5/18/2026

291: Oppstart av firma og enkel bankhverdag m/Fridtjof fra Folio

Fridtjof fra Folio deler erfaringer fra sine mange oppstartsbedrifter, fra dronefotografering til måltidserstatning, og gir tips om forretningsetablering. Han presenterer også Folios banktjenester for småbedrifter, som forenkler regnskap og administrasjon, og diskuterer fordeler med AS kontra ENK og viktigheten av regnskapsførere.

00:05

I denne episoden av Pengesnakk diskuterer Lise og Frithjof erfaringer med oppstart av bedrifter og viktigheten av å følge riktig lovgivning.

12:28

Entreprenøren deler erfaringer fra et akseleratorprogram og viktigheten av å forstå kundenes behov for å lykkes med startups.

22:23

Podcast-segmentet diskuterer viktigheten av å velge riktig selskapsform og hvordan bruk av regnskapsfører kan forenkle oppstartsprosessen.

Transkript

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie og i dag har jeg med meg en bank i studio. Du ser at denne episoden er merket som annonse fordi jeg har et pågående samarbeid med Folio som er banken for små og mellomstore bedrifter.

I dag så har jeg med meg Frithjof, velkommen hit! Tusen takk, tusen takk! Du jobber i Folio? Ja. Men før det så har du gjort litt av hvert hva gjelder oppstart og småselskaper selv. Ja, det samme. Hvor gammel er du nå? Hvor bor du? Har du noen hund? Hva er din situasjon? Veldig godt.

Først må jeg bare bryte inn. Vi er en banktjeneste i samarbeid med Sparbank Norge. Det er en fin presisering, sånn at finansstyrelsen er fornøyd med oss. Ja, så du er det jeg ser som banken, men så er det en bank bak banktjenesten, Folio. Ja, helt riktig. Bra presisering. Så pengene ligger godt lagret hos en av Norges største og eldste banker, Sparbank Norge. Og så leverer vi veldig god teknologi for dem.

Akkurat små bedrifter. Tilbake til meg, the main character. Fritjof, jeg er 30 år. Jeg er relativt nyforlovet. Jeg har ingen dyr. Jeg vet at jeg har en forlove, en madame hjemme, som vil ha katt etter hvert. Men det kommer etter hvert. Vi bor på Bjølsen.

Var det noe mer vi trenger å gå inn på hos meg nå? Jeg er jo veldig nysgjerrig på ditt første selskap, eller hvordan tenkte du allerede som ungdom at du skal starte? Hvorfor er du så uredd, og hva var det du startet? Jeg har ikke alltid vært veldig uredd. Jeg har vært veldig redd, og så har jeg jobbet meg. Fordi jeg synes det å bygge selskaper ...

Det har vært en kryosa veldig lenge. Siden liten var jeg han som løp rundt på strandene og solgte is og brus. Det ble alltid avsluttet når jeg sa noe feil til kundet. Så fikk jeg så mye angst, og da løp jeg tilbake, og da var butikken stengt.

Så jeg har på en måte gått igjennom veldig mange iterasjoner hvor jeg har kastet meg selv ut, og så har det gått ikke så bra. Og så har det på en måte gradvis bygd opp en selvtillit, en risikoprofil og en motivasjon. Motivasjonen har på en måte alltid ligget der, men det har på en måte ikke vært. Jeg er ikke Petter Stordalen. Jeg har alltid solgt bær med modifikasjoner. Jeg har alltid prøvd å selge de beste bærene, og hvis jeg ikke hadde god bær, da

Da prøvde jeg å sørge for at de ble bedre, sånn at jeg faktisk kunne selge det. Så jeg har ikke vært helt kobber, men litt. Så mitt første faktiske selskap var et enkeltmannsforetak som heter Høvik Tronefoto. Det var når jeg var 18. Jeg var gammel nok til å få lov til å starte et selskap. Jeg visste ikke helt hva...

Jeg ville starte et selskap, det var det jeg visste. Så jeg brukte en måned på å syreteste masse konsepter. Dette var i begynnelsen av dronefotograferingstiden. Så jeg skjønte at, shit, jeg kan få meg en lisens. Jeg kan kjøpe meg en semidyr drone. For meg var den dritdyr, fordi jeg var 18. Så jeg brukte et års

en Å-Årslund fra Givi på å kjøpe meg en drone for å starte... Men var du interessert i foto? Nei, jeg var ikke det. Jeg var bare interessert i å starte et startbedrift, og så tenkte jeg, dette kan jeg gjøre, dette er sikkert kjempeenkelt å...

Og det var jo ikke det. Hva skulle du ta bilder av da? Nei, det var jo ikke helt klart. Syretesten var jo ikke... Jeg vil ikke si at jeg får en A på den syretesten. Jeg skjønte at dronefotografering av hus, når man skal selge hus, det kunne være noe. Jeg skjønte at arkitekter kanskje var interessert i noen dronebilder av tomter de skulle tegne på.

Jeg skjønte at jeg hadde ikke kjøpt en bra nok drone for noen av de tilfellene. Så da satt jeg der med nettsiden min og dronen min, og det ramlet en kunde som ville sende bilder til bygningsetaten, for han hadde lyst til å bygge ut en tak der på taket.

Så det var på en måte min første kunde. Da hadde jeg også en situasjon hvor jeg mistet kontakt med dronen, så jeg fikk masse angst, fordi jeg tenkte «shit, denne dronen svermer rundt i Bergen, og jeg har ikke kontroll på den». Så da ble jeg ganske nervøs, fikk kontakt med dronen, fikk den landet, veldig høy puls, fikk sendt over bilder til kunde, fikk sendt over fakturaen,

Og så tok jeg litt paus her, for det var for meg 18 var ikke så glad i å ta de bildene. Her var det mange ting som ikke klaffet. Og den fakturaen, hvordan sendte du den? Den sendte jeg gjennom regnskapssystem FIKEN. Så det var jo det funket veldig enkelt. De er jo nå også på eiersiden av der jeg jobber nå.

Så det har jeg på en måte fulgt dem siden deres ganske tidlige begynnelse. Så jeg avsluttet dette drone-eventyret på verst eller best tenkelig vis. Jeg lånte dronen til en kompis som crashet den, fundamentalt. Så da var det å selge deler som skrap, og så glemte jeg hele konseptet. For du hadde bare hatt en kunde? Jeg hadde bare hatt en kunde.

Så det var på en måte min første "failure". Men da lærte jeg et par ting. Å starte et selskap rundt ting man har en passion for. Det var en av de største tingene. Jeg var ikke interessert i å ta bilder. Og det var jo hele essensen av den businessen, å ta masse kule bilder.

Og så løp jeg dette selskapet sin gang. Og jeg hadde jo, dronen var ødelagt, så det var på en måte i mitt hodet, så var ikke dette selskapet lenger. Frem til jeg får tvangsmulkt. Ja, fordi Brønnøysunderegistret var dette en bedrift fortsatt. Ja. Og jeg hadde jo en vare registrert meg, fordi jeg skulle jo tjene masse penger. Ja.

