Studentene Har 8 Timer Skjermtid, Lars Dehli Har 2 Timer | Wolfgang Wee Uncut #826
Wolfgang Wee og psykolog Lars Dehli snakker om produktivitet, skjermtid og arbeidslyst. Dehli deler tips om fokus, intervaller og indre motivasjon, og diskuterer NRK, dokumentar og distraksjoner.
01:13
Podcasten diskuterer kosthold, produktivitet og personlige prosjekter, inkludert bøker og TV, med et fokus på livsstilsendringer.
05:37
I denne episoden diskuteres produktivitet og hvordan man kan oppnå mer ved å fokusere og minimere distraksjoner.
12:53
Forfatteren deler sine kreative prosesser og tanker om forskjellen mellom sakprosa og fiksjon, samt viktigheten av hvile og inkubasjon.
21:49
Taleren diskuterer fordelene ved fleksibelt arbeid og hvordan selvstendig arbeidsliv tillater større frihet i hverdagen.
27:58
Podkasten diskuterer mangfold i medier, ulik produksjonsmetodikk og behovet for variasjon i podkastinnhold.
Transkript
Nævnt i episoden
Lars Dehli
Psykolog, forfatter og podkaster, gjest i episoden
Wolfgang Wee
Podkastvert og mediepersonlighet
NRK
Norsk rikskringkaster, diskutert kritisk og positivt
Joywater
Drikke produkt de smaker i studio
Høyskolen Kristiania
Dehlis arbeidsgiver som førstelektor
Cal Newport
Professor og forfatter av Deep Work, referert for produktivitet
Thor Gotaas
Forfatter omtalt for sin skrivestil og produktivitet
Alex Hormozi
Marketing-ekspert nevnt for arbeidsfokus
Morgenbladet
Avis Dehli sier opp abonnementet på
OnlyFans
Diskutert ironisk og om inntektsmodell
Dagsrevyen
NRK-program Dehli har gjestet
SmartLess
Amerikansk podkast de snakker om
Rikshospitalet
Dehli var innlagt der og ble inspirert av sykepleiere
Deltagere
host
Wolfgang Wee
guest
Lars Dehli
Point
Produktivitet er fokus gang tid.
Lars' forenklede ligning for hva som gir produktivitet.
Jobb til før du blir utmattet, ikke til du er utmattet.
Thor Godås-metoden som Lars bruker for å holde kvaliteten høy.
Sitte på et kontor 8-4 er helt meningsløst.
Kontroversiell påstand om den tradisjonelle arbeidsdagen.
Du kan bruke telefonen opp til tre timer om dagen med god samvittighet – alt over går ut over humør og søvn.
Lars' challenge til studentene sine basert på det han presenterer som forskning.
5 timer om dagen blir 10 000 timer på 5 år – du kan bli ekspert på hva som helst.
Om å frigjøre tid fra skjerm og bruke den på noe meningsfullt.
Destruction breeds creation – vi må skille mellom kaos og kontroll.
Om vekslingen mellom disiplin (Apollon) og fylla/surf (Dionysus).
Suksess skaper tilbud og invitasjoner som truer grunnlaget for videre suksess.
Om hvordan eksterne og interne fristelser drar deg bort fra det du er flink til.
Ikke si at det er flaks – det er ikke flaks, det er eierskap.
Om å ta ansvar for egne muligheter i stedet for å tilskrive dem til heldige omstendigheter.
Folk som elsker jobben sin, får magisk nye muligheter – de bitre får ingen.
Lars' observasjon fra NRK-årene om hvordan arbeidslyst påvirker karrieren.
Alle burde gå ut av abusive, toksiske forhold.
Lars om å si opp Morgenblad-abonnementet etter 20 år.
Shortcut-tankegangen fører til at du selger trynet ditt på Instagram for lafteprodukter.
Om hvorfor man ikke skal være 'kniven på strupen' økonomisk når man bygger noe eget.
Lever i en møtetid-alder – nek å ta møter, nedskaler alltid andres behov for din tid.
Inspirert av Naval Ravikant om tidsbeskyttelse.
Påstande
Produktiviteten i Norge har flatet ut, mens den øker per BNP i Sverige, Kina og USA.
Makroøkonomisk påstand om nasjonal produktivitet.
Den første episoden de gjorde sammen handlet om selvmord.
Om starten av podcast-samarbeidet.
Lars har gitt ut fire bøker på to år, inkludert en roman.
Om forfatterskapet hans.
Lars har fast stilling som førstelektor på Høyskolen Kristiania.
Om yrket hans ved siden av podcasten.
Trappene på Junty Arena har totalt sju etasjer.
Om bygningen der podcasten spilles inn.
Lars tok en quiz med 200 studenter i går, og snittet av skjermtid deres var over 8 timer per dag.
Om studentenes skjermbrouk.
Det skal vise seg at du kan bruke telefonen opp til tre timer før det går ut over din kognitive kapasitet.
Påstand om forskning på skjermtid.
Tor Gotthaus skriver bøker med én finger.
Om forfatterens skrivemetode.
Cal Newport er professor i datalogi og har skrevet boken Deep Work.
Om forfatteren og professoren bak boken om dyp konsentrasjon.
Målsettingen fra Bildebyrået var en dokumentar om testosteronnivå hos folk som gikk over Grønland – de hadde nesten null testosteron da de kom fram.
Om strabasens effekt på testosteron.
Dokumentaren ble lagd i fjor høst og blir nå sluppet åpent.
Om tilgjengeliggjøring av dokumentaren.
Sindre Viggen Nordby brukte flere hundre tusen kroner på å promotere dokumentaren sin, som er Norges mest sette dokumentar noensinne.
Om dokumentarproduksjon og markedsføring.
NRK har 8 milliarder kroner å forholde seg til.
Om NRKs budsjett.
Dagsrevyen var noe spesielt – Lars har vært i 18 Dagsrevyen-sendinger.
Om medieopptredener.
Lars' beste kollega i NRK gjennom 18 år var Ronny Bredåse.
Om kollegaer i NRK.
Lars har videreutdanning for norske leger og sykepleiere i Sør-Afrika, med fire timer kurs per dag, og kurset er godkjent av norsk psykologforening og norsk legeforening som inkluderer surfe- og yogakurs.
Om kurset Lars arrangerer.
Lars startet podcasting i 2019 og kjøpte utstyr for ca. 100 000 kroner.
Om oppstarten av podcasten.
Lars har abonnert på papirutgaven av Morgenblad i 20 år og sier nå opp abonnementet.
Om oppsigelsen av Morgenblad.
Psykindologi-studiet tar seks år.
Om lengden på psykologistudiet (i norsk: psykologiprofesjonsstudiet).
Lars leste aldri mer enn fire timer om dagen hele profesjonsstudiet.
Om lesevanene hans som student.
Lars veier 76 kilo og er 1,88 meter høy.
Om fysikk og vekt.
Naboen hans er klesdesigner og jobbet i ti år før hun begynte å tjene penger.
Om hvor lang tid det kan ta å bygge noe opp.
Nytt TV-program på NRK heter Bløff, med Selma Damadi og Marte Beier Olsen.
Om et NRK-program.
Lars er psykolog og var psykolog på 'Søterien Graden Nord' (Sekstenerden Graden Nord).
Om deltagelse i et TV-program.
Det finnes en dokumentar fra Bildingslivet om testosteron som ble lagd i fjor høst og sluppet åpent nå.
Om dokumentarens tilgjengelighet.
Alex Hormosi hevder at hvis du klarer å isolere deg og fokusere hardt i 6-7 timer, ligger du foran 99 % av resten av feltet.
Sitat tilskrevet marketingeksperten Alex Hormozi.
Lars har hatt en seip (seeropptak/podkastøkt) fra klokka 10 til 12:30 samme dag som opptaket, med to episoder.
Om dagen av opptaket.
Elin Rubensens (Elisabeth) er psykolog, seksolog og parterapeut, og de har nye live-episoder hver gang på turné.
Om kollega og live-podkast.
Det er snakk om at klimaet i norske medier har blitt mer spredningsdrevet, og NRK pusher content aktivt.
Om NRKs spredning av innhold.
Lars har vært innom en NRK-podcast som han sluttet i og nå er startet igjen i en nytt prosjekt på våren.
Om Lars' NRK-historikk.
Loader
Se hvem vi har tilbake i studio! Fy faen, deilig å være tilbake, ass. Hæ? Det er lenge siden. Det er faen meg lenge siden. Du ser jævlig fresh ut nå. Vi liker måda. Det er så gammel episode av oss. Og så synes jeg litt synd på oss. Hvorfor? Fordi hvis du er i en krise, så skjønner man det ikke helt selv, ikke sant? Da var jeg helt post rett etter skilsmisse. Hvor du var helt post rett etter skilsmisse.
Var det når vi ble kjent? Og du var i skilsmissene. Men når det er krise, så ser du ikke helt sko. Du ser deg ikke utenfor deg. Da er det bare sånn, jeg må bare komme meg inn om den dagen. Så så jeg på den og bare, stakkars Wolf. Der var det to menn som ikke var helt...
I vater, ass. Det første episoden vi gjorde sammen var jo selvmords. Det var jævlig alvorlig, men også fin og morsom. Det er kanskje en av de beste tingene vi har gjort, ironisk nok. Ja, det er det jeg får mest tilbakemeldinger på av folk. Ja, det ble kanskje repostet, for det var faktisk et sjelden godt håndverk for oss å være.
Ja, vi begynte seriøst. Men hva skjer med deg? Det går bra. Jeg spiser kjøtt, drikker Joywater, ser på... Ja, du spiste kjøtt det forrige gang jeg var her, så i fjor var det et vrak.
I fjor var jeg vel på samme kosthold. Du var på noe vegansk? Nei, det var i vinter. Det var i vinter, ja. Sist vi møttes, så tror jeg jeg var helt vanlig kosthold. Vanlig menneske. Er du på vanlig nå? Nå er jeg på vanlig min... Nei, jeg er på karen vår pluss.
Melkeprodukter, unne meg med litt gullrøtter innimellom. Litt joywater. Litt bær. Joywater, det er lov. Det er første gang jeg smakte faktisk. Og sånn da? Jeg må bli sponset der på en måte. Men du, du har vært ganske produktiv allerede i dag.
For da jeg kom opp trappa her, så drev du å løpe intervaller oppå de trappene? Ja. Det ble dessverre litt kortere økt enn jeg hadde tenkt, fordi jeg hadde kastet på en seip her fra klokka 10 til 12.30. Har du allerede spilt inn i dag? Ja, jeg har to episoder.
Fy faen. Og så tenkte jeg sånn, ok, nå rekker jeg en liten løpeøkt før Lars kommer, så løper jeg trappene på Junty Arena her. Det er totalt sju etasjer. Ja, ja. Det er faen meg et slakt, det slakter jeg den der løpet der, men det er en nydelig intervalltrening. Så kom du litt tidlig da, jeg håpet du skulle komme fem minutter over da. Nei, alltid precis. Hvis jeg har forelesninger, 200 stykker pasienter, jeg kan ikke komme for sent i ting.
Så du har vært ganske produktiv. Det er litt interessant, fordi det har vært snakk nå om at produktiviteten i Norge ikke øker.
At den er flatet ut, mens når man sammenligner seg med Sverige, Kina, USA, der øker jo produktiviteten per BNP hvert eneste år. Norge har stagnert. På makronarvå og på befolkningen. Er ikke det interessant? Det er interessant. Men vi må jo skli inn her, siden du har skrapt ryggen mitt litt innledningsvis her, så må vi jo si at er det noen som er produktive her?
til det livet du lever. Så skal ikke vi gå i detalje her, men det gjett sett livet du lever, så skriver du faen meg bøker. Jeg har en ny bok nå. Hvor mange bøker har du gitt ut nå på to år?
Jeg vet ikke. Nei, du nærmer deg. Du har fått fire bøker. Og så har du gitt ut roman. Og så er du med på TV-serier. Du har startet egen podcast. Du har vært innom en NRK-podcast som du ble... Let's be honest, du var litt for stor for den podden, så du skjønte... Ja, du var jo det. Siden jeg var rasist, så har jeg startet NRK, sluttet NRK, startet NRK igjen. I podderne.
