8/24/2020

69: Foreldrepenger og permisjon med Martin Brauer fra NAV

I denne episoden av Pengesnakk podcast snakker Lise Vermelie Kristoffersen med Martin Brauer fra NAV om foreldrepenger og permisjon. De diskuterer regler for å kvalifisere til foreldrepenger, hvor mye man får utbetalt, hvordan man søker og hva man kan gjøre mens man er i permisjon. De dekker også emner som studenters rettigheter, utsettelse av permisjon, gradering av foreldrepenger, og spørsmål om å drive eget firma mens man er i permisjon.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie Kristoffersen, og i dag har jeg en episode til deg som venter barn, har fått barn, eller planlegger å få det i fremtiden. For økonomi er ikke et tema som blir mindre viktig når vi blir flere. Vi ønsker oss gjerne en stabil økonomi i småbarnsfasen, og så ønsker de fleste av oss å tilbringe tid sammen med barna når de er helt små.

Jeg har besøk av Martin Brauer som jobber med foreldrepenger i NAV. Velkommen hit. Takk. Jeg har lyst til å begynne med å spørre, er det sant at Norge har verdens beste ordning for foreldrepermisjon? Ja, godt spørsmål. Jeg tenker at jeg kanskje er litt inhabil på å svare på akkurat det, siden jeg jobber med foreldrepenger i NAV, men mener at det er tilfellet.

Sammen med de nordiske landene så har vi ordninger som gir både en ganske god dekning for inntektsbortfall og også for en ganske lang periode.

og vi har ordninger som ikke bare gir det, men som også gir fleksibilitet for den enkelte, sånn at man kan tilpasse det til situasjonen sin. Så jeg tenker at uten at jeg har inngående kunnskap om alle land, så er vi inne på noe her. Nå spurte jeg deg om å komme fordi jeg selv er gravid og skal ut i foreldrepermisjon, men så spurte jeg også podcastlytterne via Instagram om de har noen spørsmål om dette med foreldrepenger og permisjon, og det var det veldig mange som hadde. Jeg fikk inn over 100 spørsmål,

Da begynte jeg å lure på, er det litt for komplisert dette med å søke foreldrepenger og skjønne seg på permisjonsregler? Tilbake til det første spørsmålet. Norge har en god åretning.

Og den kan langt på vei tilpasses den enkelte. Og det er nok akkurat der det ligger at dette kan bli litt komplisert. Det handler om både deg og om arbeidsgiveren din, om inntektene dine, ofte også om en far. Og det handler om hvor lang tid ønsker man å ha det, og mye som skal på plass. Så det kan nok være litt komplisert, ja. Men vi kan begynne litt helt sånn basic. Hva er egentlig foreldrepenger, og hvem kan motta det? Mhm.

Foreldrepenger handler om at man skal være hjemme og ha omsorg for et lite barn, og så har man vært i jobb eller i næring tidligere. Men logisk sett når du er hjemme og har omsorg for et barn, så har du ikke så himla mye inntekter, og da kommer foreldrepengerne inn og dekker opp for det inntektstapet. Det er kort fortalt foreldrepenger.

Hva er reglene da? Jeg vet om det at du må ha vært i arbeid. Hvis du ikke har tjent penger, så har du heller ikke rett til foreldrepenger. Det stemmer. Den store hovedreglene her er jo at

Foreldrepenger er til de som har vært i arbeid i seks av de siste ti månedene. Når vi sier arbeid, så tenker vi at det handler om både at du er en vanlig arbeidstaker. Jeg jobber i NAV, noen jobber på McDonalds, og man jobber overalt i verden. Andre har næringer, noen er freelancere. Så inkluderer vi også en del som har hatt stønader fra NAV. Blant annet arbeidsavklaringspenger gir opptenningsrett til foreldrepenger.

Ja, så hva med de som har blitt permittert nå under korona og kanskje fortsatt er permitterte? Har de rett til foreldrepenger? Jeg har fått med meg at det er noen av de våre, ja. Det er sånn at mottar du lønn under permittering og mottar du dagpenger, og er du også en selvstendig som har kommet over på denne kompensasjonsutlysen for selvstendige og freelancere, så tjener du også da opp rette foreldrepenger.

Ja, så det er gode nyheter. Yes, det er ikke en sånn mellomstolende situasjon her.

Men de som ikke har rett på foreldrepenger, får de ingenting de da? Jo, det får de, men de får ikke foreldrepenger som du sier. De som ikke har rett på foreldrepenger, de har rett på noe som heter fødselsengangstøynad. Da er egentlig det eneste kravet at du er kvinne som føder barn, og at du er det man kaller medlem av folketrygden. Det handler som regel om at du er bosatt i Norge og

Da kan du søke om engangstornad, og den pleier å gå litt opp hvert år, men nå er den på 84 720 kroner. Så det er noe der også. Men da får man det utbetalt når babyen blir født, og så er det ikke noe mer? Du søker om det ...

Enten før eller etter, og så kan vi innvilge fra en dato litt sent i svangerskapet, kan vi innvilge å utbetale allerede før babyen er født, og så får du det, og som du sier, så er det ikke noe mer. Men er det noen tilfeller der man bør velge engangsdødnad over foreldrepenger?

Da må man regne litt, for det kan hende at du har rett på foreldrepenger, at du har vært i jobb, men at opptenningsgrunnlaget ditt er såpass lavt at hvis du legger sammen alle dagene du kommer til å ha foreldrepenger, så blir det så lite at engangsdødnaden er høyere. Det kan hende.

Lurer du på om jeg bør velge engangstøyna eller bør jeg søke opp foreldrepenger? Så tenker jeg da ring til NAV og sett oss litt på å prøve å spørre oss om det. Kan vi hjelpe deg med det? Så bra. Men det mange som skal søke foreldrepenger naturlig nok lurer på er jo hvor mye får jeg? Mhm.

