‹ Tilbage til podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

3/5/2024

#JP127: Bærekraftig verdiskaping

Jørgensen og Pedersen diskuterer bærekraftig verdiskaping, og fokuserer på vanskeligheten med å definere begrepet. De drøfter EUs taksonomi og CSRD-direktivet, og hvordan disse regulerer bærekraftig verdiskaping. De peker på utfordringen med å måle verdier i et bredere perspektiv enn det tradisjonelle bedriftsøkonomiske, og diskuterer ulike tilnærminger til å forstå bærekraftig verdiskaping. De argumenterer for at man må akseptere en pluralisme av verdier og ta hensyn til alle interessenter når man skal skape bærekraftig verdi.

00:00

I denne episoden diskuterer vi betydningen av bærekraftig verdiskaping og utfordringene knyttet til å implementere dette i forretningsmodeller.

45:51

For å oppnå bærekraft må vi vurdere både økonomiske og sosiale verdier i forretningsmodeller og strategier.

Transkript

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Det er ikke noen hemmelighet, men vi har rammlet litt i...

CSRD-gryta om dagen. Er ikke det? Og da kan en jo svømme rundt og finne på det ene og det andre. Og det er jo ikke bare CSRD, altså det er jo hele pakka som vi var inne på i forbindelse med vår nye episode som heter CSRD og dobbeltvesentlighet. Så er det jo selvfølgelig hele pakka

av kallet regulatorisk rammeverk, og nær sagt, ikke bare det, men liksom den hele regulatoriske flommen av alt fra EUs taksonomi til CSRD til for den del sånne ting som åpenhetsloven i Norge og andre lover, reguleringer, direktiver og tilsvarende som er meint å pushe oss i retning av mer bærekraftig verdiskap. Det er ganske utrolig at

bærekraft har vunnet frem. Det snakker vi to ofte om utenfor dette studiet også, av alle ting i Europa gjennom disse lovene og reguleringene, direktivene som du nevnte der, så av en eller annen grunn så falt det ned på bærekraft, miljømessig hensyn, sosiale hensyn, økonomiske hensyn,

og hva er det som ligger til grunn for det og hva er det som ligger til grunn for det og hvorfor ble de verdiene valgt fremfor andre verdier og hvordan skiller da en sånn europeisk kontekst seg

fra andre regioner i verden, hvor kanskje andre verdier får større spillerom enn bærekraft. Og ikke minst er det mange fasetter av bærekraft. Hvis vi for eksempel bruker sitenbærekraftsmålene som en slags meny, så har vi jo snakket om det tidligere i episoder om polarisering i bærekraft og så videre. Hvor mye motbørn er det mot bærekraft?

bærekraft som målsetting, og denne prioriteringen av noen gittemål som noen har definert på vegne av fellesskapet. Alt dette her angår jo først og fremst for sånne som oss, verdiskaping, det angår business, og det er det vi er opptatt av. Det er noe som heter «Du ser ikke skogen for bare trær». Jeg synes ofte at nå i denne

tida vi har hvor det er veldig mye snakk om om alle disse CSRD, om bærekraftsrapportering, om dobbeltvesentlighet, om ESRS-standardene for rapportering, alt det der, som er kjempeviktige verktøy alt sammen for å dytte oss i en riktig retning, så synes jeg jo ofte at det større målet

likevel forsvinner litt i samtalen da og det målet, det kan vi kanskje kalle for bærekraftig verdiskaping da fordi, ja du sa noe til meg her en dag når vi satt og drodla på telefon som vi har gjort noen minutter i løpet av dette livet så sa du at for det er ikke noe hemmelighet at jeg og du har drevet og romantisert og vært finansregnskap i det siste og

Og vi har også drevet og diskutert en del parallellene, men selvfølgelig også forskjellene, men først og fremst parallellene mellom finansiell rapportering og, kaller det da ikke finansiell rapportering, eller bærekraftsrapportering. Og da sa du

noe i retning av, og nå parafraserer jeg litt, du sa noe i retning av at et finansregnskap det er jo først og fremst til for at vi skal få innsikt i en bedrift sin finansielle helse, sin finansielle tilstand. At vi skal kunne kikke på disse tallene kjapt og galt, og få en ganske god feeling av både hvordan driften til denne virksomheten ser ut, hvordan likviditeten ser ut, altså hvordan noen sånne nøkkel karakteristikker ved bedriften som vi er opptatt av da. Hvordan de ser ut. Og

Det fikk meg til å tenke på parallellen med bærekraftsrapportering. For hva er det egentlig en bærekraftsrapport er til for? Jo, han er jo på en eller annen måte til for å kunne sannsynliggjøre at en bedrift enten, ja i beste fall, driver bærekraftig verdiskaping. Det som denne bedriften gjør, vil for å bruke taksonomien sitt språk da.

det innebærer at de holder på med bærekraftig økonomisk aktivitet. Og hvis ikke det var det færreste som vi ville kunne sette to streker i deres hår og si det om, at i alle fall, dinne rapporten og alle disse indikatorene i dinne rapporten, sannsynlig gjør at dine bedriftene er på vei i retning av det. Altså i ferd med å gjøre verdiskapingen sin mer bærekraftig. Og midt oppi det da, så har vi jo et ganske sånn...

Vi da, generelt så opplever jeg at det er en manglende bevissthet omkring hva bærekraftig verdiskaping er for noe.

og man snakker jo ofte om verdier, altså noe har verdi, og i en forretningssammenheng med forretningsmodeller som vi blant annet jobber med, så har vi en egen boble. Vi har en tredelt modell med verdiskaping, verdilevering og verdikapring, og i den verdiskapingen der, hvis man ser på den

Ut fra et forretningsperspektiv er det ganske enkelt. Den verdien måler vi ofte i hvilken verdi virksomheten skaper for kunden. Det blir jo reflektert i hva kunden er villig til å betale for det.

Men så har vi et mye bredere spekter og et mye større utfordring når man da går fra den finansielle regnskapet som i stor grad kan basere seg på hva kundenes opplevde verdi av et produkt er, og man kan også se på verdien av de kostnadene som har gått med for å skape og levere denne verdien, og så ser man jo på slutten

i hvilken grad er det virksomheten klarer å kapere en andel av den verdien, og så hva er resultatet her? Etter at da interessenter som ansatte har fått

sitt interessenter som myndigheter gjennom skatten har fått sitt. Det er hva man sitter igjen med til primært eierne her, som enten eierne kan ta ut som utbytte eller reinvestere i selskapet for å forsøke å skape mer verdi og kapere mer av en fremtidig verdi. Det er sånn klart språk og klar forståelse rundt det finansielle regnskapet, men når vi beveger oss da inn i et ikke

finansielt regnskap inn i bærekraftsrapportering da, og vi skal etter hvert kunne sette sånne objektive mål på hvilken verdi er det som skapes her for hvem, og hvilken verdi er det som ødelegges for hvem og hvordan preges det av måten virksomheten leverer dette her på, vi har vært inne på det og snakket om verdikjeden, og at man i en ny sånn, men

