‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut
1/7/2025
Rune Østgård | "BITCOIN Rydder Opp i Dagens Pengesystem" | Digitale Sentralbank Penger, Inflasjon ++

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut diskuterer Wolfgang Wee og Rune Østgård Bitcoin, dets implikasjoner for dagens pengesystem og digitale sentralbankpenger. De drøfter også den østerrikske økonomiske skolen og dens kontraster til keynesianismen. Østgård fremhever Bitcoins potensial til å skape et sunnere økonomisk system. Sponsoren er Firi.
00:00
Bitcoin omdefinerer pengeøkonomien, utfordrer tradisjonelle banksystemer, og gir nye investeringsmuligheter i en desentralisert fremtid.
34:16
Diskusjonen fokuserer på de utfordringer samfunnsfagene møter med menneskelig uforutsigbarhet og nødvendigheten av å bruke logisk deduksjon i økonomisk analyse.
39:45
Økonomi bygges best fra bunnen av, og forståelsen av dens virkelighet blir tapt i kompleksiteten av Keynesianismen.
Transkript

Nei, det er good times. Det var good times, og nå er det good times. Nå er det jo til glede for alle, skal vi si, sultefora bitcoinlytter der ute nå. Endelig en ny episode med bitcoin. Ja, god stemning. Nå blir det god koke på X. Det regner jeg med. Du har jo mye på X. Ja, vi kan se alt for mye på X. Ja, det er artig det der. Ja, absolutt.

Men hva var det jeg så her den dagen at det var Elm Møsk like av et eller annet du hadde lagt ut? Hva var greia der? Jeg tror det var bare sånn at jeg kommentert på noe som han la ut. Han la ut et eller annet om at

Det skulle bli rettferdighet etter mye ting som har foregått før. Det var jo snakk om å bruke det justice system på et eller annet. Og så la jeg til bare en sånn gif-kommentar som han likte. Ja.

Og det var jo et stort øyeblikk da, selvsagt. Han er låne kompiser vi nå. Best buddies. Så ja, det var en liten sånn kultur. Men Elmørske er jo ganske pro kryptovaluta generelt, og veldig glad i denne Dogecoin-greia.

Ja, det var det hans egen greie på en måte, det er Dogecoin, jeg vet da sørene, men... Det er ikke hans coin? Nei, jeg vet da sørene. Kanskje han har kjøpt opp alt, kanskje det er det nå? Ja, jeg trodde det var hans greie, eller hvordan det var, men det startet bare som en sånn morsomt prosjekt, det var en sånn glimt i øyet greie. Jeg vet ikke hvem det er som startet det, og så...

Han drev jo også å snakke opp det litt og pumpe opp prisen med å snakke om at han har kjøpt og investert mer, jeg vet ikke. Han følger ikke så mye med på altcoins-sirkuset. Men han har hatt mye moro med det og sikkert kjent mye penger på det. Så ellers så, han er jo Tesla, og Tesla har jo en sparebeholdning i bitcoin. Ja, fortsatt da. Ja, har de ikke, ja. Jeg mener...

Så han er jo ganske sikker på at han gjør noe privat, så han må være med på det. Hva heter det? Institutionalt? Institut... Ja, så det. Det er veldig vanskelig ord. Institut...

Journalisert. Vi har lykket godt i dag. Hvor skal dette gå? Institusjonalisert, ikke det? Det tror jeg han sa. Vær så god. Nå som bitcoin har sevet inn i investorkretser, private lommer og statlige aktører, er det...

Tenker du at bitcoin er nå omfavnet av stort sett alle? Ikke av den norske regjeringen i hvert fall, men det har blitt mer sånn allmenn, kan du si. Så det som var spesielt var jo at det var...

de som var litt teknologi-interesserte og gutter på som satt foran PC-en og leka seg i mange år, de kom jo først inn, ikke sant? Og så ble det sånne andre early adopters, folk som var opptatt av pengesystemet og ja

litt sånn, det var litt sånn undergrunn, ikke sant? Og så først da i januar i år, når dette ETF-ene kom. Sånn Exchange Traded Funds, som er jo børsnoterte aksje, eller fond. Før så har det jo vært mange typer sånne fond, blant annet gullfond, og så kom det noe for bitcoin i USA i januar, og da var jeg

stor delfondet. Det var ikke en T-fond eller noe sånt som ble etablert. Og da var det nok mange institusjonelle aktører som fant ut at det var

på en måte er både mer stuerent og kanskje mer teknisk greit for dem å investere indirekte i bitcoin via det fondet. Da kunne de overlate fondsforvalterene og ta vare på bitcoinen for dem. Og etter det så har jo bitcoinprisen gått opp ganske mye også. Jeg vet ikke hvor mye den har gått opp ifra da, men

Følger du ikke med? Ja, men den har vi bortimot hvis den ikke har mer enn dobbelt, så jeg husker ikke. Det er ikke så viktig, men jo, det breder om seg, ikke sant? Og alltid når prisen går opp, så kommer jo mange til å energere. Ja. Så det breder om seg, det er jo en global penge av det her. Mm.

Så det rekrutteres jo med folk og institusjoner hele veien, og ganske mye bedrifter som begynner å ta seg betalt med bitcoin. Det er store investeringer som gjøres nå i, du kan kalle det bitcoin-industrien. Folk som vil bygge ting i den nye bitcoin-økonomien.

Og i og med at bitcoin er helt desentralisert, det er ikke noe aksjeselskap, det er ikke noe stiftelse eller noe sånt som driver det, det ligger åpent der for alle å bruke det, nesten som det åpne havet, kan du si. Så det er vanskelig å føle med på alt som skjer i spaceet.

Fordi det er jo en del aggregerte tall, ikke sant? Hash rate på miningen, altså sikkerheten i nettverket, det har vi jo tall på. Og prisen, ikke sant? Og samlet verdien på alt av bitcoin som er skapt, det har vi jo tall på. Men alt det som skjer i bitcoin-industrien da,

Det er ganske arbeidsomt å samle data på. Så det skjer litt under radaren, kan du si, men det vekser jo enormt fort. Vet vi hvem som er de ti største bitcoin-holdarene i verden? Det er jeg litt usikker på. Man vet nok om noen av dem.