Så det var jo på en måte mitt første møte med all kompleksitet og guss rundt det å drifte et eget selskap. Så da måtte jeg tømme sparekonten, betale den tvangsmelken, og legge den selskapet på dagen. Og hvorfor fikk du den? Fordi du ikke hadde sendt inn MBA-rapporter? Ja, og selv om jeg ikke...

Jeg hadde ikke noe å rapportere, men du må fortsatt rapportere at du ikke har noe å rapportere. Med mindre får du en straffegebir fra skatteetaten. Så det er jo på en måte mitt første møte med det å ha en juridisk entitet som har litt mer rapporteringsansvar enn en vanlig privatperson. Jeg tror dette er en av grunnene til at mange ikke tør å starte et selskap.

Det tror jeg også. Heldigvis er dette 12 år siden, og vi har masse gode systemleverandører som er best i klassen på å bare holde deg oppdatert. Så det er jo en fordel å kjøpe seg litt fri fra angsten, både med tanke på å få seg en renskapsfører, men også ha gode systemer som følger med for deg.

og det ligger ganske mye ute på internett som hjelper deg å guide, men man må være bevisst på ansvaret man har når man starter et enkelt eller når man starter et AS. Så er det en del lover man må følge, en del papirer som skal dokumenteres i blant annet skatteetaten,

Så det må man vite før man starter selskap. Og fritid av 18 hadde ikke helt satt seg godt nok inn etter. Men jeg vil si det var en lærepenge verdt å betale. Og så klarte du å komme deg inn i MVA-registret da? Jeg gjorde det. Så jeg fikk jo til ting. Det var bare hele dette. Jeg var veldig motivert for å starte business. Men jeg var ikke så motivert for å ta bilder. Og da...

Da går det som det går, og da går det som det gikk. Da ble det en crashlanding, både bokstavlig talt og drone-messig. Og så da? Du tenkte ikke at det selskapsgreiene var ikke noe for meg? Jeg skal aldri starte en bedrift igjen? Nei, jeg har korttidsminne, så jeg glemmer sånne ting ganske kjapt. Ja.

Men jeg skjønte jo etter hvert at da studerte jeg samfunnsøkning min, og så skjønte jeg at samfunnsøkning min kanskje ikke var det rette for meg. Så jeg tok meg et halvt år i San Francisco og Silicon Valley, og prøvde å lære meg å kode. Jeg er jo ikke noe flink til å kode, så da har jeg også prøvd det. Men da ble jeg eksponert for masse kule selskaper i Silicon Valley, og jeg hadde noen

med noen norske selskaper og ble griseforelsket i det å bygge store tech-selskaper.

Og det var på en måte ikke Facebook, å jobbe i Facebook som var drømmen, men det var mer den der, ok, nå er vi en gjeng som skal utfordre det etablerte, og virkelig på en måte levere noe gode til samfunnet, i form av teknologi. Så etter det halvåret i San Francisco, da var jeg virkelig på en måte tatt av basillen.

Så da måtte du finne opp noe å starte opp da? Da måtte jeg finne opp noe å starte opp. Da kom jeg hjem, og så prøvde jeg å starte opp en ting til. Og denne gangen noe du brant for? Denne gangen noe litt mer jeg brant for, men det var ikke sånn kjempepassion. Jeg var fortsatt inne i spor. Jeg hadde sett et konsept i USA, som jeg syntes var ganske kult.

Men det klaffet jo ikke i Norge det helt tatt. Fortell hva det var. Dette er veldig nisje for spesielt San Francisco-utviklet miljøer. Så er all tid man bruker på ikke å sitte og utvikle masse fete ting. Det er på en måte bortkastet tid. En av de store tingene man har i løpet av en dag, bortsett fra å sove, det er å spise mat tidligere.

Så dette var et selskap som hadde laget en sånn meal replacement shake, hvor du får all næring du trenger i form av en shake. Og dette tenkte jeg var drismart, fordi jeg synes også det er veldig kjedelig å spise brødskjeve. Og de hadde hentet masse penger, og de hadde ansatt masse flinke folk, og de hadde masse kule nyheter, og de hadde en fett landingsside. Så jeg tenkte at dette kan jeg ta med til Norge.

Og da var jeg med på et akseleratorprogram, og vi fikk med et par skikkelig smarte folk, så vi hadde jo faktisk en superingeniør som satt og mixet og prøvde å formulere dette produktet. Det var en ting jeg ikke tenkte på, som er en ny lekse, og det er jo at i Norge så spiser vi brødskiver.

Vi elsker det. Tre ganger om dagen. Ja, tre ganger om dagen, og det tenkte ikke jeg på. Jeg tenkte bare, hva har jeg lyst på? Jeg tenkte ikke, hva vil kunden ha? Om kunden vil ha brødskive, da selger du brødskive, ikke en skummel shake med noen næringsstoffer. Selv om alt det tekniske var på plass,

Det var en fornærmelse. Så det er jo ikke nok folk som hadde lyst til å kjøpe et sånt produkt. Og i den prosessen så skjønte jeg en ting til, og det er at hvis man skal starte kule selskaper, så trenger man kanskje noen partnere, man trenger kanskje noe kapital,

Og da var det sånn, da bør jeg kanskje ta med en ordentlig utdanning. Jeg trenger dette papiret som jeg kan vifte på investorer og si at jeg har i hvert fall fått til noen skolegreier. Så da begynte jeg på Norges Handelseskole, som er en god økonomiskole for å produsere masse smarte folk hvert år. Så da går jeg jo på en måte...

går i gangene der og prøver å lære meg det jeg kan og prøver å finne et miljø som er interessert i startups. Og var det annerledes enn økonomi du hadde studert først? Samfunnsøkonomi er litt annet enn bedriftsøkonomi. Samfunnsøkonomi er veldig fokus på det store bildet og makroøkonomier og hva skal vi gjøre med renta? Hva skjer hvis renta går opp for eksempel? Vanskelig matte. Ja.

Så dette var litt mer deg? Dette var litt mer meg. Og så var det ikke så mange da som var veldig interesserte i å starte selskaper. Man har lyst til å bli konsulenter, man har lyst til å jobbe med investment banking, man har lyst til å tjene masse penger for en arbeidsgiver. Jeg var ikke så interessert i det. Så jeg tok en bachelor der, og så begynte jeg på NTNUs entreprenørskole.

