6/22/2026

296: Min økonomiske omstilling og 10 sparetips til sommerferien

Lise deler sin økonomiske omstilling etter å ha valgt å beholde hytta, tross høye kostnader. Hun snakker om egne utfordringer med inntekt og utgifter, og viktigheten av å endre tankesett fra 'scarcity' til 'abundance'. Episoden inkluderer også 10 sparetips for sommerferien, både for reise og for de som er hjemme.

00:00

Bjørneparken tilbyr superutstillinger og rabatter, mens Pengesnakk-podcasten gir økonomitips før sommerferien.

03:39

I denne episoden deler jeg mine økonomiske utfordringer som aleneforelder og min beslutning om å beholde hytta i stedet for å selge.

12:53

Budskapet handler om hvordan økonomisk usikkerhet og investeringer i eiendom påvirker beslutninger og kreativitet i hverdagen.

25:12

Podcasten deler tips for økonomisk planlegging og ferieforberedelser, med fokus på budsjett, reiseforsikring og bevisst pengebruk.

Transkript

I år er det supersommer i Bjørneparken. Suksessen Bukken i Bryse på Badeland fortsetter, og superutstillingen Dinosauria er tilbake med nye dinosaurer som beveger seg og lager lyder. Det er et begrenset antall billetter per dag på bjørneparken.no. Ukas tilbud og spar. Også denne uka har vi knallgod tilbud. Nå får du hele 40% rabatt på et utvalgt Bingbom pizza. Du får ikke tilbud på en uka,

Du får også 40% rabatt på et stort utvalg av series fra Henning Olsen. Perfekt kos til kampen. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar. Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og dette er siste episode før sommerferie. Jeg tenkte jeg i dag skulle snakke litt om min egen økonomi og litt sånn endringer jeg har gjort i...

tankesett mer enn noe annet. Og så skal jeg gi deg noen tips for ferietiden. Jeg har fem tips til deg som skal på feriereise, og fem tips til alle som har ferie. Og siden dette er siste episode før podden er tilbake igjen i august, så vil jeg også gjenta oppfordringen fra sist, eller siste episode jeg var alene i studio, om å sende meg en e-post med tre punkter, eller bare et av dem.

Dette er for å sikre en podcast høst som du også blir fornøyd med. Så nummer en, jeg vil vite hvem du vil ha som gjest i Pengesnakk podcast. Enten en du vil høre om økonomien til, en ekspert på tema, eller hva som helst.

To, hva vil du jeg skal snakke om når jeg har mine soloepisoder? Har du et tema, en ting du har tenkt på, eller har spørsmål om, så send meg det, så kanskje det blir en episode i høst. Og det siste er kortere spørsmål, fordi jeg skal lage en spørsmål-og-svar-episode, så har du noen temaer eller tanker, spørsmål som da ikke krever en hel episode alene, men som jeg kan

svare deg på i en episode med andre spørsmål. E-postadressen min er lise at pengesnakk.no. Og det er også samme sted du sender en e-post om du skal arrangere et event eller konferanse eller noe sånt, som du vil at jeg skal komme og snakke på. Jeg liker jo å snakke om sparing og økonomi tips, og det gjør jeg gjerne i foredrag også. Jeg har lyst til å besøke mange steder i Norge og

Holde foredrag, møte dere. Så har du en søster som jobber i en lokal bank, hør om de skal sette opp en sparekveld. Eller er du i en fagforening som har ulike temaer, eller du har en onkel som jobber på et bibliotek eller kulturhus. Jeg er veldig klar for å bli boka nå for høsten. Det får være dagens reklame og oppfordring. Jeg elsker å ha oppfordringer.

Et publikum som dere, som er så nært på min business og mitt liv, egentlig. Ok, jeg er midt i en liten økonomisk omstilling. Og jeg tror jeg har identifisert hvor det må gjøres en endring. Det skal vi snakke mer om til høsten her nede med. Men jeg vil tjene mer penger. Og så er det litt sånn fordi jeg har...

et passe kaotisk liv, jeg har mye forpliktelser, jeg har flere sykdommer som ikke bare er plagsomme, men som også tar mye tid. På sykehuset må jeg skaffe en medisin. Jeg er aleneforelder andre hver uke, med litt aktiviteter i arbeidstida, det er mange innskyldninger. Det jeg skal fram til er at for meg å ha en fulltidsjobb,

Det er ganske utelukka, i hvert fall på dette tidspunktet i livet. Jeg har ikke kapasitet, sånn som jeg ser det, til å jobbe en vanlig jobb. Så da har vi igjen hva jeg kan gjøre. Det er å leie ut hytta og hjemme, tjene penger på pengesnakk, og andre små ekstra- og sideinntekter. Så det blir nok der løsningen sitter. For de som ikke hører på pengesnakk fast, så er utfordringen min, eller grunnen til at det må gjøres en endring,

Også mentalt. Jeg kommer til det. Det er det at jeg bruker mer enn jeg tjener. Er det en ting du skal kunne om private økonomi, så er det at det må mer inn enn ut. Eventuelt å si det andre veien, det må mindre ut enn det kommer inn. Og der er ikke jeg, og jeg har ikke vært der på ett år eller nesten to, etter at jeg slo hodet igjen, var sykemeldt, ble skilt, altså jeg var skilt før jeg ble skadet, men den økonomiske endringen etter skilsmissen,

traf ikke for nesten et år etter jeg hadde blitt syk igjen. Da ordnet vi opp med eiendommene, jeg kjøpte hus alene og ble blakk. Så da, siden april 2025, så har jeg hatt høye utgifter, lite penger i banken og andre steder, og tjent midre enn før også. Og så har jeg mentalt, og egentlig også praktisk, vært...

