Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise Vermelie, og i dag har jeg besøk av Jenny Lund. Velkommen hit. Tusen takk. Du har skrevet denne boka her, Spar deg fri. Og jeg spør deg om en gang, hvis jeg skal spare meg fri, hvor skal jeg begynne? Jeg tenker at du ikke skal begynne med ting som gir deg glede. For det er jo ganske så kjipt å begynne å spare inn på det som faktisk er litt sånn hyggelig i livet.
Det tror jeg vi er ganske flinke til å tenke at det jeg bruker mye på, det er der jeg har potensial til å kutte. Jo, selvfølgelig, og det er jo sant også. Mat er jo en sånn ting som, altså det koster. Det vet alle. Det har ikke blitt billigere. Men det er fortsatt muligheter til å spare. Og hvis det er det du elsker over alt i livet, å lage masse mat hjemme, så kanskje ikke, altså lager du mat hjemme også, så er det jo en god ting, for da...
Ofte så koster det ikke så mye, men hvis du bruker av de aller mest fancy ingrediensene, så kan man jo kanskje variere litt. Men hvis man er som folk flest, som jeg og så videre, at
mat er godt det, og det er hyggelig, men ikke hver dag liksom å stå der og bare stresse over hva man skal lage, så går det an å bruke mer grønnsaker, linser, jeg vet du i hvert fall er vegetarian fortsatt, ja, ikke sant? Sånne ting, ikke sant, som koster litt mindre, det er jo sånn datodisk, du kan jo lage mer mat og så legge i fryseren, hos oss vi er jo, nå har jo Elstoflita hjemmefra, men vi har jo fire stykk,
Det blir rester, men vi kommer jo også aldri dit at den kommer til fryseren, for det er jo litt sånn spist opp neste dag. Men det er så veldig kjekt å ha litt sånn polyur. Og jeg pleier ofte å gjøre sånn at
Hvis du har litt rester der, og så, oi, det var litt rester der også, og så tenker jeg at nå er det tapas. Dette passer ikke sammen egentlig. Det kan være alt mulig. Og så bare sånn, ok, kanskje ikke nok til alle, men du kan alltid bare sånn litt eggrøre, litt sånn knekkebrød til, for det gjør også at du
Åh, skal jeg lage en hel middag fra scratch? Åh, hva skal vi lage? Oi, hva har vi i fryset? Nei, vi kan slegge til litt det. Det er sånn, eggrøret funker fint, eller stekt egg, eller bare litt ekstra grønnsaker, eller liksom en brødskive, eller
Det er ofte folk skal farte fra det ene stedet til det andre. Det er helt i orden å bare ta noen brødskiver i bilen fra en vei. Du skal dit, og i stedet for å stoppe. Når jeg gikk hit i dag, så har jeg jo med meg noen brødskiver, for jeg blir jo sulten utover dagen. Så skikker jeg sånn, ja, hva koster det nå? Bare sånn, ja, 114 kroner. Ja!
Det er nesten det samme som jeg har med meg i min lille pose eller matboks. 114 kroner spart. Hvor mye ekstra glede gir det meg på farta å kjøpe brødskiver på kaféen når jeg går gjennom Oslo S? Det gir jo ingenting. Men da kan jeg bruke det på noe annet.
Men du har så mye glede rundt sparingen. Har det alltid vært sånn? Ja og nei. Sparingen kom av at vi hadde dårlig råd.
Eller, først hadde vi godo, jeg og faren min, og moren min som familie, eller Stefan, eller hva vi skal kalle det, bonuspappa som fortsatt er i livet min, som er en ordentlig faren min. To foreldre, inntekter, det gikk fint, og så gikk de fra hverandre, og moren min tjente ikke så veldig bra. Hun hadde hengt i en sjef, urimelig sjef, som hun hang i en ordentlig lønnsmester,
Så det var sånn at vi tok bussen til en rimeligere butikk noen ganger i måneden for å handle inn. Så det er på en måte flasket opp med oss også da etter en viss alder hvor det gikk fra sydenturer og du bare bruker kortet eller kontanter og så videre til at her må vi stramme inn.
Og jeg var vel 12-13 og stor nok til å skjønne at vi hadde dårlig råd, men jeg skjønte jo ikke helt at det går bra. Det er ikke sånn at vi ikke har råd til å spise det helt tatt. Så det gjorde at det ble en liten frykt i å ikke ha nok penger. Men samtidig, utover 10-årene, så opplevde jeg at
Jeg hadde jo lyst til å være med på ting og gjøre ting, ikke sant? Om det var sånn dra på kino eller på kafé eller hva det måtte være. Og så hadde jeg en veninne som kanskje ikke var like flink med penger som brukte opp sine penger, og så sa hun «men du kan jo låne meg». Og så var hun veldig lur og bare sa «men jeg har ikke lyst til å låne nå, for da har jeg jo mindre å bruke neste måned».
Men, så veldig lurt av henne, og jeg var sånn, jeg vil ikke måtte si nei til å være med, bare fordi ikke jeg har fått penger på kontoen. Så da kjøpte jeg, jeg begynte å kjøpe klær brukt. Og det her var jo...
Lenge siden. Før du ble trendig. Ja, jeg tenkte meg sånn, så gammel er jeg. Det var på 90-tallet liksom. Og da kostet jo et par ordabokser kanskje 400-500 kroner, og det var jo utrolig mye penger da. Og så kunne jeg, jeg jobbet jo i en brukt butikk også, så da fikk vi kjøpe ordabokser til 10 kroner hvis det var et lite hull.