Jeg har en nytt prosjekt i våren. Det blir gøy. Du har en nytt prosjekt på gang? Hvilken sjanger da? Prøv å vite hva boka meg handler om, så kommer det an. Det har du sagt meg. Dating? Ja. Hva tror du TV-programmet handler om? Dating. Det blir faktisk veldig gøy. Skal du bli dating-coach? Har ikke blitt det. Du er vel egentlig det. Du ble vel det...
I hvilken episode vil du si, når var det liksom du følte du ble varm i trøya i det studio her, etter skilsmissen din og etter den første episoden, når var det liksom du tenkte at nå er jeg faen meg, nå er det Lars Deli kommer og tar Oslo og Norge her. Det har aldri fikk. Nei, jeg synes det var veldig hyggelig fra, fint fra første episode. Ja. Men det har skjedd, kan vi snakke litt om det før vi går inn på prioritetstema, altså det har skjedd jævlig mye. Jeg tror du var her sist i
I fjor høst, jeg tror neste er ett år siden og inntil da, så hadde vi jo neste episode en gang i måneden. Vi hadde en bra rull. Veldig bra rull, og det var jo sånn at faktisk jeg hadde utrolig mange unge kvinnelige lyttere som nå er borte. Så det er derfor du er her. Jeg hadde veldig flere unge kvinnelige lyttere da. Så nå har jeg fått flere gamle lyttere faktisk. Har du det? Ja. Så du har et ordentlig grep på begge kjønn.
Så det er bra at jeg drar inn en femtårig gammel mann for å få flere unge kvinnelyttere. Det er mitt triks da. Det er ditt triks da. Fyggelig å kunne bidra. Jeg vet ikke om det stemmer helt. Vi har vært innover før. Jeg synes det er litt gøy å snakke om produktivitet. Dette er egentlig ganske bra ting å gjøre i og med at du blir selvstendig næringsdrivende. Det er riktig å si at du
Du låner deg ut til forskjellige steder. Jeg har jo fast stilling som førstelektor på Høyskolen Kristiania. Hvordan vekter du dagen din? Du er både podcast og driver medieproduksjon. Du er lektor, litt på TV, skriver ikke minst bøker. Hvordan vekter du og planlegger du dagen din? Det er sikkert mange som lurer på. Det tenkte jeg skulle spørre deg om også.
Og hvorfor er folk så lite produktive i dag? Så jeg har laget en episode som heter Produktivitet. Hvordan får gjort masse greier og ha det gøy? Det har det også veldig gøy. Det er jo ditt liv, Inka Apsla.
Du er ekstravert, ikke sant? Hæ? Jeg er ekstravert. Du får energi av deg selv, ikke andre mennesker? Jeg får energi av andre mennesker også. Er du midt på, liksom? Nei. Jeg liker også veldig godt å være alene. Jeg digger folk, men jeg kan gå flere lager uten å nesten ha kontakt med folk. Også bare kose meg. Ekstravert er sånn, dag to, nå må jeg snakke med dem. Jeg må bare ringe noen. Jeg liker det også, men jeg...
Men jeg har laget en oppskrift til folk, og jeg har gjort ganske mye research. Ok, men det er ikke basert på det, for jeg spurte først deg nå, hvordan ser din... For jeg bruker forskningen. Hva er produktivitet? Fokus ganger tid. Oi, spennende. Vi er på Einstein-ligning her. Det er produktivitet, fokus og merksomhet, konsentrert og merksomhet over tid. Og begge deler er viktige. Og jeg bruker det sånn...
For eksempel, hvis jeg skal nå skrive på en ny bok, jeg setter meg ned, jeg skruer av telefonen. Jeg har den på lydløs. Jeg tror mange folk bare setter seg ned, og så har de ikke ordentlig fokus. De har satt av tiden, og så sliter de med at fokuset veksler. Pling, pling, melding, det er det, jeg skal bare sjekke en mail nå. Jeg sjekker ingenting, jeg er bare dedikert, nå skal jeg bare skrive. Det er bare Word som eksisterer. Ingenting annet på maskinen.
Fordi folk tror, jeg bare sjekket en melding i 30 sekunder. Det tok jo bare 30 sekunder. Men det switchet i oppmerksomhet for hjernen er veldig slitsomt. Det er veldig mye mer slitsomt enn i 30 sekunder. Så du bare blir drainet. Pluss det blir ikke så gøy å skrive heller. Så jeg legger bort alle ting, og så setter jeg tid, og så gjør jeg litt sånn Thor Godås.
Jeg fant ut at jeg gjør det samme som han. Jeg skriver til før jeg blir sliten. Jeg skriver ikke til jeg blir, åh, nå er jeg lei. Nå begynner jeg å falle ut. Jeg skriver til før det. Så kanskje jeg skriver en halvtime, og så går jeg og gjør noe annet. Henger opp kles, vask, eller noe som ikke er skjerm da. En avkobling. Det samme var der. Ta noen push-ups, eller hva sa man?
Og så går jeg tilbake, så skriver jeg en halvtime, og så gjør jeg noe annet, og så skriver jeg en halvtime. Så det er intervaller, jeg spacer det ut da. Så jeg jobber aldri 8-4. Sitte på et kontor 8-4, det er helt meningsløst. Men tilsammen har jeg gjort veldig mye, pluss det blir gøy, pluss alt av produktivitet har høyt fokus over konsentrert tid. Har du på en timer da, eller er det følelsesstyrt når du tar pauser? Nei, det er bare sånn ish.
halvtime når jeg når seg veldig flow, så kanskje jeg tar 40 minutter. Nå kommer jeg til å bli sliten. Jeg har jo litt motsatt problem med at det henger igjen fra min gaming-tid, da jeg spilte mye i 20-årene og sånt. Når du var innsel? Når jeg var innsel i 20-årsalderen, satt jeg så nærmere og spilte FIFA og GTA. Da var det...
Jeg kunne sitte i time, og det er kanskje enda mer intenst, når jeg først var inne i Cubase og lagde deilige elektronikaspår på 2000-tallet. Jeg kunne sitte i 12-14 timer uten å spise, gå på do, ikke gjøre noen ting, og timene bare fløy. Så jeg hadde en problem med å begrense produktiviteten min. Ja, det har jeg også egentlig. Hvis jeg ikke begrenser meg selv, så bare holder jeg på. Mm.
blir kvaliteten dårligere da? ja, det blir det hvis jeg tar, la oss si at jeg skriver to timer om dagen da skjer det noe mer
og så skriver jeg to timer i strekk, så jeg bruker 120 minutter, så er de siste 60 minutterne ganske halvveis. Hvis jeg deler opp halvtime her, halvtime der, halvtime, så skriver jeg halvtime der, kommer jeg fra deg etterpå, stikker til trener eller noe, skriver jeg halvtime etterpå. Jeg har fortsatt bare jobbet 120 minutter, men veldig høyt fokus og veldig dedikert tid de 120 minutterne, mye mer produktivt. Og så blir det gøyere. Slutten av time to når jeg sitter og skriver, så er jeg jo sliten og
utmatta, det er ikke noe gøy. Det blir ikke noe bra heller. Så det er veldig key. Blokke ut tid, dedikere tid, ikke ha noen distraksjoner, få gjort masse, og ha det gøy. Han er verdens største marketing ekspert, eller influencer, eller milliardær, han Alex Hormosi, jeg vet ikke om du får han opp i fiden dine. Enorme armer, masse skjeld. Du har ikke fiden her, selvfølgelig.
Hvis du greier å isolere deg selv og fokusere hardt i 6-7 timer, han er litt mer sånn han tar ikke pauser da, han bare 6-7 timer bank gjennom alt, hele lista di, så ligger du foran 99% av resten av feltet. Ja, det er det som er litt fint i dag. At folk bruker jo, jeg tok quiz på mine 200 studenter i går, sjekk skjermtiden deres. Det var jo snitt, og det er på snitt 8 timer. Det er snittet. Så noen har jo 11-12. Er det litt verre? Det er faktisk over 8 timer.
Og så får jeg noen spørsmål, og så sier jeg til dem, ja, jeg driver og skriver en ny bok og sånn. Du begynner, er det en ny bok? Hvordan får du til det? Og så sier jeg, her er min fremtid. To timer. Jeg ser ikke på reels eller noe, det er mail, meldinger, sender deg en melding og sånn. Så det er også litt produktivitet. Så sier jeg, jeg har seks timer hver eneste dag til overs, jeg har i forhold til dere. Seks timer hver dag, tenkte jeg. For et fortrydende for i samfunnet. Så sier jeg til dere, jeg har challenge til dere. Det viser seg at
Du kan bruke telefonen opp til tre timer før det går ut over din kognitive kapasitet. Det er ganske bra. Du kan bruke den tre timer om dagen med god samvittighet. Alt over tre så går det ut over humør, søvn. Alt over tre er en dårlig idé. Så sier jeg til dere, du kan få challenge av meg resten av semesteret. Det var ganske mange som ble med. Alle deres medstudenter og jemneholder nå er jo deres venner og sånn, men de kommer også til å være dine konkurrenter i fremtiden.
jobbmarkedet, dating hvis du har 6 eller 5 timer som det blir hver dag, så får du et enormt fortinn overfor nesten alle i din aldersgruppe 5 timer om dagen blir 10 000 timer på 5 år du kan bli ekspert, du kan lage din egen podcast du kan ha svart pelt i karat, du kan utvikle du kan gjøre hva som helst, du kan lese alt av russisk, litt sånt, du kan gjøre hva som helst du frigjør den tiden da
Så det tror jeg er veldig sant at hvis du gjør ting riktig, som er egentlig ganske enkel oppskrift, så får du et enormt fortinn overfor alle andre. Burde vi legge ut det her, eller burde vi egentlig holde det her for oss selv? Nei, vi er folkeopplysningsskjeler. For oss er det viktig å levere kunnskapen videre. Vi skal ikke sette ruger på den. Vi kan gi folk et challenge nå. Følge det opplegget som jeg har her. Folk kan gjøre det en måned. Sjekk det ut i praksis selv.
En annen ting er jo der jeg tror vi er litt forskjellige. Noen folk, Knausgaard, Alex Schulman, forfattere, også en kompis av meg, står opp fem om morgenen, skriver kanskje to timer, før barna står opp og spiser frokost til meg. For noen funker det ekstremt bra. Men man må jo kjenne sine egne gyllene perioder i løpet av dagen. Jeg er jo helt retardert om morgenen.
Altså fra jeg våkner til det har gått en time, så har jeg 50 IQ. Jeg må drikke minstre i kopp. Det er ikke noe vits at jeg setter meg når jeg jobber. Jeg har blitt helt håpløst. Så det funker ikke for meg. Man må gjøre det som funker for seg selv. Det tror jeg folk kjenner litt av. Du kan stå opp i dag allerede og smekke ut et par episoder. Jeg jobber veldig bra utover nå og ettermiddagen i kvelden. Ja.
Det skal også sies at det er ganske stor forskjell mellom sakprosa og fiksjon. Jeg holder på med en tredje sakprosa-bok nå. Hva er det for noe? Med Pimple Ocean. Det handler om carnivore versus veganisme. Det eksperimentet vi har hatt i år, så den sitter vi og ser på nå. Skulle du boke om det? Ja, så den kommer neste år.
Vet Pim Lohsen om det der klippet om han som gikk viralt? Ja, det var morsomt. Har han hørt det? Det vet jeg ikke. Hun damen som trodde at jeg var han? Han må jo ha fått opp det. Jeg tror det. Men jeg vet ikke hvor mye han er på Reels og sånt. Han er også produktiv. Han er veldig produktiv. Han har ikke åtte timer på TikTok om dagen. Nei, han gir ut flere låter enn du gjør bøker i året.