Jeg har tenkt på det som en praktisk greie, men nå skal jeg løse det mentalt. Jeg har vært i et ventemodus. Det vil si, jeg fant jo ganske raskt løsningen på det jeg så at økonomien min blir for trangt når jeg kjøper et dyrt hus. Løsningen var, selge hytta. Det ville løse alt. Og har du hørt på pengesnakken siste år, så tenker du, dette har vi snakket om før.

Og ja da, dette har jeg snakket om før. Dette har vært min greie, også privat og sånn her hjemme. Jeg sier til meg selv, når hytta er solgt, da kan jeg begynne å innrede her. Da kan jeg male her. Jeg sier til sønnen min at når hytta er solgt, da skal vi. Enten noe som koster eller noe som skal fikses. Og jeg sier det her på podden. Når hytta er solgt, da har jeg bare en eller to millioner i lån og eiendom til ti millioner. Rik som bare det, ja.

Men så lenge hytta ikke er solgt, så er jeg blakk. Jeg har en hytte verdt fire millioner, men det er jo ikke penger jeg kan kjøpe noe mat for. Og jeg har et dyrt hus, det er heller ikke penger jeg kan bruke. Faktisk omvendt, det koster meg her, og det koster meg der. Og jeg har da i over et år bare på en måte ventet. Jeg har ventet på den dagen jeg går fra skikkelig trangt til skikkelig romslig. Fordi det er den ene tingen som...

løser alt, og det har vært mitt modus. Når det gjelder forbruk, her har jeg forberedt meg og sett på et tall. Jeg sa jo i fjor at jeg trenger 50 000 kroner hver måned. Nå har det gått fem måneder, litt mer av 2026. Jeg har sett på de første fem for å finne ut nøyaktig hva kostet livet mitt i år.

Dette ble en kaotisk åpning. Jeg lover å slutte alle sirkler i løpet av episoden, men grunnen til at jeg kalte dette for en omstilling er at jeg har gjort et mentalt skifte og går fra når hytta er solgt, så skal alt bli bra, til jeg velger å beholde hytta. Og hvorfor det? Det er jo flere grunner. Altså er det jo egentlig ikke et valg. Jeg har jo prøvd å selge den, og den har ikke blitt solgt.

Men jeg er lei av å føle meg så maktesløs, så nå har jeg tatt hytta fra Fintot til nå, revet ned plakaten og har valgt selv at nå er ikke hytta til saks. Så er det noen litt hyggeligere grunner også. Min kjæreste synes at dette hytta og dette stedet er paradis på jord og vil være der hele tiden.

Jeg er ikke en sånn utpreget solospiller som koser meg veldig mye alene, så for meg har hytta vært et sted å være med barna, som jo er travle med ting i helgene, og jeg har de jo bare anverd helgene nå. Jeg er der med venner eller familie, ellers har jeg vært der for å fikse noe. Men nå er det brettspill, joggeturer, gåturer, leseframpeisen, altså hyttekos også.

Uten barn. Så det er nytt av året. Og jeg liker jo hytta selv. Jeg har alltid likt hytta. Og hvis jeg i stedet for å vente på at den skal bli solgt, bestemmer jeg at jeg skal beholde hytta. Og det har jeg gjort. Jeg har til og med feiret det. Jeg har fortalt det til sønne mine som en positiv ting. Gjett hva? Vi skal beholde hytta. Og ha med det snudd hele den. Ah, hytta blir ikke solgt. Bare går og venter.

Så denne omstillingen da, mentalt og praktisk, det gjør, for det første så gjør det meg fattig. Det er jo grunnen til at å selge hit da var et så åpenbart valg, da jeg kjøpte meg et dyrt hus alene. Og for å nevne det, at jeg ikke er single gir ingen sånne

store driftsfordeler på bolig og sånn. Han betaler for leiligheten Norge-Praha, jeg betaler for huset i Norge, jeg betaler for hyttene i Norge, han hytter Sjekkia. Ideelt hadde vi sett, så hadde vi hatt en bolig, en hytte, men så har vi to pluss to, og derfor er økonomien i å gå fra å være alene til å være to, egentlig helt lik. Å bestemme meg for å ta hytta av markedet, det gir meg selv litt rop. Øhm...

da er ikke livet påvent, for det har det litt vært nå. Nå er jeg klar over at vi er i kategorien luksusproblemer, men å ha enda en sommer som jeg ikke kan planlegge hva vi skal gjøre, eller hvor vi skal være når, fordi vi kan jo ikke være på hytta om vi ikke har hytte, og vi har jo ikke penger til å reise noen sted om hytta ikke blir solgt. Og for å få nok penger til å beholde den, så må jeg leie ut masse, men jeg kan jo ikke ha den ut for utleie i sommer, i tilfelle den blir solgt. Det har vært så surret det.