Det er bare start-up. Og det var start-up. Det var master- og start-up-selskap. Og da har du masse smartinger som du dytter inn i klasserommet. Og så er oppgaven, nå skal dere prøve å starte noen vanskelige selskaper. Vi vet at dere ikke har peiling på noen ting, og dere kommer til å skjønne at dere ikke har peiling på noen ting om et par år.

akkurat nå tror dere at dere får til alt og det er kjempenice for den naiviteten trenger dere for å stå gjennom løpet og da fant jeg plutselig et kult miljø hvor vi skulle også studere litt men majoriteten av tiden gikk jo til å prøve å finne ut av nummer en hva skal man starte og nummer to faktisk prøve å starte noe

Så da startet vi å holde deg fast. Vi er to menn i midten av 20-året som skal starte et barnevogn-as-a-service-selskap. Så du fortsetter å gå etter ting du er interessert i og har et forhold til? Ja, jeg har jo ikke gode kompelser. Jeg får jo ikke med meg... Et barnevogn-selskap? Barnevogn-as-a-service-selskap.

skal reparere barnevogner også? tanken her er at barnevogner de er veldig dyre de er egentlig så har de en veldig bra holdbarhet men bruktmerket er ikke så godt som det kunne vært

Og så trenger du et service-nivå inni der for å sørge for at både hygiene, belikehold av vogn og sikkerhet, og redusere risiko for at noe kan gå gærent med brukte gjenstander, blir tilnærmet null.

Så tanken var jo å leie en barnevogn for fast pris. Den er brukt, men den er godt vasket, den er skrudd sammen av profesjonelle. Og når barnet blir større, så trenger du en ny type vogn, og da er det bare å tre den inn. Så tanken her var jo på en måte, ok, du har forskjellige faser av barnets oppvekstfase, hvor man trenger forskjellige typer vogner.

Hvis man skal ha alle disse vognene og kjøpe det nytt, så er det kjempedyrt. Så vi tenkte, ok, vi prøver å bygge det. Vi hadde jo faktisk en liten knepe kunder. Vi kjøpte masse vogn på Finn. Så jeg har... Jeg kan alt for mye om barnevogn til å ikke ha barn. Men funket bedriften? Jeg gjorde ikke det. Nei.

Dette er jo en god idé som har veldig mye kompleksitet for å faktisk få det til. Igjen, norsk preferanse er å kjøpe nytt. De fleste barneforeldre har enten råsel, eller har foreldre, eller familie, eller søttapparat som kjøper denne vognen i.

Så har vi i Norge en preferanse for å eie. Og så liker vi å tenke at vi ønsker å konsumere bærekraftig. Men når vi ser på dataen, hvordan vi faktisk konsumerer, så er vi ganske dårlige. Og vi skjønte at her er det noen veldig vanskelige utfordringer vi må løse. Vi har flere vanskelige utfordringer å løse.

For å få dette til, det ene er at vi må vinne over norsk befolkning på bærekraftig konsum. Vinne den preferansen. Preferansen tar veldig lang tid å bygge. Også var det en verdikjedeutfordring. Vi må jo sende barnevogner ut, og så ta de imot, vaske og reparere, og sende ut igjen. Så det var vanskelig logistikk.

utfordring. Ja, ikke sant? Det er ikke et lite postkort, det er en hel barnevogn. Ja, det er en hel barnevogn. Og uansett hvor mange prampacks vi pakker denne vogna i, så er det noen som kommer til å gå i sikker. Og det koster jo ganske mye å sende så store ting frem og tilbake.

Selv i dag, nå tror jeg det er noen aktører som har fått til den tosidige logistikkfloken, men det er syv år etter vi satt i gang, så det hadde kanskje tatt seks-syv år før vi hadde fått til den tosidige logistikk løsningen som faktisk var økonomisk bærekraftig. Og så var det litt utføringer i teamet også, på toppen av det hele. Så da fant vi ut at skikkelig hyggelig case,

Tanken var jo at her kan vi gjøre en forskjell for veldig mange. Barnefamilier, mest sårbar økonomi i en livsfase, det er veldig mye endringer, det er veldig mye som er vanskelig. Det var ikke passion for barnevagnene, men det var passion for å gjøre faktisk livene til folk enklere å håndtere i en ganske vanskelig fase.

Så det var det som var ankerpunktet. Og så var barnevognen et instrument vi kunne bruke for å gjøre livet til folk enklere i den fasen. Og så var det ikke bare barnevogner som var endemålet. Det var å kjøre større deler av barnekonsummarkedet over på bærekraft og mer miljøvennlig konsum.

og mer økonomisk. Fordi jeg vet at det er veldig mange som har masse barnesterse i garasjer som kunne bli brukt av andre. Så tanken her var jo kanskje vi kan redusere antall ting i garasjer som brukes faktisk av noen som har lyst til å bruke det.

Men sånn business-messig, følte du at du på det her tidspunktet hadde koll på det? Dette var et AS, eller? Nei, vi kom oss aldri helt hit, som var en fordel. Og så regnesykket vårt var... Vi hadde et regnesykke som fikk det til å gå opp, men det krevde utrolig store investeringer.

Jeg tror egentlig konklusjonen var at vi må lage en egen barnevogn og designe den sånn at den er modulær nok til at du kan bytte delvis ting, går sikkert og sånn. Så det var en sånn

Ja, det ble for stort. Det ble for stort. Men til de som har en drøm eller noe konkret de jobber med og skal starte opp, enten det er en startup eller en bedrift som noen andre driver med, men de vil gjøre det også. Når vet man om man skal bli et AS, eller om man kan gjøre hele greia som et enkeltpersonsforetak? Det er noen...

Det er noen fordeler og ulemper med både å ha et ENK og et AS. Den viktigste tingen, når vi snakker om litt størrelse, er litt aktivitet. Kanskje du har noen ansatte. Når man kommer på det nivået, så er det en del ting som handler om risikoprofilen og hvem som eier risikoen.

Og hvis du drifter og har masse ansatte, og du har masse gjeld på et enkeltmannsforetak, så er det en gjeld din personlig. Det er den ikke hvis du strukturerer deg under et AS. Og så kommer det også litt over til hvilken sikringer du har, i form av hvis du blir syk, for eksempel.

Hvis du betaler ut løn til deg selv via et AAS, så vil du bli raskere tatt vare på å få utbetalt mer av støtteapparatet enn hvis du strukturerer det under et enkeltmannsforetak. Ja, for det er de første 14 eller 17 dagene. Ja, så dag 17 vil du da få utbetalt 100% av 6G, tror jeg. Dette må man sjekke på internett, selvfølgelig.

Men hvis man strukturerer det under et enk, så vil man få 80 prosent. Så man vil på en måte få utbetalt mindre hvis man blir syk i et enk. Og så er det litt med ansvar, for eksempel hvis man har ansatte, der er det noen fordeler ved å ha et AS. Men til syvende og sist, så er dette ofte et case by case. Og vi har en aktør som jobber med dette,

på fulltid, og det er regnskapsføreren. Så det er alltid mitt go-to-svar, er jo ta dette caseet med til en regnskapsfører, og du kommer til å få det beste svaret. For ofte så vet man jo ikke når man starter opp noe, hvor stort det kan bli eller skal bli. Og det er vel en litt kjinke greie å bytte, hvis man begynner det som en enkeltpersonsforetak, og så skal det bli et AS-foretak.

Overgangen til Enke til AS er ganske enkel. Med mindre man har masse eigendeler i Enke, så er den overgangen ganske enkel. Har du gjort det også? Nei, jeg har ikke vært igjennom. Men vi har hatt en del case jeg har hjulpet kompiser med. Men du har startet et AS også? Jeg har startet et AS. Og da brukte du banken din? Stiftmaskinen til Folio.

