Podcastverten deler sparetips til småbarnsfamilier: kjøp babyutstyr brukt (under 2 000 kr totalt), opprett sparekonto og ønskeliste for barnet, spar i aksjefond i eget navn, minimer leker, bruk tøybleier og flergangsprodukter, og lag babymat selv med stavmikser.
Transkript
Nævnt i episoden
Pengesnakk
Podcasten og Facebook-siden til verten, tema privatøkonomi.
Pengesnakkerne
Facebook-gruppe der lytterne diskuterer privatøkonomi og deler sparetips.
Emrik
Vertens sønn, brukt som eksempel gjennom episoden.
SIFO
Statens institutt for forbruksforskning, kilder til budsjettall for babyutstyr.
Finn.no
Nettsted anbefalt for brukskjøp og gratis henting av babyutstyr.
Facebook Marketplace
Anbefalt plattform for å finne brukt babyutstyr billig eller gratis.
Rema 1000
Nevnt fordi babypakken deres inneholdt våtservietter som aldri ble brukt opp.
Tyskland
Familien besøkte en familie verten bodde hos som au pair.
Norge
Nevnt i sammenheng med gratis svangerskapsomsorg og fødsel.
Lyreko
Sponsorkampanje for skolestartvarer i slutten av episoden.
Nicolai Winther
Oppgis som tekst av transkripsjonen, antakelig transkribent.
Deltagere
host
Podcastvert (Pengesnakk-bloggeren)
Sponsorer
Lyreko
Point
Det aller beste tipset er: kjøp brukt.
Presenteres som tips nummer én med ringvirkninger for både økonomi og miljø.
Å få et barn kan ikke måles i penger.
Sagt om folk som har brukt mye på å bli gravide og mener det var de beste pengene de noensinne har brukt.
Babyer trenger ikke så mye – det er en underdrivelse.
Innspilleren mener man faktisk trenger en del utstyr som stelleplass, kluter og bleier.
Arveklær kan være like søte som nye klær.
Barnet ble kalt «arveprinsen» fordi det meste var brukt.
Spør deg selv: Hvem gjør jeg dette egentlig for?
Om aktiviteter med barn – ofte gjør vi ting for vår egen skyld, ikke barnets.
Det blir ikke bedre jo mer man har – stikkordet er minimer.
For mange leker gjør at barnet får det vanskeligere med å konsentrere seg og leke ordentlig.
Man skjønner ikke intuitivt hvorfor det er bra å ha penger spart.
Derfor er det viktig å lære barn verdien av sparing, ikke bare av å bruke penger.
Påstande
Gruppen Pengesnakkerne på Facebook ble noen dager gamle ved innspillingen, og hadde allerede flere tusen medlemmer.
Kan sjekkes mot gruppens medlemsantall.
Noen har brukt 10 000 og til og med 100 000 kroner på å bli gravide.
Basert på hva innehaveren har blitt fortalt; vanskelig å verifisere nøyaktig.
I Norge er svangerskapsomsorgen gratis, det koster ikke penger å føde, og man får gratis oppfølging i ettertid.
Kan sjekkes mot det offentlige helsevesenet i Norge.
Vogna kostet nesten 10 000 kroner selv med 25 % rabatt.
Personlig utgift, kan i prinsippet dokumenteres.
SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) beregnet i 2016 at man trenger litt over 20 000 kroner til innkjøp før babyen fødes, supplert med litt under 1000 kroner i måneden.
Kan sjekkes mot SIFOs beregninger for forbruk ved barn.
SIFO beregnet 12 600 kroner i andre utgifter i løpet av barnets første år (2016-tall).
Kan sjekkes mot SIFOs tall.
Utenom vogna til 10 000 kroner brukte familien under 2000 kroner totalt på babyutstyr.
Personlig regnskap.
Overformynderiet har en grense for hvor stor formue barn kan eie uten at de griper inn.
Kan sjekkes mot norsk rett om overformynderi og barns formue.
Lånekassen har begrensninger på hvor stor formue en student kan ha for å få fullt stipend.
Kan sjekkes mot Lånekassens regler.
Renta på sparekonto er 1 % eller under, mens aksjefond kan gi mellom 5 og 10 %.
Tallene kan sjekkes mot gjeldende renter og historisk avkastning.
Et bleiebarn produserer til sammen rundt ett tonn søppel i bleieperioden.