Har du et godt spar? Får alle like mye? Nei, det gjør ikke folk. For når du spør hvor mye får jeg, da er jeg i ferd med å si hvor mye tente du? Fordi for arbeidstakere så er det sånn at foreldrepenger, det regnes ut, man får opp til noe som heter seks ganger grunnen beløpet. Det er sånn rett under 600 000. Man kan få opp til det, men det regnes ut etter månedslønnen av de foreldre.

For freelancerne er det som regel et snitt på de tre siste månedene, og for næringsdrivende legger vi til grunn hva du har tjent i tre siste ferdelingene av året. Så det er helt individuelt. Har man tjent lite, så får man også lite foreldrepenger, og har man tjent mer, så får man mer. Og maksimal dagsats er på 2304 kroner dagen, synes jeg husker det. Men

Det er jo en ting som er litt viktig å si der da. Og veldig mange som er arbeidstagere har avtaler med arbeidsgiver om at arbeidsgiver utbetaler full lønn under fravær. Sånn at om du har tjent, om du har en årslønn på...

La oss gripe et halvt fire millioner, så er det klart at NAV vil ikke kompensere fire millioner, men det kan hende at du har en avtale med arbeidsgiveren din om full lønn under permisjon. Men det må du finne ut av selv, og så må arbeidsgiveren gi beskjed om dette til NAV, så vi vet hvem vi skal betale pengene til.

Ja, og det står jo ofte i personalhåndbok, eller sånn var det forrige gang jeg fikk barn, så var det sånn, og det var jo veldig greit. Det er som du sier, det springer ut av arbeidsavtalen, om du har lønnunderpermisjon. Så det der tre siste månedene før fødsel, som du snakket om, det gjelder kun frilansere, eller hvem er det som kan basere de tre siste månedene?

For freelancerne er det et snitt på de tre siste månedene, og det legger vi også som hovedregel til grunn for arbeidstagerne. En arbeidstager som har en fast lønn, da er det klart at det ikke er så himla stor forskjell om det er den siste måneden eller snittet av de tre siste. Men vi tar snittet av de tre siste månedene og legger det til grunn, omregner et eller annet års inntekt, og da får vi grunnlaget ditt for foreldrepenger.

Men det kan jo bli litt som bingo da, hvis man har fått en stor bonus, eller hvis det var færre timer den ene måneden. Må man ta i med her? Ja og nei.

Bonusen kan være litt problematisk hvis det er sånn at bonusen er et resultat av det du har jobbet, så kan det tas med foreldrepengrunnlaget, men den må ha vært utbetalt før du skal ut i permisjon. Hvis du skal ut i permisjon i september og en bonus blir utbetalt i oktober eller november,

Men vet du hva, da er ikke det inntekt som du har hatt, frem til du skal ha foreldrepenger, og da er den ikke med. Men hvis bonusen er med, for eksempel den siste måneden, så er den med i gjennomsnitt av de tre siste månedene. Det er en annen ting å, jobber man for eksempel på timebasis eller tilkalling, og det er voldsomt forskjell på månedene, så kan man jo tenke at det,

Hva om en av de siste månedene er en måned med ikke veldig høye inntekter? Er det sånn at det går i en beregningsfelle? Ikke nødvendigvis. Det vi gjør er at vi ser på snittet for de tre siste månedene, og så sammenligner vi det, og nå snakker jeg om arbeidstakerne her, arbeidstaker og freelancere,

så sammenligner vi med hva du har hatt inntekt i 12 siste måneder. Og hvis det er et avvik mellom de to summene på mer enn 25 prosent, da tenker vi som så at her må vi skjønnsfassette. For her kan det hende at det er noen som helt tilfeldig kan komme alt for gunstig ut, eller som oftest alt for dårlig ut, da skjønnsfassetter vi. Og hva ser dere på da når dere skjønnsfassetter?

Da pleier vi å skjønnsfasthette et grunnlag, ikke helt ut fra lufta, men rett og slett vi baserer oss på gjennomsnittet for de siste tolv månedene. Ja, det går litt lenger tilbake. Vi bruker det snittet på tolv måneder, men det er klart at der man for eksempel har byttet jobb flere ganger, så må vi tenke litt på det også. Så det er en skjønnsfasthetting.

Og så kommer vi til de selvstendige næringsdrivende, som jo jeg er nå. Hvor startet vi da? Da startet vi litt langt tilbake i tid, fordi det Folketrygloven sier om det, er at vi skal beregne det utifra gjennomsnittet av de tre siste ferdigliggende årene. Nå sitter vi i 2020, men 2019 er ikke ferdigliggende enda.

Sånn at vi ser på tallene fra skatteetaten, og så ser vi hva er den såkalte pensjonsgivende inntekten din i 2016, 2017 og 2018. Så tar vi et gjennomsnitt av det.

og opphatt begrenset til seks gang grunnbeløpet, det er grunnlaget ditt for foreldrepenger som næringsdrivende. Selv om jeg ikke var næringsdrivende da, i det hele tatt? Det stemmer. Vi legger til grunn inntekter fra de tre årene, både som arbeidstager og som freelancer, eller uansett hva du var den gangen, men vi legger til grunn at nå er du selvstendig næringsdrivende. Det som kan være ...

Det er jo at på grunn av at du kanskje har gått over fra å være arbeidstager til å bli næringsdrivende, så kan det jo gå til at størrelsen på inntektene har endret seg veldig, og man tenker at å legge en dårlig betalt inntekt i 2016 til grunn for en beregning kan være kjempekjipt. Når du for eksempel i 2017 startet din egen næring, og det går blomstrende,

Men vet du hva, da må du opplyse oss om det. Når du søker at du har endret situasjonen din i dag, sett opp mot de tre årene, og hvis vi ser at du ikke bare har en mye høyere eller mye lavere inntekt nå, sammenlignet med de tre årene, men at du faktisk også har en endret situasjon, da har vi i noen tilfeller muligheten til skjønnsfasettet.

