- Det var det. - Mens jeg sa at jeg har Facebook-turretts, så for meg handler det der også. - Facebook-turretts, det må du jo... Jeg følger deg på Facebook og har gjort det veldig lenge. - Du har satt på rekenen og reddet med? - Ja, jeg bare klipper inn på et fått punkt, ja. Gjør du det samme egentlig? Altså, introduserer du...
Det varierer litt. Jeg setter på opptak med en gang jeg setter meg ned, og så ser vi hva som skjer. Ofte er vi inne i en pratflyt som gjør at opptaket bare blir med. Noen ganger klipper jeg bort den praten, men jeg sier alltid fra til gjesten at nå har jeg hatt reken på en stund, er det greit? For jeg har ikke lyst på en overprodusert ...
renpusset sak. Ja, vi tenker veldig likt der. Jeg er jo sånn sportig å ikke si det til gjesten. Det er noen som går sånn, er vi egentlig i gang her nå? Så sier jeg, ja, vi er i gang hvis du vil at vi er i gang. Så det er noen som fin start på det. Noen ganger så er det veldig, veldig bra samtaler som ikke kan brukes, for det kanskje en eller annen er litt langt unna en mikrofon eller et eller annet sånt.
Men det er noe sånn det blir. - Jeg må spørre et ekstra. Hva slags hunddama du snakket med i første minuttet, vil du ha med deg? Eller baksnakke arbeidsgiver og sånt. Man må føle seg litt fram på hva man tar med. Med Facebook-turett, ja. Jeg vet ikke om vi fikk med det før jeg trykket på rekke her en gang, men den beste og verste utgaven av meg kan være parmiddager hvor jeg tester ut
Jeg ble en ordentlig stygg maskefyr, antimaskefyr, med vilje for å se hvor langt jeg kunne dra det i en middag her om dagen, og det ble jævlig dårlig stemning. Da koste jeg meg. Det er litt fælt at jeg går inn i den middagen. Du løser ditt behov på Facebook? Jeg løser og løser. Jeg har lurt fælt på hvorfor det blir så mye krangling, og hvorfor det blir så mye ...
på en måte kjennetegner mye av det jeg har holdt med er at det er touchy temaer av en eller annen merkelig årsak så har det blitt sånn
Jeg har lurt litt på det. Jeg er ikke kontrær. Jeg er ikke uenig bare for å være uenig. Det synes jeg er fullstendig utryssende. Jeg har et par mennesker litt nær meg som har den tendensen der, og de ser på seg selv som veldig fritenkende, men det er det jo ikke. De er bare det motsatte av majoriteten hele tiden. Men da er det jo like majoritetsstyrt da, som om du er enig med alt majoriteten. Men jeg klarer ikke å la elefanter sitte, har jeg finnet ut. Da får jeg helt kløe.
Når jeg ser en elefant som sitter der, så klarer jeg ikke å ikke si noe om den. Og jeg skulle noen ganger ønske at jeg klarte det, men det plager meg rett og slett når det er sånne elefanter som ingen som alle går rundt. Og de elefantene eksisterer i de touch-romene, de eksisterer i de brennbare samtalene. Så da blir det sånn da.
Når jeg hadde delt anti-Trump rant nummer 20, og skrevet min del av hvor dustende mann er, og hvor mye han lyver, og hvor mye han farer for demokratien, så blir dette litt kjedelig. Det er egentlig ikke noe poeng. Vi er enige om det alle sammen. Hvorfor skal jeg si det en gang til? Det blir litt sånn. Men så er et eller annet der, som sitter og er egentlig ganske synlig,
- Er det sånn at når du ser noe, det er egentlig ikke en bra ferdighet da, at hvis du en gang, når du leser noe, får du lyst til å bare, "etv, nå setter jeg meg ned, skriver det første jeg tenker på, leser over en gang, og så legger du ut." Er det mer eller mindre sånn? - Det varierer veldig. Noen ganger er det sånn. Noen ganger er det noe du går og grubler på lenge, og så plutselig sitter formuleringen du vil ha ute, eller et eller annet.
Veldig ofte når jeg skriver kronikker og spalter og sånn, så er det jo, jeg vet hva jeg skal skrive om, så går jeg rundt og grubler på det mens jeg gjør andre ting, kanskje sitter og lager noen skinngreier, eller lager middag, eller hva som helst, og så kommer formuleringen, og så
Ta skrivingen veldig kort tid. Men andre ganger er det jo et slit, selvfølgelig. Det er jo litt treningssakt det der. Skrise ut hver setning. Ja, det må det, ja. Det er godt å høre, for det er litt sånn en stor greie. Men jeg publiserer jo veldig lite, for jeg har laget meg en regel at hvis jeg har drukket alkohol, skal jeg i hvert fall la det ligge litt, så jeg kan se på tett på. For jeg vet etterpå at tvilen kommer inn hos meg med en gang jeg trykker på denne publisereknappen.
Så spør jeg meg selv, hva er det jeg egentlig vil med det der? Vil jeg bare oppmerksomhet nå, eller vil jeg faktisk prøve å si noe? Skal jeg gå helt fullt og helt inn i den debatten her nå? Er jeg egentlig skikkelig at jeg setter i gang en liten greie her nå, eller er det bare for å få i gang ekokamera, så jeg blir sånn der ...
hva var hensikten med at jeg skulle ytre meg om det der, eller dele den kronikken. Så går jeg med sånn tenkeboks, og så tenker jeg sånn, det har ikke noe å si om jeg poster denne på den lille siden, uansett, da driter jeg i det. Noen ganger så poster jeg det, og da går jeg og tenker på det etterpå. Det finnes noen tusen tips, tror jeg, for folk som skal skrive ting. Et av de tipsene er å skrive om ting som irriterer deg.
For da har du motivasjon til å fortsette. Du stopper ikke halvveis i boka eller i essay eller hva det måtte være. Og for meg er det litt sånn. Og det er den elefanten veldig ofte. Fordi jeg vet nå at rundt en del av disse temaene så er det veldig mange som ser den elefanten. Og det er veldig mange som har lyst til å si noe om den. Veldig mange som blir glad hvis du sier noe om den. Men det er litt vondt å si noe om den. Og sånn er det jo. Og det dukker opp hver eneste dag, sånne tilfeller. Ja.
Den store nyheten i dag er jo den rapporten fra IDS-forbundet. Ja, der sa du først ut. Strukturell rasisme der også. Det er jo egentlig en selvfølgende, for strukturell rasisme er vist nok i absolutt alt, overalt, hele tiden. Så det bør ikke være noen overraskelse. Men det er en del selvfølger der, som er så åpenbare, som er sånne elefanter, som da sitter der, gjerne sjokkrosa, uten at noen sier noe.
Sånn irriterer meg. Det er en trang til å si noe. Det var en som skrev, jeg husker ikke hva han heter, en amerikansk skribent for et par hundre år siden. The habit of expression leads to the search for something to express. Og den føler jeg veldig på. Så når den rapporten kommer ut, så klarer jeg ikke å unngå de elefantene liksom.
Sånn er det. Jeg setter at du har oppfordret andre folk til å spesielt si til seg selv som er fritenker og kanskje
er mer eller mindre uavhengig, eller kanskje det du skrev, du får ha det med seg, jeg husker jeg feil, men at det er veldig mange som har kontakt med deg i direkte meldinger i inboxen din og sier sånn, utrolig bra Espen at du skriver om det her, og jeg er helt enig med deg, men jeg er bunnet til arbeidsgiver, og du vet, jeg kan ikke gjøre det, for jeg har disse vervene her, men jeg er helt enig med deg, og det er viktig at du gjør den jobben. Og så slutt bare sånn, faen så lei du ble det, det greiene der, kan ikke folk liksom,
Hvis du er enig med noe, så må du tørre å hele stemmen. Det er en del av jobben å være voksen person. Hvis det er sånn at det du sier former deg på et vis, så det du ikke sier former deg ikke det også.
At du ikke sier det. Forholdet mitt til akkurat det greiene der, det går litt opp og ned. Sånn i begynnelsen, når jeg begynte å skrive om litt sånn, eller når jeg ble samfunnsdebatant, skal vi si det sånn, eller skrev min første bok, var med på denne palestineaksjonen, og jeg ble litt svinnelig i nyhetsbildet.
Først var det takknemlighet. For du skriver et eller annet som er litt kontroversielt, og så kommer det sånne meldinger. Og de kommer stort sett fra samme sted hele tiden. Det er sentrumsnære folk på venstre sida. Stort sett alt sammen. Litt sånn liberalere også. Og jeg var veldig takknemlig først, for å få støtte. Men etter hvert så kjenner du at jeg er litt sånn punching bag her. Fint om du ble med. Ikke bare stå så på.
Det føler jeg enda. Ikke for alle, selvfølgelig. For mange av disse lærere, for eksempel, får man en del sånne meldinger fra. Der forstår jeg det veldig godt. Du lever under et veldig vaklevorent hierarki. For min del står jeg en del friere enn veldig mange andre. Men når du lever i et sånt vaklevorent hierarki, som du egentlig ikke helt kan stole på, hvis du sier noe som faller litt utenfor, så er det dumt. Det kan ha store følger.
Men det er også en god del mennesker som har som jobb å faktisk ytre seg. Som har som jobb å påvirke politikk. Som jeg også får sånne meldinger fra. Som for eksempel kjolister? Det har også skjedd, ja. Og det er jeg ikke fullt så imponert over. For det er jobben din. Det er det du skal gjøre.
Så den er litt lunken til. - Hva svarer du da? - Nei, det varierer litt. Jeg har hatt et par tilfeller hvor jeg har mast på folk, på Messenger. "Si noe, skriv noe." Det har skjedd et par ganger, og det er artig. - Det er ikke nødvendigvis bare at du får backing i kommentarfeltet, for det er det rare med Facebook spesielt, er at man har flere som følger seg av
som på en måte står mye innenfor det samme som du gjør. Det er vel det Stadby brukte til rollene, at han har fått så ekstremt mange følgere på Facebook, at det blir et ekokammer, og hvis det er noen som hever stemmen der, så kommer det 20 disipler i hermetegn, som innenfor...
rydde opp i diskusjonen eller angripe den personen som er uenig eller noe sånt. Det er kanskje det kjip med Facebook, den dynamikken der at det blir så ekstremt hardt for de som prøver å stille noen som kanskje legger til med spørsmål med det som har blitt nevnt og sånt. Du har vel et ganske stort publikum på Facebook som gjør den jobben, eller? Jeg aner ikke. Jeg sliter veldig med å akseptere at jeg har et stort publikum på noe som helst egentlig.
For det er en veldig rar tanke. Det synes jeg er viktigst er å unngå audience capture, på nydorsk. Når du går inn i et spor og ser hva publikummet ditt vil ha, og så responderer du på det, så bare havner du inn der, og så kjører du deg fast, og så blir det. Det som er betryggende, det er når du skriver et eller annet,
og folk som vanligvis klapper for det du skriver, plutselig blir sinnet på deg. Når det skjer med jevne mellomrom, så er det betryggende på et vis. Det er et signal til deg om at ok, jeg har ikke kjøpt noe fullpakke her. Ikke sant? Men disse grupperne, sånn som jeg opplever det da, oppfører seg ganske annerledes. For hvis jeg skriver ...
noe negativt om kritisk teori, sånn som er gjort i dag for eksempel. Så er det ganske mange mennesker, sånn AP-ish, som trykker like på det. Kanskje er innom av og til. Og så er det en del andre mennesker som man ikke helt kan plassere, som kommenterer. Men det er svært, svært, svært for oss ute på den delen av venstresiden
som kommer innom og faktisk sier noe noen får være og vi krangler, men jeg setter faktisk veldig pris på det, og det har jeg skrevet flere ganger også, du er helt håpløs men jeg er veldig glad for at du er her sånn at jeg har skrevet flere ganger
Mens hvis jeg skriver da for eksempel noe veldig negativt om høyrevridd økonomisk politikk, eller om klimaskepsis for eksempel, så er det ikke sånn at folk til høyre holder seg ikke unna tråden. Da kommer de inn og krangler på det. Det som har skjedd hos meg i hvert fall, og det som ser ut som har skjedd hos en del andre også, er at den delen av venstresiden, som du ofte er uenig med, de bare forsvinner. De vil ikke være der lenger. Så klager de på ekokammer etterpå.
Akkurat, ja. Men du kan ikke tvinge folk til å komme på tråden din, synes du det er det jeg mener? Ja, ja. Og det faller vel litt inn i en del forskning som går på dette her med boblebygging også. Hadde du spurt meg for ti år siden, så hadde det vært helt overvist om at det var høyresiden som bygde bobler. Det var høyresiden som gjorde det, og ferdig med det. Men det viser seg jo være litt omvendt. Ja.
Veldig likt på begge sider, kanskje? Nei, det er mer av det på venstre siden. Igjen er mye av den forskningen her, vi er et veldig lite land. Vi har veldig få forskere. Det er masse som ikke forskes på. Så man må lese forskning fra for eksempel England eller USA, og så ekstrapolere eller prøve å tilpasse det norske forholdet. Amerikaner har gjort forskning på dette her flere ganger. Bare for å ta et eksempel, den personen som er mest sannsynlig at blokkerer deg på Facebook, det er en hvit, progressiv kvinne.
Så boblebrygginga ute på den delen av venstresiden, den er sterkere enn det er på andre siden. Ja, bare 10% kvinnelyttere. Kanskje bare 7 nå faktisk. Jeg tror det blir mindre og mindre. Ja, du er vel mysogen da? Vi har snakket faktisk med Tore Sagen om det.
Han hadde ikke noe særlig tall å vise til der, med tanke på at alle sier ja til å bli inn på NRK og podcasten. Du har jo vært her blant annet. Han er veldig flink til å samtale flere. Jeg synes podcasten fungerer veldig bra. Jeg har opplevd at det er flere menn jeg vil prate med enn kvinner, men mange av de kvinner jeg har invitert hit og vil snakke med,
veldig mange av dem sier nei. Jeg sliter med å få med, og det er veldig mye sånn, jeg må nesten slepe dem inn i studio. Og da mister jeg interessen av å begynne å dra folk inn og begynne å selge inn hva det er. Hva skal vi prate om? Kommer alle forsikringene til dette her? Du kan trekke deg etterpå hvis du ikke liker det. Det er sånn, og det er også sånn,
Faktisk, som jeg nevnte for Tore, det var sentrum-venstre. Ikke nødvendigvis typen som er mimmer og litt lengre på venstre. Jeg har ikke noe problem med å få tak i de. Det virker som veldig lite spørsmål. Det er interessant når du bukker folk. Hva skal vi snakke om? Vi vil ha liste med punkter og noe. Gjerne sentrum-sentrum-venstre. Så er det mest skepsis, usikkerhet. Forsiktig. Ja, forsiktig. Hva skal vi prate om? Uansett.
veldig som liksom drar det litt og det vet ikke om det er liksom sannhengende det er de som er mest redde for å tråkke feil på tørtsy temaer, det er folk sentrum mestere for det er de som det er de som er redde for den kjefta folk i godt stykke ut på høyresiden er ikke så redde for den kjefta for det er, det er jo litt av lagindelingen du er redde for kjeft fra dine egne det er det som sårer, så i rasismedebatten for eksempel da
så er det jo folk på venstre sida som tar seg mest nær, er mest redde for å få den lappen på seg. Det sier egentlig seg selv, og det kommer fra deres egen side. Jeg er veldig glad i denne boka som heter Boundary Struggles fra Institutt for Samfunnsforskning, som har forsket på ytrengsplaten vår i noen år, og de også konkluderer i den retningen der. Det er der det er mest vanskelig å si det som er feil. Men er det blitt sånn at ...
Hvis du skal være på venstre siden, så er det foretrukket at du er... Jeg vet ikke om jeg kan si at det er lettere å være konservativ på høyre siden, fordi da vet du litt hva du får, mens hvis du er sentrum venstre eller venstre, så er det ikke helt gitt alltid. Det mest komfortable å være på venstre siden er at hvis du har denne all-in-one-pakka, at du gjerne på en måte kan...
Møte deg person, du er mot oljeavg, du er interessert i studier og teorier om hvithet, strukturelle rasisme, patriarki. Mann og kvinne, det er interessant å diskutere kjønnsidentitet. Hvis du blokker ut en av de komponentene, hvem er du egentlig? Hvor står du egentlig? Er du egentlig en av oss? Renhetskravet er høyere. Det er mer enten eller, hele pakka er det ikke nå. Det er absolutt det inntrykk jeg har, at
At det er mer sånn der ute. Kjøper du ikke dette, så holder du ikke, på en måte. Jeg vet ikke om du merker det, at når du blir uforutsigbar, at du er veldig fritenkende og faktisk kan ta deg råd til å si at du har ikke den all-in-one-pakka, at du tenker sak for sak og liksom ...
ikke nødvendigvis abonnere på noen ferdige pakkeløsninger. Jeg vet ikke hva jeg skal formulere det. Det har blitt sånn etter hvert. Jeg hadde jo pakkeløsninger her for noen år siden. Sånn ti år tilbake? Ja, litt mer enn det kanskje. Det begynte å sprekke opp ordentlig i hvert fall. Rundt omkring denne tida med denne palestinene aksjonen,
Det var denne båtturen med Gaza-konvoi. Kan du fortelle hva som skjedde der? Det var disse flåtene som vi skulle prøve å bryte oss inn til Gaza. Blant annet for å levere bygningsmaterial, rullestoler, skolemateriale. Vi hadde syv båter, tre av dem var lasteskip. Så nå skal vi prøve å komme oss gjennom den israelske blokkaden av Gaza. Nå er vi tilbake i 2010. Ja, 2010.
Og det gikk jo gærent. Hva var din rolle der? Bare som aktivist. Jeg var jo pressekontakt for denne saken her i et par år også. Så rollen var jo å prøve å få oppmerksomhet rundt situasjonen til folk på Gaza, ikke sant? Hvordan det var. For meg var det alltid det som var det viktigste aspektet ved den flottebevegelsen også. Å få oppmerksomhet ned dit og på en måte avsløre det.
Og så var leveringen av materialer også viktig. I hvert fall noen av tingene ville gjøre en forskjell. Bygningsmaterialer har ikke så veldig mye å si når du kommer inn til 70 000 tonn med ruiner. Jeg har ikke gjort den helt store forskjellen, men jeg har noe av det å få merksomhet i. Så det var min rolle som en av mange aktivister som var med på det. Men rundt den tiden der, så...
På denne båten, den tyrkiske båten som vi hånda på, så ser du veldig klart og tydelig noe du allerede visste var før av, dette med kjønnsskille for eksempel. Og i tida etter det så begynte jeg å løfte opp fingrene og si at hijab og niqab, kvinnespesifike tildekningsplagg, er dette her noe vi på venstre siden skal heie på? Var ikke vi sånn brant BH-er og greier? Og reaksjonen var sånn, ikke...
La den ligge. Og da blir det sånn, ja, men er dette riktig? Skal ikke vi opponere mot dette her? Ja, nei, nå må du gi det. Og jo mer du får den motstanden, jo mer feil ser du at det er, ikke sant? Så til slutt så kommer jo stemplinger da. Islamofobi og rasisme og hva det måtte være. Og rundt den tiden der så har jeg et par sånne veldig klare minner av at ting jeg hadde blitt som et veldig stert medlem av venstresiden,
Ting jeg hadde sett beskyldninger om fra høyresiden, jeg så eksempler på det plutselig. Jeg husker spesielt en debatt om, jeg lurer på om jeg har nevnt dette der hos Tore, men det var en debatt om sexkjøp, hvor det var noen liberalistiske mind av mennesker som var for at dette skulle være lovlig og åpent, og at det er det beste, alle ting tatt i betraktning.
Mens selvfølgelig var noen i SV spesielt som var veldig harde på at dette måtte forbys. Det er et spørsmål jeg har veldig vanskelig for å bestemme meg for, hva jeg tror er best. For jeg ser et vingling i forskningshesultater, og det er mange hensyn å ta. Det er ikke noe du blir kvitt noensinne. Så hva er det beste? Hva er det minst skadelige? Ikke sant?
