etablert seg mellom festivaler. De har oppdaget for lenge siden at det lønner seg å legge festivalen i midtland til to dager etter festivalen i nabolandet.
fordi de vet at artistene er allerede på vei igjen, og det er utrolig mye lettere logistisk sett å fly eller komme seg fra naboland. Så den type samarbeid tror jeg det finnes ganske mye av allerede. Som for eksempel i Bergen, så er det Bergenfest og Norwegian Wood. Jeg tror de ligger litt sånn at de bytter på artister. Så man ser en god del av den type samarbeid, og det har jo selvfølgelig også et positivt klima.
konsekvens at det blir mindre reising for artistene. Vi må skifte gear og snakke litt om innholdet i musikken. Vi
Det var et spørsmål, kan du bry deg om klima, og til og med bry deg eksplisitt om klima som artist uten at du blir helt som Sting eller Bono den gangen. Det var noe som var litt sånn usexy med all den her aktivismen som skulle blande sammen med det kunstneriske uttrykket. Likevel så har jeg en liten magefølelse av at i dag begynner artister å bli flinkere til dette.
Silje, du har allerede sagt at du synger om, på godt bergensk, trærene med en ekstra e, bærene, dyrene. Den handler rett og slett om at alle dyrene dør. Det er jo ikke helt urealistisk. Nei, det er ikke helt urealistisk. Men jeg hadde en skikkelig, skikkelig dårlig drøm der jeg tenkte sånn, og jeg hadde akkurat lest sånn statistisk sett, så var det liksom så og så mange dyr som ble utryddet, og så er det alle disse her
Så får meg alle disse fine dyrene som jeg aldri hadde møtt en gang. Bare sett på TV. Og så tenkte jeg at jeg aldri får møte de en gang. Sånne ting. Og da ble det denne låten her. Som handler om at vi er nødt til å handle. For akkurat nå står vi bare og ser på at det bare skjer. Sorry.
Men som vi sa innledningsvis her, valget tematikk på en sånn live podcast som dette her. I går så sto jo Kiki og Ko, han er nærmest, og snakket om disse vippepunktene. Og fortalte om dette. Det er jo det som skjer. Og samtidig så står vi og Bjørn på samset på andre siden og sier, ja, men vi gjør jo ikke noe. Vi ser kometen komme, men...
men vi gjør jo for lite med dette her. Og det er jo den inne på den kunstneriske siden, og han var også veldig opptatt av det. Han sto der i går og var opptatt av at da må vi fortelle historiene, slik at vi kan få folk til å handle og forstå det.
Jeg har jo vært på mange av disse foredragene og prøvd å forstå ting. Men for meg som ikke har utdannet meg inn for noen ting som helst, det er litt vanskelig. Alt det juridiske og alt dette her tallgreiene, det er jo kanskje litt sånn, og mange begreper har jeg aldri hørt for, det blir mye. Så jeg er jo opptatt av at vi skal få det
enda mer, det er akkurat som om det er noe hemmelig som skjer, og noen har visst om dette kjempelenge, og ikke gjort noe. Og så begynner det liksom å komme ut, og så skal vi gjøre noe. Og hva da? Så jeg er veldig opptatt av at vi skal gjøre noe. Men det å få disse narrativer, disse historiene opp,
og gjøre deg tilgjengelig for folk og gjøre deg, når jeg har sagt, virkelig for folk det er jo noe som mange av folkene som har stått på scenen denne uka har snakket om at det er det vi trenger, forbi tallene forbi CO2 utslippskuttbehovet og så videre og det er jo på en måte det du gjør får du respons fra dine lyttere, fra dine fans på for eksempel historier som dyrne? Connecter det med disse folkene at det er det som står på spil?
