Asle Toje | Pride, Eurovision, Kjerkol-intervjuet, Disney, Taylor Swift, Danby, 17.mai, Menn i Bunad

- Gratulerer med ny dress, Ansela. - Takk skal du ha. - Ser jævlig bra ut. Jeg bare sånn... La merke til det, når vi så... Hei, dør her. Jeg tenkte sånn, faen, pilotbriller, ny mørkdress. Hva er det som skjer med oss i togget? Det går bra med togget. Vi spiste jo middag for ikke så lenge siden, og det er jo akkurat som, så vi bra ut da også, men det er akkurat som det er et knepp opp her nå. Hva er det som har skjedd siden sist? Jeg vet ikke, det er litt sånn rart i livet at av og til så er det sånn at skydekket bare løfter seg. Kanskje det er bare været. Jeg føler meg liksom lett til sinns og har mye overskudd i arbeid og liksom ting... Puslespillbrikkene passer der de skal passe. Asletøyet på en omvendt høstmelankoli. Jeg er en høstmann. Våren har aldri vært min tid. Kanskje våren er ferdig med å bli min tid. Mai, Norge nå. Hva er det som slår deg? Du som reiser mye? Nei, du, jeg elsker Norge. Og det er også helt fantastisk. Jeg hadde jo sånn 17. mai, da fikk jeg muligheten til å gjøre dugnad i Buenad. Og du har Buenad, altså. Ja, jeg har Buenad. Hva synes du om Einar Førde sitt sitat som nå blir sensurert for øvrig av Facebook? Nei, hva var det Einar sa? Einar Førde? To typer menn som går med Buenad, homster og nynazister. Åja! Husker du ikke den? Nei, jeg husker ikke den. Den blir sensorert nå. Det var flere som postet den på... Thomas Helser ble jo alltid posten på 17. mai. Så er det et par andre som har begynt med den, men Facebook har tatt det ned og bannet det. Takk og lov, det er jo sånn at vi... Ytringsfriheten er så viktig at den må ikke brukes. Jeg ser på meg at du ser bra ut i bunn av. Men i hvert fall, du vet det er et dilemma. Du har ikke bunn av, du har du det? - Det ligger litt i korten at jeg ikke har. - Da kan jeg snakke til alle de som har bunad, at det dilemmaet om skal jeg vaske bunadskjorta etter 17. mai, det er en luktetest. For det er jo linskjorter, det er mye arbeid. Etter å ha gjort dugnad i bunaden, så var det ganske klart for meg at Den skal på rens. - Det lukta svett, eller var det jord på den? - Nei, jeg hadde svettet gjennom, for det var så himla varmt på 17. mai. Det å bære skolestoler og bord, vi gjorde tugen av det seks timer med tommebord. Mye har forandret seg. Da jeg var liten var det lotterier, da vant du noe Selby Water, en kake eller noe sånt. Her var det liksom sånn Spaviken for to og liksom Kruis til Kiv og øya festivalbilletter, og skikkelig fin kunst og flotte smykker og sånn. Så det var jo den stemningen oppe på Castellet skole. En utrolig fin skole, så jeg er kjempeglad for at barna mine går der. Jeg husker ikke å si alle sånne ting du ikke har lyst på, sånne billetter. Og hvorfor er det aldri sånn ti-retter på Palace & Grill som er liksom i potten? Det er alltid en sånn ferge eller... Nei, men det var et par skikkelig bra middager der også, sånn sushi-middager. Det var den liten pjokk som vant deg. Tenkte jeg det. Når du står med loddet i klammehendene, og så blir nummeret ditt rupt opp, og så har du begynt å spille sushi middag. Spør hva jeg gjorde på 17. mai. Hva gjorde du på 17. mai? Var i Stockholm. Nei. Jeg dro til Stockholm klokka syv om morgenen. Og hva gjorde en nordmann i Stockholm på 17. mai? Jeg tester. Jeg håper at du hadde med deg flagg og veivet i ansiktet på svenske fan. Det var ganske minormende jeg var. Lite hint. Jeg aner ikke. Det var norsk nesten ikke. Nei, du var ikke på det der Taylor Swift. Yes! Jeg og datteren min, vet du. Har du ikke fått mat? Jeg får litt gåsehøyder nå. Skal jeg si noe som kommer til å provosere jeg grenselødt? Jeg er litt Taylor Swift-fan. Og jeg står for det her. Jeg gir det. Jeg begynner å bli ordentlig Taylor Swift-fan. Og det kreative på alle planer. Ikke et menneskelig jeg meg fremmed, men alvorlig talt. Skal jeg si det for å si, den morgenen før vi møtte seg nå, så drakk jeg kaffe i senga og hørte på Taylor Swift. Du og jeg, vi er ikke på samme planet engang. Så vi er så glad i hverandre, tenkte jeg. Jeg hører på klassisk 70-tallskjokke om morgenen. - Ikke det er godt tegnet? - Deep Purple, man kunne bare slutte etter Deep Purple, synes jeg. Høydepunktet er Deep Purple. - Du hører som om du kunne tatt en øl med de P13 NRK. - Jeg tror at NRK har byttet navn til Vy. VK? Det er på tide. NRK er vel en av de institusjonene som ikke har byttet navn, da. Det kommer nok til å få... Norsk rikskringkasting kom til å bli. Og så tenkte folk sånn, du, apropos, det var Friends Arena. Det er jo så veldig populært å kalle tingene sine noe samholdsmessig. Det begynte, jeg tror med Eurovision, begynte også med sånn share in the moment greier. Det begynte et eller annet der, slagord. Dette er Telenor Arena. I Sverige heter det Friends Arena. Nå skal dette stedet her bytte navn. Ja. til Unity Arena. Equinor. NRK står for tur. Jeg lover deg, NRK er neste. Hva tror du NRK kommer til å gjøre? For deg som hører på, fyr løs i kommentarfeltet. Jeg vil lyst til å høre forslag på hva blir de nye navnene til NRK, for det kommer til å skje i en femårsperiode. Ja, naturligvis. Men hvordan skal vi kunne posisjonere oss til å være de folkene som krever fem millioner kroner for å komme opp med et ord på tre bokstaver? Norsk forsvinner. Rikskrinkasting forsvinner. Ja. Rikskringkasting er jo et ord. NRK. Det blir vel noe sånn sammenhold ... Inasjon kommer ikke til å være med. Det kan vi banne på. Det er jo et eller annet sånt hvor kristendommen kommer til å bli utelatt. De verdiene, det kommer til å være et eller annet noe likeverd ... Et eller annet som er splittende som blir presentert som samlende. Jeg liker hvordan du tenker. Har du noen forslag på tunga? Pride? - Tribe-kanalen. - Men ikke tribe, pride. - Pride, jeg synes tribe. - Med regnbueflagget. - Ja, stolthet. Nei, stolthet kan vi ikke ha. - Det kommer ikke til å være på norsk. - Nei. - Nei, nei. Nå må du høre her. Det kommer til å være et eller annet engelsk ord. - Ja. Kultur, kanskje. Vi kan suge litt på det mens vi prater oss gjennom... Hvor var vi? Jo, jeg var på Taylor Swift. Jeg må bare si det. Jeg skjønner at du ser meg sprike i shortsen i Aftenposten og dra på Taylor Swift-konsert, men fortsatt kommer tilbake til studio her. Det sier jo mye om vennskapet vårt, men... Jeg er veldig... - Det er intervensjonsgreier. Vi maner fra Jon Hustas ånd å ta med Asbjørn Næss. Det blir intervensjon snart hvis ikke du holder opp. - Jeg hadde aldri turt å si det der foran Jon Husta. Det skal jeg si meg i gang. Jeg vet det. La meg være hyggelig. Hvordan var showet? Hvordan var showopplevelsen? Det er så dritbra. Det som er tingen er at låtskrive-messig, når du først åpner deg litt opp og hører på låtene, og jeg har hørt med ny musikk som har kommet inn i NRK, og hvor generisk ting kan være, og hvor ting er blitt, så hører du at hun har hatt en idé, hun spiller gitar, piano, alle instrumentene, og så hører du på teksten at dette er noe hun forteller selv. Om det er så banalt som kjærlighetslivet hennes, eller disse sosiale aspektene som preger popmusikken, så er det som det er Det er noe annet enn alt det andre. Og at hun faktisk liker det. Og jeg kjøper hele pakka og så holder hun på i tre jævla timer. Jeg er utslitt, salen er utslitt. Hun synger, drar på og holder på i tre timer og skal gjøre det samme to dager etterpå. Og så sier de at narkotikk er usynt. Hahaha. Altså, noe må du gjøre, om det er stamceller, innsprøytning, eller hva faen, jeg håper ikke, altså kokain hadde du ikke overlevet lenge på, men det må være et bra kosthold der, tror jeg. Så minner meg om, det var liksom en skive som kom ut i Nysilen på 90-tallet av en dame som heter Katie Melua, tror jeg, som jeg kikket skikkelig på, som du vet, så har jeg bodd i Nysilen, har god venn i blant mange årene. Hvilket år var det her? Nå er vi tilbake i 97 eller noe sånt. Ja, det er første, første albumet hennes. Ja, og - Og så ble det anmeldt i The Guardian, tror du det var, under overskriften "Another I've just been dumped album", som jeg synes var den slemmeste anmeldelsen noensinne, for det var jo, ja, det var "Jeg har nettopp blitt dumpet" album, men hadde utrolig musikalske kvaliteter. Det var et helt støpt album, alle låtene var bra, og liksom alle i nystilen kjøpte det. Og så sender du til matmor i England til den tidligere imperien og sier, ja, ha feil. Dårlig gjort, altså. Katie Muluah er jeg skikkelig fan av henne. Det er 2004-2005-albumet. Jeg hadde en bil med CD-spiller, Hyundai Gets, og der var det tre-fire CD-skjøkere på repeat som jeg hadde fått som overlevde. Det var Kanye West, Katie Muluah og et