Hvordan er det med kosthold og sånt? Nå er det så mye reiser og representasjon hele tiden, og det er mye baguetter. Hva har jeg spist i dag? En god morgen-joghurt og en vasaknek i brød, tror jeg. Ja, ikke kvikkelunch i dag, og et eple. Men jeg kjenner liksom ikke på sulten gjennom dagen, da. Så de bør passe på at jeg spiser. Det er ikke noe kostholdsfokus blant statsrådene? Nei, det er dårlig. Men det er ikke så mye sånn gøy møtemat og sånn. Det er noe som tror vi får veldig mye kaker og...
Det er en gang i nyånden. Det er litt grått og trist. Det er ikke så mye gøy. Vi var i Tyskland i to dager. Fikk vi noe gøy å spise der til lunsj? Ja, i går spiste vi schnitzel med pommes frites til lunsj. Rett før vi skulle inn i møte med han visekansleren.
Det ble med en helt sånn der daff, men det gikk bra det da. Vi begynner bare rett på av, tenker jeg. Sitter du bra, eller? Hadde jeg visst det, så skulle jeg jo laget et eller annet jævlig
Ja, det hadde vært saks. Jeg hadde bare imponert deg. Er du sånn som driver og lager mat, eller? Ja, jeg er en sånn. Jeg lager jo mat for ungene. Jeg vil jo at de skal spise sunt. Så da er det sånn, de tingene jeg liker best, sånn.
Oksalesuppe, eller en høyre gryte for eksempel. Det glir ikke ned som en pizza eller pasta. Tror du det? Nei, ja, er det det egentlig. Er du Daft Punk-fan eller hva siden du har det? Ja, jeg er det. Det er egentlig tilfeldig. Jeg begynte med den Prodigy-plakaten bak deg. Ja, de husker jeg godt. Hvilken årganger er du igjen? 86. 86, ja. Så du fikk med deg siste verset. Ja, ja, ja. Jeg følte jeg var litt for ung for de der, for de hadde sin høyderf.
da jeg var midt av 10-årene. - Når er du født da? - 1982. - Jeg er nesten samme da. - Så da jeg fikk meg siste verset. - På barneskole var Prodigy det. Men det var også fordi storebroren til en kompis i klassen var veldig fan, så jeg fikk det litt gjennom det. - Du er jo sikkert interessert altså. - Ja, delvis i hvert fall.
- Delvis? - Ja. - Skulle du bare name drop og imponere litt med Daft Punk? - Nei, nei, nei. - Du hører vel like om Daft Punk? - Ja, jeg kjøper plater fra Daft Punk og sånn. - Ja, du har fått med at de har gått fra hverandre. - Jeg har sett han ene sprenger i fylle. - Ja, du sa det der. - Samboeren min er også veldig fan av Daft Punk, så hun har håpet at de kanskje skal komme sammen igjen. Så da har jeg lovet at uansett hvor det er, så må vi dra på konsert, men jeg har med noen tvil. - Du vet jo at
Du var ute og hang litt med HK-nomet Marit nå i Berlin. Det høres ut som om du har vært på en klubbingtur. Ja, det var veldig klubbing. Kanskje det var det også. Det var veldig seriøst og ordentlig, skal jeg si det. Var det det? Ikke noe ut på det der. Hva heter dette sinnssykt sted i Berlin igjen, hvor ingen kommer inn? Nei, jeg vet ikke, men vi var ikke der, kan jeg si det. Vi var på ...
Berghjem? Ja, ja. El Møsk kom ikke inn der en gang. Han sto bare sånn, vet dere ikke hvem jeg er? Nei, faen, du kommer ikke inn. De plukker bare ut helt selektivt, random, men så kommer de inn der. Hadde det vært der, så hadde jeg sett det på. Men etter hva det er, det er jo veldig, det er begge to da, i Berlin og sånt overalt, de er jo sånn superpopulære der, så kanskje det hadde gått, jeg vet ikke. Ja, de blir, altså de blir, for
kronprinsparet. Tyskerne elsker dem liksom. Ja, men alle kjenner dem igjen, ikke sant? Uansett hvor de er i Europa. Jeg har holdt på i 25 år. Hvor lenge er det nå? 20 år?
Et eller annet med dem, så jeg tror de er superkjendiser der. Jeg vet jo at Håkon liker veldig godt F-Punkt. Han også, det visste jeg ikke. Ja, han liker funk og disco og housemusikk og sånt. Det er inside. Jeg mistenker at jeg tror ikke han ble en på hotellrommet der. Han var sånn halvt syk da, stakkars. Jeg vet ikke, jeg tror han tok litt med rom. Jeg bare sånn spillforkalleriet. Jeg tenkte jo sånn TV-serie i det en gang, at de har sånn Mission Impossible-masker, disse royale.
De tar på seg sånn at de kan dra ut og henge med vanlige mennesker. De har jo tenkt å være vanlige. De trenger det, kanskje. Ja, men tenk å være vanlige for én dag. Du har jo vokst opp, og alle vet hvem du er. Så er det sånn, hvordan ville det vært å være anonym bare i én dag? Det er jo en fiffig tanke. Ja, ja, ja, for Guds skyld. Men med Berlin, det var bra. Vil du si kort hva du gjorde der nede? Det var jo et stor, fint besøk, dette her. Ja, det var et offisielt besøk.
Og det var næringslivsdelegasjon i München, det var mest som forsvarssamarbeid. Og så var det Hamburg på grønn omstilling, og det samme i Berlin. Ja, Hamburg var for det også maritim samarbeid. Og så var det møte med kansler og vicekansler og romkoordinator og litt sånn det er forskjellig. Så det er liksom å selge Norge da, markedsføre Norge og vise hva vi har å by på. Vi har jo industripartnerskap, vi har en godt med Tyskland, som er veldig viktig for oss, for det er den største økonomien i Europa.
Så det handler om å bygge relasjoner og forberede grunnen for at næringslivet kan inngå kommersielle kontrakter. Men hvordan fungerer disse møtene? Hvordan spiller det? Hva er din rolle? Hva forbereder du? Hva gjør du? Hvordan funker dette? Det varierer litt. Vi har et litt ulikt program. Innovation Norge ansvarer for business-delegasjonen.
Og der deltar jo ofte vi og er med på scenen og snakker med folk og sånn. Og hender vi innspill til programmet i forkant. Og så er det jo politiske møter først og fremst bilateralt som vi tar oss av da. Men nå møtte jo også kronprins Barå både presidenten og forbundskansleren. Så da er liksom vi med som sånn støtte hvis det er spørsmål som regjeringen bør svare på. Ja, riktig. Kronprins Barå holder seg jo borte fra. Ja.
Det blir politiske spørsmål, men veldig dyktig å representere Norge. Også kan utenriksministeren og jeg smette inn hvis det er mer konkrete saker vi holder på med. Det er tyskerne fornøyde med også. Ja, de sier det jo utad at vi er en veldig viktig partner for dem i omstillingen. Hva er det vi er så viktig for dem for da? Nå har vi den største leverandøren av gass.
tror vi dekker 40% av gassforbruket deres. Og så er det noen viktigste handelspartner, så vi har både vesentlig import og eksport. Og så er det jo stor grad av utveksling, alt fra turisme, utdanning, kultur, musikk, litteratur og mye sånt, nærekulturelle bånd. Og så er det jo ikke minst på det vi skal gjøre fremover, altså de grønne nye industrien, karbonfangslagring, hydrogenprosjekter, havvinn,
hvor de ser til Norge for teknologi og kompetanse, rett og slett. Men er det ikke litt sånn, tyskerne synes det er ganske umusikalt når vi på den ene siden gønner på med olje og gass, og så sier vi også i andre diskusjoner, nå skal vi kanskje stenge en kranen og kanskje redusere, og ikke lete etter mer olje og gass i fremtiden. For tyskerne vil vi jo ikke, sånn sikkerhetspolitisk også for Norge, så er det veldig interessant om skal vi
sluttmålige gass på grunn av miljøaspektet, eller skal vi fortsette å gjøre det både for å tjene penger og at Tyskland har rygg i mål? - Ja, det er et godt poeng. Det er det siste, og dessuten er det også klimapolitikk i det, fordi når norsk naturgass bidrar til å erstatte kull på kontinentet, så tar det ned utslippene det også. Ikke like mye som å gå over til fornybart å gjøre, men det er vesentlig lavere klimagassutslipp knyttet til gass enn kull.
Så vi må liksom ha flere tanker samtidig, og tyskerne er veldig på at vi trenger gass fra dere noen år til. Og så er de også veldig opptatt av hvordan vi kan bidra til omstillingen over tid, så når vi nå sitter og diskuterer hydrogenprosjekter sammen for eksempel, og så blått hydrogen som er å konvertere naturgassen til utslipsfritt hydrogen som kan brukes for å dekarbonisere tung industri, langtransport, skipsfart og så videre og så videre. Fly, møtte med Airbus for eksempel, som sier at fra 2040
2035 skal de ha utslippsfrie fly som flyr på hydrogen. Passasjerfly? Ja, 100 paks. 1000 nautiske mil med rekkevidde. Det vil si at de klarer, ikke interkontinentalt, men de klarer mellom storbyen og Europa.
- Det er ikke lenge til, under ti år til. Da diskuterer vi det, hvordan kan Norge eventuelt være leverandør av sånn type teknologi. - Vi får kanskje opp noe kjernekraft i en tiår også. - Det er et annet tema. - Er regjeringen lei av å snakke om kjernekraft? - Nei.
Nei, jeg er åpen og nysgjerrig, og det er regjeringen også. Vi har sagt at vi kan se på ny kunnskap om det, men det har jo noen sånne åpenbare utfordringer med kjernekraft også. Selv disse mindre nye enhetene er fryktelig kostbart.
Mange er redde for at haven ikke er lønnsomt, men kjernekraft er ikke lønnsomt. Og så er det lagrings- og avfallsproblematikken. Vi har to-tre reaktorer i Norge vi har hatt siden 50-tallet, og nå skal vi bruke 50 år og et par og 20 milliarder på å rydde opp der. Så det har noen kostnader. - Norsk kjernekraft, Jonny Hesthavn og sånt, de har debunket alle de spørsmålene veldig mange ganger.
- Ja, de mener de har det. - Du er ikke enig i argumentasjonen? - Nei, jeg sier åpen for kunnskapen om det, for Guds skyld. Vi må selvfølgelig lytte til det, og vi må også lytte til energimyndighetene våre på det.
Det har noen oppsider, og så har det noen nedsider, og det er blant annet kostnadsnivå og lagringsproblematikken, altså hva gjør man med avfallet. Men hvis de private stiller risikokapital her og investerer i det, er det første argumentet der? Faller ikke det bort da? Det er jo gjerne sånn at i neste runde vil en jo be om statlig risikoavlastning, og hvem tar kostnaden for oppryddingen. Nå er det jo statskontrollen,
som skal finansiere oppryddingen etter de reaktorene som har vært i drift i Norge. Så det er jo skattebetalerne som må stille penger til rådighet. Så det får han jo se på. Men planen vår er jo først og fremst en storskilt utbygging av fornybar energi gjennom havvinn, oppgradering av vannkraftverk, utbygging av sol, energieffektivisering, vind på land, der hvor det er folkelig tilslutning til det.
og så får en se om det også kommer nye spennende energiformer. Jeg er teknologioptimist, så hvis noen kan oppbevise at det er fremtiden, må vi selvfølgelig se på det. - Jeg hører at dette går veldig på autopilot. Dette har du snakket om mange ganger før. - Det er ikke så mye om kjernekraft faktisk. - Ikke? - Nei, men det er litt kult og interessant, for det er ikke så lenge siden det var helt off å diskutere. Jeg føler det er de siste par årene det har blitt tema.
- Men det må være baner til Kjerkegaard og Tyskland å si sånn, kanskje dere skal fyre opp de her kjernekraftene? - Nei, men det sier vi ikke da. Det sier vi er en "reliable partner" på levering av gass. Og så har de jo veldig ambisjøse planer om å bygge ut fornybar energi, også der har vi den, og andre ting. Og så snakker vi jo om muligheten for samarbeid om blått hydrogen og karbonfangst og lagring.
som også kan bringe store inntekter til Norge. Men hadde vi sittet på puben nå, så hadde vi sagt, hva er det tyskerne tenkte denne greien her? For det var jo panikken fra Fukushima og hele den biten der. Det var jo...
tidens dårligste timing, og det er kanskje en legacy for Merkel som ikke smykker hennes ettermelde sånn kjempebra. Det er jo flere som var med på den beslutningen, og så hadde gjorde det noen lønnsomhetsbetraktninger der, og de husker på at før krigen i Ukraina brøt ut, så var det jo billigere enkelte steder på kontinentet, også i Tyskland, å bygge ut solkraft og vindkraft enn det var å holde i livet gamle kullkraftverk som var fullt ut avskrevet, og kullkraft er den billigste, simpleste formen for fossil energi, så da markedet finner ut at det er mye mer lønnsomt å investere i fornybar energi enn annen
type energiproduksjon, så gjør jo markedet selvfølgelig det som er smart. Så det hadde nok vært et tidsspørsmål uansett, men det er klart det var en uheldig timing når alt skjedde samtidig. Først og fremst krigen i Ukraina da, og Russlands også krigføring mot Europa når det kommer til energi. Skulle du egentlig, synes du det kunne vært like gøy å være olje- og energiminister eller? Nei, men vi jobber jo veldig tett sammen da, både olje- og energiministeren, klimaministeren, utenriksministeren, vi prøver jo å se sammenhengen mellom
næringspolitikk, klimapolitikk, energipolitikk, handelspolitikk, alt er sammenmalt, som Gro sa, og det er veldig sant nå. Når vi møter motparten ute, så er de ikke så oppsatt av hvilken minister de møter, de er mer oppsatt av hva er det Norge står for, hva er det Norge kan tilby, og så er vi veldig oppsatt av hvordan vi kan bringe milliarder til Norge og til norske bedrifter. Hvor mye husker du fra Gro da? For du er jo 60-80 år i gang.
Nei, men jeg husker godt at hun var salsmisse da jeg var liten. Hun var jo salsmisse hele barndommen, så da har hun gikk av. Da må jeg ha vært ti år eller noe da.
Det var sånn, kan gro gå av? Det var jo et spørsmål. Jeg tenkte når vi lager makt av sesong 8, så er
Så kanskje er du med der. - Nei, jeg tror ikke det. - Tror du ikke det? - Ser du på "Makta"? - Jeg har faktisk ikke begynt å se på den, nei. Dette er jo min blindsone da, men du kommer til norske dramaserier, jeg sitter jævlig langt inne og setter de på, også norske filmer også, men det er bare... - Men jeg lurer på, er du da litt sånn som jeg var før, litt sånn fordomsfull, vi har født på 80-tallet begge to, ja nettopp. - Så er det, ja.
Men du vet det har skjedd en kvalitetsheving siden vi var små? Jeg håper det. Ja, det har det. Det er altså det jeg lover deg, det har det. Ja, det har det. Det er absolutt. Nå skal det sannsides at jeg ser fryktelig på TV og film. Det høres ut som om det gjør litt greie at man har så mye annet å drive med. Men jeg ser veldig lite på drama nå. Jeg føler det har gått sånn inflasjon i spesielt drama-serier etter den her Sopranos-serien.
Breaking Bad-eraen. Det har blitt så jævlig mye. Jeg tror det har gått litt utover kvaliteten. Jeg har sett norske serier som jeg synes er bra, men jeg tror ikke jeg har sett noe som er fantastisk ennå. - Du får prøve makten, se om du liker den. Ambivalent er jo morsomt. Det er fantastiske skuespilleprestasjoner. Hun som spiller Gro er jo bare helt rå. Det er veldig, veldig morsomt.
Men det er litt sånn forutsigbart også, så jeg vet ikke. Jeg ser litt flere episoder før jeg bestemmer meg endelig, tror jeg. Men jeg ser veldig lite på serier og TV også. Det er kanskje ikke en serie man ser to ganger, eller? Nei, det gjenstår å se.
Men hva med finansministeren? Du henger litt med olje- og energiministeren, men det er jo kort vei fra næringsbiten til finansbiten også da. Ja, veldig mye av næringspolitikken avgjøres jo selvfølgelig av finanspolitikken. Skatter og avgifter og hva vi skal bruke penger på, hvordan vi skal fremme verdiskaping i samfunnet, så absolutt. Hvor er det ting overlapper der av finansminister, næringsminister? Var dette ditt? Nei, er det mitt på skatt? Nei, faen, ta det du. Ja, men det er et godt spørsmål. Det er litt sånn av og til, altså...
Jeg møter jo veldig mange bedrifter og har ansvar for næringspolitikken, og bedriften er jo for eksempel opptatt av skatt- og avgiftspolitikken, og den ligger jo til Finansdepartementet. En del av rammebetingelsene, ordninger og støtteordninger, når det er snakk om det og sånt, er jo gjerne ordninger Næringsdepartementet forvalter. Men vi er jo like fullt avhengig av å få gjennomslag i regjering for de satsingene som skal gjennomføres, og finansministeren har jo liksom en hånd over alt.
Så det er som man lærer seg i regjering, at finansministeren er litt sånn sjef, og så må alle vi fagstatsrådene komme og be pent om støtte til gode prosjekter, og så er det finansministeren som prøver å bare ta helheten. Og det er litt mer krevende nå, må jeg si, enn det var for noen år siden, fordi den økonomiske situasjonen er annerledes. Norge har mye kapital, men vi kjemper mot inflasjonen, så vi må være forsiktige med oljepengebruken, og det betyr liksom at vi må prioritere tøffere. Enn under pandemien, da var det jo fri flytt.
- Da var det virkelig bare å gønne på. - Ja, det var å gønne på. Det ble gjort i gang også. Det er litt av grunnen til at vi har havnet i inflasjon. Nå er det en skjebne vi deler med alle vestlige land. Men det var noen oversimulanser i norsk økonomi de to årene der. - Jeg tror ikke Norge er det eneste landet der også, men det er jo det med lave renter, pengetrykking. Hvis vi går på et finansperspektiv, så synes ikke du den enorme pengetrykkingen bare i Vesten er veldig problematisk? Det er ekstremt inflasjonsdrivende.
