Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli Kristoffersen og har drevet Pengesnakk som en blogg siden 2015 og denne podcasten siden slutten av 2018. Og nå har podcasten rundet 3 millioner nedlastninger. Det høres helt vilt mye ut. Takk for at du hører på.
Både du som har hørt hele veien og har favoritepisoder som du spiller på nytt og på nytt, og sender meg melding i ferien om at nå savner jeg podcasten. Men også deg som er ny, som plutselig nå har tenkt at du også kan få ting til å skje med og for økonomien din. Altså med at du kan få mer ut av livet med en bedre økonomi, og for som i innsatsen du kan putte inn for å lage deg en bedre økonomi.
Det er masse grep du kan velge å ta, og ting er mulig for deg også. Det er jo egentlig mye enklere å sitte med gode innskyldninger for at ting er som de er. Du kan kanskje ikke tjene mer, du kan ikke bruke mindre. Det er urettferdig, og det er noensinns skyld. Det var ikke meningen å være streng hvis du tenker sånn, men det jeg mener er at selv en dårlig innskyldning kan være ganske behagelig.
Fordi da trenger du jo ikke å gjøre noe, uansett om det ikke er noe du får gjort. Og hvis den dårlige unnskyldningen ikke er dårlig, men er faktisk en god, en ordentlig grunn, så er det i alle fall greit å bare leve med den sannheten. Eller ikke at du har det greit, du kan jo fortsatt være sint på grunn av urettferdighet og alle disse tingene, men nå snakker jeg om det å ta tak eller ikke.
For er det virkelig helt sant at det er ingenting du får gjort? Ja, det kan føles urettferdig at du har lav lønn, kanskje vokst opp i en familie der ingen snakker om penger, at du ikke har noen kunnskapsgrunnlag, eller at du må begynne å spare inn på ting du liker nå. Det er jo ikke noe gøy. Men det at ting er vanskelig og urettferdig, det har på en måte ingenting å gjøre med
Den sannheten som er at du får det bedre med bedre økonomi. Og det er litt opp til deg. Det er nesten 100% opp til deg. Og at du får det bedre med bedre økonomi, det mener jeg virkelig. Det er deilig å være rik. Nå vil jo mange si at jeg er ikke spesielt rik, men det er jeg, tenker jeg, i mine øyne og hører.
Spørs jo alltid hvem man sammenligner seg med, ikke sant? Det er rart å kalle seg rik, kjemperik, sånn i norsk sammenheng, men ser man i verdens sammenheng, definitivt rik. Jeg har råd til nesten hva som helst, og det er digg. Å vite at jeg kan kjøpe, ja, nesten hva som helst, det er noen ganger faktisk bedre enn å faktisk kjøpe tingene.
Og det skjønner jeg at man ikke tenker når man har lite. Da kjøper man. Og gjennom å kjøpe, hva skulle det være? AirPods Pro og hokasko og reiser og alle små og store ting som man vet er litt dyre. Og det gjør at du kan føle deg rik en liten stund. Så klart skal du ha sånne bra ting. Du fortjener det. Men jeg mener også at du fortjener mer å ha
valgmuligheter. At du skal ha kreditkort som ikke har en høyere saldo enn hva du har av penger å bruke. Du fortjener å ha en pensjonsordning, også en privat ved siden av jobb, så du har en trygghet fremover. Du fortjener å ha råd til gode forsikringer. Du fortjener å ha en trygg, god økonomi, og de valgmulighetene det gir deg.
selv om du også må offre noe for å få det til. Det er noen ganger det smaker bedre også når man vet at «det her har jeg faktisk jobbet for». Tilbake til det med innskyldninger. I forrige uke var det en av dere lyttere som tagget meg i en post på Instagram der hun fortalte at hun har spart 100 000 kroner i år og hva hun hadde gjort for å få til det.
En av de tingene var å bruke pengesnakk-almanakken, og planlagt godt, snakket økonomi med søstra si, og en hel liste med ting. Og siden jeg var tagget på grunn av almanakken, så delte jeg det videre. Da fikk jeg mange meldinger. Men hun har ikke barn. Hun tjener mye, eller? Og flere sånne varianter. Og da tenker jeg, du hadde sjansen til å la deg inspirere, se i den lange listen med tiltak om det var noe du kunne begynne med også,
Men du valgte å heller lete etter en grunn til at du ikke kan få til det samme. Selv om du kanskje ikke har som mål å spare 100 000 kroner på ni måneder en gang. Skjønner du hva jeg vil? Jeg har flere ganger hatt gjester her i podcasten som omtrent spydde da de først hørte om pengesnakk, og jeg la ut på internett hvor mye jeg sparte. Det var noe skikkelig irriterende ved at det til synelatende var så enkelt for meg.