Et ofte sitert tall som kan sjekkes mot miljøstudier.
Kjøpegrøt er tilsatt jern, som babyen trenger.
Kan sjekkes mot produktinnhold og kostholdsanbefalinger.
Å bløtlegge mel fra kvelden før, gjerne med eplejuice, hjelper på jernopptaket.
Kan sjekkes mot ernæringsforskning om askorbinsyre og jernopptak.
Innehaveren bodde i Tyskland som au pair for ti år siden og besøkte vertsfamilien nylig.
Personlig faktum.
Lyreko har 21 butikker og tusenvis av produkter til skolestart.
Fra reklamesnutten på slutten; kan sjekkes mot Lyrekos nettsider.
Loader
Lyreko
Teksting av Nicolai Winther
Og jeg spiller inn det her i forrige uke, så når jeg spiller inn dette, så er den gruppen bare noen dager gammel, og vi er allerede flere tusen pengesnakkere der inne, snakker om penger, diskuterer private økonomiske temaer. Kjempegøy å se hvor engasjerte dere er, og hvor reist dere deler av egen kunnskap. Hvis du har lyst til å være med inn i den gruppen, jeg har hørt at noen har slitt litt med å finne den,
Så den letteste måten å kanskje finne den på er å gå inn på Facebook på den siden min som heter Pengesnakk, og der under der ligger gruppen Pengesnakkerne, og det er der det skjer. Hvis du fortsatt ikke finner den, send meg en melding så skal jeg hjelpe deg. I dag skal vi som sagt snakke om småbarnsutgifter, eller hvordan vi kan spare på utgifter, og hvilke utgifter du kanskje ikke trenger i det hele tatt.
Så episoden er til deg som skal bli mamma eller pappa, eller som allerede er det. I går så skrev jeg syv tips til småbarnsfamilien. Det kan fort hende det blir mer enn syv når jeg sitter her og spiller inn, men i blogginnlegget er det syv. Den har jeg allerede lagt ut på pengesnakk.no. Jeg legger også blogginnlegget i den nye flotte pengesnakkerne-gruppa på Facebook.
Da kommer jeg til å spørre dere, hva sparer dere på, eller hva har av tips til andre småbarnsforeldre? Så der er det bare å gå inn i kveld og lese og lære, for hvis jeg kjenner dere rett, dere har delt mye smart. Ok, kostnamnene, de kan starte allerede før man blir gravid. Jeg har snakket med mange som har brukt 10 000 og til og med 100 000 på å bli gravide,
og som sier at det er de beste pengene de noen gang har brukt. Altså det å få et barn kan ikke måles i penger. For mange av oss, de fleste av oss, så er det gratis å bli gravid, og i Norge er jo også svangerskapsomsorgen gratis. Det koster ikke penger å føde, og man får også oppfølging i ettertid gratis. Det er allikevel mye man kan bruke penger på, og det starter jo allerede når du blir gravid.
Graviditetstesten er kanskje den første utgiften. Jeg hoppet over det. Jeg tenkte jeg får heller se enten er jeg gravid eller så er jeg ikke gravid. Og det å ta en test gjør jo ikke noe forskjell på det. Så det var kanskje ikke først og fremst for å spare, men det var i hvert fall ikke min første utgift. Man kan gå på ulike typer kurs. Jeg skulle gjerne ha gått på en fødselsforberedende kurs, har jeg tenkt på i ettertid.
Man kan ta 3D-ultralyd. Mange trenger jo forskjellige behandlinger, altså få bekne, og man kan fort få en del plager som gravid. Noen kan ta massasjer under seg, sånne ting i svangerskapet. Jeg sier ikke at noe er feil. Jeg bare mener at du, ja, det er som med alt annet da. Tenk over om det virkelig gir deg en verdi. Så de første pengene jeg brukte på mitt barn, det var kjøtt.