Så jeg fylte jo hele rommet, og jeg hadde så mye klær. Men det var sånn at jeg skjønte at jeg kan bruke ti kroner på et par bukser, i stedet for 400, og så kan jeg gjøre noe for 390. Yes! Så da var jeg med på alt som skjedde, med mine ord og bukser med et lite hull i, og det levde jeg helt fint med. Og det førte jo også til at jeg...
Jeg hadde lyst til å reise, så jeg dro på folkehøyskole etter videregående og gikk på sirkuslinje. Det var jo stas bare det. Videre til å jobbe som klovn i dyreparken i Kristiansand en sommer. Og da bodde vi i campingvogn og tjente 10 000 kroner i måneden. Det var jo ingenting, men vi bodde jo gratis.
Men det var jo opplevelser for livet, og så bare fortsette sånn, hva kan jeg gjøre nå? Jeg har vært i Kanada et år og jobbet der på kafé. Jeg var i England og jobbet på hotell. Altså, jeg har jobbet alle steder, men jeg skjønte at hvis jeg har nok penger til at jeg kan kjøpe en bilett et annet sted, så kan jeg oppleve ting.
Så jeg har jo egentlig ikke tjent noe særlig i sånn sett. Jeg har ikke hatt noen fancy jobber og masse høy inntekt, men hele veien har vært sånn, ok, hvordan kan jeg bruke lite, sånn at jeg kan gjøre mer? Men jeg vet jo også at i perioder i livet ditt, så har du hatt lite å rytte med. Og hvordan klarer du fortsatt den positiviteten i å finne ut, ja, hvordan kan jeg klare det da? Ja, altså, nei, jeg vet ikke. Det er vel bare...
Jeg vet ikke. Ja, vi er jo litt sånn forskjellige, men jeg husker når ungene var små, jeg har tre unger, eldste er 19, og så har vi en på 17, og så er det en som er 8. Og de eldste to, da kjøpte jeg, det fantes noe som heter laksekoteletter, jeg vet ikke, jeg tror, jeg har ikke sett det, og det var billig fisk, altså. Og da var det bein, du måtte sitte, da stekte det, det var som en sånn kotelett, og så stekte det, og så var det masse bein. Men
Men det var jo kiloprisen, det var jo kjempebra. Jeg har ikke følt på noe skam om å ikke ha god råd når eldste ble født, så da kjøpte vi vogn på Røde Kors.
noen hundrelapper, og da bodde vi på Sanktåshavn i Oslo, og for de som ikke vet om det, så er det ganske sånn, det kan være ganske prippent. Så der gikk jeg på Sanktåshavn med en vogn til 200-300 kroner, og jeg så jo at de så litt på meg, liksom sånn, hva er dette her, liksom? Ja, ja.
For å bare gjøre det da. Jeg hadde jo ikke råd, det var ikke mulig å kjøpe en dyrere vagn. Så det her var jo 2007, og jeg vet ikke, jeg har fått inntrykk av at man kanskje er litt mer på merke, kanskje var litt enklere da, kanskje ikke. Andre kan si det. Kanskje jeg bare levde i min boble, at det var dette jeg hadde råd til. Men det funket, ja. Ja.
Hva med det som ikke funker da? I boka di har du skrevet en liste med syv vanlige feil, og hvordan man kan unngå dem. Da vet jeg ikke om dette er feller du har gjort selv. Det virker som om du har vært flink på alt med penger. Når jeg var klovn i dyreparken, så bodde vi i en campingvogn. Det er jo ikke god plass i en campingvogn. Det var jo i nærheten av Sørlandsenteret.
så da var vi på shopping litt her og litt der, og når vi skulle flytte ut når sommeren var over, så fant vi altså poser inne i de skapende campingvogna med ting som var kjøpt, som bare sånn, husker ikke. Åja, har jeg kjøpt dette her? Ant ikke, liksom, for det var bare stappet inn. Men så har det vel vært sånn at
Når jeg kjøper ting, så er det ofte sånn, det er på salg, jeg liker den gode følelsen av at, oi, det var billig. Og det kan jo være positivt hvis man ikke bare sånn, yes, nå er det salg. Det er jo salg hver dag på et eller annet, ikke sant? Så hvis du kjøper, oi, det er salg, det er salg, jeg har spart penger. Og lurer man jo seg selv litt, altså ja, du har jo spart penger hvis du trengte den.
Men hvis du ikke trengte den, så har du jo brukt penger som ikke var noe nødvendig, egentlig. Hvis du ikke har behov for tingen. For det er de to første punktene dine her. En, impulskjøp. To, kjøp mer enn du trenger. Fordi det er på salg. Ja, vi snakket litt høyere før her. Det som jeg kjøper på Impuls, det er smykker. Dyre smykker. Det er min greie. Det er ikke ofte, altså. Ja.