Ja, altså de fleste synes han er fin å danse til, men de skjønner jo også at det er noen dypere tanker i tekstene. Jeg har veldig mange fans i utlandet da, så da må jeg ofte forklare dem hva det betyr. Men det gjør jeg også. Og så har du den, jeg vet ikke om du har fått den løgneren også. Den handler på en måte i hvert fall om at det som du sier er ikke sant, den er også inspirert av alle som snakker om ting, og så står de egentlig bare og ikke sier noen ting.
politisk sett at man ønsker litt mer handling av og til men det er klart det er et sånn dilemma der at man som artist hvis man fronter en politisk sak så blir man veldig fort en sånn type profet som kanskje misbruker den tilliten som mine fans har gitt meg for de har jo sagt at vi liker musikken du lager
Og hvis jeg bruker den posisjonen til å selge et annet budskap enn å gi dem den musikken, så føler jeg at jeg på en eller annen måte har misbrukt tilliten. For det er ikke mitt politiske perspektiv
De har valgt å komme på min konsert for å få høre. Det er jo musikken. Så man føler seg litt sånn uredelig hvis man på en måte tror over den grensen. Det er en slags kontrakt der, hvor jeg har lov til å uttale meg om musikk, og gi musikk, og så er det det folk kommer for å høre på. Og så tenker jeg også at det er en sånn der dypere kulturell klise her som handler om kunstens rolle, kunstnerens rolle.
For det har jo i mange generasjoner vært aksept for tanken om at en kunstner er en politisk-kulturell samfunnsaktør, som ikke bare holder på med sine egne små greier i sitt eget studio, men som virker ute i samfunnet. Og så føler jeg at, jeg vet ikke når skjedde det, 50-tallet, 60-tallet, 70-tallet, at på en eller annen måte så imploderte kunsten, og så begynte kunsten bare å handle om kunstneren selv.
Og det å trå ut og si at denne sangen her, den skal redde verden, eller dette skal bygge opp til en revolusjon, nå skal alt endre seg. Det ble på en måte latterlig gjort. Etter, tenk av det, hippiebevegelsen og Peace and Love, så ble kunsten på en måte, den spilte for litt som
endringsfaktor i samfunnet. Og så ble det en merkelig idé innenfor ulike kunstarter at kunstnerens rolle er bare å behandle sitt eget liv. Altså, kunstneren gjorde seg selv til målet for kunstprosjektet. Og dette bare aksepterte alle.
Og det handler om store ting. Individualismen som en ideologi. At vi har bare oss selv. Vi står bare ansvarlig for oss selv. Disse tingene har ligget der hele tiden. Og det opp til i dag føler jeg hindrer meg som artist i å
fronten politisk sak. Men i denne kontrakten som du beskriver der, Erik, så er det likevel kanskje et visst handlingsrom. Og hvis jeg kan få lov å karikere dette, så ville jeg blitt veldig overrasket hvis det kom en Kings and Queens låt på neste album som var liksom pro-
våpen, la oss frislippe våpen, det ville vært veldig overraskende men hvis det hadde kommet en låt som talte for at less is more en less is more livsstil da, du kan klare deg med mindre, du kan leve mer så vil jeg kanskje synes at det var innenfor rammen av det jeg tenker på som det kunstneriske prosjektet det universet dere har skapt da, så opplever du at det likevel er et
et handlingsrom innenfor deg. Jeg opplever jo at jeg er en aktør som påvirker en del mennesker, og jeg påvirker folk gjennom min musikk. Men det skjer ikke direkte. Det er ikke sånn at mine politiske synspunkter kan jeg fronte i mitt prosjekt. Det opplever jeg ikke. Men jeg opplever at indirekte har vi en stor innflytelse gjennom å fronte en annen måte å leve på og
Og det handler om hvordan jeg fremstår som artist i offentligheten. I dag senest fikk jeg en e-post fra Renault, det franske bilmerket. De tilbyr masse penger for at vi skulle spille en sang, og så skal vi legge den ut på sosiale medier. Og det skulle handle om en ny Renault-bil.
Nå er jeg spent. Det var veldig lett å si nei til det. Var det ikke elbiler? Jeg sjekket faktisk ikke. Jeg er ikke selv noen fan av elbiler. Jeg er litt mot bil generelt. Så jeg gikk ikke så langt til å sjekke. Men det ville vært en sånn type...
i den andre retningen av kontrakten som jeg har med mine. Vi introduserte jo Silje her som en person med flere hatter. Har du også da flere hatter? Jeg har en sangset av hatter. Fordi når jeg går inn på din åpne Facebook-profil for eksempel, så er det jo ikke noe mangel på meninger. Der er du drit-tøff. Hvem er du da på en måte? Er det en annen kontrakt? Er det et annet publikum? Er du en annen person?