Men da så jeg at denne SV-hengen sa om sine meningsmotsandre at det eneste de var interessert i, det var å gjøre det lettere for mennene å få tømt seg. Og det var formuleringen. Ikke sant? Og da rygget jeg litt. The dime dropped på en måte litt. For det var en veldig, veldig stygg forbrengning av det meningsmotsandrene sa. For de sa ikke noe sånt. Og så var det en...
ung person som jeg ikke husker hvem var, som skrev en knikk om dette her, og da var jeg ganske hardt ut og sa at dette er dårlig stil, altså. Det er ordentlig dårlig oppførsel å snakke sånn om meningsmotstander av sine, selv om du ikke er enig. Og hadde det vært med det, så hadde det vært annet, men det kom jo, jeg ble jo kontaktet da av drevne landskjente politikere i SV,
Nå må du være litt forsiktig med henne, for hun vil ikke være så streng mot deg. Men hun hadde skrevet noe ordentlig stygt nå. Hun forvrengte meningen etter sin meningsmotsandre, og fikk det ut i landstekende media. Det er en stygg, stygg sak å gjøre. Og det var helt greit at hun gjorde det. Men at jeg påpekte at dette var en stygg sak å gjøre, det var ordentlig ille. Og da så jeg den forvrengningen. Og den vaknet opp igjen.
Jeg var i en fase hvor jeg opplevde omtrent det samme, og jeg ser veldig mye av det nå. Jeg ser veldig, veldig mye av det. Nå i dag? Ja, hele tiden. På diverse debatter. Det er ikke noe særlig ordentlig. Jeg klarer ikke å finne noe som er mer ødeleggende for en fornuftig debatt enn
den der konstante ivrige stråmannsbyggingen. For det bryter jo ned alt som er av meningsutførsling. Innebærer det også den her evidlige merkelappen som vi alle frykter? Ingen har jo lyst på noen merkelapper nå, det er det verste du får på deg. Hva er det rekkefører nå? Det er pedofili, rasist. Hva så kom på tredje? Det er vanskelig å si. I de hierarkiene bytter det plass hele tiden. Så jeg vet ikke...
Men der også skjer jo ting, ikke sant? For noen av disse merkelappene er nå så... De saturerer liksom hele samfunnet. Så det betyr jo egentlig nesten ikke noe lenger. Men hvis du er en offentlig person, eller la oss si, hvis du faktisk ikke er så... Eller blir faktisk en offentlig... Det er kanskje det verste. Blir en offentlig person, og at det første ting som dukker opp der blir bare hele guger, blir infisert med at du...
har gjort noe som kan minne om rasisme eller voldtøysting, og som det blir utsidet på her. Men ja, de tingene der er jo ekstremt alvorlige. Ja, men det du sier nå, nå hinter du i retningen at cancel culture faktisk finnes, og det gjør du jo ikke. Nei. Ja, nei, det kan jo være helt krisig, ikke sant? Spesielt for mennesker som ikke har en sånn konstant...
nærvær i debatten. Jeg kjenner jo flere mennesker som er veldig redde for å si ting som er feil, og får litt panikk når noe de sier blir vrengt, eller hva det må være.
Men hvis du er en som er der i debatten hele tiden, så er det egentlig ikke så veldig mye å bry seg om. Du er mye mer robust da. Helhetsbildet av dine meninger, det blir hengende igjen. Så hvis noen tar tak i noe du har sagt, tar det ut av kontekst, forvrenger det, lyver om deg, så er det jo helt krise hvis det er et engangstilfelle. Mens hvis du er der hele tiden, så lar det seg...
Rett og opp. Det verste man kan gjøre er å si unnskyld for noe man ikke har gjort. Det er helt åpenstående. Hvis du ikke har gjort noe gærent, så sier du ikke unnskyld, og ferdig med det. For det første er det taktisk, strategisk uklokt å gjøre det, for det andre er det feikt. Rett og slett feikt. Hvis du ikke har sagt noe som er feil, så sier du ikke unnskyld. Det gjør bare alt verre. Mens mange av disse merkelappene som nå slenges rundt, som godter i alle hjørner, de
De er jo ferdige med å miste litt effekt, ikke sant? Hvem er det som ikke er rasist da? Hvilken institusjon er det som ikke er rasistisk? Politiet er rasistisk. Skolevesenet er rasistisk. NRK er rasistisk. Barnevernet er rasistisk. Nå er idrettsforbundet rasistisk. Det er blitt normalisert da. Alt er rasistisk. Jeg skjønner ikke at...
Hvor er det endgame her liksom? Hva nyttre å bruke rasiststemple på noen hvis alt er rasistisk overalt hele tiden? Det går inflasjonen i da. Og det er utrolig trist, for det er veldig, veldig viktige ord som bør veie veldig, veldig tungt. Jeg er helt enig.
Jeg hørte på en podcast du gjorde med Litteraturhuset, hvor du nevnte en case som også hadde skjedd på Litteraturhuset noen år i forveien, hvor du var på et seminar hvor det egentlig var noen forskere som snakket om islam, hvor du var etterpå til den første møtene. Ja, det var den debatten med Helland oppe i Trondheim. Ja, det var den debatten der, men du fortalte historien i den debatten. Gjerne må jeg gjenfortelle deg, for det er et veldig godt eksempel. Ja, det var den første gangen det skjedde med meg sånn veldig direkte, og det var altså en litt sånn hammerslag i panna liksom. Ja, det var det jeg trodde.
Det var en sak hvor det var religionsforskere som jobbet med islam. Spørsmålet, jeg husker ikke hvem som arrangerte dette, en helt standard gruppe, så vidt jeg husker. Ikke noe voldsomt, ikke noe kontroversielt. Spørsmålet var om forskere på islam tørte å si sine ærlige meninger, eller om de også følte på dette presset. Det var spørsmålet. Og så var det en eller annen som stilte spørsmål om moralsystemene i religionene, om disse lot seg tilpasse vår tid.
Og så fikk jeg ordet der, og da sa jeg, kan vi ikke bare innse at alle disse religionene, med effekt på alle disse religionene, ble skapt i en tid som vi nå anser som barbariske. Det gjenspeiles i alle religionene. Spesielt vil jeg si i Gamle Testamentet, som kanskje er den blodigste av disse bøkene. Straffer og alt mulig er helt
Jeg er helt grusomt med det. Så disse moralsystemene, disse 2000 år gamle, 1400 år gamle moralsystemene, de passer ikke inn i vår tid. Kan vi ikke bare godta det, i stedet for å prøve å flette dem inn på et eller annet vis? Det var min spørsmål. Så fikk jeg et eller annet litt sånn wishy-washy-svar fra en av forskerne som jeg ikke husker. Og personen som tok ordet etter, reiste seg da opp, sto to og en halv meter unna meg,
Et minutt etter at jeg hadde sagt det, reiste jeg seg opp og sa, Goffing sitter jo her og sier at muslimer ikke har noe plass i Europa. Hva skal man si? Det blir helt perpleks da. Ja, det blir perpleks, og da ble jeg jo sånn, hva skal jeg gjøre nå? Denne personen står to og en halv meter unna meg, bare lyver, ren, ut, blank, løgn, i full offentlighet, prøver så godt denne personen kan, hen,
og få folk til å mene at jeg er et forferdelig menneske. Med vilje. Med hensikt. Hva skal man gjøre? Og lenge så fikk jeg panikk av sånt. Det tror jeg er en veldig vanlig reaksjon. Selvfølgelig er det det. Men så går det opp for deg etter hvert gjennom noen hundre av disse private meldingene blant annet. Gjennom masse samtaler med mennesker du møter rundt omkring som forteller deg en ting privat og kanskje skriver noe litt annet offentlig. At ...
Folk som holder på sånn, som denne personen gjorde, nyter veldig, veldig lite respekt. De som har respekt for mennesker som holder på sånn, de er det ikke noe vits å bry seg om. Men det tar lang tid. Jeg var en av mange sånne ting som det der, før det virkelig gikk off med at jeg trenger egentlig ikke å bry meg om dette. Den personen er sånn som den personen er. Alle vet egentlig hva denne personen driver med. Det er ikke noe vits å få panikk for det.
Dette er noe som må synke inn hos ganske mange, tror jeg, som holder på å diskutere samfunn og politikk. Det var en skikkelig kjip opplevelse der og da. Mange som opplevde, og jeg ser det i hvert fall to-tre ganger i uka. På sosiale medier, typen? Ja. Det kommer sånn til aviser også. Blir forvrengninger stygge nok, så er det løgn.
Jeg ser for meg arbeidsplass på arbeidsplasser, i møter hvor man diskuterer sånne ting der, og det skal ikke mye til før man blir satt ut, og hvis man faktisk våger å stille spørsmålstegn med noen av disse tingene her. Hvis du jobber i en mediebedrift for eksempel, så er det litt ekstremt kostbart å
reise seg og si noe. Og det er på en måte prisen av det, den skremmer så mange at det er jo sånn, og jeg skjønner det godt, prisen er at du bare sånn, nei, hva er det egentlig verdt det? Det er snart lunsj liksom. Jeg kjenner en lærer som jobber på en skole her i Oslo, som har sluttet å snakke med venner og familie om jobben sin. Fordi hvis han skal gjøre det, så skjer et par ting. Noen ganger så rygger folk unna,
Fordi hen bare rett og slett forteller hva som har skjedd den siste uka. Brygger folk unna. Nei, dette vil jeg ikke gjøre. Det er folk som snakker om det, det er ikke bra. Eller så må hen lyde. Det er de to valgene som ligger der. For bare en helt normal og korrekt beskrivelse av arbeidsuka får sånne reaksjoner som bare blir uvagelige. Så jeg har ikke lyst til å snakke om jobben mer.
- Privat. - Ikke sant? - Og det er jo kjipe saker. Dette gjelder jo på alt. Jeg husker jeg jobbet i Dynamo for noen år siden, som ligger ikke så veldig langt unna her. - Ja, på Lagåsen her. - Ja, utrolig morsomme par år. Men jeg hadde Telenor som hovedkunde da. Det var ikke så lett skal jeg si. - Var det en PR-greie? - Ja, reklamebransjen. Jeg drev med effektarbeid og 3D-versjon. Grafisk design.
Og da så jeg dette her i møter, ikke sant? For noen legger frem et arbeid for en gruppe som skal evaluere arbeidet, og den første reaksjonen er alltid veldig forsiktig. Ja, ganske ordentlig. Og andre reaksjon var, ja, bra. Tredje reaksjonen var, ja, dette er fint. Fjerde reaksjonen var, ja, dritbra. Så det går liksom i en sånn...
Men det er veldig viktig i sånne grupper å ikke være den første som sier at det er bra. For hvis neste mann sier at det er dårlig, da har han dommet seg ut i gang. Så dette her gjelder jo sånne gruppedynamikker hvor folk er litt nervøse for selvbildet sitt. Så gjelder jo dette mye. Og når du da legger på potensialet for total sosial fordømmelse i tillegg, så blir ikke den gruppedynamikken noe mindre gjeldende.
Så det er en tricky greie, det er en veldig tricky greie. Hvordan kom vi til det her da? Hvordan var det her i arbeidslivet på 90-tallet og 2000-tallet? Hvordan kom vi hit? Jeg vet ikke, det har jo blitt mer intenst. Og det er jo spesielt på noen temaer. Det kan ikke virke å være noe særlig tvil om, tror jeg. Og jeg tror at, i hvert fall en av tingene som har skjedd, er at helt normale og fornuftige meninger om ting nå stemples.
Jeg tror tidligere var det mer at det var virkelig utrerte meninger man gikk etter. Vi snakket her før vi satt på mikrofonen. Jeg husker ikke hvordan vi kom inn på det. Vi var inne på at kvinner og menn som grupper har litt forskjellige interesser. Ikke alle. Det er stor overlapp. Noen menn har atypisk, og noen kvinner har atypisk. Men som gruppe som har menn og kvinner forskjellige interesser,
Ikke bare viser absolutt alt som finnes av forskningene. Hvis man jobber med dette her i en sosiologisk setting, så kan man omgå all den empirien der. Men all forskning viser noe. Ikke bare det, men alle vet det. Men det har blitt en kontroversiell ting å si. Det er et eksempel på at helt åpenbare, normale ting angrips på den måten. Det virker på meg nytt. Ikke sikkert jeg har helt rett til det, men det virker på meg nytt.
Og det gjør jo gjerne vanskelig. For da blir helt normale meninger til helt normale mennesker plutselig. Jeg synes jo det er underlig å se hvor langt det er kommet, og hvor langt det fortsetter å gå. Du minner jo stadig på at det er sånn der ...
Du så det jo for lenge siden, så vidt jeg har skjønt, og at motsvaret du fikk da, når du påpekte det, var bare sånn, nei, dette her er bare noe som skjer på noen universiteter bort i USA, det er ikke noe å bekymre seg over. Det er bare noen sånn gjerne studenter med litt farge i håret, dette her går over. Det er morsomt, for det tar du alltid med i resonemanget ditt hver eneste gang, bare for å minne på. Det er akkurat som om du har noen stikk
- Jeg har ganske mange stikkere der, og det er ikke noe vits å prøve å skjule en gang. Jeg er så lei av å høre det, og det var så åpenbart for ganske lenge siden at det var feil. Man hører det sjeldenere og sjeldenere nå. På et eller annet tidspunkt når du står på stranda og det kommer en bølge, så må du anerkjenne at bølgen kommer. Så kan man krangle om hvor høy den bølgen er, men den finnes i hvert fall.
Det er sjeldnere og sjeldnere, man hører det. Men det blir også av de nye vrier da. At man overdriver, det er jo fremdeles normalt. Kanskje overdriver, vi vet. Og at man har svelget narrativet til ytre og høyre og hva det måtte være. Ja, det er jo en vanlig reaksjon der. Så ja, jeg har et stikk når folk som har tatt så feil så lenge, fortsatt hevder at de har rett. Ja.
Så ja, da stikker jeg litt. Og noen ganger stikker jeg litt barnslig. Jeg er den første du møter med det. Facebook-inviteret. Vi legger på Facebook. Men
Det som overrasker meg er jo... Jeg tenker sånn, vi er vel enige om det her med kjønn nå? Det er vi selvfølgelig ikke, men oppi hodet min er vi det. Vi er enige om kjønn nå. Alle er enige om at det er biologisk kjønn. Alle er født mann eller kvinne. Og så kan man identifisere seg med det man har lyst til å gjøre på kveldstid, eller på privat da. Det er de to tingene der alle er enige i, men det er man ikke. Fordi det er jo...
Og så føler jeg at det er selv i styrkegrader av diskusjon noe med at biologisk kjønn er konstruert, at det er ikke noe forskjell på oss. Kvinner skal, altså transkvinner skal være med i kvinneidretten, de skal kunne sitte i styrerommet og være kvinner. Det er gått så langt at det bare er sånn, jøss, er det
Er det så mange som tror nå at biologisk forskjell mellom kjønnene ikke finnes? Jeg tror det er veldig få som tror det. Jeg tror det er veldig, veldig, veldig få som tror det. Veldig få høylytte mennesker? Jeg tror man må være godt utdannet for å være helt oppbevisst om det i hvert fall. Hvis du skjønner hva jeg mener. Ja, jeg skjønner. Jeg ser jo, ta hjernevask som et eksempel. Denne glimrende serien til...
som jeg trodde på en måte gravla en del av de debattene her. Og den er ti år gammel nå blitt? Ikke sant. Eller enda mer? Ikke sant. Vi trenger en hjernevask på steroider, versjon to. Den som handlet om kjønnsforskjeller der, der var det jo folk som hevda biologi hadde en sentral rolle, men at det også handlet om kultur og sosial påvirkning. Det var på en måte forskerdelen av det.
Det var en blanding. Og så kan man være skli litt fram og tilbake, 30-70, 60-40, hvor mye påvirker biologi, og hvor mye påvirker det strukturelle og sosiale. Mens de som var på sosialkonstruktivisme, de var jo 100% rene på at det er ikke noe biologi, det er bare sosialkonstruksjon. Og det bildet ser jeg fremdeles. Jeg
Det er vanskelig å finne folk som mener at dette er 100% biologisk determinisme, og at det ikke har noe å si med sosiale og kulturelle påvikninger. Det er vanskelig å finne. Det er ikke vanskelig å finne folk som mener at det bare er sosial konstruktivisme. Men de som er 100% rene på den retningen, har en tendens til å påsa at de som ikke er like 100% rene som dem, er 100% i den andre retningen. Og det der er jævlig plagsomt.
Så man har en sånn veldig, veldig bastant absolutisme, og så pålegger man den på andre som ikke er helt enige. Og dette går også igjen i mye av den aktivismen. Og det er dumt, for det også sperrer jo...
for samtalen rundt det her. For mange av disse tingene er sinnssykt tuklete, ikke sant? Sånn som med trans-debatten, som er helt utrolig opphetet i forhold til hva all fornuft burde tilsi at den burde være. Og hvor mange personer jeg snakker om. Det er jo en asymmetrisk diskusjon i forhold til hvor stort problemene er. Er det ikke det? Ja, og hvor stort problemet er, er veldig vanskelig å si. For mange spesielt transaktivister er hundre på en sikker på at de vet akkurat hva dette er sånn.
Det gjør vi ikke. Det er tuklete, og det er flytende. Men hvis du ikke går med på de mest utrerte kravene, da plasserer vi deg helt ute på andre aspekter. Ja, absolutt.
Og det er det som er så vanskelig. Og du må gjenta igjen og igjen og igjen og igjen disse mellomposisjonene du har, ikke sant? Og alle tvilene du har. De må gjentas. De kjettes homelig igjen og igjen og igjen som sånn bøffere. Sånn at jeg er ikke imot den og den type mennesker. Ikke sant? Og det er også veldig, veldig slitsomt.
Det er rart å si det, for det er veldig rart å påpeke det. Ja, det er veldig rart. Det blir litt som å påpeke at pedofili, det synes vi ikke er noe særlig om. Jeg er ikke noen fan av pedofili, bare det er så klart. Det er sagt før vi begynner å snakke om hva vi skal ha til middag i kveld. Det er veldig slitsomt. Sånn er det. Men den transdebatten er veldig...
veldig brennbar, og den har jo flere av ganske voldsomt i Norge bare de siste par ukene. Den har jo ligget der og ulma en stund. Hvor er det debatt foregår egentlig? Er det på sosiale medier og universiteter? Ja, men det er ikke bare det. Det er jo medier også. I dag skal, mens vi sitter her nå, jeg vet ikke hvor mye klokka er, men
Om en time skal Jenny Klinge fra Senterpartiet på Dags 18 og snakke om dette her med ordet mor kontra ordet fødeforelder.
at det er helt ... Ikke sant? Det er jo en del av transdebatten. Og det er en nasjonalt kjent politiker i et av Norges tre søsterpartier som skal på det mest sette debattprogrammet i Norge og snakke om det i dag. Så nei, det er ikke bare i sosiale medier, og det er ikke bare i obskure små seminarer om de merkeligste variantene av akademia, eller?
Så det er der ute. Men er dette noe som er etablert, akkurat det eksempelet med fødeforeldre? Nei, dette var et forslag. Men igjen så handler det om retning, ikke sant? Ja, det er jo en utredning i det nye barneholdet, men det er en forslag som bytter ut ordet mor med fødeforeldre. Dette er politisk, det er politisk nå også.
Og igjen så er det jo hvilken retning. Det er ikke nå-situasjonen som er den mest interessante, det er hvilken retning ting går i. Så bare som på gøy dukket det opp en sak i dag fra England, som ikke skulle hete breastfeeding mer, men hette chestfeeding. Ja, det sa jeg da skrevet. Så å se til USA og se til England...
på disse spørsmålene, det er å se et år halvannet inn i fremtiden. Og det gjelder ganske godt egentlig. Hvordan var stået der? Stået der er at det har tatt helt av i alle forskjellige retninger. Vi har begynt å merke det i Norge nå på en del av disse tingene. Jeg er veldig redd for den importen på mange måter, fordi kjernen i denne walk-bevegelsen
og jeg har en ting å si om Oro, og det må jo minne meg om, for det irriterer meg så voldsomt. Ja, plant the flag. Kritisk raseteori er kanskje den kraftigste av disse her akkurat nå. En forferdelig splittende ideologi. Jeg forstår ikke at fornuftige antirasister ikke hyler når de ser en del av disse tingene her.
