Ok, vi skal ta privatfly til Sights. Det stemmer. Jeg elsker å kjøre privatfly. Vi skal jo da selvfølgelig til Davos. Vi gjør jo ikke som vanlig dørlig å kjøre bil eller offentlig transport eller rutefly eller noe slags. Rett med privatfly ned til Kremen av Delacrem.
Det stemmer. Samme plutokratiet, som du kaller det. Ned til huset som Klaus Schwab bygde.
For i 1971 hadde de nettopp bygd seg et nytt kongressenter i denne nesnede Alpebyen, Davorst. De hadde bygd dette på grunn av at de hadde to næringsveier før dette. Det var lengdeløp og skøyter og tuberkulosesanatorier. Ingen av disse delene var særlig vinnende, så de tenkte at de skulle bygge et kongressenter. Klaus Schwab, en polyglott tysker, startet da.
The World Economic Forum. På at han gikk inn i 1971. Så tjente han en million eller noe sånt på det, og så brukte han det til å gjøre det hele igjen større år etter. Og siden det, så har Davos vokst år for år til det er der i dag den viktigste møteplassen i verden for de rike, de mektige og de berømte. Interessant, det virker som
Av de kapitlene du har skrevet i boka, jeg bare gjettet meg frem til at vi snakket om at Rotherham kanskje var et av de tyngste kapitlene å skrive, og mens dette her virker som du både har hatt utrolig gøy
i Davos, og det var veldig gøy med å skrive kapittlet, min sånn magefølelse rundt her. Ja, for det er jo så bizarrt, jeg kommer ikke med privatfly, jeg kjørte med bil, for hvem som helst kan dra til Davos under Davos toppmøte, og der for hver eneste del gått, så er det jo fire henger sånn, og jeg var en av de som liksom ikke hadde plass. Hvem fikk du å dra med, kan du si det? Nei, vi skal ikke snakke om det, men...
Jeg søtte på en studiekommerat fra England som var der med oransje pass, altså med brikker rundt halsen. Han var journalist. Så jeg fikk låne hans reispass og kom meg inn i kongressenteret og fikk se dette
menasjeriet på nært hold. Du kom ikke litt inn i akkrediteringen, du var ikke en del av konferansen, du bare dro dit, og så ordnet det seg den veien? Ja, selvfølgelig. Jeg hadde et løfte om et av disse hvite postene med hologram, men det skjedde ikke ganske enkelt. Av og til er det sånn at det...
Det som var blitt foresperret med skjedde ikke, så derfor ble det nødt til å låne passet til en kamerat. Nydelig. Det høres ut som en festival, et kulturfestival, hvor alle driver og gir hverandre bånd og ...
og sånn festivalpass, drar det over armen, og så videre til neste person. Det er jo de samme barnslige klassemekanismene. Selv i Davos er det sånne der leveler med hvem som er viktig og hvem som ikke er viktig, og VIP og hel pakka. I Davos er jo dette fullstendig satt i system, på grunn av at du har et hvitt pass rundt halsen. Så hvis du har et helt hvitt pass,
så er du delegat. Hvis du har blå stripe på passet, så er du en av the titans of industry, altså en av de som driver en av de store selskapene, så da er du i aller øverste divisjon. Oransje er journalistene, og så er det, jeg tror at de grå er byråkratiet.
I alle fall så ser du alltid på om den personen som du står ved siden av er verdt å snakke med utenfor hva slags farge de har rundt halsen. Det er litt upassende at det er et helt hvitt pass også. Ja, jeg vet ikke om det er et helt heldig bilde at de har sammenkvall som det kom til på kveldene der bare de med hvit farge får lov til å komme. I alle fall så jeg gikk glipp av nattklubbesøket med Ivanka Trump, men den nordmannen som jeg tilbrakte mest tid med der nede,
hadde vært på nattklubb med Ivanka Trump. Og vet du hva de hadde? Trillekunstner, vil du tro det? Så der har du en nattklubb med, hva vet jeg, tydeligvis sikkert alkohol og pulserende musikk, og veldig mange veldig mektige mennesker. Og så plutselig så dempes lyden, og så kommer den trillekunstner som triller, jeg vet ikke, bever ut av øra på deg og den type ting.
Men er du en illusionist? Var det en stor stjerne der? Var du David Blaine? Ja, det var vist, så som min kontakt sa, at det var ikke en sånn en som fyrløser barneselskaper. Det var faktisk skikkelig, skikkelig bra. Så...
Jeg synes ikke at tryllekunstnere er skikkelig bra. Men egentlig så bare allting ved Davos skriker jo at her trenger vi en tryllekunstner. Det er det neste logiske stedet. Er det et moderne svar på at vi kan ikke gjøre i Davos sånn som vi gjorde på 70-80- og 90- og 2000-tallet at nå er det tryllekunstnere før var det...
Stripper, jeg vet ikke hva faen det er. Er det sånne nye tider? Jeg vet ikke hvor mye stripper det er når de verdens mektige møtes. Jeg tror ikke det er så veldig mye av det. Jeg har aldri hørt noen rykter om den type ting. Men jeg tror at de kanskje før...
var mer seriøse. Nå er det liksom, det er et ganske, det er viktig å forstå at når du ser på NRK så får du inntrykk av at nå har verdens mektige kommet sammen for å løse verdens problemer. Det er jo det som er liksom Davos sitt kredo her i verden at hvis vi bare kan få liksom alle som betyr noen ting i etterom og alle sammen har god vilje så kan vi liksom løse de store problemene om det er klimautfordringen eller kvinners rolle eller LGBT demografiens undertrykkelse.
Men mitt inntrykk var at de aller fleste som drar til Davos, drar dit for å drive butikk. De drar dit med det målet å skaffe seg businesskontakter som de kan bruke til å skape profit. Når det er sagt, så er det et behov for underholdning. Det viktigste underholdningsaspektet er aktivister og kjendiser.
Så i 2019 da jeg var der, så var det Prince William, var en av headline-ektene. Så han liksom satt på en scene i en dyp lønnesole og presenterte ting han hadde lest i avisen som sin egne mening. Og alle syntes at det var gøy. Greta Thunberg var der. Og da holdt jo folk på å gå skofte. For dette her er i 2019, ikke sant? Ja. Og dette er Greta Thunberg-piken. Dette er peak Thunberg. Fy faen, da var det jo...
- Tenk deg så absurd at det kommer en svensk jente som, hvor gammel var du på et tidspunkt? - 15 tror jeg. - 15 år og inn som en messias i Davos. Tenk hvor sjukt det er. - Ja, men hør på dette. Sånn som det går et tog opp gjennom Dahlum, og Davos er endestasjonen, og det toget kommer opp er helt tomt. Og ut stiger Greta. Hun har kommet fra Sverige, hun flyr ikke, hun har kommet med tog.
Journalisten holdt på å gjøre på seg. Dette året hadde vært en dårlig kjendisår i Davos, for egentlig skulle Trump vært der, Theresa May skulle ha vært der, Putin, Xi Jinping. Så hadde ingen av dem møtt opp. Til og med Macron hadde meldt avbud, til og med den kanadiske gudsordet. Justin Trudeau. Trudeau. For de pleier å være der. Alle sammen har jo fast hvite der nede, og så kom de ikke.
Men så kommer heldigvis Greta, ikke sant? Og stemningen er stormende blant journalisterne. Det er liksom et helt kakel av journalister som står og venter på Greta. Hun kommer ut, og de får oppvist henne om å sette seg i en snøhau med den lille plakaten sin, Stol skolstreik for klimatet, på svensk. Så hun streiker litt an i snøhauen, så de får tatt bildene sine.
- Og så med noen omveier ender hun opp i konferanse- senteret hvor hun holder en av sine berømte taler. Det er "Jeg vil ikke ha håp"-talen, som er kanskje en parallell til "I have a dream", men med motsatt fortegn. Og unge Grethe er jo glødende opptatt av det globale klimaet, og det skal ingen ta fra henne. Hun mener dette på størst alvor.
Den følelsen jeg fikk da jeg var i konferanse- senteret var at dette var underholdning. Dette var ikke at Jean d'Arc kommer til de franske høyeadelen og appellerer om at vi må frelse fredrelandet. Det var mer som tryllekunstneren. Og nå på scenen vil dere se Greta Thunberg.
Som en stor headliner, som en slags signing til festivalen, som en trekkplaster nesten. Ja, og det morsomste var jo at to demografier som var morsomme å se på, fordi de folkene som var der for å drive butikk, de fortsatte å prate seg imellom og kaste blikker på scenen og sånne ting. Det er mer taffelmusikk. De som holdt på å gå fra...
og samling var jo journalistene. De trampet over hverandre, det var folk som gråt, det var en sånn hallelujah-stemning blant journalistene, det var som om
som om jeg skulle ha sett Michael Jackson i 1982. - Du kan bare ta den til deg. - Og så den andre demografien var milliardærkonene, Gunnhildene som jeg kaller dem, som hadde samlet seg ved utgangen for å få tatt selfie med Greta på veien ut.
Og de var så opprømte i det, som en veldig pene og veldig høye, eller tydeligvis like er veldig rike menn, veldig høye, veldig pene og veldig tynne og veldig blonde damer. Jeg kan ikke tenke meg at de liker dem, men det ser jo bra ut. Jeg tror de liker andre ting. Min gjettning. Jeg kjenner ikke mange nok som er pengestærke folk, men i alle fall var det en steam av høye, blonde og veldig...
og veldig oppremte damer som hørtes ut som en gjeng med måker egentlig, som ventet på at noen skulle kaste fiskeslo i vannet. Når hun gikk av scenen, så var det nesten som om jeg var redd for hvordan det kom til å gå, men det stakk alt barnet som ble overfalt av alle disse måkene, men det gikk bra, og mange fikk selfie. Mye meet and greet-opplegg der, ja.