Med de nye regulativene har man nødt til å se langt utenfor barebedriften. Man må gå inn i verdikjeden og se på leverandørene og deres fotavtrykk, og trekke det også inn i bærekraftsrapporten, og også se på kundene og hvordan kundene anvender et produkt, og hva som gjøres etter at produktet er utslitt, eller kundene er lei av det. Så

så skal man da overføre noen av disse verdibegrepen og verdiforståelsen fra en sånn bedriftsøkonomisk regnskaps et slikt perspektiv da over i en annen form for forståelse av hva verdi er og dette synes jeg er spennende for da verdiskaping da, hva er en bærekraftig verdiskaping med hensyn til miljø, med hensyn til det sosiale og med hensyn til verdiskaping

vekst i økonomien som helhet, og i hvilken grad denne verdien blir skapt og levert på en måte som utarmer ressursene og utarmer, som vi snakket om, framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Så her er det så mange ting som kommer inn

i bildet, og vi sånn EU da, og en slags Bryssel-effekt kontra resten av verden hvilke verdier er det som får fortrinn når man skal styre etter dette her hvordan verdsetter man miljøet, hvordan verdsetter man det sosiale, og hvordan tenker man da på den økonomiske helsen generelt sett da, utover bedriften

Jeg tok et litt Google-søk før vi satt oss ned på...

Ordparet bærer kraftig verdiskaping. Her må jeg presisere at jeg stavet det etter det som våre redaktører i Kaplund Dam lærte meg for ganske mange år siden, når vi skrev vår første bok, for da skrev vi konsekvent i første utkast verdiskapning. Og så var det en flink språkkonsulent i

I forlaget som sa at det heter jo ikke verdiskapning, det ville jo vært en skapning som har verdi, det heter verdiskaping. Og så vet jeg at begge termene figurerer i bruk, men jeg brukte altså verdiskaping, og da fikk jeg 15.900 treff i Google. Og da tok jeg det med hermetegn rundt, altså liksom ordparet slik som det framstår. Og så er det jo litt interessant, for denne termen brukes jo veldig, veldig mye, og til og med på vår arbeidsgiver, Norges andre søkskole, har de jo i eksistenserklæringen sin, sammen for bærekraftig verdiskaping.

Og likevel, så føler jeg at det er noe ved dette begrepet, ordparet, som forblir litt sånn udefinert. Det er ikke noe utbrettet, du kan si det er bærekraftig utvikling da.

så løper en raskt tilbake til Brundtland kommisjonens definisjon som kan være noen foretrekker en litt annen definisjon men en ganske brei enighet om hva det her er for noe og vi kommer til å komme inn på og jeg er helt sikker på i løpet av denne samtalen vår gode venn Florian Nydekke-Freund som er professor i verkraftig business i Berlin på ESCP Business School og

Og han og en rekke kollegaer har jo skrevet for ikke så veldig lenge siden en artikkel som heter Sustainable Value Creation Through Business Models The What, The Who and The How. Og jeg mistenker at vi vil komme litt inn på det senere i samtalen, men en ting som de poengterer i introduksjonen til den artikkelen som jeg er veldig enig i, det er at

uttrykket sustainable value creation, bærekraftig verdiskaping, har en tendens til å bli definert hele tiden på sirkulære måter. Altså ikke sirkulær som i sirkulær økonomi, men sirkulær som i at den bare refererer tilbake igjen til seg selv. Altså litt sånn, bærekraftig verdiskaping handler om å

skape økonomisk verdi på en bærekraftig måte litt sånn halslemt, men det er jo litt sant altså vi begynner å kikke rundt, så er det sjelden du får satt ordentlig ord på vi skal prøve å sette litt ord på utover denne samtalen hva vi forstår bærekraftig verdiskaping som men jeg tenker at det er jo noe av det

som er krevende, som du sa, fordi det går tilbake igjen til dette ordet verdi. Og hva er det som blir ansett som å ha verdi? Og så har du andre plasser i verden og andre plasser som ikke rammer så direkte av EU, så kan det være andre ting som er gjeldende. Og det vet vi jo at sånn er verden. Samtidig har det vært oppløftende å se nå i helt nyere tid at kinesiske myndigheter er i ferd med å rulle ut en regulatorisk standard som pålegger bedriftene på de tre største kinesiske børsene og rapporterer etter

et sett av standarder som er ganske likt CSRD etter det jeg har forstått, og som dermed, selv om ikke nødvendigvis de ville ha akseptert alle våre forestillinger, altså nei, våre som er de europeiske forestillinger om bærekraft i den grad de er homogene, men likevel så rulles jo det ut et sett av standarder der borte som baserer seg på mye av det samme tankegodset, og dermed, hva er det som ligger under det tankegodset? Jo, det ligger noen verdier der.

Det ligger en idé om, som du var inne på i sted, at økonomisk virksomhet skal ikke medføre unødvendig miljøødeleggelse. Økonomisk aktivitet skal ikke medføre, for å si det romslig, unødvendig slitage på det sosiale livet, på en eller annen måte. Det skal ikke bryte ned samfunnet, det skal ikke bryte ned miljøet. Det skal søkes en eller annen slags form for harmoni da.

Men som vi har vært inne på i denne CSRD-episoden tidligere, så er vi jo litt i barneåra for å forstå ikke finansiell performance da.

som gjør at vi enes mye mer hva det er vi ser etter når vi ser på et finansregnskap. Og da kan du si at noen av de tingene har jo også blitt konstruert og blitt enige om det over tid. Tenk på sånne ting som likviditet og soliditet, for eksempel. Ja, det vil du se etter når du åpner et finansregnskap. Men det er jo ikke sånn som det står ikke hogd inn i steintavlene hvis disse steintavlene faktisk fantes. På et eller annet tidspunkt er det noe som har bestemt seg for at det er slik vi skal forstå

kaller det de finansielle indikatorene på verdiskaping og verdikapering. Og så er vi vel ikke helt der enda, og kanskje er det litt sånn megertigende at denne definisjonen på bærekraftig verdiskaping som vi skulle ønske at fantes, den er ikke så lett å bare slå opp i den boka bærekraftig verdiskaping på side 3, og så få beskrevet i detaljforsøk hva det egentlig betyr for noe. Jeg sitter og tenker der mens du...

Forteller Lars Jakob. Tenk litt tilbake noen episoder på disse såkalt ubærekraftige forretningsmodellene, hvor vi kikket på artikling til Bokken og Short som kom ut i cirka 2021, om nettopp da unsustainable business models. Og jeg husker ikke i hvor stor grad verdibegrepet blir diskutert der, men overordnet så handler det om forskjell mellom virksomheter som skaper verdi og de som ødelegger verdi da.

og hvordan en praksis, så kikker vi tilbake på den episoden. Og den artiklen, så bryter de da opp den store næringslivsverdenen opp i ni hovedkategorier og en del underkategorier, altså sånn type finans, media, mobilitet, varehandel og sånne ting, og så ser de på, ok, hva er det som er ubærekraftig innenfor disse her ulike sektorene da?