Og så noen år etterpå er de her som gjest for å snakke om hva de har fått til å videreinspirere andre. Dette er noen som klarte å snu irritasjonen til å heller tenke litt videre, litt smartere. Hva her er det jeg kan ta med i mitt liv? Inn i min økonomi? Så ikke hva eller hvorfor kan jeg ikke? Hvorfor er det bare mulig for andre? Men hva kan jeg faktisk gjøre og hva er jeg villig til å gjøre?
Og det er ikke det vi mennesker tydeligvis gjør helt automatisk, mange av oss. Vi leter etter en god eller dårlig grunn til at vi ikke kan gjøre noe, og så lener vi oss tilbake og være litt fornøyde med at ja, men ok, hun hadde ikke barn, så da er det ikke mulig for noen som har barn. Nå tror jeg faktisk hun hadde barn, men det var ikke poenget. Med sykdommer, skal vi se, jeg tenkte jeg skulle snakke, ja, kroniske lidelser, jeg skal tro å være sånn, men...
Selv har jeg tre sykdommer som jeg bare må ha. Jeg snakker ikke mye om tarm og hodepinne og utslett på hele kroppen i kanalene mine. For til å ha sykdommer, så er jeg en av de heldige. Sånn som jeg jobber nå, så kan jeg tilpasse veldig mye selv etter helse. Så jeg er heldig, men det er ikke bare hell. Jeg har skapt livet mitt selv.
Jeg hadde en periode med en gang jeg var ny i arbeidslivet, hvor jeg var sykemeldt. Nesten aldri fullt sykemeldt, men halvt sykemeldt, 80% sykemeldt, ulike opp og ned der. Så lenge at jeg til slutt fikk et brev om at jeg går veldig mye ned i lønn hvis jeg ikke slutter å være sykemeldt. Og det ble jo en av mine økonomiske vekre. Hva om jeg ikke kan tjene en full lønn hele livet?
Heldigvis var jeg på bedringens vei, og jeg bytta jobb for å gjøre det fra åpent landskap til eget kontor, hvor jeg kunne skru av lyse og ha øreproperi. Der forhandlet jeg opp startlønna mi i det nye firmaet. Jeg begynte å investere penger på børsen. Alle grep tok jeg fordi jeg visste ikke hvor lenge jeg kom til å kunne jobbe. Hvis jeg hadde en begrenset tid til å tjene full lønn, så måtte jeg spare så mye jeg kunne nå.
Så jeg ordnet meg lavere renter på boliglånene mine, prioriterte helse, hvile og økonomisk kunnskap. Nå er dette mange år siden, og jeg har vært friskere enn fryktet. Men det er jo ingenting i livet som er sikkert. Og jeg vet hvertfall for min del at jeg får mye mer ut av livet med å spare, enn å leve mens jeg er ung, og så videre. For hvis du ikke har fått det med deg enda, det går an å leve bra og spare samtidig.
Så jeg har vært heldig, men det er det ikke sikkert du er. Så gjør noen smarte grep, sikre deg selv litt, noe jeg ikke hadde gjort da jeg fikk et modellfly i hodet og hadde hodepine hver eneste dag i over fem år etterpå.
Du vet aldri, og selv om penger ikke kan kjøpe alt, så er penger trygghet. Og som jeg sa, det er digg å ha penger, spesielt om det skulle skje noe permanent med inntektsgrunnlaget ditt. I dag skal vi snakke om noen ting som ikke bare er bra for økonomien din, men som har noen positive bivirkninger på andre ting.
Jeg liker å lage lister, som du vet om du har fulgt meg her en stund, og at jeg koser meg med det nå i episode 140 av podcasten er ganske gøy å tenke på. Egentlig så vil jeg snakke litt om strøm i dag også, fordi strømmen er dyr, det har vel alle fått med seg, og vi gruer oss til vinteren. Jeg gjør mange rare ting for å spare på strømmen denne måneden, hvis du følger meg på TikTok så ser du litt av det.
Neste uke har jeg invitert en energirådgiver som kan gi så mye mer fasitsvar på en del av det vi lurer på. For det er det som er litt vanskelig med strømtil tak, hvertfall sånne litt større ting som du må investere i. Når lønner det seg? Hvor mye lønner det seg? Lønner det seg for meg? Må jeg bruke mye strøm? Men en energirådgiver kan i hvert fall hjelpe oss med hva vi må ta inn i det regnestykket.