Det er en ideologi som tilsier at mine to sønner, hver morgen når de møter hverandre, så er det rasisme inne i bildet. Men den typen splittende, for det er en tilbakebringing av rasetenking, av hudfargetenking. Den kommer bare fra annet hold enn det den gjorde før. Hva er kritisk raseteori? Det er sikkert mange som lurer på det. Kritisk raseteori er jo...
mer eller mindre hvordan finner rasisme, hvordan forstår rasisme. Dette her er også veldig truklete, for det er en kritisk teori, kritisk teori, det går tilbake til Adorno og Horkheim og disse folkene tilbake på 30-tallet, men det har gått gjennom diverse andre instanser, skulle jeg kalle det det, til en viss grad postmodernisme, selv om det i seg selv er en så rotet teori at den er vanskelig å få tak på. Og så er den avnet opp her, for den er her nå.
som kritisk rasteori. Og den har masse forskjellige tenets som er
Ikke bra. Den finner rasisme absolutt overalt. Alt handler om rasisme, og det er det som styrer stort sett det meste. Når man kommer eksempler fra dette her, så velger man selvfølgelig noe som høres verst ut, og det skal jeg gjøre nå. Så når en hvit og en svart person møter hverandre, så er det ikke et spørsmål om det er rasisme inne i bildet i det møtet, det er bare hvordan manifesterte den rasismen seg, og hvor mye var det av den. Den er alltid der. Ja.
Og hvite mennesker har dette iboende i seg, man kommer ikke unna uansett. Nekter man for en måte at man har rasisme i seg, så er det bare et bevis på ens rasisme. Så det er en sånn catch-22-variant, ikke sant? Hvis man erklærer seg selv som antirasist, men er hvit, så er jo det rasismeet.
For det er interest convergence. Det er en hvit person som tar på seg svarte menneskers lidelse for å flagge sin egen dyd. Så det å erklære seg selv som antirasist, det er rasistisk. Dette er noen av de mest tullete greiene. Men det er sånn som dette her som fører til en del rare konklusjoner. Men det jeg skulle si, det vi begynte med her, at sånt kan gjøre stor skade i USA.
ved å bringe tilbake en rasetenking som antirasismen har slåss mot i mange ti år. Snudd filosofien hele på hodet. Kan dere stor skade i USA, kan det bli totalt katastrofe her i Europa.
Dette kan gå ordentlig gjernt, tror jeg. Hvis vi klarer å dele opp befolkningen i sine forskjellige bestanddeler, så er det potensialet større her. Vi kan bruke eksempelet Steve Bannon, for eksempel. Bannon som var så utrolig glad for at han forsvant ut av Trump-administrasjonen. Vi skal være veldig glad for at Trump ikke har noen ideologi, og at han ikke har noen gjennomsføringskraft. Hadde Bannon fortsatt å være der, så kunne han stått for det. Da hadde dette vært mye farligere, sånn som jeg ser på det.
Og banden kom ut i Europa for å samle ytre-høyre her i Europa. Og noen ble jo litt med på det der, men veldig mange av politikerne som er gått ut på høyresiden i Europa, de var sånn, kommer du her til Europa for å lære oss nasjonalisme? Ta med deg en cheeseburger og dra tilbake til staten. Dette kan gå omkring gærent, tror jeg. For her er det helt andre motsetninger.
Det er helt andre tradisjoner. Etnodasjonalismen er mye hardere. Kan bli mye hardere. Da snakker vi ikke bare om Østeuropa, men da kan vi bare snakke om Frankrike. Absolutt. Det var en nyhet. Jeg husker ikke når den var i dag eller i går. New York Times skrev om dette. Du tror du la det ut i dag? Ja, i dag. Om at Macron nå, og utdanningsministeren hans, og flere andre politikere, er en svær gruppe med public intellectuals. Det er en gruppe som har en mye større...
i Frankrike enn de fleste andre land, som sa at dette er ikke bra. Dette kan vi ikke importere. Det er tilpasset amerikanske forhold, og vi kan ikke ha det her, rett og slett. Og jeg er selvfølgelig helt enig med dem. Og som sagt, jeg tror det kan ha verre effekter i Europa. Og jeg er ganske glad for at moderate politikere av den typen der sier dette såpass klart og tydelig. Fordi du har jo den der...
Du har den dynamikken med at de forskjellige sidene venter på at den andre siden skal gjøre noe feil, slik at de kan bruke det til å isolere sine egne meninger. Og dette skjer hele tiden. Det siste eksempelet nå, det er jo selvfølgelig stormingen av kapitolbygningen i Washington. For da tok det vel ca. 13,5 sekunder, tror jeg, før noen langt ut på venstre siden, også her i Norge, sa «Se hva de gjør!» Og så klager du på oss.
En hver klaging på oss, det er noen støtte til dem. Og det der er et svært problem. For begge disse sidene har ganske voldsomme problemer knyttet til seg. Langt ut på høyre og langt ut i venstre, men det er veldig, veldig stor forskjell på dem. Veldig stor forskjell på hvordan de oppfører seg. Veldig stor forskjell på hvordan de opererer. Veldig stor forskjell på hva som er skadepotensialet. Så sammenligner de meg litt dødfødt. Men det er store problemer med begge ytterkantene nå.
Sånn som jeg tenker på dette her nå, hvis du skal ha noen særlig troverdighet når du kjefter på Trump og du kjefter på Le Pen og du kjefter på ting som foregår ut langt til til høyre, så må du også klare å anerkjenne at det er store problemer som kommer fra den andre siden. De er bare helt annerledes. Men troverdigheten for min del hviler på det nå. Vi har noen sånne grupper internasjonalt nå som er veldig gode på det.
har for min del veldig stor troverdighet nettopp på grunn av det, at de klarer å anerkjenne at her er det trøbbel på flere forskjellige fronter. Hva tror du resulterer eller akkumulerer i at det blir et bråte med yttre høyre vinnere over hele Europa? Jeg vet ikke. Kommer an på hvor langt de går? Bolgekriger?
Borgekriger, det er vel godt noe sånn... Det er nyhet. Jeg har sett et par forskjellige ganger at spesielt noen pensjonerte retningsoffisere i Frankrike som er rundt de franske politikere og forteller at hvis det skjer to-tre terrorangrep til nå, så har vi muligheten for borgekrig. Men jeg vet ikke hvor mye sannhet det er i det der. Jeg vet ikke om de i så fall har rett eller ikke.
Men det føles jo ganske kruttenaktig, en del ting. Og sånne smeller, det tjener jo ofte høyresiden. Og igjen tilbake til Frankrike, for der er det jo Le Pen som er den store kandidaten, gått ut på høyresiden, og alle har på en måte antatt at hun har et tak på sin velgemasse, og at hennes velgemasse er veldig lojal. Så det hun får i første valgomgang, Frankrike har jo to valgomganger,
hvor de to lederne går videre til neste omgang. Alle har antatt at det hun får i første valgomgang, det er det hun får også i andre valgomgang. For da kommer alle andre til å velge noen kandidater som smaker litt bedre. Men nå kom det en undersøkelse for litt tiden, som også Agenda skrev om, som var hvem velger du mellom Macron og Le Pen i andre valgomgang? Da fikk hun 48 prosent. Oi.
Ja, så det er en tendens, igjen spesielt på venstre, sentrum-venstre side, til å tenke at det gikk bra denne gangen, da går det bra. Da er vi ferdige for nå, liksom. Jeg så til og med det når Macron vant, selv om han ikke er noen venstreside politiker, så var det sånn, ah, seier. Macron fikk bare en tredjedel av stemmene. Flott, da er vi ferdige med det på en måte. Det er litt sånn.
spesielt demokratene i USA har en stygg tendens til det der. Hvis vi bare vinner neste valg nå, så har vi vunnet i alle valg for alle fremtid. Disse påstandene om demografiske endringer som skal begrave de republikanske partiene for alltid, det har jeg hørt i 30 år. Så det er ikke ferdig. Det ser jo fremdeles ut som det er bevegelse i den retningen. Du er gjennom gulebrikkespillet til Asle, eller? Ja.
- Det er en bra bok altså. - Jeg synes det er en veldig bra bok. Selv, Arsle skriver jo, for det er en ganske deprimerende bok. - Ja, absolutt. - Må jeg si det. Men til og med til den boka sitter du i humrers. Så han skriver jo ufattelig bra. - Hvilke kapitler derfra er det som er veldig relevante og precise i forhold til det du prater om nå?
Jeg vet ikke. Det er jo ikke hele boka, egentlig. Har du noe spesielt du har tenkt på, eller? Jeg er faktisk bare litt over halvveis, ja. Og det er jo sånn, der er jeg på den delen som handler om det tyske selvfornektelsen, eller sånn selvutryddende hvite tyskere som ikke vil ta et oppgjør med andre verdenskrig. Så de har jo på en måte...
Jeg føler vi er en litt light version av tyskerne, at vi er litt selvutslettende, at vi er litt den samme retningen, at vi bebreider veldig mye av det vi har,
det med norske verdier, det å være for norsk, det merker jeg blir med en gang veldig ubehagelig, knyttet til nasjonalisme. Og så glemmer vi oss litt innimellom, at plutselig på visse ting, sånn 17. mai og sånn, så er vi super norske og nasjonalistiske, men så er det på en måte noen ting som bare vekker litt sånn, oi, oi, nå må vi passe på at vi ikke blir for norske her, og norske verdier, hva er det egentlig? Så vidt jeg skjønte også på den tyske, at det er...
Man snakker ikke om andre verdenskrig, det skal helst ikke gjøres noe veldig store oppgjør rundt det, og så er det det beste i klassen når det kommer til inkludering av et moderne land som har vært gjennom mye, men som går foran et eksempel på hvordan man skal drive et moderne land, en nasjon. Er det ikke all politisk kunnskap er samlet i komiserien Yes Ministry? Er det ikke sånn?
Jeg kjenner ikke det serien. Du må se den serien. Jeg har ikke sett den serien, faktisk. Sir Appleby snakker om EU og de forskjellige landenes grunner til å bli med i EU, som selvfølgelig bare er egeninteresse, for han er en veldig kynisk fyr, Sir Appleby.
Og tyskerne vi er med i er jo «To reapply for membership in the human race», påstår den. Stikk sak. Men dette er en komiserie på BBC fra 80-tallet, så det sier litt om at tonen var litt annerledes. Så det er ikke noe tvil om at tyskere gjør det der mer enn alle andre, egentlig. Jeg klarer ikke å komme på noe annet land som har tatt så mye oppgjør med sin fortid som det tyskere gjør. Har Japan gjort det? Har Tyrkia gjort det? Hvem...
Hvem som har gjennomført sånt, er det som har tatt et sånt oppgjør, og lar det styre seg så mye som de tyskerne gjør? Jeg vet ikke om noen andre. Men den flaggeleringen er jo en dyd over hele Vesten akkurat nå. Og problemet med den er jo at den veldig ofte rett og slett bare ikke er sann. Og det er et problem. Vi kan ikke drive og styre ting etter ting som ikke er sant.
Det går ikke lenger. Det er Lysenko og landbrukspolitikken, hvor hans kommunistiske syn på landbruk overstyrer det som faktisk er sant om landbruk. Ideologien tar over han. Jeg føler litt sånn når det gjelder en flaggerering også, og det tydeligste eksempelet som er veldig tydelig er jo slavedebatten, som er så virkelighetsfjern at det er nesten ikke til å tro
Den har ganske dype røtter inni skoleverket og hele pakka. Veldig dype røtter. Jeg har undervist om USA på blindhjernen ganske mange semester. Jeg merker jo der også. På en måte er det naturlig, for man lærer mest om sin egen sivilisasjon. Man lærer først om det nære, og så om verden resten. Alle mennesker i alle land, i alle samfunn i hele verden, vet mer om sin egen samfunn og sin egen sivilisasjon enn om alle andre sivilisasjoner. Sånn er det bare. Sånn er det her også. Det er ikke kolonialistisk.
Men da merker du jo at hvis du stopper hundre mennesker på gata i Oslo og spør dem hva de vet om slaveri, så vil jo 95% av det 95% av dem svarer handle om at landet er slaveri. Selv om det bare er en bitte liten hjørne av menneskelig historie om slaveri. Det er jo fokusen vår. Men historikere, studenter, folk som liksom skal vite hva de prater om, de kan ikke holde på med det der.
Det blir feil. Det blir historieforurengning. Enten det gjøres av velvilje, eller ondvilje, eller med hensikt, eller fordi man bare ikke vet nok. Så blir det historieforurengning. Og man kan ikke flaggulere en hel sivilisasjon på så feil grunnlag. Det går rett og slett ikke. Og det er så mange... Jeg synes det var kanskje det morsomste eksempelet. Her for litt siden var det mange av de demokratiske politikerne som knelte. De satt kne i bakken.
som støtte for Black Lives Matter. Og de hadde på seg kende stoff, kende klær. Dette spesielle mønstre i klesdrakta, som kommer fra sånn cirka rundt Ghana, blir veldig ofte knyttet til asjanti, tradisjonen asjantirike i Vestafrika. Og dette hadde de da kledd på seg, for å støtte Black Lives Matter, ikke sant? Og satt seg bødig på kne og løftet hånda og sånn.
Når England som første store land i verden forbør slaveriet, England, første i verden av de store nasjonene som forbør slaveriet, og Frankrike gikk etter, så sendte jo Aschantirike, som var et svært slaverike, de sendte jo folk til Paris og London for å få dem til å slutte å forby slaveriet. For det var et slaverike. Og de holdt jo på med slaveri lenge, lenge etter at de europeiske statene hadde sluttet med det.
Og det var argentines klær demokraterne hadde på seg for å markere ting. Det var bare en sånn lite artig eksempel på hvor skjev og tøysete denne debatten er her i Vesten akkurat nå. For det er så mye feil. Det er bare det historiske. Jeg ble jo rett og slett mindblown, fordi jeg så denne franske slavedokumentaren som NRK hadde. NRK, ja. Veldig bra sak. Ja, det er helt sinnssykt bra. Og hvertfall for en som... Og det var egentlig sånn der...
Det beste jeg kunne sett, for jeg satt jo også med den der, jeg vet det er mye å sette seg inn i, men jeg vet egentlig bare en ting om slaveri veldig godt, det er det som foregikk over Atlanteren. Alt annet er veldig anekdotisk, jeg har hørt noen romaner, noen kronikker og sånt, men
Og bare det på å begynne fra hvor uttrykket kommer fra, vi er slaverne, hvordan araberne systematiserte her gjennom ørykten, og hvor mye forhistorie det er før man helt klart kommer til den transatlantiske biten. Og hvor lenge slaveri har pågått, ikke minst, og hvor ekstremt rasistisk det er innad i Afrika, mellom nordafrikanere og vestafrikanere. Det var bare sånn,
Så opp til denne dagen i dag, det er jo så fortsatt, så er det helt drøye ting at det er jo slavelignende forhold flere steder i Afrika ennå. Hvis du går på nettsidene til organisasjoner som jobber med slaveri i verden nå, så er det jo noen av dem som mener at det lever like mange slaver. Definisjonen slave er malleable. Det er ganske store forskjeller, ikke sant? Ja.
Men noen av de organisasjonene mener jo at det lever like mange slaver i Afrika akkurat nå, som det som ble fraktet over Atlanterhavet i løpet av de 300 år. Akkurat nå. Så her er det noe som ikke henger på greip i vår fremstilling av dette her. Jeg tror kanskje det er en veldig rabulist, kranglete fyr bort i Sverige som heter Malcolm Kjuna, hvis du har hørt om han. Han er, skal vi se familiebakgrunnen, han er fra...
Sudan, tror jeg. Jeg husker ikke. Veldig morsom fyr her på. Han ble intervjuet av en ung etnisk svensk journalist som begynte intervjuet med å si unnskyld for slaveriet. Her sitter Malcolm 21 og denne journalisten i Sverige i 2000, og nå var det da 2016 eller noe sånt. Hun unnskyldte til han for slaveriet. Han liksom bare, hæ?
Du er ikke her for å snakke med meg, du. Du er her for å snakke om deg selv, du. For jeg kommer faktisk fra den stammen der. Så sjansen for at jeg har slavedriver i min familie, i min familie tre, er cirka 100 000 ganger større enn at du har det i ditt familie tre. Så skal du si unnskyld til meg? Hva er det det handler om? For en start. Det var det som slo han når han kom inn i det intervjuet der. Så ...
Så det med slaveri er egentlig bare et veldig tydelig og godt eksempel på at det er ganske mye av debatten vår, om oss selv også, som er veldig, veldig feil. Men man skal liksom ikke opponere mot det. Men jeg blir veldig urolig når jeg ser at ting som er så feil, ting som er veldig feil, blir styrende for samfunnsdebatt og
og politikk og hva det måtte være. Og det er ikke for å si at jeg er rett i alt mulig, for det vet jeg at jeg ikke har. Sånn som et verdt ærlig menneske må vite. Men noen ting er så åpenbart feil, men det har likevel blitt styrende. Hver dag, sånn som den rapporten fra Norsk Sport. Jeg har ikke lest rapporten selvfølgelig, for den kom jo for bare noen timer siden. Eller jeg fikk vite om den for noen timer siden i hvert fall.
Men sånn som den er blitt fremstilt, og sånn som jeg kjenner til sånne rapporter fra før, så handler det om representasjon. Det handler om strukturell rasisme i norsk idrett. Ja, påstanden er at det er strukturell rasisme i norsk idrett. Jeg skal lese den rapporten i natt, så det skal bli spennende. Men sånn som den er blitt fremstilt så langt, og det har jeg hørt på radio og lest i aviser, og sånn som jeg er vant til at disse rapportene nå er, for det er ikke akkurat første gang, så handler det om representasjon.
Det handler også om enkeltilfeller, og enkeltilfeller av rasisme, det finnes i norsk sport, selvfølgelig. Enkeltilfeller av rasisme finnes overalt i hele verden, hvor grupper er større enn 100. Så også i norsk idrett. Men det med representasjon, det blir en sånn enkeltfaktor-forklaring, som det er nesten litt sjokkerende at akademikere på professornivå ikke klarer å komme rundt, eller ikke klarer å se at de ikke er
100% gyldig. For det som sies er at hvis det ikke er akkurat representativt for den generelle befolkningen i et hvert sted i samfunnet, så kommer det på grunn av rasisme. Dette er blant annet tanker som du finner i kritisk rassteori. Og hvis du begynner å peke på andre faktorer enn ren rasisme, så er det et bevis på din rasisme. Det er også rett ut av kritisk rassteori. Så
Men så spørsmålet er da, for antakelsen du må ha da, for å komme til den slutningen, det er jo at absolutt alle grupper vil akkurat like mye av akkurat det samme absolutt hele tiden. Det må være grunnlaget for å komme frem til noe sånt. Og så ser man på en eller annen sport og sier at det er ikke representativt i forhold til samfunnet, derfor må det være rasisme. Dette er så overforenklet at det grenser til domskap. Ta et eksempel. Jeg satt og grublet på dette i bilen på vei hit.
Japan er en vintersportnasjon, det er Kanada også. Kanada har en voldsom tradisjon for curling. Det har ikke Japan. Hvis de flytter 100 000 japanere fra de vinterette områdene av Japan, kommer de til å være like høyt representert i curling, altså hvis de flytter dem til Kanada, kommer de til å være like høyt representert i curling som etniske kanadere? Selvfølgelig ikke.
Selvfølgelig ikke. Det kommer tradisjoner, det kommer hva man er interessert i, mor og faren din sitter og ser på en annen sport, du snakker om at sportskjelten din er noe annet. De kommer ikke til å være like søkende inn i kølingen som et menneske som har hele sin familiehistorie i Kanada. Det er en så åpenbar selvfølge at det er helt lattelig å ikke klare å se det. Men ifølge disse teoriene, ifølge denne typen konklusjon, så kommer det bare av rasisme mot japanere. Dette er tåpelig. Dette er rett og slett tåpelig.
