‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut
5/24/2023
Otto Jespersen | Humor Før vs Nå, NRK, Torsdagsklubben, Kanselleringskultur, Kjell Magne Bondevik

Otto Jespersen, komiker og satiriker, diskuterer humor i fortid og nåtid. Han mener at komikere nå er mer forsiktige og konforme på grunn av kanselleringskultur og sosiale medier. Jespersen sammenligner med sin egen karriere, inkludert hans tid i "Torsdagsklubben" og "Trotto Libre", og reflekterer over hvordan han har opplevd kritikk og hets. Han diskuterer også endringer i medielandskapet, NRKs rolle, og forskjellen på å være komiker i dag versus tidligere.
Transkript

Kjenner du på en sånn feeling at du har lyst til å gi litt faen, nå kan du snakke litt friere, nå er du ikke bunnet til en arbeidsgiver. Vi snakket litt om noen krangle på kammerset her i stedet. Jeg har aldri følt meg bunnet til arbeidsgiveren når det gjelder hva jeg kan si og ikke kan si. Jeg har hatt min egen stil og hatt ganske stor takhøyde der jeg har vært for å kunne ivareta den. Ja.

Sånn sett føler jeg ikke at jeg står noen fri i det, men jeg må uansett ha en kanal eller en plattform å uttrykke meg på. Og det har jeg ikke akkurat nå. Det er jo ikke feil tid å ikke ha det. Nei, hvordan tenker du? For 90- og 2000-tallet hadde du jo, hva skulle man gjort? Da hadde du scene, hvor du kunne være uavhengig, eller ikke være avhengig av et mediehus eller en kanal. Men nå er det jo selvpublisering. Nå er du fritt fram. Ja.

- Ja da, men jeg har jo slått den ganske bra på TikTok da. - Ja, er du på TikTok? Er du det? Yes, det visste jeg ikke. - Jeg har en datter på 15 som er bra på de tingene der. Så hun har opprettet en TikTok konto for meg. Så for det ble jeg lagt ut to forskjellige innslag. Så man går så det griner. - Men når var du begynt med det? - Det var to-tre måneder siden. - Yes, det har ikke fått med.

Det er jo, hvorfor ikke? - Man må jo oppsøke sitt publikum der hvor de faktisk er. - Jeg ble litt nysgjerrig på det der, hvis jeg hadde vært deg, jeg skjønner jo at det vi snakket om i stedet for at det ikke skal med og sånt, men hvis jeg hadde vært komiker og hadde gjort noe som jeg var veldig fornøyd med og tenker at dette her treffer bra timingmessig og i nyhetsbildet, men så kommer det

Men det er varsomplakat overhodet litt på noe som skal være satire og treffe veldig godt. Så jeg tenkte sånn, dette her er veldig nytt av tiden, hadde jeg følt da. Og jeg hadde slitt meg kanskje å finne meg litt i det da. Ja, jeg er sleit med å finne meg i det, hvis du tenker på den konkrete episoden med den Bertieusen-monologen. Jeg gjorde det. Jeg liker ikke at han blir sensurert. Nei, men var det første gangen som du har vært i en sånn tung runde med en redaktør og...

Forstår vi det ikke. Når vi lagde torsdagsklubben, mens Kåre Vallebrok var sjef i TV2, så hadde vi en situasjon hvor det ble gjerne mye rabalder rundt en monolog, hvor Vallebrok la seg flate overfor VG uten å kontakte meg først. Noe jeg synes var ganske urimelig. Monologen ble jo sendt, men det ble mye rabalder ettertid. Da husker jeg at jeg hadde et oppvaskmøte med Kåre Vallebrok på teaterkafeen, hvor jeg bare ga han mobilnummeret mitt.

Han sa at han måtte ringe meg neste gang før han gikk til VG og la seg flat. Og det var han helt enig i. Men det som skjedde etter det var at han hadde to sersjanter som var til stede når vi finskrevet monologen rett før sending, som liksom hang over skulderen min og skulle sjekke at det ikke var noe oppsiktsvekkende eller kontroversielt i den teksten. Og da husker jeg ble forbanna og jaget dem ut.

- Hva var man redd for på den tiden? For dette var 2000-tallet, ikke sant? Det må vi snakke litt om at gjør man et feiltrinn eller går man for langt eller er man for drøy nå, så eksploderer det. Sosiale medier, internett og en pakke av det, men det var ikke tilfelle på den tiden. - Nei, det er riktig.

Da var avisene, det var i dagbladet VG som stort sett smalte opp ting. - Vi begynte i Skåne på den tiden, man kunne distansere seg veldig fra, man ville ikke kjenne det trykket på samme måte når det er stort sett kommentatorer og skribenter som ... - Det var et visst trykk, men i dag hadde det vært helt vanvittig trykk. Det kan jeg kanskje si at jeg er litt glad for at det skjedde da og ikke nå. - Hvis vi var inne på det, har du feeling at ...

Ta TV-kanalen og mediusene først, og så ta den norske komikeren etterpå. Jeg vet ikke om ordet feig er det riktige, men kanskje mer forsiktig, konservativ, har blitt det i hvert fall etter det jeg husker som 90- og 2000-tallet, hvor det var veldig store takhøyde for å kødde med drøye ting. Så har det sagt med sikkerhet skrudd seg til å bli veldig forsiktig i hva man legger ut. Ja, og det gjelder kanskje spesielt de kommersielle kanalene som TV 2 da,

Torsdagsklubben den gangen ratea jo jævlig høyt. På det meste var vi oppe i en million seere på en sending. Og da tenker jeg jo at, da tenker ledelsen at ok da, tar vi heller den støyten i etterkant. Mens i dag så er man jo blitt mye mer forsiktig og sikkert har hensyn til annonsørene som ikke vil bli forbundet med kontroversielle ting. Eller blir

kanselert på grunn av at en eller annen fyr sitter og sier noe på kanalen som de reklamerer på? - Individene er redde for å bli kanselert, mens mediehusene er redde for dette omdømmet sitt, at de skal få dårlige omdømmer. Jeg tror det ligger jævlig mye feilighet som gjør at man ... - Du kan tenke på NRK, ikke sant? Grunnen til at de har et godt omdømme er at de har latt unge nye stemmer slippe til

og turt å ta sjanser, ikke sant? Noe de kan gjøre fordi at de ikke er en kommersiell kanal. Mens kommersielle kanaler som TV2, de tar jo ikke sjanser og sitter på gjerde og venter og ingen tør å ta noen beslutninger. Og da går de jo ikke fremover i noe særlig grad. Ja, men det er jo... Hvis et TV-program slår an en eller annen

programmet hvor deltakerne får poeng på slutten, så lager man ti liknende programmer, for da tenker man at det er det folk vil ha, så da bare dynger vi på. Hvis du har spist bløttkaker hver dag en hel uke, så blir du kvalm, ikke sant? - Ja, ja, ja. Det er prisen av å være litt for omdømmefokusert, er jo at man blir jo forsiktig konservativ og feig i programvalgene sine og profilvalgene og alt mulig sånt, også jeg vet ikke, NRK er ikke noe, de har jo fått

noen merkelige omdømmeskreller i det siste som man skulle tro aldri hadde skjedd før. Det er mye av det valget som slipper til mange nye og unge stemmer. Men det er jo det forskjellen nå, som vi har snakket mye om på denne her før, at det er en feeling at NRK henter inn mye mer vellykkede unge personer som allerede har prestert og gjort seg et navn der ute for å lage noe i NRK, og som er kanskje litt kontroversielle eller

for å dekke en målgruppe i NRK, kontra det å bygge opp talenter fra scratch, som kanskje ikke er kjent i navnet helt, å ha den lojaliteten der i bunn, men da går heller ut og finner kjendiser, komikere, tar de inn, og de har ikke lojalitetsbånd eller noe sånt. Nei, problemet er jo blant annet at de ...

