6/1/2026

293: Det du ikke kan styre i egen økonomi

Podkasten diskuterer hvordan man bør fokusere på egen økonomi fremfor makroøkonomiske faktorer man ikke kan styre, som renter og inflasjon. Verten Lise Wermli understreker viktigheten av bufferkonto, sparing og bevisste økonomiske valg i fredstid for å takle uforutsette endringer og kriser, og ikke la seg styre av nyhetsbildet.

02:00

Når rentene stiger raskt fra null, påvirker det husholdninger og boliglån, selv om vi ofte undervurderer det.

06:45

Podcasten diskuterer hvordan inflasjonen og rentehevinger påvirker privatøkonomien, og viktigheten av å ha en bufferkonto.

21:46

Gå gjennom økonomiske avtaler og lag en langsiktig plan for pengebruk når det ikke er stress eller krise.

26:58

Dine økonomiske valg har langt større innvirkning på din økonomi enn eksterne faktorer som renteøkninger eller inflasjon.

Transcript

Hvis du vil ha noen tanker om hva du kan grille i kveld? Jeg har noen tanker, ja. Hva med sommerkotteretter? Krydder av grillribbe, kyllingspyd med smak av koriander og limeblad. Skimmyburger. Beefyburger, laksefilet, maitgolber, korean barbequedressing og skampi med hvikløk og urter er bare noen av de over 200 smakfulle grillproduktene som du finner hos Ekstra i sommer. Gjør grillsommeren billig hos Ekstra.

I år er det supersommer i Bjørneparken. Suksessen Båkene Bryse på Badeland fortsetter, og superutstillingen Dinosauria er tilbake med nye dinosaurer som beveger seg og lager lyder. Det er et begrenset antall billetter per dag på bjørneparken.no. Hei, og velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli, og i dag skal vi snakke om noe som jeg egentlig har tenkt på lenge.

Og mye, men jeg tror ikke jeg har pratet med deg om det før. I hvert fall ikke som et eget tema. Men det skinner jo kanskje gjennom. La meg begynne med et spørsmål. Husker du da styringsrenta, som Norges Bank som ordner denne styringsrenta til at vi skal treffe inflasjonsmålet vårt, og det påvirker jo ganske direkte boliglånsrentene våre, da styringsrenta var null?

0% for aller første gang i historien. Det skjedde jo i 2020. Pandemien er i gang, og krisen setter i både praktisk, men også i hvordan vi snakker om ting, hvordan det sto i aviser om det å låne penger, at nå er det gratis penger. Nå er det billig å låne, nå kommer boligprisene til å skyte i været.

Når rentene blir null, så bruker vi mindre penger på renter og har mer penger til andre ting.

Og så skjedde jo det motsatte noen år senere. Og det var jo ikke bare forventet, men også ønsket. Men det skjedde ganske fort. Fra et år etter, sånn 2021, og i et par år etter, så hevet Norges Bank styringsrenten hver gang de kunne. Jeg tror det var sånn 12-13 ganger på rad. Og da gikk det jo helt fra null til 4,5.

Ja, jeg skulle hatt noe fakta-grunnlag her, men over 4 prosent hvertfall. Og det gikk fort, og det føltes kanskje enda raskere, for plutselig var det mange som ikke hadde råd til å betale det som boliglånet koster. Du har kanskje kjent på det du også. Hvertfall dere, eller vi, som kjøpte bolig på bunnen, startet boliglånslivet med skikkelig, skikkelig, skikkelig lave renter. Og så tenkte vi at det her var jo sikkert, eller det grenser på hvor ille det kan bli.

Selv om banken regner jo inn når de gir deg lån at du har råd til å høre rente. Men det er ikke sikkert vi levde sånn at vi akkurat hadde råd til det. Det ble snakket mye også om at det med null rente er jo ikke normalt, og det er heller ikke bra rente.

Men likevel så levde vi som om det var bare ord, og vi lagde ikke en plan. Og dere vet at når jeg sier sånn, vi, alle eller ingen, så er det generaliseringer som jeg får lov til å gjøre, fordi dette er min podcast, og vi forenkler ting der vi må, men det gjelder jo sikkert ikke deg. Og her igjen, hvorfor tror vi alltid at vi er unntaket?

Når jeg leser noe sånn, ja, det er kun 3% av de med et eller annet statistikk, uansett hva det er, så tenker ikke jeg, oi, jeg har 97% sjanse for at det ikke skjer. Da gidder jeg ikke å prøve. Jeg tenker, så you're telling me there's a chance? Men vi skal holde oss til penger, og tema er, litt rotet intro her, men har det egentlig noe å si for deg? Det jeg leser i avisen om økonomien.

For når det står sånn, nå blir det trangere tider, eller nordmenn får bedre råd i 2026, hvor direkte påvirker det faktisk deg? Vi skal ha en liten historietime. Jeg har sett litt på de ti siste årene. Da jeg kjøpte hus i 2015, da var det ganske stille.

stille periode i flere år. Renta lå på en halv, nærmet seg en. Det var jo en sånn oljekrise som hvertfall dere som bor i Stavanger og Traktene merket veldig godt. Mange mistet jobben, boligprisene der hang ikke sammen med resten av landet, og Norges Bank holdt renta lav for å stimulere økonomien. Vi er jo et land som det med olje har mye å si for mange ting.