Første ringen jeg kjøpte til meg selv var 15 år siden. Det var nesten at jeg kjøpte en ring for noen uker siden. Jeg så bare at det var sånn, å, nedsatt pris, smykke. Det er ikke noe som er bedre enn det. Men utfordringen er at jeg ikke har nok fingre. Nei, jeg har ikke nok fingre, liksom.
det er utfordringer nei da, men liksom så det er vel litt sånn guilty trip liksom det er så deilig å kunne unne seg jeg fortalte den historien hvor den ene ringen her som jeg kjøpte
sikkert ti år siden eller noe sånt nå. Nei, litt mer enn det. Hvor jeg gikk bare forbi en gulfunnel eller noe sånt nå. Jeg tror de skulle legge ned. Hadde på hettegenser, hadde vært på trening sikkert, og så bare gikk forbi. Og de var jo ikke så interesserte i å selge til meg, liksom.
Jeg tenkte, ja, jeg gikk rundt og så, og så så jeg den ringen, og så den følelsen, den skal jeg ha. Til mange tusen kroner? Ja, jeg husker ikke helt hvor mange, men siden 2004, jeg vet ikke. Og liksom den følelsen, og jeg så på det, at dette hadde vi ikke forventet. Oi, og det var litt flaut, ikke sant? For da hadde de dømt meg, som kom i hettegenser, at hun har ikke råd til å kjøpe den, hun kommer ikke til å kjøpe noe. Jo da,
Så det er vel det, men ikke la det bli manet da. Nei, for tipset ditt er her. Hold deg unna alt som kan friste deg. Slett appene, eller i det minste skjul dem i en mappe på telefonen. Meld deg av nyhetsbrev, og slutt å følge personer i sosiale medier som får deg til å sikre etter nye ting. Så du skal rett og slett ikke gå forbi gulfen. Nei, ikke sant. Jeg er veldig sjelden på shoppingcenter. Det er ikke noe som gir meg noe superglede.
så da er ikke det noe stort problem men jeg kjøpte jo faktisk ikke noen ring siste gang for da tenkte jeg, nei, da kan jeg heller komme tilbake, og så da forsvant jo litt den følelsen at, å jeg må ha jeg husker ikke hvor den så ut noen gang, ikke sant og det er jo akkurat det, der og da bare yes, dette må jeg ha og så var det ikke så viktig, finner man ut hvis man bare la det gå litt tid
Og en ting til det med å kjøpe ting på tilbud, at man blir ekstra sånn, og da har jeg lyst på en eller det er et godt kjøp. Ja. Faktisk tenke som en kjole som jeg kjøpte da. Den kostet 5000 kroner. Haha.
Men jeg var satt ned til 1700, så da var jeg sånn, det er jo et rågått kjøp. Men å ta en runde og tenke, hvis den fortsatt kostet 5000 kroner, hadde jeg kjøpt den da, hadde jeg syntes den hadde vært verdt det da. Ja, ikke sant. Eller så må jeg jo tenke at fullpriset er 1700, og det er det jeg går utifra. Jeg har ikke spart noen ting. Nei, nei, nei, du har jo brukt 1700, og det var sikkert nok kjoler i skapet. Hva mener du? Nei!
Du trengte jo den ikke, ikke sant? Nei, nei, nei. Men det er jo litt det. Hvis kjoler er tingen, så kan du ikke kjøpe en kjole i uka til 1700. Sikkert ikke en gang i måneden. Det burde man kanskje ikke gjøre, uansett...
det er mye penger, men hvis det er liksom den ene gangen og det gir utrolig glede så hvorfor ikke men hvis det er sånn kjøpeting og så bare oi, oi, har jeg den? Den har jeg glemt at jeg har kjøpt, da er det jo tegn på at den har man jo da ikke trengt
Så gå noen runder uansett da. Og så er det jo noe med å komme til det stedet hvor man kan kjøpe en ring på Impulse, kan kjøpe en kjole på Impulse, og vite hvor er jeg i økonomien min akkurat nå. Er det litt usmart, men det får ikke egentlig noen konsekvenser for fremtiden min? Eller er man på et sted hvor det får konsekvenser allerede neste måned? Ja, ikke sant? Det er jo en annen situasjon. Ja, absolutt.
Hurtig mat? Snakker du ikke veldig positivt om i boka di her? Hva er løsningen her? Nei, altså, hvis det er sånn at det er hektisk i hverdagen, du skal fra et sted til et annet, eller du bare kommer hjem fra jobben og så, å, jeg må i butikken og må handle, så er det jo fort gjort å bare raske med seg noe enkelt, eller bestille en pizza, eller noe sånt. Og det
Det funker jo det, men hvis det blir hverdagslig, så blir det jo veldig dyrt. Det går jo an å regne på for eksempel en vanlig matrett du pleier å lage. Hvor mye koster den egentlig? Gir det mat i åtte porsjoner? Er det sånn at det koster 20 kroner per porsjon for eksempel? 25? 30? Ikke sant?
finne en sum, og så kan du se, ok, så hvis jeg kjøper takeaway, og så betaler jeg 150 kroner per porsjon, og så er vi tre eller fire, eller hvor mange man nå enn er, hvor
Hvor mye koster det, hvis vi liksom kutter ned litt på det? Og så tenker jeg, det er jo utrolig deilig å kunne gå ut og spise, eller kunne liksom unne seg sånne ting, men når vi er på ferie, og sånn har det vært hele veien, så er det ikke sånn at automatisk, at da drar vi ut på restaurant hver dag. Vi drar ikke av hver dag engang. Vi har vært i Florida i en måned, over jul og nyttår, to ganger, før ferien.
