Torbjørn Bull Jenssen gjest again hos Wolfgang Wee. De snakker om Bitcoins nye all-time high, ETF-er, BlackRock, Tether, FTX, gjeldsoverheng, pensjon, eldrebølgen, sentralbanker, CBDC, stablecoins, Ethereum vs. Solana og personlig gearing-erfaring. De vedder på at Bitcoin når 100 000 dollar innen august.
00:00
Bitcoin har vist seg å være motstandsdyktig, selv etter flere markedsfall og skandaler, og har oppnådd nye høyder.
06:17
Spesielle tiltak fra myndighetene har skapt usikkerhet i finanssystemet, noe som kan føre til fremtidige kriser for kryptovalutaer som bitcoin.
16:56
Finanskrisen i kryptovaluta i 2022 ble utløst av belåning og svindel, med FTX som et sentralt eksempel.
26:28
Myndighetenes regulering av Bitcoin påvirker småsparere, som nå får bedre investeringsmuligheter gjennom nylig godkjente ETF-er i USA.
32:14
USA står overfor en uholdbar gjeldssituasjon som kan undergrave den sosiale kontrakten, spesielt med en aldrende befolkning.
Transkript
Nævnt i episoden
Bitcoin
Hovedtema; ny all-time high (~73 000), ETF-godkjenning og langsiktig tro.
Torbjørn Bull Jenssen
Gjest, ekspert i K33, forklarer kryptoøkonomi og drivers.
Wolfgang Wee
Podcast-vert, samtalepartner og veddemål-motpart.
Ethereum
Nest største krypto; diskutert risiko for å bli for generell.
Solana
Konkurrent til Ethereum; mer sentralisert, potensiell vinner.
Tether
Stablecoin; 102 mrd dollar, mistanke om samarbeid med amerikanske myndigheter.
FTX
Konkurs børs-svindel; kunder får ca. 1:1 i dollarverdi tilbake.
Grayscale
Trust med premium/rabatt; forklart arbitrasjeboble og småsparer-tap.
BlackRock
Verdens største kapitalforvalter; drev frem Bitcoin-ETF.
Larry Fink
Sjef i BlackRock; omtalt om Bitcoin-sikring mot inflasjon.
Gary Gensler
SEC-sjef; godkjente ETF-er motvillig etter rettsavgjørelse.
SEC
Amerikansk finanssyn; skjult småsparere fra gode produkter i årevis.
Coinbase
Amerikansk, «stueren» kryptobørs nevnt som referanse.
Binance
Største børs; fikk 4 milliarder dollar i bot.
Celsius
Renteproduktplattform som kollapset; kunder tapte midler.
BlockFi
Gjestens egne gearing-forsøk med rentekonto før covid-krasjet.
Mt. Gox
Historisk børs-hack i 2014, brukt som sammenligning mot FTX.
El Salvador
Eneste land med Bitcoin som valuta; profitt, men lite hverdagsbruk.
Kina
Forbudt krypto; diskutert som totalitært alternativ.
USA
Gjeldsoverheng, renteutgifter, sanksjoner og ETF-godkjenning.
Ukraina
Kryptodonasjoner under krig; eksempel på grensekryssende betaling.
Norges Bank
Piloterer e-krone på Ethereum-nettverket.
K33
Gjestens selskap; tidligere Arcane, nevnt gjentatte ganger.
Norway / Norge
Pensjon, feriepenger, forbruksgjeld, oljefond og skatt diskutert.
Roosevelt
Historisk forbud mot privat gulleie i USA; parallell til Bitcoin-risiko.
Dogecoin
Memecoin skapt som spøk; overlevde flere sykluser.
Comfyballs
Podcastens sponsor; gave til gjesten.
Kjell Inge Røkke
Investerte 500 mill. kroner i krypto i 2021-sykkelen.
Vitalik Buterin
Ethereum-grunnlegger, nevnt i spøk om å ringe ham.
Deltagere
host
Wolfgang Wee
guest
Torbjørn Bull Jenssen
Sponsorer
Comfyballs
Point
Den beste måten å se hvor robust bitcoin er, er å se hvor mye stormer det har vært gjennom og har likevel kommet seg helskinnet ut.
Torbjørn argumenterer for at hver krise Bitcoin har overlevd er et bevis på dets fundamentale styrke.
Stabilitet er destabiliserende.
Siterer Minsky/Taleb-tankegang: jo flinkere man er til å stoppe kriser, jo større bygges ustabiliteten opp til neste krise.
Du kan ikke spare i penger som samfunn, du kan bare spare i investeringer i realkapital.
Et samfunnsøkonomisk argument om at penger bare er et verktøy for allokering, ikke en form for samfunnsnivå sparing.
Gjeld er fengsel. Du blir bundet til å måtte ha en inntekt.
Torbjørn om den psykologiske og praktiske verdien av å være gjeldsfri.
En fremtid der pensjonister ikke har den kjøpekraften de trodde de skulle ha, der eldreomsorg er blitt elendig, der skoler er blitt privatisert - det er ikke noe hyggelig fremtid.
Torbjørn problematiser at noen Bitcoin-entusiaster nesten ser frem til kollapsen for å få rett.
Man fant heller en grunn til at prisen steg enn å innse at det var Deutsche Mark som falt.
Om hyperinflasjonen i Tyskland - folk fokuserer alltid på prisstigning, aldri på valutaverdifall.
Bitcoin var det første instrumentet i verden der vi har aldri noensinne i menneskets historie hatt et digitalt objekt du kan eie helt selv uten at det er en fordring på noen.
Torbjørn om hva som gjør Bitcoin fundamentalt unikt.
Unnskyldningen deres har vært at de skal verne småsparere. Resultatet var at de gjorde det egentlig verre for dem.
Om SEC's avslag på Bitcoin ETF-er som tvang småsparere til Grayscale med premium og 2% management fee.
Norske kroner er akseptert av færre mennesker enn det er folk som aksepterer Bitcoin.
Torbjørn påpeker at Bitcoin er mer gangbar mynt internasjonalt enn kronen.
Etter hvert som disse ETF-ene blir større, blir det stadig mer gangbart for myndighetene å si at du ikke får lov å holde Bitcoin selv - du må holde det i en bank.
En advarsel om at Wall Street Bitcoin kan undergrave frihetsprosjektet.
Du kan ikke pyramidespill. Eller betingelsen, for da bryter modellen vår sammen.
Om no-ponzi constraints i makroøkonomiske modeller og USA's situasjon der renteutgifter overstiger forsvarsbudsjettet.
Hvis du vil være gjeldsfri, er det en filosofisk setning nesten et luksusgode, å ikke skylder penger. Men det blir du straffet for.
Om det paradoksale at systemet straffer sparing og belønner overforbruk gjennom inflasjon og skatteinsentiver.
Alt er gjeld, og all den gjelden er noens eiendel. Og problemet er at den gjelden kommer du ikke til å klare å betale tilbake med den realverdien.
Torbjørn om hvorfor inflasjon snarere enn konkurs er den mest sannsynlige løsningen på globale gjeldsproblemer.
Reklame funker ikke på meg - og så i produktvalget gjør du akkurat det som annonsøren vil at du skal gjøre.
Om menneskers selvoppfattede immunitet mot markedsføring versus reell adferd.
Påstande
Bitcoin nådde 73.200 dollar på all-time high under opptaket.
Sjekket live i studio under innspillingen.
Bitcoin gikk opp 10% siste uka før opptaket.
Nevnt som en observasjon.
Ethereum var over 4.000 dollar under opptaket.
Nevnt i sammenheng med markedsdiskusjonen.
Bitcoin falt til under 16.000 dollar i forrige nedgang.
Refererer til bear markedet 2022.
I 2014 sto Mt. Gox for 70 prosent av verdens Bitcoin-handel og ble hacket.
Historisk faktum om den største kryptobørsen som kollapset.
FTX-skandalen var en miniputt sammenlignet med Mt. Gox.
Sammenligning av størrelsesforhold mellom de to kollapsene.
Amerikansk 20-års statsobligasjon falt med over 50 prosent mark-to-market.
Om verdifall av langsiktig statsgjeld når rentene stiger.
Myndighetene i USA innførte en ordning der bankene fritt kunne låne opp til pålydende verdi av statsgjeld.
Om Bank Term Funding Program i 2023.
Binance fikk 4 milliarder dollar i bot av amerikanske myndigheter.
Om DOJ-oppgjøret med Binance.
Tether har en market cap på 102 milliarder dollar.
Sjekket på skjerm under innspillingen.
Tether får 4-5% rente på sine 102 milliarder dollar.
Om den lønnsomme businessmodellen fra kortsiktig statsgjeld.
Grayscale-aksjer handlet til en premium på opptil 80% eller kanskje over 100% på toppen.
Om prisen på Grayscale Bitcoin Trust sammenlignet med underliggende Bitcoin-verdi.
Grayscale gikk ned til en rabatt på 40% i bear markedet.
Om aksjene handlet til 40% under underliggende Bitcoin-verdi.
Grayscale-aksjer hadde en lock-up på et halvt år.
Om vilkårene for å kunne omsette tegnede aksjer.
Det var en lock-up-ordning som gjorde at arbitrasjen kunne dra seg så langt.
Om mekanismen bak Grayscale-premien.
I år ble Bitcoin ETF-er godkjent i USA med BlackRock i spissen.
Om SEC-godkjenningen av spot Bitcoin ETF-er i januar 2024.
Grayscale saksøkte SEC og vant.
Om rettsavgjørelsen som tvang SEC til å godkjenne ETF-er.
Grayscale tok 2% i årlig management fee.
Om kostnaden for Grayscale Bitcoin Trust.
Nye Bitcoin ETF-er har forvaltningsavgifter på rundt 0,1-0,2%.
Torbjørn er usikker på nøyaktig tall men sier de er mye lavere enn Grayscale.
Renteutgiften på statsgjelden i USA er større enn forsvarsbudsjettet.
Nevnt i diskusjon om USA's gjeldssituasjon.
USA bruker omtrent 1 billion dollar i året på renteutgifter.
Om størrelsen på den amerikanske rentekostnaden.
El Salvador har gjort Bitcoin til offisiell nasjonalvaluta.
Om El Salvador's Bitcoin-lov fra 2021.
Kina har i praksis forbudt finansinstitusjoner å røre Bitcoin.
Om Kinas tilnærming til kryptovaluta.
Celsius-kunder tapte masse midler i konkursen.
Om kryptolåneplattformen som kollapset i 2022.
FTX-kunder får tilbake en til en i dollarverdi fra konkursboden.
Om utbetalingen til kreditorer som er i gang.
Roosevelt gjorde det ulovlig å eie monetært gull i USA.
Om Executive Order 6102 fra 1933.
Nixon forlot gullstandarden midlertidig i 1971.
Om avslutningen av dollar-gull-konvertibiliteten.
Norges Bank piloterer e-kroner blant annet på Ethereum-nettverket.
Om det norske CBDC-prosjektet.
Alipay og WeChat Pay ble pålagt å holde 100% reserver med sentralbanken i Kina.
Om reguleringen av kinesiske mobilbetalingsplattformer.
Ukrainske myndigheter fikk 50-100 millioner dollar i kryptodonasjoner etter den russiske invasjonen.
Om kryptoflykten til Ukraina i 2022.
Torbjørn Bull Jensen tok opp forbrukslån på 400 000 kroner for å kjøpe Bitcoin på 7000 dollar stykke rett før covid.
Torbjørn's personlige historie om gearing som nesten gikk galt.
Bitcoin traff ca 3500 dollar under covid-kollapsen i mars 2020.
Om det kraftige prisfallet ved pandemiutbruddet.
Kjell Inge Røkke investerte 500 millioner kroner i Bitcoin i 2021.
Om den norske investorvaltens inngang i krypto.
Det har aldri vært en grunnlov som gir borgerne rett til å eie en konkurrerende valuta til statens.
Nevnt i diskusjon om regulering.
Det er en delstat i USA som har innført spesialskatt på Bitcoin mining.
Torbjørn er usikker på detaljene.
Ferieloven i Norge definerer seks arbeidsdager per uke, slik at lørdag teller som feriedag.
Om en teknisk detalj i norsk ferielovgivning.
Sentralbanksjefene i USA har hatt en 40-årig nedgående rentetrend siden slutten av 70-tallet.
Om den langsiktige renteutviklingen, hver sentralbanksjef har satt lavere rente enn forrige.
Paul Volcker knuste inflasjonen på 70-tallet ved å sette opp rentene.
Historisk hendelse i amerikansk pengepolitikk.
USA beslagla alle sentralbankreservene til Afghanistan og ga halvparten til etterlatte etter 9/11.
Om den amerikanske håndteringen av afghanske midler etter Taliban-overmakten i 2021.
USA og EU beslagla alle sentralbankreservene til Russland etter invasjonen av Ukraina.
Om de historiske sanksjonene i 2022.
Solana og Tron er mer sentraliserte nettverk enn Ethereum.
Om tekniske forskjeller mellom blokkjedenettverk.
Tron-nettverket er det mest populære nettverket for å flytte Tether.
Om teknisk infrastruktur for stablecoin-overføringer.
Torbjørn Bull Jensen er kjent som 'Evid the farmer' i Bitcoin-miljøet.
Om hans Twitter-profil og kjennskap i miljøet.
Trump har solgt NFT-samlinger for betydelige penger.
Om Trump's NFT-prosjekter.
Forbruksgjeld per privatperson i Norge er blant de høyeste i Europa.
Referert til Peter Warren's rant om nordmenns gjeld.
Lønnsomheten i finanssektoren i Norge er høy og økende ifølge SSB.
Refererer til nasjonalregnskapet.
El Salvador har tjent mye penger på sin statlige Bitcoin-investering.
Torbjørn påpeker at avisene ikke skriver om dette lenger.
Loader
Sist gang du var her, så snakket vi om, jeg tror vi hadde veddemål at Bitcoin skulle ut til 100 000 i løpet av det året. Det må ha vært 20, 22, 21? Ja, det må ha vært da. Satan. 21. Å fy faen, så mye søren. Nei, det var jo mye fart i markedet. Og det var jo, hadde det vært en eller to uker til, så hadde vi nådd 100 000. Ja.
Men det er jo sånn på slutten av disse syklene, at da går det fort, men det bråsnur også når det snur. Det er en podcast her, min interesse for bitcoin, jeg har litt inne der, og det har sikkert du også, men det har ikke noe å si om det er så store ting, at det trynker å disclaime det grann der, synes jeg. Men bitcoin tok jo en ordentlig kjilivink og gikk ned i, var det laveste det var på? Det var vel neden om 16.000 kroner.
Det var ikke under tid, altså? Ikke under tid, nei. Men det var jo de som fryktet at det både nå blir det takk og farvel, eller de som satte 10.000 som sitt target for å skulle, da skal jeg kjøpe meg inn igjen. Men det var gjerne de som...
som hele tiden sier at jeg skal kjøpe meg inn igjen, bare det faller litt til. Og som også mister det, altså ikke kommer med den dagende snur heller. Det er så sjukt, jeg snakket akkurat om det med en kompis i dag, og jeg spurte, sitter du fortsatt på det bitcoin-greiene dine? Han sa, ja, jeg har ikke solgt ut etter den der netthuren og sånt. Og jeg har så bare sittet stille, jeg skjønte at jeg var mye smartere. Men det er jo sånn, skal du hive noe mer av det? Nei.
Nei, kanskje litt nå, så jeg bare, men skal ikke vente til det faller litt, eller? Det er jævlig høyt nå, nå er det jo i et halvstund, det må vi si da, for de som også lurer på det, og ikke vet så mye om det, vi kan jo gå kjapt gjennom basics og sånt en gang til, det er lenge siden du har vært her nå, men nå er det jo nettopp vært en all time high på
Hvor mye? Mange tusen? Var det i dag 72.500 siste jeg sjekket, så er det sikkert 73.000 nå da. Satan altså, men for nå er det... Det er skjult at bitcoin, når det piker opp på all time highs, så korrelerer det også med Google-søk, at all interessen, alt bare kumulerer opp til sånn sinnssykt... Jeg dukker på podcaster, jeg dukker på radio og inn i avisen...
Så kommer det en bølge med andre som kommer og kjøper. 73,2. 73,2, ja. Skal vi kjøre live? 73,1. All time highs, minute for minute. Det var litt fedt. Det har gått opp 10% siste uka. Man kan se seg rimelig blind på å sitte og følge med på det greiene. Og Ethereum over 4.000. Det er altså helt avsindig for de som måtte... Ja, det er...
Det er jo litt sånn absurd å se hvordan bitcoin hele tiden kommer tilbake. Det tar et år eller to før det henter seg inn igjen til tidligere all time highs. Og selv om det selvfølgelig er veldig gøy for de som har kjøpt lavt eller har sittet lenge, så er det jo kanskje enda viktigere at det er mye informasjon i at bitcoin henter seg tilbake. Fordi du vet jo ikke om dette er kommet for å bli med sikkerhet og to streker. Jeg tror det er kommet for å bli. Ja.
Men det er noe sånn at hver gang det burde ha falt sammen, når det viste seg at alle de store hot-aktørene forrige boble var svindlere og sitter egentlig bak lås og slår nå. Alt var bare gearing og finansiell manipulasjon. Og likevel så kommer Bitcoin tilbake og forteller oss at det var noe annet som drev det. For man kunne jo hatt redd for at det bare var disse...
manipulerende aktørene, som var det som løftet det sist. Men det var det da tydeligvis ikke. Så når bitcoin har overlevd noen storm, så er det et bevis på at disse sjøfolka, altså billedlig bitcoin, de vet hvordan de skal navigere. Så det er jo som jeg har sagt, jeg tror kanskje jeg sa det første gang jeg var her, at bestemåten å se hvor robust bitcoin er, er å se hvor mye stormer det har vært gjennom.
og har likevel kommet seg helsynet ut, var alltid vanskeligere å bruke før, var alltid dårligere, var alltid mindre intuitivt, mindre regulert. Og når du da har overlevd de krisene, så er det veldig rart å se for seg at du skal dø i det neste. Tilbake i 2014, hvor det var én børs, Montcox, som sto for 70 prosent av verdenshandelen, og den gikk over ennå og var hacket. Nå markedet da har hentet seg inn fra det. For skulle Bitcoin dødd, så skulle det dødd da.
Nå er det jo liksom, FTX-skandalen var en miniputt sammenlignet med Mt. Gox. FTX var en stor og profilert børs, men ikke i nærheten av så stor som Mt. Gox. Men det er disse tingene som gjør ofte at du kan se det der i kryptoverden vårt ting. I aksjemarkedet ville det vært helt hinsidig hvis noe falt 20-30% på en dag. Men det er nesten som man har blitt litt vant med det i kryptoverden. Ja, tidligere ville det vært hinsidig, men man ser jo at det er en del sjørett
som begynner å boble opp til overflaten i det tradisjonelle finansielle systemet også. For ett år siden var det bankruns, særlig i USA, hvor det var bank etter bank som fikk problemer fordi kundene ville ha pengene sine, og de hadde egentlig ikke likvide nok til å betale ut. Hva var det som gjorde at de ikke hadde det? Jo, på eierskia si holder de store mengder med langsiktig gjeld, gjerne statsgjeld.
Den statsgjelden, når rentene gikk opp, så kollapser den i verdi. Amerikansk 20-års statsgjel, gjeld som skal betales ned over 20 år, falt med over 50 prosent mark-to-market. Det vil si den verdien du har å selge det i markedet, ikke den pålydende hvis du regner summen av alle innbetalingene, eller at du holder den i de 20 årene.
Så når amerikansk statshjelp, som er det som pensjonskasser og banker holder som det trygge eiendelene sine, faller over 50% og raskt, punner i fjor også, følger jo vegg mellom, britisk statshjelp, det samme, så begynner man å se konturer av at nå begynner en del av det som skulle være det mest solid i finans å vise veldig sårbarhetstegn.
Myndighetene i USA måtte jo trå til med en spesial løsning, der de sa at bankene fritt kunne låne opp til den fulle verdien av pålydene, altså verdien dersom du holder denne gjelden hele veien ut, ikke basert på markedsverdien. En del av bankene gjorde det. De fikk satt pause på disse bankrunnene, for da kunne de heller ikke låne mer for å møte de uttakene som kom. Men da får du plutselig en lønnsomhetskrise, fordi den innlåningen skjer jo med til en kostnad.
Og det at rentekurvene har vært invertert, gjør at bankene taper penger. Fordi modellen deres er jo egentlig å låne inn kortsiktig med lav rente, og låne ut langsiktig med høy rente, og så tjene den forskjellen. Men når den har vært invertert, så har jo da den modellen plutselig blitt ulønnsom. Så det er vanskelig å si når dette kommer til å overflate igjen. Nå...
Er det vel en uke til, tror jeg, den ordningen i USA, som den spesiale ordningen stopper, eller må fornyes eller endres?
Men den uroen vi så opptatt til for et år siden, den kommer til å komme tilbake, rett og slett fordi den brå oppgangen i rentene får stor konsekvenser for verdsettelsen av gjeld og hvordan hele finansielle systemet fungerer. Er det sånn at verden vakler litt og at usikkerheten sprer seg? Kan det komme krakk? Kan det komme krig? Vet ikke helt hva som skjer med dollaren, vet ikke hva som skjer med de nasjonale valutaene.
At veldig mange av oss etablerte aktører går inn i bitcoin for å trygge seg enn det er litt sånn som man tradisjonelt har gjort med gull? Ja, så vil du jo ofte da ikke bare ta bitcoin, for bitcoin er jo fortsatt ganske ungt, svinger ganske mye. Men det er helt klart aktører som allokerer til bitcoin, blant annet fordi de ser på det som en systemforsikring, en systemhedge.
Når det er sagt, så er nok hovedmotivasjonen det at man ser at bitcoin kan spille den rollen på sikt, og så ønsker man å frontrunne det. Man ønsker å komme inn nå, fordi man tror det kan gi en fantastisk avkastning og videre kursoppgang. Men det er fordi man tror at det kan være en langsiktig rolle bitcoin kan spille, og er kanskje på ...
en reise mot å kunne spille på sikt. Men hva har forandret seg fra sist vi møttes 2021, og ting bare gikk rett i dass? Og det er jo typisk, litt symptomatisk at
Det er sånn, interessen for bitcoin er veldig som korrelerer også med kursen. Altså når den var nede i 16.000 her, det var ingen som orket å snakke om det, ingen som orket. Jeg tror ikke folk orket å gå inn og sjekke hvor mye bitcoin var verdt i gang, for man vet bare at det har tapt seg så jævlig verdig. Det er bare sånn, vi ikke forholder meg til oppdateringer, nyheter. Jeg snakket ikke så mye om bitcoin i podcasten, eller jeg tenkte sånn, nå må vi snakke om litt andre ting, og så får vi heller se om dette her gjør comeback da. Men i 2021 så ting ganske bra ut,
Men det store frykten husker jeg var sånn, hva kommer myndighetene til å gjøre? Hva kommer Kina til å gjøre? Hva kommer USA til å gjøre? Hva gjør myndighetenes sentrale banker og så videre? Hvordan forholder de seg til krypto? Og hvis det her blir forbudt, hvordan vil det påvirke? Så mye av det fryktene har lå der. Finansielle institusjoner stod litt på sidelinja. Noen var med, tror jeg. Hva har skjedd siden 2021 og til nå, cirka?
Egentlig veldig mye. I 2021 var det jo det vi hadde for i. Dette ble jo sparket i gang under covid. Folk satt hjemme, økonomien stoppet opp, selv pressen gikk evarnt, myndighetene skulle stimulere overalt. I USA fikk du til og med sjekker, bare betalt ut. Småsparere hoppet inn, men også hedgefondforvalteret. Det var den runden hvor vi fikk inn Kjell Inger Røkke med 500 millioner.
kroner her i Norge, og en del av disse store, tunge hedgefondforvalterne kom inn. Men det var ikke noen institusjonelle penger som så det. Det var ikke noen pensjonsfond, det var ikke de tunge, treige systemene. Det var de mer fleksible, opportunistiske aktørene. Ok,
Det som skjedde var at det bygde seg opp vanvittig mye belånte posisjoner. Og særlig med en del av disse mer opportunistiske trading-gutta. Belånte posisjoner, kan du forklare hva det er? Det er når du girer. Hvis du har 1000 kroner å kjøpe bitcoin, og det stiger i verdi, så er det fint og flott.