Så min nåværende arbeidsgiver. Men da jobbet du ikke der? Nei, så jeg var kunde av Folio før jeg begynte der. Og det var en av grunnene til at jeg tenkte at det var et skikkelig kult selskap. Så jeg hadde en periode hvor jeg drev med litt konsulentvirksomhet, så det måtte være på si. Og det strukturerte jeg under et aksjeselskap.

og da fikk jeg faktisk jeg visste jo om Folio men jeg satt på på Startup Lab med svigebror og han var sånn nå jeg vet at du skal starte selvkap du skal gjøre litt consulting her gå inn her så tar han PC-en min, går inn på Folio inn på start AS-knappen fyller ut det skjemaet og så har du AS i løpet av et par dager

Så jeg trenger ikke å sende noe til Brønnøysundregisteret? Det er det som er supernice med stiftemaskinen. Det er to ting man trenger å gjøre. Man må vite hva selskapet skal hete. Det var det jeg brukte tid på. Jeg brukte mer tid på å finne ut av hva selskapet skulle hete enn selve stiftelsesprosessen.

Og så må du skyte inn aksjekapital, minst 30 000. Og så gjør Folio hele papirmølla opp mot brønnesynregistrene maskinelt, gjennom et API som heter digital selskapsetablering. Så det gjør at vi faktisk har kortere behandlingstid hos brønnesynregistrene enn hvis man sender gjennom vanlig format. Så det er en dobbelt fordel. Du slipper å gjøre papirarbeid, og papirarbeidet blir løst sjovere.

Så det er jo, ja, jeg synes det var kjempenice. Så da, etter du har trykket på knappen og gått gjennom alt, så har du et selskap og et bankkort? Og et bankkort, og en bankkonto. Så det er på en måte standardprodukt. Nå har vi jo faset ut skattetrekskontoen, men nå får du et bankkort. Den kan du bruke eller ikke bruke, og så får du en diskonto. Og så kan du trykke på en knapp for å opprette en sparekonto.

For et AAS må ha hvertfall en konto. Hvertfall en konto. Ja. Og når jeg da har Folio som bank, hvorfor skal jeg ha Folio i stedet for noe annet? Det var kanskje et litt stort spørsmål. Det er et stort spørsmål, altså det er jo en preferanse da. Men Folio er jo designet for småbedrifter, oppgavene småbedrifter skal løse. Så...

Tilbakemeldingene vi får, og de tallene jeg ser, er at folk har en ganske stor preferanse til folie som produkt. Vi har brukt masse tid på å bygge inn kjærlighet med fint språk og godt design, som er tilpasset småbedrifter. Den er litt vanskelig å presisere hva er verdien, men vi har brukt masse tid for å sørge for at ting som er i bondet vanskelig,

Det er ganske lett å forstå i Folio, fordi vi vet at hovedoppgaven til våre kunder, det er ikke å sitte i banken og knåte. Det er å levere til kunder, det er å være snekker, være konsulent, være frisør. Altså, banken er en sidegreie som bare må funke, og det er det Folio har designet for. Og hva var det som gjorde at du likte Folio så godt som kunde at du søkte jobb der? Eh,

Jeg synes det var sykt smøtt. Og så har jeg akkurat fintech-bransjen har jeg vært veldig nysgjerrig på veldig lenge. Så her var det plutselig en passion pluss en mulighet som dukket opp parallelt. Så nå føler jeg at jeg sitter ganske godt i det da. Fordi det er både litt passion og jeg synes det er et skikkelig kult selskap. Og det gjør ikke vondt i start-up-skjel av deg å være fast ansatt da?

Jo, det gjør litt vondt. Den er helt legitim. Men jeg har aldri jobbet med så smarte og flinke folk. Og jeg har aldri vært med på å levere så mye verdi til et marked. Og jeg får fortsatt lov til å være utfordrer. Vi er jo en ganske liten bank sammenlignet med de store bankene i Norge. Så jeg får veldig mye av

Det jeg synes er gøy med å bygge tidligfaste selskaper, får jeg jo som ansatt i Folio. Og så er du fortsatt i start-up-miljøet, på en måte. Fortsatt i start-up-miljøet. Og vet hva de trenger. Og vet hva de trenger. Og så jobber jeg jo med veldig mye tidligfaste selskaper, for det er jo majoriteten av kundebasen vår, er jo tidligfaste selskaper. Så jeg får jo lov til å snakke om ting jeg nødder om på fritiden, på jobb. Og det synes jeg er kjempegøy.

Og så vet jeg også at de fleste store grunnere har litt erfaring fra før. Og nå har jeg gått på ganske mange runder hvor jeg ikke har hatt noe erfaring på hva jeg har bygd. Så det er kanskje en fordel også, å lære litt hva det går i, og hva som skaper helt synssykt interessante selskaper.

Men er flesteparten av de som bruker folio, er det nyskapende gründere, eller er det frisører, snekkere? Det er et godt førsmål. Det er små bedrifter, 1-10 ansatte, som har enkle bankbov. De vil at det skal være enkelt. De

Og det er hele bredden av norske virksomheter i den størrelsen. Så det er ikke bare folk som er gründere eller driver med tech. Nå har vi en mye større bredde av egentlig alt. Taxichauffører, håndverkere,

Ja, det er en vanskelig å liste opp hele lista. Men det går egentlig på kompleksiteten av selskapet, den er liten. Ja. Og hva er det enkleste bankbehovet da? Å trenge bare en konto? Trenger bare en konto. Men du har jo, hvis vi ser på driftsselskap da, en taksmann. Der trenger man en konto, men man har også en del transaksjoner, man har også en del utlegg.

Og gjør man et kjøp på en bedrift, eller på vegne av en bedrift, så må man dokumentere kvittering. Man må dokumentere hva man har kjøpt, hvilken konto man skal plassere den kostnaden på. Regnskapsmessig? Regnskapsmessig. Og det er jo lovpålagt hvis man skal kjøpe ting på selskapet. Og der har vi bygget mye veldig fin funksjonalitet for å fange opp denne kjente kvitteringen.

som gjør at i transaksjonsøyeblikket får du en push-notifikasjon. Hei, nå skal du ta bilder av den kvitteringen. Og så gjetter vi på hvilken kategori den skal ligge under. Og så får du opp til svarende spørsmål du må svare på for at det bilaget er ferdig og kan sendes i regnskapet.

For eksempel hvis det er en kaffe med kunde, så må du typisk skrive at du har en kaffe med kunde, og hvem kunden er. Og da, når du har gjort det, så er det bilaget ferdig. Det sendes til regnskapet. Og så trenger man ikke tenke noe mer på den. Så jeg vet at det er

spesielt veldig mange regnskapsførere som synes det er frustrerende å mase på kunder på hei, hvor er alle disse kvitteringene? Du kan ikke bare dukke opp med en pose og legge den på pulten min og si vi snakkes neste år. Nei, for de kan jo heller ikke vite om det kafébesøket var overtidsmat eller møtemat. De aner ikke, man trenger konteksten. Så vi fanger både kvittering og konteksten.