Så du har jo MicroStrategy, som er et børsnotert selskap i USA, som har en hovedaksjonær og arbeidende styreformand, som heter Michael Saylor. De er vel noe av de største, så vidt jeg vet. Jeg eier ikke dem over en million bitcoin, da.

Jeg kjenner ikke til den lista, og du har noen veldig store. Tenk hvis du hadde hatt fra den tiden hvor dere kjøpte pizzaer med bitcoins og sånt, og kjøpte pizzaer for 10 bitcoins, som ville vært 10 millioner kroner i dag, altså

Hvis man bare var en sånn fyr som, dette hører ut som snart på en krimroman, som bare har glemt de tusen, ti tusen bitcoiner han hadde fra oppstarten, han bare kjøpte det. Ja, nei, det er 14 og et halvt år nå siden den første bitcoin-transaksjonen, altså første kjøpet med bitcoin, da var jeg en

Han Gjert, som kjøpt to store pizza for 10 000 bitcoin, den verdien da på over 10 milliarder norske kroner i dag. Men det høres jo helt vilt ut. Men jeg tror han bare smilet av det den gangen, så hadde jo ikke bitcoin noe verdi. Og selv om det var en forventning om at det skulle stige i verdi, så ja...

Det hadde ingen verdi, ikke sant? Før han fikk kjøpt de to pizzaene der. 22. mai i 2010. Det er ikke så lenge siden det. Det er så sprøtt da. Man tenker kanskje at dette er noe som har sørget i et par ti år. Og mainstreamen visste nesten ikke om dette før 2018. 2019, kanskje. Ja, det har gått...

Rett og slett helvetes fort, for å si det enkelt. Det er gått så fort at det er nesten ikke mulig for den menneskelige hjernen å forstå det. Vi har ikke noe sammenlign med egentlig, fordi at ...

Når det da på 14 år går fra å være verdt null kroner til at hvis du skal kjøpe en hel bitcoin i dag, så må du ut med over en million kroner, en million og 70 000 eller noe sånt. På 14 år, det er helt vilt. Samla verdien på bitcoin i dag,

Det er jo, altså, når du ser på de 19,7-19,8 millioner av bitcoinen som er tildelt til minerene for det sikkerhetsarbeidet de gjør opp igjennom tida, så samler verdien på

på det er jo på sjuende plass nå i forhold til alle største selskapene og gull som troner på toppen, samler mange gull som er utvunnet og som fortsatt er her på jorda enda det er det som er mest verdt det er på første plass Tror du bitcoin kommer til å gå forbi gull noen gang? Ja, det tror jeg

Så det er vel ikke en 15-16 gang mer verdt noe av gull enn samlet mengden av all bitcoin. Og så har du Google på plassen rett før bitcoin nå, som er bare litt mer verdt enn bitcoin. På andre plass har du Apple.

Apple er verd tilsammen litt under dobbelt så mye som all bitcoin. Bitcoin er jo godt forbi samlet verdien på alt selv.

Og meta, altså Facebook, er godt forbi. Hvis det går i dass igjen, sånn som det ofte gjør, alle som holder bitcoin vet jo det, at det kommer et par eiers måneder der ute, og det er veldig sannsynlig at bitcoin kommer til å halvere seg fra den nivåen det er nå, ned på 50 000, det er ikke veldig usannsynlig, men da vil jo den på en måte rase ganske

Det er jo veldig stor variasjon i verdien av bitcoin, og det er vel mye av den kritikken også, at den fremtidstroen på bitcoin ikke er der, fordi det er så trolig variasjon i pris da. Ja, den har jo duppet i pris ned mot og under 75 prosent har det tapt seg i pris på kort tid, tre ganger i historien. Og så har det stått opp fra det døde igjen da.

Det er heller ikke noe som har skjedd tidligere i verdenshistoria. At et selskap for eksempel plutselig har tapt så store markedsverdi, og så kommer det seg igjen tre ganger. Jeg tror jeg har lest at det er noen som har klart det to ganger.

Men aldri tre gang. Det er Linn Elden og forfatteren av Broken Money som har holdt på å uttale seg om det. Så den viser jo en vanlig levedyktighet. Men det er et tynt marked, for det fleste er held på sine bitcoin. De tenker at dette er penger som i prinsippet er programmert for å øke i verdi. Og hvorfor skal jeg da holde på å selge dem? Så da er jeg kanskje rundt den

10-15% av alle bitcoin som er minet, som er i salg, som ligger ute på børsene på en måte, og blir omsatt. Så da er markedet relativt tyngt. Vi må huske på det at det utgjør, hva har jeg lest i dag, bare 0,2% fortsatt av den samlet verdi av alle formuesobjekter i verden. Ja.

Også når bare en brøkdel av det igjen blir omsatt i markedene, så skal det ikke så mye til med dårlige nyheter, eller noen som plutselig må selge, eller noen som plutselig vil kjøpe veldig mye, så går prisen opp og ned, altså det svinger volatilt, som vi sier da.

Hva er implikasjonene av bitcoin mot dagens pengesystem? Hvordan kan dette shake opp hvordan vi ser på penger og hvordan vi bruker penger i dag? Ja, implikasjonene er jo først og fremst det at folk får kunnskap med på kjøpet. Hva legger du i det? Med det så legger jeg i det at

Som oftest er det den store driveren, det er vel grådighet, altså ønske om å tjene penger, og kunne kjøpe bitcoiner til en rimeligere penger enn det de skal selge for senere. Det fleste har skjedd på, eller veldig mange i hvert fall, har skjedd på en klassisk investering, nesten som verdipapir og aksjer, fond og sånn, så du skal selge en gang, ikke sant? Mhm.

Men så når de blir investert i bitcoin, så blir de også etter hvert kjent med ideene som ligger til grunn for bitcoin, hvorfor bitcoin ble skapt, hvilke problemer det var ment å skulle løse. Og der igjennom er det mange som oppdager pengesystemet. Og når de skjønner det tradisjonelle, vi kaller det fiat-pengesystemet i dag, der det på en måte ...

penger kan bli skapt av ingenting i det gjeldsbaserte pengesystemet som vi har i dag.