Men hva skjedde med folk flest? Egentlig ikke så mye dramatisk. Boliglånet ble billigere enn det hadde vært i årene før. Noen av oss sparte mer, noen av oss brukte mer, men de fleste, det var hverdager. Og det er jo sånn det skal være. Det er poenget. I rolige tider trenger du ikke å tenke noe særlig over makroøkonomien. Og min påstand i dag er kanskje, trenger du noen gang å tenke over det?

trenger du å tenke på noe annen økonomi enn det som skjer i din egen husholdning. Før koronapandemien begynte Norges Bank å heve renter litt. Fordi vi var på et unaturlig lavt nivå, og i 2019 var den på rundt 1,5 prosent, som betyr at boliglånet våre var cirka 1 prosent høyere. Det merket man ikke så mye, fra veldig, veldig lavt til veldig lavt.

Men så treffer pandemien, og renten bare null. Historisk, dramatisk, vi hadde jo andre ting å bekymre oss for, men økonomisk så hadde vi en slags, de fleste av oss hadde mindre å bruke penger på, og betalte mindre for boliglån, så vi var i en sånn pluss.

Vi hadde mer penger, og så følte vi oss rike, og så kostet det jo ingenting å låne penger, så vi kjøpte disse dyre boligene våre. Og regnstykket gikk opp det, fordi månedskostnaden var så lav. Og så åpnet verden opp igjen, og vi begynte å handle igjen. Inflasjonen

eksploderte. Og det handlet ikke bare om at vi shoppinggale folk som hadde sittet inne i et par år hadde masse å handle. Det var råvarepriser og energipriser som smalt i været på grunn av invasjonen i Ukraina. Mat ble dyrere, alt ble dyrere.

Når inflasjonen i 2023 var 7,5%, så er det det høyeste vi har hatt. Det har faktisk vært høyere i min livstid, men det høyeste på over 30 år. Så da ble denne rentehevingen

Det de måtte gjøre i Norges Bank, og nå har vi den renta vi har i dag på over 4%. Og for en barnefamilie, nå tok jeg en helt tilfeldig familie med lån på 4,5. Og det er ikke fordi at mitt lån er på akkurat 4,5, eller kanskje litt. Men det er ikke et søkt beløp for barnefamilien.

En Oslofamilie som kjøpte bolig under pandemien. De kan ha den summen i lån. Og vet du hva måntesprisen i forskjell er fra de tok opp lånene i 2020 eller 2021 til nå i 2026? 10 000 kroner mer i måneden.

Og det er mye penger, ikke sant? 10 000. Og mange av oss har jo råd til en utgift på 10 000, her og der. Det skal være en ny gressklipper eller et eller annet. Men hver eneste måned en utgift på 10 000, samtidig som alt annet blir dyrere. Men nå har liksom inflasjonen roet seg, vi har kuttet renta litt, lønnsveksten har begynt å følge etter inflasjonen,

Så de fleste har fått litt bedre råd, selv om alt koster mer. Og så sier jeg, de fleste har fått litt bedre råd. Og det er jo dette som er temaet i dag, når det står i avisen, eller når til og med jeg sier, ja, de fleste har fått bedre råd. Spiller det beroligende sitatet der noen som helst rolle for deg? Har du fått bedre råd? Og var du en av de som hadde et boliglåd som har økt med akkurat 10 000 kroner i renter per måned, sammenlignet med for noen år siden?

Når vi hører om økonomi på radioen og nyhetene, så handler det jo ikke om deg. Så mitt budskap til deg i dag er å ikke la det handle om deg. Og hvorfor er jeg opptatt av dette? Det er fordi at vi i stedet for å kanskje ta tak og gjøre nødvendige tiltak i egen økonomi, så skylder vi på andre ting.

Selv om de andre tingene er reelle, så er det siste jeg vil for deg og din økonomiske fremtid at du skal fraskrive ansvar. Gi deg selv en grunn til å ikke gjøre noe. En grunn til å ikke sette deg selv ved roret. Det er mange ting som påvirker private økonomien din, men som du ikke kan gjøre noe med.

Og en av de tingene er nettopp styringsrenta. Du bestemmer ikke renta. Norges Bank bestemmer renta. De bestemmer det, og de gjør sine beregninger ut fra inflasjonsmål, arbeidsledigheten i landet, kronekursen som igjen påvirket seg av masse andre greier. Du kan ikke gjøre noe med det. Du kan ikke stemme. Du kan bare forholde deg til det som info.

Men, da må jeg også legge inn hva du kan gjøre her, selv om denne episoden skulle handle om alt du ikke trenger å tenke så mye på. Du trenger ikke å gjøre dine egne beregninger, gjetninger, sitte og følge med. Men bare vit at den vil endre seg. Renten har aldri vært en stabil greie. Bare se på de ti årene vi var igjennom nå. 1,5 prosent, ned til 0, opp til 4,5 prosent, ned igjen, litt opp igjen nå i mai.

Ingen vet nøyaktig når og hvor mye den beveger seg neste gang, eller i hvilken retning, men vi vet at den vil bevege seg. En smart ting å gjøre når renta går ned, er jo å enten betale ned lånet som før, altså med like stort beløp, eller sette det beløpet man sparer hver måned inn i noen fond, eller på en sparekonto sånn at du bygger opp en buffer,

Den dagen det går opp, sånn som det nå har gjort, jeg har fått et brev om at min rente kommer til å gå opp fra juli eller august, og da har pengene klare. Nå skal jeg ikke si at jeg har det, mer om min økonomi skal du få i neste episode.