Som du sier, de er ikke bygd opp NRK, så de har en helt annen tilnærming til det å være i mediene, som veldig ofte ikke passer med NRKs

måte å gjøre det på da. Og da blir det jo en liten klinsj. Det er jo hele det allmenn kring kastroppet, som jeg husker satt veldig dypt forankret, egentlig alt som ble startet da jeg begynte i 2000-tallet på NRK, så var det som om man startet ingenting med mindre mann hadde dekket det punktet der, men det virker som det er helt forbigått. Nå er det viktigere at en 13-åring eller en 8-åring bruker NRK for enhver pris, ikke at innholdet skal gå først. Det er bare sånn, så lenge det er en NRK-bruker, så er vi fornøyd, samme faen med innholdet her. Det synes jeg er jo

Da får du sånne omdømmeskreller når du tar inn Sofie Elise podden og sånt, som jo reiter kjempefint, trekker masse publikum inn, så det er hennes publikum, det er jo ikke NRK. Det publikumet er kanskje borte nå, blitt med podden hennes videre, men det er sånn NRK-brukerne reagerer på at dette her passer jo ikke, dette her er ikke noe man har betalt, når det ikke er lisenspenger lenger, men skattepenger for at NRK skal lage det. Når andre kan lage det, så er det ikke noen poeng at NRK skal gjøre det. Nei, det er noen andre ting NRK kan gjøre.

legge fingrene sine på sannsynligvis med større suksess og mindre konfliktnivå. Men det å finne på en ny humorkost, det virker jo, jeg skjønner det er jo vanskelig. For det er jo sånn alle norske komikere også, det har vi snakket litt om tidligere, men det er jo en feeling at alle der også er blitt mer forsiktig, mer konforme

kanskje litt feige for det her kansleringsaspektet at det er veldig mye som står på spill. Det er litt tøffere å stikke huet fram i dag enn det var før. For det er så mange sinte mennesker som anonyme mennesker som kan ytre seg med et eller annet grovt språk. Men tøffere eller mer risikofylt? Hvis jeg tenker på min egen karriere og det jeg har gjort, så kan jeg ikke helt se noe som skulle kvalifisere til kanslering

for min del, hvis det hadde gått i dag. Jeg er usikker. Jeg tror mye av det ville kanskje blitt sånn der, kunne blitt sånne type Twitter, sosiale mediestormer. Helt sikkert, men det var jo det den gangen også, altså på Facebook og

Kommentarfeltene i VG ikke minst. Det var dum nok å lese det med et par ganger, og da gikk jeg jo helt i kjelleren. - Gjorde du det? - Ja, da holdt jeg på å legge meg inn til full plastisk operasjon. - Var det under torsdagsklubbperioden? - Ja, det var vel antagelig det. - Jeg trodde du var såpass hardhud at det der prellet av deg. - Det var liksom så grusomt.

Det prellet for så vidt. Jeg sitter ikke her og er preget av det i dag. Jeg har ikke fått noe antiposttraumatisk stresssyndrom eller noe sånt. Men jeg leste det bare et par ganger og tenkte at det der må jeg bare ikke lese. Det virker inn på kreativiteten og alt. Du begynner å bli usikker på dine egne evne til å få fått noe som helst. Så da holder man seg unna det. Man stikker ikke huden i den utedass. Bare fordi man har muligheten til å gjøre det, liksom.

Det er da man heller lokker bli på, så lever man et helt normalt liv uten å nærme seg den. Men vil du si at det har vært fullt utvikling så lenge, og det er jo ikke så stort komiker-humor-miljø heller fra 90-tallet og 2000-tallet, det er en ganske stor takhede for komikere,

de forskjellige tingene man kødder av med da, men har du sett eller følt på at din kollega for eksempel har blitt mer restriktiv og forsiktig, og litt den feelingen jeg har at humor nå

for at komikeren skal føle seg trygg og ikke bli tatt på noe, så kødder man med hverandre, med partneren sin eller seg selv. Det er veldig mye sånn humor som går innover, mens det er veldig lite som går utover på betente samfunnstemer som de virkelig kan bli tatt på, er min feeling da. Det er nok riktig. Det er vel ingen som driver med noe politisk satir i dag som jeg, uten at jeg følger med så veldig mye lenger på hva andre kolleger driver med, men...

Det er vel han, jeg ble alltid referert til han, Dagfinn, nei, han Søros. Ja, han ble alltid referert til det. Vi har jo Søros, det sa Gjertsen her forrige gang også. Ja, vi har Søros, vi har Søros. Vi har Søros. Men det er jo... Det er det han driver med, jeg vet ikke hva helt han driver med, men for min del så er det det som har vært prosjektet, har jo vært å kommentere ting som skjer. Jeg gikk på journalisthøgskolen i sin tid, og i løpet av de to årene jeg gikk der, så fant jeg ut at

Det å parodiere journalistikk, det var jo det jeg skulle gjøre. Ikke bli journalist. For det virket dørgende kjedelig. Det her er sånn at, jeg leste med en dramaturg en gang, som skulle ha, han er egentlig en dramaekspert, amerikansk manusekspert, som heter Robert McKee, som jeg har snakket masse om i podden her tidligere, jeg liker ham veldig godt, men han skulle snakke mye om humor og komedier, og den sjangeren innenfor dramaverdenen. Og han identifiserte litt sånn,

at humor og komedie er en "angry art", altså en sint kunstform. At da mener de at komikere er idealister, og derfor er de sinte, og fordi de ser hva som er galt og absurd med samfunnet. Men de angriper jo ikke dette som en sint person som bare står rabiat og brøler ut av sin misnøye som folk i hverken fin interesse for eller

er så veldig spennende å få med seg, men de angriper det med vitser og humor, som er essensen av å være komiker. Det er litt sånn, også den humoren jeg føler at jeg har vokst opp med 90-tallet, 2000-tallet, er at det ligger noe kritikk i bunn, både helt fra KLM til deg, Gjertsen, Bård og Harald, Atlantunsen. Det er alltid noe forfatt, man er sint på noe, om det er samfunnet, sosiale...

seg selv, eller... Men nå, jeg vet ikke om den biten der er litt borte nå? At det er mer den absurde humoren, eller mer sånn... Ja, det du sier er jo at det er ikke så mange samfunnskritiske komikere lenger. At man ikke snakker om

de viktige problemstillingene i humoren. Det spørsmålet jeg får tilbake som ofte er, har det vært så mange samfunnskritiske komikere før egentlig? Det kommer litt an på hvor langt man tøyer det begrepet. Lars Mjøen mener jo selv at de var veldig samfunnskritiske fordi de gjorde noe av prester og leger. Jeg er ikke helt enig i det, men nei...

Men det har ikke vært så mange kanskje, men alle har sin form, og jeg tenker at så lenge publikum vil ha det de holder på med, så er det greit for meg. Ja, for du tenker at så lenge latteren kommer, så spiller det ingen rolle? Nei, jeg tenker at markedet bestemmer hvem som får lov å stå på en scene eller foran et kamera med en viss suksess. Jeg fant min form som jeg hadde yrket, og det er meg, men andre får gjøre sine ting.