Ja, og det er jo krevende, vet du, fordi at folk er jo vant til nå at vi har stabil kjøpekraftsøkning, og at rentene er lave, og det er jevn vekst, og ting går bra,
og så plutselig slår den verste inflasjonen siden jappetida inn over oss. For første gang på veldig mange år opplever vi at rentene stiger, og nå begynner det faktisk å bite litt. Det er mye som tyder på at vi begynner å nærme oss enda til toppen, men vi er der ikke enda, vi får se. Fikk vi ny inflasjonssal nå, som viser at det er litt vei opp igjen også. Så vi er absolutt ikke over og igjen om dette, og det er selvfølgelig krevende for folk, og krevende for bedrifter, og det er krevende for politikere også, for vi kan ikke vedta bort inflasjonen.
Det vi vet er at hvis vi ikke styrer det trygt og ordentlig, og strammer inn når det er noe behov for det, og har en ansvarlig økonomisk politikk, så kan det som skjedde på 80-tallet gjenta seg, og da kommer vi også inn i en lønns- og prispiralt som det tok nesten i ti år å komme seg ut av. Vi hadde renter opp i 16-17-18 prosent, og det vil vi jo for guds skyld unngå nå. Ja, det tror jeg de fleste vil. Bortsett fra hvis du har nedbetalt hus og masse penger på bok, så er det jo gjerne deilig med høyrenter. Begrenset avkastning på det også. Det er litt sånn som eiendomsmeglere snakker om.
det er en dupp i markedet, så akkurat sånn der, vi ser kanskje slutten på inflasjonsspølgen nå. Det er jo ren gjetning også. Det er jo det vi håper på. Men det er jo det som er økonomig gjetning, at det aldri blir arrestert når du tar feil nesten. Nei, det er jo ikke eksakt vitenskap heller da, og det var jo interessant da vi
i høsten 2021, så lå det vel inne anslaget i statsbudsjettet for neste år. Fra den forrige regjeringen, en kostnadsvekst som ble en tredjedel av det vi endte opp med. Og det var jo ikke fordi at den forrige regjeringen hadde noe dårligere økonomer enn det vi har, for det er jo de samme veldig flinke folkene, men det er bare at verden endrer seg, og det er veldig vanskelig å forutse. Vi har noen indikatorer da. Vi ser jo for eksempel på inflasjonen, utviklingen i inflasjon, vi ser hva som skjer hos handelspartnerne våre. Det
Det er mulig å gjøre anslag også for norsk økonomi, og noen ganger treffer de veldig godt, og andre ganger treffer de ikke fullt så godt. Så jeg tror i sum det er grunn til optimisme. Det er mye som tyder på nå at vi nærmer oss inflasjonstoppen. Vi har jo hatt tre måneder nå med nedgang i inflasjonen. Liten oppgang nå, men i stort så er den jo på vei ned, og vi har også klart å holde inflasjonen lavere i Norge enn EU-gjennomsnittet gjennom stort sett hele denne
og mye som tyder på at det fortsetter, men det er ikke noen garanti enda. Så hvis man nå åpner kranene og begynner å sløse, og sier at nå er det ikke så farlig med en litt stram finanspolitikk, så kan...
Så sentralbanken svarer med å fortsette å sette opp rentene, og det er jo det vi forsøker å unngå. Jeg får sånn feeling at du er den mest optimistiske i regjeringen. Nei, det er jo bare optimistisk, men jeg er født optimist. Det er alltid masse problemer i verden, og i livet for så vidt til tider, og i politikken, og i næringslivet og alt. Men er glasset halvfullt eller er det halvtomt? Vi får ta det vi har, og så får vi forsøke å finne...
en vei fram og bygge på det vi faktisk har. Jeg tror det å grave seg ned i alle problemene og si at alt er vondt og vanskelig, det kommer ikke noe av med det heller. - Men hva er det som stresser deg da? Hva er det som setter deg og din optimisme litt sånn: "Oi faen nå!" Du har jo alltid nesten godt humør i mediene. Du har godt humør her, du har vært her en lang dag, vært på reise, du smiter. - Ja, men nå gleder jeg meg litt til å komme til deg. - Ja, det er veldig hyggelig å høre det. - Ja, men det er sant, jeg synes ikke det er for hyggelig, jeg mener det, og da blir man jo glad. Nei, hva stresser meg?
å ikke få gjennomført ting som jeg er opptatt av å gjennomføre. Altså hvis ting drar ut i tid, og det blir for mye omveier, og liksom...
motstand mot ting som jeg mener er veldig rett at en skal gjøre. Det kan være politikken, en sak som jeg mener er en no-brainer som vi bare må få gjennomført. Og så tar det veldig lang tid, det blir mye frem og tilbake, og motforstillinger som er ikke alltid like godt begrunnet, så kan jeg bli litt frustrert også fordi jeg har en veldig utholdmodighet i meg
Og du vet, jeg er jo ikke karrierepolitiker. Jeg kom fra næringslivet, har vært næringslivsleder i ti år, og vant at det er veldig raskt mellom beslutninger til gjennomføring, og at det er høyt tempo. Så det er jo en av de tingene jeg har fått lære meg som næringsminister, at ting tar mer tid, og det sliter jeg fortsatt litt med etter to år. Å skjønne av og til at det må være prosesser, og det er litt omstendelig av og til, så det kan stresse meg litt opp. Og en annen ting som kan stresse meg litt opp, er også hvis det er...
generelt negativitet i rommet, eller mye pessimisme og fokusere på alt det som er vondt og vanskelig, i stedet for å fokusere på mulighetene, det er jeg ukomfortabel med. Det er ekstremt lett å ha motforstillinger mot ting, ekstremt lett å fortelle alt som kan gå gærent, men hvis vi lar det styre for mye, så risikerer vi at vi stopper all utvikling, for du kan vel alltid kunne finne motforstillinger mot ting, men av og til må vi faktisk også ta noen beslutninger
for det at det å ikke ta en beslutning er også en beslutning. Blir det for mye av negativitet, så blir jeg litt stresset. Du er jo ganske immun mot journalister, høres ut som. Nei, det er en hyggelig del av jobben. Du får litt favoritter der. Jeg ser jo ikke på meg selv som en journalist. Jeg sitter jo bare her og gjør min ting. Så jeg føler meg helt utenfor den boblen der selv. Men jeg merker når journalister tar kontakt med meg, at jeg trenger...
klok erfaring til å være trygg på journalisten og vite litt hvem personen er og at de faktisk er oppriktig interessert i det de skal skrive om det finne ut av. For det er så utrolig ofte at det motsetter seg at de bare skal levere dagsverk eller pirke noe, eller snakke med deg i 1,55 minutter, og så i 5-6 minutter skal de ha en liten soundbite som de kan bruke på å løfte det. Det synes jeg er den evige...
som er det moderne politikerspørsmålet, synes jeg, som vi har snakket masse om i podcasten her også. Hvorfor er politikere blitt så kjedelige? Hvorfor snakker de sånn som de gjør? Hvorfor føles alt så innøvd? Og så er det jo mediene som da, journalistene som er med på å egentlig bare gjøre politikerne til aspeløv, for de vil bare ha ti sekunder, så de kan ta ut av gjerne en kontekst, og da blir politikerne, de må bare gardere seg og bli kjedelige. Det er jo litt den vanlige uttrykken,
Kjenner du det samme der? At det er noen journalister du bare sier "OK, jeg stoler på at du får det"? Ja, delvis. Men jeg vil si at journalister generelt er jo politelig, ærlig, hardt arbeidende folk som alle andre. Jeg har et veldig godt samarbeid med alle redaksjonene og alle journalister. Alle sammen? Ingen? Ja, vi sier egentlig stort sett, men de stiller jo veldig kritiske, ubehagelige spørsmål av og til. Men det er jo pokke meg jobben deres også, så det får vi bare tåle som politikere.
Men jeg vil lure på, for du har jo vært i kringkastingen en del år og jobbet på innsida i journalistikken. Tror du du har den avasjonelige, kritiske holdningen litt fordi du har vært på den siden? Nei, jeg har aldri vært en ordentlig journalist. Nei, du har jobbet blant dem da. Ja, jeg har det. Men ikke blant nyhetsjournalistene. Det er vel mer sett fra utsiden. Hvordan nyhetene er skrudd sammen, som på en måte er til det ekstreme og litt usmakelig, synes jeg. Hvor mye underholdning det er versus...
opplysning, og at nyheter i stor grad burde vært fulgt med masse gode signaler, ikke så mye støy. Det er ofte at støy for å fylle nyhetssendinger er det synes jeg er en stor turn-off sett fra medieståstedet. Det er jo interessant, for hvis utviklingen går i retning av
Mer underholdning og mindre kritisk journalistikk, også fordi at redaksjonene får mindre ressurser til å drive kritisk journalistikk, og mer og mer blir klikkdrevet, så er det jo potensielt en demokratisk utfordring også da. Ja, det er det. Over tid, men jeg synes en annen utfordring som du tar opp, og for å være helt ærlig med deg, jeg hører jo det fra ganske mange folk også, det at politikere
snakke for lite tydelig, det er for lite ja og nei svar, for mye rundt grøten og sånn, og det er jo sikkert jeg er feil også, og så tror noen at det er fordi det er innhøvd, eller fordi vi har masse kommunikasjonsrådgiver som sier slik eller så, jeg tror ikke vi kan skylle på dem, jeg lurer på om det er på en måte at politikken og den politiske diskursen har blitt litt sånn, og de som kan gjøre noe med det er jo vi politikere da.
Og jeg mener vi må gjøre det, fordi at hvis folk opplever at de ikke får svar, eller det er ullent, eller man tar for mye forbål og skjønner det ikke, så tror jeg bare det gjør folk.
mindre interessert i politikk og kanskje til og med også gi litt sånn avmaktsfølelse så vi må ta det på alvor. Men du har jo med deg et litt entourage her også, to stykker. Ja da. Hva slags rolle er det de har da? Ja, nå har jeg med meg Bano da, min gode politiske rådgiver og redning i livet som er med meg egentlig nesten døgnet rundt og passer på tid og også veldig mye politikk da og strategi og kommunikasjon og saker og fremdrift og alt det der.
- Og så er David Meråd, en veldig flink kommunikasjonsrådgiver som også har et dialog med deg, tror jeg, om denne sendingen og praktisk hvor vi skal møte opp og hva vi skal snakke om og litt sånn forskjellig. - Hvis du ikke hadde hatt tid på å slepe, hvordan hadde du sagt mer feil? Er det mer sånn typ: "Skal jeg gå inn i dette? Skal jeg være helt ærlig her? Skal jeg holde tilbake igjen?" Er det sånne type ting? - Nei, men du vet fordelen med denne podcasten din er at jeg aner jo hva vi skal snakke om. Altså virkelig, vi har jo ikke fått noen temaer og forhåndsspørsmål, så vi har liksom gjettet litt fram til ting som vi tror kan være... - Oi, oi, oi, har du gjettet på det?
Nei, jeg har litt sånn hvordan er det å være næringsminister. Vi er ikke så kreative da. Overgangen fra familie, bedrift og politikk. Og litt sånn der, hva driver du med på fritiden og sånt. Så de tre, vi får se hva du spør om da. Men nå skal ikke jeg være frekk mot mine veldig gode kollegaer, men nå hadde jeg faktisk glemt nesten at de var her. Jeg får lov til å si det jeg vil selv.
og embedsverkene tror jeg at alle statsrådene kan underskrive at det ikke alltid forholder oss til talepunktene, og vi sier jo det vi mener, og sånn bør det være også da. Fordi vi er jo ansvarlige politikere, og det er vi som er ansvarlige om for velgerne og om for Stortinget, og embedsverkene gjør så godt de kan å gi gode råd og faglige vurderinger og
Det kan være lurt å lytte til det, men til syvende siste er det jo vi som må beslutte da, og også stå for noe. Men synes du det der, synes du det var ubehagelig å merke at som en gang man får en sånn titel, og en av de største, om ikke største titlene i politikken, er det som, når du blir statsråd, merker du da at folk oppfører seg annerledes, forholder seg litt annerledes til deg, at du får litt fortere respekt, altså typ
Du merker på folk rundt at de forandrer seg i forhold til deg, mens du er jo basicly samme person bare i en anstilling. Ja, men det er jo også et veldig godt spørsmål, og det ærlige svaret på det også er faktisk at det i mye mindre grad tror jeg enn hva folk...
tenker, og det er egentlig veldig bra, for jeg tror det er litt uttrykk for at vi er Norge, og det er små forskjeller mellom folk, og vi blir ikke starstruck av en politiker i Norge. Nei, snarere tvert imot. Du merker ikke det, du får ikke det med deg. Nei, jo, men folk snakker til meg sånn som de gjorde før. Nå er jeg jo en litt sånn, ikke uformell nødvendigvis, jo, jeg er vel en uformell fyr, og er ikke så oppsatt av titler, og er på fornavn med folk, og har liksom
Jeg er den jeg alltid har vært, så det er kanskje litt greit for folk å forholde seg til, men i stort har jeg ikke opplevd det så fryktelig mye. Det er noen i MS-verket, det er bare mange som sier statsrådet på tiltal, men er det meg, eller hvem er det dere snakker til? Jeg, Jan Christian. De fleste har sluttet med det. Det er hyggeligere å møte når vi er på fornavn med hverandre. Det er ikke noen som kaller deg for JC da? Jo, men det er mer i vennegjengen.
Ingen i politikken? Nei, det har jeg hørt lite av egentlig. Men i vendingen var jeg JC alltid på ungdomsskolen og videregående og litt framover også, kanskje. Det høres ut som du savner litt. Ja, nei, av og til. Det er ikke det verste initialene jeg har hørt av deg. Neida, neida. Hvordan var JC sin offvekst da? Nei, den var ganske uskyldig, vil jeg si. Vokste opp på Torsen. Vi flyttet til Oslo da jeg var to år fra Haugesund. Det er derfor jeg har en...
Skarer og litt sånn. - Hvorfor hører jeg Haugesund direkte da? - Nei, jeg kan ikke rett og slett. - Kan du ikke det? - Nei, men jeg tror jeg er der. Nei, men ikke du heller, nei. - Nei, altså faren min vet jo hvem, jeg husker ikke hva han sa til meg, men han kjenner jo til enten moren eller faren din. Han er jo fra Hervik, fra Haugesund. - Åja, ja, Hervik er jo Tysvær, det er ikke så langt fra der jeg høyter det. - Ja.
Det er en vakker plass, og så lager de veldig godt syltetøy der. Vi ser det og reklamerer. Det er kanskje ikke det. Jeg går med en gang sånn, vi er sikkert i slekt et eller annet sted. Ja, kanskje vi er det. Nei, men vi flyttet til Oslo, og jeg var to, og det var en veldig fin barndom. Vi hadde jo...
familiebedrift hjemme da, i kjelleren, så jeg liksom vokste opp med butikk, og at alt handla om den familiebedriften, frokost og lunsj og middag og kvelds, og helger og ferier og det som var, så jeg fikk liksom det tidlig inn. Det var litt vanskelig for meg å skille mellom hva som var
privat og jobb, bare tidsmessig. Mange andre foreldre kom hjem fra jobb, men mine foreldre var hjemme på jobb, så det fulgte meg fra det av. Og så ble det ganske tidlig engasjement, først gjennom elevråd og sånne ting, og så politikk etter hvert. Men mye engasjement og mye diskusjon og mye debatt. Men litt nerdete. Du var flink nerdete gutt på skolen, eller? Ja, han passet skoleflink. Skravlet mye time nå også.
Ja, og litt sånn nerdete jeg med elevbedrift og vasket biler og kjente penger på det og handlet plakater. Jeg var ikke veldig glad da ungdomsskolen begynte å gå opp for mye på fest. Så jeg kunne være der et kvarter med beste kompisen og så dro vi hjem og så på film og spiste pizza. Jeg var liksom ikke noen sånn partyfyr. Nei, jeg skjønner. Jeg ble litt bedre med dette verdt.
Har du blitt bedre på parti? Ja, litt i grann i hvert fall. Nå går jeg ikke hjem etter et kvarter, og det er i hvert fall en forbedring. Jeg var seien å drikke alkohol, og jeg var liksom uskyldig i menighetsrådet. Når var du begynt å drikke alkohol da? I hvert fall da jeg var 18. Ja, ja. Det er ikke så jeg var ganske seien på alt mulig selv. Men som menighet, altså er du religiøs, eller? Jeg er i statskirka, eller det heter ikke statskirka lenger, men folkekirka sitter til menighetsrådet og er konfirmantleder og speidleder og sånt. Ja, men er du religiøs?
Ja, altså jeg er jo med hvis ikke jeg hadde vært med i folkekirka så hadde jeg jo ikke sagt det. Men det er jo ikke noe sånn nært forhold til religion eller sånt. Men jeg synes kirken er en fin kulturbærer også. Jeg synes det er fint å gå i kirken på julaften og i livets både fine stunder og triste stunder om det er
Da oppheller begravelse, eller bryllup, eller konfirmasjon, eller hva det er for noe. Og ha med meg barnetroen. Ja, ja, ja. Det er litt rart, hvis vi bare toucher inn om den biten litt, at det der å si at man er kristen i dag, på et eller annet, skal vi si, nivå, er nesten at du kommer med en slags argumentasjons- eller forklaringsbyrde, bare sånn, ja, men hvor ...
Hvor kristen er du? Men jeg hørte det selv når du spurte nå, for jeg kunne jo bare sagt ja. Du fikk en liten omvei, du var helt rett. Og det er jo ubevisst. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Det er kanskje litt kulturelt akseptert på en annen måte enn det var før. Jeg vet ikke, for det er akkurat sånn at du er kristen. Hvis man spør noen på hvordan er du muslim, så sier de ja, det er jeg. Så går det ikke noe sånn typ på er du veldig troende muslim? Det er veldig sjelden de spørsmålene blir ført opp
på samme måte som en kristen. Jeg husker at Rune Bratzet, han var i den første fotballsmiljøet, han var sånn troende. Det er så sjelden man hører det, færre og færre. Asle og Toie snakker mye om det her. Så det er litt rart det der med at det blir, at offentligheten er litt nysgjerrig på hvor kristen er du. Akkurat som det ligger noen ulmer der, hvor gæren er du egentlig?