Og så er det en annen ting, og dette er kanskje det mest space av det du noen ganger kommer til å høre meg si, for nå skal jeg snakke om energier. Jeg tenker at jeg har sendt ut en slags desperat energi eller negativitet som da hverken tiltrakk seg kjøper av hytta, eller nok inntektsmuligheter i firmaet mitt. Jeg skal forklare. Når jeg har vært sånn, den hytta må selges før jeg kan tenke på noe annet.

Jeg kan ikke male dørene mine hjemme før prosjekthytta er avsluttet. Så det har vært en sånn tidsgreie, en stressgreie, en økonomisk greie. Og fordi alt er så på vent. Vi må ha en bil som bare går 40 kilometer på vinteren, frem til hytta er solgt. Og så videre. Så har det vært så viktig for meg å selge hytta. Og så er jo det hyttesalget noe jeg ikke har fått gjort noe med. Minimalt i alle fall. Men det har jeg likevel tatt tid å ordne til

Visning. Prøver å ha... Jeg har hatt visning på visning hvor det har kommet ingen, eller det har kommet noen som ikke vil kjøpe, men jeg bruker jo fortsatt like mye tid og energi på å tenke på det. Og mye jeg driver leir ut. I mai leir jeg ut alle fem helgene, og så skal det også være klart for visning. Og da bruker jeg jo arbeidstager på å ordne i stand på hit, da. Øhm...

Nå trives jeg godt med den utleien, og det er jo bra, for det må jeg i hvert fall fortsette med også. Men det også krever min kapasitet. Om det er en gjest som ikke finner brødristene, eller ikke klarer å åpne døra, eller vil ha C1-utsjekk. Så det er spørsmål som tar litt av kapasiteten min. Det er en jobb.

Å jobbe. Jeg har siden min andre hjernedrystelse tjent mindre penger. Jeg var litt lenger borte. Det krever litt å jobbe seg tilbake igjen. Tydeligvis. Og når jeg da har brukt tiden på dette hyttegreiene, livet litt på vent, og så lav pengebeholdningen at jeg må finne på noe lurt hele tiden. Kommer det en litt større regning, så må jeg tenke hvor skal jeg betale den fra? Og nå har jeg ikke sånne

ekstra kontor og noe lurt å finne på lenger. Det er ikke noe sånn backupkonto, og jeg kan hente penger fra når skatten skal betales. Det var vegringskoret med sangen Vingligvise. Sånn kan det nemlig høres ut når de med beslutningsvegring skal velge mellom 200 grillprodukter. Gjør grillsommeren billig, huls ekstra. Og det har jo også gjort at

Jeg har ikke hatt overskudd til å finne på noen store nye konsepter med pengesnakk, eller å være helt på i alle kanaler. Og det tror jeg, altså energi eller ikke energi, scarcity mindset i stedet for abundance mindset, har du kjent med de begrepene? Scarcity mindset er de, eller skal jeg si vi, som tenker at det er ikke nok. Det er ikke nok penger. Så da tenker vi kornsiktig. Tar beslutninger fra...

Frykt i stedet for fra muligheter. Motsatsen er å ha et «abundance mindset» om at det er nok penger til alle, og det kan skapes mer penger. Men nå som jeg er blakk, så har jeg halvna i den første.

Som praktisk betyr det at jeg bruker en time av arbeidstiden min på å forhandle ned prisen på internett med 200 kroner i måneden, i stedet for å jobbe med et større prosjekt som kunne ha gitt meg mer inntekt på sikt. Så, tilbake til casen min. Her kan du kanskje ta med deg noe hvis du også trenger en omstilling. Hvilke variabler har de her? Vi har penger inn og penger ut. Jeg har sterke mistanker om at jeg tjener for lite.

Forbruket? Ja, det var jo det jeg var på vei inn i. Jeg har tatt i januar til mai og delt alle tall på fem, sånn at det høres ut som en måned, men det er et gjennomsnitt av mine fem første måneder i år. Jeg tror det er lettere å snakke om en måned, for det er det vi ofte forholder oss til. Hvis jeg sier at jeg har brukt 285 000 på fem måneder, så sier ikke det deg like mye som 56 600 kroner i måneden gjør.

Og hvor de har en 39 år gammel sparegris greid å bruke i snitt 57 000 kroner de siste månedene. Jo, det er ganske enkelt. Start med et høyt boliglån fordi du eier både hus og hytte. 20 000 kroner rett ut. Andre ting til bolig. 5 000 kroner i snitt. Og det er da kommunalutgifter, forsikring, strøm, internett. Noen ting som gardiner og hva nå det er jeg har kjøpt til bolig. Som forresten ikke er mye, men...