eller annet. Michael Jackson. Hun har en nydelig stemme. Og de låtene er noe annet enn alt andre. Siden vi driver på bekjenner, siden vi er i bekjennelsesmodus, jeg har fått tenåring i huset, så for det første har jeg hørt en del på Aero-pappa. Den nederlandske bidraget til Eurovision. Rap på nederlandsk. Når du har hørt den 15-20 ganger, så sitter det. Det er sånn at jeg er ute og kjører med ungen, så har vi musikkparty, og alle barna får lov til å velge hvilken låt Det jeg har lyst til å høre da. Så da er det ofte liksom en eller annen av Kaptein Sabeltans greatest hits. Og så datteren min som er en ny elsker ABBA, så det er jo alltid bra. Og så er det liksom Backstreet Boys, Everybody. Ja, det er den ja. For den har fått sånn revival. Ja, også sønnen min oppdager den, jeg tror gjennom Brooklyn Nine-Nine eller noe sånt der, hvor den ser et serie på Netflix. Ja, ja. Den er jo vanvittig catchy. Det burde jo være en slags internasjonal traktatmote der. Den har godt å spilt i, som tyskerne kaller det, øreorm. Den har virkelig satt seg. Du vet den svenske Max Martin som stod bak 40-50 av de største hittene de siste 20-30 årene. Det var han som hadde hittet Baby One More Time også? Yes. Og den hadde han, den du nevnte nå. Taylor Swift hadde han. Mest kjent i låtene hennes. og han holder på å ende, og har jo Ariana Grande, har han hit med, altså det er så mye da, og han er bare så ekstremt dyktig. Utrolig bra da. Svenskene har liksom en sånn annen, ikke leverage, men en annen sånn nivå, når det kommer til kontakt med omverdenen, og den pop-statusen, Ja, det svenskene er veldig gode på er å ikke bare ha en god idé, men å gjøre en god idé til penger. Det skårter det på i Norge, og det er den der gründergene som er ofte misforstått, fordi at de fleste folk i et verdt samfunn er ikke i stand, eller er disponert til å ta den type risiko og satse å leverere. levere, og det er sånne kulturer som oppstår i enkelte steder. Kanskje jødene er en av de grupperne som er mest associert med det. Det er en kultur om at man starter forretninger og at man driver forretninger. Svenske er også veldig gode. Jeg skulle ønske at jeg var... Jeg er ikke så god til det der. Jeg kan ha mange gode ideer, men å gjøre det med om til penger, Det som skiller meg, som jeg skjønner mer og mer av nå, jeg har jo lagd litt hobbymusikk selv og vet hvordan artister jobber, for hvis du tar den kreative prosessen, de fleste ofte setter seg ned med kanskje at de har noen trommer, et slags instrumental. Du kanskje sitter på piano og prøver å finne en slags tekst som gir mening til det du spiller finne en melodi, men ofte de beste har jeg skjønt, de har en tekstrofe oppi hodet som de bare kommer på med melodi, og så bygger de det rundt ideen sin, så alt er idebasert. Så låten blir til av den ene tekstlinjen, litt sånn som noen forfattere kan bare skrive en bok ut av, de ser for seg en scene, eller bare en setning, og så bygger de historien rundt det, og det blir en helt annen kraft enn det der at du leter etter Det blir en klisjefølge at du leter etter de rette melodiene, rette tekstene når du har noe som låter litt catchy. Så det er to veldig forskjellige inngangsvinkler, og der tror jeg spesielt Taylor Swift skiller seg veldig fra kanskje også svensk popmusikk. Tror du at Taylor Swift er en psy-op? Psy-op? Det må du forklare. Har du ikke hørt om det? Nei. Det er disse her gladgutta på Fox News som gjør det. Crazy Høyre, som har som gjør at det er påstanden om at det var Seiya som skrev Winds of Change til Scorpions for å underminere Sovjetunionen. Det var en svær podcast-serie om det, kjempeinteressant. De kommer frem til at det ikke var Seiya som hadde skrevet Winds of Change, men nå er det sånn folk hevder at hun har blitt bygget opp og bygget opp av en sånn her kabal av etterretningstjenesten og Big Tech, som har løftet henne i algoritmen for å gjøre meg til så stor som det hun har blitt. Og så skal hun da komme ut og si at alle må stemme på Biden. Hun er ikke veldig spesielt USA-kritisk, er hun vel? Av det jeg har fått med meg. - Som jeg forstår er hun ikke veldig politisk. Jeg synes det er mer interessant, vi kommer inn på valgene også igjen, men en av trendene som er interessant er at influenserne altså kulturpersonlighetene, filmstjernene, musikerne. Å fy flate så stille de har blitt nå. Det er noe som har endret seg i løpet av de fire årene som har gått siden foregangen var valget i USA. Da dannet liksom kulturlivet falangs og pusha veldig hardt, og og viste seg veldig villig til å bare støte ut de få som stilte seg på Trump sin side, ble satt i indre eksil. Mens nå, du så det på Oscars også, nå tør de ikke å tulle med politikken. Du ser jo sånn antydning av endelig filmbransjen, er ikke Mel Gibson har startet sitt eget sånt film eller et sånt mediehus, og jeg har tatt med seg folk som er lei hele våknesten i Hollywood. Flere skuespillere og regissører tør å si det, og blir altså mer og mer på sånn er mer konservativ, eller skal vi si mer normal måte med tanke på filmproduksjon da? Kanskje hvor det er lov til å gjøre litt mer. - Jeg så en kjempegod podcast med Jon Peterson og Dennis Quaid, du vet den gamle skuespilleren. Og jeg, som du vet, jeg er ikke så veldig opptatt av å dømme folk for deres politiske meninger, med mindre å se med venstre. Jeg tror det er sunt å ha et meningsmangfold. Jeg tror det er veldig bra for den kreative prosessen. Jeg tror nok at mange i amerikansk kulturliv føler at det er en lista over ting som du må slutte deg til, altså eksplisitt slutte deg til på sosiale medier for å være en person som kan få lov til å jobbe i denne byen. den lista har blitt for lang, og det ser ut som at stadig flere begynner å føle seg ganske ubekvemme med det. Og jeg tror at det er noe som har endret seg, for de kommer med disse her famøse kravene, kriteriene for hvor mange kvinner og hvor mange handikappede og hvor mange melaninrike som måtte være med i ulike roller i filmer. Og du ser at det er i ferd med å vokse et ganske stort backlash mot det også. - Interessant da, hvordan hele bransjen, skuespilleren og sikkert alt har bare gått fra å bli underdanet til seks predatorer som Harry Weinstein, og han er sikkert bare toppen av isfjellet igjen, på hvem som har styrt og trukket i tråden og alt det Epstein-styret, hvis du tar med det inn der også, til å bli underdanet av en helt annen kraft igjen, på helt motsatt side. hvor du skal akseptere det nye budskapet, våknesten og transbevegelsen vil pakke av. - Men det Jordan Peterson og Dennis Quaid snakket om er jo det at folk går ikke på kino lenger. Det er noe som skjedde med covid. Peterson hevde at han selv var veldig glad i å gå på kino, det er også verdt. Han bare legger merke til at han går mye sjeldnere på kino, og det gjør jeg også egentlig. Han mente at kanskje det er bare en vane som har blitt brutt, at du på en eller annen måte var i en strømning, der du var klar over hvilke filmer som kom ut, du var klar over, du visste anmeldelser, og på en eller annen måte så var det en del av rutinen din, og den rutinen har nå blitt brutt. Det ser jo ut til at Hollywood sliter for finansielt nå, og at folk er veldig opptatt av å ha de rette politiske meningene helt til det går etter deres eget levebørge på en eller annen måte blir påvirket, og da blir de veldig stille. Det er liksom sånn noen, skal vi si, filmeliter, sånn som Tom Cruise, som har greid å isolere seg fra resten av sikkert miljøet og universet, og styre sin egen økonomi sikkert sitt eget lille filmunivers, vil jeg tro, på mange måter. Jeg vil kaste ut at hadde Top Gun 2 kommet i 2003, eller en, så hadde den blitt drept av Black Hawk Down, for eksempel. Jeg tror det er en ternekastseksfilm nå, som den er, fordi den sto sånn ut på kino, det var sånn endelig en kinoopplevelse, fri for det ene og det andre, som bare følte seg forfriskende med det beste av skuespill og lyd og musikk. Men i 2001-2002, så tror jeg den hadde drukna blant alle de andre kvalitetsfilmer som kom ut på samme tidspunkt. - Ja, og det er jo sånn at når vi går tilbake og ser på mye av det som kom på spesielt 1990-tallet, så var det veldig mye bra film som kom ut. - Veldig sinnssykt. Golden era of cinema. - Ja, det var det. Det var virkelig det. Og så kommer gullalderen for streaming. Men nå ser det også ut som at gullalderen for streaming er ferdig med å ta slutt. Jeg tror at ganske mange av streamingselskapene kommer til å gå under. Netflix kommer til å overleve, men jeg er ikke sikker på at Disney og Amazon kommer til å overleve. Disney har vel kanskje en sånn type funnomen, de kan alltid lene seg på volymer av klassikere, med Amazon er jo såpass