Det hadde vært smart, ikke sant? Når renta var lavere, og at vi hadde lagt litt til side, at vi hadde en buffer, slik at vi da både vet at vi takler en renteoppgang, men også har lagt litt til side hvis renteoppgangen er større enn det vi egentlig har. Det neste er inflasjon. Du kan ikke gå på butikken og si «Jeg er uenig i at den melka skal koste 40 kroner nå».

Jeg synes at en 1,75 liter skulle koste 26. Dette er det ikke du som bestemmer hva ting koster. Når strømmen, maten og alt annet gikk opp for et par år siden, og inflasjonen var på over 7%, det var ingenting du alene kunne gjort for å unngå det. Så la oss ta fokuset bort fra «Åh, men det er ikke noe jeg kunne gjort uansett. Inflasjonen ble bare så høy, alt ble dyrt». Ja, alt ble dyrt. Hva skal vi gjøre med det?

Og her er det som er både bra og dumt med private økonomi, at vi skulle gjerne ha gjort noe med det som skjer med økonomien vår før. Å ha en buffekonto, ha en plat, og ikke ha brukt opp alle pengene i de økonomisk gode tidene. Og her igjen, det er ikke sikkert økonomiske gode tider sammenfaller med økonomien.

for deg som privatperson, sammenfaller med resten av landet. Det året jeg tjente aller mest penger noensinne, det var tilfeldigvis i 2020. Eller var det tilfeldig? Men det var jo også året hvor renta gikk til null, og vi hadde ingenting å kjøpe. Så jeg var jo kjemperik. Så der fulgte jeg jo veldig kurven.

Jeg tenker at det var tilfeldig, det kunne vært et annet år også. Så når jeg sier økonomisk gode tider, så mener jeg for deg personlig. Det kan være sånn at nå har vi det godt her i Norge, men akkurat du har jo kanskje ikke det. Du har ikke en jobb som betaler nok, du har høye utgifter på grunn av det ene eller det andre.

Det er ikke alltid det følger, men tendensen er jo for mange at det følger. Det er jo derfor statistikk er statistikk, og at de utsagnene helt klart har noe for seg. Det er ikke det jeg sier. Jeg bare sier at ikke bruk ting som en unnskyldning, hvilepute eller en sannhet om at dette gjelder for akkurat meg også.

Samme med lønnsvekst. Når det er sånn, nå norske arbeidstakere får 4% lønnstillegg i år, det betyr jo ikke at du automatisk får 4%. Det er et gjennomsnitt. Noen får mer, noen får ingenting, noen mister jobben. Det du ikke kan styre er hva markedet bestemmer at din kompetanse er verdt.

Men du kan jo styre litt hva du gjør med din egen jobb hver dag. Hva du legger til av kompetanse, hva du søker på av ting. Det er mye du kan gjøre for å begynne å tjene mer penger.

Det er ikke bare dette lønnstillegget for alle, og til og med der er det jo ting du kan gjøre, og argumentere for at du skal få litt mer, fordi du er en smarting og har vært mye i bedriften din og disse tingene her. Kanskje lenge siden vi hadde en episode om arbeidsliv og lønn og sånn.

Det får vi gjøre, og så er det jo disse store tingene som vi hvertfall, hvertfall, hvertfall ikke får gjort noe med. At det ble krig i Europa, at det ble strede og oljefrakt, og at plutselig bensinprisene var så høye. Sånne type ting, det kan man ikke se på en kurve, man kan ikke forutse, man kan ikke stoppe det heller.

Så det er jo ingen av de tingene som har skjedd de ti siste årene. Hvis vi tar først her hjemme med olje, pandemi, Ukraina-krig. Ingen har spått disse tingene med særlig presisjon. Ingen av de beste økonomene i verden forutså at vi skulle ha null rente i 2020. Og det betyr jo egentlig at du kan slappe av litt. Du trenger ikke å prøve å spå fremtiden, fordi

Uansett hvor god din spådom er, så kommer det til å skje et eller annet som du ikke kunne forutse, og i hvilken retning det sparker, vet vi heller ikke. Så hva vil jeg heller at du skal bruke energien din på? Hvis du først skal telle penger og regne på noe, gjør det i din egen økonomi. Bygg en økonomi som tåler at du tar feil, en økonomi som tåler at politikere endrer mening, og at ting skjer.

Så dette er jo en ren reklame for en bufferkonto. Vi hadde en episode for 3-4 uker siden som handlet bare om bufferkonto. Gå tilbake til den hvis du lurer på hvor stor skal bufferkontoen min være, hvorfor må jeg det i hele tatt ha en, og hva er en bufferkonto? Men sett at boliglånsrenta går opp 2-4 prosentpoeng høyere enn i dag,

Hvis du ikke har mulighet til å betale det, så er du sårbar. Det betyr ikke at du må holde deg unna å kjøpe bolig. Du må gjøre dine regnestykker, men du må også inkludere at renta går opp i dine regnestykker. Det gjør banken din, som Ida snakket om i episode ... Ja, den episoden med Ida. Det er også bare tre-fire uker siden. Der det snakker om å kjøpe din første bolig, eller boliger som investering,

Banken har sine krav, og et av de kravene for at du skal kunne få boliglån er at du skal kunne tåle renteheving. Men det er jo også beregnet ut fra regnestykker. Så hvis du bruker opp alle pengene dine hver måned, så føler jo ikke du at du har råd til at renta går opp 4 prosentpoeng. Da må du gjøre en omprioriteringer og finne ut hvordan du skal få til det.