Et par hundre kroner på gardiner har begått. Hyttekoster og lånet på hytta er samme boliglånet. Så hyttekostnaden er da renovasjon, gass, internettstrøm, sammeie og en ny støvsuger. I snitt 9000 kroner i måneden. Så dette er jo det regnestykket vi har snakket om i et år nå.

Hadde jeg ikke hatt hytta, så hadde jeg ikke bare halvert boliglånet fra 20 000 til 10 000, men jeg hadde også ikke hatt 9 000 kroner i månedlige utgifter. Så hytta kostet jo nesten 20 000 kroner i månedlige rente og utgifter, og bare ha. Og selv om jeg leier ut, så er jeg jo ikke i nærheten av å leie ut for de summene. I fjor leide jeg ut for 80 000 og noe, og brukte cirka samme sum til utgifter.

Nå venter jeg på en faktura for to terrasser jeg har måttet fikse på hytta, så 50 000 kroner kommer til å forsvinne til byggmester også. I år er det et helt annet bilde. Min konklusjon er jo matematisk sett den samme som i fjor. Hytta ødelegger hele idyllen. Jeg trenger nå 57 000 kroner i måneden, eller kanskje helst 60 000 for å ha litt rom. Uten hytta hadde jeg bare trengt 40 000 kroner.

og hatt mer tid og overskudd til å tjene penger. Og det er en massiv forskjell. Hvor var vi? Boliglån 19 000, annet bolig 5 000, hytte 9 000, mat 5 500, barn 4 500, transport 5 300. Det er da både utgifter til bilen, bilforsikring, utgifter til kollektivtransport, og å fly til Tjekka, som jeg er en uke i måneden.

De diverse, 8500, det er da alt som har med helse å gjøre, det som har med beledighet, abonnementer, gaver, ting som ikke passer i noen av de andre kategoriene, kort sagt. Og alle kategoriene her kan jobbes noe med, ikke sant? Så det får bli en ny episode, Lise strammer inn budsjettet, men det er uansett ikke nok.

Hadde jeg klart å gå fra 57 000 til 50 000? Kanskje. Men jeg må fortsatt øke inntekten og tjene masse penger. Så det er dag til dag situasjonen. Tjener jeg masse, går det greit. Tjener jeg ikke masse, går det ikke greit. I hvert fall ikke når litt større skal betales og betales.

Da jeg kjøpte eksmannen min ut fra hytta, så gikk det greit, men jeg var jo ganske skrapet når det nye huset skulle betales. Så selv med et lån på nesten 5 millioner, så måtte jeg skrape alt jeg hadde overalt, og til og med bruke av den hittil forbudte frukten, aksjefondene mine. Min kjære aksjesparekonto, som jeg gjennom ti år hadde satt inn penger på, totalt 2 millioner kroner, jeg hadde økt til 3 millioner,

Jeg tok ut 2,3 millioner, og jeg visste jo da at det kom til å utløse en skatt, som jeg da først må betale over etter, altså i år. Og jeg tenkte, det går bra, da er jo hytta solgt, og jeg er rik. Men det har jo ikke skjedd, og jeg er ikke rik igjen, eller jeg er rik på eiendom, blakk på kondonter, så min skattesmell på eiendom,

385 000 kroner kom, det er det her vi bruker ordet, ubeleilig. Det er jo ikke en regning, eller praktisk sett to regninger, jeg har penger til. Så da må jeg igjen gå fra dag til dag økonomien, inntekt og forbruk, til den store økonomien, altså eiendeler, litt større ting. Og hva kan jeg gjøre? Jo, jeg kan ta litt mer fra fonden. For jeg tømte de jo ikke helt. Mine aksjefond er min forbruk.

Jeg skal kalle det buffer bak bufferen. Og nå er jo bufferen tolv, så da er aksjepåndene i realiteten min buffer. Og den store bufferen redde meg da jeg ville kjøpe hus, og jeg kunne ta over to millioner derfra. Og nå må den redde meg fra skattesmelden jeg fikk ved å ta ut penger derfra i fjor. Som jo vil si at det samme kommer til å skje neste år. Ikke i like stor grad, fordi jeg skal ikke ta ut like mye.

Men neste år er jo inntektene på vei opp, og jeg er rik, og alt er bra. Og jeg har i hvert fall en buffegodd da. Det er for å være målet. Og selv da, bufferen bak bufferen er enda ikke tom. Så jeg trodde jeg var i livet i bygge opp verdier-fasen. Men så er jeg tydeligvis i høste av goder jeg har sørget for å skaffe meg i løpet av 20-30 årene-fasen. Og det er jo kanskje hele poenget.

Det er hele grunnen til at jeg er opptatt av sparing og investering og god økonomi. At jeg vet at penger kan hjelpe meg, og at jeg har dem når jeg trenger dem. Jeg prioriterte knallhardt i årevis for å putte masse penger inn i fond. Det er mine penger. Når jeg nå har valgt å ikke selge hytta, så er jo planen min å tjene nok penger til at det går rundt i dag til dag økonomien.