Vi snakket jo om det første gangen jeg var her, når du fortalte at du hadde snakket med gjeldspusjeren din i banken, og bankrådgiveren, som heter på fint. Og du fortalte hvordan penger ble skapt, og hun ville jo ikke tro det. Det var ganske fascinerende. Så folk blir da kjent med det tradisjonelle pengesystemet ofte, etter at de har investert i bitcoin.

Og så har du sånne som meg og en del andre som har skjønt det pengesystemet først, og så oppdager man bitcoin etter kvart og

at det er en realitet at det her er noe som hjelper oss å løse det problemet med den gjeldsbaserte økonomien som vi har fått. Kan du forklare veldig kort når vi trykker penger i dag, når vi skaper penger ut av ingenting som du sier, hva er det som skjer for oss oppi hodene våre da? Jeg regner med det, så det er det som hører på oss, og så ser vi pressa går nåt.

printer ut sedler, kutter opp, setter opp i bunke, sender ut i minibanke. Det er det vi kan se for seg. Men hva er det som egentlig skjer når penger skapes ut av ingenting? Ja, apropos det med sedler, sånn du kan få en liten sånn kuriositet av meg her, som jeg fikk i posten at opp. Hva har det her vært da, siden du gir meg bunke med sedler her? Jeg tenkte å kanskje bestikke det, så jeg kan få komme tilbake en gang senere. Ja.

Svingelpengene står det på den. Det fungerer sånn at du har to pengesystemer. Det tradisjonelle, det som har eksistert i lengst tid, er jo pengefrihet. Så folk kan bruke de pengene de ønsker selv. Og det systemet som er institusjonalisert nå, det er pengemonopol.

Og pengemonopolet, det er da tradisjonelt hvor de hersker an, så for eksempel da i Norge så ble det innført i 1050 med Harald Harodde, som vi snakket om før. Det var hans rett, eneretten til å slå mynta, ikke sant? Og så reduserte han sølvinnholdet, og han krevde at folk skulle bruke det når de betalde skatteavgifter og sånt noe. Så...

I moderne tider er det fortsatt staten som har pengemonopol, men man har gitt privilegium til bankene og sagt at dere kan få lage pengene, og da lager de pengene når folk tar opp lån, og bedrifter og kommuner og statene tar opp lån. Og så forsvinner pengene igjen når de betaler lønnen.

låner han, men vi låner mer penger enn vi betaler tilbake. Så pengemengden øker hele tiden med gjeldsveksten, kreditveksten. Mens det sedlene

Og myntene, det er jo nesten ikke noe i sirkulasjonen lenger. Det er mindre enn 1% av den samle pengemengden kontanter i dag. Ja, shout out alle dere som driver innenfor bilindustrien, service og poker. Poker der! Det er cash og jeg er fortsatt king, altså. Ja.

Ja, det vil jeg tro. Jeg tror poker der, og så er det en del krypto også, blant kriminelle. Det er vel også en sånn greie. Ja, du vet akkurat som internett da, så

Du har liksom rebellene og dem som er litt på utsida av samfunnet, dem som driver med litt sånn smålugubre ting som gjerne plukket tak i ny teknologisk innovasjon, sånn som det var med internett, ikke sant? Det var masse høstling der, og det var porno, og det var spamming, og det var mye sånn smålugubert, ikke sant? Etter hvert så fikk man jo rydda unna det der, og i dag så er internett...

Det er vi avhengig av alle sammen, ikke sant? Alle bruker det, det er alminnelig gjort. Og sånn kanskje var det til en viss grad med bitcoina. Det var noen som kjøpte seg bitcoin sånn at de kunne kjøpe seg narkotika, blant annet så kjøpte de weed på det her, hva heter det? Monero, var det det? Ja, de brukte jo, det var jo forskjellig, etter bitcoin kom i 2008,

og det fikk verdi i 2010 og sånn, så kom jo masse copycats. Og Monero er en sånn type kryptovaluta der det er mye større grad av privat. Altså det er mer hemmelig hvem det er som eier. Mens Bitcoin er på en måte et ganske åpent system. Men tidlig når Bitcoin begynte å få verdi, så kjøpte de...

Det var en del som kjøpte weed på det her Silk Road, ikke det? Det er markedsplassen som har vært opprettet. Så det er mange veier igjen til bitcoin, men i dag brukes nesten ikke bitcoin til kriminelle transaksjoner. Det er absolutt mest favoriserte betalingsmidlet og hvitvaskingssystemet for bitcoin.

for de kriminelle, det er det tradisjonelle pengesystemet, spesielt kontanter, men også bruk av bankene. Man bruker bankene aktivt til å opprette stråselskap og har masse komplekse overføringer og sånn. Du har jo en del sånne paneler og debatter og den type ting rundt bitcoin og krypto og sånt. Begynner du å se at norske økonomer, norske banker, finansfolk, avgjører

aksepterer bitcoins tilstedeværelse i større grad? Jeg vil påstå at internasjonalt så skjer bankene etter hvert det at det er bare tap for dem, og så prøver de å motarbeide dem, motarbeide dette nye markedet. Hvordan da? Så da flytter folk pengene over i bitcoin i stedet for bankkontor? Ja, og så skjer det at det er

De vil jo beholde kundene sine, så det er flere banker som blant annet i Schweiz, som begynner å tilby og ta vare på bitcoinerne for kundene sine. Akkurat som du har andre aktører som bidrar med lignende type tjeneste. Det er jo store banker, for eksempel BlackRock, som er en sånn...

Aktører som eier store andeler av banker rundt omkring, og de har jo det største bitcoin-ETF-en, altså det er fondet i USA. Så om ikke så mange banker som har begynt å engasjere seg direkte, så er de indirekte involvert og tar det her på alvor. Men vi ser jo det stadigvæk for å høre om det at det

at det er noen som vil kjøpe seg bitcoin, og så gjør banken seg litt sånn halvveis vanskelig. Skal du virkelig bruke pengene på å kjøpe deg bitcoin? Da ble det en mulig, en kan mistenke i hvert fall, sammenblanding av roller. Bankene tjener penger på å våre med å skape kredit, og så skape penger av ingenting.