Og der handler det jo om virksomheter som på ulike måter bryter ned miljømessig verdi. Den utnytter folk og fremmer ikke rettferdig fordeling. Den utfordrer sosial verdi. Og på ulike måter utfordrer de så ubærekraftig måte

forretningsmodellene økonomisk verdi så det har jo vært en sånn gjennomgangstone i våre samtaler her på denne podcasten der det handler jo om å bære kraftig verdiskaping på ulike måter og også da hvordan noen former for økonomisk

forretningsdrift da, eller virksomheter, ødelegger verdi på ulike måter. Det er kanskje litt sånn som den klassiske sitatet fra den amerikanske senatoren som sa om pornografi at han kunne ikke definere det, men han visste hva det var når han så det. Og akkurat sånn er det vel ikke med bærekraftig verdiskaping, men der er jo et element av en sånn, og kanskje er det et problem også, at der er et slags element av sånn common sense-

tenking rundt det og common sense, det skal en ofte være litt sånn redd for, fordi det kan føre til kortslutninger i måten vår å tenke på, og jeg tenker sånn en stor skillelinje her, når vi snakker om hva er det vi mener med bærekraftig verdiskaping det er sånn

Ok, en kan definere bærekraftig verdiskaping ut fra, og nå peker jeg bare opp en skillelinje, fordi her er det flere kategorier enn de to som jeg skal peke på nå, men jeg bare lyst til å peke på et bestemt skille, nemlig mellom at verdien som skapes er bærekraftig. Eller altså at verdien som skapes bidrar til bærekraft på en eller annen måte, kontra måten verdien skapes på er bærekraftig. Og det er jo to veldig forskjellige ting, ikke sant? Altså sånn, hvilken verdi er det som skapes, kontra

hvordan skapes denne verdien. Og med fare for å tråkke folk på tærne her, så er det mange som har sagt til meg i ulike kontekster opp gjennom tidene, i workshopper og i undervisningssammenhenger og når vi treffer bedrifter her og der, så er det sagt et eller annet variasjon over «Jo, men vi driver jo med X».

fylle inn det som passer. Vi driver jo med X, så vi er jo egentlig bærekraftige i utgangspunktet. Og det kan være at vi er en sosialentreprenør som driver med inkludering, eller vi er en produsent av grønn energi, eller vi er en vegansk kafé, eller liksom whatever da. Så er det på en måte sånn at det blir en slags sånn short-hand-tanke om at fordi at det vi

leverer til verden er bærekraftig, så er jo vi bærekraftig, ferdig snakket. Og det er jo en farlig kortslutning av mange grunner. Veldig karikert sagt, så kan du drive en vegansk kafé, men du kan fyre den opp med en dieselaggregat i bakgården. Altså med andre ord, det at verdien som skapes er ønskverdig, sosialt eller miljømessig, kanskje til og med bidrar til

grønnere løsninger, mer rettferdige løsninger det er jo kanskje en sufficient, nei motsatt en necessary, men ikke sufficient condition altså det er noe som, jo det er jo en bra ting, men du er jo ikke i mål av den grunn, og et godt vi nevnte taksonomien på veien, et godt eksempel, det kan jo være den litt sånn overraskelsen som norsk vannkraftsbransje fikk når EUs taksonomi ble ble først utviklet, og det ble tydelig at, nei det var ikke nok

å drive grønn energiproduksjon i form av vannkraft for å bli klassifisert som grønn, fordi ifølge disse ekspertene som skulle sette opp disse standardene for å klassifisere det grønne og det brune, så er det for mye fotavtrykk på livet under vann til at jeg ville klassifisere vannkraftsproduksjon som grønn aktivitet, selv om det å produsere grønn energi selvfølgelig i en bærekrafts

sammenheng er ønskverdig. Så bare en sånn første grov sortering, da, så tenker jeg at hva slags type verdi er det som skapes? Jo, det er relevant for bærekraftig verdiskaping, men det uttømmer på en måte ikke temaet. Og den andre siden av det, som er

Noe av det første vi sier til studentene våre i master- og sustainable business models, det er ikke lenger nok å bare skape verdi, vi trenger også å vite at verdien skapes på en bærekraftig måte. Og det er jo noe annet enn hvilken verdi som skapes, det handler jo nettopp om hvordan er det den verdien skapes. Kikker vi på disse 17 bærekraftsmålene til FN,

Ikke fattigdom, utrydde sult, helse, utdanning, likhet mellom kjønnene. Så er det jo en hel rekke mål der, og bak de målene er det også noen verdier. Jeg trekker det opp, for det strekker seg jo langt utenfor EU. Vi snakker jo om EU og Europa som et område, som du sa i stedet, så jeg har gitt at det er noen felles verdier her, og de vil jo...

absolutt variere på tvers av land, internt i land mellom ulike grupperinger men alle disse målene som er satt opp her reflekterer jo også noen

forsøk på å definere noen overordnede verdier. Man har jo satt en verdi på fattigdom. Altså man sier at det er noe som vi setter så høyt og får utryddet, at vi burde bruke energi på å ta bort det. En utfordring her, det er jo at noen av disse målene står vel i konflikt. Noen av disse verdiene her er jo også da

kanskje umulig å oppnå på samme måte, hvis en tenker at alle skal ha...

rimelig og ren energi, altså mål nummer syv. Hvordan vil det gå på bekostning av nummer en, altså utrydde fattigdom? Vil vi kunne kutte ut kull, olje, til dels gass fra miksen og investere i sol, i vind og alternative grunner

mer fornybar energikilder og samtidig forventet at alle skal ha rimelig energi.

samtidig som ikke det vil kreve så store investeringer i utvikling av helt nye energisystemer, slik at det vil gå ut over rikdommen til folk. Det er lett å tenke at det som har verdi, det bør vi kjempe for, enten det er miljømessig, sosial eller økonomisk verdi. At det er så grunnleggende at alt dette her bør vi prøve å få til på en gang.

Så ligger det vel også i forståelsen av verdi at verdier vil også kunne være i konflikt. Sånn at man kanskje blir nødt til å prioritere noen verdier over andre, og der igjen også prioritere noen mål over andre mål. Jeg nevnte tidligere ditt arbeid til Florian Lydekke-Froen sammen med vår gode venn i København, Espen Kjøbenhavn.

Rabeck Pedersen og to andre forfattere, Romana Rauter og Kristian Nilsen, som skrev i denne artikkelen i Journal of Business Models om Sustainable Value Creation. Det er flere ting å like der. Du nevnte når vi kikket på arbeidet at det som er veldig fint med det de gjør, at de starter med

Først verdiskaping i bare strikt økonomisk forstand, og så prøver de å trekke opp hva det egentlig er for noe. Og så etterpå utleder de det på en måte. Hvis vi skulle tenke at det var noe som heter bærekraftig verdiskaping, hvordan ville det se ut da i en slags, om ikke kontrast, så i alle fall i en slags sammenligning med det.

en verdiskaping hvor vi ikke satt bærekraftsordet foran. Men en annen ting som jeg liker veldig godt med inngangen der, det er at den omtrent første deloverskriften heter på oversatte verdiskaping som et normativt begrep. Og så sier det at verdiskaping slik vi snakker

snakket om det, er jo ekstremt normativt, selv om vi liker å tenke at det ikke er noe sånn verdiladet, fordi vi kan jo på en måte liksom bare si at, som du var inne på i sted, ja, en eller annen kunde har fått det bedre, eller et eller annet produkt har blitt billigere, eller en eller annen bedrift har fått høyere lønnsomhet, eller you name it. Vi kan ha alle mulige slags indikatorer på hva denne verdiskapingen er, og for hvem, men

