Eivind Landsverk | TVNorge, TV-bransjen, Thomas Giertsen, Espen Eckbo, Helt Perfekt, Bigbrother +++

- Jeg tenkte det må jo være noen minner som flår inn når du kommer inn på Fornebu. - Ja, absolutt, herregud. - Fra din karriere her. For her er jo selve skatten ble til på 2000-tallet. - Den ble jo til i 2001, ja. Fornebu har jeg veldig mange gode minner fra. Det var jo her alt startet med TVNorge i 2001, hvor vi skulle gjøre Big Brother med Lasse Holberg som produsent. Jeg husker vi var jo enormt, enormt redde. Ville dette fungere i Norge? Jeg hadde jo vært i Tyskland, jeg hadde jo vært i Nederland og sett produksjonen. Jeg kom jo inn i TVNorge 1999. Da var jo TVNorge egentlig, det var noen som dømte oss nord og ned og sa at vi var konkurs. Og så var det liksom, hva skal man gjøre for å attrahere nye seere, nye generasjoner? Så kom jeg over dette Big Brother-programmet og reiste først til Tyskland og så hvordan de gjorde det der. Jeg tenkte at dette må vi bare prøve. Dette må vi bare prøve, men er det noen som vil gjøre det? Så var det masse forhandlinger og frem og tilbake, og vi endte her på Fornbu. 29. januar eller 29. februar var det, ja. Tidlig 2001. Og da var jo fortsatt flyplassen i ferd med å rigges ned. Den stengte jo i 1999, 1997. 1997 var det. Det tenker jeg er lite. Men i hvert fall så var det her, og så tok det jo bare helt av fra dag 1. Det var jo et format som hadde blitt diskutert opp og i mente i pressen og i mediene om hvor fælt dette var i mange måneder på forhånd. Det var jo debatter på NRK, og det var... mange forståelser på hver som sa at dette var det verste av det vi kunne gjøre. Men vi satt i gang, og det ble en gedigen suksess. Og det var jo innovativt, ikke sant? Man kunne... kunne jo abonnere på kameraer fra ulike rom i huset, man kunne jo abonnere på ulike deltagere, så vi gjorde jo et samarbeid den gangen med Telenor og Kanal Digital, som var veldig, veldig innovativt og kjempegøy. Og jeg husker altså finalen, vi hadde jo flere som stemte under Big Brother-finalen i 2001 enn ved stortingsvalget samme år. Det var liksom bare, det var helt vilt. Hahaha. I hvert fall folk som er så gamle som oss husker også veldig mange av de som var med i det første castet, med Rodney og Nette og Annemone og Ramsay og kanskje de først og fremst sammen med Lars Joachim som vant, som ble de store heltene. Det var jo TV-magi, og alt klaffet, det var noe nytt og frist, og så var det teknologien på toppen av det hele. Det var jo vel rundt 1999-2000, jeg tror, ADSL. Det er en viktig ting, at det brevbånd kom jo til Norge rett før Big Brother også kom til Norge. Så det var litt starten? Ja, og det rullet jo egentlig ut parallelt, som gjorde muligheten faktisk å se en liten rute på... På PC med live TV og sånn. Og nettet datt jo ned, og det ble forbudt, og gatene var jo folketomme. Det var jo umulig å gjøre noe på torsdager når vi hadde dette talkshowet. Alle skulle se den ukesfinalen på torsdager. Det var morsomt. Det må jo være en TV-skaper og TV-selskaps store våte drøm, som man kanskje bare, den bånen hint bånen der, man ikke får oppleve igjen, men kanskje håper å gjenta. Ja, og det var jo en gedigen investering. Det var jo liksom leve eller dø. Fordi man trengte jo å attrahere yngre segrupper. Det var jo de annonsørene jeg etterspurte den gangen. Og vi hadde jo i mange, mange år ikke kjørt kasino, kjørt reisesjekken som var de to store flaggslippene. Vesenstund som hadde gått på søndager i 11-12 sesonger, og som hadde en forholdsvis gammel demografi, og man trengte å gjøre noe helt nytt, og mange hadde forsøkt å gjøre noe helt nytt helt siden kasinogassa i 1996. Men det var liksom... Aldri noe som hadde tatt helt av. Så Big Brother ble på en måte det første nye konseptet som tok av. Og siden så har det jo vært en del suksesser etter den tiden også. Kanskje først og fremst i 2005, hvor vi lagde Heia Tufte med Erik Torsved, som jo også ble en gedigen suksess for oss. Er det litt sånn, det er jo en historie man hører i både liven til folk og bedrifter. Jeg tenkte også på Pixar for eksempel, at det er nesten en regel at for å komme opp noe nytt og løfte seg til nye høyder, så må man treffe bunnen. Det høres litt ut som om Norge var i ferd med å treffe bunnen. Ja, vi var nok det. Vi var nok, som sagt, det var mange som spåte oss nord og ned, og som sa at vi var på konkursens rand, og det hadde jo gått med underskudd i veldig mange år. Jeg kom jo fra TV2, og hadde jo sittet der med den amerikanske eieren, Eieren av TVNorge har vært med i et samarbeidsmøte, og det var han som tilbydde meg å ta over programansvaret, for det var TV2 som programmerte TVNorge fra 1996 og frem til jeg startet 1. november i 1999, så var det TV2 som hadde ansvaret for å programmere TVNorge. Det visste jeg ikke. Og TV2 eide også 49%. Og så var det en amerikaner som heter Harold Sloan som satt på de senere 51%-ene. Og han tilbyr meg da jobb som programsjef og bygger opp en egen ny programavdeling i TVNorge. Og det gjorde jeg. Hvilken erfaring kom du inn med da? Skal vi ta det kjapt, og så var du akkumulert. Ja, altså hvis jeg går... Etter gymnasiet så hadde jeg min første sommerjobb i NRK. Fikk lov til å ha sommerjobb på Norge Runt redaksjon, som var i andre etasje i G-fløya. Og der kom jeg i kontakt med Marit Rosendahl, som var redaksjonsleder for Norge Runt, var da gift med Kjell Kristian Rike. Så har jeg, og det er også familie i NRK, må jeg si, Ellen Landsverk, som har jobbet mange, mange år i underholdningen, gift med Arne Scheie. som er min tante, så det var jo litt sånn, man kom jo inn gjennom nettverk den gangen. - Du var tidlig ute med nettverksbygging? - Veldig, veldig tidlig ute med nettverksbygging, så det var jo på mange måter Ellen som hjalp meg inn til den jobben den gangen. Men jeg skulle jo ha en utdannelse, så jeg tok jo læreskolen. Og der gikk jeg da fra 2,80 til 5,80, men jeg jobbet da på SI, på TV-sporten, på sportrunden, og på sportsjørnet, og på sport i dag på lørdag og søndag. Og når jeg var ferdig der, så fikk jeg engasjement. Så jeg var i NRK, jeg fikk også utdannelse, betalt av NRK, og det var jo i NRK-perioden jeg møtte Halvar Flatland. og når han ikke fikk fast jobb, og min kontrakt gikk ut, så gikk han til noe som heter Jankovision, som var lokalt i Oslo, og jeg ble med han, og der satt de da å forberede disse fire gründerne, Halva Flatland, Ola Steinsrud, Erik Rinning og Ola Grønvold, det som skulle bli Norges første store kommersielle kanal. Jeg valgte å gå tilbake til NRK, få utdannelsen i NRK, men når de skulle etablere seg så spurte vi om vi trenger en inspisient. Da var jeg jobb i NRK-systemet. Jeg husker at jeg kan vel ikke akkurat gjøre det nå når jeg har fått en betalt utdannelse. Så jeg husker jeg gikk til personalsjefen den gangen og sa er det noen mulighet for at jeg kan gjøre det? Ja, det er ikke noen bindinger. Men det var da jeg fant ut at jeg jobbet på kasino som innspillingsleder mandager og fredager, og da under pseudonyme Evenmoen. Altså du måtte jobbe under hemmelige navn? Under hemmelige navn. Så det var jo litt gøy. Det var sikkert mange NRK som visste at jeg gjorde det. Men det var en god skole. En veldig, veldig god skole. Ja, det må jo vært veldig interessant da, for det er jo en helt annen type måte å lage TV på, hvordan ting ble... Det var jo helt kommersielt. Og i dag kan jeg vel trygt si at jeg kanskje er den som har sittet lengst i kommersiell TV i Norge faktisk, inntil jeg gikk av nå til påske. Så jeg har vært med på en formidabel reise, oppturer og nedturer, og lært meg den kommersielle bransjen og hvordan den fungerer. Litt annerledes enn NRK-systemet, i hvert fall sånn som jeg kjente fra den gangen. Men NRK er jo en fantastisk arbeidsplass, det er et fantastisk miljø, det er ufattelig mange flinke folk i ulike funksjoner, Så jeg håper jo at lisensen består, og at vi beholder NRK i mange, mange tider fremover. Er ikke det litt sånn for de kommersielle at hvis NRK skulle hypotetisk sett blitt en kommersiell aktør, så ville de jo spise helt jævlig av annonsmarkedet? Det er jo ingenting som kan måle seg med NRK i markedsandel i dag, og de har jo også vært veldig fremoverlent når det gjelder det digitale tilbudet sitt på spilleren sin, på NRK TV. Så NRK har vært flinke, de har vært spesielt flinke på alt som har med sport å gjøre, også gjort masse, masse humor, gjort stor underholdning, og det har jo vært et samlingspunkt for flere generasjoner opp igjennom. Sånn håper jeg at det fortsetter å være. - Den overgangen, for det var en ganske direkte overgang fra NRK, og du sitter i kantina der og lunsjer med vante folk, så går du over til TV 2. Var du med på den selve oppstarten, fra med dag én på TV 2? - Ikke dag én, men jeg var jo tidlig produsent på Casino, jeg ble fra å være innspillingsleder, så tok jeg over jobben til Ole Jørgen Grønlund, som i dag sitter i NRK. som produsent, før Dan Børge ringte og sa, kunne du tenke deg å være med om vi skal starte noe som heter TV2? Det skal bli en stor norsk kommersiell kanal. Og jeg var på intervju, husker jeg, og sa, ja, dette har jeg lyst til å være med på. Så jeg begynte jo der ett år, cirka før TV2 gikk på lufta 5. september i 1992. Det var helt sinnssykt. Da var jeg ti år gammel, ti og et halvt år gammel. Det husker jeg enda. Det var en big deal for meg som også TV-serier, fordi hjemme hos oss så hadde vi ikke kabel-tv. Det var sånn, pappa ikke interesserte det. Vi hadde ikke brukt for denne kanalen, for det var bare drit på det. Det var bare amerikanske greier. Så vi hadde NRK-kanalen, eller NRK-kanalen var det vel da, faktisk. Ja, det var nok det. Så jeg gledet, altså alle kompisene mine hadde jo denne kanalen, så jeg satt sånn, tenk at vi skulle få TV 2. Og ikke minst, jeg skulle få mulighet til å se reklam på TV. Det var faktisk en jævlig big deal, og jeg gledet meg til de første reklamepausene som tiåring. Det var jo helt formidabelt. Altså starten på TV 2, jeg husker åpningsshowet i Griegallen. Det var jo så gøy, men vi skulle levere TV etter den tiden også. Den første dagen var jeg innspiringsleder på åpningsshowet i Griegallen, og så reiste jeg til Trondheim og produserte semifinalet i Køppen. Rosenborg, om du spilte mot Viking, en gang, jeg husker ikke hvem du spilte mot, men det var i hvert fall rett fra en jobb til en annen jobb, til å gjøre dokument 2, som første på mandagen etter. Så det var en hard, men ufattelig morsom periode. Har du alltid vært en arbeidsmaskin? Jeg har alltid likt å jobbe mye. Hvordan så telletimer du? Nei, jeg trenger ikke timer. Altså når man elsker det man gjør, og når man får lov til å gjøre det som på mange måter er hobbyen sin også, så er man jo veldig privilegiert. Og det har jeg vært i alle år, og fått lov til å gjøre det jeg synes er gøy. Og både kreativt og det... Altså det er jo ikke noe som kan måle seg med live TV. Du starter med blanke ark, du bygger opp et program, du får det på lufta, og du... Det går seg til. Og det går seg til, og så er det ferdig med den, og så er det å begynne på nye blanke ark. Og det