Hvem er overrasket over at det ikke er masse etniske nordmenn på det norske krikkelaget? Hvem er overrasket over det? Hvor naturlig kan det være? Se på Frankrike. Fransk fotball er det franske landslaget som vant for noen år siden. Det ble sagt at det var Afrika som vant, spesielt det paramerikanske. Folk var veldig glad i å si det. Macron gikk ut og protesterte veldig og sa at disse er også franskmenn. Hva er det dere prater om? Men...
minoriteter er voldsomt overrepresentert i fotball i Frankrike, hvertfall på det nivået der det er helt naturlig, fotball er en verdens dekkende idrett også i Afrika, Midtøsten, hva det måtte være det er ikke alpint jeg har enda ikke sett en eneste minoritet på det franske alpint landslaget er de overraskende?
Hvem kan bli overrasket av det? Er det fordi alpinsporten er mer rasistisk enn fotballsporten? Eller har det noe med kulturelle preferanser og sosiale preferanser å gjøre? Men disse tingene skal bare ikke tas med. Det skal være 100% representativt, nøyaktig på prosenten, ellers er det strukturell rasisme. Igjen, jeg har ikke lest rapporten. Det er sånn det har blitt lagt frem, at det er basert på denne representasjonen, ikke sant?
Det går bare ikke an å være så enkel. Vi snakker ikke bare om utøvere heller, for det er vel også snakk om atrenerapparatet, tilstyrer og idrettsforeninger, hvordan de på en måte er samsatt sammen og sånt også. Ja, absolutt. Men igjen, man kan ikke bli overrasket av sånt. At rasisme finnes i norsk idrett, som det finnes absolutt overalt i Øresveien, det er også helt åpenbart.
Men å trekke sånne konklusjoner på sånne enkelfaktor-forklaringer, det går ikke. Dette er en elefant. Det er den som vi bare må peke på, og alle ser det. Strukturell rasisme. Det er ganske hardt å bare, med det bevisgrunnlaget, trekke den konklusjonen, eller si at det påstanden der virker å være på en måte...
tilbøyelig til å være sannelående. Det er ganske drøyt å hoppe dit. Veldig drøyt. Men det er jo så diffust, og jeg har hørt så mange forskjellige forklaringer på hva strukturell rasisme egentlig er. Men veldig ofte så ender det opp akkurat dette her med at det ikke er representativt akkurat på prosentandelen, ikke sant? Og at den eneste forklaringen på det kan, må være rasisme. Men du slipper jo på en måte å ha så mye empiri da.
så mye annen empiri. Det er bare dette med representasjonen. Og man tar ikke hensyn til alle disse andre tingene som vi nå har vært litt innom. Men man slipper å ha så mye empiri, for det er strukturelt. Det er diffust. Det bare er sånn. Det trenger ikke å være noen rasister, altså. Det trenger ikke å være noen som er rasistiske engang. Det bare er rasistisk. Litt sånn tåkete. Så man tar den rasismen, og så bare smører man den tynt utover hele, ikke sant? Sånn at alle får en liten bit rasisme i seg selv.
Og så forventer man at folk bare skal nikke og si ja til det. Mens norsk idretten er bygd på frivillighet til en veldig stor grad. Så det er sånn, jeg skulle gjerne takke dere for at dere jobbet som frivillige med unga og sånt. Men jeg ser at det er litt for mye rasisme i dette holdet, så jeg dropper det inn. Og hvordan skal man reagere da, hvis man er frivillig i idretten? La oss si du jobber på et fotballlag oppe i Grorudalen. Og en av tingene du gjør er liksom prøver å hjelpe ungdom og sånt. Og så får du vite at det er strukturell rasisme. Og
har blitt angrepet på den måten flere ganger. Det er vannrut begreper som er så viktig, som bør veie så mye. Hva er det kommer av det her? Er det idretter som da ikke kan vise til...
på politisk nivå, at vi har ikke rekruttert nok i treneledde. Vi ser her i støtteapparatet så er det for dårlig fordeling av flerkulturelle representasjon. Og så hvorfor har vi ikke flere utøver i denne sporten? Har vi vært for dårlige på rekrutteringen? Har vi vært dårlige på informasjon? Har vi benektet å få i gang trening i ung alder? Hva er problemet her? Er det årsakt at man havner opp med sånn, ja, men da er det kanskje
At man leter etter sånne... At bestilt krav til enkelte foreninger i idretter, at de må kunne vise til sånne progressive tall, da, jeg vet ikke. Nei, jeg vet ikke. Jeg har ikke lest rapporten, så I'm talking out of school. Det er viktig å si det. Kanskje det er noe i den rapporten som bare gjør alt jeg sier nå feil. Jeg tviler, men det kan jo hende. Men det er en del sånne spørsmål som...
må besvares, også hva skal man gjøre med det og jeg har stilt Abid Raja for han delte en sak om dette her i dag jeg tror han tok det vekk faktisk jeg fant den igjen på jeg driver lettet den, for jeg ville se hva du skrev før vi gikk på her men jeg fant den igjen på Twitter men jeg fant den ikke på Wallnance men det kan jo være at jeg er fordi jeg ikke er noen kompis med Abid Raja, så det er ikke derfor jeg ser det jeg ser veldig mye annet da
Så jeg vet ikke om han tok det bort av din kommentar der? Kanskje det. Jeg stilte en del av spørsmålene. Hvordan måles dette? Hva skal gjøres med den strukturelle rasismen i kriget landslaget, for eksempel? Hvem skal måle dette her? Hvem skal stå for sanksjonene? For det skulle jo være forpliktende, ikke sant? Hva føler du sanksjoner med? Hvem er det som skal måle dette og bestemme hva som er straffen hvis man ikke er antirasistisk nok? Og hvordan skal man være antirasistisk nok? Ja.
Hvordan skal kursingen foregå? Er det av typen kurs som er bygd på kritisk rasteori? For det er ikke spesielt bra, viser det seg. Ja, for to tredjedeler av idrettene har ikke, hva har det stå her da? To tredjedeler av særforbundet har ikke gjennomført opplæring om rasisme og diskriminering. Hva er den opplæringen han går ut på? Det er interessant å vite mer om. Sikkert bra opplæring der ute på sånt, men det er også en del helt forferdelig opplæring på sånt.
Det er få idrettsanlegg i områder der mange med synlig minoritetsbakgrunn bor, så det hjelper ikke å være, hvis du ikke har en synlig minoritetsbakgrunn, det blir veldig sånn. Som også, skal vi si, kollegaer av meg har påpekt flere ganger, hvor snakker vi om minoritetsbakgrunn, eller snakker vi om hudfarge? Det er jo en sånn ting som går igjen ofte. Vanskelig å si.
Det er sånn fordi det er sånn der man kan ikke skrive ofte det. Jeg føler at det handler veldig ofte om hudfarge, men så spiller det av flerkulturelt og det er minoritetsbakgrunn og så videre. Det er jo nok et tilfelle på en måte hvor du ikke nødvendigvis trenger det. Det er en greie på en måte som handler om hudfarge, handler om religion, handler om muslimer, handler om
Ikke vestlige innvandrere kan du ikke ha til å være kristen, og kommer fra Øst-Afrika for den saks skyld. Det er så mange sånne der... Hvor nøye skal du ta det? Hvis det er akkurat riktig representasjon av folk fra Midtøsten i en sport, hva om det er for få fra Afghanistan? Og hvis det er akkurat riktig representasjon av folk fra Afghanistan i en sport, hva om det er skjevhet mellom...
mellom de forskjellige etnisitetene i Afghanistan. Hvor langt ned skal du ta dette her for å oppnå den fiktive representasjonen? For det må den nesten bli. Man klarer jo aldri noe. Det er mye spørsmål som blir borte da, når man kjører de enkeltfaktorene. Deltakelsen i idrett speiler i begrenset grad samfunnet som helhet. Det er få øremerkede midler til å bekjempe rasisme og diskriminering. Det er det der
Ja, nei, det er, og det vi var inne på, det er i forrige podcast med Mimir, og det har også vært George Guding her inne, vi har diskutert dette med nulle visjoner. Det er altså sånn der, det er bare sånn, når og hvilke felter og hvilket område er det nulle visjoner virkelig har noe for seg, for spesielt der det skal inn, er at man skal få bukt med noe som
som har vært der så lenge man kan huske. Så i stedet for å gjøre ting best mulig, så skal man ha null visjoner om alt mulig. Hvor langt er man villig til å gå for å oppnå sin nullversjon? Ikke sant? For det kan bli ganske drastisk noen ganger. Men, men. Igjen tilbake til kritisk rassteori. Du finner nok av eksempler og uttalser og teorier der som sier at dette kommer aldri til å bli borte.
spesielt blant hvite. Så da er det et evig problem som aldri kommer til å løses, som er en ganske defaistisk måte å se det på også, som også strider med den måten som vi har levd banterassisme, spesielt siden borgerretskampen i USA, som var at vi skal prøve å komme så nære dette målet som mulig, og så blir det bedre og bedre. Og hvis man nekter på at det har blitt bedre siden 50-tallet,
Da gidder jeg ikke å kaste bort tid på å prate med deg. For sånn går det ikke an å holde på. Så blir det bedre og bedre, og så blir det bedre og bedre, og så blir det bedre og bedre, og så plutselig snur man hele toget. Ikke sant? Det var det, ja.
Douglas Murray som sa noe om det der. Vi ser holdeplassen der borte. Vi er på vei til å begynne å tråkke på bremsen på toget, for vi ser at det er et akseptabelt mål vi kanskje når der fremme. Når vi begynner å nærme oss, er det en som kaster seg over gasspedalen og bare feier på, og ødelegger hele opplegget. At det er antirasismen selv, er jo ganske tragisk. Det er det som er så frustrerende med dette her, og det er en av de tingene som gjør at jeg har mye fokus på det, er at
Se på sånn, du har pyromaner og du har et brandvesen. De kan slåss med hverandre, og vi kan bygge opp brandvesene slik at de kommer i forkant. Men når brandfolk begynner å antenne selv, da har de et problem. Det er en hard måte å si det på. Antirasister som støtter dette opplegget her, som jeg mener er skadelig, de er ikke det samme som gode gammeldags Alabama-rasister. Men det er en gjeninnføring av rasetenking.
som ikke er bra. For vi ser igjen nå rasesegregering, ikke bare på skoler, men vi ser det mer og mer i offentlige institusjoner, spesielt i USA.
Vi ser at til og med at firmaer som går gjennom rasismetrening for eksempel, at de begynner å gjøre det. Vi ser at barn nede på barneskolenivå deles opp i hudfargespesifike affinity groups. Det er helt sykt. Og dette gjøres
av antirasister. Så det er helt fullstendig på fjeset, og da begynner du å få en situasjon som kan sammenlignes med det at det er brandmennene som anstifter branden. Selv om jeg ikke sier at, ja, du hørte hva jeg sa for noe. Det er den nærmeste...
- Det må jo være for de som tok den kampen for hvor mange år siden, hvis de ikke kunne sett frem hvordan det greiene reverseres nå. De kan jo ikke forstå noe av hva vi holder på med. - Det klareste eksempelet er det viktigste sitatet fra den borgerlighetskampen, og det er igjen sitatet om "I have Reem", altså en dag skal vi
Judge people by the content of the character and not by the color of the skin. For det er ikke bare et sitat, det er det bærende prinsippet i den kampen. Det er mye viktigere enn bare noen slang ut av seg en dag. Det er nå et kontroversielt sitat å bruke. Mange anser det sitatet å være fargeblin rasisme. Da begynner det å bli vanskelig å vite hvor man skal forholde seg til det.
Så en som var ordentlig hardkår antirasist for ti år siden, er nå rasist uten å ha endret en eneste mening. Og så er det mange mennesker som har litt sånn, hva skal vi kalle det, nyisme. Alle nye tanker er bra. Og hvis man ikke er enig i nye tanker, så er man bakstreversk og reaksjonær. Det er jo ikke woke. Nei, ikke sant? Nyisme, jeg vet ikke om det er et ord jeg tror, de glemmer jo ofte at nazismen var så ny. Konismen var så ny.
Alle de voldsomste teokratiske variantene var så nye. Alle dårlige ideer var en gang nye. Det gjorde dem ikke bra. Så det er ingen grunn til å tenke sånn på det. Jeg kjøper Steven Pinker og andre mennesker som sier at the arc of history is long, but bends towards justice. Det blir bedre og bedre. Så progressive ideer er...
i snitt fører oss fremover det vil ikke si at det alltid er bra noen ganger bomber man og her er det bom sånn som jeg tenker på det
Jeg tenker at samfunnet begynner å innføre enda mer denne identitetspolitikken i språk og lovverk. Vi ser det jo egentlig allerede nå, men når små barn vokser opp, uavhengig av hva slags hudfarge de måtte ha, så blir de lært opp strukturelt, faktisk. I form av hva er din egenverdi? Du skal følge...
over dette mennesket her, fordi du har en historie rasemessig at du har disse tingene tilbake til, mens du som er en hvit liten gutt, du er til og med ikke jente, du skal stille helt bakstøykøene fordi dette, dette, dette, vi har vært gjennom disse kampene, du er mindre verdt. Det er arvesynd.
Og det er ikke noe gult. Det er sånt du kutter av som er for ganske langsinnig. Eller prøvde jo hvertfall. Jeg er ikke med på den, jeg. Og igjen, det skiller jo folk, ikke sant? Og spesielt var Almani Husaini, han tidligere AVF-lederen, som skrev det her for litt siden,
Når du da begynner å gi folk retten, og ta fra folk retten til å snakke om visse ting basert på din hudfarge, så får vi til slutt, i hvert fall i ytterste konsekvens og i verste alternativ, et hudfargesegrekert ytringsrom. Hvor det er hudfargen din som bestemmer hva du kan si om hvilke ting i din egen samfunnsutvikling. Det er helt krise.
For meg blir det også veldig tydelig, ettersom jeg har de to gutta jeg har. Enesønnen min skal få lov til å snakke om noe med sitt eget samfunn. Den andre sønnen min skal ikke få lov til det. Hva i all verden er det for noe? Er det en liberal holdning? Er det en fellesskapstanke?
Det er ikke det, det er det motsatte. Så det er mye ting her som har bare blitt flippet. Vi prente barn og unge å være så utrolig obsesst med hudfarge også. De skal gå og tenke på hudfarger. Jeg vokste opp i Bærum her, og her var det jo
og spilte fotball her ute, og det var liksom jeg vet ikke hvor mange nasjonaliteter vi hadde inn på fotballdag og sånt, men det gikk jo aldri å tenke på de forskjellige etnisitetene og landene hvor du var fra, altså på en måte og mast meg på en måte med hudfarge, eller hvem skulle spille det var ikke liksom i samtale bildet i det hele tatt. Kom litt an på hvor gammel du er. Ja. Jeg er jo 50 snart, og jeg husker jo en tid hvor det var veldig veldig, veldig få mennesker i Norge som ikke var hvite, og
Folk var eksotiske liksom. Så det var jo en periode hvor det var sånn at hudfargen var veldig, oh, hva er dette for slags? Det husker jeg. Men jeg vokste opp på Bøler, og der var det jo, jeg kan aldri huske at det hadde vært helt kvitt, ikke i klassen min heller, for det er det jeg sier.
Men det var mange færre. Det var en periode hvor gammeldagsrasismen var mer aktiv. - Hvor gammel er du? - 82. Model. - Jeg er 82. - Nei, ikke det. Kanskje de ti årene der gjør en forskjell. Men guttene mine, for eksempel, det er ikke noe "issue". Så er det eldstegutten, for han har jo ...
del av et sånt trekløver hvor han er den eneste hvite gutten. Og de blir jo så oppgitt av det. Og det virker det på meg som det er veldig mange unge mennesker som gjør det. Og det har litt sånne rare effekter det der. For det er jo andelen svarte som stemte på Trump har jo vokst fra første valg til andre valg. Stemmer det. Fremdeles litt ubevisst hvor mye og sånt. Nå er det litt tåkete. Men det har vokst litt i hvert fall. Og det virker som det er yngre. Og spesielt menn.
Det prates litt og grubles litt om hvorfor, og det er sikkert ikke så lett å finne ut av. Men en av forslagene er jo at de som vokser opp i USA nå, de har ikke opplevd den rasismen som det snakkes om, men de hører at den visst nok skal være der hele tiden. Så de føler seg litt lurt. Det er en av ...
Spekulasjonen i hvert fall. Det kan godt være det er riktig. For det er ganske mange antirasister i USA som snakker om denne situasjonen som om det skulle være 1950 i Alabama. Og det er det ikke. Det er det rett og slett ikke. Og det kommer til et sted hvor du ser at her er det noe som ikke stemmer. Så jeg vet ikke, det skal bli veldig spennende å se det der. Det er en av flere ting som gjør den der teorien om at demografiske endringer
USA sikrer demokratene valgseier i umiddelige tider, den står seg ikke. Nei, interessant det der også. Det er veldig interessant. Det er veldig interessant hvordan folk skifter syn på egen etnisitet og sånt også. Mange latiner som har vært i USA i tre generasjoner svarer hvit når de blir spurt om sin etnisitet. Folk som gifter seg mellom hverandre gjør ofte og gjerne det samme.
I tillegg til at det blir presentert veldig ofte utrolig forenklet bilder av velgermassen. Det er bare hvite som stemmer på replikanerne, for eksempel. Det er feil.
en ganske svær gruppe latino som gjør det. Og det er klart at det gjent er så ofte det også, men det blir litt feil bilder ofte når man snakker om velgemasse. Og det går igjen veldig ofte nå også det. Hvem som stemte på Le Pen for eksempel? Hvem som stemte på Brexit for eksempel? Nei, det er hvite menn som er i en viss alder, og hvis de bare venter på at de dør, så er problemet løst. Det er veldig, veldig feil. Både i Frankrike og England. Hvor kommer de sannhetene derfra egentlig av? Det virker som
Sånne desperate enkelheter, jeg vet ikke. Det er veldig dumt. Hvordan kan man motvirke forflyttinger i velgemassen hvis man ikke forholder seg ærlig til hva velgemassen mener? Da kan man jo ikke lykkes. Da kan man jo ikke vinne. Brexit for eksempel, jeg husker ikke nøyaktig tallet, men det er opp mot en tredjedel av minoritetene i England stemte for Brexit.
Noen minoriteter, hinduer som jeg husker, indre, stemte majoriteten for brexit. Det at London er et brexit-område og resten av landet ikke er det, du må dele opp London ganske voldsomt for å få et riktig bilde av det også. Hører på Matthew Goodwin for eksempel når han snakker om dette som er mye mer nøyaktig.
Så det bildet som presenteres av denne slitende, rasistiske, kvinnehatende, hvite mannen på 2-3 og 50 som stemmer brexit, og det er han som gjør det på en måte,
Jeg sier ikke at alle sier dette, men det er et sånt bilde som blir presentert alt for ofte. Hvor kommer det bildet fra? Er det medien? Det virker som en sånn desperation. Vi kan jo ikke ha tapt dette her. Det må være dem sin feil. Så slipper vi å se på oss selv. Og så kan vi kjefte på de, for det hjelper sikkert. Da vinner vi sikkert neste gang. Men det demokraterne har gjort nå, det har stilt i 200 meter løp mot en 80 år gammel gubbe med gåstol. Første gang tapte de dem. Andre gang vant de med en halvmeter.
Da er du nødt til å begynne å se på ditt eget treningsregime. Kan ikke bare kjefte på han gamle og gåstolen hans. Dette her er noe engelsk man også burde tenke over. Når Corbyn taper mot den
minst karismatiske politikeren som noensinne eksisterte i Vesten, tror jeg. Ikke sant? Det var nesten litt sånn glede over at de bare tapte med så lite som de gjorde, liksom. Det er du nødt til å begynne å se på deg selv. Men det er veldig mange av dem som kjører den der one more push filosofien nå. De bare biter tennene sammen og kjører enda mer av det som gjorde at vi tapte forrige gang. Så vinner vi sikkert neste gang. Og det...