Hvis du har 1000 kroner, og så låner du 6000 kroner, og så kjøper du bitcoin for 7000 kroner, og så stiger bitcoinen i verdi, og så låner du da ytterligere, så får du en mye høyere avkastning når alt går bra. Men? Men når det da snur, når det faller, så taper du jo tilsvarende raskere pengene dine. Og kanskje som godt mulig alle pengene dine? Ja, som regel alle pengene dine, fordi når du da...
La oss si du har 1000 kroner, låner sånn at du får en eksponering for 10 000 kroner. Hvis den posisjonen da faller i verdi med 10%, altså at den går fra å være verdt 10 000 til å være verdt 9 000,
Da er egenkapitalen din, altså de 1000 kroner du eide, de som ikke var lånt, borte. Da er det ingen som gidder å la deg sitte med resten av eksponeringen. Da blir du det som heter likvidert. Du blir selvfølgelig ikke halshugt, men du blir fratatt posisjonen din. Det blir stengt, du er ut av markedet, og du tappte den 1000-lappen din på kun en 10%-dropp. Hvis du bare holder 10%, nei, holder 9000, og det dropper 10%,
Da har du tapt 100 kroner eller dollar, hvilken enhet vi regner i her. Da har du fortsatt de pengene som er igjen. Kan vi si at gearing på settvis er litt sånn forsært gambling, med mindre du sitter på innsidig informasjon i et jaksverd? For veldig mange er det jo det. Det å ha gearing for småsparere var ikke noe nytt i krypto. Men en del av det nye var de litt proffere gutta som begynte å utnytte dette her.
og som gjorde at dette ble bakt inn i en del av tjenesteleverandørene. Vi så jo at det var flere av disse låneplattformene som var de som gikk over enda, og en av de store tradene i forrige sykkel var det som ble kalt grayscale-arbitrasjen. Dette er litt spennende, for dette kan vi ta over til disse etter F-ene som har kommet nå, og viser egentlig hvordan regulerende myndigheter i USA var medvirkende til at småsparere tappte mye penger i forrige runde, og fikk et dårligere produkt enn de hadde behøvd.
For bakgrunnen var det at du kunne ikke kjøpe og selge bitcoin på børs i sist sykkel, men du kunne kjøpe og selge aksjer i et trust som heter Grayscale, som handlet i annenhåndsmarkedet. Grayscale, når du tegnet aksjer i Grayscale, så kjøpte de bitcoin, og så utstetter de de aksjene med bitcoin som underliggende. Mhm.
Høres ut som en veldig liktus, men det er det, for du kunne kjøpe og selge dette på børser på annens markedet. Etter jeg bare forklarer for kjapt. Ja, sorry, børshandlet fond, exchange traded fund, som er da, du har det for eksempel med gull som underliggende, at du kjøper og selger en aksje, men det er gull som er under. Du kan ha det med en aksjeindeks, eller nå også bitcoin som underliggende.
Så det er en måte å kjøpe bitcoin-eksponering uten å drive med private nøkler og wallet og alt det der. Du kan gjøre det hos megleren din. Men det som da skjedde i forrige boble, det var jo at småsparerne begynte å kjøpe grayscale, og så begynte de aksjene å handle til en verdi over verdiene underliggende. Og med grayscale trust er det sånn at hvis du har aksjen, så kan du ikke komme til grayscale og si «jeg vil ha bitcoin i stedet»,
De aksjene kan ikke innløses i underliggende. De er bare utsett en gang, og så flyter de. Vanlig småsparere kunne heller ikke tegne seg, de kunne ikke gjøre en emisjon direkte i grayscale, men de institusjonelle kunne. Hvis du tegnet nye aksjer, så betalte du prisen for underliggende, men i markedet så handlet det jo, jeg tror det var på toppen, så tror jeg det var 80% premium, eller kanskje over 100% premium, altså
Grayscale-bitcoin kostet det dobbelte av en fysisk bitcoin. Men folk kjøpte det likevel, for det var så enkelt å gjøre det gjennom eglekontoen sin. Og da ble det en kjempespennende mulighet for institusjonelle aktører å selge Grayscale-aksjer og kjøpe nye til underliggende verdi. Så morselskapet til Grayscale, Grayscale hadde et søsterselskap som drev med lån, som begynte å gi lån med sikkerhet i Grayscale-aksjer
Og så inviterte dere inn Gud og Værmann til å tegne nye Grayscale-aksjer for å utnytte denne arbitrasjen. Vi fikk ikke til med en invitasjon, det holdt egentlig bare at du gjorde det et selskap og ikke var privatperson. Problemet var jo at det var en lock-up på disse aksjene på et halvt år, så du kunne ikke gjøre arbitrasjen med en gang. Og det var også det som gjorde at arbitrasjen kunne dra seg så langt,
Så da hadde du noen som var veldig insentivert å gi lån. Søsterselskapet til Grayskull var jo bare interessert at flest mulig skulle tegne seg i dette fondet. Og når du får brukt det du kjøper som pant for lånet til det du kjøper og den arbitrasje, så var det egentlig en måte å nesten til synlatende risikofritt printe penger. Dette var helt fantastisk. Gjorde at noen selskap gikk kjempebra, kunne låne, love høye renter til andre for å få inn kapital til å investere i denne arbitrasjen. Og så falt markedet.
premiumen ble en diskant, så plutselig når alle disse aksjene ble sluppet fra sin lock-up og kunne omsettes, så har de plutselig vært mindre enn de bitcoinene. Og når du ikke kan kreve en innløsning, så finnes det bare en måte å få penger, og det er jo å selge i annonsmarkedet. Og når da en del av disse kryptoselskapene begynte å gå konkurs, så ble de tvunget til å selge i annonsmarkedet.
Så Grayscale gikk jo da ned til en diskant på 40%, hvor en Grayscale-bitcoin, selv om det var en til en underliggende som fantes, så handlet aksjene med en rabatt på 40% til verdiene som lå under.
Og dette var en av de viktige katalysatorne for hvorfor det var så mange andre aktører som gikk over denne, for det var mange som hadde indirekte eksponeringer inn mot denne boblen, om du vil. Så er det i god nasimtalebånd da, så har stressfaktorene fungert helt utmerket her, og renska ut aktører og gamblere som har prøvd å utnytte systemet? Absolutt, så
2021, fôr i skår. 2022, blodbad. Den første finanskrisen i krypto. Første gang, altså vi har hatt bobler som har sprukket, men første gang hvor det var dette med belåning, gearing, gjeldsrelasjoner som gjorde at en gikk om kurs, som bikket ned neste, som gjorde at domino-brikene falt, fordi alle skyldte hverandre penger. Så når du ikke fikk penger av de de selv har skyldt penger av, så klarte ikke de selv å gjøre opp.
Og så toppet det hele seg selvfølgelig med den FTX-børsen, som viste seg å være en
Egentlig ren svindel er vel det beste ordet. FTX, det kan være sånn, de fleste kanskje har hørt om Coinbase, som er kanskje den største, er det mest kjente? Mest kjente, Binance er vel den største i volym. Coinbase er sett på som litt mer sture igjen. Er det amerikansk? Amerikansk, ja. Og Binance er kinesisk? Binance er vel litt sånn uklar hvor de finnes eller ikke finnes. De er mer juridiskriksjonsfleksible, mer sånn uklar
med masse selskap og datterselskap og samarbeidsselskap og det er forskjellige enigheter du faktisk er kunde hos i forskjellige land. Synes du det var virkelig skummelt?
De har veldig bra likviditet og veldig stort utvalg av tokens, og er en viktig del av trading, infrastrukturen og markedet i dag. De fikk vel 4 milliarder dollar i bot av amerikanske myndigheter. 4 milliarder i bot? 4 milliarder dollar, ja. Skrammelakken, eller? Det er jo en av de større bøtene, også når du ser opp mot det banker har fått. Det er ikke den største, tror jeg. Jeg husker ikke en av de banker som har fått enda mer. Men det er en reell dask på lanken. Samtidig så
tjener jo bra med penger, så de får jo gjort opp. Men når de får 4 milliarder i bot, aksepterer de det, og hva bunner det egentlig? De aksepterer det, og så er det bunner i
De har latt amerikanske kunder handle det som egentlig er klassifisert som verdipapirer. De har fått svak kjendint kunde etterlevelse. Det er for mange aktører som både vitvasket penger gjennom systemet. Det er for mye som har kunnet finne sted og man har latt skje. Og så...
gir man en klekkelig bot, og så strammer man inn noen praksiser, og så samarbeider man antageligvis med noen trebokstavers agencies i USA med å dele Intel, og så får man lov til å eksistere videre. Det siste er jo liksom ikke opplest og vetatt, men
Hvis du tar TED-er av denne dollar stablecoinen, som mange har trodd at skal gå over veldig lenge, men som ikke har gjort det, og som har sluppet overraskende lett, til tross for å egentlig være et veldig flott verktøy for mer fleksibel pengeflytting, så har jeg diskutert med kollegaer meg, som var del av kansyn i at det er mulig finansmyndighetene ikke er så superglade i TED-er,
men bare det at de får lov til å eksistere i det omfanget de har, tyder på at de antakeligvis samarbeider med type CIA, FBI, og kan dele intel, og at den informasjonsflyten er såpass verdifull, kan også fryse midler, at det er interesser i å la dette fortsette å operere. Det er jo ikke noe nytt, det er masse operasjoner som har vært mer eller mindre ulovlige, som man har
latt fortsette, fordi det har gitt inntil til myndighetene. Husker vi snakket om Tedder sist? La oss ta en kjapp recap på det, for det er litt spennende, fordi det
De fleste kjenner jo til bitcoin, kanskje noen har hørt om Ethereum, som er noe litt annet enn bitcoin igjen, men som er de som er de to store, så er det masse små alternative valutaer. Men så er det disse stable coins, jeg vet ikke hva vi kaller det på norsk, stabile mynter. Det er mye begreper som høres rar ut på norsk. Jeg vil jo si det er jo egentlig bare en e-penge. Ja, en e-penge. Det burde egentlig vært e-money også, men utstedt på en åpen blokkjede. Ja.
i stedet for et lukket nettverk. Så det funker med denne her Tether, som er en av de eldste, jeg har vært rundt der hele veien. Eldst og størst. Eldst og størst. Det at du betaler en dollar i
kjøper en Tether som da skal i utgangspunktet ha backing at de har en dollar i sitt velv i sin konto og så er Tether blitt så stort at man umulig kan tenke seg at alle de verdiene som ligger hvor svært Tether er som ligger på en tredjeplass på den listen over tror jeg. Ja, du kan jo ta på skjermen her og se hva market capen er
På en market cap. Den sier da hvor mye Tether er verdt, eller? På market cap, det er hvor mye som er i omløp. Det er jo da 100... Nei, hva stemmer det? Det er milliarder, ja. 102... 102 milliarder dollar. 102 milliarder dollar. Så...
Ukepåforskningstors vet man at de har ikke dette her. Historisk har det vært litt usikkerhet om det har vært noe hull. Men de hullene har blitt tettet, ser det ut som. Det de har er jo selvfølgelig nå i stadig økende grad kortsiktig statsgjeld. Amerikansk statsgjeld. Treasuries. Det er den beste måten å backe en dollarfordring på. Så er det jo en ting som har skjedd de siste årene, så er det at rentene har gått opp.
Så den businessmodellen Tether har nå, er jo helt ekstremt lønnsom. De får nå 4-5% rente på 102 milliarder dollar. De er en av verdens mest lønnsomme finansforetak, og det er jo knappast mennesker som jobber i denne organisasjonen. Så det er nok verdens høyeste margin, antageligvis, i en business for øyeblikket. Det har jeg jo sett på Binance og diverse andre også, at
Hvis du har 100 000 kroner, så putter du det inn på en konto hos din favorittkryptoplattform, så finnes det spørsmål. Det snakket vi om sist også. Det er jo spennende, fordi hvis du da putter alle disse her 100 000 kronene inn i en tether, altså i dollar, så blir det sånn at du har virtuelle dollar. Så du får fordelen at du kan flytte det på samme måte som du flytter krypto. Wallet til wallet, verden rundt 24-7-165 dager i året. Ja.
Men enn så lenge så er det jo, TED betaler ikke rente. Nå har det kommet nye aktører som legger til en rentekomponent da, og prøver å konkurrere med å tilby rente til deg som stablecoin-eier. Får du se om de klarer å ta markedsandel fra TED da. Ja, for disse sparemulighetene på kryptoplattformene ligger på sånt, og da er det helt risikofritt. Du har jo da valuta variasjonene, som er på en måte veldig risikonide, men
Du får da en stabil rente på alt fra 5-10-15%. Og de produktene er ikke risikofrie? De er ikke risikofrie. Nei, nei, de renteproduktene du har på kryptobørsen, det var egentlig det som gikk over enden i forrige runde. Akkurat. Så har du kommet opp nye eller noen overlevde av.
Det som skjer der er at dine penger lånes ut typisk til aktører som gjør handelsstrategier, arbitrasjestrategier, som i utgangspunktet skal være markedsneutrale, så de skal hedge ut den risikoen de tar, men det er alltid en motpartsrisiko i de. Det er jo den risikoen som var en av de faktorene som mange undervurderte i forrige runde, og som gjorde at mange satt
Med tap og, altså Celsius for eksempel var en sånn plattform som betalte hyggelige renter. Men der tappte jo kundene masse midler. Nå betaler dere jo en del av disse selskapene tilbake opp mot 1-1 på dollaren, nå som konkursboden er i ferd med å stenges. Og det har vært mulig fordi krypto har gått så mye opp i verdi. FTX som vi nevnte i stad, altså denne børsen som var en av de største, som gikk konkurs fordi de hadde et kjempehull i balansen. De hadde brukt kundemidler på andre ting.
der får jo nå alle de som tapte penger, en til en tilbake i dollarverdi. Og hvordan det er mulig er fordi de får ikke tilbake krypto, og dollarverdien på tidspunkt til FTX i konkurs, kryptoverdiene da var såpass lave sammenlignet med nå, pluss at de hadde investeringer i noen AI-selskaper, så oppgangen av verdiene av AI-selskap pluss de kryptobeholdningene som faktisk var der, gjør nå at de kundene får tilbake dollarverdien sin da. Ja.
Men det som også er en viktig funksjon, det er vel sånn, når alle som har lekt litt med dette her, vet du at hvis det først begynner å falle voldsomt, kanskje 10%, 15%, 20%, så er stablecoinene en sånn nød, du kan dra i et nødbruk, du kan komme deg ut av, for når bitcoin ramler, så har jo allianer også å ramle samtidig. Ja, så du kan selge til dollar da. Stablecoinene er jo dollar i kryptosystemet. Og
Hos oss for eksempel så kan du selge rett til kroner eller punn eller noe annet du ønsker, og du trenger ikke å gå til en stablecoin, men på de fleste av de store internasjonale børsene så må du ta dette mellomskrittet hvor du selger til en stablecoin på Binance, sånn at hvis du vil ut av bitcoin eller et eller hva enn det er raskt, og så kan du ta den stablecoinen og flytte hvis du vil helt ut av markedet og selge til norske kroner hos oss eller andre. Ja.
- Tilbake til hvor står de store nasjonene, myndighetene rundt dette med å inkorporere eller ta bitcoin inn i varmen versus skal vi gjøre noe med dette? Mange sier at bitcoin er litt for stort nå at du kan gjøre noe med det. - Det er mange måter å angripe det. Det er mange ulike syn fra ulike myndigheter. Noen er litt mer totalitære enn andre.
Så du har jo småland, sånn som El Salvador, som har gjort bitcoin til offisielle nasjonalvaluta. Og så har du Kina som et stort totalitært regime på den andre siden, som er veldig så godt som forbudt. Ikke helt forbudt i alle former, men det er finansinstitusjoner som får ikke råd til å røre det. Og så har du hele spekteret imellom. Men hvis vi da ser spesielt til USA, som er veldig tonangiven i denne sektoren her, så er det sånn at det har aldri vært enkelt snakk om å gjøre bitcoin forbudt.
Men det har vært forsøk på å skape disse ordentlig regulerte børsnoterte produktene, ETF-er, i mange år. Det har finansmyndighetene sagt nei, nei og nei til. SCC, som er verdipapirregulerende myndigheten, har ikke funnet at disse produktene har vært solide nok til å kunne akseptere dem.
Det ironiske resultatet er at småsparere derfor endte opp med bitcoin på grayscale, hvor de først kjøpte bitcoin til en overkurs, og så endte opp med at det lenge lå på en underkurs. Et elendig produkt for småsparere, som i tillegg kostet dem 2% i årlig management fee. Nå, på starten av året i år, og dette har vært den viktige driveren for kursoppgangen vi har sett den siste tiden, så ble det til slutt godkjent sånne ETF'er. Da var det BlackRock som gikk i spissen, verdens største kapitalforvalter,
og søkte om å kunne skape en sånn ETF i fjor sommer. Og så var det et søksmål fra Grayscale, for Grayscale har forsøkt å gjøre seg om fra Trust til en ETF, at du kan få en innløsningsrett. Det avslo myndighetene i USA. Grayscale saksøkte myndighetene, og myndighetene tappte. Og Gary Gensler, som er han som er sjefen for SSI, altså for finansisynene i USA, sa,
Det han har sagt når de nå godkjente er at han mener at disse ikke er noe bedre enn det produktene var da de avslo, men at på grunn av den rettsavgjørelsen så måtte SSI, altså Finansisynet i USA, bytte sin konklusjon. Så det er jo litt vanskelig å vite. Er det fordi BlackRock har politisk tyngde, og når de la vekta si på skåla så bikket det over? Og så prøver bare Gary Gensler å skylle på dette med rettsavgjørelsen fordi
Han selv er mot bitcoin og vil ikke bli sett på som omfattende, og vil ikke at SEC skal bli sett på som de omfattende. Eller var det da faktisk en av denne rettssaken? Det vet vi aldri, men det vi vet er at disse ETF-ene er nå godkjent. Småsparere og sparere i USA har stormet inn i disse børsenotellproduktene. Det renner inn milliarder av dollar dag etter dag. Dette har blitt verdens største ETF-er over natten. Det er nesten helt absurd å se hvor raskt dette har skjedd.
Og fordelen med disse ETF-ene er at de tracker bitcoin-kursen veldig presist. Den kan egentlig aldri gå veldig langt unna, for gjør den det, så har du denne innløsningsretten som gjør at du hele tiden får dratt den tilbake, for da blir det en arbitrasje som kan utnyttes raskt. Og det andre er at forvaltningsavgiftene er på noe sånn 0,1% eller 0,2, altså jeg husker ikke nøyaktig, men de er veldig, veldig mye lavere også. Så nå kan småsparerne som ikke ønsker å holde bitcoin selv,
men som ønsker å holde det gjennom en sånn aksjestruktur, få et mye bedre produkt. Og det har da vært åresvis med avslag fra myndighetene i USA som har presset forbrukerne over et dårlig produkt tidligere. Så unnskyldningen deres har vært at de skal verne småsparere. Resultatet var at de gjorde det egentlig verre for dem. Hva tror du at det er all time high nå, pengene strømmer inn, hvis vi tar småsparerne, som jeg også kan kalle privatpersonene kanskje,
Det er sånn fristen å si at folk strømmer til noe fordi de er usikre på fremtiden, nasjonen, og hvordan funker egentlig økonomien og valuta og den type ting. Det er sånn fristen. Men jeg mistenker jo, det er jo brorparten av majoritetene de som går inn i dette, det er vel pur lykkerus og grådighet om en rask avkastning? Det er nok begge dele. Fordi
Det er jo ingen som vil kjøpe bitcoin hvis de ikke trodde det skulle opp i verdi. Eller, det er feil. Det er veldig få som vil kjøpe bitcoin hvis de ikke trodde det skulle opp i verdi. Det er noen som kan kjøpe bitcoin fordi de enten i dag eller tror at de i fremtiden kommer til å faktisk trenge egenskapen av å være din egen bank, flytte pengene selv, ta dem i hodet når du krysser en landegrense. Men massene i USA kjøper bitcoin nå fordi de tror kursen skal stige. Så er spørsmålet ...
Hvor er det den troen kommer fra? Og hvis man ser på det store bildet, så ser det ut for meg at det er liksom, og dette var jo også noe som Larry Fink, sjefen i BlackRock, nylig framhevet egentlig på amerikansk TV, at gjeldsoverhengig, spesielt da i USA, altså vi må ikke glemme at det nå er renteutgiften på statsgjelden i USA større enn forsvarsbudsjettet.
Du snakker en 1 trilliard dollar i året på renteutgifter, og den kurven går rett opp på statshjelden. Det som er litt interessant der, det er at selv om rentenivåen nå skulle flat ut på det nivået vi er nå, så kommer de renteutgiftene til å skyte i været, fordi det er ganske mye gjeld som ble tatt opp tidligere, da renta var nærmere null. Den forfaller, da må myndighetene ta opp ny gjeld for å betale den gamle gjelden.
høres ikke veldig stabilt ut. Men når de da tar opp den nye gjelden, så må du gjøre det til den nye og høyere renten. Så bare ved den refinansieringen som vil dra snittrenten opp på gjelden, så estimeres det at i løpet av noen år så kommer renteutgiftene i USA til å bli den høyeste statlig kostnadsposten, altså gå forbi social security. Og da er jeg jo utdannet i samfunnsøkonom, og i makromodellene våre så hadde vi en bibetingelse som heter no ponzi constraints. Ja, ja.
Du kan ikke pyramidespill, eller betingelsen, for da brøyter modellen vår sammen. Når man nå sitter med en situasjon der USA, som kanskje er verdens største økonomi, er avhengig av å øke gjeldsopptaket, ikke for å betjene den gamle gjelden, men for å betjene rentene på gjelden, da begynner ting å stå for fall her. Det er ...
Lange historien kort er bare, den gjelden som er i USA og en rekke andre land, kommer ikke til å bli gjort opp til den realverdien de pengene har i dag. Hvem er det de skylder penger da? Det er mange forskjellige. Det er alle som holder disse verdipapirene. I stor grad er dette også pensjonsfond.
For det er jo her det som er så vondt med det å da skulle enten ikke betale, eller mer sannsynlig bare la inflasjonen spise opp realverdien, er at det har store fordelingseffekter. Så du har da et system der mange har betalt inn penger og spart til pensjonen sin, men så er det sånn at som et samfunn så kan vi ikke spare i penger. Jeg kan spare i penger, men som et samfunn kan vi kun spare i penger.
å bygge opp investeringer, altså fysiske, som gjør at vi er mer produktive i fremtiden. Som et samfunn så lever vi egentlig alltid med et sånt pay as you go-system. De som jobber i dag er de som skaper de verdiene, som de som ikke jobber i dag, ofte da pensjonister eller andre som har sparepenger, kan nyte godt da. Og når vi da står overfor en eldrebølge, hvor det blir stadig flere eldre, færre unge, så finnes det ingen måte hvor disse mange gamle
kan få en så stor kjøpekraft de hadde sett for seg. Og dette er noe av det som da slår ut i, at realverdien på denne gjelden faller,
som gjør at verdien av pensjonssparingen faller, som gjør at pensjonistene og andre får mindre verdier. Og så har du trygdebitene i tillegg til dette velferdsstaten, og at vi har, alle vestlander har mye innvandring, større trygdeutelser, og i Norge er vi blant de sykeste nasjonene med veldig mange arbeidsforfører. Det kommer på toppen av dette igjen, sånn at de få som begynner å arbeide, de må...
spred sitt overskudd på enda flere. Ja, så dette ser ikke veldig lovende ut for den sosiale kontrakten i samfunnet. Og da tenker du da Norge, Europa, Vesten? Ja, og Norge er jo et lite land. Vi er bedre rustet enn de aller fleste. Vi har jo faktisk et oljefond også med valutareserver og fordringer på andre deler av verden.