Så det betyr ikke at du ikke er sårbar bare fordi du har fått lån, men det er greit å vite om det. Og ha noen sånne plan B. Jeg har alltid betalt ned på boliglånet mitt og hatt som plan B at jeg kan søke om avdragsfrihet. Nå har jeg hatt avdragsfrihet siden jeg har flyttet etter huset her, og jeg har ikke en like tydelig plan B.

Punkt nummer to, i tillegg til å ha en buffer som tåler at renta svinger, da er det jo et veldig godt råd. Det er skikkelig kjedelig å høre når renta har gått opp, men et veldig godt råd er å bygge opp den bufferen når renta er lav. Lønningene har i snitt økt de siste årene, men merker du det? Har du bedre råd enn for tre år siden?

Mange vil svare nei på det, selv om lønna har gått opp fordi pengene forsvinner. Ikke bare fordi ting har blitt dyrere, men fordi vår innstilling eller vaneting er at livet ekspanderer til å fylle akkurat det pengene du har. Det er ikke et moralsk problem. Dette er en menneskelig ting som skjer. Vi har snakket mye om livsstilsinflasjonen.

Jeg vil at du skal ta aktiv stilling til hva du vil med den lønnsveksten. Og spesielt det er vel etter sommeren det typisk kommer, og med litt tilbakevirkende kraft, sånn at det er det en liten sum. Og bestem deg for hva den økte lønna skal gå til, den første summen, og så hver eneste måned. For hvis du ikke øremerker den til noe, så blir det at livet bestemmer over pengene dine. Nei, blir det om et. Pengene bestemmer over livet ditt.

Nei, vi tar den på den. Hva man sier, det går i det store sluket. Da kommer de lønnsveksten til å gå i det store sluket, og du føler ikke at du har fått noe lønnsvekst. Men hvis du er sånn, åja, fra september så går jeg opp så og så mye i lønn, da kan jeg melde meg inn på treningssenter igjen, for det stopper jeg jo med da jeg skulle spare penger, nå har jeg lyst til å bli sunn og frisk og rask og sterk og alt det der, så da melder jeg meg inn på treningssenter, og det er akkurat samme summen.

Da merker du jo at du har gått opp i lønn, fordi du får et treningssenterabonnement hver måned. Så gjør en aktiv beslutning. Hvis du går opp i lønn, hva skal du gjøre med de pengene? Skal de spares? Skal de brukes? Skal det gå et spesifikt sted? Når ting endrer seg. For eksempel nå fikk jeg beskjed om at boliglønnsrenta øker.

Kan vi da også ta en runde på alle andre avtaler? For det er ikke sånn at selv om renta går opp, så må din rente gå opp med akkurat 0,25 prosentpoeng. Kanskje hadde du litt høy rente fra før, og da trenger du ikke være enig i at din rente skal opp. Da kan du snakke med din egen bank, du kan snakke med en annen bank. Og mens du først er inne i den prosessen med å gå gjennom ting, så ta også en runde på renta.

forsikringer, strømmeavtaler, abonnementer. Nå gikk mitt internett opp til nesten 1000 kroner i måneden, det synes jeg er veldig mye, men det er ikke noe konkurrent jeg kan velge. Akkurat internett trenger jeg da. Så er det noe med, selv om jeg nå sa nettopp, å bruke den muligheten til å gå gjennom avtalene dine. Jeg vil at du ikke skal ta store valg i økonomien din i panikk.

Jeg vil at du skal bestemme din sparestrategi, din sparehorisont, din måte å bruke og spare penger på, hvordan du styrer økonomien i fredstid, altså når det er rolig. Når børsene faller, og man hører at nå skal jorda omtrent gå under, det var jo...

Heptige greier der i 2020. Det var skremmende på alle måter, og så tenkte vi, er det noe jeg trenger nå, så er det vel kanskje penger. Tok ut penger fra fond. De som gjorde det, de tappte. Og de som ble værende i de fondene og aksjene de har, eller til og med kjøpte mer, de tjente godt på det de neste årene.

Det er jo ikke for å si at det alltid går bra, aksjemarkedet går alltid opp, men lag deg en strategi som ikke krever at du tar valg om kjøp og salg midt i en krise. For det er ikke da vi er flinke. Når hjernen vår er i flight of flight, den smarte delen av hjernen vår er ikke på i det hele tatt, hvis det er krise, for da tenker vi på å overleve. Det er jo egentlig veldig smart av hjernen vår at den har et overlevelsesmål,

modus, at du ikke skal hvis du ser en vild tiger komme løpende, og så skal du tenke, ja, jeg har et par ulike strategier her som jeg kan gå gjennom hva som er smartest. Nei, du bare løper opp i et tre.