er jo det som er høydepunktet. Det er som å være i sirkusmanusjen. Det er en ny forestilling hver dag. Det er et nytt program hver dag som går langt. Men er ikke det ganske bra livsprinsipp det der også? Hvis du kan og vil og ønsker det, og det å gjøre hobben sin til sitt yrke ... Jo, jeg tror det å glede seg over det man gjør, det tror jeg er veldig viktig. Og så vet jo alle at skal man komme noen vei i livet, så innebærer det også hardt arbeid. Man kommer ikke til noe ved å jobbe en seks timers dag. Sånn er det bare. Sånn at det har vært mye kvelder og mange timer jobb. Men jeg har alltid sagt at så lenge jeg gleder meg til å reise på jobb neste dag, så er dette noe jeg skal fortsette med. Og det prinsippet har jeg på mange måter fulgt. Og så har jo ansvaret og rollene mine endret seg litt opp gjennom årene. Så plutselig får man bli marsjef, og så får man personalansvar, og så får man budsjettansvar, og så skal man ... leden avdeling og leden virksomhet. Det er mange skjær i sjøen, men jeg har hatt og har fremdeles en filosofi at man skal behandle alle folk med respekt og med verdighet. Og noe av det første jeg fikk et råd en gang fra en gammel coach som vi fikk tilbud om i en av de første ledegruppene, det var vel i TV2, at bruk den første timen av arbeidsdagen, Eivind. Bare gå rundt, lær deg navnene på alle som jobber der. Gjerne også på hvem de er gift med, eller hvem de er kjæreste med. Og hjelp dere litt hvis du også husker navnene på barna deres. Og gjør du det, og bruker den timen mellom 9 og 10 hver eneste dag til å bli kjent med folk, til å få en personlig relasjon til hver enkelt medarbeider, så kommer du ganske langt som leder. Det har jeg faktisk forsøkt å etterleve som leder i veldig mange år, å bruke tid på å snakke med folk, høre hvordan det står til, for det er jo noe med alle ønsker å bli sett, og vi ønsker å bli hørt, Og ved å ta noen sånne bevisste valg, så lærer man seg også å bli en menneskekjenner etter hvert, og ser at folk har det bra, og at de trives, og at de ønsker å ta på seg flere oppgaver. Du har sagt det der med bedriftskultur, og hvordan å skape relasjoner. Du ser litt i idretten og sånt, hvilke managertyper som gjerne blir godt likt, og hvem som går den ekstra milen for å bli kjent med de folk man jobber med sammen. Det er sånn... Ja, det er veldig interessant det der. Det virker som, vi har jo aldri snakket sammen før den podcasten, og vi kjenner hverandre. Men for meg virker det som at måten du har tiltrukket deg profilet på opp gjennom tiårene, Så tenker jeg, det sa vel du også i et intervju, at det er den første antakelsen av at du bare kaster penger etter dem, så kommer profilen løpende etter, litt som en fotballspiller, men det er jo ikke så enkelt. Det er jo den der relasjonsbyggingen. Hva har du lært der opp igjennom av hvordan knytte til de profilene, hvordan bli kjent med dem? Vi er jo helt avhengig av, skal du bygge en merkevare, skal du bygge et brand innenfor ulike sjanger, innenfor ulike kategorier, så er den enkleste måten å bygge et brand ut fra et ansikt. ut fra et navn. Sånn sett så må du også pleie det navnet og pleie det ansiktet. Det blir jo ofte et produkt, ikke sant? Om du heter Thomas Gjertsen, så er du både den private Thomas Gjertsen, og så er du profilen Thomas Gjertsen. Det å ta seg tid til å pleie hver enkelt av de som vil i rampelyset, for veldig mange drømmer jo om å komme i rampelyset, men den siden har jo også en bakside. Det er fryktelig mange fallgruver å gå inn i en rolle for å bli en kjendis. Og det krever oppfølging, det krever at du har tid til det, at du har tid til å være sosial med dem, at du har tid til å gå på en middag, gå på en lunsj, at du har mulighet til å kunne snakke hardt til dem når du trenger å snakke hardt til dem, og at du kan stryke dem litt med hårene når de trenger det. Men alle, altså nettverksbygging og det å bygge en troverdighet og det med å bygge tillit, det er et langsiktig arbeid som er... veldig, veldig viktig, og kanskje det er dels undervurdert. Dette er en sånn skill man gjerne opparbeider seg med årene også, at man gjerne lærer av sine egne feil også, eller sånn at du finner ut hvordan, når du henter de største profilene, og det kan være masse profiler du har prøvd på som du ikke har fått også, som kanskje ikke har gått av en eller annen årsak, men sånn som du og hentet de du har hentet. Man skal jo tro, fra utsiden så virker NRK toppen for veldig mange, for da kan du lage de programmen du vil. TV 2 kommer kanskje under der, og så begynner lønnen å spille igjen. På et tidspunkt var TV Norge et stykke ned på rangstigen. Men likevel greide du å tiltrekke noen som det største humoprofilen og TV-profilen ditt. Det tror jeg har litt med å gjøre, hva er det de ønsker? Det å gi noen en sjanse for å kunne gjøre det de ønsker, Og så blir det, noen ganger går det skjeis og blir en fiasko, andre ganger blir det suksess og blir serier som varer over lang tid, over flere år og flere sesonger. Og det er jo for oss som driver kommersielt og i en linjær TV-verden, så har jo det vært viktig det å klare å skape noe som går mer enn en sesong, som blir mer enn One Hit Wonder. Og det har jo vært viktig fordi det også bygger lojalitet til en segrupe, til en målgruppe. Sånn at Dette med profiler, relasjon, det å bygge en kultur, en bedriftskultur, hvor du får muligheten til å brenne for det du brenner for, og gjøre det du har lyst til å gjøre, og samtidig føler at du utvikler det, det å skape et vinnerteam, det tror jeg er kjempe, kjempe viktig. Det tror jeg har bidratt til for mange av disse profilene. Det å skape ting også, det er jo litt forskjellige innganger og prosesser her også, for det er jo ikke den vanlige måten at man gir blanke ark til en person og sånn, hva er det du har lyst til å lage? Få se hva du koker opp, og så har vi veldig lyst til å og jobbe videre med det. Mange av de jeg har hentet har jo også vært profilerte fra før, så det er jo viktig å si, så penger er jo også en faktor som spiller inn, selvfølgelig er det det. Det er jo det den kommersielle bransjen har hatt å spille med, for å kjøpe over talenter, om de kommer fra NRK eller TP2 eller andre steder. Så det er jo en kombinasjon, men jeg tror at jeg kan ikke pålegge et talent og gjøre noe det talentet ikke vil. Det må være en person som kommer inni fra for at de gjør noe de har lyst til å gjøre. Jeg kan ikke gå og hente en Thomas Gjertsen, nå bruker jeg han som eksempel, for jeg kjenner den egentlig best, for å si at Thomas, nå skal du gjøre et datingshow, hvis ikke han har lyst til å gjøre et datingshow. Det er det gjensidige tillitsforholdet som ofte blir med å vite når du spør om hva. og når du tør å utfordre, og når du ikke skal utfordre, det er noe du lærer deg med årene, rett og slett. Sånn fungerer det. Dere har stort sett deres folk på fast kontrakt i TVNorge over en viss periode, og da gjelder det hvis de er mellom prosjekter at man finner noen nye ting å gjøre for dem, eller for de oppgaver selv? Sånn som bransjen har fungert, så har vi en eksklusivitetskontrakt på noen profiler. på noen ansikter og noen navn. Og det betyr at de er på kontrakt med oss i variene grad fra to til fire år. Ofte er ikke kontrakten lenger på fire år, og så fornyes de gjerne i nye fire år, og nye fire år, og nye fire år. Så mange har jo vært med oss veldig, veldig lenge. Men det de går på da er jo at det starter ofte med en konkret idé som er utgangspunktet for at man skriver en kontrakt. Og så kan det jo være at kanalene kommer til en beslutning om at vi skal ikke gjøre mer av det, så vi utfordrer dem på «Er det noe annet du har lyst til å gjøre? Se på disse ideene her, dette er noen internasjonale ideer som vi har fått inn, er dette noe du kunne tenke deg å gjøre?» eller så setter vi i gang et utviklingsløp med den profilen på å se hva er det neste du skal gjøre. Espen Ekbo for eksempel har jo vært en av de som har vært veldig lenge knyttet til oss nå, siden 2010 vel. Du sier fortsatt oss da. Jeg sier fortsatt oss. Jeg burde kanskje ikke det, men jeg er jo... Er du konsulent inne der? Jeg er jo egentlig i en oppsigelsestil fortsatt. Det er det ja. Det er lov å si oss. Så jeg sier oss. Og så får jeg finne en dato når jeg sier «jeg». Nei, men jeg tenker at Espen hadde jo vært inne og lagd Nissene på loven i 2001, og så var jo både han og Thomas i TV2 i noen perioder, og så fant vi ut at vi ikke skal ti år etter lage Nissen over skog og hei, eller det ble til Nissen over skog og hei, og nå skal vi altså da lage jeg sier vi fortsatt i desember så kommer Nissen i bingen så det blir liksom en liten teologi av julekalendere som Espen har stått i bresjen for å utvikle og lage, og som jo har vært en stor suksess for oss, og så er det innimellom så har han brukt noen av karakterene sine og laget andre programmer andre humorrelaterte programmer Det blir spennende å se hva Ernst dukker opp da. Ja, det blir veldig spennende å se hva Ernst dukker opp. Kanskje Ernst har en bror? Nei, jeg vet ikke. Nei, men det er jo rart det der med humor. Humor er jo forskjellig mellom generasjoner, og har jo alltid vært det. Jeg foretrekker kanskje en type humor, du en annen, fordi du er litt yngre enn meg, og moren min en tredje. Så det å fornye seg og prøve å ta tak i de trendene som ligger i samfunnet, det er ikke ofte så lett. Er det vanskelig, er det sånn at når du snakker med profiler og spesielt komikere, og det er en følelse at de komikere man har selv følt, for meg, Otto Jespersen, Espen Ekbo, at det er vanskelig for dem å opprettholde den teften og den edgen de hadde som unge komikere. At det blir mer safe, for jeg er fortsatt De er fortsatt bra, men de er liksom ikke sånn som de var i gamle dager. Man romatiserer jo gjerne den komikeren før. Ja, og det har vel litt med hvordan vi som individuelle personer opplever den humoren. Jeg tror de har veldig stort fokus på å være edgy, og også det å utvikle seg innenfor den sjangeren. Og så er det jo seerne som bedømmer hvordan dette oppfattes, og det... I bunn og grunn er det seerne som bestemmer om dette er bra eller dårlig. Og så er det selvfølgelig noen målgrupper som er fan, og som følger de karakterene uansett. Asbjørn Brekke har på mange måter fått en legendestatus i norsk humor. Men det er vanskeligere for komikere som har beka 40 å fornye seg også, for det er jo fort gjort at du har en legacy og noen legender og ting som du vet funker, og så da skal du begynne å, sånn Jared Seinfeld har også snakket mye om det der, hvorfor han får mye pepper for at de kan lage noen nye vitt, Han bruker mye gammelt materiale, men så sier han hva er problemet med gamle hvis de fortsatt leder? Så det må være en avveining. Det er en avveining. Så jeg tror noen ganger så må man holde på å nå det gamle og la publikum få det de er vant til å få. Og så må man samtidig kreere noe nytt. Og det har vi forsøkt, jeg sier vi igjen, forsøkt de siste årene med hvite gutter som var en guttgjeng fra Vesterdal som kommer med en idé som La oss prøve. Dere får en sjanse. Leverer en serie, så blir