Fordi vi er så pittesmå, så er omstilling lettere. Men vi ser jo allerede at den eldreomsorgen som er standard rundt omkring i landet nå, er ikke en eldreomsorg jeg kommer til å synes er ok for mine foreldre. Det er ingenting som skulle tilsette at den kvaliteten øker i årene fremover. Snarere tvert imot, det kommer til å bli færre hender på flere eldre. Det skaper en situasjon der ...
På den ene siden så vil du da på en måte trengt å øke skattetrykket, men hvis det du opplever er at du får mindre igjen, og at skattetrykket skal øke, så begynner det å bli en vanskelig pille å svelge for mange, og spesielt når man da får et økende, og dette er kanskje ikke så mye i Norge, men internasjonalt, får et økende skift til at
De mest produktive, ikke lenger er stedbunden industri som kan skattelegges fordi den ligger ved den elva, men er ånds- og eksbasert, som gjør at du kan pakke sakene dine og dra til en annen land. Du kan flytte til Schweiz, du kan flytte hvor du vil, og ta med deg skattegrunnlaget. Da begynner du å få en ganske vanskelig situasjon for hele den moderne velferdsstaten på tvers av alle vestlige lande.
Er du med på Rune Østgaard og Hans-Erik Olav og sånt, og de har kommet på i farta som virkelig, altså, dette pengesystemet her er dømt til å misslykkes, så på et eller annet tidspunkt så kommer alt til å krasje? Jeg tenkte faktisk, for jeg har skrevet ned sånne punkter her, så jeg tenkte å gå inn på, så...
Jeg tror mye kommer til å krasje, men det er en del nyanseringer rundt hva som er problemet med pengesystemet, som jeg har lyst til å adressere. Ikke fordi jeg nødvendigvis er uenig, men jeg tenker at det kan være noen oppdelinger som kan være nyttige.
Men så er det ikke om vi skal hoppe til det, eller om vi skal gå tilbake til driverne for bitcoin-kurs, for nå snakket du egentlig om gjeldsoverhenget først. Kanskje egentlig de andre driverne, for det er egentlig to andre som jeg synes er veldig spennende. Så det ene er gjeldsoverhenget, man er redd for at pengene kommer til å tape seg i verdi, og investeringer som gull og bitcoin og andre ting som du ikke kan printe mer av, er mer attraktivt. Det er det som kanskje er vanskelig for folk, å vri huset rundt,
er at kroner, dollar, disse nasjonalvalutene, der kan du printe opp penger, og det er også en ny idé som vi ikke har snakket om mange ganger før, som vi ikke lærer på skolen, at når du skal ta opp et lån, så tas pengene inn på en datamaskin, og så skapes de pengene, og at det er visst ramme for hvor mye penger vi kan trykke. I gamle dager trykket vi pengene fysisk, men nå er det jo bare punching på en data, og så skaper vi penger ut av ingenting. Det der er litt vanskelig å...
og rappe hodet sitt rundt, og nummer to da er at hvis du sprinter opp for mye penger, så blir det for mye penger som da taper seg i verdi. Men jeg tenker linsen som er lettere å forstå er at det er så mye gjeld, og all den gjelden er noens eiendel.
Du skylder jo penger til noen. Ja. Og problemet er at den gjelden kommer du ikke til å klare til å betale tilbake med den realverdien, altså den verdien den har målt i hus og biler og båter. Og da er det egentlig bare to alternativer. Enten så lar du gjelden forfalle, altså du betjener den ikke. Eller så må du på en eller annen måte figurativt printe, egentlig holde rentenivået lavere,
og la den verdien forvitre. Så for meg i hvert fall er det en lettere linse å bruke til å forstå hva det er som gjør at dette ikke kan gå opp. Mm.
Det er også den begrensningen at kroner kan vi printe opp mer av, mens gull er det en definitivt verdier, for vi finner kanskje litt mer nytt gull, men det er en ganske stabil mengde av det. Det samme med bitcoin er det en definitivt stabil mengde av. Det er ikke kommende flere. Ikke sant. Det ene er spørsmålet, når det skal være lav remte og det skal printes mye penger,
Som privatperson, som næringslivsleder, hvilke eiendeler har du lyst til å holde for å beskytte deg selv? Har du lyst til å ha eiendom, bitcoin, gull, altså andre ting du ikke kan printe, og som du har grunn til å tro at kommer til å stå seg, eller til og med stige i verdi i et sånt scenario? Så det er en veldig privat økonomisk beslutning.
Og i den sammenheng, akkurat nå, så har jeg uforholdsmessig mye bitcoin-eksponering. Fordi jeg tror det er sterke drivere for å drive opp kursen på bitcoin i tiden fremover. Og gjeldsoverheng er den ene, våpenifisering av dollaren er den andre, og generasjonssifte er den tredje. Men, veldig mange av de bitcoin-tilhengerne, eller sånn gold bugs, altså de som mener at guldstandard er det eneste bra standarden i samfunnet, de
snakker som om hvis vi hadde hatt bitcoin som penger i samfunnet, så ville alt vært bra. At alle problemene i samfunnet kommer til at vi ikke har det. Og her tenker jeg det er nyttig å sortere litt hvilke effekter det er man snakker om. Fordi penger kan egentlig kun ha to type effekter som kan potensielt være negative for samfunnet. Det ene er at pengesystemet vårt kan føre til en annen fordeling
Når realverdien av gjelden faller, så er det kjempekjipt for de som er pensjonister og har spart. De taper penger, men alle de som skylder penger har en tilsvarende gevinst. Så de netter hverandre ut. Om det er bra eller dårlig for samfunnet er et verdispørsmål om hva du synes om fordeling. Så det ene er fordeling. Pengesystemet vi har i dag
har helt åpenbart en fordelingsfordel i favor finansnæringen. Drar til en hvilken som helst storby, og du ser at det er finansnæringen som har de høyeste skydskaperne, de flotteste eiendommene. Se på nasjonalregnskapet på SSB, så ser du at lønnsomheten i finans er høy og økende. Så hvis du da ser for deg at samfunnet som helhet produserer et overskudd, altså den samlede økonomiske verdien av det vi skaper er mindre enn inputet vårt,
så er det et fordelingsspørsmål av det overskuddet, veldig sånn marxistisk. Hvem er det som får hvor mye av det overskuddet? En marxistisk analyse vil si at hvor mye går til kapital, hvor mye går til arbeidskraften av det overskuddet. Men det kan være nyttig å da for eksempel legge til finansiell kapital eller finansiell sektor, som da tar en stadig større del av det overskuddet. Det kan man mene er bra eller dårlig, avhengig av hvilken fordelingshensyn man støtter. Så er det det andre aspektet som er
kapitaleffektivitet, altså realkapital, allokering, gjør vi de rette tingene i samfunnet? Og der kan også pengesystemet vårt spille inn, fordi det kan gjøre at vi får feil allokering for å gjøre kaka stor, er spørsmålet. For det ene er hvordan vi deler paien, det andre er hvor stor får vi kaka til å bli? Og der kan et problem være at for eksempel en offentlig sektor som får for billig finansiering ved å kontrollere
og egentlig gjennom inflasjon får mer penger enn det de ville klart gjennom skatt, kan føre til at man bygger opp for mange uproduktive stillinger. Dette er noe som økonomer er veldig kjent med, men da under et helt annet navn og en tilsvarende kontekst, men altså det som kalles Dutch disease, altså hvordan Nederland historisk fant gass og fikk raskt mye naturressurser, ble rike, sagt litt for enkelt, ble rike og late, og når da de naturressursene forsvant,
så våknet du opp til en hverdag der det ikke var konkurransedyktig, og plutselig fikk en kjempeskrell. Tilsvarende kan du få en situasjon der du ansetter for mange ikkeproduktive jobber. Ser vi også hva man får i privatsektor. Når olje går bra, så popler det opp masse ikkeproduktive jobber i selskap som stat og. Her er den store forskjellen at i privatsektor vil du ofte ha en kortere sykel og en evolusjonert press,
Fordi når det har vært noen bra år, så blir det noen dårlige år, og da blir det skrelt ned. Mens da for mye statlig kontroll av pengesystemet kan i for stor grad fjerne den evolusjonære dynamikken, både for offentlig sektor, men kanskje enda verre for hele samfunnet. Det skrelles jo ikke ned i den offentlige sektoren. Og heller ikke i privat sektor. Og det er jo her jeg er veldig bekymret for den utviklingen man kanskje har sett, hvertfall siden dot.com-bobbelen,
hvor hver krise der en rekke selskap burde gått konkurs, ble proppet opp sånn at de ikke gikk konkurs. Og det er nesten litt viktigere å være et stort selskap som finner ut av hvordan du kan tappe sugerøret ditt tettest på, kaller det sentralbanken eller pengedannelsen,
og egentlig ta hele samfunnet som gissel fordi du har så mye gjeld at hvis du går over emnet så har det så mye sosiale konsekvenser at du ikke kan la deg gå over emnet og så risikerer du at over mange år at du får en sånn å kalle en zombie-selskap da en selskap som ikke er veldig produktive og som burde vært lagt ned fordi arbeidskraften burde gjort noe mer produktivt
Det så vi også under pandemien med disse støttepakkene, at det er kanskje ting som burde ha veltet, men som også kanskje var for stort, eller at vi kanskje begynte å spille litt følelser inn på at dette var en viktig bedrift for i norsk sammenheng. Ikke sant, men da er det da viktig at det da liksom, fordelingsspørsmålet, det er også veldig relevant, men det er liksom en diskusjon, og så er det da allokeringsspørsmålet. Gjør vi de riktige tingene i samfunnet? Har vi de riktige mekanismene for å sikre at vi gjør de riktige tingene?
Det er jo det som er kjernen. Og det er jo her det fort blir litt tricky, fordi allokeringsspørsmål skal jo egentlig være helt uavhengig av den nominelle renta. Fordi du har jo det som heter realrenta. Renta justert for prisendring. Fordi i økonomien er det jo sånn at det er den reelle renta som egentlig bestemmer hvor du investerer. Du kunne sett for deg at du hadde en stabil inflasjon i samfunnet som lå på 5%. Ja.
Men da vil du bare tilpasse et avkastningskravet ditt på en investering tilsvarende. Så hvis da den gjennomsnittlige avkastningen i samfunnet var på, hvis du hadde inflasjon på 5%, men reelle avkastning på 10%, så ville realavkastningen vært på 5%. Og det er den reale renta som egentlig skal være styrende for økonomiske beslutninger.
Og den er det ikke gitt at hadde vært annerledes under en annen monetær standard. Men det du hadde fått, hadde du fått mer disiplin rundt fordelingen til hvem som kan få lov til å overleve. Tenker du noe særlig på den der inflasjonsdiskusjonen, som jeg ikke føler seg så veldig mange som tar den, eller går så veldig dybde med det, enkelt enn få som har vært i studio her, som er jo det hvordan ...
Man vet jo egentlig ikke helt hva den, skal vi si, reelle, 100% reelle, komplekse inflasjonen er, men at det måles jo etter visse standarder, visse oppsett, at vi tar et gjennomsnitt, tversnitt av forbruk, bla bla bla, men ikke boligpriser for eksempel. Og så kaller vi dette inflasjon. Hvor
Hvor sikker er du på at det inflasjonssystemet vi har nå faktisk er veiledende godt nok? Det går med helt an på for hvem, ikke sant? For inflasjon er jo på en måte egentlig en 100% individuell greie.
Hva jeg konsumerer er noe annet enn det du konsumerer, og pristigningen på det jeg konsumerer relativt til min lønnsstigning og min portefølje, er det en realitet for meg som aldri vil være snittet. Uansett hvordan vi hadde målt inflasjon, så ville det alltid være et problem at hvis vi tar snittet, så ville det aldri snittet være representativt for enkelindividene eller enkelbedriftene i samfunnet, og sånn sett ikke si så mye for dem.
Så har du tilleggselementet at historisk, for eksempel så er jo energi typisk ikke med i kjerninflasjon. Når en matvarer ikke er med i kjerninflasjon, hvertfall ikke i USA, var det en del varekategorier som ikke er med i såkalt kjerninflasjonsmålet. På den ene siden vil økonomer si at det er fordi det kjerninflasjonsmålet, så prøver man å måle den effekten som kommer direkte fra pengepolitikken,
og man ønsker ikke sånne forstyrrelser som kan være kortlevde eller skyldes om det blåser mye eller lite, altså som kan påvirke strømpris, men man ønsker å rendyrke det som kommer fra pengepolitikken. Som er til forlatelig, som er et godt argument, ja, men hvis vi skal bruke dette som en KPI for å styre pengepolitikken, så gir det jo mening at vi skal filtrere vekk det som reelt flytter priser, men som ikke er drevet av pengepolitikk. Men så er det da sånn at når du ser historisk, når var det disse tingene gikk ut?
så var jo ikke dette et tidspunkt hvor dette lå pent og rolig, men det var historiske hendelser hvor prisene på energi for eksempel steg mye på 70-tallet, så tok man det av det ut. Og hvis du da helt innfjerner det som stiger mye, så blir det jo litt vanskelig å si hva inflasjonen måler. Og det er jo også sånn at selv om energiprisene kan stige på grunn av krigen i Ukraina,
så er det noen gang sånn at det vil jo også spise av de pengene som skapes. Så hvis mer penger går til å kjøpe energivarer, så vil det på en måte ta opp kjøpekraft som ellers ville gått til andre varer, og sånn sett burde det spilt inn på det inflasjonsmålet pengepolitisk, altså sentralbanker styrer etter. Hvertfall strøm som eksempel, som er en vare som jo alle må følge seg til. Men så er det jo den harde sannheten, og det er at inflasjonsstyringen til sentralbanken,
Det er et ganske nytt påfunn man har gjort i en periode der veldig mye av det andre har stabilisert seg, ikke minst av det finansielle. Sentralbanken er først og fremst bankenes bank, og fundamentalrollen til sentralbanken er å sørge for å være lender of last resort, og sikre at det oppgjør mellom bankene fungerer.
I stabile tider så ser vi ikke det, og da begynner man å snakke veldig mye om å optimere for økonomien, og liksom pengepartikken skal stabilisere output, og prisen skal ikke stige for mye, men de skal stige jevnt og trutt. Men med en gang det er krise som melder seg, så ser man at kjernfunksjonen til bankene er å være bankenes bank. Den neste funksjonen, den parallelle funksjonen,
er jo å være statens bank, og historisk så har egentlig sentralbanken det som en sånn to opphav, som egentlig funksjonelt er separat, men som har en tendens til å klappe sammen, og det er jo da historisk å finansiere krig. Så det å liksom skulle styre stabiliteten av pengene, mer enn sånn luksusgreie sentralbanken driver med, eller prøver på når ting er stabilt, men når det virkelig kommer ned til det, så er det maktpolitiske fordelingsspørsmål, og
Det er funksjonen for finanssystemet som spiller en rolle. Og det er jo her dette gjeldsoverhengene er så viktig, fordi du kan ikke endre pengepolitikken til å være strammere i USA uten at du også sier, nå skal mange gå konkurs. Det som gjør at vi har løst pengepolitikken nå, er ikke nødvendigvis fordi man mener at det er optimalt. Mange økonomer vil gå og si at det er optimalt. Men den harde sannheten er at det har store politiske konsekvenser
og si, nå strammer vi inn den renta, og nå lar vi folk gå konkurs. Og hva er konsekvensen av at hvis man lar store ting velte, la det gå konkurs, er det fryktende for arbeidsplass, eller at det skal bli en sånn chain reaction? Det ene er jo at hvis du har politikeren som sitter med makt, så vil du bli veltet for han som sier...
Sånn kan vi ikke ha det. Populisten som sier, nå skal vi få fart i økonomien igjen, og vi skal gjøre disse andre grepene. Du kan jo få opprør, men problemet er liksom damn if you do, damn if you don't. Fordi når du har vært for effektiv til å stoppe for mange kriser for lenge, så bygges det opp for mye
tørt løv i skogen, og da kan du i hvert fall ikke la det brenne, for da blir den skogbrannen helt ekstremt stor. Men til slutt så kommer den til å brenne. Fordi jo flinkere du er til å stoppe disse krisene, jo mer ustabilitet det bygger seg opp, jo mer skjevhet det bygger seg opp, og jo oftere vil du få tilløp her og der, fordi det er tørt løv absolutt overalt, og nå er jeg en sånn type som ser etter de negative, eller det er hva som kan gå galt da, så kan jeg enten ha en skjevhet i forbindelse med det, men for meg så ser det ut som at
Man har skjøvet dette beiste foran seg, og risikoen for at du kan få brå, altså finanskrise og andre tilsvarende kriser fremover, er økende med suksessen i å stoppe det. Stabilitet er destabiliserende, og det er det vi nå ser spille seg ut. Så argumentet for å ha en
politisk involvert pengerpolitik, mer strammere regelstyrt, er jo at du da kan kanskje få en situasjon der du kan få kriser som blir tatt tidligere og raskere, så du kan ha mange små i stedet for få store. Klassisk Taleb- Velig Taleb-ske tankegang, det er jo
Men det er jo et problem at vi har råd til å komme oss inn i en sånn krig, og så kjøpe oss ut av de redde store selskaper, komme med støttepakker, krisepakker, mens, for å stelle meg, men sånn typ måten Island måtte håndtere sine kris på, var bare sånn, ok, nå bare kjører vi alt på null, og så begynner vi fra start igjen. Ja, altså valutaen på Island ble decimert. Og dette er jo, historisk så tar man jo veldig mye av dette ut i valutaen. Det slår ut i valutaen, som da blir decimert,
Men her er det jo mange som tenker at hvis vi hadde hatt bitcoin eller gull, så ville folk sluppet å få verdiene sine utradert. Men det er jo ikke så enkelt. For det første, som samfunn, så kan vi ikke spare penger. Jeg kan spare penger, du kan spare penger, men vi kan ikke som samfunn spare penger. La oss si at hvis vi bare gjør en enkel økonomi, alle i økonomien jobbet nå, og så tok de noe av det de tjente, og så kjøpte de gull eller bitcoin.
Så kommer det i morgen, og så er alle sånn, ah, nei, nå har jeg jobbet så mye. Så i morgen kommer alle til markedet med bitcoinene sine og gullet sitt, og sier, nå skal jeg kjøpe. Og da, hvis ingen jobber i morgen, så er det ingen til å selge tjenester i morgen. Som samfunn, så kan vi bare spare med det vi bygger opp av infrastruktur, det vi bygger opp av kompetanse. Så du kan ikke spare i penger som samfunn, du kan bare spare i tjenester.
investeringer i realkapital, og så er pengene bare en måte å skulle facilitere periodiseringen, allokeringen og fordelingen av de ressursene. Jeg vil jo si at oljefondet da, skal vi si, etisk i forhold til den tankegangen der, er litt feil. At det er en måte vi
hvor staten sparer de pengene til fremtiden? Vi sparer ikke penger, vi kjøper jo eierandeler i andre bedrifter. Men er ikke det bare for, i stedet for å sette det på en sparekonto som ikke er mulig, så kaller vi investerer i andre bedrifter, måtte vi bare passere pengene et annet sted? Da får vi en eierandel i disse bedriftene, og alt annet like, eller forhåpentligvis, i teorien, så skulle vi ha kjøpt i bedrifter vi synes har en solid økonomisk oppførsel,
Selv om da oljefondet ikke deltar i emisjoner, så vil disse bedriftene få en høyere aksjekurs enn om oljefondet ikke er i driv, og gjør det lettere for dem å hente ny kapital til sin neste fabrikk, slik at de da kan bygge opp en real økonomisk investering, en fabrikk som kan produsere med færre av et timers arbeidsinnsats, den samme outputen eller høyere kvalitet. Det er jo sånn samfunnet sparer og produktivt kommer seg videre.
ved at realkapitalen gjør at du kan skape mer output enn det du hadde av input. Men alle fondene går jo ikke inn i majoriteten i norske... Nei, de går i utlandet. Og det er jo for å holde fordringer på aktører utenfor norske grenser, og ikke skape denne Dutch disease-problemstillingen, altså det overoppheter innlandsøkonomi, som da ville trukket kapital og arbeidskraft vekk fra eksportsektorer,
som ville vært kjempe helt ok og supert en periode, men som da kunne førte til at når den inntekten bortfaller, at du sitter uten en konkurransedyktig eksportnæring. Og en av grunnene til at eksportnæring er så utrolig verdifullt for et land å ha, er at det er så ekstremt konkurransutsatt. Og konkurranse er kjempebra, fordi det er et vanvittig hardt evolusjonært press som tvinger deg ut av business med mindre du tar deg sammen og får lov til å oppføre deg bra.
Lavt konkurransepress fører til utvikling av deformasjoner og en svak økonomi. Så det er jo her problemstillinger rundt det å holde ting flytende er nettopp det at du fjerner det konkurransepresset, der du gir et insentiv om å bruke ressursene på lobbying i stedet for å utvikle bedre teknologier, bedre løsninger. Tilbake til det pensjonsspørsmålet, så er det jo sånn ...
bare se hvordan vi har branda. Jeg er litt interessert i hva du tenker om det å spare til pensjon, og liksom pensjonsideen. Bare hør hvordan, hvor opptatt spesielt unge mennesker er, sånn 20-årene, hvor opptatt de er å spare til pensjon. Jeg vet ikke om det er mange, eller om det er en kløster som er opptatt av det. Det er mitt inntrykk, undersøkelser, at man vil vite at man er i gang med det,
Fremfor alternativer, fordi man tenker jo også at det er en til en forhold, at jeg må begynne tidlig, sånn at jeg også får en fin alderdom. Så er det jo som rett også at det er jo... Det ene er jo når politikere sier at nå må folk faktisk begynne å forberede seg på sin egen alderdom ved å spare. Det er jo en veldig interessant uttalelse fra offentlighet. Og så er det...
Kommer du til å leve? 67? Det er jo også en spennende risikofaktor. Familien, eller din nærmeste, vil jo kunne glede av din pensjonssparing hvis du stryker med tidlig. Og så er det den her det sikresnettet, sånn at hvis vi ikke hadde hatt noen pensjonsavgjøringer, hva hadde skjedd? Alle gikk ut i 76, og det hadde vært folk havnet på sosialen, eller så videre. Hva tenker du? Er det et system som fungerer? Er det noe som kommer til å kollapse? Hva er det vi driver med her? Jeg
Jeg tenker på min egen pensjon, og jeg stoler ikke noe på den standardsparingen. Du stoler ikke på at du betaler innperson? Den lange historien, den korte er egentlig bare eldrebølgen. At med det skiftet, at det er mange som trenger, og få som jobber, gjør at dette kommer ikke til å gå opp. Når du da i tillegg tar den samfunnsendringen, at vi skifter, og det har pågått lenge, men fra...
skattbar, stedbunden, produktiv, realkapitalindustri til mobil, åndsverkbasert industri for det mest verdiskapende, så kommer både evnen til å ilegge skatt til de mest produktive aktørene i samfunnet til å svekkes, samtidig som behovet for å finansiere de mange pensjonistene kommer til å økes.