Eller at, fordi, med ingen sammenligning for øvrige, men i Norge, altså vår historie, og liksom fra 1537, og...
Vi ble protestanter og liksom, bare husk på at det er jo bare noen få siden kirkeforlike i Stortinget. Og før det hadde vi jo en statskirke, halvparten av regjeringens medlemmer måtte være i statskirken. Det var aldri et problem for Arbeiderpartiet, men KRF og sånn hadde et problem med det, for de hadde masse frikirkefolk, som da ikke liksom fylte de kvotene. Regjeringen utnevnte jo biskoper, sånn at liksom religion og kristendom og politikk og kultur og samfunnsliv i Norge har liksom vært
nesten mer på et kulturelt nivå enn på et religiøst nivå vært vevd veldig sammen. Og det er kanskje også grunnen til at veldig mange er med i folkekirka uten at de går i kirka hver søndag, også fordi det er en kulturbærer og det er barnetroen har med seg, og det er en identitetsmarkør litt mer. Det kan jo være en grunn, men jeg vet ikke. Ja,
KRF burde jo gjort det bedre. Det er jo så snakket mye om podcasten her. Hvis du og jeg skulle vært PR-rådgiveren etter KRF, for å hjelpe de litt opp igjen. Jeg hadde tenkt sånn, hvis jeg skulle ut KRF et råd, hva enn faen det hadde vært, så er det sånn, gå litt mer...
konservativt, tradisjonelt, går litt old school. Jeg tror lyttemassen vil, nei, jeg skal si velgemassen vil likte at det kommer flere til. Jeg tror det er et vakuum der. Jeg tror det er et vakuum der. Vi får se hva de gjør da, men de har jo stått i den spagaten en stund. Jeg husker jo da Valger var partileder og Kjell Magne var...
statsminister og røyka sigar og hva var det valg jeg sa for noe? Hadde jeg lov å ta et glass vin og røyste KRF og sånn? Og de hadde jo sånn 12-13 prosent. Og så har det vært andre perioder hvor de har vært mer prøvd å rendyrke leder konservative og gjort det dårligere. Det svenske søsterpartiet som Ebba Bush leder er jo nedi 2-3 prosent og hun har jo kjørt en ganske sånn
tydelig konservativ linje. For øvrig, en flink politiker, hun er energiminister i Sverige, så har hun litt med henne å gjøre, så jeg vil ikke si noe gærent om henne. Men jeg tror for en del sånne partier som det der, som har en sterk identitet og som står litt i spagaten mellom det gamle og det nye, det er ikke så enkelt. Så de får finne ut av det selv, men jeg tror jo vi kommer til å ha KRF i norsk politikk også i fremtiden. Er du på en tidspunkt om de bare kommer til å bli et folkeparti? Om de stryker det? For det virker som om det kristne innholdet blir mindre og mindre
viktig eller verdt, jeg vet ikke. Men det blir plutselig bare et folkeparti. Da blir det jo helt vannet ut. Det er jo litt sånn interessant det der, for tilbake igjen til Kjell Magne og alle der, og den gangen, jeg tror noen husker det, det var jo liksom 90-
slutten av 90 og sånt. Det er litt vanskelig nå å si, ja var det fordi at de gjorde stor poeng ut av at de bredda seg ut? Var det at de hadde populære frontfigurer? Den gangen traff de jo på kontantstøtte, som var en veldig symbolsk konkret sak, som noen av oss er veldig skeptiske til, i hvert fall for mye av det. Men som for dem ble en veldig identitet
sak, så det er jo litt sånn vanskelig politikken å vite helt, er det ideologien, er det folkene, er det politikken, er det kommunikasjonen, er det tidsånden, hva er det som gjør at noen gjør det veldig bra, noen gjør det veldig dårlig? Jeg tror en del folk tenker at her er det veldig mye strategi og taktikk bak, og alt er gjennomtenkt, og det er en plan for alt, men det er
Så med liv og kjærligheten ellers, litt tilfeldig, tror jeg jeg kan avsløre å si. Det er ikke alltid de som gjør den beste jobben får den beste oppslutningen, eller motsatt. Noen ganger så får man ufortjent bra oppslutning, og noen ganger jobber man rav av seg og burde fortjent bedre. Dette sier jeg nå på tvers av alle partier, og så går det ikke så bra likevel. Men det burde ikke være så mye som du skulle sagt det høyt, bare sånn, nå har jeg jobbet rav av meg, og så er det ingen som er fornøyd. Jeg kan jo innrømme at jeg har tenkt det et par ganger. Få høre.
Nei, altså det er jo, vi har fått på plass politikk som er veldig, veldig bra. Jeg kan ta et eksempel. I fjor så var det jo veldig høy strømpris her, og det var liksom et stort krav om at vi måtte gi strømsøtte til næringslivet. Og jeg mener at bedrifter skal drives for egen regning og risiko. Jeg mener at når det er markedsviktår, hvis det er snakk om tilskutteteknologiutvikling,
høne- eller eggproblemstillinger i markedet, eller på en annen måte hvor det gir mening at staten skal være med å risikoavlaste, så bør vi ha en verktøy for det. Men det å gå inn i bedrifter og kompensere for at priser på innsatsfaktorer går opp og ned, det er jeg veldig skeptisk til. Og jeg er også skeptisk til en del av de koronaordningene vi hadde, som var de som rene kontantoverføringer til selskapene, og selskaper som egentlig drev veldig godt. Så jeg sto imot strømstøtte.
Det var mange husker, og vi fikk fryktelig mye PS for det, og det ble trua med konkurser, så alt skulle gå til helvete, og dette var helt uansvarlig og sånn. Og så fikk vi på plass en veldig ansvarlig, moderat energitilskuddsordning, der 85 prosent av tilskuddene gikk til enøktiltak. Så nesten alle pengene har blitt brukt til solcellepaneler, ledlys, etterisolering, varmestyringssystemer, alt det der der.
Men jeg husker hvor mye vi sto imot og hvor vanskelig det liksom var. Og var veldig oppsatt av å begrense det og ramme det inn. Og så når en del av tilskuddet nå er utbetalt, så har jo NRK gjort en kjempejobb og funnet ut at det er noen eksempler på at de som fikk tilskudd ikke skulle ha det fordi de har betalt ut utbytte. Og da snur liksom folkeopinionen at jeg er the bad guy fordi jeg har vært med på å gi tilskudd til bedrifter som har betalt ut utbytte.
Mens for ett år siden var situasjonen helt annen. Da var jeg bad guy fordi jeg ikke ga strømstøtte til bedriftene. Og da føler man seg av og til litt sånn «Åh, husker dere ikke tilbake for 12 måneder siden hvordan debatten faktisk var og hvordan vi faktisk sto imot? Kan vi ikke få litt kredd for det?» Det ble aldri et konkursras. Vi klarte å få en ordning som var en eneokkordning, ikke en strømstøtteordning.
Men vet du hva? Da tenker jeg bare, jeg har verdens beste jobb, jeg er utrolig privilegiert, jeg får være med å bestemme Norges fremtid, jeg elsker å jobbe her eneste dag, og det er bare prisen å betale for å være politiker. Du fikk jo sagt det nå da. Det var litt deilig. Jeg kjente jeg flyttet meg litt fram på stolen. Ja, jeg så nesten så du klappa deg litt på skulderen. Ja, men det var litt deilig.
Men det er jo, apropos, vi var jo på barndommen der, og du sa sånn med bedriftsstøtt og den type ting, og en ting som jo har hjemsøkt deg i mediene, akkurat som formuen til Gar Støre, som blir sånn der, jeg er vel ærlig, sånn der gaven, hva var det Kjetil Rolmes kalte det? Gaven som aldri slutter å gi, i sånn medieoppslag sammenheng, den her formuen til Gar Støre, så er det jo din.
din eller dere familiebedriften, møbelbedriften, hva er det du følger navnet på? Vestre? - Jeg heter bare Vestre. - Enkelt og greit. Der er det også at du er bedriftseier med statsstøtte i møbelskjappa, som da også blir en ting du sikkert må forklare om igjen og om igjen.
til uendelig, eller? Nei, egentlig ikke. Du er vel den første journalisten? Nei, jeg har egentlig spørt om det. Nei, det kan det ikke være. Nei, jo, egentlig. Da jeg ble næringsminister, så gikk jeg jo helt ut av Vestre, bare så det er sagt. Jeg kommer på generalforsamling fordi jeg er eier, og det har vært avklart fra dag 1 at sånn skal det være, men jeg er jo helt ut av daglig drift, så jeg uttaler meg jo ikke om det selskapet, det må jo selskapet selv
Men det er helt riktig at familieselskapet, da jeg var leder, tok en ganske bold beslutning om å bygge en veldig moderne og veldig miljøvennlig fabrikk midt i skaven i innenlandet, og søkte noen risikoavlastning for å gjøre det så miljøvennlig og så teknologisk avansert, og fikk tildelt noen midler for det.
Jeg husker ikke nøyaktig hva det utgjør, men det er jo en brøkdel av den private investeringen som faktisk er gjort, og det er jo en pittepittepitt liten andel av det som virkemidlerapparatet tildelte norske bryster den gangen. Det var jo lenge før jeg ble næringsminister, og nå er jeg næringsminister og har ansvar for ordningene, og er veldig opptatt av at vi må ha
gode rammebetingelser for at det kan investeres i norsk økonomi, men som sagt at det skal være grunnordn når staten skal bidra, så hovedmålsettingen må være å mobilisere mest mulig privatkapital. Private bedrifter er mye bedre enn staten å finne ut hva som er lønnsomt, så det er ikke staten som må overta det ansvaret.
Men noen ganger er det, som jeg sa, markedsvikt, eller det er behov for støtte til teknologiutvikling, som kommer også flere bedrifter til gode, eller andre ting som gjør at staten kan bidra, og det gjør vi også. Men møbelfabrikken, hvis det var en veldig, veldig liten andel av det som trengtes inn der, hvorfor helt at trenger, hadde det ikke vært bedre for Image å få bedriften å ikke ta den statsstøtten? Var det helt nødvendig for å få det til å gå rundt?
Den gangen da denne beslutningen ble tatt, så gikk jo bedriften og familien, altså inn med all overskuddskapital, altså alt privatkapital som var tilgjengelig ble jo brukt. Så var det en prosjekt som skulle bevise, som kunne bygge en veldig, veldig miljøvennlig bøbelfabrikk, så ble jo gjort en del grep som var veldig fordyrende.
For de som går først, det er jo alltid sånn at er du first mover på noe og tar den første kostnaden, så er det dyrere og så blir det billigere etter hvert. Og det er også derfor vi har et virkemiddelapparat, og er nåva innovasjon Norge, som bidrar til å avlaste litt av den risikoen, sånn at prosjekter som kanskje ikke ellers ville blitt gjennomført,
blir gjennomført. Men dette er jo beslutninger som virkemiddelapparatet vårt, Innovation Norge, Innova og de andre tar, og det bør være terskel, og det skal ikke være sånn at bare du har et prosjekt så skal du få hjelp fra staten. Og igjen, hovedregelen må være mest mulig privatkapital. Men alle land har jo et virkemiddelapparat på, så det er jo ikke noe særnorsk. Men det er jo sånn generelt at det er jo litt sånn, jeg fikk en sånn parallelsmål med
Jeg snakket med Danby om pressestøtte der også. Vi snakker mye om hvor smart er den, og hvorfor tar du pressestøtte nå? Vi diskuterer om skal man ta imot pressestøtte hvis man kan overleve uten? Så var det greit å argumentere seg rundt det på en sett og vis. Det blir sånn at når det først er veldig mye penger i en statlig potten der,
så er det litt dumt å ikke søke om det, hvis konkurrenten eller noen andre også kan gjøre det. Så det er jo litt den her, man trenger det kanskje ikke, men det er veldig dumt å ikke ta den muligheten, når du kan krysse av alle boksene i de søkeordningene. Så hvorfor ikke spe på med de 20, 30, 100 millionene da, når de først stiger der?
Ja, det kan godt være at noen bedrifter tenker sånn. Det er jo fortsatt ikke noe galt i det heller, men det er jo da viktig at vi lager ordningene politisk sånn at de først og fremst går til igjen å risikoavlaste der hvor det er en markedsvikt eller...
på en annen måte samfunnsmessige behov for teknologiutvikling som det kan være fornuftig at samfunnet støtter på. Jeg står jo i dette daglig som næringsminister fordi det er masse næringer og interesseorganisasjoner og bedrifter som vil ha statsstøtte. Og dette er jo nå også fjolet en del av det grønne skiftet Biden-administrasjonen innførte inflation reduction act som er jo veldig generøse skattekreditter til amerikansk industri.
som det amerikanerne nå driver med, det avskaffet vi i Norge på 70-tallet. Det var det Arbeiderpartiet i regjeringen som avskaffet, fordi vi fant ut selvfølgelig at det er dumt å subsidiere næringsvirksomhet over tid på næringsvirksomhet
OPEC-sida, altså på driftsida, rett og slett for det bidrar til mindre verdiskaping i samfunnet. Og derfor har jeg sagt at det er helt uaktuelt for Norge å være med i noen sånne subsidikappløp. De som tror at vi liksom kommer til å rekke hånda høyest i været når vi blir stilt over for at andre land har bedre søttordninger, de kommer ikke til å få bedre søttordninger i Norge, for vi skal gjøre det som er best for Norge. Men
Men det er ikke noe alternativ å si at staten skal ha ingen rolle, eller si at vi skal ikke tilby noen ordninger, vi må tilby smarte ordninger, og da har jeg vært oppsatt av mest mulig markedsbaserte ordninger, låneordninger, garantiordninger på markedsmessige vilkår, enkapitalordninger, og så bør tilskuddsordninger først og fremst være til teknologiutviklingen. Så det vil alltid være slik at staten da
Det kan støtte gode prosjekter og dårlige prosjekter, og det er litt prisene å betale også, men som sagt, alle land har jo et eller annet form for virkemiddelapparat, også i Norge. Men tilbake til møbelfabrikken, et annet punkt som også har kommet opp, jeg vet ikke om noen andre har spurt om det også, men det er jo
Det er jo også litt puss i det som AP-politiker og eier av Kjappa, at det er også en stor del av kundene, jeg vet ikke hvor mye, men stor del av kundene er jo også det offentlige som kjøper møbler. Og det er jo sånn at på toppen av hele det, at hvis det er det offentlige fra et kommunalt innkjøp fra en Arbeiderparti-kommune, så er det jo litt sånn umusikalsk, er det ikke det, at en
At Arbeiderpartiet, skal vi si, som styrer kommunene, kjøper inn møbler som blir brukt i utrommet, eller innrommet, eller som ekstra interiør, ikke vet jeg. Det er noe litt umusikalsk med at en næringsminister selger møbler til Arbeiderpartiet kommuner, eller det offentlige, er det ikke det? Det offentlige kjøper vi inn varer og tjenester for 740 milliarder i året. Jeg er ikke kommunist eller planøkonom, så jeg er veldig for at vi har et...
lønnsomt privat næringsliv. Og det er veldig viktig at vi har private bedrifter som kan konkurrere om å tilby produkter og tjenester til det offentlige. Og så har vi jo anbudsregler da, heldigvis. Nå er vi ferdig med å lage en ny lov om offentlige anskaffelser, og den skal jo bidra til at det er konkurranse.
Det betyr jo at bedrifter som ønsker å levere til det offentlige må konkurrere på pris, kvalitet, miljø, levering og det som den offentlige innkjøperen stiller opp. Dette er jo veldig transparant i Norge, så de som ønsker innsyn i offentlige anbudsprosesser kan jo få det.
Sånn må det være. Det er veldig viktig. - Hvor stor del av omsetningen kommer fra offentlige innkjøper? - Det vet jeg ikke. Nå har jeg ikke vært i Vestre på en veldig god stund. Selskapet har både offentlige og private kunder. - Er det anslaget? - Det vet jeg ikke. Det jeg vet er at 80 % av omsetningen er eksport.
Så nesten alt er jo til kunder som ikke er i Norge. Og så er det norske kunder også, og så er det mange aktører som konkurrerer, og sånn må det også være. Men vi må jo ikke gjøre det sånn at det er suspekt å drive bedrift i Norge, eller at det er suspekt å tjene penger, eller at det er suspekt å delta i offentlige anbudskonkurranser. Da er vi vel mer over i konspirasjonsteorier, tror jeg. Jeg er veldig for at vi har
et privat næringsliv i Norge som konkurrerer og som tilbyr det beste de har, og at de beste vinner. Sånn må det være. I en blandingsøkonomi som vår. 80 prosent eksport. Hvilket land er det dere selger mest til da?
Da jeg var i Vesteråret, det er som sagt to år siden, så var jo USA på veldig rask vei oppover. Det var en beslutning vi tok. Tyskland, andre europeiske land også. Jeg overtok familieberiftet da jeg var 25 år. Da var den i Norge og ganske liten. Jeg var 25 år, veldig utholdmodig og sånn «Vekst, vekst, vekst! Dette må vi ta ut!».
Så jeg hadde en veldig klar mål med en gang om at her må vi bygge en vekstmaskin, og vi må ta det ut, så omsetningen ble mange dobla da jeg var der. Og nå tror jeg de har vokst enda mye mer, de klarer seg bedre uten meg enn med meg, for å si det sånn, det er gøy å se. Og da er det jo først og fremst eksportmarkedet, fordi det er selvfølgelig det største, og jeg tror det er et stor etterspørsel etter norske kvalitetsprodukter i utlandet.