Nei, det var mer rent overfall, hadde jeg inntrykk av. Ja, Prince William kom litt i skyggen av det hele. Stakkars Prince William, han satt der oppe og tutet over at ingen kjendiser ville stille opp hans nyeste initiativ for mental helse, men det virket ikke som at folk var så veldig interessert i hans nyeste initiativ for mental helse, sånn.
Men hva er det, du sier det kommer jo der for business og sånne ting, og det er jo noen temaer for hvert år som er det store samtaleemnet. Hvor opptatt er...
Når du var der oppe, kan du kanskje fortelle hvordan det var å bare gå rundt der første dagen og se og kikke og prate med folk? Er det veldig som å gå rundt på en norsk konferanse i Oslo for eksempel? Er det noe sånn sammenlignbart der, samme mekanismen?
Nei, det er som å dra til Trysil, da våser jeg lite. Det er liksom en hovedgata, det er det. Så det er som å dra til Trysil, men ingen har tatt med seg vinterklær. Men da er det nok overnattingsplass på et så lite sted. Helt lattelig mye flotte hoteller der. Helt vanvittig. Og hvis du har lyst til å drikke en kopp varm sjokolade til 150 kroner, så er det vår stede. Let's go.
Det er jo litt interessant det med at vi kunne jo tatt for oss Davos som by før vi går inn på selve oss. For det er jo en by med en interessant historie også. Spesielt da jeg begynte med et sånt rikmålsted hvor de lagde denne Davos-kuren, hvor de skulle...
friskmelder, rikinger fra tuberkulose, eller i hvert fall behandlet det? Ja, det er lett å glemme hvor dødig tuberkulose var før man oppfant penselin i 1929. Så var det en lege som het Alexander Spengler,
som oppdaget at det nesten ikke forekommer tropikodose i Davos i det hele tatt, og konkluderte at det hadde å gjøre med den rene fjellluften, den kalde, friske fjellluften, som på en eller annen måte. Så de begynte å bygge sanatorier oppe i Davos, hvor rike mennesker med lungevansker kunne dra, for dette var jo lange opphold, det tok lang tid å bli frisk. Så da ble man parkert i solveggen under massevis av tepper, og så skulle du sitte åndelig i den friske Davos-luften.
De som ønsker å få et bilde av hvordan Davos var på den tiden da aristokratiet fra hele Europa migrerte, de mektige reiste dit, kan lese Trollfjellet av Thomas Mann. Thomas Manns bok Trollfjellet, som er vel fra...
24 eller noe sånt, handler om en ung mann som heter Hans Kastorp, som tar inn på en klinikk som heter Valbella-klinikken, som var en av de mest eksklusive av dem alle. Boken ender opp i en danteferd der de andre sykelige og veldig...
kjedsomme menneskene begynner å kjempe om hans sjel for sine verdensbilder
Så det er en bok som handler om idehistorien i mellomkrigstiden, og ideene som beveger seg politisk, men gitt gjennom dialoger mellom Hans Gastorp og ulike personer. Fantastisk bok. Det høres ut som Davos er en mystisk, vakker by som tiltrekker seg, eller som folk finner en slags sjelero, eller noe sånt, siden det har funket så bra som en sånn...
konferanse som har overlevd å bare balle på seg, at det er et sånt romantisk sted. Ja, eller sånn som vi er glad i fjell i Norge, men fanken heller liksom, Alpene det er noe for seg, hvis du liker fjell, så ta en tur til Davos. Det er så flott, og det er så mye estetisk, og det er sant, luften er ren,
Det føles litt som at du er ute av verden, og det er vel noe poenget til Klaus Schwab ved å ikke legge dette til Paris eller München, og å skape og ta elitene bort fra sitt naturlige habitat og plunke dem ned i denne nedsnødde Alpegrenna. I realiteten så møter det veldig mange overraskende opp bare med dress og ballkjole til minus ti grader og to meter snø, så det er liksom
Det er mange folk som triner i Davos av en eller annen grunn. De er miljøbevisste, så de salter ikke. De salter ikke fortauerne. Så folk går opp og snurrer som tusen. Jeg så et fantastisk øyeblikk. Det var en russisk skjønnhet som var kledd i en bobledress som var i krum. Sølvfarget. Hun så ut som en romant.
som gikk på et sånt fullskala, liksom hele kroppen i bakken samtidig i tryen. Og han og Løgjørken som hun var sammen med, han lo, jeg har ikke sett, han lo så tårene spruta, han lo så mye at han måtte støtte seg på en kineser. Og så tenkte jeg, faen, jeg liker russerne også, så jeg gjør det. Det hadde vi aldri turt. Det hadde vi faen ikke vi turt av det. Nei, nei, nei.
I alle fall ikke hvis man har tenkt å holde seg gift. Du nevnte at disse koneårene liker å le av oss menn når vi dommer oss ut, men jeg tror du skal være veldig forsiktig med å praktisere den andre veien. Hvordan var det? Fikk du bekreftet alle? Jeg regnet med at du drar dit med uniktelig noen fordommer om hva Davos er. Du har jo lest om det, du har snakket med mennesker som er der. Når du kommer dit, får du både bekreftet og avkreftet visse fordommer du gikk inn med da du røste dit?
Nei, det jeg lærte i Davos er at forretningsfolk driver med forretninger, og det er bra. Og det er veldig fint at de har et sted hvor de kan møtes, og hvor folk kan finne samarbeidspartnere fra Kina eller India. Når det gjelder den delen som vi ser på TV, altså det verdensforbedrende, så tror jeg ikke at Davos har så veldig mye mer å gi
Året 2019 var det klimakrise som var det store temaet. Al Gore var der med sitt nye fond, som de av oss som har sett dokumentaren "Tymakomore - Plant of the Humans" handler om
å kappe ned regnskogen i Brasil for å plante soya, som man da skal omdanne til drivstoff, dårlig drivstoff, som man skal blande i amerikanske biler for klimaets skyld. Og dette er det mye penger i. Så jeg ble litt sånn, det gikk litt kaldt nedover ryggen på meg da jeg forsto at verdenskapitalister har solgt våre ledere på at det grønne skiftet skal være subsidiert. Altså at
- Jeg tror vi trenger å legge om økonomien. Jeg tror vi må slutte å legge planetene. Jeg er ombord med hele greia der. Jeg tror på naturverdenen.
Men jeg tror ikke at staten bør åpne lommeboka og si hvor mye trenger du. Du ser det i Norge i dag, hvor mye idiotiske ting som blir presentert i Stortinget, som aldri kommer til å gi avkastning i det hele tatt. Det kommer bare til å være en måte å få subsidier fra staten, og så bare stenger du det. Det er jo det som er fortellingen fra Plaint of the Humans.
om at det er ganske skrupelløst, at det her er klandereikstemning. Det er bare her kan du få så mye penger som du bare vil ha, og staten er liksom, og synes staten bruker aktivister som fageekspertise, og de fleste folk som driver med klimastudier kan ikke telle. Det er aktivistens problem, er at de er ofte naive når det er noen ting som blir solgt på en måte som de liker. Ja.
Men det andre som jeg ble sittende igjen med var at alt da så jeg konturene av noen ting som har blitt veldig mye tydeligere i årene som har gått senere, fra 2019 og frem til i dag, og det er at kjendisaktivisme
- Det er, ha gått av moten. - Og det er gått av moten? - Ja, hvis fanken hadde du gått av moten. - Jeg vil gjette meg for at det er ganske effektivt, at det har hjulpet aktivistene langt på veien, Leonardo DiCaprio, Emma, Harry Potter, hva heter hun for noe? Watson?
Hvem andre er det som har virkelig vært kjendisaktivistene? Bono var jo der i dag også. Han har vel i hvert fall fastvittet? Ja, han har fastvittet, men det er jo ikke noe som han la frem sitt siste initiativ for å redde verden, så satt folk og gjespet og fulgte knapp med. Det var jo ikke noe sånn voldsomt sånn, ah, you too!
Han er blitt gammel og appellerer kanskje ikke like stort til de yngre, som det Jan gjorde på 80-tallet.
Men hvis du ser på Oscars, samme år i 2019, så når Oscars skumtoppen av kjendisaktivisme, alle talene i Oscars er ekstremt politiske. Det er taler mot Republikanske partiet, mot Trump, mot våpen-NRA, våpen-lobbyen, mot for... Nei, ikke Venezuela.
For latinoer, det var så politisk. Og så ser de på seertallene, og så viser det seg at veldig mange seere har skrudd. Man må tenke på at Oscars siden 2014 har mistet tre fjerdedeler av seerne. Og Nielsen, meningsmålingsinstituttet i Amerika, har gått ned i det, og så ser de at
Veldig mange seere skruer når det blir politisk. Ikke når det blir politisk i din retning eller andres retning, det er bare når det blir politisk så er det ikke så gøy lenger. Jeg kommer ikke her for å bli belært om politikk, jeg er bare for å finne ut hvem som har årets film igjen. Og det liksom...
Hvem kan glemme Golden Globes? Hva heter han, komikeren? Ricky Gervais. Den talen der kommer til å stå seg i mange, mange ti år. Ja, ikke sant? Dere kan ikke belære publikum om noen ting som helst. De fleste av dere har tilbake mindre tid på skolen enn Greta Thunberg, var jo punchline hans. Og det er nok sant.
Ta imot prisen deres, gå og sett dere igjen. Og så ser du bare ansiktetrykket til Tom Hanks er helt sånn disgusted der og da. Det er en utrolig bra sekvens. Jeg tror at kjendiseaktivismen nådde sin skumhøyde omtrent i 2019, og synes å være raskt avtagende nå, på grunn av at kjendiser trenger jo også
å være likende på en eller annen måte, selv om du er liksom Tom Cruise, så kan du ikke ha at halvparten av befolkningen ikke liker deg på grunn av at de er uenige med deg. - De tok ikke så av på det Oscaren, han eneste som svart komikk sier det er Kevin Hart, han skulle være programleder der, og det gikk jo
Det var noen luringer som saumfarte Twitteren hans tilbake til 2008 eller 2007, og fant en upassende tweet. Jeg vet ikke om han trakk seg, eller ble tvunget til å trukke seg, eller om han ble kastet ut. Det var en kombinasjon av alle de der. Det var bare poengtert at selv han var ikke verdig. Hele den saken var en komplett utmykkelse. For det som et...
rettroende og stolt menneske ville si, ville være at ja, jeg skrev det i 2018, jeg tar ansvar for det, og det stopper der. Det var hans første linje. Men så ga de seg ikke, for de ville ha en beklagelse, de ville ha en unnskyldning,
Så han ga unnskyldningen, og da krevde de at han måtte sparkes, og det ble han. - Som Churchill sa, at du hadde valget mellom ydmykelse og nedelag. Du valgte ydmykelse og ville få nedelag.