Det må ha vært barnevogna. Så her kommer jeg til første punktet, og det er jo det aller beste tipset. Dette tipset gir også ringvirkninger, og tipset er kjøp brukt. Jeg kjøpte ikke vogna brukt, så selv om jeg kjøpte den med 25% rabatt, så kostet den nesten 10 000 kroner. Så tipset til dere andre er kjøp vogna brukt også. Vi hadde forelsket oss i en helt bestemt vogn. Det hadde sikkert ikke blitt så mye dårligere med en annen,
Men det betyr ikke at jeg angrer så veldig. Jeg trillet utrolig mye med den vogna og var fornøyd. Men det det også gjorde, at vi startet babyinnkjøpende med å kjøpe en vogn som kostet 10 000, det gjorde at jeg begynte å tenke på helheten. Hvor mye kommer dette her til å koste da? Når bare den første tingen vi kjøper koster 10 000. For jeg liker jo å være forberedt, og jeg ville ha alt mulig.
Jeg ville ikke at det skulle være sånn at jeg kom hjem med en nyfødt baby og ville bare ligge i senga med den og være inne, og så måtte jeg ut og handle forskjellige ting. Jeg ville ha alt jeg trengte og kanskje kunne komme til å trenge hjemme. For mange sier at babyer trenger ikke så mye. Og personlig så synes jeg at det er en undergivelse. Du trenger en del ting. Du må ha et sted å stelle, du må ha kluter, håndkler, bleier,
Du trenger ikke å ha alt mulig medisinsk utstyr, men kanskje et febertermometer. Bor du langt unna apotek, så kan du ha kjøpt parasett på forhånd. Vi hadde apotek veldig nærme, så jeg ventet til han faktisk fikk feber med å kjøpe inn det.
Og det var lurt, for han hadde vel ikke feber det første året, og de tablettene er jo delt inn i sånn, altså det første er fra 0 til 4 måneder tror jeg, og så er det en som er opp til et år. Så hvis du ikke får bruk for det, så er det jo bomkjøp. Men som sagt, hvis du bor langt fra et apotek, så er det jo lurere å ha flere ting hjemme. Babyen trenger klær.
Den trenger ikke vogn, men har du ikke vogn så må du kanskje ha et sånt bæresjal eller en bæresele. Begge deler. Jeg hadde både vogn, bæresjal og bæresele. Amming er jo veldig økonomisk hvis man får til det, men det krever jo også at du har kanskje noen ammevennlige klær, sånne ammebeår og ammesingletter og litt sånne ting.
Jeg var glad for å ha en melkepumpe, som jeg etter hvert kunne være litt vekk hjemmefra, at noen andre kunne gi babyen melk. Veldig glad for at jeg hadde en ammepute de første ukene. Hva annet trenger babyen etter hvert? Så trenger han noe å spise fra selv. Trenger kanskje en stelleveske, en stelle matte til å ha hjemme. Et sted skal jo babyen sove.
Jeg hadde Emrik mye i min seng, men han hadde også en vogge i stua som jeg var veldig fornøyd med å ha, og etter hvert så trengte han jo en sprinkelseng, eller han hadde hvertfall det. Baby trenger jo aller mest nærhet, mat, et sted å sove, men det blir allikevel litt klær og utstyr, det gjør livet enklere.
Og SIFO, vi er jo alle glad i dette SIFO, Statens Institutt for Forbruksforskning, som lager dette budsjettet som jeg pleier å bedre sjekke matkostnader opp imot. De har også beregnet hvor mye det skal koste å få et barn. Nå var jeg litt lat i dag, så dette jeg sier nå er tall fra 2016, da jeg ble mamma. Men bare legg på litt, så har du 2019-tallene.
De har beregnet at man trenger litt over 20 000 kroner til de innkjøpende før babyen ble født. Og så skal du da supplere med litt under 1000 kroner i måneden, med ting du da kommer på etterhvert at du trenger. De regner også med at den genererer andre utgifter i løpet av det første året, denne babyen. Og det var 12 600 kroner i 2016.
Den summen tenker jeg at det gjør den kanskje uansett, med litt sånn grøt og sånn. Så det holder jeg utenfor. Men det blir allikevel over 30 000 kroner for sånn utstyr i starten. Det er mye. Og veldig mange bruker jo mer enn 30 000. Så hvis du vet at du vil ha barn om noen år, så kan du enten begynne å spare, eller lage en plan for å kjøpe ting brukt.