Og samtidig skal de ta vare på midlene for folk. Vi har innskudd stående på kontoene. De skal sørge for at dette betalingssystemet som de er en del av fungerer, at det har sin integritet i behold. Og da må de også passe på at penger ikke kommer på avveie som de eventuelt kan bli ansvarlig for hvis de går tapt.

Så at de stiller kontrollspørsmål i forhold til en del transaksjoner, enten det er til krypto, som vi typisk omtaler andre kryptovaluta enn bitcoin som i dag, eller det er bitcoin, eller det er helt andre vanlige transaksjoner at du kjøper, så er det gjerne noen kontrollspørsmål som du må gjennom, men

Men det har vært en tendens der innimellom at det er noen norske banker som gjør seg ekstra vanskelig. Så man mistenker lett når den er i bitcoinspace, i hvert fall at det er en sammenblanding av roller her, der de har insentiver til å skape usikkerhet hos sine kunder i forhold til å kjøpe bitcoin. Det er jo uheldig, men samtidig så er det sånn at

Hvis du skal begynne å investere i noe som er på en måte en nytt investeringsobjekt som dette er, og der mye av verdiene av bitcoin-prosjektet ligger i det at det er desentralisert på alle områder, også inkludert det at vi tar vare på bitcoinen selv og ikke lar dem stå på børsene, at børsen skal ta vare for oss selv.

Sånn som når FTX gikk konkurs, så var det mange som mistet tilgangen til bitcoinerne sin, fordi de hadde latt noen ta vare på det, for de hadde tillit til dem. Så det er jo viktig at folk er oppmerksom på at det er litt forskjellige typer risikoer som går, også i forhold til bitcoin.

Men jeg tror bankene må være innforstått med at det kan være et tipping point et sted om ikke så veldig lenge. Så enten er de med på å bli preget av den positive insentivstrukturen som er sett opp i bitcoin som prosjekt.

Ellers så står de på utsida og potensielt taper kunder, taper store penger. Efter du sa det med bankene, det er en evinnelig mas med at hvor er det du har fått pengene dine fra? Hva skal du bruke dem til? Det er så sinnssykt. Det med jevne meldemål om du dukker opp når du skal logge deg inn i en bank eller en portefølje et eller annet sted, så er det sånn ...

Og da begynner det å bli sånn, det er kanskje ikke bankene som driver og maser om den informasjonen der, eller er det det? Eller er det myndighetene som har pålagt det til sånn at man skal virkelig bare ned til sånn... Bare det at minibanker har begrensninger nå på cashuttak, at du skal... Du må fortelle hvor penger... Du knapt vet. Men at du skal være så detaljert i alt hva du foretar, hvor de er fra. Hva skjedde med...

med det private aspektet, altså den private retten å ikke gi myndighetene innsyn. For myndighetene har jo basically innsyn i hele livet ditt nå. Og det er jo ikke mulig å ha noe privat lenger. Spesielt ikke penger, det er jo bare å glemme. Ja, det er ikke helt tapt enda, men ...

Men det er klart det har blitt enklere og enklere for dem å ha innsyn i det. Det er sikkert mye som foregår som vi ikke kjenner til helt med hensyn til muligheten til for eksempel at retningstjenesten til å få innblikk i alt mulig sånt noe. Men i hvert fall, vi importerer jo alt det beste og alt det verste fra USA,

Og det her regimet som kalles Know Your Customer, altså kjenn kunden din, det ble implementert først i USA etter 9-11 terroraksjon. Da kom det her Patriot Acten, og da handlet det om at man ville sikre at

Man ikke enkelt kan bruke banksystemet for å finansiere terrorvirksomhet. Så det var jo et mulighetsvindu av en annen verden. Etter den dramatiske hendelsen, der vi alle så bildene på tv-skjermen døgnet rundt i flere uker etterpå, da hadde de muligheten til å komme på banen med et politisk verktøy

som var utrolig viktig for dem i forhold til å øke politisk makt. Så det som om ikke bankene allerede var en viktig nok gruppe av støttespillere, fra før så ble jo enda mer det nå da.

Man bare kaller det Patriot Act. Det er jo snakk om at det er minst patriotisk og kanskje minst sånn. Overfor borgerne så er det jo en bjørntjeneste. Under påskudd av terrorsikring. Hvis du går igjennom navnene på typiske USA, så gir de en del...

navn på lovene som skal gi inntrykk. Det skal danne inntrykk av hva det skal være og hvorfor det er innført. Og ofte så ligger så mye inn i de lovene her sånn at det er det motsatte man oppnår av det som man brander det som. Det gjennomgående, det samme med...

en del offentlige institusjoner som er etablert i tida etter dette her. Også myndigheter, agencies og sånn som har en helt motsatt funksjon av det som navnet på dem skulle inntrykke av. Så det har blitt alminnelig gjort. Og jeg er egentlig noe sånn i ettertid når vi ser det at det knirker i sammenfeiningene i det systemet her da. Virkelig.

Så er jeg litt glad for at vi ser kontrasten mellom det som de prøver å fortelle oss om systemet, om det forskjellige infrastrukturen som de setter opp, med lovgivning og myndigheter. Vi ser kontrasten mellom det og det som det egentlig blir brukt til. Det er veldig pedagogisk utfordring.

gode måter å fortelle oss noe om samfunnet og hvordan systemene fungerer. Så jeg er jo veldig tillenger av Murray Rothbard og en del av det her økonomene i den østerriske skolen. Kan du forklare kort hva det er for noe? Østerriske skolen, det er en sånn

Vi kaller det forlengelse av mer klassisk økonomi, sånn som det var for hundre år siden, før Keynesianismen kom. Og det er den rådende økonomien i dag? Keynesianismen og dennes etterfølgere og avhårter og sånne er mer det som undervises i økonomistudiet i dag. Hva er forskjellen på de to her? Hovedforskjellen på reinkeynesianisme og

Og Østerrikske skolen vil jeg påstå at kinesianismen, i hvert fall makroøkonomien der, tar veldig mye utgangspunkt i statistikk, aggregerte tall på typisk statlig nivå, altså hva er arbeidsledigheten, hva er pengemengdeveksten, hva er den økonomiske veksten,

All mulig tall, tallene, de bruker i et slags økonomisk laboratorium. Der de prøver å utlede ut fra hva som har skjedd, noen økonomiske lover eller regelmessigheter som de tenker at det kan vi bruke til å spå om fremtiden eller til å forme fremtiden.