Men noen ganger er det behov for å gjøre noe litt mer enn å overleve. Vi skal ikke bare overleve, vi skal ha det bra, vi skal ha en langsiktig plan. Det er jo hjernen vår ikke sånn kjempeglad i. Den er mest opptatt av å overleve dagen. Så her må vi outsmarte oss selv og legge en plan når det ikke er stress, krise, panikk. Når det gjelder det å følge med på børsen, følge med på renta, følge med på inflasjon,

Når skal du følge med? Trenger du å følge med? Jeg vil si, følg med litt da. Men ikke så mye som du kanskje tror du trenger. Du trenger jo ikke å vite. Skal jeg gi en bold statement? Du trenger ikke å vite hva styringsrenta i Norge er. Du trenger i hvert fall ikke å følge med for å bli bekymret. For en ting å bli informert, men hvis du blir full av angst,

Han leser om «Nå kommer rentehevingen». Da føler vi det nesten som en fysisk bølge som kommer mot oss, og da må vi gjøre noe. Og så vet vi ikke hva, og så bekymrer vi oss. Eller gjør et eller annet som ikke er smart. Det er jo ikke nyttig i det hele tatt. For å trigge en gjennomgang av økonomien,

så er det jo greit. Hvis du får med deg at Norges Bank hever renten, skal jeg ta en titt på boliglånet da? Skal jeg ta en titt på forsikringene mine? Alle de andre abonnementene mine? Det trenger ikke å forstå alle mekanismene bak rentehevning, men det fører til at boliglånet ditt koster mer. Sjekk om du har rom i bufferen din, eller i budsjettet ditt, til at boliglånet ditt skal gå opp, og eventuelt hvor du må kutte.

Er det ferien det går utover? Er det matbudsjettet det går utover? Det må hentes for deg et sted. Skal det spares mindre? Eller trenger du ikke å gjøre noen ting fordi du ikke har så høyt boliglån? Så å gjøre det et par ganger i året, ta en liten runde av alle avtaler og ting og tang, selv om Norges Bank ikke endrer renta, så kan jo du endre din boliglånsrente. Så ikke bare stol på helt dette systemet,

Ting skjer i din økonomi, og det som faktisk styrer det, det er jo du. Det er dine valg som påvirker økonomien din i aller størst grad. Ikke Norges Bank, ikke inflasjon, ikke hva som skjer på Oslobørs en tirsdag i mai. De tingene der påvirker jo så klart litt. Men det er ikke det som avgjør om du har det bra eller dårlig økonomisk om ti år.

Tenk på meg og naboen min. Eller skal vi ta, nå hørtes det ut som jeg tenkte på en spesifikk nabo, men la oss si to fyrer i et nabolag. De tjener omtrent det samme, og de har jo også fått samme renteøkning. Den ene sliter med det, og den andre merker det ikke engang. Da er jo ikke forskjellen hva som har skjedd i verden, men hva disse to husholdningene har gjort med pengene sine i årene før.

Så, og da er det jo sånn, dette snakker vi om i denne episoden, hvor mye koster livet ditt, eller hva koster livet ditt, det er kanskje, det er hvertfall, ja, av de ti siste episodene, en episode hvor jeg snakker alene om hvor dyrt det er for meg å ha hytte, for eksempel, den ene tingen der. Ja,

Det er noen valg i livet som betyr helt uforholdsmessig mye for privatøkonomien din. For meg, det har mye mer å si enn hva jeg handler på butikken, hvilken butikk jeg handler på, eller hvor ofte jeg spiser på restaurant. Ikke sant?

Jeg tenker jo at nå, når jeg hører reklamen på Spotify, at det er spart litt penger av å ikke ha Spotify-abonnement. Og så har jeg jo en hytte som koster meg sikkert 20 000 kroner i måneden. Så det er jo noen store ting der. Og det handler jo om bolig. Hvor skal du bo? Hva slags bolig skal du ha? Hvor mye koster du den?

Hvor mye koster du den? Hvor mye koster boligen din? Og hvorfor kjøper du akkurat det du kjøper? Er det sånn at dette trenger, dette føles riktig? Har du råd til det? Hvor langsiktig er denne tankegangen? Skal du flytte snart igjen? Og så er det vel jobb som en av de store. I Norge har vi en ganske lav forskjell fra dårlig lønn til god lønn, sammenlignet med mange andre land. Men det er jo fortsatt store forskjeller.

Og hva kan du gjøre med det? Er det en lønnsforhandling eller et år du tenker, ah, eggedrikke og gjøre noe med den lønnsforhandlingen, så kan du gå glipp av prosenter som vil faktisk følge deg hele yrkeslivet. Fordi når det alltid går opp i prosent, så har du noe å si hva du hadde før. Så hvis du ikke pusher for å være med på lønnsveksten år etter år, så taper du masse.

Så er det ting som, hvem deler du økonomi med? Samlevesbrudd kan være dyrt, men også, som jeg har merket de siste årene, hvem du er sammen med påvirker jo også hvordan du bruker penger, og hvor mye penger du bruker, og hva man prioriterer, ikke bare sånn i hverdagen, men av store ting. Så der er det en påvirkning som...