- Jeg lurer på om det kommer et skifte også, at komikerne kommer ut å bli drøyer igjen? - Hvis komikerne skal bli drøye igjen, så trenger vi ikke være så jævla drøye for å bli oppfattet som drøy. I og med at de aller fleste er ganske lite drøye. - Bare se på dine egne monologer, Bård og Harald, til å ta det segmentet der, hvor vi ser bort fra KLM, som jo var

en litt annen type greie. Og egentlig, jeg vet ikke om det er noe du føler så mye på, men det er noe jeg har vært veldig opptatt av, er for eksempel symptom på Hollywood-filmer. Når så jeg en god, morsom komedie fra Hollywood, som jeg faktisk synes var litt artig å lo av, og det er veldig, veldig lenge siden, og det er TV-serier også, det er veldig lite humor som kommer ut fra underholdningsindustrien i Vesten, for det er vanskelig å kødde med ting. Som så før var det, man kunne...

Over en lav skot kødde med seksuelle minoriteter, ras og hudfarge, religion. Du kødde med jøder, samer, politikere ikke mist. Politikere nå blir jo heller ikke kødda og harselert med i en sånn grad som man kanskje gjorde før. Du har nytt på nytt på NRK. Til en viss grad. Til en viss grad? Ellers er det vel ikke så mye.

Jeg har alltid tenkt på nytt som en koselig, litt tannløs greie. Det er litt samfunnskritikk i bunn, men det er som de mener aldri helt. Nei, det er kanskje litt oppå med, men det er i hvert fall det nærmeste man kommer med noen som tar for seg nyhetsbilder. På en tildeles tidligere morsom måte. Det er ingen som tar dagens brembare temaer. Kjønnsdebatten.

transbevegelsen, islam. Der er det nok av brembare ting å kødde med, men det er jo ingen som våker det. Det er ingen som orker det. For det første så må jo det de gjør være morsomt og treffende. Og hvis det ikke er det, så blir det bare oppfattet som kjipt. Og jeg tenker jo at komikere i dag, er de interessert i samfunnsproblematikken? Er de interessert i å lage noe humor på det? Eller er det angsten for å bli...

skjelt ut som gjør at de ikke gjør det, det vet jeg ikke, men det er kanskje litt begge deler. - For eksempel med Kjell Magne Bognøvik, ville det flytt i dag for eksempel? - Det er sånn vanskelig å svare på sånne spørsmål, fordi det var en annen tid. Det har vært folk som vil se bra i gang torsdagsklubben igjen i dag, men jeg tenker at det er et format som hørte til den tiden det ble skapt i, og som ikke nødvendigvis hadde funket like bra i dag.

Det kan være at du må pushe, hvor pusher man opp til den grensen, at det er sunt å gå litt over grensene et par ganger for å kalibrere hvor drøy kan humoren være i dagens samfunn? Hvis vi ingen pusher opp mot grenser, sånn at man egentlig kan brømme litt Tore Sagen for, uten at det var intensjonen hans heltatt med denne rasisme-greia han var igjennom for to år siden. Det er et eksempel på at man har en idé

som han ikke helt greier å få over. Jeg bygde meg opp en slags image som en litt sånn sinnemann som gikk over streken, og da ga jo det meg et handlingsrom. Så lenge det var Otto som satt der og sa det, så var det greit. Men hvis andre hadde gjort det samme, så er det mulig at jeg ikke hadde slått like greit. Men det handlingsrommet, det er det samtiden som dikterer det, at det er publikummet som sier det er OK eller ikke? Ja.

Ja, det er jo det. Men samtidig så var det sikkert mange som hatet meg og fortsatte å gjøre det. Men for min del så var jo, altså min idé om å lage samfunnskritisk humor, det var jo å balansere på en slags knivsegg. Nettopp. Og ha noen som likte det jeg holdt på med, og aksepterte også at det var mange som hatet det. Men at folk stilte seg helt likegyldig til det, det var jeg ikke like komfortabel med. Men jeg opplevde jo at det var enten eller, liksom. Og det kan jeg leve med. Jeg reagerer ikke det er nesten den...

det man vil oppnå. På min del var det det. Likkyldighet til et humoristisk poeng eller en vits, det er kanskje det verste. Det er bedre at folk blir forbannet på deg enn at de bare står og trekker på skuldrene. Det sier mye om samtiden, hvor mye spillerom og handlingsform man har med humoren. Minner om oss andre. Når det ikke er lov til å kødde med noe lenger, så er det noe på gang i samfunnet som er litt...

på vei i feil retning, så sier jeg det. - Jeg hadde jo lyst til å lage en TV-serie mot slutten av min kontrakt i TV2, så innta jeg fram på å lage en TV-serie om nettopp det vi snakker om nå. Altså, hvor langt kan man gå i dag i forhold til når jeg holdt, eller for 20 år siden, eller kunne jeg ha gjort det jeg gjorde den gangen i dag, og så videre, snakke med folk fra minoriteter, hvor langt kan jeg gå i forhold til deg? Jeg hadde lyst til å lage en TV-serie om det, men det vil ikke TV2 ha da. Jeg synes det blir litt skummelt.

- Ja, det var litt sånn det satt meg med følelsen av at avslaget, eller visste du litt på forhånd at dette her, i og med at du ikke har sett noe lignende i Norge, for det er veldig lite sånne type programmer, om en gang du stepper over i den verden der, og det ikke er en, det er interessant, hvis det ikke er en innvandrer som gjør det, en med innvandrerbakgrunn som gjør det, så er det kanskje litt sånn, blir det fort mer touchy på en eller annen måte, at det er lettere å sette på en med innvandrerbakgrunn med et mediale bio den inngangen, tror jeg.

- Ja, det har blitt litt sånn at hvis du er hvit, middelalderen mann, så har du begrenset armslag. - Hva tror du er svaret på den hypotesen din, at det du gjorde på 90-tallet og 2000-tallet, hadde det tålt dagens lys? - Jeg har tenkt en del på det, og jeg har vel kommet fram til at det aller meste av det jeg gjorde hadde tålt dagens lys i dag. Fordi dremmet var jo satire, det var jo ikke skikana av minoriteter.

Det var jo satire. Og når jeg lagde TV-serie om innvandrere på slutten av 90-tallet, så sa jeg den gangen at jeg lager dette for å... Jeg tuller like mye med innvandrere som jeg tuller med nordmenn, og det er min måte å inkludere dere på. Og det ble tatt godt imot i innvandrermiljøet den gangen. Fikk aldri noe pepper eller...

Hvis det var noen som reagerte, så er det de på veiene av. En frognefrue som på veiene av samer eller innvandrere står opp og er indignert over diskrimineringen i foretallet. Men det kan man jo ikke ta på alvor. Sånn andrehåndskrenking? Ja, folk som blir krenket på veiene av forskjellige grupper. Jeg tenker at veldig mange av de grupperne hadde greid seg veldig fint uten akkurat de personene.

- Men tenker du at komikere bør være idealister? - Jeg har ikke så mange generelle synspunkter på hva komikere bør være og ikke være. Som jeg sa, så finnes det mange forskjellige typer komikere, og så lenge de har et marked, så lenge det er noen som vil høre på det de har å si, så får de bare holde på. Mitt utgangspunkt var jo for så vidt ikke å bli komiker. Det var jo å kunne...

ha en stemme og ha et uttrykk. Og min inspirasjon var jo aldri andre komikere. Det var jo litteratur og film og den slags. Og når folk spør meg om forbilder og sånn, så sier jeg at jeg ikke... Hadde du ingen? Nei, aldri hatt noen forbilder. Men jeg hentet jo veldig mye fra film og litteratur. Altså formessig og på andre måter. Hva var inspirasjonskildene der da, hvis det er rett til å spørre om? Nei, altså...