Etter jeg hadde kjøpt den dyre vogna, så kjøpte jeg resten brukt. Noen unntak skal jeg si. Jeg kjøpte en madrass. Var det noe mer? Kjøpte en smukk på apoteket. Kjøpte to forskjellige smukker. Han ville ikke ha noen av de, så da var det greit. Jeg kan skjønne at man har lyst til å kjøpe masse greier når man skal bli foreldre. Babyklær. Det finnes jo ikke noe søtere enn bittesmå klær. Men hvis du kjøper alt, eller hvis du kjøper halvparten, eller i hvert fall noe brukt,
så sparer du penger, og du sparer miljøet. Altså, babyer er jo kjempesøte uansett hva de har på seg. Altså, arveklær kan være like søte som de nye klærne du kjøper. Og selv om det er sånn tre for to, og det er billig å kjøpe nye klær, så er det enda billigere å kjøpe de brukt. Jeg kalte jo sønnen min for arveprinsen de første årene han levde på bloggen, fordi han har bare brukt det ting.
Nå har han ikke bare brukt de tingene lenger, han har jo fått både klær og utstyr til bursdager, julselskaper, ting som er nytt. Men det aller meste han har, det er brukt. Og når man er så liten, og kanskje litt eldre også, så liker man det. Altså når sønnen min fikk en trampoline til bursdagen, den hadde vi hentet hjemme hos en familie, helt gratis. Og det var jo mye mer stas å hente den hjemme hos noen store jenter enn i en butikk.
Klærne han så, han synes det er mer stas å ha noe som noen store barn har hatt før han. Alt babyutstyret, og da mener jeg alt altså, kan du få kjøpt brukt. Jeg har til og med hentet kluter brukt hjemme hos en familie.
Nå dro jeg ikke bare for å hente noen brukte kluter. De skulle kvitte seg med dynetrekk i forskjellige størrelser, altså babydyner, vongdyner, en litt større dyna som han bruker nå, gulpekluter, håndkler, alt sånt som det er jo en kostnad når man skal kjøpe noe nytt, og ting som kan vaskes på 90 grader, helt gull, og få tak i en stor sekk av det brukt. Totalt på babyutstyr. Nå holder jeg den dyre vongen til 10 000 kroner utenfor regnstykket,
Utenom det så brukte vi under 2000 kroner. Og det er fordi folk gir bort ting gratis. Så kom deg inn på en sånn Facebook marketplace eller Finn.no. Let opp ting du kan trenge, som andre familier ikke lenger trenger. Du får kjøpt det billig, eller kan hente det helt gratis. Dette var jo min store hobby mens jeg gikk gravid. Sitte på nettet og hente det andre familier ikke lenger trengte.
Det er masse å svare på det, både når det gjelder penger og miljøpåvirkningen av å skulle produsere alt dette nytt. Det er mye bedre å bruke noe som allerede er produsert. Det gjelder klær, utstyr. Se alt som finnes under kategorien foreldre og barn. Det finnes så mye. Et tips hvis man vil ha tingene helt gratis er å sette opp et automatisk søk.
Hvis noen legger ut noe som er fint og bra, så går det fort ut igjen også. Det er mange som er ivrig på brukskjøp om dagen. Sparetips nummer to. Opprett en konto til barnet. Og gjør det tidlig. Fordi når du får spørsmål, hva kan vi kjøpe til babyen da? Ikke sant besteforeldre? Folk har lyst til å gi noe. Og i mitt tilfelle, så var det jo sånn at jeg...
hadde kjøpt alt vi trengte. Kjøpt eller hentet gratis fra Finn. Den der babyen trengte ingenting. Så da var det fint å kunne si til dopen for eksempel at vi har opprettet en konto. Da går han å sette inn penger der, og også å ha en ønskeliste. Så det bruker jeg fortsatt hvis jeg ser at han kommer til å trenge et nytt regntøysett snart. Kan kanskje vente til august når han har bursdag.
For man kommer ikke unna at folk har lyst til å gi noe til babyen. Og min, hvertfall min, altså babyens bestforeldre, synes det er kjedelig når jeg dekter dem å kjøpe noe til barnet mitt. Men han trenger jo ikke noe mer. Han har alt han trenger av leker, klær og ting og tang.
Så da er det fint å ha en liten ønskeliste med ting som vi virkelig får bruk for, og også å ha opprettet en konto at de heller kan gi et beløp. For det vil jo man alltid få bruk for, uansett en eller annen gang i fremtiden. Og når det gjelder sparing til barn. Hvis du skal spare selv til barnet ditt, det er ikke så lenge siden jeg skrev om det her på bloggen, men det som kan være lurt å gjøre er å spare i et aksjefond.