Ja, ja, ja. Ganger 20. Tor Gotthaus, en del folk som henger her, er produktive. Tor Gotthaus skriver bøker med en finger, visste du det? En fucking finger. Det er gøy. Til og med Støre skriver med en finger, tror jeg. Det er vel sykt. Det er det vildeste at Tor Gotthaus har skrevet. Altså, hvor mange har han lært med seg? Sikkert 100 bøker. Men Klaus går også, han kan ikke touch. Kan han ikke det? Nei.
Det var frustrerende, jeg skjønner ikke helt det der, for her er det så mange spørsmål, fordi når jeg skriver fiksjon, der har jeg et omriss, men jeg aner ikke hva det kapittelet kommer til, hva slags anekdoter og hva slags digresjoner, ikke minst humor, og hva slags grove ting som måtte komme inn i hodet mitt, forhåpentligvis mens jeg skriver. Det er liksom ikke planlagt. Men sakprosa-skriving, da vet jeg veldig sånn,
I dag skal jeg gjøre dette kapittelet, det handler om 31. mars, eller jeg skal skrive om kjøtt, eller jeg skal skrive om... Der man har gjort jobben, men på fiksjonsbiten, så er det priset at jeg har...
energien og kreativiteten og at alt klaffer, at det er godt humør for å få ut så jeg synes det er mye vanskeligere å ta i med fiksjonsskriving versus sakprossene som jeg føler det er mye mer jobb, mens jeg føler meg litt mer som kunstner når jeg skriver fiksjon jo, men han Cal Newport som er professor i Vårsikten, har vært en del på Jubelman han har en veldig bra podcast, skrevet en bok som heter Deep Work
Som er om nettopp det, han blokker ut tid. Men han skiller også, og det har ikke vi snakket om enda, så det er et bra poeng. Hva slags oppgaver skal jeg gjøre? Ok, så hvis jeg tar sakprosa for eksempel, ja, da må jeg ha bra med energi, og så har jeg liksom mappet et helt kapittel på forhånd, jeg vet akkurat hvordan det skal bli, det er en sånn arbeidsoppgave da. Jeg må også ha litt inspirasjon og liksom ha assosiasjon og sånn. Men jeg synes man skal gjøre noe mer sånn, litt pretensjøs, litt sånn kunstnerisk da.
skrive en ny sangtekst eller noe sjølenditteralt eller noe, da kan du jobbe liksom like godt at du sitter og tar en pils i bass, du er, eller det fungerer ikke så bra på sakprosa. Det er en annen type prosess da. Eller egentlig bare gå rundt og ikke jobbe. Det er jo en veldig undervurdert ting
i kreativitetsforskning, incubation theory, at man inkuberer, du går og ruger på ting når du ikke tenker på det. Eller du tror at du ikke går og tenker på det. For eksempel, skriv en roman, og så, nei, nå må jeg bare gå meg en tur i lufttue, så går du til å egentlig ikke tenke på noen ting, tror du da? Men hjernen går og prosesserer hele tiden, så blir det så bare, oja, fy faen, jævlig bra plott! Jeg prøvde ikke å tenke på det.
Og det er en veldig viktig kreativitetsprosess, at man går og jobber ubevisst med ting. Og det misser jo folk ut på hvis de sitter med trynet i TikTok på et rikkel eller noe. Så jobber hjernen med det. Da går den ikke og ubevisst prosesserer ting.
I stedet for å sitte og space ut og se ut av vinduet på trikken, da tenker man, nå gjør jeg ingenting. Jo, du er egentlig produktiv. Eller når du sover, at man våkner og lager rett og slett og bare, åja, faen, nå vet jeg. Hjernen går og jobber jeg likevel. Sitter på telefonen, så klart, så gjør du ikke det. Du frar over deg en veldig viktig prosess. Ja, nei, det der...
Jeg bruker alltid notatappen på iPhone når jeg får nye ideer. Sånn flott... Full! Skal vi se om vi kan lufte ut noen... Bare se hva som ligger i notatappen. Jeg nynner også ideer. Jeg har fått piano i stua.
Og så driver jeg og imponerer dama, og hun er jo sanger og skolert og sånt. Så hver gang jeg kommer på, jeg kan alltid finne på en ny melodi hver dag, og så prøver jeg å finne kordprogresjonen til melodien. Og for meg er det litt sånn som Rubik's kube, ikke sant? Altså jeg surrer rundt på, faen nei, helvete, satan! Og det jeg finner kombinasjon som bare, yes! Så venter jeg på at hun skal si sånn, det hørtes veldig fint ut. Da vet jeg at, da får jeg den der...
bekreftelsen jeg trenger. For musikk er ikke jeg så jævla god på. Da må du ta det opp med en gang også. Ja, da tar jeg det opp. Det er viktig for det folk undervurderer. Folk tenker sånn, det her kommer jeg til å huske. Ja. Men det gjør man ikke. Du må skrive det opp. Vi har ikke noe lyst til å høre på her nå. Episk tema. Trans. Tullipan. Ta noe du er stolt over. Jeg aner ikke. Russian Friend. Skal vi høre på den? Russian Friend.
Er det du som spiller? Ja. Er det filmmusikk til en Kubrick-film eller noe? Ja, men det er bare, det er melodilinjen jeg bare fant på, og så bruker jeg liksom kvarter på å finne korreksjonsprogresjonen, og så spiller jeg inn på mobilen og endelig, og så liksom, det er jo, du hører jo at jeg bare leter febrilsk etter den rekte korden for hver gang, og så, så jeg har jo hundre sånne temaer inn på mobilen, så det blir bra aldum da.
Det er veldig riktig det med at gode ideer bare dukker ned, kommer ned oppi hodet når du faen er minst venter av. Jeg synes det er veldig viktig for å ta min dag da. For eksempel, jeg kan ta et typisk lag i går. Jeg står opp, jeg lager egg og bacon til barna. Kjempebra dag, fått masse kos allerede før jeg dropp jobb. Klokka ni har jeg forelesning for masse studenter. Kjempegøy. To timer.
Og så sykler jeg hjem, og så ender jeg butikken, og får liksom lyftet hodet. Hvis jeg har to timer forelesning, så skal jeg sette meg rett ned ved PC-en på kontoret, det funker ikke. Og så kommer jeg, så skriver jeg kanskje en timme eller to, gjør litt husarbeid, hang opp nå, bare fikser ting hjemme,
Og så etter det, da er jeg litt sliten, da kan jeg gjøre sånn shallow work, som kaller Newport Caller, som ikke krever, jeg skal svare på noen mail, fiken dritt, jeg trenger ikke energi, det er bare sånn buddleting. Det sparer jeg etter sånn litt dårlig parodderløp på dagen. Jeg trenger ikke så mye energi eller inspirasjon, jeg bare gjør det.
Stikker og svømmer, og så tar jeg bastu, og så kommer jeg på ting i bastu. Så går jeg hjem, slapper av lagmiddag, og så kan jeg jobbe to timer til. Hvor ofte svømmer du? Nå skal jeg... Jeg svømmer mest om vinteren. Så du må slutte å klatre? Nei, nei, nei. Ok, så svømming og klatring? Ja, ja, ja. I morgen skal jeg ut og klatre. Men det er litt sesong, for jeg skal til... Før jeg skal på surftur, så svømmer jeg alltid masse. For å være fitt til...
Og jeg fikk faen meg svaret på noe jævlig viktig i denne testosterondokumentaren din. Hvis jeg kan cringe litt. Er det cringe? Å skryte av? Hva var det du sa? Du skal cringe litt? Nei, jeg kanskje ikke burde si det. Jeg bare lurte på at de sa det var en... Nei, jeg tror jeg dropper det. Nei, hva er det så begynte du der da? Ja, de målte testosteronnivå til folk som gikk over Grønland. Ok, ok.
Og så når de kom fram av det krysset og grønlandet, så hadde de null nesten i teststron. For du bruker opp alt. Jo mer strabasiøs ting er, så bruker du det opp. Så må du lade opp og restituere. Hvis du ikke får restituert, så... Og så kjente jeg meg litt igjen. Fordi apropos sånn blokkeutting og sånn. Jeg drar ofte på ferie alene, ikke sant? Surftur. Møter jo folk og henger ut og sånn. Men da har jeg ingenting. Jeg bare kobler alt av. Sjekker ikke telefonen eller noe. Jeg gjør ingenting liksom. Det er godt gjort da. Ja, i disse dagerne.
Og så hender det folk spør meg, det her er cringe'en da. Men det fant jeg ut av, den dokumentaren. Og så har jeg vært sånn, jeg er bare i Sør-Afrika nå, og skal til Marokko, og så er folk sånn, åh, du er single, det er sikkert min dame på sånn surf-greie sånn. Og så sier jeg, nei, jeg har ikke møtt noen av deg. Hæ? Har ikke du liksom? Så sier jeg, nei, jeg gjør aldri det. Og så spør jeg, hvorfor gjør jeg ikke det? Jeg har ikke noe interesse av det heller. Og så dokumentaren. Og så tenker jeg, åja...
Hvis du surfer, det er veldig vanskelig å se for seg hvor stravasiøst det er. Det krever så enormt mye. Hvis du gjør det 4-5 timer om dagen, jeg har sikkert null i teststrålen når jeg drar hjem. Jeg må hjem på lading.
Så det fikk jeg svar på i denne dokumentaren deres. Kortvarig innsell. Går det innsell litt? Det er bra. Det bildingslivet lagde en test av dokumentaren faktisk. Den ble lagd i fjor høst. Åja. Så den blir sluppet åpent nå. Hvis folk lurer på hva det er, skal jeg legge en link i beskrivelse. Men altså, jeg jobber jo aldri 8-4, så jeg tror det norske BNP-
Den norske arbeidsmodellen som er litt stringent. Når du er på jobb, så er du på jobb. Og da er du på jobb åtte til fire, eller whatever. Og så skiller man veldig hverdag, helg. Jeg jobber jo like mye helg. Jeg kan like godt jobbe på en lørdag. Men jeg kan like godt ta meg en fest på en t-shirt. Men det er alltid... Det kan høre så strebet ut og sånt, men jeg kobler jo helt hva jeg kobler av. Og du, det som er fint med deg, er at jeg sender deg...
mail på lørdag kveld, og så svarer jeg til 10 minutter. Hvis jeg sender mail til noen på NRK på lørdag kveld, så får de svar på mandag morgen. Og da får ikke jeg gjort noe den kvelden, eller søndagen, som jeg ikke hadde gjort hvis jeg hadde fått litt innspill. Ja.
Jeg er ikke skil mellom dagene i det hele tatt. Når jeg jobber for meg selv og ikke har noe å forholde meg til, så er det sånn at dagene går helt i sur. Når jeg åpner mail og når jeg ikke gjør det. Jeg bare merker at det er veldig mye roligere på telefon og på mail på lørdag og søndag. Jeg har ikke nett. Og så måndag må jeg sette av en time, for da er det masse meldinger. Det ramler det inn. Så det er egentlig sånn at jeg burde bare sende alle mails på lørdag og søndag, og så bare stenge av telefonen på måndag.
Jeg stenger av telefonen da. Kjempedærlig. Det er kunststykke, det der med opp...
legge vekk telefonen, og så hadde jeg skriveøktene. Nå er det veldig få mennesker som lever av å skrive. Mange er jo også i en tilgjengelighets... Mange får jo lønn for å være tilgjengelig, eller behjelpelig, eller skal dukke av hver møter og har en arbeidsgiver. Når du er i et arbeidsforhold, så selger du jo åtte timer av dagen din til arbeidsgiveren din, og arbeidsgiveren din kan diktere hva du skal gjøre. Jeg tror det er litt skift i det. At folk kan jobbe litt friere og...