For eksempel, bare for å ta et veldig løst eksempel, så hadde vi en serie som heter "Livet på gården" i et av mine tv-show på NRK på 90-tallet, som handla om en dysfunksjonell familie som forsøkte å drive en bondegård, men hadde et eller annet sted på veien. Gjennom generasjonene hadde kunnskapen om å drive gård blitt borte, så de bare var der, de bare drev rundt, og det sto en gammel harv, og en fyr lå og døde borte i en krok,

Unger ble født innenfor det preget av at en barn ble født hele tiden. Det var en amerikansk roman, jeg husker ikke forfatterens navn, God's Own Acre, heter den boka. Den handla om en sånn familie på 30-tallet i USA. Det var mitt utgangspunkt for å lage den serien, for eksempel. Når jeg kaller for friskhusen, han fyren som gikk rundt og plagde folk. Han rufsete typen. Ja, jeg husker han. Ja.

Det var rett og slett en engelsk humorserie, hvor det var et sånt ektepar, hvor han fyren var en litt sånn type. Det gikk liksom bare rundt og var ekle og ubehagelig inne i en butikk. Og da tok jeg liksom utviklet karakteren ut fra det, så det er klart det har vært inspirasjon

opp igjennom årene til å skape forskjellige karakterer, men andre ganger så har det bare vært karakterer som har kommet av seg selv. For eksempel Virrum, den politimannen, det var jo min interesse for Krim opp igjennom årene, så jeg burde ha lagd en parodi på en politimann. Det var jo noe av det jeg husker aller best, for det er et format som dessverre har blitt helt borte, som jeg ikke tror har blitt gjort siden

Ja, det er lenge siden da, og det jeg sikter da er jo, jeg husker min første biltur over til Vestlandet sammen med familien over den 6-7-8 timers bilturen der, så var det kassetter, og da var det alltid i første omgang da, på 90-tallet, så var det KLM-kassettene, hvor det var en eller annen låt, og så var det sketcher mellom, det var Lystad og Mjøen, og så kommer Kirkevågen der etter hvert og sånt, og det var jo et slags, det var jo veldig sketcherprega da.

Kunne jo alle sketsjene uten at det hadde vært det. Men så kom jo dette albumet, som da var en historiefortelling, hvor alle kapitlene hang sammen. Jeg vet ikke om du spilte inn flere med han Virrum, men det var i hvert fall en der med drap, hvor det var forskjellige karakterer og sketsjer som også var en hysterisk 74-minuters... Ja, den seden. Ja, den seden, ja.

- Ja, Vidrum og flaggstang-mysteriet, tror jeg det heter. - Det stemmer. Den fikk kjøre seg et par år rundt, og det må jo ha vært jævlig gøy å lage. - Den ble for øvrig anmeldt i Aftenposten av Pierre Haddal, som den gangen var den store filmanmelderen i Aftenposten. Og han griseslaktet den siden, husker jeg. Han hatet meg intenst. - Han gjorde det, ja. - Det var så mye personlig agg i den anmeldelsen at

Jeg kan ikke lese det som annet enn hat. Det var på den tiden hvor anmeldelsen faktisk, i hvert fall hadde en impact. Det kunne liksom påvirke salg. De ble lest, og anmelderne var veldig respekterte. Både musikkanmelder og filmanmelder og alt, og de hadde mye makt. Han hadde jo veldig stor makt og innflytelse. Han var liksom the grand old man innenfor filmanmelderi. Var det sånn, følte du den ...

kulturstand, eller jo kanskje at det var ikke dine allierte? Nei, jeg følte vel ikke at jeg var, jeg følte ikke noe tilhørighet til den gruppa der egentlig. Men er det rett og slett, tror du det handler om politisk slagside? Nei, jeg tenker at en fyr, Per Haddal, som allerede denne gangen var en ganske gammel mann, han

Hadde vel kanskje mer sannsynlig for Leif Juster og Einar Rose enn meg, egentlig. Jeg representerte jo noe nytt og annerledes, så det var ikke... Jeg har jo forståelse for at ikke alle greide å henge med på det. Hvis man var litt opp i årene spesielt. Skal vi ta en reise gjennom din karriere. Hvor var det du begynte for din del? Hvis vi skal helt tilbake, så begynte det vel i Radio Nova, studentenes radio. Ja.

hvor vi lagde forskjellige ting. Der traff jeg også Stig og Charlo, som jeg senere lagde Revolver-magasinet og The Show sammen med. - For året din selv, det er jo da folk som jobber litt oppe i systemet i NRK nå som... - Stig Holmer og Charlo Halvorsen, de gjør det begge to. Og så kom jeg over i Nattradioen, som var et eksperiment i NRK på den tiden. Det var for så vidt en skikkelig arne til mye moro.

Der lagde jeg og Jens Brund Pedersen i karakteren i Viarn og Gunnar, som ble ganske populære på radio og litt på TV. Og så lagde vi Revolver-magasinet, som var gøy. Som jo var en slags parodi på et litt gloret til ukeblad i radioformat, som vi pleide å si. Og så fikk vi jo muligheten til å lage The Show, som var egentlig en slags...

oppgave for en produsentkurs, men som NRK likte så godt at de ville sende det, og det gjorde de. Og det ble jo ganske kontroversielt, for det var jo egentlig inspirert av italienske formiddagsshow på TV. Så referansene var ikke så jævla gode i det norske publikum egentlig, men de gjorde jo mye gøy og ting som

- Ja, folk ikke hadde sett før. - Det var jo sånn på en tid da NRK var den eneste kanalen til folk, så når man lagde og sendte ting der, så ble det faktisk reaksjoner. Nå er det litt sånn, litt hvem bryr seg hva som skjer. - NRK tenkte jo at dette var så kontroversielt at de faktisk måtte ha en vishitter hos Hallodamen når de skal introdusere programmet.

at dette er humor og satir, enten så satt en ekspert på humor og satir der, eller så husker jeg, Charlo måtte sitte der en gang, sammen med Harlodammen, og fortelle hva dette var, før de sendte det. Så de hadde ikke helt is i magen i NRK heller på den tiden.

Men det var ikke på tiden, hvor Bård og Harald også kom inn i NRK, eller var det noe senere det? Hadde dere parallell løp? Nei, de kom senere enn oss. Men akkurat når, det husker jo ikke jeg. Men hva er det som fikk deg til å gå fra radioen til TV-formatet? For da har det virkelig åpnet seg opp for deg. Ja, vi lagde, som jeg har sagt, The Show. Og så husker jeg vi var, jeg tror vi var i Montrure på en eller annen TV-festival. Hvor...

Underholdningschefen i NRK TV, Tordis Aavadsmark, var der, husker jeg. Hun var og ta en prat med meg og lurte på om jeg hadde lyst til å ha mitt eget TV-show. Da ble jeg litt overveldet, men jeg sa jo ja. Jeg har egentlig alltid kastet meg på når jeg har fått en mulighet. Så da kastet jeg meg på og tenkte at går det til helvete, så går det til helvete. Kan det motsatte skje? Det ble da OJ, ute på prøve.

Ikke tre sesonger da, det var OJ ute på prøven, det var OJ på Nye Eventyr, og så var det OJ En Utstrakt Hånd, og den siste serien, den handlet jo om innvandrere. Islam og muslimer. Var du kritisert eller gjorde det der da? Nei, det var jo bare at agendaen var en slags å være inkluderende på en måte. Mitt mantra var jo at

Skal du inkludere nye landsmenn i Norge, så må du også tulle med dem på like linje med nordmenn. Og det gjorde jeg jo. Jeg hadde tre...

en spaniol og en svart fyr afrikaner og en pakistaner som visitteren på en måte. Og så hadde jeg et etnisk band med tre forskjellige, en iransk og en musiker fra Assur, en ramsk dan og en til. Og det handlet mye om innvandrer og innvandring. Jeg hadde innvandrer nytt blant annet, og det var en pakistaner som leste på dårlig norsk. Fikk du noen reaksjoner på de tingene der? Nei.

