9: Er faste kostnader faste?

Lyreko Hallo, og velkommen til en ny episode av Pengesnakk podcast. Så gøy at dere likte den forrige så godt. Takk skal dere ha dere som har sendt meg en melding, og til dere som har scrollet ned i den podcast-appen og lagt igjen stjerner og kommentarer. Det digger jeg. For da vet jeg jo at det har noe for seg at jeg sitter her og snakker om penger. Så gjør gjerne det om du ikke har gjort det, men liker Pengesnakk podcast. I dag skal jeg svare på litt spørsmål igjen, og det har jeg gledet meg til. Sitter du inne med et spørsmål du gjerne vil at jeg skal svare på, så kan du alltid sende inn det. Det blir flere episoder der jeg svarer på det dere måtte lure på. For det er så gøy at dere spør. Det er gøy at dere engasjerer dere i deres egen økonomi. Og på den måten at dere, når dere sender inn spørsmål, så vet jeg jo akkurat hva dere vil at jeg skal snakke om her i podcasten. I dag blir det om vi skal prioritere fond eller lån. Hvordan man kan spare hvis man er single og leietager. Ja, generelt hva man kan spare på. Og så litt mer om fondsparing til slutt, for dere har lurt på mye om fondsparing i det siste. Har jeg glemt å presentere meg i dag? Ja, det har jeg. Jeg heter Lise, og jeg har dilla på sparing, hvis det går an. Ja, det går an. Jeg er interessert i alt som bidrar til at vi bruker penger på en smartere måte. Og veldig ofte så innebærer det å kjøpe færre ting. Jeg skal ikke si at jeg har blitt minimalist, men jeg kjøper lite, og jeg setter veldig pris på det jeg har. Så når jeg bruker penger, så passer jeg på at det jeg kjøper virkelig skal være verdt det for meg. Jeg sparer to tredjedeler av lønna mi, og det innebærer nødvendigvis at jeg bruker ikke så mye penger. Men det betyr jo ikke at jeg aldri bruker, eller at jeg ikke koser meg. Denne livsstilen, hvis jeg kan kalle det en livsstil, det handler jo om At det finnes ting som er viktigere enn penger også. At det er mange store gleder i livet som er gratis. Men jeg bruker penger av og til, jeg koser meg. Jeg tenker på miljøet, og det er også en motivasjon til å ikke overforbruke. Så, i forrige uke for eksempel, så spiste jeg ute på restaurant. Helt spontant, og hadde en super kveld. Tenkte jeg skulle nevne det, fordi jeg får ofte spørsmål om jeg har det fryktelig kjipt, siden jeg bruker så litt penger. Men fordelen med at jeg bruker lite og sparer mye, er jo nettopp at jeg har råd til det jeg vil, når jeg vil. Og selv om jeg koste meg med å spise ute i forrige uke, så betyr jo ikke det at jeg kommer til å begynne å spise ute veldig ofte. For det at det er en sjeldenhet, gjør jo også opplevelsen til noe større. At jeg koser meg ekstra med sjelden luksus. Veninna som jeg var ute med, hun var litt usikker på om jeg faktisk ville det. Bli med på restaurant, sånn helt spontant. Og det er kanskje ulempen med å fortelle hele Norge hvor mye man sparer. Ingen tror du vil være med på noe som koster penger. Men jeg har noen ganske klare prioriteter. Og å oppleve ting med venner og veninner er en av de tingene jeg prioriterer. Så takk skal du ha, Veronica, for en veldig koselig kveld. Vel verdt å bruke litt penger. Jeg deler smart og stort om sparing og livet mitt på pengesnakk.no. Pengesnakk var jo en blogg lenge før det ble en podcast, men nå er det begge deler. Jeg er ikke en økonom, så jeg vil bare fortelle dere at de svarene jeg kommer med her i dag, det er bare synsing fra min side, så du må velge helt selv hva du vil ta bokstavlig av rådene jeg kommer med. Vi hopper på spørsmål 1. Skal jeg betale ned boliglån eller spare i indeksfond først? Jeg har fulgt dine penger i mange år, og der anbefaler de ikke å spare i indeksfond før man har betalt ned ca. 50% av boliglånet. Jeg har i dag betalt ned 50% av boliglånet, og har en sparekapasitet på 20-25 000 kroner per måned. Så da lurer jeg på hva dine tanker er om plassering av disse sparepengene. Altså, hvordan tenker du man skal prioritere? Spørsmålet er litt lengre, jeg må bare svare på dette med en gang. Hva bør man prioritere? Elsker spørsmålet. Jeg mener vi bør bruke ordet prioritere mye oftere. Først og fremst for å tydeliggjøre for oss selv, men også overfor andre, hva vi er opptatt av. Vi glemmer litt å tenke på det, men den som sitter på svaret på hva du bør prioritere, det er jo deg. Det er du som vet hva som er viktig for deg, og hva du vil prioritere inn og ut av ditt eget liv. Og det spørsmålet her handler jo litt om om man skal tenke med hodet eller med hjertet. Ble det riktig? Det handler om om man skal tenke med lommeboka, eller om man skal tenke på å få senka skuldrene. Hvis vi ser bakover i tid, så har det helt klart lønt seg å investere penger i aksjemarkedet, fremfor å betale ned på lån. Om du har en rente på 2% på boliglånet, så er avkastningen din da 2% på penger du bruker