Så hele velferdsstaten ble jo bygd opp av, i en situasjon der det var få gamle, mange unge, og hele moderne nasjonalstaten er jo bygd opp rundt skattbarheten av stedbunden industri. Også lønnssystemet. Fordi arbeidskraften kunne jo streike, de kunne ødelegge fabrikken,
De kunne forhandle frem ganske gode lønninger, en god del av kaka, omfordelingen, dette overskuddet. Kunne arbeidskraft be om å få ganske mye av. Det var behov for skole, barnehage, ikke minst spesielt barnehage, det å passe på barna til de som skulle inn i fabrikkene. Så du fikk en del offentlige tjenester, vei, bygd opp rundt dette her, men også fabrikkene var veldig skattbare, fordi folk kom inn og stemplet ut og inn, og du kunne se stemplingskortet,
Og fabrikken kunne ikke pakke opp og flytte. Så jeg mener, jeg husker det er en delstat i USA, tror jeg, som har innført en spesialskatt på bitcoin mining. Problemet er at selve miningen, altså maskinene, kan flyttes, men det du har bygd opp av datacenter er jo da ikke flyttbart. Så hvis du først har grunns til å bygge opp, så kan du i en måte fange stedbunden industri. Det er noe av det som gjør at vi kan ha skyhøy skatt på oljenæringen.
Men hvis du ser til shipping, så er det null skatt på sjøfolk og null skatt på redderier. Det er ikke fordi Norge er så stolt av å være en redderinasjon, det er bare fordi den hare realiteten er at hvis du legger skatt på redderier eller på sjøfolka, så bare flytter de. For meg ser jeg ikke hvordan dette her, den samfunnsmodellen vi har hatt over de siste 100 årene, den kommer til å endre seg.
Og det er en måte en realitet du kan se skrevet på veggen. Ta en tusenlapp da. Hvordan i praksis tenker du da at sånn, ok, skal jeg ta en tusenlappen, betale litt ekstra på pensjonsordningen, eller skal jeg ta en tusenlappen og sette den inn på en egen konto, sette i høyrehent eller lave risiko eller noe sånt? Det er jo høy risiko da, fordi jeg er så lenge ung og tenker at det er mye bedre å ta
noen konsentrerte bett som virkelig kan endre kurven min. For meg er bitcoin kanskje det viktigste av de bettene. Hvis jeg fortsetter på denne reisen nå, så kan det virkelig putte meg i en finansielt sterkere posisjon som gir meg fleksibilitet til å kunne for eksempel eie boligen min gjeldsfritt og kunne bygge opp en robusthet og sånn sette en portfølje med noe bitcoin, noe bolig, noe aksjer, og sånn.
dermed være mer robust og selvstående. Fordi en sånn trygg og jevn og god sparing ...
fort kunne bli med i dragsuge ved en valutaverdifall, eller egentlig da inflasjon. Og det er for så vidt en annen bortsom greie, at man snakker jo hele tiden om prisstigning. Man snakker jo aldri, eller veldig få snakker om valutaverdifall. Og selv under hyperinflasjonen i Tyskland, i hvert fall da i følge denne When Money Dies, som beskriver når dette skjedde i vei med republikken,
så snakket folk om at prisen steg. Hvilke aktører er det som er grådige? Nei, det er turistene som kommer. Man fant heller en grunne til at prisen steg. Man var helt blind for at det var Deutsche Marken som falt. Det er ganske fascinerende å se nå som man har hatt ganske høy inflasjon, særlig for noen varekategorier, så er det hele tiden sånn å forklare at akkurat disse varene steg på grunn av det, og akkurat disse varene steg på grunn av det. Hele fokuset er på at prisen stiger,
Mens egentlig er mye av det som forhører at pengeverdien faller. Men hvis du tar den, du velger å spare på privat hånd, om du tar lav eller høy risiko, det er jo en egen diskusjon der inne, men det er bare at du tar det valget, venstre eller høyre, A eller B der. Hva vet vi egentlig om den tusenlappen som du da setter inn på pensjonssparing?
Eller tar ut på konto. Hva skjer med en tusenlapp hvis du setter inn på porsjonssparing? For det kommer helt an på, blir du 67 år, blir du 75 år, blir du 100 år? Sånn sparing gjennom bedriften, altså gjennom det lovforlagt hvor selskapet sparer for deg, det går jo i hvert fall i vårt tilfelle inn i et aksjefond. Ja, jeg tenker på den ekstra, hvis du tar den ekstra tusenlappen, ikke sant? Eller hvis du er stedt i næringsdrivende da. Og så hvor mye...
Men hva du bør spare, tenk på? Nei, jeg tenker bare sånn, du har jo på en eller annen måte tatt en forpliktende pensjonsinnsparing, så på en måte kan du jo velge å spare mer. Ja, ja, men det du da sparer er jo ofte en eller annen sånn form for et aksje-obligasjonsfond-kombo. Så det vil jo i utgangspunktet følge verdien til de aksjene og obligasjonene. Det fine med å være eksponert mot aksjemarkedet er at
Hvis du har generell pristigning i samfunnet, og du har en bred portefølje av selskap som selger ting i samfunnet, så burde det bli med opp. Problemene oppstår jo, og det er her problemene er med å være eksponert mot selskap, er jo hvis du får turbulente tider, så kan du risikere at selskapenes lønnsomhet faller, du kan få konkurser. Så selv om prisene på sluttvarer øker, så øker også prisene på innsatsfaktorer og utvikling.
og ustabilitet rundt inflasjon kan skape problemer med lønnsomhet og kan skape økonomisk krise som kan føre til en aksjeskrell. Som privatperson er det her gull og bitcoin er så fint, nettopp fordi det ikke er en fordring på noen aktør som kan gå konkurs. Da har du heller ikke noen fordring på noen kontantstrøm fra den produktive aktiviteten. Men det er også det som gjør at du er konkursbeskyttet
i en situasjon der ting skulle blitt veldig turbulent, så du slipper å bli utradert ved et børskrekk. Det er heller enn hvordan Hans-Derek Olavsson var her, det er jo at han var helt sikker på at dette greiene her kommer til å krasje, at man virkelig begynner å legge opp allerede nå en plan for fremtiden. Det er jo veldig dystre tanker, og det er jo også at du får jo ikke noen skal si en finansminister, eller noen skal si det,
finanssystemet til å si noe sånt. Men det er jo veldig mye som du snakker om her, som han snakker om, frie tenkere påpeker disse tingene her, og så er det sånn, er det noe med det? Jeg tenker jo det ene er at det er jo som regel fortsetter status quo. Som regel går ting bra, men de gangene det blir skikkelig kjipt er når status quo ikke fortsetter.
Så derfor tenker jeg at det kan være lurt å være forberedt på hva kan gå til helvete, og være fokusert på hva kan gå til helvete. Men det er viktig at man klarer å være det på en måte der man ikke blir deprimert. For det er jo ganske tungt hvis du skal se på alt som kan gå galt, og bli veldig deprimert av det. Men snarere se på det sånn at man får agens over eget liv, og man kan forsikre seg mot å kipe scenariene. For det er det ene vi vet fra historien, så er det at ting går til helvete stadig vekk.
Du ser jo de store områdene i USA, hvor den unge generasjonen har det vesentlig dårligere enn sine foreldre. Så selv i et vestlig velutviklet land, selv om landene som hele kontinentet, det er jo USA egentlig et kontinent, gjør det bra, så kan du være en del av de som virkelig får det kjipt. Men selv om du får det veldig kjipt, så betyr det ikke at alle bare dør. Du får fortsatt en kjæreste, du sliter fortsatt med en runde med diareet,
Du er ganske få i verden, altså sult er veldig langt ut på den risikoen-biten. Så du kan både treffes hardt, men å treffes hardt betyr ikke at alt stopper, men det kan også være ganske greit å være forberedt på at ting virkelig kan endre seg, for det er veldig rart hvis alt alltid har endret seg, fundamentalt historisk, men nå skal det slutte med det. Og det er jo her det som ...
Det er her noen av disse tegnene med at statshjelp plutselig har blitt en måte tidlig aktiver, kan peke i retning av at vi kanskje er på slutten av et paradigme. En paradigme som er en periode hvor ting er så stabilt at du kan være litt hodeløs, du kan bare spare, du kan bare følge default-mekanismene og slippe å tenke. Hvis du er tannlegger, så kan du slippe å tenke på finans. Den luksusen er kanskje i ferd med å forsvinne. Ja.
Hva tenker du? Peter Warren hadde en jævlig bra rant på siste, en av de siste, hører du på podcastene hans? Ja, men det var en stund siden sist, du har ikke fått med meg ranten på siste. Nei, det var dette tredje siste, tror jeg, det var før bitcoin-praten begynner, tror jeg, så han hadde en liten rant på, altså, ja, forbruksgjeld per privatperson er vel i Norge i liksom helt i øverste skikt i Europa, tror jeg. Altså, vi har så jævlig mye forbruksgjeld, kredithjeld, forbruksgjeld, brukerpenge vi ikke har da,
Der er han helt på linje med at vi i forhold til før måtte ha en e-kapital, måtte spare opp for å kunne kjøpe ting. Nå bruker vi penger over evne, og så satser vi på at hvis det kommer en lønning eller en bonus som vi kan fylle på, at vi hele tiden ligger litt på etterskudd, at vi unner oss ting vi egentlig ikke har råd til. På toppen av dette er hele systemet skrudd sånn at det lønner seg å låne penger.
med høy inflasjon, du kan skrive ting, du lønner seg å ta bolig. Det er sånn at vi belønnes med overforbruk,
er jo et ganske skrudd system, og det som jeg snakket med Kagg om, han er jo helt selvfølgelig hjelfri, den fyren, men følelsen av å være hjelfri er jo, det er jo en filosofisk sett nesten en lyd, å ikke skylle penger, å spare penger, men det blir du straffet for da. Ja, og det at man blir straffet for det, det kjenner jeg på selv, for det er noe, ikke helt enda, men hvis bitcoin ruser litt videre,
så sitter jeg med mulighet til å kunne bli gjeldstrikt på boliglånet. Yes. Og på den ene siden så er det liksom det er et av målene mine, fordi gjeld er jo fengselene, altså du blir jo bunnet til å måtte ha en inntekt. Ja, nå elsker jeg jobben min i K33, så det er ikke liksom det det står på, men
jeg har sånn sett lyst til å være gjeldsfri hvis mulig, og til og med eie bolig som da er en realverdi. Jeg kan bo i den. Den gleden jeg har av å bo i den spiller ingen rolle om inflasjonen, den er superøye eller kjempelav. Jeg bor i den boligen, jeg sover i det huset. Men jeg kjenner veldig på sånn,
med forventningene mine om inflasjonen fremover, som spiser opp egentlig realverdien på den gjelden. Selv om rentene har kommet en del opp, så er det fortsatt sammenlignet med inflasjonen jeg forventer, en negativ realrente. Jeg forventer høyere inflasjon enn nominell rente. Så kjenner jeg på den der, det er jo litt idiotisk da, å skulle bli gjeldsfri, og så redusere bitcoin-eksponeringen min, og så bli gjeldsfri. Jeg vil jo heller ha en større finansiell portefølje for dette,
tror det vil kaste bedre av seg. Så jeg har ikke bestemt meg helt. Jeg tror nok at jeg kommer til å gå for gjeldsfyr på boligen. Men jeg kjenner virkelig på, der jeg burde kjent en lettelse og vært yes, så kjenner jeg, for jeg er personlig på en sånn, den gjelden kommer til å bli spist opp av fristigning. Så hvorfor skal ikke jeg være med på den prinsessen
den gevinsten der. Jeg tenker akkurat samme, men jeg har ikke lyst til å være hans siste fyr. Nei, bare rask ut på toalettet. Det er jo ålskål, øn køtt og drikke øl på podcasten, jeg liker det. Det må ikke bare være helse hele tiden, vet du. Nei, jeg skal jo faen meg inn med karbohydrater her nå. Jeg har vært flink ut å trene i dag. Nå må du karbloade litt. Jeg har vært i Bastøy også, så jeg må jo virkelig hydrere meg her. Det er mye god hydrering i øl.
Jeg tenkte på det vi snakket om med gjeld. Dette er jo søkt eksempel, sammenligning, men det er jo et eller annet måte, hvis vi tar det mest moralske, etiske, kanskje filosofiske rundt det, ikke bare tenke kroner og ører, at det lønner seg, det lønner seg ikke. Vi har alle sett Sopranos, forteligvis.
Ingen har lyst til å skylle noen av de gutta der penger. Det kan være et hyggelig lån, rentefritt i to år, god stemning, og de penger går tilbake igjen. I det du ikke greier å betjene lånet, så er det mer enn bare hver konkurs som ryker. Historisk er gjeld verdt kjempeskummelt. Det er en grunn til at ...
islamisk finans forbyr renter, at Jesus kastet ut pengelånerne fra kirken. Det er en grunn til at veldig mye religioner har trøblet i forhold til dette med lån, og det er en vanvittig maktrelasjon. Noe som er litt sånn rare er at den maktrelasjonen har vært at långiver har hatt veldig mye makt over låntaker.
Dette er ikke noe jeg har tenkt på veldig mye, så kanskje en dustete sang, men noe som slo meg nå, at hvis man ser på samfunnet, så ser det nesten ut som maktsforholdet har switchet. Hvor det ser ut som det er låntaker som egentlig surfer. Prisene stiger, gjelden til låntaker bare forvitterer. Det ser ut som det er långiver som egentlig sitter og taper.
Da kan vi lure på, hvem er disse lånegiverne som finner seg å tape? Hvem er det som sitter og låner ut for billig når inflasjonen er så høy? Det er pensjonskassen vår. Det er noe som vi må legge til som oppålegger også, hvis du bare ringer dem og har et godt humør og litt dekning i boligen, så er det avdragsfrihet, det går helt fint. Men det er pensjonskassen vår.
Fordi før var det også et rent pay-as-you-go-system. Du fikk pensjon i kraft av å være gammel, fordi de unge jobbet og ga til deg nå. Nå er jo tanken at du skal spare, du har innskuddspensjon. Sånn at i finans har jo forvaltkapital, altså pensjonssparing og sånne brede porteføljer, blitt enormt store.
Og de har jo et mål om en nominell avkastning. De har et avkastningsmål. Ikke i realverdi, men i nominellt verdi som de har lovet deg. Så så lenge de når det målet, så kan de gå hjem og være fornøyd og ta bonusen sin. Og fra et systemperspektiv, så vil jo dette... Dette er det spennende med at alle kan ikke spare i penger.
Men det er også sånn at alles sparing, alles gjeld er noens eiendel. Det betyr altså at alles sparing må jo også være noens gjeld. Så hvis vi skal spare mer med å sette inn i alle disse verdipapirene vi har, så må noen skylde mer. Så når vi prøver å øke sparingen vår, så blir det en systemisk insentiv for å prøve å dytte mer.
Den gjelder, det matchende den andre siden av dette her, på oss. Og så er det ikke en så enkel en til en i praksis, det kan være bedrifter som kjører markedsføring som får deg til å føle deg dritt hvis du ikke har produktet deres, og så kommer kreditkortselskapet og gir deg kreditten til å kjøpe produkter du egentlig ikke trengte, men som har et litt systemisk perspektiv.
Så er nok dette også sammenlignet med hele eldrebølgedynamikken. Sparetrykket samfunnet har gått opp. Det har ført til en sånn press på at noen må ta opp all den gjelden. Også denne da, institusjonelle kapitalen, pensjons... Altså jeg driver ikke og sjekker på pensjonskassen min, hva var avkastningen? Jeg bytter til noen som er høyere. Hver så lenge det nominellt går opp, så er jeg liksom...
Ja, ja, happy med det. Men sånn hard realiteten kommer jo når min foreldregenerasjon skal ta ut denne pensjonen. For da skal plutselig den gjelden innfris. Og da kommer alle vi som har hatt den gjelden til å være sånn, den gjelden skal bare falle verdi. Og det har den gjort fordi prisen har steget.
De som da kommer til å oppdage at de har tapt, er de som parkerte pengene sine hos en finansinstitusjon, jobbet hele livet, satt av pengene til pensjonen sin, våkner og skal ta pensjon, og så skjønner de at det er kreditkortslavene, det er boliglånsslavene, som har skimmet fløten og sitter igjen med et lån som har vært knappere og glansbilder, som da motsvarende matches av pensjoner som har vært knappere og glansbilder.
Så omfordeling er da den store konsekvensen der. For meg virker det som bare det der. Og i hele øvelsen sitter finansnæringen og klipper stadig mer. Det er det som heterodøkse økonomer kaller financialization. Men du ser at i alle Vestland andel av BNP som tilfaller finansieringssektor har vært stadig økende.
Så finans sitter og skor en større og større del av den surplus value som skapes i realøkonomien. Og finans er egentlig den som skal bare flytte og sørge for at vi er effektive på det. Så tar de en større og større del av den kaka. For de sitter og klipper hver gang. Så når våre foreldre har spart i pensjon, og vi har hatt lån, så er det et nullsumspill mellom oss, eller de som er enda litt yngre, som når
hvem som får og hvem som taper. Så all den omfordelingen er nullsum, men så sitter da finansbransjen og systematisk klipper mellom oss andre som driver med denne nullsummen. Dette her er jævlig spennende. Hvis vi går helt ned på personlig ståsett, beskyttet seg selv, og jeg tenker også litt sånn der, jeg vil gå helt ned på psykologisk nivå, det der med å skylde penger
Kan det være en idé det å bli hjelfri og bare for liksom... Dette høres veldig rart ut, men ikke av økonomiske grunner, men av psykiske grunner. Føler seg hjelfri, og den følelsen ikke at den boligen her eier. Det er ikke banken som eier, det er ikke noen investor som eier. Dette har jeg også påstått...
Hva er sin egen herre, rett og slett, for å si det i et gammeldags? Det resonerer veldig med meg personlig, og det er nok derfor jeg, hvis muligheten byr seg, og bitcoin går videre, så kommer jeg nok til å gripe den muligheten, nettopp av den grunnen der. Både den grunnen, men også fordi jeg har jo selv gått i vifta på belåning på bitcoin. Ikke noe som endret livet negativt, men... Du gira? Jeg gira. Det var rett før covid traff,
kjøpte bitcoin på jeg tok opp forbrukslån på 400 000 satan så kjøpte jeg bitcoin for det på 7000 dollar stykke oi og så skal jeg putte det på rentekonto på BlockFi fordi da hadde jeg 7,5 8% rente på forbrukslånet så fikk jeg 5,5 på BlockFi ok og den diffen der var ikke stor nei og så skal jeg være konservativ og så ble jeg gråder og så tenkte jeg at jeg skal gyre 1-2 jeg skal tåle en 50% drawdown og likevel ikke bli likvidert øh
Og dette skjedde da børsene begynte å falle, mens bitcoin i et par dager eller kanskje en uke holdt seg. Og jeg tenkte, nå skjer det. Nå kommer finans til å falle, fordi verden skal stoppe fordi det er pandemi. Og så skal bitcoin som digitalt holde seg og til og med ruse opp. Så da gikk jeg inn i en 1-2-giring, og så var det jo god stemning på kontoret, og flere andre kollegaer, eller andre kjente som også gjorde det da.
Og så fikk du denne kollapsen i markedet, akkurat da lockdownet kom, og bitcoin stupte. Den futuren jeg hadde kjøpt for gearingen gikk jo fra en betydelig premium til en minus 20% rente årlig i finansieringskost. Alle skulle bare ut. Mhm.
Så husker jeg at jeg så den der candlestick, altså grafen, gikk ned og ned og ned mot verdien der alle pengene mine ville vært utradert. Så var det en siste liten blipp. Det var som om det var personlig tilpasset for meg. Det var jo selvfølgelig ikke det. Så bare tok ut den posisjonen. Jeg tror bitcoin traff, vil da si 3,5 tusen. Ganske nøyaktig 50 prosentfall.
Og fra de 3500 var da bitcoin den der 2021, nei 2020, røsje bare satte rett opp. Fy faen. Så det fine er jo at jeg har fått betjent det lånet. Jeg har hatt bitcoin eksponering. Det tok ikke alle mine bitcoin. Og min bitcoin avkastning over livsløpet per i dag er veldig hyggelig. Jeg er ikke blitt en sånn ultra-riking dessverre, men godt i pluss. Men det var også en...
Også en brutal lekse, og det å sitte og betale på det forbrukslånet med 8% rente, som bare hadde luft på den andre siden, som ikke var bare en likvidert posisjon, var det eidig bytte mot det. Det føltes veldig...
Veldig dølt i hvert fall. Det er mange som sikkert har gått på det samme, på en eller annen sånn der, en annen som jeg lærer å gå inn og ut hele tiden. Og det er her lærdommen er så bra, ikke sant? Hvorfor vil jeg bli gjeldsfri på boligen? Det er ikke at bolig blir likvidert på den måten, men jeg har lært leksa meg, og jeg har også sett en del andre
rundt meg. Etter at vi startet Arcane og det som nå er K33, så har jeg sett en del flere finansfolk, og jeg ser store forskjeller på de som gir både opptur og nedtur, og de som får det ordentlig røft i nedturen, fordi det er for mye gjeld
gjeld, som du sier, det er en grunn til at det har vært en synd. Og det å psykisk slippe å skylde andre, det tror jeg har en stor verdi, i hvert fall for meg. Det store forskjellen her, som vi er inne på, det er jo at gjeld nå er ...
noe nødvendig, hyggelig og som blir pleid og som blir oppmuntret til. Hvis du skulle ta opp et lån tidligere, så er det kanskje å gå til en lånehøy. Det er høy risiko. Det er som at du skal få meg vite at du greier å betale tilbake noen greier. Men det er så mange insentiver. Alt fra skatteinsentiver til og så videre. Og så er det så normalisert også. Ja.
Og det er nok hengt sammen med at renta har vært så sykt lav, som da for eksempel særlig slått ut i boligpriser. Altså boligpriser er jo et av de stedene hvor slapp pengepolitikk har slått ut. Bolig har ikke steget så mye, fordi bolig plutselig verdsetter trolig mye høyere relativt til lønnens inntekt. Men det har vi gjort det fordi med for mye kalde pengetrykking for lav rente, så trenger de penger et sted å parkere seg, og de har parkert seg bitcoin, de har parkert seg gull, og de har parkert seg bolig. Og
Nå er det en stund siden jeg var i boligmarkedet og alle mine venner var der, så er det ikke akkurat den temperaturen her nå. Men da vi var i fasen å kjøpe for noen år siden, så var det liksom...
Det var om å gjøre å få størst mulig ramme på det lånet, og trygge bankene å få enda litt mer av det. Det fikk de alltid til å ordne, special deal for you. Så var det alltid å by hele rammen. Man bør alltid hele rammen, og gjerne litt til. Man plusser på et lån. Jeg lånte på litt fra søsteren min. Var det en drømmebolig?
Men det er jo helt absurd at det har vært gøy å se på hvor mange av de som kjøper bolig som bare løper faktisk den fulle makslånet.
Fordi egentlig så skulle man jo hatt en sånn, jeg har ikke lyst å sitte med en så stor byrde og en så stor andel av lønnen min som må betjene renter. Men de har vært for lave. Jeg merker blant oss menn, så er det sånn hvis du ikke gjør det du beskrev nå, så får du et litt sånn idiotstempel. Da har du ikke følt mer tid med det. Hvorfor gjorde du ikke det? Det er sånn litt lov, du må jo gønne på, altså klare over
Får jo rentefradrag. Ja, ikke sant? Inflasjon og helt pakka la det spise opp på alle klisjene. Så det er rart man... Jeg har et eksempel med... Altså på en måte vår moral på dette her er jo sånn der... Mitt lotto-eksempel da. Du vinner 100 mil i lotto. Så er det første innsigelse. Jeg skal hjelpe familien min. Jeg skal hjelpe søstre og brødre og fetter og mann og pappa. Alle skal liksom få... Jeg skal bli hjelfri, ja.