Den gangen opplevde jeg at innvandrere, uten at jeg skal være generell, synes det var ganske kult. Nå er det jo litt andre tider. Det er folk som er villige til å handle og ikke bare argumentere. Det er mange sinte stemmer der ute som plutselig har fått en kanal å uttrykke seg på. Før så måtte de satt hjemme i stuene sine og dra kaffe og slang dritt. De man hatet, men nå kan man sette seg ved PC-en og kyle dritten ut i...

i rommet. Kan du huske at du kødde med Mohammed noen ganger? Jeg sa vel, kanskje ikke Mohammed. Jeg husker jeg sa en gang at Allah var en feit liten fyr med briller og regulering. Ja, hvordan hadde du det? Alt dette her var jo før Mohammed-tegningen og alt det der. Men jeg tullet jo med religionen, men akkurat spesifikt Mohammed tror jeg ikke jeg tullet med, men det...

Det var ikke fordi jeg var redd for å få noen på nakken. Den gangen var jo ikke det noe tema. - Det ene teamet vi ikke har snakket om er den Trotto Libre-serien med Trond Kierkevåg. Det må jo ha vært veldig spesielt å samarbeide med, kanskje en som du også så litt opp til fra før. - Ja, Trond var jo den i KLM som sto ut som det store talentet, med sin fysiske humor.

Og det at han og jeg begynte å jobbe sammen, det synes jeg var veldig gøy. Jeg hadde ikke jobbet sammen med noen på veldig mange år, stort sett satt på egne bein. Og jeg vil nok si at den perioden i livet mitt, det var den morsomste perioden jeg har hatt overhodet. - Var det to-tre år du jobbet sammen? - Det var to sesonger vi lagde. Og det var helt sikkert jævlig gøy. Han kom til meg om morgenen, og han ville at vi skulle begynne klokka åtte om morgenen. Jeg fikk forhandlet meg frem til klokka ti.

Og da stod han på døra, og da var vi hjemme hos meg på Smedestad hvor jeg bodde. Og hadde det gøy hele dagen. Men hvordan møtte man ham? For man har jo et forskjellig utgangspunkt på å lage karakter og humor. Altså det viste seg jo at den Trond Kirkevåg man kjente fra for eksempel KLM, det var ikke den ekte Trond Kirkevåg. Han var egentlig mye gærenere og mye... Han var villig til å gjøre mye drøyere ting. Han hadde egentlig en humor som lignet veldig mye på min. Ja, ja.

som han ikke fikk uttrykt gjennom å jobbe i KLM. Derfor oppstod ting som skremmærene og masse av de tingene som ble populære ting. Hadde du tilbake til at vi snakket om det med kritikk, følte du at han hadde noen sine kjerneting i humoren at han ville kritisere, eller var det noe som var hans ting? Nei, vi fant tonen og lagde...

og lå på gulvet og holdt på å le hos filletet, og lagde ting som vi syntes var gøy. Jeg vet ikke om det var så mye samfunnssatir i akkurat Rotolibre-serien, men vi lagde morsomme ting. Det har også vært en del av min karriere. Det har ikke alltid vært at det må være så jævla politisk slagferdig, men det skal være gøy. Hva var det som gjorde at, hvis det funket så bra, hvorfor gjorde dere ikke mer da?

Hvorfor gjorde vi ikke mer? Nei, det kan jeg ikke... - To sesonger virker veldig lite når man ser tilbake på det nå. - Hva? - To sesonger virker veldig lite når man ser tilbake på det nå. - Ja, det kan du si. Men nei, vi fant vel ut at vi skulle gå hvertet vårt. Jeg hadde andre prosjekter, og Trond hadde noe som han hadde lyst til å gjøre. Det var ikke noe uvennskap inne i bildet, vi skilte som venner. Bare var jeg veldig fornøyd med at vi hadde hatt to jævla fine år sammen.

Men så fikk jeg jo kontrakt med TV2, og har vært der siden, inntil for to år siden. Ja, det er så lenge. Ja, faktisk. Jeg husker Thomas Gjert, det er en sånn vannhistorie, jeg tror kanskje Harald og Bård fortalte det selv, at det er på et tidspunkt, det er gjerne når man nærmer seg 40-årene, at spesielt, jeg vet ikke om menn finner litt sånn, at nå har jeg kanskje vært

litt for mye på samme sted. Nå er det på tide å skapes noe nytt, eller prøve noe nytt og bygge litt ut. Da handler det også om at du har vært på fastlønn, NRK-lønn litt lenge, og at du ser andre rundt der begynner å utvikle seg og skape ting, lage produksjon, skape alt mulig. Jeg mener, jeg husker at Thomas Gjertsen sa noe sånt til Harald og Bård at nå må dere komme dere ut og

og så eie lagene utenfor og selge inn og tjene litt penger, eller skal dere sitte og gjøre mitt nytt? Dere er 60-årige som INRK, hva er planen deres? Det hadde gått såpass inn på at de hadde laget deres Funkenhauser-selskapet, jeg tror det ble sagt. Det er litt den der, vet ikke, den feelingen at det kanskje kommer seg ut, og det med penger også, det er jo, komikere og unnholdere er jo ikke immune mot den tingen heller. Neida, jeg kunne jo sikkert ha...

forvalte mitt punn bedre enn det jeg har gjort gjennom årene. Jeg gikk jo riktig nok bare på kontrakter i NRK, jeg fikk aldri fast ansettelse og jeg ønsket det ikke heller, fordi det kom faktisk til et punkt under Bjarte Meyer Gjerde for øvrig, når han var kårsjef. Hvis du hadde vært der på kontrakter sammenhengende i mer enn tre år, så hadde du krav på fast ansettelse. Og to av kollegiene mine, Stig Holmur og Charlotte Halvorsen valgte jo den løsningen der.

Mens jeg valgte å være freelancer. Og det var noe av grunnen til at jeg kunne føle meg fri til å hoppe over til torsdagsklubben i TV 2, for eksempel. For det var jo allerede et format som gikk på TV Norge, husker jeg. Ja, det startet jo som mandagsklubben. Med Bjørte Hjelmeland og litt forskjellig. Det var han. Will Stove Oftebro var vel inni der også? Det var han. Ja, han var kanskje det. Men du skvisa ut av han, altså? Nei, saken var vel at TV 2 tok over hele formatet. Ja. Og...

Rubicon produserte det vel? Og vi kalte det torsdagsklubben. Vi fikk inn meg og Thomas og Silje Stang. Så det var på en måte noe helt... Det var jo tre personer som satt i et panel og tok opp nyhetene som hadde gått i uka og hadde en gjest. Men bortsett fra det, det er to gjester. Men bortsett fra det så var det ganske annerledes enn den gamle mandagsklubben vi lepte på. Hva var det noen av de... Nå husker jeg jo ikke alle, men det var en sånn Kjell-Magne Bonnevik ble jo en av de store...

Snakket du med han i ettertid av det kjøret der? - Jeg snakket vel aldri med han, men han, jeg hadde en monolog om han, men han tok ikke til mot meg, han var en journalist som traff henne på en flyplass i Stavanger, ville ha han dokumentere det, og da fyrte han tilbake. Så da ble det en slags dialog mellom oss i media.