Det er jo bra, vi må heie på eksportbedrifter som lykkes ute, og heie på bedrifter som tjener penger. Det er flott, det er det som bidrar til å finansiere velferdsstaten og veldig mye annet. Er det ikke helt rått også at nå som krona er så lav, så går eksporten så det suser etter også? Det spørs litt hva du driver med, fordi en del av eksportbedriftene er avhengig av import også, innsatsfaktorer som man kjøper ute, men de gangene når vi har
svak kronekurs som nå, så klart direkte fra Aslands-eksporten så øker det konkurransekraften. Importen blir jo dyrere, og derfor er det jo en mål for den der økonomiske politikken at i hvert fall
er noenlunde stabil da. Og så vet vi jo at når det er tider som nå med veldig stor uro i internasjonal økonomi, vi har som sagt inflasjon på hele den vestlige halvkule, stor usikkerhet, så søker også markedene litt mot større, mer robuste valutter. Så vi ser også at svenskene har hatt et fall i sin valuta, og andre mindre økonomier har jo det. Det tenger også litt sammen med olje- og gassprisen som har vært mer volatil. Og
Og så får vi håpe at dette stabiliserer seg litt. Vi vil helst ha en mer stabil valutasituasjon i Norge. Ja, det er jo veldig stor uenighet om hvorfor krona er så svak. Alle de tingene du har nevnt nå er jo noe av det, men det er jo
til spørsmålet hvordan står det egentlig til med norsk økonomi og næringsliv, med tanke på den svake krona, som da også interessant nok har jo falt mot så å si alle valutaer. Det er ikke bare de valutaer man sammenligner med, med type rentemarked og sånt, men også somalsk skilling har noe falt til. Så det er jo et eller annet
her også som gjør at den norske krona har så lite tillit der ute? Ja, altså jeg har hørt den teorien jeg også. Det er jo mest som
næringslivsfolk med en ganske klar politisk agenda, og det er veldig flott at næringslivsfolk deltar i debatten. Jeg vil jo gjerne at flere bedriftseier og ledere deltar i debatten. Vi trenger flere næringslivsfolk som engasjerer seg. Men de finnes i Sveit. Men jeg er ikke enig med deg at det er alternative teorier. Jeg har ikke møtt en økonom, fageøkonom, uansett hva vedkommende stemmer, som sier noe annet enn det jeg sa nå.
Så blant økonomene er det helt klar forklaring på det som skjer med krona. Så er det noen som prøver å si at det er regjeringens næringspolitikk som gjør at den vegrer seg, men de tar feil på startstreken fordi fakta på bakken er at det aldri har vært investert mer i norske bedrifter enn det vi ser nå.
I fjor var det 450 milliarder i private investeringer av norsk næringsliv. Vi måtte tilbake til høykondukturen i 2007 før opptakten til finanskrisen for å finne like høy vekst i et enkelt år. Investeringsselgningene til Statistisk sentralbyrå tilsier at vi også i år får en rekordvekst i investeringene, selv med de usikre tidene som er internasjonalt. Så hvis premisse var sånn at
Norske og internasjonale kapitalister vegre seg for å investere i Norge fordi det er ustabilt eller fordi de er usikre på om de får return on investment, så hadde de jo ikke investert i Norge. Men er det mye av de investeringene? Ja, men er mange av de investeringene da en mix av statlig støtte og privatkapital? Nei, det er altså, jeg tror noen overdriver hvor mye statlig støtte som er og går der ute.
batteriindustrien for eksempel. Jeg hører jo av og til at vi får høre at vi pøser sattelig penger inn i batteriindustrien. Jeg har regnet på det også, for vi må ha fakta i debatten. De siste to årene er det altså mobilisert 18 milliarder
til norsk batteriindustri privat. Så private investerer, norske utlandske, har puttet 18 000 millioner av sine egne sparepenger inn i norsk batterinæring. Vi har bidratt med noen få hundre millioner i støtte til teknologiutvikling, og det har konkurranse om de midlene. Så i den grad du skal snakke om statlig kapital, så er jo det veldig, veldig lite som har en veldig høy gearing-effekt. Og det kan jo være vanuftig. Men rene overføring er jo en ting, men lånegarantier er jo, hvis ting går til helvete, så blir jo det en...
en støtte i seg selv også, de forsvinner jo. - Det er et godt poeng, men garantiordningen og låneordningen vi har er på markedsmessige vilkår, og de skal gå i balanse over tid. For eksempel en garanti til et stort industri prosjekt i Norge er da en ordning som har balanse over tid.
Det betyr egentlig at over tid vil staten tjene på dette. Det samme med låneordningene på den måten. Vi har jo også styrket for eksempel bevilgningene til Nysnø i Stavanger. Det er et 100% statlig eid investeringsselskap som investerer i først og fremst start-up-selskaper som driver med klima og teknologi.
de leverer en avkastning på 4-5%, altså nært markedsmessig. Sånn at det er ikke noe sånn, kommer ikke opp hånda og vil ha statsstøtte, så får du statsstøtte. Vi er beinharde på prioriteringene. Det skal være tøff konkurranse, det skal være markedsmessige vilkår, og staten skal jo ikke...
hva skal vi si, komme i veien for privatkapital, så i den grad staten skal være med, liksom som en bus er det for å gire private investeringer, mobilisere private investeringer. Jeg tror på markedet. Men ja, det er godt å høre. Men Freier da, som eksempel, er jo noe som, en aksje som jo har falt vei, jeg vet ikke om jeg har sjekket det veldig fort, men det var sånn typ 80 prosent, og verdien nå er vel,
nesten tilsvarende lånegarantien. Er det, tilbake til spørsmålet her, er det som økonomene sier en ting, men de som sitter og jobber med alt fra investerer og finansfolk, kan det være som at utlandske investorer har mistet troen på utviklingen og
den norske kursen, og at det kan disse massevinnerinvesteringene, som er jo, alt går inn i det grønne skiftet, at man mister litt trua på Norges kurs videre. Det er veldig mange av disse grønne selskapsprosjektene som ikke går så jævlig bra.
Ja, det var flere spørsmål der, og de er veldig gode. Jeg tror en del lurer på det, så jeg synes det er bra du spør om det. Jeg tror mange tenker på det. For det første, Freier har fått null kroner i garanti så langt. Det er en indikert garanti på 4 milliarder, men det er også en indikert støtteflagg. Det betyr at under gitte forutsetninger og under riktige vilkår, så vil staten kunne gi en garanti på opp mot 400 millioner euro. Men det er veldig mye som skal være på plass før det
er aktuelt, så det er ikke gitt noen garanti og så langt. EU har også bevilget 1 milliard i teknologitilskudd, så vidt jeg vet er heller ikke det betalt ut, for det kommer noen vilkår. Så hvis Freie går i kunk i morgen, så har ikke det, skattbetalerne eller statene, det har ikke tatt av 4 milliarder kroner? Nei, det er ikke gitt en krone i garanti til det selskapet så langt.
Og så er det jo riktig at en del grønne næringer sliter med lønnsomheten, men vi må huske på at det gjør jo også fossilindustrien. Det er ikke fryktelig lenge siden Equinor satte brems på et stort nytt oljeprosjekt i Norge med begrunnelse i inflasjon og kostnadsvekst. Da snakker vi altså en oljesektor som har 50-60 års teknologisk forsprang på fornybar energi.
Så det er veldig lett med en gang, når vi sliter med lønnsomhet i grønne prosjekter, å hoppe på å si at det grønne skiftet er så jævlig dumt. Men vi må den veien. Vi skal kutte ut slippene, vi skal gå fra å være en fossil økonomi til å bli en fornybar energi. Hele verden skal elektrifiseres, og det kommer selvfølgelig med en risiko. Så skal vi ikke bruke penger som fulle sjøfolk og ukritisk hive støtte etter dårlige prosjekter. Men vi må heller ikke gå i den
andre feilen, at prosjekter som vil kunne bli lønnsomme, som vil kunne være viktig for omstillingen, bidrar til verdiskaping, også blir fradømt muligheten til å lykkes på startstreken, blant annet igjen fordi det er noen markedsvikt av og til, det er
slik at de som går først får en høy kostnad knyttet til teknologiutvikling som alle etterpå vil nyte godt av, og det vil gjerne privatkapital vegre seg for å ta hele regningen for. Der kan for eksempel staten bidra, men vi må gjøre det ansvarlig, kritisk, forsiktig. Jeg har vært helt tydelig siden jeg ble næringsminister at målet er mest mulig privatkapital, og så skal vi risikoavlaste minst mulig av skattebetalernes penger. Vi skal ikke være med noe subsidiekappløp.
Men her bringer det til det som du også har vært og diskutert litt i dagens næringsliv i det siste, altså det her med aktiv norsk næringspolitikk. Er det et veldig viktig, ikke primært, men også en veldig viktig føring at aktiv norsk næringspolitikk skal da være et ledd for at vi skal kunne nå klimamålet?
Ja, det kan være en begrunnelse for aktiv næringspolitikk. En annen begrunnelse kan jo være å bidra til å omstille økonomien. Vi har 200 000 årsverk i olje og gass. Det er Norges desidert viktigste næring i verdiskaping, eksportinntekter. Vi vet at etterspørselen etter olje og gass i verden kommer til å gå ned. Det er et faktum, det skjer, fordi at markedene ser at fornybar energi etter hvert blir billigere enn fossil energi.
Det sto akkurat i Bloomberg at for første gang i verdenshistorien så investeres det nå mer i fornybar energi i verden enn det gjør i fossil energi. Og som jeg sa før krigen i Ukraina var det billigere mange steder i Europa å bygge ut sol og vind enn det var å holde i livet gamle kullkraftverk. Og dette kommer til å skje med olje, det kommer til å skje med gass. Da kan Norge enten enda sette bak og si at det er det bare håper vi at det ikke skjer,
vi vetter på at det skjer ikke, eller vi kan si at det er sannsynlig at den omstillingen vil skje, den vil påvirke en stor olje- og gasseksportør som Norge mye mer enn mange andre land, og da er det viktig at vi begynner omstillingen tidlig, det vil si ta vare på den kompetansen vi har,
den forskning og utviklingen vi har, de innovasjonsmiljøene vi har, alt det vi har bygget opp gjennom 50 år med en fantastisk olje- og gassindustri som vi skal ha med oss en del år til, og flytte det over i nye næringer. En del år til, jeg håper det er en god stund til. Det er markedet som bestemmer. Jeg synes den der debatten om om vi skal ha en dato for å avskaffe olje og gass, det er en meningsløs debatt, for det er markedet som bestemmer, og nå vil markedet ha gass, og nå vil markedet ikke ha gass, og da er det lurt å ha noe annet å selge i stedet for.
- Jeg tenkte et sikkerhetspolitisk perspektiv, både med tanke, det kommer sikkerhet etter hvert, er det noe som er veldig stabilt og sikkert i en tid hvor verden er veldig usikker, så er det jo at olje og gass vil alltid komme til å få selge, og det vil alltid være en handelsvare i overskuelig fremtid, veldig lang fremtid.
så er det sannsynligvis kommer vi ikke til å fase ut dette her med det første, og det er jo en fantastisk forsikring for vår egen del, for nasjonen at vi ikke firer på olje- og gassproduksjon, er det ikke det da?
Så lenge det er etterspørsel etter olje og gass, så mener jeg at det er veldig mye bedre at den produseres i Norge som gjør det med mye lavere utslipp og høyere sikkerhet enn veldig mange andre land. Men du tror etterspørselen kommer til å bli veldig mye mindre? Ja, det er et faktum. EU har sagt at i 2050 skal hele det europeiske energisystemet være avkarbonisert. Det er ingen grunn. Men disse prognosene, vi har jo også på en måte fyrt opp en haug med kullkraftverk i Europa. Hvem hadde trodd det for...
10-15 år siden. Det er helt logisk hvorfor Europa har gjort det. Det er fordi at Europa var helt avhengig av russisk gass, så nesten over natten strupes de
da må jo Europa veldig raskt omstille seg. Dette var jo planen til Putin, ikke sant? En ting var angrepskrigen i Ukraina, den har han sannsynligvis planlagt over tid, og så var det å destabilisere Europa gjennom at vi skulle få så mye kriser å håndtere at vi flyttet oppmerksomheten bort fra Ukraina. Derfor startet jo Gazprom å strupe gassleveransen til Europa et halvt år før invasjonen i Ukraina.
Så at dette har vært en del av krigføringen til Russland, det er det absolutt ingen tvil om. Så skjedde jo det som Putin ikke hadde regnet med, at Europa klarte å omstille seg. Ja, det var veldig krevende, men nå har vi også fulle gasslagere. Europa har bygget LNG-terminaler i et tempo vi aldri har sett før. Og vi kjører på som en kullkraft, det må vi også si. Voldsom investering er fornybart. Ja, og en del kullkraft midlertidig holder seg i gang. Men du vet, alternativet ville jo vært å si til industrien og folk at vi slår av strømmen. Det er jo ingen ansvarlig politiker som mener det.
Men vi må ikke gjøre den historiske feilslutningen nå, at vi bruker det som argument for at det grønne skiftet stopper opp. Som jeg akkurat sa, så investeres noe mer i fornybar energi enn fossil energi. Jeg møtte tyske kansleren i går, den største økonomien i Europa, de er helt tydelige på at de skal produsere enormt mye mer fornybar energi, de skal avkarbonisere energimarkedet sitt.
Fonda Lyons, som er president i EU-kommisjonen, er en konservativ politiker, og ikke i sin karriere har vært den som har vært mest progressiv på klimaspørsmål, sier at vi skal avkarbonisere energimarkedene. President Biden i USA sier det samme og pøser nå inn midler i grønn næring. Så den risikoen det er å si at vi holder oss fører og håper at dette går over, og at det er olje- og gaseksport i 100 år til,
Det er riskebusiness, fordi markedene tror på noe annet. Når markedene tror på noe annet, så bør vi i hvert fall være forberedt på at det kan skje, og da bør vi bruke litt tid på å omstille oss. Du spurte om aktiv næringspolitikk. Aktiv næringspolitikk er jo ikke at vi skal velge vinner og si at det er den bedriften foran den, eller den næringen foran den. Det må være konkurranse, det skal være markedsøkonomi, kapital og arbeidskraft må gå dit den kaster av seg.
Men i en periode vi står i nå med et stort skift og en omstilling, så mener jeg det er rom for en aktiv næringspolitikk. Hva er det i praksis? Jo, for eksempel når vi nå hjelper i gang norsk havvinnsatsing som skal doble norsk kraftproduksjon, så er det aktiv næringspolitikk. Alternativet er at vi ikke har nok strøm til det skiftet vi skal gjennomføre. Det vil være et jævlig dårlig politikk og veldig dårlig timing.
Når vi bidrar til for eksempel å skape et marked for hydrogen i Europa med produksjon, transport og bruk av det som energibærer, så er det fordi det kan bidra til å holde i live naturgassnæringen vår kanskje 20-30 år lenger, fordi vi kan konvertere gass til hydrogen uten utslipp, og da fortsette å utvinne naturgass, men selge det i en form som Europa er villige til å betale for uten utslipp. Det er aktiv næringspolitikk også. Jeg tror mer på det,
enn å lene seg tilbake og håpe at dette skjer av seg selv med den risikoen det er at Norge blir parkert på sidelinjen og at vi taper store inntekter og at det er andre land som går forbi oss når det er egentlig vi som leder dem. La oss snakke om denne kronikkutførslingen du hadde med Torfinn Haring og Magne Mogstad. Haring og Mogstad, det høres ut som en sånn ut.
utrolig knallharte advokatfirma. Neida, det er hyggelige og veldig klare økonomer. Med knallbra etternavn da. De kunne jo startet et advokatfirma, tror jeg, de to. Haring og Mogstad. Ja, vi får se. Vi trenger flere bedrifter i Norge, så det er bare å...
Ja, ikke sant? De sier at aktiv næringspolitikk er sløsing. Her har dere fyrt litt fram og tilbake. Vi har jo satt litt, skal vi si veldig enkelt, du har vel egentlig sagt litt også, hva er aktiv næringspolitikk, og hvorfor skal staten støtte spesielt kraftkrevende industri-
under påvirkning av lobbykrefter. Da er det jo inn på havvinn, batteriproduksjon, disse tingene her, som da skaper et økt etterspørsel etter strøm og setter i gang disse ringvirkningene.
Altså, la oss ta havvinn. Vi vil i Norge få et kraftunderskudd i løpet av veldig få år, hvis ikke vi gjør noe. Hvorfor det? Det er fordi at hele samfunnet skal elektrifiseres, og det skal ikke bare Norge gjøre, men det skal hele verden gjøre. Så vi skal fase ut fossil energi, fase inn fornybar energi. Det skjer.
Da trenger vi store mengder ny kraft. Vi skal elektrisere plattformene, vi skal sette i gang veldig energikrevende grønne prosjekter, og vi sender strømmen ut av landet. Det er vel de tre hovedgrunnen til at vi trenger mer strøm? Nei, nå er 85% av alle bilene som selges i Norge elbiler. Før var det fossilbiler. Når jeg snakker med maritimsektor, rederne, verftene våre, de sier akkurat det samme, vi skal annul utslipp. Jeg var i Tyskland og møtte Airbus,
Den største flyprodusenten i Europa, de sier at i 2035 så har vi nullutslippsfri på hydrogenbatterier. Igjen, vi kan lukke ørene og bare tro at dette går over, men dette skjer, og markedene skjønner at det skjer, det er derfor markedene nå
investerer tungt i fornybar energi. Så trenger vi mer kraft, både fordi vi skal kutte ut våre egnutslipp, vi skal elektrifisere, samfunnet trenger det, og ja, vi skal omstille også industrien, og da må vi ha energi til det. Hvis vi ikke bygger ut havvinn, ikke bygger ut landvinn, for det er det motstand mot, ikke er villige til å satse på sol, ikke vil oppgradere vannkraftverkene våre, så får vi rett og slett ikke nok strøm,
eller vi får veldig, veldig høye strømpriser. Og da mener vi at det er bedre å ta et nasjonalt ansvar for at vi kan legge forholdene til at det bygges ut lønnsomme kraftprosjekter. Havvinn er ikke lønnsomt i dag. Det er fordi vi har bygget 13 turbiner på 20 år. De er forferdelig tunge, svære, altså de er håndlaget for å si det sånn.
Men for å si det sånn, de første oljeplattformene vi satt opp på norsk sjokkel, de var ikke fryktelig avanserte de heller. Men de var på en annen finansieringsmodell enn Havvinn, det skal jeg si. Ja, det var litt annerledes fordi det ga kontantstrøm ganske tidlig, riktig nok veldig beskjedent. Men poenget mitt var ikke det. Poenget mitt er at det har vært en av en helt sinnssyk teknologiutvikling. Altså hvis du ser den Ocean Viking som fant Ecofisk i 1969, så ser det jo ut som en Pettersmart-plattform.