Jeg går jo for at vi bare skal avvikle lønnsarbeid, og så skal vi gå på oppdragsbasert arbeid. Og forskjellen er jo at hvis jeg ansetter deg, så legger jeg beslag på tiden din. Og
da kan jeg ikke kreve at ting skal være ferdig da og da, men hvis jeg gir deg et oppdrag da, så kan jeg si da kan du bruke tiden din når du vil, du kan jobbe når du vil, hvor du vil og så mye du vil, men jeg skal bare ha produktet mitt eller jeg skal ha resultatet, jeg skal ha dette her innen da og da. Og hvordan du løser det, det er samme for meg. Det er deilig for da kjenner jeg meg en gang at du skal ha en dokumentar ferdig om en måned jeg kan velge selv når jeg jobber
Det viktigste for folk er å ha forutsigbarhet og kontroll. Hvis man har det selv, ja, da setter jeg helga nå, og så kan jeg jobbe da, og så kan jeg ta meg fri neste uke. Hvis folk pålegger deg ting, på fredag kommer sjefen, du, vi må jobbe gjennom helga. Nei, jeg har ikke noe kontroll. Det er uforutsigbarhet. Jeg hadde tenkt å gjøre det. Nei, vi må gjøre det. Da blir den samme oppgaven veldig, veldig slitsom. Så det må man alltid etterstrepe kontroll og forutsigbarhet.
Så klart det er mange ting i livet som er sånn rigget at man selv får lønn for å være tilgjengelig. Jeg kan jo få splitter ny iPhone fra Christiane hvert år. Jeg har aldri mottatt det. For da får jeg den med jobbmail og Teams integrert på telefonen. Og jeg vil ikke ha det. Derfor kjøper jeg meg min egen telefon. Så jeg har ikke jobbmail eller Teams eller greiene på telefonen. Kjempeærlig. Det er et maskulinitetstips.
Nå skal vi bli t-stips? Jeg tror det gjelder like mye for damer. Nå driver jeg bare og feeder alle de her som elsker å parodere deg og meg, og de som elsker å skrive om og lage content på det vi holder på med her. Nå gir jeg dem noen smasher sånn at de skal få lyst til å lage enda mer. Hvis jeg sier noe, da gidder jeg ikke mer, kanskje. Hvis de skjønner at du driver sånn meta-meta-greie...
Nei, vi kan jo ta en satt parodi på oss selv etterpå, kanskje. Det er jo gøy at vi har skapt et underholdningsbusiness, så at andre folk kan leve av å paradere deg og meg. Hyggelig å kunne bidra, ass. Ja, veldig hyggelig. Det må jeg alltid si, den er å bli paradert. Hva da? Den er å bli paradert. Jeg tror ikke den kan legge opp til hva som blir paradert, for jeg finner ut at det kan være noe du sa, noe jeg bare sa helt rarne med en bisetning eller noe.
Men synes du det var høy kvalitet på de parodiene av deg selv? Nå prøvde jeg å telle opp. Det var Morten Ram, Martin Beier, Odd Magnus Williamson, Kristian Mikkelsen, Pernille Sørensen, Fingern Gullestad, Javad El Bakali, Javad hadde jeg fra Haffra.
Når det der er, hvis du drikker svart kaffe, så er det mer komplisert menneske. Har du sett den? Var det ikke du som sendte den til meg? Jeg er en savant! Jeg er en mann som drikker svart kaffe. Hvor er alle disse parodiene? Ligger de på Instagram? Jeg får ikke på å sende meg. Har du sjekket dette? Så må jeg få en reel. Jeg tror det er fordi du har vært så jævlig bra eksponert de siste tolv månedene nå. Jeg tror kanskje NRK...
Gigs-a, det har sikkert gitt jævlig mye spredning. De pusher content, ja. Hva er det de holder på med? De har jo midler til å gjøre det av. De kan bare bestemme seg. Nå skal dette bli big. De har 8 milliarder, så de kan kjøre et markedsføringsbudsjett. Tenk hvis vi hadde hatt 8 milliarder. Jeg vet at Sindre Viggen Nordby brukte et par hundre tusen på å promotere dokumentaren sin.
Hvilken var det? Hvor blir det av penger? Ja, ja, ja, den da. Han fikk jo en million i funding. Ja, og så brukte, jeg mener, han fikk enda mer, det har han ikke spurt av meg, men han brukte ganske mange hundre tusen, jeg vet ikke om det var de pengene eller noe andre, men han brukte det på å promotere en dokumentar, og det er jo Norges mest sett dokumentar ever. Er det det? Jeg bruker ikke noe penger på å promotere noen ting. Nei.
Men nei, men det er jo... Var det gøy å gjøre de NRK-greiene? For da var du liksom sånn... Utrohåp-greiene? Ja. Jeg synes det er kjempegøy. Og jeg digger, og jeg sa det flere ganger til NRK, det er så mange podcaster, og nå skyter jeg oss litt i foten da. For jeg hører ikke på så mange norske podcaster, for det er helt like folk, samme alder, samme yrke, samme legning, sitter og jebber om sitt eget lille trange meningskorridor. Jeg synes det er helt uinteressant. Apropos...
Men vi har jo noen Vi er jo på et helt annet nivå, Lars Men, så jeg bare sa Hvis du tar en etnisk Ung kvinne En gay fyr på 40 Og en hvit, mindre andre mann på 50 Det er fenner Det er en gay konstellasjon Det er utrohåpselighet Det var jo det Hvorfor er det ikke flere som gjør det?
- Du er så jævlig endimensjonal i podcastene. - Jeg vet ikke, jeg synes bare NRK bare strekker lenger og lenger for å få finne en eller annen grunn til å snakke om sex og utrolskap. Det er ny bensin i NRK. - Har vi hatt en samtale, har vi spilt inn hvor mange episoder? 50? Har vi hatt en episode der du ikke snakker med NRK? Det er som en fyr som er på date, og så begynte han å prate med eksen sin igjen. - Ja, eksen.
Jeg har snakket kanskje mye om NRK, men jeg har snakket fine ting om NRK også. Det er ikke så mye fint å tenke meg om det. Men apropos produktivitet, vi kjører 8-4 hverdag i helg. De mest produktive firmaene i verden, du kan tenke deg alt på Silke Valley og sånn. Ikke NRK tror jeg du skulle si nå. Nei, de mest produktive firmaene i verden, de har ikke 8-4 sitt på et kontor hver dag.
De følger jo Cal Newport, forskningen, hva er det som er lurt? Jobbeintervaller, space-up-ting, variasjon, ha tid til å gå og ruge på ting, gi folk som du sier. Jeg kjente meg litt igjen i Cal Newport, og så hører jeg på Smartless. Hører du på den serien? Jeg hører ikke på noen podcast. Det er kjempefunnet. Det er tre komikere, Patrick Bateman, Patrick Bateman, herregud.
Nei, han... Hva heter han? Skuespjeren? Ja, ja, jeg tenker det er Patrick Bateman. Det var helt rått. Nei, det er jo American Psycho. Fy faen, det er konge... Har de brukt AI for å få Patrick Bateman inn i podcast? Det er roten med rollefiguren hans. Tenker du på Kristen Bale, du? Nei. Fy faen, det. Jeg husker ikke hva det heter. Will Arnett er den ene. Det er de som hadde Arrested Development. Plus Stephen Hayes, en fyr til. Vi inviterer en gjest. De to andre vet ikke hvem det er, så de bare kommer inn i studio. Wow!
Og så er det liksom Michael Douglas Barack Obama Wow Så det må ta alt på sparket Det er gøy Det er litt kult Det er et gøy konsept Ja Hvorfor begynte vi å prøve å snakke om det? Kunne vi gjort det i Norge liksom? Bare sånn Hva er det som er wow-gjester der? Det er kanskje ti stykker eller noe Erling Braut Håland Ja, det blir en kort podcast Håland Kan lage en sesong da Stoltenberg Vi overrasker hverandre hver gang Det hadde vært gøy å prøve det ut da
Men det er ikke så mange å ta, liksom en wow-faktor. Men hva var poenget med det her? Magnus Carlsen var det ikke. Det var jævlig gøy. Når dere satt og drakk. Produktivitet. Det der med å skille. Jeg har noen skiller. For hvis jeg ikke har skiller mellom hverdag og helg og timer og sånn, så må jeg ha noen skiller for meg selv. Og det har jeg. Og det er egentlig vektingen mellom Dionysus og Apollon.
Eller som Thomas Heltse kaller det i den nye boka sin, visjoner, digresjoner og digre ereksjoner. Du må få han til å komme inn til å prate om den boka. Han skiller mellom kaos og kontroll. Og det er jeg jo. Jeg kan være veldig disiplinert, jobbe veldig hardt og sånn, og så innimellom så må jeg flippe helt ut.
Ha kaos. Destruction breeds creation. Da består kaos. Og da er det grisefylla for eksempel. Det kan være hva som helst. Eller surf. Nå gjør det noe helt annet. Fylla er jo veldig bra avkobling. Kjempebra. For meg er det veldig bra. Kjempegøy å være på fylla. Og så kobler jeg dagen etter. Jeg kan ikke være fyllesjuk og sitte og prøve å jobbe, for det føles ikke bra, og det blir ikke noe bra. Da er det fullt sånn...
Få Dora ta med dyna ut i sofaen og bare være, regrediere som Frøyt kaller det, bare være helt avkobling. Legge bort telefonen, hvis jeg ser på noe på TV, så legger jeg telefonen på kjøkkenet.
Det der gjør jeg aldri. Ta med dyene og så kose meg sånn der god gammeldags. Nei, det gjør jeg aldri. Mitt problem er at jeg driver med noe som har en direkte output. Det vil si at hvis jeg setter av kvarter, går inn på kontoret hjemme, går inn på kontoret og så klipper jeg to YouTube-videoer og tre reels, så har jeg tjent tusen kroner da.
Så jeg kan hele tiden, uansett, jo mer tid jeg putter inn i prosjektet, jo mer penger kommer ut. Og det er sånn der, da blir det at hver gang jeg har en luke eller noe sånt, så jobber jeg. Det er en liten kurs. Kan du prøve det til neste gang, ta med dyna og sitte og se på Alpint på søndag morgen? Faktisk sett på...
En Krim-serie. For første gang plukke opp en ny TV-serie for første gang på Apple TV nå. Hvilket er det? Slow Horses. Det er kjempebra. Apropos NRK. NRK-sendinger, sånne sports-sendinger på søndag og formiddag og sånn. Går litt langsomt. Fine bilder. Det er alpene. Ah!
Det liker jeg veldig godt, ja. Spesielt når jeg kommer til foreldrene mine, så står alltid NRK på. Og da er det jo alltid søndags. Ja, så jeg får litt sånn deilig flashbacks fra når jeg var liten. Den stemningen med NRK, sånn leierboll i stua. Ja, jeg liker det. Og så skal vi tørre med å hoppe på, har vi noen folk på Storslala nå? Om vi har folk! Selvfølgelig, vi har jo fire i toppen! Og så er det jo greia med å lykkes bra, da.
Det er masse følelser, ikke sant? Ja, ja. Nå er jo opphinten helt annerledes ut på TV nå. Nå er det jo sekundering på hver meter. Det er nesten for bra. Føler meg gammel. Det er ikke noe spenning når du kommer til neste etappe, liksom. Du ser hele tiden. Nå er den litt foran. Det er
Det er for bra. Neste nå er at AI kan regne ut om han kommer til å være foran i mål. Når du ser på poker, 67% sjanse for at negrane vinner. Vi er så mye på poker. Vi er så mye på poker.
Porno? Ja, det har vi snakket om. Vi har jo en porno spesial, husker du det? Ja, faen. Er du off porno fortsatt, eller? Yes. 100%. Jeg tror alle skal komme til å si det, men det er motbydelig å tanke på å gå inn på en sånn porno-portal, for det er så revva content. Jeg vil heller ha en erotisk thriller. Men hvis du skulle sett porno, så fikk du gjort et søk? Delfinporno.
Dolphin rape. De driver jo voldt av hverandre. Opplovsfaret delfin.
Det er det eneste du kan si resten av livet. Det er på en øde øy, Dolphin Reap. Jeg tror alle kan kjenne seg enig i at når man har vært inne i ekse-videos og pornhub-verden litt for lenge, så søker man på sykere og sykere ting. Det er jo på at bieffektene driver å være syk. Habituering, folk gjør det. Det er helt galskap det der. Men det er noe for alle der ute. Det blir bare verre og verre jo mer du ser på porno. Men på et eller annet tidspunkt så ligger det ikke ute på offisielle steder, fordi folk blir så syke. Så da må du liksom inn på litt sånn dark.