nye tilbydere at de har kanskje ikke en historie, en katalog å lene seg på i samme grad. Identitet, sånn filmidentitet da. - Men så er Disney en liten sånn Kodak øyeblikk, ikke sant? Fordi det er den berømte historien med Kodak som ikke klarte overgangen fra film i kamera til digitalt. Kjempeselskap som bare For Disney så ser det ut som at de ikke var klar over hvor mye Vogue og LHBT propaganda fyller rakken ned den etablerte merkevaren. Altså Det ser også ut som at Disney for mange foreldre har blitt noe som er litt problematisk, og som man ikke vil oppsøke. Det ser du til besøket i Disneyland og Disney World også. At feiringen av barndommens magi på en eller annen måte har blitt... rakket ned eller har blitt mer problematisk, og det er så dyrt. Det ser du også med å gå på kino, det er en liten investering. Jeg er et lite menneske, jeg innrømmer det, men jeg gidder ikke å betale 150 kroner for å bli belært om ting jeg er uenig. Det gidder jeg ikke. Kan du forstå at filmbransjen hans på en måte har hatt litt hybris etter to fantastiske 10- og 90-tallet spesielt, og 2000-tallet. Også i begynnelsen av 2010-tallet var det mange store, sterke filmer, husker jeg, kanskje frem mot 2015 da, det ble bare færre og færre komeder, men det var fortsatt mange sterke, skal vi si, store blokkbøstre. Men den hybristen gjorde at du føler deg litt untouchable. Uansett hva vi gjør her, så er vi Disney, vi er Warner Bros. Vi har uansett pengene. Men det som de sakte musikken skjønte, var at det kun var remakes og oppfølgere. Disney lagde remakes av sine klassikere. Det var oppfølgere, så det var remakes av Jurassic Park, alle disse kjente franchisene. Så det var det som holdt ting i gang. Hvis du går inn og ser hvor mye penger de filmene har tjent, sånn som Jurassic World. Jeg tenkte sånn, for en flop, tenkte jeg. Det er ingen som prater og snakker om det. 2 milliarder dollar. Det er helt avsindig, og det har reddet alt, men hvor lenge kan du tyne disse tingene her? - Det er tilbake til poenget med det å være i en strømning. Jeg tror at hvis du er vant, det er en del av rutinen din at andre uker går man på kino, kino er noe man går på, så har du ganske høyt fordragelse for ting som er sånn, men det var fint å finne bilder, ikke sant? Og så når kvaliteten gradvis senkes, og så fikk du det avbruddet med streiken og covid, og så kommer det ikke tilbake. Det er en voldsom kinemotografdød, der kinoene stenger på grunn av at de får ikke nok publikum, for de får ikke de blockbusterne som virkelig trekker. Det var derfor Barbenheimer var var så utrolig viktig, for dette var sånn der, det er mulig liksom. Men jeg tror at vi kan forvente, jeg har liksom forandret mening siden siste gang vi snakket, jeg tror at Holubild kommer til å give seg rundt og begynne å produsere en annen type filmer som appellerer bredere. Du begynner bare å plukke opp de skriptene som er modige og som du bare anter ikke at filmer du... kom til å ville se, rett og slett. Hva slags film er det du kunne tenke deg å se? Det er jo som Robert McKee sier, hvilke filmer som greier å dra det menneskelige eksistens, smerte og tilværelse til ytterpunktene, sånn at vi kan leve gjennom karakterene. Med våre begrensede liv kan vi få sjansen for et lite glimt av hvordan det er å leve livet til det fulle. Det er filmen og litteraturen gjør for oss. Og det er jo ikke... Ingen av filmene er superheldfilmer, og hele den sjangeren der... Det byr jo ikke på det. Det byr på sånn korte, deilige underholdningskvalitet - Sjokkeffekt, altså action, ikke sant? Det er litt som en runk, liksom. Etterpå så er det ferdig. - Jeg skulle akkurat til å si at det er som å lese en god bok, men... - Det er kortvarig glede, da. Det er ikke noe som sitter i kroppen at du tenker på en superhelgfilm og "Å fy faen, det er så plått og får en dyp mening." Og det er den dype meningen som ofte kommer et par dager etter å ha sett en film, som bare er sånn "Faen, den satte seg." Sånn "American Beauty", går å tenke på den i året vi setter på, liksom. Når går det sånn en film til sist. Jeg er sånn i litt Fight Club igjen. Og det er en sånn film som... Jeg synes det er en veldig kjempegod film. Men så som Norton er jo min favoritt skuespiller av dem alle, og jeg synes at Brad Pitt er undervurdert som skuespiller. Han er ikke bare kjekk, han er en veldig, veldig god skuespiller. Og storyen er jo... Den er jo jævlig nihilistisk, ikke sant? Men den blir jo et frampek mot veldig mange av de debattene som nå foregår i manosfæren, er det vel det de kaller det, om mannens rolle i dag. Jeg vet ikke om du leste Mannsutvalgets rapport? Det ble jo lagt frem siden sist. Skal jeg si en morsom greie? Hvis jeg ikke tar feil, jeg tror jeg ble kontaktet for to år siden, om jeg ville ha noen samtaler med å være med i dette mannsutvalget, eller om det var noe annet. Jeg husker ikke. Var det litt selvskryt å bare smyge inn det der? Jeg tror det var en del folk som takket nei til den. Ja, det var det. Jeg vet ikke, alt jeg har lært av denne podcasten er reise og hvordan offentligheten og og staten og politikere og alle disse utredningene og utvalgene fører. Man kan få utrettet så utrolig mye mer enn å sitte i disse utvalgene og disse rapportene. Jeg vet ikke. Det er bare sånn der, hva får jeg ut av det der da? Ja, altså jeg tenker, når jeg blir spurt om sånne ting, er vil jeg ende opp som et gissel, altså at jeg er med, derfor må jeg stå for det, men jeg er ingen innflytelse. Det er du spurt? Jeg har jo sittet i noen utvalg om langsiktige konsekvenser av innvandring til Norge og integrering og sånne ting, og det har jo vært... Det er fint, men det har også vært slitsomt. Det har vært tidkrevende, ja. Sånn som staten, du vet, du skal aldri sette ned et utvalg uten å vite hva det skal konkludere. Sånn er det jo ofte at når du leser, hvis noen skulle bli bedt om å sitte i et sånt utvalg, be om å få lese utlysningsteksten. Hvis du utleser utlysningsteksten, allerede annonserer hva dette kommer til å være. Hvis ikke du er enig, ikke sitt i det, for du kommer ikke til å klare å fri det. Nei. Jeg har sittet i sånne lignende konstellasjoner i NRK og sett sånn ideutvikling. Jeg vet ikke om det er samme type dynamikken der, med at ting bærer feil vei. Nei, nå må du slutte. Vi kan ikke løpe og løpe ned på NRK. Nå føler jeg at det er å spørke en mann som ligger nede og løper ned på NRK. Ser du på NRK? Godt spørsmål. Så på Eurovision? Det gjorde jeg også. Jeg klarte ikke. Jeg hadde ingenting å gjøre. Jeg hadde jobbet hele dagen, og så tenkte jeg, ok, men jeg kan jo se på Eurovision. Men jeg klarte bare å se de sånne der 3-5 minutters bolker, som jeg tenkte, det ble for mye for meg. Det var bare... så uappetitlig. Jeg synes de svenske programlederne var ganske morsomme. Hun Malin Åkerman og hun andre, de var veldig selvironiske. Det var en fra Gilmore Girls, hun hadde vært med tydeligvis i en serie. Hun prøvde å selge ned DVD-en sin underveis. Hun andre, hun er veldig pene, hun Malin Åkerman, som har vært med i den der Watchmen, den mørke superhelgfilmen, har du sett den? Jeg prøvde å forklare for døtre mine, har hun der med i en av favorittfilmen mine? Så jeg bare sånn, ok, ja. Bortsmann er for å bli kjempebra. Men la oss snakke Eurovision. Hva var det som slagordret svar? Ikke skjedde moment, det var vel her da. Men det var vel... Kan vi ha Google da? Jeg husker ikke. Jeg er ganske sikker på at ikke det passet så veldig bra med hva som faktisk skjedde. Skal vi se... Det burde ikke ta så lang tid å finne... Hva skal jeg søke på? Slogan? Jo! United by music, var det ikke det? Ja, ja. - Noen famous last words. - Hva synes du, burde Israel vært utenfor det gode selskapet? - Nei, det synes jeg ikke. - Hvorfor det? - Man må jo ha et kriterium som dette. Og Russland bryter seg for det at de hadde brutt FN-pakten og invadert et sjakkesløst nabolån. - Nesten alle FNs medlemsstater som jeg har forslått, i alle fall Norge, gjorde klart at etter terrorangrepet at Israel har et rett til selvforsvar. Og så er det jo sånn at veldig mange sivile liv har gått med i denne militære operasjonen. Og det er forferdelig. Men jeg tror at for Eurovision, om de skulle sparket ut Israel, så ville det ført til en kaskade av kansleringsforsøk. Bør Azerbaijan få lov til å være med etter etnisk grensing enn å gå under Karabakk? Burde Ungarn få lov til å være med på grunn av at Orbán sa i den forrige talen sin? Det blir en sånn distraksjon, ikke sant? Og det... Jeg synes det er synd på svenskene, for dette tok jo helt av. Jeg skal spalte om det. Hvordan mange på høyresiden i Norge stemte fem ganger 20 kroner på Israel for å støtte Israel. Og så se i en