- Det husker jeg faktisk, det var bortimot det mest sett programmet. Største antall seere vi har noen gang, da tror jeg vi pushet millionen. Jeg hadde først hatt den monologen til Bonevik, og så hadde han gått ut i pressen og slått bak mot meg. Og så var folk jævlig spente på neste monolog fra meg. På det programmet hadde vi helt vanvittig med seere, husker jeg. For da var forventningene høye.

Det var jo også et viktig poeng oppi hele monologen, vi var jo ikke vant til å se politikere sykemelde seg under press. Tidlig nå er det jo en helt annen type politikk,

jargong rundt det å snakke om psykisk helse og sykemelding og depresjoner og angst. Det går sportlig åpenhet. Men da var det jo sånn, vi så i forhold til at statsministeren skulle kunne tåle etter hvert press, skulle tåle en krigssituasjon. Og det var det, og så vet jeg ikke om du har gelert med det at en sykemelding, jeg husker ikke helt hva monologen gikk i. Nei, det gjør jeg ikke nok det heller.

Men det var vel påpeket et eller annet der som satt i gang en ganske stor samfunnsdebatt i kjølvannet av det. - Ja, det var flere ting der, husker jeg. Han sto jo fremme og se og høre og poserte ved morens grav. Og så litt nærmere etter døde hun for 15 år siden. Han stilte opp og se og høre ved graven til sin mor som døde for 15 år siden og sto med bøyd hodet og poserte.

Det gjør man jo ikke, det er jo veldig regissert, et forsøk på... Altså han drev jo hele tiden og prøvde å skaffe seg med lidenhet, men lidenhet er jo ikke det, som en toppolitiker som faktisk er statsminister, så...

så skal du ikke få folk til å synes synd på deg. Det er jo ikke det du skal vinne velgere på, at de stemmer på deg ren med lidenhet. - Du har en poor PR-rådgiveren på tida der, de har laget noe annet. - Jeg tror jeg var en følsom person. Men det toppet seg med at jeg fikk en kule tilsendt i posten. - Oi.

Og da var jo politien i bildet og tilbudet at du skulle passe på huset mitt, og anbefalte meg å ha et speil som jeg gikk over under bilen hver dag før jeg dro på jobb. Jeg fulgte jo ingen av de rådene, takket tøffelig nei til politibeskyttelse, men tenkte vel heller at han som sendte denne kula, han var en jævla latsab som

lå på sofaen og sendte kula i håpet om at jeg skulle skyte meg selv, i stedet for at han dukket på døra mi og gjorde jobben. Det høres jo ut som en ordentlig ekte idealist, som virkelig bare setter livet på spill for å få noen gode poeng med noe. Jeg tror ikke jeg setter livet på spill. Dette var en fyr som kanskje synes jeg hadde vært for slem mot Bonnevik, men hvis han var i den kategorien, så var han kanskje ikke.

typen som tok fram våpenet sitt og gjorde det alvor av tusslen? - Jeg er det ene, det har vi sett mye i media de siste 2-4 årene at det er veldig mye profil i kjente folk som går ut og sier at de blir hetstet. Hetstet publikum, hetstet kommentarfelt og alt mulig sånn, så har vi snakket litt om det i podcasten. Jeg er litt i gang med å bli offentlig person selv, men jeg er ikke så meningsbærende i nærhet som en gjester da, naturligvis.

Litt slik sagt flere ganger at hvis du først stikker hodet ut i offentligheten, så må du også ta kostnaden, hva enn den er at du kommer til å få til sin dritt kjipe kommentarer. Noen prøver å ta deg, om det er kollegaer eller noen andre i media. Når du først beveger deg ut i offentligheten, så er det, hvis du ikke har den harde huden og har evner å stå imot deg, så er det kanskje ikke et sted alle skal være da. Nei, det er kanskje ikke det.

Og mange sier jo at, mange som har blitt utsatt for det, sier at det er sånn skal det ikke være, og det er jeg jo helt enig i at det ikke skal, men hvordan skal man stoppe det? Hvordan skal man stenge av internett? Ja, men man må jo bare forholde seg til det, så kan man si at det ikke alltid er det. Ja, det er det man må, men det er klart, ja spesielt kvinner, og kanskje til og med enda mer spesielt kvinner med innvandrerbakgrunn, som tør å stikke hodet frem og være tøffe i trynet og mene noe, de får jo så jævlig mye tyn at mange av dem velger jo rett og slett å bare...

lukke kjeften og finne på noe annet. Og det er fælt at det er sånn. Det er det. Så berømmer vi egentlig nok de folkene som stikker ut huet og risikerer egen sikkerhet for å si det de mener. Har vi godt nok vare på disse personene? Det er ikke mange av dem. Nei, det vet jeg ikke hvor godt de blir tatt vare på, men hvis man må...

har hjelpt fra psykiatrien i etterkant etter å ha yttret seg offentlig så er det jo noe grunnleggende galt og da hjelper det ikke å ruste opp psykiatrien da må man liksom begynne en litt annen ende tror jeg uten at jeg egentlig sitter med fasitsvarer her og nå Men synes du det er mye suttring da? Mye? Det er mye suttring Det er mye suttring Jeg tenker av og til at det er liksom alle de alle de følelsesmessige eller følelsesmessige spektre som man har som privatperson det kommer plutselig offentligheten

for å gjøre. Og det kan være suttring og glede og fortvils og alt som kanskje tidligere foregikk i det private rom, det ligger nå ute på nettet. Det er allmenn beskuelse. Og hvor interessant er det? Og det er mange som, og folk, og det alle får slippe til, det gjør jo at det er gjerne mye uinteressant der ute. Altså, unge jenter som er forferdelig ivrige etter å dele hva de spiste til frokost, eller

hvilken bukse de kjøpte på Zara. - Helt klart, men det er jo sånn for de som gjør disse tingene, ikke greier å skille mellom det å lage noe, eller være i offentligheten i kraft av å lage noe, enn i kraft av å selge seg selv, sin egen kropp, eller sin egen historie, eller sin egen privatliv. Det er veldig få som greier å koble den rusen av å bli kjent og få penger i 10-årene og 20-årene, med den prislappen som kommer senere. - Som du har sagt mange ganger, så synes jeg veldig mye av det som

Jeg synes det er mer spennende å stå inne på en bensinstasjon og se på Monitoren fra Vaskahallen. Det sier jo litt. Hva sitter best igjen fra den tiden her? Fra torsdagsklubben? Var det noe du husker de tingene du var mest fornøyd med? Nei, det var jo den intensiteten. Vi begynte uka på å skrive og

få ideer og sånn, og så når man kokte det ned til opptakstagen og den spenningen og intensiteten som lå rundt det. Og at det var et live publikum, så ble det en veldig rockestemning egentlig. - Ja, savner du det? - Nei, ikke i dag. Jeg savner ikke. Det har vært gjort forsøk på å lage det på nytt senere uten å rykkes, og jeg mener jo at det er en dårlig idé å prøve det i det hele tatt. Det var der og da, den tiden.

I dag er det andre uttrykk som gjelder, rett og slett. Det husker jeg, og det er jo all ære for forsøket, og litt av noen sko man skal fylle der og så videre, men det er jo oppskriften på, jeg skjønner ikke TV-bransjens, at man ikke skjønner at sånne snarveier

ikke funker. Den norske versjonen av Top Gear, og kanskje BBC sin versjon av Top Gear etter at din triumf forsvant. At man tror bare at man kan ta noe. At man tror...