Som du sa, du skal ikke ha lekt deg lenge med tanker rundt verdiskaping før du begynner å løpe med hodet først inn i en murvegg som heter avveininger og trade-offs. De er der all over the place. Hvem er det for eksempel, som du nevnte i sted, som skal kapere hvor mye av verdien? Det er jo et...

fordelings- og rettferdighetsspørsmål av ganske betydelig karakter. Og det kan jo være noe så basalt som i avveiningen mellom hva er en rimelig avlønning av ansatte kontra hva er en rimelig avkastning på kapital for eierne av den samme virksomheten. Så du trenger ikke engang å blande inn eksplisite bærekraftsspørsmål heller i det. Det kan jo være så enkle ting som hvem skal ha en korstord

del av kaka som bakes på et vis. Så her er det jo mange fasetter av verdiskaping som hvor dette normative ligger og bobler rett under overflaten på et vis. Og der er det jo fire

av verdiskaping som disse forfatterne løfter frem, og som kanskje kan hjelpe oss litt på vei her. Og det første, det er jo omtrent der vi begynte, altså det første spørsmålet der stille er, ja, hva er verdi, og hva er kildene til verdi? Altså det er jo et sånt spørsmål, ja, hva er det vi egentlig verdsetter? Hva er det vi, når vi sier at noe er en form for verdiskaping, er det liksom fra hvilket perspektiv? Kun fra kundens perspektiv? Kun fra investors perspektiv?

kun fra samfunnets perspektiv, eller alle disse tingene, og i så fall hvordan skal vi tenke om sammenhengen mellom disse typerne av verdi. Og det henger jo veldig intimt sammen med det andre momentet jeg trekker fram. Hvem er det verdi skapes for? Og vi har ikke brukt ordet destruere enda, eller ødelegge, men det er kanskje på tide å trekke det inn, fordi

Verdi skapes, ja, men verdi skapes jo ofte også ved at noen annen verdi ødelegges. Vi kan hogge ned en skog og selge den som ved. Da vil noen si at vi har ødelagt ganske mye naturverdi, i alle fall hvis ikke vi har lagt det rett for at dette skal få vokse opp igjen på en sunn måte. Så hva er verdi, hva er kildene til verdi, og hvem er det verdi skapes for? Og så kan vi legge til hvem er den ødelegges for.

Og så er det to andre spørsmål her som forretningsmodellentusiaster vil kjenne igjen. Det første er dette spørsmålet som jeg

trakk opp her i stedet for dine skillelinjer, hvordan er det verdien skapes? Altså hva er det som gjøres for at verdi skal skapes? Og der ligger jo også kilden til den potensielle ødeleggelsen. Og så til slutt, hvem er det som kaper av den verdien som skapes? Og dette er jo det tradisjonelle forretningspodellperspektivet, ikke sant? Ja. Og her mener jeg at vi som jobber med bærekraftige forretningspodeller har en stor utfordring.

fordi vi skal da ta et sånt tradisjonelt verdi en tradisjonell verdiforståelse i en bedriftsøkonomisk forstand og så skal vi pakke da bærekraft rundt dette her, for det du har dratt opp her da hva er verdi

for hvem er den blitt skapt eller destruert hvordan er det verdien blir utviklet og hvem er det som kaprer denne verdien og i dette tradisjonelle perspektivet på forretningsmodeller og de tradisjonelle svarene her det er jo knyttet til kundenes opplevd verdi og

en verdi da som gjenspeiles i kundenes betalingsvilje for et gitt produkt, ikke sant? Og til slutt her hvem er det som kapler denne verdien? Jo, i et bedriftsøkonomisk regnskap så må

måler man det gjerne opp i rentabiliteten til eierne. Man er oppsatt av dette eiernes avkastning her, samtidig som det gjenspeiles i et tradisjonelt regnskap også hva som går til ansatte, hva som går til myndigheter, hva som går til andre interessenter. Og man får også en vurdering av hva det har kostet å produsere dette opp imot prisen og hva som skapes for kundene.

Men så skal vi jo kle på dette dyret med miljømessig bærekraft, med sosialbærekraft og økonomisk bærekraft utover det bedriftsøkonomiske for den enkelte virksomheten. Man skal tenke vekst for en nasjon eller et område eller globalt, og bare det å tenke vekst er jo en utfordring. Kan man ha vekst, vil jo mange spørre om i et lukket system. Så det er jo en utfordring her.

i en verdidiskusjon, og så er det dette her miljømessig, og hvordan skal man avdekke hvilken verdi som skapes for miljøet, og hvem er det som skal være talspersoner for det for miljøet i dag og i fremtiden, og den sosiale dimensjonen, hvordan er det man skal fange opp og sette ord og tall på en sosial verdidiskusjon,

verdiskaping, eventuelt en sosialverdidestruksjon. Og ideelt sett, gjennom

Disse nye regulativene, ja, så skal man jo klare å fange opp dette her i tillegg, og gjennom et språk som går fra forretningsmodell til bærekraftige forretningsmodeller, så skal man da kunne ta verdibegrep og ikke bare se på kundeverdien, det som blir skapt i transaksjonen med kunden, men man skal også da klare å sette ord på sosiale, miljømessige og økonomiske

verdier utover det. Så vi har jo en utfordring her ved at man tar...

et grunnleggende bedriftsøkonomisk perspektiv, et veldig kundeorientert perspektiv, hvor kundens verdi er styrende, samtidig som man har investorens verdi, og hva er det som blir skapt av økonomiske verdier for investoren, og hva er det da investorene eierne primært klarer å kapere av denne verdien som blir levert til primært kundene. Og her synes jeg det er en vanskelig øvelse å overføre til

bærekraftig verdiskaping. Og vi har jo en utfordring vi også internt på NHH når vi får dette her eksistenserklæringen vår. Hva skal dette her bety? Hva skal det bety at vi skal skape verdi utover det økonomiske internt i virksomheten, men da langt utover virksomhetens...

område da til samfunnet generelt over til miljøet og over til den generelle økonomien så det er jo enklere en enklere verden regnskap opererer i som har da disse her mer økonomiske verdiene som er lettere å måle og telle og veiene er sagt enn når man da skal ha et mye mye breiere målbild et mye breiere verdieresurs

grunnlag som man skal klare å identifisere, og man skal klare å prioritere, og man skal klare å rapportere på dette her på en måte, sånn at det går opp på tvers av virksomheten, sånn at en skofabrikant skal kunne

på samme måte som noen som leverer flyreiser og turisme. Hva er det type verdier som skapes og ødelegges her? Og hva er det man skal prioritere over andre? Ideelt sett så klarer jo disse nye reglerne

og ordne dette her og løse det men jeg sitter jo med en sånn følelse at vi er ganske langt unna en sånn objektiv verdiforståelse for hva er egentlig verdifullt og som jeg nevnte i sted med disse bærekraftsmålene hvilke mål skal prioriteres over andre skal man fritt kunne velge

At hos oss er sosiale mål viktigere enn mål knyttet til energi. Skal man da kunne for eksempel argumentere for at det å fortsette med oljeproduksjon i en norsk forstand, det er så viktig. For dette her skruer vi av det og slutter vi med det for tidlig før vi har et alternativt system opp å gå. Så kan vi bare glemme å gi...