Mørkere sider da. Ja, begynne å betale for det sånn. Ja. Jeg tipper at AI-porno må jo være det nye nå. Jeg kan ikke skjønne noe annet. Altså, all porno som finnes der ute må jo være dritkjedelig, for nå kan du bare be AI lage realistisk porno med akkurat den settingen. Og så kan du blande sånn dolphin rape, latin milf, christmas party. Det er gøy.
Hvordan går det med OnlyFans-kontoen din, forresten? Det går ganske bra. Det er jo bi-intektig, altså. Ja, det er også produktivitet. Det er produktivitet. Ja, så du har det gående, liksom. Ja. Men en ting med produktivitet som er... Kjenner du noen som distribuerer på OnlyFans? Har du hatt noen gjester som... Jeg kjenner noen som gjelder det. Som selger ting? Selger seg selv, ja. Kropp eller klær? Kropp. Oi. Hvordan tjener du mye penger? Ja.
Mye penger, ja. Mye penger, ja. Mye penger. Jeg har sånn konspirasjonsteori på at jeg synes det var litt spennende å bare leke litt med denne her, fordi jeg har en fyr som mente at har du noen gang møtt et menneske som er på OnlyFans? Han bare sånn, jeg har ikke gjort det. Så tenkte jeg sånn, jeg kjenner ingen, og mine kompiser, det er ikke sånn hvis jeg hadde spurt, har du betalt for OnlyFans noen gang? Så, ja, selvfølgelig har jeg det. De hadde sagt det. Jeg har aldri møtt et menneske i hele mitt liv som har vært på OnlyFans, men jeg har møtt alle mine venner, er jo på porno-sider.
Hans konspirasjonsteori var jo at OnlyFans er en sånn etterretningsoperasjon, en psyop, hvor de putter inn millioner av penger for å få kvinner til å selge seg selv for et kulturelt forfall. Hvor lekker, ikke? De henter kvinners verdighet ut av samfunnet og blottstiller kvinner i det moderne samfunnet som noen fucking horer. Ja.
Det er ingen vanlige mennesker som betaler for dette her, men dette her er penger som sluses igjen. Det er folk i 20-årene som betaler. Tror du det? 20-åringer har jo betalingsangst for alt. De abonnerer ikke på en dritt. Nei, jeg ser noen influencerer som har litt sånn sex. Men det du gjør, og Ollefens, som er litt likt, er en modell, er jo så klart jobbe for timelønn.
Du jobber en time, og så får du betalt for den timen, og så går du videre i livet. En annen modell er at du har revenue, sånn som du gjør, eller OnlyFans, eller så skriver du en bok, eller legger ned arbeid, og så får du inntekter fra den tingen for alltid. Du vet ikke hvor mye eller hvor lenge du har satt nå. Du jobber en time, og så fikk du ikke betalt for den timen. Du fikk ingenting for den timen. Men hvis den boka ser bra, eller podcastepisoden går bra, så kan du tjene på den tingen.
Det er en annen måte å jobbe på, at du investerer tid. Kan du gjøre den oppgaven? Jeg betaler deg for å gjøre den oppgaven. Så da kan du være produktiv, bruke en time, og også frigjøre tid og krefter til andre ting. Men det er folk man passer for. Som jeg bare tenkte på, hvis du har noe ledetid, jo bedre du gjør det du gjør, jo mer kommer folk til å prøve å dra deg vekk fra det du gjør. Ok, eksempel?
Nei, du er psykolog. Helt tegt eksempel her. Helt hypotetisk. Og så har du mange ting du digger. Lager forelesning, har pasienter, skriver bøker og sånn. Og så har podcaster og sånn, og så prøver folk da å dra deg over til sånn, kan du stille opp på den saken her i Dagbladet? Kan du være med på den TV-serien? Kan du være med på det og det? Og så blir du dratt ut av det som egentlig er grunnen til at du gjør det bra. Liksom,
Folk prøver liksom å dra tiden og energien din over på andre felt enn det du er god på. Så liksom suksess skaper tilbud og invitasjoner som truer grunnlaget for videre suksess. Du slutter å gjøre det det egentlig ble etterslagt deg for. Ja.
Og så tror jeg mange gjør det i dag, og så bare roter du deg bort i noe sånn viss vass, og så mister du, så din egentlige verdi blir helt glemt, og så krasjer du. Det kan jeg kjenne meg inn i, men det er jo det første hindret å komme forbi det eksterne, skal vi si, forlokkelsene, hva kaller det? De eksterne tingene som vil ha deg, dra deg bort fra det du driver med. Det kan være veldig forlokkende, ja.
Er du forbi det hindret, så kommer det et nytt hinder. Og det er der jeg fucker opp fullstendig. Det er intern forrystelse eller fristelser.
Når podcasten går bra, så har jeg satt i gang streamingplattform, jeg har satt i gang nettavis, jeg sitter og skriver roman, jeg sitter og skriver bøker. Jeg dras bort på egen maskin fra det som er det jeg åpenbart er flink til, podcast, som er inntekten min å jobbe med. Men når det går bra, så er det sånn, kanskje jeg er flink på andre ting også. Så
alle suksessrike mennesker sier at du helst skal drive med en ting og bli jævla god på den tingen og maks den butikken og det greiene der fucker jeg jo opp fullstendig for jeg har jo alt for mange baller i lufta
Det er spørsmålet litt hva du driver med. Hvis du skal være topp sjakkspiller, da må du bruke ti timer hver eneste dag på deg. Du må bare gjøre det. Hvis du skal være en filonist i topp orkester, eller hva heter det? Symfoni. Så må du gjøre det. Hvis du har podcast, eller skriver bøker, så trenger du ikke bruke ti timer om dagen. Du sier podcast? Podcast! Jeg sier podcast.
Jeg nekter å gå på kån, det synes jeg er... Ja, men du trenger ikke å bruke tidtimen på det, dermed får du frigjort tid til å gjøre andre ting. Deremot, hvis du brukte tidtimen om dagen på det, så ville du stagnert, og så ville du blitt dritt lei, så hadde du blitt dritt dårlig. Jeg for eksempel er en honningfelle, hvis jeg har pasienter i min privatpraksis, kan jeg tjene jævlig mye penger. Ja.
Og så kommer man til å tenke, hvis jeg hadde hatt åtte pasienter hver dag, og så gjør jeg sånn regnsekk, å, helvete. Men jeg hadde ikke hatt noe bra. Og de tre siste timene på dagen hadde ikke vært så bra som de tre første. Så det hadde ikke vært så produktivt, egentlig. Hadde du trengt penger, så hadde du kanskje tenkt mer på den første. I det øyeblikket du begynner å trenge penger, så gjør man kanskje litt dårlige beslutninger på hva man prioriterer tidligere. Da blir det åndefest. Det er min fallback.
Fy faen, Oli Fes. Er det så enkelt som de sier at du bare kan flekke av deg, gi litt hud, kan du gjøre det som mann også og tjene penger på Oli Fes? Vet du noe om det? Jeg har aldri hørt om noen som... Nei, for du henger med for få influensere. Jeg vet at du gjør det, så jeg tenkte at du har litt inside. Hvis du er influenser, og det er det nye av mitt å si nå, hvis du ser ut som meg,
Det er vanskelig å få personalpris på Café Blitz hvis du ser ut som meg. Hva er på blitt? Fy faen, jeg var jo ute og trening, vet du. Det er vanskelig å få et bord for en på McDonalds hvis du ser ut som meg. Jeg kan gi deg en mening, jeg rappet det fra sekke. Det var morsomt. Apollo vs. Dionysus. Kaos vs. Kontroll. Move fast and destroy things. Det er det du gjør da. Start en podcast.
leie studio, kjøpe masse utstyr, pumpe ut episoder, ikke drive å revurdere og ha en fokusgruppe, og apropos NRK, det tar en måned å lage en episode. Ikke snakk dritt om NRK, du skal alltid snakke dritt om NRK. Nei, men ting blir gjerne bra, og sportsendelsendingen og sånn, men
Men move fast, break things, jeg bare gjør det. Enten går det bra, eller så går det dårlig. Jeg føler NRK er litt så helsevesenet at det er noen ting de er sinnssykt gode på. For eksempel helsevesenet, hvis du brekker noe eller skal operere, kirurgi, på så sinnssykt høyt nivå. Ja.
Og så er det andre ting de faen ikke har snøring på, ikke sant? Det er jo alt fra sol og kosthold. De har jo ikke peiling. Jeg skal tilbake til NRK nå, så jeg må... Nei, det er kjempebra at vi har NRK, det er fantastisk. Hva synes du NRK er best på? Jeg skulle si de er fortsatt god på sport og sånne store events, men... Kantina, kanskje.
Katrine har blitt veldig bra faktisk, det skal jeg jo være helt enig i. Ja, sport og events, sport er jo nummer en vil jeg si, og dagsryen er jo fucking strippet. Estetisk tenker du på det? Nei, alt. Du synes dagsryen er bra? Ja, det er jo så sømmeløst sånn, og så er det en fire i Bårdsvikten, og så er det en fire i Nordsjønderlag, og så går vi tilbake, og så er det en gjestestudio, det er jo en jævlig imponerende produksjon. Ja, så teknisk, ja. Jeg fortalte at jeg var på takt, det har skjedd jævlig mye siden jeg var her sist. Ja, det har du. Nå kommer jeg på masse sitt.
Men jeg skal tilbake til produktivitet, og da kan jeg ta med Dagsryen. Du har vært i Dagsryen? Effektivitet. Du har vært i 18 Dagsryen? Alle? Ja, men Dagsryen var noe spesielt. Jeg har vært på masse ting og tang. Podcaster og ting, ikke sant?
Går inn i radiosesepisjonen Kommer noen og henter deg Og så kommer jeg inn på Dagsrevyen Da er det en annen inngang TV-resesjon Og så går jeg inn og er det sånn skjerm At du skal taste inn navn og sånn Og hun bare, hei, unnskyld, hvor skal du inn? Og så sier jeg, nei, jeg skal møte Tom Nilsen Jeg skal på Dagsrevyen, bare kom hit
Du følger han, så kommer det en sekuritasfyr, så tar han meg gjennom gangene, blir satt i en smikkegeier, mens jeg blir smikket så kommer det en produksjonsdame nå, og så blir jeg hentet, og så følger han meg tilbake, og så møter jeg programlederne, sit her, jeg bare, for et jævla level. Og så, ha det bra, så skal vi gjøre en sak på NRK angående det du snakket om, skjermfri undervisning.
intervju, bilder, bare varp. Jeg var der 40 minutter. Masse, masse. Jeg bare, fy faen. Hvis du jobber sånn, så skjønner jeg at det er wow. Men de elsker jobben sin også. Hvis du elsker det du gjør, at det ikke er sånn, ah, burde sette meg ned. Så gir du mye mer fokus, og du setter deg mer tid, og det føles bra, og det er gøy når du gjør det, og du føles revorning etterpå. Ja.
Hva gjorde du i dag? Du trenger ikke lage dagsrynn. Du kan jo lage en jordbærbutikk eller en blomsterbutikk. Det er forskjellig. Man må følge sin natur. Noen folk vil sikkert hate. Jeg spør jo folk, fy faen, du burde være gjest i podcasten.
Nei fy faen forferdelig men de er jo bra på å like den ting som ikke jeg gjør man må jo følge sin natur da må du kanskje prøve å feile litt og teste ut litt jeg var på av trenger ikke si hvorfor men var på Rikshospitalet over en lengre periode her nettopp
og ble kjent med ganske mange forskjellige sykepleiere over det oppholdet. Jeg var på Rikshospitalet over en lengre periode. Det får ikke med deg, det er noe hva jeg sier etter det, kanskje. Jeg heva listen, og så gikk jeg ned på noe som var kjedelig i forhold. Men jo, der ble jeg kjent med ganske mange sykepleiere i løpet av den perioden. Ja.