Man kanskje tenker at man ikke kan tenke på penger når det gjelder kjærlighet, men hvis du skal bo med noen i 70-80 år, så vil det jo påvirke en veldig stor del av livet ditt. Så i hvert fall ha noen prater i starten om hvordan vi håndterer penger. For hvis man ser på det på et helt ulikt vis, så kan man lære seg å respektere og håndtere hvordan den andre gjør det,

Ellers så kan man si at «Oi, det her kommer jo ikke til å funke for meg. Jeg får helt vondt i magen av hvordan du bruker penger, og selv om det er dine penger, så klarer jeg ikke å ikke bry meg om det». Ellers så kan man finne felles mål å jobbe mot, og kjenne at det er en dobbelt kraft i å være to. Andre store ting, skal jeg ikke ta hele denne episoden vi tok sist, men om du skal ha barn, hvilken kommune du bor i, og så...

Hva vi gjør med de pengene som blir tovers? La oss bare ta utgangspunkt i at det blir penger tovers, for det er jo det vi alltid vil. Hva gjør vi med de? Jeg setter jo sparing høyt, det vet du som hører på her. Men det er jo også sånn at de pengene vi ikke lager en plan for, de har en tendens til å forsvinne.

Så sparer du på en konto, sparer du i fond, har du forskjellige sparinger til ting du vil oppnå i livet, har du pensjonen din under kontroll. Det er jo også ting som har mye å si. Om du er en av de to naboene, så er han som sparer til pensjon og setter av litt til «a rainy day».

Rentene har jo gått opp siden 2020, det har vi sagt om i dag, men innenfor de rammene at det har blitt trangere for mange, så er det fortsatt enorme forskjeller. Skal du kutte unødvendig ting og ha det fortsatt bra, eller skal du få panikk og egentlig gjøre det motsatte? Det er jo noe som heter...

Dette skulle jeg ha søkt litt på før jeg begynte å snakke om det, men leppestiftindeksen, eller parfymeparadoxet, at når det er trangere økonomiske tider, så kjøper flere folk luksusvarer. Og jeg kan skjønne det ganske godt, for når det er litt sånn, nei, nå går jo alt rett til vest, uansett, så da kan jeg jo litt så godt kose meg litt, eller da må jeg i hvert fall ha det og det og det.

Og det er jo egentlig ikke så smart. Det er jo når vi har det litt rangt at vi må ta kloke valg. Og jo mer vi har gjort på forhånd, jo lettere er det. Hvis vi har tatt avgjørelsen om at jeg sparer i det og det fondet, jeg har sett det av sånn at en rente på 5-6% går helt fint for meg, da merker du ikke at hverken renter eller inflasjon, eller hvis det plutselig blir en ny skatt, jeg bor i en kommune uten eiendomsskatt,

Det kan jo plutselig skje, nå er det en omskatt her, da må jeg bare punge ut, jeg har ikke noe annet valg. Så det er jo tendenser i samfunnet som setter rammer i økonomien din, men det er du som bestemmer hva du gjør innenfor de rammene, og hvordan du takler det som kommer slengt på deg. Så det er jo litt frigjørende med dette perspektivet. Du trenger ikke å

hverken gjette, forutse eller å ha rett i hvilken retning renten går. Du trenger ikke å lese alle økonominyheter, du trenger ikke å forstå alle begreper om kjerneinflasjon og strøm. Du trenger ikke å vite alt, men du trenger å ta

gode valg på de tingene du faktisk kan bestemme over, og ikke miste motet av at store ting skjer, for de valgene er ikke i dine hender, men de valgene som er i dine hender, de kan ingen andre ta for deg.

Du kan ikke styre renter, kan ikke styre inflasjonen, kan ikke stoppe en pandemi eller en krig, men du kan ha en bufferkonto, du kan ha en fondsparing, du kan spare til pensjon, du kan vite hvor pengene dine går når du dør, du kan ha en sambordavtale, du kan ha en sparestrategi som du holder fast ved, selv når media sier krise ditt eller krisedatt. Så gå heller for system enn

og lese masse, masse nyheter. Nå er faktisk denne sesongen av Pengesnakk snart over. Jeg tror vi tar tre episoder til. I hvert fall to. Tror det blir tre. Og jeg har lyst til å be deg om å sende meg en e-post. Fordi akkurat nå har jeg mye å prate om. Det blir en episode med bare meg neste uke også. Men det er ikke alltid. Jeg føler at jeg har veldig masse å formidle. Og vi liker jo alle å få impulser fra noen andre enn meg også. Så send meg en mail til lise.pengesnakk.no og fortell meg en...

eller alle tre av disse tingene. Hvem vil du ha som gjest til høsten? Hvem vil du at jeg skal prate med om penger? To. Hva vil du at jeg skal snakke om alene?

Eller tre, ditt spørsmål til en spørsmål og svar episode. Jeg har jo ofte stilt følgerne mine på Instagram om spørsmål til spørsmål og svar episoden, og nå tenker jeg at det er litt urettferdig at de som følger meg der får svar i en podcast, mens dere som hører på her, det er jo dere som skal få svar i podcasten på det dere lurer på. Så nå er det dere som gjelder å sende en mail til

Med disse tingene så får jeg laget en skikkelig bra pengesnakksesong til høsten, men før det så er det tre episoder til før sommeren.

Mentioned in the episode

Ekstra

Dagligvarekjede nevnt som sponsor for billige grillprodukter.

Bjørneparken

Opplevelsespark i Hallingdal nevnt som sponsor for supersommer, Båkene Bryse på Badeland og Dinosauria-utstillingen.

Pengesnakk

Navn på podkasten. Hovedfokus for samtalen er privatøkonomi.