Man kan ikke holde på med det. Og der kommer dette vrengebilde av sine politiske motstandere inn. Hvis du ikke er ærlig og klarer å se på de politiske motstanderne dine, eller de som ikke velger på deg på en ny måte, så fører du ikke frem. Og det der kan vel også speile over på norsk politikk i stor grad. Jeg tenkte bare når du snakket om det, at
tenk et halvt sekund og så beskriv en Trump-supporter for meg. Da kommer det opp en fyr, en hvit mann, som står ute her og biler i garasjen i bakgrunnen og ut på landet seg. Så beskriv en FRP-velger for meg. Åja, det er en grensehandler. Det er så innprentet. Hvor er det jeg har mine egne...
System 1-reaksjonen for å være sånn Daniel Kahnemans, hvor er det jeg på en måte henter informasjon fra så fort? Det må jo være et slags medieskapt et eller annet sted der, hvor jeg så fort kan se for meg FRP-velgeren, hvor jeg kan se for meg
Ikke minst SV-velgeren også. Det kan godt være at det stemmer i mange av tilfellene, men det er bare det bildet vi har av de forskjellige partiene og kjernevelgeren som egentlig stemmer veldig dårlig. Stort sett er det sånn med stereotyper at det er ganske store kjerner av sannhet i dem. Det er jo det. Men det er ikke dekkende. Nei, men det vil si at i stor grad så stemmer det. Det er sannheter i dem liksom. Ja.
Normen er født med ski på beina. Vi kunne i hvert fall si det før, når vi hadde skikkelig mye vinter her nede. Men det er jo sannhet i det. Og de kan jo trekke ganske langt. Det er jo sannhet i stereotyper om Trump-veggjern, og om FAP-veggjern, og om SV-veggjern. Men det er ikke dekkende. Men jo mer man forvrenger de stereotypiene, jo mindre forstår man jo av sin samtid. Og det er noen land som lider veldig av det. Og jeg tror kanskje...
Det er tydeligst for meg i England, hvor den nådeløse forrakten og demoniseringen av brexit-folk, spesielt, jeg har lest saker fra respekterte, David Lammy er kanskje den verste, brexiterer er verre enn nazister. Og han gjentar sånne ting, ikke sant? Det er ikke bare noe som plomper ut, som han våkner etter og sier, det skulle jeg ikke sagt. Men det er...
voldsomt, og jeg har sett norske politikere gjøre det samme fra helt feil parti sitte og snakke om breksiteren ikke sant, sånn den der uvaska rasistiske kvinnehatene kipe dusten som sitter i den der brune puben sin oppe i nord og drømmer om kølgruvene det er arbeideklassen han snakker om og en sånn en sånn
Tullete demonisering. For det første så forstår man ikke sin samtid, det er veldig vanskelig å vinne valg. For det andre er det masse folk som kanskje kunne vært kjernevelgere for Labour, som blir snakket om på den måten der. Labour's problem, eller de har mange problemer, men et av dem, sånn grovt forenklet, er at den til veldig stor grad består av to grupper som hater hverandre som pesten. Hvorfor er det det? Blåhåret hyperpugresive aktivister i London, det er Labour.
Han med den lunkende pilsen som sitter der og ikke har jobb lenger fordi kulegruene var stengt, det er også Labour. Disse grupperne liker hverandre ikke. Det er et gjensidig hat, men de har ikke andre partier å gå til. Bortsett fra at nå har jo Sistnemte i veldig stor grad skiftet over til Torrine. Det er jo partifloraen vår i Norge som gjør det der annerledes.
for vi har så mange partier, så folk kan være promiskuøse, og det kan skade en del av fløyen, men ikke skade fløyen som helhet, og det kan liksom, masse sånne ting da. Men akkurat i England, og dette her tok jo opp en episode med Arsle og Trygve Svensson som leder Agenda, som er to folk som er på forskjellige steder i den politiske skalaen, det var en nydelig samtale, det var kjempehårleit,
Og da nevnte vi også, Arsle, at England har masse sånne programmer hvor du kan bare frotse i disse forferdelige arbeiderklasse menneskene som er så fysel og uvaska og har dårlige tenner og snakker. Det er et sosialporno på et voldsomt nivå. Så akkurat England sliter fælt med det der. Så jeg tror vi skal, selv om det er kaos i politikken vår, så tror jeg jeg foretrekker et flerepartisystem framfor to og to.
USA er et annet eksempel selvfølgelig. For å ta det hjem da, vi snakker jo hele tiden om at partier nå nærmer seg sperregrensa, og partiet ryker på sperregrensa nå, vi er så mange partier og kanskje vi skal renskap litt der. Det skjer jo aldri. Det er jo aldri noen partier som går rundt sperregrensa. Det er jo snakk om det hele tiden, men det skjer jo ikke. Jeg synes vi burde ha høyere sperregrense. Ja, burde ikke bare få det inn med en gang for alle. Ja,
Faren er jo at da klomper folk seg sammen i færre og færre partier. Jeg vet ikke, det er sikkert mulig å tegne en eller annen utvikling hvor vi ender opp med et to-partisystem hvis vi gjør hele sperregrensa for mye. Det tror jeg ikke er noe bra det heller. Men ja, det er en rask situasjon. Jeg vet ikke hvor mange prosent hadde Bonnevik når han satt som statsminister.
5,7 eller noe sånt. Tror ikke du det at folk lar seg provosere av det her mer og mer, for eksempel det er kanskje et Oslo-dårlig eksempel, men at små partier kommer inn i regjering med sin lille velgemasse og får så stor påvirkningskraft og så mye eksponering på ting de er med på å bestemme, når det egentlig er et
helt på en måte marginalparti. Det der lurer på om det er et demokratisk problem, at folk ikke får det der til å stemme. Jeg tror det er det, og det er derfor jeg vil gjerne ha høye aspergerense. Det er mange som mener dette her. Hva ligger den på? Fikk jeg helt hjertet på? Det er sikkert. Det er fløy ting å få hjertet på. Det er sånn quiz, bare jeg må ha hjertet på det. Sperregrense, politikk, Norge.
- Skal vi se, ja du hadde rett da. - Fire? - Ja. For å bli kunnet til helt ett av de. - Kanskje en katte? - Ja, får du en katte? - Vanskelig elementær kunnskap å lure på. - Ja, så du ville, hva skal vi si da? Oppå 5-6 da, eller?
Ja, 6 kanskje, tror jeg. Hva skal til for at sperregrensen skal opp på 5-6%? Alle småpartiene må være enige. Hvordan får man det der greia igjennom? Gud, det vet jeg. Gå til valg på det greia. Men det hadde vært interessant hvis noen hadde gått til valg. Ja, det hadde vært interessant.
Jeg har aldri sett noen undersøkelse på det. Hva mener folk om det? Er du ikke dritlei av at Venstre, KrF og Rødt blander seg inn i de store politiske spørsmålene? De er interessert i å heve sperregrensa til 6%. Sånn kan det svare. Er du interessert i at også stemmer som ikke er inkludert i fellesskapet skal ha noe å si? Det er en annen måte å stille spørsmålet på.
Det kunne vært tenkt å bli sånn 6%-partiet også, så bare du tar en sak, det blir sånn akkurat en bompenge-greie. Du må ha krystallklart, vi skal heves på grenser, det er det eneste vi skal. En-saks-partier overlever vi ikke. Nei, de har vi ikke noe... Vi er ikke særlig lind i de, for å si det sånn, men...
Nei, men det er jo morsomt når de... Ta det bompengpartiet da. Skal ikke de plutselig være med å bestemme masse andre ting også? Så måtte de finne ut av hva vi mener om de andre tingene. Kunne det ikke vært sagt at de var sånn at de er indifferent i de andre tingene? Kunne de ikke gjort det? Ja.
Jo, de burde gjort det. Det er da ting skjærer seg for sånne partier. Når du skal begynne å mene om alt mulig annet. Og så har jo nystartet partier en tendens til å tiltrekke seg ganske mye raringer. Å, her ser jeg mitt snitt, liksom. Politik for meg også. Så det blir mye rart. Jeg vet ikke. Hvordan var det med sentrum?
Parti i sentrum. Er det han Lippestad sitt parti, da? Ja, og Unge Bondevik, blant annet. Nei, jeg har ikke peiling, jeg. Vi smiler mer enn alle andre partier, jeg vet ikke. Er det slagordet? Nei, det er det absolutt ikke.
Jeg vet ikke hvordan det går med det. Det tok litt tid for meg å få noen underskrifter. Partiet sentrum, kolon. Hei, utropstegn. Det er det første som kommer opp når jeg googler her. Det er ikke så mye informasjon. Jo, de har fått seg en nettside. En ganske fin nettside, faktisk. De er på gang her. Jeg har fått ekstremt mange, nesten begynner å lure på denne kampanjen, men ønsker på at noen fra liberalistene skal komme i podcasten.
De har vi stått på. Jeg vet ikke hvor svære de er, men de stiller til valg i alle fylkesløp. Jeg har faktisk invitert, nå endte du med at jeg inviterte han forrige lederen i partiet der, til å komme hit litt senere i måneden.
- Så høre litt hvordan det er å lage et parti og sånt. Det er interessant da. Jeg vet ikke, hva er sjansene for at de kommer seg opp dit i noen ordentlige summer? - Jeg har ikke satt meg inn i hva de mener, norske liberalistene. Men jeg tror grobunden for liberalistisk politikk i Norge utenfor Venstre er ganske liten.
Det overrasker meg. De er veldig egalitære og veldig samarbeidsfokuserte. Jeg har fanget opp en ting, og det tror jeg du også har lurt i, at de er forbi det eneste kuttpartiet som skal kutte i offentlig forbruk. Akkurat. Det snakket jeg om med Toye her sist. Det er jo ingen partier som tar den posisjonen å være kuttpartiet. Alle overgår hverandre i det offentlige forbruket.
Og det er jo... Jeg vet ikke om de har kommet frem til at det er ikke noe gevinst i å si at vi skal bare kutte. Vi skal bare... De får mindre, de får mindre, de får mindre. Det er et system for å overgå hverandre. Det er nok en veldig dårlig taktikk i Norge. Man kan ikke bare bruke det. Når det blir penger også, er det sånn at det blir enda vanskeligere å bli kuttparti. Ja, og så er vi...
Det er noe med den der voldsomme, igjen så har jeg ikke satt meg inn i hva Liberalistpartiet mener om det særlig, så jeg må igjen forholde meg til de amerikanske folk liksom. Har du researchet når du lagde podcast eller? Ja faen, det er en skemmas. Det hadde ikke vært dumt. Det hadde vært litt deilig. Ja, en sånn young Jamie som sitter ved siden av tasten, det hadde vært kjempekult. Jeg har ikke råd til å ansette en Jamie, det er det som er sånn, jeg har ikke hjertet til å ta henne og si at jobben er gratis heller. Det er sikkert mange som har lyst.
Ja, jo, jeg har fått noen meldinger. Ja, det er jeg med på. Jeg bidrar gjerne og sånt, men hvis jeg skal ha noen med på det her, som hører på her nå, de må være så inne med hud og hår, at det er sånn, jeg trenger en som er her 24-7. Jeg kan ikke kreve noen til det, og noen til alt det som skal gjøres. Jeg har vært innom tanken om å bare ha noen som er veldig kjapp på fingeren og veldig kjapp på hodet til å sitte med en burk.
Og bare søke på ting, mens vi prater om det. Kjøre på. Det går jo an da. Men jeg vil ha en fullferdig Jamie. Jeg forlater studio, så bare går alt, blir publisert, klippet. Det hadde vært helt nydelig. Jeg har jo veldig... Er det slutt til? Ja, takk. Det er å klippe ting. Du liker det, jeg liker det ikke. Jeg liker det ikke. Nei.
Det jeg liker minst med å være i media er å bli intervjuet av viser. For det er gjerne et kvarters samtale som destilleres ned til fem setninger. Det er skikkelig kjipt. Jeg merket det best når jeg jobbet med denne Gaza-flotte greia. For da var det veldig mye til tider. Det var to-tre aviser om dagen.
til tider, og jeg sa akkurat det samme til to journalister, og det har fått voldsomt forskjellige resultater, ikke sant? Men da må du ha i bakhuviden det der at bildet av dine meninger, det utgjennes over tid på en måte, men det er ikke veldig plagsomt. Ja, det tror jeg. Og det samme gjelder når det dukker opp på radio. Jeg har vært veldig, veldig spent på et par NRK-sendinger, liksom. Vi snakket så og så lenge, og det skal ned til så og så mye, og det...
Ikke fordi jeg mistenker vond vilje fra redigereren på NRK, men du vet bare ikke. Så blir det litt annerledes enn du mente, og så er det slitsomt. Det er derfor jeg elsker dette podcastingementet. Jeg er i løpet av 24 episoder, så jeg har vel kuttet bort to og et halvt minutt omtrent med samtale i løpet av alle de timene. Det var fordi gjesten bare gjentok seg selv. Voldsomt, det var ikke noe mer enn det liksom.
Jeg pleier bare å alt stå, ja. Med mindre gjesten faktisk vil ha det bort. Tar du det bort hvis gjesten spør deg om å ta det bort? Ja, ja. Men det gjelder jo da disse tingene som skjer før samtalen egentlig, Erik. Fordi jeg sier jo det at jeg klipper ikke. Men vi har så mye tid som vi gidder å bruke, og da slipper folk å stresse, slipper å si noe ubetenksomt. Det er ikke noen garanti for det, det er helt klart. Men sjansen for deg er i mindre i hvert fall. For alle som har vært på Dagsatten vet...
hvor kjip den der er. For du er der, og så får du et greit nok innlegg, hvor du i hvert fall kan skrape litt i lakken på det du mener om den saken du skal diskutere. Ja.
Men etter det så er det jo, du snakker i ti sekunder, og så er den der pekefingeren, den der rullende pekefingeren foran deg med en gang. Og sånn må det jo være, og flere av programledere i Dagsnyttdaten er jævlig dyktige. For det er dette formatet de er satt der til å styre, og det styrer de veldig bra. Spørsmålet er bare om formatet er riktig. Eller formålstjenelig. Det har vi diskutert mange ganger i podcasten her også. Jeg tror podcasten,
Det er klisje å si allerede, men dette er en game changer. Vi har ikke sett det enda. Jeg ser de store mediene har ikke skjønt det enda. Jeg sier ikke at man skal lage fire timer lange podcaster alle sammen, men det slår meg enda at man produserer podcast som man produserer radio. Man produserer radio, og så gjør man det om til podcast. Radio kan også minne litt om aviserartikler, at man tar det beste og putter det inn i sin linære sending, og håper at mange skal høre på det der og da.
Og så det med avisintervjuer, og folk som lever av å være i offentligheten, altså artister, kjendiser, finansfolk, så uttaler de samme ting. Så blir de avkortet med, eller avspist med det journalisten synes kanskje er både mest sexy og mest interessant, essensen av det. Og så forsvinner, og politikere ikke minst, så mister de tilliten totalt til mediene,
Og enda mer til kanskje radio som ikke er live, for du vet jo ikke helt hva du ender opp med, men en podcast som ikke klipps i. Hva finnes mer ekte enn at du går inn og sier akkurat det du skal si, og du vet nøyaktig hva som kommer ut av det? Det er utrolig deilig. Det er betryggende for enhver gjest å vite at den ikke skal bli klippt. Selv om du har full tillit til den personen som skal klippe, så kan den personen også gjøre feil. Kanskje den personen vektlegger noe annet enn deg. Nei, altså ...
Og så kommer det ut litt sprøtt og tullete. Så dette her er helt nydelig. Altså, du skal ikke klippe det. Jeg sier på denne poddeksen, her kan det bli klippet sønder og sammen til å høre ut som at vi to er klingerne folk. Ja, ja, det er ikke noe vi vil gjøre. Hvis man bare kutter vekk alt kjøtt på resonemanger og helpakka der, så kan du fremstille mening ganske drøye og spekulativt. Ja, og det er jo det som skjer daglig med folk som krangler med hverandre, i at ting blir tatt ut av kontekst.
og bare blåste opp en setning eller to. Det er ganske nastig når det gjøres, i hvert fall når det gjøres systematisk, og det som virker med hensikt. For det skjer. Det skjer i bokform, og det skjer i audioform, og det skjer spesielt på sosialmedlemmer.
Og det er en ganske kjip sak altså. Det er en ting jeg ikke skjønner, for ikke politikere har utnyttet seg av podcastmedier mer, hvor de har total makt og kan faktisk også snakke uavbrutt, som jo er det største klaget de får. De blir alltid avspist av en eller annen debattleder eller noe sånt. Altså bare faktisk forklare resonemangene sine fullt ut, og mistenke at sånn, vil egentlig politikere snakke i to timer? Det kunne blitt jævlig kjedelig, men det er helt enig med deg. Fordi
Og det sies jo ofte at dette er en populistgreie å ville omgå redaktørstyrte medier. Og til en viss grad så er det jo det. Det er jo i høyere grad de som har benyttet seg av det. Men det er ikke bare det. Et brillant eksempel er jo fireside chats til Roosevelt, hvor han satt seg ned og pratet til det amerikanske befolket uten ...
Uten journalister, uten at det var i pressekonferanseform. Tidlig form for en quasi-podcast, liksom. Men...
Men da blir pressen en gatekeeper, selvfølgelig. Og det kan være veldig fint det, men igjen, du får oppstykket oppdelte meninger som blir tygd igjen og igjen og igjen, og ofte da vinklet på en måte som ikke gjenspeiler det politikerne egentlig sier, så er det positivt. Jeg kan ikke skjønne, hadde jeg hatt et politisk parti, så hadde jeg hatt en podcast. Altså, hva i all verden, liksom. Ja.
Det finnes jo politiske podcaster. Stortingsrestauranten for eksempel er en podcast jeg har hørt mye på. Ja.
Er det independent podcast? To stykker fra Høyre. Men det kan ikke kalles partiet Høyrets podcast akkurat, tror jeg. Men det er veldig fint. Og du har jo SV-podcasten til Jørgen Lysbakken og Larnum. De har en podcast som jeg også hører mye på. Men det er ikke den offisielle SV-podcasten. Det er bare to kare fra SV. Ja.
Alle høyre vridde nettroll store mareritt, et medie som faktisk er styrt av ytterst venstre. Dette er et sånt de introduserer podcastene til nå. Veldig fint. Men ja, absolutt, jeg hadde jo hatt det. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke har det. Ikke heller. Det du sa med deg, Stas, også. Fordi jeg har nevnt dette her på en gang rundt omkring. Jeg ønsker meg NRK-samtale. Når du har ressurser nok til å drive NRK-jass.
så reagere ressursen nok til å drive en samtale også. Og det er ikke radiobaserte podcaster, det er podcastbasert radio. Hvor vi sitter her og prater nå på direkten, live, men
helt håpløst å antallvis fylle opp en hel sendeflate med sånt nå men du kan putte inn andre ting også du kan for det første kjøre på repeat sende det flere ganger for det er ikke noe sånt det vil ikke være en sånn opphauset tempo radiokanal ikke sant?
- Det er morsomt, for nå tenker du i den linære forstanden egentlig også. - Men det kan være begge deler. - Ja, det går. - Den gir jo selvfølgelig ut podcaster, men den gjør også en radiostasjon ut av det, som heter NRK Samtale. Det er ikke mange mennesker som skal være i bidragsytret der, for productionkosten er jo ekstremt lav. For den skal bygge ganske mye på det vi gjør nå. Jeg vet at det er mye redaktørplakater, det er mye redaktøransvar som gjør at dette er litt vrient.
med redigering og sånn men det er ikke dette her er det som trengs må knapp det ikke sant og at ikke flere medier gjør det på den måten det er enda ikke skjønt det er mange podcaster som er radioproduksjoner som jeg synes er veldig gode dansken, svensken, norsken er knallbra og den er jo det er en podcast men den er radiolignende
Så det er ikke det, men... Har du slått deg... Første gang jeg skjønte at det var noe litt som jeg ikke følte eller syntes var gærent, det var med trygge i kontoret. Jeg var alltid så glad i gamle, de første sesongene. Men det som slo meg hver eneste gang, var alltid god tematikk, gode gjester. Det var at i det det begynte å bli interessant, så var det hele over. Ja.
for da var alle varme ut røya da var det glemt lyskasterne de var liksom fått roa seg ned at det var Thomas Heltse som satt foran de kanskje satt en viktig gjest på andre siden det er nervositet å være på TV og at det er publikum som sitter og står rett ved siden det er masse sånne nervositetsgreier som tar lang tid å komme over og i det liksom bare sånn å faen nå er vi inne i materien her så er det liksom det er det ikke mer tid da og det var sånn der hvor og det er sånn der all honør til Fredrik Solvann hva han har fått med debatten og sånne ting også
Det programmet funker i sin form, og det har helt sikkert livets rett, men ville ikke du hatt veldig mange av de samtalene som er der, bare sånn helt uavbrutt i to timer da? Må det være åtte stykker i studiet der som står og krangler om ordet? Kan det ikke være to stykker som bare sånn ikke har lov til å avbryte hverandre, og som må faktisk redegjøre ting fullt og helt? Og det er helt fint med debatten, og det er helt fint med Dagsdaten, se på det hele tiden, men det burde ikke være det eneste. Ja,
Den typen politikere bør dukke opp i sånne podkaster som dette her. Jevnlig også. Og gjerne styrt, det var jo denne ideen om at Biden og Trump skulle dukke opp på Joe Rogan. Sånn til debatt. Og Rogan bare, kjør! Vi gjør det, tre timer, bare oss tre, ikke noe innblanding, vi prater. Og det hadde jo vært fantastisk. Det er en ting jeg husker på av og til. Når dette spørsmålet her dukker opp, og det var en hendelse...