Jeg skjønner at det høres skummelt ut, altså man vil jo ikke ta risiko med barnes penger, men den risikoen det er å sette penger i aksjefond som skal stå der i kanskje 20 år, den er ikke spesielt stor. Det man kan få igjen for det, det er stort. Når renta på sparekonto er 1% eller under det, og du kan få mellom 5 og 10% i aksjefond, så sier det seg selv at over mange år blir det mye penger.
Og det sier ikke helt seg selv heller faktisk, når du faktisk går inn og ser med rentesrenteeffekten hvor mye det kan utgjøre på 20 år, så ser du at det er veldig smart å spare i noe som gir høyere avkastning enn en vanlig sparekonto. Jeg anbefaler alltid å spare i ditt eget navn, og det er jo fordi en av grunnene er at hvis du sparer i barnets navn, så er pengene barnets når det blir 18 år.
Hvis du vil være med på å bestemme at de pengene ikke skal brukes til sydentur og russebuss og moped og bil, eller jeg vet ikke, ha det i ditt navn. Det er i tillegg bra hvis den formuen blir litt stor. Så har overformynderiet en grense på hvor mye de vil at barn skal eie uten å gripe inn og ta litt kontroll på de pengene.
Det betyr jo ikke at de tar dem, men de kan for eksempel bestemme at pengene ikke skal tas risiko med, og at de heller må stå på en vanlig sparkonto. Har du spart i ditt navn, så er det du som bestemmer. I tillegg så har lånekassen begrensninger på hvor stort formue studenten får ha. Så hvis du har pengene i ditt navn, så slipper du også at barna har krav på mindre i stipendiet.
Jeg sparer jo selv til mitt barn, men det jeg tenker er mye viktigere enn å spare opp en formue, er å lære barna noen smarte ting om penger. Lær barna dine at de ikke kan få alt. At vi kanskje må velge. Skal vi kjøpe en is, eller skal vi kjøpe en kake? Skal vi kjøpe en leke, eller vil du ha et fotballmål til hagen?
Hvis de får noen sånne valg, og greier å skjønne at hvis man prioriterer bort noe, så kan man få noe annet. Når de blir litt større, så kan man lære dem at vi setter til side penger hver uke, og da får du tvert råd til noe du ønsker deg. Når de blir enda større, at de kan jobbe for å få inn penger. Gjør så mye du kan i barndommen og når barna dine er ungdommer, for å lære dem verdien av penger.
For det første verdien av penger, men også verdien av sparing. Hvorfor er det bra å ha penger? Fordi hvis man ikke har lært noe om penger, så skjønner man jo at det er bra å bruke penger. Da får man jo ting. Man kan få noe godt å spise, eller man kan få kjøpe seg noe som er gøy en opplevelse. Men man skjønner ikke intuitivt hvorfor det er bra å ha penger spart. At det kan komme kriser eller uventet utgifter, at det er godt å ha litt i bakhånd, eller at man kan kjøpe seg
og større ting hvis man har greid å spare det over en periode. At man kanskje en gang har lyst på sin egen bolig, og at det er dumt å vente til man har lyst til å kjøpe det, med å begynne å spare til det. For ting som bolig må man jo spare til over ganske lang tid, sånne ting som er så dyrt.
Så jeg sier ikke at du må snakke med barna om penger hele tiden, eller involvere dem i store ting med økonomien, men vær litt bevisst på å inkludere dem. Kanskje hvis dere skal på en ferie, så kan dere snakke om hvordan dere sparer til den ferien, eller hvordan dere legger opp penger.
for å få råd til å dra på den ferien. Og da lærer dere samtidig barna at penger og sparing er noe positivt og gøy, og det er de holdningene de får med seg videre om penger. Så kommer vi til aktiviteter og ting vi gjør sammen med barna våre, eller for barna våre, som vi tenker skal gi dem glede. Da er det fint å spørre seg selv, hvem gjør vi dette egentlig for?
Et eksempel på det er, vi var jo nettopp i Tyskland for en uke siden og besøkte en familie som jeg bodde hos som au pair for ti år siden. Og den reisen gjorde vi jo ikke for Emriks skyld, vi gjorde det jo for min skyld at jeg skulle møte alle der nede, og det var jo fint å også vise familien min det stedet jeg hadde bodd før.