Hva kan vi gjøre i daglig, og litt om støtteordningene. Jeg skal ikke dele så mye strøm her i dag. Jeg vil bare si noen ting allikevel. Strømavtalen din er en viktig ting. Samtidig med at vi tenker på å bruke færrest mulig kWh, sørg for å betale så lite som mulig per kWh. Det er en jungel av avtaler. Den ene er rarere enn det andre.
De tilbyr tilleggstjenester og mye rart. Det som generelt er tipset, er å velge en spottprisavtale. Nå, hvis du hører på og bant strømprisen da den var lav, så tenker du at det ikke stemmer. Men der vi står i dag, hvis man skal bytte en strømprisavtale nå, og velge en fastprisavtale, de er jo mye dyrere nå som strømmen er dyr, og vi ser at den skal være dyr fremover.
Så spotpris er jo en avtale som følger spotprisene, altså det det kjøps og selges for på den børsen. Energi, hva kaller de det? Nordpol. Og så er det påslag om åndsbebyr som da bør være så lave som mulig. Og denne spotprisen, den er veldig ulik i de zonene vi har her i Norge.
Jeg liker å sjekke spotprisen på strømpris.no. Der kan du trykke på, hva står det? Jeg vil se spotprisen, eller sånn. Og så velger du øst, sør, midt, nord eller vest, og kan se for i dag og i morgen. Hvis du bor med meg i øst, så anbefaler jeg deg å ikke sjekke midt eller nord, hvis du ikke vurderer å flytte på deg. Fordi det er store forskjeller.
Og grunnen til de store forskjellene, det virker jo litt dust at vi kan sende strøm til andre land, men ikke innad i vårt eget land. Det jeg har skjønt nå er at det hadde ikke hatt sånn super mye å si om vi hadde kunnet sende Nord-Norge strøm helt ned hit med en kabel eller noe. Fordi spotprisen baserer seg på tilbud og etterspørsel, og strøm er jo ikke noe vi kan lagre så lenge, så den må brukes ganske med en gang.
Og i nord bor det få folk, relativt, og dermed er etterspørselen etter strøm lav. Og da blir det veldig billig strøm da, når det er nok strøm til alle de som trenger det, og de bruker ikke så mye.
Men det er ikke sånn at selv om det er mer enn nok strøm til forbruket der oppe, så er det kjempe mye mer strøm til overs. Så det ville ikke ha månda så mye om vi hadde fått den overskuddstrømmen sendt på magisk vis ned hit. I alle fall ikke om man skulle bygget den lange kabelen som vi ville trengt da.
Så her, i området hvor jeg bor, det er industri, det brukes så mye strøm, at den overskuddsstrømmen fra nord vil ikke månge stort. Sånn jeg har skjønt det. Men ok, jeg tenker jo lite på ting som jeg ikke får gjort noe med, så la oss heller snakke litt om hva man får gjort. Mange av oss som har spottprisavtale kan justere forbruket vårt etter tiden på døgnet og i uka.
Da må du inn og se på hva slags avtale du har, om du har sånn som følger døgnet, eller om det er samme pris uansett når du bruker mest strøm. Det som var enkelt å si før, var at på morgenen, når folk står opp og bruker masse strøm til å lage frokost og hva vi nå gjør, da er strømmen dyr. Vi dusjer.
Og så, når alle kommer hjem fra jobben, sånn 4-5-tida, og begynner å lage middag, og lade bil, og sette på klesfas, da er strømmen dyr, fordi etterspørselen akkurat de timene er så stor. Og den tommerfingelregelen er ikke helt gyldeleger. Og jeg leste her i, skal vi se, Hus og Bolig, det er bladet til Husærenes landsforbund, de kunne mye om dette her, skal vi se.
Den siste tiden ser vi at et annet prinsipp styrer mer enn etterspørselen, nemlig tilbudet. I timer med mye vind og sol produseres mye kraft i land som grenser til Norge, så det er jo sikkert Sverige og Danmark da, og prisen i disse områdene blir lav. Når det er vindstille og overskyet går prisene opp.
Så det var litt info om det. Så sørg for å ha best mulig strømavtale, bruker de riktige tid, spesielt lader bilen, tenker jeg på da. For om jeg ser bare her hjemme hos oss, hittil i september så står billading for 42% av vårt strømforbruk. Så vasker jeg også tøy når prisen er lavere, tørketrommler,
Der er det mer å spare. Så jeg visste faktisk ikke at tørketrommel drar fire ganger så mye som vaskmaskin. Så den har stått stille hele måneden. Jeg tenker jo på sparing og penger, økonomi, altså alle disse grepene vi kan ta, litt som en meny man kan velge fra. Jo flere tiltak vi velger, jo mer økonomiske er vi, kan man jo tenke, men så stemmer jo ikke det helt. Fordi noen tiltak er store,
mens andre er mindre ting. Så det er lov å velge mange ting, gjøre masse tiltak for å få en bedre økonomi, og det er lov å holde seg til de få større. For jo færre du gjør, jo mer må du sørge for at de du faktisk gjør, er de store, viktige grepene.