feiring av dekadanse som de første konservativene bærer motstandere. Det er en self-burn. - Ja, det var det. Det var litt sånn selvmotsigende. - Ja, det var det. - Og så postet du på Facebook etterpå. - Ja, saken er at man får lyst til å legge armene rundt skulderen og si: "Kjære deg, om Israel vinner Eurovision, så har det ingenting å si." om vinneren av Eurovision skulle holde en flammende takktale med støtte til Hamas, har det ingenting å si. Dette er bare en distraksjon, og det er det som ofte er når man forsøker å politisere kulturen, er at det føles sikkert meningsfullt i øyeblikket, men det eneste du gjør er jo bare å ... og frat oss de felles arenene der vi kan møtes og ha det gøy på tross av at vi kanskje er uenige om ting som betyr mye for oss. Og det er også noen grunn til at jeg synes når klassekampen begynte å kjøre det med litt palestina-flagg på bunaden og sånne ting, likte jeg dårlig. Jeg synes for øvrigt at det var utrolig kult. Det var noe som sendte meg fra Dagsrevyen, en sånn utrolig flott norsk afrikansk dame som heter Hadde, jeg husker ikke etternavnet, som lager folkedrakter med innslag fra kulturer hvor de kommer fra. Kjempebra! kjempetilhenger av det. Så utrolig bra. Jeg blir skikkelig glad av det. Det liker jeg. Jeg synes det at de tar noe som er norsk og gjør det til sitt, det gjør oss alle rikere. Mens det å ta noe som er vårt og gjøre det splittende, Det synes jeg er uklokt. Jeg tror vi skal unngå å politisere 17. mai. Var du også Danby og Mikkel Doblauholde 17. mai-tallet i vår friluftsstørrelse? - Hvor var jeg på 17. mai? - Du var i Sverige herlig av freden. - Altså, Danby Choi er jeg fan av, men Taylor Swift ble førstevalg i år. Jeg stiller spørsmål ved din patriotisme å dra fra Norge til Sverige 17. mai. Dette går i mappa di. Ja, jeg vet det. Dambi var her i går, for øvrig. Snakket om akkurat det. Fikk enormt med trusler, kommentarfelt, privat innboksen, det var politioppfølging. Han var veldig redd for type egg- Jeg er ikke mer redd for grovere ting enn det, på en rusel gjerning. Men det gikk jo veldig fint for seg, og jeg fikk veldig mye skryt for talen. - Talen var kjempegod. Mikkel Doblau holdt en kjempegod tale. - Nå skal vi si hvem det er. - Mikkel Doblau er ... Det er jo den familien. Det er en Mikkel Doblaus-gate. Han er den siste arvingen til den gjengen som startet VG og skauspryggeri, en norsk patrisierfamilie. Han holdt en kjempefin tale om Bjørnstjerne Bjørnsson. Ja. som også var ganske sann. Han snakket også om hvor himla kontroversiell Bjørnson var i Norge. Og så knyttet han det, som var veldig fint, for det har vært et attentat mot Fico i Slovakia, og Slovakia var en av merkesakene til Bjørnson. Han var utrolig tilhengig av slovakiske uavhengighet, så han bandt det inn. Dette var jo den ene talen avløst den andre. Tusenvis av mennesker der begynte å skledde flott. utrolig fin start på dagen. Jeg tror at alle som fikk med seg talene synes det var fine taler, veldig passende 17. mai-taler. Så der ser du. Hvis vi bare lar være å kansulere hverandre, så kan vi ha det ganske fint sammen. Det er spesielt hele oppkjøringen og det medietrykket som blir rundt det der. Jeg har følelse av at Nå er problemet at man har ganske marginale stemmer som blir gitt innropet av mediene, og som blir fremstilt som at de er langt mer representative enn hva de er, og som krever ting som er utenfor folkeskikken. Og så skal da, og da er vi helt avhengig av at den som får mikrofonen opp i trynet sier hvordan kan du, og det var liksom den relevante komiteen i Oslo kommune, stod fjellstøtt. Borgmesteren stod fjellstøtt. Det gikk kjempefint, men tenk hvis vi hadde hatt folk av en litt annen støpning som blir redde når de får aggressive spørsmål og løper og gjemmer seg. Men jeg synes det var en nydelig 17. mai, bortsett fra at jeg tror også at det er ikke bare bunadskjorta som trenger en rensen av, liksom, men den... Jeg gjorde lukt-testen på den, og jeg var litt usikker. Når du stikker hodet inn i kjøleskapet, så er det et eller annet som bør spises i dag, eller kastes. Men er det noe ull i bunnadslortet? Nei, den er alin, men jeg har karmesund, jeg har karme i bunnaden, som er jo den du også vil ha, tenker jeg. Den er litt sånn Tynt ullstoff, det er egentlig en embedsmannsinspirert tidlig 1800-tall. Mye sølvknapper, alvorlig mye sølvknapper. Mye bling. Vi skal ikke gå inn i helsesegmenter nå, men jeg flagger litt for å ikke dusje så mye og la skjorta være uvaska. - Du skal liksom charmere damene med din sånn naturlige muskelukt. - Det er entall nå, nå er det ikke flertall. - Det er entall nå? - Nå er det entall. - Åja, så du skal charmere én dame? - Ja, det er riktig. - Jeg tok i vannvare i går kveld, så satt jeg bare og klikket på noe på YouTube i forbindelse til dette her, og så fikk jeg et tilbud om å se noe om om østrogen og hva du ikke bør spise hvis du ikke skal ha det. Du blir dratt inn i det, og så tenker du at han har jo doktor foran navnet, han må vite hva han snakker om. Heldigvis tenkte jeg at det er en mening. Jeg stoler på at hvis helsetydelsene gjør jobben sin og ikke lar oss spise ting som er svært helseskadelige, - Men jeg ble litt sånn urolig over, spesielt det at plast blør over eller lekker ut i det som er i konteineren, om det er vann og spesielt hvis det er olje. Det kommer nok til å endre mine forbruksmønstre. Det der med å drikke vannflasker i plast, det kommer jeg nok til å ligge unna, bare bruke metallflasker i stedet for. Ja, det er fint. Det er bare toppen av isfjellet i kosthold-helseverdenen, som vi snakker mye om i podden her. Jeg ser jo ikke på noen av de, jeg ser jo bare på rødt kjøtt. Ja, men... Det som er fint med det, hvis du holder etter mye rødt kjøtt, så er du good. Jeg tror det er oppskriften til at mye rødt kjøtt, spise mye rent, holde deg unna bensinstasjonmat, frossenmat, ferdigmat, alt det dritet der, og masse ingredienser på baksiden av produktet, hold deg unna. Da er du egentlig veldig good. Da lager kroppen seg godt selv. Og en brannfakkel, jeg mener helt seriøst at hvis du spiser veldig rent, mye kjøtt, så lukter ikke svetten din vondt lenger. - Oi, eller er det bare det at du ikke lukter det selv? Er det som med hvitløk, jeg lukter ingenting, mens alle andre er sånn. - Jeg merker min egen sure svettelukt ganske fort. Jeg var ute og litt snikkskryt her nå, men jeg brukte de to siste dagene i deilig sol med å jobbe ute. Fy faen, for en send det er å jobbe ute i sola. Bare overkropp, caps, litt tynt laget med solkrem. Ja, du hørte det, solkrem. Jeg hadde faktisk på meg solkrem på en gang siden. Det var jo neste videoen, at du må ikke bruke solkrem, for det er også stoppfølt av østrogen, til og vis. Jeg synes det er veldig enkelt med sol. Unngå solkrem, unngå å bli solbrent. Så enkelt er det. - Jeg bruker veldig lite solkrem, bortsett fra når jeg er i land hvor det er ... - Åpenbart. - Men du må holde deg ut av sola på de tre timene av døgnet da sola virkelig står på. - Parasoll og skygge, det er ikke ideen vår av en fin lørdag. - Skal vi bli røde? - Jeg er solmerker. - Ikke jeg heller. Nei, det har jeg ikke noe behov for. Det blir ikke noe særlig brynt, så hvorfor skulle jeg? Men hvorfor kom jeg inn på det? Hvorfor skal jeg snikkskryte at jeg driver og jobber med plattingen uten å være så veldig deilig å jobbe? Jeg tror at du satt og ventet på, enten det eller i Eurovision, at du skulle tatt en segway over at du selv var i bare overkropp. Hva synes du om bidragene i Eurovision? Hva ville du som musikk kjenner valgt? Som forventet? Det er sånn der, de blir jo nærmere og nærmere. Altså, Melodi Grand Prix og Eurovision nærmer seg mye mer hitlistene. Det låter mye mer som en poplott kunne gjort på Spotify. Før var det veldig distinkt skille mellom Grand Prix-musikk og listemusikk, popmusikk, radiomusikk. Nå er det skille mer eller mindre borte. Det synes jeg musikken utvikler seg i den retningen vi er. Jeg skjønner ikke på hvilket tidspunkt Eurovision og Melodi Grand Prix går over i denne seksifiserte greier som bare er så utrolig pinlige og som er bare det er en bjørntjenest mot hele konseptet og hele historien at på et eller annet tidspunkt så bare når er det liksom voksne menn i G-strenger står og vrenger den opp i kameralinsa og at det er så utrolig seksualisert innhold, og da er det en sånn type av at det er menn, ikke sant? Det er menn som, det er stort sett bare menn som står og kliner, de er bare overklappet, ekstremt godt trente, muskuløse, gjerne bifille homofile menn, og det her preger showet så sinnssykt, det er så mange innslag av det, og jeg bare skjønner ikke, jeg tror både for Eurovision sin del, Melodi Grand