Likevel så ble det jo sånn at de aktivitetene vi gjorde der nede var for Emrik mye av de da. Og vi dro blant annet på et gravemaskinmuseum. Og jeg tenkte, eller jeg var jo overbevist om at dette skulle være turens høydepunkt. Det var jo et museum for barn, så her kunne man sitte på gravemaskiner og laste biler, og det var mye man kunne gjøre selv der inne. Men utenfor det museet, så var det en sandkasse.
med en del gravmaskiner og spader, og man kunne holde på der. Dit ville sønnen min. Og jeg begynner å si at, men vi skal jo inn der, der er det så gøy. Vi skal inn på dette gravmaskinmuseet. Men han synes jo det var gøy der han var, og jeg skulle jo ikke inn på det museet for min del, jeg skulle jo inn der for hans sin del, for at han skulle ha det gøy. Men han hadde det jo allerede gøy. Så hvis man husker på å spørre seg selv det spørsmålet litt, hvem gjør jeg det her egentlig for?
Og ja, jeg gjør det jo for han, så hvis han har det gøy her ute, så trenger vi jo ikke å forte oss inn der. Dit kan vi jo gå når han begynner å bli lei av sanka seg, eller han blir sulten, eller et eller annet sånn. Så å ikke stresse med å skulle gjøre ting for barna våre som vi tenker er stas, men som ender opp med å ikke bli så stas, fordi man må kjøre og ordne og styre og forte seg og
Et annet eksempel er jo at vi skulle på åpen brandstasjon for noen uker siden, og det var vi jo også overbevist om at det skulle være supergøy for Emrik, som elsker brandbiler og sirener og slanger og røyk, og dette skulle jo bli så stas. Når vi kom dit, så spurte han om vi kunne dra på en lekeplass. Og jeg og faren hans ble litt sånn,
Her er du jo på det kuleste stedet i verden, dette arrangementet her. Det er bare én dag. Her er Brandbamsen Bjørnis og alt som skulle være så stas. Da var han plutselig ikke så opptatt av det. Så vi kunne jo like godt ha bare gått til en lekeplass i nabolaget, som vi vet han elsker, som blir stressfritt for alle, som er hyggelig.
Nå var jo dette et gratis arrangement også, men lekeplasser er jo også gratis. Ha med matpakke, ikke ha dårlig tid. Ikke tenk liksom, nå må jeg forte meg til lekeplassen, dra med meg ungen. Fordi du skal jo på lekeplassen for å ha det bra med barnet, så hvis de vil bruke lengre tid, kikke på noe i veikanten, det er ikke noe vits til å forte seg. Tenk igjen på hvem du gjør det for.
Sparetips nummer fem, det handler om ting og tang. Stikkordet er minimer. Det blir ikke bedre jo mer man har. For eksempel leker. Jeg vet ikke hvordan det har skjedd. Jeg synes jeg har kjøpt utrolig lite leker. Det er masse leker hjemme hos oss. Det er leker i stua, romans er fullt av leker, masse bøker. Jeg trenger ikke å kjøpe mer.
Så jeg skal ikke si at det ikke er lov å kjøpe noe til barna sine, men kanskje litt at hvis man tar noe inn, ta også noe vekk. Jeg merker veldig når jeg ikke har fått rydda opp i lekene, og det er mye fremme, og det er litt sånn uorden, så, i hvert fall tidligere når han var mindre, så hadde han veldig mye vanskeligere med å konsentrere seg og faktisk ha det gøy med lekene sine.
Når det var så mye å velge mellom, så gikk han fra ting til ting uten å begynne å leke ordentlig med noe. Så hvis du heller fjerner, prøv å bare ta vekk halvparten av leken i rommet, slik at det som er igjen kan plasseres litt fint, og at de har tilgang til alt, og at det er litt system og orden, så får barnet, i hvert fall ut fra mitt barn, mye mer utbytte av de tingene de har.
Da er det lettere å finne ut at vi trenger ikke noe nytt. Hvis man ser at det er noe de aldri bruker, så kan man erstatte med noe av det man bare har ryddet bort. Så det er ingen grunn til å kjøpe masse leker og ting til barn, hvis man skal kjøpe det. Det er jo hyggelig å ha noe å gi til bursdag, for eksempel. Kjøp det brukt, og pakk vekk noe annet, så det ikke er fullt av ting. Så har jeg et punkt som handler om søppel.