folk flest i verden tilgang til, i hvert fall billig energi. Ren energi, ja, men ikke i stort nok volym til å gi dem en mulighet til å skape verdi for seg selv da, på ulike måter gjennom sine virksomheter. Så jeg synes ikke at det er et sånt

Klart kuttet, clear cut. Jeg synes det er fremdeles ullent, og jeg drømmer jo om en verden hvor man systematisk kan hjelpe bedrifter og andre organisasjoner til å identifisere hva som er viktig, til å rapportere på det som er viktig, men også da å legge opp strategier så man virkelig kan skape verdier sammen.

bredt for ulike typer interessenter på en best mulig måte. Jeg sitter jo allikevel igjen, må jeg innrømme, men litt sånn, ja, jeg stoler ikke helt på at det er mulig, i hvert fall ikke enda. For å fortsette ned hjertesukk av en ny død hjertesukk, så sa du at du føler fortsatt at dette her er ullent. Og så er vel kanskje noen problemer at verden er jo ullent.

verden er jo ikke klarkuttet, du sa. Og med det mener jeg at det er jo noe som for meg, og som du sa, vi som jobber med disse greiene her, vi må slite med grenseoppgangen mellom en forretningsmodell og en bærekraftig forretningsmodell. Hva er det som skjer når vi går fra det første til det andre på et vis? Og jeg har jo på en måte alltid hatt et slags problem med denne

La oss nå sette en etikett på noe som bærekraftig, og en etikett på noe annet som ikke bærekraftig. For det er klart at allerede i en verden hvor, altså før en begynte å snakke om bærekraft på den måten som en gjør nå, og bærekraftig verdiskaping på den måten som en gjør nå, så var det jo massevis av økonomisk aktivitet som var bærekraftig. Men den henviste ikke til det som det. Mens nå er det liksom en sånn

kappløp om å kunne klassifisere seg som eller å bevege seg imot å kunne klassifisere seg som bærekraftig, og det er jo på en måte noe som er litt sånn, ja, jeg ser hvorfor disse tingene er nødvendige, på en måte men samtidig så er det noe litt sånn uhjelpsomt over å måtte insistere på på merkelappene, om du skjønner hvor jeg vil, altså det er det ditt lille hjertesokk får meg til å tenke på at her er jo

Og dette møter vi jo av og til når vi snakker om bærekraft med folk, at ja, men disse tingene her har vi jo alltid drevet med, vi har jo alltid prøvd å sløse minst mulig med innsatsfaktorer på fabrikker, eller har vi alltid liksom, men nå plutselig skal jeg sette denne bærekraftsmerkelappen på, og der er kanskje noen fordeler i det, fordi at det er det formelle.

strategisk kraft og fart og en kan henvise til at nå har vi nødt til å måle hvor mye vi kaster vi må måle CO2-utslipp, og det er noen sånne tennene som begynner å bite litt som gjør at det kanskje blir mer av det men jeg klarer ikke helt å artikulere ubehaget mitt rundt det her, men jeg har liksom en sånn

ekte ubehag rundt det som på en måte for eksempel er kjernen i taksonomien din ideen om at noen aktiviteter skal kunne klassifiseres som grønne eller i alle fall grønne nok mens andre skal på en måte klassifiseres som brune eller ikke grønne og det er liksom sånn jeg husker en gang i en helt annen kontekst den gangen jeg underviste i forretningsetikk og forskningsetikk, jeg tror på en måte jeg var på et seminar om forskningsetikk så var det en forsker der som

som sa litt sånn, nesten litt sånn desperat, ja, men dette her er jo så vanskelig, kanskje vi finner en eller annen nøytral etikk, noe som er nøytralt, og så er jo problemet at her er jo ikke noen nøytral grunn her på et vis, men jeg forstår likevel hva han mener, at her er noe i det øyeblikket du skal nesten sånn putte ting i den ene sekken eller den andre, så

Er det noe vi mister der nettopp for de som du sa, verden er jo, unnskyld fransken, så jævlig ullen at forsøket på å klassifisere

er på et vis dømt til å gå galt, og vi er dømt til å tømme noen babyer ut med denne badevannene. Men vi kan ikke gi opp den sjokken opp. Aldri. Så vi jobber da med bærekraftige forretningsmodeller, bærekraftig strategi, bærekraftig rapportering. I det øyeblikket vi blander inn dette bærekraftskonseptet da, sammen med...

et bedre ord, men enda med vanlige bedriftsøkonomiske termer. Strategi, for eksempel. Regnskap. Men så skal vi da knytte det an til dette bærekraftige, og da kommer jo dette verdispørsmålet opp. Hva er viktig? Hva skal priorisere

prioriteres. Og vi har jo begrepet vi som verdiskaping i ordinære forretningsmodeller, og så skal vi ha bærekraftig verdiskaping, og da må vi jo leve med denne ullenheten. Vi er jo nødt til å ta den tyren ved hornene og si det at, ok, når vi nå skal definere verdi, så

så kan vi ikke lenger bare definere det som økonomisk verdi eller bedriftsøkonomisk verdi. Målt da i kundens opplevde verdi og betalingsvilje for det produktet man klarer å produsere, eller da i eiernes avkastning som verdi. Vi er nødt til da å trekke inn disse andre verdiparameterne i en vurdering av produktet i

i en vurdering av hvordan produktet er levert, altså hele verdikjeden, i hvilken verdi som til slutt også kapres. Da kan man ikke bare se på den økonomiske verdien for eierne, man har nødt til å se på hvordan er det den verdien som blir skapt, og forhåpentligvis i så lite

grad som mulig destruert av denne virksomheten eller i et økosystem av virksomheter som vi snakket om i forrige episode hvor man da prøver å se på ikke bare den enkelte bedriften men da hele økosystemet og ikke bare de private

eller profitmaximerende bedriftene, men hvordan da samspillet mellom offentlig, frivillig og private virksomheter. Og ideen her også, i et økosystemperspektiv, er jo å skape så mye verdi som mulig, og også legge til rett

for dette her på ulike måter, sånn at man sørger for at man maksimerer miljømessig, sosial og økonomisk verdi langt ut over den enkelte bedrift. For å dra et siste nikk til Florian Lydekke-Freund og kollegaer som på over 29 sider dykker ned i hva er det vi kan forstå dette begrepet Sustainable Value Creation, bærekraftig verdiskaping, som å bety.