Jeg tror det var Aftenpodden jeg satt og hørte på. Også en podd som jeg hører mye på. Men også et radioprogram som gjøres til podcast. Og med de samme tre-fire menneskene, så du vet jo veldig mye hva som blir sagt. Men det er en fin podcast. Og de fortalte om en hendelse, jeg tror det var TV 2, som hadde på, det var Erna og Jonas.
Jeg liker å bo i et land hvor vi kan kalle sånne folk færne av Jonas. De var i debatt, i programlederstyrt debatt, og den gikk som den pleier å gå. Så skjedde det noen tekniske kluserier, sånn at de ble hengende i sendinga når de egentlig skulle bytte til et annet program.
Og da sitter Erna og Jonas og prater med hverandre. Fantastisk. Uten redigeringer, uten styringer, og det blir en samtale. Og folk har i aftenpåden flyr litt av dette her, teknisk feil og sånn. Men så kommer det liksom frem til at det er
Kanskje det er den beste politiske samtalen jeg har hørt på ganske lenge. Akkurat i den tiden som vi ikke gikk hent. Dette er min reklame av hvordan det foregikk. Det begynner å bli en stund siden, men jeg har beit meg veldig merke i den, og det var sånn, selvfølgelig er det sånn. Ikke sant? Så...
Bare ta Biden og Trump da. Hadde ikke det blitt årets podcast-tv-publikk? I rommet til Joe Rogan, med sånne der stater og harsj-rester og spriten. Bare se den settingen der, og de to. Det kunne også vært Bernie Sanders og en eller annen annen også på. At de hadde hatt en politisk samtale, det hadde tatt fullstendig av live på YouTube. Han hadde jo på tre av de demokratiske presidentkandidatene.
Og det var knallfine samtaler. Ikke sant? Mye bedre samtaler enn jeg har hørt med alle de der noen annen sted. Ja, helt enig. For han er veldig god til å, i en samtalefører, det er ikke en intervjuer, det er en samtalefører. Saken med den, og jeg drømmer også om å ha sett den debatten, for Joe Rogan hadde ikke latt seg overkjøre av Trump.
Han hadde sagt, nå holder du kjeften din, for nå er det han som prater. Så det hadde jo blitt noe helt annet. Trump hadde jo blitt avkledd antageligvis til en grad som er helt lattelig i en sånn samtale. Det er interessant det du sa der nå, det der programlederstyrt. Forståeligvis
For det er litt sånn, når jeg tenker at en gang er gammeldags, det der med at det sitter en objektiv journalist, han er i en rolle, og rollen hans er gjerne å grille, grave, finne, hente ut informasjon, få både intervjuobjektiv varmt, det er så mange slags spill mellom intervjuobjekt og
Og det har funket veldig mange opp i en historie, sånn som Frost Nixon, som ble filmatisert masse. Det er masse gode eksempler på det greiene der. God film, altså. Ja, jævlig god film. Og god musikk med Hans Zimmer, for å nevne det. Men det der med, sånn som du nevnte med Joe Rogan, og jeg har jo studert han ganske, jeg prøver å finne ut, hva er det, hvorfor hører jeg på så mye Joe Rogan? Han er interessert i masse ting som ikke jeg bryr meg om, og er en sånn...
gammelt feit, interessert i... Merkelig figur. Ja, merkelig figur. Jeg likte ikke han helt i starten, som alltid er en god... Jeg pleier alltid å mislike folk, og så liker de mer etterhvert. Jeg var veldig skeptisk når jeg snakket med deg først. Og så bare sånn, hva er det med han og måten han prater på med folk som jeg liker så godt, og hvorfor hører jeg på tre timer? Han stiller veldig lite spørsmål, han sitter ikke og graver, han skal ikke skupe, han prøver ikke å skupe, og han lytter da, og
og han er ikke sånn som hele tiden skal prøve å rettesette intervjuobjektet og hele tiden være ekstremt kritisk. Han skyter innimellom for når du skal kåle litt bullshit og sånn, men det er en stil der som du ikke finner hos journalisten, fordi journalisten har en annen rolle, en annen tankegang, og det som er så funnig er at Joe Rogan snakker med mennesket og hører på hva den personen sier, mens journalisten er sånn ...
Ok, vi skal nå snakke litt om Brexit. Jeg har fått beskjed om å stille deg etterpå. Det er sånn det er, det er funnig å høre på hvis du har hørt mye podcast nå, og går over på radiointervjuer og et eller annet sånt. Og podcast, at de bytter temaer sånn. Fulgte du ikke opp det de sa? Det var jo dritspennende. Nå var den jo ganske godt inne i det resonemanget der. Så har de bestemt seg for å følge den der tavla med...
med temaer på forhånd. Det er jeg tørn av. Da merker jeg den podikesten jeg fikk. Et veldig morsomt eksempel på det var jeg hadde Frank Rosavik på. Strålende fyr. God bok, og vi pratet, og han var jo veldig på «Nå holder dere liksom. Nå har folk hørt seg tom her, og det tror jeg jeg begynte å snakke om når det har gått tre kvarter. Men vi ble sittende ganske mye lenger enn det. Nå, nå, nå.
Det er klart, hvis du har holdt på med det i mange år, så skjønner jeg veldig godt det. Så la han ut to-tre dager etter at jeg hadde lagt ut denne episoden, så hadde tydelig typen hans hørt på den.
Og da la Frank ut en tirade han hadde fått fra typen sin. Hvorfor forstå at vi podcastfolk, vi funker ikke sånn, ikke sant? Når dere blir varme, da skal vi høre en time til. Og jeg var sånn, ok, føler meg litt gammel. Ja, men det er jo rart det der. Hvorfor? Jeg har stått inn i ubevegter og er sånn, ja, nå har vi vel snakket, det er vel sikkert mer enn nok. Jeg er vel ingen som sitter og hører på her nå. Jeg tror det er så mange som undervurderer folks evne til å konsentrere seg og høre på ting, altså enn
Det er en... Det minner meg om amerikanere som insisterer på at amerikanere ikke skjønner engelsk humor. Og så stikker Monty Python bort dit og bare eksploderer fullstendig. Det er mye undervurdering av folk. Jeg tror man bare er vant med det gamle. Spesielt når du har vært innom mye NRK og sånt. Ting var en halvtime, tre kvarter. That's it. Sånn er TV. Alt er formatert.
Og så plutselig sitter du to timer et sted og tenker at dette er jo helt galskap. Det skal vel klippes nedpå, skal det ikke det? Skal vel klippe det ned? Ja, masse. Og du legger ut hele, ja. Åja, sånn da er det her. Tenker at det er en sånn rar greie. Ja, du får bare legge det ut da. Vi får se om noen så gidder å høre på. Og så er det noen som mimer i noe som var to timer. Da måtte han dra for han skulle ta et fly. Og det var jo en haug, ikke en haug da, men ganske mange tilbakemål. Det kunne godt holdt på veldig mye lengre. For det var så plutselig bråstopp i praten da.
Det er noen samtaler som du bare... Sånn som den med Arsle Tøy og Trygve Svendsson. Den skulle jeg gjerne hatt i et par timer til. Det var nok de også klar for. Det er et veldig fascinerende greie dette her. Men det er veldig ålreit når man har sin egen podcast og er gjest i en annen podcast. Hvordan føler du? Er det deilig? Jeg har aldri vært gjest i podcast. Det er jo veldig...
For dette vet du som driver en podcast. Det er litt forskjell på hvordan du gjør ting.
noen ganger opponerer du litt, andre ganger opponerer du ikke veldig mye, men du har ikke lyst til å være sånn kranglefant som bare skal, altså det er litt sånn, så det er litt begrenset noen ganger hvor mye dine egne meninger som kommer fram, andre ganger er det veldig mye, men det er et sånt overliggende bilde som blir liggende der også. Men å komme på en podcast og da få si det du vil si, som du får gjort i begrenset, sitter i 24 episoder som vi har laget nå, og liksom er sånn,
Jeg vet ikke, jeg skulle gjerne sagt litt. Så det her gjør det veldig rart å komme på en annen podcast, kjenner jeg. Få blåst litt og få sagt litt mer om temaer man har vært innom.
Jeg drakk jo jævla mye alkohol i begynnelsen av podcasten. Av to ulike grunner. Det var først at jeg hadde sikkert litt lyst på å dra logenstemning. Så jeg bare sånn, nå skal vi bare dra på oss grisefyll da. Og derfor det sånn stål spritrester og få litt image på det da. Så var det noen som ble dritfulle på tre, fire, fem timer. Jævlig gøy liksom. Og så var det noen sånn,
noen intervjuobjekter i starten, for jeg gikk jo da fra å lage radio, spille musikk på radio, og ha introdusert låter inn og ut, og gjort det ganske lenge, til å skulle snakke med mennesker da. Jeg tenkte, hvor vanskelig kan det være liksom?
Og så ble jeg så inn i helvetsnervøs på de første, kanskje jeg vil si 20-25 episodene. Så jeg drakk en eller to øl foran hver episode. Hver eneste episode så drakk jeg. Og det er bare sånn for å få den der, som den danske filmen, et glass til. For å få den der gode, fine skoridruepromille. Er det det samme med at jeg skal fly? Gjør du det? Du har flyskrek?
Jeg kaller det flyskrekk. Flyangst. Da tar du deg et par stive... Ja, det er bedre enn å ha et par glass med rød. Det hjelper det. Ja, det gjør det. Det merker jeg under du skulle lage podcast. Det merker for mye, for det skjærer seg. Men det er ofte sånn at hvis gjesten kom og skulle drikke øl de også...
Da var jeg gjerne to halvliter foran dem, og jeg begynte å snøvle 20 minutter inn i podcasten. Det ble ganske show. Men jeg fattet ut at etter hvert, når du blir vant til det, så trenger du ikke den pilsen. Nei, det gjør ikke det. Og du kommer aldri til å toppe at Elon Musk fyret opp en betjene hos Joe Rogan uansett. Han snakket jo om det, Joe Rogan gikk jo til Spotify. Så vil jo Spotify bare ha lyd.
han og de måtte forklare til Spotify at hallo, dette er et videopodcast. Du må se verdiene av at Elon Musk fyres opp en joint på TV. Du får ikke det gjennom en podcast-greie da.
Det burde du vurdere, kanskje å begynne å filme et sånt etter hvert, for du får den jointen en dag. Ja, det er tekniske greier. Når koronaen kom og først nedstengd, så vurderte jeg kanskje å ta med en bærbar flueløsning ut i skammen, sitte og fyre opp et bål og lage en podcast. Ja, hvorfor ikke? Hvorfor ikke? Alt er mulig. Så lenge det er mulig å høre folk uten at det blir for slitsomt.
Så det er alt mulig. Det hadde vært kjempegøy det også. Jeg synes du skruer bort på denne visken her. Er du sånn viskey type, eller? Jeg har ikke sett egentlig hva jeg skruer bort på. Jeg synes du lengter etter viskeflaskene. Smokehead, er det den? Nei, der står det noe annet. Ja, det er masse rart. Jeg har fått det av en ultraløper her. Jeg liker veldig godt singermålt visker. Du gjør det? Absolutt. Kan ikke riktig nå, for jeg skal ut og kjøre bil. Men...
Men jeg er veldig glad i det. Jeg drikker ikke mye av det. Litt for det det er for dyrt, og litt for det det er... Da drikker du mye, hvis det er for dyrt. Det er sikkert en visk i hver annen måned, eller et eller annet sånt. Jeg glemmer at det finnes, og det er ingen andre som drikker visk rundt meg. Men jeg er veldig glad i singlemotor. Jeg er veldig glad i min store favoritt, det er lagavolin. Og den får man ofte for seg selv. For den er litt sånn tygget på brandtomt, tygget på en brent blank smak.
Så jeg liker den, og jeg liker Macallan og Glenmore-enskine, og det er veldig godt med whisky. Jeg vil gjerne stikke inn i det når jeg ikke skal kjøre bil. - Ja, men det må vi få til, det høres jo lovende ut. Da skal jeg ikke drikke øl, i alle fall ikke drukket øl i dag heller, men da skal jeg ikke tjustarte da heller. - Jeg har lyst til å lage en episode med fire forskjellige podcastverter som bare sitter og babler og drikker whisky og snakker om hvordan det er å lage podcast. - Ja, meld deg på. - Helt meta podcast, meningsløst.
Det har vært veldig morsomt. Jeg lurer på om dere som hører på nå, gjerne stemmer tilbake med meg, synes det er kjedelig å høre på podcastprat, for jeg synes det er veldig gøy, men jeg mistenker hvor sånn folk synes det er interessant å høre podcast. Jeg vet ikke. Det kan gå til at vi glemmer litt folk da. Jeg vet ikke, for det blir jo litt internt. Men du kjører ikke noe hold på grenen din, eller? Nei, jeg har bare gjort det en gang, og det var Lasse Josefsen og Thomas Elser.
Nå for litt siden. Så da tok vi noen pils mens vi satt der. Så deilig. Men var det ditt initiativ da, eller var det de som spurte det? Det husker jeg ikke.
Men vi var vel ganske enige. Og jeg fant ut at Pia Nutter var podcastvenn i Snacks. For det er crunch-riksuellt. Jeg sto med en pose chili-nutter i hånda, men det hadde jo funket veldig dårlig. Men hvordan tenker du når du bukker gjester og sånt? Har du noen grunnregler for deg selv? Nei, egentlig ikke. Gjester, jeg synes er interessante, og så...
Den er jo også i samarbeid med Agenda, men vi har jo veldig mye sammenfallende interesser, selv om vi har en litt annen innfallsvinkel enn mange som både leser og jobber i Agenda, tror jeg. Men jeg er veldig interessert i hva som skjer med sosialdemokratiet og sosialdemokratiske partier rundt omkring, for det er så dramatisk, den endringen. Å gå gjennom det. Trump klarer å vinne. Ja.
For første gang er det flere i arbeideklassen som stemmer Tory enn stemmer Labour. Le Pen, 48% måning på andre valgomgang. Var det her ting som fikk deg gammelt? Arbeiderpartiet som ligger og vaper med 20%. I Frankrike er deres arbeiderparti ... Endringene er så voldsomme. Og det er disse partiene ...
som i min analyse er mest ansvarlig for at vi har det flotte samfunnet vi har i dag. Det er det jeg alltid har identifisert meg med. Så hva i all verden er det som har skjedd? Er det en rød tråd i podcasten min, så er det jo det. Det henger også litt sammen med at det gjøres i samarbeid med agenda, for det er jo spørsmålet.
så angriper jeg dette her fra min litt særvinkel ofte. Og ofte er det ikke så veldig gjennomsiktig at det har noe med det å gjøre, men stort sett har med det å gjøre. Så det har stort sett alltid noe med det å gjøre. Men noen ganger er det øyeblikksting. Katrine Sandnes for eksempel, hun skrev en tekst, kom nå, og så kom da. Det er veldig morsomt. Ja, det er kult. Å få sånn veldig forte greier. Men andre ganger er det bøker.
Og nå sitter jeg og leser en bok om arbeideklassen, så jeg skal ha neste opptak med han som er redaktør for den boka. Det er en tjukk blekke, så det tar en god del tid. Men jeg pleier ikke å lese hele bøkene. Nei, det er litt interessant. Jeg pleier å...
lese nok om boka og i boka at du vet hva den handler om. Men jeg vil ikke vite hver eneste side. Nei, jeg er litt samme. Du gjør det? Ja, fordi... Det må være noe du hører. Jeg tror det er sånn at jeg har lyst til å stille litt på samme utgangspunkt som lytteren. Og hvis jeg vet for mye om boka, så går jeg på en måte, da vet jeg allerede en ting, et par ting som jeg ikke spør om. Så hopper vi over forbi, og så faller kanskje lytteren av. Så blir det veldig mye sånn. Kan ikke du fortelle meg hva som står på side 22?
Det kan bli litt stykket og stiltet, men det er en sjanse å ta. Og så leste jeg noe bra, kan ikke du gjenta det? I stedet for at jeg bare, med Asle Tøyes hadde jeg faktisk ikke lest boka hans. Jeg fikk den i PDF på mobilen. Jeg kjente at jeg orker ikke, jeg venter helt til boka kommer, så da snakker vi bare
uten å ha lest boka. Og det funker dødsbra, for du blir jo nysgjerrig, og så blir det opp til han hvor mye han vil gå i dybden av det. Så kan man gjøre en prat til etterpå å lese boka eventuelt. Og så er det veldig spennende med å mikse liksom... For noen ganger så er det jo deg, og så er det en gjest. Noen ganger er det deg, og så er det to gjester som egentlig er den samme gjesten. Ja.
Eksempel mannsforum. Når jeg har to stykker på fra mannsforum, så er det den samme gjesten, egentlig. Men sånne samtaler som er treveis, er jo veldig morsomme. Med Lasse og Thomas er typisk en sånn en. Setter du de to opp mot hverandre da? Nei, absolutt ikke. Absolutt ikke, i hvert fall ikke i det tilfellet der. Det er gode kompiser. Mens andre ganger så er det jo å ha to stykker som prater med hverandre, mens du egentlig...
er juniorpartner. Det er også veldig artig. Sånn var det med Arsle Toy og Trygghus Svensson.
Og det var en glimrende samtale med to glimrende folk fra helt forskjellige steder på spektret, liksom. Men som har likevel da kommet frem til at her er det masse likheter. Hva gjør du da på begynnelsen av samtalen? Når det er tre stykker, prøver du da liksom å kunne sette deg tilbake og få i gang de to til å prate sammen? Gjorde du det da, ja. Absolutt. Det er målet. Ja, og det er jo veldig hjertelig. Men du må jo alltid være litt sånn på alerten, liksom. For hvis du skulle stoppe opp da, så må du alltid ha et eller annet, liksom.
Det er det verste, jeg skal ikke kaste noe under busen her, men gjester som bare kaster over ordet, mens jeg kanskje også er i en tankerekke på å formulere neste spørsmål, og plutselig bare slutter de på å prate, og så ser de på meg. De gangene jeg opplever det, så er det folk som har blitt intervjuet veldig mange ganger, som er vant til å gi det konsise svaret, i den konsise formen, og så er de ferdige med det, og så sitter de. Og det er noe helt annet.
Jeg hadde han der, han kastet jeg ikke under bussen, for han løsna opp underveis og ble dritfin. Men han der, Svein Erik Edvardsen, han dommeren, han har blitt intervjuet av mye sportsrollister. Så på en måte, vi hadde en dritgod tone før vi begynte, og så begynner han å prate, og da ble jeg helt liksom som han var på sporten da. Og bare prate liksom, bare som et tonefall, så er jeg bare sånn, hva skjer nå? Han tror liksom han er en sånn 20-minutter-podcast liksom. Så det brukte lang tid på å myke han opp da. Og da må jeg bli litt sånn der, liksom ramle noe ting, og liksom være litt sånn triviel da, for at han skal...
løsne opp litt. - Det er en veldig spennende sak i hvert fall. Det er veldig morsomt å være med på. Jeg kan ikke påstå at vi akkurat er med på begynnelsen nå, men kastet oss på forholdsvis tidlig i hvert fall. - Jeg tror det, jeg følte så veldig sent egentlig, for jeg så at det var så mange andre podcaster ute, men de som begynte opp nå, jeg tenker: "Helvete, hva for en jobb de har fått." Men en ting før vi runder, litt norsk politikk.