Og da spør vi gjerne den som søker om, hva tjener du nå? Kan du legge fram noen regnskaper? Kan du dokumentere hvordan dette her ligger an? Og da kan vi fort vekk finne et annet grunnlag enn hva det gjennomsnittet gir oss. Det var langt svar på et kort spørsmål, men som vi begynte med å si, det er et litt komplisert område vi er inne på.

Ja, og nå blir det enda mer komplisert, for nå kommer jeg til studentene. Hvordan ser det ut for en student som skal bli forelder? Da tenker jeg at hvis noen hadde vært på telefonen og hadde sagt at jeg er student, har jeg rett på foreldrepenger? Da vil jeg snudde om på spørsmålet, og så vil jeg ha sagt at

Veldig bra at du er student, men akkurat det er jeg ikke så kjempeinteressert i. Jeg er interessert i, har du vært i arbeid ved siden av studiene? For det er det som er det sentrale. Du tjener deg ikke opp rett til foreldrepenger som student. Da må du tilbake igjen og tenke en gang sånn an. Men har du vært i arbeid, enten parallelt med at du er student, eller før du ble student, da kan du ha rett til foreldrepenger.

Da er det sånn at hvis ...

Hvis mor er student og har tjent seg opp rett til foreldrepenger, så kan hun ta foreldrepenger på helt samme måte som alle andre som er arbeidstaker og har tjent seg opp rett. At hun fortsetter å studere heltid eller deltid, det legger ikke vi oss borti. Vi tar ikke det opp på noen måte, med mindre det blir et spørsmål i forhold til fars rettigheter. Men altså, har mor jobba?

og også er student, ja vel, da har hun rett på foreldrepenger og litt sånn ferdig med det. Men spørsmålet blir jo ofte da, hvis mor skal være fulltidsstudent, så kan det jo bli litt mye å studere på fulltid og være hjemme og ta omsorgen for et barn, kan bli litt mye. Så vi ser nok at

Da mor er fulltidsstudent, så er det nok mange fedre, forutsatt at de har tjent seg opp rette foreldrepenger, så tar de ikke bare fedrekvoten, men de tar mye av fellesperioden. Sånn at mor tar ofte en kortere periode, og så tar far en lengre periode, og det kan han gjøre hvis hun er fulltidsstudent. Ikke hvis hun studerer deltid, men fulltid.

Og da kan far ende opp med ikke kun de 15 fedrekvoteukene, men opp til 1,30 eller 7,30 uker kommer litt an på om de har valgt et kortere eller lengre uttak. Ja, så da tar han hele fellesperioden og fedrekvoten. Ja. Men de tre ukene før fødsel og seks uker etterpå, de må mor ha uansett. Ja, de må mor ha uansett. Og da er det sånn at

Uansett om hun tar de eller ikke, så vil ikke han få de. Men hvis begge er studenter, hva kan man gjøre? Må man forte seg og begynne å jobbe sammen?

Det blir vanskelig uansett å rekke seks måneder, kanskje? Ja, det er det. Her må man tenke seg om hvor man er i liv og hvilken situasjon man sitter i. Men akkurat det der med å være fulltidsstudent uten at man er i jobb, og så oppdager man at man er gravid, og så tenker man at her med å sette i gang og tjene opp et grunnlag, det kan man rekke. Men

Før jeg hadde gjort det, så hadde jeg nok også tatt en telefon med statens lånekasse for utdanning, og så hadde jeg forhørt meg litt med de om, er det noen ordninger, hvordan fungerer det med stipender, hvordan fungerer det med lån i en periode når man får barn? For det er ikke noe vi i NAV administrerer eller forvalter, og da skorter det med kunnskapen hos meg. Så det blir en annen ordning. Ja, det gjør det.

Men de ukene som vi så vidt var inne på, at noen er mor sine egne og noen er far eller medmor sine. Kan du fortelle litt mer om den delingen? Ja, det kan jeg. Det er noen bestemmelser i Folketingsloven som sier at foreldrepengerperioden er delt opp. Det er tre hoveddeler.

Det er en del som er fedrekvoten, og det er en del som er mødrekvoten, og det er en del som er fellesperioden. Helt overordnet er det mor som kan ta mødrekvoten, og far kan ta fedrekvoten, og så kan de fordele fellesperioden mellom seg på visse vilkår.

For fellesperioden, det betyr ikke at man er hjemme begge to? Nei, det gjør det ikke. Man kan i noen tilfeller være hjemme begge to, men da er det regler på at man ikke kan ta ut mer enn deler. Man kan ta 50 prosent hver og sånn. Det tenker jeg er litt komplisert å gå inn på, så jeg tror jeg holder meg til at en er hjemme av gangen, mor er hjemme med mødrekvoten, far er hjemme når han skal ha fedrekvoten,

og så kan de fordele fellesperioden seg mellom. Det er få vilkår for det når det er mor som skal ha hele fellesperioden, og så knytter det seg noen vilkår til at mor må være i aktivitet hvis far skal ha hele eller deler av fellesperioden. Og så kan man jo tenke, ja vel, hvorfor skal...

Hvorfor skal NAV legge seg borti at det er tre forskjellige perioder, og nå må far og nå må mor, og det løpet der? Men dette er bestemmelser i folkehudloven, det er familiepolitikk på høyt plan, og det legger ikke vi oss veldig borti. Det er bestemt. Og det handler nok blant annet om at for eksempel man skal ha en bestemt federekvote som skal stimulere og motivere til at

far faktisk tar permisjon, er hjemme sammen med barnet, og at man ikke går kanskje i en tradisjonell greie med at mor fortsetter bare permisjon. Så kan man diskutere mye om hvor bra eller hvor dårlig det er, men det er det regelverket som er i dag.