på å betale ned lån. 2% avkastning. Avkastningen i fond har jo vært rundt 10% de siste 10 årene. Men det er bakover i tiden. Vi vet ingenting om fremtiden, selv om det forventes å vokse. Kanskje ikke like mye som 10-15%, men kanskje 5 da. Fortsatt mer enn det du sparer på rentekostnader på lånet ved å prioritere lån over fond. Jeg kan lese resten av spørsmålet før jeg svarer mer. Jeg har fått med meg at du har betalt ned hele ditt boliglån. Men hvorfor det? Får man ikke bedre avkastning ved å spare dette i indeksfond? Boliglånsrenten min er 2%, forventet avkastning i indeksfond er jo langt over dette. Ja, du har helt rett, både i at forventet avkastning i indeksfond er høyere, og i at jeg har betalt ned hele boliglånet mitt. Hvorfor i all verden har jeg gjort det? Det har faktisk litt med tilfeldigheter å gjøre, men så har det litt med prioriteringer å gjøre også. Jeg er en person som verdsetter trygghet. Så noe av det viktigste for meg er å føle meg trygg. Jeg tar ikke gjerne masse risiko. Så selv om forventet avkastning i aksjemarkedet er høyere enn lånerenten, så er det jo en risiko ved å investere i aksjemarkedet. Og betalen ned på lånet er en form for risikofri sparing. Uten risiko, men også garantert lav avkastning. Så det jeg gjorde var en mellomting. Jeg startet med fondsparing samtidig som jeg fokuserte på boliglånet mitt. Jeg betalte ned mer på boliglånet enn banken foreslo, og økte også de månedlige avdragene flere ganger. Jeg hadde lyst å ha et lavt boliglån, fordi da er jeg enda mindre sårbar for om renta går opp, eller hvis det skulle skje noe i livet mitt. Hvis jeg har mindre gjeld, så føler jeg meg tryggere. Ved siden av denne nedbetalingen av gjeld, så begynte jeg å spare i indeksfond. Det er omtrent fire år siden nå. Fordelen med å starte sparing av indeksfond parallelt med å betale ned på lån, er at man blir vant med å investere. For når jeg ble kvitt boliglånet mitt, så hadde jeg jo plutselig 20 000 kroner i måneden som jeg kunne investere i fond. Om jeg da skulle fra en måned til neste, skulle kaste inn 20 000 kroner i fond hver måned, det er jo bare på fem måneder 100 000 kroner, uten å vite hvordan jeg som person reagerer når jeg ser at børsen går dårlig. For noen dager går det ned. Mange dager går det ned. Og mange dager går det opp. Og på et sikt så går det jo opp. Og så trenger vi ikke å sjekke hver eneste dag da. Bortsett fra for å sjekke hvordan magen reagerer. For jeg skal jo ikke ta ut pengene mine hver dag. Jeg skal jo ikke ta ut pengene mine før på mange, mange år. Så å vite med meg selv at jeg tenker langsiktig og at pengene mine vokser over år, det er viktig. At jeg ikke får panikk og tar ut pengene når de er mindre verdt enn da jeg satte dem inn. Så en fordel altså med å starte litt forsiktig. Med 1000 kroner i måneden kanskje, så man får prøvd seg litt uten at det er en hel formue det er snakk om. Man lærer jo også veldig mye underveis når man begynner å investere. Kanskje var det ikke riktig fond du puttet pengene dine i, eller du vil prøve ut flere forskjellige. Opprett en aksjesparekonto. Det er mange steder du kan gjøre det. Nå har jeg skrevet en artikkel forrige uke, eller var det uka før, på pengesnakk.no om fondsparing for nybegynnere. Så sjekk ut det. Tilbake til boliglånet mitt, som jeg da ikke lenger har. Og det er fordi jeg solgte den forrige leiligheten min, og da hadde den steget så mye verdi at pengene jeg fikk for salget dekket hele lånet. Jeg hadde allerede flyttet inn sammen med mannen min i den leiligheten hvor vi bor nå, Der eier jeg 35 prosent. Vi har snakket om det i en annen episode av denne podcasten, hvorfor vi eier ulike brøk. Men jeg fikk også spørsmål denne uken om hvordan vi lager et eiebrøk. For da var det et par som hadde bedt banken sin om å dele et lån annerledes enn 50-50. Og da sa banken nei. Jeg kan ikke skjønne helt hvorfor. Det går i hvert fall an å eie en bolig ulikt. Der kan du sette opp hvilken prosentfordeling du vil. Men man kan kanskje ikke ha felles lån om dere skal eie ulik andel av lånet. Men dere kan eie ulik andel av huset eller leiligheten. Da må man ha hvert sitt lån. Sånn tenker jeg det er. Fordi akkurat med lånet så gjorde vi det sånn at jeg hadde jo mitt eget lån på den lille leiligheten min, som jeg økte med en halv million da vi kjøpte den nye boligen. Mannen min tok lån på den nye boligen, og så satte vi opp et regnestykke slik at vi eide 50-50 av min gamle leilighet, og 35-65 her vi bor nå. Så vi har aldri hatt noe felles lån, så jeg har ikke vært borte i den problematikken du spør om akkurat der. Jeg hadde lån i den lille leiligheten som ble betalt ned den dagen den ble solgt. Mannen min hadde lån i den store leiligheten som han ble ferdig med i fjor. Så nå er vi begge gjeldfrie. Bortsett fra mitt lånekasselån som nå er på 