Og i disse fire kategoriene da, som jeg nevnte i sted, hva er verdi og hva er kildene til verdi, hvem er det verdi skapes for, hvordan er det verdi skapes, og hvem er det som kaper da dine verdien. Så

i en viss forstand, ikke bare anerkjenner det, men det nesten dyrker jo litt denne ullenheten som vi snakket om. Og der får du jo også fram hvor fordømt vanskelig dette her er å kalle det kodifisere for en bedrift. Dette er jo sånn, uten å dukke ned i et skikkelig kaninhull, så var det jo en diger diskusjon fra ca. 2005 og fremover,

startet med en avdød professor, noe avdød, som heter Sumantra Gorshal, som utfordret den tradisjonelle økonomiske management-tenkningen, og så ble det en aldri så liten borgerkrig i en serie med artikler etter dette. Og da husker jeg så godt at

For han utfordrer den enkle ideen om at finansiell verdi er alt, og først og fremst er verdien til investorerne. Litt sånn den freedmenneske tankemåten. Og jeg husker at så veldig mye av motbøren som han fikk fra the establishment, på en måte da, da jeg konvensjonelle business tenker annerledes på et vis, var jo dette her med at jo, men dette freedmenneske prinsippet om at liksom først og fremst

ivareta investors interesse shareholder value prinsippet det er jo så enkelt å styre etter så alle kan styre etter det og da vil vi få en enkel handlingsregel når vi kikker på Florian og kompani sin beskrivelse av sustainable value creation her så er det vel en alt annen en enkel og rein styringsregel for da er

vil at vi skal forstå verdi som nettogodene, som ulike interessenter forstår fra deres egne perspektiv. Kodifisere den, du, Jørgen. Og det innebærer at vi må akseptere en pluralisme av verdier, som jeg sier. Og dette krever at de fundamentale behovene til interessenter må identifiseres. Da er vi litt inne i en sånn vesentlighetslogikk. Så det er på hva er verdi?

Og så hva er det det skapes for? Der snakker de om mange ting, systemer og stakeholder-nettverk og greier, men de sier til slutt at spenninger og avveininger av trade-offs mellom de ulike mottakerne av verdi er uungåelig. Det er det motsatte av det freedmenneske investorførstperspektivet.

De mener at vi må forstå relasjonelt og collaborative, altså på en samarbeidende måte, hvordan verdiskapet er så kent som er involvert i den skapingen. Og så må verdikapring forstås fra alle interessenter perspektiv, og vi må forstå hvordan maktrelasjoner mellom disse aktørene fører til at noen kaprer en urimelig stor del av kakan og parapraserer litt.

Og dette er jo litt sånn gå og lage et business economics 101-kurs til førsteårsøkonomistudenter og lade opp i å gjøre det her. Det er ikke sånn

apropos sammen for bærekraftig verdiskaping det ene er at du trenger ikke være enig i alt det som jeg nettopp sa, og jeg sa ikke det jeg sa noe fordi jeg nødvendigvis er enig i alt som stod der men dette er liksom output av 30 siden analyser av hva er bærekraftig verdiskaping for noen og da er ikke vi akkurat på den bruntlandkommisjonen definisjonen av, og det er ikke en kritikk av forfatterne i det hele tatt men det er vel heller en slags i serien av hjertesok her

Hvor krevende det er å presist ramme inn hva vi mener når vi sier bærekraftig verdiskaping. Det er...

Vi lever jo heldigvis helt fint med Lars Jakob. Derfor har vi også en bokpågang sammen med Erlendås, Gullbrandsen og Matthew Coffey, som nettopp heter, i hvert fall arbeidslitten er bærekraftig verdiskaping. Og der ser vi jo dette problemet i hvit øye.

Og så sier de at ja, det finnes en økonomisk verden, det finnes en bedriftsøkonomisk verden, hvor vi over lang, lang, lang tid har bygget opp et rammeverk for å forstå virksomheten og hvordan den skaper, leverer og kaprer verdi, en sånn forretningsmodell forstand, en strategiforstand, disse ressursene som inngår i verdileveringen og hvordan det

gjør en bedrift i stand til eller ikke i stand til å skape verdi og kapere verdi for eierne. Det er så mange ting som er på plass, på en måte, i den økonomiske forstanden. Så vet vi også at

det fører med seg verdidestruksjon da. I andre episoder så har vi snakket om eksternaliteter i negative eksternalitetene som da ikke fanges opp i det økonomiske regnskapet til en bedrift, ikke sant? Du ser de økonomiske

Du ser jo kostnadene involvert i å levere en produkt eller en tjeneste. Man ser jo da gjennom inntektene hva kunder har vært villige til å betale for, og man ser da helt på slutten av regnskapet hva eierne sitter igjen med etter at alle de andre som har et kontraktfest av krav til virksomheten har fått det de har krav på. Hva er det eventuelt igjen? Men det står jo ingenting i et regnskap i utgangspunktet om hvilken sikkerhet

hvilken skade har denne aktiviteten påført miljøet, hvilken skade har det påført samfunnet, og har det vært en økonomisk råvdrift som ligger til grunn her, som har ødelagt for andres muligheter til å dekke sine behov. Allerede der tar man et verdimessig sprang og sier, hva med de miljømessige verdiene?

og hva med de sosiale verdiene, og de økonomiske verdiene utenfor bedriften, og hvis vi skal ta hensyn til det da, også i forretningsmodellene, eller i strategien, i markedsføringen av dette produktet, og helt konkret da. Vi prøver å snakke konkret, helt på tampen her. Av en eller annen grunn så faller jeg ned på nesesprayen. Altså, hva har kundene vært

villig til å betale for det sluttproduktet? Og har det vært større enn kostnadene? Og har man da klart å betale ut lønnen som man har beholdt i ansatt som man ønsker? Har man klart å betale skatten, eller klart å vri seg unna denne skatten på et eller annet vis? Hva sitter eierne igjen med? Men så er man nødt til å løfte blikket da, fra en økonomisk verdiskaping rundt dette fantastiske produktet nesespray, som man trenger noe så

innmari når det først liksom tetter seg i luktegapet så finnes det noe som kan lette det trykket over tid men

hvordan er dette produsert, hva slags type ingredienser har gått med her, hva slags type emballasje, hvor har det blitt produsert, hvem har produsert det, hvordan har det blitt transportert helt over til kundens bruk. Greit nok det at du i en periode kan få fantastisk hjelp av det, men over tid så vet vi også at det kan ha noen negative konsekvenser, for at det ødelegger slimhjelmen, så man blir helt avhengig av det, og må bruke det

lenger enn det som det egentlig er ment å bruke. Og det genererer mye avfall på andre siden, for det er en hel haug med sånne små plastdurter, som har da blitt brukt, som kastes. Og i det øyeblikket, man ikke bare skal snakke om økonomisk

bærekraft rundt dette, jeg kunne sagt, et hvilken som helst produkt som har fantastiske sider, ikke sant? Det skaper arbeidsplasser, det skaper mye verdi på mange forskjellige måter, og så ligger det også noen utfordringer knyttet til det ene banale produktet etter det andre, og summen av det er jo bare å se rundt seg i et hjem, eller på en arbeidsplass, eller rundt omkring i samfunnet,

så er det produkter og tjenester som omgir oss på alle bauer og kanter, og det er vi nødt til å leve med. Vi er jo nødt til å ta inn over oss de verdiene som ligger utover de økonomiske verdiene her, og så er vi nødt til å identifisere dem, vi er nødt til å prioritere, vi er nødt til å lage strategier for

som sørger for at man reduserer de negative sidervirkningene og prøver å øke de positive ringvirkningene av produkter eller tjenestene. Og så er man nødt til å samarbeide på tvers på helt andre måter enn det man har blitt

vant til fra før, og man blir nødt til å tåle å bli sett i kortene på en helt annen måte enn før. Så ja, det er ullent, men samtidig så er det jo noen sånne

relativt objektive kriterier som vi får mer og mer kunnskap om, knyttet til disse negative eksponenthetene og knyttet til de positive, og så blir utfordringen på den ene eller andre måten, og i en sånn forretningsmodell forstand, det er jo kle på forretningsmodellen med bærekraft, så man får bærekraftig verdikjøp

verdiskaping og bærekraft i forretningsmodeller. Og da er man inne i det ulle som du sier, at man må forholde seg til pluralisme. Man er nødt til å prøve å få interessenter på

på banen og ta de på alvor inn i utviklingen av virksomheten over tid. Og det er noe skit det, men det er skit som vi bare lever med. Og helt avslutningsvis så har vi mange lyttere der ute, takk for det, og mange typer lyttere der ute, og vi er like glad i alle sammen.