det en suksess, og så blir det en serie til, og nå er vi vel på serie 6 av Hvite gutter, og så kan vi gjøre noe med jenter, og så blir det Basic Bitch. Hele tiden må man prøve å skape noen nye profiler også. Og det er ikke alltid så lett. Noe av det jeg gjorde i tidlige tider var at jeg gikk på skolerevyr. Ingen visste jo hvem jeg var den gangen. Så jeg kunne jo kjøpe meg en billett og sette meg i en gymsal på en eller annen videregående skole og følge med for å se om det var noen talenter. Og det er jo noe av problemet nå. Hvor finner vi de nye talentene for den generasjonen som er unge i dag? Er det på YouTube? Finner vi de på skolerevyene? Det er fryktelig mange arenaer å holde styr på. Det er veldig, er det influensere? Hvor er det du finner disse nye talentene? Men det å ha fokus på å fornye seg og finne nye talenter, det blir jo viktig for fremtiden. Det der minner jo litt om at jeg har hatt sånn fotball- som har vært sportsleder ute i Europa og speider og sånt, og snakker om det grannet, så er det mye av samme kianisme. Reise rundt på fotballkamper og bare sitte og se på hvem er det som rører seg. Hvem tror du på? Og så faktisk begynne å undersøke på spilleren, ikke bare på hva du ser på banen, men hva som skjer utenfor banen. Hva er relasjonen? Er det et sunt liv? Er det en som kan passe inn i vår gjeng? Men der har du fotballbanen. Du vet hvor de er. Det er vanskeligere for oss i TV-bransjen, fordi de er på så ... utfattelig mange plattformer, og noen er veldig godt fornøyd med å være på de plattformene de har, mens andre drømmer om større plattformer og et større publikum, men det er jo fullt mulig i dagens digitale verden å få en fanskare av ganske mange tilleringer, det ser vi jo på followers på Insta og på YouTube, og det er jo helt vilt. Det er folk som tar kontakt med meg og så sier, ja, det er vel nok en hyggelig tilbakemelding eller noe sånt, og så bare sånn, men helvete. Men helvete, den personen har jo 200 000 følgere på YouTube. Jeg har aldri hørt om personen engang. Det er kjempeinternasjonalt fenomen og hele pakka. Det er så mange av de som popper opp. Du har aldri hørt om, som er storetablerte og har jo egentlig tall som alle medier i Norge bare grønner av misunnelse på. Ja. Også er det hva slags ambisjoner har de selv. Hvor store vil man bli? For det å bli kjent tar jo en bakside. Og det er ikke alle som takler den vaksinen der. Men er det mindre og mindre å tilby for, la oss si NRK, TV2, TVNorge? Før kunne du gi en trygg jobb, det var pengrebildet, det var eksponeringen, og den eksponeringen er vel kanskje i veldig stor grad ennå med tanke på bli kjent, men medier som må ha mindre og mindre å tilby de unge talentene og som har så mange muligheter selv da, til å skape et karriere. Det er jo noe av det kanskje jeg tror nå disse eksklusivitetskontraktene er i ferd med å bli borte. Nettopp fordi at man har så mange muligheter, de går heller på et prosjekt, og et år så er det på NRK, et annet år er det på TV2, et tredje år er det på TVNorge, og et fjerde år er det på TV3 eller Inint. Sånn at det Jeg tror at talentene i mye, mye større grad styres av hva de blir presentert av i der, og hva de har lyst til å gjøre, og hva kanalen har lyst til å gjøre i forhold til hvor de går. Så denne eksklusivitetstankegangen er litt i ferd med å bli borte. Nettopp fordi man har så mange andre muligheter på andre plattformer. Jeg skal bare hente litt vann. Jeg har fått kaffe, så jeg er veldig fornøyd med kaffe. Kører, vet du. Kjørepris. Hadde Raimon åpnet opp, så hadde det kanskje vært en mulighet. Jeg savner å møte folk over en øl, altså. Ja, det har jo blitt min liten ventil her i studio. Faktisk, Bjørn Oskarsson tar sykkelen bort hit og tømmer viskeflaskene mine, så blir det jo veldig god stemning her. Ja, ja, men det er jo, Bjørn er en fantastisk fyrhjelp. Ja. Nei, det er spennende. Jeg tenkte på den hvite gutteren, det er en fin case å ta for det. Mange er nysgjerrig på hvordan dette funker fra ... fra at du sitter hjemme i sofaen din med gutta, kommer på en idé, rabler ned et manus. Kan du få ta det som en case? Hvordan ble dette pitchet? Hvordan prosessen bak serien? Det gikk jo til et produksjonsselskap først, til Feelgood. Ok, så det var ikke direkte til dere? Nei, men det er klart at ... Det er jo mange, mange kreative mennesker rundt omkring, og kreative studenter på Vesterdal havner jo i en eller annen måte i en bransje, enten som tekstforfattere, eller i reklamebransjen, eller i kommunikasjonsbransjen, eller hvor de nå måtte havne. Og dette var jo studenter som hadde sittet og drådlet litt, og vært kreative, og kom egentlig opp med en titel om Vestkant-kuttene, og det livet man levde der. og første gang de pitchet titlen så var det jo også det var hvite gutter og så gikk de litt tilbake på den var den liksom for så sa vi nei, men det synes vi vi liker den titlen den står litt ut og så handlet det jo egentlig bare veldig ofte jeg har jo vært styrt av egen intuisjon lite analyse i den forstand interessant og noen ganger så må man bare kaste seg på å gi de muligheten tenker jeg Er det et prinsipp eller filosofi du har styrt alltid? Nei, de første årene styrte jeg veldig ut fra intusjon. Jeg gjør det til dels ennå, men jeg har lært meg å bruke analysen og å bruke tallene også. Det er jo viktigere og viktigere i dagens samfunn å bruke tallmateriale som ligger bak for å kunne ... gjøre de riktige beslutningene. Men jeg tror at som kringkasser så må man også av og til tørre å gå for noe som er uprøvd, selv om det koster. Og vi vet jo, statistisk, 80 prosent av det vi gjør er jo average. Det er jo liksom helt greit. Og så er det de 20 prosentene som står litt ut, eller som blir en «failure». Og jeg tenker at det er jo det vi må fokusere på, hva er det vi tror kan bli en suksess. Og da må man også tørre å ta litt risiko. Vi tok risiko ved å tørre å gå for byggbråder i 2001. Vi tok risiko på å lage et program om nerder og lærde dem å spille fotball i 2005. Vi gjorde tangrubakken for å prøve å forandre på noen holdninger, samfunnsmessige holdninger. Og på mange måter der så har jeg vært styrt av intusjonen min og den tilliten som man klarer å skape med de menneskene som skal delta. Jeg kan se for meg at det er veldig sånn at det er veldig mange, når det dukker opp en suksess på skjermen, så dukker det kanskje opp 10-50 ideer i kjølvannet av den ideen som er nye varianter, som ikke innoverer ingenting, men bare... ta noe som er i tida, og som egentlig ikke byr på noe nytt. Jeg vil tro at du kommer mye... Ja, sånn fungerer det jo. Når en får en suksess, så kommer det utallige... titler eller programmer som kan ligne på den suksessen, det er ganske vanlig, og sånn er det vel ellers i alle andre bransjer også, hvis noen får en suksess med et bilmerke. Men er det litt sånn turn-off på din side av bordet at når noen kommer sånn, dette her er en slags kryssning av farmen og hvite gutter, altså hvis du begynner med så mye referanser, så blir det sånn, ok, men dette her høres jo litt originalt ut. Nei, men referanser er viktig så det er viktig å sette de inn i en ramme. Det synes jeg er viktig, og det er veldig ofte når man sitter og pitcher og tar imot ideer, og vi tar jo imot mange av dem, ca. 1500 ulike ideer som vil bli pitchet for hvert eneste år, og det er en bitteliten prosent av de som går til produksjon. Men det er viktig å ha noen referansepunkter og ha noen rammer. Har du laget deg noen regler selv på hva ... prosjekter du tenner veldig fort på. Jeg skrev et bokmannsengang til Kappelen, og redaktøren jeg jobbet med en periode der, han sa sånn, jeg kan se allerede første setningen og på første siden av manuskriptet, så vet jeg om jeg kommer til å gå for det prosjektet her. Spesielt første setningen var helt avgjørende ofte for hva han kom til å jobbe med videre. Er det noe sånt i din verden nå, eller? Ikke nødvendigvis første setning. Jeg ser ofte, jeg leser folk, jeg er ganske god på å lese folk, så det kan være et håndtrykk, det kan være et blikk, det kan være en kroppsholdning. Gjerne også ofte i kombinasjon med en titel eller et premiss. Fordi jeg sier at når du kommer til oss med en idé, så må du ha tenkt over hva er premisse for det du skal lage, og kan du forklare det premisse på en setning, så vil jeg vurdere det. Men hvis du må bruke to av fire sider for å forklare hva dette er, da blir det for mye. Det blir for mye, det blir for komplisert for meg. Sånn at ofte så må ... premisse ligger i selve titelen eller i en undertitel som forklarer det med en setning. Hvis de ikke gjør det, så må du gå tilbake, og så må du jobbe mer for å komme frem til den ene setningen. Det er interessant også de der utenomliggende faktorene. Det er førsteintrykk. Vi sier at det ikke har så mye å si, men det har alt mye å si i arbeidslivet, i datingverdenen, alt mulig. Og så Du nevnte håndtrykket her, og spesielt hvis du kommer med TV-profiler, og hvis du har hengt litt i lokale hvor det er mye artister, det er så vanskelig, og du kan ikke forklare det med tall eller grafer, men det er en X-faktor, en auran, du bare sånn, den personen her er det noe spesielt med? Jeg vet ikke hva det er. Jeg vet ikke, jeg klarer ikke å definere det. Men ofte er det jo sånn. Det er noe udefinert, og det er det som gjør det så spennende. For enten så ... Enten så går det bra, eller så går det skikkelig på røva. Men jeg er jo indi, og Kristian Ødegård og Espen Ekk på Erte og Merlittran, for de kom jo til meg da første gang vi skulle gjøre Nissene på loven, og hadde jo lagd en liten promo, en liten teaser, et lite utdrag av hva det var. Men de påstår jo at jeg hele tiden kalte det til nissene.no. Men det som overbeviste var, var at 24 mennesker skal leve som nisser i 24 dager. Ja. Det var den setningen som på en måte solgte konseptet til meg. Og det var jo litt som en parodi den gangen på Big Brother. Det var jo parodien som kom så tett på Big Brother-produksjonen som hadde vært så omdiskutert. Og når det er humor, så kan man skrive det morsomt. Og relasjoner med deltaker i medlemmer. 