Så egentlig var det et storstilt forsøk som startet allerede på 1800-tallet i Tyskland med en økonomiskole der også. Man prøvde også å implementere metoden som ble brukt i naturvitenskapen, også i samfunnsfaget, inkludert i økonomifaget,

Så du ser på empirien, og du ser på statistikk, og du prøver også å utlede noen sånne lovmessigheter fra det. Du gjør induktive forsøk, du gjør masse forsøk, og så tester du om det er en lovmessighet. Og så prøver man å implementere det i samfunnsfagene. Og det fortsatt vil jeg påstå, det rådende

metoden i dag innenfor samfunnsfagene. Men det fungerer jo ikke så godt i forhold til mennesker, for at mennesker er nesten per definisjon veldig uforutsigbar. Samfunnet består av åtte milliarder enkeltindivider, og

Det å holde på å summere opp på gruppenivå og på land og prøve å utlede noen lovmessigheter av det her, det er veldig, veldig vanskelig. Så den østriske skolen tar jo de problemerne på alvor, og der bruker man heller logisk deduksjon.

Så hvis man leser en bok som Man, Economy and State, som jeg anbefaler alle å bestille seg, det er et veldig god bok som jeg skrev av Murray Rothbard, så får man mye mer virkelighetsnært opplevelse

Bildet av hvordan økonomien fungerer med at du tar det helt enkle. Du kan begynne bare med ett menneske på en øde øy, Robinson Crusoe, og så se på hvordan er Robinsons utfordringer i forhold til at han skal klare seg og at han skal få det bedre.

Og da bruker jo han knappe ressursene, ikke sant? Sånn som vi andre, og han må forvalte de knappe ressursene på best mulig måte. Så det første er jo å sørge for at du overlever, ikke sant? Du prøver kanskje å fange fisk med hendene, og du plukker bær og kokosnøtter og sånne ting, og det bruker jo tid og energi på. Men etter kvart så finner du ut at, ok, det er

Dette er for arbeidsomt, og det er for usikkert. Jeg har ingen, på en måte, jeg har ikke spart opp noen lager av mat. Jeg vet ikke, hvis det kommer en storm, eller jeg blir syk nå, og ikke får til å fange noe, eller hamstre noen ting, så kan jeg dø. Hva må jeg gjøre? Jo, jeg må rett og slett utvikle noen kapitalvarer. Så for eksempel å lage en fiskestang, eller et eller annet fangstmiddel, eller

gjør det mer effektivt for meg å skaffe meg denne maten. Så investerer du tid av det, og det du finner, tar vare på noe av det du finner, lager fangstmidler, lager ting å oppbevare, mat, du treffer forskjellige tiltak, og så bygger du etter hvert kapitalet.

som gjør at du kan få det bedre. Så det er jo det helt sånn grunnleggende i økonomien, altså enkeltindividets omgang med knappe ressurser, og det her er utfordringene vi har i forhold til tidselementet. Men så er det jo sånn at du må jo introdusere andre i det her virkelighetens spill, for å kalle det det. Så Robinson, han møter jo en fredag på øya, ikke sant?

Da får du mye større muligheter gjennom at Robinson og Fredag kan samarbeide. Da kan du se på måten de samarbeider på.

med for eksempel at de utnytter sine komparative fortsinn, og så sørger for at den tida og ressursene som de bruker skaper størst mulige muligheter for dem, slik at de kan få større og større trygghet, at de kan få et bedre og bedre liv, få større forutsetninger for å overleve. Og så får du da andre fenomener og etterkvarter som du må bringe inn for å forstå økonomien.

Og da er det liksom triangulær økonomi da, når det er sammen noen som vil ta eller bestemme, tvinge eller bedra eller hva det nå skulle være. For du har jo tre måter å på en måte, du har tre måter å klare deg på, ikke sant? En er at du

klare deg helt på egenhånd. Det andre er at du samarbeider med noen annen, handler med noen annen, eller at du skaper noe med noen annen. Men tredje måten er at du tar noe ifra noen annen. Og hvilke effekter får du av det? Hvilke kostnader er med det? Da må man bruke mer ressurser på å beskytte seg. Kanskje man må finne omveier i forhold til å ta vare på seg og sitt, og ta vare på hverandre og sånt noe.

Og den her tredje parten i det trianglet er da for eksempel staten, som sier at jeg skal gi dere beskyttelse mot at dere gir meg penger. Må betale meg en andel av de kokosnøttene som dere har samlet, eller dere må fiske fisk og gi til meg. Det er staten i spede utgangspunktet, i en spede begynnelse.

Så da kan du bygge opp økonomien helt ifra det grunnleggende, og gjennom å tilføre en del, vi bruker tall, matematikk og sånt, men du bygger det nedantifra opp, og ser på effekten av forskjellige måter å innordne seg på, effekten av at det er noen som for eksempel får lov til

Eller så må man gi anledning til å bestemme over seg effekten av at du får en stat som regulerer priser, som regulerer hva det er som er lov til å produsere og sånt noe. Og så får du en mye mer virkelighetsnære oppfatning, en opplevelse, en reell opplevelse av hvordan dette her økonomien egentlig fungerer.

noe som jeg vil påstå er veldig, veldig vanskelig, kanskje umulig å forstå, gjennom å bare studere økonomi utifra Keynesianismen. Du får en sånn syntetisk virkelighetsfjern, veldig politisk infusert forståelse av økonomi, da.