Men for å komme dit og starte på det nye kapittelet i livet, så må noen store regninger betales. Jeg må finne rom til å skape igjen, og komme til ro med at når jeg beholder vårt ferieparadis, så er livet mitt dyrt. Jeg er ikke lenger en som bruker 8000 kroner i måneden totalt, som jo var realiteten da jeg startet å blogge. Jeg er en som bruker nærmere 60 000 i måneden totalt.

Og da må jeg, som jeg sa, så klart jobbe med den siden også, få det ned igjen til 50 000, men det er på en måte en nedre grense, så lenge jeg skal ha så mye eiendom, lån. Jeg får ikke gjort noe med det. Så jeg skal flytte fokus til inntekt etter en sommerferie på hytta.

Skal vi snakke litt om skjulte buffere? Altså, jeg har jo levd det siste året som om aksjesparkontoen min ikke finnes. Jeg har egentlig alltid levd som om den ikke finnes. Bortsett fra da jeg brukte mesteparten av den til å kjøpe hus. Det er den ene gangen jeg har tatt ut. Og nå tar jeg ut for andre gang noensinne. Men, for eksempel da. Husker du en episode hvor jeg snakket om en fotballtur jeg ville dra på, som jeg avlyste da jeg regna sammen kostnadene og sjekket kontonet? Jeg hadde ikke råd.

Jeg hadde kunnet reist, brukt kreditkort, betalt det ned, funnet en løsning, men det hadde bitt meg halen til slutt, og endte med at noen måneder lenger frem, så hadde det vært noe jeg ikke kunne betale. Så jeg holdt meg unna ekstraordinære utgifter, helt til da terassene måtte repareres for sikkerhetsgrunner, faktisk. Jeg vil ikke at mine barn eller mine gjester som jeg leier ut til, eller meg selv for den saks skyld, skulle dette ned gjennom en

i tredje etasje på hytta, så byggmesterregning og skattesmeld, da er det tomt overalt, og jeg er en tyr til det jeg kalte bufferen bak bufferen. For det er jo egentlig ikke penger jeg vil bruke, men jeg har dem, og jeg har noen planer om å ta ut flere hundre tusen fra fond for å dekke de tingene der. Hva om jeg i løpet av det neste året må bruke hele aksjesparekontoen min?

For meg så føles det jo litt som å ha tapt, mens vi venter. Det er jo mine penger det her, minus det som blir skatt neste år igjen da. Og om jeg da ender opp med å bruke opp hele aksjesparekontoen, har jeg en buffer bak den bufferen igjen? Ikke av løsninger jeg liker å måtte ty til, men jeg kan jo øke boliglånet. Og neste skritt igjen, hvis det heller ikke løser alt, da blir det å enten selge hytta eller huset,

Men jeg vil jo heller tjene mer penger, så alt går rundt på en smidig måte, og at jeg igjen kan bygge opp min økonomiske trygghet i aksjemarkedet med bufferkonto og ikke ha alle pengene mine i eiendom. For det har vi jo sett, det blir litt sårbart. Ok, nok om meg, den konkrete planen for å tjene mer penger, får jeg komme tilbake til til høsten. Nå er det ferietips.

Og som sagt så har jeg delt dem inn i å ha ferie og å dra på ferie. Så de første fem er til deg som er på reisefot, og det handler om å sjekke at du har pass og papirer i orden. Er det noen søknader du må ordne? Er det noen vaksiner som skal tas? Er alle pass yldige? Har du barn? De passene varer ikke like lenge, så ta en titt.

I god tid før du reiser, hvis dette er veldig typisk kø på passkontoret rett før sommerferien. Finner du passene? Har du de samlet? Og så er det dette europeisk helsetrygdkortet. Så før du reiser i Europa, sjekk at du har det, at du finner det. Det er et gratis kort, det varer i tre år, så må du forny det.

Det kan spare deg for mye hvis noe skjer. Det er et blått kort som viser at du har rett på nødvendig helsehjelp på samme vilkår som de som bor i det landet du er i. Men det er ikke det samme som reiseforsikring, så det må du også ha. Så fem punkt under punkt 1 her. Gjeldelig pass til alle. Europeisk helsetryggkort som du bestiller på helsenorge.no.

En eventuelle visum, eller den digitale reisebekreftelsen du må ha om du skal til Storbritannia, den heter ETA, og det er en egen app du søker. Ikke gjør det for tidlig om du skal bytte pass, for den er nemlig koblet til passet din. Vaksiner om du skal til et sted der du må eller bør ha noe ekstra, og reiseforsikring. Ja, og så er tips nummer to å utsette ferieforbruket til man er på reisen.

Med inntak av da, hvis de tingene vi allerede har nevnt. Reisforsikring, hvis du må betale for et nytt pass, og så videre. Ikke kjøp masse greier før du allerede har reist. Eller på flyplassen. Hvor mange prosent av feriepengene dine skal du bruke opp før du har forlatt flyplassen? Skal du kjøpe masse på tax-free mat og drikke på flyplassen? Eller kan du

Vente litt til med å starte full feriefølelse. Kan du spise opp noe mat hjemmefra og ha med som matpakker, slik at du virkelig ikke trenger å kjøpe noe før du har landet på fremmed jord? Tips nummer tre. Bruk konverteringskalkulatoren på mobilen aktivt når du handler i andre valutaer. Det er noe med å se en sum kvalitet.

i en annen valuta som gjør at vi forholder oss litt annerledes til kjøpet, kanskje. Så det å faktisk oversette og se hva er det her i norske kroner, synes jeg det er verdt det da. Hvis du, som nesten alle andre voksne nordmenn, har en iPhone, så drar du fingeren din ned fra øvre høyre hjørne og trykker på kalkulatoren.