Var det det året hvor Jimmy Kimmel måtte stå og rope Black Lives Matter gjentatt i ganger på oppfordring fra... Det var noen ekstremt ubehagelige scener. Men jeg tror det var året etter med Floyd. Ja, og etter det har de jo droppet å ha en programleder. De har ikke noe host lenger på Oscars, på grunn av at det tydeligvis er det umulig å finne en...
et menneske som når opp til twittersfærens moralske krav da jeg tror i hvert fall ikke at Wolfgang kan klare det, i hvert fall ikke Torje Men kommer det ikke sånn motreaksjon, er det sånn at ikke film jeg tenker at filmverden er det første stedet vi kommer til å se motreaksjon i et eller annet filmprodukt som kommer til bare å bryte alle regler og grenser for hva som på en måte er normen, innenfor spesielt Hollywood og sånt, og så kommer det til å gi sånn sjokkbølger
som du så fint heter, som kommer til å fileriste de normative greiene som foregår i Hollywood nå, og se hvor mye politisk korrekthet som ødelegger hele frimbransjen er, hvordan de
og kaster ting med mangfold som første trinn, og så raktene alle finproduktene, for å forlate det. Ja, også problemet er at man må skape en virkelighet som ikke er sann for å være edgy. La meg bruke et eksempel fra Svensk Krim, ikke sant?
grunnen til at svensk krim er så jævlig kjedelig, er fordi at den første gang du møter en blond mann, så har du gjerningsmannen. Uansett, jeg blanker om han er IT-ingeniør, eller om han er bare ektemannen til en periferfigur, det var han som gjorde det. For du vet at det ikke er nomofile, det er ingen med brun hud,
Og det er ikke en kvinne som har gjort dette, med mindre hun hadde en god grunn å heie på henne. Så hvis det er noen som har gjort noe grusomt bare på pur F, så er det den hvite mannen som har gjort det. Og det gjør jo Svensk Krim ganske forutsigbar. Stig Larsson hadde ikke funket, for nå hadde vi skjønt med en gang hvem det var.
Det kom jo liksom akkurat rett før da, så det var spenningen til siste slutt. Ja, men det er også å se på norsk kultur, liksom at i norsk film så finnes det konservative prester, lykke til med å finne en av dem i det virkelige livet, eller du finner venstre radikale politifolk. Yeah, right.
Man forsøker å skape seg en virkelighet der politifolk er sånn som de folk som skriver manus til at de har verdiene til de folk som skriver manus for TV-serier, noe jeg kan garantere deg at de ikke har, som har skapet sine egne fiendebilder som ikke samsvarer med virkeligheten, samtidig som man yvriger bygger opp nye
tabuer, ord som ikke kan sies, tanker som ikke kan tenkes, tabuer. Alle samfunn har dem. En ting vi vet fra vestlige sivilisasjoner er at vi er fryktelig glad i å knuse tarjøk-tabuer, vi har drept med det siden opplysningstiden. Jeg tror du har rett at det vil sannsynligvis komme en vending på en sett og vis, der
Akkurat nå er tabuene så sterke at jeg tror at den som forsøkte å gå ut og bryte tabuene, vil bli massakrert. Hvis man går opp imot noen av de ekte tabuene i samfunnet, nå skal ikke jeg si hva det er, men jeg tror at de fleste vet hva det er. Men jeg tror at det er nesten dømt til å måtte skje. Det har noe å gjøre med at den kulturen som vi ser i Vesten i dag, er en kultur som veldig mange er uinteressert i.
Ta et eksempel, de lager superhettfilmer. Og så på grunn av press og på grunn av den tiden vi lever i, så er det veldig stort behov for å få minoriteter og kvinnelige helter. Så viser det seg at kvinner og minoriteter er ikke interessert i å se de filmene de heller. Så de spiller jo ikke inn en gang hva det koster Superwoman, eller det spiller jo ikke inn en gang det det kostet å produsere dem. Og det er...
Det er nok vondt å tenke på, men en av de største box-office-hitsene i amerikansk historie er Rambo. Rambo er ikke en spesielt bra film, men den er ikonoklastisk. Den bryter med det amerikanske selvbildet på viktige punkter.
På en måte som folk synes er spennende og interessant. Og det er alltid bra innenfor den delen av kulturen. Å lage filmer som ingen bryr seg om, sånn som jeg så den Nomadland, som vant... Nomadsland? Nomadland vant årets beste film i Oscars i år. Og Nomadeland. Nomadeland, ja. Som...
så jævlig kjedelig. Og så inn i granskaugen. Det er som å se finsk fjernsynsteater på stort budsjett. Det har ikke jeg sett. Publikum gir den 7,4 av 10, og det er jo ganske lavt til å være en sånn Oscar-film. Det er jo ikke noen historie der. Alle filmene som vant Oscars dette året var filmer som på ulike måter kritiserte USA. Ja, ikke sant?
- Det er sikkert noe som de folkene som sitter i juryen i Oscars og andre steder synes er en fin og samfunnsganglig ting å gjøre,
Det virker som at det er litt vanskelig å overbevise amerikanere om å ta med seg hele familien og gå på kino for å se enda en film som rakker ned på landet ditt. Folk akkurat nå har det tøft og trenger den kanskje optimistiske filmen. Filmer som viser at mennesket er godt og at vi er bra folk, mens Hollywood synes å stå
over noen og brøl skriker de opp i ansiktet om at du er ikke et menneske før du mener det samme som meg og siden du er et så forferdelig menneske så har jeg laget en film som du nå skal se her er nomadeland det her er vestens selvforrakt for sin egen historie og hvem de er det må jo komme til et smertepunkt hvor det her bare ikke funker lenger vi har jo litt av det samme her nå
Vi skal jo ikke langt ut i vennskapsrekken eller i et lunsjbord og finne ut at det er flaut å snakke om hva som er norsk, og at selvforakt mot norske ting som er veldig typisk norsk, det som ofte er typisk norsk, det er litt harry, og vi er ikke sånn som du også var inne på, som vi sikkert skal snakke om i senere kapitler her, at vi
Vi er ikke sånn spesielt stolt over egen norsk historie, Birkelson, i disse dager. Vi utnytter ikke vår egen historie engang, som er jo utrolig lang, spennende å...
og interessant på mange måter, men jeg tror jeg mistenker, uten at det blir litt mitt eget oppkok, at vi har et litt sånn ambivalent forhold til vår egen vikinghistorie, fordi vi greier ikke å stille oss helt bak det. Har du vært på Nasjonalmuseet? Det er jo litt på Kulturhistorisk museum, det er fucking skam, ikke sant? De har jo ikke forandret på middelalderen den såkalte fensalen.
som da ble spikret sammen en gang på 70-tallet, så har de ikke forandret utstillingen siden 70-tallet. Dette er vår historie. De har ikke forandret utstillingen. I stedet for så hadde de en sånn merkelig utstilling om homofil migrasjon i Middelhavet,
Og LGBT i Latinamerika, som er litt vanskelig å forstå hvorfor det hører hjemme på Norsk Kulturhistorisk Museum, men det er i alle fall det vi fikk. Jeg vet ikke hvor lenge dette kan fortsette, men saken er at en del mennesker forstod hvor lett det er å påføre andre menneskers skam
Vi ble fortalt at skammen kom av kirken, av mørkemennene. Det var mørkemennene som påførte oss skam, bare vi ble kvitt kirken og mørkemennene, så vi ville leve fritt. Men det viser seg at den religiøse impulsen og de negative aspektene med den religiøse impulsen, de lever videre helt uavhengig om du er troen eller ikke.
Og menneskers ønske om å dominere andre mennesker gjennom å påføre dem skam, er like sterk nå som før. Om det er klimaskam, eller kjøttskam, eller bilskam,
bilskam eller flyskam. Take your pick der, hvor mye skam det finnes i dette samfunnet. Og for å svake meg sånn som deg og jeg, jeg gir jo blanke F i dette. Det er ikke sånn, lykke til. Lykke til med å påføre meg skam over at jeg gjør en jobbereise.
Men det er så reelt, det er den skam påføringen, og det finnes jo på offersiden også, at man tar på seg veldig mye som at man blir skammet over å være feit, for eksempel. Skammgreiene sitter jo løst i alle mulige ender, og det er jo...