Hvorfor er det fordi at man legger sin lit til modeller, kalkulasjoner, hvordan fremtiden skal bli, og så man predikerer mye større grad i kenyacismen enn med den østerrikske skolen? Ja, men pretenderer i hvert fall at den kan forutse ting, og at den kan forme den økonomiske utviklingen, og det som

Det som nok ligger til grunn for dette her, var at man så jo innenfor naturvitenskapen og teknologiutviklingen, at man lærte seg å forstå naturen, lærte seg å skjønne og temme naturen, med å omforme vannet som strømmer i elva til elektrisk kraft og sånn.

Som bare et eksempel, man kunne bygge alt mulig, man kunne bygge fly og fly i lufta, og da så man på en måte nesten uendelige muligheter. Det var en sånn optimisme som rådde på 1800-tallet og starten på 1900-tallet. Det var ingen grenser. Og da begynner nok folk å tenke, ja, men når vi får til det innenfor den naturvitenskapen, kan vi også prøve det i samfunnsfagene,

Så skal vi utvikle samfunnet i vårt bilde. Vi har en forestilling om at vi skal påvirke samfunnet sin utvikling i en bestemt retning, sånn at det blir bra for alle. Det er i hvert fall postulatet, kan du si. Så viser det at det er veldig, veldig vanskelig. Fordi det gir ingen mening at du kan bruke den naturvitenskapelige metoden

der du har masse konstanter på samfunnsfaget, der individene er sammenlignet

ikke i det hele tatt konstant. Det er preferansene som jeg har nå i dag, de er ikke samme som jeg hadde i går. Selv om situasjonen kan være helt lik. Og i morgen er de også forandret. Så problemet er at det er... Hva heter det? Prediktabiliteten. Vi involverer mye...

ord å uttale her i dag. Den blir rett og slett veldig dårlig da. Det er en klassisk soft science versus hard science det her, hvor man tar hard science-prinsippene som det er matte, biologi, kjemi, fysikk, og tar disse prinsippene og begrepene og modellene

hvor du får det samme svaret hver gang, inn i humaniora, inn i de sosiale fagene, inn i samfunnsfagene, hvor du har en variabel som kalles mennesker, som ikke gir de samme svarene hver gang. Ja, det ser seg selv at det blir vanskelig. Og så er spørsmålet, hvorfor har det overlevd så lenge, selv om det er en kvasiv vitenskap, kensianismen? Ja.

Funker det ikke da? Funker det ikke greit? Da må man se det som er skjedd parallelt med dette her. I 1900, det har jeg sagt mange ganger, folk er sikkert lei av at jeg gjentar dette, men se på statens vekst siden 1900. Da brukte staten i Norge penger tilsvarende 6% av BNP. I USA tror jeg det var på 5% noen lunge på samme tid.

Og så har det da økt til 62 prosent, så jeg skal i dag beregne dem av fastlands-BNP i Norge. Og i Norge så var det opp i 66 prosent i 2022. I 2021 eller 2022 så var det opp i en 45 prosent i USA. Så statene har jo vokst nå helt enormt.

Hvordan har de klart å fått så mye makt, fått så stor innflytelse, vært de så økonomisk enorm? Det tror jeg man må se i sammenheng med at når det kommer en ny økonomiforståelse som kom på 20- og 30-tallet, kensianismen typisk på 30-tallet og etter 2. verdenskrig,

Når det ble så fikk festen av seg og sånt noe, og man så det at, ja her så kan vi bruke vitenskapen i politikken. Vi har vitenskapen med oss, ikke sant? Kvasivitenskap egentlig.

Og så utvikler man et helt eget språk, ikke sant? Det er ingen som klarer å forstå dette hvis du ikke har studert det, og knapt nok kanskje de som har studert det i årevis forstår egentlig hva det er de snakker om. Så

Så kan du da bruke vitenskapen til å tilrive deg makt, ikke sant? Og så er det at vi må øke skatten fordi vi skal investere som stat, som nasjon i sånn og sånn. Da får vi masse stordriftsfordeler, vi må ha mer infrastruktur og så videre. Det er viktig, det vil skape fordeler for alle, ikke sant? Og så når du har noen som driver rektene på dette her og på en måte...

postulere at de kan forutse i fremtiden med at du øker pengemengden, at du starter opp arbeidsmarkedstiltak, at du subsidierer en sektor, at du regulerer sånn og sånn, ikke sant? Når du har da

etter hvert et ganske stort apparat som sier at dette vil være bra. Det viser de økonomiske modellene våre. Det var jo en gavepakke til politikerne. Akkurat som det var en gavepakke til dem at det kom noen og sa at det er veldig bra å ha litt inflasjon. At vi øker

at priserne går opp for det, det smører økonomien, det får ting til å gå rundt litt bedre. Det var jo tusen takk, det var absolutt det jeg trengte, jeg som tenkte å øke makten min. Alt dere kommer over for en dag i mye større grad nå, spesielt på grunn av at bitcoinerne, altså dem som

interesserer seg for bitcoin og de som investerer i det. De leser opp på ikke bare pengesystemet, men også på økonomi og samfunnsvitenskap. Parallelt veldig mange av dem. Så de skjønner dette etter hvert, og det smitter over på resten av samfunnet også. Så bare for lett å si 16 år siden, da skrev jeg en

en illsint kronikk i adresseavisen. Han betalte meg 2000 kroner for å skrive den kronikken der jeg ba om sentralbanksjefens hode på et fat. Og da har jeg jo lest østrisk økonomilitteratur i noen år. Den gangen var det jo ingen som snakket om østrisk økonomi-skolen. Nå i dag så er jo det...