120 000 kroner. Og der er jeg i samme situasjon som deg. Bør jeg beholde, eller bør jeg betale ned? Jeg prioriterer fondsparing. Og det er fordi jeg vil at pengene mine skal vokse. Jeg sparer over 20 000 kroner hver måned i fond. Men jeg prioriterer også lånekasselånet. Fordi jeg betaler dobbelt så mye som lånekassen foreslår. Og det har jeg gjort i flere år allerede. Det handler egentlig ikke om økonomi. Det er i hvert fall ikke en økonomisk smart beslutning. Det er en følelsemessig beslutning. Det at jeg ønsker å kvitte meg med det lånet, det er egentlig ikke rasjonelt hvis man tenker i kroner og øre. Men jeg som person, og hvordan jeg tenker, hvor lenge skal jeg drive og betale på utgifter jeg hadde i 2008-2010? Det føles ganske riktig å betale ned det nå og bli ferdig med det som jeg er ferdig med. Det begynner å bli en stund siden jeg var student. Lånekasselånet har en rente på 2,3, så det er sammenlignbart med et boliglån sånn sett. Hva burde jeg gjøre? Lånekassen synes godt jeg kan beholde dette lånet i nesten 15 år til. Det vil ikke jeg, og har tenkt at fem år til er passe. Nå har jeg betalt dobbelt en god stund, så det jeg betaler inn hver måned er 2250 kroner. Da blir jeg kvittet på under fem år. Men hva kunne jeg ha gjort? Det har jeg regnet litt på i dag. Skal vi se her. Hvis jeg endrer nedbetalingen til 15 år igjen, og betaler det minimumsbeløpet på 850 kroner i måneden, Da kan jeg jo ved siden av det investere de 1400 kronene, altså mellomlegget opp til 2250 kroner. Jeg kan investere de i fem år. Hvis markedet går som forventet med aksjene, og jeg har klart å få en avkastning på kanskje 5%, ved siden av det betaler jeg fortsatt inn løpende 850 kroner til lånekassen. Da har jeg endt opp på de fem årene på å betale inn ca. 50 000 til lånekassen. I stedet for de 130 000 jeg ligger an til å betale ned nå. Så da kan jeg hver måned, når jeg betaler kun 850 til lånekassen, kan jeg investere de 1400 i fond. Det forventes å bli nesten 100 000 kroner på fem år i fond. Så da har jeg vunnet nesten 20 000 kroner på å gjøre det her. Altså vunnet og vunnet. Det som er med fondsparingen er at det er jo ikke risikofritt. Aksjemarkedet kan slenge seg ut på en nedtur om 3-4 år. Så da om fem år når jeg skulle da cashe ut mine 100 000 og betale ned hele lånekassegreia, kan pengene mine være mindre verdt enn de er i dag. Heldigvis for meg så er det jo et alternativ å fortsette med lånekasselånet i mer enn fem år til markedet med fondene mine igjen går oppover og jeg kan ta ut pengene og bli ferdig med lånekassen en gang for alle. Det vi snakker om nå heter alternativkostnad. Når man sitter sånn og regner på hva kunne pengene mine gjort et annet sted enn der du vurderer å bruke dem. Sånn som at jeg nettopp tror jeg overtalte meg selv til å utnytte lånekasselånet litt til, og heller investere pengene. Det å se på alternativkostnad og finne ut hva som lønner seg, kan man gjøre med nesten alt. For eksempel hvis du har lyst på en ny veske som koster 4000 kroner, Hva hadde skjedd med de pengene hvis du hadde investert dem i et fond i ti år? Ja vel, da kunne du hatt en del penger i fond, men jeg vil ikke ha penger i fond. Jeg vil ha væske. Ok, da vet du og jeg hvilket valg vi har tatt, og da kan jeg være fornøyd med den væsken, på tross av at jeg vet hva alternativkostnaden er. For å oppsummere det spørsmålet, og ikke snakke mer om mitt lånekasselån og hva væskere har lyst på, det handler om deg. Det handler om hva som er viktig for deg, og hva som gir deg den rette følelsen inni magen. Jeg synes det er skikkelig digg å være gjeldfri, i hvert fall når det gjelder boliglån. Jeg har jo fortsatt noenkasselånet mitt. Men jeg hadde investert i aksjefond ved siden av gjeldsnedbetalingen, om jeg hadde også hatt en god buffer og en forutsigbarhet i økonomien min. Fordi jeg sparer langsiktig, så tenker jeg at det lønner seg å spare i fond. Jeg har jo lyst til at pengene mine skal bli mer verdt og ikke mindre verdt. Følelsesmessig lønner det seg for meg å betale ned på lån. Så du får spørre deg selv, hva har du mest lyst til? Har du lyst til å bli rikest mulig og ha maget til å ta litt risiko? Så ser det best ut å betale minst mulig på huslånet og investere mest mulig i fond. Men det forutsetter noen ting. Hvertfall det her er det jeg ville tenkt på. Du gjør det jo for å bli rikere til slutt. Så de pengene du nå da velger å ikke betale ned på boliglånet, må brukes til noe som gir deg mer penger enn det du ville spart i renter på huslånet. Altså noe som gir deg mer tilbake enn de to prosentene. Og så må du ha en plan for hva du gjør hvis renta går opp. Jeg vil også huske godt på at de pengene du nå investerer hver måned, det alternative var jo å betale inn på lånet. Alternativet var jo aldri at de skulle gå til forbruk. Det er også en ting