Men det er også derfor man i Davos er så utrolig opptatt. Det er det som er det bizarre med Davos. Du kommer til Davos, og her er de rike, de mektige og de berømte. Og du vil tro at dette her er noe som er Bilderberg-aktig. Man har crazy sex parties med masker, og at man tenner sigaren med tusenlapper. At det er en gjeng med mennesker som bare er helt...
uten grenser, på grunn av at de trenger ikke ha noen grenser, for de er så rike, de er plutokratiet for fanken. Men det det er, er agendaen i Davos i 2019, minnet om en SVs partiprogram i skikkelig stor skala, veldig venstreliberalt, veldig
naivt på mange måter, med Greta Thunberg som et senterpiece for den delen av det. Jeg tror nok at det var et behov for at alle ser at det blåser nye vinnere, og derfor hvis man nå skal være offer, så er det ganske viktig å være med på notene, å bøye seg for de nye avgudene, og vise en passende mengde med skam
å være tårevålt og si dette må vi fanken med gjøre noe med det du bryr deg om det du bryr deg om er jo det som er det viktige ikke sant
På den måten forholder Davos seg til virkeligheten. Jeg er enig med Wolf i Financial Times, som sier at er det en ting Davos kan gjøre for oss, så er det å skape økonomisk vekst, og det er faktisk det vi trenger dem til å gjøre. Det er det disse titanene kan gjøre, er å få fart i økonomien vår. Så kan vi bare ta og droppe all identitetspolitikken og ...
urfolksrettigheter, og heller bare fokusere på det dere faktisk er gode til, så kan alt det andre gjøres i andre forar. Det fremstod ikke så meg som at klimakrisen kom til å bli løst på Davos, men det virker som at alle sammen hadde det veldig hyggelig. Det morsomme punktet du skrev i boka var jo at du kom i snakk med noen mennesker, så spurte de hva er viktig ved Davos i år, så var det at det var globalisme 4-0-målet,
Så spurte du da, hva var globalisme 1-0? Ja, det var globalisme 2.0. Men da så er mitt første spørsmål, ja, ok, greit, jeg forstår ikke. Hva er de foregående bølgene? Er den første bølgen, er det mongolenes herregjinger?
Er det kolonialismen? Versjon 4, da burde du ha kommet langt ut i konseptet ditt. Ja, altså hvor ærlig er det? For det tror jeg ikke som at akkurat den delen av Davos er mest ærlig. De ønsker bare å si det som er gangbart akkurat nå, ikke sant? Nei.
Men jeg traff på en gjeng med briter på den britiske pavliongen. Det var ganske lav bestemning på grunn av at brexit hadde nettopp skjedd, og de var angstfulde over hvordan det kom til å påvirke dem selv. Så britene hadde slått på stortrommet og hadde lagd en kjempeplakat rundt hele hotellet Savoy, der det stod «Free trade is great» med den britiske flaggen.
Så jeg traff en gjeng med bryter fra bilindustrien som satt og dragg grogg, altså rom med varmt vann og sukker i. Og da var det liksom en av disse, jeg husker ikke hva den heter, som sier at hele Davos er som et sånt mordmysterie, som i billige krimfilmer, der vi møtes i biblioteket for å finne ut hvem som har makten. Og så sier han at
Journalistene er oppbevist om at politikerne har makt. Politikerne vet at de er maktesløse. De tror at vi har makt. Men vi vet at vi er jo styrt av markedet, og vi har ikke kontroll over markedet. Det er der vi står. At alle spør hverandre, har du noe makt? Vi er alle sammen mektige, men jeg har ikke noe makt. Så viser det seg at alle sammen er like maktesløse. Det er det han kalte maktens maktesløshet, var det han hadde erfart i Davos. Yes!
Hvem er det som føler seg som de mektige i Davos? Hvis ingen føler seg mektige, hva er det de føler at de er de intelligente menneskene som skal finne de rette løsningene? Er det sånn Davos-folk som du kaller dem, ser de på seg selv som intelligente hvis de ikke ser på seg selv som mektige?
- Det var jo Samuel Huntington som artspreskrev denne gruppen mennesker. Det er mange Davos-forum i verden som spesialiserer seg på å føre de rike, de mektige og de berømte sammen. Sane Du, Valdai, Reitzina, et uttal for dem. Men Davos var først, og det sa jo Samuel Huntington, han kalte det "De Davos-menn", og han mener at
Davos-menneskene er en spesiell gruppe mennesker som har vokst seg ut av nasjonalstaten, ikke har noen lojalitet til nasjonalstaten, og mener at nasjonalstatens eneste rolle er å legge til rette for deres eget globale virkefelt. Når du har blitt så rik at du kan kjøpe deg din egen øy, og at du har boliger i syv ulike land, og du er så rik at det er ingen sjanse for at du kunne klart å bruke opp alle pengene om du prøvde, da har du blitt nedlemt av plutokratiet.
Og disse menneskene mener jo at Sam & Hortington drar til Davos, fordi i Davos så kan de ufiltrert påvirke politiske myndigheter. Så når Erna og Gjøran og disse her trauste politikerne som vi velger, da tok hun lov til å velge på strauste politikere,
kommer ned og får møte de folka, og de folka får muligheten til å forklare Erna og de andre hvordan ting faktisk henger sammen, sett fra sitt perspektiv åpenbart. Det finnes ingenting som kan sammenlignes med det. Ufiltrert tilgang til politiske myndigheter som da skal legge til rette for deres globale virkefelt. Det er hvordan han ser det. Han mener at den dereguleringen, eksporten av Europas industri-
utarmingen av arbeiderklassen, ukontrollert migrasjon, alt dette her ser han springe ut av Davos, der man skaper en elitenes spridekår.
Jeg vet ikke hvor sånn det er. Jeg kjøper jo den tanken, men da jeg var i Dover så virket det som at de som hadde det mest gøy, det var kjendisene. Men jeg har en litt lav oppfatning av kjendiser. De fleste kjendiser har bare et sånt gigantisk hull i seg som aldri kan fylles, og det er den appetitten etter jubel for normale mennesker som du er med i, så er det sånn at ...
Litt applaus er all right, men etter hvert blir det litt sånn konfetti. Det er veldig sånn konfetti som du får på adressen når du går resten av kvelden og forsøker å børste den av deg. Mens kjendisene kan aldri få nok av applaus. Å se de blanke øynene når de mektige reiser seg og applauderer hva enn de har liret av seg. Det tror jeg har vært et stor øyeblikk for mange kjendiser.
Ellers så hadde jeg veldig følelsen av at Davos er på hell, og årene som har gått etter har heller ikke tydet på noe sånn comeback for Davos. Jeg tror kanskje at Davos var på samme måte som kjendisidealisme, det var et øyeblikk,
da stærnene sto slik at det var mulig for alle å kunne dra dit uten å betale noen pris, og at man kunne møtes og at man kunne ha det fint, og man kunne snakke om alvorlige ting, og alle syntes at det hadde vært en fin tur. Mens nå så er det en politisk pris å betale. Jeg tror til og med, nå kommer det så langt ned i rekken som norske statsministerer våger ikke å dra til Davos lenge.
Det blir for mange spørsmål. Det kan ikke bli sett sammen med de folkene. - Det kan bale på seg senere også, bare sammen med Epstein og sånt. Du har fotografier med folk som kan ... Du kan ikke være sikker på folk lenger. Jeg tenkte at alle hadde blitt fotografert med Epstein oppover årene nå, hvis de hadde bare visst hvilke implikasjoner og ubehageligheter det kunne føre til senere. Disse menneskene vet jo sannsynligvis bedre enn noen andre hvem som balanserer på knivsegen på ...
det gode og det onde, eller på det riktige og det kriminelle her? Jeg vet ikke hvor mange kriminelle som kommer til Davos. Jeg tror det er mer bare optikken. En stund var det saliggjørende å være en del av eliten, og hvis du var i eliten eller i nærheten av eliten, så utbaserte du fra fjelltoppene. Men
Mens nå er vi i en antidelitær tidsalder, og det er mye mer gammelig for en politiker å stå på gulvet i en fabrikk og snakke med lagerarbeideren, enn å stå og snakke med Bono. Jeg tror at Bono er et godt eksempel. Hadde statsministeren truffet Bono i Davos, NRK hadde fått det på film, så ville hele Norge føle seg litt stolt over det, egentlig.
Mens nå tror jeg at mange vil tenke, har ikke du bedre ting å gjøre? Så det er bare et sceneskifte i historien. Og så spørs det om Davos klarer å finne tilbake. Jeg er ikke så sikker. Fader, det har vokst til å bli en kjempeorganisasjon. Mange hundre er ansatte. Og hvis jeg møter en en sånn glatt Goldman Sachs-jakel til på 25 år gammel, i bedre dress enn meg,
som er pågående idealistisk med å skal selge meg SVs politiprogram, så vet jeg ikke om jeg har palmehandlet av vinduet, så jeg orker ikke mer. Nå snakker jeg mye om SV, men jeg er like glad i SV som alle andre, og jeg har ingen problemer med at Adolf Lisebakken står for SVs program. Lykke til med det, og jeg håper at de gjør et godt valg. Men er det mange nordmenn fortsatt i Davos? Har det alltid vært det? Vem er de?
Det er jo liksom tobaksandresen og en del av de godt rike folka. Og så er det...
NRK, som tydeligvis må være en vinlotteri, den som får Davos. Det skal jeg sjekke opp i. NRK-journalistene er noen av de mest entusiastiske som finnes der. NRK annonserte 2019 Davos var at aldri før har det vært viktigere å samle verdens eliter i Davos enn akkurat i år. Som er sånn der jeg er.
Hva tar du meg for? Hvor tar du det fra? Ja, ikke sant? Så nordmennene har møttes til fondy. Så man har en sånn biten blitt for nordmenn. Det er veldig mange nordmenn der. Fredriksen og Røkke og sånn. Jeg tror at Fredriksen har vært der. Men det vet jeg ikke. Det som er så fint med nordmenn er at vi er så jævlig godt lett gjenkjennelige. Jeg er jo ikke noen ekspert på alle nordmenn. Jeg bare glider alle sammen.
Men du kan kjenne nordmennene på at vi kan kle oss når det er kaldt, og det er det nesten ingen andre som kan. Så hvis du ser en person som har litt av norrønna, så er det nordmennene. Nordmennene har tatt med seg toppluet og all de greiene, og handsker og sånne ting. Vi vet at minus 10 er ikke bare for tynnresen. Jeg har sett noen kronprinsparer og sånt. De har vært det masse. Hva synes du om det? Det er noe som kongehuset er blitt veldig sånn,
eller kongehuset, det er vel først og fremst de to som har gått veldig inn og skal flørte med næringslivet, med innovasjon, og det finnes jo ikke en næringslivstopp eller noen i norsk, skal vi si, eksponert virkelighet når det kommer til kjendiserier eller eksponering som ikke har lyst til å omgås med kromprinsparret eller kongehuset.