Nå lager vi subsinstallasjoner på 4-5 tusen meters dyp som er autonome, opererer seg selv. Det er helt ekstrolig hva vi skaper i olje- og gassnæringen. Det kommer til å skje med Havi nå. Så når vi går fra 13 håndlagede dyre turbiner, de veier 500 tonn hver og er ikke veldig avanserte, til å bygge 1500 av dem, så tilsier absolutt all markedslogikk for vi som tror på en blandingsøkonomi og på markedskreftene.
at prisene vil stupe, lønnsomheten vil gå opp, kapasiteten og effekten vil gå opp. Det har skjedd med alle andre teknologier.
Og så er spørsmålet, skal staten bidra til å dra det i gang, sånn at det kommer i gang, og så må det stå på egne bein og være lønnsomt, eller skal vi ikke gjøre det? Vi kan selvfølgelig velge å ikke gjøre det og si at vi er ikke interessert i å bygge ut mer kraft, men da må vi også sannsynligvis avlyse en del av klimamålene. Vi kommer ikke til å ha strøm nok til at næringslivet kan omstille seg, og folk kommer til å måtte betale veldig dyrt for strømmen i Norge. Det er et eksempel på aktiviteten.
på aktiv næringspolitikk, som jeg mener er riktig. Men husk, det er ikke vi som da peker på at vi skal ha den turbinteknologien eller det selskapet. Her er det hardcore konkurranse. Heldigvis har vi jo veldig strenge statsøtte regler også fra EU, så dette må være helt transparent, helt synlig. Det vil være de aller beste prosjektene som kan konkurrere om starthjelp, og de vil bare få starthjelp i en liten periode, og så må de stå på egne bein. Men havvinn versus olje, det er jo et...
både teknologisk og en forekomstfortrinn vi har åpenbart i forhold til resten av Europa. Men hva er våre komparative fortrinn på havvinn? For det er jo alle har jo, når vi står i Nordeuropa, når vinden blåser, så vil det blåse likt i hele Nordeuropa, og når det ikke blåser, så blåser ingenting. Så hvis alle har den samme havvinnteknologien, de samme
av havvinn installert per nasjon, så vil det jo være når det blåser, så produserer alle likt.
Hvor kommer vårt fortid inn på havvinn der i forhold til Andersson hvis alle gjør det samme? - Det er også et veldig bra spørsmål og det bør besvares, for ellers kan vi risikere å ta veldig dumme beslutninger. Det er noen svar på det. Det første er at vi har 7 ganger større havområder enn landområder, så vi har enorme områder. Selv med de 1500 turbinene vi skal bygge nå, når du ser de på et kart over norsk kontinentalsakker og Nordsjøen og sånn, så er det veldig lite.
faktisk nede over Nordsjøbassengen og nede over Europa sliter de med plass, for det handler om sameksistens med skipstrafikken, oljeinstallasjoner og veldig mye annet. Så det er punkt 1, vi har plass. Punkt 2, vindforholdene på norsk kyst er bedre enn mange andre steder. Dette er ikke noe jeg sier, dette er fakta. Alle vindmålinger tilsier at noen av de aller beste forutsetningene for havvinn er utenfor norske kysten. Punkt 3,
Vi har takket være den fantastiske olje- og gassindustrien vi har, verdens beste offshore-fagarbeidere, ingeniører, kompetansemiljøer. Vi er ekstremt dyktige på offshore-
Vi er liksom kick-ass best når det blåser som verst, og værforholdene er helt helvete. Da er det den vikingen som kommer frem og leverer. Det er den kompetansen vi nå skal bruke når vi går inn i havvinneventyret. Et eller annet flatt land i midten av Europa som knapt ser sjø, kanskje en liten plaskedam i Nyoné, de har ikke forutsetninger for å bygge ut særlig mye havvinn. Men den maritiminasjonen i Norge, vi har det åpenbart. Så de tre grunnene, mener jeg, er
gode grunner til at dette er noe vi bør, ikke for enhver pris, men på en ansvarlig måte hjelpegang, absolutt bør kunne gjøre. Men når det ikke blåser, hvor skal vi hente strømmen da? Skal vi sette alvor lite vannkraftverkene, eller skal vi fyre opp noen kjernekraftverk og ha det i bakgrunnen? Ja, det er jo kjernekraftdebatten igjen. Fordelen i Norge er at vi har en veldig stor andel regulerbar kraft gjennom det smarteste regulerbare kraften av dem alle, og det er vannmagasinene.
Så vi vil jo hele tiden kunne balansere ut, ikke sant? Når det blåser i Nordsjøen, så slår vi av vannkraftturbinen vår. Vi kan til og med når vi har overskuddskraft fra Nordsjøen, reversere turbinen sånn at vi pumper vann opp i magasinen igjen, så vi lader opp batteriene våre
For Europa er det litt vanskeligere, for de har ikke på samme måte vannkraften og bassengene. De vil jo være opptatt av andre energibærere og energilageringsformer, for eksempel hydrogen, som du kan omdanne til elektrisitet gjennom en brenselcelle, uten utslipp, eller batteriteknologi. Men det er klart det er en utfordring for verden, fordi mer ikke-regulerbar kraft inn på nettet, da må du ha noe å regulere det mot utslipp.
Så jeg sier ikke at dette blir enkelt, men de som trodde at denne omstillingen kom til å bli så utrolig enkel, og at vi bare kunne fortsette som før, altså, sorry Mac, men våkne opp, det skjer ikke. Men denne omstillingen, tromfer den alt? Den tromfer ikke alt, men husk at 175 land eller hva det er, for nå har jo forpliktet seg til Parisavtalen.
og vi skal kutte ut slippene våre, vi er nødt til å gjøre det, for det er egentlig en eksistensiell krise hvis ikke vi gjør det. Så det kommer med en ganske stor kostnad, også må vi gjøre det med den lavest mulig kostnad, og på en smart måte som også skaper jobber og bidrar til verdiskaping. Så det er ikke sånn at bare fordi det er grønt, så kjører vi på helt uten noe mål og mening og retning og sånn. Vi bruker hver en krone som investerer, skal vi investere smart, og igjen målet må være at det er privatkapital først og fremst som lederene,
Men ja, vi må være villige til å ta litt risiko, vi må være villige til kanskje å gjøre noen feil på veien, og vi må også erkjenne at det kommer med en viss kostnad. Men den kostnaden å ikke gjøre noe, tror jeg er mye større. Er det noe du også måles på, hvorvidt din innsats og det du gjør i ditt arbeid og det på mange, at man treffer klimamålene? For det er jo veldig sånn,
Det man glemmer litt med klimamålet, det er jo ikke et krav, det er jo et selv, skal vi si, noe vi har funnet ut selv og kommet med i Parisavtalen, så dette her skal vi få til. Og så er det jo såpass intrikat hele dette regnskapet at inkluderer vi for eksempel skog, som jo mange mener at vi burde gjøre, så hadde vi jo vært nesten i mål allerede, så hadde vi ikke trengt å gjøre alle disse investeringene her. Det er jo, hva tenker du om den siden der av saken at dette regnestykket, for mange oppfatter det som at man
gjennom klimamålene som en årsak til å gjennomføre disse grønne prosjektene. Ja, og det er jo forsovet sant det da. Men
Og skog har opptak av CO2, og det telles jo også, men husk at målet er jo i 2030 så skal vi... Men det telles jo ikke i... Litt avhengig av hvordan du regner, men det er ikke noen tvil om at opptak i skog bidrar til å fange og binde CO2, så det er litt avhengig av hva som skjer etterpå da. Men vi skal redusere utslippene med 55% innen 2030, og så er jo det delmål på veien til netto null i 2050. I 2050 er det ikke rom for noen utslipp i det hele tatt. Vi skal ikke slippe ut klimagasser.
- Hvis Parisavtalen står i 2050, for det er mye som kan skje for den tiden at avtalen rakner fullstendig hvis de som virkelig har noe å si i verden ikke er med på dette her. Altså USA trekker seg ut, Kina, India, Brasil. Da er det ikke så mye vits å sitte og tweake på disse prosentene lenger. - Problemet er bare at, ja, jeg vil kanskje være litt enig med deg, hvorfor kommer det bra du sier det, men det er bare det at du tar feil fordi det er det motsatte som skjer.
USA har aldri hatt høyere klimaambisjoner enn det de har nå. Kina investerer massivt i fornybar energi. India, som nå er en av de største økonomiene i verden, sannsynligvis den mest befolkningsrike landet i verden. Jeg møter Goyal, som er handelsminister i India, snakker med han etter, sier han,
Du må skjønne det, Christian. Vi kommer til å bruke litt lengre tid. Vi er svære, vi er India, og vi skal også bringe mange til fattene. Men vi skal nå disse målene. Så poenget er at disse landene, som noen går og sier at de firer på graven, og det skjer ikke, det er beviselig feil, for de vil nå målene sine. De vil det. Hva er målene deres da? Det er en ting å investere i det grønne skiftet, men det er jo ingen som bygger så mange kultkraftverk som India og Kina.
per uke i hele året. Det er helt hinsides de størrelsene av kullkraftverket bygger som de gjør for å kunne komme opp på det de mener er et komparativt nivå med Vesten. Vi er jo også bare et presidentskift i USA unnafra at også USA trekkes ut av Parisavtalen veldig sannsynlig. Disse tingene her er sånn
Dette kan på en måte, og la oss si det det skjer, så vil det være sånn,
Har vi brukt så mye på det grønne skiftet for ingenting i norsk sammenheng? Nei, vi har ikke det, og det skjer ikke heller. Det er riktig at det investeres i fossil energi, også i utviklingsland, men husk vi skal løfte en milliard ut av fattigdom også. Vi som skapte klimakrisen i Vesten kan ikke komme og si til fattigland at dere får ikke kjøleskap og TV og mobillader, for det at vi har fucka opp, det går ikke. Så vi må erkjenne at det er en overgangsperiode. Så du i Vesten er skylden for...
klimautfordringene, tenker du? Ja, over tid, siden den industrielle revolusjonen og forbrenning og fossil energi og utslipp, så er det jo ikke utviklingsland som ikke har hatt energi som har gjort det. Og dette er ikke kontroversielt å si, det mener alle land i internasjonale sammenhenger også, derfor så bidrar vi til klimafinansiering også i utviklingsland. Men vi må erkjenne at i en overgangsperiode så vil det være behov for masse fossil energi, og det vil åpnes kullkraftverk, og det vil åpnes oljefelter, og det vil åpnes gassfelter, og vi kan ikke gå fra
energiform til en annen over natta. Dette kommer til å ta en del år, men når vi likevel ser på real facts på bakken, så har det aldri vært investert mer i fornybart enn det det gjøres nå. De landene som før har blitt Verstingland, delvis USA, India, Kina, de andre, de mener alvor med dette, og de investerer stort i ny fornybar energiproduksjon.
Det samme gjør EU også. Hvis vi sitter her i denne podcasten om 20 år, så tror jeg vi kommer til å se at det er ikke veldig mye nye fossilprosjekter lenger. Det skal vi gjøre. Vi skal sitte her om 20 år, og så skal vi se hvordan det ser ut. Det er da jeg er opptatt av at jeg behøver ikke, i hvert fall hvis det er overveiende sannsynlig at verden skal nå disse målene og kommer til å nå dem, behøver vi ikke som nasjon ha den samme entreprenørskapsdriven og stå på viljen som vi hadde da vi skapte olje- og gasseventyret, og faktisk gripe de mulighetene litt.
Av og til surer jeg på om vi er så oljedopa, så fornøyde, så rike og så mette at det deiligste bare vil være å lene seg tilbake og håpe at det ikke skjer. Jeg har tenkt i mitt mørke stillesiden at olja ble...
Ikke slutt, det skal ikke bli dystopisk her, men i 2007 og sist var olja med på å berike Norge, men også ødelegge Norge. Jeg har følelsen at det kom til å bli en historisk fortelling. Men hvorfor ødelegge? Det er det jeg nysgjerrer på. Hvorfor ødelegge? Berike er jo åpenbart. Berike er jo åpne å bygge opp landene, men også hvor bare alt fra...
hvor enormt stor stat vi får, hvor mye skal vi si vi bruker på offentlige utgifter, hvor mye vi blir outsourcet av ting, av tjenester, hvor mye utlandsarbeidskraft som gjør byggelandet vårt, som er i byggeprosjekter, i anleggsarbeidere. Vi importerer oss fri fra bekymringer innenfor selvforsyning, mat. Vi gjør oss ekstremt avhengige.
Og vi, bare ta en nordmanns arbeidsmoral i dag, hva er det vi er villige til å gjøre selv, i forhold til for
30-40 år siden, og det er bare å se på hvor få mennesker i vår generasjon som faktisk kan gjøre noe selv. Vi er avhengig av våre fordele og besteforeldre, de bare fikser nesten å skifte dekk på bilen eller husse opp et bad. Det er noe med hele mentaliteten med olja. Vi er olje-idioper, vi er mette, vi har levd helt fantastisk, vi har vært konger ute i Europa. Vi har hatt kjempegod råd og hatt den beste teknologien.
og så blir vi en feit nasjon som sakte med sikkert bare spiser seg selv opp i kanskje overmodige investeringer, subsidier til at vi skal ut i verden og fikse ting der.
Og de oljepengene skaper et sånt hovedmål som jeg tror de andre skandinaviske landene, Finland inkludert, ser på med veldig mye mindre statsbudsjetter og mindre internasjonale politiske ambisjoner også. Det er jo nektelig en liten hybris over
Norge er gjennom olje, det må jeg kunne si. Men tenker du, jeg synes dette er veldig interessant, jeg er ikke enig i alt det du sa der, men jeg er enig litt av det, men tenker du at vi som har tjent så mye penger på olje og gass,
og ikke minst må vi jo si at vi har gjort det de siste to årene også på grunn av veldig høye gasspriser, som tror vi er ekstra inntekter på 1000 milliarder og sånn. Føler du noe ekstra moralske ansvar, synes du, for oss som land? Ikke at vi skal løse alle verdens problemer for Guds skyld, og vi kan ikke ta ansvar for at landet kjøper vår olje og gass og brenner den i sitt land. Det forteller for deres utslipp, for å si det sånn, det kan ikke vi ta ansvar for. Men føler du at det kommer et visst ansvar med det også at, om ikke vi skal gjøre mer enn andre land, men at også vi da må være med
og ta vår del av ansvaret for det skiftet verden skal gjennom? Jeg blir jo mer og mer interessert i Europas utvikling og det sikkerhetspolitiske. Hva skal Europa gjøre når vi ikke har noen industri lenger og ikke har USA ved vår side? Hva gjør vi hvis vi da
bruker den sikkerheten vi har i olje og gass, som vi kan hjelpe Europa med, som vi kan få dem til å bruke mindre kull og bruke energi, altså den veien der. Ja, det er jo en viktig retning. Og det er jo både for vår egen beskyttelse, som nasjon vi er det eneste...
på denne siden av Nord-Europa som grenser til Russland for eksempel. Vi er ekstremt sårbare, vi er en bitteliten nasjon som har veldig liten å si i det store i det hele. Og det er sånn, bruker vi opp den bøfferen og den muligheten vi har til å investere i noe som de andre landene kommer til å gjøre enda bedre enn oss. Ja, hvis de gjør det da, det er jo en dilemma. Olje er konsentrert visse steder, mens grønn energi og teknologi på et eller annet tidspunkt, det kommer sikkert å være noen som er først ute der, men
Alle vil jo catche opp til hverandre der og levere den samme energien, og hva er det vi sitter igjen med da? Jeg synes det er mye klokere refleksjoner her, men det som er litt viktig å ha med seg er at når vi snakker om en del av disse grønne teknologiene, så er det jo veldig etterspørselstrevet. Ta det med batterier for eksempel. Det er jo en industri som beviselig er i en voldsom vekst. EU sier at etterspørselen til batterier ...
i verden kommer til å tjuedoble seg de neste sju årene og sånt. Men skal vi være med på det da? Ikke hvis det er gode forutsetninger for det. For det var det neste poenget. Punkt 1, du skal bygge et lønnsomt marked så må det være etterspørselstrevet. I gamle dager, skikkelig gamle dager, så drev vi å lage det statsseide bedriftene. Det var litt usikkert om det var etterspørsel, ikke bare for å lage arbeidsplasser. Vi pushe tilbudet uten at det var en pull fra markedet.
Nå er det en pull fra markedet. Det er et veldig viktig prinsipp. Og så er punkt to, har vi bedre forutsetninger enn andre for å få det til? Skal jeg si det, den beste måten å teste det på,
det er at det er privatkapital som lederene, fordi private kapitalister er bedre enn staten til å finne ut hva som gir god avkastning. Det er beviselig. Så det at når private investerer velger å putte så mange milliarder inn i de nye verdikjedene, og så er det litt hjulpet av staten, men igjen, spør meg sektor etter sektor, så vil du si at det er veldig lite det er snakk om, men det er mange ganger giring privatkapital.
Da må det være at de private nestene har sett et eller annet med Norge som de tror vil gi dem avkastning på investert kapital. Det kan være kompetanse, det kan være naturressurser, det kan være at vi har redelig kraft. Hva er de komparative fortsiden da? Hvilken næring lurer du på? Batteriproduksjon for eksempel. Batteriproduksjon er energiintensivt. Vi har kraftoverskudd og ganske rimelig kraft i Norge nå.
- Koster ikke kraftmålet det samme som det gjør for tyskerne og engelskmennene? - Nei, vi hadde veldig høye under Ukraina-krigens første måneder, så hadde vi høye strømpriser. Nå er vi blant de laveste i Europa. Med den overføringskapasiteten vi har til utlandet nå, når vi fider inn veldig mye ny fornybar energi, så sier eksperten at vi kommer til å ligge med vedvarende lavere strømpriser enn Europa. Men det er en ting, så er det en annen ting, og det er at vi har veldig lang historie med prosessindustri.
kjemisk industri, batteriproduksjon, er egentlig kjemi. Og det har vi holdt på med i Norge i 100 år. Så beviselig har vi høy kompetanse på det. Og så er det en ting til, og det er at vi er jo et høykostland. Det vil si vi kan aldri konkurrere på timepris. Det har jeg erfart selv i produksjonsindustrien. Det er dyrt å produsere i Norge, fordi vi har en veldig godt land, og folk skal ha gode lønninger og sånn. Men husk at det har jo gjennom ti år etter ti år gjort at vi har jaget produktivitet og innovasjon og omstillingsevne.