man kan gå og tenke på. Så vil jeg sørge for å ha en god buffer. Har du det, så kan du betale inn på lånet og investere i fond hver måned fremover. Men jeg ville følge med nøye på lånerenta. For hvis den økes til rundt 5% om noen år, eller neste år, ser regnestykket ditt likt ut da? Eller bør du betale mer på lånet nå? Og hva synes du egentlig om å ha lån? Du sier at du har 50% av boligen i lån. Det kommer litt an på hvordan du bor. Er det et hus til 16 millioner, så har du fortsatt 8 millioner i lån. Hvis du har en leilighet til 2,6 millioner, så er det 1,3. Det har litt å si når rentene endres hvor mye dyrere det blir i måneden, og hva du kan betjene i årene fremover. Skal du tjene det samme? Har du tenkt å gå med pensjon snart? Jeg vil ikke ha hatt 8 millioner i lån den dagen jeg går av med pensjon i alle fall. Fordi da går jo inntekten ganske drastisk ned. Så da er det fint å ha så lite gjeld som mulig igjen. Som sagt, mange ting jeg ville tenkt på. Og selv så er jeg jo litt sånn ja takk begge deler typen. Som prioriterer alt, til og med studielånet. Prioritere studielånet trenger du ikke å gjøre så lenge du har andre lån. Jeg synes det er veldig vanskelig å spare som single og leietager. Jeg prøver for tiden å kjøpe noe selv, men det er en ganske sei prosess. Dersom man eier, får man jo brukt boutgiftene som sparing. Høres jo ikke ut som du har så mye erfaring med sparing og leie, siden du kjøpte bolig så tidlig. Men kanskje noe rundt tematikken med sparing, når en så stor del av inntekten er bunnet opp i faste utgifter, som man ikke får gjort noe med. Som hus, bil og strøm. Og disse tingene får man ikke til halvpris som single. Hei du, takk for spørsmål. Jeg har noen tips, håper jeg. Jeg vil først rette litt i noe av det du sier, eller i det minste belyse den andre siden. Du sier at boutgifter blir sparing om man eier, og det gjelder jo ikke alle boutgifter. Fordi man har ofte fellesutgifter i et sammeie, eller man har kommunale utgifter, fellesutgifter i boretslaget, altså ting som er rene utgifter. Og så har man rentene, som også er utgifter. 22 prosent av rentene betaler staten for deg hvis du eier, så du får igjen på skatten for renter. Så det er jo fint om man har mye lån. For den hjelpen får man når man eier, at man kan trekke fra 22 prosent av renteutgiftene på skatten. Tidligere var det 28 prosent, og så har det gått gradvis nedover. Men fortsatt betaler man 78% av rentene på boliglånene selv, hvis man eier. Og det er også en utgift, ikke sparing. I tillegg har man eiendomsskatt i flere kommuner. Så litt fellesutgifter, kanskje 3000. Vi har nesten 4000 der jeg bor hver måned. Eiendomsskatt på 1400 kroner. Man kan også ha, la oss si, 4 000 i rentekostnader. Så da har man 7 000 i månedlige boutgifter som ikke er sparing. Så alle boutgifter er ikke sparing. Men det er to grunner til at det å eie bolig med lån er sparing. For du har helt rett i at det er sparing i å eie egenbolig. For det første så betaler du ned på lånet. Da eier du større og større prosentandel av boligen. Helt til den er bare din. I tillegg så blir boligen mer og mer verdt over tid. Og den veksten har jo vært kjempesterk i mange år nå. Det kommer nok til å flate litt ut. Men uansett hvor mye de prosentene du eier vokser i kroner, så er ikke dette poenget med boligprisveksten så sterk som mange tenker seg når du først er inne i boligmarkedet. Og det er to grunner til det. For det første er det ikke like sterk vekst lenger, som jeg sa, og for det andre skal du uansett bo et sted. Hvis du da eier en bolig, og så selger du den, og skal kjøpe på nytt, så har den nye boligen i samme marked også fulgt samme utvikling. Så selv om du tjener på et salg, så har den neste leiligheten også økt i verdi. Så sier du at det er faste utgifter som man ikke får gjort noe med, som hus, bil og strøm, og at de til sammen er en stor del av inntekten. Jeg tenkte jeg skulle utfordre deg litt på det, for det er ikke helt riktig at man ikke får gjort noe med det. I mange tilfeller kan man flytte til noe billigere, eller dele med noen, i et kollektiv for eksempel. Bil. Bil er en stor utgift. Enig med deg. Men må du ha det? Nei. Nå vet jeg ikke hvor du bor, men her i Oslo og flere andre byer så har vi noe som heter Bilkollektivet, som er et samvirkelag med mange biler. Det finnes i Oslo og Stavanger, og så er det lignende ting i Bergen og Trondheim også. Ellers så er det jo tog, buss, T-bane og trikk er jeg så heldig å ha i nærheten, så jeg er jo den siste som burde hatt bil egentlig. Men så har jeg det, sammen med mannen min. Nå har jeg fått igjennom at vi kan leie ut den litt. Det har vi startet med. Det finnes det flere tjenester for som gjør det veldig enkelt og greit. Hyre og nabobil er de to jeg har fått med meg. Fordelen med disse tjenestene hvis du ikke eier egen