Ser dere en stor endring i hva fedrene tar ut? Eller er det stort sett sånn at far får fedrekvoten, selv om den har endret seg opp og ned i antall uker, så tar far den og så tar mor resten? Eller er det flere og flere som har en lengre fedrekvote?

Vi ser at flere og flere tar hele fedrekvoten, og uten at jeg skal si at det er et helt fast mønster, så ser vi nok også en trend at flere fedre begynner å ta mer av fellesperioden.

Det er jo klart at det handler nok litt om en utvikling i samfunnet, og så kan det godt hende også at våre søknadsløsninger og vår informasjon har blitt bedre på at far faktisk kan ta mer enn fedrekvoten. Et spørsmål som har kommet inn fra en lytter, det handler om fristen for å endre permisjon. For da har de kanskje tenkt at far skal ta veldig mye, og så ombestemmer de seg når barnet er født. Går det an? Ja, det går an.

Søk om det dere skal ha, og i det øyeblikket man finner ut at sånn skal det ikke være, så søk om å endre det.

Det må man passe på å søke om før man har begynt å ta det. Hvis man har tenkt at far skal ta veldig mye, så kan på en måte ikke far ha begynt å ta dette veldig mye. Og så søker man i ettertid om vi ville egentlig at det skulle være omvendt. Da må man søke om det før man begynner. Men det man egentlig er helt låst på, er at man søker om å ha et

80 prosent uttak i en lengre periode, eller 100 prosent uttak i en kortere periode, det er man låst på, men man kan endre uttaket senere. Det ser vi at det er mange som gjør. Man bestemmer seg nok før barnet er født, for at far skal ta så mye, mor skal ta så mye, man skal kanskje jobbe delvis, så skal man utsette litt og gjøre litt sånn.

Så blir barnet født, og så slår virkeligheten inn. Da ser vi at endringssøknader kommer, og det behandler vi. Søk i rimelig tid før man setter i gang med den endringen, så går det bra.

Du nevnte dette med 80% og 100% permisjon. Det er jo et valg man må ta. Hvorfor det? Jo, da er lovverket lagt opp sånn at man har et valg. Man kan velge en foreldrepengerperiode som løper enten i 49 uker eller i 59 uker.

Hvis man velger 49 uker, da får man en utbetaling som er 100% av beregningsgrunnlaget. Men hvis man velger 59 uker, altså en lengre periode, da får du 80% av beregningsgrunnlaget hver dag. Det er

Det er jo lagt opp sånn for at folk skal ha en valgfrihet. Vil du ha full dekning i en kortere periode, eller ønsker du litt lavere dekning i en lengre periode? Og det er for å gi folk en valgfrihet. Og dette må jo den enkelte tenke gjennom selv, og så må man snakke med arbeidsgiveren om det. I de øyeblikket du legger opp til å være borte fra jobb i en kortere periode, eller en lengre periode, eller egentlig i det hele tatt, så må man ta opp det til en prat med arbeidsgiveren sin.

Så ser man gjerne sånne råd da, at hvis man har lyst til å ha den lange perioden, så bør man heller søke om 100% og så ta en ulønna permisjon etterpå. Er du enig i det? Du ender jo opp, det er jo et sånn regnestykke som er faktum at du kommer bedre ut av det hvis du velger en høyere utbetaling, det vil si 100% i 49 uker. Det blir mer penger enn 80% i 59 uker.

Ja vel, om man velger å ta 100% og så avtaler man med arbeidsgiveren sin at de etter kan ta det, så skal jeg ha noen uker med ulønna permisjon. Det tenker jeg at det må være opp til den enkelte, men da må også den enkelte orientere seg litt. Du kan godt ta en telefon til oss i NAV og høre om

Hva skjer da hvis jeg for eksempel i løpet av den ulandet permisjonen blir syk? Har jeg rett på sykepenger? Hvordan ligger det an? Da er man litt inne i et regelverk som jeg tenker jeg skal holde meg litt unna det i dag, men det er noen ting som man bør tenke gjennom, og man bør snakke med NAV om det. Hva skjer hvis situasjonen min endrer seg i en ulandet permisjon?

For da ligger de kort da, at blir du sykemeldt eller et eller annet skjer da, så kommer det inn en vurdering. Hvilken inntekt har du nå tapt? Og har du en periode med ulønna permisjon, så blir jo det et litt vanskelig spørsmål. Så søk råd hos oss i NAV og få mer veiledning for eksempel til reglene for andre støvnader.

For det er ikke et bestemt uketall man kan si at du kan være hjemme i et par uker, men ikke over så mye. Det går ikke på lengden på den uleinene av permisjonen. Jo, det gjør det. Man kan si grovt sett at der man har vært ute av jobb i en uleinene av permisjonen i fire uker eller mer, da vil du få et problem hvis du skulle bli syk. Og den der fedrekvoten?

Er det noen mulighet for at mor kan få far sin fedrekvote? Ja, det er det. Det er noen muligheter for at far ikke tar fedrekvoten, og mor tar den. Men

Hvis han ikke har lyst, eller? Nei, vet du hva? Dit har vi ikke kommet. Nå er det sånn at mor kan ta fedrekvoten kun der far er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, eller der far ikke har tjent opp rett til fedrekvota. Men hvis det er sånn at far i anførselstegn sitter fast i jobb eller et eller annet i den duren, så kan ikke mor overta det.