Det er et dilemma jeg har hatt, for jeg har veldig mye meninger om byutvikling og om miljøspørsmål. Før var det veldig enkelt på Facebook, for da kunne du targete ditt publikum, så da kunne jeg bare velge folk jeg kjenner som bor i Bergen. Og så kan jeg skrive en lang sak om bybanen i Bergen, for eksempel. Men nå gikk Facebook vekk fra det for noen år siden, så nå må jeg snakke til andre.
til alle mine lyttere i hele verden hver gang jeg sier noe. Og da har jeg blitt mye tausere. Det er mye vanskeligere å finne et budskap som jeg kan rette til folk rundt om i hele verden.
Kan vi se for oss en Silja Sol-låt i en Renault-reklame? Eller en reklame for andre typer klienter? Jeg har aldri fått tilbudet. Jeg har akkurat tatt lappen, men bare for en elbil, automatgeir. Og jeg tenker at... Ja, nei. Jeg tror ikke det, altså. Men jeg fikk en gang blitt spurt om å være med på en melkereklamer. Det sa jeg ja til.
Den var usett vanlig fin. Hva heter den låta for noen? Sunny. Den er fin. Det er ikke jeg som har lagd den, men den er fin. Du sang den, det? Du kunne jo kanskje ha hatt en låt i en reklame for Bær. Kan vi få høre Bær? Jeg må få ansette dere. Hvis det er sånn.
Ja, det er min litt sånn sinte sang. For der er det noen som bare moser bærene. Jeg hadde lyst på ferske bær, og så er det noen som har most i, og da blir jeg ganske sur, for det har ikke jeg lyst på. Så det er egentlig bare det den handler om.
Jeg har lyst til å forfølge litt til, Eirik, dine offentlige roller og den posisjonen jeg kan ta der. Jeg leste en kronikk du hadde skrevet i Dagsavisen for en tid tilbake igjen, som hvis jeg husker rett, heter noe i retning av det der feile stemmene som er i klimadebatten.
Nå er vi her på en festival hvor i tre dager det har vært veldig mange klokestemmer, men ulike typer stemmer. Du argumenterte i den kronikken for at vi trenger andre typer stemmer enn de vi hører i dag. Hva er det du savner i klimakampen? Hvilke typer stemmer og hvilke typer synspunkter er det vi trenger?
Jeg synes at det skjedde en litt sånn uheldig utvikling de senere årene, der det å være for en god sak, for eksempel en bedre klimapolitikk, det følte sterkt engasjement for det.
Det er nå fort blitt noe som man kan bruke for å posere sine gode holdninger i sosiale medier. Sosiale medier har liksom trigget denne tendensen til narkosisme som ligger da latent i de aller fleste av oss. Men så er det noen som virkelig har fått bensin på bålet i kraft av sosiale medier til å bli sånne skikkelig fullblods-narkosister. Og det å fronte et godt
eller et edelt budskap, det er jo en kjempebra strategi for en narkosist. For narkosistens mål, det er å bli beundret og oppnå anseelse. Og det er jo en sånn tendens til at det er noen personer som på en måte kuppet hele klimasaken, og gjort den til sin kamp. Men hvor jeg sitter igjen med en sånn følelse av at, ja, men hvor stammer egentlig dette fra? Hvor kommer egentlig motivasjonen fra dette? Tenk på...
Jeg begynte kanskje med Richard Branson. Det var sånn 15-20 år siden. Så var det Richard Branson som har
Apropos musikkbransjen, han startet Virgin Records midtplatsselskap, og så startet han Virgin flyselskapet, og så har han på en måte sklitt totalt ut i feil retning nå. Kluset var det siste. Ja, og så verdensrom. Alt er feil, sant? Men han var den første som på en måte ble en sånn klimaaktivist på internett, som på en måte frontet den gode saken.