før det var litt sånn tull og tøys borte på den kanten jeg gjør ikke det nå for å si det sånn jeg er ikke sikker man kommer inn, jeg er ikke sikker man kommer hjem men når det var litt sånn roligere tider der så hadde vi en leilighet som vi bodde i og da, si vi var det en måned så var vi ute og spiste seks ganger kanskje, ikke sant, fordi
Ja, altså, det er litt med det at hvis du gjør noe sjeldent, så blir det litt sånn ekstra god følelse av det. Hvis det er sånn, åja, vi må ha noe mat, hvor skal vi spise? Ja, vi går der. Så husker du i det hele tatt den gangen, var det noe spesielt, ikke sant? Ga det deg noe ekstra? Og jeg synes også det er veldig gøy å gå i matbutikker i andre land, og så se hva de har. Altså, ungene mine, de eldste, de snakker jo fortsatt om når vi var på ferie i Spania, når de var små, det var liksom...
kyllingføtter. Du bare, oi, se der, det var rare fisker, og det var sånn og sånn i matbutikken, ikke sant?
Eller, jeg er utrolig glad i te. Hva er de for smaker her? Bare sånne ting, ikke sant? Du lærer veldig mye om et land gjennom å bare dra i matbutikken. Dette er det de spiser. Sånn ser hverdagen ut. Du ser folk i sin naturlige setting, sånn som de ser oss hvis de går inn og ser hva vi ...
putter i kurven vår og hjemme også, sånn i matbutikken eller hvis du tenker, nå skal vi bestille takeaway til middag ser hva da en rett koster til alle i familien, kanskje det hadde havnet på 680 kroner hvis du da går på matbutikken og har et budsjett på 680 kroner for vanligvis så går vi jo der og tenker å nå har alt blitt dyrt men da kan du jo faktisk kjøpe den dyreste pesten og liksom flotte deg fra å til og med ha nok til å kjøpe frokost til dagen etter ja, ja, ja
Så det er ikke nødvendigvis på matbutikken man må kutte så mye for å få matkostnaden for hele måneden, hvis det er mye av sånn hurtig mat da. Ja, ja, da kan du velge å kjøpe noe ekstra som er litt sånn, åh, dette er noe jeg virkelig liker, og har lyst til å lage, og liksom kose meg med. Og i stedet for at man kjøper, da, jeg lagde hummus her nå til helgen, og så bare...
spiste det når vi spiste det, og så skulle jeg liksom spise noe til kveld, så jeg bare, å jeg har jo det, og så satt jeg med noen squash og greier, og jeg bare, jeg satt og bare koset meg for å, det her var jo fantastisk, det her må jeg jo gjøre hver uke liksom, og det var jo så enkelt, bare sjokk, blande, sjokk, ikke sant? Og billig. Ja. Punkt fire er,
Det er så morsomt å lese hva du skriver, for du mener jo alt det jeg mener. Eller jeg mener alt det du mener. For nå handler det om abonnemanger. Let's go. Vi har vært strikte frem til vi har slappet opp litt på det, men vi var veldig sånn
en streaming. Og ungerne er sånn, staker de ungerne. De er litt sånn lærte opp, bare sånn, ja, vi kunne jo tenke oss, vi har hatt den, da, bytte fra den til den. Så har vi liksom en runde, er det noe du ser på? Altså, det er jo litt sånn, vi har jo råd. Men det er litt sånn, med ungerne, bare sånn, de skal...
lære seg at det er ikke bare å få og bare forvente at man skal ha det sånn så bare sånn nei ok, er det noe du ser på, er det noen du ser på hvilken skal vi bytte til, nå er det sånn vi deler litt og vi har noen flere men vi var ganske så strikte og det har jo det har jo funket for da, eldste er jo nå i Spania, hun dro og flyttet på søndagen og skal jobbe i Spania så hun går litt sånn i mine fotspår
Og valgte jo så et land med sånn deilig ferieklima. Jeg dro til Toronto når det var februar og beinkalt, liksom, og England i februar. Så jeg valgte jo fullstendig feil. Men hun har jo gjort det riktige. Og Alessa, hun bare, ja, så mye på sparekontoen, og ja, det gir deg mat, man får jo mat på jobben, og
men hun koser seg kjempe at det er så masse opplevelser, så da føler jeg sånn, ok, da har de lært det at det er ikke sånn at du skal sitte og spare og spare, oi, nå blir haugen så høy, åh, så fint, nei, jeg skal ikke gjøre noe, jeg skal ikke leve livet, men det er liksom å finne ut hva er det som gir en glede. Helt enig. Regninger?
Å glemme å betale regninger. Jeg vet ikke om det har blitt enklere eller vanskeligere enn før. Når man fikk en regning i posten, så hadde man jo de på papir. Nå kan du få en SMS fra legekontoret, noe inne i digiposten, noe på mail og noe i posten, og noe kommer bare som auto, og noe må du godkjenne. Hvordan skal man få oversikt?
Det er ikke rart man glemmer noe. Nei, ikke sant? Det kommer jo litt påminnelser her. Prøv oss å betale med en gang. Vi har jo litt sånn tannregulering og greier, og så kommer det en sånn å, skal betale, og der har ikke jeg helt skjønt. Jeg trodde det gikk av seg selv, men jeg må tydeligvis inn hver eneste gang så kommer det en sms, så jeg bare sånn, yes, den må jeg betale. Fordi, ja, sånn at jeg vet at det er gjort.
gjort. Ellers er det jo fort gjort at det går litt sånn i glemmeboka hvis man skal gjøre det senere, for ting ligger litt overalt, så det er bare å prøve å gjøre det med en gang. Legg inn i huskelisten hvis det er sånn husk å betale den, ikke sant? Det er surt å betale sånn ekstra. Ja, for det er jo å betale for ingenting. Det irriterer meg skikkelig, om at det er en purring. Ja.