bil eller bestemmer deg for at du kan kvitte deg med den, er at du kan velge bil som passer til formålet hver gang du skal ut og kjøre. Om du vil ha en større varebil, en liten bybil. Hvis du lander på at du må ha bil, så er det flere ting du kan gjøre. For det første, finne ut om du har riktig bil for deg. Kan du bytte til en billigere, så du raskere får spart opp til den boligen? Eller kan du kjøre mindre? Den siste der er noe man kanskje tenker litt dite på. Når man først har bil, så har man bil og bruker den. Men hvis du kjører mindre, så reduserer du slitasjen på bilen og delene. Sjansen for at noe blir ødelagt går ned. Og ikke minst drivstoffforbruket. Du kan også spare inn på å fylle drivstoff på riktige dager. Nå er jeg litt på tynt vann, for nå har jeg hatt elbil de siste fem årene, så jeg vet ikke om det er sånn lenger, men før var det sånn at hvis man fylte tanken på søndager og mandag morgen, så var det det som lønte seg mest. Sjekk det ut, så du ikke betaler for mye for drivstoff i alle fall. Og så finnes det forskjellige kort, som du kan få igjen noen øre per liter. Jeg har et Coop-kort, og jeg har sett at de samarbeider med to bensinstasjoner. Circle K var den ene i hvert fall. Da kan du få øre per liter du fyller. Som det kan bli litt på et år om du må kjøre mye bil. Tromfkortet gir også bonus på skjeld, tror jeg det er. Det finnes sikkert flere ordninger som gir bonus og rabatter på drivstoff, så sjekk litt opp hvordan du i det minste kan spare litt på det drivstoffet du må kjøpe. Hvis du må ha bil, så kan du kanskje leie den ut i perioder. Vi la ut vår bil, det er bare et par uker siden nå, og har leidet den allerede to ganger. Eller kan du droppe bilen helt og leie bilen når du trenger. Hvis du ikke har bil, så kan du faktisk kjøre en del taxi også for det samme budsjettet. Du kan bruke kollektivtrafikken mer, gå, sykle, svømme, alt det på å si. Nok om bil. Kort oppsummert så er ikke bil en fast kostnad. Kjøp så lite bil du trenger, og spar resten til leiligheten du ønsker deg. Det siste du nevner er strøm. Hva kan vi gjøre der? Hvis du leier, så kan du hende du betaler et fast beløp, og da er det faktisk ikke noe du får gjort. Hvis du ikke har veldig høy avtale på strømmen, så kan du be om å få se om den er reell for det faktiske forbruket ditt. Hvis du har eget strømavnommang, så er det flere ting du kan gjøre. For det første så kan man bytte strømabonnement. Det er ikke lett å bli klok på det der når man prøver å sammenligne de ulike tilbyderne. Så prøv med å kose deg en hel kveld, tenker jeg, med å sammenligne på så likt grunnlag som mulig. Sjekke både sammenligningstjenester og de enkle strømselskapene om du kan betale mindre strøm ved å bytte til dem. Så handler det om å bruke mindre, for den aller billigste strømmen er jo den du ikke bruker. Men noe strøm vil du helt sikkert ha, som strøm i kjøleskapet. Sånne elektriske apparater er ikke den største strømforbrukeren, heller ikke lys. Men det er samtidig noe å spare på å ha i så få stikkontakter som mulig til enhver tid. Senker også brandfaren. Det som det er mest å spare på er oppvarming og så varmt vann. Oppvarming blir jo lettere av seg selv nå disse månedene når våren er her. Jeg kutta ned på oppvarming allerede i starten av april, men må fremdeles sette på varmepumpa ved behov. Skru ned litt på badet kanskje. Alle måneder drar. Det er sånn med sparing generelt at alt du kan gjøre bittelitt her og der, så blir det mye til slutt og til sammen. Sparedusj. Det kan man spare på en tusenlapp i året kanskje. Det spør seg jo så klart hvor mye du dusjer. Allermest sparer du på å ikke dusje så unødvendig lenge. Du må ikke skru på fullt, for eksempel. Og du må ikke ha det så varmt som du pleier å ha det. Eller, i det minste, vær oppmerksom på at dusjing er noe som koster penger. Så om du står lenge i dusjen, så prioriterer du det over noe annet. Som for eksempel sparing. Så bare vær klar over det. Det var de tingene du nevnte med bolig, bil og strøm. Hva med mat? Mat er en stor utgift for de aller fleste, både familier og single. Hva kan vi gjøre? Jeg liker å starte med SIFO-budsjettet, som er statens institutt for forbruksforskning. De har en fin kalkulator hvor man kan se hvor lite man kan klare seg på i måneden. Da legger du inn familiens medlemmer, eller i de tilfellene bare deg og din alder, og så kommer det opp et resultat med hva du kan bruke, hva du kan klare deg på. Det er fint å ha som et utgangspunkt, fordi man sier at det budsjettet er jo lavt. Det er som et gulv. Jeg har det som et mål å ligge på SIFO-budsjettet, eller til og med litt under. Se hvertfall om du ligger veldig mye over, så har du en del å gå på på matbudsjettet. Så er det resten. Nå vet jo ikke jeg hva du bruker mest penger på i dag. Har du ting du bruker penger på som