Men det er ingenting i veien for å gjøre masse, både store og små, gode, smarte tiltak i økonomien. Det er jo enkelt å si at jeg trenger jo ikke å følge med på prisen på brød når jeg skal velge brød og se hvilket som koster hva. Jeg bør heller tjene mer eller ta store grep på rente og så videre. Men så går det jo også an å gjøre både store grep, prøve å tjene mer og følge med på prisen på brød.
Så det gjør jeg, og så bruker jeg også masse, masse, massevis av penger på opphusing. Så bevisst til prioriteringer, det er ikke forbudt å bruke penger man har på ting man vil bruke penger på.
Men nå har jeg snakket så lenge, nå kommer jeg til ukas liste sparetips med ekstra fordeler. Nå snakket jeg litt om strøm, så kan du ta med den i lista. Den ekstra fordelen med å være sparsom på strømmen, det er jo den grønne siden av det. Det er klimavennlig å bruke mindre strøm.
Tips nummer to, hopper vi helt i kategorier, denne lista er fra alle mulige ting. Tips nummer to er å godta at håret ditt er grått. Det har jo vært diskutert heftig i media i det siste, hvorvidt vi skal godta at skjønnhetsbehandlinger og operasjoner blir normalisert i samfunnet vårt. Nå er jo dette på en helt annen skala, men jeg husker fortsatt den dagen rundt kaffemaskinen, da jeg jobbet på en jobb,
Og jeg skjønte, eller de fortalte, mine kvinnelige kollegaer i kaffepausen, fortalte at alle har grått hår. Og de farget over. Og da tenkte jeg sånn, vi lurer hverandre. Jeg har begynt å få noen grå hår, og de får være der med stolthet. Etter en periode med ganske heftig hårtap, så er jeg glad for å ha hår. Og grå hår er velkommen hos meg. Men det jeg tenkte på da, var om jeg hadde fått hår,
Ganske ordentlig grått hår. Jeg er 35 år nå, så vil jo min første tanke være, dette må farges. Det er ingen andre på min alder som har grått hår. Men det er jo det. Men de tror også at det er så uvanlig at de også farger.
Så dette er min lille oppfordring til at vi starter en trend, eller fortsetter på å bli mer riktig. For det finnes mange fine grå. Og hvis du søker litt på nettet, så er det en trend. Kanskje ikke blant 35-åringer, men en bit litt eldre. Fordi jeg tenker sånn at vi er mye mer enn håret vårt. Så her kom fordelen først. Men sparetipset er jo slutt å farge håret. Hvis ikke du trives veldig med en spesiell hår,
Hårfarge, så er det kanskje ikke nødvendig å bruke tid og penger på hårfarge. Og som vi snakket om, alle disse sparetipsene er valgfrie. Jeg vet at hårbehandling og frisør er noe skikkelig luksus og noe mange av dere elsker. Så ikke slutt med noe fordi jeg sier det. Jeg bare, som sagt, serverer en meny og så kan dere velge hvilke tiltak som appellerer til dere.
Så skal vi slette TV-abonnementer. Jeg sier det så ofte, men hver gang er det noen som blir inspirert til å slette noen, eller sjekke hvor mye de betaler for de ulike i alle fall. Er det flere i familien som abonnerer på Netflix for eksempel, så er jo det penger ut av vinduet. En fin løsning er jo å rullere litt, hvis du egentlig liker å ha mange TV-kanaler.
så kan du gjøre det sånn at du har TV 2 en periode, og når du avbestiller den, så kan du ha HBO en periode, til du har sett det du ville se der. Og så kanskje Disney Plus eller en annen. NRK har jo veldig mange fine serier som er helt gratis. Men den ekstra fordelen jeg tenker på her da, ved å slette kanaler, er jo ikke alle kroner vi kan spare, men å se mindre på TV.
Og hvorfor er det en fordel? På grunn av hva annet du kan gjøre med tiden din. Tiden går så fort når man ser på TV. Timene flyr, og vi er jo mange som er veldig travle. Altså vi har ikke tid til det, eller det, eller det. Og samtidig så ser vi på den ene TV-serien etter den andre. Kanskje er det søvn det går utover, eller noe annet man burde gjort. Det er jo den ene siden av det, altså hva det går utover i dag.