Ja, ja, absolutt. Også når det er sånn parkering, og jeg har jo unger som er litt sånn større, når det er sånn to timer gratis på parkeringshus, og så de har lånt bilen, eller eldste lånt bilen, og så bare går det to timer og to minutter, og så er det liksom, ok, da er det påbegynt om det er en halvtime eller time, og så er det faktura-gebyr, og så bare...
Ja, det er jo ikke noe annet å gjøre enn at du må betale, men da blir det veldig dyre minutter. Så ja, det blir det. Ok, og så er det snakk om å fylle opp huset med kjekt og ha ting. Og kjøpe ting man trenger kanskje bare en gang. Ja, ikke sant?
Men du har vel ganske stort hus? Ja, ja. Du har bodplass, du? Nei, vi har et stort hus uten bodplass. Så vi prøver å skvise inn ting der hvor det går. Vi har jo masse ting vi også, selvfølgelig, som er kjekt å ha. Det er jo litt sånn. Jeg prøver å være restriktiv på, trenger jeg virkelig dette? Hva tenker du da, hvis det er en ting?
Og du skal tenke, trenger jeg virkelig dette? Hvordan kommer du fram til svaret på om du virkelig trenger det? Ofte så venter jeg litt. Altså det er den første, hvis du bare yes, bra, to, legger i handekurven, da kommer den inn, da har du liksom ikke reflektert over, og så kommer den hjem, og så kanskje ikke bruker. Men hvis det er sånn, nei, men jeg venter til morgen eller noe sånt nå, jeg har en del sånne faner med ting som kanskje skulle kjøpt ditt en datten, og så bare blir det jo glemt.
eller skriver jeg, jeg kan skrive på en liste, vi har en handleliste med mat, og så skriver jeg sånn, jeg skulle ha hatt en sånn, men liksom
Det er jo ikke sikkert, altså har det gått en stund og du ikke har hatt bruk for å, jeg savner virkelig en sånn, ikke sant? Så da har du jo ikke hatt bruk for den. Så utsette er vel liksom første steg at du ikke bare, yes, jeg kjøper den. Det blir litt sånn impulskjøp og de henger jo litt sammen, ikke sant? For det er jo ofte sånn, oi, oi, det var kjekt. Jeg har aldri visst at jeg trengte mange sånne ting. Så bare, nei, men kanskje vi ikke trenger det da. Så, ja.
Og selvfølgelig, ikke dra på disse kjøpesenterne og sånn da, bare sånn. Nå liker jo ikke jeg, jeg er jo flyttet på småbruk, så jeg liker jo at det er litt sånn stille og rolig. Så det gjør det vel litt enklere. Det siste punktet ditt er at vi kjøper feil ting. Ja.
Hva er forskjellen på det og det andre, bare å kjøpe ting du bare trenger en gang? Jo, altså hvis du tenker sånn, åh, jeg skal begynne å trene det og det, og nå skal jeg begynne å klatre i fjell. Aldri gjort det før, det ser kult ut, og så bare, nei, jeg kommer jo aldri til å gjøre det. Så da trenger jeg jo ikke å kjøpe inn alt av utstyr i tilfelle jeg igjen da finner ut at jeg skal ut og klatre i fjell, for eksempel, ikke sant? Ja.
Spille golf bare. Å, det er så kult. Du kan garantert låne hvis du drar på en golfklubb, at de har noe sånn at du kan prøve deg litt. Så se om det går an å låne av noen du kjenner, eller en utlånssentral, eller et eller annet. Trenger man alt av bakestasj? Det går sikkert an å klare seg med det man har hjemme. Og spesielt hvis det er hobbyting. Å, jeg har lyst til å prøve på det. Ja.
Ok, følg litt på det. Er det enda en ting? Eller i hvert fall kjøp på Finn da. Litt rimeligere i stedet for å gå ut og kjøpe til full pris. Det er gode tips. Men sånn hobbyer og fjellklatrer, det gir mening for meg at man ikke skal kjøpe det man ikke trenger. Men hva med alt det man trenger? Vi har snakket om mat, men hva med sånn... Hvis man har en husholdning da, det koster jo å ha en bolig, enten det er boliglån eller...
Man leier, og så er det strøm, og så må man jo drive med transport. Det er jo ikke alt vi kan bare velge bort for å spare penger. Nei, altså kan du jo se litt på hvor mye det egentlig koster å leve i en måned. Der er jo utgiftene som man kanskje ikke får gjort så mye med. Nå går det an å prøve med boliglån, prøve å...
bytte bank eller reforhandle på renteradar og så videre. Jo høyere lån, desto mer å spare for hver 0,25 du får ned. Og det tar jo ikke så lang tid. Så der går det jo an å gjøre noe med å prøve å bruke litt mindre strøm, men det kan jo være begrenset. Vi må jo kunne ha litt varme i huset, og vi må lage mat, og har man en elbil så må man lade, og det skal vaskes klær og så videre. Så det er begrenset, så litt sånn vi har jo ikke sånn
syden varme inne, så trenger jo ikke ha 25 grader. Men det er fortsatt litt begrenset. Men jeg har jo stort sett kjøpt bare brukte klær til ungene og meg selv. Fordi det finnes utrolig mye brukt å kjøpe. Enten om du kjøper en pose på Finn, eller om du går i en brukt butikk. Så er det jo mye å spare. Og så liksom...