du møter på veldig ofte. Og plutselig så blir de som er utdannet innenfor mer tradisjonelle retninger, som monetarismen og kensianismen, de blir konfrontert med et fag som de ikke kjente på en måte. Det er det samme faget, men det er en annen skole. Og så har de ikke fått

noe innblikk i det her mens de selv var under utdanning. Men kunne vi switcha til det østerrikske pengesystemet fra dagens pengesystem i løpet av et år? Fem år? Ti år? Nå er det sånn at vi kan vel snakke om et østerriksk pengesystem. Innenfor den østerrikske økonomiskolen så har du hatt økonomer som har vært i tillenger av

gullstandard for eksempel at det kun kan utstedes så mye penger i forhold til hvor mye banken har i gullreserver. Så DNB måtte ha denne med gullbarer for å kunne låne ut penger? De måtte kunne verke utlånet med verdier? Enten en til en forhold, ikke sant? Så mye gull

Uansett at det er en backing, vi skal gjøre det færre avansert, men i hvert fall fungerte det på den måten før, i Norge, før 1914. Så kunne du gå i banken med pengesedden din, og så fikk du en viss mengde gull ut. Det var gullstandarden. Så det var nesten fungert som en sånn

sirkulerbar kvittering på gull i banken. Og det forlot de når Første verdenskrig brøt ut i 1914. Så da fikk ikke folk gullet som de har krav på når de køa opp utenfor bankene og ville ha ut det. Så hvor var jeg egentlig? Jo, så det pengesystemet som en del økonomer innenfor østerriske tradisjoner har vært

I tillegg til dem som har snakket, det er mange av de fleste som har snakket mest positivt om gullstandarden, at det er den som vi må ha igjen for å skape et anker i økonomien, i det finansielle systemet vårt, sånn at vi ikke løper løpsk og får en sånn

gjeldsbasert økonomi som vi har i dag. Så de fleste har nok vært bekker av det, men du har også en del som har snakket varmt om pengefrihet, som er en svoren tilhenger av, der alle kan bruke de pengene som de selv ønsker. Du kan bruke akkurat hva du ønsker, om du vil bruke tomme kolaflasker eller sigarettesker eller

potet eller sukker, salt, sølvmynte, gullmynte, bitcoin, monero, hva det skulle være. Det er pengefrihet. Det er ikke noen som har noen privilegier knyttet til hva det er som skal være akseptert som betalingsmiddel. Hvordan skal det funke i praksis? Skal du kjøpe en koffe med...

Det fungerer jo allerede i praksis. For eksempel, hvis du har reist til syden noen ganger og sett, de har prislister, ikke sant? Det er tre forskjellige priser, det kan være lokale valuta, en tyrkisk lyre, ikke sant? Det kan være euro, det kan være priser i dollar. Mm.

Så butikker, alle mulige selger, og de vet også innrett seg til det her, og så bare priser dem det litt forskjellig. Hvis de helst ikke vil ha euro, og heller vil ha bitcoin for eksempel, så priser de varen sin litt dårligere i euro enn i bitcoin. Og det ser du i Norge i dag også. Firmaer som er etablert sammen med en måte i Storhaug, det er forlaget som

Vi kaller det Undoco, det skrives Undoco med Q. Vi tar oss også betalt i bitcoin når folk kjøper bøker av oss. Så vi ser at det kommer flere og flere aktører som ønsker å tilby varene og tjenestene sine for bitcoin også i Norge i dag.

Da er det faktisk en del som er så viktig for dem å få betalt i bitcoin, at de gir en liten rabatte.

Hvordan blir det med moms og hele pakka der da? Momsen beregnes av kroneverdien på salget. Hvis du selger en vare til 100 kroner, så skal du innrapportere moms på 25 prosent. Så hvis det er 100 kroner pluss moms, så er det 125 kroner.

Så hvis du da tar imot i bitcoin i stedet, så skal du fortsatt betale 25 kroner i moms. Men da må myndighetene miste litt den oversikten over, da er det mer på tillitsbasert rapportering på hva du har solgt i forhold til bitcoin. Jeg vet ikke hvor mye myndighetene kan gå inn i banken og sjekke. Du må jo regnskapsføre det. Men det her er jo borte i helt...

alminnelige nå ute i verden. Det som du spurt om, altså helt alminnelige, det er mange, i hvert fall tithusenvis, som har, det er sikkert mye mer enn det, og som sagt, dette er jo desentralisert, så det er vanskelig å trekke data på. Men

Du må innrapportere det, altså omsetningen din alltid. Og ved bokettersyn så må du jo kun vise frem hvordan transaksjonene er i vori. Så det skjer et på som problematisk i det hele tatt. Men å sviksje ifra og ha pengemonopol, som er et politisk implementert system,

til å ha ren pengefrihet der du også kun for eksempel betaler inn skatteavgifter med bitcoin eller med sølv eller gull eller hva det nå var. Det krever litt tilpassninger og sånn. Men i dag med de teknologiske utviklingene som vi har hatt og det nivået som vi har på det i dag så skulle det vært det minste problemet.

Kan man si at bitcoin fucker opp dagens pengesystem på noen vis, eller bare supplerer det og blir nok et motsvar til inflasjon og den type ting? Nei, heller at det rydder opp i dagens pengesystem. Hvis du sier at et hovedproblem med dagens pengesystem er at noen kan lage penger av ingenting og øke pengemengden, og da er det dem som får en tak i

De nyskapte pengene først, og de kan jo i praksis utkonkurrere alle andre som må arbeide og slite for å skaffe seg penger. Og da er det sånn at i min levetid har norske kroner blitt utvandret med 9 prosent i verdi i året, repistert i den økningen i gjennomsnitt i pengemengden som vi bor i.

Så det var en som sendte meg tekstmelding nå, forresten. Shoutout Vincenz, som er en oppegående...

Kar spurte meg hvordan vi skal forstå dette på de siste 50 årene. Så er pengemengden økt med 50 prosent. Er det det som representerer utvandringen av pengeverdien? Eller er det KPI som måler utviklingen av priserne?

på en sånn kvasivitenskapelig måte. Det er ikke noe med vitenskap i det hele tatt å gjøre. Men da er det en kurv av forbruksvarer og forbruksjenester som de måler. De endrer jo innholdet i denne kurva hele tiden. Og der i løpet av de årene så er det lukket på 4,5 prosent eller noe sånt, noe gjennomsnittlig økning i konsumprisene i Norge. Så hva er riktig? Og så svarer jeg en da at

Hvis du skal måle verdien på penger som penger, altså et universelt byttemiddel som du både kan kjøpe forbruksvarer og fast eiendom og aksjer og rentefond og alt sånt, så må du se på økninger i pengemengden. Det er eneste statistikken som gir mening.