Får meg ikke til å si noe vondt om kongehuset, jeg må da kisse på min hals. Jeg tror at Håkon Magnus kommer til å bli en utmerket konge, i likhet med sin far.
- Det var ikke noe utspørring det her? - Nei, nei. - Jeg vil ikke være med på å kritisere. Jeg er ikke... - Det er ikke noe problem at det er såpass... - Men hvem fanden skulle jeg tro at jeg var for alle dommer over kongene i landet? Nei, søke navn.
når du ser på hele den greia som har skjedd med Meghan og Harry og alle de greiene der, saken er at hva slags deal gir vi de kongelige? Vi har sagt, du får ingen makt. Hele ditt liv skal finne sted i offentlighetens lys.
og hva vi gir tilbake er at vi heder deg på ulike tidspunkter og jeg mener at det er vår forbanna plikt å gjøre livet levlig for dem og en av de tingene som vi faktisk skylder de kongelige er det å være lojale mot dem og jeg er lojal mot norske kongfamilier og det betyr at jeg ikke kritiserer dem og sånn
Vi skal være så jævlig glad for at vi har Håkon Magnus. Håkon Magnus er... Vi er prisgitte av den såkalte monarkiterningen som Dan Carlin kaller det. Vi er jo prisgitte av flaks.
En kongefamilies legacy og fremtid er jo basert på flaks, at man får vettige mennesker som kommer i arverekka der, inntil man gjør det. I et konstitusjonelt manarki så trenger man ikke veldig skarpe mennesker til å fylle rollen av dronningen Elisabeth. Jeg trenger ikke være så skarpe, de må jo være fordraglige, de må jo være likandes, det må jo være noe som vekker noe norskt, eller noe sånn
Det funker veldig bra hvis de ikke har likende hos oss, tror jeg. Saken er at vi er ... Er det ikke gøy, du, at når du ser på listen over verdens beste land å leve i, så er fire ut av fem monarkier. Er ikke det rart, er det sant? Der finner du Norge, Sverige, Danmark og Nederland. Alle sammen konstitusjonelle monarkier. Og
Kanskje vi for ofte spør oss at vi har blitt så blasserte og så kritikkhungrige at vi glemmer den dealen vi har gjort ved at vi lever i et monarki. Dette er kongen vår. Husk det. Det er kongen vår. Dette er tronarvingen. Jeg kunne ikke falle meg. Jeg vet det var et mildt spørsmål, men
Og hvor mange som har vært i Davos, de har representert Norge, og jeg er helt sikker på at de har gjort det på en kjempebra måte. Så hvis det er der de må være, så er det der de drar.
Nei, jeg må si at det var et veldig engasjert svar i forhold til et ganske slappt spørsmål. Du får fram det verste i meg, Wolfgang. Nei, jeg har faktisk stifte nå. Jeg synes vi har fått fra ganske mye bra ting her. Vi har vært mer amsalt tidligere i episoden, jeg synes det. Jeg elsker jo å touche inn om dine utrolige bekjennskaper og
håper at jeg har de flaks å treffe på noen historier som ikke er blitt fortalt før. Men det er jo en ting du har fortalt før, som jeg ble satt litt ut av sist her, var at du er en god venn av Nassim Taleb.
Han har jo et begrep som han har koina som heter intellectual yet idiot. Men nei, er det bare det riktige? Ja, omtrent, jeg husker ikke helt, men i alle fall så hørtes det riktig ut. Ja, intellektuell, men fortsatt idiot. Har dere diskutert noe rundt, ikke nødvendigvis Davos spesifikt, men rundt dette her med
med de som skal være de intelligente og som skal styre ting, men som faktisk ikke er så veldig intelligente? - Vi hadde en prat om, når du bestemmer deg for å utdanne hele befolkningen. Norge og Spania er de to landene i verden, tror jeg, som har den høyest utdannede befolkningen. I USA har vi, Norge og Spania, investert veldig mye. Alle skal ha universitetsutdannelse. 40% av arbeidsstokken har høyere utdannelse.
Problemet er at det finnes ikke tilstrekkelig intellektuelle ressurser i en populasjon til at alle sammen er like smarte. Så saken er at før var det sånn at man tok og utdannet de aller smarteste, og så gradde man litt dypere, og etter hvert begynte man å grave ordentlig dypt, og inn kommer ...
Det som Jon Hustad, jeg husker ikke hva han, Nassim Taleb, kallte det, men Jon Hustads sitt begrep er veldig godt 106-erne. Altså de 106-erne er de som... Ja, forklarte du noe her i podcast faktisk. 106 i IQ, altså at du er smart nok til å kunne ta høyere utdannelse, men ikke smart nok til å kunne ha nytte av det. Og det er noe som er noe...
For jeg lurte på hvorfor ikke Nassem vil finne seg en bra post ved universitet, og så skjønner jeg hva faen skulle jeg gjøre der? Det er jo bare tullinger der, ikke sant? Og så spinner vi videre på det vi begge har opplevd, at man støter på folk med veldig imponerende akademiske titler, som ikke er smarte. Ja.
Det å være intellektuell kan dekke over det i en viss grad, men IQ er ekstremt diskriminerende. Det er sikkert alle som har tatt IQ-tester opplevd at enten ser du det, eller så ser du det ikke. Det er ingenting jeg kan gjøre for å hjelpe deg. Det er kjempediskriminerende at du ser at det skal stå et 2-tall der, og ikke et 8-tall. Det er bare hjernen din som gjør arbeidet, det er det hele pointet.
Når man da graver dypere og ikke belønner i universitetet rå kilovektig IQ, at det ikke lenger er en relevant betraktning, men man forsøker å finne surrogater for dette som publiseringstall eller studentevalueringer og den type ting, så trekker man en annen type mennesker til universitetene. Jeg tror det er noe av problemet.
at universitetene står foran en like dramatisk, men mye mer langsiktig greie som det Oscars står for. Jeg tror at Oscars kommer til å slite veldig på grunn av hva de gjorde. De glemte det de hadde lært, og de visste før
at Oscars skal være glam, glittrende, make-believe. Det skal være inkluderende, fordi vi lar allting som splitter oss ligge. Det skal være en kveld for alle, for fantasien. Så begynte man å søple det til med politikk, og så ville ikke folk se på lenger.
Men jeg tror at universitetene har i vestlige samfunn en veldig høy prestise, som har vært veldig knyttet opp i de som har jobbet der, at det har vært folk som har vært veldig imponerende på mange måter, som har representert akademia i ordskiftet. Men se på Norge i dag, nå er det jo folk som
står deg med akademiske titler og argumenterer for det rene idioti, som ikke er sånn idioti om at du har tenkt så mye at du har tenkt deg i sirkel. Sånne ting som at du har fanken ikke tenkt på dette, har du. Det er åpenbare innvendinger som åpenbart ikke har falt deg inn en gang. Og du skal være ekspert på dette.
Og det er et sånt, jeg tror at universitetene står foran en legitimitetsdevaluering, at den type fondus som du bringer inn i samtalen ved at, se på meg,
Tre striper på skulderen, PhD fra Cambridge, så roder den ned. Det kommer ikke til å være den samme ressursen som det en gang var i tiden. Du ser det ofte i kronikker og sånt. Så er det sånn, man flasher en eller annen titel eller noe sånt,
til kanskje en diskusjon eller en kronikk som ikke handler om noe om den titel eller det fagfeltet du tilhører. Du tar med deg den kapitalen du kan inn i debatten, så jeg har jo holdt en lang strid for at jeg bare kan få til å være Asle Tøye og ikke komme av noen ting som helst.
Ikke forfatter eller medier. Men de vil gjerne ha den stafasjen, selv om jeg som kommentator snakker på vegne av en person, meg, og ingen andre. Og heller ingen andre bør lastes for mine tanker. Det vil være grovt urimelig. Men det liker de ikke. De liker å annonsere deg som
Astrid Torge, du er jo nestbedre i Nobelkomiteen. Hva synes du om prinsessens nye kjæreste?
som jo åpenbart ikke Nobelkomiteen har noen formening om, hvorfor skulle de det? Og hvorfor skal man trekke Nobelkomiteen inn i noe sånt? Det er jo åpenbart at jeg er der fordi jeg er en av disse underlige monarkistene. Og det er sånn professor-titlen går igjen, og det første amunensis, at alt mulig som dras inn for at det skal skapes en sånn, dette er en person som faktisk har gjort en viss akademisk innsats, og det er ikke en
Det er ikke et vilt som helst svar vi kommer til å få her nå. Jeg vet ikke om det er for å rigge til leseropplevelsen og gjøre leseren trygg på at vi har valgt ut noe fornuftig her fra en fornuftig person som har papirene i orden. Er det det som er tanken bak? Ja, men jeg tror det ligger et bredere bakdepp på det at i vår kultur gikk vi inn på den fausianske handelen på et settvis. At formelle kvalifikasjoner tyder på
et eller annet som er verdifullt. Så at en PhD, en professortittel, på en eller annen måte er et signal om kvalitet.
- Akkurat som håndverkere har det. - Akkurat som håndverkere, at det er fagbrever. Det fungerte helt til de begynte å utstede doktorgrader til alle som ville ha dem. Når Oslo Møtt satte i gang med en produksjon av doktorgrader i sykepleier som verden ikke har sett maken til, og som de ikke har klart å få stoppet enda. Dette har fungert med et praktisk fag som det skrives 12 doktorgrader i timen om.