Prix, men også for Pride, den der seksualiseringen, den utrolig seksfikseringen av deler av paraden med BDSM og sånne der virkelig ytterkant seksuelle tilbøyelighetene, gjør bare Bjørntjeneste for hele ideen. Men jeg er helt enig med deg. Jeg synes det er et trend rundt debatten om Pride, om at Tilhengerne av Pride eller Pride-aktivistene forsøker å være sine egne kritikere også, så det er veldig selvgratulerende. De skal også være sine egne kritikere. Den eneste kritikken de kan se mot hva de driver på med kan være at folk synes det er ekkelt, mens de har aldri hørt. Ekelt er ikke noe som kommer fram, men det folk reagerer på er seksualisering rettet mot barn. Slutt med det. Det mener alle som har barn om at det der kutter dere ut. Jeg skjønner ikke forståelsene. For alle har vært barn eller ungdom og sett på en film eller tv-serie med foreldrene sine, så er det en seksscene. Det finnes jo ikke noe mer ubehagelig i hele verden når det skjer. Og det er akkurat det som skjer når foreldre har lyst til å ta med ungene på Pride-paraden. Så må vi også vite, det kommer et eller annet tidspunkt der, så kommer det en vogn inn med noen BDSM-opplegg. Og samme i Eurovision blir det sånn at å Gud, bedre kan ikke de bare, må vi liksom vrenge det her opp i trynet på barn, liksom, og hvorfor ødelegger de liksom ideen av dette her som på en måte kunne vært mye mer folkelig, da? Og hvorfor er det så viktig at de skal flagge på barneskoler? Hvorfor er det på barna de skal gå først? Ikke sant? Men tror du at det vinner sånn utenfor Pride? For det virker som at - I fjor var det en sprettetilløp til å si at dere må holde på, men vi kommer ikke til å flagge. Da var det i toleransens navn, så må alle tvinges, to må tvinges til å flagge med Pride-flagget. Men i år ser det ut som at det å reservere seg og si at flaggstanger, der flyver kun det norske flagget, som jeg synes er en veldig klok ting å gjøre. Du skal ikke ta din sak og tvinge det fram på den måten. Jeg synes også at Pride Weekend, helt kult, Pride Måned, kuttet da. De skal ta hele juni måned til å feire seg selv. og liksom også være så kjip mot de som sier jeg kommer ikke til å gå i Pride-toget jo det må du, og vi kan alle sammen huske et av de tristeste jeg tror til med barn og yngre og ungdom skjønner den seksuelle frigjøringen gjennom paraden, selv om den ikke har vært seksualisert. Man skjønner, ok, man kan være to menn, og man kan være to kvinner, ok, jeg gjer ikke, men jeg skjønner ikke den der, hvorfor skal man dra det så videre da? Det er litt sånn den der St. George's Retirement Syndrome greia, hvor mange drager skal du drepe som ikke finnes lenger, hvor lenge skal du kjempe den kampen når det bare blir drøyere og drøyere med den her liksom seksuelle fetisjene, nå er det polygami på menyen, nå er det BDSM, altså alt skal normaliseres, så det blir bare drøyere og drøyere. Det er liksom ikke noe stopp på det. Hva er det med hele ideen at folk skal kunne leve de livene de har lyst til å leve og elske de de vil? Det er jo det som er ideen her, så blir det bare en seksuell fest. Ja, men også tror jeg at den siste bokstaven i rekka, den med kjønnskiftet greia, har blitt vanskelig på grunn av at de gav seg på barna med en gang. Og nå ble jo Esther Pirelli mistet jo legelicensen. Og det tydeligvis var på sin plass. Så det virker som at de har endelig støtt opp imot noen ting. Og så blir det spennende å se etter om Pride-feiringa i år kommer til å være like utagerende som tidligere år. Tror du det? Ja, jeg vet ikke. Det er vel litt sånn både etter en terroraksjon og liksom det er et sånt behov. Så du mener at vi kommer til å se Jonas Garstøre med pomponger og svett? Ja, politikerne er kanskje litt... Så båt av svette, med svetten rennende ned over ansiktet og pomponger mens han sparker i ulike retninger. Det er statsministeren. Ja, det er helt vilt. Jeg kan være konservativ, men jeg mener at dette må være et av de mest ydmykende øyeblikkene i Norges moderne historie. Ja, helt klart. Jeg er helt enig. Det jeg snakket med Dambo i går også, det her er Favorittøvelsen til, og det er en annen diskusjon enn oss, journalister som på den ene siden dekker Pride, og så går de i paraden etterpå, eller deltar i paraden som fans eller aktivister. Det er det ene, men disse journalisterne intervjuer jo, de gjør jo sport å gå på konservative høyrefolk og FRP'ere, kanskje Senterpartiet, skal du gå i toget? Så er det jo sånn at ja-nei-spørsmål, men skal du gå i toget? Skal du gå i toget? Og så presser de, og så har de bare sånn, de elsker det, for de vet at de kommer så dårlig ut av det i en tid hvor de bare har sagt Du er mot at alle skal kunne elske hverandre og hele den ideen av, den grunnideen. Det er spesielt KrF de går etter. KrF er jo det. Det er jo det som plager de kristne. Det er jo en sånn folkesport for de gudløse. Men det er jo sånn at asjonalistene ikke gjør motøvelsen, som egentlig er liksom grunnbasen av enhver sak, at du må ta det motsatte standpunktet også. Hvorfor går du ikke til de politikere som er med i paraden og i toget og spør, er du klar over at Pride er koblet til organisasjon, altså arrangeres av organisasjon fri som står for disse tingene, vil innføre polygami og det alle disse her transpoengene, har du sett programmet til, altså de politiske målene til fri? Kjenner du til de? Og det er sånn, du får aldri de motspørsmålene, ja, men dette her er en dag som handler om kjærlighet, ikke sant? Så det er alltid denne favorittrøsten å plage de konservative med, er du ikke med i toget? Å, ikke, du har til homoerigrett. Det er min mann, som Kristin Klemmes sa, som var veldig klok da, det var en sånn der 10- og 7-års-markering for Dagsnytt 18, altså var det en pasjon, og så sa han en ting som jeg synes var veldig klok, det var at for å bli oppmuntret til å komme med noen kritiske innvendinger for å være en slags bursdagsfesker. Problemet er at kritikken kommer alltid fra venstre. Uansett hvor langt til venstre saken er, så vil journalistens spørsmål alltid komme fra venstre. Hvorfor ikke mer? Så har jeg anerkjent Palestina, hvorfor anerkjenner du ikke Hamas? Pandemien også. Hvorfor stenger du ikke ned mer? Hvorfor stenger du ikke ned mer? Hvorfor kom det ikke før? Det var veldig tallende da Norge ble et av de få landene som ikke hadde påbund fra munnbind, for det er et folkehelseinstitutt det satt. Det finnes ikke et tilsvarende videnskapelig bevis for et sånt inngrep. Og så skriver vi under på den dealen med EU for å få vaksiner, og en del av den dealen er at vi må gå inn på munnbind-greia. Hvor ble den kritiske journalistikken av der? Jeg tror at - Et av tegnene i tiden er en ganske dyp mistro mot narrativdrevne medier eller nyheter. Nyheter som passer en fortelling. Jeg tror det har blitt en del sånne en del øyeblikk under Covid, Nord Stream, Wuhan-labben, Hunter Bidens laptop, der man har kjørt narrativdrevne nyheter, ingen innvendinger i det hele tatt, og så har det vist seg at det stemmer kanskje ikke, og så har man ikke gått tilbake og gjort noen selvrevisjon i det hele tatt. Og det tror jeg, det er hvordan medier taper troverdighet. For hvis de tar feil, så bør de erkjenne det så synlig som overhodet mulig for å bevare på tilliten. Når man ikke gjør det, så vil folk bli mistroiske. Også når du forteller ting som er helt sant. Og det som er Jeg kjenner også at det som har vært veldig effektivt i alle de casene du nevnte nå, er jo denne konspirasjonsmerk-klappen. Hvis du sier Nord Stream stiller spørsmålstegn, nei, kan det være? Nei. Å, er vi på konspirasjonsteori her nå? Vuan, kjempe konspirasjonsteori. Ja. vaksinens effektivitet, smitte av vaksinerte og uvaksinerte, altså hele den biten der. Alt var konspi, konspi, konspi. - Nå har vi snakket med en ung dame som vet hva som er sirotesten på om du er konspi-gern. Tror du månedlandingen var ekte? Ok, det er det... Det er siretesten. Ok. For hvis du tror at månedlandingen var feka, da er du sannsynligvis i stand til å tro på veldig mye rart. Mhm. Da følger 9-11 og alt mulig. Det er kategorier her. Det ender jo i jødekonspirasjonen. Jeg vet ikke, tydeligvis er det det unge mennesker tenker at det er det som er det er kontrollspørsmålet. Det som er morsomt med konspirasjonsserier er at det skal bare en observasjon eller en detalj eller en liten informasjonsbit til å si at dette her at det narrativet som har vært nå, det stemmer ikke. Så falsifisere det som har vært sagt tidligere. - På en orsak lærer man om Thomas Kuhns teori for vitenskapelige revolusjoner. Det Thomas Kuhn legger fram er at kunnskap beveger seg innenfor det man kaller utstrakte tankesystemer, paradigmer, altså hvor ulike elementer