Men far kan, hvis han jobber full tid, så kan han utsette fedrekvoten til senere. Frem til han må ha tatt fedrekvoten før barnet fyller tre år. Tre år, ja. Da har han litt tid på seg. Det har han. Og

Vet han at han skal være i full jobb, og ikke her og nå har helt klart for seg når han skal ta den federekvoten? Nei vel, men søk om utsettelse fordi du sitter i full jobb. Og så vet du at federekvoten er 15 uker, og da hadde jeg søkt om utsettelse av den federekvoten fram til et tidspunkt som ligger 15 uker først.

før barnet fyller tre år, for det er da maksimal utsettelsesperiode man kan få. Og så hadde jeg, hvis jeg fant ut lang tid på forhånd, at søren heller nå skal jeg ta fedrekvoten, ja, da kan du avbryte den utsettelsen. Ja, for da har du den liggende inne. Da ligger den inne.

Søk om utsettelse før mor er ferdig med perioden, og så kan vi avgjøre det. Så får du heller si fra senere når du ønsker det uttaket. Men det er ikke sånn at far, om han...

sitter fast i jobb, eller om man sitter fast i egen næring, så er ikke det en begrunnelse som er tatt inn i Folketrygloven for å overføre fedrekvoten fra far til mor. Det var langt svar på kort spørsmål. Nei, men veldig fint. Men nå begynte jeg å tenke på denne søkingen. Det er en som har stilt spørsmålet om man bør vente med å søke foreldrepenger til graviduke 36, eller når skal man egentlig søke?

Bør jeg søke snart? Man bør søke forholdsvis tett opp til nedkomst, for det har egentlig ingen hensikt å søke veldig tidlig. Dette har sammenheng med at, særlig for arbeidstakere,

så trenger vi inntektsopplysninger til og med den siste måneden før du skal ut i permisjon. Om en kvinne søker om foreldrepengere et halvt år på forhånd,

Så tenker jeg som så at både har man kommet litt tidlig i svangerskapet, men en arbeidsgiver vil jo ikke kunne opplyse oss noe om inntektsforholdene, for dette kan jo variere fremover, så det har ingen hensikt. Men siste frist da? Siste frist for mødre er ikke nedkomst heller. Det er innen tre måneder etter nedkomst må mor søke om foreldrepenger. Tre måneder etter fødsel, ja.

Hvordan søker jeg? Du søker via nav.no. Elektronisk søkedialog, veldig greit lagt opp. Man logger seg inn med bank-ID og fyller ut alt man har av informasjon om man må ta noen valg. Ønsker du for eksempel, som vi snakket om tidligere, 80% eller 100% og ønsker man noen utsettelser og

Hvor mye av fellesperioden skal man ta? Det må man inn dermed. Men en grei søknadsdialog. Må jeg ta foreldrepengerperioden i et jaffs, er det en som har spurt om. Det har vi jo vært litt inne på, at man kan utsette. Nei, og da er vi ikke sant tilbake igjen til det som er både bra, men litt kompliserende. Og det er at nei da, trenger ikke å ta det i en jaffs.

Det er noen regler i folketrygloven om at du på visse vilkår kan utsette, for eksempel hvis du skal være i fulltidsjobb, hvis det er helsemessige forhold, eller så kan du også gjøre det som kalles du kan gradere.

Og det handler om at man kan være i delvis jobb og ha delvis foreldrepenger. Sånn at avtaler du med arbeidsgiveren din at nå begynte det på en måte å klø litt i fingrene etter å begynne igjen i jobb. Ja vel, da kan du avtale det med arbeidsgiveren at du for eksempel skal jobbe 50%.

og så søker du av om 50 prosent foreldrepenger og 50 prosent jobb, og det vi gjør da er at vi tar den perioden du skal være i 50 prosent jobb og redusere foreldrepengene, men så får du foreldrepenger i en tilsvarende lengre periode. Det blir litt som pålegg på brødskiva, at du kan melde og ha tjukt med pålegg på den ene siden, eller så kan du på en måte smøre det litt sånn lenger og tynner utover. Valget er der. Og siste frist for å ta ut alt, er det tre år utover?

Ja, det er to frister. Foreldrepenger som ikke er tatt ut, vil falle bort når barnet fyller tre år, eller du får et nytt barn. Sånn at vi...

Vi jonglerer ikke med foreldrepenger til to personer, til to barn samtidig. Der har lovgiver gått inn og satt en grense.

Nytt barn eller tre års gammelt barn, da faller bort det man hadde fra... De dagene man har enkelt. Så det må man passe på selv, men vi ser jo at i de fleste tilfeller så er nok ikke det en utfordring. Det er nok noen fedre som har utsatt og utsatt, og så...

så feirer man treårsdag og har ikke helt tenkt gjennom, og så forsvinner noe. Men det er sjelden at man for eksempel har et graderingsopplegg som løper så lenge. Det ser vi nok litt av. Men sånn generelt, er det noen fallgruver når jeg går inn der for å ordne med permisjon? Er det noe jeg kan gjøre feil, eller noen tabber? Ja, ikke sant? Jeg har jo da egentlig lyst til å si at nei, vet du hva, det er ingen tabber man kan gjøre, men det er...

Det er særlig en problematikk som vi ser gå litt igjen. Det handler om at hvis far skal ha fedrekvote, og han ikke skal ha det rett etter at mor er ferdig med sin periode, så må han både søke om fedrekvoten, og han må søke om å få utsatt det til senere, innen mors siste stønnadsdag.

Hvis han søker om det langt senere, da er regelverket sånn at da har dagene hans begynt å løpe dagen etter at mor var ferdig med sin periode, selv om han ikke tok det ut. Det ser vi nok en del tilfeller at far tenker som så at fredrekvoten skal jeg jo ikke ta ut før barnet for eksempel er to år, og så søker han omtrent på toårsdagen, men da har toget gått.

Vi informerer alle fedre om dette her. De får et informasjonsbrev fire uker før mors periode er over. Så informerer vi om at

skal du søke, så bør du snart få ut den fingeren. Ja, det var lurt for det. Jeg hørte om flere som skulle bare ha litt ferie felles, eller mor skulle ha noen uker ulønnet, og da var plutselig fedrekvoten begynt å gå. Da har telleverket begynt å gå. Man kan si at disse 49 ukene, eller de 59 ukene, de begynner å løpe i det øyeblikket mor begynner å ta ut. Da begynner telleverket å gå, og så ...