trenger ikke å matche ungene, tenker jeg da. De trenger ikke å ha like klær. Det er vanskelig å matche hvis du kjøper i brukt butikk.
så bare glem det det ser litt søtt ut, men altså, unger de er ute og leker og ting blir ødelagt liksom så jeg har ikke prioritert de har ikke matcha, de har gutt og jente da så de har ikke matcha i det helt tatt også arve selvfølgelig men jeg tror mange gjør det og at det er naturlig at man lar ting gå i arv, men det kan man jo utvide hvis man har litt sånn
kusinefettere hele pakka. Ting kan gå litt sånn rundt. Men altså sånn ja, det meste. Skier, alt mulig kan du bare kjøpe brukt og så bruke det også. Da tenker jeg også at det er sånn det er ikke så farlig med tingene heller, ikke sant? Hvis de knekker en ski til 100 kroner, så...
Det er ikke verdens undergang, liksom. Nei, så tenker jeg. Og jeg har en sånn spisesofa. Jeg har en sofa ved sofabordet, og den er kjøpt på Finn, men den er fin, så der er det ikke lov å spise. Men jeg skulle ha en sånn spisesofa, så tenkte jeg, hvis jeg kjøper den brukt, og kanskje hvis den til og med allerede har en flekk, for jeg kan ikke sitte rundt middagsbordet og si til ungene mine, ikke sørg, ikke sørg, ikke sørg, men fordi den er brukt, og brukt,
billig og er et bruksmøbel så kan jeg ta det litt mer med ro enn om det hadde vært en ny fin, altså det er jo helt håpløst å ha en sofa til spisebord men ja, det å kjøpe det brukt da er det ikke like farlig med nei, ikke sant, altså vi har jo arvet møbler av svigeforeldrene mine, de var jo altså det er fine ting og sånn også har vi sagt det, men du må ikke tegne ved bordet stuebordet
«Det ser jo ikke ut. Det ser ikke ut nå.» Og hun har liksom dratt i det, og det er liksom... Så litt sånn sjanglet det. Så nei da, vi burde vel ikke ha hatt de tingene sånn med unger, men nå var det noe sånn. Og det hadde vi jo kunnet hatt fint i mange, mange år.
Men så har vi unger. Så da var det ikke så fint så lenge. Og da tenker jeg at det er ikke vits å kjøpe dyre ting. Er det enda flere ting hvis det er en familie med unger eller uten unger som kjenner at jeg har ikke noe sted å spare?
Du sier at jeg skal spare, og jeg kan spare meg fri. Men hva skal jeg gjøre? Det er jo ingen åpenbare steder å spare. Nei, altså det er jo mange som har så dårlig råd at det ikke er noe rom for å spare. Det er jo faktisk sånn at hvis man må ha...
fra NAV og så videre, så da er det jo ikke, hvor skal du spare da? Men hvis du ikke er i den situasjonen, så går det an å se litt over hele linja på en måte. Kan du spare noen kroner her og noen kroner der? Hvis det er pant som står der, så bare ok, nå setter jeg de da på sparing. Om det så blir 40 kroner. Så ja, 40 kroner er ikke så mye, men det er bedre 40 kroner pluss enn 40 kroner minus. Ikke sant?
og så til slutt da hvis du har litt her og litt der sier opp et abonnement og så kan spare litt på mat og så videre så kan det jo bli noen hundrelapper her og der og kanskje man da føler litt på den
god følelsen av at det står penger, at de står i pluss, og at det kan gi ekstra boost at du har lyst til å finne flere ting å spare på. Så få den ballen til å begynne å rulle, selv om det virker som
Det er en nytteløst småbeløp. Ja, i hvert fall prøve da. Du har ikke så mye å tape på det. Jeg kan gå tilbake og bruke alle pengene etterpå hvis det føles bedre, men hvis du da sparer opp. Og har du først fått, det er jo den sikkerheten at hvis det skulle skje noe, at det trengs noe, det er tannlegeregninger og hva enn det skulle dukke opp,
Vi har hatt vanvittig mye på bil de siste 7-9 månedene. Vi måtte jo kjøpe ny bil. Når den gamle bare mente sånn i januar-februar var den tenkte at varme var oppskrytt. Så hele varmeapparatet bare sa natta. Det funker jo ikke. Så da måtte vi bare ut en fredag og dra bare sånn nå drar vi bare og så finner vi. Ja,
Og det er jo aldri gøy, og verste regninger, men liksom å vite da at de... Dere hadde nok penger til å kjøpe en bil på dagen? Ja, altså vi tok opp lån på den. Vi kunne ha frigjort midler og så videre, men ha bilån på den. Men å vite det at det går helt fint, eller at banen min har vært sånn frem og tilbake i lang tid, og man skulle gå ned i tid og jobbe 80 prosent. Og...