24 mennesker skal leve som nisser i 24 dager. Jeg husker de gikk ut av kontoret mitt, og jeg lagde en sånn bakenomfilm om hele den prosessen. Og jeg tror det gikk liksom to og et halvt minutt, og jeg fort var ute og begynte, «Kom her, nå skal dere høre om en idé! Denne må vi ha!» skrek jeg. Og så ble det det. Spennende. Kan du huske mange ganger du har hatt samme følelsen, og så har det gått rett til helvete? Jeg første tenkte på det der gaming-showet dere hadde. Lost in Time, ja. Jeg elsket det. Det var jo innholdet sitt. Det var helt nytt. Herre mann, at du kunne spille med At teknologien kunne tillate at jeg kunne gå inn og spille det samme spillet, men det var for tidlig. Timingen var feil, produktet var ikke ferdig. Jeg var ganske intrigued på den hypen der, selv at for det siste gang det var gjort, var det Hugo på TV 2, husker du det? Det var jo, jeg vet ikke om det var en kjempesuksess, men jeg synes det var veldig gøy å se på. Ja, det tror jeg. Ja. Jeg var vel der den gangen. Det var for populært. Alle snakket jo om integrasjon med seerne der og da. Og det har jo veldig mange lett etter å se suksessen med alle mot en på NRK, som har blitt et familieunderholdning hvor du sitter og gjetter sammen med deltakene i studio. Og det å kunne være med på det som skjer der og da, det Jeg mener fremdeles Lost in Time var en god idé. Det kan godt hende at det kommer opp et eller annet sted hvor selve produktet og teknologien fungerer tilfredsstillende. Problemet er jo at når man går ut så hardt som det vi gjorde, og det ikke leverer, da har du tapt. Hvis ikke teknologien fungerer der, så er det så du greier ikke rett opp det inntrykket. Vi ga det tre sjanser. sa ok, vi skal rette opp de feilene til neste uke, så prøvde vi på igjen, og så er fremdeles feilene der. Da går det ikke. Nei, da blir det en tung vei videre. Da blir det en tung vei videre. Men det er jo, hele gaming-kategorien er jo, altså spill er jo stort overalt, og jeg tror at, nå ser du liksom, NRK har gjort gamerne. Jeg tror jo at det ligger noe i det på TV, og som ikke er Ingen som har løst det enda. Ingen som har helt løst det enda, men at det kommer. NRK løste sjakken med den pilen. Ja, fantastisk grafikken. Som en gammel gamer selv også, men det er det. Er det noe som tilhører YouTube og on demand? Jeg vet ikke, men det er ingen som har greid å få det til å se bra ut på TV enda. Nei. I gammel linjær TV-forstand, eller så hva vi skal si. Men det er jo også noe, en ting er at det er et program som går i en time i uka, men det er jo, hvordan kan det programmet fungere med spillkonsolen min eller telefonen min? Hvordan kan jeg spille det via appen? Og der tror jeg fremdeles vi har en vei å gå. Der er ikke teknologien helt ferdig utviklet. Skal vi si et halmstroff for linært TV nå? Hvis vi går ut fra at linært TV ikke eksisterer noen 15-20 år, bare ta det som en hypotese. Er det den familiesamlingen på torsdag, fredag, lørdag kveld fortsatt som er sånn Den er fortsatt gjeldende, at norske familier samles foran TV-en og at man da lager konsepter som kan både glede små og store. Er det en viktig ting i TV-bransjen fortsatt? Jeg tror at det fremdeles er viktig å finne konsepter som kan fungere på tvers av generasjoner. Det tror jeg også som har en form for family viewing. Du ser jo... Man har lykkes på NRK med Allemot 1, man har lykkes med Kompagni Leveritsen, det er jo også noe som alle sitter og ser på, om du er ung eller gammel, på TV 2. Også noe av den humoren vi har gjort på TV Norge ser man på, men jeg tror jo at linjært TV kommer til å eksistere om 15-20 år. Jeg tror det vil fremdeles være et behov for å tilby en meny til et publikum, Og så tror jeg at selvfølgelig vil flere og flere gå over på digitale plattformer og finne det innholdet de har lyst til å se, og seingen blir også i større grad innholdet individuell og enkeltvis. Det er vel mange familier som opplever at de kan godt sitte i samme sofa i stua hjemme, mens noen ser på TV, og noen ser på mobilen, og noen ser på PC-en. Altså at man konsumerer et ulikt innhold. Men målet, altså ... TV har jo vært verdens største hobby. Det er jo en stammekultur, det er jo noe å samles om, noe å prate om. Og det er jo å finne de konseptene som gjør at vi har noe felles, noe å prate om, noe å erger oss over, noe å glede oss over. Det er jo noe som spiller på det emosjonelle i oss mennesker. Det er jo det vi alle programskapere leter etter. Så det er jo derfor jeg sier at Man må finne en idé som spiller på følelsesregisteret vårt, som jeg indeler i Love, Hate, Mad, Sad and Glad. For det er egentlig veldig enkelt forklart. Det er det vi reagerer på som mennesker. Det er kjærlighet, det er hat, det er galskap, det er tristhet, det er å vise følelse, og det er å være glad. Og min filosofi er at på TV skal ting ende ganske godt. Ja, ja. Det ser ikke enda så veldig godt for diverse talkshows nå. Det ser ganske mørkt ut nå. Jeg har gjort meg en del tanker rundt det her, for jeg har alltid vært pusset i at talkshows har alltid hatt noen av de beste TV-talene. Og så gjorde jeg meg litt sånn tankeksperiment rundt det her med skavlene gikk fra NRK til TV 2. Og det at vi ser nå at hva er det folk faktisk, når du kommer over i rene nett-TVer, hva er det folk velger å trykke på? Så det er jo gjerne, reality-serier er populært nå, serier og filmer sier seg, altså ikke filmer, men kanskje mest TV-serier sier seg selv. Det er veldig, har lyst til å se når du skal se det. Men talk-showene, og det merker jeg med mine egne valg, og jeg tipper også andre sånn. skal mye til å sette på et talkshow, litt sånn som å se en konsertopptak på TV-en. Det tror jeg sitter lengre inne. Nå skavla han gikk fra NRK til TV 2, og tallene ble så elendige i den korte tidsperspektivet. Så tenkte jeg sånn, Kan det være at Skavlan sine seere var ikke Skavlan sine seere, men at de tilhørte rett og slett fredagskvelden på NRK? At de tilhørte formatet og fredagskvelden? At du kunne egentlig putte på noe helt annet etter Skavlan, og de ville faktisk blitt der? Altså, det er ikke Skavlan det er loalt til, men det er NRK på fredagen. Jeg tror du har ganske rett i det. I den antakelsen som du sier, og den retorikken, den kjøper jeg egentlig ganske glatt. Nei, talkshow-sjangeren i øyeblikket er vanskelig. For det er også en sjanger som ikke fungerer noe særlig digitalt. Jeg husker når han gikk fra NRK til TV2, så var det sånn, vil du se hele intervjuet gå på TV2 Sumo? Når du har sett et intervju som varer syv minutter med en eller annen, så gidder du ikke å gå inn og se resten av det intervjuet digitalt. Det tror jeg veldig få gjør. Sånn er vi ikke bare skapt. Men når det er sagt, så går jo alt i bølgedaler, og det som er interessant nå, det synes jeg jo er at Netflix, som kontraherer noen, altså Michelle og Barack Obama, noen store globale navn, som skal få noen gjester inn i et studio, Jeg tror ikke talkshow som sjanger er død digitalt, men du må ha store nok gjester til at det blir interessant. Og ha muligheten til å snakke med dem. For tre minutters intervju på TV, du blir ikke kjent med dem. Det er litt sånn underlig som Joe Rogan og det vi driver med her nå, det er jo på sett og vis også talkshow, bare at det ikke er jævlig klippt, og det er ingen som sitter og juler i bakgrunnen. Det er en cut, som du sier, og det er... Det er vanskelig å spå om fremtiden, men jeg tror at talkshow som sjanger kommer til å komme tilbake i en eller annen form. Ja, det tror jeg også. Men det er jo helt fascinerende nå at først får du den linære smellen, at det er færre som ser linært. Det er ingen som velger å se talkshowene på digitale plattformer lenger, og så på toppen av det så kan det ikke være publikum i salen. Og det er et aspekt vi aldri har tenkt over, for publikum har alltid vært der. De har vært akkurat som på fotballkamper, vi har aldri greid å visualisere hvordan det ville vært hvis det hadde vært et helt tomt rom der. Og jeg synes jo det er direkte vondt, selv om programmene gjør sitt beste, og jeg synes de leverer innholdsmessig akkurat det samme som de gjør før, men det er et eller annet som mangler, og som gjør at ting faller så utrolig hardt når vitsen sitter i rommet, ingen ler og klapper, og det er sånn nytt på nytt, linmo, senkveld. Du får litt sånn, spesielt de programmene som er avhengig av at publikum drar litt opp, det er en helt lesende ting som mangler der. Men igjen, det er det følelsesmessige. Det er det ... - Fotballen er mye bedre med publikum. Du kommer ikke unna det, og det samme er det med TV, at det er noen som reagerer der og da sammen med deg. Det setter deg også i en stemning. Publikum er en viktig del av etter hvert TV-format og etter hvert sportsarrangement. men jeg tenkte sånn, Ylvis, jeg vet ikke om de så det her tidlig, eller om de var bare sultne på noen ting, for de slutta jo med talkshowet sitt. Ja, det var en formidabel suksess, i kveld med Ylvis, altså tirsdager klokka halv ti på Folketeatret, hvor vi også fylte opp Folketeatret med 1100 publikummere hver torsdag live, klokka halv ti. Det er dritt. Jeg trodde ikke det var mulig, Men det klarte vi. Men talkshow var kanskje en del av disse uforutsigbare elementene som ble det morsomme. Jeg tror det humorelementet i akkurat det konseptet var viktig for at folk også tok seg til folketeatret for å komme og se på det. Eller kjøpte billetter, gjorde de rett og slett, for å være til stede. Så det var viktig, og jeg hadde gjerne sett at vi hadde fortsatt med... Men i kveld med Ylvis, ja, vi hadde en dialog om det, men nei, nå har vi lyst til å gjøre noe annet. Og de er jo, både Bård og Vegard er jo så talentfulle og har gode redaksjonsfolk, og ok, da ble det Stories of Norway, som jo på mange måter ikke ble den store suksessen, men som jeg fremdeles mener er en... Men den gjemte du jo bak digital platformen din. Gjemte bak en betalingsmøte, ja. Vi kjørte vel første episode linjert, mens du stuptårnene på ham her. Og det gjorde vel, altså jeg tror Solbakken og Ramås hadde noe lignende, og det var sånn det kom, vet ikke, det er jo et risiko, det er jo litt sånn høyt spill å satse på. Ja da, men det er litt med hva er det som er strategisk viktig nå? Altså man skal ha litt abonnenter. Ja, ikke sant? Og da må man av og til ta noen valg, og ja, det er farlig, og ja, man kan tape på det. Og så er det å prøve å balansere dette da. Mm. Kan man gjøre det samtidig, ikke sant? Simultaneous, som vi sier på fagspråket, er jo samtidig premiere linjært og digitalt, men at du får neste episode, at du får noe eksklusivt, ekstra bak en betalingsmur, har jo vært et prinsipp som vi har fulgt til veldig mye. Også når det gjelder type 71 grader nord, som vi har gått i, siden 1999. Vi ser jo det at det er først hektet, og ser en episode linjært, går på nettet, så ser du gjerne episode 2 hvis den slippes. Så folk bruker jo fremdeles veldig mye tid på levende bilder og på serier. Du ser vel fort når nye abonnenter kommer til, og det er vel på sesongstart eller premiere på nye... Ja, det er ofte på de tre, fire, fem første episodene at det kommer nye serier til, og så flater det ut, og så går det ned. Du må komme opp med en ny talkshow, da. Jeg får tenke litt nå når jeg ikke lenger er der, og så skal jeg pitche det inn til Discovery. Kommer du ut og blir behanka en konsulent i alle mulige ... Nå har jeg sagt at nå skal jeg først ha det veldig med ro noen uker, noen måneder, og så skal jeg bestemme meg for hva jeg vil gjøre når jeg blir stor. Men det er klart det er mange som har vært i kontakt med meg, og noe får jeg å gjøre. Kona mi sier at du kan ikke slutte å jobbe nå, for da blir jeg gæren. Så noe kommer jeg nok til å gjøre, men jeg er heldigvis kommet til en posisjon hvor jeg kan velge å gjøre det jeg har lyst til å gjøre, og så får jeg høre hva andre har lyst til at jeg skal gjøre, før jeg tar en endelig beslutning på hva jeg gjør. Men Helt ferdig er jeg nok ikke, men det kan være en helt annen bransje også. Jeg fikk en analogi her på Alex Ferguson ga seg jo 2013, og da sa han at han ville ikke dra fra