Men det er noen som av og til skriver til oss og er glad for at vi har bare dvelt ved et eller annet lenge, eller at vi har omfavnet kaos eller ullenheten i noe. Men så vet vi at vi også har en gruppe lyttere som noen ganger har skrivet til oss og synes at vi liksom

kanskje bidrar litt til uldenheten. Så til deg og dere der ute som opplevde at kanskje spesielt Lars Jakob i dag var med på å ulle det til, så send en e-post til eventyret at jøggens.bedersom.no Nei, forresten, ring Sveinung på telefonen. Vi gleder oss til å høre fra dere. Samtalen fortsetter, Sveinung.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther

Nævnt i episoden

EU refererer til Den europeiske union og deres regler og direktiver for bærekraftig verdiskaping.

CSRD

CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive, et EU-direktiv om bærekraftsrapportering for bedrifter.

EUs taksonomi

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, og brukes for å identifisere grønn og brun økonomisk aktivitet.

Brundtlandkommisjonen

Brundtlandkommisjonen er en FN-kommisjon som definerte bærekraftig utvikling som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov.

Florian Nydekke-Freund

Professor i bærekraftig business ved ESCP Business School i Berlin, og forfatter av artikkelen "Sustainable Value Creation Through Business Models: The What, The Who and The How".

ESCP Business School

En internasjonal handelshøyskole med campus i flere europeiske byer, deriblant Berlin.

Sustainable Value Creation Through Business Models The What, The Who and The How

En artikkel av Florian Nydekke-Freund og kollegaer som drøfter bærekraftig verdiskaping gjennom forretningsmodeller.

Norges Handelshøyskole (NHH)

En handelshøyskole i Bergen, og en av Norges eldste og mest prestisjetunge utdanningsinstitusjoner.

Kinesiske myndigheter

Kinesiske myndigheter som er i ferd med å innføre en regulatorisk standard for bærekraftsrapportering for bedrifter på de tre største kinesiske børsene.

Bokken og Short

Forfattere av en artikkel om ubærekraftige forretningsmodeller, publisert i 2021.

Sumantra Gorshal

En avdød professor som utfordret den tradisjonelle økonomiske management-tenkningen.

Espen Kjøbenhavn Rabeck Pedersen

Forfatter av artikkelen "Sustainable Value Creation" i Journal of Business Models, sammen med Florian Nydekke-Freund, Romana Rauter og Kristian Nilsen.

Romana Rauter

Forfatter av artikkelen "Sustainable Value Creation" i Journal of Business Models, sammen med Florian Nydekke-Freund, Espen Kjøbenhavn Rabeck Pedersen og Kristian Nilsen.

Kristian Nilsen

Forfatter av artikkelen "Sustainable Value Creation" i Journal of Business Models, sammen med Florian Nydekke-Freund, Espen Kjøbenhavn Rabeck Pedersen og Romana Rauter.

Journal of Business Models

Et akademisk tidsskrift som publiserer forskning om forretningsmodeller.

Kaplund Dam

Et forlag som Jørgensen og Pedersen har publisert bøker med.

Erlendås, Gullbrandsen og Matthew Coffey

Forfattere av boken "Bærekraftig verdiskaping", som Jørgensen og Pedersen samarbeider om.

Sveinung

En person som er assosiert med podkasten, kanskje en medprodusent eller en som er ansvarlig for tekniske aspekter.

Nicolai Winther

Personen som har tekstet podcastepisoden.

Twitter

Et sosialt medie der lytterne kan fortsette samtalen med Jørgensen og Pedersen.

Facebook

Et sosialt medie der lytterne kan fortsette samtalen med Jørgensen og Pedersen.

YouTube

Et sosialt medie der lytterne kan fortsette samtalen med Jørgensen og Pedersen.

Deltagere

Host

Jørgen

Host

Lars Jakob

Lignende

7/30/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP148: Å "tjene penger" på bærekraft

Fordi vi sluttet forrige episode med en cliffhanger, ser vi oss nødt til å starte episoden med en cliffhanger også. Sveinung hadde jo lovet å fortelle oss om "The Golden Thirteen", og det gjør at vi flyr fra Twin Peaks til Bridgerton og hele veien til stillasbygging. Stillaset får oss til å tenke på Executive-utdanning, og dermed ender vi opp med en shout-out til NHH Executive-alumnaene Hanne, Kristina, Ingibjörg, Tonje og Monica, som har publisert en kronikk i Teknisk Ukeblad på bakgrunn av det faglige dypdykket de gjorde i bærekraft og AI mens de tok programmet vårt i "Bærekraftig business". Men alt dette er jo bare en innledning til et spørsmål vi har fått av en annen NHH Executive-alumnus, nemlig tidligere gjest Lars Erik Lund som har sendt oss en refleksjon om "å tjene penger på bærekraft". Dette leder oss inn i en prat om kjernen i Lars Eriks spørsmål, nemlig om et bærekraftsproblem egentlig er et problem dersom man kan tjene penger på det. Vi snakker retorikk og semantikk, drøfter den praktiske relevansen av spørsmålet og om det av og til kan være nødvendig å være litt abstrakt og ha samtaler bare for samtalens skyld. Vi kommer inn på virkemiddelapparatet og reguleringer, snakker korpsdugnad og grønn teknologi, mimrer om en leder i Miljødirektoratet og drømmer om Sveinungs sjokoladefabrikk. Lars Jacob mener at ChatGPT hadde rømt om den måtte lese alle tingene vi har skrevet, vi nikker tilbake til vår første DN-kronikk back in the day og snakker mye om ansvar og utviklingen på feltet med tanke på lønnsomhetsfokus. Vi innser at vi ikke klarer å dekke alle tingene vi ville innenfor rammene av en episode, kaster ut opptil flere cliffhangers, avtaler å spise vafler og spør oss om vi må ha en oppfølgingsprat med Lars Erik for å grave oss enda lengre ned i dette. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/28/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP139: Bærekraftig business - slik det er og slik det burde være

Det er stor forskjell på hvordan ting er og hvordan de burde være - ikke minst på bærekraftsområdet. Likevel er det ofte sammenblanding av deskriptive og normative utsagn når det snakkes om bærekraftig business. Det er et av våre favorittemaer om dagen, og det snakker vi om i denne episoden. Vi starter med å fortelle om Sveinungs offentlige "shaming" av Lars Jacob, som nok en gang har gått ut høyt på banen og forsvart brune selskaper. Denne gangen er det et selskap som selger brun, sukkerholdig drikke, og vi diskuterer om det egentlig er lov å skryte av Coca Colas bærekraftsarbeid. Dette leder Sveinung inn i skillet mellom såkalte deskriptive eller positive teorier på den ene siden (hvordan ting er) og normative teorier på den andre siden (hvordan ting burde være). Vi freestyler over dette skillet, både ved å hilse til våre Executive-studenter i bærekraftig business og med referanser til både Stefan Schalteggers, Florian Lüdeke-Freunds og Nancy Bockens arbeider. Lars Jacob drar et Patagonia-paradoks opp av hatten og vi diskuterer hvorvidt skala er mulig i en bærekraftig verden. Sveinung nikker til vår gamle venn Ove Jakobsen, som pleide å slå et slag for utopiene, og det er vi jaggu enige i. Vi vender tilbake til Coca Cola, drømmer om Berlin, gleder oss til å starte kull 4 av NHH Executive-programmet "Bærekraftig business" og diskuterer alt fra klasebomber til pornografi og enda mer sukkerholdig drikke. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/19/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP129: Rasjonell bærekraft?