Og gjennomgående, da snakket vi mye om sånne der sykehussystem og lønninger og alle disse direktørene og lederne som drev å cashere inn og alle disse
Alt det piss og sløseriet. Og så sa de sykepleierne bare sånn, ja, ja, ja. Bare nikka, og jeg satt og rantet, ikke sant? Var i full podcast-modus og satt og holdt på der. Og så sa jeg bare sånn, hva tenker dere om det? Bare sånn, vet du hva? Jeg bryr meg ikke så veldig om det. Jeg elsker jobben min. Dette er det beste jeg vet. Dette er drømmejobben min. Og jeg bare gleder meg til å komme på jobb hver eneste dag. Og det er de beste kollegaene. Og jeg bare kunne ikke gjort noen ting annet i et annet liv. Og jeg bare sånn, holy shit, sjakk matt.
Og om bare å se det jobbe seg mellom og med de tingene som var på den avdelingen, så var det sånn, det er lenge siden jeg har vært utenfor huset, det har jeg kanskje litt å si, men det er lenge siden jeg har sett og møtt mennesker som bare virkelig elsker jobben sin. Og
ikke har lyst til å være noe annet, og ikke har noen utsikt av at de skal dit eller dit. De hadde en yrkestolthet, en yrkesklede, som jeg har tenkt på helt siden jeg var der, og også bare hvor ofte er det jeg møter mennesker som bare elsker jobben sin. Og det er sånn ofte det kommer til håndverker som er på besøk. De koser seg, de skrabler, de drikker kaffe sammen, men hvordan går det? Jeg tjener bra, og jeg bestemmer tid med kjærlighet og sånt.
Mens jeg har omgått meg i alle år, og stort sett alle mine venner også, men de er jo ikke ulykkelige, men de fleste jeg kjenner er engasjert i arbeid og ansatt steder hvor de egentlig ikke trives veldig godt. De tjener jævlig godt, men de jobber med noe som de har litt forrakt mot, og de har forrakt mot systemet, oppgavene sine. De går på jobb med litt sånn «Åh, ok, jeg gleder meg til helg» type opplegg. Ja.
Men det var så jævlig forfriskende å møte helsepersonell som bare sånn, fy faen, bare få den følelsen av bare sånn, shit, du elsker jobben din. Og her sitter jeg problematisk. Du driter i all politikken og alt mulig sånn. Vi tjener en femtedel av de finansfolkene, men de har indre motivasjon. Og det var bare... Det var det som var key. Det var indre motivasjon. Jeg har også blitt veldig god på å få oppdrag som kanskje noen ganger kan være veldig bra betalt, og så kjenner jeg, jeg har ikke noe lyst til det. Jeg har ikke noe lyst til det. Og så gjør jeg det ikke. Sykepleiere...
Altså litt seleksjonsprosess, for hvis du ikke tåler det, så slutter du jo. Men du kan jo tenke sånn, det optimale da, du har indre motivasjon, du brenner for å hjelpe folk, hver eneste dag er veldig givende, du har et bra sosialt forhold med de som jobber der, det er veldig meningsfullt, og så får du ganske bra betalt. Sykepleier får ikke superbra betalt, de burde fått mye mer betalt. Men du har penger til å dra på ferie og fikse blikken på bilen, og du har det, liksom greit.
Og så er det også noe med når du sier til folk du er på fest eller noe, ja, hva jobber du med? Altså er det noen som er sånn, ja, IT, ja, sykepleier, åh, bare hele tiden får sånn, ja, jeg er en litt viktig person, og da kommer folk sånn, ja, en sykepleier jeg møtte når jeg var, så kommer det liksom, du får hele tiden positiv feedback da. Mhm.
Smart. Jeg har tenkt litt på det der at de menneskene, nå er det bare til min lille kort, nå går vi tilbake til NRK igjen, men det er der jeg har min arbeidserfaring. Min beste kollega i NRK gjennom, hva ble det da? 18 år? Var Ronny Bredåse. Han kom igjen der med
som verdens blieste, mest optimistiske unngutt. Han var i begynnelsen av 20-årene, tror jeg. Kom da vi møttes i Trondheim første gang. Litt overvektig, litt rart øye, og du tenker bare sånn, hvem er det vi har hentet inn her? Er det en vikar eller noe sånt? Og så bare, men fyren er genuint det menneske jeg har møtt i medien Norge, som har elsket jobben sin så indelig, aldri hatt en sykedag,
og møter opp, og du bare hører på en måte hans programlederstil fra dag en, er dønn lik den jeg hadde dag i dag. Og han er et sånt eksempel på, som jeg tror jeg så i NRK, at de menneskene som elsket jobben sin, og satte pris på og var takknemlige for at de hadde fått muligheten til å være der, det var også de menneskene som bare av magiske årsaker fikk nye muligheter, fikk en ny jobb, hun løfta ut, fikk tilbud.
Mens de bittre folka som jeg omgikk med veldig mye i ungdomsavdelingene, de satt ofte, det var mjauing på andre kollegaer som fikk muligheten sånn ufortjent, og det var ledelse, NRK-systemet, lønnen. Det var mjauing over hele plassen, og jeg merket på alle de som satt og mjauet,
så var det en sånn grunnleggende forakt for arbeidet de gjorde. De elsket ikke innelig det de drev med. Og da er det noen magiske krefter der, for det mangler bedre ord, at det dukket ikke opp noen nye muligheter for disse menneskene. Mens de som ofte kom inn med bravur og en karisma og arbeidslyst og elsket det de drev med, de var ute av denne delingen på noe nytt året etter. Ja, de bare vroom går oppover. Det var litt sånn påfallende hvordan det der viktigheten med å...
Du trenger å finne noe som faktisk får deg til å komme opp av senga, som du gleder deg til å gjøre hver dag. Ikke alle kan gjøre det, men hvis du finner det, så lever vi det. En ting som irriterer meg, og det er ikke så veldig mange ting, er når folk sier til meg, jeg kan ta et eksempel. For eksempel har jeg videreutdanning for norske leger og sykepleiere i Sør-Afrika.
Og så har vi fire timer kurs om dagen. Jeg gidder ikke ha åtte timer. Og så nå skal folk se til hva det gjør med meg. Kan jeg skifte under bordet mens du prater nå? For jeg har på meg badebokse. Det er sånn polyestergreie, så jeg blir så svett på ballene. Så jeg skal bare bytte til bomullsbokser, hvis det går bra. Ja, gjør det. Kan du si noe så vi bytter kamera, så slipper jeg å... Ja, jeg skal si noe. Jo, og så har jeg satt opp det, og så sier folk sånn...
Åh, altså kurser, det er det eneste kurset som er godkjent av norsk psykologforening og norsk legeforening som inkluderer surfekurs. Jeg har med det. Og yoga, full pakke. Leidig yoga-instruktør og sånn. De folkene koser seg glugg. Vi har sammen med oss, det er det jeg bruker mest penger på, boksersurser. Sånn deilig bomull. Og så sier folk, åh, Lars, du er så heldig som har det kurset der. Kan du gjøre det hvert år? Dra til Sør-Afrika, tjene penger.
Og så er jeg heldig Fy faen Jeg begger parla, flaks Har ingenting med saken å gjøre Jeg fikk denne ideen Psykologkurs i Sør-Afrika Jeg kontakter en reiseoperatør Hotel Ansetter surfinstruktør Jeg gjør jo alt Det er ikke noe flaks Det er ikke noe som har skjedd med meg
Folk må jo ta eierskap til ting selv. Enten kan man sitte og høyte Petter Sjodal som gleder seg til mandag. Endelig mandag! Drittfett! Du kan høyte på det, for du har det ikke bra selv. Ellers kan du etterstrebe å ha det litt mer i ditt eget liv. Men folk ser ikke mulighetsrommet. De er sånn hjerteløshet. De sitter fast i en jobb, og de kjenner at de ikke har det bra.
Men de bare fortsetter med det. Det er jo fullt forståelig også at muligheter skal bare dukke opp og havne i fanget på en. Når det skjer da? Det er veldig vanskelig å gjøre det når du da er forpliktet til en arbeidsgiver som legger beslag på, la oss si, 7-8 timer av dagen din. Da er du nesten avhengig av å bli headhuntet til en annen stilling av at du gjør et fryktelig godt arbeid og det ses og du blir løftet fram. Men det
Det er en slags akse her at jo mer risiko du tar i arbeidslivet, jo flere muligheter
Vil det dukke opp? Definitivt. Men den risikoen innebærer også at du kan få mindre lønn, ikke noe jobb. Kan gå kunk. Kan gå kunk. Masse type negative, eller store nedsider da, men det vil også, jo større nedsider, jo større muligheter vil også dukke opp. Men nedsiden er, du leirer i podcaststudio, du bruker jævlig mye penger på teknologi og sånn, ingen hører på, det gikk dårlig,
Hva er worst case? Jeg solgte det utstyr mitt, og vi bor i Norge, velferdssamfunn. Jeg gikk på nav i tre måneder for å komme meg på beina igjen. Det er ikke sånn USA at det blir hobo, og så plutselig blir det en sånn tønne som brenner, og er fucked for life, liksom. Nei, da funker ikke det, så går jeg tilbake. Det er nedsiden. Mens oppsiden er jo fucking enorm. Ja. Du kan...
rik liv på alle måter, ha det gøy, glede deg til hverdagen, tjene masse penger. Oppsiden er bare helt astronomisk. Den oppsiden, det var kanskje der jeg begynte i 2019, så var det folk som tjente penger på podcast. Jeg så det som totalt urealistisk å tjene podcast, altså leve av podcast, det var jo ikke målet å
Jeg kjøpte utstyr for ca. 100 000. De to kameraene som står der, og det samme PC-en, samme lydkortet. Dette her er det samme utstyret, nytt bord. Og mikrofonen er det samme som 2019. Og det var mer sånn... Prodigy, fett of the land. Ja, det var så mye da, fra starten. Men det var jo mer en slags... Nå hadde jeg litt penger på bok. Tenkte jeg, nå skal jeg få meg en ny hobby. Jeg har lyst til å podcaste. Det er gøy. Det må jeg bare skyte inn.
Hvis folk gjør ting for at man skal tjene penger på det, det er ikke innremotorsjon, det blir sjelden bra.
Det gjør i hvert fall at du får veldig dårlig tidsstarten. Jeg merker jo veldig fort. Jeg har jo kommet med råd til utallige, ganske erfarne, altså langt over hierarkiet, mediepersonligheter i Norge, som skal podcaste. Da er det sånn at de skal teste ut noen greier, og det er kult det, men hvis du skal teste ut, så bør du gi det i hvert fall tre år. Nei, tre år? Jeg har slidet seks måneder, og hvis ikke, så finner jeg noe annet å gjøre.
Da tester du ikke fordi du er veldig nysgjerrig på å kunne utforske formatet. Da er det mer på å se, kan jeg finne et eller annet hull i markedet og tiltrekke meg masse lyttere med en gang for å få en suksess slik at jeg kan tjene penger. Det er motivasjonen, ikke sant? Og hvis det ikke funker, så gir jeg opp.
Det gjør at det er så få podcaster som tar den kjedelige reisen med å begynne på null følgere, lage nye zoomekontor og bare starte opp for seg selv. Hvis du er totalt ukjent, så tar det fem år før noen vet hvem du er og før du tiltrekker deg gjester eller sier noe morsomt. Alle folk som har suksess, det er ingen som har brukt tre eller seks måneder på det.
Jeg har jo, naboen min er jo klesdesigner, og hun jobbet vel i ti år før hun liksom begynte å tjene noen penger. Hun spiste bare sånn jømjøm nudler til middag. Du kan tenke deg alle venner rundt henne, familien sånn, du skal ikke ta noen ordentlig utdanning. Nei, jeg elsker det her. Og nå, kjempesvært bland, tjener masse penger, og har det kjempefint. En av de lykkeligste folkene jeg kjenner. Det var ti år kanskje da. Da må du gå for det liksom.