Så vi får veldig mye mer ut av hver arbeidstime vi legger inn enn mange andre land. Det var en av batteriaktørene som fortalte meg at hvis, det er litt nørdet dette, men jeg må fortale det siden du spurte. I batteriselleproduksjon i verden så er det vanlig å operere med sånn 20-30% scrap. Det vil si at oppimot en tredjedel av det du produserer må kastes. Store effektivitetstap, stor kostnad.
De world class produksjonsbedriftene som har de beste fagarbeiderne, de kommer ned kanskje til 5-10% scrap. Det vil si at oppimot 95% av produksjonen er first time pass rate. Det går rett igjennom.
Jeg har sett tall fra noen av aktørene som sier at den differansen fra 30% skrap til 5% skrap alene over en 10-15-20 årsperiode kan gi samme lønnsomhetsvurdering som Biden sin enorme skattekreditpakke. Og igjen, vi har aldri konkurrert om å være billigst eller mest subsidiert i Norge, vi har konkurrert om å være best, så det er
Det er noen oppsider der, men så kan du si at hvis det er sånn at andre land er villige til å bruke veldig mye mer skattepenger enn det vi er i Norge for å subsidiere den industrien, vel, kanskje skal de få gjøre det da, så får andre lands skattebetalere ta den risikoen, så kan vi heller importere den teknologien og de batteriene billigere. Og derfor har jeg sagt at de månedsvis begynner å utpuste. Vi er ikke med i noe subsidiekappløp. De som rekker opp hånda og tror at
Det er nyttig å komme til meg og si at et annet land gir mer subsidier. Bare glem det. Vi skal gjøre det på den norske måten, og det er å mobilisere privatkapital. Men er freier en indikasjon på ...
ta aksjekursen til Freier. En indikasjon på at dette her har man ikke trua på. Hvorfor er ikke dette her et optimistisk eventyr? Det ser ut som det går veldig dårlig.
Jeg har bygget en teknologisenter i Moirana og produserer jo der. Og så skal ikke jeg, for igjen, det er ikke min oppgave som næringsminister å fortelle hva folk skal investere i eller analysere enkelselskaper, men fakta på bakken er at de har vel hentet
er det ikke 18-20 milliarder da, først og fremst på amerikanske børsen, så de har jo åpenbart hentet veldig mye penger på privatkapital, og det må jo være da igjen private kapitalister som tror at det gir god return on investment på sin investert kapital, og så får vi jo se, det er 14
prosjekter i Norge i batteriverdikjeden, egentlig langs hele verdikjeden fra utvinning til resirkulering som har føndet seg opp privat de siste to årene, 18 milliarder. Unnskyld, 18 milliarder er det vel totalt? Og så får vi jo se, men jeg tror ikke alle de prosjektene kommer til å bli realisert. Jeg tror noen av dem kommer til å gå til utlandet, og noen kommer ikke til å bli bygget, men pinadet sånn skal det være en blandingsøkonomi også. Noen skal komme til, og noen skal falle fra, og det er de beste som vinner løpet, og det må være de som er villige til å
og jobbe hardt og tjene penger og være lønnsomme, rett og slett. Og det kan aldri være statens oppgave å lage lønnsomhet over tid. Men hvafor skal jeg bare si en ting? For det var en ting du sa i stedet som jeg, nå prater jeg mye også, men det var en ting du sa som jeg var veldig enig i.
Og jeg synes det er kult du sier det, for vi må ta den debatten. Du snakket noe om sårbarheter i globale forsyningslinjer. Og så imtet du frem på at Norge har jo tjent veldig godt på billig import og dyre eksport. Det har vært veldig bra for oss. Og så sa du Russland. Det er jo riktig, vi er nabo til et land som går til krig mot et annet naboland. Og vi kan jo også legge til andre land vi ikke har sikkerhetsprojekt i samarbeid med. Den debatten du reiser der, den mener jeg vi må ta. Og det handler om
kan vi belage oss på de neste 20-30 årene at den verdensordene som har tjent oss bra med globalisering, frihandel, vi produserer ting der det er billigst, vi utveksler varutjenester,
Kan vi belage oss på å legge alle eggene i den kurven, eller må vi nå som Vesten, som NATO-allierte, som likesinnede demokratiske land, faktisk også begynne å tenke litt mer på beredskap, verdikjeder, er det noen ting som er så viktige at vi må ha mer kontroll på det selv? Det er et kontrasjelt tema, og mange økonomer vil jo si det er helt feil, fordi kan vi importere det billigere for et annet land, så la oss gjøre det, og jeg er jo dels veldig enig,
Men på den andre siden er vi føkt hvis plutselig har vi gjort oss så avhengig av land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, som har andre interesser, og som plutselig begynner å ivareta de interessene, og så sitter vi der med skjegg i postkassa og får store hiccups i vårt eget næringsliv, og i verste fall vår egen forsyningssikkerhet. La oss ta det sidesporet der med beredskap og selvforsyning spesielt, for der er det jo, nå ble det stått stille her, men det er vi, med tanke på at vi har
En lang periode så har vi jo også, jeg tenker ofte etter Berlinmunns fall, så har vi jo hatt, det har vært fredstid, optimisme, liberalisme, det har gått jævlig bra. Ja, det er riktig. Og i den tid også, så er det jo bare en sånn vår tilbøyelighet, jeg tror i Vesten at når ting går bra, så bygger du ned forsvaret, du globaliserer i større grad, tenker ikke så mye på at det kan skje en invasjon, en krig, den type ting. Og det er jo, den biten der er jo
Er det noe som vi forsømmer, og det mange ikke vet også, er kanskje at næringsministeren har jo beredskap og selvforsyning under seg. Det var noe jeg og Sondre har diskuteret, hva faen er det som egentlig har beredskap og selvforsyning der? Hvor mye tid bruker du på det versus alle de tingene vi har snakket om til nå? For der er det sånn, burde vi komme mange, mange hakk opp
på det her med beredskap og selvforsyning der vi er nå? Hvor sårbare er vi egentlig? Å, dette er også et veldig viktig tema å snakke om, og jeg skal være så selvkritisk også på vegne av både meg selv og foreninger andre, at jeg tror som nasjon har vi brukt for lite tid på dette. Og vi har lent oss veldig mye på den verdensorden som har fungert veldig bra, som du synes du ypperlig beskriver den, at det har fungert bra, det er globale forsyningslinjer, det fungerer.
Nå har vi gjort noen utredninger og fått de beste folkefolkene i Norge til å se på dette. Jeg fikk akkurat en rapport blant annet som går på matvareberedskap og sier at matvareberedskapen er god. Vi fikk testet det litt under pandemien og
- Hva vil si at den er god? - Det vil si at det er, også fordi det er et offentlig privat samarbeid med matindustrien og med dagligvarerkjeden og grossisten og sånt, men det er backup, det er forskjellige forsyningslinjer, så hvis en stopper opp så vil en annen trå inn, vi har også noen beredskapslagere, til siden den er god da. Men så går vi litt videre inn i spørsmålene, for eksempel mange som er opptatt av at vi har så mye laks i Norge, og det er jo sant, fordi vi driver med sjømat.
Og jeg tror det er sånn, hvis alle i Norge spiser laksen, hvor vi produserer, så kan vi spise en kilo eller hva det er for noe hver dag.
Men så spør jeg neste spørsmål, men fôret til laksen, det er soja. Og den sojan, den importerer vi fra mange land. Hva skjer hvis sojaimporten såpper opp? Har vi da en kilo laks til hver nordmenn, og mettemunnen og med, og hva heter det for noe, kvinner og menn og barn og alle, men har vi ikke? Så vi må liksom stille de kritiske spørsmålene en runde til. Kanskje vi da finner at, nei, der er det noen sårbarheter. Ok, hvordan gjør vi det?
Det jeg er veldig trygg på er at Norge kan ikke velge helt alene gang på dette, men det at vi blant våre NATO-allierte, de vi har sikkerhetspolitisk samarbeid med, altså likesinnede land, tenker disse forsyningslinjene og også kanskje er villige til å
bare holde noen verdikjeder som vi ellers kanskje ville soursa ut, eller sagt at det er ikke lønnsomt å drive med, eller det skal vi ikke holde på med i Europa for eksempel. Det tror jeg vi skal gjøre. Men hvorfor for meg virker det som at hvis man virkelig skal slå politisk mynt som å virkelig
grense til, skal vi si, positiv populisme. Populisme er et sånn morsomt begrepp, for det er opposisjonen, hvem er det som kaller en andre populist? Det er greit å prøve å være litt populære da, i hvert fall. Ja, det tror jeg politikere har skjønt at det er en fordel. Ja, det har vi det egentlig. Det ser ikke sånn ut på morgenene, men det er et annet tema. Ja, eksakt. Det kommer vi til. Men hvorfor ikke gå til valg da? Jeg tror det ville vært veldig, veldig populært å gå til valg bare sånn,
Målet her er at vi skal få en, for nå har vi en selvforsyningsgrad under 50%. Anders Nordstad, Mark Holby, mener vi ligger ned på 30-tallet, så kan man jo måten man regner på, men under 50% la oss si det.
Er det ikke verdt et utrolig valgløft å bare si sånn, vi skal ha en veldig, veldig mye høyere selvforsyningskrad i Norge. Vi skal ha på 60-70 prosent, og det kommer til å skje det neste fireåret med meg. Ja, kanskje det er det som skal få oss tilbake igjen. Det er i hvert fall et tema å diskutere. Men det kommer jo med mange motforstillinger det også. Hvis det er at vi skal opp på 76, hvordan kommer vi dit? Men nå har vi for eksempel besluttet at vi skal bygge beredskapslager for korn.
Og vi skal bruke en del midler på det, ikke fryktelig mye liksom, og det vil ikke gjøre at vi kan spise korn i 100 år, men det er med tanke på beredskap. Vi fjernet jo for mange år siden disse kornlagrene og sa at dette kan vi importere og handle og det går fint og sånn, og nå gjør vi det igjen.
Men du, verden, jeg får også høre at det er veldig gammeldags, det er reversering, dette er disse nostalgiske Arbeiderpartisenterpartiet som liksom skal tilbake til en tid der vi hadde lager med korn og sånn. Så der kommer motforstillingene veldig, veldig fort. Så det å være politiker i dag, det er ikke så fryktelig enkelt, for du må på en måte stå for noe, mene noe, ville noe, ta beslutning, men også da forsvare den politikeren.
For det er veldig lett i Norge å hoppe på med motforholdstillinger. Hvorfor skal vi bruke penger på det? Hvorfor skal vi bruke penger på det grønne skiftet? Hvorfor er det poeng å omstille økonomien vår? Kan vi ikke bare håpe at alle disse tingene ikke skjer? Litt det vi har snakket om nå. Sånn at, jeg tror jo det handler litt om sånn bevisstgjøring og kunnskap også
blant folk, ja det vil koste noe penger å ha beredskapslagere for korn, men det er forbannet meg krig i Europa, vi har en gær nabo i Russland liksom. Norge må inn til fastlegen sin og få vite at de er feite. Og fastlegen må si, du har blitt litt feit, nå må vi gjøre dette for å få ordentlig på dette igjen. Og det er sånn, fordi vi har ikke trengt
og ha de kornlagrene og selvforsyningen. Og energikrise, hvis alt faller ned og vi plutselig står for oss selv, at vi ikke har noen, eller en liten gruppe med allierte, så må vi ha den energien til oss selv, og vi må ha maten for oss selv. Det er de grunnleggende tingene, som vi har alltid tenkt har vært et problem, men mye ligger i rekorden at det kommer til å bli et problem. Og det er kanskje de første tingene vi må passe på, er har vi strøm, har vi mat? Ja.
Og da er vi jo så over på landbrukspolitikken selvfølgelig. Det er jo noen som stiller spørsmål, hvorfor skal vi subsidiere norsk landbruksproduksjon når det er mye billigere å importere det? Men vi er jo tilbake til det samme da. Skal vi være villige til å betale en investering? Må vi se krisen komme og lande i fanget på oss? Da er du for sent da. Ja, men det er akkurat som når pasientene kommer inn til legen og så bare sånn, hvis du fortsetter med dette her, så kommer du til å få kreft, og så kommer du til å dø. Og det er den beskjeden, det virker som vi må stå i krisen før vi sier, oi faen, nå må vi faktisk få i gang
selvforsyningen vår. Vi må liksom ta vare på, nå må vi faktisk beskytte energin vår. Jeg er enig med deg, dette tror jeg vi er veldig enige om, men igjen, da må vi, helt konkret når det kommer ned til politikk,
For det er folk som har vært hos deg og andre steder og som uttaler seg at man synes det er helt idiotisk å subsidiere norsk landbruksproduksjon. Ikke sant? For det bruker vi jo penger på. Ja, men det er en investering i trygg, sunn, bærekraftig matproduksjon og beredskap og selvforsyning. Så det er en gratis lunsj å tro at ingenting koster noe for vårt samfunn eller at bare noen andre skal fikse det. Vi kan
bette på det, men tar vi den sjansen? Er vi pro at vi skal opp på 60-70% selvforsyning i Norge? Jeg er enig med deg at vi bør ha mer selvforsyning i Norge. Nå har du gitt, men nå hører vi alle lytterne dette, så nå hører vi også partiene. Nå får vi ikke gjøre noen ideer, kanskje det er dette vi skal, men vet du hva? Det har jeg lyst til å finne ut av.
hva som kan være realistisk, og så har jeg lyst til å snakke med deg om det senere, da får jeg sikkert ikke komme tilbake til podkasten, men det kan du og jeg ta en pils og prate om på privaten, og mer, for det er faktisk et veldig viktig tema å diskutere. Potensielt alle partiene her ute nå kan ta denne her, for Senterpartiet har det jo som sin ting, men jeg vet ikke hvor tydelig de er på det, men dette her er et punkt man kan vinne med
med hardtsebans, tror jeg. Ja, vi får se hvem som hører på podcasten først nå da, og så klart, så må vi bare huske på at vi skal også handle, og vi skal også ha arbeidsgjeling, det er ikke liksom enten eller, men jeg tror, og det var du som prakte tema på vannen, og jeg var glad du gjorde det, for jeg synes det er et viktig tema, og folk bør diskutere det, og jeg tror at vi må nå rette opp balansen litt, og gå litt mer i retning av
tenke mer selvforsyning, mer kontroll på verdikjeder, og samarbeid blant like sinnet land for å få det til. For å komme opp på sånn høy selvforsyningsgrad, hva er problemene der da? Går det på akkord med det grønne skiftet på et eller annet vis? Nei, nei, nei, nei, det er jo egentlig bare at det er man villig til å betale for det, og det handler jo da som sagt både om matproduksjonskjøp,
skal vi ha i Norge. Når det gjelder sjømatnæringen, så er det jo i stor grad et spørsmål som sagt av å importe av fôr. Der har vi nå satt i gang et forskningsprosjekt, en missionprosjekt, som ser på bærekraftig fôrproduksjon i Norge. Der ligger det faktisk noen muligheter i det grønne skiftet. Finnfjord smelteverk, klassisk, tradisjonsrik, lønnsom industribedrift, smelteverk, energiintensivt i Troms. De gjør nå et samarbeid med Universitetet i Tromsø,
fremragende internasjonale forskere for å se på hvordan vi kan fange karbon fra smelteprosessen og bruke det karbonet i produksjon av alger som igjen kan bli biologisk fôr til laksen vi har i mærene våre. Da kan vi både ta en utslipp, vi kan skape mer fôr som vi slipper å importere fra Brasil, og vi vil øke selvforsyningsgraden vår.
Jeg er teknologioppsomist, jeg tror på fremtiden, jeg tror at vi kan bygge mye smartere og bedre, og vi må liksom tro på å slippe løst kreativiteten og innovasjonskraften som ligger i samfunnet vårt, og så må vi være villige til å knuse et par egg, fordi alle disse prosjektene kommer ikke til å lykkes, men igjen,
Prisen å bare lende seg tilbake og si nei til alt og vil ikke noen ting, det er mye dummere. Det høres ut som om vi skal gjøre laksen karnivor igjen, det er jo veldig god nyte da. For det er jo problemet med at laksen er jo ikke karnivor lenger, den spiser de jævla soya-greiene, så det blir jo bleik og syk og hele pakka. Så hvis de algene defineres, det må jo være...
at laksen får en sunnere kost. Ja, det kan også være, og vi kan produsere det selv, som sagt. Men dette kan vi ikke gjøre i morgen, dette er på et forskningsstadie. Det er på utvikling og innovasjon, men kanskje i løpet av fem-ti år så har vi det, og da har vi slått flere fluer i en smekk samtidig. Vi kan kanskje putte litt av havvinnpengene inn i det greiene der. Vi har, jeg tror vi skal risikovalgaste havvinnprosjektene med 23 milliarder over mange år, og vi tjener 1000 milliarder ekstra på olje- og gassetfjord, så vi har kapital i Norge. Nei, men det er litt innspill her, altså. Ja. Litt innspill.
Men vet du hvor lenge varer Norges matvarelagere hvis grensene stengels eller krisen inntreffer? Vi har, altså Norsk Matvarbeidskap er, det går ikke an å svare på det på en dag, for det er helt annerledes hvilke varer vi...
snakker om, hvor i landet, hvilke forsyningslinjer som stopper opp. Men vi har god matforberedskap i den forstand at grossisten og kjedene har jo store lagere, og vi har også alternative forsyningslinjer, så hvis en stopper opp, så kan vi erstatte med en annen, og en tredje, og en fjerde, og en femte. Og så har vi jo tillegg beredskapslagere for mat. Det er ikke veldig svære, men det er beredskapslagere, og det er jo selvfølgelig også en diskusjon om om vi skal være høyere eller lavere. Vi har også beredskapslagere for drivstoff, for eksempel. Men hva er et beredskapslagere for mat? Hva...