Norges Bank

Norges sentralbank som styrer styringsrenten og påvirker boliglånsrentene.

Pandemien (COVID-19)

Global krise i 2020 som førte til historisk lav styringsrente og økonomisk usikkerhet.

Stavanger

Norsk by nevnt i forbindelse med oljekrisen.

Oljekrisen

Økonomisk krise som rammet regioner som Stavanger, hvor mange mistet jobben.

Ukraina-krigen

Konflikt som bidro til eksploderende råvare- og energipriser, og høy inflasjon.

Oslofamilie

Eksempel brukt for å illustrere økning i månedskostnad for boliglån.

Spotify

Strømmetjeneste nevnt som eksempel på abonnementer man kan vurdere å kutte.

Oslobørs

Norges største markedsplass for aksjer og verdipapirer.

Europa

Kontinent nevnt i forbindelse med krigen i Ukraina.

Dinosauria

Utstilling i Bjørneparken med bevegelige dinosaurer.

Båkene Bryse på Badeland

Suksessarrangement i Bjørneparken.

Ida

Tidligere gjest på podkasten nevnt i forbindelse med boliglån og bankkrav.

Participants

Vert

Lise Wermli

Points

Hvorfor tror vi alltid at vi er unntaket?

En retorisk betraktning om menneskers tendens til å tro at negative statistikker ikke gjelder dem selv.

Null rente er jo ikke normalt, og det er heller ikke bra rente.

En uttalelse om at ekstremt lave renter, som under pandemien, ikke er en sunn tilstand for økonomien.

Du trenger ikke å tenke på noe annen økonomi enn det som skjer i din egen husholdning.

En utfordrende påstand om at fokuset bør ligge på egen økonomi fremfor makroøkonomiske nyheter.

Livet ekspanderer til å fylle akkurat det pengene du har.

Beskriver tendensen til at utgifter øker i takt med inntekt, også kjent som livsstilsinflasjon.

Når hjernen vår er i 'fight or flight', den smarte delen av hjernen vår er ikke på i det hele tatt, hvis det er krise, for da tenker vi på å overleve.

En forklaring på hvorfor man bør unngå å ta store økonomiske beslutninger i panikk.

Det er dine valg som påvirker økonomien din i aller størst grad. Ikke Norges Bank, ikke inflasjon, ikke hva som skjer på Oslobørs en tirsdag i mai.

Hovedbudskapet i episoden om personlig ansvar og kontroll over egen økonomi.

Claims

Styringsrenta var null prosent for aller første gang i historien i 2020.

En historisk påstand om styringsrenten under pandemien.

Norges Bank hevet styringsrenten 12-13 ganger på rad fra 0% til over 4% i løpet av et par år etter 2021.

Beskrivelse av den raske renteøkningen etter pandemien.

Inflasjonen i 2023 var 7,5%, det høyeste på over 30 år.

En statistisk påstand om inflasjonsnivået.

En barnefamilie med 4,5 millioner i boliglån kan ha fått en økning på 10 000 kroner mer i måneden i rentekostnader fra 2020/2021 til 2026.

Et konkret eksempel på hvordan renteøkningene har påvirket familier økonomisk.

De som tok ut penger fra fond under krisen i 2020, tapte. De som ble værende eller kjøpte mer, tjente godt på det de neste årene.

En observasjon om resultatet av ulike investeringsstrategier under en krise.

Du trenger ikke å vite hva styringsrenta i Norge er, eller forstå alle begreper om kjerneinflasjon og strøm.

En kontroversiell påstand om at inngående kunnskap om makroøkonomi ikke er nødvendig for å styre egen økonomi.

Similar

8/23/2021

Pengesnakk

92: Slik mestrer du egen økonomi med Lene Drange

Vi snakker om de 3 viktigste tingene å få på plass i økonomien og hvordan samboere med ulik egenkapital kan kjøpe bolig sammen på en rettferdig måte. Lenee gir oss en innføring i "kalkulert sløsing" og "den halvårlige sjekken" og forteller hva du kan gjøre for å unngå å møte Lene i Luksusfellen. Lene Drange er Bergensøkonomen med mange baller i lufta. Hun driver verdistiftelsen, jobber i Luksusfellen, driver Snaponomi på Snapchat og Instagram og har skrevet bøkene Snaponomi og Pengeplanen. For mer Pengesnakk, sjekk ut YouTube-kanalen min, pengesnakk.no og @pengesnakk på instagram. See omnystudio.com/listener for privacy information.

11/20/2023

Pengesnakk

189: Tok et dårlig økonomisk valg med vilje

Hvordan skal velge hva som lønner seg økonomisk når man harpenger til overs, lurer på om man bør selge fond for å betalekredittkortgjeld, om BSU-kontoen bør brukes på huslånet eller om det erpå tide å betale ned studielånet?Og hvilken irrasjonell økonomisk avgjørelse har jeg tatt denne uka? Kandu lære noe av det?Annonse/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEDigital minimalisme: Episode 68 -https://open.spotify.com/episode/7DBkS5LIOToWYojhGVq5yh?si=d97d59c598394a0eHvorfor indeksfond er så bra: Episode 116 -https://open.spotify.com/episode/4qgOI3iiRG3l9WyYERk3O3?si=B85hRFYpSlCOOXX-Wm57dALast ned juleplanen: https://www.pengesnakk.no/juleplanenBestill Pengesnakk planlegger 2024:https://www.norli.no/papir-og-kontorrekvisita/almanakker-og-kalendere/almanakk-og-kalenderbok/kalender-2024-7-sans-pengesnakk-aret-rundtSee omnystudio.com/listener for privacy information.