Da devalueres doktorgraden flere, sånn som akademikere som er poteter, de er bare dyre, dyrebare når det er få av dem. Når det er poteter overalt, så er ikke poteter veldig verdifullt, og sånn er det med akademikere også. Er det ikke et stort, stort problem også med folk med titler og som er...
intellektuelle, har gått lang høyere utdannelse. Det færreste av de, som vi snakket litt om på tampen og sist, og som er de store fortrinn på mange nivåer og måter, er jo den her, både det å ha praktisk erfaring og sett verden og
og har noe slags, skal vi si, om du har jobbet et eller annet sted, eller rett og slett har erfaring fra den virkelige verden, ikke bare fra teorien og fra akademia. Det er ikke så mange som har den ballasten som verken har den eller oppsøker den. Det siste er jo egentlig viktig, at du faktisk har noe erfaring fra den virkelige verden blandet med akademia. Det må jo være den ultimate kombinasjonen, tenker jeg. Ja, i min erfaring så er de fleste eksperter på det de kan best oppsøke
Altså at jeg, for det er doktorat, har jo ikke større innsikt i det du kan best, uansett hva det måtte være. Jeg tror at noe av problemet som jeg skriver om i Davos-kapittlet er den såkalte meritokratifellen. Ja, hva er det for noe? Meritokratifellen er ganske enkelt at
Tanken om at de beste bør styre oss, altså et meritokrati. Det har i Vestland i stadig økende grad blitt formalisert ved at man skommer fløten av alle grupper i samfunnet og velger ut de smarteste og kjører de gjennom et løpebånd i elituniversiteter som skaper en elite som er kosmetisk forskjellig, men intellektuell konform.
Og det gir seg da undelige utslag i at for eksempel at rasismekampen kjempes om professorater som du tenker at kanskje ikke er det stedet man ville starte, men det er det, for dette er jo en elite som er veldig selvrefererende. Og så samtidig så har man problemet med at
veldig mange grupper, vi snakket litt om det i forbindelse med Frankrike, men dette er på et enda større nivå, at aspirerende bønder blir fondsmanagers i Goldman Sachs,
folk som ville blitt den lokale presten, en ressursperson, blir en del av den sekulære godhetsindustrien. - De tapper lokalsamfunnet for ... - Man tepper alle lag for sine beste, og så blir de sittende igjen med 106-erne, mens man får en elite som ikke bare i utgangspunktet er en kognitiv elite. Charles Murray skriver om dette.
en kognitiv elite som skiller seg fra røkkla i form av IQ og kultur. Dette manifesteres i en kulturell kløft, som forklarer også veldig mye av den brytningen vi ser. Det handler også om at grupper ønsker å skille seg fra grupper de anser for å være mindre verdige, gjennom anklagene for å være rasister, eller transfobiske, eller hva det er, for det viser at vi er på en eller annen måte mer moralske enn dem.
Problemet med meritokratiet, man kommer også opp i at folk med universitetsutdannelse gifter seg nesten utelukkende med mennesker som har universitetsutdannelse.
Det fører til et avlaspekt, for i gode gamle dager var det sånn at denne presten, den smarte presten, gifte seg med en lokal bondetype, og så fikk de barn. På den måten ble ikke hun spredt ut i allmun. Nå høres jeg veldig sånn
Men det var et aspekt i dette at lokalmiljøet hadde smartinger, og disse smartingene fikk barn med andre også. Mens i det blikket man begynner å avle på IQ, så vil denne liten barn, IQ er svært arvelig.
Er ikke det askanasjødene som har så utrolig verdens høyeste IQ, visst nok? Og er det et sånt del av jødene som også bare holder seg til hverandre? Der viser du jo til The Bell Curve, som ødela Charles Murray sin akademiske karriere. Jeg skal ikke si noe særlig om The Bell Curve, men i The Bell Curve, som er resultatet av 60 år med IQ-testing i Amerika, så kommer man frem til at
At ulike grupper har ulike gjennomsnittlig intelligens, og at askanasi-jøder er på toppen av det hierarkiet faktisk, sammen med Øst-Asiatene. Det skal jo sies at det der er jo Nassim Taleb helt dunderhåndes uenig, og det er vel en av de store kampsakerne, det her å komme IQ-testene til livs. Ja, men jeg tror at jeg har...
Nassim er jo også libaneser, og selv om han holder hele den biten, som kristen libaneser, med muslimske navn, på avstand, så tror jeg også at
at hans eget hjemland og huset hans hjemme i Libanon, at det på en eller annen måte farger han. Selv om jeg aldri har opplevd at han har snakket noe særlig om jøder eller andre, så er det en greierregjon, har jeg inntrykket.
Det forstår jeg ikke helt. Nei, men det er den der intellektuelle arrogansen som enkelte israelere har svøpt seg i, om at de ikke bare er annerledes fra araberne, men også at de er smartere, er noe som
som plager også veldig moderate folk som ikke kjemper den kampen i det hele tatt, vil jeg tro. Ja, ok. Jeg skjønner. Det er jo morsomt
Jeg faller nesten inn på Nassim-tallet på nesten uansett hva jeg... Det er jo ting jeg er enig i, men jeg snakket med en kompis om det. Det er to ting vi har hengt oss opp i løpet av det siste vi har lest de siste ti årene. Det er jo Daniel Kahneman og
Nassim Taleb som har brakt noe til oss som både berika og bryna oss på en helt unik måte. Som diskuterer ting som du ikke får noen andre steder. Og så som sikkert er det mye vi burde gravt under som er Nassim og Daniel Kahneman sine inspirasjonshilder og så videre. Men det er spesielt de to, og jeg kommer liksom ikke utenom de to når jeg skal
tenke å plundre og undersøke ting? Utfordrende tenkere, det er jo det som er så fantastisk med å tenke at når du blir introdusert for noe som du virkelig ikke har reflektert over, og du har en del informasjon i sekken, så har du jo
mange timer med stille refleksjon foran deg, og det er jo fint å tenke. En person vi ikke har snakket om, som vi må ta på tampen her av Davos-kapittlet, Jonathan Haidt. Og det er en sånn ting jeg prøver, det har jeg prøvd å huske, og ta på podcastene flere ganger, men jeg bare gitt det opp, for de her seks kildene til moralske vurderinger, de er...
elsket det partiet der. Jeg har ikke memorisert det godt nok, så jeg har ikke tur til å bringe det i livet ute i podcasten her. Vi tar det sammen. Hva husker du? Jeg husker jo at det er Johan The Hight som la frem seks kjeller til moralske vurderinger. Dette er The Moral Foundations Theory. Ja, riktig. Da var det at det typiske av det tallemateriene hadde, så var det venstresiden...
som regel bare forholdsetter to av disse moralske verdiene når du vurderer det. Og de to verdiene er omsorg og rettferdighet. Det er to måter du kan begrunne dine moralske vurderinger for, er omsorg, altså å ta vare på de som er svakere enn deg, og rettferdighet,
følge reglene, ikke jukse. Det er veldig sånn woke-prinsipper også i tillegg til det hele, at det er sosial rettferdighet og omsorg for de svakere grupper. Var det et hellighet? Hellighet er en konservativ moral? Ja, jeg tenkte at det var nøytrale moraler, men at det var bare konservative som svarte til sexene. Det er nøytrale, men det han finner er at
Dette er et stort forskningsprosjekt, men det han finner er at når man da blir plassert overfor et moralsk valg, så har konservativen tendens til å vektlegge fem av seks. Vi vektlegger lojalitet, som er stammeimpulsen, forsvaret fellesskapet. Det er hellighet, altså å anerkjenne at noe er hellig, og altså ikke politisk.
Og så er det respekt. Respekt for autoritet. Altså den tanken om at autoriteten har en tradisjon bak seg, og derfor bør respekteres. Og den siste er noe som har kommet inn senere, og det sier Johnson Heitz selv også, og det er frihet. Frihet er ikke veldig viktig for de fleste. Det er en libertariansk dyd.
Ser du i forbindelse med debatten om masker og sånn i Norge, så ser du en liten gruppe mennesker som sier hei, det er jo et helt uaksepabelt inngrep i min personlige frihet. Jeg aksepterer det ikke. Det er libertarianerne. Det er den siste da. Så vi sitter jo da med lojalitet, respekt, hellighet, omsorg, rettferdighet, frihet. Og det som Hark finner er at, for det første så finner han at
Folk på venstre siden funderer nesten utelukkende sine moralske vurderinger i disse to omsorg og rettferdighet, mens konservative bruker mer av paletten.
Han finner at folk på venstre siden i det øyeblikket de blir komponert med annen type moralsk refleksjon enn den de selv står for, så avviser de det som moralsk refleksjon på grunn av at de forstår det ikke. Derfor anerkjenner de det ikke som legitim moralsk refleksjon, som i deres tilfelle kun handler om omsorg og rettferdighet.
Også finner han at folk på venstresiden har en tendens til å tillegge ting til folk på høyresiden som er mye mer kjipt enn det folk gjør på høyresiden. Så hvis du bør for høyresiden komme med sine antakelser om hvordan folk på venstresiden tenker omkring et spørsmål, så er folk på konservative mye mer treffende. De kjenner venstresiden mye bedre.
Mens venstresiden, for eksempel, er det greit å pine dyr, så vil mange på venstresiden mene at det mener konservativt er helt greit. Mens faktisk det er en greie som venstresiden og høyresiden er irrelevant, for alle er helt enige om det. Så det er en tillagt mening. Det er også noe av problemet med ordskiftet i dag, er når vi får et ordskift som blir slik at
Veldig mange debatter handler om å få motparten til det punktet der du kan avskilte dem. Vinne debatten, mer eller mindre? Nei, men hvis du tar Eivind Trædalen, som er det verste som har skjedd internett. Hans metode, bare snakk med hvem som helst som har diskutert med han, hans metode er å være så oppsettsig og så frekk at han får folk ut av balanse.
Og når folk skriver noen ting i effekt, så skjemdumper han og sender det til arbeidsgiver i håp om at du skal få sperken, som er en jævlig kjip måte å drive debatt på. Har han gjort det og sendt det til arbeidsgiver? Nei, jeg vet ikke om han har gjort det, men jeg har hentet flere tilfeller av at folk som har vært i debatt med han har blitt kalt inn på teppe på grunn av en diskusjon på Facebook om noe man egentlig ikke brydde seg om, men det var sann på kvelden, så ble man trukket opp. Tverden.