Kjempefin tanke, ikke sant? Går du banne på den første tingen som kommer til å skje hvis du gir noen du kjenner og så betaler de boligen deres, er at de kommer til å flytte. De kommer til å ta opp makslån med det nedkapital de har, og så er de på den igjen. Så den overføringen der er egentlig helt verdiløs, fordi jeg tror ikke det er noen som vil sitte på den nedbetalte boligen, for da skjønner de at nå kan vi kneppe oss et høyere nivå opp i åsen her, litt lenger ut mot strandzonen, ikke sant? Og sånn er
Sånn er gjeldsmoralen vår, at vi har den boligen så langt vi får lån fra banken til. Og så betaler vi andre sin gjeld, det er egentlig helt meningsløst gitt den moralen. Og da er det sikkert noen press i samfunnet også for det
Jeg prøver jo ... Det kanskje blir aktuelt igjen nå som markedet er hot igjen, men det var jo en periode akkurat da Arcanic var børs, hvor det ble noen tullete papirverdsettelser av de aksjene jeg hadde. Jeg ble helt sjøsyk. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Jeg har ikke tenkt å selge. Jeg skal bygge en business. Jeg skal ikke dumpe på retail, men 100 millioner er urealisert. Hva er dette? Hva skjer her? Hva ...
Da brukte jeg ganske mye tid, satt ned ned meg selv. Det ene var overfor businessen, at jeg bestemte meg for at de verdiene skal jeg ikke tenke på som mine før jeg har bygd en ordentlig solid business. Det er det som driver meg. Og de kan hoppe og sprette. Det skal jeg få lov til. Det andre var å prøve å lage et anker i mitt eget liv som er
For jeg ser jo da så mange av de som har mer, og som er rundt og er investor og så videre, som på ingen måte er tilfreds, fordi de sammenligner seg hele tiden oppover på formet. Og så tenkte jeg sånn, nei, hva er det som er viktig for meg? Jo, det er et godt hus som er funksjonelt, pass og stort. Jeg har lyst på en hage og bo et sted hvor det er nært skauen, så jeg kan komme hjem og ha det stille. Andre har kanskje andre preferanser. Og så har jeg lyst til å ha et sted hvor det er plass til å invitere venner,
Men jeg trenger ikke at det er stadig høyere i åsen. Og dette skal jeg liksom, jeg har prøvd å forankre ordentlig hos meg selv. Så jeg bor det på Amrøs, som jeg er kjempefornøyd med, som var en del penger, men halvparten av hva den ville kostet på læreren, hvor jeg har vokst opp, og jeg håper at hvis formen min vokser mye i tiden fremover, at jeg klarer å liksom
ikke melde meg på dette råtterese hvor du hele tiden jager mer. For da tror jeg du lett glemmer egen helse og sosiale relasjoner som egentlig er det eneste som gir deg ordentlig lykke i livet. Danser du for mye rundt gullkalven så kan du få ganske kjipt
Det er en sånn person, tror jeg. Jeg har sluttet å merke at det er nesten litt sånn, vet ikke hva man skal si, om det er sånne gamlinger som tar opp jævlig mye lån rett for de dæver. De driter i nerven, skal vi si.
Ja, det er vel kanskje de som skal arve og har det jævlig bra. Arv er jo også en spennende moralsk, det er jo største tabu ting å snakke om, er jo arv, og så er det jo tabu å ikke føre arv videre, og så er det jo hvor går terskeren på sunn arv og usunn arv. Ja, fordi arv kan jo...
På samme måte som for mye penger kan gjøre et samfunnssløft, en bedriftssløv, så kan det også gjøre et individsløft. Arper du for mye og bare får det, så trenger du ikke. Du får ikke noe evolusjonært press på å bli den beste versjonen av deg selv. Kanskje er du så driftig at du blir det uansett. Men det er sikkert et luksusproblem for de som har mye å sende videre og tenke på det aspektet.
Skal vi snakke litt imot oss, eller? Jeg tenkte at det å ta opp lån skaper jo også et interessant press på lykkes. Det er jo en interessant stressfaktor, det å ta opp lån og lykkes med en business, for eksempel. Men det er kanskje det sunne stresslånet som får deg til å prestere at det står noe på spill, mens det låne for forbruk er sykdommen. Det sunne for samfunnet er at lån er ganske hardt.
Fordi det er et veldig disiplinerende, evolusjonært press. Men det er ikke noe kult for meg og deg. Så de lånene som vi tar opp fordi det er litt så slappt, og fordi det er en eller annen passiv pensjonskasse som på slutten av dagen egentlig sitter med finansiering her gjennom masse ledd finanssystemet, det er veldig behagelig for låntaker, men det er ikke sunt for oss som samfunn.
Og her er det litt sånn det elementet det er litt ironiske når du da ser på bitcoin. Fordi noe av det som driver bitcoins adopsjon og verdistigning er jo nettopp den løse pengepolitikken. Det som prikket boblen som gjorde at det kollapset sist var jo at rentene ble satt opp. Så veldig mange av de som er tilhengere av hare penger eller liksom det skal være knappetsbaserte penger det skal være gull eller det skal være bitcoin. Mhm.
finner seg jo selv i den spagaten hvor på den ene siden så er det det at vi har løse penger som er det som gjør at bitcoinene deres appresierer og gjør at de ikke bevarer kjøpekraft men får mer kjøpekraft at de kan gå fra å kjøpe en Lamborghini til å kjøpe ti mens med en gang pengerpolitikken strammes som er egentlig det de skulle heide på så faller bitcoin ja
Så hvis de bare mente at man skal ha stramme penger, så burde man jo egentlig heil på det beste er hvis myndighetene nå øker renta og strammer ordentlig til så vi får disiplin. Men hvis de ikke gjør det, så må vi hvertfall få samfunnet over på en bitcoinstandard.
Men man finner seg selv der man vil at de skal være løse, sånn at ens egen beholdning stiger i verdi. Hvordan funker mekanismen der? Det er jo at staten på den ene siden intensiverer veldig for forbruk, gjennom kreditt, forbrukslån, og ikke minst halvskatt i desember.
for å shoppe enormt mye mer. Det er en kjempefasinerende løsning. Det er halvskatt i desember. Det er det hermetegnet. Det er det som er så herlig, for jeg husker jeg jobbet på Rimi, og så hadde jeg en del kolleger som trodde at det var halvskatt. Ikke bare at det er halv på utbetalingen, så de trodde det var reelt halvskatt, og jobbet dertil mer. Og visste ikke at skattesatten setter seg over året samlet. Det er jo grove manipulasjoner, egentlig, i en handelsmåte.
Det ene er manipulasjon, det andre er at det er jo ganske begredelig syn på oss innbygger at vi ikke er i stand. Det ene er at studielånet smøres ut over 11 måneder. Jeg skjønner at du har møtt en student, så skjønner du at det er fornuftig å ikke gi alle penger på...
Så semester starter i august. Men at voksne arbeidstakere skal få tilpassninger fordi de ikke selv skulle være i stand. Det er en realitet, men det er jo litt dusselig. Det du sier at det gis alle studentene alle pengene med en gang, ok, gjør det da.
Se hvordan det går. Vi vet jo ikke hvordan det går. Vi vet jo hvordan det går. Noe må du jo leve av. De må ta seg jobber da. Men den der forslatt og nøff andre kvelden i fadderuka, hvis du har fått et år med studieråd, da er du drunken millionaire og spanderer i eget på resten av gjengen. Jeg skjønner ikke problemet. Hvis du bruker opp de pengene med en gang, så kommer du til å ta deg en jobb.
for å kjøpe knækre. Ja, det må du jo, eller ringe mamma. En av de må du jo. Jeg ser jo ikke problemet med det at man forvalter i pengene og sprer det utover enn at det porsjoneres, for det er jo det overformundry vi snakker om. Jeg er nok egentlig ganske enig med deg, for man kan jo lage sånne mekanismer selv, hvis man kjenner seg selv. Ja.
Jeg er ganske skeptisk til overformynderi, fordi det kan være gode intensjoner, men også de som driver frem overformynderie har alle de samme menneskelige svakhetene som de de skal formynde. Det er ikke sånn at det automatisk er mer kunnskap og mindre
idioti blant politikere eller de som skal formynde dette her da. Det er så morsomt fordi sånn der jeg må bli overformyndet hvis jeg jobber for noen men i det jeg selvstiller i næringsdrivende så er jeg på helt på bakken så pass på at jeg tar ut liksom at jeg setter av der at jeg tar ut strikkelig lønn at jeg holder et bakke ikke noen mekanismer annet enn at du får jævlig smekk på pungen hvis du gjør noe feil
Der er det ingen overformyndighet i hele tatt. Det er nesten sånn at du får en følelse av at myndigheten bare håper du har gjort et eller annet så vi kan ta deg på. Når det endelig kommer skal vi faen meg ta deg. Det er den følelsen du sitter med da. Ja. Det er det som er så vanskelig, for man vet jo hvordan vi er som adferdsskonomisk og så
Skjønner man jo at det er en del ting man kanskje burde gjøre, fordi da oppfører folk seg bedre. Full frihet er jo på en måte også null rammer. Full frihet er jo noe av det mest slitsomme. Da må du jo ta alt ansvar. Og så er det allerede litt sånn tricky situasjoner som er, jeg tror kanskje ansvar funker bra når du kan være hard på det. Problemet er hvis, altså jeg har barn.
Og jeg kan gi en tydelig beskjed, og det vil egentlig være til beste. Hvis jeg kan faktisk eie den beskjeden hele veien ut. Men hvis jeg gir en tydelig beskjed, men ikke er forberedt på å tåle total meldte an, da er det veldig dumt å gi en tydelig beskjed. For hvis jeg da gir en tydelig beskjed, det blir total meldte an, og en total meldte an får meg til å beile. Ja.
Da er det bedre å gi en litt vag beskjed. Dette gjelder jo aller høyeste grad i samfunnet. For det er mange sånne ting, det at banker er too big to fail. Det hadde vært veldig fint å fjerne masse moral hazard-problemer og si sånn, nei, vi kommer ikke til å begynne ut. Det er ikke noe halskatterisering. Det er masse sånne type grep du kan ha vært fint til å si, nå skal jeg være hare. Men det funker bare hvis du også da faktisk er i en politisk situasjon der du kan la samfunnet ta konsekvensen av at det gjør dystvalg.
Problemet er at hvis du da kommer til situasjonen hvor ting går over ende når du sa du skulle være hard, hvis du da er politikeren som blir byttet ut, for konsekvensene blir for store, meldteanen blir for stor,
at du får en politisk gisseltakning av det, sånn at du etterskuddsvis uansett allikevel kommer og redder det, da får du både den at de du sier du skal være hard å omføre, ikke tror på deg, sånn som unga mine. Og i det gradet, selv om de skulle kanskje tro på deg, så oppdager de fort at hvis de lager et kaos nok, så kommer du til å bøye deg. Og det er jo her ...
Det som da faktisk er reelt disiplinerende, er når realitetene melder seg. De harer sånn, det går ikke. Det er ikke noen politikere som kan gjøre noe med det. Når utviklingsland eller fremvoksende økonomier, når deres økonomi går til helvete, så blir det dollarisering. Innebyggere og næringsliv forlater lokalvaluta, og myndighetene kan si hva de vil, men de får ikke gjort noe med det.
Når man måtte knuse inflasjonen på 70-tallet, fordi den ble for høy, da ble rentene satt opp deretter. Det er et morsomt graf, forresten. Det var de amerikanske sentralbanksjefene fra Toll Paul, som satte opp og knuste inflasjonen. Gjorde det upopulære, men satt en stoppe for det. Thatcher knuste gruvarbeiderne i England.
Fordi realiteten ble til slutt sånn at det ikke gikk an å fortsette denne giseltagingen de hadde tatt. Men denne grafen er da fra 12 på, og fremover så har hver eneste sentralbankschef vært lavere enn forrige, og også renten har vært på noe 40-årig nedgående trend siden slutten av 70-tallet. Det er interessant dette her. Jeg tenker jo på det, hvis vi går tilbake til norske systemer da,
så er det ferielønna, og så er det halve skatten her med tegn. Det kan være glad du ikke er arbeidsgiver, for det er noe det er mest idiotisk å regne på, for det du jobbet i fjor som sparer opp, så hvis du har hatt lønnsøkning, så er det jo veldig enkelt. Hvis årslønnen av deg er 500 000, så får du 500 000 i løpet av det året. Hvis det var 500 000 i fjor,
så vil du ikke få lønn i en periode, men da får du feriepenger som akkurat gjør at det blir 500 000. Men disse feriepengene som da ikke går opp med en måned, sånn at du da får feriepengene i juni, men du får da trekk fem dager på juli lønna, og ferieloven er jo skrevet sånn at det er i arbeidskontrakten, så med fem uker så må det stå at du har 30 feriedager. Men det er litt sånn, hæ? 5x5 er jo 25.
Nei, nei, nei. I en arbeidsuke så er det seks arbeidsdager. Er det det? Ja, i ferieloven er det seks dager. Så lørdagen teller. Du kan ikke være borte fra jobb i 30 vanlige mandag til fredag dager. Nei. Du kan bare være borte fra jobb i fem uker. Men det er da 30 arbeidsdager.
Og den der 12,5%-satsen, ikke lønn i juli, men feriepenger, nei, juni mener jeg, og da litt trekket lønnen i juli. Og når du da har nye ansatte, og så er det da nye ansatte fra utlandet som da ikke fikk i fjor, altså det er salig kaos. Altså jeg er master i samfunnsøkonomi, jobber dag ut og inn med krypto, det mest tricky å holde på med er disse feriepengene. Å fy faen. Men det med sånn der, er det noen advokater her ute som
Kan si i kommentarfeltet eller et eller annet sånt. Fordi vi snakker jo om at, nå jeg vet ikke om det, men den norske grunnloven er så veldig god på å beskytte befolkningen fra staten. For her blir vi liksom beskyttet, her skal staten beskytte oss fra overforbruket, sånn at vi da ikke kommer til juni og ikke har noen penger, eller at vi skal ha et ekstra rutt med i desember så vi kan kjøpe fine julegaver. Det er jo...
Det er jo en beskyttelse hos oss, men trenger vi egentlig beskyttelsen? Kunne det ikke vært sånn, kunne man hatt et valg? Kunne man hatt et valg, bare jeg har lyst på feriepenger, jeg vet at jeg er helt ramma på penger, jeg ser spare. Det høres kjempefint ut, litt sånn som jeg satte penger hos mamma, for jeg visste at jeg kom til å bruke dem, hvis ikke det var et henryng.
Eller du kan velge, jeg har full kontroll på økonomien, jeg trenger ikke få feriepenger, bare gi meg den lønnen jeg skal ha, og så ferdig med det. Her kan man jo bruke økonomi på sitt beste. Her kan defaulten være feriepenger og halvskatt i desember. Defaulten kan være en bra tilpasset, men hvis du vil, så kan du enkelt få lov til å gå inn og endre. Da vil de som ikke bryr seg,
De vil få default bias, altså du bare går med det som er standard. Mens de andre av oss kan faktisk få lov til å ta et aktivt valg. På den andre siden blir det enda mer trikker for arbeidsgiver. For da er det noen som skal ha fairbaker, og noen som skal ha halskatt, og andre som ikke skal det. Så det blir veldig slitsomt
Kan du sikkert automatisere det i regnskapssystemet, men jeg ser for meg at det blir enda mer fakturering til regnskapsfører. Fy helvete, jeg bare tenker sånn før fiken og triple X eller hva faen, jeg heter for noe til grann her. Triple Tex heter det vel, triple X, det er for noen pornoer er det. Så er det det her, så er det ikke å gjøre det der med penne og papir og kalkulator, fy faen for noe.
Ja, altså det er vel, sånn jeg har fått inntrykk av fra USA, så setter folk av en uke til selvangivelse. Fordi det er penne og papir, og som du sier, har du ikke gjort det riktig, da kommer det et av det. I Norge så er det jo litt hyggeligere, det er jo kun hvis du har gjort noe ordentlig gærent. Ja, Gud, nå har jeg prøvd å konkurrere med deg, hvordan går det da?
Har du de bøkene dine? Skal vi kikke litt? Skal vi kikke litt da? Bare kikke litt. Nei, man må passe på med skatt også på krypto. Jeg spes på E24 tror jeg, men du hadde så jævlig bra år i fjor. Jeg tenkte bare, skal vi kikke litt? Der var det noen som brant seg, vet du. Det var noen, det var det forrige, det var det 2017, jeg husker ikke hvilken bølge det var, men det var en av disse hype-rundene med bitcoin, og så var det
et par ung gutter nordpå, som stod frem i aviser og bare, jeg er jævlig fett igjen til en syk mye Rolex. Og de hadde jo ikke rapportert en krone på selvannegivelsen. Skatteetaten sitter jo med, de henter jo data både fra de norske og internasjonale aktørene på norske kunder, og de sitter med analyser fra Chainalysis, en sånn blokkjede analyseverktøy,
Så de har ganske god navnoversikt, og så har de ganske begrenset ressurskapasitet, sånn at de prioriterer de som er større og litt stikkprøver. Men det er jo litt så fascinerende når du går ut i avisa, flasher formen din, og så har du ikke skrevet noe på selvannevelsen. Da er du bålse eller veldig ung. Det eneste som kan flashe sosiale medier, at de har fete ting, det er romfolket.
De er helt rå. Jeg har ikke sett det. Er det en egen del av Instagram eller noe sånt? Ja, det er Romgram, holdt jeg på å si. Det er en kompis som bare følger et par av de. Det er så mye flashing, og det er helt åpenbart hvor penger kommer fra. Men det er sånn,
Den verden der har vært litt sånn morsom, for der er det sånn virkelig, der er sosiale valutaen liksom, de tingene da, bil, klokke, klær, og det er liksom null skam å vise dere frem da. Ja, fascinerende. Nei, i mine sosiale kretser så er det
Er det barn, økomat og trening? Eller restaurantbesøk? Antall barn er jo nye, litt sånn sosiale høystatus nå, vet du. Er det det? Jeg er fornøyd med to, jeg. Det er jo sånn der, der man har to-tre milli inntekt, og kona kan være hjemme og lage opp i fem-seks barn, det er høystatus, vet du. Det er sånn der, ja.
Vi mennesker vil jo bli bedratt, og vi er jo primært sosiale skapninger. De fleste ting har jo en økonomisk eller emosjonell dimensjon, men det er jo den sosiale som ofte tromfer. Det er også litt kul fra en Bitcoin-perspektiv. Mange har kritisert Bitcoin-folk for å være religiøse eller være en kult. Så sier de det som om det minimerer hva de gjør.
Hvis vi tenker på det litt sånn historisk, hva er det kultur- og religiøse bevegelser har fått til? Det har vært ganske mye hellig krig, det har vært styrt hele Europa. Hvis vi ser til hvordan staten er strukturert, eller hvordan rendemøter er, alle disse sosiale tingene vi gjør rundt samhandling, det er jo det mest menneskelige vi gjør. Så at bitcoin-tilgjengere har aspekter som ligner på religion og kulturaktivitet,
Det betyr jo at dette er en bevegelse. Det er jo både en form for penger og en form for teknologi. Det er jo også, ikke en, men kanskje flere da, kulturelle, politiske, økonomiske bevegelser. Og en som da kanskje
kan få mye innflytelse etter hvert. Og ikke minst ha gleden av å se sin egen formø øke og dermed bli viktigere i samfunnet. Men det synes jeg kanskje er vanskeligste biten å finne, jeg synes du er god på det, det er med å finne noen som har, skal vi si,
Kan godt ha en slagside, men bare litt agnostisk på det hele. For det er sånn når det er typ alt, når du bare oppsider og ingen gjensider, så blir alt som var, uansett hvilken side det er. Om det er Israel, Palestina, Ukraina, Russland, eller finansting. Hvis det er all in bitcoin, det er svaret på alt, så er det sånn, det høres for meg ut som det er vanskelig å få til gang noe
Sund diskusjoner, og helt motsatt også til bitcoin er djevelen, er helt ubrukelig i opplegg. Det er sånn, ok, men her er det vel litt å hente da. Personlig liker jeg å prøve å ikke være så normativ rundt det, og si at det er bra eller dårlig, men heller fokusere på det deskriptive. Hva er det som er i ferd med å spille seg ut? Hva er driverne? Hvorfor er dette her? Hvorfor kommer det tilbake hver gang? Det gjør det i hvert fall lettere å kalle det hermedegn hver dag.
Man kan jo, fra begge leier vil jeg sikkert bli beskyldt for feigere da. Men jeg synes det normative er mye vanskeligere, for det er så komplekst. Og ikke minst så er jo nettopp det at mange av scenariene der bitcoin kan gjøre det bra, er scenarier der verden kollapser litt. Og av og til så virker det nesten som at enkelte bitcoin-tilgjengere ser frem til det med stjerner i øynene, for å kunne si hva var det jeg sa.
Men en fremtid der pensjonister ikke har den kjøpekraften de trodde de skulle ha, det er ikke noe hyggelig. Der eldreomsorg er blitt elendig fordi staten ikke kan opprettholde det. Der skoler er blitt privatisert, og det er kun de få som kan gå. Det er ikke noe hyggelig fremtid. Det er krefter som trekker samfunnet i den retningen. Men å normativt si at man vil dit, er jo noe helt annet. Selv om det kanskje kan være et scenario der bitcoin har seilet frem.
Og så er det en annen ting rundt det kulturelle. Her har jeg kastet litt brandfakler på Twitter, og det er ironien rundt at det nå er ETF'er og BlackRock som er fanebæreren for mye av det populære, og i hvert fall ikke minst kursoppgangen i bitcoin. Vi skal ikke glemme at bitcoin ble jo skapt som et alternativ til banksektoren. Det var midt under finanskrisen, og hele problemet var mellomleddet.
Nå er det verdens største kapitalforvalter, BlackRock. Alle sånne konspifolk ser jo at BlackRock og Vanguard og sånt eier jo i alle verdens selskap. Det er selvfølgelig fordi det er de som står på aksjonærlisten, og så er det kundene deres som eier, mens de som gjør disse konspigreiene tror at det er BlackRock selv som enighet. Men uansett, dette skulle jo være kallet fine, eller i hvert fall, dette er jo mellomleddet. De bitcoiner de kjøper i BlackRock er jo bitcoin som BlackRock har og eier.
Jeg lagde noen punkter som jeg sa før jeg kom hit. De to første er dansen rundt guldkalden. Det neste er ETF-trussel. Fordi det som skjer akkurat nå er at jeg ser mange av de som har vært med bitcoin lenge, ikke alle, deler nesten daglig informasjon om hvor mye kapital strømmer inn i bitcoin-ETF-en. Mange av de som er så opptatt av at bitcoin skal bevare verdi, og at fiat-systemet er så dårlig fordi det forvitter verdi, er da bare opptatt av hvor mye bitcoin
øker deres egenverdi. De har ikke lyst til å bevare verdien, de har lyst til å se den øke. Og denne godkjenningen har blitt helten. En del av de samme menneskene har også brukt finansmyndighetene i USA og regulering der for å si at Ethereum ikke kan lykkes, fordi det er en security, det er et verdipapir. Og se at det skal regulatoriske myndigheter slå ned på, så de frier til at myndighetene skal slå ned på konkurrenten deres.
og nå har godkjent deres egen børspaketerte, bankpaketerte eksponering. Og det er veldig synd i den grad det trekker opp merksomhet vekk fra frihetsprosjektet, som var det unbanked. De som blir sensurert for å håndtere penger, de som får pengene sine konfiskert, altså inflasjon i Vestlandet er kjipt, men altså,
Det er jo under totalitære regimer det virkelig begynner å svi. Det er hvis du må flykte fra land med hyperinflasjon, og du ikke får lov til å ta med deg penger over grensen, men kan ta med deg bitcoin i hodet, det er jo der det skulle funke. Og hvis vi nå bare slutter å programmere og utvikle nye apper, og gjør det mer brukvennlig, slutter å utvikle selvkøsteri, fordi pengesekkene våre øker, og BlackRock driver prisen opp, så synes jeg at da vil...