Og jeg skal ikke nevne andre eksempler, andre navn, men jeg synes at det er en tendens til at gode saker blir da kuppet av de feile menneskene. Og så mister saken litt slagkraft, for det blir på en måte utydelig hvem er det som egentlig står bak dette. Man begynner å forbinde disse
For eksempel klimakampen med Richard Branson. Og så forsvinner hele momentumet i saken, fordi det stammer fra en person som åpenbart bare vil promotere seg selv og fronte sitt egen nye business. Hvem skulle du ønske å se? Det er kanskje de man ikke har sett. De som ikke naturlig søker til scenen, og som naturlig søker rampelyset.
Men i dette bildet som Eirik tegnet opp her, er det ikke nettopp et rom for at
at artisterne, de som nettopp har det samme store nedtaksfeltet, men som har det med en mer positiv klangbund, kanskje for folk flest, at det er nettopp de som bør ta ansvaret og steppe opp, og tross disse utfordringene med kontrakten med lytterene og fansen der ute, likevel burde bruke den påvirkningskraften en har til å konkurrere med Richard Bransonene i verden.
Jeg driver stadig å spørre meg selv det samme spørsmålet om om man ikke har et beskjedt ansvar, siden vi faktisk har tilgang til mange mennesker sine sosiale medier. Vi kan jo nå frem til mange mennesker. Men igjen, det er vanskelig å si hva er budskapet i klimasaken. Det er så mange forskjellige temaer, det er så mange forskjellige spørsmål.
Det er lettere å ta sånne humanitære saker, enkeltsaker, kriser som oppstår veldig tydelig foran oss, mens klimakrisen er mer en illusion. Den er ikke skjedd enda. Så det er litt vanskelig å ta tak i det, og vi trenger noen som gjør det.
Jeg savner det veldig. Hvis jeg kan utfordre dere på en parallell, vi har en situasjon i Ukraina nå som gjør at veldig mange har valgt å ta avstand fra Russland, enten ved å trekke seg ut, ved å stenge butikkene sine i Russland, og så videre. Vil dere ha den samme motforstillingen mot å
ytre dere, eller å ta grep knyttet til for eksempel å avlyse en turné i Russland, eller hva det noen måtte være, eller er disse tingene som du er inne på, Silje, ulike i sin natur, disse ulike problemer dere kan ta en posisjon på?
Det blir vanskelig for en artist å vite helt hva man kan gjøre. Vi trenger de større stemmene vi kan delegere videre til. Vi synger så mye vi vil om dyr, trær, natur og god stemning. Men det er ikke alltid det er nok. Vi trenger de sterke, ledende kreftene som sier hva vi skal gjøre. Og det må skje.
Vi snakker ofte om innenforgjæret og utenforgjæret med bedrifter. Hva er det man kan gjøre innenfor, og hva er det kundene til Hansa gjør med produktet? I det øyeblikket har jeg det her i hånda. Tar jeg ansvar for det? Gjør jeg det til...
barna mine, hvordan agerer jeg etter at jeg har drukket for mye av det. Det er jo på en måte utenfor gjerdet, men det er jo en del av ansvaret til bedriftene. Og her også over mot musikk, så har vi nå snakket om eventene, konsertturniene, og det er jo veldig håndterlig, mitt fotantrykk når jeg er på scenen. Det jeg hører her, det er litt vanskelig å gjøre dette her
utover hvordan kommunisere det skal man kommunisere det subtilt i en sang fordi at her er det et uttrykk med ro, med kvalitet ja, altså sånn som kan være positivt å fremme skal man lage sangen i
enda mer tydelig skal man prøve på en genuin måte gjennom sosiale medier og vise hvordan det går å leve på en annen måte i tillegg så det er liksom sånn det innenfor, det har dere jo tross alt kontroll på, det er jo ikke boks enda som bransje, vi ser jo her at det er et stort potensial, men så er det spørsmålet jeg hører sånn utenfor hvilken rolle skal man ha Nancy Bokken som jeg nevnte i sted har en
en artikkel av nyere dato som heter Ubærekraftige forretningsmodeller, unsustainable business models. Og det er lett å gå på energi, det er lett å gå på de som lager klærne våre og så videre, men hun har media som en av dem. Og media, en av de tingene hun trekker fram der, en ting jeg er innafor, vi printer ut på begge sider, og det er liksom ikke måte på hva de gjør internt, men hva er det de kommuniserer ut?