Som gjør at regnskapsfører får bilaget inn. Ok, kult. Da fører vi det på den måten. Så går man videre. Så regnskapsførere liker folio like godt som kunder? Regnskapsførere liker folio veldig godt. Og det er jo fordi vi gjør det

Jeg liker å se på det som at det reduserer antall feil kunde produserer. For det er en stor frustrasjon til regnskapsfører, at kunde produserer feil, legger ikke inn keteringer, skriver feil ting. De er jo opptatt av å drive bedrift, ikke drive regnskap. Så det er jo helt forståelig at kunde gjør feil. Men en daglig leder gjør mindre feil med folie, fordi vi hjelper deg en godt stykke på veien.

Så regnskapsfører digger det, daglig leder digger det. Så det er jo en ganske fin mix her. Jeg har fått inn en del spørsmål fra lytterød, som enten bruker folio eller vurderer det. En som sier at dere tar betalt månedlig, og at det er annerledes enn andre banker, og at om det er negativt i en sparesammenheng.

Hvor mye koster det å bruke folio? Det koster 149 eller 159 måneder. Det burde jeg kanskje ha sjekket. Det står at hvis du har vanlig drift 159, for et enkeltpersonforetag 89, større behov, avansert pakke 359. Majoriteten ligger på 159. Vi prøver å gjøre ting på en litt annen måte enn en tradisjonell bank.

Det vil si at vi har lyst til å ha transparante priser. Så hvis man går inn på prislisten, så ser man alle ting vi tar betalt for. Og det gjør ikke alle banker. Så man ser typisk, hvis man etter et kalenderår går inn og ser hva bankkostnaden er, så er det mye mer enn det man gjerne skulle forvente.

Fordi at selv om ikke det er en månedskostnad i en bank, så koster det penger å få penger og sende penger. Ja. Så det er de såkalte skjulte bankebyrene. Og så vil jo de andre bankene kontremøte deg, men prislistene ligger jo tilgjengelig på internett. Jeg har vært gjennom et par av de prislistene. Jeg jobber i bank, og jeg klarer ikke helt å skjønne alt. Så, ja...

Bank kan være veldig dyrt. Vi prøver å gjøre det så billig som mulig. Og så mener vi at vi har et veldig godt produkt. For veldig mange så er 159 kroner i frustrasjon og smerte og hat. Det er verdt å betale, synes jeg. Og jeg har jo betalt dette på egen kappe når jeg har driftet et eget selskap tidligere.

Helt frivillig. Jeg synes det var billig. Bra. En annen som sier jeg lurer på alt. Hvordan gjør regnskapet enklest mulig? Hva må jeg tenke på? Start med bankintegrasjon. Sørg for at bank og regnskapssystem snakker sammen. Jeg anbefaler å ha en regnskapsfører man samarbeider med. Og det som er kanskje uvanlig, eller man vet kanskje ikke at man

trenger ikke å ha en regnskapsfører som leverer og produserer regnskapet en gang i måneden, og det koster flere tusen kroner i måneden. Man kan ha en regnskapsfører som er en støttespiller. Man snakker kanskje med den personen et par ganger i året, som gjør at man får både en hvilepuls når det kommer til «Har jeg gjort alt etter loven?». Den er ganske viktig.

Og man vet at man sender inn ting i riktig format, på riktig tidspunkt, og kan få litt feiledning til hva beste praksis er. Så jeg anbefaler å ha en renskapsfører, ikke på fulltid nødvendigvis, men bare noen som sikrer at alt blir gjort riktig. For det er ikke garantert, selv om jeg bruker Folio som bank, at alt blir sortert.

Dette må jo sjekkes manuelt. Det må sjekkes manuelt. Vi kan gjette så mye vi vil, men det er du som sitter på konteksten. Å ha noen som verifiserer at den konteksten er riktig, er ganske strategisk. En annen her som spør om gode månedlige rutiner man må lage seg når man driver et enkeltpersonsforetak eller et lite AS-foretak.

Men det møte med regnskapsfører, det trenger ikke være måntlig, sa du? Det trenger ikke være måntlig. Det kan være en telefonsamtale halvgang i året. Jeg ville startet med å ha en dag, og satte et par timer til å trykke på bankavstemning. Det sørger for at bank- og regnskapssystemet er avstemt. Å ha en sånn «office hours»,

Det er ganske fint bare for å sørge for at man er kontinuerlig asjor med backoffice, økonomi, admin-oppgaver. Men jeg ville også bare fra et kommersielt perspektiv, du skal jo starte en bedrift, så jeg ville brukt så mye som mulig energi på å

få kunder, levere gode prosjekter, sørge for at kundene er fornøyd. Det er den strukturen rundt leveranse er kanskje det jeg ville fokusert mest på. Fordi det er først og fremst det du driver med.

Så sette noen mål, sette kanskje en gang i uka hvor man på en måte bare oppdaterer seg selv på hva som har skjedd, hva som skal skje, og fokusere på de viktigste tingene. Det er hvem er kunden, hva er verdien vi leverer til kunden, og hvordan fanger vi den verdien. Jeg har jo personlig bommet på et par av de tingene tidligere, men

men sørge for at man har en gjennomgang på de tre tingene, og sørge for at man bygger momentum. Så det er jo kanskje det viktigste når man starter en bedrift, det er at man starter en bedrift for å betjene kunder, og sørge for at de er fornøyd. Og så vokser ikke selskapet av at de er inne i folie og ser på transaksjonene. Ja.

Vi vil at du skal bruke så lite som mulig tid i folio. Det er det vi designer for. Vi er på en måte en sånn anti-Instagram-snapshot. Vi ser på hvor liten tid du kan bruke i folio, for det betyr at du kan bruke så mye som mulig tid på å bygge skjappet. Det er derfor du trenger en bedriftskonto. Ikke fordi du skal... Så det er det vi designer for. Ja.

spørsmål til deg her hvor ofte har oppstartere gjort en analyse før oppstart eller starter de bare? hvis vi ser på minisyre da du hadde jo litt analyse jeg har jo hatt litt analyse jeg har hatt veldig dårlige analyser men jeg har hatt analyser og en ting vi gjorde på entreprenørskolen det var et såkalt syretest semester

Vi bruker en uke på å bygge opp et forretningskase, hvor man ser på hvem er kunden, hva skal vi levere over de, hvordan skal vi fange over de, og hva er kjernen i produktet, og prøver å lage en plan for hva som skal til for at dette selskapet i en eller annen form eller farge lykkes.

Så den anbefaler jeg, og det finnes masse enkle YouTube-videoer. Søk Acid Test på YouTube. Det er noe sånn veldig enkle tempest, bare sånn at man har gått igjennom og forstår hva er det man starter. Jeg tror det er mange som ikke bruker så mye tid på å forstå case. Men jeg anbefaler å bruke litt tid før man starter en bedrift, og skjønne hva skal jeg gjøre?