United før troppen og klubben var i sin beste mulig tilstand. Noen som visste at det var ikke det hele tatt, og det var jo gammel tropp og kloret seg til gull der, og så stakk han bare. Men hvordan er tilstanden til TVNorge når du forlater skuta nå? Nei, jeg tror det... Jeg har jo... Jeg har jo rekruttert folk som jeg mener er i stand til å dra denne businessen videre. Jeg føler at jeg har funnet riktige folk. Det er veldig mange flinke folk. Men så er det selvfølgelig et spørsmål om hva slags strategi man velger videre, og hvilken vei man velger å gå. Man er jo også en del av et stort globalt selskap, selvfølgelig. Og jeg er jo en forkjempe for alt som er lokalt, som er norsk lokalt innhold på et lokalt språk. Det tror jeg fremdeles er vår ... i det norske samfunnet. Hvis man glemmer det fokuset, hvis man glemmer hvor man faktisk opererer, så tror jeg man taper. Derfor er det viktig å hele tiden fokusere på det norske. Det håper jeg de fortsetter med. Og det er jeg ganske overbevist om at de gjør også. Hvem har vært de mest interessante menneskene du har jobbet med? Det er mange. Det er mange interessante mennesker. Mest inspirerende mennesker, er det bedre spørsmål? Da må jeg gå litt tilbake til... Da jeg var yngre, for å si det på denne måten, på 14 år siden, både Halva Flatland og Dan Berga Akre var for meg veldig, veldig store motivatorer og inspirasjonskilder. De evna å samle et team rundt seg som alle fikk i de som en passion for det vi skulle holde på med. Ja. Og så tror jeg det er gjengs for veldig mange av de som også vi har hatt i vår stall på eksklusivitetskontrakt, at man må både være åpen for forslag fra andre, samtidig som man må være tro mot eget konsept. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg tror det er viktig i et verdt prosjekt å være lyttende og ta innspill for så å ta en avgjørelse. Og så får den avgjørelsen være riktig eller gal. Men mange av de profilene som man har, har en sterk drive for det de skal gjøre. De elsker det de skal gjøre, og de vil at produktet skal bli best mulig. Og Jeg tror at den der passionen for det de gjør, er helt essensielt for oss å kunne motivere. Dan Børge er et veldig godt eksempel på det, for det har vært NRK-seing i all vår, at alle har likt å jobbe med Dan Børge. Han var jo en motivator uten sidersykke. Han var jo sterk verbalt. Han evna å se folk, han evna å få med folk på laget, Nei, han var en... Han hadde dette som du kanskje ikke kan forklare, denne Evran eller dette rundt seg. Uansett hvor han kom, så tok han rommet. Ja, og sånn var jo Halvar også. De hadde liksom, de hadde humoren. Du følte deg trygg. Som medarbeider så følte du deg trygg. Og du følte også at du kunne si hva du mener. Det var ikke alltid du fikk gjennomslag for hva du mente. Ja. Men du følte deg hørt. Ja, og dette med det å være en motivator, det å drive et lag fra seier til seier, det er et viktig element. For du har sagt også at det er veldig viktig å feire seierne. Feiringer er så viktig. Alt må feires, og sånn er det også når det gjelder å bygge bedriftskulturer. Man må feire seierne. Om det så er en... et blomsterkvast, et flakslodd eller en firmafest. Eller gjøre noe hyggelig sammen. Seiret må feires, for det er med på å bygge en kultur. Og det trenger nødvendigvis ikke være whisky eller samboka, som har blitt mitt klassiske varemerke. Men seiret er viktig å feire. Jeg har alltid fått kjeft av Ronny. Jeg er en type som ikke lar meg rive med og la meg glede av gode resultater. Sånn at han sier, men er du ikke klar da? Så jeg bare, nei, det var jo fint, men jeg skal jo videre. Det er en lang dag. Man må alltid gå videre, men man må ta seg tid til å feire. Du har sikkert riktig. Man må ta... ta seg den tiden også, for det stimulerer til videre arbeid. Men jeg kjøper det som lim for en gjeng og for kulturen, og det der å feire sammen. Det er litt sånn som en fotballag. Jeg kan jo relatere til det. Eller andre idretter som er laget til det. Håndballbanen, eller? Når du er på sånne gulleruten, blir det en konkurranse om hvem som feirer mest? Ja, det har ofte vært mye feiringer i vår bransje, som det er i mange andre bransjer også. Men kanskje mer i vår bransje enn i mange andre bransjer, jeg vet ikke. Men... er viktig. Men du slapper TVNorge og du skal bare unna det her, for jeg tror alle selskaper har vi vært igjennom i tur uten, når var det, var det to år siden, tre år siden? Ja, det er sånn, tre år siden. Med en lang hale liksom, men det var jo en ordentlig oppfassgrunn i storleier av mediebransjen også spesielt. Ja, og sannsynligvis helt med rettighets også. Ja. Helt klart. Og jeg tror det var en viktig opprydning. For vi må behandle hverandre på en ordentlig måte, og det er viktig å lære seg, rett og slett. Behandle folk med respekt. Ikke gjør noe som man ikke burde gjøre. Men var det hardere før? For jeg har hørt sånn at diverse NRK-profiler spesielt kunne være ganske kvasse, hare og stygge med medarbeideren sin. At det var en litt annen kultur, at kanskje profilene og de viktige folkene hadde en litt mer untouchable posisjon enn i dag. Er det noe du kan samlinges? Jeg tror det nok har endret seg betydelig fra hvordan det var langt tilbake. Men ikke sant ... Kulturen endrer seg jo litt. Den samfunnsmessige kulturen endrer seg jo hele tiden, og det handler jo bare om å innstille seg på sånn er det i dag, og sånn gjør vi ikke. Det å behandle folk med respekt, det tror jeg er viktig. Man kan godt være uenig og si imot, men man skal ikke gjøre ting som man ikke burde gjøre. Men det var nok tøffere før, det tror jeg det var. Du har aldri vært oppe i sånne store... Ikke noen store konflikter. Sånne store, i hvert fall med de belyste konflikter. Nei, ikke det. Klart å holde meg unna det. Jeg har vel litt minnesider, som alle, men jeg blir sjelden sint. Det gjør jeg. Ikke. Men når jeg blir sint, så blir jeg sint. Da freser jeg. Det er interessant. Det er så vanskelig å forestille seg med sånne. Du hører om sånne folk som... og sånn som blir sint, og så bare sier jeg, jeg kan ikke se det for meg. Men fotballspiller har du kanskje sett deg sint på banen? Ja, ja, fotballspiller blir jo... Men hvordan er det? Man kan jo bli sint og irritert, men jeg tror det handler om å få ut den aggresjonen andre steder enn mot medarbeidere eller andre. Men hva er det du ofte som har sånn, i TVNorge da, sånn tenner pluggen dine mest? Hva er det som triggerer det? Er det dårlige resultater, eller folk som ikke leverer, eller? Nei, men jeg liker jo å få resultater. Jeg var jo... Altså, i linjært til gul alder, så leste vi jo ratingen, hvor mange var det som så. Det var jo som å summere kassa på hver eneste morgen. Hvor mange var det som så. Så jeg ble jo veldig, veldig fokusert på antall seere, og hvem som så programmene våre. Det var for meg, det var det første jeg gjorde om morgenen, det var å lese ratingen på programmene våre. Det var bra. Nei, men det gikk litt ned. Og det er jo, man får en bekreftelse på noe av det man gjør, om det er riktig eller ikke. Og sånn er det jo også til dels i dag i en digital verden. Man leser jo de digitale seritalene også, som måles av Kantar. Og det blir jo en veileder på om man lykkes eller ikke. Men hva slags hårfønere, var det på personer da, type profiler? Hvem var det du hisset deg mest over da, når du kom i det moduset? Det jeg hisser meg mest over ofte er urettferdighet. Om det kommer fra andre ledere, eller profiler, eller fra medarbeidere. Urettferdighet kan jeg ikke akseptere. Hva er eksempelet på det da? Det kan være hvordan folk blir behandlet, for eksempel. I en gitt situasjon, det kan jeg bli forbannet på. Ja. Det er noen, det er måten vi kommuniserer på også. Jeg sier alltid det skal være høyt under taket når det kommer til diskusjon, og til slutt så når man tar en avgjørelse, så får vi stå bak denne avgjørelsens samla, liksom sånn, og høre hva var det jeg sa. Det er jo en normal reaksjon, men jeg tenker at avgjørelsen er tatt, ok, vi feilet, hvordan kan vi gjøre for å rette det opp igjen? Så når du må snakke med profilen din, som du sa i sted, du må både bli kjent med den og skape en god relasjon, men også kunne snakke hardt til den når du må. Jeg syker meg opp noen ganger. Jeg finner ofte den balansen for å syke meg opp når jeg går tur med hunden. Da er jeg ganske forberedt, faktisk. Ja. Nei, men det handler jo litt om, det er jo en bransje hvor man også, når man blir en offentlig person, så blir man også ganske selvsentrert. Og noen av de rådene jeg har prøvd å gi til folk som har blitt kjendiser, er å ta vare på de nære relasjonene, og de relasjonene man har hatt, og ikke la seg spille med av røde løper og bilder i se og hør og andre steder. Men prioritere tante Magdas 57-årsdag fremfor å gå på en rød løper, det er ofte et godt råd, for man vet hva man har, og det Jeg tror det er viktig å ivareta de nære relasjonene og de relasjonene man har, fremfor å la seg bli blendet av oppmerksomheten man får ved å bli en offentlig person og en kjendis. Det å ha beina godt plantet på jorda, men å feire når det er behov for å feire, det tror jeg er en god ting. Men er det en vanlig historie at folk som blir fortjent også mister votfestet først? Ja, jeg tror ganske mange ... Mye oppmerksomhet gjør noe med deg som menneske. Men ofte de som varer, de har beina godt planta i bakken og vet hvor de kommer fra. Og det tror jeg er en fordel. Kan du ... Nei, jeg tror ikke jeg skal hverken gå inn på navn eller mennesketyper, men det er klart at når du står i søkelyset hele tiden, så føler du på et voldsomt press. Du skal hele tiden, det er som å være fotballspiller, du skal prestere og du skal levere, og du er aldri bedre eller dårligere enn din siste match eller din siste TV-program. Når det på en måte får lov til å videreutvikles, så dukker det alltid opp noen, det er lett å skylle på andre. Andre tok feil. Andre gjorde feil. Jeg presterte ikke fordi ... Og noen ganger så tror jeg man må ta noe av den blamen selv. Rett og slett. Ja, men er det et gjennomgående sånt kjentlister? Nei, men det er lett å skylle på alle andre ting. Det er det jo. Så hva er sånne klassiske unnskyldninger for at ting ikke gikk som de gikk av? Nei, det kan være... Er markedsføringen god nok? Er promoteringen god nok? Har jeg fått nok plass på... Forsiden digitalt er løftet nok frem. Det er jo alltid en kamp. Alle konseptene vi gjør får jo en prioritering. Og alle mener jo selvfølgelig at sitt program er viktigst, men vi som kanal har jo et ansvar for å ta vare på totaliteten. Og der kan det ofte bli noen konflikter. Det kan jeg kjenne igjen fra Peter også, for det er jo sånn hierarki nå, det er jo alltid morgenshowet er jo liksom... Det største. Det største, og det er jo også en evig kamp også, hvem skal være nummer to, tre bak der, og jeg har jo mange ganger vært hobby-søkerlog for en haug av Peter-profiler, som bare sånn, hva faen altså nå, hva er ledelsen gjør det her, hva er ledelsen sagt nå, og så føler seg nedprioritert, og det er jo sånn, det er... Det er interessant det interne spillet om at man