Men så er jo potensialet mye større enn det. For tenk hva du kan gjøre med den tiden. Om det er, jeg sier ikke at det ikke finnes smarte ting på TV, eller at det ikke kan være hyggelig å se på noen ting, men det blir så mange timer, og er det noe bedre virkelige gjort med den tiden?
Neste tipset er å samkjøre til jobb. Så dette er jo til deg som bor i nærheten av noen du jobber med, og det er et stykke til jobb. Kanskje ikke mulig å ta kollektivt heller. Fordelen med sånn samkjøring er jo flere. Den økonomiske siden av det er jo at
Kanskje du kan kutte ned en bil hvis du sitter på noe med noen andre, eller kollegaen din kan kutte sin bil, og så kan dere spleise litt på drivstoffkostnaden, eller kjøre annen hver dag, og at dere da sparer litt begge to. Det kan jo også være ganske hyggelig å ha noen å kjøre sammen, altså sitte og prate. Hvis du ikke har noen å samkjøre til jobb med, eller du bare går eller sykler til jobb, eller kjører kollektivt,
Hva med å samkjøre litt sånn innen de familien? Kanskje hvis det må kjøres til en fotballtrening, hva kan du gjøre samtidig da mens fotballtreningen er? Ja, kanskje trene selv, eller gjøre æren. Og da sparer du jo drivstoff på at du ikke må kjøre kanskje samme vei en annen dag for å gjøre din æren. Og der er jo også en fordel litt sånn,
Alt det vi skal tenke på og huske på. Der burde jeg levert en bok på biblioteket, jeg må innom der og gjøre det, apoteket. Hvis du vet at torsdag når den fotballtreningen er, det er jo da jeg gjør æren, så jeg bare samler alt på torsdag, så slipper jeg å prøve å planlegge så mye mer med det. Så ha en fast greie, og da kjører du dit en gang og gjør absolutt alt samme time.
Kjøpe brukt står så klart på lista mi. Her er jo fordelen økonomisk så klart, men også det, hvis vi tenker på klær da, eller egentlig på alt, muligheten for å få tak i noe som ingen andre har, den er jo så mye større. Så det er jo den spenningen med å ikke vite hva du finner, den er jo ikke der på samme måte når man går i kjedbutikkene, men også det at
Du sparer miljøet for produksjon av enda nye ting. Så kommer vi til å tørke klær på snor. Det har jo jeg gjort. Jeg har jo alltid tørket klær på snor, men etter jeg fikk barn så har jeg jo tørketromla mye. Alle de små sokene har gått i tørketrommelen, og det blir veldig fort vant med ting. Som ikke engang tenkte på før at jeg ikke hadde tørketrommelen, men etter man har hatt det, så har man jo hatt det.
og mer og mer har blitt tørket inni der, helt til nå på grunn av strømprisene, så tørker jeg alt på snor igjen. Og det går jo helt greit, det står jo litt sånn tørkstativ her og der, men fordelen jeg tenker på her, i tillegg til den økonomiske, at man sparer på strømmen, det er jo at det er mye bedre for klærne. Tørketromeren
er ikke bra for fibrene i klærne dine. Og du kan jo se i det lovfiltret at det er mye som samles opp der. Jeg vet jo ikke om det er ting som ville dette, uansett, men det gir jo kanskje en indikasjon på at klærne blir litt røft behandlet og blir bokstavlig talt tynnslitt. Så har jeg skrevet opp kjøpe færre ting. Det er jo en klart økonomisk fordel. Det beste sparetipset er jo ikke kjøpe noe, fordi da sparer du jo 100%.
Den sidefordelen jeg tenker på her er jo den, hva skal jeg kalle det, minimalisme, rett og slett. Å kjøpe færre ting, da har du færre ting. Da har du færre ting å tenke på, færre ting å rydde, færre ting å... Det er jo også noen av de tingene vi kjøper som ender opp med å...
Å trenge flere ting. La oss si du kjøper en sykkel, som jeg gjorde tidligere i vår. Og så må man kanskje kjøpe noe tilbehør. Jeg har kjøpt noen barneseter til å ha oppi der, som jeg ikke akkurat tenkte på første gangen. Og så ble den jo lagt og måtte repareres. Det er jo sånn som skjer. Nå er jeg også punktert, så det måtte jeg ikke...
Jeg vet ikke om det ble noe bra eksempel, men det er jo mange ting vi kjøper som ikke bare er den tingen. Si som en mobiltelefon da.
så må du også ha noen ørepropper, du må også ha en lader, du må kanskje ha en dekkskil, skal du ha, kanskje ikke selfie-stang er det vanligst å ha, men mange av tingene våre er ikke bare den tingen. Vi kjøper ting for å ha til tingen, og da blir det veldig mye etter hvert. Så det er en fordel økonomisk å kjøpe færre ting, men også det hvor mange ting skal vi ha da.