Trengs det mer rasjonalitet på bærekraftsfeltet og er ESG så dypt i trøbbel at det må erstattes av såkalt "rasjonell bærekraft"? Det mener finansforskeren Alex Edmans, som nettopp har skrevet artikkelen "Rational Sustainability", som foreslår å erstatte ESG med dette begrepet. Inspirert av barne-TV-klassikeren "God bok", vier vi episoden til en samtale om denne artikkelen og graver oss ned i Edmans sine argumenter. Vi morer oss litt med tittelen og Sveinung trekker paralleller til forskjellen mellom "kristen" og "personlig kristen". Det er risiko for brekningsfornemmelser, men vi forsvarer likevel perspektivet og innrammingen paperet legger til grunn. Vi går gjennom Edmans sine "10 bud", hvor han drøfter ti ulike egenskaper ved såkalt rasjonell bærekraft. Det dreier seg om ting som fokus på verdiskaping heller enn politikk, anerkjennelse av avtagende grensenytte og avveininger, og dette gir oss muligheten til å avsløre Lars Jacobs elendige forhold til politiske valg og hvorfor den første sjokoladebiten er best. Vi snakker også om integrering av bærekraft i kjernen, og hvorvidt genuint motivert bærekraft er bedre enn instrumentelt motivert bærekraft. Det gir oss muligheten til å mimre tilbake til en av de første artiklene vi skrev om temaet tilbake i 2011. Vi diskuterer om ESG-etiketten er til hjelp eller ikke, vi snakker om viktigheten av data og evidens, nikker til Edmans' nye bok "May Contain Lies" og snakker om viktigheten ved kritiske spørsmål. Vi spør oss om alle bedrifter bør ha like ambisiøse bærekraftsmål (for eksempel Net Zero), diskuterer om vi burde skifte navn på podcastserien, ler og har det gøy, og avslutter med å peke frem til en middag med en kollega av Edmans senere samme kveld. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/30/2020

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP006: Vesentlig forvirring i bærekraftig business

Vesentlighet har blitt et buzzord i bærekraftig business. Det skyldes forskning som viser at bedrifter som løser såkalte vesentlige bærekraftsproblemer er mer lønnsomme enn andre. Men det hersker betydelig forvirring rundt dette temaet og vi forsøker å rydde opp. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/27/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP013: Men hva er egentlig bærekraftig business?

Etter 12 episoder om bærekraftig business, blir vi stilt spørsmålet: Men hva er egentlig bærekraftig business? Vi diskuterer eksternaliteter, den tredelte bunnlinjen og avveiningene mellom økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige fotavtrykk. Dessuten introduserer vi Nancy Bockens "arketyper" for bærekraftige forretningsmodeller og diskuterer strengere og mer radikale forståelser av hva bærekraftig business er. Og alt dette bare fordi Sveinung gikk ut og tok en øl med sin gamle venn Øyvin Aamodt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/28/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP024: Omsider en RESTART

En rekke lyttere har spurt oss hvordan vi har kommet oss forbi 20 episoder uten ennå å ha snakket om RESTART-rammeverket fra bøkene våre. I denne episoden introduserer vi derfor akronymet RESTART, hvor hver bokstav dekker et av syv utviklingstrekk i bærekraftig forretningsmodellinnovasjon. Vi snakker om musikkbransjen, den europeiske superligaen, trekker linjene tilbake til tidligere episoder om sirkulærøkonomi, tjenestebaserte forretningsmodeller og restavfallsfrie kjøpesentre. Dessuten lover vi en fremtidig episode om prosessmodellen RESTARTeren! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/23/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP057: Vi må snakke mer om bærekraft

I denne episoden snakker vi om at vi må snakke mer om bærekraft. Det er mange som argumenterer for det motsatte - det er for mye prat om bærekraft og nå er tiden inne for handling. Det er selvsagt helt riktig at handling kreves (og har gjort det lenge), men vi argumenterer for at det fortsatt er behov for mye mer prat om bærekraft og at slik prat faktisk er det som kan lede til resultater. Dessuten er prat en form for handling i seg selv. Vi diskuterer verdien av både intern og ekstern kommunikasjon og informasjonsdeling om bærekraftsmål og -prestasjoner. Vi snakker om forskningen til gode bærekraftskolleger på såkalt "t(w)alking" (som Sveinung håper skal lede til en samtale om twerking), og hvordan bærekraftsarbeid preges av såkalt kommunikativ praksis. Vi nevner igjen klimaforskeren Katherine Hayhoes perspektiv på viktigheten av å snakke om klimaet. Vi diskuterer samtalenes plass i bedrifters vesentlighetsarbeid, og vi trekker frem en gammel forretningsmodellklassiker av Joan Magretta fra Harvard Business Review som utgangspunkt for en samtale om historiefortellingens plass i forretningsmodellinnovasjon. Konklusjon? Vi må snakke enda mer om bærekraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/21/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP112: Når bærekraft ikke lønner seg

Vi har blitt så vant til "the business case for sustainability" at vi av og til må minne oss på at bærekraft ikke alltid lønner seg. Men hva skal man gjøre når bærekraft ikke lønner seg? Må vi frem med reguleringskniven? Trengs det koordinert frivillig handling på bransjenivå? Eller er det behov for litt god gammeldags ansvarstenkning? Vi dveler ved slike spørsmål for å nyansere samtalen om bærekraft og lønnsomhet. Vi spoler tilbake til publiseringen av "Ansvarlig og lønnsom" for ti år siden og snakker om utviklingen av business case-logikken. Vi mimrer om øldrikking med den intellektuelle giganten Ed Freeman og snakker om hans oppgjør med "business sucks"-doktrinen. Vi snakker om Vinmonopolets initiativer for å sikre arbeiderrettigheter både globalt og nasjonalt., og svinger innom Alex Edmans sitt nylige oppgjør med Nicolai Tangen og BlackRock. Vi problematiserer ideen om business caset og skiller mellom kort og lang sikt, og direkte og indirekte business case. Vi diskuterer forretningsetikkens plass i bærekraften, nikker til Åpenhetsloven nok en gang og prøver å unngå å lande i en konklusjon på et spørsmål som er for stort og vidløftig til å oppsummeres enkelt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Loader