TV og humorkonsepter er noe som et slags klesmerke, hvor merkenavn er så stert. Du kan bare putte inn nye figurer og snakkehoder, og så går det av seg selv. Det er en lettvinthet jeg kan se for meg i det kreative rommet, at vi bare henter opp noe gammelt konsept som folk har et forhold til, og så putter vi inn dagens komiker, og så må jo det funke på et vis. Sånn er det jo ikke. Det kommer jo an på ...

hvilken tid ting oppstår i. Ting oppstår i en tid og er tilpasset den tid hvor samfunnsdebatten er sånn og sånn og folk er sultne på det og det. Men så går jo året, ikke sant? Da endrer ting seg. Nye generasjoner vokser opp. Det er helt andre tider. Så

Det er ikke bare å, som du sier, putte inn noen nye tryner og tro at det skal gå bra, for det er formatet som selger og ikke innholdet. Jeg tenker jo at det er, hva er det som egentlig driver det? Jeg tror man ser seg blind på at det torsklubben var, altså var suksessen, men det er jo...

det er jo den trion, og hvordan den trion bare på et magisk vis fungerer sammen, eller utvikler seg, litt sånn som nytt på nytt også. Men en gang du forandrer i rekkene der, så er det et eller annet som er litt off, og det er å erstatte de menneskene som er fundamentet av konseptet, så forsvinner en viktig greie. Hvis du hadde tatt ut Thomas eller deg fra torsdagsklubben, så hadde det blitt et ganske annet program med en gang. Ja, og det er som sagt ...

Så ble jeg kontaktet av et produksjonsselskap for 5-6 år siden som ville lage Torsdagsklubben på nytt. Jeg hadde et møte med dem og konkluderte med at det var en jævla dårlig idé. De ville ha bare menn da. - Bare ha menn? - Ja, de skulle bare ha menn i panelet. - De skulle treffe menn? - Mannlige programledere, mannlige menn i panelet. - Det høres ut som en målgruppesjukke, som jeg kaller det.

Det eldre ville var at det bare skulle være menn, det skulle være så politisk ukorrekt som det gikk av. Men det ble jo ikke, det var jo en dårlig idé, jeg la den jo dø. Det er sånn, da må man ta det til det komiske, som egentlig Håvard Lille her gjorde, at det på lage noe som er sånn, når du lager en man-show, som da tar manneprogrammet til de hysteriske. Men det er noe som jeg har reagert på, som sikkert har sivet inn i også de kommersielle avdelingene og NRK med årene, er det her med

Vi skal treffe den målgruppa. Nå ser vi at vi treffer dårlig menn 30, hva med at vi samler beste mannlige komikere nå, bare dunder på med mannehumor, og så har vi dekket den demografiske hølet der. Det er en sånn utgangspunkt for mange. Det er jo en stor svøpent, spesielt kommersielle kanaler, at man skal treffe den målgruppen, og så har man en oppskrift på hvordan man skal gjøre det, men de oppskriftene er ofte jævlig dårlige, rett og slett.

Jeg har et publikum blant, ja, fra...

10 år oppover til 80-90, tenker jeg. Jeg tror det er mye av grunnen til at vi ser NRK som henter inn, det er jo mest spesielt, synes jeg, og det er litt krisesignal i mine øyne at NRK begynner å hente etablerte profiler inn i sjappa. Og egentlig går det da mot en lang tradisjon om å lage de nye profilene

stjerne å eksperimentere innenfor, i et sted hvor man ikke trenger å tjene penger, og at man egentlig må bruke penger i stedet for å tjene penger. Da kunne de også sende profilene ut til den virkelige verden når de får suksess. Som har vært oppskriften til NRK i alle år, så er det de som begynner å hente etablerte profiler, så man vet

i disse og disse målgruppene. Her har vi en podkast, her har vi en influencer som treffer kvinner og jenter 16-22. La oss putte hendene inn på en podkast her, for da vet vi at da har vi dekt den demografibitten der, og så koster det enormt med penger, og så er det veldig lite nybrottsarbeid, og profilene har...

kommersielle bindinger, og kanskje er ikke investert i å levere noe spesielt i NRK, tar det som en jobb. Det er i forskjell til den, det som er interessant med podcastene her, at jeg så aldri formen av en målgruppe, her skal jeg treffe noe. Det eneste jeg tenkte at det var sånn, det er veldig mye podcast der ute for kvinner,

Kvinner har jævlig mye podcaster å velge mellom. Det var det eneste jeg tenkte. - Du har flere enn mennene her? - Mye mer. Og menn hadde stort sett historiepodcaster og varierende humorpodcaster. Så det var humor, tøysing, og så var det fakta, historiegreier, men det føltes ikke det var noe mellom. Og så tenkte jeg sånn, ok, her går det an å lage noe som jeg selv ville hørt på. Det mangler noe her som jeg selv ville hørt på i Norge.

Da visste jeg ikke at det skulle treffe klokkeklart gutt 25 til 35 som NRK treffer hjem i. - Det kommer an på hva slags utgangspunkt man har. Mitt utgangspunkt har alltid vært at jeg lager det jeg har lyst til å lage, og jeg har vært så heldig å få lov til det, å lage det som jeg har lyst til å lage. Da skjeler jeg ikke til målgrupper eller noe som helst, eller seiertall for den saks skyld.

Og så får det eventuelt komme som et resultat av at jeg har gjort en bra jobb. - Nettopp. Er det noe du føler at du treffer spikeren på hodet ekstra godt, de tingene du har gjort de siste 4-5 årene? Er det noen som treffer godt i en demografi eller sånne folk? - Mitt inntrykk er at jeg fortsatt har en appell blant et helt ungt publikum. - Det merker du da? - Ja, jeg gjør det.

Hvordan da, i sånn kommentarfelt eller TikTok? I kommentarfelt på TikTok, altså burning-filmen der, ikke minst. Ja. Og så er det mange som ikke har hørt om torsdagsgruppen, men unge gutter på sånn fra 8-9 og oppover kommer jo bort til meg og er burning-fan da. Mm.

Så jeg føler at jeg har et publikum over, egentlig, i alle aldersgrupper. Hvordan er det du går inn? Alt etter hva de har sett meg gjøre på TV eller på film. Ja, det har jeg ikke tenkt på det aspektet der så mye, at det er jo, det at du gikk inn i filmverdenen, var det først istid? Ja, det var jo Døbbe. Døbbe. Jeg lagde jo, Trolljegeren var jo liksom den filmen som slo kraftig. I sin tid, den slo jo internasjonalt også, det var jo...

Er det en samlesesjøren som har laget en ny trollfilm for Netflix nå? Ja, jeg har sett den. Fikk ikke til med å være med der, altså. Jeg er litt overrasket over at ikke trolljegeren var kreditert på rulletekstene der. Fordi de hadde jo rappet helt sykt mye fra den filmen. Er det det? Ja, det er mitt inntrykk. Åja. Yes.

Men de hadde ikke den humoren som vi hadde. Er det en fin avveksling å gå inn i filmverdenen og gjøre noe annet som komiker? Jeg synes det er veldig gøy å jobbe som skuespiller. Men jeg har jo hele tiden jobbet med regissører som la meg få et veldig stort spillerom. Når jeg formet min egen rolle, laget mine egen replikker, lagde Trolljegeren...