inngår i en større fortelling. Og som ujevne mellområder så får du vitenskapelige revolusjoner. Det mest klassiske er fra det geosentriske til det helvocentriske verdensbildet. Altså at jorda er universets midtpunkt, eller til sola er solsystemets midtpunkt, da det går rundt sola. Og det endrer veldig mange kalkyler, ganske åpenbart. Og jeg tror at selv om Thomas Kvinn snakker om naturvitenskapene primært, altså at man kommer til at en ny forståelse som river ned mange andre tidligere antakelser og gir utgangspunkt for en helt ny måte å sette brikkene sammen på. Sånn tror jeg det kan også være for verdensbilder hos mennesker. Det som skjer i sånne revolusjoner er at de som er investert i det tidligere verdensbildet, de som har bygget karrierene sine på noe som blir utfordret, vil kjempe med nebb og klør, for å ikke være kontroversiell. Kanskje det klassiske eksempelet, Darwins evolusjonslære. Hvordan da en hel generasjon med biologer anklager Darwin for å si at mennesker er aper, om de tegnes som ape, for det passer ikke med det de er investert i. Men etter hvert bygger mengden med feildata opp. Det er såpass mange ting som ikke kan påklares innenfor det etablerte paradigmet. at det kneler, og det er bare da de siste dagers hellige som går ned med skuta, mens det som skjer er at de aller fleste hopper over i det neste paradigmet og hevder at de alltid har bekjent seg til det. Selv om de, ikke sant? For vi er jo troløse som mennesker. Jeg tror også at Kanskje noe liknende er i ferd med å skje omkring det liberale verdensbildet. Den liberale tidsalderen er i ferd med å vaske ut, og de santroende sitter fortsatt i båten som tar inn vann og avsverger alle, men det er stadig flere de må avsverge, og feildatene bare bygger seg opp og bygger seg opp. - Hva sier du på arkeologi også? Det er også bare hørt, fra innsiden der hvor utrolig mange mentorer, legender, heltefigurer, professorer som står på disse dogmene og så kommer ny informasjon i ny forskning som motbeviser ting mer og mer at denne bunken med motbeviser vokser. Og det er jo bare et av mange felt jeg har hørt om, og det er bare tenkt på kosthold og ernæring også vi er inne på et sted. Helse direktoratet, tenk alle de som har bygd karriere på mat og ernæring, som har stått på disse her at sukker er bra, altså er ikke så farlig som det er, mettet fett er farlig, og alle disse tingene her, rødt kjøtt får du krefta, og så er det bare sånn, Nå begynner det å bygges opp en sånn ubehagelig stor bevismengde som motbeviser oss. Det skal vi ha en stor episode om nå. Helsedirektoratet kommer representant hit neste uke. Vi har hatt masse folk her inne som har hoppet ut av denne prosessen med de nye kostrådene og så videre. og at det har vært en sinnssyk politisering av hele det nye kostrådeprosjektene og forskere som ... masse informasjon og kunnskap som har blitt utelatt, for det passer ikke den modellen som de vil sannsynligvis presentere, som de har bestemt seg for i utgangspunktet. - Jeg synes det er veldig interessant, fordi et tegn i tiden er jo det at holdninger, meninger, har blitt en måte å signalisere at du er en god borger. Så det er liksom Ukraina-flagget på profilbildet, tilhengere av Pride, at du svelger alt som blir sagt om klima. Og du ser det aldri tilbake. Du skal aldri ha nyhetssaken om at biene er i ferd med å dø. Bullshit! Det viste seg rent empirisk ikke å stemme. Men fikk du noe sånn, det var ikke noen demantier eller at man gikk tilbake, at NRK gikk tilbake og endret på den paniske rapporteringen de hadde omkring dette? - Jeg visste ikke det selv i gang. - Jeg var litt overrasket. Det var en venn av meg som sendte dette. Jeg var litt overrasket, for bier har aldri vært min greie. Jeg er jo på Eiketrærene. men det overskriver meg litt sånn men litt sånn som jeg har lest et essay som jeg har anbefalt deg å lese Robert Henderson har skrevet et essay som heter On Luxury Beliefs jeg vet det var på et nested som jeg ikke kjente i det hele tatt men sånn intellektuelt så var det veldig interessant han legger frem da ideen om at ikke sånn du ønsker å være en del av eliten. Den måten som eliten vanligvis har identifisert seg selv som elite er gjennom eiendelet, ganske enkelt at jeg har bare dyrere klær, bedre kjære, finere hest enn deg. og det at den som har råd til hest, den har en stor gård. Men i vår tid er det slik at for det første så har veldig mange råd til å kjøpe den type statshusmarkører, burberryveska, eller er tilgjengelig også for arbeideklassen, så det funker ikke. Ja, gjennom lån. Ja, ikke sant? Og samtidig så er det jo også tilgjengelig for personer plebsen som har fått penger. Du trenger bare penger for å kjøpe det. Og spesielt de menneskene som er veldig opptatt av å identifisere seg i eliten, er ikke de rikeste i samfunnet lenger. De er høyt ute, sånn som meg, som har veldig masse utdannelse, men utdannelsen er heller ikke lenger, alle har doktorat, eller mange har doktorat, alle har doktorat, ikke sant? Og da har han skriver om hvordan luksuspartner er den måten man nå identifiserer seg. Han trekker frem for eksempel det grønne spranget, det grønne skiftet, Det er en luksusholdning, der du er villig til å ta en enorm økonomisk kostnad for mennesker som ikke er deg, for å gjennomføre noe som er veldig usannsynlig at kommer til å lykkes. Det er veldig usannsynlig at vi klarer å skru ned den globale termostaten. Lomborg har skrevet om dette. Dette er noe som Husda også har snakket om. Men det er en luksusholdning. Det handler egentlig ikke så veldig mye om det globale klimaet. Det handler om at du identifiserer deg som en moralsk elite på sett og vis. Anbefaler det sesset. Det er veldig, veldig sånn, det er sjeldent jeg lenge siden har lest noen ting som fikk meg til å tenke så mye. Ja, det høres jo ut som en forlengelse av mye av det vi har pratet om tidligere også. Gjør det ikke det? Ja, virkelig. Hvor er den ligger den da? På internett. Ja. Robert Henderson on luxury beliefs. Det får bare ta å hive det inn i Google, så dukker det nok opp. Det kom til å tenke på at vi ble parodert av han Jon Sindre i NRK. Ja, så som jeg, enten så har jeg blitt mer parodivennlig Det er godt mulig. Det er faktisk veldig godt mulig. Ellers er det et eller annet som... Det er mer av at folk er opptatt... De som ikke er så glad... Opptatt av å håne meg dersom slipsknuten ikke var perfekt, eller... og hvis den podcasten ikke ble riktig, jeg fikk jo så mye kjeft for den kjerkeol-podcasten av Kjetil Rollnes og sånn. - Å ja, gjorde du det? - Ja, virkelig. Da kom jeg høre, fy flatas, det var blodbad. Jeg vridde meg ikke så veldig mye da. Podcaster er fersk vare. - Ja, det var for de som ikke har fått med seg Tois time med kjerkeol, så hadde du en timesprat med henne. og så kokte det i den lille kommentarklikken på Facebook, som jeg følger med på, og Kjetil Rollenes smalt til med at dette her var koseprat med ex-statsrådene. Det pinligste intervjuet i menneskehetens historie. Ja. Men noe må man jo være kjent for. Hva var ideen og inngangen med kjerkeoppraten? Hadde du tanker om å kanskje komme inn på det etter hvert, eller ble det bare til en kosepratsjans og du aldri følte at du fikk en god inngang på det? Hva skjedde egentlig? - Jeg hadde aldri truffet Kjersti Kjerkegaard før. Så første gang jeg møtte henne var da hun gikk inn i studio. Så Toris Time er ikke journalistikk. Det er velvillig samtale. oppstilt ut at det er en feiring av uenighetsfellesskap, men egentlig så er det vel kanskje det å vise at det går an å snakke skikkelig med hverandre, også med mennesker som du ikke er nødvendigvis enig med. Nå er det sånn at det var ikke det jeg ble kritisert for. Det jeg ble kritisert for var manglen på kritiske innvendinger, fordi Kjerkel synes hun har blitt tatt alt for hardt i denne plagiatsaken. Jeg er nok tilbøyelig til å være enig med henne i det. Det er to grunner til dette. For det første, komiteen som ga henne en B, visste om plagiatet. De visste at det var problemer med mye av teksten. Nummer to, dette er den eneste massegraden i hele Universitetet Nords historie som har blitt underkjent. Det støter opp imot noe der jeg er litt prinsipiell, det er at det skal være likhet for loven, det skal ikke være et sett med regler for deg og et annet sett med regler for noen andre. Naturligvis skal vi ikke ha noe større tappekvote for de som styrer oss enn alle andre, men vi kan ikke dømme det mye hardere heller. Og jeg vet jo liksom som jeg er jo mye Cambridge nå, og dette er noe som vi diskuterer ofte på high table, for det er veldig mye plagiat, og det er nok slik at jo bedre universitetet er, jo høyere det oppe der, jo strengere er