Nå ser du en vanlig mattekalkulator, men trykk på den lille kalkulatoren øverst til høyre hjørne igjen, og trykk på «Konverter». Hos meg kommer det opp tjekkiske kroner, for nå er jeg bra. Men du kan endre til valutaen du trenger. Regn i vei. Et bonus-tips om valuta er å sjekke kortstokken din og bestemme på forhånd hvilket Visa-kort eller Mastercard du skal bruke.

Jeg er ikke sikker du har like mange kort som meg, eller kaller det kortstokken, men har du et visakort, har du et mastercard, sjekk hvor mye det koster å bruke penger i en annen valuta. Vekstløs går byr. Hvor mye koster det å ta ut fra minibank? Koster det 30 kroner hver gang, eller koster det 10 kroner hver gang? Det er en forskjell hvis du tar ut mange ganger, eller kanskje du nå, etter å ha sjekket prisene, vet at du ikke skal ta ut så mange ganger, eller ta ut større summer. For det er mange land der cash is king, fortsatt.

Så sjekk det, prislista på kortene du bruker, og velg det beste. Finn også frem hvis du har noen siste euror eller pund fra forrige reise, om du skal til et land med samme valuta. De pengene gjør jo ingen nytte for seg hjemme, men kan redde deg om du må betale kontant for en togbillett på flyplassen. Men jo, dette må betale i andre land. Du kan også skaffe deg et

eller jeg bruker et virtuelt kort for å betale uten gebyr og med gode kurser i utdannet. Jeg bruker Revolut, og der kan jeg veksle mellom norske og tjekkiske penger uten gebyr, og betale for ting og tang uten å få påslag, som jeg gjør fra den vanlige banken min hvis jeg glemmer meg og bruker den vanlige kortet. Punkt 4. Bestem på forhånd hvor dyr ferien skal få bli, i stedet for å finne det ut etterpå.

Så, før du reiser på tur, bruk en time og se på tallene. En ting er jo å vite hva som koster fly og hva som koster hotell, men det skal jo også reises til og fra steder, båt, buss, taxi, måltider, souvenirer og attraksjoner. En måte å tenke på er, la oss si at jeg skal på jentetur eller jeg skal reise alene, jeg har lyst til å bruke maks 12 000 kroner. Det er mitt feriebudgett.

Fly koster 4.500 kroner, og hotell 1.500 kroner. Andre reisestrekninger er 1.000 kroner. Da har jeg brukt 7.000 kroner. Og hvis ferien varer i fem dager, så har jeg 5.000 kroner igjen. Det blir 1.000 kroner per dag å rutte med.

Så hvis jeg da en dag står opp og bruker 370 kroner på frokost og kaffe, så er det 630 kroner igjen til å finne på ting, kjøpe ting, spise ting. Og husk da, om du setter opp budsjett, enten for ferie eller for livet hjemme, så betyr ikke budsjett å bruke minst mulig. Budsjett betyr å ha planlagt ditt, slik at du får det du vil ha ut av pengene dine, og har oversikt slik at du ikke overforbruker.

Det er egentlig veldig smart, uansett om du har tenkt å bruke lite eller mye. For det er tips nummer fem. Ikke bruk kreditkort om du ikke har en saldo på konto som tilsier at du kan bruke den summen. Jeg vil at du skal kunne komme igjen fra ferie og

Kanskje lage en fotobok, kose deg med minnene, kanskje begynne å drømme om neste tur, sette opp en spareplan for det. Ikke komme hjem med tom lommebok, høysaldo på kreditkort som må betales, og starte høsten med å ligge bakpå. Jeg vet at ferie er litt sånn heldig for oss nordmenn, men å blokke seg for det kan det ikke være verdt. Da må vi heller reise litt billigere eller litt sjeldnere.

Ok, så er det til hjemmedelen av ferien og til deg som er hjemme hele ferien. Det er forskjell på det å dra på ferie og ha ferie. Hvis det er avslapping du vil ha ut av pausen fra jobb og skole, så er det kanskje noen uker hjemme uten planer som er akkurat det du eller dere trenger. Første tips handler om feriepengene. De har du kanskje fått forrige uke. Legg en plan for dem. Sjekk hva summen er, hva du trenger til vanlige utgifter.

og hva som er igjen til å fordeles. Mitt tips vil jo være å først bruke på dyr gjeld, om du har det, en kreditkortsaldo for eksempel, så lage en liten buffer, og så faktisk på ferie. Og er du hjemme og ikke skal bruke så mye på ferie, kanskje er det en ny gressklipper, eller noe annet som du trenger en større sum til, så er feriepengene perfekt til det.