Så da har han vel gjort i et år nå, og det var masse frem og tilbake. Det var jo ikke sånn, oi, nå får vi lavere inntekt, nå blir det mindre penger inn, men det er litt sånn,
Det er vel litt standard det. Men jobber 100%. Damer kan jobbe litt redusert, så han får jo en del reaksjoner på det. Nå har han jo byttet jobb også. Det var sånn, du jobber 80%. Det var sånn, hva gjør du hjemme en dag i uka? Det gis å spørre en dam om det. Nei, hva gjør du hjemme? Og da har han mulighet til det, for jeg har pushet veldig på det. Jeg bare, gå ned i tid. Gå ned i tid, liksom. Fordi, altså, jeg jobber 60% nå. Jeg har jo variert fra å jobbe 40 til 80. Jeg har jobbet bittelitt 100 når...
Det er ikke ofte det var en gang som de spurte om jeg kunne. Da følte jeg det var verste halvåret noensinne. Jeg synes det var så hektisk noen av oss må. Jeg føler ofte på en veldig takknemlighet overfor jeg og mannen min. Vi har skapt denne situasjonen. Jeg fra yngre dager og så videre. Men det er jo...
selvskapt denne situasjonen men det er fortsatt en takknemlighet over at det er mulig, fordi det er tøft jeg tror mange føler at det er tøft, og så stå i 100% og vi står unger og det er aktiviteter og pendlingsvei og alt hva som er og så skal du rekke alt og så skal du hente deg inn, og så var det helgen og det er ikke sikkert den er noe roligere og så skal du på en igjen på mandagen og det å ha disse pusterommene
Det gir meg utrolig mye. Og så føler jeg også at jeg har jo alt for mye som skjer, og jeg skriver bøker og bruker tida på sånne ting. Men jeg kan i hvert fall føle litt på hva orker jeg da, og hva orker jeg ikke, ikke sant? Jeg er 46, jeg er i periomenopause, og det er noe fullstendig skit noen ganger i kroppen, liksom. Og da er det sånn, nei, det går ikke. I dag går det ikke. Ja.
og det har jeg tenkt også når jeg var alene med ungene for da jobbet jeg ikke da måtte jeg si opp jobben fordi jeg ikke hadde barneplass og ikke hadde noe pass til ungene for jeg jobbet kvelden
Så jeg hadde jo ingen som kunne passe ungen om kvelden. Så hva gjør man da? Jo, da ringer man til sjefen og sier jeg må si opp, og føler seg som en liten outsider i samfunnet, og måtte gå på NAV med sosialhjelp for å betale strøm, før det var noen ytelser som kikket i gang, for det tar litt tid. Og så fant jeg da kurs som jeg kunne ta, regnskapsmedarbeiderkurs, og så gikk jeg videre til høyskole. Men hele veien der,
Så jeg studerte på nett, alt var veldig fleksibelt, jeg kunne legge opp dagen sånn som det var, når jeg hadde to unger under, ja, når jeg begynte der, jeg har haft fire-fem år, da var jeg eldste, da sa han, de kan fortslå seg av rang, det kan være at noen ikke har sovet, det er sykdom og alt sammen, da kunne jeg se opptak fra skolen, fra timene, akkurat når jeg ønsket det.
Og så kom jeg meg gjennom det, og fikk høre, å jeg var så flink som klarte å studere, men det var sånn, hvis jeg hadde måttet være på jobb fem dager i uka, fra det klokkeslettet til det klokkeslettet, da tror jeg hadde blitt ufør. For det var så tøft. Så det kan ta knekken på folk. Og bare det å ha den muligheten, å bare vite at nei, jeg har penger på kontoen, jeg kan jobbe redusert, jeg kan bytte jobb hvis det er sånn,
Det er så utrolig mye verdt. Og det unner jeg egentlig alle å kunne ha den
gode følelsene av at den tryggheten og den friheten det gir, og det tror jeg jeg... Altså for meg er det mye mer verdtig enn at jeg kan kjøpe det eller det på butikken, eller klikke hjem en pakke med diverse. Men det er jo ikke sånn at det bare kommer over natta. Det er jo sparing over utrolig lang tid. Hele livet. Jeg begynte når jeg var 14, liksom. Ja.
Boka heter jo Spar deg fri. Det er jo ikke jobb, det er fri. Nei. Faren min har litt sånn sagt det. Det er ikke inntektene det står på, det er utgiftene. Og selvfølgelig tjener du
Ja, nå var det jo skattelettelse som skulle komme da de tatt utgangspunkt i 750 000 i inntekt per hodet i en familie. Det er jo ikke realistisk i det helt tatt, for det er ikke medianinntekten i Norge. Så bare der ligger man mye over. Men selvfølgelig, hvis du tjener 750 000, hvis du tjener 1 million, så har du jo en høy inntekt og du har mulighet til å spare mer.
mer enn den som tjener 400 000. Det sier seg selv. Men det er ikke dermed sagt at de som tjener en million sparer så veldig mye mer. For hvis de bruker opp alt som kommer inn på kontoen,
Så er man jo like langt, og så er det litt sånn livsstilsinflasjon, at du flytter til det stedet du skal gjerne bo, litt sånn finere, ha bedre plass. Naboene har plutselig en bobil, det skulle jo vi hatt også, og de er ikke billige liksom. Og da har du brukt opp alle pengene, og så er du...