Hvordan ser det ut? Hvor er det? Og hva inneholder det? Det kan jeg ikke snakke så mye om, for det er mange som hører på denne podcasten, og det skal de ikke vite, men folk kan være trygge på at det er det planene for. Ok, så la oss droppe geografien, men som bare inneholder da. Det er, hold på å si, næringsinnhold,
Kan du ikke være mer spesifikk? Jeg kan ikke si hva vi har på lager og hvor vi har det på lager. Nei, hvor skjønner jeg, men det er hva vi har. Det er proviant til kortere perioder for en andel av befolkningen, som til seg hører og seg bør, spredt utover flere steder. Men det er ikke der hovedberedskapen i norsk matvarerberedskap ligger. Den ligger først og fremst i det samarbeidet som er med matvareaktørene. Trist.
Og vi fikk jo testet under pandemien, husk det, for der stoppet jo en del opp, og det var jo en antydning til hamstring i starten, og alle husker dopapir og litt sånn forskjellig, men du verden, hvordan næringen jobbet for å komme på beina igjen, og gjennom hele pandemien så hadde vi jo stabile leveranser av matvarer.
- Men spørsmålet fra toppen av hodet er at vi har disse her proviantene, beredskapslagerne for mat og sånt. Finnes det noen programmer inni der som sier at, du sa at det er en andel av befolkningen, det var litt interessant. - Ja. - Fordi sånn, er det kommet et punkt der hvor det bare er sånn, nå skal dere høre, dette her er beredskapsland, dere over 70, sorry, dere får ikke mat. Her må vi prioritere barna, og de som passer på barna. Alle de andre, derfor,
finne noe i sjøen? Nei, vi skal ikke det. Igjen da, vi har akkurat fått vurdert et eksternt. Norsk matforberedskap er god. Og så er jo selvforsyningsgraden ikke veldig høy, men en del ting er vi jo selvforsynt på kjøttproduksjon, deler av grønnsaksproduksjon, karbohydrater. Det er jo veldig mange ting vi lager selv.
Og så må vi prøve å planlegge for ulike scenarier, og de kan jo være mer ille enn et annet scenario, og vi klart, oss som regjering, vi snakker mer om dette nå enn før, igjen fordi det er krig i Europa, og det viser at det er såbart, men også fordi vi får jo
- Det er bare å høre på Jens sine taler som NATO-sjef, hvordan sikkerhetspolitiske situasjoner i verden har endret seg. Vi kan ikke være naive i møte på dette. Men det er viktig å understreke at folk har vært trygge på at dette er tenkt på, det er planer for det, og de planene er også forsterket. - Så det er ikke noe prioriteringsrikk i følge på hvem som får... - Vi skal ikke komme dit, nei.
- Før krisen inntreffer. Man vet aldri helt, man har en plan. Var det her Mark Tysons sitat at alle har en plan helt til de blir slått i trynet? - Ja, det var det da, men vi får være forberedt på å bli slått på det her og der, og en og to og tre ganger, tror jeg. - Du, jeg vil hoppe litt tilbake til vår advokatfirma Haring og Mogstad. - Økonomene, ja. - Økonomene. Jeg synes det var veldig morsom advokat du hadde her, men det er kanskje viktig å si, for nå har jeg tøyset så mye med at vi må huske å si at vi er økonomer.
Men i denne her, frem og tilbake med diskusjonen du hadde om aktiv næringspolitikk, så mente du at de hadde da misforstått regjeringens næringspolitikk. Og da tenkte jeg vi kan bringe oss det litt inn på privatkapital-delen av diskusjonen her. Du har jo sagt da at du ramsa på et par forskjellige ting. Hva du mente at de hadde misforstått med
De snakker jo om at aktiv næringspolitikk, det motiverer jo og stimulerer veldig til tilkarringsvirksomhet. Det snakket vi egentlig litt om i starten, at det kan stimulere til at man stikker hånda ned i håndenkrukka og så videre. Men mer til det her at du også sa at regjeringen mener at vi skal mobilisere mest mulig privatkapital til lønnsomme investeringer. Det er det du har sagt her hele dagen også. Men skjer det egentlig nå? Altså er hvor...
6 av 10 kroner går gjennom staten og staten blir større og større og større og flere og flere entreprenører og grunnere virker som å gå gjennom staten og støtteordninger for å sette i gang ting, for det er det cirka børte. Er de inne på noe her? At ting dreier seg mer og mer statliggjengelig og at det er mindre og mindre privatkapital?
Spørsmålene de reiser har jeg jo, så i debatt, for jeg var jo i kokonomiksdebatt med en av dem, og var egentlig berømmet, og synes det er veldig bra at vi snakker om at folk er kritiske til politikken og sånt. Det er bare fint, for vi lever i en demokrati, og det er kjempeviktig at ulike stemmer blir hørt. Men misforståelsen, mener jeg, ligger litt i det at premissen for denne debatten høres ut til å være at det er enorme mengder statlig kapital som går inn i ulønnsomme næringer,
Og derfor kommer jeg tilbake til dette batterieeksemplet, for jeg har jo hørt det også, som det står i finansavisen av og til, at det er liksom det vi pøser ut penger til batterifabrikker. Nei, vi har gitt noen hundre millioner i tilskudd, og så har private kapitaler investert 18 milliarder av sine egne penger. Og da er det liksom denne debatten at det må ikke bli sånn at samfunnsøkonomer og andre blir så opptatt av å være mot batteri.
batteriindustrien, at de går i den fellene de mener andre gjør, nemlig ved å plutselig bli en overdommer og vite mer enn private investerer på hva som er lønnsomt og ikke lønnsomt. Det var poenget mitt med det, så vi må ha litt edrulighet og fakta i hva staten faktisk bidrar med. Og så er det et annet poeng som ikke de har tatt opp i kronikken, men som du tar opp, og det synes jeg er bra å snakke om, for du sier at offentlig sektor blåser seg opp,
veldig mye av oljeformuen går inn i offentlig sektor, og det er riktig. Vi har en stor offentlig sektor, og vi har en høyere andel
av vårt bruttonasjonale produkt i offentlig sektor enn en del andre land. Det er blant annet fordi vi har en veldig omfattende velferdsstat, omfordeler. Den bidrar jo også til høy verdiskaping i økonomien, fordi folk tør å kaste seg ut i nye eventyr og utfordringer og innovere og går det til helvete, så kan man starte opp igjen og du risikerer ikke å miste helseforsikringen til ungene dine eller skoleplassen til barna dine. Så den samfunnsmodellen kan jo på papiret se kostbar ut, men den bidrar jo også til veldig høy produktivitet og høy verdiskaping i økonomien. Det har vi bevist igjen om 50 år siden.
Men vi må være opps på offentlig pengebruk. Og vi er det. Jeg mener vi må snakke mer om å forny og forsterke og forbedre offentlig sektor. Digitalisere offentlig sektor. Vær opptatt av at vi løser oppgavene effektivt i offentlig sektor. Avbyråkratisere der vi kan avbyråkratisere. Flytte teite skjemer og idiotiske regler som bare bidrar til verdiskapingstap. Der er det masse å gjøre fortsatt.
Men den underliggende veksten i offentlige prosjekter med en trygghedslagshold vedum som finansminister er vesentlig lavere enn hva med Jan Tore Sander og Siv Jensen. Det er fakta, det kan man bare se i statsprosjektet. Det er helt uavhengig av hvem som sitter i regjeringen, så er det poenget og problemet at kanskje den regjeringen hevet så mye prosent i forhold til den prosenten. Men poenget er at de statsprosjektene, uansett hvem som sitter i regjeringen, så eser jo det greiene der ut.
uansett hvem som sitter der. Og det er det som er den apolitiske bekymringen her, at uansett hvem som sitter i regjering og styrer, så virker det som at man kappes om om vi øker de offentlige budsjettene. Det er ingen som tar ordet for å kutte noe. Nei, men det bør vi snakke om. Men det er ikke helt riktig det heller. Fordi at i 2013 da Jens Ikka og Erna tok over, så var den offentlige andelen av brutt nasjonalt produkt om lag 57%. Så steg den hvert eneste år med Erna,
og nå er jeg kun her for å forsvare seg, men hvis folk ikke stoler på meg, så kan de bare gå inn på Finanspartementets nettsider og lese i nasjonalbudsjettene, så ser de denne kurven. Og så gikk den selvfølgelig veldig høyt opp under pandemien, for da var det mye stimulansetiltak, opp i 62 prosent. Nå har den falt med oss i regjeringen. Så det er ikke helt riktig å si det heller. Det er forskjeller i prioriteringene, både når det gjelder offentlig pengebruk som andel av BNP, men også den underliggende veksten, altså det vil si hvor mye styrker du faktisk offentlig sektor,
påbekostning av eventuelt privatsektor sett utover de kostnadsøkningene som er i samfunnet. Og jeg vil i hvert fall jobbe for og er opptatt av at vi må ha en strømlinjeform av effektiv offentlig sektor. Vi kan ikke bare ese opp budsjettene, fortsette å putte mer og mer inn. Vi må jobbe smart. Arbeiderpartiet har vel aldri gått til valg på at nå skal vi få en mindre stat. Vi skal være slanke offentlig sektor.
Ingen politiker har sagt det. Jens som statsminister sa vi skal fornye, forsterke og forbedre. Ja, det er veldig fint. Men på en måte, hvor slanke er det noen som brukte ordet som bare vi skal ha en, nå har vi staten nå, den smertegrensen på en måte, hvor mange som jobber der, hvor mange penger som går gjennom staten og så videre.
av ti kroner, så mange som jobber i staten også. Hvor går grensene? Til slutt skal alle jobbe i staten, som sistene sier. Hvor går grensene her? Hvor stort skal staten bli? Ja, det kan ta den debatten, men alle skal selvfølgelig jobbe i staten, men vi må jo også være litt edruelige i den forstand at, la oss se, kan vi løse ting smartere i offentlig sektor, så bør vi absolutt gjøre det, spare der vi kan. Og så skal det være gode, godt betalte jobber og ordning og reda og alt sånt.
og folk skal ha gode jobber. Men der kan vi gjøre en ting. Men så må vi huske på at vi har noen store demografiske utfordringer. Nordmenn får for lite unger, uten å få kids, lag barn dere i helga, for de som skal høre på den i helga. Vi får for lite barn. Og det betyr at befolkningen blir stadig eldre
Det betyr det er en mindre andel av oss som er i jobb som skal betale for tjenester også for en aldrende befolkning. Det er ikke noen alternativ å ikke gjøre det, det må vi gjøre. Så spørsmålet er, kan vi også ta i bruk velferdsteknologi, helseteknologi, smartapper, kunstig intelligens, roboter, kan vi gjøre ting også innenfor eldreomsorgen, som gjør at folk kan bo hjemme lenger? Vi får...
smartere å bruke ressursene, ja, gjerne, men det vil koste penger, og vi kan ikke si til de som nå blir eller at vi er verdens rikeste nasjon, og vi har bygget fantastisk velstand, og dere har vært med å bygge vårt land, men nå har vi ikke råd til å ta vare på dere. Så det må vi bare erkjenne at det skjer, så det vil være behov for en vel
velferdsstat, en rettferdig velferdsstat. Folk skal ikke stå med lua i hånda i vårt land. Det er grunnen til at jeg er sosialdemokrat. Jeg tror veldig på samfunnet med små forskjeller. Og det tror jeg er bra for næringslivet, for det bidrar til omstillingsevne også blant bedriftene våre. Så det å si at nå er vi den toppe nåd, eller nå er det ikke rom for mer, det går ikke. Men det å hele tiden jage forbedringer og effektiviseringer,
Ja, det synes jeg alle partier skal ta mer ansvar for, også i Arbeiderpartiet. - Flott politisk tale der. - Hvis du hørte så var det veldig selvkritisk da, fordi at jeg sier at vi bøyer mer, jeg synes ikke vi er gode nok på dette. Jeg synes vi skal snakke om det mer, jeg synes vi skal gjøre det mer. - Men du er som en god vokalist, du snakker i et tonefall sånn at du avslutter, du har en sånn nydelig rytme. - Egentlig går jeg på kurs for å snakke saktere, men det går veldig dårlig. - Det går dårlig? - Ja.
Men det er jo sånn, enhver oppegående politiker, og det er sånn der vi får ikke åpenbart gjort noe med det, for Erna har prøvd, og vi vet jo at det her
Det er de største problemene med samfunnet, at vi ikke lager nok barn. Til syneses går vi dette her til helvete. Det sier seg selv. Kulturen, samfunnet og...
Jeg skal ikke dra så langt til å si sivilisasjon, men de ordningene og de systemene vi har nå kommer ikke til å fungere hvis dette fortsetter. Det er en merkelig trussel det med fødselsrettene at det bekymrer deg. Hva skal vi gjøre da? Jeg husker sist da jeg jobbet som politiker og leder i næringsdepartementet i Stoltenberg-regeringen, så hadde vi også fremskrivninger på demografi.
Og da sa vi at, og heldigvis har vi høyere fødselsretter enn Frankrike og Spania og Italia og sånt. Men vet du hva? Nå har det gått ti år bare, og nå er vi nesten der de er. Så det har jo skjedd noe oppenbart. Og så er spørsmålet, hva skal til for å få opp lysten til å lage barn? Eller jeg tror lysten til å lage barn er, lage dem tror jeg. Men å få dem. Hva gjør vi? Er det tidsklemme? Er det utdanningsnivå? Er det press? Er det stress? Er det...
usikkerhet for fremtiden, er det ordningen? Hva er det for noe? Skal vi prøve det med penger først? Bare se hvordan det går. Ja, men helt seriøst, skal vi prøve det med penger først? Det var det han, Chase Alexander Jordahl, som foreslo at for hvert barn du får, jo mer skattekutt får du.
Så enkelt er det. Skal vi se om det funker først? Det kunne jo vært noe for noen å regne på. Fire barn, fem barn, null inntektsskatt. Samfunnsøkonomisk er det jo interessant, for hvis de fire kidsene da kommer inn i verdiskapende arbeid som bidrar til å bygge en større kakeøkonomi, så kan det lønne seg. Og så er det et annet tema, og det er jo klart litt konversielt, men det er jo også arbeidsinnvandring.
Hva gjør vi hvis ikke vi er nok nordmenn til å løse oppgavene? Vi har et arbeidsmarked i EØS, vi har restriktiv innvandringspolitikk ellers, men er det andre land som har kompetente folk som kan være med å bygge Norge og integrere seg i Norge og lære seg norsk og være med å bygge vårt samfunn? Er vi åpne eller vilje for det? Jeg vet ikke. I rolige tider er det sånn, vi kommer til å merke at hvis grensen stenges ned, at vi får et eller annet som gjør at den østeuropeiske arbeidskraften
ikke er brukernes lenger, eller at det er en pandemi, eller om det er krig, så er det plutselig sånn at vi skal gjøre de tingene. Kanskje vi skal begynne å utdanne litt anleggsarbeidere igjen. Kanskje vi skal begynne å lage litt mer handymen her i Norge. Ja, det gjør vi, og det er jo veldig gledelig at nå er det flere som velger rykkesfag. Men det er jo forhånd du har bra poeng der, for husk at veldig mange EØS-arbeidsinnvandrerne dro hjem i pandemien, og de har ikke kommet tilbake igjen.
Sånn at veldig mange næringer i Norge nå, jeg tror stort sett alle bedrifter jeg møter, det vil si nå er det rusket til tider i bygg og anlegg, det bekymrer meg litt. Det er veldig nedbremsing i ny boligbygging og mye annet, så vi må være oppe på det som skjer i bygg og anlegg nå. Men stort sett utover det, så skriker alle bedriftene etter arbeidskraft. Det er ikke folk oppdrivet, og det bremser på en måte utviklingen vår. Og det er fordi at en del reiste jeg må komme ikke tilbake igjen, og fordi at det er for få jobber i Norge nå.
Og så må vi erkjenne en ting til, og det er at vi har lav arbeidsledighet. Den er 1,8-1,9 prosent. Vi anslår at den skal ligge på 2 prosent neste år, så selv med usikre tider vil ledigheten være veldig lav. Bare etter vi kommer i regjering, så er 130 000 flere nordmenn kommet til jobb. Det har aldri vært flere som jobber i Norge, og nesten alle i privatsektor er de nye, så det er kjempebra. Nesten alle i privatsektor? Ja, jeg tror 130 000 flere har kommet i jobb mens Jonas har vært statsminister, og jeg tror 115 000 er i privatsektor.
Og det er veldig bra. Det synes næringsministeren er helt topp, kan jeg underskrive. Men det var ikke det som var poenget å skryte av at det har gått bra, for det er først og fremst fordi bedriftene rekrutterer, og litt fordi den økonomiske politikken til regjeringen funker også. Litt er det når vi får så mye PS ellers. Men poenget var ikke det. Poenget var at fortsatt er det jo flere hundre tusen nordmenn som er helt ut av for arbeid. Og
Jeg mener jo som sosialdemokrat at de som ikke kan jobbe av ulike grunner må ha et ordentlig velferdssystem og sosial sikkerhetsnett, og vi må fange opp folk. Men jeg må jo si at jeg møter også en del folk som er støttet ut av arbeidslivet, som kanskje har hull i CV-en, kanskje har de feil utdanning, kanskje har de hatt rusproblemer, psykisk uhelse, gjør at de har kommet seg utenfor, og de
kommer seg ikke inn i arbeidet igjen. Så kanskje har vi laget et arbeidsmarked som er litt vel A4 også, hvor det er litt for syvbeint til krav, litt for vanskelig å være annerledes. Kanskje skulle vi akseptert mer annerledeshet
at det er greit å ikke kunne jobbe helt, men du kan jobbe delt, og det er bedre enn å ikke jobbe noen ting. Kanskje til at mer sånn, du sa trenger vi flere handy menn, altså mer sånn realkompetanse. Om ikke du har papirer på alt, men du er flink og nevenyttig, kan vi finne arbeidsoppgaver for dem, som er verdiskapende og lønnsomme. For hadde vi fått flere inn i arbeid, så ville vi hatt mye større handlingsrom over SAS-budsjettet.
Det ville vært veldig viktig for den enkelte som fikk oppleve tilhørighet og mestring og fellesskap og den selvfølelsen av å være med å bygge. Og det ville løst en arbeidsmarkedsutfordring for bedriftene våre. Men tilbake til dette punktet her. Vi skal mobilisere mest mulig privatkapital til lønnsomme investeringer.