9/2/2024

Homolobbyen – En skeiv podkast

Lytternes episode: Gode råd om dårlig råd, høstdepresjon og bildemeldinger

September er her, men med sjokkerende godt vær. Jon Reidar synes egentlig sol og sommer kan være like irriterende som regn og vind, i alle fall når han har innstilt seg på sistnevnte. John Trygve er blitt tatt for å være en kjendis han overhodet ikke ligner på, og har sinnsykt gode ideer til neste sesong av bølle til bestevenn.Men størst av alt er ærligheten. Vi svarer på tre solide lytterspørsmål:Kåre vil ha gode råd for å ha råd til alt som er gøy, helst uten å forsake noe som helst. Noen vil hevde det er et virkelighetsfjernt spørsmål, men vi er tross alt virkelighetsfjerne homoseksuelle.Kristoffer sier han opplever en veldig tidlig høstdepresjon og vil ha tips til lyspunkt i Oslo-området denne høsten.Luringen i nord er samboer, men sender grisebilder til andre menn. Er det innafor, spør han.Vi har også fått reaksjoner på hatvold-diskusjonen i episode 40 (https://homolobbyen.no/041-virkeligheten-igjen-hverdagsliv-sitges-apekopper-hatvold-og-drapsforsok/) som vi leser opp og diskuterer.Og vi nevnte Pride-kalenderen - enda er det prider igjen:https://www.friosloviken.no/pride-2024/Vær en ekstra god homolobbyist: Besøk oss på homolobbyen.no og send anonymt spørsmål på homolobbyen.no/kontakt Finn lenke til Homolobbyen i din podkastapp på podkast.homolobbyen.no Følg oss på instagram @homolobbyenpodkast

4/27/2020

Pengesnakk

55: Vårrengjøring i økonomien

Denne uken tar jeg deg med på en vårrengjøring i mine mål for året. 2020 har så langt blitt veldig annerledes enn vi planla for. Motivasjonen er endret. Hva vi kan gjøre er endret. Så nå justerer jeg og endrer helt på målene mine. Kanskje du også må endre dine? I vårrengjøringen av økonomien anbefaler jeg at du setter opp en oversikt over din totalformue. Jeg forteller deg hvordan du gjør det! Så snakker jeg om renter og lister opp argumenter du kan bruke for å få lavere rente på boliglånet. Lykke til med din vårrengjøring i økonomi og mål for 2020. See omnystudio.com/listener for privacy information.

11/7/2022

Pengesnakk

146: Økonomigrepene du kan ta nå

Har du kontroll på disse 10 punktene, har du et godt utgangspunkt fordet som nå kalles "dyrtid". Temaene i dag strekker seg fra kredittkorttil planlagt mat, strømavtale og spareballonger.Få sjekklisten her: https://www.pengesnakk.no/grepSkriv ut dine spareballonger her:https://www.pengesnakk.no/spareballongerSee omnystudio.com/listener for privacy information.

10/28/2020

Dine Penger - Pengerådet

#219 Boligrenta

Hva kommer til å skje med boligrenta framover? Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, er gjest i studio. Med Hallgeir Kvadsheim, Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.

1/26/2026

Pengesnakk

276: Fra kaosøkonomi til langsiktig trygghet

Susanne Todnem gikk fra å bruke opp lønna hver måned til å bli ekspertpå egen økonomi. Med utallige timer i nettbanken og et pågangsmot somimponerer meg har hun klart å bygge økonomisk trygghet over tid.Kos deg med å høre denne ærlige pengereisen og merk deg alle små ogstore tips Susanne deler underveis!See omnystudio.com/listener for privacy information.

10/16/2023

Pengesnakk

184: Hvorfor renta øker m/ Cecilie Langum Becker

Denne uka har vi besøk av økonomikommentator i NRK Cecilie LangumBecker. Hun lærer oss hvordan penger lages, hvorfor vi må begrenseoljepengepengebruken og hva som må gjøres for å dempe inflasjon.Annonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEMeld deg på pengesnakk nyhetsbrev her: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

293: Det du ikke kan styre i egen økonomi

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Points

Claims

Similar

92: Slik mestrer du egen økonomi med Lene Drange

189: Tok et dårlig økonomisk valg med vilje

Lytternes episode: Gode råd om dårlig råd, høstdepresjon og bildemeldinger

55: Vårrengjøring i økonomien

146: Økonomigrepene du kan ta nå

#219 Boligrenta

276: Fra kaosøkonomi til langsiktig trygghet

184: Hvorfor renta øker m/ Cecilie Langum Becker

92: Slik mestrer du egen økonomi med Lene Drange

189: Tok et dårlig økonomisk valg med vilje

Lytternes episode: Gode råd om dårlig råd, høstdepresjon og bildemeldinger

55: Vårrengjøring i økonomien

146: Økonomigrepene du kan ta nå

#219 Boligrenta

276: Fra kaosøkonomi til langsiktig trygghet

184: Hvorfor renta øker m/ Cecilie Langum Becker