man. Så vi hadde en så stor diskusjon om vi skulle kaste ut en student som hadde sendt en e-post til college som var generert av chat-GDP. For når vi sier nulltoleranse, så mener vi nulltoleranse. Og det var... Så diskusjonen var om denne eleven, jeg skulle bare få beskjed om at din tid i Cambridge er over. Fordi at tydeligvis er det sånn at Cambridge kan ta og sende tekst til ChatterDDP og spørre, er dette deres tid? Men de får det ikke formelt da. Men du får liksom, ja dette er vårt, og dette var deres. Vi er utrolig strenge på det, og det er noe som studentene får beskjed om at du leverer aldri inn noe som ikke er ditt. Aldri. I dette tilfellet ble vi enige om, eller det var i alle fall konsensus, at denne studenten ville få et brev om at dette er første og siste advarsel. Hvis dette skjer igjen, så kan du pakke sekken din og forlate dette collegeet. Men når du kommer ned på andre rang, til og med tredje rang som universitetet i nord er, når det skrives over 10 000 massegrader i Norge i året, det er veldig mye plagiat. Plagiat er litt sånn som med doping. Før de fant ut en måte du kunne ta EPO på, så brukte de veldig mange EPO, og så får man testen, men så blir det et konsensus om at vi går ikke tilbake og tar de gamle testene, for da tar vi alt for mange. Så da går det ut fra ord fra den høye porten om at hvis du bruker EPO, så tar vi deg. men vi kommer ikke til å gå tilbake og sjekke alle blodprøvene dine fra tidligere. Sånn har det litt vært med plagiat også, for dette er et arms race der studentene finner nye måter å plagiatere på som lurer softwaren som vi bruker, og så kommer det ny software også. Og så er det nok sånn at enkeltuniversiteter, og det er kjempepinlig for universitetet i Nord, at de kunne gi grad til noen ting der det var en plagiatutfordringer, eller anklager eller påstander. Ved andre universiteter i Norge ville man enten gitt en E-prosess, eller underkjent, det skjer ganske sjelden for det er veldig få insentiver for et universitet til å underkjenne massegrader for de blir betalt for å produsere massegrader. Eller at man ville fått en hyggelig prikk på skulderen og si at jeg tror kanskje du bør levere scener gjennom dette en gang til, er vennen min. Sånn revise and resubmit. Det er jo den type ting som skjer. Men vi ender i en situasjon der vi har ekstremt høye standarder, og det er veldig bra, men så høye standarder kan du ikke ha når så mange mennesker skal dyttes gjennom på så kort tid, og fagkreftene blir betalt for så lite veiledning. Det er bare et par timer, ikke sant? Så jeg synes at kjerkevålet hadde blitt dårlig behandlet, så ble jeg nok litt skjermert av det, for jeg hadde regnet med at det kom til å møte en ganske sånn ... du vet det er en viss type norsk kvinne liksom, som jeg trodde at hun var. Litt sånn der boss babe, konfronterende, småfrekk, lukket. Og så viser det seg at hun er varm, ganske åpen, sårbar, altså så føler jeg, eller jeg opplever da, at her har jeg et menneske som har vært igjennom et helvete, og jeg kan sette meg inn i det, for hun blir jo hengende, ikke sant? Hun måtte gå på jobb som statsråd i måned etter måned med dette hengende over seg, som er ganske ille, og så ender det i ydmykelse for åpenskjerm. Jeg følte veldig lite behov for å sperke henne, og jeg synes også at hun har enkelte gode momenter, men Rollnesen har jo et poeng, ikke sant? Da jeg var i situasjonen, så opplevdes det som en veldig bra podd. I ettertid, når jeg så det, så ser jeg at Rollnesen og mine kritikere har et poeng, og det er bare... Men bare ta med meg at den landet jeg ikke godt nok. Ja, men det er jo litt sånn interessant også, i og med at den kritikken kommer, så ligger det, den ville ikke vært, det ville ikke kommet noen kritikk hvis ikke det lå en forventning om at du skal grille henne når hun først er i studio. Så det er som om at du hadde visst at du var en at det ikke var en sånn type podcast. Litt sånn som kanskje mange tenker om podcastene her, hvis du kommer inn en person som du forventer skal bli grillet et intervju, så har jeg en annen stil og annen tilnærming, snakker om noe helt annet, før vi kanskje kommer inn på de tingene. For meg er det minere og minere forventning om at jeg skal være en sånn type solvang-aktig podd. Jeg tror det er veldig slitsomt å være solvang også. Det å alltid være i krass opposisjon og hare fronter. For det er jo sånn at jeg tror at din podcast, min podcast, er... er et litt annet type dyr. Og selv om det er noen i studio, så tror jeg ingen som tror at jeg er køler for Arbeiderpartiet, og at det var min kjærlighet til Arbeiderpartiet som gjorde at jeg var grei med henne. Men jeg var også grei med Sindre Finnes. Jeg er grei mot alle egentlig, og kanskje det var derfor en politiker som har takket nei til alle intervjuer, takket ja til å stille opp i Torges time, fordi hun regnet med at dette ikke kom til å bli en negativ opplevelse for henne. Er det egentlig så ille? Jeg ville sagt at det var ille dersom jeg var NRK, men jeg er en bitteliten korreks. Hvordan hun har blitt hånet, ikke bare har hun mistet jobben og fått mastergraden underkjent, men det en skriver skikkelig hånelige artikler om hvor jævla dårlig mastergraden hennes er. Jeg har gitt karakter til mange mastergrader. Det er jo sånn. Det er jo ikke ofte på et sånt nivå at du virkelig sitter og fryder deg. For det er veldig mange mennesker som ikke er vant til å skrive eller forske, som skal ha mastergrader for å kunne få jobb. Og det er det som er problemet, synes jeg. At vi må bare slutte med det her masterkjøret. Det er tull. Bortkastet tid for absolutt alle. Mastersjukken. Hva skal vi erstatte det med da? trenger vi å erstatte med noe. Norske befolkninger er latterlig overutdannet som det er. Vi må bare devaluere høyere utdanning. Utdanner er alt for få oljeingeniører, alt for mange journalister. Hvordan skal arbeidsgiverne sortere i søkebunken på hundrevis av folk da, når de ikke har massegraden å lede seg på lenger? De har jo ikke massegraden å lede seg på, for det er jo ikke noen kvalitetsindikator lenger. Hvis alle har det, så er det ikke en kvalitetsindikator. Jeg tror at... De bør sørge for at det er folk med god dømmekraft som kjører ansettelsesprosessen. I samtalen får du ganske fort en idé om hvordan det mennesket som sitter foran deg er skrudd sammen. Alle er i stand til å juge og sånn. Men hvis folk forteller du har en CV og ser hva de har gjort med livet sitt, så tror jeg at du ganske klart rask får en idé om dette er en person som vil passe i kulturen i denne bedriften og som vil levere på den måten som man gjør i denne bedriften. Jeg tror ikke at all verdens grader fra Skjæbbi Universitetet kan endre på det. - Synes du det er vanskelig å sitte der, koke deg litt i topplåket på hva det neste skal si? Skal jeg følge opp det Kjærkold sier nå? Skal jeg ta et nytt spørsmål? Skal jeg gå hardere inn? Er jeg for pusete nå? Har du veldig mange sånne tanker mens du sitter og prater med intervjuerbektet? Nei, jeg ble så charmert av henne. Jeg er jo litt så svak for damer. Jeg er jo det. Jeg ble den der kombinasjonen at hun var mild, litt sårbar, vennlig, og jeg visste hva hun hadde vært gjennom. Hvor dro du etterpå? Etter at hun gikk tilbake til kommittéarbeidet på Stortinget, og jeg gikk hjem til ungene. Det var slutten på den romansen. Jeg tror at hun er veldig godt gift. Hun er godt gift, ja. Jeg kjenner ikke til sivilstatusen der. Men det var litt moment der. Så du er svak for kvinner, Asle. Her kommer det frem ting. Er ikke de fleste menn egentlig svak for kvinner? Kommer du an på hva du mener da? Jeg tror det er litt sånn som The Door sier, women seem wicked when you're unwanted. Jeg tror det er mange menn som har et negativt kvinnesyn på grunn av at de får ikke de damene de har lyst på og sånne ting. Men jeg tror at de fleste menn, hvis de møter en mild, vennlig, litt sårbar kvinne, så vokser det fram noen ting i de fleste menn av et ønske om å være vennlig, beskyttende, grei. Hmm, interessant. Da vet vi det alle sammen, og det blir jo flere og flere kvinnelige lytter på denne podden her ute. Nektig, jeg tror. Jeg kommer inn på Instagram, og har du nummer etter Asle, har du e-post, så sier jeg hei, hei, hei. Dette er ikke en sånn type podcast. Her har du det, men ikke si at det kommer til meg. Det er du som er sekssymbolig. Det er du som ligger i underbuksa. skrev den over to sider i Aftenposten du må ikke ta så, du bare projesserer den da dette er jo fakta, jeg har fått mange spørsmål av folk som ber om telefonnummeret ditt og gjør du det? jeg gjør det ikke gir det til en annen en sted da Giver det kjedelig ålnes? Nei, du kan ikke drive på oss