Jeg har jo ikke kommet noe lenger for det. Så selvfølgelig har du høy inntekt og absolutt større muligheter, men det handler jo også om å sette av de pengene. Og jeg har ikke tjent mye penger. Så du tenker at du er mer fri enn mange, men høyere inntekt enn deg som har... Ja, det kan jo være det utifra hva jeg har spart. Har man høy inntekt og har spart masse, selvfølgelig har du jo den romsligheten, men hvis du bruker opp absolutt alt...
og så har du sånn høy inntekt da har du sannsynligvis også tilpasset livet ditt etter den inntekten
Da går jo alle pengene ut, mer eller mindre. Hva gjør du hvis du mister den jobben? Hva hvis du blir ufør? Jeg blir jo minstepensionist, sånn som man sier det. Jeg uttrykker minstepensionist fordi jeg har gjort alt feil. Jeg har reist rundt i masse år, og jeg har ikke tjent noe særlig. Jeg har vært student, jeg har vært hjemme med barn.
Og det er jo ikke å anbefale, ikke gjør som meg, hvis du ikke samtidig sparer veldig mye. Men det har du gjort. Så du er ikke redd for å bli minstepensjonist? Nei, jeg har regnet på det. Skal du gå ned i arbeidstid, så regn på det. Hvor mye taper du nå, her og nå, og hvordan vil det påvirke pensjonen din på sikt? Og så er det jo også litt sånn at
La oss si at du går ned en dag i uka. Kanskje man trenger... Vi har SFO, men bare de gratis-timene. Men kanskje du kan gå ned litt i SFO eller barnehage, hvis det er sånn. Så koster det mindre. Kanskje du kan lage litt mer mat hjemme. Kanskje det blir rimeligere. Kollektivt blir det kanskje ikke så mye rimeligere, hvis det er målenskort og så videre. Men hvis du kjører bil, så er det færre kilometer.
Så du kan liksom regne litt på det. Det koster å ha jobb. Ja, det koster litt sånn at kanskje du får litt mer ro i livet til at du kan
at du ikke trenger å stresse, du trenger ikke å kjøpe den dyre maten. Det er ikke sånn at du dermed tjener inn de 20 prosentene, men det kanskje ikke blir så stor forskjell. Dessuten så når du tjener mindre, så betaler du mindre skatt. Så se på det nå, det er ikke 20 prosent rett av, det er lavere. Men du må jo ha råd til det også, og det vil påvirke pensjonen, siden det blir satt av mindre penger av det du tjener. Så det vil jo være livsvarig,
Men det regnet jeg på for 15 år siden første gang, at ok, her blir det ikke noe. Jeg satt og regnet på hvor mye må jeg tjene per år for at det skal utgjøre en forskjell, at det skal kikke inn, at jeg får noe mer. Og det var lønn som ikke var mulig for meg å oppnå. Så da var det egentlig ikke noe vits for meg å jobbe mer sånn sett.
hvis det var mål om å få mer i pensjon. Jeg hadde jo fått mer i penger her og nå, og jeg kunne spart mer, men jeg hadde mer lyst til å ha tid og være hjemme med barna og gjøre ting som jeg hadde lyst til.
Så denne boka som du har skrevet, Spar deg fri, er den tenkt til de som har lyst til å jobbe mindre, eller bestemme over sin egen tid, eller kan man oppnå andre sparemål, eller andre type hver tanken? Ja, altså jeg tenker, nå skal ikke jeg si at nå skal alle jobbe mindre, det er jo heller at de elsker i samfunnet at man skal jobbe mer, men det er en annen diskusjon. Så...
Har du et mål om hva det er at du har lyst til å kjøpe deg en hund, og du har ikke penger til det? Har du lyst til å reise? Jeg vil jo dra på safari, og det skal jeg, når jeg blir 50. Så det er et mål. Sett deg et mål, hva er det det er? Vil du begynne med byrøkting? Hva koster det? Det trenger ikke å være at nå skal jeg bli millionær, nå skal jeg slutte jobben min, nå skal jeg jobbe redusert, nå skal jeg starte bedrift. Ja, det er jo en god...
du kan jo oppnå det hvis du setter deg mål om det, men det trenger ikke å være superstort. Det kan være noe lite, men det kan jo være stort for den personen, ikke sant? Hvis man aldri har jeg vil ha en bøffekonto, jeg vil ha 15 000 på bøffekonto, det skal jeg ha si da, ok, fem måneder frem i tid så har jeg lyst til at det skal være en trygghet. Ok, hvor mye trenger jeg å spare hver måned?
hver uke, kan jeg selge ting, kan jeg, ja, så videre. Kan jeg jobbe litt mer, det kan jo være, ta noen flere vakter for å opparbeide. Jeg har lyst til å nedbetale kreditkort gjeld, ikke sant? Ja, det er de samme tipsene som bidrar til alle de ulike målene. Ja, vi er jo forskjellige, og hva vi ønsker, vi har forskjellige livssituasjoner, og da kan man utgå fra hvor står jeg nå, hvor vil jeg hente?
Kjempefint, Jenny. Tusen takk for at du kom på besøk igjen. For dere som vil høre mer fra Jenny, så kan dere bla tilbake i biblioteket. Der kommer det en episode om hva man gjør etter en skilsmisse, økonomisk. Og så har du vært her en gang før det også, men da husker jeg ikke hva vi pratet om. Nei, men har jeg det? Nei, jeg tror ikke det. Nei, ok. Du har i hvert fall vært her en gang før. Vi har kjent hverandre i mange år. Takk for besøket. Takk og takk. Moderne media.