Det er litt kjipt, men jeg synes Heits prosjekt er intellektuelt stimulerende. Han snakker om den moralske elefanten
Den moralske elefanten er et bilde på vårt sinn, der elefantføreren som sitter bak de store ørene, det er rasjonaliteten vår, som tror at de styrer dette store dyret. Det store dyret er alt det andre, det er vår levde erfaring, våre fordommer, allting som vi ikke egentlig reflekterer over, men det er bare sånn vi ser ting.
og rasjonalitetens oppgave er å forklare for seg selv hvorfor man ville at elefanten gikk akkurat i den retningen den faktisk gikk. Og da kommer vi inn til The Moral Foundations Theory, la oss bore litt dypere, hvorfor reflekterer du sånn som du gjør? Så viser det seg at det er ganske enkelt at
En del folk ser ikke tydeligvis konservative verdier som lojalitet, respekt og heldighet som meningsfulle kategorier, og avviser dem aktivt som moralske. Og så blir det jo sånn som det har blitt, at spesielt på steder hvor det er få konservative verdier,
så ender det opp med at man driver med klappjakt på konservative. Det er ikke tilfeldig at det er de mest liberale collegeene i USA som ikke kan ha stand-up komikere, på grunn av at noen kommer til å bli krenka, og som får folk som ikke er konservative sperket for å være for konservative. Den voldsomme, infestitoriske impulsen, den oppstår jo når bare den ene gruppen får lov til å dominere fullstendig.
Det er vel kanskje en lærdom for samfunnet at det er fint å ha litt ulike folk, for det er ulike folk som betoner ulike ting, og kanskje konservativet kan bli forbundet opp i sine ting, og trenger å bli fortalt litt om omsorg og rettferdighet også. Jeg vet ikke om det er nok, men jeg tror ikke at du ønsker å leve i et samfunn der bare den ene typen mennesker får lov til å dominere. Jeg tror at det vil være et veldig ufritt samfunn.
Absolutt, det er jo påfallende. Magnus Vanebo på Kunsthøyskolen i Oslo var jo her nettopp i podcasten, og han sa sånn at det er jo, det er en som er veldig opptatt av mangfold, at man skal ha alt mulig innenfor kunsthøyskolens vegger og sånt, men det er jo ingen der som har etterlyst en type, som han kaller det, memorosa-maler. Det er ingen som har etterlyst en Øde Nærdrøm eller Jan Ove Tuv, eller noen sånne stemmer inn på
folk på høyresiden eller kaller det konservative, eller gjerne de som driver med klassisisme eller figurativ maling, det er veldig få av de som han forklarte på kunstnerisk skolen for å ta det som eksempel. Det finnes nesten ikke konservative universiteter i det hele tatt. Det er ikke noe ønske heller der man gjerne i andre enden prøver å få en bedre balanse på både næringslivet og alt mulig, så er det veldig lite den veien. Ja, men som man ønsker jo mange på. Ja.
Men det man ønsker er et kosmetisk mangfold. Så du ønsker en person som mener det samme som deg, som har en annen seksuell identitet, eller en annen hudfarge, eller et annet kjønn. Det er mangfold. Mens intellektuelt mangfold er ikke så populært lenger.
Når ble det sånn da, tror du? Jeg tror at det har å gjøre med kvotering. For å kvotere noen handler ikke bare om å velge noen, det handler også om å velge bort noen. Og det ser ut til at ved mange læresteder så har man konsekvent valgt bort de konservative, for det er nesten umulig å forklare hvordan en så viktig demografi har...
nesten forsvunnet, sånn at det har et tallfest i dette. Nå husker jeg ikke tallene, men la oss bare si at på 1990-tallet var det noe sånn som 20% ved amerikanske universiteter som var bekjennende konservative. Og dette tallet har nå falt til noe sånn som 7%. Men enda mer dramatisk i de foroverlente vitenskapene, altså samfunnsvitenskapene og humaniora, så finner du nesten ikke konservative lenger. Så liksom Sam Huntington,
ville sannsynligvis slite veldig nå, professor for Harvard. Neil Ferguson, som er en god venn av meg, sluttet for Harvard på grunn av at han gadde ikke mer, for han opplevde at studentene skulle ha inquisisjon mot han på grunn av at han hadde fortalt en dårlig vits. Det passet han ganske enkelt ikke. Mange konservative er et kjære.
Så han bare sluttet med universitetet. Og det er det en del som gjør. Og det tror jeg også er en del av bakteppet for hvorfor jeg tror universitetet vil miste noe av sin legitimitet i samfunnet, er på grunn av at hvis det bare er gærninger fra Kokoland som
som dominerer hele fagfeltet. Gjerning fra Kokoland, det var en litt pen måte å snakke om kjønnsforskerne som har alleia tok i hjernevask. Men det er jo det som skjer når et fagfelt bare har mennesker som alle sammen er enige om ting som de ikke burde være enige om, som de i alle fall burde utfordre seg selv for å se etter om stemmer denne fordommen, men siden vi alle sammen har den, så bare tar vi den som om den skulle være et vitenskapelig faktum. Det er et kjempeproblem, egentlig.
Det som har skjedd i akademia er at det intellektuelle spennvidden har blitt synes meg og har blitt mindre. Det er overraskende hvor få intellektuelle det er å støte på ved universitetet. Intellektuelle i den forstand at
En intellektuell er en person som er interessert i tanker. Kanskje også mer interessert i om en tanke er spennende, enn om den er sant. Det er noe som preger intellektuell, at man er interessert i å bare snakke om det. Jeg vet ikke om jeg bekjenner meg til det, men la oss høre det.
Mens det nye universitetet mangler nok en del av den flamboyansen som et levende intellektuelt verksted ville ha, for da ville man ha meningsbrytning. Da jeg studerte i Cambridge, de hadde marxister, de hadde realister, de hadde konservative, de hadde hele ulike spekter av liberaler og sosialdemokrater i fakultetet.
Og det gjorde jo at fakultetsmøtene var jo et frydefulle, for dette er jo høflige engelskmenn som kan debattere hverandre og som vet akkurat hvor grensene går og hvor folk virkelig legger seg i selen for å få sitt poeng frem. Og deres politiske orientering er irrelevant. Det som er interessant er at de kommer fra ulike deler av den intellektuelle demografien og diskuterer det samme temaet, og det gjør at dette her blir bare mye bedre, ikke sant?
Det vil ikke fungere på samme måte hvis man har et fakultet der absolutt alle sammen står skulder ved skulder og sier at det handler om omsorg og rettferdighet, og alt annet er umoral. Og der vi er, den manglende viljen til å akseptere hellighet, jeg tror norske kirker vil være enige i det også, at alt som er religion er bare irrasjonelt. Og autoritet er illegitimt, på grunn av at det er historisk derfor illegitimt.
Og lojalitet er jo lojalitet til fedrelandet, under hvilket årendre ble de jo født i. Det handler om individualisme. Jeg tror at det på lengre sikt vil undergrave universitetenes fremtredende rolle. Og det er jo...
Jeg tror ikke det er noen stor katastrofe intellektuelle. Vil det finnes tanker, vil det finnes. Jeg tror at det bare vil være å finne andre steder. Jeg tror ikke noen forandrer seg fra før de er student til at de er godt inne i den sirkelen de er inne i. Jeg hørte jo at aktivisten Audun Eng var her og snakket om
arkitektur og arkitekter, og da var det en undersøkelse i England han refererte til, hvor det var en mye jevnere fordeling av arkitektstudenter som kom inn der som
interessert i all type arkitektur, både klassisk og moderne, men flere av de som sågna til lærerne klassisk arkitektur hadde blitt mye mer modernistiske etter at de hadde begynt på skolen, og tatt og distansert seg fra det gamle tankegodsid de hadde gått inn med. Det er jo det som jeg sa, at disse universitetene skommer fløten av ulike intellektuelle demografier og tar elitene, og personer med en system som skaper en elite som er intellektuell konform.
Og jeg tror arkitekten er et veldig godt eksempel på det. Det er et trist eksempel over ting...
Kan du forestille deg, ta Oslo, kunne du forestille deg et verre tiår å bygge byen enn det som ligger bak oss? Kunne ikke vi vært rike på 1880-tallet, da hadde Oslo vært en vakker by. Men dessverre ble pengene løst akkurat etter år 2000, da alt sammen skulle bli sett som skoesker av glass. Det er sikkert noen som blir varme i hjertet når de ser det.
når de ser søringa og operamrådet. Det er jo heste. Bare si Fornebu også, jeg tar det ikke personlig. Ja, heste, de er gube, jeg tror. Men de bor jo her ute, så jeg skal ikke si noe. Nei, det må du bare gjøre. Jeg har rakket det på Fornebu mange ganger her, så det er helt innenfor det. Men problemet er at det blir så umenneskelig, ikke sant? Det gjør det. Og når du ser på...
tar en av de modernistiske triumfene La Défense i Paris, som bygges opp. Det er jo den som har den berømte skyskaperen som ser ut som en hå. Og som da bygges opp etter alle Le Corbusiers idealer,
Og så vil ikke folk være der på fritiden, så stedet blir jo som en ørken. I det øyeblikket arbeidstiden er over, så drar alle fra Ladefrans. Det er ingen som vil sitte. Jeg er sikker på at da arkitekten tegnte, så var det massevis av trær og fortauskaffer og bykker som løper, for de gjør jo alltid det. Men det er ikke noen trær, og det er ikke noen fortauskaffer, og det er ikke noen bykker som løper. Det er bare folk som vil komme seg bort derfra så fort som mulig. Så triumfen er jo det at de klarer å
og tegne ting hvor det er mest kvadratmeter som de kan klare å selge. Men det er menneskefintlig, og alle målinger tyder på at de fleste ønsker å leve og myte av klassisk arkitektur.