Er det da sånn at hvis far ikke søker inn mors makts dato, så løper ukene selv om han ikke har søkt. Og det er sure greier, men der er regelverket absolutt. Har han ikke søkt? Nei vel, da har han ikke søkt. Og det ser man jo ganske greit på den foreldrepengerplanleggeren, at man kan legge inn ferie, og at man må legge inn et eller annet, eller så kommer det rett etter hverandre. Yes, det stemmer.

Og så har jeg en del spørsmål om hva man har lov til å gjøre mens man er i permisjon. Og det første er, kan jeg studere mens jeg mottar foreldrepenger? Ja, om du studerer parallelt med foreldrepenger, så er ikke dette hinder for å motta foreldrepenger. Det kan du gjøre. Kan man reise utenlands? Ja, det kan man.

Så lenge man har foreldrepenger, så regnes man som å være det man kaller for medlem i folkedrygden. Og det er ikke noen regler spesielt knyttet til foreldrepenger som sier noe om innland eller utland. Det er regler i folketrygloven som sier noe om at hvis man er i utlandet i utlandet,

Hvis man reiser ut av landet for å være borte i mer enn 12 måneder, så kan det ha noe å si for stønnadsretten, men løpende foreldrepenger holder seg som regel under 12 måneder. De aller fleste spørsmålene handler jo om for eksempel ferie. Der har man jo vært noen runder i NAV med utenlandsoppholde ferier. Det er ikke en problematikk på foreldrepenger. Nei, så bra.

Så er det en her som lurer på styreverv og honorar som hun har, og hun vil ikke trekke seg fra det. Hva må hun tenke på når hun søker om foreldrepenger? Da må hun tenke på at hun må opplyse oss om det, og hvis dette er styreverv eller honorar, hvis styrevervene

kan sammenlignes med å være i arbeid og være i en aktivitet, at det er noe hun faktisk skal utføre, så må hun opplyse om det, og så blir nok den mest praktiske ordningen at hun søker om gradering på foreldrepengerne,

Med mindre det er for eksempel at styrevervet gjør at hun må reise på en samling eller delta i møter for eksempel en hel uke, da kan hun søke om utsettelse for den uken. Men mest praktisk er det at man har noen styreverv og har noen napp innimellom i det, og ikke da er i full permisjon.

så søker du om gradering, så får du en lengre periode med litt reduksjon. Ja, for du kan altså ikke gjøre det ved siden av foreldrepengene. Da må du utsette. Det er klart at har du et styreverv eller noe i den dur som ikke medfører noe arbeid, så trenger man ikke å gradere. Sånn som

Jeg er, om jeg husker riktig, så er jeg varerepresentant i styret i Boretslaget, og det medfører ingen møter og ingenting og ingen inntekter, og det trenger man ikke å ta opp til samtalen med NAV. Men hvis det var sånn at jeg var på møte i Boretslaget en gang i uka, og jeg fikk penger for det, ja, men da må du opplyse oss om det, og så graderer vi på stønnaden. Ja.

Og så er det jo disse som driver eget firma. Kan jeg jobbe noen timer i uka i mitt eget firma hvis jeg ikke tar ut lønn? Det er vanskelig å ta 100% permisjon. Vi i NAV ønsker jo alltid å motivere til at folk er i aktivitet. Det kan jo, om de ikke gir en gevinst akkurat der og da, så har du jo lett for å gjøre det på sikt. Det er det bra at man gjør.

Men i det øyeblikket du er i noe som er egnet til å skaffe en inntekt, selv om de ikke gjør det der og da, så må du opplyse til NAV om det. For det er ikke primært inntekten som er spørsmålet, men det er hvor mye er du i en aktivitet som kan sammenlignes med arbeid. Og da må vi også tenke gradering av støvnaden. Og så er det jo fort å tenke at

Da får jeg mindre, men du gjør ikke det, for du får en lavere grad av utbetaling, men du får over en lengre periode. Og dette er det mange som gjør. Men man kan ikke gjøre det i de seks ukene rett etter fødsel? Det stemmer.

Og du sier at det egentlig ikke handler om pengene, men om jobben. Så hvis jeg mottar penger for eksempel for boksalg, eller et eller annet jeg har jobbet for lenge siden, mens jeg er i permisjon, det er ikke forbudt? Nei, det stemmer. Men er det forbudt å skrive en ny bok? Nei, det er ikke forbudt å skrive en ny bok.

Men igjen, da blir det en vurdering av «Er dette et ledd i næringsvirksomheten din?» og «Er det sånn at dette tilsier at du ikke lenger er i en situasjon der du gir omsorg på full tid?»

Litt kronglete svar, men hvis det er sånn at du for eksempel sitter og skriver bøker hele dager eller to hele dager, så vil vi nok fort tenke at hun er i en næringssituasjon. Dette gir først penger når julesalget slår til i bokhandlene, men hun er i en næringssituasjon nå, og det må hun opplyse oss om, og så graderer vi på stønnene henne.

Hvor går grensa da for hva som er jobb? Sånn som jeg har jo en konto på Instagram hvor jeg deler sparetips og sånn. Og da jeg begynte med det, så var jo det på ingen måte jobb. Og nå er det jo plutselig en del av virksomheten min. Kan ikke jeg legge ut noe på Instagram mens jeg er i permisjon da? Jo, det er klart at det går en grense mellom hva som er hobby og hva som er næring. Og

Mitt beste råd er jo egentlig å ta kontakt med NAV, og så spør du oss, slik at vi kan gjøre en vurdering av den konkrete saken. Det er klart jeg kan informere litt om det nå, men man må ikke bruke det som et utgangspunkt for å tenke at da skal ikke jeg melde ifra, eller da må jeg melde ifra. Ta kontakt med NAV, for dette her er jo spørsmål som

Vi har en del erfaring på det, vi har litt praksis på det, men det er klart at dette er spørsmål som har kommet for fullt først i senere årene. Det var ikke Instagram på 80-tallet.