Det er bitcoinprosjektet i alle fall, i mine øyne, har feilet. Og så ligger det en enorm risiko i disse ETF-ene. På kort sikt er de veldig legitimerende. Larry Fink går jo på TV og snakker om, altså sjefen for BlackRock, og snakker om hvordan bitcoin kan være en sikring mot...
Inflasjon drev frem av for mye gjeld, men også en mulighet til å holde penger i totalitære rand uten at de kan konfiskeres. Hun sa det er kanskje derfor Kina har forbudt det, som er viktig med frihetspenger. Men hans produkt er jo ikke de frihetspengene. På den ene siden likte de mer det, på den andre siden kan vi nå se for oss en fremtid der tidligere, så måtte du finne ut av hvordan du håndterer en eller annen wallet-greie for å kjøpe bitcoin.
Tidligere var det et enormt evolusjonært press for å utvikle bedre og bedre apper. For hvis jeg lagde en bedre app, så kom jeg til å få masse kunder som kjøpte og eide bitcoin selv. Men nå kan du bare gå rett i banken din og kjøpe bitcoin i banken, så mye av det evolusjonære presset er borte, og alle de vanlige folkene som egentlig kun har lyst på kurs oppsiden, de går kanskje rett og bare og kjøper dette produktet. Vi ser det til og med i Sverige også.
hvor du skattemessig kan ha sånne børsnoterte produkter som en del av en sånn investeringssparekonto, hvor du ikke får kapitalsklatt, men kun betaler en lav prosentsats, så ser vi at det er et veldig lite aktivt spot-marked, altså fysisk bitcoin-marked, og veldig mye har vært allokert gjennom disse børsnoterte produktene kjøpt gjennom Avanza og Nordnet. Da kan vi begynne å se en fare for at en, utviklingspresse for nye apper blir lavere enn det ellers ville vært,
To, det går kanskje en fremtidig møte der brorparten av bitcoinen sitter hos Fidelity, hos BlackRock, hos bankene. Og da er det plutselig mulig å se for seg at det blir politisk farebart å si ja, bitcoin kan du godt være eksponert mot, men den bitcoin du har selv, den er ikke lovlig. Bitcoin din må inn i en bank. Vi er ikke der, det er ikke sikkert det kommer til å skje, men det er nå en risiko for at frihetsprosjektet bitcoin kan bli undergravet av Wall Street Bitcoin.
Og muligheten for myndighetene til å først si, nei, det er ikke lov å holde bitcoin selv, du må holde seg i en bank, blir stadig mer gangbart. Etter hvert som disse ETF-ene blir større. Og til slutt så kan du da si, hvis de står i en bank, da går det å si, ja, men disse bitcoin-folka, de har blitt så jækla rike. Nå står bitcoin i en million dollar. Det er urettferdig at de har blitt så rike. Vi skal ikke ta alt.
Men det er bare rett og rimelig, en populistisk politiker, vi skal ta 10% av verdiene og omfordele til disse viktige samfunnsprosjektene. Og det er da plutselig mulig, fordi du holder ikke din bitcoin selv. De står i kjelleren hos BlackRock, og det er egentlig ingenting du kan få gjort med det. Dette er ganske ekstreme ting, men vi må ikke glemme at i USA ...
så gjorde Roosevelt det ulovlig å eie monetært gull. Alt gull måtte veksles inn til en nytt vekslingskurs og leveres over til myndighetene. Ja.
Og så selvfølgelig endret jeg den vekslingskursen. Det er egentlig devaluerte valutaen, rett etter at det var gjort. Og da gikk man dør til dør. Gull er jo kjempedesentralisert, og du kan jo eie det selv. Man gikk dør til dør og sjekket om folk hadde monetært gull. Altså mynt, du kunne ha smykker, men du kunne ikke ha gullbarer, mynter og tilsvarende. Sjekket det med at de hadde ransakkelser? Nei. Jeg levde ikke på...
31, 33, nå husker jeg ikke hvilket var den eksektive orderen. Kom da, men jeg vet liksom ikke akkurat hvordan, men det var liksom, man samlet inn alt det monetære gullet. Det var ulovlig, og det var til ganske mange år, jeg husker ikke hvor lenge det var, men det var lenge det var ulovlig å holde gullpenger i USA. Ja.
Tenk deg å skimme bitcoin, og gjøre sånn at har du Coinbase? Og det er mye lett, og du kan gjemme den gullbaren tusen steder hjemme ditt, eller grave den ned, men bitcoin kan du ikke gjemme. Nei, altså, du kan jo gjemme den hvis du har den selv på en cold storage. Men står den hos Coinbase eller hos BlackRock, så blir dette vanskeligere. Dette er veldig sånn dommedagspursene, men
Det som er poenget mitt, og grunnen til at jeg problematiserte dette også på Twitter, er det som trakk meg inn hvertfall, var muligheten til å ha mer demokratisk poenger i den forstand det er friere tilgjengelig. Fri deltakelse, fri innovasjon, kunne bruke det til grensekrusene og overføringer,
Og jeg hadde håpet at vi kunne fokusert på å feire seire på den fronten. Selvfølgelig det er lov å feire at man får en avkastning. Og mange av de som feirer jobber og har gjort mer enn det jeg har gjort for å drive fram den type tjenester. Så det er liksom ikke at jeg er på noen moralsk høy hest der. Men jeg tenker også det er viktig å minne oss selv på hva det er vi virkelig kjemper for. Og ikke drukne liksom i ...
vår egen forherligelse av å bli rikere og at BlackRock er den viktigste driveren for at kursen går opp da. Nå, så teknologimessig, hva er, finnes det, sånn en bonde nå som tok imot betaling i bitcoin, så har vi et oppslag på. Evid the farmer, ja. Hæ? Evid the farmer. Ja, du vet om det? Ja da, da har jeg en Twitter-profil da. Åja.
Jeg visste ikke at han var kjent. Jeg er kjent i bitcoinmiljøet. Hvis du skal ha ordentlig kjøtt, betal den med bitcoin. Bitcoinmiljøet? Jeg har kjøttpursere. Hvis du skal kombinere kjøttpursing med bitcoin. Det er mye overlapp i de leirene der. Det er det, ja. Det er mye karnevår i bitcoinmiljøet. Og sikkert også kjernekraft.
Det vil jeg tippe, så du kan få miningen gjort billig. Nå er det vannkraft i Etiopia som skal brukes. Ja, ikke sant? Men det problemet med å betale med bitcoin, da får jeg jo mindre bitcoins. Du kan jo kjøpe nye etterpå. Da må jeg kjøpe nye etterpå. Da tapper jeg jo det jeg har stående der. Og det er jo det her du highlighter, at du kjøper og betaler innenfor Norge. Ja.
så trenger du ikke betale bitcoin. Du kan spare så mye du vil i bitcoin, og så har du den eksperimenten, så kan du holde det selv, eller holde det hos noen, avhengig av hvordan du balanserer de forskjellige riskene rundt det. Ja.
Men betaling innad i Norge er jo enn så lenge lettest. Det er kreditkortet i hvert fall når lønnen av det gjør i kroner. Ja, med sånn der betalige Apple-aksjer. Jeg er sikker på hvorfor jeg skal betale hvis jeg skulle kjøpt kjøtt med Apple-aksjer. Det blir nesten sånn med... Og da er spørsmålet, er det noen situasjoner du skulle betalt med Bitcoin? Og kanskje ikke så mye i dag, men der det virkelig kan få sin rett er jo for grensekryssende betaling. Fordi det er...
Den B-pengen, eller hvilken bank man enn har, de har en fordring på den banken. Så de pengene er veldig greie å bruke innenfor Norge. Det er fryktelig vanskelig å sende til den andre siden av verden.
Når krigen brøt ut i Ukraina, så sa norske banker, de sendte ut brev og sa, ikke send penger til Ukraina, det kan hende at de ikke kommer frem, og det kan hende at de til og med blir borte. Send Dogecoin. Ukrainske myndigheter ba om donasjoner blant annet i kryptovaluta. De fikk jo mest statlig støtte gjennom vanlige kanaler, men de fikk noen 50-100 millioner dollar i kryptovaluta også, gjennom frivillige donasjoner.
Men hva er det da som gjør at bitcoin skal være egnet til den situasjonen? Jo, det er at bitcoin ikke er en fordring på noen. På samme måte som en gullbar har verdien i selve det objektet, så har verdien i bitcoin. Den verdien kan hoppe og sprette, men ingen skylder det noen. Og grunnen til at det er vanskelig å skylde å sende bankpenger over landegrenser, er at en fordring er jo knyttet til et rettssystem. Det er en håndhevelse av en gjeld. Og hvis du skal krysse rettssystem, hvis du skal krysse judistriksjonen,
så har du et problem. Fordi den ukrainske rettsstaten kan jo ikke drive og opprettholde gjelden til DNB. Så den eneste måten du får sendt fordringsbaserte eiendeler internasjonalt på, er gjennom for eksempel det som heter korrespondentbankssystemet. At en bank som DNB stoler på, kan switche gjelden med DNB, og så switcher man gjennom en kjede med banker, sånn at til slutt får den mottakeren lokalt en fordring på sin bank.
Dette er jo fryktelig dyrt, det er tregt og det er ekstremt sårbart mot politiske sanksjoner. For eksempel har da USA begynt å sanksjonere ganske mye, fordi veldig mye internasjonale overføringer går via dollar, via en fordring på en amerikansk institusjon. Og da sier USA, dette er vårt domene.
Så for mange år siden, dette var mens jeg skrev masteren min tilbake i 2013, så var det en dansk politimann som skulle kjøpe sigari fra Kuba, og de pengene kom aldri frem. Fordi som dollar gikk jo det via amerikansk territorie og brøt den amerikanske sanksjonen mot Kuba. Tidligere så har jo da USA brukt denne makten sin mot små land.
De har tatt sentralbankreserve fra Venezuela og gitt til opposisjonspolitikere. De tok jo alle sentralbankreservene i Afghanistan, og så ga de halvparten av det til etterlattet til 9-11. Litt sånn merkelig, for det er ikke Afghanistan som land som var skyldig i 9-11, så du tok sentralbankreservene til et av verdens fattigste land, og det gjelder ut til noen helt annen gruppe.
Men dette er ganske små land, og dette er litt sånn som en ordentlig den store bølgen i skolegården, så kan du drive litt sånn med de små gutta. Men da Russland invaderte Ukraina, så krystet man en linje som jeg tipper historikere kommer til å peke på at det var da det endret seg. For da beslaget man alle reservene til Russland, både USA og EU gjorde dette her. Og Russland er ikke noe lite filleland. Og det man da viste hele verden ekstremt tydelig,
er at hvis pengene eller verdiobjektene du holder er i form av en fordring på et land eller en organisasjon i et land, altså i EU eller USA, så kan vi slette de eller fryse de med et pennestrøk, for det er en fordring på en enhet her. Og nå jobbes det aktivt for å prøve å bruke de pengene, ikke bare fryse de, men til og med bruke de for eksempel til Ukraina. Så om man mener det er rett eller galt, er en helt annen diskusjon.
Men realiteten er jo den at hvis du da er Kina, så legger du veldig godt merke til dette her. Da ser du at det vender litt. All den amerikanske statsselen vi holder, den kan USA velge å sette en strek over, hvis vi skulle ta et territorium som ikke USA støtter at vi tar. Historisk, sånn i verdenshistorisk, så har jo ingen land stolt på noen andre landsvaluta. Det er jo helt idiotisk. De har jo ikke råderett over det andre landet. De har ikke gjort diskusjon over det andre landet. Så hva har man gjort i stedet? Jo, man har brukt et nøytralt verdibærer.
Man har gjort opp i gull. Gull, kunne du da ta lokalvaluta, kjøpe gull, sende gullet, og så selge det i det andre landet? Hvis du for eksempel hadde to bedrifter som handlet, som krysset en politisk sfære, altså en kløster av land som stole på hverandre. Siden 71, hvor da Frankrike sendte skip til USA for å hente gullet sitt hjem, USA skyldte dem utrolig mye penger, blant annet etter Vietnamkrigen,
Charles de Gaulle sendte skipene, Nixon sa niks. Midlertidig forlot de da konverteringsretten. USA kjørte jo gullstandard, og resten av verden kjørte jo fast kurs mot dollar. Og den midlertidige forlate gullstandarden har måtte stått seg siden. Dollaren forblev verdensvaluta, fordi all infrastruktur var bygd opp rundt og bruket dollar, og du hadde ikke noe alternativ.
Så all finans gikk gjennom dollar. Selv den dag i dag, hvis du betaler mellom to afrikanske land eller to land i sør, så vil det nesten alltid gå denne kjeden med banker suksessivt opp til et europeisk eller et USA. Og så ned igjen. Du har liksom ikke den direkte koblingen. Men nå ...
Så har du da på den ene siden, og så lot USA dollaren leve ganske fritt. De lot ganske mange, altså de sanksjonerte ikke. De lot aktører bruke dollar, og lot det være ganske nøytralt, og så brukte de heller hangarskipene geopolitisk. Nå har du på den ene siden begynt å ta kontroll over finanssystemet med å kontrollere dollarene. På den andre siden har du hatt framveksten av bitcoin og kryptovaluta, de åpne blokksjedene, som gjør at det finnes en infrastruktur som er helt frikoblet
Nå kan du ta norske kroner, kjøpe bitcoin, sende de til Ukraina, så selger de. Eller du kan sende den samme bitcoin til USA og ha endelig oppgjør, eller du kan sende til Sør-Afrika. Nå har du et digitalt gull som kan være en nøytral verdibærer i en verden som for meg ser ut som blir stadig mer fragmentert. Så noe jeg tror sannsynlig at kan spille seg ut, er at bitcoin kan bli en ny global reservevaluta.
som et substitutt for tillit, eller mangel på tillit, mellom politiske sferer, eller geopolitiske kløstre, der du kan se for deg at Kina og deres vasaller, om du vil, altså deres underliggende stater som de har stor innflytelse over, ikke kommer til å være villige til å akseptere dollar som betaling, men tilsvarende kommer ikke USA til å akseptere yen som betaling.
Men likevel så tror jeg det kommer til å være handel, og da må de ha et eller annet nøytralt byttemiddel. Man kunne sett for seg at de gjorde opp i sveitsiske frang, at Schweiz var et minste fellesmøteplom som klarte å deale med begge sider, men antageligvis så kommer det også presse på sånne nøytrale stater som prøver å være nøytrale til å være såpass stort at det kan bli vanskelig. Og da er bitcoin i en perfekt posisjon.
For som nasjonalstat så har USA ingen grunn til å like bitcoin, og Kina har hvertfall ingen grunn til å like bitcoin, men de kan finne på å like bitcoin bedre enn hverandres valuta. Det kan være minste felles multiplum, det de hater, men hater mindre enn alternativen. Og for meg så er dette et av de store spennende mulighetene for bitcoin. Inflasjonshedj, kjøp eiendom, kjøp gull, det er mange ting de ikke kan printe mer av.
Så det er fint og flott at det kanskje er noen ting i bitcoin, men for meg så er det denne grenseløsheten, det at det ikke er statstilknyttet, at det ikke er rettsvesen tilknyttet, at det er en sosial konsensus som eksisterer på tvers av landegrenser, som i tillegg da er programmerbar, og programmerbar er et åpent system sånn at du kan få fri innovasjon. For meg personlig er det der det virkelig, virkelig, virkelig, virkelig sprengkraften er, og det er der jeg håper ...
at bitcoin som gull i kjelleren til BlackRock bare er skritt på den reisen, og ikke blir endestasjonen, for hvis det blir endestasjonen, så har vi ikke kommet noe reell vei videre enn gullet efer. Men hvordan passer digitale sentralbankpenger inn i dette? For i en stadig mer fragmentert verden, så virker det ikke som at det er et antifragmenterings- eller defragmenteringsmove, da. Så her er det spennende, det er jo en digital sentralbankpenge vil jo fortsatt være...
en fordring på det landet. Det er veldig vanskelig å se for seg at en sentralbank kommer til å utstede en digital sentralbankpenge som de kommer til å stå fullt bak, men la løpe fritt, eller til og med teknisk fjerne sin evne til å fryse og sanksjonere det. For hvis det er tekniske muligheter, så spiller det ingen rolle om dagens politikere sier at vi skal la folk bruke det hvordan de vil,
For da er det bare et valg unna at man da begynner å bruke det til å si at du ikke får kjøpe biff, eller du får ikke sende det til Kina, eller hvis du er kriminell får du ikke bruke det, eller den transaksjonen var et eller annet, så da skal vi slette det. Og med en gang du putter inn alle disse aspektene her, så blir det liksom, hvordan skal det funke? Så
Kina kommer nok kanskje til å klare å lykkes med dette her, for de kan nok troverdig både la en internasjonal versjon leve fritt der ute, men sanksjonere kraftig internt. Men amerikanske aktører vil jo skjønne at hvis de bygger opp store eksponeringer mot den digitale kinesiske centralmanualiteten, så vil Kina kunne få et balletak på dem, og det vil ikke amerikanske myndigheter akseptere. Så de kommer til å legge restriksjoner, litt som man nå har.
kommer til å slå ned på TikTok, fordi de gir for mye makt i Kina, så kommer man til å slå ned på en kinesisk sentralbankpenge i USA. Da sitter du med en bedre overvåkningsverktøy for egen befolkning. Med tusen byråklatiske spørsmål. I Norge kommer ikke dette til å komme, med mindre vi har en ordentlig krise i vanlig finans, og det må på plass, fordi det er for mange spørsmål. Skal mindreårige kunne bruke det?
Skal det ha blitt løpsgrenser? Skal det være rente på det? Hvordan skal det ikke konkurrere med bankens skudd? Skal en kriminell kunne bruke det? Skal utlendinger kunne bruke det? Hva med en turist? Hvilken blokkjede skal vi bruke? Hvilken smartkontrakt skal vi bruke? Alt dette her er tre års lange utredninger på hvert av de spørsmålene, og jeg har bare byrt på lista. Dette kommer kun hvis det blir en totalkrise.
Men det kommer nok til å komme, og de kommer til å si at de har det, men i en helt annen form enn det folk ser for seg som en token mellom blokkjede utsett og backet av sentralbanken. Det kommer til å komme ved at sentralbanken kommer til å i større grad ha samtidsoppgjørsinfrastruktur. I Storbritannia har de dette nå, det som kalles real-time gross settlement, men at du samtidig gjør opp mellom banker på sentralbankens balanse. I Norge i dag så
Det gjør man lettere periodisvis. Man samler opp masse transaksjoner, og så netter man ut. Man har ikke samtidsoppgjør mellom de finansielle aktørene. Hvis du kombinerer det med å slippe til for eksempel ikke bare banker, men også e-pengeforetak, da kan du se for deg en situasjon der det er vips. Hvis de har en til en innskudd i sentralbanken, og så gjør de opp i samtid med en annen konkurrerende e-pengeløsning
si DIPS eller Swish hvis det er det svenske, så ville det egentlig vært en sentralbankpenge, men da formidlet gjennom et privat lag. Og da kan du beholde alt du har av de regulatoriske rammerverkene, så kan du outsource det til privatsektor og gjøre overvåkningen, slik at du ikke får allerede ikke like stor grad av GDPR-spørsmål. Det er litt sånn interessant
innebygger veldig mye mer var på myndighetsovervåkning direkte, og veldig sløde på privatsektorovervåkning som myndighetene får tilgang til.
Ja. Så veldig mye av det som skjer i dag, man lar Facebook og finanssystemet overvåke, og så får myndighetene tilgang til det på baksiden. Hadde Norges Bank med Stortinget kommet med en sendradbankpenge, da kan du banne på at datatilsynet hadde vært knallharde, og at folk hadde reist seg og passet på. Så egentlig hadde jeg vært tilgjengelig av en sånn løsning, for jeg tror den hadde fått mer politisk press på ikke...
være for inngripende i livene våre. Interessant, det har jeg ikke tenkt på før. Jeg sa at Big Tech blir da skygge, eller balsøra. Ja, det er det man outsourcer til Big Tech, å gjøre overvåkningen, og så slipper man at folk blir så sure. Og så gir myndighetene litt slack til Big Tech med at de får lov til å holde på sånn som de gjør. Ja, det blir et sånn maktsbalansespill der. I Kina så har de allerede det. Alipay og WeChat Pay, disse to mobilbetalingskvantene i Kina,
ble for en del år siden pålagt å holde 100% reserver med sentralbanken. Så det vil si at det er en sentralbankpenge, ikke bankskapt penge, ikke sånn der utlånskapet, innskudd, dynamikk som bankene printer selv, men faktisk sentralbankens printer som ligger under. Full seniorage, altså da verdien av å skape penger ut av lufta til staten og ikke til finans, på godt og vondt.
Og så får de etterretningen og overvåkningen de trenger, men da outsourcet til WeChat Pay og Alipay som et privatisert lag foran. Så varianter av den formen kommer nok til å komme veldig mye EU-arbeidere av duttet i den retningen. En sånn der sentralbank-penge som en token har jeg ingen tro på. Men kommer kineserne til å få noen fordeler ut av det totalitære stilen de har som i Vesten ikke vil matche?
Det er vanskelig å vite. På den ene siden så vil jo det å være for totalitære og kontrollerende drepe innovasjon, og til slutt langsiktig undergrave din økonomiske kapasitet som for eksempel er så stor makt. Skulle man tro. På den andre siden ...
så ser det ut som Kina har lært mye av hvordan ikke bare være sånn planøkonomisk totalitær, men spille akkurat nok på lag med insentiver og markedet. Hvordan bruker jeg, altså, og social credit score, det at dårlig adferd gjør at du ikke får ta tog, eller ikke får komme inn på universitetet, og så videre. Det at det er skjermer som henger deg ut offentlig hvis du går på rødt lys over gata. Det å liksom tappe inn i en sånn
å knekke oss som individer med å styre flokken, kan jo kanskje hende at man da kan få til den planøkonomiske drømmen om å kunne kanalisere ressurser til militæret, eller til det som trengs, og sitte og taktisk styre dette og få en fordel. Jeg tror begge kreftene, både at det blir ødeleggende for innovasjon, men fremmende for noen typer effektivitet, spiller mot hverandre, og det er vanskelig å si at
Dette er ikke mitt fagfelt, så jeg aner ikke hvor det der går, men jeg håper jo at det...
ikke gå for mye i den totalitære retningen for den ønsker skummel. Da må jeg pisse igjen. Øl går tvers igjennom. Det er bra det der, du har en aktiv blære. Tilbake til... Social credit score? Jeg kom på noe underveis, og det her er litt egeninteresse også, jeg bare lurer på, hva er den beste løsningen i kryptoverdenen som kan minne om VIPS? Den kjappeste måten for meg er bare sånn,
Ok, du sponderte middag 0,01 bitcoin til deg. Det høres så jævlig ut som en dyr middag, men hvordan vipser jeg deg 0,01 bitcoin? Egentlig alle bitcoin wallets funker ganske bra i den retningen.
Hvertfall hvis det er de som har støtte for Lightning. Og så har du en del wallets som har blitt optimalisert for å vipse, og du sender til telefonnummer. Gjør du et søk her, så finner du hvor du kan sende til nummer. Dette er noe som også er det brukes for å rekruttere venner inn i bitcoin. Rekruttere, det høres ut som. Vi kan ha middag, jeg kan betale for middagen.
«Nå er det du betaler for middagen». Og så spør jeg «Du skal ikke ha bitcoin?» «Jo, ja». Og så sender jeg til nummeret ditt, og da får du en link hvor du da må bare, du må selvfølgelig laste ned den appen, men da har du et insentiv for å laste ned den appen, fordi du har de bitcoiner som står og venter på deg. Og da har jeg liksom fått deg orange pill, da har jeg fått deg inn. Så det er masse apper som får til det, men enn så lenge er liksom ikke det hovedanvendelsen, og i hvert fall ikke for bitcoin.