Og er det noe igjen, så er det ikke forbudt å spare penger i juli heller. Det er lett å tenke at vi må sette sparingen på pause på sommeren, men kanskje er det noen utgifter du ikke har i juli som du vanligvis har også, sånn som busskort, kantinemat og sånn. Og da går vi på punkt to. Har du noe du kan sette på pause, sånn treningsabonnement eller andre løpende ting? Og så kan du starte igjen etter sommeren, men da har du spart en måned eller to.

Jeg pauset mitt Spotify-abonnement når vi hadde frossenpeppere her sist, og har enda ikke startet det. Så det sparer meg for noen kroner hver måned. Ja, så nå kommer jeg til punkt to, så vi får kalle det punkt tre. Spør deg selv. Hva gir meg faktisk noe denne sommeren? Altså, ikke hva alle andre gjør, eller hva du alltid har gjort, eller hva du tenker at du burde gjøre. Har du en familie, for eksempel, så må jo ting avtales i fellesskap, men har du lyst til å...

strikke deg en genser, male et bilde, dro over til den øya, lese bok på stranda eller starte å trene etter en løp i høst. Lag deg et lite sommerøske og skal ha rom for det. Fordi dette er din ferie også, også om du er forelder for eksempel. Så kommer et tips om å bruke det du allerede har. At sommerferie må ikke bety at du må kjøpe noe nytt før ferien kan starte.

Har du allerede hytte? Har du allerede båt? Har du den sykkelen i garasjen du har betalt for det allerede? Og kan bruke det. Eventuelt så kan du jo leie det ut om du skal bruke noe annet. Så er det sånn at vi kan snakke om penger i sommer nå, og det er kanskje ekstra viktig hvis man er sammen med andre og snakker høyt om penger. Om det er partner, om det er familie eller hvem du nå ferierer med.

For å forhindre konflikt, også til dere som ikke skal reise til det, så er det fint å vite hvordan pengene skal brukes i ferie. Skal vi bruke mye eller lite på aktiviteter? Er det sånn at vi er hjemme i sommer, derfor skal vi på masse utflukter? Eller ikke? Og har du barn, så er det jo du som setter reglene, men spør dem gjerne. Sørg for at de vet hva som gjelder i sommer, så blir det ikke sånn unødvendig mye.

masse og ting du må si nei til, eller du sier ja, og det kanskje ikke egentlig var helt plan. Siste tips, gjelder både sosiale medier og sånn i virkelige liv, ikke sammenligne ferien din med noen andres. Du ser kanskje ti sekunder av noen andres sommer, og det er jo kanskje de ti beste sekundene av deres sommer, mens din egen sommer skal du jo leve alle sekundene av.

Så å sammenligne seg med noens høydepunkt og tenke at det er realiteten du skal ha hver eneste dag, hver eneste time, det er ikke realistisk. Og kanskje liker du ikke en gang det samme som alle andre liker, så da er det jo mye bedre at du planlegger din sommer og lever den sånn som du vil ha den.

Kjente på deg helt anpusten. Da tar vi samme ferie fra Pengesnakk podcast. Trykk fortsatt på abonner hvis du ikke har gjort det, sånn at når jeg er tilbake i august, så får du opp nye episoder. God sommer!

Nævnt i episoden

Bjørneparken

En familiepark med dyr og opplevelser, nevnt i en reklame.

Badeland

En attraksjon i Bjørneparken, nevnt i reklame for sommeraktiviteter.

Dinosauria

En utstilling i Bjørneparken med bevegelige dinosaurer.

Bingbom pizza

Et pizzamerke med 40% rabatt i Spar-butikkene.

Henning Olsen

Et merke som tilbyr et utvalg av snacks med 40% rabatt i Spar.

Pengesnakk podcast

Navnet på podcasten Lise er vert for.

Lise

Verten for Pengesnakk podcast og hovedfortelleren.

Norge

Landet hvor Lise og hennes kjæreste har boliger og hvor podcasten produseres.

Praha

Byen hvor Lises kjæreste har en leilighet.

Finn.no

En nettportal for salg av eiendom, hvor Lise har forsøkt å selge hytta.

Vegeringskoret

Et fiktivt kor nevnt i reklamen for 'Huls ekstra' om beslutningsvegring.

Vingligvise

Sangen 'Vegringskoret' synger, nevnt i reklamen for 'Huls ekstra'.

Huls ekstra

En butikkjede eller kampanje nevnt i en reklame for billig grillsommer.

Mastercard

Et betalingskort som anbefales å sjekke gebyrer for ved reise.

Visa-kort

Et betalingskort som anbefales å sjekke gebyrer for ved reise.

Revolut

En app for virtuelle kort som tilbyr gebyrfri betaling og gode kurser i utlandet.

Helsenorge.no

Nettsted for bestilling av Europeisk helsetrygdkort.

Storbritannia

Land hvor digital reisebekreftelse (ETA) kan være påkrevd.

ETA

Digital reisebekreftelse som er nødvendig for innreise til Storbritannia.