Å tenke på det fra den andre siden en gang, for du tenker, jeg har lyst til å drive med det her, dette er jo helt supert. Jeg med dronen min, jeg hadde lyst til å tjene penger og starte bedrift, så skjønte jeg ikke helt hvem som kjøper dronebilder. Den hadde jeg ikke satt meg inne. Jeg har hatt to telefoner til arkitekter og spurt, kjøper dere dronebilder? Og svaret har vært, ja, hvis du har denne sykt dyre dronen, så kjøper vi bilder fra deg.

Så det, ja, gjerne snakk litt med folk du tror er kunder også. Bare fordi det er noen veldig billige telefonsamtaler man kan ha, hvis man finner ut at den ideen man satt på kanskje ikke var så god likevel, når man snakker med ekte kunder. Så start med den. Hvem er kunden og hvorfor? Smart.

Det blir litt regnskapsteknisk, du får si hvis det ikke kan svare på deg, men hvorfor kan ikke privatpersoner sende ut faktura? Det ligger på, sånn jeg har forstått det, så ligger det på ansvar til mottakere av faktura, og at den fakturaen skattes av.

Så det er noen grunner til at privatpersoner ikke kan sende faktura. La oss si at jeg er privatperson og du er en bedrift. Hvis jeg sender en faktura til deg, så har du ansvar for å følge opp at jeg betaler skatt på de pengene. Så det er litt kompleksitet og litt mye knoting som er konsekvensene av at privatpersoner sender faktura. Mhm.

Så det går ikke an i regnskapsprogram fordi de ikke kan garantere at det her går i et riktig system og blir skattet? Sånn må jeg ha forstått. Og så er igjen her bør vi høre min regnskapsfører.

Disse regnskapsførerne. De kan sikkert svare på det neste her også. Når er grensen for å starte opp et nytt selskap hvis man driver med flere ting i selskapet? Ja. Altså hvis man har et selskap og driver med helt urelaterte ting. Når bør det være to selskap? Og når kan jeg ha det som ett? Favorittsvaret mitt her er jo også snakk med en regnskapsfører. De vet greia. Ja.

Men det igjen handler om risiko og ansvar. Så hvis man driver et utleieselskap og et vaskeselskap, så er det sånn at hvis en av de selskapene går veldig dårlig, eller hvis en av delingene går veldig dårlig, så vil jo konsekvensen potentielt være at hele selskapet går konkurs.

Men hvis man har skilt i to forskjellige entiteter, så kan det selskapet som går bra, overleve. Mens det selskapet som går dårlig, vil gå på en kurs. Men her igjen, snakk med en regnskapsfører. De er din beste venn på akkurat sånne forsmål. Og er det sånn at gründere undervurderer verdien av en god regnskapsfører?

Ja, det vil jeg si, fordi jeg har et eksempel, eller jeg har noen eksempler. Fordi det dukker opp en del ting man tror man kan gjøre, men man er litt usikker på hvordan det skal løses oppi. Så

Jeg kan bruke et eksempel på når jeg skulle kjøpe forlovløsesring til min noen forlovløse. Hun sa ja. Hun sa ja. Det var en god stemning. Da vi hadde nettopp kjøpt leilighet, så var alle mine privatpenger ute. Jeg hadde litt penger igjen i selskapet mitt.

Og så vet jeg at jeg har litt penger der, men jeg aner ikke hva som er lovlig. Kan jeg bare ta det ut? Må jeg ta det ut som lønn? Jeg brukte en del tid på å knote meg frem til hvordan dette skal faktisk gjøres. For du ville bruke bedriftens penger? Ja.

Jeg hadde en del penger på AS-mett, men jeg vet ikke hvordan jeg kan ta ut dette på lovlig vis. Ikke sant? Ekstraordinært utbytte? Ja, for eksempel, hvordan er det man strukturerer opp en sånn? I don't know. Heldigvis har jeg en CFO i Folio, som også er statsattrisert regnskapsfører, og som sitter ved siden av meg på kontoret.

Så jeg spurte Ingrid, kan du hjelpe meg med denne tingen? Jeg må kjøpe en ring snart. Hva gjør vi? I stedet for at jeg bruker, jeg ser for meg nå i ettertid, hadde jeg brukt 3-4 timer på å finne ut av hvordan jeg løser denne problemstillingen. Jeg hadde helt fint klart å finne ut av det, men det hadde kostet meg veldig mange timer. Ingrid bruker 5 minutter, og så er det ferdig, løst.

Så det er på en måte fordelen med å ha en regnskapsfører er jo tiden man bruker det er ofte ens viktigste asset. Og hvis man bruker masse tid på regnskapstekniske ting

eller å tenke på det etterpå, fordi hvis du hadde tatt det som lønn, og så hadde du tenkt etterpå, er det her riktig kunnig egentlig gjort det? Ble det ordentlig ført? Ja, den angsten, den har jeg i hvert fall betalingsville for. Fordi jeg har jo fått noen tvangsmøter, eller fått en tvangsmøte, og den angsten gjorde at jeg la ned et enkeltmannsforetak. Så det er jo på en måte det å vite at man kontinuerlig har ting i orden,

Det synes jeg i hvert fall er verdt å betale for. Og da har man mer kapasitet til å bygge kjappe. Så det er jo, ja, regnskapsførere kan oppleve som dyrt, men husk at vi må regne inn tidsbart og angstfjernet. Bra. Så de som nå har lyst til å bytte bank, eller starte med bedriftsbank for første gang, hvor skal de gå? For dere som skal starte nytt AS...

Da har vi den enkleste veien til AS gjennom skiftemaskinen til Folio. Så der trenger man kun å finne på et navn, hva selskapet skal hete, og fylle ut noen spørsmål. Så får du beskjed om når du kan skyte inn aksjekapital på minimum 30 000. Og så gjør vi resten. Så har du et ferdig AS med organisasjonsnummer på veldig kort tid.

Og går jeg da til stiftemaskinen.no, eller er det folio.no? Du kan gå til folio.no, eller begge. Jeg tror begge domene er iverksatt. Det finner vi ut av. Og hvis du har lyst på en enklere bankløsning for designet for små bedrifter, som lar deg enkelt integrere med regnskap,

Du får en sparekonto med veldig gode tingelser. Du har muligheten til å ha masse forskjellige kontor, men i en øremerket konto som gjør at regnskapsføreren ikke synes det er veldig kjipt å avstemme alle kontene du har. Et bedriftskort som lar deg fange kuttet her. Ser det ut som en konto for regnskapsføreren, mens du kan se det som «her har jeg satt deg til skatt», «her har jeg satt deg til forlovsvisning». Helt riktig. Ja, ja.

Og det gjør jo at du har oversikten. Det er som at du har en Excel i folio. Oppretter masse forskjellige underkontor. Og så flytter du penger til ulike formål. La oss si at du vet at neste måned så kommer det en faktura på 100 000 kroner. Man har lyst til å være helt sikker på at de pengene er holdt da. Ja.

I tradisjonell bank vil man opprette en ny bankkonto, og den bankkontoen må avsømmes med regnskap. Hvis du gjennomfører en transaksjon fra feil konto, så blir det krøll i regnskapet. Men her er det en underkonto, eller en underklasse. Så i regnskapssystemet er det bare en konto som er synlig, men du kan ha oversikt over de forskjellige plasseringene man holder av til ulike formål. Ja, det hørte veldig smart ut. Ja.

Så den er vi veldig fornøyde med. Den kom ikke alt for lenge siden. Og vi har jobbet med den veldig, veldig lenge. Så jeg er i hvert fall veldig fornøyd og stolt av teamet på det produktet. Også det kortet deres. Ja. Når man betaler med det, så...

Hva er det som er så bra? Jeg har hørt folk si det er bra. Men hva er forskjellen? Det er jo bare et kort. Det er et kort. Og det kortet er koblet til Folio-appen. Så når du drar det kortet, så får du en push-notifikasjon. Og den push-notifikasjonen er «Hei, du må ta et bilde av denne kitteringen, sånn at regnskapsfører eller du selv må prøve å finne ut av hva skjedde med den».

Så det er på en måte den store tingen, at man har krav om å dokumentere kortkjøp. Og så er det veldig lett å koble den til Apple Pay eller Google Pay. Så jeg bruker jo bare mobilen, så det er veldig praktisk. Og så har man masse småfunksjonaliteter, typ veldig vanlig å glemme PIN-kode. Ja, den ligger i appen. Det er veldig vanlig at man mister kort,

Da produserer vi et nytt kort i appen som du kan legge inn i Apple Pay eller Google Pay. Og du kan starte og gjennomføre transaksjoner bare fra mobilen uten at du må vente på at posten dukker opp med det nye kortet ditt. Så det er masse nicety som gjør at ting bare flyter.

Jeg tenkte på det du sa, glemmer PIN-koden? Nei, men når jeg tenker nå at det er bedriftskortet, ja, det skjønner jeg veldig godt at man glemmer. Det er veldig mange som glemmer PIN-koden. Og så til dere folk under der ute som ikke vet enda, PIN-koden ligger i appen.

Tusen takk for at du kom hit, Frithjof, og delte av både på innsiden av Folio og din reise med start-ups, og at det kanskje ikke er så skummelt å starte eget selskap. Det er bare å hoppe i, da. Tusen takk for besøket.

Nemnt i episoden

Lise Vermelie

Programleder for Pengesnakk podcasten.

Fridtjof

Gjest fra Folio, deler erfaringer fra egne oppstartsbedrifter og om Folios tjenester.

Pengesnakk

Tittel på podcasten.

Folio

Banktjeneste for små og mellomstore bedrifter, sponsor av episoden og arbeidsgiver for gjesten.

Sparbank Norge

Bank som Folio samarbeider med for å levere banktjenester.

Finansstyrelsen

Myndighet som regulerer finansvirksomhet.

Bjølsen

Stedet Fridtjof bor i Oslo.

Høvik Dronefoto

Fridtjofs første enkeltmannsforetak, en dronefotobedrift som mislyktes.

Bergen

By hvor Fridtjofs dronevirksomhet fant sted.

FIKEN

Regnskapssystem brukt av Fridtjof i tidlig fase, nå eier i Folio.

Brønnøysundregistrene

Offentlig register for selskaper, krever rapportering.

Skatteetaten

Myndighet som krever inn skatter og avgifter.

Petter Stordalen

Norsk forretningsmann nevnt som en suksessfull entreprenør.

San Francisco

By hvor Fridtjof studerte koding og ble inspirert av tech-selskaper.

Silicon Valley

Område kjent for teknologiselskaper som inspirerte Fridtjof.

Meal replacement shake

Måltidserstatningsshake, et mislykket startup-konsept Fridtjof forsøkte å lansere i Norge.

Norges Handelshøyskole (NHH)

Økonomiskole hvor Fridtjof tok en bachelorgrad.

NTNUs Entreprenørskole

Masterskole for entreprenørskap hvor Fridtjof fant et startup-miljø.

Barnevogn-as-a-service

Et mislykket startup-konsept for utleie og vedlikehold av barnevogner.

Finn.no

Nettsted hvor barnevogner ble kjøpt for et startup-prosjekt.

AS (Aksjeselskap)

Selskapsform med begrenset personlig ansvar.

ENK (Enkeltmannsforetak)

Selskapsform med personlig ansvar.

Stiftemaskinen

Folios tjeneste for enkel og rask etablering av aksjeselskap.

Digital selskapsetablering

API som Folio bruker for maskinell registrering av selskaper hos Brønnøysundregistrene.

Bedriftskort

Folios betalingskort med funksjonalitet for kvitteringsfangst og regnskapsføring.

Apple Pay

Mobil betalingstjeneste som Folio-kortet støtter.

Google Pay

Mobil betalingstjeneste som Folio-kortet støtter.

Ingrid

Folios økonomisjef og statsautorisert regnskapsfører som ga Fridtjof råd.

Acid Test

Metode for å analysere et forretningskonsept før oppstart.

Deltakarar

Host

Lise Vermelie

Guest

Fridtjof

Sponsorar

Folio

Poeng

Jeg har ikke alltid vært veldig uredd. Jeg har vært veldig redd, og så har jeg jobbet meg [gjennom det].

Innsikt om at mot ikke alltid er medfødt, men kan utvikles gjennom erfaring.

Å starte et selskap rundt ting man har en passion for.

En sentral lærepenge fra første mislykkede selskap.

Om kunden vil ha brødskive, da selger du brødskive, ikke en skummel shake med noen næringsstoffer.

En tydelig uttalelse om viktigheten av å forstå kundens behov og preferanser, ikke bare egne ideer.

Norsk preferanse er å kjøpe nytt.

En kommentar om norsk forbrukeradferd som skaper utfordringer for bærekraftige forretningsmodeller.

Tiden man bruker er ofte ens viktigste asset.

Understreker verdien av tid for gründere, og hvorfor det er viktig å delegere eller bruke effektive verktøy.

Regnskapsførere kan oppleves som dyrt, men husk at vi må regne inn tidsspart og angstfjernet.

En kost-nytte-betraktning som argumenterer for verdien av å investere i en god regnskapsfører.

Påstandar

Mange ikke tør å starte et selskap [på grunn av kompleksiteten og 'guss' rundt det å drifte et eget selskap].

En påstand om en barriere for entreprenørskap i Norge.

Vi har kortere behandlingstid hos Brønnøysundregistrene enn hvis man sender gjennom vanlig format.

En påstand om effektiviteten til Folios 'stiftemaskin' for etablering av AS.

Folk har en ganske stor preferanse til Folio som produkt.

En påstand om høy kundetilfredshet med Folios tjenester.

Regnskapsførere liker Folio veldig godt. Og det er jo fordi vi gjør det [reduserer antall feil kunden produserer].

En påstand om at Folios funksjonalitet også er populær blant regnskapsførere.