En baby kan produsere enorme mengder søppel, eller rett og slett foreldrene til en baby kan produsere mye søppel. Men vi kan også velge å ikke gjøre det. Hvis vi bestemmer oss å være litt bevisste, så kan vi gå fra engangsprodukter til flergangsprodukter og redusere søppelmengden vår, miljøbelastningen og også hvor dyrt alt skal bli. Det gjelder for eksempel våtservietter.
Vi har aldri brukt våtserveter. Vi fikk en pakke med våtserveter i en sånn babypakke fra Rema 1000. Også har svigmor kjøpt en pakke en gang. Og ingen av de brukte vi opp før de ble helt tørka ut. Og det handler bare om at vi aldri lagde oss en vane om at våtserveter var så nødvendig. Altså på badet hjemme så har vi jo kluter.
På tur ute har vi også kluter. Alle de klutene jeg snakket om i sted, som vi arvet fra en annen familie, små kluter, store kluter, vi har alltid noe å tørke med. Vi har heller ikke tørkerull på kjøkkenet, for eksempel. Vi bruker kluter. Jeg synes det er mye mer behagelig, og vaskmaskinen går jo ganske ofte uansett, og kluter er jo ikke veldig store. Vi brukte også tøybleier når sønnen min var mindre.
Den mengden søppel som blir ut av bleier, det var da jeg leste at et bleiebarn bruker til sammen, altså produserer et tonn søppel. Et barn! Det alene var grunnen som fikk meg til å begynne med tøybleier på han. Og det har jeg vært så fornøyd med, og spurt meg så mange ganger om hvorfor er ikke det mer vanlig? At jeg måtte gjøre så mye.
Jeg måtte jo aktivt gå ut og søke informasjon, finne ut hvor i all verden får man kjøpt tøybleier. Man må sette seg veldig inn i noe som er et helt nytt tema, fordi normalen er jo å gå på butikken, kjøpe en bleie, bruke den, kaste den i søpla. Men selv om det å bruke tøybleier er et litt mer aktivt valg, så gir det veldig mange fordeler.
Og jeg har skrevet et innlegg om det før, så jeg linker til det i blogginnlegget som jeg har lagt ut i går kveld.
Tøybleine er jo bra for barnet ditt, det er bra for miljøet, det er bra for, for min del var det veldig praktisk å heller bruke noe jeg bare kunne vaske, enn noe jeg måtte kjøpe og kaste, ta med hjem fra butikken, gå ut med søpla. Jeg synes det var mye finere, jeg hadde en mye finere stelleplass med alle de fargerike tøybleine enn de kjøpebleine.
Det er noen som kanskje ser for seg at det å ha brukt høybleier er ganske mye jobb, men de bleiene som finnes i dag, moderne bleier, de er like lette å sette på som en plastikkbleie. Siste sparetipset når det gjelder småbarnstiden er å lage mat selv.
Stavmikseren er din beste venn, altså nesten hva som helst som dere voksne skal ha til middag. Bare du reduserer litt på saltet, så kan du mose det og gi det som babymat til babyen din. Når babyen er veldig liten, så er det jo grøt som er vanlig å gi. Den kjøpegrøten er jo veldig enkel å lage og bare røre sammen med litt varmt vann. Men den koster mye mer per porsjon enn en grøt du lager selv.
Det er jo ikke veldig komplisert å lage grøt selv heller. Du må bare koke opp en eller annen type mel, havremel for eksempel. Det som er med den kjøpegrøten er at den er tilsatt jern, og det trenger babyen din. Så hvis du vil være sikker på at den også får jern ut fra den grøten du lager, så kan du legge melet
i bløt fra kvelden før, og gjerne da med eplejuice for eksempel, så hjelper det til med hjerneopptaket. Det får bli siste ord fra meg i dag.
Takk for at du hørte på. Jeg håper du går inn i Facebook-gruppen Pengesnakkerne og legger inn de tipsene du synes manglet her, for det finnes sikkert mange flere sparetips til småbarnsfamilier som jeg enten gjør eller ikke gjør, men har glemt å ta med i denne podcastepisoden. Til neste uke, så ses vi der inne. Ha det bra!
Teksting av Nicolai Winther
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.