Spotify

En strømmetjeneste for musikk som kan pauses for å spare penger.

iPhone

En mobiltelefonmodell nevnt i sammenheng med valutaomregnerfunksjonen.

Europeisk helsetrygdkort

Et gratis kort som gir rett til nødvendig helsehjelp i Europa.

Aksjesparekonto

Lises investeringskonto som hun har tatt ut penger fra for å dekke utgifter.

Hytta

Lises hytte som hun først ville selge, men nå har bestemt seg for å beholde.

Økonomisk omstilling

Lises prosess med å endre sitt økonomiske tankesett og strategier.

Scarcity mindset

Et tankesett hvor man tror det ikke er nok ressurser, fører til kortsiktige beslutninger.

Abundance mindset

Et tankesett hvor man tror det er nok ressurser, åpner for muligheter.

Deltagere

Vert

Lise

Sponsorer

Spar

Bjørneparken

Huls ekstra

Point

Det må mer inn enn ut. Eventuelt å si det andre veien, det må mindre ut enn det kommer inn.

Et grunnleggende prinsipp innen privatøkonomi, som Lise sliter med å følge.

Jeg har vært i et ventemodus. Det vil si, jeg fant jo ganske raskt løsningen på det jeg så at økonomien min blir for trangt når jeg kjøper et dyrt hus. Løsningen var, selge hytta. Det ville løse alt.

Illustrerer en mental felle der en enkelt løsning blir sett på som universalmiddel, og man setter livet på vent i påvente av denne.

Jeg tenker at jeg har sendt ut en slags desperat energi eller negativitet som da hverken tiltrakk seg kjøper av hytta, eller nok inntektsmuligheter i firmaet mitt.

En kontroversiell uttalelse om hvordan personlig energi og tankesett kan påvirke ytre omstendigheter, som eiendomssalg og inntekter.

Scarcity mindset er de, eller skal jeg si vi, som tenker at det er ikke nok. Det er ikke nok penger. Så da tenker vi kortsiktig. Tar beslutninger fra frykt i stedet for fra muligheter.

En god definisjon av begrepet 'scarcity mindset' og dets konsekvenser for økonomiske beslutninger.

Budsjett betyr å ha planlagt ditt, slik at du får det du vil ha ut av pengene dine, og har oversikt slik at du ikke overforbruker.

En viktig klargjøring av hva et budsjett egentlig handler om, utover bare å spare penger.

Ikke bruk kredittkort om du ikke har en saldo på konto som tilsier at du kan bruke den summen.

Et sentralt og klokt råd for å unngå gjeld og økonomiske problemer etter ferien.

Ikke sammenligne ferien din med noen andres. Du ser kanskje ti sekunder av noen andres sommer, og det er jo kanskje de ti beste sekundene av deres sommer, mens din egen sommer skal du jo leve alle sekundene av.

Et viktig budskap om mental helse og realisme i møte med sosiale medier og andres fremstilling av ferien.

Påstande

For meg å ha en fulltidsjobb, det er ganske utelukket, i hvert fall på dette tidspunktet i livet.

Lise hevder at hennes livssituasjon med sykdom, forpliktelser og å være aleneforelder gjør en vanlig fulltidsjobb umulig.

Jeg har brukt mer enn jeg tjener, og har ikke vært der på ett år eller nesten to, etter at jeg slo hodet igjen, var sykemeldt, ble skilt, og kjøpte hus alene og ble blakk.

Lise beskriver sin vedvarende økonomiske utfordring med å bruke mer enn hun tjener, som følge av flere livshendelser.

Min konklusjon er jo matematisk sett den samme som i fjor. Hytta ødelegger hele idyllen. Jeg trenger nå 57 000 kroner i måneden, eller kanskje helst 60 000 for å ha litt rom.

Lise presenterer en tydelig økonomisk analyse som viser at hytta er en betydelig utgiftspost som holder henne økonomisk presset.

Uten hytta hadde jeg bare trengt 40 000 kroner og hatt mer tid og overskudd til å tjene penger. Og det er en massiv forskjell.

Lise kvantifiserer den betydelige økonomiske lettelsen og potensialet for økt inntekt hvis hun ikke hadde hatt hytta.

Min skattesmell på eiendom, 385 000 kroner kom (...) ubeleilig.

Lise refererer til en spesifikk og stor skatteregning som følge av uttak fra aksjefond for å finansiere huskjøpet.

Jeg er ikke lenger en som bruker 8000 kroner i måneden totalt, som jo var realiteten da jeg startet å blogge. Jeg er en som bruker nærmere 60 000 i måneden totalt.

Pengesnakk-sesongen starter med et gjenhør av tipsjeg delte for et par år siden. Hvilke skal du ta i bruk med en gang?Tipsene er også oppsummert i dette blogginnlegget:https://www.pengesnakk.no/blog/14-tips-for-en-okonomisk-host Videoenejeg nevner i podcasten er også linket til i den artikkelen. Og vil duhøre enda en podcast med høsttips, scroll helt tilbake til episode 67som heter 5 oppgaver som kickstarter høsten.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Loader