og gi bort telefonnummeret. Det er liksom beste måten. Hvis jeg derpå ga vår telefonnummer ditt, og du ble nødt til å endre telefonnummeret ditt, for at det ble plagsomt, så tipper jeg at du ikke ville gi meg telefonnummeret ditt igjen. Hahaha. Ok, men hvor bringer det oss videre? Vi har vært innom Kjerkol, Pride, Taylor Swift for en time så langt, tøyes time på forrige bøk. Ja, men sånn som jeg synes vi har dekket mye, er det noen ting som du går over og tenker på nå? Ja. Hva jeg går og tenker på, da må du snakke litt. Hvis du hadde snakket i 10-20 sekunder nå, så er det rukt å tenke på. Det ble en for obskurt oppspill, men du har jo figurert i sosiale medier de siste 24 timer om hvor jævla mye penger du tjener. Hahaha! - Går det å tenke på pengene dine, Wolfgang? - Det går jeg å tenke veldig lite på. Det er veldig mange som gratulerer, synes det er en veldig merkelig greie. Jeg tror det er en veldig ide at penger, inntekt og antall følgere i sosiale medier er milepeler for grunner, entreprenører og folk som skal skape noe av seg selv eller noe nytt. - Dette er alfa-greier, det er så mange menn som sitter og ser på alfa-greier og tenker at det er en suksessmarkør. - Helt klart, det pirrer på at noen skal si markører i oss som tenker at jeg vil bare dit. Jeg tenker også sånn at den dagen jeg blir gjeldfri, wow, da sitter jeg og sier til meg selv i mitt eget hud, men det er hele den milepelene milepill er bare bullshit. I det du tjener en første million, eller tjener en første halv million, eller blir gjeldfri, eller tjener fem millioner, eller ti millioner, det er ingen glede i det. Det er ikke sånn at man spør hvem som har fått ti tusen følgere på Instagram, eller hundre tusen følgere på Instagram. Det er ikke et sånt, forhåpentligvis et sånt kjempe evigvarende lykkerhus. Det er kanskje sånn, wow, jeg fikk det til, men hva er det neste? Du hadde jo sånt øyeblikk. Jeg tok å snakke med en milliardær, en vaskekte milliardær, som har bygd opp et svært industriselskap, har tjent mange milliarder kroner, har helikoptere, har slottene, har flyet, Så ble vi sitte og prate, for det var noe annet vi skulle prate om, men den personen var ikke jeg, så vi ble bare sitte og prate. Så åpnes han seg, og så sier han at problemet mitt er at jeg er så trolig ensom. Ensom? Føler du deg ensom i alle mine lørdager? Så sier han at, ja, så som barna mine har jeg ikke sett på i alle fall et halvt år. Jeg får tekstmeldinger på bursdagen min, men all den rikdommen har gjort at de også er steinerike og gjør det steinerike mennesker gjør. Alle menneskene som han har et svært team rundt seg, men de er jo alle betalt for å gjøre han til lags, og det er jo også fremmedgjørende. Og det har vært noe sånn trist, for det er nesten som et gammelt eventyr, der en person har vunnet hele verden og sitter ribbet og trist igjen i all denne velstanden, det virkelig slo meg, og gjorde det mye lettere å bære min egen økonomiske status. Men det å være ensom er jo sånn misforstått, for man tenker jo det er kanskje et litt sånn fysisk forstand at man er ensom, i og med at det ikke er noen mennesker fysisk rundt deg, men alle har jo kjent på ensomhet av å være et selskap hvor det ikke trives en middag, en fest, en minglefest, bare sånn, jeg har følt meg utrolig ensom på stedet, bare sånn, fordi ... Jeg går ikke på sånt i det hele tatt, ja. Men du kan også, jeg følte meg ensom i NRK. Der jobber det jo tusenvis av mennesker. Jeg følte meg kjempeensom på de siste årene der, fordi det er ingen der, og det er ingen mennesker du kan snakke om om de tingene som plager deg eller bryr deg. Det er da du føler deg ensom. Ja, det vender jo tilbake. Jeg tok jo ikke ballen du kastet opp. Vi ble... parodert i NRK? Ja, det var veldig morsomt, fordi jeg kjente meg igjen og jeg tenkte sånn der, det er så mange ting man kan ta oss to på og meg på, det er liksom fysiske ting, jeg sier på en måte liksom, jeg nøler, men han tok meg veldig på sånn der, at jeg bruker ordet makro hele tiden, så det var ikke noe skjønt. Og så var det så sa du, jeg spurte deg, hvor kan du finne det essayet av han fyren du snemte i sted? Så sa du, nei, på internett. Og det gjør han liksom gjennom, jeg tror han gjør det fem ganger gjennom den paradinen, så sier han sånn, Ja, faen, jeg leste om et eller annet... Hva faen var det jeg fant igjennom? Hvorfor var det den som sa det? Og det sier jeg jo hele tiden. Så sier en andre, du fant det på internett, eller? Ja, på internett var det. Han andre var liksom... Var dristkledd. Liksom ikke for å kritisere, men jeg synes at... Det så litt sånn komftress-aktig ut. Så neste gang så burde de være litt flinkere når de går i rekvisittavdelingen og får kledd seg fysisk og parodere, men Morsomt. Det er å være håneverdig. Ja, det synes jeg. Det er ingen som har gjort sånn ordentlig vondt enda, som kanskje har truffet på usikkerheten og sånt, for alle har usikkerheter. La oss være ærlige, det er jo jeg som har det, og du som hører på har det, og det det treffes er litt ubehagelig når folk greier å gjennomskue det. Jeg tenker at folk kunne vært mye, mye hardere med en podcast her, men dette er alltid ned på ... at det er kvinneandel, eller et eller annet sånt, kritiske spørsmål, ting som ikke bare bryr deg. Da har du ikke hørt på podcasten så veldig lenge, og ikke skjønt hva ideen er, så det plager meg ikke så veldig, men det er masse ting du kan trykke på som er sånne ubehagelige ting da. Ja, men sånn som ordentlig, skarp, morsom humor er veldig vanskelig. Du må være skikkelig smart. Det er jo sånn som Ricky Gervais og hans monologer på Golden Globes. Det ligger mye arbeid bak deg, for hvis du skal virkelig ta noen, men ikke bare stå og skrike, og også få folk til å le, men også treffe ordentlig, Det er en kunst, altså. Og da kan du ikke gå etter de aller mest lavtengende fruktene. Enten så må du ha vært rørt av Gud, som Gervais er, uten at han selv vet det. Eller så må man bare jobbe det fram. Og det som overrasker meg litt med alle disse norske komikerne, er hvor lite morsomme de er. For du tenker at en person som lever av komiker, av komedier, må være den morsomste gutten i klassen ganger ti. Men jeg mistenker at ganske mange av disse menneskene ikke var den morsomste i klassen en gang. Ja, det har en sånn samme følelse at det er lenge siden jeg har fått noe sånt der som jeg tenker som tørr litt mer. At det er veldig mye selvironi, det er veldig mye absurd humor og veldig mye ny type eksperimentering. Og jeg synes det er bra at alle får, at det er publikum og scener for den type ting. Så plutselig er det noen som treffer en ny nerve. Men det er den der gode gamle essensen av og komikk, at du kritiserer noe, at du er sint over noe, at du kritiserer noe i bunn og grunn. Bare for sånn, jeg så en komiker som viste til, for øvrig ganske bra, at nå viser det seg at man går tilbake på covid, og at vaksinen ikke var, og alle disse tingene her. Og så går det tilbake ennå til å parodere de som faktisk var kritikere under tiden, og parodere de, hva var det vi sa, og alt mulig sånn, med en sånn tinnfoldhatt og sånt. Og da er det sånn der, fortsatt sitter de inne og gå mot det konsensuset og bare gå helt, helt beyond at du må være superstjerne for å tørre å gjøre det, at du tar Ricky Gervais som tørrer å bare båtflyktninger, ikke sant? Bare sånn, går ned til Dover og skal hjelpe de her båtflyktningene over seg. Ja, menn og kvinner først kommer, bare sånn, det er bare unge karer her. Ah, come on lads! Ikke sant? Det er bare sånn der, og du tør liksom å pirke ned i de tingene der, ikke sant? Bare sånn der, som er utrolig forfriskende med alt fra religion, klimabiten, det trans-greiene som tør å touche innom - Du ser det, min historie er Norm MacDonald. Det er litt morsomt på grunn av modern teknologi så får du Ricky Gervais, og McDonald døde i fjor, men du får dem i podcaster. Det er også vittent i den kreative prosessen, for det er genuint morsomme mennesker. Du kan se hvordan hjernen spinner for å sette sammen noen ting som blir morsomt ut av dette, uansett tema. Og det er det der at komikeren vil forsøke å gjøre noe moro ut av sin egen bestemors begravelse. De er bare annerledes gjestskrydd sammen på den måten. Så jeg tror at komediet har en veldig viktig mentalitet kollektiv mental hygienisk funksjon, og det er nok nå er det jo sånn at jeg tror at den parodyen av deg og meg på NRK nok ikke kommer til å gå inn i kanon av norsk humor, det er ikke i KLM enda, Men prøv igjen. Jeg tror at det kan lande enda bedre. - Vi er klare. Vi vil ha mer. Vi skal fra Pride, Kjerkol og Taylor Swift til Bartheide og Netanyahu. - Bartheide og Netanyahu. - Og Silienski.