Nei, og så tenker jeg det kan være forskjell om jeg legger ut noe for å selge noe, som er veldig businessrelatert, enn om jeg legger ut at nå er denne babyen født. Og det tenker jeg at ta det opp til en samtale med NAV, og forklar godt, for vi vet ikke nødvendigvis noe mer enn det du forteller til oss. Så snakk med oss om det, og så skal vi alltid finne en løsning på det.

Å være med podcasten, for nå har jeg bestemt meg for å ha permisjon fra podcasten at det ikke kommer noen episoder i det hele tatt. Oi! I tre måneder. Men jeg kunne ha forholdsinspilt hvis jeg gjorde det mens jeg var gravid, og så kunne de ha kommet. For det er arbeidet som teller. Ja, det er arbeidet som teller. Så en som spør, jeg vil bruke permisjonen til å starte bedrift. Er det egentlig lov?

Ja, det er klart det. Bruk permisjonen og start bedrift, men igjen, er det da sånn at du bruker tid på å sende søknader, bygge butikkinredning,

male varebilen i farver eller gjøre sånne forberedelser, så regner vi at du er i en yrkesaktivitet, og da er vi igjen inne i dette spørsmålet om gradering. Selv om det ikke har gitt deg noen inntekter her og nå, så

er jo spørsmålet, er du i en situasjon der du har full omsorg, eller er du i en delvis arbeidssituasjon? Så igjen så er det ikke pengene som teller, det er arbeidet. Ikke sant, og da er det igjen et sånn vanskelig knekkpunkt. Når er det man går over fra å tenke og fundere og bla i bøker og surfe på nettet, til at man begynner å konkretisere noe. Det er et sånn knekkpunkt som kan være litt vanskelig å

catcha akkurat, men ta kontakt med oss og snakke med oss om det. Men det virker som det er mange tilfeller man burde ta kontakt og snakke, og noen er kanskje redde for å være til bry, eller de vil helst bare gjøre det elektronisk, har noe av kapasitet til å svare på alt om disse foreldrepenger og rettigheter og nå skal vi jobbe en uke og kan jeg flytte og hva med far? Ja,

Vi har et kontaktsenter på telefon 55 55 33 33, der man har en spesialisert avdeling blant annet for foreldrepenger. De har kapasitet til å ta unna mange spørsmål, og de er også veldig gode på dette å gi veiledning i regelverket, og på når burde du søke, og hvor mye kan du få søke.

Jeg oppfordrer absolutt til å ta kontakt med oss. Det er jo vår erfaring at der folk oppfordrer

er framoverlente og tar kontakt med oss om et område som man ikke nødvendigvis er borte i så veldig mange ganger i livet, og det kan være mange spørsmål, så er det vår erfaring at tar folk kontakt og vi får besvart noen spørsmål, så går ting ofte glattere og krever også mindre tid for oss i NAV enn om man søker litt på lykke og fromme og føler at man ikke forstår noe.

Og så treffer vi kanskje noen vedtak som ikke er helt der de skal være, og så får vi kanskje en klagomgang, og så bruker vi mye tid på det. Så man kan klage hvis man synes at dette ble feil? Ja da, man kan klage på et vedtak, og da er det sånn at vi gjør en ny vurdering, og enten kan vi gjøre om, eller vi kan sende det til vår klageinstans som gjør sin vurdering.

De kan også gjøre om vår avgjørelse, men hvis de opprettholder vår avgjørelse, så er heller ikke toget nødvendigvis gått av, for da kan du også anke til trygderetten, og så kan trygderetten avgjøre det.

Men du anbefaler å heller kontakte i forkant, og da var det 55 55 33. Og så må jeg reklamere litt også for nav.no. Man tenker jo kanskje fort at en offentlig etat sine nettsider er kanskje ikke til sprekest i verden, men på nav.no er det mye og god informasjon om

Veldig mange problemstillinger og spørsmål og svar gis det svar på der, og man kan også på nav.no gi tilbakemelding på hva er det man eventuelt savner av informasjon, hva er det vi kan bli bedre på i NAV? For det synes jo vi er himla all right å få noen tilbakemeldinger på.

Supert. Tusen takk for at du kom, Martin Brauer fra NAV, familie og pensjonsutelser. Takk for at jeg fikk komme.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!

Nævnt i episoden

Norge

Norge har verdens beste ordning for foreldrepermisjon, ifølge Martin Brauer fra NAV.

NAV

NAV er et norsk statlig organ som administrerer foreldrepenger og andre stønader.

Foreldrepenger

Foreldrepenger er en økonomisk støtte til foreldre som er hjemme med barn.

Foreldrepermisjon

Foreldrepermisjon er en periode der foreldre kan være hjemme med barn.

McDonald's

Dette nevnes som et eksempel på en arbeidsplass som gir opptenningsrett til foreldrepenger.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er en stønad fra NAV til personer som er ute av stand til å jobbe.

Korona

Permitterte under Korona-pandemien kan fortsatt ha rett til foreldrepenger.

Fødselsengangstønad

Fødselsengangstønad er en engangsutbetaling fra NAV til kvinner som føder barn.

Folketrygden

Folketrygden er et system for å gi økonomisk støtte til personer som er syke, arbeidsledige, pensjonister, etc.

Grunnbeløpet

Grunnbeløpet er en standard pengeverdi som brukes for å beregne ulike stønader i Norge.

Freelancer

Freelancere kan få foreldrepenger basert på gjennomsnittlig inntekt de siste tre månedene.