Det var egentlig litt sånn jeg hadde med mimmer også, men det var interessant å høre hva du tenker om det. Store punktet nå er hva har skjedd med Arbeiderpartiet? Er det partiet det er noe galt med? Er det lederen det er noe galt med? Hva var ditt take på det? Det er vanskelig å vite hva som skal være grunnen, hva du skal bygge analysen på.
Jeg har en tendens til å bygge den på den endringen som kom med at sosialdemokratiske partier mistet fotvestet i den økonomiske ideologien sin. Og det skjer når muren faller. Dette er det mange som mener, og jeg er en av dem. At når muren faller, så er høyresiden, det er Thatcher og det er Reagan og disse folkene her som klarer å kleime den seieren over kommunismen. Det er de som har vunnet kommunismen.
Så nå er det den typen markedsføringsøkonomi som er det eneste som står igjen. Det er alternativet. Og det var veldig vanskelig å stå imot, tror jeg, for sosialdemokratiske partier. Og det er mange av dem som begynner med utsalg av statlige eiendom og begynner med diverse dereguleringer. De går i retning den frimarkedsgreia, og mister mye argumentasjonen sin for ...
fordelingspolitikk og styringspolitikk, og begynner å leite til andre ting, og være uenige med sine politiske motstandere i. Og så glipper arbeideklassen, ikke sant? Over tid, det blir en helt annen fokus. Så det er en av de tingene som skjer, tror jeg. Og den svakheten kanskje blir litt avslørt også. Og det er veldig trist, for det var jo ikke Thatcher Reagan som vant over muren, for det første var jo folk bak muren som vant over muren.
Jeg er litt gretten for at så få vet om mange av de folkebevegelsene som foregikk inni Østeuropa spesielt. Folkebevegelser har jeg studert mest mens jeg har holdt på å gjøre opp på blinderen, så jeg har veldig forskjellighet for de. Men det var blandingsøkonomien, de stabile blandingsøkonomiene som vant dette her, som klarte seg best gjennom denne perioden. Det var ikke hardcore høyrevidde frimarkedsregimer. Så jeg er litt deppa over det grunnen der.
Og i denne prosessen så glipper jo mye av den økonomiske argumentasjonen, som venstresiden, spesielt av sentrumsnær venstreside, har bygd seg på. Så det er vel en truisme nå på en måte, at veldig mange partier, sentrumvenstre, har sluppet arbeideklassen og begynt å fokusere på andre ting.
Det er en av de tingene som har skjedd. Andre ting som? Identitetspolitiske ting og mange av disse rettighetskampene som også har forandret seg ganske voldsomt. Så det er vel en av de tingene som har skjedd. Og så er det noe med at arbeiderklassen, spesielt i land som Norge, har fått det veldig, veldig bra. Du er ikke fattig hvis du er i arbeiderklassen. Så ...
suksessen, det kommer litt an på hvor langt tilbake du trekker kampen da, hvis du begynner med gruvarbeiderstreikere i Frankrike på 1800-tallet og sier at arbeidekampen starter der liksom, og at det på en måte er fundamentet for arbeiderpartiene, de sosialdemokratiske partiene, så er jo situasjonen nå radikalt annerledes, ikke sant? Så du er på en måte, din egen suksess er din egen verste fiende, for når kampsaken er over, og du har nådd målet,
så bør du legge ned organisasjonen. Det er noe jeg mener også etter å ha studert folkebevegelser. For jeg har sett en del folkebevegelser som har nekta å slutte og blitt korrumpert. Og noen som bare går på tomgang, ikke sant? Og det er nok mulig at sosialdemokrater har opplevd litt av det samme. I hvert fall i en periode hvor alt var, står veldig bra til. Variasjoner mellom landet selvfølgelig.
Hvor den kampen på en måte kommer litt tilbakekant, for du har oppnådd veldig, veldig, veldig mye av den. Og så er det også det at sosialdemokratiske partier er jo veldig fellesskap- og samlingspartier. Det er big tent politics på en måte. Selv om de har en klar retning, så skal de inkludere veldig mange og ha klart det også. Men når disse interessene begynner å sprike, så er det jo kompromisspartier som sliter mest med det. Så du ser ...
partier i Frankrike for eksempel, som stuper så voldsomt og blir ramt frem til borte. Det vil jo aldri skje i et topartisystem. For der folk gjenker seg. Partiene gjenker seg etter folkemeningen. Men når det er et flerpartisystem, sånn som i Norske, så kan det skje. For folk kan gå andre steder. Og hva skal Arbeiderpartiet gjøre da? For de står jo litt i den samme stillingen som Labour i England. Det er ganske svære slitninger. Ganske digre rivninger som foregår.
Noen er fokusert på det, andre er fokusert på det, og det er harde kamper på en måte. Jeg hører jo fra møter og hva det må nå måtte være, at det er ikke sånne tekniske, økonomiske ting som skal vi selge ut det og skal vi selge ut det. Det er litt hardere identitetsspørsmål, kulturelle spørsmål, som er mye dypere og mye vanskeligere, som driver og river disse partiene etter hvert.
Og mye av det tror jeg kommer av at det kjernespørsmålet som er økonomisk fordelingspolitikk, det glapp litt rundt Thatcher-Reagan-tida. Så det er en av de tingene som har skjedd, eller flere av de tingene som har skjedd, på en litt tåkete måte, merker jeg nå. Men det er litt tåkete dette her. Det er vanskelig å finne bestandtesvar. Hadde de funnet bestandtesvar, så hadde det ikke skjedd. Men jeg tror at de har sluppet...
til en stor grad sluppet det som en gang var kjernen. For det er veldig mange partier som er bygget for helt andre spørsmål enn det vi har nå. Det er mange nye spørsmål. Det var ikke et spørsmål om for eksempel innvandring, når partiene Høyre og Arbeiderpartiet ble stiftet.
Så det er ingenting som tilsier at hele velgermassen i noen av disse partiene skal dele mening om nye spørsmål. Og det er en av de tingene som har skjedd det også, at det har blitt helt nye spørsmål som har dukket opp, og hva skal da et gammelt parti gjøre? Klimaspørsmålene ...
For eksempel? For eksempel, og vi ser en del ytringsfrihetsspørsmål for eksempel, som lever og sliter i, du har hatt noen mimir her. En av dem jeg hadde på podcasten min, så spørte jeg hvordan av verden overlever du en tur gjennom Oslo? For her er Rødt Oslo. Ja.
Og hva i all verden har du til felles med de? En del av de tingene du skriver er jo blodhard norsk nasjonalsocialisme når andre folk skriver dem ifølge ditt eget parti. Så det er mange sånne ting som vi må slite nå. Og det er jo for det at det har dukket opp spørsmål som disse partiene ikke er laget for. Jeg sier ikke at de ikke takler det, men de er i hvert fall ikke laget for det. Og da blir det turbulent. Og det er jo overalt. Det eneste som er stabilt er jo faktisk to-partisystemet. Ja.
Jeg tror vi ender opp med det til slutt, at du akkumulerer så opptatt, eller at sperregrensene kanskje kommer seg opp, og at man ender opp med å ha færre og færre partier. Jeg tenker jo ofte sånn her ...
Ta den vanlige gjennomsnittlige stemmen, hvis man kan si noe sånt. Hvordan greier folk som ikke er interessert i å følge med i politikk å skille partiene fra hverandre? Det er så mange, og det er så mange som også mener det samme. Jeg skjønner godt at hvis du skal velge mellom, hva er forskjellen på venstre, KRF, Høyre,
Arbeiderpartiet. Du sliter med å komme opp med en god liste på hva som er de viktige forskjellene mellom de partiene. Jeg må tenke meg nøye om. Men FRP, SP, kanskje Rødt, SV til en viss grad, det er mye lettere å tilbake til en heuristikk. Hva er det de partiene står for? Jo, du husker det. Miljøpartiet i Grønne er nesten en konseptparti. Sier seg selv i partiene om noe av det her. Du gjør jo for eksempel KRF også, men det er
det er liksom den der å forstå forskjellen på partiene når det er så lite nyanse mellom det det er også et ganske problem da når folk som ikke setter seg inn i politikk skal gjøre det en måned før det er valg det er det folk gjør og så vet jeg liksom ikke hva mener du om for det er jo ingen praktisk talt ingen som sitter og leser partiprogrammer så det er ingen som vet hva faktisk alle de partiene mener om alle de forskjellige tingene og det er jo en form for ukunnskap
Men hvis man setter seg og leser alle partiprogrammene, og så begynner å fordele sine egne meninger rundt omkring etter hva, da blir man jo totalt basket case. For det finnes ikke noen parti hvor du er enig med absolutt alt. Hvis du finner deg et parti hvor du er enig med absolutt alt, så setter jeg spørsmålstegn ved din evne til selvstendig tankegang. Så jeg vet ikke hva som er ... Kanskje det ikke er så farlig, jeg vet ikke. Fordi følelsen av hvem du er ...
tiltrekker deg antageligvis det riktige, cirka riktig parti over tid, skulle jeg tro. Sånn cirka. Og det må ikke være så sinnssykt presist, antageligvis, når det gjelder partivalget i hvert fall. Det kan være litt sånn foggy å tolke til. For du, sjansen for at du bomber helt er ganske liten, tror jeg. Hva mener du?
- Jeg satt og tenkte på at jeg, som jeg har diskutert med Asle også, at jeg ønsker å kunne shoppe litt mer saker. Det er sånn at jeg vil... Ja, kongehuset stiller spørsmålstegn med. Jeg liker desentralisering. Jeg stiller spørsmålstegn med at vi skal fjerne ulven fullstendig fra
fra vilten, sånn som på en måte, det her er liksom senterpartiet for meg, det er sånn, åja, de har det sentraliseringstingen, det liker jeg. Det er som den ulvegreiene og landbruksgreiene som de står for, vet jeg. Det er derfor ikke til å stemme. Ting med Høyre, ting med FRP, jeg tror jeg kan funne noe med alle partiene som jeg på en måte har noe til å oversfor, da. Og det er liksom på en måte, det det går liksom, koker ned til, er jo hvem
Hva får meg til å stemme på det ene eller andre? Og det tror jeg kanskje er veldig lokalt, og hva foreldrene dine kanskje sto for. Selvfølgelig, masse vane. Masse vane. Men igjen, så er det mange som bytter partier rundt omkring, og nå har de sendt partier bare i full gønnings. Men man, ja, altså...
Både du og jeg vet vel om enkeltpersoner som har beveget seg fra den ene ytterkanten til den andre ytterkanten og hadde en brief interlude i midten et eller annet sted. Men det er ikke sånn de fleste gjør det. Man hopper jo ikke oftest fra en ekstrem til en annen. Man hopper de neste stegene i en eller annen retning.
Og ofte på bakgrunnen av en merkelig kombinasjon og alt mulig, for det med kombinasjonen er jo problemet nå til mange. Ettersom disse nye spørsmålene har dukket opp, og ettersom det er disse slitningene, så er det vanskelig å finne kombinasjoner for mange. Det som virker på meg å være vinnerkombinasjonen, spesielt Europa akkurat nå, det er en ganske stert venstrevridd økonomisk politikk. Sterk omfordelingspolitikk. Sterk stat. Ja.
Ja, i hvert fall en som styrer økonomi en god del. Omfordelingspolitikken tror jeg er en kjerne der. En ganske venstervid økonomisk politikk kombinert med en ganske konservativ kulturell og sosial politikk. Den kombinasjonen tror jeg er en vinnerkombinasjon. Den kombinasjonen med til Fredriksen kan være et eksempel. En av de få sosialdemokratiske partiene i Europa som
sove godt om natta akkurat nå det ser ut som Boris Johnson har vært på leiting etter den kombinasjonen når han sier til det er masse folk som har stemt på oss nå jeg vet at dere har lånt oss dømne deres jeg har stor respekt for, stor ydmyghet for det vi skal gjøre det vi kan for å og det er å tilpasse den økonomiske politikken i retning venstre for det er disse arbeideklassevelgerne som han har fått nå som er viktig for han ingen
Det ser ut som at han noen ganger er ute og leiter etter den der. Det er et konservativt parti, men med mer fordelingspolitikk, med mer infrastrukturbigging, som han har sagt at han skal gjøre, og så kommer jo covid-en og fucker opp alt mulig, så vi vet jo ikke egentlig hvordan tingene hadde skjedd. Marine Le Pen leiter helt klart etter den varianten der. Hun er sterkt høyre vridd på sosiale og kulturelle spørsmål, på innvangingsspørsmål.
og sklir Venstre i økonomien. Hakkevis og litt frem og tilbake og sånt, men det ser ut som det er flere partier som leiter etter den kombinasjonen. Det som er skummelt for sosialdemokrater og folk i sentrum Venstre, det er hvem som kan finne den kombinasjonen. Fordi en borris kan vri sin økonomiske politikk mot Venstre.
Det er teknokratisk. Ja, det er ideologi her, det er mange som blir sinte, men det er sånn som lar seg gjøre. Det rokker ikke hvem du er som menneske, om du er nødt til å kompromittere litt på det. Så han kan vri den økonomiske politikken mot venstre. Labour-folk kan jo ikke begynne å vri den sosiale, kulturelle politikken sin mot høyre, for den veien ligger i en ondskap. Ja.
Det er det som er en av tabbene her. For det er jo den der adageen på en måte, den andre sannheten at folk til høyre synes folk til venstre er dumme, folk til venstre synes folk til høyre er onde. Det er masse sannhet i den der. Masse sannhet. Jeg tror det er poenget. Og hvem er da mest fleksibel? Hvem kan tilpasse seg disse nye spørsmålene på en enkel måte?
For du kan gå i retning av den ene, men du kan ikke gå i ondskapens retning. For da får du høre det voldsomt fra aktivistgrupper på venstre sida, den litt mer
for det er i gang med samme dynamikken som vi snakket om her i stad. - Er ikke det litt også tilbake til den vikeplikt fra Høyre, det der med å bli assosiert med FRP, er bare til å unngå for enhver pris, at man gjerne tar det helt motsatte standpunktet hvis man hører at FRP nesten er enige med det du sier, sånn, nei faen, vent litt, nå må vi tenke oss om her. - Ja, vikeplikt fra Høyre-konseptet er jo akkurat det, de mener det, da må jeg mene noe annet.
Der snakker jeg blant annet om dette her, om at når muren faller, man er nødt til å finne seg nye kampsaker, nye ting å være uenig med motstandere sine i. Denne boka starter med et sitat fra Hadia Tarchek, som sier akkurat det. Det er alt for mange mennesker på venstresiden, som hele tiden må være bastant motsatt av det FRP mener. Det er ikke akkurat det sitatet sier, men det er en parafrasering av sitatet hennes i hvert fall.
Og det er så åpenbart noen ganger. Men igjen så inngår det da i denne vridningen av prinsipper, som jeg synes er ordentlig kjip. For igjen, for meg, det er venstresiden som har gitt oss ytringsflaten vår. Det er de som har jobbet den frem. Helt siden venstre og høyre begynte å eksistere under den franske revolusjonen, eller dette konseptet ble popularisert.
Det er venstresiden som har slåss for ytringsfrihet mot kongemakt, mot geistlig makt og mot pengemakt for å få utvidet ytringsrommet for så mange som mulig. Det er de som har sittet i fengsel, det er de som har blitt straffet, det er de som har blitt bremt for blasfemi, det er venstresiden som har fightet fram den ytringsfriheten. Derfor, og kampen mot religion, kampen for blasfemi, den er venstresiden som eier. Nesten rent, i min analyse da. Og den er snudd på hodet nå.
Ja, det er virkelig. Er det venstresiden som skal gjenklenke? Det er venstresiden som skaper cancel culture som finnes. Ikke si noe annet, for da vil jeg ikke prate med deg mer. Da blir du cancela. Ikke sant? Så det er en av de tingene jeg snakker om i denne boka. Ja.
at venstresiden har veket unna sine egne prinsipper der. Hvis man var innom hijaben her i sted, som er med unntak av enda mer hijab, altså burka, så finnes det ikke noe mer konservativt flagg i verden, og mer rett og enig mot bare jenter. At venstresiden ikke står og skriker om det plagget, er helt absurd. Det er venstresiden som skal gjøre det.
Og det er ikke de som gjør det. Så enkelt er det. Det er en forenkling, men sånn er det. Og religionskritikk og flere sånne ting, som har blitt slippet helt på huet. Og det er veldig trist å se på. Og Mette Fredriksen har jo sagt at vi beklager til, igjen, det er en parafrasering, jeg husker ikke akkurat hvordan han sa det, men vi beklager til arbeiderklassen vår. Det er ikke dere som har forlatt oss, det er vi som har forlatt dere.
På de spørsmålene her kan mange partier på venstresiden si akkurat det samme. Det bør ikke være noe særlig tvil om at det der har skjedd. Veldig mye av det har skjedd med veldig mye av aktivismen også, som har vært en kjernesak på venstresiden. Jo lengre det går, jo rarere blir det ofte. Vi snakket om sitatet til Martin Luther King i sted, at det har blitt flippet helt på huet.
Men det samme kan jo sies om store deler av kvinnekampen. For mye av det, altså feminismen er ikke feminismen, det er mange typer feminisme, og blablabla, så kutt meg som slæk. Men mye av det mange feminister sier i dag, det har jeg lest før, men det er pamfletter fra dypt konservative kvinneforeninger i Boston og New York, som argumenterte mot at kvinner skulle få stemmerett.
Kvinner som sårbare skapninger, som trenger beskyttelse hele tiden, og vi takler ikke dette politikkregnet, for det er så nastig, og vi er så følelsesbaserte, og vi er litt mer tandre og trenger denne beskyttelsen. Dette er argumentasjonen som kom fra de grupperne. Og jeg ser veldig mye ...
Jeg ser litt for mye feminister som beskriver kvinner på den måten nå. Og det var ikke det suffragettene holdt på med. For å si det mildt, for det er bare beinhardt kjør, og vi skal faen dundre med å ha akkurat det samme, og bli utsatt for akkurat det samme. Så der er det også skjedd mye rart, ikke sant? Så det er veldig mange ting som har blitt snudd, om ikke 180 grader, så ganske mange grader. Jeg synes det er ganske vrint å forholde seg til ofte, og det har skjedd
Veldig fort, en del av det. Så det er jo kaos. Men er det sånn kritisk kjønnsteori? Det minner veldig om kritisk krassteori på mange måter, eller? Ja, absolutt. Det er masse likheter. Det er ganske store forskjeller på noen av de kritiske teoriene også. For de har gått gjennom progresjonene sine på forskjellige måter. Og det er et voldsomt vilnis. Og jeg kan ikke sitte og holde noe langt foredrag om det. Men det er fellesskap også. Og mye av det ...
Altså kritisk teori, hvis du går tilbake til originalen, så handler det veldig mye om å avsløre meningen bak, og å finne feil. Hvis du ikke har funnet feil, så har du ikke leitet godt nok. Og så er det om å overvise folk om at disse feilene eksisterer, og det at du ikke ser dem, det er fordi at du har blitt, ikke hjernevasket, men kondisjonert i det. Ja.
Sånn foregår veldig mye av de nye kritiske teoriene også, spesielt kritisk rassteori, som handler om å finne den rasismen, for den er der hele tiden. Hvis du ikke har funnet den, så har du ikke leitet ut den på rett sted, for den er der hele tiden. Den går igjen i flere av disse kritiske teoriene. Det er veldig plagsomt, for du gir deg selv rett til tankelesing.
Du kan, du, kritiske litteraturstudier da, hvis du var inne på debatten min med Helland oppe i Trondheim her for litt siden, det er litt urettferdig å sitte her og snakke om han nå, for han er ikke her, men jeg kan si det samme nå som jeg sa da, og det er hvis man kjenner til kritiske litteraturstudier litt, så vet man det at mye av det går ut på å finne ut hva folk egentlig mener. Ikke godta det de skriver at de mener, men hva de egentlig mener.