Her har det vært en veldig interessant utvikling i sektoren, at veldig mye av det jeg tror på sikt bitcoin kan gjøre for betaling, og som jeg tror fortsatt er 100% i stedet, har enn så lenge blitt dekket av disse stablecoinene. De er jo dollardinominerte, så for de som ikke er så opptatt av kursvingning til bitcoin, så har de bevegeligheten til bitcoin. 24-7, 365, app til app, jeng-jeng-jeng, vips-opplevelsen.
Og særlig de som er med internasjonalt. Sitter du i Dubai og spiller poker med noen, så er det en fra Singapore, og så er det en fra USA. Så skal du gjøre opp litt for middagen etterpå, da er det mye lettere å gjøre det i Tether, denne stablecoin. Eller en annen stablecoin for den saks skyld. Flytter du det over Trond-nettverket, som er et konkurrerende nettverk til bitcoin, men som er mye mer sentralisert og optimalisert for å ikke sende skitbillig.
Koster nesten ikke noe å sende. Ikke noe sånn vanskelig lightning-ting. Det funker veldig bra. Så hvorfor tror jeg ikke det er det som går til å vinne? Fordi det er jo da, for TED-er så er det jo det amerikanske statshjelm som ligger under. Dette er jo sentraliserte aktører som utsteder, og de nettverkene du da flytter på er også ganske sentraliserte. Det er desentraliserte nok til å forvirre myndigheter, men ikke til å forvirre myndighetene for alltid.
Jeg har nok trodd lenge at stablecoins skulle blitt slått mye hardere ned på, mye tidligere. For de ser for det at Vips bare sa sånn, nei, nå skal vi slutte å kjenne kunder. Det er ikke noe bank i det. Hvem som helst i verden kan sette opp en Vips-konto. Det eneste vi sjekker er han som lager en Vips-deposit fra bank, og han som innløser til bank. Men alle andre kan få lov til å sende det fritt, Vips til Vips, eller PayPal til PayPal. Det hadde vi ikke fått lov til. Nei.
Men med Stablecoin så er det akkurat det som skjer. De sjekker de de utsteder til i første rekke, og sjekker de som innløser, og så lar de det leve fritt imellom. Og det er her disse tre bokstavs myndighetsorgan samarbeidene, som jeg og andre mistenker finnes, nesten må komme inn, fordi
Den eneste forklaringen jeg kan komme opp med til hvordan de kan få lov til å holde på sånt, det er jo at de får ganske mye innsikt, de har ganske mye intel, og ved å dele den så kanskje får de lov til å fortsette, og det blir liksom vurdert til å funke på balansen. Men på sikt så er det jo da nettopp det at du har ikke et helt endelig oppgjør. Du har fått et oppgjør i en e-penge som er backet av en underliggende balanse av et selskap.
Så på lang sikt, og en geopolitisk veldig betent verden, så kommer ikke, har du fortsatt ikke fått den apolitiske, du har ikke fått den frikoblingen. Det er ikke et bærinstrument hvor verdiene er i selve objektet, sånn som det hadde vært en gullbære, og der er Bitcoin helt unik. Bitcoin var det første instrumentet i verden, vi har aldri noensinne i menneskets historie hatt en digitalt objekt du kan eie helt selv.
uten at det er en fordring på noen. E-penger og stablecoins er en fordring på noen, enn så lenge surfer de på blokkjedenes raske grensedøse infrastruktur. Men på slutten av dagen så er det en fordring, og jeg tror det aspekta kommer til å spille seg ut på sikt. Altså at det blir regulert, begrenset, sensurert på sikt. Når vi snakker mye om bitcoin, så er det jo ...
En lillebror? Nei, det blir rart å si en evø, da. Ethereum. Så kan vi ta alle, ikke alle, men... Alle blokkjennes, og da har vi 2.000 tokens her igjen. Skal vi bare ta alle tokensen etter det? Mitt spørsmål er om Ethereum. Hvorfor er Ethereum det nest største? Og spørsmål B er litt større og mer vakt.
Hvorfor skjer det ingenting? Skjer ingenting med hva? Hvor skal eterium? Ta det første først. Hvorfor er eterium så enormt stort i forhold til nummer tre og fire? I selvorganiserende systemer, evolusjonære systemer, nesten alle komplekse systemer, alle ikklinære systemer, så får du en fordeling av størrelsen
Som følger Pareto-prinsippet, eller 80-20-prinsippet, eller en power-lov, kjært barn har mange navn, SIPs-lov. Hvis man ser på byer, så er det sånn at den aller største er veldig mye større enn den neste største, og som er veldig mye større enn den neste, så får du en sånn, liner i etterstørrelse, hvor det er en sånn kurve som faller ganske bratt, og så får du en sånn lang hale. Og akkurat den kurven ser du også for kryptovaluta her. Så det er en strukturelle, dette er en åpen...
hvor disse tingene evolutionært blir prøvd ut. Og den største er da forventet å være pluss minus, hvertfall dobbelt så stor som neste største, som vil være pluss minus dobbelt så stor som neste. Så vil det aldri treffe helt perfekt på alle enkeltidspunkten, men vil roughly følge en sånn type dynamikk. Og så er det et spørsmål, hvorfor er etterium akkurat etterium, den som er der? Og det er nok fordi
Ethereum var ganske tidlig ute med et ganske radikalt annerledes verdisforslag fra Bitcoin. Mange av de andre prosjektene var for like, sånn som Litecoin og så videre, var bare en avvart av Bitcoin. Ethereum kunne gjøre helt andre ting på, kunne fritid en annen type anvendelser. Og så har Ethereum bevist at det har kunnet stå seg gjennom flere markedssykler. Veldig ofte får du noen tokens, noen prosjekter, noen blokkskjeder som blir veldig populære
og som klarer seg en runde med kursoppgang, og alle tror at dette skal bli det neste store. IOTA for eksempel, som hadde sånne norske røtter i sin tid, og så bare decimeres det og forsvinner i neste, og så er det noen nye neste gang. Men Ethereum har hatt det ved seg, at det har blitt her flere ganger, og det har liksom hatt mye humankapital, mange som har utviklet rundt det. Det er mye som er bygget rundt det, det er mye verdi låst i det, som har gjort at Ethereum til nå har fått en sterk posisjon.
Så kommer det det vanskelige fra Ethereum. Og det er jo det du sier, hvorfor skjer det ikke noe? Det skjer ganske mye på Ethereum. Men farten har bremset opp fordi systemet er blitt så stort. Og man jobber veldig med et mål. Man har veldig lik ambisjon som Bitcoin å være desentralisert. Men i stedet for å skulle bli apolitisk penge, så er målet å skulle være en nytteinfrastruktur for desentralisert finansutvikling.
Her er det et litt åpent spørsmål om desentralisert finans trenger så hardcore desentralisering som Ethereum prøver på. For jeg har begynt å drodde litt på hva er verdiforslagene med disse blokkjedene? Hva er det som faktisk har anvendelse i samfunnet? For meg er det et verdiforslag som er det bitcoin dominerer, det er å være desentraliserte digitale penger.
Det er 100% avhengig av total desentralisering for å funke. Ingen enkel aktør skal kunne tukle med det der for at vi skal ha tillit til det. De reglene er at det ikke kan skapes mer enn 21 millioner bitcoin. Det må være ordentlig solid. Hvis dette skal være noe som kan funke som et mellomledd forhandling mellom Kina og USA i en fremtid hvor forholdet der er enda kaldere,
Da må det være sånn at hverken Kina eller USA kan tukle med dette. Dette må være robust på det ypperste nivået. Dette må kunne tåle verdenskrig. Men Ethereum posisjonerer seg som en nytteblokkjede. Hele pitchen er at man skal bruke det som en infrastruktur for å kjøre en eller annen børs som er desentralisert, for å kjøre en eller annen vekslingstjeneste, for å kjøre en eller annen lånetjeneste, for å kjøre andre applikasjoner på. Og som en nyttekjede ...
så er det mye svakere nettverkseffekter. Det er mye svakere innlåsning. Da kan du få en dynamikk sånn som VHS versus Betamax, hvor VHS vant den kampen. Så gikk det noen år, og så hadde du DVD. Så gikk det noen år, så hadde du et bitteliter av Blu-ray, og så var du over på streaming. Er fokuset på nytta, så vil applikasjonene switche med en gang noe serverbehovet bedre. Så da er spørsmålet hva slags nytta betyr
utover digitale penger, apolitiske penger, hvilke andre nytteverdier kan blokkjedene her levere? Dette er ikke perfekt gjennomtenkt, så kanskje det er noe jeg ikke har tenkt på, men for meg ser det ut som det er to hovedkategorier, altså tre totalt. De to andre er interoperabilitet, altså et sett med standarder som snakker sammen. Det som kryptofolk eller etterhvert folk kaller det composability, at systemene
er liksom oversammellest. Det vil si at hvis du skulle lage en Wolfgang V-token nå, hvis du gjorde det, så kan du si at den er helt sentralisert. Du kontrollerer jo den. Så hvorfor skal du ha en desentralisert infrastruktur? Nei, helt riktig, du trenger ikke en desentralisert infrastruktur. Så du kunne egentlig bare satt opp den på nettsiden og hatt en database der kjempemiddelig, kjempeeffektivt. Men hvis du hadde gjort det, så hadde du måttet bygge appen selv. Så hadde du bygget vekslingsplattformen selv.
Og så må du gå til børs, til børs, til børs, og foreslå at de skulle lagt til den standarden du valgte å bruke. Hadde du bare utsett det som en token på Ethereum eller tilsvarende, så kan alle, som en ERC20, eller en, jeg husker ikke den sånn NFT-token, ERC750, jeg husker ikke hvilken kode det er, men jeg sa, hadde du brukt en av de standardene, så kunne alle de mobil-walletene som finnes,
Også lastet et Wolfgang V. Tolkien. Da kunne alle børsene valgt å legge til et marked for Wolfgang V. Tolkien. Det er bare et tastetrykk. Du kan bare utnytte hele den infrastrukturen som er der ute. Du hadde ikke trengt å bygge det fra scratch. Så da har du et verdiforslag som ikke krever desentralisering, men som krever standarder som er delt. Og så har de vist seg å vokse fram, fra Ethereum spesielt, på en desentralisert infrastruktur. Mhm.
Men her kommer jo plattformer som Solana som er en kjempekonkurrent. For Solana og Tron for så vidt også er jo blokkleder som er mye mer sentraliserte. De skiter litt i desentraliseringen. Ikke helt, men litt. Og så omfanner de standarden. Men ved å være mer sentraliserte så kan de ha
transaksjonskapasitet. De kan være billigere å bruke. Det er dyrt å være desentralisert og replikert. Det er en kostnad. Det er en kostnad som er verdt det for bitcoin, fordi du må det for at det skal kunne være digitalt guld. Men er det verdt det for disse desentraliserte finansapplikasjonene? Trenger de egentlig å være så sensuresistente? Eller er du mer opptatt av at det skal gå raskt, og kommer nå Solana til å spise av et erumskake? Kommer Solana eller en annen
Jeg tror det til å være DVD-en som tar VHS-en. Men er det en utbredt tanke til at Solana er en sterk utfordrer til en ny... Solana har mange komponenter som mangler, er mye mindre, er lenger bak, og det er andre svakheter. Men den dynamikken er der, og den risikoen ligger der. Og om det ikke er Solana, hva er da det neste? Og da er spørsmålet...
Har Ethereum da fortsatt et fortrinn som går på at koden er mer prøvet, det er tryggere på at det ikke er bugs i det som er implementert der, eller har det et fortrinn fordi det er mer desentralisert? Jeg tror kanskje det er mer av det første, og da er det i så fall i ganske stor grad bare et spørsmål om catch-up, og at disse andre konkurrentene får leve lenge nok til at de også kan bevise seg, og man kan tørre å stole på dem med mer og mer penger. Så da er vi på to verdiforslag. Ja.
politiske penger, standarder for interpabilitet. Første trenger desentralisering. Første har ingenting med desentralisering å gjøre, kun standarder som hadde vært fint hvis fantes, sånn at du til og med kunne gjort det sentralisert, men sånn ble det ikke. Og så er det siste som er regulatorisk arbitrasje, eller regulatorisk omgåelse.
Som egentlig handler om at du på disse blokksjedene og veldig mye desentralisert finans kan gjøre noe du ellers ikke ville fått lov til i en sentralisert kontekst. Så Tron-nettverket er det mest populære for å flytte disse TED-tokene, altså dollar-renominerte stablecoins. Hadde det skjedd sentralisert, så ville det antageligvis vært mer regulatorisk press på hvordan de skulle sensurert og sjekket. Veldig mye tokens du lister på DeFi er jo fordi Coinbase ikke er villige til å liste de.
Og grunnen til at Coinbase ikke er villige til å liste de her, er at det er jo ikke fordi de moralsk synes de tokensene er så fæle, men det er fordi myndighetene har for mye regler for hvilke tokens de kan liste. Men på det fyr, så kan du liste dem raskere og ha dem handlet friere. Og den regulatorisk omgåelse, regulatorisk arbitrage, altså at du får lov til å gjøre ting du ellers ikke ville kunne fått til, den er litt interessant, for den krever jo en litt desentralisering, men bare nok til å forvirre myndighetene. Ja.
Fordi TED-er er jo uansett en sentralisert aktør, så om nettverket de utsteder på også er ganske sentralisert, de gjør ikke så mye, men det må liksom ikke være helt sentralisert. Så den omgåelsen trenger egentlig bare å være sånn katt og mus, og være akkurat desentralisert nok, og helt inn som et sånn såpestykke, sånn hvis myndighetene prøver å klemme til, så bare finner de liksom ikke kjernen. Men det trenger ikke hardcore desentralisering.
med mindre myndigheter vil gå hardcore etter å stoppe deg, som det ikke ser ut som de gjør. Og i tillegg, hvis det da er for nytteapplikasjoner, hvis det er for trading, det er ikke for langsiktig sparing, så vil du jo på en måte aldri ha alle pengene dine i en sånn applikasjon, så du vil helt enig flytte litt rundt og tåle mye mer av den risikoen. Og hva er det du har lyst til å kjøpe deg i stedet? Jo, det er jo effektivitet, som du da får sentralisering, er mer effektivt.
Så det er vel en måte å dytte i retning av sentralisering. Så hvis man kjøper at det er disse tre hovedkategoriene som er verdiforslagene disse blokksjedene kan levere, så er det jo sånn at det å være optimalisert i sin posisjonering er viktig. Og hvis da Ethereum jakter bitcoin-grade desentralisering, men leverer verdiforslag som knappast trenger desentralisering,
og skal da konkurrere med Solanar og Trons, som offrer desentralisering, men går hardt etter de forslagene, så finnes det et scenario, det er sikkert mange Ethereum-folk som har hatt det på meg, og det er mye mer organisert. Jeg sier ikke noe om at Ethereum skal forsvinne, men det finnes en risiko for at Ethereum blir ikke desentralisert nok til å kunne konkurrere med Bitcoin om å være Bitcoin, men heller ikke desentralisert nok til å kunne klare å konkurrere med de som er Bitcoin.
mer laser-fokus på andre anvendelser, og at Ethereum som for generell kan bli for svak på alle fronter. Det er en risiko som ligger hos Ethereum. Vi må ringe Vitalik og høre her. Styrken til Ethereum er selvfølgelig at det er fortsatt den største, det er fortsatt mest tried and tested. Men, det er jo så interessant aspektet der som vi ikke har tenkt på før, men det som jeg jo sånn,
amatør bare, når det har gått mellom fem og ti år, det er fortsatt ingen apper, ingen utvikling, ingen coins eller tokens som har utrettet noe som faktisk har gjort en stor forskjell med et stort produsent eller et stort universitet. Det virker som om det har skjedd noe. Stevne coins gjør det, er brukes. Vi talte nettopp om
noen, og da brukte vi stablecoin. Ikke fordi vi vil og vil være kryptofolk, men fordi vi trengte å gjøre betalingen raskt.
Og det var det eneste alternativet som var aktuelt. Det var raskest og billigst. Det er stablecoins, men alle disse altcoinsene som jo har dukt opp tusenvis av, og som har kommet opp, og så går de ned, og så er det en hype, og så går de ned igjen. Ingen har greid å utvikle noe som både er et økosystem hvor bare denne coinbrukeren, altså ikke gamingverden engang, så er det jo en ny standard som kunne vært et eller annet krypto-greier. Nei, altså du har jo hatt masse prosjekter som har fått...
hype og traction og noen sånn som Doge får kultstatus og blir en kultsymbol. Doge har veldig bra stegerevne, som er litt kult, for det ble jo først skapt for å vise hvor idiotisk det var med alle disse nye coinsene. Skapte det, skapte det for å se hvor dust det er. Jeg kan lage Dogecoin, og internett bare «Vi elsker Dogecoin!» Så har det blitt en av de mest suksessfulle og langtidslevende prosjektene som har holdt seg, og ikke bare vært døgnfluer. Men
Du kan på en siden si at det ikke har blitt en sånn, ja, det tok jeg på den måten. På den andre siden så har jo dette gått fra å være en greie for nerder, til å være en greie for internettdophandlere, til å være en greie for finans, til at det nå gjennomsyrer alle lag av samfunnet. Når Norges Bank sitter og piloterer med e-kroner nå, så sitter de og piloterer det blant annet på Ethereum-nettverket.
og må betale Ethereum, eller kjøpe Ethereum for å betale transaksjonsavgifter. Det er jo nå i gaming, så har det kommet, det har jo vært prosjekter som har testet dette, som har vært veldig nisje, vært veldig simple, og ikke så veldig flotte, eller veldig gode spill, men hvor hele greia egentlig var gammel på token. Men nå begynner du å se ordentlig, jeg husker ikke navn på det, men det har kommet til et spill, en ordentlig tier 1 spill,
hvor kryptokomponenten, altså tokenkomponenten, løftes inn. Man ser jo at det er influensstore brands som bruker NFT'er og selger. Trump har jo NFT-samling, og har selvfølgelig såkt NFT for betydelige penger. Jeg har en tidligere kollega som utforsker noe veldig spennende, som er å bruke disse tokenene til å gi tilgang til personer.
Så han er en som mange følger, fordi han kan mye om token. Det er mange som lurer på hans syn på forskjellige prosjekter, blant annet fordi de skal investere. Han har laget det han kaller en orb, det er bare det han kaller det, men det er rett og slett en token som du kjøper, og når du har den, så kan du stille han et spørsmål som han må svare på. Men jo lengre du har tokenen, jo mer må du betale for å sitte og hamstre den.
så må du betale for det. Så du blir insentivert til å selge den til noen andre. Men ved å kjøpe den, så får du tilgang til å be han om en tjeneste som han har lov til å levere. Han leverer svar på kryptospørsmål,
Men man kan jo ganske lett se for seg at dette er ikke langt unna å ta av i OnlyFans-type dynamikk. Det han har pushet er konseptet med en SIMP DAO, altså Distributed Autonomous Organization, hvor du kan se for deg en internettmaterialk bruker kryptotokens-
til å både få penger fra, men også kjøpe tjenester og få en liten herskare av sånne simpsfølgere til å jobbe for seg. Ingen av disse tingene har virkelig tatt av blitt sånn kjempesvært og blitt noe som feier over landet. Men alle disse tingene skjer. Så jeg tror, da man har lett etter en sånn silverbullet der, det var anmeldelsen, så tror jeg det blir litt likere med internett, hvor det liksom
Det er litt vanskelig å si akkurat hvilket år eller akkurat hvilke måneder internett bare tok av. Men til slutt så bare sildret det inn i hele samfunnet. Nå er all TV over internett, alle telefoner over internett.
All radio er over internett. Det fascinerende er at vi fortsatt trykker www. Gjør du det? Jeg trykker i bare... Man slipper vel det nå da? www. er jo et spesifikt domene, så mange som nettsider er jo ikke på www. Så World Wide Web var jo et domene du var på. Var det det?
Det er sånn jeg har forstått det da, så nå har jeg forstått at HTTPS, eller HTTP, kan du ha med, eller det må du ha med, hvis nettleseren skjønner at det er der. Men den dobbelt-dobbelt-dobbelt-dobbelt-biten, tror jeg var ikke som HTTP, for å si hvilken protokoll det er, men er et spesifikt domener du gikk fra, altså på World Wide Web, men er
Jo, men det du sier nå, jeg har drevet med domeneruting og litt sånn for å få Wolfgang V. en køtt NO og masse styr med meg og sånn, så var det jo nettopp de... Bli høy på SEO-ranking? Ja. Fy faen, jeg burde kastet veldig mye tid på det greien der. Det er jo sånn der jeg startet podcasten, tenkte jeg skal finne så mange nybegynnere da. Raskeste vei til suksess. Det var ikke å lage kvalitet, det var sånn, jeg skal bare...
å komme høyt i Google-søket, så ordner det seg. På en idioti, altså. Nei, men det er jo fristende. Vi ser jo det hos oss også, at på ene siden, når det er krypto, så er det veldig mange søker. Og det å kunne score høyt når folk søker etter hvor skal jeg kjøpe og selge, det kan være viktig. Kunder er jo noe annet. Men, på den andre siden,
Hadde vi pløyd fokus vårt inn i det, og ikke kvalitet, så hadde det ikke kommet noe sted. Da kommer du øverst, hurra! Men mindre du selger den trafikken til noen andre, og er en sånn affiliate-marketing-type, så kommer kundene ganske raskt til å avsløre at det er bare søppel hvis du ikke har bra produkt under banseret. Det viktige er jo at alle kan kjøpe...
Hvor man måtte ønske om det, podcaster eller hvordan. Men det viktige er hva du leverer, og at kunden er fornøyd. Hvis du leverer kvalitet over tid, da får du suksess. Med det lurer jeg på hvor effektivt, nå skal jeg bare ta et litt sjekk her nå. La oss se om vi skal ta fremkallede bilder da. Da kommer jeg faktisk opp først. Nei, nå stemmer jo ikke det, men det er ofte sånn at du søker på en ting på en bedrift, ganske spesifikt også, så kommer konkurrenten opp først.
Ja, men ja, det har betalt ad. Og det er jo bare lurt på hvor effektivt det er, fordi de fleste av oss skjønner jo hvordan Google fungerer nå, at de øverste er betalt, og det står jo også, men likevel lønner det seg såpass mye at hvis du da har fotobutikk A, så søker du på B, men så kommer A øverst, og så tenker du «Jævlig, jeg tar A, ja!»
når du egentlig bare putter GTB. Jeg tror det lønner seg hvis de ikke ville gjort det, eller har vel ikke vært, og så er det andre. Men de kuper også navnene, det er det som er så rart. De kjøper jo treff på konkurrentens navn, som oppleves som en veldig aggressiv move. Men det er jo nettopp når du får sånne såkalt commoditized, altså standardiserte tjenester, det spiller ingen rolle om det er fotoknutsen eller Japanfoto du printer hos,
Og da er det bare om å gjøre å komme øverst, og komme øverst med en setning som får deg fanget. Og selv om du vet som søker at dette er betalt, så går du for det. Og der må jeg si sånn, det er det på Instagram-markedsføring, det har blitt utrolig effektivt. Det ene er at det utrolig raskt tilpasser seg min hverdag og mine søk. Søker jeg litt på vondt i magen, så er det sånne resultater.
Og det andre er at selv om jeg vet alle tilkningene de bruker i hvordan de formidler reklamevideoen sin, vi kan liksom dekomponere den som diktanalyser i norsk time, liksom, og se liksom nå bruker de det vi ikke midler, og nå gjør de sånn, så blir jeg så jævla motivert til å kjøpe at jeg har treningstrøyet med sånn Batman-logo printet fra Kina tvers over kassa, og det var liksom etter fem ganger vi retarget av den, og akkurat tidspunktet og hvordan den ble traf meg, og jeg...
rekke andre dusteprodukter, selv om jeg vet at det er reklamer, jeg vet at jeg ikke trenger det. Jeg tror barn burde hatt det som et fag på ungdomsskolen. Hvordan står jeg imot reklamer?