Er det ikke da, altså da vil det jo hjulpe til å ha veldig mye mer norsk kapital av folk som er villige til å ta risiko, som har dette entreprenør-gene i seg, gründere. Ja, hei ja. Og det er,
Det er ingen spøk å starte sitt eget selskap i Norge. I forhold til, la oss ta USA som prakte eksempel, som er veldig brutalt i alle steder i Vesten og hele verden å starte bedrifter, men i Norge er det jo, det er ikke spesielt innbydende, med mindre du har en liten hånd nede i håndenkroka, en liten tilkarringsvirksomhet inne i sjappa, så er det...
jævlig vanskelig å lykkes med å starte et firma, og det er heldigvis ikke det skambelagte aspektet som du ser i Asien, at hvis du misslykkes en gang så er du ferdig, og det er liksom, og hele pakka det har vi heldigvis ikke her, men det er utrolig lite insentiver for å gå ut av det trygge arbeidslivet, og lage noe selv, alt fra skatteordninger til sykelønn, til rettigheter,
hvorfor kan vi ikke bare virkelig ta den først? Altså bare, hvorfor ikke gjøre det mye lettere å lage bedrifter og lykkes, og så komme over den vanskelige knekka? For det er jo, de fleste grunner er vel sånn i, på min alder, på midten av 40-årene, når de lykkes, når de får det til. Og mange går på trynet to-tre ganger før de gjør det kikkeis bra, og det må vi også heie fram. Ja, og det er jo, ikke sant? Men det er jo litt av en natur som skal det være også, men det er veldig høy grad som mislykkes med sånn, som punkt A, og så tar vi så punkt B etterpå, liksom det her med
disse industrifamilien-magnaten vil ha der den har kommet til. Men hvorfor ikke gjøre det lettere for å skape flere grunner og få folk til å ta sjansen å skape noe? Jo, men jeg svarer ja. Jeg vil gjøre det. Jeg har vært med å bygge opp en vekstbedrift selv, og jeg vet hvor gøy det er, men jeg vet hvor sinnssykt hardt arbeidet er og hvor mye det krever, og du må være villig til å ta risiko, du må være villig til å satse alt du eier og har og få det til. Og jeg synes ikke vi som samfunn er flinke nok til å erkjenne den verdien og snakke det om.
Men så må jeg bare ta deg litt da. For du sa en ting nå. Nå sa du det at det er veldig vanskelig å lykkes med mindre. Du har hånda inn i håndenkroka. Det er veldig stigmatiserende det du sa der. Jeg vet du er spidsformulert, men det du egentlig sier nå er at det er grunner i Norge som lykkes gjør det fordi de nærmest driver shady business og tar skattepenger. Så vi må ikke snakke om jobbskaper på den måten der.
De aller fleste grunndører som lykkes, de gjør det fordi at de selv får det til å dissemne privatkapital. Det er ikke fordi at staten hjelper dem så fryktelig med hele tiden. Staten hjelper litt til, men de klarer det liksom selv.
Så er jeg enig med deg at, ja, og jeg har sagt også, jeg mener Norge må ha som ambisjon at vi skal være verdens beste land og starte bedriftig og drive bedriftig. Og det er ganske godt i Norge. Det etableres nå ca. 6000 bedrifter hver eneste måned, så det er høy etableringsrate. Men hvorfor blir det ikke flere unicorns i Norge? Altså engjørninger som blir verdsatt i en milliard dollar. Vi har noen av dem, men veldig få. Andre land har jo mange flere.
Er det fordi det er noe galt med kapitalmarkedene, eller er det kanskje fordi vi har litt mye jantelov? At det der å si at jeg skal bli størst i verden, jeg skal bygge et selskap som kommer bare til å bli verdsatt til helt sinnssykt mye penger, og bli rik på det, gå globalt og bli megasvær, er det sosialt akseptert å si i Norge? Eller møter du da litt sånn at, åja, vi får se hvordan det går, og det var noe litt stormannskalskap og sånne tanker. Jeg mener vi må skape en kultur der det å si at vi skal lykkes,
Det er kult å skape verdier, det er bra å tjene penger, at bedrifter går med overskudd er gullig, vi må snakke det opp, vi gjør det i idretten, men vi gjør det ikke på bedriftene. Han driver stress med at vi har ti minutter igjen her nå, så vi skal bare til det da. Kulturen er helt klart...
Det kan vi helt sikkert, men det er vanskelig å endre som kultur på kort sikt. Men det er jo den insentivbiten. Kan vi ikke bare gjøre det litt lettere for grunnere å starte opp og gjøre at de kommer seg over de første andre årene? Kan vi ikke gjøre det da? Jo, vi kan det, og da må vi se på flere ting. Vi har en auktionsskatteordning. Grunnere har sagt at vi kanskje bør forbedre. Det kan vi diskutere. Vi kan selvfølgelig se på skatter og avgifter og hvordan det fremmer vekst. Absolutt. Og så kommer vi litt tilbake til disse ordningene
ordningene da. Vi har lagt om oppstartsfinansieringen i Innovasjon Norge, sånn at er du nå skikkelig bra og henter privatkapital, så er det ett rinn til sånn at staten kan være med deg et løp til. Jeg har styrket kapitalvirkemidlene for eksempel Invest i Nord, som innebærer at hvis du er gründer og kan bevise at du henter inn privatkapital, så kan staten matche den kapitalen. Det har en del gründere sagt er viktig, for når du er i dødens dal på veien til å ta steget, så er det vanskelig å få privatkapital.
Kan vi være med der? Ja, kanskje. Og så er det sosiale ordninger som du sa, for du risikerer jo en del. Du har ikke mamma og pappa på her, du har ikke sykeforsikringer, og det er noen ting du kan miste, og kanskje skal vi da også gjøre det litt enklere sosialt og trygt for grunnerne å ta sjansen. Poenget mitt med det jeg sa med tilkardingsvirksomhet, at vi
Vi skal absolutt, synes jeg, ikke ha noen type, eller i hvert fall ikke stimulert til å ha type gründere og entreprenører som er type rentsikende entreprenører, som sånn måte er avhengig av et statlig støttet kretsløp, eller som for eksempel driver med utleievirksomhet, altså det er null verdiskapning i det. Det er jo den biten der jeg mener, at du stikker hånda ned i denne håndekroka for at du er avhengig, for at det skal gå rundt, at det ikke egentlig skaper noen måte bare
Du henter ut fra de ordningene, fordi du insentiveres å skape noe fordi ordningene er der. Det er jo den biten jeg tenkte på som er litt problematisk. Men hva om du da ... Pluss at det også blir stilt over for krav. Når du går til Innovasjons-Norge, så vet jeg at jeg har skjønt de forskjellige stedene, så blir det også stilt diverse krav til hvordan du skal innrette. Hvis du har en idé hva slags produkt du skal lage, så er det også på en måte visse krav. Det kan være i forhold til grunneskiftet, i forhold til ...
kjønnspolitikk og hele pakka her. Det blir jo et litt annet produkt også når du må gå gjennom staten for å finansiere enn i det. Ja, det siste har jeg ikke hørt, for å være helt ærlig. Grunnerne jeg møter, grunnepanelen og annet, de pleier egentlig å skryte veldig av disse ordningene. Men du har jo rett i det at vi kan jo risikere, vi har jo litt tilbake til det vi begynte å snakke om da, at man støtter prosjekter som viser seg å ikke være lønnsomme eller verdiskapende, men
Du kan også risikere å støtte prosjekter som begynner i en garasje, en crazy idé, som blir det nye Apple og Google og Spotify. Sånn at er vi villige til å ta litt risiko også for å liksom dyrke frem de aller aller beste, eller skal vi bare si at nei, fordi at det kan gå galt så skal vi ikke gjøre noen ting, og det er vel der vi kanskje da
Jeg mener at ja, vi må være villige til å ta litt av den risikoen, men igjen, ikke mer enn det som er nødvendig. Det må være konkurranse om ordningene, det må være de beste som når igjennom, og vi må aldri endre prinsippet om at bedrifter skal drives for egen regning og risiko, og det betyr at det er privatkapital som må gå foran. Men du må spørre meg om Schweiz da, for du hadde lyst til det. Vi må ta to spørsmål til. Jeg tror du
og komme her alene i gang neste gang. Så sikkert blir det strenge råd. Ja, ja, men jeg prater, så det drar meg ut. Det blir fem timer neste gang. Ja, Schweiz, altså...
Dette kunne vi brukt en halv time på fort, men burde vi ikke ha litt flere av disse industrifamiliene, magnatene, milliardærene, og prøve å få det hjem igjen? Nå snakker jeg nesten som om de skulle vært tappte soldater. Du blir litt soft i stemmen. Hvorfor sitter det så langt inne at vi har åpenbart nå den grensen på at det er så mange som flytter og som reagerer på skattetrykket? Skal man si kaller det grådige, eller de kan kalle det ditt og datt, men alt bunner jo ned i dette skattetrykket, og da gjerne formueskatten
hvorfor kan vi ikke
i stedet for å si sånn, stikk, ha det, vi trenger det ikke, og heller prøve å få det hjem igjen, og få flere til å ikke stikke ut. Hvorfor kan vi ikke gjøre det? Hva er det som er problemet med å møte, skal vi si, de menneskene som faktisk ikke bare sitter med pengene, men som også er kanskje de mest erfarne og dyktige menneskene til å sette i gang? Ja, det er ikke bare pengene, du har helt rett, de representerer masse annet også.
Jeg blir lei meg hver gang jeg leser om en som flyttet til Schweiz. SV gjør ikke det. Ja, men jeg blir lei meg for det. Og det gjør hele regjeringen også, og det er fordi vi ønsker at Norge skal være et godt land å bo i og investere i for alle. Vet du hva som er typisk norsk? Det er at Norge er land for jobbskaper og lønnsmottakere. Norge er land for de som jobber i privatsektor og offentlig sektor. Norge er land for de som tjener masse penger og de som ikke tjener fullstendig mye penger. Norge er land for by og land og øst og vest og sør og nord.
Og når noen flytter bort eller ikke vil være med lenger, så gjør det meg litt trist. I det ligger det ikke noe kritikk eller moralisering av det valget. Det er mer bare en erkjennelse av at vi skulle gjerne sett at de var her. Så kan det være ulike grunner til at det er en 40-50-tall som har flyttet ut. Jeg kommer aldri til å sette noen merkelapp på dem, og jeg tar veldig sterk avstand fra det. Virkelig. Vi snakker ikke sånn til jobbskapere. Absolutt ikke. Vi skal heie på og takke de som skaper verdier i vårt samfunn.
Så kan det være ulike grunner til at man velger det. Vi kan snakke om justeringer i skattesystemet. Det har jeg også sagt. Har noen forslag til hvordan vi kan lage bedre formuebeskattning, så la oss snakke om det. Men det må være litt edrulighet i denne debatten også. La meg ta et eksempel. Hvis du har 20 millioner i aksjeformue, så betalte du effektivt sett for ti år siden 1,1 prosent i formueskatt.
I år betaler du 0,88 prosent formueskatt. Så effektivt sett er formueskatten lavere nå enn den var for ti år siden. Men den er høyere enn da Erna styrte, for vi gikk til valg på å sette den litt opp, blant annet på grunn av omfordeling og sosial rettferdighet, og så videre og så videre. Men det må være litt drulighet, fordi Norge var ganske bra land for ti år siden også, og nå fremstiller noen som at det liksom er sånn vanvittig skattesjokk, og at vi fullstendig har endret armavetingelsene i et helt annet regime. Det er altså ikke...
riktig. Jeg synes formudskatten irriterer dritten ut av de som sitter med midlene. Kan man ikke helt bare skattelegge utbytte og forbruk? Og så kan pengene ligge i firmaen
Hvorfor tviler man så mye og legger et anker i debatten at formudskatten skal være der? For det er alltid der man tweaker på den formudskatten. Hvorfor legger man anker på at hva skal vi med formudskatten? Alle skatter og avgifter har jo positive og negative sider, og hver skatt og avgiftskanal påvirker verdiskapingen negativt, så et godt utformet skatt og avgiftssystem bør jo ha minst mulig negative effekter på verdiskapingen.
Noen har jo fortsatt, kan vi fjerne formudskatten og øke selskapsskatten i stedet for? Selskapsskatten er nå 22 prosent, det er 6 prosentpoeng lavere enn da vi styrte sist.
Vi har ingen planer om å øke selskapsskatten. Men når jeg da spør skatteøkonomer og skatteeksperter og de som er eksperter på verdiskaping, ja, kunne det vært en idé å skru opp selskapsskatten pittelitt og ta ned formudskatten, sier de, nei, det vil være mer negativt for norsk verdiskaping. Vi må jo høre på de rådene og argumentene også. Men som sagt, det går an å diskutere innretting av formudskatten, grunnen til at den aldri har vært fjernet, selv når vi hadde åtte år med rent borgerlig flertall på Stortinget.
så er det fordi at fjerner du formueskatten, så blir 27 000 nordmenn null skattytere.
Det er veldig vanskelig å opprettholde en skattemoral der folk både i offentlig og privat sektor med store inntekter, mindre inntekter og middelsinntekter skal betale inntektsskatt, mens noen av de mest formuende ikke skal gjøre det. Det er en av hovedgrunnene til at vi har formueskatten, også med tanke på omfordeling. Så er det noen sider med formueskatten. Eier du et selskap og er i overskuddsposisjon, altså det er overskuddslikviditet i selskapet og du kan ta ut utbudet og betale skatten, så er det ikke noen problem. Men
Men hva skjer når du driver et selskap, og du kanskje er en gründer da, et selskap som har en relativt høy verdsettelse, men det er dårlig cashflow, du har ikke de pengene noen sted, hva gjør du da? Vel, da kan du risikere å vande deg ut av det selskapet, eller hente penger et annet sted. Det mener jeg vi må kunne erkjenne at ja, det skjønner vi er en problemstilling med den skatten. La oss sette oss ned og se på, ok, er det muligheter å justere, tilpasse, forbedre et eller annet?
Men det å love å fjerne den skatten, det kommer ikke jeg til å gjøre, eller Arbeiderpartiet gjør, likevidt som Erna Solberg kommer til å gjøre det, rett og slett fordi at det drar med seg mange andre problemer i stedet for, som vi ikke kan gjøre. Men kan du love meg, for dette punktet her, her er det så mye ting jeg har lyst til å ta på og snakke om.
Kan vi snakke om det neste gang? Kan vi sette opp det som et punkt? Inviterer du meg nå en gang til? Jeg gjør faktisk det. Det er en ære som jeg ikke trodde jeg skulle forpleve. Nå synes jeg du synes vi er ferdig. Det mener jeg selv. Nå har vi preiket i to timer, og hvis du inviterer meg til å komme igjen til to timer til, så sier jeg ja her og nå. Her og nå sier jeg ja takk til invitasjonen. Da blir jeg veldig glad for å høre. Da skal jeg avslutte med en high note. Jeg får fem minutter til, eller? Ja, takk.
Han har gledet seg til å komme hit. Se, de smiler pent. Dette var jo bare helt fra toppen av huet fra dagens... Jeg stod på forsiden av veggene, jeg stod på Kiwi-dag og at Torbjørn Bernsvart ut og skrev et bok og kliner til. Jeg har en hel side her med hvordan stemningen er, AP, tallene og populiteten. Det skal vi droppe nå. Vi tar det neste gang. Men han lanserte deg som...
En av de fire nye kandidatene til å ta over Arbeiderpartiet. Har du en partileder mann i Arbeiderpartiet
i magen? Nei, jeg har ingen planer om det. Jeg er utrolig glad og solgt over å være næringsminister. Jeg elsker jobben min. Stas er nestleder i Arbeiderpartiet også. Og så har vi en lagkaptein, Jonas Garstøre, som er en fantastisk leder. Kunne du tenkt deg å gjøre det? Jeg håper at han kommer til å være partileder i veldig, veldig mange år til. Han er
ekstremt hardt arbeidende. Han er kreativ. Han er ikke det vi snakker om. Han står imot så mange stormer, så tenk deg den lederegenskapen og har vært i så mange utfordringer og holdt liksom kursen. Ja, ja, ja. Jaycee, det er deg vi snakker om her. Det er deg jeg lurer på. Hvis det sto mellom deg og Trond Giske, hadde du tatt jobben da?
Jeg har ikke noen kommentar til det. Det er ikke en aktuell problemstilling. Vi har en fantastisk partileder og statsminister som står på for det norske folk hver eneste dag og gjør en veldig god jobb. Jeg håper flere folk ser etter hvert også. Jeg tror når vi nå får kontroll på inflasjonen, rentene skal ned etter hvert, folk ser at vi trygger landets grenser, vi har kontroll i sikkerhetspolitikken i fortomsynningen.
Så håper jeg at han får den kreden han virkelig fortjener. Jeg er litt sånn som han håpefulle tullingen i barn, som prøver å sjekke opp en dame, og så får han ikke et helt tydelig nei. Jeg hørte ikke et nei der, så det er et lite håp. Jeg tror jeg sa nei to ganger. Jeg hørte ikke et ordentlig nei. Jeg skal aldri bli partileder i Arbeiderpartiet. Jeg vet ikke helt. Det er sånne ting som kanskje må vokse litt på også, men det kan vi ta oss i neste runde da.
Vi har mange temaer vi skal snakke om, men jeg gleder meg til å komme tilbake igjen. Tusen takk for gode og kritiske spørsmål. Det var morsomt. Litt annen samtale enn du trodde det skulle bli, eller? Ja, men det var veldig gøy. Ja, i like måte. Jeg synes det var kjempegøy det her. Det var enda gøyere. Det var så bra vi ikke drakk noe alkohol, for da hadde det skliddet ut for min del. Ja, vi får se. Takk skal du ha. Tusen takk for praten, og så ha en nydelig helg. Det samme til deg. Blir det takofredag, eller? Nei, det blir rett på fylla nå.
Jeg fyller, heldig grisen. Jeg skal reise til Finnmark i morgen tidligere. Representantskap i Finnmark Arbeiderparti. God tur. Kan bli full her også. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang V. En Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls, verdens mest komfortable boksershorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig. Jeg har med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette her er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som rett og slett var helt unik, og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15. Så får du da en hyggelig liten rabatt på bokserskjortset dine. Hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.