og hvilken rolle de har på mote for eksempel, som du sa hva er det man er med på å reklamere for og hvilken stemme er det man kan ha jeg opplever her at det er litt vanskelig å finne en genuin måte å gjøre det før man føler at man tipper over men er det noen måter? er det mulig å gjøre det? er det mulig å finne en måte å gjøre dette her på genuint? jeg vet ikke skjer her da
Det handler jo om de strukturerne rundt som vi savner litt tidligere. Det å kunne henvise direkte. Her er mine fans. Her kan du gjøre dette. Eller her kan du gjøre dette. Det blir veldig mange sånne små punkter. Vi trenger noe litt større samling. Det må vi ha. Og det tror ikke jeg er en artist. Det må kanskje være noe annet.
Og derfor er det jo kanskje så viktig de initiativer som dere nå tar i brak, og som får ringa i vannet ut i første omgang lokale aktører her, men dere jobber jo også utover i landet til andre scener. Og så vil jo disse praksisene kanskje spre seg. Tror du at den neste Silja Solturnéen vil være informert av arbeidet ditt med Grønn Festival? Får vi en grønn Silja Solturnéen?
Ja, jeg har veldig lyst til å være helt grønn. Nå har jeg vært ganske grønn i to år, og jeg er helt grønn i denne nye stillingen min. Og det skal nok være veldig fint, tenker jeg. Det har jo vært stille med korona, og da har vi hatt tid til å tenke litt. Hva kan vi forbedre? Gå inn og se på Raideren. Hvor kan vi kutte? Hva kan vi endre?
Når vi skal ut igjen og turnere, håper jeg de har laget superkule fly, så vi kan fly uten at det blir forferdelig. Det er bare å bli grønnere og grønnere. Kast grønne ting mot meg, gjerne. Jeg vet hva det skal være. Hvis det er noe jeg ikke har fått med meg, så trenger jeg også vite det.
Og så har man allerede et ganske kult konsept som heter Clean Sounds. Der finner de frivillige organisasjoner som rydder og samler inn søppel rundt langs kysten. Og så får de inn en artist etter denne innsamlingen. Og så spiller denne artisten som en samling. Er det noen som har vært med på det?
Det er i hvert fall veldig kult. Det kan dere sjekke ut hvor tid skjer på nett og sånn.
Det er noen mer konkrete saker innenfor klimaspråk som er litt enklere. For eksempel verden av regnskog. Veldig lett å være for. Ganske lett å ta til standpunkt der og si nei til hokst og nedbrenning av Amazonas. Nå skal vi på turné i Brasil i november. Dette er en sak vi kan ta opp når vi er i Brasil.
Det er jo et politisk spørsmål. Det er jo et veldig konkret politisk spørsmål i Brasil, der Bolsonaro har en politikk der det er fritt frem for økonomisk utvinning av regnskogen. Og den jævne brasilianers syn på dette har faktisk en helt konkret betydning. Ja.
tenker at det vil være en type sak som vi det kan vi faktisk gjøre noe med ja, det har jeg også gjort jeg skulle bare si det det var bare det jeg skulle si når jeg var i Brasil, så var det regnskog og sånn, og da så brant og så var det, ja, da annonserte jeg det på Instagram og det er noe vi må gjøre nå sånne ting gjør man jo men å for eksempel være medlem i fremtiden i våre hender og dele gode, kloke råd og tips og sånn, det er veldig bra
Sånne ting gjør man jo. Jeg gjør det i hvert fall. Jeg håper flere gjør det. Når vi snakket sammen i forkant, da du snakket på telefonen i formiddag, sa du at her er det mange spørsmål som du har mange synspunkter på, som du har tenkt mye på, men du kommer ikke hit med noen svar, sa du. Det har vi vel til felles, alle sammen, men det viktigste nå kanskje i musikkbransjen er at dine samtalen i alle fall er i gang. Vi ser at det skjer ting på artistsiden, vi ser at det skjer ting på
arrangørs siden. Disse samarbeider begynner å vokse frem. Det er institusjoner som hjelper til for aktører som klimafestivalen vi er på nå, og andre festivaler til å gjøre dette bedre. Vi har, som vi pleier, satt i gang en samtale i alle fall. Vi skal si tusen takk til Eirik og til Silja for at de var med. Gi dem en varm applaus.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther