11/4/2019

29: Budsjett

Lise, Pengesnakk podkasten sin vert, forklarer hva et budsjett er og hvorfor det kan være nyttig å ha. Hun deler sine tanker om å føre budsjett, regnskap og forbruksliste, og diskuterer fordeler og ulemper med ulike metoder. Hun oppfordrer lytterne til å prøve å føre budsjett og regnskap selv, og deler tips fra andre pengesnakkerne i sin Facebook-gruppe.

Transkript

Lyreko

Hallo og god morgen. I dag skal det handle om budsjett her i Pengesnakk podcast. Det første jeg da må dele med dere, det er at jeg ikke bruker budsjett selv. Men det kan hende at jeg får overtalt meg selv i løpet av denne episoden. Rarere ting har skjedd før. Jeg heter forresten Lise. Jeg driver denne podcasten og bloggen Pengesnakk.

Neste uke så har jeg noen ganske store nyheter å dele med deg. Så sørg for at du abonnerer på podcasten og er klar til å høre på neste uke også. Du kan også gå inn på pengesnakk.no og så uovers der i de fanene så står det «Bli med». Trykk på «Bli med» der, så får du en e-post av meg hver gang det skjer noe spennende, gøy eller jeg har noen spesielt nye sparetips å dele med dere. Men budsjett.

Det er to sider ved det her å ha budsjett. Det ene er å lage det, og det andre er å følge det. Budsjett er jo planen for hva pengene dine skal brukes til. Det å se at de faktisk blir brukt sånn som du hadde tenkt, det kalles regnskap. Det er jo litt sånn skummelt ord, regnskap. Det høres fryktelig avansert ut og sånne revisorgreier. Men det kan gjøres ganske enkelt.

Og dette er jo bare dine tall, og det er jo et verktøy for å hjelpe deg i din økonomi. Et budsjett kan være et veldig bra verktøy, hvis du vil ha kontroll, oversikt. Det kan gjøre det enklere for deg å spare mer.

hvis det er det du vil, eller det kan styre litt sånn at du blir mer bevisst, og at du da sløser mindre på ting som ikke er så viktige for deg, for at du da heller kan bruke mer penger på det som er viktig for akkurat deg. Jeg skal forklare litt mer teknisk etterpå hvordan du går frem, men du kan jo velge å gjøre det her veldig enkelt, eller du kan gjøre det litt mer omfattende.

For et budsjett er som jeg sa, en plan for hvordan du skal bruke pengene dine. Og det handler jo om da hvilke penger som kommer inn, hva du skal bruke, og hvor mye du skal spare. Og sånn, det tenkte jeg på i sted, når vi bruker ordet budsjett sånn til vanlig, så bruker vi det kanskje litt feil. Og det er kanskje derfor vi også tenker på budsjett som noe kanskje litt negativt og kjedelig og skummelt. For typisk når folk skriver en sak om meg da, så kan det stå slik, jeg har livet på budsjett.

Eller hvis man skal reklamere for noe som er billig, så kan det stå sånn budsjettfunn. Men det å ha budsjett, det er jo bare å ha en plan. Det betyr ikke at du skal leve sparsomt, og man kan også leve veldig sparsomt uten å ha budsjett. Altså et budsjett betyr bare en plan for pengene, og så er det du som lager den planen. Så du kan jo bestemme at du vil bruke 12 000 kroner på klær denne måneden,

Du vil bruke 3000 kroner på kafé, 7000 på spa. Så lenge du har nok penger inn, og har lyst til å prioritere sånn, så er det helt opp til deg. Poenget med det eksempelet var kanskje at et budsjett trenger ikke å være noe negativt, noe som er begrensende, eller noe som tar livsgnisten ut av deg, selv om det ordet budsjett kan føles litt sånn. Du kan lage deg et luksusbudsjett,

Eller et lav budsjett. Men hvorfor skal man i det hele tatt ha det? Det er jo for å få oversikt. Eller egentlig så er regnskapet for å få oversikt. Budsjettet er for å bruke pengene dine mer i tråd med hva du har lyst til å bruke dem på. Og det er jo noe fint. Så hvorfor har ikke jeg budsjett da? Eh...

Hvordan skal jeg svare på det uten at det kanskje høres arrogant ut? Jeg har ikke budsjett fordi jeg ikke føler at jeg trenger det. Nå skal vi se fremover, for det er mye som har endret seg i min økonomi siden i sommer. Kanskje at et budsjett bør inn i min hverdag også. Men jeg bruker lite penger, jeg sparer mye, og jeg føler at jeg trenger ikke en ekstra grad av kontroll som det et budsjett og regnskap er, fordi jeg allerede har

akkurat den økonomien jeg ønsker å ha. Og for din del, om jeg anbefaler deg å ha et budsjett, det er egentlig veldig mye opp til deg. Det jeg uansett anbefaler alle, er å prøve 30 dager med forbruksliste. Skriv opp alt du bruker penger på i 30 dager. Hvis du gjør det og digger det, så er budsjett for deg. Hvis du gjør det og finner ut at ok, denne disiplinen trengte jeg, jeg sparer litt penger, eller

Hvis du fant ut at du bruker en del penger på ting som du ikke visste, da er budsjett for deg. Også kanskje hvis du skal gjøre noen drastiske endringer i økonomien din, enten at det kommer til å komme mindre inn eller mer inn, da kan jeg også anbefale et budsjett. Men hvis du har ført forbruket ditt i en måned nå, en forbruksliste, og det som du står på det arket er akkurat det du forventet,

da har du kanskje ikke så mye å hente på å føre budsjett. For det tar jo tid. Og det gjør at du må ha lyst. Du må være dedikert. Hvis det ikke er så viktig for deg, så kommer du ikke til å klare å gjennomføre. Akkurat sånn er det jo med den forbrukslisten også. Jeg ser jo at det er over tusen av dere som har lastet ned det skjemaet, som egentlig er bare et ark med noen striper på. Mange av dere har jo også ført på egne ark, på mobilen, Excel-ark som dere har laget.

Jeg er helt sikker på at alle de som startet med den utfordringen, ikke fullførte. Og det kan jeg vite fordi jeg selv er en av de som ikke fullførte. Og det kan være mange grunner til at man avslutter en sånn utfordring. For meg var hovedgrunnen at det ikke var viktig nok for meg. Jeg førte jo de første ukene og fikk ingen aha-opplevelser.

Jeg bruker så lite penger at det liksom ikke er så mye å ha kontroll på. Og så er det det at jeg har råd til alt. Jeg prøver ikke å høre så arrogant ut, men jeg sparer jo så mye at jeg faktisk har råd til alt jeg har lyst til å ha råd til. Så jeg er jo fornøyd med tallene mine. Jeg bruker lite, sparer mye. Så jeg tror ikke at føring av budsjett og regnskap ville utgjort en veldig stor forskjell i mitt liv.

Så noen sier jo at man må ha et budsjett for å kunne ha kontroll på økonomien, eller for å ha en god økonomi. Det er feil. Du må ikke ha et budsjett. Det jeg har hatt de siste årene er jo noe som jeg har hørt blitt kalt antibudsjettet. Det er kanskje litt ekstremt, for det betyr ikke anti at det er det omvendte av å ha et budsjett. For det er jo også å ha oversikt, eller i hvert fall en plan for pengene. Det er bare mye mer overordnet og mye mindre detaljert.

Sånn min økonomi har vært de siste årene, har jo vært sånn at jeg får ca. 30 000 kroner i lønn som jeg har tjent, og så sparer jeg 20 000, og så kan jeg bruke de 10 000 som er igjen, som jeg vil. Og det fungerte jo fint, og jeg fikk spart veldig mye på den måten. Så det kan jeg anbefale også, å spare helt først i måneden. Når en gang det kommer inn penger,

Fort er å spare med en gang, så er det gjort, og så kan du bruke resten som du vil. Og det gjelder jo egentlig uansett om du da har et detaljert budsjett, en plan for resten, eller hvis det ikke spiller noen sånn kjempestor rolle på hva som går til hva, bare at du ikke bruker mer enn det du har, så går jo det fint. Men nå skulle jo denne episoden handle om budsjett. Som sagt så skulle jeg gjøre det ganske teknisk, slik at dere får mest mulig konkrete tips og råd.

Og så mot slutten skal jeg ta opp noen ting dere delte med meg i den fantastiske gruppen på Facebook som heter Pengesnakkerne. Hvis du ikke har meldt deg inn i den, Pengesnakkerne på Facebook, så vil jeg påstå at du går glipp av noe. Hvertfall hvis du er interessert i økonomi, sparing og det tenker jeg du er siden du har satt på Pengesnakk podcast. Inne i gruppa så kommer det opp så mange fine økonomiske temaer.

Dere tipser hverandre om strømavtaler, BSU, arv, sparing, fond, alt mulig pengerelatert. Og vi har jo 5000 mennesker der inne nå. Og det er veldig gøy hvordan vi kan bidra så mye inn, positivt, i hverandres økonomi ved å dele der inne. Men budsjettet da. For å lage ditt første budsjett, så må du sette av litt tid.

Og helt øverst på arket, jeg er jo som dere vet en sånn papir- og penperson, kan også gjøre dette i Excel. Faktisk når det gjelder regnskapet, så vil jeg også ha det i Excel. Det er fint å ha det elektronisk. Men selve budsjettet kan du velge selv om du vil gjøre på et ark eller elektronisk. Uansett, det første du fører opp, det handler om penger som kommer inn.

Skriv opp hvor mye du regner med å få inn i løpet av de neste 30 dagene, altså den neste måneden. Hvis du har flere inntekter, så tar du en linje for hver av dem, og så summerer du på en egen linje totalt inn. Så dette står da over sparket, eller i dokumentet ditt på dataen. Og så, etter inntekten, så skriver du opp summene du vil spare. Og det kan jo være en sum, jeg vil spare 500 kroner til bufferkonto, for eksempel. Eller det kan være mange linjer.

Da kan det jo være at du har en linje for bufferkontoen, en linje for den langsiktige sparingen din, kanskje du sparer i fond og aksjer eller noe sånt, og så har du en for litt mer kortsiktig sparing neste sommerferie. Etter du har da skrevet penger inn, og så sparing, så kommer vi til forbruket. Penger som går ut av livet ditt, eller ut av kontoen din. Og her er det så gull hvis du har ført forbruksliste i en måned eller to.

Og det er så herlig å høre fra dere forresten, hva dere har fått rett og slett ut av å bare føre opp forbruk. Dere har fortalt meg at dere bruker jo mye mer penger enn dere trodde, eller i hvert fall at dere bruker oftere penger enn dere trodde. Så har dere fått oversikt over når i måneden ulike regninger blir trukket.

Det er jo faktisk litt viktig å ha oversikt over. Enten om du har en egen regningskonto eller en brukskonto hvor regninger blir trukket fra, da er det jo viktig at det er en saldo på den kontoen da når pengene blir trukket. Flere av dere har sagt at dere fant abonnementer som dere har glemt bort. Jeg synes ikke det er rart, vi hører om det ofte, men det er jo fordi vi er så forskjellig inne i nettbanken.

Det lønner seg å være litt tettere på forbruket, og det er så gøy å se at denne forbrukslisten har hjulpet dere med det. Jeg skrev opp noen ting her dere sa. At det er så smart med ukeshandling, har dere funnet ut. Og akkurat når det gjelder forbruksliste, så er det jo så deilig med ukeshandling, fordi da er det færre ganger man må skrive opp et beløp. Men de aller fleste som begynner med det, ser jo at dette her sparer man penger på. Handler sjeldnere. Planlegge og tenke igjennom.

Jeg bruker alt for mye penger på små ting som ikke gir meg noen verdi, er det en som sier, og det tror jeg ikke han eller hun er alene om. Men det er den ene siden av forbrukslisten, altså hva dere har lært av å kun føre opp. Den andre siden er jo hva dere kan bruke den til nå. Når dere har en hel måned eller flere måneder, så kan dere begynne å kategorisere.

For i det budsjettet som vi lager, du har penger inn øverst, penger til sparing, og så kommer jo da forbruket. Og det forbruket skal vi gruppere inn i forskjellige kategorier. Og når du ser i forbrukslisten din hva du pleier å kjøpe mye av, så ser du jo hvilke kategorier som er logiske for deg. Så her må du også ta et valg om du skal ha mange kategorier eller om du skal ha få kategorier.

Fordelen med å ha få kategorier er at det er mye enklere å følge opp og føre dette regnskapet. Fordelen hvis du har mange kategorier, det er at det blir mye mer nøyaktig regnskap, og så blir det tydeligere hvilke kostnader du faktisk bruker penger på. Så det er kanskje litt sånn, eller det er helt klart en personlig preferanse. De gangene jeg fører opp og grupperer ting, så har jeg mat som en kategori,

Men jeg vet at mange har da mat som de spiser hjemme, det er en ting, mat på butikken, og så er det mat på farta, takeaway, og så er det mat på restaurant. At det kan være tre forskjellige kategorier. Jeg har det som en kategori, fordi da blir det så tydelig for meg hvor mye det koster å spise ute.

Når jeg har restaurantbesøk i samme post som å handle på butikken, så ser jeg at hvis jeg spiser på restaurant, så bruker jeg like mye penger som jeg kunne ha brukt på en hel uke med dagligvarer. Hadde jeg hatt det som forskjellige poster, så hadde jeg kanskje ikke tenkt på den, fordi det pengene jeg bruker på restaurant blir jo bare ett måltid.

og jeg kan kjøpe vanvittig mye luksusmat på matbutikken for det samme budsjettet, og kanskje få nok til enda flere måltider. En annen ting med mat er jo at jeg fører inn alt som jeg har kjøpt på Coop eller Kiwi, eller hvor jeg nå har handlet, som mat. Men jeg vet jo at av og til har jeg kjøpt dopapir eller et eller annet som ikke faktisk er mat, men fordi jeg ikke gidder å sitte med hver kvittering

og da luke ut om jeg har kjøpt et eller annet som ikke er mat, så bare kaller jeg alt for mat. Kanskje jeg burde kalt den posten for mat og dagligvarer da. En ting som jeg vil anbefale dere, det er at ditt første budsjett er bare for en måned. Det er for neste måned fremover, november, hvis du starter nå da. Så ikke tenk at det første oppsettet du nå lager,

Det er sånn du skal bruke pengene dine hver måned de neste årene. Den første måneden med budsjett, bare lag for en måned. Fordi du kommer jo til å feile, du kommer til å se at det var ikke så lurt å ha det sånn, jeg vil ha flere kategorier, eller jeg vil ha færre kategorier. Altså i starten så gjelder det bare å komme i gang.

Så ikke tenk noe lengre frem enn akkurat for neste måned. Fordi også neste måned så er det mye lettere å tenke seg frem til, eller finne frem til, hvilke utgifter du skal ha. Det er mye lettere å vite hva du skal bruke de neste 30 dagene, enn hva du skal bruke i mars eller september neste år. For alt skal jo med. Når du skal lage et budsjett og senere skrive regnskap, alle utgifter skal med.

Og noen av de vet du allerede. Du vet kanskje hva du har i husleie, hvor mye du betaler på ulike gjeld du har, hvor mye internett koster i måneden, TV, treningssenter hvis du har sånne ting, barnehage, forsikringer, sånne faste summer. De er jo lett å sette opp. Du budsjetter med en sum, og så skal det jo veldig mye til at regnskapet ikke blir helt likt. Men så kommer det variable utgifter.

Det er jo klær, mat, hudpleie. Da må du bare gjette, eller anslå. Det får du god hjelp til fra forbrukslisten fra forrige måned. Hvis du ikke har skrevet den forbrukslisten, så kan du gå inn i nettbanken, se bakover, hva har jeg brukt penger på?

Og utifra det da, hvis du ser at i forrige måned brukte du 8000 på mat, måneden før det er kanskje 7000, så kan du sette 7500 eller 8000. Det du også kan se på mens du er inne i nettbanken, det er å se fremover. Er det noen trekk, noen regninger som ligger og venter, så vet du allerede at du kan budsjetere inn de utgiftene. Og så kan du sjekke kalenderen din.

For da kan du se om det er noen aktiviteter, bursdager, reiser, eller et eller annet som kommer til å koste penger den neste måneden, og da får du budsjettert med det. Vi vil jo ha et budsjett som er realistisk for det livet vi har. Så hvis du ofte er på kafé, så kan du ha det som en egen kategori, eller så kan du ha en større kategori som heter kos, morro, du bestemmer jo selv hva du vil kalle det,

Og så handler det litt om hva du har lyst til å fokusere på. Fordi hvis du har tenkt at jeg har lyst til å bruke mindre penger på byen, så kan du kanskje ha byen som en egen kategori, slik at du får følt litt nøyere med på den, enn om de utgiftene der gikk inn i en annen kategori, at det ikke var så lett å se hva det faktisk var du hadde kjøpt. For det er jo også denne kategorien annet. Og den kan jo for mange bli veldig stor,

Hvis du har få kategorier, hvis du har da bolig, mat, transport, bil, gaver, hytte, opphusning, altså jeg vet ikke hvilke kategorier du vil ha, men så har du jo denne her annet. Hvis summen er på den, eller hvis totalen blir veldig stor, så vil jeg sette etter om det var noen utgifter jeg kunne tatt ut derfra og laget som egne punkter.

Hvis jeg hadde hatt en hund for eksempel, som drev med hundekonkurranser, eller det var et eller annet jeg brukte mye penger på en sånn hobby, så kan det være fint å ha det som en egen linje i budsjettet og regnskapet. Så, på hver kategori nedover, så skriver du en sum. Noen av de summene, de vet du jo. Altså den strømregningen som skal betales i november, det ligger jo kanskje allerede i nettbanken din. Ellers så må du gjette da.

Strømregningen for november blir kanskje høyere enn den du betalte forrige måned. Men så er det også klær, mat. Tenk på hva du har tenkt å bruke, eller hva du har lyst til å bruke, eller hva du kan bruke. Og sett opp en sum på absolutt alle kategoriene nedover. Så har du en liste under der du har skrevet penger som kommer inn, penger som går til sparing. Så står det kanskje bolig. Da kan du summere både husleie, strøm, internett, alt det du tar under bolig.

Og så går vi med mat. Hvor mye skal du bruke på mat? Kanskje 5000. Da skriver du 5000. Neste kategori, kanskje det er klær. Hvor mye skal du bruke på det? 1000. Da kan du sette opp det. Alle kategorier nedover skal ha en sum som er det du da har planlagt å bruke. Jeg vil anbefale deg å ikke gjøre budsjettet så veldig trangt første gangen.

Fordi da kan du ende opp med å hate hele budsjettet ditt. Og det vil jeg ikke at du skal gjøre. Så sett opp realistiske summer. Og så kan du jo se på inntektene. Fordi inntektene, og så minus alle utgiftene, og minus sparingen, det skal bli null. Helt nederst på budsjettarket ditt så skriver du tallet null. Og det er fordi vi vil at budsjettet skal gå i null. Inntektene, minus sparing, minus forbruk, det skal bli null.

Og hvis de summene på sparing og forbruk er større enn inntektene, da har du noen valg. Da kan du enten prøve å øke inntektene, det er jo kanskje litt vanskelig på så kort sikt, du kan velge å spare mindre, eller du må stramme inn på noen av postene. Du må legge en plan for et lavere forbruk, hvis den planen du har lagt gjør at forbruket er større enn de pengene som kommer inn.

Og så hvis det ser ut som du sitter igjen med penger etter måneden, så må du også gjøre noen grep. Da kan du enten øke på noen av forebyggspostene hvis du ser at du har laget til litt trange, eller så kan du øke på sparinga, sånn at summen da blir null. Så dette budsjettet kan du holde på med litt frem og tilbake helt til du blir fornøyd. Ha realistiske beløp.

Du kan jo gi deg selv en liten utfordring, for eksempel at du vil spare 200 kroner mer enn i forrige måned, eller du har lyst til å bruke litt mindre på mat enn du gjorde, et eller annet sånn. Men som sagt, ikke ha alt for mange utfordringer den første måneden. Bare det å ha et budsjett og føre regnskap er en utfordring nok forløpig. For nå kommer vi til regnskapet.

Det er jo sånn at det budsjettet ditt alene, det vil nok ikke føre til så veldig store endringer. Budsjettet er jo bare planen, ikke sant? Du må også følge med på den faktiske pengebruken. Og det er det som heter regnskap. Regnskapet, som jeg kaller budsjettets beste venn, den klarer seg ikke så bra uten den. Og en av de problemene dere har sagt at dere har med budsjett, det handler egentlig ikke om budsjettet, men om regnskapet.

Og regnskapet er at du sånn underveis i måneden, og i alle fall siste dag i måneden, fører opp hva du faktisk har brukt. Budsjettet er planen, regnskapet er hvordan det faktisk blir. Så det å føre regnskap, det er jo litt som å føre forbruksliste. Du skal skrive opp alt du bruker penger på den neste måneden, men i motsetning til forbrukslista, så skal du ikke bare skrive det opp under hverandre i en liste,

Du skal skrive det opp under en av kategoriene dine. Og det er jo også derfor vi har en kategori som heter «Ant». Fordi plutselig så har du kjøpt et eller annet rart som ikke passer under en kategori, da skriver du summen under «Ant». Og grunnen til at det er så fint å ha regnskapet i Excel, det er jo at du da kan summere alle beløpene bortover underveis.

og da den summen som du har brukt så langt, kan du sette ved siden av summen for den kategorien du hadde i budsjettet. Som et eksempel da, hvis du har planlagt og satt opp i budsjettet at familien skal bruke 6500 kroner på mat, og så legger du inn summer en gang i uka for eksempel, da ser du etter hvert som uken går, kanskje du har gått tre uker, da har du brukt 6100 kroner for eksempel.

Da står 6100 rett ved siden av 6500, og da ser du med en gang at det er 400 kroner igjen å bruke på mat denne måneden. Det kan jo hende det går fint hvis du nettopp har ukeshandla, hvis du har en del i fryserskap eller et eller annet plan, men det kan også få deg til å legge en plan. Sette deg inn i sparmodus når du ser at nå er du på vei til å gå over budsjettet.

Så derfor er det jo fint å ikke vente til siste dagen i måneden med å føre regnskapet, for da har du jo ikke noen mulighet for å justere. Så jeg anbefaler at du går inn en gang i uka. Du kan også gå inn mye oftere enn det, eller sånn som med forbrukslista, og føre det inn med en gang. Det er jo kun for deg at du gjør det. Det med å føre budsjett er jo din egen greie. Jeg synes du skal prøve, ja. Og jeg tenker at jeg skal prøve det.

Da må jeg foreslå for mannen min at vi skal gjøre det sammen, for det er jo ofte at jeg lager et eller annet opplegg i vår økonomi, og så glemmer jeg å si fra hva jeg har planlagt, og da blir det vanskelig å gjennomføre. Så får vi se da, hvis vi får noe ut av det, og fører budsjett og regnskap, da kommer vi til å fortsette med det. Hvis det blir masete, og vi ikke fikk noe ut av det, kommer vi ikke til å fortsette med det.

Så det som jeg tenker er lurt, hvis man vil starte med budsjett og dette med å føre regnskap, så tar det jo litt tid før det har blitt en vane. Så da må du gjøre noen ting selv for å få det her til å bli en vane. Mitt forslag er da at du setter opp en alarm på mobilen. For eksempel hver torsdag klokka åtte, da er det tid for å føre budsjett. Og når denne første måneden nærmer seg slutten,

Da skal du lage et budsjett for neste måned. Og kanskje er det budsjettet helt likt som det var det første måneden? Eller kanskje har du planlagt litt andre utgifter? Kanskje vil du spare mer, eller kan kutte ned på noen kategorier? Det er helt opp til deg. Men jeg tror det er veldig smart å begynne med bare en måned om gangen, nå i starten, før du lager et budsjett for hele året. Nå skal jeg se litt på tingene fra hva dere har sendt inn her, skal vi se.

Den første, det handler om variable utgifter. For det er en som sier «Det er ikke hver måned jeg bruker penger på for eksempel sjampo, hudpleie eller vaskeprodukter». Og så er det en, dette kommer fra gruppa av pengesnakkerne, så er det en som svarer «At de månedene du ikke kjøper sjampo,

Kanskje du kjøper støvsugeposer, og sånn sett vil ting kanskje jevne seg ut over et år. Og akkurat det tenker jeg også. Og det er jo egentlig det jeg opplever selv, at det hva jeg har kjøpt hver måned, det varierer jo veldig. Men likevel så havner jeg på et eller annet vis alltid rundt 10 000 kroner i forbruk. Hvis det ikke er noe helt spesielt at vi har pusset opp eller dratt på ferie eller noe sånt. Så kanskje du må ha et mindre detaljert budsjett.

Altså at du ikke har en post for hudpleie for eksempel, men noe som heter diverse eller annet. For det er jo kanskje vanskelig å vite hvor stor den posten skal være. Men da kan du også se litt på hva du kjøpte for i måneden. Du kan se hva du har rom for i budsjettet, altså hva inntekten er, om du har råd til å kjøpe mye ukategoriserte ting. Og så prøver du jo bare. Jo flere måneder du etter hvert har,

jo mer grunnlag har du for å si noe om størrelsen på den posten. Noen ting er jo også sånn at de endrer seg veldig mye over året. Det er jo for eksempel sånn som strøm. Da må man budsjettere litt mer om vinteren, og litt mindre om sommeren. Vi har nettopp flyttet et nytt hus, og jeg vet ikke hvor mye det kommer til å koste med strøm her i vinter. Og så er det jo noen som betaler for strøm for flere måneder om gangen.

Det er litt samme med forsikring, at man betaler det kvartalsvis eller til og med årlig. Jeg har valgt månedlig regning på våre forsikringer. Da slipper jeg å få større regninger av og til, for heller en liten enn hver måned. Da jeg valgte det, spurte jeg om det var dyrere å få det delt opp i tolv, og det var det ikke. Det kostet det samme. Å ha sånne utgifter månedlig gjør det litt lettere for budsjetteringen og regnskapet sin del.

Men likevel er det jo noen utgifter som kommer sånn av og til. Årsavgifter, det er sånne summer som blir litt problematisk i budsjettet. Det mange gjør er at de da budsjetterer inn en toltedel av de årlige regningene hver måned. Men hvis det skal gå bra, da må man jo starte

med de toltedelene allerede måneden etter den utgiften oppstod, da har du da råd til en hel regning når den kommer år etter. Da tenkte jeg, hvor skal du ha de pengene? Kanskje man bør rett og slett lage seg en liten budsjettbuffer. Ikke den vanlige bufferen som du har, og du vil bruke om bilen må på reparasjon, eller om du må kjøpe en ny sykkel, men en ny buffer.

Du kan jo opprette så mange kontner du vil, gratis i nettbanken. Lag en egen budsjettbuffer, sånn at hver måned når du skal starte på et nytt budsjett, så kan du føre over dit det som du ikke brukte. For det kan jo være at du brukte litt mindre på mat, eller litt mindre på klær, eller noe sånt. Da har du den konton til en måned hvor du bruker litt mer på mat, eller litt mer på klær.

Eller hvis du da har spart opp en tolvtedel av et årsmedlemskap gjennom året, når det årsmedlemskapet da skal betales, så har du jo de pengene på budsjettbufferen din. Så det kan være en løsning på det problemet. Så er det en som lurer på hvordan man kan holde seg oppdatert på budsjettet sitt underveis.

Og det er jo viktig. Og det er derfor jeg sa det med å sette et tidspunkt. Ha en alarm på mobilen eller en eller annen trigger, ikke sant? Hver gang det er reklampause i Skal vi danse, så skal jeg oppdatere regnskapet mitt. Noe sånt. En gang i uka tenker jeg er passe, men det velger du jo helt selv. Jeg og Tom pleier jo å gå gjennom utgiftene våre en gang i halvåret. Da er det litt vanskeligere å huske hva alle småsummer har blitt brukt til.

En av dere sier at det er tricky å sette seg et mål. Hvor mye bør jeg klare å spare, og hva skal man si seg fornøyd med? Jeg vil jo tenke at det første målet, det er bare å bruke budsjett og regnskap. Så kan du lage deg mer mål for pengene etterhvert. En annen ting du kan gjøre er å gå inn på det SIFO-budsjettet, Statens institutt for forbruksforskning, dette referansebudsjettet,

De har en sånn kalkulator, hvor jeg liker å se på matbudsjettet der. Det er ikke noe luksus de legger til grunn, men da ser du hva som er mulig. Og så kan du se på totalsummen for en person på din alder, eller en familie på deres størrelse. De kategoriene kan du velge litt selv hva du vil bruke pengene dine på, men da har du i hvert fall et utgangspunkt.

Noen har jo som mål bare det å bruke mindre enn det som kommer inn. Det var et fornuftig mål. Andre har jo som mål å spare mye, og bruke mindre på spesifikke kategorier. Mitt mål er vel da å bruke maks 10 000 kroner i tillegg til boliglånet. Kanskje litt under. Hørtes det mye ut, eller? Nå kjenner jeg at jeg gleder meg litt til å faktisk følge med på hva jeg bruker penger på litt tettere.

Plutselig blir jeg en budsjettforskjemper, kanskje. Det er ved tiden vise. Noen av dere har anbefalt en app som heter Buddy. Det finnes mange apper, jeg har ikke sjekket ut akkurat den der. Så er det en annen her som synes det er utfordrende å få lønn midt i måneden. Ja, det du kan gjøre da er jo å ha et budsjett fra midt i måneden til midt i måneden. Det er jo du som bestemmer det selv. Eller så kan du ta fra første uansett.

Og det tror jeg jeg kommer til, fordi jeg tenker at det er smart å bruke penger likt hele måneden. Ikke at det er sånn at den første uka etter lønn, så bruker du masse, og den andre uka må du bruke litt mindre, og så litt mindre, og så bruker du allerminst uka før lønn. Jeg er jo på en måte like sulten alle ukene i en måned, og prøver å koble litt vekk fra når penger kommer inn,

men å bruke pengene riktig for akkurat deg, uansett når i måneden det er. Et siste spørsmål her. Hvordan gjør man det med kreditkort? Jeg bruker Tromf Mastercard til alt av innkjøp på grunn av bonusen, men når regningen kommer måneden etter utgiftene, skaper det litt kaos i hodet mitt for budsjett og regnskap.

Og det skjønner jeg veldig godt, fordi jeg holder på med flere ulike kortestell. Det jeg gjør er å føre opp når utgiften skjer, altså i den måneden utgiften skjer. Hvis jeg spiste og kjøpte noe mat i oktober, så fører jeg det på oktober måned, selv om jeg først betaler regningen for det i november. Så i regnskapet mitt står det jo ikke noe om hvordan jeg betalte for en vare, det står jo bare prisen og kategorien.

Men det er meg. Det kan jo hende noen har kreditkort som en egen utgiftspost. Jeg tenker det er bedre å trekke ut hva det faktisk var. Så blir matposten mer riktig enn om det står kreditkort, så vet jeg jo ikke om det har vært klær eller mat eller hva det egentlig har vært. Det er en som sier at det er utfordrende å finne en god mal. Og jeg planla faktisk en stund å lage en budsjettmal til dere.

Men så bestemte jeg meg for at det er riktigere at vi lager våre helt egne kategorier. Det kan hende jeg går tilbake på dette en gang, men gjør det enkelt. Lag ditt eget budsjett og plan for regnskap. Det er pluss og minus. Du velger dine egne kategorier. Jeg ønsker dere masse lykke til. Jeg skal avslutte med et tips fra en av dere.

Når du får gjort dette noen uker, så går ting mye enklere. Det er veldig vanskelig i starten, men det blir lettere og lettere jo lenger du har holdt på. Sett av noen timer en søndag og gå gjennom regninger for et helt år. Skriv opp hver måned hvilke summer som kommer når, og hvor mye de er på. Når du har gått gjennom dette, så trenger du ikke gjøre det flere ganger. Legg det inn i enten Excel eller noe sånt. Lag deg en mal som passer for deg.

Jeg har laget en mal med regninger nedover på siden og månedene bortover, og summen som går ut hver måned under der. Og så endrer du bare beløpet etter hvert som regningene kommer. Jeg runder alltid opp til nærmeste 100 lapp, så jeg er sikker på at jeg ikke går i minus på slutten av måneden. Ok, jeg ser det er mange flere gode her. Jeg leser opp noen til. Dere har alltid så gode innspill. Hvis du er en av dem som ikke liker at jeg leser opp ting her i podcasten, så kan du skru av nå.

Takk for nå. Her er det en som sier, akkurat som pengesnakk, altså meg, Lise, fører jeg hverken det ene eller det andre. Jeg har veldig kontroll på økonomien, og jeg har dilla på sparing. Jeg har lite forbruk, og derfor er det deilig å slippe å mikrostyre sånn. Men for meg er det en frihet å ikke bruke tid på dette.

Problemet er ikke å lage et budsjett, er det en som sier, men det er å lage et realistisk budsjett, og ikke minst å faktisk holde seg til det. Så den tenker jeg oppsummerer ganske godt. Altså å lage et budsjett, det tar jo litt tid da, og hvis du skal lage et så realistisk budsjett at det funker fint for deg og din økonomi,

Bruk litt tid på deg for å få det ordentlig godt, og for å få det til å gi deg det du vil ha ut av deg. Det er jo ikke nødvendig å føre budsjett bare for å føre budsjett. Det er det jo for at du vil følge med på noen summer, få litt mer oversikt over hvor pengene dine går, kanskje for å begynne å spare mer, et eller annet. Ha en grunn, for da er det mye lettere å gjennomføre, tenker jeg da.

Det beste med budsjett er at du har en kontinuerlig påminnelse om hva pengene skal gå til. Dette er spesielt viktig ved lønningsdag, når frihetsfølelsen slår til og man kanskje får lyst til å kjøpe seg noe fint. Da er det fint å ha noen rammer, mål og tanker om hvor mye penger som skal brukes hvor. Med budsjettet får jeg oversikt ved å fordele pengene mine på ulike kontor på lønningsdag. Jeg har ulike kontor til ulik sparing,

En konto til regninger og husleie. En til forbruk som mat og nødvendigheter. Jeg sparer også til ferier på høyrentekonto og unngår å holde av penger til shopping. Det får meg jo til å ikke shoppe. Hvis det ikke er i budsjettet, så får jeg ikke gjort det. Dette er min måte å budsjettere på og fungerer veldig bra for meg. Så er det en som sier «Jeg liker å ha det detaljert under de faste utgiftene».

Men jeg runder alltid opp summen når jeg fører til regningskontoen. Under variable utgifter liker jeg å gi meg selv en sum til mat, for eksempel 8000. Men jeg har jo ikke tid eller ork til å føre opp hver eneste matkvittering innenfor den posten. Jeg liker også å sette av en fast sum i måneden på egne kontor til for eksempel klær til barna. Men jeg kjøper kanskje ikke noen klær i august, september eller oktober. Men jeg setter allikevel av 1000 kroner hver måned.

Plutselig trenger begge barna ny dress og vintersko i november. Da har jeg penger på konto. Dette har jeg ikke som sparing, da jeg mener det ikke er sparing, men utsatt forbruk. Så det har jeg som variable utgifter. Budsjettet er 1000 kroner på klær i måneden. Regnskapet sier 0 i august, 0 i september og 0 i oktober, men 3000 i november. Altså veldig mye over budsjett i en måned, men ikke totalt i løpet av året, og jeg har faktisk pengene.

Så der ser du jo også at budsjett kan være et fantastisk verktøy til å få oversikt, altså å få råd til det du trenger når du trenger det, fordi du har planlagt. Jeg leser opp en siste her. For meg er budsjettet et genialt verktøy. Jeg føler det ikke slavisk, men jeg bruker det som en pekepinn på hvordan jeg ønsker å prioritere pengene mine.

Ingen måneder er like, men det er trygt og godt å ha oversikt over hva vi kan bruke, og hvor mye vi faktisk må spare for å ha råd til den nye boligen. Regnskapet klarer jeg ikke å holde med på hver måned. Det er så mye detaljarbeid. Men hver tredje måned går jeg over hva vi faktisk har brukt pengene våre på. Yes! Da håper jeg du er like gira, eller enda mer gira enn meg, på å sette i gang med budsjettering og å følge med på sitt eget regnskap.

Til neste gang så finner dere meg på Instagram. Atpengesnakk heter jeg der. Ha det bra! Teksting av Nicolai Winther

Moderne medier.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nævnt i episoden

Pengesnakk

Podkastens navn. Det er en podcast om økonomi og sparing.

Facebook

Sosialt nettverk hvor Lise har en gruppe kalt Pengesnakkerne for folk interessert i økonomi.

Pengesnakkerne

Facebook-gruppen til Lise hvor folk deler økonomiske tips og råd.

BSU

En type sparekonto for boligsparing for unge.

Coop

En matvarekjede hvor Lise handler.

Kiwi

En matvarekjede hvor Lise handler.

SIFO

Statens institutt for forbruksforskning. Lise bruker deres referansebudsjett kalkulator.

Buddy

En app for å føre budsjett og regnskap. Det er nevnt av en lytter.

Tromf Mastercard

Et kredittkort som Lise bruker for å få bonuspoeng. Det er nevnt av en lytter.

Skal vi danse

Et norsk TV-program, brukt som et eksempel på en trigger for å oppdatere regnskapet.

Tom

Lises mann. Det er nevnt i konteksten til å føre budsjett sammen.

Instagram

Et sosialt nettverk hvor Lise har en profil for Pengesnakk.

Lyreko

En sponsor for podkasten, en butikkjede som selger skoleutstyr.

Nicolai Winther Moderne medier

En person eller et selskap som transkriberer podkasten. Det er nevnt i slutten av podcasten.

Deltagere

Host

Lise

Sponsorer

Lyreko

Lignende

10/17/2022

Pengesnakk

143: Min økonomi i 2022

I dagens episode dykker jeg ned i tallene og deler hva jeg hartjent penger på, og hvor mye. Jeg ser også på sparingen min og helefamilieforbruket fra januar-september. Hvordan står det til? Går jeg ipluss eller minus? Og hvorfor mener jeg at du også bør se på dine tall?Annonsør: Bruk koden PENGESNAKK22 på hellofresh.no og få opptil 1369 kr rabatt på de fire første matkassene dine hvis du ikke har prøvd HelloFresh enda (40%-30%-30%-20%).Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/27/2023

Pengesnakk

165: Unngå å leve fra lønn til lønn

I denne episoden oppfordrer jeg deg til å se større på økonomien din enn frem til neste lønning. Jeg snakker om hvorfor det er negativt å ha et kortsiktig perspektiv, og vi legger en strategi for å få deg til å først leve på forrige måneds lønning, og så legge en større plan.Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medYouTube: https://www.youtube.com/channel/UC4_y3lv_0euseBXRPXmAQvQSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/21/2024

Pengesnakk

230: Unngå å leve fra lønn til lønn

I denne episoden oppfordrer jeg deg til å se større på økonomien din enn frem til neste lønning. Jeg snakker om hvorfor det er negativt å ha et kortsiktig perspektiv, og vi legger en strategi for å få deg til å først leve på forrige måneds lønning, og så legge en større plan. Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-med YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC4_y3lv_0euseBXRPXmAQvQ Denne episoden er en del av serien med lytter-favoritter og ble først publisert våren 2023.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/6/2025

Pengesnakk

240: 12 økonomiske nyttårsforsetter

..og hvordan holde på dem lengre enn 3 måneder. Nyttårsforsettenesom blogginnlegg:https://www.pengesnakk.no/blog/økonomiskenyttårsforsetterSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/18/2023

Pengesnakk

180: Budsjett og YNAB med Mariell Løken

Leter du etter et budsjettsystem som gir deg full oversikt overøkonomien? YNAB kan være svaret, og jeg har YouNeedABudget-entusiastMariell Løken på besøk for å gi oss en innføring i en litt annen måte åtenke budsjett på. Gir du hver krone du tjener en jobb for eksempel?Annonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEYNAB på Youtube: https://www.youtube.com/@YNABofficialYNAB på nett:https://www.ynab.com/Mariell på Instagram: https://www.instagram.com/mariell.loken/Motta nyhetsbrev fra Pengesnakk: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/30/2019

Pengesnakk

20: Forbruksliste

Hva kan det lære oss å føre oversikt over eget forbruk? I dag inviterer jeg dere til å gjøre det samme som meg i en hel måned; skrive opp alt vi bruker penger på i en forbruksliste. Kan det komme noe godt ut av å bli enda mer bevisst vårt forbruk? Jeg tror det. Listen din kan du laste ned helt gratis på pengesnakk.no eller lage din egen versjon. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/6/2023

Pengesnakk

162: Ekstremsparing og budsjettoppdatering.

I denne episoden går jeg gjennom sparegrepene jeg tok under Frossen Februar og snakker om hva som var bra og hva som var utfordrende i løpet av måneden. Går det an å leve uten kaffe? Kan matbudsjettet vårt halveres? Hva synes egentlig Tom om at han ikke fikk lov å handle hele måneden? Og kan man ha en vinterferie med barn uten å bruke penger på aktiviteter? Og hvor mye sparte jeg?Slik skal jeg spare 500 000 kr: https://youtu.be/0mRnW541HEgTipsene i bloggform: https://www.pengesnakk.no/blogMeld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/2/2023

Pengesnakk

152: Mål for 2023 og mitt første budsjett!

Nytt år, nye muligheter! La oss lage gode mål og rutiner så 2023blir et godt økonomisk år for oss. Det er mye vi kan gjøre og få tilselv i dyrtid. I episoden deler jeg hvordan jeg har satt mål i år oghvordan mitt aller første budsjett ser ut. Kanskje du også vil prøvebudsjett nå?annonse - Pengesnakk året rundt 2023: https://bit.ly/3G36dqeEpisoden med Jannike om målene hennes for 2022 og hvordan hun nådde dem:https://podcasts.apple.com/no/podcast/pengesnakk/id1445598470?i=1000588746424See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Loader