Blir vi lykkelige av mer og mer og mer? Jeg tror virkelig ikke det. Spise opp restematen vår. Der er jo fordelen å ikke kaste. Og det gjelder jo både penger og miljø. Det er ganske greit og enkelt å ta vare på rester i en boks i kjøleskapet. Der utfordringen har ligget, hvertfall for oss, er jo å huske på at vi har tatt vare på noen rester, og få spist opp de.
Så putte det opp i matbokser dagen etter, om det er til barn eller vi voksne selv. Husk på dette kveldsmaten allerede. I stedet for å finne fram brød, er det noen rester etter middag som noen er interessert i? Er det nok til en helt nytt middagsmåltid? Spar det til dagen etter. Tenk på med en gang du har denne boksen på vei inn i kjøleskapet, når skal dette her spises?
Og hvis du vet at nå er det mange ting, og vi skal bort i helgen, og vi har planlagt den og den og den maten, eller har middager fra matkassen som varer hele uka, ja da må dette faktisk fryses ned. For du kan ikke sette inn en boks og så tre uker etterpå. Ja, nå har jeg tid til å spise de lasagne restene. Da er det for gammelt. Men det er jo utmerket å fryse det ned.
Og jeg merker ikke boksene hvis jeg skal ha dem i kjøleskapet. Men hvis det skal fryses ned, så er det en fordel å ikke bare skrive hva det er, men når det blir lagt oppi der.
Noen har jo også fin oversikt som de skriver ned, hva som ligger i fryseren. Så systematisk er ikke jeg, men jeg har heller ikke så full fryser at jeg lett mister oversikten. Men å ha dato og hva det er på, det er litt fint å vite. Og ikke bare reste mat, men spise opp det man har hjemme.
Bruk opp ingredienser før man kjøper nye. Så ikke bare selve middagsrestene, men den posen med salat eller brokkoli, eller hva det nå skulle være. Få planlagt inn det når resten kan spises. For når noe er åpent eller er ferske ting, så har jo det en begrenset holdbarhet. Så fokuset bør ligge der. Velge ting som må spises før man går til tørrvarer.
Men også når det gjelder tørrvarer. Hvis du så i august, så la jeg ut en YouTube-video fra en opprydning i kjøkkenskapene mine. Det var veldig litt som måtte kastes der heldigvis, men vi hadde jo så mange frokostblandinger. Så jeg satt jo de på rekke og rad på øverste hylla, og nå har vi spist dem opp, en etter en. I dag tømte jeg det siste av en opp i den boksen der vi har musli, og det som er musli i boksen vår. Så nå er det bare den ene tingen på hele hylla.
Og det er så deilig å ha oversikt, og ikke stå på butikken og tenke, ja, jeg kan jo kjøpe meg en musli, for det spiser vi mye av i vår familie.
Det er fint å ha litt rom i skapet. Nå er jeg ikke imot å for eksempel kjøpe masse frokostblanding eller pasta, eller hvis vi kommer over et skikkelig bra tilbud på det. Fordi, som sagt, det er en ting vi bruker mye. Men om vi skal hamstre av alt, så mister vi oversikt, og det blir heller ikke plass til ting vi ønsker å ha på kjøkkenet, fordi det også blir brukt som et matlager. Det trenger vi ikke å gjøre. Eller når det er sagt...
Du skal ha noe. Jeg har nettopp sett en svensk dokumentar, eller det var egentlig reality, en slags reality dokumentar. Det var i hvert fall deltakere som var samlet. Seks stykker ble sendt til et moderne hus, og de visste jo ikke helt hva de hadde meld seg på. Og seks stykker i et gammelt gårdshus. Og så gikk strømmen i begge boligene, på grunn av en solstorm, var det de late som i dette eksperimentet,
Deltakerne tenkte jo, som man jo ofte tenker når strømmen går, den kommer tilbake snart. Men den ble da borte i 12 dager. Parallelt med at vi følger hvordan disse klarte seg uten strøm i de husene sine, for det var ikke bare uten strøm etter hvert, eller ganske raskt, så mistet de jo vann i springen.
Så parallelt med at vi følger med i disse to husene, så var det eksperter på diverse ting som fortalte for eksempel at samme dag så vil alle butikker måtte stenge, hvis det ikke finnes strøm i hele landet. Og alt videre, alt som skjer, og hvor avhengig vi er av internett er jo en ting, men strøm og vann spesielt da.