ikke gir deg noe glede i det helt tatt, så er det det første jeg vil anbefale deg å slutte med. Fordi det handler jo om både hvor sterkt ønsker du å spare, og om du sløser på ting som ikke gir deg verdi. Nå har jo du det sparemålet som er egenbolig, og det kan virke litt corny å nekte seg en hamburger eller en neilak for å nå et så stort sparemål, men det er de små summene som blir store til slutt. Og så, hvertfall sånn jeg opplever det, så er det når man er opptatt av de små tingene, så gjør det noe med mindsetet også på større ting. Så du kan spørre deg selv hver gang du skal kjøpe noe nå, prioriterer jeg å eie selv snart? Eller er det ok å leie litt lenger? Du kan også tenke på hvilke ting du liker å gjøre som koster lite penger. Til og med skriv opp en liste, ting du liker å gjøre som er gratis. Og så kan du gjøre litt mer av de aktivitetene, og litt mindre av ting du også liker, men som koster penger. Jeg har fått mange spørsmål om fondsparing, så de skal jeg svare på nå. Og det første er om jeg kjøper fond i eller utenfor ASK slash IPS. Og de to forkortelsene, de kom til oss høsten 2017. Eller IPS fantes faktisk fra 2008, har jeg googlet meg frem til. Men ordningen ble ganske endret høsten 2017. De bokstavene IPS står for individuell pensjonssparing. Og pensjonssparing er såpass viktig at jeg skal ha en egen podcast om det om et par uker. Da får jeg besøk av en gjest hit i podcasten min, så det gleder jeg meg til. Da skal vi gi dere all info om pensjon og alt dere må vite, hvordan dere skal spare, om dere trenger å være pensjonsstresset som mange er. Noen hvertfall. Og så skal vi snakke om IPS. Forløpig så bruker ikke jeg IPS, og det er mest fordi i en IPS-konto så låser man sparepengene til man er 62 år. Det positive med denne kontoen er skattefordelene. Blant annet så regnes ikke pengene som står på IPS-kontoen som formue når man regner ut formueskapen. Jeg tror jo ikke at IPS er noe for meg, fordi den bindinga til man er 62 år. Men det kan jo hende jeg endrer mening etter å ha snakket med pensjonseksperten neste uke. Jeg kjøper mine fond i en aksjesparekonto. Eller faktisk i tre ulike aksjesparekontor. Jeg liker å teste ut litt forskjellig, så derfor har jeg aksjesparekonto i ulike banker. Og den forkortelsen ASK står altså for aksjesparekonto. Fordelen med den type konto er en skattefordel. Fordelen med aksjesparekontoen er at hvis du selger et fond og vil kjøpe et annet, så trenger du ikke å realisere gevinsten og skatte av det første fondet du selger, når du samtidig eller litt senere reinvesterer det i et annet fond. Fordi du kan beholde pengene på aksjesparekontoen, selv om de ikke er i et fond, og så kan du putte dem inn i et annet fond igjen senere, uten at du da må skatte av gevinsten. I tillegg er det lagt opp sånn at når du tar ut penger fra denne aksjesparekontoen, så er det de pengene du satt inn, og ikke den avkastningen du har fått, som du tar først ut. For å ta et eksempel, så ... Jeg har spart 400 000 i ulike aksjefond de siste årene, og hatt en avkastning på 60-70 000 kroner, tror jeg det er. Når jeg begynner å ta ut penger fra aksjesparekontoen, hvis jeg skulle gjort det nå, så er det innskuddet jeg tar ut først. Så det må jeg ikke skatte av når jeg tar ut de 400 000. Men når jeg tar ut de siste 70-80 000, så må jeg skatte av det jeg tar ut. Så fordelen ligger jo da hvis jeg ikke skal ta ut alt på en gang, og da kan jeg ta innskuddet ut først. Ulempen med aksjesparekontoen er vel at det er kun aksjer og fond som er registrert i Norden og EU, altså i EØS-området, som du kan ha i den aksjesparekontoen. Det må enten være aksjer eller aksjefond. Det kan også ha en norsk egenkapitalsbevis, men du kan ikke investere i rentefond eller obligasjoner, sånne type fond som har største delen i fondet, andre ting enn aksjer. Neste spørsmål, hva er aksjesparekonto og hva er et indeksfond? Aksjesparekonto har jeg svart på, og et indeksfond er en type aksjefond. Indeksfondet består av aksjer i mange ulike selskaper, akkurat som et annet fond. Motsatsen til et sånt indeksfond er et aktivt forvaltet fond. Derfor kan vi også kalle indeksfond for et passivt forvaltet fond. Fordi i det fondet som er aktivt forvaltet, så er det en aksjemegler eller flere, som følger med på verdens børser og kjøper og selger aksjer i ditt fond. Og grunnen til at de kjøper og selger er fordi de prøver å skape best mulig avkastning for deg. Et indeksfond, eller et passivt forvaltet fond, det følger bare markedsutviklingen. Så det er ingen som sitter og kjøper og selger aktivt. Så fondene kan for eksempel ha andeler i alle de største selskapene på Oslo Børs. Og de selskapene er såpass store at det blir representativt for hele Oslo Børsen. Derfor når vi hører på radioen at børsen har gått opp eller ned 3% denne uka, så har et norsk