Og da har man lagt grunnlaget for samtaler som ikke funker. Da kan jeg bare bestemme for deg hva du mener for noe. Og Helland gjør seg skyldig i boka si, som vi diskuterte da. Det ble jeg helt oppbevist om. Som heter ...
Rasismens retrik. Det ligger jo også ut som en podcast, den samtalen. P2, var det ikke det? Avsenderen, jeg lurer på om noe av litteratur som bare la ut skjærle. Ja, det kan veldig godt hende. Det kan bare søkes opp. Det er en time lang nå. Det er veldig, det er igjen en time å skrape og lakke skraping. Og så kommer det en spørsmålssession etter at debatten er ferdig. Ja.
Som jo er mye bedre enn debatten. Ja, ikke sant? Og den er ikke med. Men den er ikke med. Nei. Så igjen.
Podcaster er fint, ass. Kunne ikke vi latt rekknappen stå på, da? Kunne ikke vi latt rekknappen stå på? Det er vel noe med personverden, og du vet jo aldri hvem som dukker opp og stiller spørsmål. Både du og jeg har sikkert sett ganske mye rare innlegg og spørsmål i sånne Q&A-sessions. Det er kanskje en del sånne ting der, som man ikke tenker på. Jeg kan anbefale oss å høre på den der. Det tar jo ikke så lang tid før du lar deg irritere av ...
av noe han sier der. Det skjer jo etter bare noen få minutter at han tillegger meg meninger jeg ikke har. Han mener at du drar samtalen i en retning som er uønskelig allerede i starten. Han håper at du ikke skal dra det i en retning som er veldig typisk for enkelte folk. Vi ser tendenser til at denne samtalen går i den retningen, men den gikk ikke i den retningen. Han sa ingenting som gikk i den retningen. Så hvorfor si det? Igjen,
Jeg tror det hele landet er ikke her nå, men jeg sier ikke noe her nå som jeg ikke sa rett i hand. Men føler du at du blir en go-to-guy tidlig i spørsmålene her? Altså temaene og sånt? At det er du og Kjertil Rolnes som blir ringt opp hver gang? Nei, absolutt ikke. Jeg skulle gjerne vært ringt opp oftere. Nei, det er ikke så ofte jeg er i media ellers. Du er på JASI, eller? Du er på JASI, ja.
Hvis du blir spurt, så er du på ja-sida. På tilbudssida. Absolutt. Stort sett alltid. Tror du kjent rollen er motsatt? Det er mulig. Jeg vet ikke. Det er ikke så ofte jeg sier nei til sånt. Jeg må bare være klar på hva jeg kan og ikke kan.
Det er det som er greia. Hvis du dukker opp på steder og later som du kan masse om, men ikke kan noen ting om, så er det litt dumt. Det er veldig lurt å sørge for at man ikke sitter på Mount Stupid når man sier ja til å dukke opp i en debatt. Trenger ikke vite alt, men vi vet nok til å vite om mye du ikke vet. De spørsmålene her, de danses alt for mye rundt, og det er litt av problemet.
Det synes jeg er en greie med veldig mye av vanlig media, at det er for forsiktig og litt for standardisert
spesielt da som en som har undervist om USA i noen år, og kan litt ekstra om det landet der. Ikke så mye som de folkene som jobber med det landet hele tiden, men jeg synes veldig mye av samtalen og beskrivelsene av landet er kjedelig og flott og gjentagende og forsiktig. Jeg tror det er noe av grunnen til at selseren blant annet slår til noe så sinnssykt som han gjør med UXA, ikke sant? Ja.
For den finner litt andre ting. Vi snakket om det der. Jeg har trodd at folk har visst mye mer om hvor ille det er i USA. Reell økonomi og fattigdom. Men Thomas sier at han fant veldig mye tilbakemeldinger av folk som fikk helt sjokk.
Så antagelig en veldig god greie. Men det burde være noe av så mye USA-sendinger som vi har, så burde det ikke være så overraskende. Jeg snakket med Mimir om det, og jeg kom til å tenke på under samtalen vår at det er veldig top-down-type reporting om USA fra folk som nødvendigvis ikke har så veldig
langvarig kjennskap til USA, kanskje ikke bodde, kanskje vært korrespondent, kanskje vært journalist. Det er Thomas Seltserør, han går bottom up, han går rett ned og gjør dokumenter med mann og kvinne på gata, og erfarer og gjør det på en helt annen måte som blir mye mer nært og interessant enn den klassiske top-down som i alle tilfellene handler om noe med Trump. Ja.
Det er sånn. Som blir forklaringer på diverse ting, endringer og sånt, det er Trump da som har igjen gjort. Det jeg gleder meg til med Trump, eller en av mange ting jeg gleder meg til med at han forhåpentligvis sklir tilbake i bevisstheten vårt, det er å diskutere en del av de tingene som vi nettopp har diskutert nå, med denne aktivismen og kritiske teorier og en måte å være. Fordi kritikk av det blir jo tatt som inntekt for Trump.
Og det er der det ofte skjærer seg. Fordi de menneskene jeg har mest respekt for nå, de klarer å fekte i begge retninger. Ikke sant? Og ikke gi etter for de greiene der. For du må klare å kritisere det mest utrett aktivismen på venstresiden som
ikke bare handler om noen få gærninger på gata lenger. Det gjorde det for noen år siden. Det gjør ikke det noe lenger. Nå er det godt inni departementer og svære firmaer og hvordan samtalen vår styres fra Silicon Valley, alt sammen. Man må kunne gjøre det også, og tåle å få høre at man da løper Trumps æren. For det gjør man ikke.
- Hvis man løper Trump, så er han ved å være med på det. For det skyver unna seg veldig mye mennesker. Folk som Trump tjener på det. Det er mange ting som gjorde at Trump vant det første valget.
Først og fremst er det for det at 95% av de som stemmer replikansk, det hadde gjort det uansett. Og 95% av de som stemmer demokrat, hadde gjort det uansett. Folk sitter ganske fast i de båsene der borte. Og så vlagler det litt rundt en del andre. Og så ser det ut som landslides ofte når man ser valgkart, selv om det kanskje ikke er så landslides som det ser ut når hele landet er dekket av en farge.
Så det er mange faktorer som gjorde at han vant det første valget. Dette er en av dem. Uten dette utrerte politisk korrekt opplegget, så hadde ikke han vunnet første valget. Det er helt åpenbist om. Det er så upopulært. Alle relevante undersøkelser jeg har sett viser at det er veldig upopulært. Og det er venstre sentrumpartier som tar mest skade av det velgemessig. Hvilket er en av årsakene til at jeg er så hard på det. At jeg bruker så mye tid på det.
For det virker på meg helt åpenbart. Tror du at vi er på en liten hold nå, en Biden-hold, og så venter vi på en ny skittstorm? Kanskje, jeg vet ikke. Det er ikke helt sant, men nå er vi tilbake til den situasjonen som ga oss Trump. Da er vi pre-Trump på et vis. Vi har opplevd den, men det er ikke sånn at enorme mengder velgere har skiftet sider. Så
Ingenting som garanterer at det ikke blir Trump neste gang. Eller en Trumpist-aktig fyr. Var det ikke flere som stemte for Trump denne gangen enn forrige gang? Det var mange som stemte denne gangen. Ja, men hans eget volym økte jo. Ja, men Bidens var jo det største volymet noensinne, var det ikke det? Mm.
Så forskjellen i general vote er jo større nå. Men hvis den gløden på Bidens sida ikke opprettholdes neste gang, og Trump fikk flere stemmer enn første gang, så hvis han da øker igjen en tredje gang, som reaksjonen på disse fire nå her, så skal du ha et jævla godt valg på andre sida med den samme gløden som du får ikke til samme gløden neste gang. Absolutt. Og hvis de ...
For det i USA er også, for når de kjører enkelt saks undersøkelser, så er jo folk mye mer venstrevidde på økonomi enn det landet gir inntrykk av. Når det gjelder single payer, healthcare og hva det måtte være.
Og når du viser folk hvor store forskjellene faktisk er, så er det jo veldig mange som får helt sjokk. Men amerikanerne har et litt rart forhold til det greiene der. De er jo ikke fattige, de er bare pre-rich. For de er amerikanere, og de skal jo oppleve den amerikanske drømmen. Det er deilig å bare tenke at man er pre-rich. Jeg skal ikke ha høye skatter på riket, for jeg blir jo det neste uke. Det er litt der igjen. Men de er mye mer venstregritt på økonomisk politikk enn det valgresultatet som skulle tilsi. Det kolliderer ofte med...
Dårlig kunnskap, det er det ene, men det kolliderer ofte med andre spørsmål, verdispørsmål og sånt. Så hvis Biden kjører på det, og klarer å trøkke ned dette woke-tullet, så vinner han nesten. Det tror jeg. Det var en stor debatt der, blant en del mennesker som er veldig opptatt av farene ved woke-ismen, om det var best at Biden vant eller Trump vant.
Jeg mener det er best at Biden vant for å få roa ned de mest radikale variantene av denne aktivismen. Det har vokst voldsomt under Trump, så det har ikke funket. Men det spørs da, hva som skjer, om Biden klarer på en måte å stå imot sine egne aktivister. Jeg er ikke veldig optimist, men jeg håper jo. Han har allerede vært ute og sagt et del ting som ...
Jeg så han på en scene her for litt siden sitte og si at det er fangen selv som skal bestemme hvilket kjønn vedkommende er, og da rett og slett få bestemme hvilket fengsel jeg skal sitte i. Og igjen så kan man male på om at dette er bare noen få tilfeller og det er overdrevet og alt mulig. Vi snakkes om fem år, akkurat som jeg sa for fem år siden. Det er denne retningen det går i. Å tro at det ikke finnes for eksempel voldtekstforbrytere
Som ikke vil benytte seg av dette her. Det er jo så fantastisk naivt. Og saken er jo den at da snakker vi ikke om transpersoner. Vi snakker om folk som ikke er transpersoner. Så det er ikke transhat å være bekymret for det der. Det er mannehat å være bekymret for det der. Jeg er så lei av disse forbrengningene.
Men dette er en av tingene som Biden har sagt etter at han vant. Og så kommer denne koronahjelpe politikken, og den er mye viktigere, og den er veldig, veldig dum. Jeg hørte Yasha Monk blant annet prate om det der. Yasha Monk er en strålende fyr som satt igjennom denne tankegruppa som heter Persuasion, som kommer forferdelig mye bra ut av den gruppa der. Utrolig mye flotte folk. Sara Heider blant annet som jeg hadde på podcasten min. Jo, ja.
Han også snakket om det der, han sier at dette må jo være en kjempetabe, for her står Biden og skal hudfarge prioritere koronahjelp. Ja, stemmer det. Du kan ikke gjøre sånt! Det er helt utrolig! Det er for en start da. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det en start, men det er en del av starten. Du går rett inn og sier at det er hudfargen din som avgjør om
Du skal få hjelp eller ikke. Og så er det andre, så har jeg møtt argumentet fra Hilde Reista, blant annet, som er veldig dyktig på dette her, men som jeg har kranglet litt med om. Hilde, du er woke, bare innrømme det. Som sier at, ja, men det er jo svarte sliter mest økonomisk, så det er naturlig å forfordele de. Nei, det er ikke det. Hvis svarte sliter mest økonomisk, så er det svarte som får mest hjelp. For du hjelper de som sliter mest økonomisk. Hvis svarte sliter mest, så får de mest hjelp.
Men å gå ut og erklære at det er hudfargen din som bestemmer hva vi skal få, er totalkrise. Det er et domskap på et nivå som er helt voldsomt. Så jeg håper ikke at han kjører hardt på de grenene der. Jeg tror ikke han har lyst til det i det hele tatt. Jeg tror ikke det er Biden i det hele tatt, men han må tekke sine egne...
Mest aggressive folk, ikke sant? Hvordan responderte mediene på det der, på en sånn statement som det der? Jeg har sett veldig lite om det. Jeg tror det er veldig mange som er veldig forvidret på hva de skal si. For igjen så er dette her en kjempeelefant. Masse mennesker som ser at dette er totalt feil. Men hva skal du si da? Rassistisk prioritering. Skal du si imot at svarte blir forfordelt? Hva sier det om deg da? Ja.
Så de som har reagert på det, er jo veldig mye folk godt ut på høyresiden, ikke sant? Ben Shapiro-typen, de reagerer jo prompte på sånt. Så jeg er så glad for mennesker som Yasha Munk, for eksempel, og John McWhorter, for eksempel, og Coleman Hughes, beinfornuftige mennesker, liberale folk, sentrumsnære, prinsippfaste, som nå har begynt å reagere mye mer på sånt.
Fordi det må være sentrumsnære, liberale, justice-minded folk som skaffer seg eierskap til kritikk av ting som er helt åpenbart stupide. Hvis du gir bort den kritikken, for eksempel til ytre og høyre siden, så vinner de hele tiden.
For måler kommer, ikke sant? Sånn som med Jenny Klingen da, jeg er veldig spent på å se Dagsnytt 18-sendingene der, som går ut og sier, hør, slutt å tull, mor er mor på en måte. Det er en modifikasjon hvis du tar det helt ut på kanten, men stort sett er det et åpent mål. Og disse målene kommer jo på samlebånd, det er bare putter dem inn. Og du kan ikke gi bort alle de straffene til ytre og høyre. Det må være folk som gjør seg mank,
fornuftige mennesker, liberal i midten, som klarer å kaste piler i begge retninger, og tar eierskap til den kritikken, for mye av dette her er sprøyt. Noe av det er farlig sprøyt. Mye fordi det bygger opp det som er enda farligere helt ut på ytterste høyre sida, ikke sant?
Men ja, det blir ikke så fortidlig, jeg vet at det er folk der som ser på hjertet, men ikke snakker om det. Kjøper de bare seg tid da, eller for å trygge grunnen sin at de er agnostisk på alt, og så bare sånn der, la oss bare se, kan vi kalle det mor i neste uke? Jeg kan bare si at jeg må ta standpunkt til det nå, for hvis jeg gjør det, så blir det forplikt neste uke, og jævlig kjedelig hvis jeg
Jeg vil kjenne hvis jeg som Arbeiderpartipolitiker er helt enig med alle i FRP, og så er det bare oss. Det er litt vondt å gå tilbake på dette. Må jeg ikke dags 18 da? Det er dritvondt, og det er dritvondt å si folk ting som du vet at det sitter drittsekker å er enig med deg. Det er vondt, det gjør vondt. Det er en av de tingene jeg snakket med Sarah Heider om, som er verdens beste sekularist, jeg tror det var det jeg kalte den podcastepisoden. Hun er strålende, denne nama. Det gjør vondt, altså.
For du har hørt den der guffende, ekle personen der borte si at jordbær er godt. Men du synes også at jordbær er godt. Skal du slutte å spise jordbær? Skal du juge og si at jordbær er vondt? Hva skal du gjøre for å unngå
og vi var skjønt enige om at det gjør virkelig vondt noen ganger å si helt sanne åpenbare ting som bedritende mennesker også mener. Men da lar du de menneskene forme deg da. Du kan ikke gjøre det. Du kan ikke la mennesker du er uenig med forme dine meninger for deg. Da får de virkeplikt for høyre da. Så kan ikke de sitte og avvente om du er glad i jordbær eller ikke. Nei. Se det an litt. Ikke sant. Nei, det ser jeg ikke an.
Ja, det der var å avslutte med et vakkert punkt, synes jeg. Var ikke det der en fin avslutning? Jo da. Vi får bare ikke ta kjeften for at vi ikke runder tre timer her, men da får vi rydde bordet her med singlemalten neste gang. Men du har opplevd det der noen ganger på disse episoderne også, hvor en eller annen har vært...
jeg har bare kjørt en sånn nydelig rant, og så, ja, det er sjaften. Vi ses neste gang. Bare om å gjøre farfløde fort. Da vakner radio-obanen. Jeg liker best å slite ut intervjuobjektene. Nå begynner man å se på klokka, og
Jeg har hatt intervjuevekst som har slitt ut meg fullstendig, og jeg sitter bare og sliter på dem. Ja, selvfølgelig. Det er slitsomt å sitte og prate, i hvert fall hvis du må konsentrere deg litt. Jeg skal ha noen sånne maratoner snart, så jeg lurer på hvordan det funker med væske og kjeft. Har du planlagte maratoner? Jeg må ikke avsløre for mye her, men det er noen ordentlig lange på gang her. Sånn skikkelig...
Skikkelig greier. Så da har vi diskutert egentlig fysiologiske. Hvordan takler vi å sitte sånn her? Hvor lenge kan man gjøre det? Det er et ganske revet rom det her. Jeg vet ikke om du kjenner det på øynene dine, at du er veldig tørr på øynene. Men jeg blir i hvert fall ekstremt tørr på øynene av å sitte her, for det er så dårlig. De skruer av ventilasjonen. Det er ikke veldig god luft, det er det ikke. 560, så skruer de av ventilasjonen. Når jeg er her. Så det er en veldig god deal. Så det er litt utfordringer. Men det er en fin utsikt da. Det er det. Så lenge.
Ja, men du, Espen, dette var strålende. Dette gleder jeg meg til. Det var så fint. Og takk for at du tok turen. Takk for at jeg fikk komme. Vi må plugge to ting da. Når vi først har det her, så må vi plugge goffing. Nei, goffing på leting. På leting. På podcast. På søking, var jeg på noe sånt. Og så var det Up North Leather. Up North Leather, ja. Først av podcasten. Hvor ofte kommer det ut nye ting? Ja.
Sånn cirka. Jeg har et begrenset antall. Og det har gjort at jeg til tider er alt for forsiktig. Og da tar det ofte litt lenger tid enn det burde. Det skal liksom være annen hver uke. Det har jeg ikke klart å holde. Noen ganger har det kommet med en ukesmiddel om året. Men det er mye for det at jeg har ikke lyst til å bruke dem opp. Så det er litt så sesongvis og annen hver uke. Litt røkken opp. Så det jeg sjekker ut, den ligger jo overalt.
der er det mye bra, og vi har jo snakket om flere episoder her så langt. Og så må vi også plugge det vi ikke har tatt med i praten i dag, nemlig din skinn-business. Min skinn-hobby. Din skinn-in-the-game-business, bokstavlig talt. Det er mitt bonsai-tre-knytting. Meditativ terapi, men likevel morsomt. Men hva er det helt spesifikt? Du lager skinnprodukter fra scratch, blir det riktig å si? Ja. Kjøper svære, svære...
fire kvadratmeter skinsider, og skjærer opp, og banker inn, og farger, og syr sammen, og det er mye vesker, det er en del buutstyr, fordi jeg driver og tusser ut med byen min selv, det er motorsykkelseter, motorsykkelsidevesker og sånt, har det vært en del av, det er mye rart man kan lage, skinnbelter er selvfølgelig en ting. Hvor lenge har du drevet med det, to år?
halvannet snart. Ja, og du har allerede siddet opp og du har begynt å selge ting. Ja, det ble jo sånn, for det skulle bare være morsomt, men så begynte folk å kjøpe det jeg lager, og det er kjempegøy, for det første så er det litt...
litt penger å tjene på det, men det er en hobby som man ikke kan dreve med hvis man ikke får solgt litt ting. Forskjellen koster penger. Det har vært det å koste penger. Så veldig morsomt. Ja, og du legger ut masse ting på Facebook, og det vittner om at det er en fyr som har gått i lære i Schweiz noen år og drevet på det her, og balansert det sånn plutselig, men det er ganske imponerende, og det ser dødsbra ut. Veldig kult, og adressen er opp
North Leather. Ja, upnorthleather.no. .com. .no. Og så steng på Wolfgang ved en køtt på rabattkode, så får du 5% rabatt. Gudene vet hva neste jeg lager her, det vet jeg aldri. Ja, du får bare hamre i den rabattkoden og se om det skjer noe. For det var en helst til en peacemaker, det var en eller annen merkelig årsak. Ja, det kan lage til alt. Ja, men det er nydelig. Takk for besøket, takk for praten. Takk, Rengvold.