Så jeg sjekket opp hva det er vi egentlig skal ha hjemme, med tanke på kriser, solstormer og andre ting. Og det er jo mat og drikke til tre døgn. Og det kan jo da være, altså sånn, dette er direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som har laget denne lista, så det er ikke noen ekstreme ting. Men de har en liste fordi du er en del av Norges plan. Tre døgn alene, uten strøm og vann.
Hadde du klart deg? Lista med hvertfall mat i ellen, skal vi se. 9 liter vann per person. 2 pakker knekkebrød per person. 1 pakke havregryn per person. 3 bokser middagshermetikk. 3 bokser pålegg med lang holdbarhet. Noen poser tørkerfrukt eller nøtter, kjeks og sjokolade. Medisiner. Altså varmekilde til oppvarming og matlaging, sterinlys, lommelykt og ja, det er litt andre ting.
Og som sagt, dette høres jo litt sånn ekstremt, men man blir litt redd når man skal forberede seg på krise. Men her er i hvert fall lista som ligger ute. Det var litt på siden. Jeg prøvde å si, ikke ha masse mat på kjøkkenet ditt som blir dårlig, men også ha et beredskapslager. Og da ikke frossenmat, fordi du har ikke fryser når strømmen har gått. Ok, la oss komme oss tilbake til sparring.
Ta vare på ting du har. Og hva mener jeg med det? Da mener jeg for eksempel å smøre skoene dine, reparere ting som går i stykker, eller kanskje til og med litt før det går i stykker. Hvis du har et bordbein hvor skrua har begynt å løsne, skru i den før hele bordet faller sammen og du må kjøpe nytt. Fordelen er jo åpenbart at du sparer penger på å ikke kjøpe nytt. Tilleggsfordelen er...
En konkret, som er at du sparer klima for produksjon av enda mer ting bare til deg. Men også en ikke like konkret fordel, som jeg i hvert fall merker skjer når jeg har reparert eller behandlet noe for å få det til å vare lenger. Bare om jeg har sydd i en knapp på et plagg, så blir jeg litt mer glad i den tingen.
En slags takknemlighet eller stolthet, eller jeg vet ikke, det er hvertfall noe sånt. Det er noe mer mellom meg og den tingen etter jeg har tatt vare på det og reparert det. Brukebiblioteket er neste på lista mi. Jeg er jo ikke imot å eie bøker, men det er fint å kunne lese og så levere etterpå. For minimalismen sin del, ikke fylle opp huset, spare penger, men også fordi på biblioteket kan du finne andre gleder.
Hvis du har barn, så er det fint å ta det som en utflukt. Også å se på programmet. De har noen ganger filmvisning eller høytlesning. Det er det lengst siden jeg har sett på vårt bibliotek, men forskjellige typer ting. Og også for voksne. Jeg har holdt foredrag på mange bibliotek. Kanskje får jeg også komme til ditt en gang.
Bibliotekene har også lydbok-app, og det som jeg har forstått det, så er det litt forskjellig app til forskjellig bibliotek. Den jeg har, må jeg innrømme at jeg ikke er så fornøyd med. Det er mange titler som ikke finnes, jeg finner ikke uten haskebøker,
Og hvis sønnen min vil høre på en historie, så må han da sette seg på venteliste for å få tilgang til den lydboka. Så det funker ikke så bra. Vi har en lydbok-app vi betaler for faktisk. Men det kan jo hende at det fungerer bedre med din app, eller med hvordan du bruker lydbøker. Så sjekk ut det også, om den lydbok-appen fra biblioteket kan være noe for deg. Selge unna ting du ikke trenger. Typisk pengesnakktips.
Og der får du jo en pakke med fordeler. Spesielt om du selger mange ting, som vi jo gjør i «Selge 100 utfordringer». Hvis du vil vite mer om hva det er, så kan du google det, men kort fortalt, det går ut på å selge 100 ting, eller å ha 100 salg med ting du ikke trenger lenger, ut fra boligen din. Jeg sendte en pakke senest i natt, og er nå oppe i 81 salg nå i 2022.
Jeg elsker å selge ut av huset, fordi ikke bare får jeg noen kroner, men jeg får ut ting som jeg ikke trenger. Og ikke bare ut av hjemmet mitt, men til noen som faktisk blir glad for å få dem. Og det synes jeg er så fint. Men, for det er et menn her, da jeg fant ut at folk betaler for de rareste ting, så ble det jo ikke noe lettere for meg å kaste ting.