Nei, det tror jeg ikke vi er stand til. Men mer denne klassiske naviteten at reklame, det preller av, det funker ikke på meg. Det tror jeg nesten alle folk har lyst til å si. Ja, jeg vet, reklame, det... Jeg hører bare på reklame, det har ikke noe å si det funker ikke på meg, men så bare i produktvalget...
eller affeksjonsimpulskjøpet, så gjør du akkurat det som annonsøren vil at du skal gjøre. Men det er egentlig en veldig god øvelse, så jeg er enig i reklame, men på egentlig alt av informasjon. Så man tror jo at man er god til å unngå egne biaser og så videre. Det husker jeg, jeg hadde jo ett år mens jeg studerte på SOAS i England, og der er de ganske...
og det er absolutt ikke mainstreamøkonomi, men det er mer det som kalles heterodox økonomi, som er en sekkepost for alle som tenker fritt, og det er da alt fra østerrisk økonomi, som er litt sånn libertariansk orientert, til da nymarksistisk økonomi og post-gaynsianisme, altså
mer mot staten har viktige roller og koordinering er viktig. Så er det selvfølgelig veldig akademisk anlagt, så det er et skritt vekk fra mer av det politiske, men det er fortsatt det fulle spektret. Men det jeg husker der, at jeg hadde en professor som tok et av de mest kjente paperne på utviklingsøkonomi og hvordan institusjoner spiller inn, så hadde han en time hvor han bare underviste i det,
og vi gikk alle bare ut og sa du skyter oss det er jævlig bra paper og det er akkurat sånn her sånn her er det institusjonene funker og dette her må de utviklingslandene gjøre og da blir alt bra og så neste time så tok han kritikk paperen hvor vi alle bare sånn da var det følt meg sånn nei var vi så ukritiske og så tok han kritikken av kritikken og da bare skjønte vi å herregud
Bare aldri konkludere med to streker. Fortsett å søke. Få en sånn ydmyghet over hvor utrolig dårlig man selv er til å evaluere ting. Og hvor utrolig... Vi er mennesker, da. Hvor utrolig drevet vi blir av hvordan markedsføring treffer oss, hvordan retorikk er framført. Det er sånn der... Jeg tror vi blir flinkere og flinkere på det også, med det der...
Den undervurderingen av det, fra mitt perspektiv da, så er det ofte sånn der, hvordan til at du slipper sånn her bullshit gjennom, bla bla, den gjesten og den tematikken, så er det bare sånn, ok, jeg kan sikkert si, jeg synes det er høyst spekulativt, og det her er en ganske dyr teori, og det her kan grense over til en konspirasjonsteori, men jeg er ganske sikker på at den som følger meg der hjemme, i likhet med meg selv, bare sånn sitter sånn, wow, det der høres jo litt nesten for godt ut å være sant, eller bare, det her visste jeg ikke, eller,
Jeg sitter jo her og hører på alle gjestene jeg har her inne. Jeg lytter, fanger opp og gjør liksom i en slags grytesuppe hvor den informasjonen kommer med en annen informasjon, og så ligger det der, og så tar jeg jo ikke alt for god fisk automatisk. Jeg tar alt med klype salt med alle typer gjester, og så er det bare den detaljkunnskapen. Det forsvinner litt for meg, mye på grunn av mengden med podcaster og sånn, men det er liksom...
Mange store ideer blir ofte igjen, og du kan kjenne de igjen fra forskjellige typer gjester, forskjellige typer finans, politikk, historie, teknologi, eller forskning, og så videre. Da får du opp en større kunnskapsbase, så er det masse ting vi snakker om nå som kan være alt fra fakta til tynn teori. Men allikevel er det bare det å stimulere den som hører på, eller meg selv,
Jeg tror ikke folk er sånn å gi at de tar bare for god fisk. Solana kommer til å ta for Ethereum. Jeg har hørt på en podcast. Nå går jeg bare og switcher. Jeg håper ikke det er det folk tar med seg. Skulle jeg puttet penger i noe annet enn bitcoin, så ville jeg puttet til Ethereum, ikke Solana. Men jeg tror Solana kan få seg en ordentlig bra løft i år.
på kort narrativ, men jeg holder meg til bitcoin, jeg har også at jeg liker best det jeg kan regne hjemme i lengden. Bra at du la inn det der. Til syvende og sist, jeg tar jo null ansvar for folk sine egne vurderinger, valg og beslutninger. Til syvende og sist må man alle ønnevært ha ansvar for de tingene som skjer med en selv. Men jeg tenker det som er viktig, det er å stimulere til at folk stiller spørsmål, og liksom
Ikke ta og vase gjennom livet og tenke at alt er sånn det må være. Det er det jeg tenker er det mest spennende. Prøve å stille spørsmål. Hvorfor er det sånn? Hvilke sannheter er det jeg holder som sanne uten å egentlig ha en forståelse av det? Alt vi ser hele tiden er at sannheter faller. Det er veldig få sannheter som står seg sånn.
veldig lenge i historisk kontekst, så det hadde vært veldig rart at det nå skulle blitt annerledes. Og her er det jo, det er jo her jeg synes også mye økonomi i møte med bitcoin er så spennende. Det er ikke det at man nødvendig små konkluderer at bitcoin vil gjøre verden bedre, eller er verdens beste penger, eller beste pengesystem.
Men det trigger så mange spørsmål. Min inngang til det var jo at jeg hadde en kjempefasinasjon for spørsmålet, hva er penger? Og de forskjellige økonomifaglige tilnemmingene til det. Og de to hovedretningene som finnes er jo enten noe blir penger fordi staten krever skatt til det, eller det må ikke være staten, men det kan også være en stor bedrift eller en maktsenter som sier, dette skal du gjøre på skatten din, og da blir det penger. Andre hovedteorien er sånn,
Nei, penger er noe som først har en eller annen nytteverdi i markedet, men så er det så lett å oppbevare og lett å dele og kjenne igjen, at det starter med en nytteverdi, og så blir det et byttemiddel, om det er kuer som penger, eller om det er gull, men som hadde liksom, det var pent eller noe annet. Pelser, og så har du liksom bitcoin, som da vokste fram, som er noen pitchet som en investeringskris, men det var liksom sånn,
Som du åpenbart ikke har noe stat eller sentralmakt som Beckett, men helt åpenbart hadde null nytteverdi. Du kan ikke spise en bitcoin, du kan ikke sove i en bitcoin. Gull har verdi fordi det er knappt, tror jeg. Jeg tror at smykkebruken er fordi det har verdi. Hvis ikke så hadde det vært for gylt og ikke gull til å være kjennom. Men bitcoin var så fascinerende, for det bare tvang frem spørsmålet, shit, hva er penger? Eller hva er verdi? Fordi det bryter hovedteoriene.
Men det er en realitet. Den svinger. Men jeg kan jo ikke si det bryter hovedtareriene, derfor lukker jeg øynene og later som om det skal til null, eller er null. Og da har jeg dypdykket ned i bitcoin. Da var jeg mer sånn, hvorfor? Hvordan? Det skal ikke gå. Da kom jeg over en retning innenfor spillteori og søketeori, som hadde en take på penger, som for meg resonerte for de
Med det som linser ble det plutselig mulig å forstå og gjøre sens av hva slags penger Bitcoin er. For meg ble det kjempeøyeåpner, fordi veldig ofte snakker man om penger som en linjær historie. Først var det kuer, og så ble det gull, og så var gull så vanskelig å flytte rundt at det ble sjekker, og så ble sjekken med digitalis og det ble kreditkort.
eller så var det noen sedler og mynt mellom der, og så ble det bitcoin, eller så er folk uenige om det siste, som en sånn historisk linje. Men for meg i hvert fall, med å grave i alle disse spørsmålene, så ble det veldig tydelig at dette er en kontekstuell akse, som jeg ikke har noe med historie å gjøre. Hvor det er sånn at hvis du ikke har tillit til det helt tatt, da må du gjøre opp
med vare mot vare. Hvis vi aldri kommer til å møtes igjen, og skal gjøre en handel, da må jeg ha lyst på akkurat det du gir meg nå, en tønne med olje, og du må ha lyst på en sekk med potet, akkurat her og nå. For hvis ikke, så funker det ikke. Hvis vi møtes ganske ofte, men vi har ikke noen stor tillit til hverandre, og vi møter noen av de samme folk av og til, da kan noen råværepenge, sånn som gull,
Ingen av oss kan kontrollere det. Vi kan enten gå og grave det, eller vi kan bytte det til oss. Vi kan lagre det, og det er gjenkjentbart at dette er gull. Men vi kan da vente med når vi kjøper, så da kan jeg selge noe for gull nå, og så kan jeg bruke det gullet senere til å kjøpe noe. Men hvis vi lever i samme land, eller i samme bystat, og ting er ganske stabilt, da kan vi kanskje bruke...
kreditpenger innenfor det området. Og spesielt hvis vi er i samme verdikjede. Altså, du er en leverandør til meg. Da er det ikke banken som skaper penger ut av løsluften, det er du og jeg som gjør det. Fordi når du da leverer, la oss si du leverer støtfanger ved en bilprodusent,
og jeg får ikke penger før jeg selger den bilen, så skriver jeg en lapp, jeg skylder deg, og du gir meg støtfangeren, for du vet at jeg må ha støtfangeren før jeg kan selge bilen. Og innen den verdikjeden, så kan den type trade credit sirkulere til face value, altså pålydende, fordi man har så mye interaksjon, man har så mye tillit, men du kan ikke løfte den ut. Banker derimot kan jo ta trade credit fra mange sånne verdikjeder,
gjelden til mange som backer sin egen gjeld, og så kan deres gjeld sirkulere fri deg. Og så har du situasjonen der du ikke trenger penger i det hele tatt, og det er innen de familien, eller innen de bedriften. Innen de bedriften så er det rent tillit, eller fullt memory. Og det er et fantastisk paper, litt mer dette, men som heter Money is Memory, som tar hele linsen at penger er et substitutt for minne om hvem som har bidratt, og dermed har kjøpekraft,
Hvem er det som ikke har bidratt enda? Da er det en situasjon der du kan, i vennjengen, så kan du holde med bare å huske hvem er det som la ut for middagen sist, og ha en sånn flytende. Hvem er i hytta? Når du beveger deg mer og mer vekk fra tillit, så trenger du forskjellige typer penger. Om en sånn vinse skjønner man at det aldri var en verdenshistorie da det gikk fra Q til Bitcoin. Men i noen kontekster kan man bruke kreditpenger
I andre kontekster så må vi bruke en råvarepenge. Bitcoin er en råvarepenge, altså det er ikke noen fordring på noen. Og de kontekstene der du må bruke en varepenge, der hvor det er minst tillit, og der det er minst tillit, er jo enten innen et land når institusjonene faller. Mest ekstreme er jo når det er revolusjon og alt går til helvete, men også når tilliten til det etablerte faller når gjeldsåving er så stort at du ikke skjønner hva som kommer til å skje med pengesystemet. Eller mellom land.
Da kan man plutselig skjønne at det blir ikke bare bitcoin som tar over alt. Det kommer til å være kredit i verdikjeder. Det kommer til å være minne som brukes inn av de bedrifter. Du kommer til å kløstre av bedrifter eller banker som kan ha kreditten til mange. Men det kommer også til å være relasjoner der et perfekt tillitssubstitutt er nødvendig, fordi autarki, altså det å ikke ha handel, ikke funker, og det å ha faktisk vare mot vare,
har problemer med det som økonomer kaller double coincidence ones, da må jo vi to ha akkurat det den andre har lyst på, akkurat der og da. Så der er det en stor effektivitetsgevinst da, med å ha en varepenge. Hvis det kommer en regissør eller en mannsforfatter til deg som sier sånn, du jeg skulle lage et science fiction film 500 år frem i tid, hvordan kommer de til å utveksle varer og tjenester og verdier? Det er nettopp det, for det er jo her alle disse formene for penger kommer til å fortsatt eksistere.
Det kule kommer til å være å leke med ... Råvarepengene var jo da fysisk før. Opprinnelig var det jo skjel i innlandet, for skjel var fryktelig vanskelig å skaffe til innlandet. Når det ble raskere å reise til sjøen, så kunne du ikke bruke skjel lenger. Perler, glassperler i Afrika, helt frem til europæere, kom med industriell produserte. Og så da bitcoin som den nyeste og ypperste digitale varepengen som finnes. Så spørsmålet er, vil det ta en ytterligere annen
For bitcoin, shell og perler hadde akkurat den samme grunnleggende egenskapen med lett å gjenkjenne, greie å oppbevare og egentlig vanskelig eller umulig å skaffe med mindre du såk til noen verdi til andre. Så i denne fremtidsverden, hvor er det tillitssirklene er? Og hvem vil bruke hva slags penger hvor? Og klare å få fram hvordan det er, for eksempel i en liten sånn der...
For eksempel Hunger Games-verden, hvor de har klart å seksjonere ut disse regionene som produserer forskjellige ting. Så ville det vært forskjellige penger innad i disse seksjonene, men så ville det vært en eller annen smuggler, og han smuggleren ville brukt en penge som kunne krysse disse tillitsbarrierene. Det er spennende.
Ja, nei, det er ikke noe manus på gang der altså. Neida, men poenget mitt var vel mest at det er utrolig mange som har en sånn der tidslinjetanke rundt penger, og det tror jeg er en utrolig uproduktiv måte å tenke på. Det er helt feil linser. For det er ingen historisk eksempel på at det faktisk er fullt inn en sånn linje. Og det er helt feil forståelse av hva penger gjør.
Det blir umulig å forstå hvorfor de huleste en miniputtland som Norge skal ha sin egen valuta. Hvorfor skal vi fem millioner menneskene her ha en valuta? Norske kroner er jo akseptert av færre mennesker enn det er folk som aksepterer bitcoin. Bitcoin er mye mer gangbar mynt i verden enn kronen. Ta med deg bitcoin og kroner, reis verden rundt og se hva du får akseptert hvis du faktisk tar det med deg.
Ikke hvis du sier, Visa, kan du være så snill og veksle på mine vegne og bruke de vekslingsrailsene du har. Ta med deg 500 kroner som en 100-løp, og så tar du en minnepinne med bitcoin på. Jeg er ganske sikker på at du får, med samme verdi, jeg er ganske sikker på at du får flest som aksepterer bitcoin. Ja, Fredrik, det er, men...
Og de fleste vil jo ikke ha akseptert noe av det. Og de fleste vil jo ikke ha akseptert noe av det. De vil helst ha hatt lokalvaluta, og at du skulle funnet av det selv, hvordan det veksler. Hvordan har det gått med de nasjonene som har innført bitcoin som nasjonalvaluta? Hvordan har det fungert?
Så El Salvador er jo det eneste landet som har gjort dette. Ingen andre som har implementert det på samme... Nei. Og El Salvador ble jo lattelig gjort, fordi de gjorde en store statlig investering i bitcoin, og kursen falt. Og avisene var sånn, ha ha ha, så dårlig det går. Og nå skriver avisene ikke om dem, for de har tjent masse penger, og det passet ikke i narrativet. Og for befolkningen, så er det jo både dollar og bitcoin som er gangbærmynt. Og
Der er mitt inntrykk, riktig nok da formidlet gjennom sosiale medier og vanlige medier, og jeg har ikke vært i El Salvador. Men der er inntrykket mitt at bitcoin som hverdagsvaluta ikke har tatt av. Alle fikk en forslag til en statlig app de kunne bruke. Den hadde en eller annen bugs. Alle fikk litt bitcoin gratis for å komme i gang.
Men inntrykket mitt har vært at det har vært mer populært blant bitcoin-turister, og vært en turistmagnet for å tiltrekke seg pengesterke bitcoin-folk. Og selvfølgelig noen som synes det er gøy. Men inntrykket mitt er at det er flere og sånne andre prosjekter hvor noen har prøvd å skape en sånn lokalsirkulær økonomi med bitcoin. Men for meg ser det ut som det enn så lenge primært holdes oppe av at
noen bitcoinrike subsidierer i en måte at hvis det er noen som dytter inn penger i en sånn sirkulær økonomi, så er folk villige til å sende rundt. Det er inntrykk mitt da. Så som en reserveinvestering for El Salvador så har det funket utmerket. De har tjent mye på det. De har også bygd ut mining på Geo Varme, Volcano Mining. Jeg vet ikke om hvor mye de har kommet i gang eller ikke, men det er typen jeg også
Kan få en god avkastning og en god eksportnæring fra geovarmen, som ellers er vanskelig å eksportere. Mens hverdagsbruk er inntrykk mitt at det har vært mest en turistattraksjon. Akkurat, ja. Men det er inntrykk mitt, så jeg har ikke gjort noen feltstudier i El Salvador. Det var morsomt, for i forrige episode, for to og et halvt år siden, så hadde vi veddemål.
Vi hadde en vindflaske på om bitcoin skulle nå 100 000. Da skylder jeg en vindflaske. Du skulle sagt fra før, så kunne jeg tatt den med i dag. Var det innen året, eller var det noensinne? Det var innen året. Da skylder jeg en vindflaske. Nå hadde jeg et nytt veddemål i år, med en på kontorfellesskapet, om bitcoin går til 100 000. I år? I år, da. Så jeg har det på nytt. Jeg håper jeg er som en klokke som går riktig en gang iblant hvis jeg står stille, for det er
Jeg lærer åpenbart ikke å begynne feil. Men jeg synes det er fint, da kan vi bare ta kvitt eller dobbelt her nå. Absolutt. Jeg synes 100 000 til jul, det er lenge til da. Skal vi skyte den litt frem, eller? Tror du det våger å gå litt lenger? Raskere? Ja. Fordi vi kommer til å få hvertfall en sånn 20% drawdown, tipper jeg. Ja, nett på 50-tallet? Et sted mellom nå og 120 hvertfall.
Så vi må rekke å hente oss igjen etter det da. Ås. Ås, ja, men det er ås bitcoin da. Sier jeg gust da? Kan vi håndtere det? August er om 6 måneder. Men det er 100 000. 100 000 innen august? Ja.
Da er jeg litt usikker. Innen året er jeg ikke usikker, men det må jo være litt risiko her også. Da jeg da tapt så det sang sist gang, og det er viktig for lytterne å forstå. Nei, 100 000 inn i august på kvitt eller dobbelt på flaske. Ja, og så kan vi jo legge inn en sånn følgenautobett hvis den ikke går 100 000 inn i august.
så kan du få kvitt eller dobbelt. Så kjører du meg til Gambling's Ruin, da. Så hvis den ikke når 100 000 innen desember, da, så skyld meg fire års glas. Jeg har sett denne spillet her før, og det går ikke bra, den der...
Når du tror du kan vinne ved å alltid kjøre kvitt eller dobbelt, fordi til slutt så må du vel få rett, og så går du konkurs. Så er det gjeldsfri huset, bare å glemme. Du blir banka rått på vinflasker, plutselig bare sånn, nei, 16 vinflasker, er det sånn nå? Nei, 32, 64, 128, 256. Det er risgården og rute med patsjakkbrett, og mer ris enn hele verden, hvis du dobler per rute. Ja.
512, 1024, 2048, 496. Det er noen som har... Det er noen som sitter på datamaskinen og regner ut ram. Det husker jeg fra mine datatager. Det stopper på 9000. Det husker jeg ikke mer. Uansett, det blir spennende å følge med på. Det er...
Det var morsomt å ta en BTC-prat igjen. Det ble mye skattepolitikk og pensjon. Det siste notatet mitt, der har vi vært. Eldrebølgen blir brutal. Det skrev jeg ned før vi gikk inn her. Disse tingene henger jo sammen. Det eneste jeg har ikke vært innom, men jeg vet ikke om det er noen poeng, det er jo generasjonsskiftet. Nå har vi vært innom...
Jeg ser jo tre drivere for bitcoin, bortsett fra at bitcoin er fantastisk for seg selv, så er det gjeldsoverhengen som gjør at det kommer til å printes, det er våpeniseringen av valuta som gjør at den apolitiske penger kommer til å bli mer og mer ettertraktet, og så er det siste som er generasjonsskiftet, og det er at yngre garda
har en helt annen syn på kryptovaluta enn de godt voksne har. Det er så enkelt. De yngre, ett år i gangen, et dødsfall i gangen, arver former. De yngre, ett år i gangen, jobber seg oppover i næringslivet. Og med mindre man tror at den interessen for kryptovaluta er en sånn greie som går over når du blir moden, men heller tror at det er som med internett, at det er den erfaringen du tar med deg fra barndommen og inn i yrkeslivet, så kommer det alene inn.
til å føre til en mangedobling av hvor mange av hvor mye penger og hvor mye næringslivsmakt som er nysgjerrig og positiv til krypto-Luta i ti året fremover.
Spennende. Vi får ta flere prater da. Hvis den bygger 80 og sånt, så er det bare å gi rett inn igjen her. Det er prisen som driver. Det er jo nedgangsnivlet vi egentlig burde prate om. Det er en. Det er mye bedre hvis folk får lyst til å kjøpe når vi prater, når det er nede. Og det er når det er nede vi kan...
snakke om de virkelig spennende tingene, det som faktisk betyr noe, ikke bare hvor rike vi blir av å kjøpe dette her. Jeg kan legge meg flat, jeg blir populistisk når prisen går oppover, da tenker jeg at mange har lyst til å høre på bitcoin, men vi har ikke kommet med noen kjøpe-
Kjøp dette og kjøp dette, det får folk finne ut av seg. Jeg har sagt kjøp bitcoin, har vi ikke det? Kjøp bitcoin. Styr unna resten. Det er alle bare sånn, hva er det neste altcoin da? Jeg vil ha noen sånn 1000% oppgang på et eller annet. Det er jo det som er så... Nå er det jo blitt så synlig, for det er blitt helt sånn rendyrka. Tidligere så har man sett en del oppgang i...
som er på grunn av å late som om de har noe tech eller noe å komme med. Men enn så lenge denne bølgen, så har det vært spesielt Bitcoin, et par av de andre store prosjektene, og så har det vært memecoins. Altså man har gått bare rett. Folkens, vi har blitt rike igjen. La oss bare gå rett ut på tuppen av risikokurven. Her er det 100x som gjelder. 100x eller nothing. Så er det PP-
Sånn der frost-mimen-token der, og coins, og ja. Jeg tipper det er... Hul med hatt har gjort det veldig bra. Men det er en så lenge god stemning i kryptoleieren da. Kryptoselskapene går bra, og
Ja, absolutt. Det koker bra nå. Det er fest der nå. Men en ting du aldri har fått gleden av, er jo at du var med i podcasten før privatiseringen, kommersialiseringen av podcasten, så da var det ikke noe Comfyballs i bildet. Så nå har du endelig gjort deg fortjent til en Comfyballs på vei ut av studiet her. Så fantastisk. Jeg har vært veldig uskjerrig på det. Jeg får veldig mye reklame på Instagram for det. Hva gjør du der?
Ja, det er comfy balls. Spømmer meg ned. Nå var du heldig i dag. Nå fikk du en prikket black and white balls bomull. Regulær. Eller med at det er large. Large, det passer det. Store baller du har innenfor både krypto- og virkeligverden. Big balls. IRL.
Tusen takk. Takk for tiden din. Da skal du få en bitcoin fra K3 til deg. Vi tar imot bitcoin her. Det må vi snakke om etterpå, hvordan man kan donere bitcoins og sånt. Det er interessant å høre. Jeg aner ikke hvordan det fungerer. Det er bare å sende dem. Det er superenkelt. Sett opp en kjørekode, så kan du ta imot. Hei, bitcoinmiljø. Nå har jeg hatt Torbjørn og Bull Jensen her inne. Bare sleng inn noen bitcoins. 0,001 for eksempel. Nei,
Det finner vi ut av. Spennende prat uansett. Lykke til med dine prosjekter videre, så snakkes vi igjen snart. Det gjør vi. Ha det godt.