Jeg tror man må gjøre litt mer skin in the game i det, at utviklere, entreprenører, alle som har en seying i hva som ender opp og blir sluttproduktet, de må bli stilt ut, eller stilt i ansvar på en eller annen måte, at signaturen deres kommer tydeligere fram, enten i form av en prestasjon av arkitekturen og sånt, for det kan jo både berømme og stå til spott og sped, hvis man faktisk...
de beslutningstakerne som står bak arkitekturen kommer tidligere fram og blir eksponert til større grad. Ja, men for arkitekter er bare begrepet stygt og pent, er ikke meningsbærende. Jeg tror ikke at det ville være løsningen, men det de gjorde i Storbritannia var at man...
startet en kommisjon som ble ledet av konservative filosofen Roger Scruton, som heter Building Back... Building Beautiful, Building... Et eller annet Building Britain, Building Beautiful, høres det riktig ut. Building New, Building Beautiful. Et eller annet i den retningen. Der man tok innover seg at... Building Better. Building Better. Og hvor jeg leste den rapporten, dessverre så opplevde jo Sir Roger...
Den største forsmedeligheten jeg noensinne har sett, han var dum nok til å gi et intervju med The New Statesman, hvor journalisten klippet ut tendensiøse sitater fra intervjuet og publiserte sitatene før intervjuet.
hvorpå de orkestrerte en mediestorm mot politikerne, og du kan vel tenke deg at det britiske Tory-partiet ville være langt tapperere enn Høyre i denne situasjonen. De sparket han uten å ha sett intervjuet, bare på disse tendensiøse sitatene.
hvorpå da journalisten som gjorde dette stiller opp på Twitter med champagneglass og feirer at han har fått Sir Roger Scruton sparket fra denne
Roger Scruton var professor ved Burkby College og gadde ikke mer, og har levd hele livet sitt på å skrive filosofi og leve av bøkene, og har vært generøs med sin tid overfor alle. Dette var hans endelig, han hadde ikke fått kreftdiagnosen enda, den fikk han midt oppi dette, og hadde det ikke vært for at
hans følgesvenner, unge konservative fra Spike til andre steder, Douglas Murray spesielt, gikk til krig mot The New Statesmen med alt de hadde, og med et råseri og en vilje til å trekke blod som jeg knapt har sett maken til. De ga seg fanken ikke.
så klarte de å få fram fakta om hva som hadde skjedd. Tror du at journalisten fikk sparken, eller? - Han ble omplassert. - Han ble omplassert? - Han ble omplassert. - Omplassert, ja. - Det er jo saken av at vi lever i en verden der hadde det vist seg at denne journalisten hadde oppført seg utulbørlig mot en date da han var 17 år gammel, så hadde han fått sparken sånn.
Men det at han brukte sin journalistiske kappe til å ta rotta på en fyr på feil grunnlag, åpenbart orkestrert, det var tydeligvis en forskjellelse. Og så kanskje Gordie Scruton døde jo ikke lenge etterpå. Det tok knekken på han. Men du kan fortsatt lese tankene hans i denne rapporten som handler om hvordan man skal bygge i Storbritannia fremover.
Og det håper jeg. For det britiske arkitektur i de siste 30 årene har bare vært en skam. Vi kunne snakket mye mer om arkitektur her. Nå er vi ganske på ville veier ut fra utgangspunktet Davos her. Det er vel ganske fin by, er det ikke det? Davos er en ganske fin by. Bare å si helt avslutningsvis, så er det jo en ruin i Davos også. Ja, det stemmer det. Det var ikke noe skummelt i vannet der.
Ja, gamle sanatorier, gamle tuberkulosesanatorier er jo per def litt skumle, men denne Valbella-klinikken som beskrives av Thomas Mann i Trondolfsfjellet, de gikk unke i 2004.
og den svære mosterdonten av et sanatorium står på en fjellside, ikke langt fra Davos. Så jeg dro opp dit, og så var det noen som hadde vært greie nok til å la en dør stå ulåst, så jeg gikk gjennom dette. Og det var en sånn, jeg vet ikke, det er et eller annet med sanatorier som får det til å kribble litt i nakken.
Men mest så var det en fin følelse, også litt rart, for når du kommer til en ruin som har alle modernitetens klistremerker, vi er veldig glad i klistremerker, brannvarslere, huskoloktøyere, hele stedet var rigget som om det skulle finnes, og som om det skulle være operativt, men som åpenbart ikke finnes lenger, fordi det har gått kunk, og det var helt tømt. Det var litt av en sånn ...
Skummelt på en sett og vis. Jeg skjønner akkurat hva du mener. Har du gått gjennom NRK-marinelust på nattestid, eller veldig sent i et sånt type bygg, synes jeg er helt jævlig. Det synes jeg er noe av det mer jævlige. Jeg vet ikke om det er fordi, husker du den danske skrekkfilmen Nattevakten? Ja. Den satte seg, da var ikke jeg gamle gutten og så det dritten der. Faen, den satte seg så jævlig. Når jeg går i sånne
opplyste, tomme, store, moderne bygg, så får jeg en sånn skrek i meg. Det er ubehagelig. Du har fortsatt gutten i deg, så jeg må ærlig si at jeg er en voksen mann på 1,80. Jeg tror at jeg er mer farlig enn de fleste som jeg kan støte på i en sånn ruine. Du kjenner jo ubehaget. Freud brukte utsikkerhet
uttrykket unheimlich, unheimlich på akkurat den følelsen. Unheimlich, tysk fungerer som norsk på det. Unn, ikke, heimlich, hjemlig.
Altså en følelse av noen ting som ikke er familiært. Og det er den følelsen om at det er et aspekt her som ikke er familiært og som er skummelt for det at jeg ikke kjenner det. Dette er ikke et sted for meg. Sånn er det ofte i ruiner, mens jeg er sånn som ofte bare blir ...
blitt trukket inn i mine egne tanker og refleksjoner omkring hva jeg ser, og hvem som kan ha vært her, og historien, og så bare forsvinner tiden mellom fingrene på meg. Stakkaren så stor ventet på meg. Jeg var der i tre timer, jeg tror det var 45 minutter. Hode mitt går helt stendig Kubrick og ondskapets hotell, så jeg får jo helft natt av de der. Men jeg hadde sikkert fått en sånn ...
I den der ruinen du beskrev i Kroatias, der hadde jeg fått veldig mye blodpumpe, tror jeg. Ja, og så kanskje avslutte akkurat dette kapittelet med en hilsen til han som var min reisevenn på veldig mange av reisene som jeg beskriver i Gullbrikkespillet. Dimitri Kotsidis, som er
i Alik, Oslo. Min stolte parrehest. Gresk kommunist. Og full av liv som sorba. Og Dimitri døde av COVID-19 her i Oslo på høsten. Og ligger da begravet på Vestergravelen. Det var trist å høre. Det var et...
et forferdelig øyeblikk da jeg fikk høre nyheten, og det ble bare verre av at begravelsen fant sted over Zoom. Zoom-begravelse er det størst slikste jeg tror jeg har opplevd i hele mitt liv. I alle fall med et menneske som du kjente, og jeg ville så gjerne være der. - Da var det vanskeligst å få til det grunnen der. - Det var ti personer som fikk lov til å være i begravelsen, resten måtte se det på internett.
Da tenker jeg sånn, da kjenner jeg at jeg blir litt opportunistisk. Hva man bare hadde møtt opp. Jeg har jo sett scener på det, hvor begravelsebyråer blir redde for sin business igjen. Da har jeg sett at de har separert mennesker, og sett i videoklippene fra begravelse, hvor folk prøver å sørge inntil hverandre foran kisten, og så kommer det en vakt og flytter dem. Det er helt...
Vi begynner å lure på hva vi driver med. Ja, men det er jo sånn som deg og meg kjenner litt på den libertarianske impulsen, den frihetselskende aspektet ved oss. Ja, men vi ønsker jo å være frie, og vi reagerer når frihet blir tatt fra oss. Det som overrasker meg er hvor mange mennesker som ikke reagerer på at frihet har blitt tatt fra dem, helt uten refleksjon. Kan ikke du avslutte med det? Statsbolagt husarrest i ett og et halvt år. Ok, ok.
- Det er ganske spøtt. Jeg hadde ikke trodd at lockdown, at det kom til å bli tatt så godt imot, at folk har vært så tålmodige. Det overrasker meg veldig. - Jeg tipper at, hvis jeg skulle spekulere, så tror jeg at det er mye oppdemmet frustrasjon blant mange i vestlige samfunn, og at denne frustrasjonen kan gi seg overraskende utslag når denne krisen er over, over at man lurer på
hvorfor eskalerte det så inn i hampefjøset? På grunn av at det er veldig mye oppdømmet frustrasjon, så jeg tror at det kan fort være at en liten sak, en liten tue velter i et stort lass, og alle lurer på hvorfor ble folk så jævla sure, nesten som i Gule Vesten, 7 prosents økning på bensinprisen, og du demonstrerte i hvor mange måneder sa du? Liksom,
at den type ting. Så jeg tror at våre politiske myndigheter skal være ganske forsiktige med hvordan man behandler folk når dette her er over. På mange måter er det jo synd på venstre siden, de kommer til å vinne dette valget, men
Jeg tror at de kommer til å oppleve at det er en ganske hul seier. Alle pengene er brukt, og alle muligheter er brukt opp, og så blir det bare den kjedelige jobben med å være og si at vi ikke har råd til noe, dessverre vi ...
Og nå avslutter med, husker du det sitatet til han ukrainske frikorps angående frikorpsfyreren han med det... Maxim? Nei, var det ikke han som sa det med frihet og brød? Å nei, det var Stefan Bandera. Ja.
Når det blir et valg mellom frihet og brød, og velge brød, vil også miste sin frihet nå i den retning. Bandera, jeg har forsøkt å finne det beste sitatet til Bandera, og det var det sitatet. Han var nok ikke et fyrverkeri intellektuelt, men de liker han veldig godt for ikke å oppskutte. Ja, ikke sant? Ja, men det var en bra avrunding. Da er Atosfjellet neste. Atosfjellet? Ja.
Teksting av Nicolai Winther