Og med tanke på at jeg ville kvitte meg med masse, eller hadde behov for å kvitte meg med masse, og ønsker å få et enda mer minimalistisk hjem, så tar jo denne prosessen med å selge. Hvis du sammenligner med det å bare donere, levere til loppmarked eller kaste, det går kjapt. Selle disse hundre små tingene, det tar lang tid. Så nå ...
har jeg laget meg en 200 kroners grense, som vil si at er det mindre verdt enn 200 kroner, så blir det gitt bort. Og ikke på nett, fordi poenget for meg er jo da at jeg ikke skal drive og ta bildet og legge det på venting, da kan jeg ta det ut med en gang. Så grunnen er den tidsforbruket, og at jeg vil kvitte meg med tingene mye kjappere.
Så det betyr ikke at jeg har sluttet å verdsette små summer. Jeg ser absolutt verdien i småpenger, men jeg har funnet ut at jeg verdsetter et minimalistisk hjem enda mer. Så det var jo noen positive og en negativ ting med å selge unna. Når det gjelder den negative der, så er jo egentlig minimalisme et veldig bra sparetips.
Fordi minimalisme handler jo om å godta eller bli enig med seg selv om at jeg har nok. Jeg trenger ikke mer, jeg er fornøyd med det som er her. Kanskje ikke mengden av det som er her, det er fortsatt for mye her, men jeg trenger i hvert fall ikke noe mer inn. Og det var jo som jeg nevnte til Råd, det beste sparegrepet av alle. Kjøper du ingenting, så har du jo spart alt.
Så det med å få ting ut, selv om man ikke får penger for selve tingen, så vil det være både det at man ikke leiter etter ting og bestemmer seg for å kjøpe dem på nytt, selv om man vet man har det, fordi man vet ikke hvor det er, eller at man har ting man ikke engang vet at man har, så når man trenger en sånn ting, så kjøper man det. Da hadde det jo ikke vært noe vits å ha det i utgangspunktet.
Hvorfor mer er minimalisme et bra sparetips? Vi ser mer og mer at vi kan klare oss med så lite. Sånn som i 2016 når jeg lagde garderoben min liten, startet med kapselgarderobe. Jeg ville jo ta vare på alt jeg ikke trengte å bruke, bare for sikkerhetsskyld.
Og det var jo i starten flere esker og poser. Jeg tror, jeg vet ikke om det handler om hva slags generasjon vi er i, vi har en slags innebygget angst for å ikke ha nok. For å gå tom. For å angre på at vi kvitter oss med noe. Men man trener seg mer og mer opp til å
verdsette alle fordelene da, som det en liten garderobe gir. Og jeg kan snakke mer om kapselgarderobe i en episode snart, for det er lenge siden jeg har snakket om det i podcasten, men der er det jo sånn at man har bare en sesongsklær fremme, rundt 30 ting har jeg, som i en sånn prosjekt 333 er det jeg følger, og det er nok. Det er virkelig nok.
Og den følelsen av å ha nok, og kunne få plante det til flere og flere ting. Jeg trenger ikke så mange ting på kjøkkenet. Jeg klarer meg uten å ha en spesial dings til alt. Hvis jeg hadde flyttet til et annet land og bodd i en leieleilighet et år, det er ikke mange ting fra kjøkkenet mitt her jeg hadde savnet. Selv om nå når jeg er her, så tenker jeg at den må jeg ha.
Så det å begynne å se verdier ganske langt utenfor selve tingene, og det kommer jo tilbake til det samme da, at vi ikke kjøper nye ting, og det er veldig økonomisk. Jeg sitter jo nå, ja, jeg skal merke denne episoden som reklame, for nå kommer jeg inn på minimalisme. Kurset mitt, endelig ryddig.
Jeg jobber med de siste detaljene for å få kurset inn i denne kursportalen. Den åpner for medlemmer tiende i tiende klokka ti, altså 10. oktober. Og frem til da er det førsalgspris på kurset. Så hvis du vurderer å være med på Endelig Ryddig og gå gjennom hver eneste ting i hjemmet ditt,
sammen med meg. Det er et online-kurs, så det er videoer og filer og lister og oppgaver. Ting å gå gjennom på nett da, med meg, samtidig som du går gjennom hjemmet ditt hjemme.
Så skal du være med, så meld deg på før 10.10. Det går fortsatt an å melde seg på etterpå, men da er det til full pris. Så før 10.10. så er det føresalgspris. Så jeg legger en link til å melde deg på Endelig Ryddi. Jeg legger også en link til Facebook-gruppa vår, Pengesnakkerne, for der kan du være med og diskutere alt mulig om privatøkonomi,
Og så legger jeg en link til, nevnte jeg en YouTube-video oppi her, og også til å melde deg på nyhetsbrevet mitt, så du ikke går glipp av hva som kommer og finnes av filmer og podcaster og andre ting jeg måtte finne på. Ønsker deg en knallfin uke. Ha det bra.
Teksting av Nicolai Winther
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!