indeksfond også gått opp eller ned 3% denne uka. Fordelen med disse indeksfondene er at de er mye billigere enn de aktivt forvalte fondene. Så det er hovedgrunnen til at jeg velger det. Det kan jo kanskje høres dumt ut å ikke være villig til å betale eksperter for å følge med for meg og gi meg bedre avkastning, Men det har vist seg at over tid klarer ikke disse fondene som er aktivt forvaltet å slå indeksfondene. Og det har vist seg igjen og igjen og igjen. I tillegg så koster jo disse fondene kanskje 1% mer å ha. Så da konkurrerer de jo ikke bare om å gjøre det like bra som indeksfondene, men de må gjøre det like bra pluss 1%. Og da kommer de jo likt ut. Så derfor må de gjøre det enda bedre om de skal gi deg en større gevinst. Forvaltningshonorarene er de samme også i de periodene fondene har negativ avkastning. Så da er det jo hvertfall kyperen å betale mer i honorarer. Det lønner seg å ha lave kostnader på fondene. Det er hvertfall den strategien jeg går for. Så er det en som spør, hvorfor kan tilbydere som Kron's spareapp eller hva annet kan være en god idé hvis man skal komme i gang med litt mer effektiv sparing med avkastning? Og der er du inne på nettopp den fordelen med å spare i fond, er jo avkastning. Det er jo at vi tar risiko med pengene våre for å oppnå en høyere avkastning. Jeg har skrevet som sagt på bloggen nå et innlegg om fondsparing for nybegynnere. Der skriver jeg om investering gjennom egenbank, gjennom Nordnet som er en nettmegler, og Kron som er en spareapp som du selv nevner. Der kan du lese om hva jeg tenker om disse tre ulike mulighetene, og hvorfor jeg bruker alle sammen selv. Så det er ikke noe som er feil når man skal begynne å investere. Du kan investere i din egen bank, eller en app, eller en egen nettilbyder. Det største steget er jo bare å komme i gang. Og jeg anbefaler faktisk å starte med et ganske lite beløp i måneden, til du ser hvordan dette går, og hvordan det føles på kroppen å investere. Det som er litt forskjellen med fra bank til bank, er at det er ganske ulikt hva man kan kjøpe. Og en egen bank gir kanskje ikke muligheten til å investere i utenlandske enkeltaksjer, hvis det er det du har lyst til å investere i. Og i den appen Kron så har du kun tilgang på fond. Fordelen med den er at du ikke trenger å velge selv. Men ulempen er jo da at du ikke kan investere i enkeltaksjer du har tro på, hvis du har lyst til det. Hvordan starte fondsparing? Heter altså det innlegget på pengesnakk.no hvor jeg har skrevet om min sparing. Jeg vil gjerne ha litt tips til hva du synes er lurest å spare i av aksjesparekonto, fond og så videre. Jeg er totalt forvirret når det kommer til fondskontor, aksjesparekontor, IPS og når jeg i tillegg har tre små barn. Jeg har lyst til å prøve å spare til de på best mulig måte og jeg blir litt oppgitt. Man kan jo spare på både ene og hundre andre måter virker det sånn. Hva slags sparing har du? Og hvordan sparer du til barnet ditt? Det blir litt like de spørsmålene her, men det kommer også noen nye delspørsmål her. Jeg håper du har blitt litt klokere av det jeg har snakket om til nå. Når det gjelder langsiktig sparing, så er det jo, du er inne på noe når du tenker fond. Noe som jeg er helt enig i at du skal. Barnesparing for eksempel skal du kanskje ha i 15-20 år, og da får du mulighet til å Ta del i den verdiskapningen som skjer, og se at sparepengene vokser. Jeg anbefaler aksjesparekonto på grunn av den skattefordelen vi snakket om i sted. Jeg sparer også i aksjesparekontor, og velger selv å spare nesten utelukkende i globale indexfond. Det er en ganske kjedelig strategi, kanskje, men ... Jeg har ikke peiling på så mange selskaper at jeg vil inn og investere i enkeltaksjer, i hvert fall ikke enda. Og så tenker jeg at det ikke er risikofritt. Når du legger penger i aksjemarkedet, så er det jo stor risiko, spesielt på kort sikt. Men lavere risiko enn om jeg skulle gått og kjøpt enkeltaksjer selv. Til barnet mitt har jeg en egen aksjesparekonto og bruker samme type fond til han, indexfond. Og jeg sparer til han i mitt navn. Og det er det tre grunner til. Og den første handler om noe som heter overformynderi. For i Norge er det sånn at personer under 18 år som eier, jeg tror grensa er 150, kanskje 200 000 kroner, da er det en overformynder, og det er nå fylkesmannen, som overtar ansvaret og kontrollen over barnets penger. Det som kan skje da, de tar jo ikke pengene, men de kan for eksempel ikke ønske å eksponere pengene for risiko i aksjefond, og heller ville sette det på en vanlig sparekonto. Så det er første grunnen til å beholde pengene i ditt eget navn, og den andre grunnen heter lånekassa. Lånekassa har en grense på rundt, hvis man har en formue, det kan være en halv million da, jeg tror det er enda mindre, 300 000, si det da. Gå inn og sjekk på lånekassa.no. De