Bank kan være veldig dyrt. Vi prøver å gjøre det så billig som mulig.

En generell påstand om bankkostnader og Folios prisstrategi om transparens og kostnadseffektivitet.

Lignende

8/31/2022

Shifter

Fintech-selskapet som skal automatisere bort regnskapsarbeidet m/ Dag Olav Norem i Folio

Med bakgrunn fra Opera, Yahoo og Schibsted, har gründer Dag Olav Norem klart å rekruttere en sterk gjeng. Selskapet har Sparebanken Vest og Fiken på eiersiden, og målet er å automatisere bort det kjedelige, men viktige, regnskapsarbeidet for selskaper i vekst.Tema:*Ideen og historien bak*Ledelse og kultur*Hvordan rekruttere dyktige folk+mye merProgramleder: Lucas Weldeghebriel, gründer og daglig leder i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

8/15/2022

Pengesnakk

134: Starte eget firma med Ida Jackson

Forfatter og businessdame Ida snakker om å vokse opp i fattigdomog hva du må trene på før du satser for fullt på eget firma.Ida prøver å overtale meg til å skifte selskapsform på firmaet mitt ogvi snakker om outsoursing av oppgaver både på jobb og på hjemmebane.meld deg på Idas nyhetsbrev her: https://www.heksesirkel.no/epostlistemeld deg på pengesnakks nyhetsbrev her:https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

6/25/2025

Shifter

Fra krise og masseoppsigelser til vendepunktet og 5,76 milliarder i omsetning - Slik snudde Thuc Hoang Firi fra nær døden til rekordresultat.

Thuc Hoang tok Firi gikk fra null lønnede ansatte til 60 – og måtte så halvere staben for å redde selskapet. I denne episoden forteller han hvordan han holdt hodet kaldt, bygde ny kultur og landet et resultat på 135 millioner kroner tross kryptokollapsen. HovedpunkterKapitalreisen: Fra 5 mill. i januar 2021 til totalt 40 mill. samme år, med investorer som Skyfall, Spetalen og Schibsted.Hyperveksten som sprakk: 0 → 60 ansatte på 11 mnd, deretter nedbemanning til 30 for å stoppe blødningen.Kulturpivoten: Fem kjerneverdier (Clarity, Dedication, Flexibility, Trust, Integrity) ble operasjonalisert i rekruttering og daglig drift.Vekst-maskinen: Som står for 30–35 % av nye kunder og var nøkkelen til 350 000 brukere uten stort markedsbudsjett.Crowdfunding-rekord: hentet 46,6 mill. fra 1 600 investorer gjennom Dealflow etter å ha kuttet kostnader med 70 %.Slik bruker de AIOm gjesten: Thuc Hoang er utvikleren som ble kryptogründer. Han startet Firi (tidl. MiraiEx) i 2019, vokste til Nordens største kryptobørs med 350 000 kunder og fire barn underveis. Nå leder han 30 ansatte, fokuserer på lønnsom vekst og planlegger nye produktlanseringer i 2025.Programleder: Lucas Weldeghebriel🔔 Husk å: – Kjøpe abonnement på Shifter.no for å støtte uavhengig journalistikk om tech og innovasjon – Sjekke ut våre kommende events. Meld deg på her! (https://nyhetsbrev.shifter.no/p/s/MjQ4MzI6OWQxMjBlNGEtZGJlOC00OGNmLWFkNjktODdmOWFlMzFiMzFk) – Melde deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert på det viktigste innen startup-verdenen (https://www.shifter.no/nyhetsbrev) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

12/16/2019

Pengesnakk

35: Drive eget firma - med Ingrid Bergtun

Ingrid Bergtun startet å sy for 3 år siden. Nå er det fulltidsjobben hennes så sy i sosiale medier. Dette har hun målrettet bygget opp helt selv. Vi snakker om hvordan man kan gå frem for å lage sin egen drømmejobb. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

1/26/2026

Pengesnakk

276: Fra kaosøkonomi til langsiktig trygghet

Susanne Todnem gikk fra å bruke opp lønna hver måned til å bli ekspertpå egen økonomi. Med utallige timer i nettbanken og et pågangsmot somimponerer meg har hun klart å bygge økonomisk trygghet over tid.Kos deg med å høre denne ærlige pengereisen og merk deg alle små ogstore tips Susanne deler underveis!See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

4/7/2025

Pengesnakk

253: Starte eget firma m/Ida Jackson

Sjå mer

7/2/2025

Shifter

Fra oppstart til børs – Anne Kristine Lund om kultur, AI-skiftet og knallharde investorvalg

Anne Kristine Lund, har tidligere jobbet i Oljefondet, hun var med å bygge opp Boitano, hun er aktiv engleinvestor og nå toppsjef i det børsnoterte IT-konsulentselskapet Webstep. I denne episoden forteller hun om overgangen fra et gründerselskap til et børsnotert selskap, hvordan hun tenker rundt investeringer og hvilke råd hun vil gi gründere.Tema:Overgangen fra «hands-on» gründer til børs-CEOHvordan du bygge psykologisk trygghet + høy prestasjonskultur samtidigHvor AI-toget nå går i konsulent- og programvarebransjen – og hvilke tjenester som vokserDe vanligste skaleringstabene (og slik unngår du dem)Slik velger du investorer som hjelper når stormen kommerStyrets sanne rolle når krisen treffer – og hvorfor dårlige styremøter koster dyrtProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter.Disclaimer: Anne Kristine Lund har vært både investor i Shifter og sittet i styret. Shifter er nå 100% eid av Schibsted. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

6/4/2025

Shifter

Slik bygget Victor Helgeland (19) en vekstmaskin. Målet er 100 millioner i omsetning i løpet av året.

I en alder av bare 19 år har Victor Helgeland ikke bare blitt CEO – han har ledet Metric (nå Marketer.com) til eksplosiv vekst internasjonalt. I denne episoden forteller han om hvordan teamet hans dro til Mexico og landet 5 millioner i årlige inntekter på én uke. 🔍 Temaer vi snakker om:Hvordan Metric automatiserer hele markedsføringsprosessen for Shopify-butikkerHvorfor de droppet SMB-markedet og satset alt på netthandelHvorfor norske kunder er "sære"Hvordan er det å lede når man er så ung?💡 Nøkkellærdommer:Produkt-market fit handler ofte om riktig målgruppe, ikke nødvendigvis produktetKombinasjonen av AI og dypt domene-kunnskap kan knuse tradisjonelle byråmodellerTransparente og hårete mål kan skape ekstrem gjennomføringskraftProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter.🔔 Husk å:– Kjøpe abonnement på Shifter.no for å støtte uavhengig journalistikk om tech og innovasjon – Sjekke ut våre kommende events. Meld deg på her! (https://nyhetsbrev.shifter.no/p/s/MjQ4MzI6OWQxMjBlNGEtZGJlOC00OGNmLWFkNjktODdmOWFlMzFiMzFk) – Melde deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert på det viktigste innen startup-verdenen (https://www.shifter.no/nyhetsbrev) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

Lastar