Men i Norge var jeg nedsiden. Jeg havnet på velferden av, og så fikk jeg meg en jobb. Nedsiden er jo ikke så stor. Ja, det er sant. Så Norge er egentlig et superbra land å kunne skape seg sitt eget liv. Men hvordan skal man gjøre det? Jeg kan tenke da, jeg vet at mange folk sitter fast. Pasienter har det sånn, du har en jobb, den ene dagen tar den andre. Du har boliglån. Hva skal du gjøre? Du må lage en plan. Ok, jeg sparer opp 100 000 i løpet av et år.
Og så planlegger jeg så tar jeg meg tre måneder perm, og så skal jeg prøve å lage strikkemerk, eller whatever folk brenner for, om det går bra eller rård. Det er ikke så farlig, for da har jeg hatt et jævlig gøy tre måneder. Hvis jeg spiller inn en podcastepisode på min egen for eksempel, har jeg hatt en kjempebra time, gøy, om folk hører på det eller ikke, det er ikke så farlig. Det er bare bonus.
Det er sånn at hobbyen kan gi deg utløp for et eller annet, eller at du kan nøre deg og bli flinkere og smartere i
i et nisje av noe du er faktisk... Jeg tenker det er alltid, uansett om du skal starte opp ditt eget firma og selge noe nytt, så er det... Jeg liker jo... Jeg er ikke så fan av den der gå-all-in-tankegangen. Jeg synes det er helt fornuftig å ha en jobb å falle tilbake på, eller at du er en sånn vikar-greie, eller om du er sykepleier, eller at du kan ta noe skift her og der og holde økonomien i gang. For det der med å være kniven på strupen-greiene, det ser jeg... Når du er kniven på strupen, så gjør du veldig mye sånn...
hastige valg, at du sier ja til et samarbeidsavtale med noe dritt for å bare tjene, kanskje du trenger 7500 kroner, så sier du ja til å sitte og selge trynet ditt på Instagram for å selge et laftitteprodukt. Det er en beslutning du hadde sluppet å ta, for du vil heller ta et par skift på det der nattskiftet, enn å selge trynet ditt på Instagram. Og da kan du heller holde på med det prosjektet ditt, mye mer pure,
og bygge det opp mye saktere, og hvis det skulle gå til helvete, så er det bare noen tusenlapper som er tapt, og så har du noe annet å falle tilbake på, og det er veldig deilig. Snarveier, du må ha fokus, stert fokus, over tid, konsentrert, og ha indre motivasjon. Shortcuts, som klart, du blir også sikkert spurt om å være med på...
De har gitt seg fullstendig. Jeg har sluttet å svare. Men la oss si at jeg ble med på fredag. Og så hadde ikke jeg hatt NRK-podcasten ennå, så vet jeg, ok, hvis jeg er på fredag, alle vet hvem du er, på toukers innspilling, pluss du får jævlig mye mer penger, men jeg utvann jo bare, det er bare en shortcut liksom. Har du vært med på noen realityer? Nei.
Jeg var psykolog på Søterien Graden Nord. Det var gøy. Men da var jeg ikke deltaker. Jeg deler jo ikke. Mitt privatliv er ikke...
For sale. Det står jo aldri det i det her, altså når du blir spurt om sånne reality eller TV-programmer, hvor det er x antall andre jeg ser kjendiser, så er det sånn, og du får jo bare plått og bare sånn, det er først man gjør ditt, eller hvis man styrkeprøver, eller hvem er smartest, det er sånn, ja, det høres jo morsomt ut. Og så er det sånn, det her er jævla volum tidsalderen vi lever i nå, ikke sant? Det er ikke bare spill i den der
om at man skal gjøre akkurat det her. Du, Volk, vi har gjort litt research på deg nå, og du har et litt anstrengt forhold til din onkel. Jeg har lyst til å bygge noe rundt det, for at folk kan bli kjent med det. Så plutselig sitter du der, på masse reality-såper nå, så plutselig blir folk sittende og snakker om
barndommen sin og traumer og skilsmissen sin, men vi har meldt seg på noe helt annet, så blir det bare dratt inn i noen sånne jævla... Det er jævla spekulative produksjonsfirmaer. De er helt uempatiske. Ja, de er uempatiske, men jeg synes det er gode på det de driver med. Det er litt trist når folk er sånn... Det har vært tre dager et eller annet hus et eller annet sted nå, tre dager. Åh, vi har blitt så gode under, vi har blitt så glad i det, jeg kommer til å savne det bare...
Hva slags liv er det du lever av? Dette er mangelpatologi. Dette er jo ikke bra. Det er jo så klisjø å si at jeg blir jævla glad i dere alle sammen. De andre er bare sånn, hva er det han heter egentlig? Det er så jævlig, jævlig uinteressert. NRK også, jeg switchet tilfelligvis inn. Kjapp idé. Timeline. Hver gang NRK blir nevnt, så kan folk hoppe over det. Nei, jeg tror folk hopper inn i det. Tror du det? Jeg vil bare høre NRK-segmentene.
Da har vi vel hentet på vår beste. Altså setter sammen en sånn best of bare NRK-klippene? Bløff, tror jeg. Det er en sånn ny tv-serie som heter på NRK nå. Men hun er Selma Damadi og Marte Beier Olsen. Bløff? Ja, jeg tror de skal bløffe seg innom... De har ikke valgt kjendiser, da. Eller de har valgt halvkjendiser. Det var noen halvkjendiser inn der, da. Jeg liker bløffing. Poker. Jeg liker bløffing. Science of... Apropos den episoden vi spilte inn om løgn. Ja, det husker jeg ikke. Det var sikkert noen lue av veganer.
Skal jeg rappe opp produktivitet? Kan du gi en liten bullet points produktivitetstips? Jeg vil råde folk til å teste ut selv. La oss si at du blir med på å ha maks tre timer på telefonen. Når du skal jobbe, skal jeg ha fokus, og jeg skal ha blokket ut tid. Jeg legger bort telefonen, jeg går på PC-en eller Mac-en,
Hva skal jeg gjøre da? Jeg skal bare gjøre det. Jeg skal ikke begynne å åpne mail eller pling-pling. Jeg har dedikert fokus og tid. Også et visst intervall. Når på dagen er det passefly, det får du kjenne etter selv. Det finner du ut av i praksis. Hvor lenge skal jeg holde på? Helt som Thor Gotthaus og sånn. Til før jeg blir utmattet. Jeg skal jobbe mens det fortsatt er gøy. Nå kobler jeg av. Hva du kobler av med? Henge opp klesevasken.
dra på fila, ta push-ups, ta regnlur, det er det samme, men du må være koblet av med noe annet. Ikke sitte med skjerm. Helst noen ganger, hvis man kan bare gå en tur, eller ta bast, og la ting marinere av seg selv, restituere. Bare lage seg en modell som passer deg. Helst bør det jo være noe du kjenner at du vil gjøre, og så begynne med det. Hvis jeg skal gjøre noe i dag, for eksempel skal jeg gjøre et par gøye ting, komme hit, skal skrive en bok og sånn, og så må jeg gjøre et par jævlig kjedelige ting.
podcastturné, faktura bla bla bla det gjør jeg kveldene når jeg skal slite kanskje ta meg en glass vin mens jeg gjør det jeg gjør det og det blir ordentlig men jeg gidder ikke å dedikere noe som veldig med inspirasjon og tid til det da gjør jeg det jeg begynner ikke dagen min når jeg er toppinspirert til å gjøre sånne drittkjeldige ting de oppgavene får ikke meg da lager jeg en prioritert liste ha det gøy
som pod... den episode-titelen min... mitt forslag produktivitet hvor du har gjort masse shit og ha det gøy ja kan jeg komme med noen forslag også? å ikke si at det er flaks åh, hvorfor kan det være så flaks? det er som om det er podcast-studiet ditt rett der du bor og bare rusler bort hit og så har du det som om det er så flaks, ass ja, det var noe som sa at jeg hadde ville ikke vært en dritt uten NRK husker jeg var noen som sa jeg føler at det er mørk, eller noe sånt
Morsomt. Folk har meninger om det, det er jo interessant nok i seg selv. Jeg har så fryktelig lite meninger om hvordan andre driver butikken sin. Det er også både produktivitetstips. Slutt deg å bry så jævlig hva andre driver med. Jeg tenker mange i dag bare gjør som alle andre gjør. Jeg husker når jeg studerte, psykologi tar jo seks år på profesjonstudiet, veldig mange satt jo åtte til fire på leshallen. Jeg prøvde det, for alle andre gjorde det,
For det første klokka åtte så var jeg jo helt mungis når jeg kom, og jeg funket veldig dårlig, jeg ble drittlei og lyder, det funket ikke for meg. Så jeg bare var aldri på lesalene. Så jeg leste litt sånne intervaller i løpet av dagen. Stod opp, fikk meg kaffe, leste en time, gjorde noe annet, gikk en tur, satt meg på kaffebrenneren, leste en time. Jeg tror jeg aldri leste mer enn fire timer om dagen. Hele profesjonstudiet.
For da, når jeg leste, hadde jeg super fokus, og jeg husket det, og det var gøy. Og jeg grua meg ikke til å lese etter min av, for da skal jeg lese sånne personlige greiene, så jeg sparte det, og så når jeg er sliten, så leser jeg litt boring statistikk-greiene. Får gjort masse greier, og hadde gøy. Og så kan det komme kostholdsproduktivitet, Sips. Plugg. Plugg din. Det er jo, og det mener jeg ordentlig også, at mat kan være veldig dikterende for hvordan du legger opp dagen din. Veldig. Folk har lunsj.
som om det skulle vært et rituale eller et slags unngåelig tidspunkt på dagen, at da skal klokka bestemme at du skal ha mat. Jeg vil anbefale at hvis du er veldig sucker for å spise faste måltider, at rundt 12 må jeg ha mat, så da vil jeg putte i meg masse kjøtt, egg og meriprodukter på morgenen, hvis du tåler det. Det varer gjennom hele dagen.
eller prepp mat og bare ha det i ryggsekken og hvis du kjenner sulten komme så ikke bruk noe tid på å gå inn i kantinen ikke bruk noe tid på å stå på kjøkkenet prepp det dagen før jeg bør ha med matboks har du noe mat eller? jeg har ytterryffelig hva smaker det? jeg glemte å ta med mat hva tror jeg jeg spiste i dag? hva spiste jeg til frokost? bacon hva tror jeg jeg spiste til lunsj?
Til lunsj spiste du en kyllingsalat. Det er mer eg og bekke. Det liker jeg. Og lage deg en til. Spiser du ikke noe kjøtt da? Du ser jo veldig bra ut. Jeg går og spiser til Antarko. Hvor mye veier du? Nå? 76, tror jeg. 76? Nei, du må jo være mer enn det. Jeg klatrer. Nå må jeg være linn.
Men jeg går også ned i perioder på året. Så som i fjor gikk jeg ned til 71. Men du er høyere enn meg. Jeg er 1,88. Du er høyere enn meg. Hvis jeg er 76 kilo, så ser jeg ut som jeg kommer ut fra en konsentrasjonslær. Men du ser jo faen meg sunn ut som 76 kilo. Man må jo følge sin egen bygning. Jeg veier nesten 90 kilo ennå.
Du er ikke overvektig nå. Nå sitter jeg og bromiser. Og så en vese bare. Dette her får alle... Jeg vil at folk skal prøve dette i måned. Biceps-trening, ja. Jeg trener... Nå snakker jeg veldig mye om mitt eget opplegg, men det er ikke egentlig mitt opplegg, for jeg har satt sammen Cal Newport, Tor Gotthaus, og så har jeg...
Cal Newport og han Heis fra den Smartless har jo tidligvis søvnproblemer. Jeg har det innimellom. Ikke så veldig mye, men jeg har for eksempel kan jeg legge meg 11 i morgen skal jeg stå opp 7. Og så våkner jeg 3. Og så er jeg helt våken. Jeg er ikke bekymret eller noe sånt nå. Og så noen ganger kan jeg legge meg en høyreplutt i podcast og så sovner jeg. Men noen ganger legger jeg meg en så merker jeg at jeg kommer ikke til å sove.