har en grense som gjør at de som begynner å studere og har en formue over den grensa, får ikke stipend. De får redusert stipendet med, jeg tror det er nesten en krone for kroner, så jo mer formue du har, kan stipendiet falle helt bort. Og det vil vi jo ikke at skal skje. Tredje og siste gode grunnen til at du skal spare i ditt eget navn til barna, er at du da har kontrollen. Du er fortsatt sjef over hva pengene skal brukes til. For hvis du har spart i barnets navn, så er jo pengene barnets den dagen de blir voksne, fyller 18 år. Og da har de retten til å bruke pengene sånn som de vil. Så hvis du har lyst å beholde litt av, hvis du har lyst til å ha noe du skulle ha sagt når det gjelder at pengene ikke skal gå til en fancy russebuss eller en sydenferie, men for eksempel, det er mange som vil at de pengene man sparer til barna skal brukes til bolig eller utenavstudier, hold sparingen i ditt eget navn. Og så er det jo en endring som skjedde for noen år siden på det med arveavgift. For det sterkeste argumentet tidligere for å spare i barnas navn var jo å unngå arveavgift når barnet skulle få disse pengene. Og nå er jo arveavgiften borte, så nå kan man gi barnet sitt penger uten arveavgift, men det kan jo komme tilbake. Så man kan jo følge litt med på det og se om man vil endre strategi på om man skal beholde sparinga i sitt eget navn, eller spare mer i barnets navn. Men da må man i det minste passe på disse grensene til lånekassa og overforbindring. Start å spare i fond slash aksjefond. Hvordan starter man? Hvor skal man søke informasjon? Det er det en som har spurt om. Akkurat nå kan du søke informasjon på pengesnakk.no. Der linker jeg også til et annet innlegg jeg har skrevet, som heter «5 ting du må vite før du starter fondsparing». Da kommer jeg også inn på litt begreper som du kan google. Det finnes masse bra info rundt om på internett. Så handler det om å sette i gang. Det er ikke så mange ting du må vite, men selv vet jeg at jeg ville lese veldig mye før jeg begynte å investere. For det kan virke veldig skummelt å skulle satse pengene sine, og hvor stor er risikoen, og hvordan skal man lese ut risiko? Jeg visste jo ikke om dette med aksje var som å satse på hest, eller ja, det jeg i hvert fall har funnet ut, og sånn det er, det er stor risiko på kort sikt. Børsen kan gå masse ned i morgen, eller masse opp. Aksjemarkedet svinger, og det kan være store svingninger. Men selv om det svinger opp og ned, så har det alltid svingt mest oppover. Så her kan man også søke opp noen grafer og se på hvordan brede fond har gjort det på de femti siste årene. Så får du et godt bilde av at børsene går oppover. Man vet jo ikke da, fordi fortiden kan ikke garantere for hva som vil skje fremover. Men hvis du ikke trenger pengene til en spesiell dato, så kan man jo alltid la de stå til det svinger oppover igjen. Husk å ha en bufferkonto før du investerer alt, fordi Hvis det går dårligere med aksjeinvesteringen enn du hadde tenkt deg skulle gjøre, for det kan jo gå ned i morgen som jeg sa, og det kan ta et par-tre år før vi er oppe og går igjen. Eller pengene kan doble seg i morgen, og så er det høyt i fem år, og så plutselig kan de halvere seg. Det er uforutsigbart. Husk å ha en bufferkonto slik at du kan la være å ta ut penger når de er lite verdt. At du kan vente til pengene er mer verdt igjen før du velger å ta dem ut. Når det gjelder mer hvor man kan søke informasjon, så kan jo banken din sikkert mye om fondsparing. Men det man skal tenke litt på da er at bankene vil gjerne råde deg til å velge et fond som de tjener penger på i sammenslengen. Og det er jo ikke nødvendigvis det gunstigste valget for deg. Så hvis du er i et møte med banken, så prøv å spørre litt om indexfond og hvorfor du ikke skal velge det. Fordi jeg ville tenke at det er det beste valget for de aller fleste. I hvert fall de som er som meg og ikke har veldig mye peiling på aksjer og vil velge så mye stel. Hvor kjøper du fond, er det en som har spurt. I Nordnet eller i en bank? Ja, jeg kjøper fond i Nordnet og i en bank. Og det kan du lese mer om på pengesnakk.no nå i det innlegget som heter «Hvordan starte fondsparing?». Dere, tusen takk for i dag. Det har vært gøy, som alltid, å få sjansen til å svare på spørsmålene deres. Tusen takk for tilliten, og husk på at jeg ikke er noen ekspert, så ta alt jeg sier med en klypesalt og gjør research selv også. Hvis du lurer på noe, eller har innspill, så kan jeg kontaktes på lise.pengesnakk.no Jeg er på Instagram, og synes det er veldig stas å få snakke med dere der. Der er det jo også mange av dere som har delt hvor dere hører på podcasten, og det er så gøy å se. Pengesnakk heter jeg på Instagram, og så er jeg jo alltid på pengesnakk.no da. Vi snakkes! Moderne medier. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!