Så hadde jo André som hadde regien bare skrevet i manus: "Otto, noe morsomt." Han storte så blindt på at jeg skulle levere det, og det gjorde jeg vel for så vidt også. Men det var sånn jeg liker å jobbe. Ikke få et ferdig manus med replikker som er hogde i stein, som jeg må fremføre, men kunne forme replikkene i forhold til karakteren. Da er det gøy å jobbe med film, og det har jeg fått lov til både

Når jeg lagde Trolljegeren og Burning-filmene. - Er det noen andre filmprosjekter du har vært inne i enn de to prosjektene der? - Vi har et prosjekt liggende som kanskje kan bli noe. Jeg har ikke lyst til å snakke særlig mer om det akkurat nå, men det kan bli noe. Men det er klart å få ting på beina finansiert.

bli venn med en eller annen større betjeneste og sånt, det er langt læret å bleke egentlig. Thomas Gjertsen, jeg tror jeg var litt spikeren på huet, men finner noe som passer både hans historie og karakter og veldig hans type humor også med helt perfekt. Er det noe du har vurdert og går litt mer inn i dramaverden på et eller annet tidspunkt enn ikke?

gjort det? Nei, altså tenker du på å lage TV-serier? Ja, så vi har jo som sagt både til spillefilm og TV-serier liggende prosjekter som kanskje kan bli noe av. Jeg har nevnt at jeg skal gjøre en rolle i en Crypto Kings som sesong 2 som skal lages nå. Men ellers så har jeg vel ikke noen konkrete ting liggende. Nei.

Det var veldig gøy. Til alle dere som driver og arrangerer eller setter opp døbbere til internasjonale filmer, jeg har en sånn på bucketlisten. Jeg har lyst til å ha en stemme på en av sånne Pixar Dreamworks-film. Har du lyst til det? Ja, det har jeg lyst til å få til en gang. Det er kanskje ikke så glamourøst som du tror, men å sitte alene i et studio med...

- Bak en glassvegg og ha en dårlig versjon av filmen på en liten monitor, og så prøve å treffe med replikken. - Ja, jeg har vært med i prosessen og sett hvordan det fungerer. Jeg vet det er litt glamorøst, men jeg ser så mye Pixar, Disney og Dreamworks-filmer med jentene mine. Det første jeg gjør når filmen er ferdig, er å spole til hvem har de norske stemmene. Jeg har ikke alltid hensvaret til de norske stemmene.

Sånn veldig interessert i det. Så er det noen venner jeg som er med, oi faen, det var jo den karakteren her som jeg spoler inn og hører, og de sa, faen hadde jeg greid. Jeg tror det er en forlengelse av min barnslig drøm at i 20-årene så var jeg så kokkig at jeg tenkte at jeg var bedre enn alle norske skuespillere. Det var så mye dårlig norsk drama og TV og film. Jeg tenkte, faen skal jeg gjøre det bedre enn det der vel? Så jævlig mye dårlig. Hvor har de hentet ferdighetene sine fra? Ja.

Nei, det er jo ofte sånn lavbudget ting. Du blir ikke rik av å døbbe tegnefilmer eller animerte filmer. Så da er det greit å bare hanke inn folk som kanskje ikke har gått på teaterskolen akkurat selv. Hvis det er noen der ute som har en replikk til meg, så jeg kommer på rulleteksten, så krysser jeg den altså. Ja, det får du ikke gi. Da gjør du det gratis. Jeg har jo betalt noen to og et halvt tusen kroner, så det blir ikke akkurat...

Det er ikke penger du skal stå på. Nei, lykke til med det. Da kan ikke du plugge med det. Det baker jo du også da. Så når du vet at den ene som har replikken er blitt syk og ikke kommer, så kan du bare ringe meg. Så tar jeg det. Jeg skal vurdere det. På strak arm. Jeg vurderer det. I sted 6 eller noe sånt. Den kommer nok ikke. Er det ferdig? Det kommer nok ikke flere i sted filmer. Er det overrutt? Hvor mange ble det da? 4 eller 5? Jeg tror det ble 5 faktisk. Hvordan vet du at det ikke ble flere?

Fordi jeg ikke har fått noe telefon om å tape meg elefantkostyme igjen, eller mammutkostyme. - Ja, men det kan du komme når de i studio trenger litt penger igjen. - Jeg tror de liksom så seg fornøyd med det, og det var fem suksessrike filmer, hvor den ene solgte mer enn den andre, og det er ikke alltid sånn sikos eller... - Ja, det er sant. - De pleier som egentlig å... Den første pleier å være best, og så blir den litt dårligere og dårligere etter hvert, og så skjønner de at de ikke kan klemme mer ut av sitronen.

- Var det egentlig omvendt? - Men "Eneren", har du sett filmen om igjen i ettertid? - Nei, jeg har ikke det. - "Eneren" står som en klassiker. Den rører meg dypt emosjonelt når jeg ser den. Den sitter jeg kanskje til å se om igjen. Det er faktisk en ganske bra film. - Jeg synes det var morsomt alle sammen. - Det var bra. Jeg tror vi skal ta runde av. - Det passer meg utmerket.

Så vi tar for praten, og så gleder vi oss til å se TikTok-videoen din og fremtidige prosjekter og nye filmer. Det kan det bli, ja.
Nævnt i episoden

Otto Jespersen
Komiker og satiriker, hovedpersonen i episoden
Wolfgang Wee Uncut
Podcasten denne episoden er en del av
Torsdagsklubben
Et humorprogram på TV2, som Jespersen var med i
Kåre Vallebrok
Sjef i TV2, som Jespersen hadde et oppvaskmøte med
En avis som var kritisk til Jespersens monolog i "Torsdagsklubben"
TikTok
En plattform Jespersen har en konto på
NRK
En norsk kringkastingskanal, som Jespersen sammenligner med TV2
TV2
En norsk kommersiell kringkastingskanal, som Jespersen sammenligner med NRK
Sofie Elise
En influencer som har en podkast på NRK
KLM
En norsk komikerduo, som Jespersen sammenligner seg med
Bård og Harald
En norsk komikerduo, som Jespersen sammenligner seg med
Gjertsen
En norsk komiker
Atlantunsen
En norsk komiker
Dagfinn Søros
En norsk komiker som er kjent for politisk satire
Robert McKee
En amerikansk manusforfatterekspert som Jespersen liker
Lars Mjøen
En norsk komiker, som Jespersen diskuterer samfunnskritikk med
Hollywood
En referanse til amerikanske filmer, og mangel på god humor der
Nytt på nytt
Et humorprogram på NRK
Kjell Magne Bondevik
En tidligere statsminister, som Jespersen gjorde en monolog om
Tore Sagen
En norsk komiker som Jespersen bruker som eksempel på å gå over grenser
Trond Kierkevåg
En norsk komiker, som Jespersen samarbeidet med i "Trotto Libre"
Trotto Libre
En humorserie med Trond Kierkevåg
Pierre Haddal
En filmanmelder i Aftenposten, som var kritisk til "Vidrum og flaggstang-mysteriet"
Aftenposten
En norsk avis
Radio Nova
En studentradio, hvor Jespersen begynte sin karriere
Stig og Charlo
To personer Jespersen jobbet med i Radio Nova
Revolver-magasinet
Et magasin som Jespersen lagde med Stig og Charlo
The Show
Et program som Jespersen lagde med Stig og Charlo
Nattradioen
Et radioprogram på NRK
Jens Brund Pedersen
En person Jespersen lagde radioprogram med
En TV-serie som Jespersen hadde
Livet på gården
En serie i OJ, som var inspirert av en amerikansk roman
God's Own Acre
En amerikansk roman som inspirerte "Livet på gården"
Virrum
En politimannfigur i en av Jespersens produksjoner
Vidrum og flaggstang-mysteriet
En av Jespersens produksjoner, anmeldt av Pierre Haddal
Burning
En film Jespersen har spilt i
Trolljegeren
En film Jespersen har spilt i
Crypto Kings
En TV-serie Jespersen skal være med i
Pixar
En animasjonsstudio, som Jespersen ønsker å døbbe for
Dreamworks
En animasjonsstudio, som Jespersen ønsker å døbbe for
Istid
En animasjonsfilm-serie
Døbbe
En norsk term for å legge stemme til animasjonsfilm
Loader