Da står jeg opp, og så får jeg gjort masse greier da. Skriver, så jeg har, jeg bare starter dagen, og så tar jeg meg en lur i løpet av dagen, men da må jeg flytte om det jeg egentlig skulle. Jeg skal egentlig ha et møte, så spør jeg dem, kan vi ta det på telefon, og så må jeg liksom justere ting da. Og så får jeg likevel gjort mye.
Har du gjort noen research på hvorfor man sliter sånn med, altså hvis man våkner klokka ett på natta, så sovner man med en gang. Da sovner man alltid. Men klokka tre og fire, det er en sånn zone på natta, hvor det er veldig vanskelig, hvis man er litt for lenge våken og begynner å kverne, så er det ganske vanskelig å komme ut av det. Kverner ikke heller. Det er vargetimen, som Ingmar Bergman kalte det, luvetimen. Du tenker ikke på noe?
går du ikke inn i en sånn absurd tankesirkel jo, det kan være det, men det trenger ikke være noe kjipt det kan like godt være noe hyggelig, bare jeg er våken men det er ikke tankkjør det trenger ikke være noe negativ det kan være tankkjør også jeg kan være sånn polyesterplanten i studio den genererer jo bare støv den planten bak der, så kan jeg tenke sånn støv hvorfor finnes det ikke støvsugere som på en måte innebygd herregud, innebygd jeg skulle jo møte han der fyren nei, satan, det må jeg huske på
Ja, men jeg står på å drikke kaffe, og så får jeg gjort masse likevel. Så det er en liten tilpassning der. Det kan være noe negativt, at jeg våkner og bare, faen, det er så kverk i morgenblad. Det kan være noe sånt også. Men ble du irritert på, vi skal ikke snakke om morgenblad, men vi får gjøre det likevel. Jeg synes jo på en måte, du må jo heve deg over morgenblad. Du bruker jo ikke noe tid på det, men det irriterer deg da.
Nei, jeg kan si apropos produktivitet da. Jeg har gått videre, jeg gir faen. Eller, jeg gir ikke faen, men jeg var da tre, fire, fem dager på Facebook. Det er ikke jeg. Fordi folk har sånn, det er noen som har skrevet innlegg om deg, om saken, så jeg må liksom, ok, jeg gikk inn og masse trådere, folk har kommentert klokka 11 på kvelden på fredag, og jeg bare, herre jesus christ. Post and ghost.
Og så var det tre-fire dager på Facebook. Jeg bare, fy faen for et lite produktivt sted. For et nedrig sted. Og folk bare sitter og skriver sånn. Jeg inviterte jo dem til podcasten min. Jeg synes jeg vil gjerne snakke om den saken. Nei, det vil de ikke. De bare sitter og skriver, og så får de ikke noe motsvar. Nå har vi Lars der det har kommet med falske anklager om oss. Og så leser jeg det. Dette er ikke falske anklager.
hvorfor gikk meg sjans til mothold? Det her kan jeg greie ut. Hvorfor kommer Køttaren og prater med meg? Vil du ikke ha det i låg? Eller vil du egentlig finne ut av det der? Eller vil du bare sitte og drive skyttegravskrig og litt sånn heksejakt? Jeg bare, jeg melder meg ut av det her. Og så jeg ringte Mårnblad. Og så sa de, ja, hei, det er Mårnblad. Det var en sagskonsulent, men jeg likte å tenke at det var redaktøren også. Ja, hei. Så sa jeg, hei, det er Lars Stær der. Åja, åja, hei.
for det var den dagen den saken var. Han sa, ja, kan det hjelpe deg? Ja, det kan du. Jeg sier opp abonnementet mitt for alltid. Hæ? Ja. Ok, ja, da gjør jeg det nå. Fint det. Ha en fin dag da. Snakkes aldri. Så jeg avsluttet 20 års relasjon. Jeg har hatt papirutgaven i 20 år. Og jeg merker jeg er veldig befridd. Alle burde gå ut av abusive, toksiske forhold. Deilig. Befridende. Det er veldig lite produktivt å drive oss og drive med den greiene. Fantastisk lite produktivt.
Hadde masse ting på fire dager som jeg skulle gjort, og som jeg liker å gjøre, så ble det en side-track, og så bare, fuck det her, jeg går videre. Så det er det største hindringen i vår lager, er distraksjon. Det er derfor man må ha opplegg. Hvis du ikke følger opplegget her, så hva skal til for at det skal gå bra? Jeg vet ikke. Så tydeligvis ikke. Du må ha et opplegg. Ja, helt enig. Det er jo helt klart en ting som burde på lista her, på produktivitetslista vår, er jo post and ghost-situasjoner.
Hva er det? Post and ghost? Post and ghost, det er du for eksempel legger ut noe på Facebook. For eksempel sånn, det kan være noe kontrasjelt, eller bare en påstand, eller noe sånt. Og så lar du bare posten ligge. Du svarer ikke på noe kommentarfelt, du må nå invitere til debatt, driter i det. Du bare legger det ut, og så ghoster du det. Det er det jeg gjør. Jeg kommenterer innimellom hvis det er en spesiell sak eller noe. Ja.
Det er noen kommentarfelt som kommer opp i trynn på meg, det er gjerne på YouTube og sånt, men jeg går jo aldri i kommentarfelt når jeg leter etter ting og tang. Så post a ghost, det er en nydelig metode. Jeg postet noen ganger akkepelling på hvordan det går til. Akkepelling, jeg kan sjekke det etterpå. Hvis jeg har hatt en gjest som har delt noe veldig personlig mental helse, da følger jeg meg litt på kommentarene.
Hvis noen er idioter og skriver noe liksom dev-valgørende da, da er det liksom, nei, det er ikke så lenge siden jeg ringte en fyr. Jeg hadde en fyr som snakket ut om noe veldig svårt om mental helse. Så jeg la en jævlig frekk kommentar da. Se ikke på Instagram, du kan jo ringe folk, ikke sant? Det var ikke en bot heller. Så jeg ringte han. Hei, jeg sørger jeg postet det. Du har den kommentaren? Åja, ja, faen. Så sier jeg, hvordan tror du det er hvis du hadde vært? Åja, faen, jeg tenkte, ja, sorry, jeg fjernet meg en gang. Så sier jeg, ok, fint.
Jeg gjør ikke dette vanlig. Nei. Jeg har ikke gått helt ikke stressende. Men da var det oppsummeringen, eller? Ja. Når har du gillende time blocking? Pass på. Jo bedre du gjør det på å spise egg og bacon hver dag, som jeg gjør. Jeg vil foreslå å spise noe enda tyngre.
Ja, faktisk. Det optimale hvis jeg kunne ha hotellfrokost, egg, bacon og omelett, og sånne små pølser og bønner, det er det optimale. Mettafett er jo det du leter etter. Men det er bacon jeg har jo fått på. Når jeg var på Hotel Norge nå, det jeg sangene om sist, har det vært i Bergen. Å herregud. Er det deg?
Jeg satt i en frukostavlen i to timer og bare, jeg går bare en gang til, en gang til, masse jus, og folk betaler for å dra dit og spise frukost som ikke bor på det. Har du tenkt på live podcast forresten? Apropos? Nei, det... Hvor gjør du det? Jeg hadde jo noen idéer om å gjøre det samme med deg og et par andre, invitere dere rundt omkring i landet, men det ser for jævla kjedelig ut. Det er kjempegøy.
Jeg kjente deg nesten begynne å gjespe innvendig av tanken på å gjøre... Nå har jeg vært i Stavanger, Bergen, Kristiansand...
Du drar for dekka fly, hotell, går ut og spiser etterpå en kul kveld i Vestavanger. Det er litt som å være på turné med band, minus masse personlighetsforsyret alkoholikere. Jeg ser ikke helt ut av å heller klippe noen videoer og skrive litt på romaner. Det er litt problemet med, du er veldig fan av passiv inntekt, jeg vet jo det, men det er problemet med live-opptredene, at det er ikke skalerbart, du får ikke tjent penger på det etterhvert.
Det er ikke bare å drive med det. Og jeg synes det virker litt kjedelig. Det er sånn intuitivt. Ja, skal vi egentlig bare snakke om det samme på en scene som vi gjør her da? Vi har nytt, Elisabeth og jeg har nytt, ny episode hver gang. I Stavanger er det ikke det samme som i Bergen eller Oslo. Vi lager nytt hver eneste gang. Som så klart krever mye mer jobb, men det blir mye bedre. Og jeg vet ikke hva skjunden skal si. Det synes jeg er gøy. At det er 200 stykker, og så kommer hun med noen spørsmål, og jeg vet ikke på forhånd hva hun skal si. Ja.
Da synes jeg det blir gøy. Jeg er helt enig hvis vi skulle tatt best-of-episoder og bare dratt ut og spilt det. Det hadde vært jævlig bra, og jeg hadde ikke gidd å gjort det. Er hun seksolog? Ja, psykolog, seksolog, parterapaut. Kanskje vanligste DM'en jeg får av folk. Hei, her er Elisabeth Singel av diverse menn. Åja. Noen som har vært her også. Diverse menn? Som om du skal gi en inngang på det? Som har vært her også? Ja, da. Send melding til henne, sier jeg. Sånn.
Nei, lykke til med det. Men produktivitet, skal vi si. Produktiv episode, ass. Jeg føler vi fikk naila mye bra. Modellen er, hva du gjør, er ikke så ned. Du må ha fokus, gangertid, vekk med distraksjoner. Det er formelen i intervaller. Får gjort masse greier, samme der. Ha det gøy.
og hvis du bor utenfor byer, klump sammen møter. Flytt til en by. Men hvis du er møtevirksomhet også, det kan være produktivt. Kutt møter. Vi har ikke snakket om Naval Ravikant. Han er jo kongen på produktivitet. La meg ta veldig kjapt forklare. Ja, akkurat.
Veldig kjapt. Hvis noen spør om å ha et møte med deg, så skal du alltid nedskalere. Hvis noen skal ha tiden din, så skal du alltid nedskalere. Lars, kan ikke vi ta et møte på det her på FaceTime? Når har vi hatt møte? Jeg skal ikke ha noe møte. Da kan du ringe meg. Det kan jeg gjøre. Lars, kan ikke jeg ringe deg i morgen? Det har jeg ikke tid til. Kan du sende meg e-post? Ja, jeg har...
Det er så jævlig kjedelig. Kan jeg sende deg en e-post? Nei, du legger igjen på kommentarfeltet på Facebook-siden min. Du må alltid neskalere en andres behov for å stjele tid fra deg. Jeg gjør det. Det er super effektivt. Hvis noen skal på dødeliv ha et møte med deg, og du ikke kommer ut av det, så prøv å klump de sammen i løpet av dagen. Jeg har litt hatt på ting på telefonen. Jeg har nytt forlag nå.
i begynnelsen så vil de ha møter om ting, så gjør jeg det i starten og så tenker jeg nei, vi kan ikke bare tale på telefon og så gjør vi det hvilke foreldre har du? når det er frisk
De er friske frasparka Men jeg har jo med de andre forlagene mine Det går veldig bra forhold med dem Ikke noe vondt å si om noen Det er ikke det, men det er jo litt kult Å få litt ulike formater og teste litt ulike ting Men vi skal ha Noen skal intervjue meg Så foreslår de ofte Skal vi møtes i Frognerparken Jeg sier nesten alltid Kom hjem til meg Så kommer de og slager kaffe og lunsj Så tar de en time og så går de Så jeg synes det er litt hyggelig også
Alle bildene blir jo helt like av meg at jeg sitter samme sted i studioen min. Møter jeg ut, ass. Møter jeg ut. Intervjuer jeg ut. Og Joywaterain. Det er mineralvann er produktivitetsdriks. Ikke drikk alkohol. Jo, alkohol er kjempebra.
Skal vi gjøre noe mer i dag, eller? Ja. Ta en episode til? Ja, jeg er klar. Vi spiser litt biff nå, og så høgger vi løs på noe annet moro. Biff, også episode? Følg med. Følg med.