Næringsdrivende

Næringsdrivende kan få foreldrepenger basert på gjennomsnittlig inntekt de siste tre årene.

Skatteetaten

Skatteetaten er et norsk statlig organ som administrerer skatt.

Pensjonsgivende inntekt

Pensjonsgivende inntekt er inntekten som brukes for å beregne pensjon.

Statens lånekasse for utdanning

Statens lånekasse for utdanning er et norsk organ som gir lån og stipend til studenter.

Fedrekvote

Fedrekvoten er en del av foreldrepengerperioden som er reservert for fedre.

Mødrekvote

Mødrekvoten er en del av foreldrepengerperioden som er reservert for mødre.

Fellesperioden

Fellesperioden er en del av foreldrepengerperioden som kan deles mellom mor og far.

Folkehudloven

Folkehudloven er en norsk lov som regulerer familierett.

Foreldrepengerplanleggeren

Foreldrepengerplanleggeren er et verktøy på NAVs nettsider for å planlegge foreldrepengerperioden.

Ulønna permisjon

Ulønna permisjon er en periode der man ikke får lønn fra arbeidsgiveren sin.

Sykepenger

Sykepenger er en stønad fra NAV til personer som er syke.

Trygderetten

Trygderetten er en norsk domstol som behandler klager på NAVs vedtak.

Lyreko

Lyreko er en butikkjede som selger skoleutstyr.

Instagram

Lise Vermelie Kristoffersen bruker Instagram for å spørre lytterne om spørsmål om foreldrepenger og permisjon.

Boretslaget

Martin Brauer nevner Boretslaget som et eksempel på et styreverv som ikke medfører noen inntekter eller arbeid.

Deltagere

Host

Lise Vermelie Kristoffersen

Guest

Martin Brauer

Sponsorer

Lyreko

Lignende

10/28/2024

Pengesnakk

231: Pensjon m/Erik Kaland fra Storebrand

Annonse// Hvordan finner du ut hvor mye du ligger an til å få i pensjon?Hvor mye får du fra staten og arbeidsgiver, og er det sant at du også måspare selv? Hvor mye penger trenger man egentlig som pensjonist, og erdet noe jeg kan gjøre nå for å få en bedre pensjonisttilværelse? Altdette og mer prater jeg med Erik om. Vi får også høre om noen ting viikke burde gjøre.Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Storebrandog deres investeringsapp Kron i år.Sjekk hvor mye du får i pensjon med Smart pensjon her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/smart-pensjon?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastSe hvor mye du taper på å utsette pensjonssparingen her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/tagrep?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastHusk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidigavkastning og at investeringer både kan øke og minske i verdi. Anbefaltinvesteringshorisont er minimum fem år. Husk å lese bådenøkkelinformasjon og prospekt før du investerer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/25/2024

Dine Penger - Pengerådet

#378 Skattetips i siste liten

Fristen for innlevering av skattemeldingen nærmer seg. Fortsatt har du nok tid til å gjøre de endringene du må gjøre. Hallgeir gir deg de viktigste punktene fradragene i skattemeldingen du må få med deg, og svarer på skattespørsmål. Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Se mer

6/24/2024

Pengesnakk

221: Hvordan få 2 år med foreldrepermisjon

I ukas episode forteller Heidi hvordan hun og mannen utvidetforeldrepermisjonen med 11 måneder, og tok nesten 2 hele år hjemme medbarn nummer 2. Vi snakker om hvor lenge før permisjonen de planla ogstartet sparingen og hvordan de løste det praktisk.Flere lytterepisoder finner du her:https://www.pengesnakk.no/lytterepisoderFølg Lise på instagram her: https://www.instagram.com/pengesnakk/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/22/2020

Dine Penger - Pengerådet

#200 Skattefradrag fra A til Å

Har du fått med deg alle skattefradragene? Leveringsfristen nærmer seg og Hallgeir Kvadsheim står klar til å hjelpe deg. I dagens episode har han satt sammen en liste med skattefradragene fra A til Å. Med Astrid Dalen. Produsent Kristine Masdal Aadne.

Se mer

6/23/2020

Dine Penger - Pengerådet

Hvordan bør jeg avvikle foreldrepermisjonen min?

Kari skal ha foreldrepermisjon og lurer på om det er best å ta ut 100 prosent lønn i 49 uker og 10 uker ulønnet permisjon, eller 80 prosent lønn i 59 uker. Hva betyr det for pensjon og sykepenger? Hallgeir Kvadsheim svarer og kommer med sine råd. Med Andreas W. Fredriksen.

Se mer

12/14/2021

Dine Penger - Pengerådet

Bør jeg ta ut full pensjon selv om jeg fortsetter å jobbe?

Bjørn nærmer seg tidlig pensjonsalder og lurer på hva som er fordelene og ulempene ved å ta ut full pensjon fra 62 år selv om han ikke slutter i jobben? Hallgeir Kvadsheim forklarer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

4/6/2022

Dine Penger - Pengerådet

#288 Fradragene du må få med i skattemeldingen

Nå har rundt 5 millioner nordmenn fått skattemeldingen for 2021. Men det er ikke alltid det som står i skattemeldingen er riktig og du kan ha krav på fradrag du ikke visste om. I dagens episode forklarer Hallgeir de viktigste fradragene som kan gi deg et litt hyggeligere skatteoppgjør. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro M. Halvorsen.

Se mer

3/16/2023

Dine Penger - Pengerådet

#330 Slik får du mest mulig tilbake på skatten

Nå kommer skattemeldingen og du får vite om du får penger tilbake eller må betale restskatt. Hva er den vanligste tabben mange gjør? Hva bør du sjekke? Hvordan får du mest mulig tilbake på skatten? Seniorrådgiver Roar Lyby fra Skatteetaten er med for å gå gjennom alt du bør huske på. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Loader