skulle tro at alle gikk rundt der og var like lykkelig og eksponert. Sånn er det jo ikke. Nei, overhovedet ikke. Sånn er det ikke. Men det har jo også med at man må forklare hvorfor man gjør de og de prioriteringene som leder, tror jeg. Det er viktig å forklare at sånn fungerer det her hos oss. Folk tar det utrolig fort personlig. Man blir veldig fort personlig. Og tror at den personen liker meg ikke. Derfor velger jeg den A enn B. All kritikk blir personlig. Veldig ofte. Selv om vi sier at dette er konstruktiv kritikk. Når kom det ordet inn i klidningen? Nå skal jeg gi deg noen konstruktive tilbakemeldinger. Om det var så konstruktivt det kan hende at oppfattes dårligere likevel. Det er jo litt artig, for du har jo et godt kjennskap av å jobbe ved Lingman, Lasse Halberg, han har jo også vært her og snakket to timer om Big Brother og sånt, og så kan jeg jo anbefale en episode der, men jeg ser på dere to, og jeg tenker sånn, shit, her er det to sterke personligheter, du representerer Norge, han representerer Big Brother, ekstremt mye passion, ganske tett på hverandre som... Det må jo ha vært mye sånn. Ja, det var mye gnissninger, men jeg tror ikke det er et menneske jeg har kranglet mer med i bransjen enn med Lasse Albaer. Men det er heller ikke et menneske i bransjen jeg har større respekt for enn Lasse Albaer. Så vi har fremdeles etter alle disse årene en veldig god tone og en god kjemi, og Jeg tror vel at vi begge to føler at vi tåler kritikk, og vi tåler at det går litt varmt, og når en avgjørelse tas, så tas den avgjørelsen, og så er vi ferdige med det. Der har du hatt en reality-serie rett fra øynene deres i mange år. Lasse frontet jo, han var jo Big Brother, og det er klart vi hadde jo også tillit til Big Brother hadde ikke vært det samme uten Lasse Halvor. Det er så enkelt å si det på den måten. Fordi han var Big Brother. Han styrte alle detaljene i den produksjonen. Vi kom gjerne inn og mente, men det var viktig for oss å gå direkte til han og ikke gå på en ledde under. Men du må ta det direkte med han, for det er han som tar avgjørelsen til slutt. Så som sagt, det er ingen annen i norsk TV-bransje som har kranglet mer med enn Lasse Hallberg. Og samtidig så er vi etter 25 år fortsatt gode venner og liker hverandre godt. Det er det jeg sier at har man egentlig en nærvenn som man aldri har kranglet sammen før? Nei, jeg tror det er viktig å krangle litt. Jeg tror det er viktig å ha høylyttede diskusjoner og krangle litt og snu seg med ryggen til noen ganger og finne tilbake en. For jeg tror... Jeg tror vi har en gjensidig respekt for hverandre, nettopp fordi vi har vært igjennom disse kranglene. Og at man kan ha ulikt syn. Sånn er det jo bare. Det er en kvalitet i et vennskap som person, at du kan løfte opp røret dagen etter å ha vært på en liten fylle kule og si sånn, ok, vi er sorry for i går. Det jeg sa i går var, jeg mente det egentlig ikke. Eller jeg mente det, men jeg burde kanskje sagt det på en annen måte. Sånn er det jo, og jeg tror det er sunt å krane litt av og til. Det er det. Ja, det er det. Faglig uenighet er også sunt. Det er egentlig noe jeg føler jeg ser mindre og mindre, at det er veldig mye konfliktskyhet i mange steder, i NRK hvor folk sitter i veldig faste posisjoner, så er det veldig... Det er mye passiv-aggressiv mailing, og så er det veldig sånn... Stille og rolig når du møter personen, ja. Det er veldig sjelden du ser noen høyde krangler, for det var mer som i gamle dager. Da kunne du ha den krangelen i gangen, ikke sant? Ja, og det strakk litt nok. Jeg tror vel at noen av disse krangelene foregår i noen lukterom, er bare en fordel. Tidligere var det jo åpenlyse kranger. Som noen overhørte, og hvor krangeren kanskje ble verre enn den egentlig var også. Jeg husker jeg begynte i NRK i 2004, så fikk jeg mitt eget kontor, 22 år gammel, og skulle sette opp musikk for P3-NP3, og i nabokontorrommet, der satt jo P3-legendene da, Are og Odin, Are Sendeåsen og Klaus Sonstad. Ja, ja. Og det var jo sånn, de var jo og tenkte meg sånn, det er jo sånne gode venner som lager radio sammen, og du har sett dem på TV, og det var litt sånn, å fy faen, så de kranglet. Det var jo sånn, en av de første dagene jeg jobbet på kontoret der, så var det sånn, kontorveggen kom nesten som det var sånn animasjonsfilm, eller sånn Matrix, at plutselig veggen var bulet ut, og da hadde de hatt brytekamp inne på kontoret der. Det var sånn. Så der var det sånn skikkelig, skikkelig temperatur da. Så jeg tenkte sånn, det er sånn her det er. Men litt temperatur må det være. Ja. Selv om de ikke behøver å bli fysiske krangler. Men jeg ser ikke at det har sett raderesursjon av. Det er en litt annen gemyttelig gjeng. Ja. Men det var det jeg skulle si. Det var det jeg skulle si, det som jeg ikke kom på, det der med rekruttering av nye profiler. Fordi nå er du snart ute av GM, og er du redd for at Chipsted nå skal bli den nye TV-Norge? Har de ansatt sin egen egen landsverk til å hamstre inn profiler? For de har virkelig gjort et skup. Ja, de har gjort et skup nå fra NRK selvfølgelig, med noen talenter og mange talenter også. Konkurransen blir tøffere og tøffere. Men det er jo også sånn at man gir dem også større fleksibilitet til å gjøre andre ting. De gjør en ting for Skipsted, og så har de muligheten til å gjøre andre ting. I NRK-systemet har man jo egentlig vært ganske hare på at man ikke kan gjøre andre ting. Men jeg tror det er i ferd med å endre seg. Jeg tror at, som jeg sa tidligere, at profilen og talenten i større grad gjør det de har lyst til å gjøre for hvem det måtte passe. Bare ideen er god nok. Og så gjør man noe der, og noe der, og noe der. Og dette ble jo også sagt den gangen kommersiell TV kom, at profiler vil i større grad hoppe, og ikke nødvendigvis være eksklusive for et brand. Og det har jo vært en utvikling også. Noe skyldes selvfølgelig penger, andre ting skyldes hva de har lyst til å gjøre. Og sånn tror jeg det kommer til å fortsette å være. Så du er ikke bekymret for at TVNorge-profilene skal... Jeg er alltid bekymret for å miste gode profiler og viktige profiler, for man bygger jo en merkevare. Ja. Det er jo utrolig for eksempel 71 grader nord som er verdens lengst levende realityserie. Verdens? Verdens lengst levende realityserie. Altså den norske versjonen? Den norske versjonen, ja. Den har vært det eneste år siden 1999. Og nå gjør vi til og med to sesonger i året. Tom Stiansen er jo på lufta 25 uker av årets 52 uker. og har jo blitt selve symbolet på 71 grader nord. Så nå gjør vi jo en ordinær versjon om høsten med vanlige folk, og så gjør vi kjendisversjonen om våren. Ikke sant? og nordmenn elsker å se norsk natur, og mennesker utfolder seg i norsk natur. Var det, eksisterte det formatet, eller var du med på? Nei, det var jeg ikke, det var jo noe som ble utviklet i TV2 faktisk, for TVNorge, og det var Åse Bendiksen, som nå er i NRK, som... som liksom var jernbak, som er 71-graders norsk mor, sammen med Aril Brubak, som satt i TV2 den gangen. Åse Bendiksen har vært borte, skjønner du det? Og det har vært et merkelig år. Det var utviklingsavdelingen i NRK, jeg vet ikke om den er der fortsatt. Jo, for det var i 2003-2004, så hadde jeg vært med på sånn programlederjakt i NRK for topp 20 greier, og da var det sånn på jakt etter litt ting, da var Åse Bendiksen og Han der P4-sjefen Han kaller Kalle Lisberg Han har vel en grunn Å jobbe også i NRK På et engasjement der Med å lage et eller annet nytt Så han hadde sånn P4-hvilår Tror jeg Han var i NRK Så de to hadde liksom sånn Programledertest Du var inne til test Jeg var inne sammen med Siri Knudsen Som jobber i P13 nå Da vi skulle gjøre noen greier Så vi drev å råta rundt i studiet Der hadde noen sånn ganske ræva gameshow-greier, tror jeg, som vi drev på å teste. Jeg bare husker det navnet du sa, det har jeg ikke tenkt på åsensiden. Jeg har også vært veldig, veldig lenge i bransjen, og var i mange år utenfor NRK-systemet, i ulike produksjonsselskaper, og er en kreativ og driftig og bestemt ung dame. Kalle Lisberger, har du hatt noe med han å gjøre? Kalle kjenner jeg jo liksom fra... Han er jo en legende i norsk radio. Absolutt. Nei, men det er jo moro å si at en av sønnene til Calle nå er jo produsent. Er han det? Ja. Han har jo blant annet gjort luksusfell. Mm. Det er spennende med generasjoner. Lexus-fellene, er det TV3 det, eller? Det er TV3. Hva er styrkeforholdet TV3-TVNorge nå? Vi er fremdeles litt større enn TV3. Men NRK dominerer jo, så er det TV2, og så er det vi som er nummer tre. Og så er det TV3 som er nummer fire i øyeblikket. Men styrkeforholdet varierer litt. Og Netflix og Disney Plus er ikke inni lignende? Ja, nei, jo. Hvis du ser på det digitale, så er jo Netflix størst. Det er klart, og det er jo et verdensomt spennende brand. Det som er spennende nå både med Netflix og til dels HBO, er at de gjør flere og flere lokale og nordiske produksjoner. Så for de er jo også Norden blitt et viktig marked. Også fordi vi er langt fremme teknologisk. Vi har en veldig god bredbåndsutbygging i Norden, Takket være Big Brother. Takket være Big Brother, ja. Og noe av det som skjer her, kan man på en måte dra videre til andre territorier. Så det at Norden har blitt et foregangsland, er jo ganske gøy. Også hvis du ser på dramaserier og skriptesserier, så har det jo også vært en formidabel innsats. Det var liksom danskene, og til del svenskene som var de store, og som fremdeles er store, men det er jo flere og flere... konsepter nå hvor Norge ligger i Breschen Exit, Fremantle NRK nå, det siste som liksom, det blir spennende å se hvilke typer kopier det kommer av det konseptet ute i verden. Hva er trendene, hva tror du kommer til å skje fremover nå, kommer vi til å se mer reality, kommer vi til å se? Reality kommer vi fortsatt til å se, og vi har vært inne noen år nå hvor alt har handlet om kjendiser, jeg bare lurer på når den pendelen spinner tilbake til vanlige folk. For når vi startet i kommersiell TV, så begynte vi jo på mange måter med vanlige folk. Og så har den pedlen nå svingt til at stort sett alt vi gjør er med kjendiser, i en eller annen form. Og så, når kommer vanlige folk tilbake? Jeg diskuterte litt med Bjørn Askersson, for vi snakket om Norges tøffeste, som jeg synes var ganske bra produksjonen i siste sesongen der. Så sa han, jeg synes ikke den var så god produksjon. Så synes han da, sammenlignet med 70 gjengere av Nord, og det er sikkert, der er det jo 20 år med legacy og erfaring og velsagde. Så det er jo litt forskjell, selvfølgelig. Men Det er jo det med kjendiser, de er jo drillet på å lage TV også. Ja, de er flinke til å levere. De vet hva de skal si, og hvor de skal være morsomme, og hvor de skal dramatisere. Det er nesten litt som skuespillere. Det har lært seg gamet. Ja, men det har jo også vanlige folk på mange måter lært seg. Men pendelen, den svinger hele tiden. Så jeg tror jo at vi kommer til å se flere... Jeg tror den kjendispendelen kommer til å gå veien mot vanlige folk igjen. Og så er det jo spennende å se hva gjør, hva har koronaen nå de siste 13-14 månedene gjort med oss? Er det sånn at reiseprogrammer kommer til å bli en sjanger som kommer til å bli stor igjen? Camping? Ikke sant? Campinga, eller... Hvis vi går tidlig i 2000-tall, hvor vi gjorde Silje og Sigurd, et slags reiseprogram, som jo var en deken suksess for oss. Men jeg tror vi nordmenn hiker jo etter å komme oss ut igjen av den bobla vi har sittet lokalt her i Norge nå lenge. Ja, vi har lært oss å sette pris på Norge. Ja, vi har måttet feriere i Norge. Ja, mange har fått øynene opp for bobiler og campingplasser, og Lofoten og Nord-Norge. Men... På et eller annet tidspunkt så vil vi ut og oppleve, og da trenger vi noen tips, tenker jeg. Så ja, det blir spennende å se hva som skjer. Og så er det jo dette med alt av permitteringer, alt av usikkerheten, hva den har gjort med oss mennesker. Dette med å finne trygghet, dette med å ha en fast jobb, dette med å ha rekkehus og stasjonsvagn og og et dyr i bur. Synes du TV-bransjen har begynt å være mer og mer safe? Det som jeg har hørt har vært en seiring, og folk har vært og pitchet prosjekter rundt omkring, hos alle forskjellige prosjektskapene. Nei, de vil bare lage nye sesonger av det de har, de tar ingen sjanse lenger, økonomien er nede, det er jævlig kjedelig i TV-bransjen nå. Det har til dels vært riktig, så det har vært litt sånn egentlig kreativ tørke, kan du si, i noen år. Men, Men samtidig så synes jeg denne koronaperioden har vist at det er nytekning, det er nye ting som kommer opp. Og jeg synes kreativiteten den er der alltid, det må bare være noen som er villige til å ta den investeringen. Tørre å satse. Innovation er viktig. Og tørre å feile. Og tørre å feile, og så får vi lære av de feilene. - Pass på at det ikke er din egen lommebok du går ut over. - Det er en firmas lommebok. Det koster å feile med lost in time, og det er mange ting som ... Det koster mye penger å lage TV. - Men det er jo gjerne feilene som setter deg på rett kurs av hva du faktisk bare bør gjøre. Du må treffe tørtsebunnen hvis du skal få oppdrift. Det blir spennende å se. I din jære TV har såpesjangeren vært ganske viktig for å skape lojalitet hos et publikum. Jeg er spent på om denne såpesjangeren kommer tilbake digitalt. Når veksten på abonnenter på de ulike plattformene stagnerer, hva er det da som vil skje for at du skal holde på de abonnenterne du har digitalt? Det er en spennende utvikling fremover, så jeg håper jeg får lov å være litt med på det fra sidelinjen. Jeg tror også dramaserier har en pulling power på at du blir i abonnementet ditt i stor grad. Men serier, ikke dramaserier, men serier hvor det er mange episoder og langt tid, må jo være nøkkel der. Absolutt. Og ikke minst så må du ha relevans. Du må ha relevans i ditt liv for at du skal kunne være der. Ja. Har det vært sånne runder i Norge på det at man skal finne en streamingplattform? For det er jo et helvete sivirvare med... Ja, det er det. Folk finner jo frem. Ja, de gjør jo det. Nei, jeg har aldri lagt skjul på at jeg hadde ønsket meg en norsk streamingtjeneste. Men det er vanskelig å finne den riktige samarbeidsformen. Kunne NRK vært... der, eller er det vanskelig å kanalisere penger? Jeg tror det er vanskelig, for de har jo en helt annen finansieringsmodell enn de kommersielle, så den betaler vi over skattesedlen. Men NRK har vært flinke, og de har vært også veldig flinke til å satse digitalt. Nå kan du spørre seg at i og med at man har finansiert NRK ved skattesedlen, kunne det også vært en portal for alt norskt innhold, på en eller annen måte, om det er som du betaler inni systemet der, men Ja, om det er NRK eller spiller egentlig ingen rolle hvor det ligger, men så lenge vi kan ivareta det norske, så er jeg glad. Jeg tror det kommer som et mettningspunkt at folk kan, du skal abonner på Skipsted Podcaster, VG+, det er så mange abonnementer som baller på oss. Og etter hvert når du begynner å se hvor mye dette koster. Kanskje ikke for deg og meg, men det koster. Det er en spennende tid, er det litt sånn ... Hva var det som fikk deg til å si, nå skal jeg gi meg? Det var rett og slett at jeg har egentlig sagt at... Satt en dato? Nei, jeg har ikke satt en dato, men jeg har sagt at jeg tror det året jeg fyller 60, det har vært for meg en sånn milepill. Da har jeg jobbet 40 år i bransjen. Og det er noe med det ansvaret du sitter på også, både budsjettansvaret og det at du skal levere og levere og levere, det er et tøft ansvar. Og da tenker jeg at jeg kan sikkert bidra på mange andre måter uten å ha ansvaret. Den avgjørelsen tok jeg i jula, at nå var nok nok. Så nå har jeg lyst til å gjøre noe annet. Nå har jeg lyst til å gjøre det jeg synes er gøy, frem til jeg er pensjonist. Hva merker du av forskjellene i hverdagen din nå? Er det noe annet enn å søvne? Jeg blir fryktelig sover. Jeg har alltid sovet godt og hatt et godt sovehjerte, og det har på mange måter vært viktig for meg, også når man har jobbet så mange timer. Jeg er jo et... Jeg har vært et annet menneske. Jeg har stått opp klokka fem og sittet på kontoret ti over seks. Sånn at... Og det har vært den beste tiden. Ofte de to timene før resten av organisasjonen kom på jobb. Det har vært gode timer. Men... Nei, ikke sant? Forskjellen er at jeg sa jo at jeg skulle begynne med å rake litt i hagen, nå er jeg ferdig med å rake i hagen. Det tar sin tid. Det tar sin tid, men det er ikke godt som særlig mer enn ti dager. Hva gjør jeg nå? Så nå begynner jeg å bli litt rastelig siden. Så nå lurer jeg på hva skal jeg finne på? Neida. Men noe skal jeg nok finne på. Det er jo spennende tid. Det er jo sånn at man har vært så busy så lenge, og så ganske brått hva skal man fylle? Det er jo jævlig rart. Ikke ringe telefonen. Ikke få en mail. Du blir nesten hoppende glad med å få en spam-mail. Det er det som, fra å ha fått 250-280 mail om dagen i årevis, og jeg har hatt en sånn skikkelig hicke på at jeg har ikke kunnet jeg må ha tom mailbox om kvelden. Ja, men jeg liker den ideen der. For da kan jeg starte en ny dag med blanke ark. Ikke sant? Men, men, men... Du rydder inn boksene? Jeg rydder inn og legger i mapper og sånn. Ja, det gjør du. Jeg sørger for at jeg har besvart alt. Jeg er ganske rask på besvarelser og har vært i alle år. Og det har vært viktig for meg. Ikke nødvendigvis så langt i svarene mine, men jeg har vært tilgjengelig, heter det vel. Og svart om klokka har vært 11 eller 12 om kvelden, det gjør ikke noe. Men jeg kan ikke legge meg før jeg vet at den mailboksen er tom. Ja. Fin regel det da, egentlig. Det er egentlig en grei regel det, jeg synes det. Jeg plager sikkert en del andre medarbeidere som føler at de må svare etter at jeg har svart. Det er jo sikkert, det har jo en annen side her også, hvor jeg ødelegger for en del andre mennesker. Man har jo begynt å lage noen regler på at alle mail som kommer etter klokka fire eller etter klokka fem, de får ligge til neste dag. Det er mange bedrifter som har laget noen sånne regler. Fordi at vi må klare å balansere arbeidslivet og privatlivet på en god måte. Og det er vanskelig når man gjør seg så tilgjengelig hele dagen. Men har du så masse pushevarsler på tråd? Hvis det er noe som skjer, så... Jeg hadde pushevarsler på alt. Mail og på Facebook og på Instagram. Alt har jeg hatt pushevarsler på. Men har du gått til å tenke at du er mobilavhengig? Jeg har ikke tenkt det, men de nærmeste, kona mi og ungene mine, mener jo at jeg er det. At jeg bør legges inn. Hahaha. at det egentlig ble legges inn på avvending fra mobiltelefonen ja det er jo litt restakt hva mye sånn skjermtid har du det er ganske mange timer hver dag det er det ja det er var nå må du kompensere nå må jeg kompensere nå lager jeg litt putter litt kabal på mobilen ja Ja. Jeg tror det er for det du refte med de unge profilene og stramme de opp og sånt. Det er mobil skjermtid. Ikke bare stjeler det jævlig mye tid. Det stjeler enormt mye tid. Det bare er død tid. Veldig mye død tid. Litt gøy også da. Ja, selvfølgelig er det gøy. Det er masse som smaker godt og som er godt på uten munnen. Det er ofte mye tidsfordriv og at man kjeder seg. Ja, man kjeder seg litt. Det er jo vanlig mann. Jeg sier til ham, når jeg blir så irritert på henne, for eksempel, nei, jeg er ikke mobilavhengig. Jo, det er du. Det høres ut som en Sofie Lise. Men det var det første du gjorde om morgenen. Gå på mobilen. Så jeg begynte å legge mobilen ut i stua, og sette på alarm, så jeg må stå på sengen og gå ut i stua. Det hjelper det. Nei, jeg er veldig avhengig av den mobilen, det må jeg bare si. Jeg prøver liksom... prøver det å være når jeg sitter i bil og sånt, men når jeg sitter i kø, så må det jo ikke være noe sånt. Da fisker du opp og sånt. Du hører ikke på podcaster sånn, eller? Ja, det er sjeldent. Det hører jeg av og til på podcaster, men ikke nødvendigvis når jeg sitter i bilen. Det er litt sånn nyhets... Hva står det på NRK, eller på P4, eller litt sånn... Ikke for å dra deg opp i generasjonen her med 78-ringer og sånt, men det er jo noe med den fra 50-ringer oppover som ikke er så podcastete enda. Nei, nettopp, og jeg tror jeg kanskje er der. Men... Jeg har hele tiden planer, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg tror jeg får begynne med deg. Ja, du må begynne med Lasse Hallberg-episoden. Begynne med Lasse Hallberg-episoden og høre hva han har sagt. Jeg var litt for nervøs på den episoden der, for det var helt i starten av podcasten. Da var jeg veldig nervøs for alle gjestene mine, for det var så spennende. Jeg ville at det skulle være bra, og at gjesten går ut der for å føle at de har fått prate om sine ting. Ja. Det var så utrolig, når jeg fikk Lasse til å le i første eller andre settinger, da endelig slappa. Han er jo en verbal fyr, en sosial fyr og en fyr som er lett å like. Og han har masse historier. Han har masse historier. Han har masse historier. Og det er jo, jeg har også masse historier, men det er ikke alle som skal fortelles. Nei, det kommer til bygge og fin, det sier. Det kommer til bygge og fin. Vi er mye til bygge og fin. Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror det er liksom... Da tenkte jeg at nei. Et fire-tre-liv? Et fire-tre-liv, ja. Nei, jeg tror ikke det. Jeg har ikke noen planer om det. Nei, det holdt med eksponeringen helt perfekt. Det holdt med eksponeringen helt perfekt. Det var jo også noe som jeg var egentlig skeptisk til. Men jeg havna noe av det. Du ble overtalt, eller? Ja, det var jo, jeg ble egentlig... Nei, overtalt var jeg vel ikke, men jeg var en del av en casting, rett og slett. Ja. Thomas, vi lurte jo litt når vi skulle starte helt perfekt om vi skulle lage en norsk versjon av Klovn som da hadde gått i Danmark og Curbed Enthusiasm som hadde gått i USA med stor suksess. Og så hadde vi vært i kontakt med de som hadde manusene til Klovn og så sier Thomas, nei men kanskje vi skal ikke bare lage noe som baserer seg på mitt liv da. Så gjorde han jo, fikk han jo tatt noen sånne personlighetstester og fikk inn noen skrivere hvor alle disse som han tatt disse personlighetstestene, presenterte hvordan han var, og det var jo spennende nok til at det i hvert fall ble en begynnelse, og da var det jo, men du trenger en sjef, du trenger en tilhørighet. Og da, ja, men, og så var det hun, det var faktisk Hedvig Montgomery, psykologen, som sa, Eivind, han er jo sjefen din, han kan jo spille den rollen. Og så var jeg, ringer Thomas og sier, du kan ikke komme på en casting da, om man prøvespiller. Så det var jo meg og et par andre. Og så endte, nei, jeg var veldig bra da, menten. Ok, så måtte jeg gå til Haraldstrøm og si, hva synes du om det? Det er veldig rart at jeg skal spille i en serie som vi bestiller, liksom. og så sa Harald Strøm at det er bare gøy, det kan du bare gjøre men du skal ikke ha noe betalt for lønnen din er høy nok, så der sparer vi noen kroner sånn ble det Vi har det fryktelig gøy på set, og vi ler mye, og det er jo pinlig. Jeg klarer nesten ikke å se det på skjermen selv. Det er litt sånn vandrende mellom TV-stua og kjøkkenet, når det går på skjerm. Det tar tid for vanlige mennesker å vende seg til å høre sin egen stemme. Jeg synes det er fortsatt behagelig å høre på grann her. Det er jo rart, men man er jo den man er. Så jeg tenker man får være... - Jeg var fornøyd med det. - Helt perfekt. Det er en sånn såperstatter. Den har en sånn funksjon da. - Det er et relasjonsdrama på mange måter. - 10 år? - Det har blitt produsert 12 sesonger. Så første sesongen ... 12 sesonger skal på nå i januar neste år. Så da er det en sesong i år. - Er det siste sesongen, eller er han mettet på det? - Nei, jeg tror Thomas gjerne kunne tenkt seg å fortsette. Det er jo en av de lengst levende sitcomene. Det er jo ikke så mange serier som får 12 sesonger. Det er ganske få. Ja, det er det. Hvis vi skal gå for Hotel Cæsar-rekorden da. Ja, det ble mange episoder. Det ble mange episoder hvertfall. Det er litt sånn som... Reisesjekken med Helge Hamlovberg i sin tid, det ble jo tusen... Jeg vet ikke hvor mange det var, men det var mye. Tusen episoder? Nei, jeg husker ikke. Ta det med en klippesak. To ganger i uka, over veldig mange år. Mormor min tok det alltid opp på VHS, så vi satt og så på det greiene her i opptak. Jeg husker Helge Hamlov, han var jo stolt for at jeg skulle hjem til familien og se første episode og og ble sittende og se på reisekjekken, og så ble han litt forbannet på seg selv, for han sa ja, ja, ja. Han sa ja, hele tiden ja, ja. Og så sa han ja, ja, det får vi endre til neste gang. Nei, det kan vi ikke få, vi spilte jo en seks episode samme dagen, så da ble det sånn i seks uker. Jeg får samme pepperen, for jeg sier det sånn hele tiden når gjestene er her, så sier jeg mm, mm, mm. Det er jo, man legger... Faren min da, så klikker jo... Man legger jo, ser til noen sånne uvaner som... som er vanskelig å nappe ut. Man gjør det for at det funker også, at man får en god opplevelse og føler at produktet blir bra, så hva kan være gærent med det? Det er jo noen som fanger oss opp og blir helt jævlig irritert. Man har hatt det mye gøy, og jeg tenker man har vært privilegiert som har fått lov til å være med på så mye gøy, og fått lov til å ta et ansvar få lov til å være med å forme deres TV-bransje det er jo konsepter som går inn i historiebøkene for neste generasjoner Og det jeg er imponert over nå er jo de gangene jeg får lov å holde et foredrag på medieskoler eller andre ting, er jo hvor oppegående den yngre generasjonen er. Hvor mye de husker. Hvor mye de har hørt om. Og det er ikke bare det norske, men også internasjonalt innhold. Verden går fremover. Hva er det som imponerer deg med hva de trekker frem nå? Ja. Nei, det er jo ulike interesser av hva de har sett selvfølgelig, men de kjenner jo stort sett alle de store brandene også på de store internasjonale seriene, om det er Seinfeldt eller hva det er, så har man på en måte fått med seg ganske mye. Så det blir spennende å se hvordan denne bransjen utvikler seg. Det er jo på mange måter teknologien som har drevet denne utviklingen fremover, ikke sant? Ja. og teknologien går jo fremdeles fremover. For meg er det veldig spennende å se hva er det som skjer med dramaturgien på innholdssiden nå når 5G-netter rulles ut. I dag konsumerer vi stort sett alt innhold på store skjermer, men vil det forandre seg, og vil lengden på innholdet forandre seg? Kan man tenke seg at man lager ... som er 12-15 minutter, fordi man skal konsumere det på bussen, på vei til jobb, eller fra jobb, eller på T-bane, eller ... hvor man oppsøker levende bilder på en annen måte enn det man gjør i dag da, på store skjermer. Jeg tror jeg også, jeg har jo hatt en litt sånn hypotese for meg selv at jeg tror innholdet strekker seg etterpå kortere og kortere eller lengre og lengre. Jeg tror på ekstremene. Som ref YouTube, hvem er det som trodde at man skulle sitte og se på en fyr pakke opp et produkt i en og en halv time og snakke om det? Hundre tusenvis av følgere og seere, og så er det til de helt korte tingene på TikTok som varer i fem sekunder og som går to millioner ganger. Jeg tror det er noe der at unge både, at vår generasjon og din generasjon oppover oss, vi er ikke vant med langt innhold, for det har alltid vært så formatert i TV-verdenen. Det har vært halvtimersprogrammer i time. Og så skal det være action, ikke sant? Alt flesk skal bort. Mens alt flesk er blitt igjen på YouTube. Jeg tror kanskje vi har blitt sånn hjernevasket til at å gå i dybden, det skal man ikke gjøre på TV, for det har man ikke råd til, og ikke tid til. Det var en av de store kranglene jeg hadde med Lasse Halberg, apropos. Det var en sekvens med Annette Jong, som satt og spiste et egg. et kokt egg og den sekvensen, jeg tror jeg var på fire minutter, jeg husker jeg sa rediger det ned rediger det ned, hvor viktig er det for handlingen det er kjempeviktig for handlingen det skal vi ha med rediger det ned, sa jeg skal jeg som tv-serier sette og se på en person spise et egg i fire minutter det holder jeg vel ikke, Lasse det ble som Lasse det ble til slutt som Lasse ville - Hele Norge forelsket jo Anette Jong på den tiden, så akkurat hennes gikk det veldig greit, men kanskje det hadde vært ikke så spennende med han som ikke hadde noen venner enn det, med Anette. Det var jo Bjørn Askeharsson som sa også at vi kommer aldri til å få se de øyeblikkene igjen, fordi det er bare kjendiser i programmet nå. Det er jo vanlige mennesker som har en helt annen... Du får mye mer uforutsigbarhet, og du får se mye mer tversnittet som befolkningen faktisk er. Det er kanskje suksessen med reality-serier, at du får se alt fra den polerte Vestkant-gutten til... den fiskeren eller til den jenta utenfor landet og sånt, og det er kanskje mer uforsybar TV enn med kjendiser da. Ja, på mange måter så er det nok til, så ja. Det blir spennende å se hvilken vei det går, rett og slett. Men jeg gleder meg, kommer til å følge med. Ja, det gjør jeg jo. Selv om jeg ikke ser på linjerteve lenger. Nei, du gjør ikke det? Nei, jeg tar meg. Du ser ikke noe som helst? Nei. Du ser ikke en gang kompani-leveritsen på lørdagsskolen? Jeg henger meg på min kompis som sier at ungene mine får ikke lov til å se på det greiene der. Fordi han sa det ut... De skal få lov til å se på Norges døffeste og mesterens mester, men jeg vet ikke at de skal se på en gjeng med tullinger som ikke kan noe eller har lært noe av livet. Det gidder jeg ikke at unge mine skal suge seg fattig, så han vil bare eksponere på folk som virkelig har jobbet hardt i livet og ikke ser kjendis. Men det har du ikke noe å prate om med andre barn? Nei, det er jo kanskje vanskelig da. Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men det er jo noe med denne stammekulturen, denne tilhørigheten som jeg tenker er viktig. Det er jo begrenset hvor lenge jeg kan bestemme hva ungene skal se på på TV. Jeg vil lese med overbeskyttende i det lengste løpet, men linær TV, både kona og jeg, vi er sånn... Vi ville egentlig sagt opp debonnementet hvis vi ikke hadde vært i del av sånn sammei. Jeg tror det er veldig mange sånne linjerteve som overlever på sammei-kontrakter nå. Nei, jeg ser jo også barn i tredjefåret. Det er ikke veldig mye linjerteve der. Ja, sport, live sport, selvfølgelig. Men det er jo bak betalingsmur. de gangene jeg tar meg og ser live på TV det er når jeg er hjemme hos min pappa og vi ser på sommeråpent, sånn som når du er sånn soltrøtt og har vært ute i hagen en gang, så går vi inn og setter oss, og så ser vi på sommeråpent og tenker, det er jo fortsatt noe koselig med Linært, og jeg elsker jo sakte TV også, jeg skulle ønske at jeg kunne gjort mer i en ny runde av det, jeg hadde jo veldig stansen for det. Det er noe med det det er noe med den stemningen det gir deg Men det er lov å prioritere annerledes også. Det er lov å prioritere hva man skal se og ikke se. Men du er ikke noen nyhetsmann heller, sånn at du må ha med deg nyheten. Du finner det i andre steder. Jeg prøver faktisk å konsumere mindre nyheter, men da må vi starte en ny podcast, tror jeg. Jeg har lyst til å bli smartere og ikke bli informert. Det er en ny strategi. Det funker ikke så godt, for når jeg kjeder meg, så går jeg på NRK.no og VG.no. Så jeg er jo litt søker for det også, som alle andre, men linær TV, det er sjeldent jeg setter det på. Det er noen serier i uka her, så jeg jobber med det greiene her. Men du har Apple TV? Ja, vi har faktisk kjøpt Apple TV noen nylig. Det er helt sykt, vi kjøpte en ny TV i 2015, og så plutselig kom det opp meldingen. TV-en er for gammel, du får ikke sett på HBO, og jeg bare sånn, dette her er jo helt krise. Så kjøpte jeg Apple TV og da ligger plutselig alt der. Nå har du det, alt sammen. Nei, ikke kom på nyleier. Jeg føler jo hele Norge sitter og ser på det nå. Ja, det er helt nærge å se på det nå. Du ser på det også? Jeg ser på det og vi er gamle. Og vi ler og koser oss. Du kjenner vel halvparten av det? Jeg kjenner mange av det, ja. Men jeg synes det er gøy. Ja, det blir spennende her. Dette må være den lengste podcasten du også har spilt i noen gang. Hva har vi egentlig snakket om? Nei, hva har vi egentlig snakket om? Vi må si hei og takk til alle som faktisk hører på her nå og har hengt med hele veien en og en halv time ute i det her. Er det det? Ja, og det er de fleste gjester som ikke hører så mye på podcast tenker at dette her er mer enn nok lengde, men dette her er jo en av de kortere podcastene i min serie. Oi, er det det? Bra. Så jeg holder på i timesvis her. Det er fint at du kan sitte i timen her, hvis du hadde hatt noe å snakke om. Jeg tror jeg skal vurdere å gjøre veldig lange podcaster. Det er bra. Tusen takk for at jeg fikk komme. Jeg skal si takk her at du tok turen og faktisk fikk tak i deg mens du var ansatt i Discovery også. Det trodde du faktisk var ferdig med det. Jeg er formelt ikke ferdig for litt lenger ut på høsten. Hadde jeg fått enda mer fritall hvis jeg hadde ventet et par dager? Nei. Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror... Nei, jeg tror ikke det. Det kommer til biografien, det vet du. Det kommer ikke til biografien. Nei, det gjør ikke det. Vi får se da. Takk for praten. Takk skal du ha. Ha det godt.