Men hvis du ønsker å finne ut verdien av den norske krona tilsvarende, som om det var en sånn bong du fikk på sosialkontoret for å kjøpe deg TV, ta trikken og ha mat og kleer og den slags, så bruker du KPI. Hvis det er sosial bongverdien du ønsker å måle over tid. Sånn.

Så problemet med å ha en situasjon, ha et system som vi har hatt i veldig lang tid, er noen får lag penger av ingenting. Det er spesielt bankene som tjener på det. De får jo renteinntekter av å lage penger av ingenting. Og så er det de som kan låne opp mest penger, som kan skaffe seg og utkonkurrere alle andre i kampen om ressursene.

så vil jo verdien av å ha dette systemet for de grupperne der, det er ganske små grupper egentlig, den verdien vil jo være enorm, og den vil være større jo mer penger de kan skape hvert år uten at systemet bryter sammen. Og så kommer bitcoin da,

og går fra mai 2010 til nå i dag, og så går den sjuen, det mest verdifulle investeringsobjektet, og fucker opp hele greia.

Og i bitcoin så har du nesten ikke inflasjon i økning i pengemengden i det hele tatt. Nå blir det skapt maks 21 millioner av bitcoin. Det er ikke mulig å øke mengden bitcoin utover det. Og allerede er det 19,7 eller om det kommer til 19,8, noe vet jeg ikke, skapt. Så du får nesten ikke noe ekstra pengemengdevekst der. Så da...

Når folk trekkes mot den typen penger og den typen betalingssystem som bitcoin er, så er det en konkurranse med det etablerte typen penger og bankene sitt betalingssystem. Da er de nødt til å tilpasse hvis de tilbyr dårligere betalingssystem enn bitcoin og det som bygges opp på bitcoin-teknologien.

så vil jo de miste markedsandeler. De er nødt til å gjøre noen ting. Og hvis de øker pengemengden så mye at det blir helt åpenbart for folk at «Nei, jeg taper jo verdien av lønnen som jeg har satt til siden som sparemiddel».

med å være investert på en måte, og være etablert av begge beina min i denne fiatøkonomien med vanlige norske kroner, så ser man at kanskje vi ikke kan øke pengemengden like fort og likevel. Kanskje vi skal redusere utlånsveksten vår for å opprettholde verdien av systemet som sånn, opprettholde tross alt noe av inntekten vår på dette her.

Så den nye konkurransesituasjonen gjør det at over noe tid så får du sånne tilpassninger eller så vil det bare bryte sammen, det blir liksom konkurs da. Så sånn sett så i og med at dette går over tid, så fungerer

Bitcoin er nesten som en slags bro fra en litt kaotisk og veldig usunn type samfunnsstruktur og økonomisk struktur og finansielt system til noe som er mye sunnere. Fordi at pengesystemet på en måte ligger i botten. Det er nesten litt sånn sammenlignet med blodoverføring. Hvis du sammenligner blodet med...

som går gjennom kretsløpet med pengene som du bruker. Så nylig har blodet blitt mer og mer forgiftet. Og så plutselig kommer bitcoin inn og blir del av dette kretsløpet. Så det bytter ut en del av det dårlige blodet med noe med blod som er mye, mye sunnere.

Så etter hvert vil kroppen begynne å virke bedre og bedre. Samfunnet blir rett og slett litt bedre.

bedre fungerende rettet opp i alle de skjevhetene, eller mange av de skjevhetene som er skapt gjennom det fiat-systemet som vi har. Men hva er fremtidige formål og hensikten med bitcoin, tror du? Er det for å bli et alternativ til gull, at dette kan du oppbevare midlene dine som du vil kjøpe gull, og du kan også skåne deg mot inflasjon, den type ting?

Eller er det et betalingssystem som skal utkonkurrere Visa og dollar i hele pakka? Da må vi nesten se på historikken rundt bitcoin. Før du spør om hvilke problemer det skal løse, hva var motivet for dem som skapte bitcoin?

Og jeg har en mattis vi har jo nettopp laget i bok som heter Arrow of Truth, som er en unik bok om bitcoin, der vi i første halvdel beskriver alle problemer som er relatert til det tradisjonelle fiat-pengesystemet. Det er egentlig utviklingen av penger over lang tid siden.

og utviklingen av pengesystemene, og vise hvordan både pengefrihet og pengemonopol påvirker samfunnet sin utvikling i to helt forskjellige retninger. Så kommer vi til del to, som handler om bitcoin. Det starter med hva er bitcoins opprinnelse? Det begynte allerede på 80-tallet med en som heter David Choum, som

som prøvde å utvikle digitale penger. Han lyktes for så vidt med det, men etter hvert gikk det på trynet av forskjellige grunner. Så hadde mange andre forløpere, typisk kryptovaluta, som kom bitcoin. I 2008 ble det beskrevet i det som kalles et «white paper».

Så det var en evolusjon av kryptovaluta fram til bitcoin i 2008, og nå har det vært implementert i 2009. Så det er ikke egentlig en person, man peker gjerne på at det er Satoshi Nakamoto som er den her sangdomssyste personen som ingen vet var med, eller om det var en gruppe, det vet vi heller ikke.

Det er ikke bare hva vedkommende har som ønske med bitcoin, som er interessant det hele, den utviklingen der. For bitcoin, måten Satoshi komponert bitcoin-teknologien, den integrert en del av de elementene i det forgjengeren, som ikke har lyktes med prosjektene sine. Ja.

Så hva er denne bevegelsen har egentlig ønsket å løse? Da må vi hoppe fra David Shome også fram til slutten av 1980-tallet til begynnelsen av 1990-tallet. Da fikk du en bevegelse som ble kalt Seiferpunkeren. Det bestod blant annet av...

Flere som er vei til identiteten til i dag, Julian Assange er kanskje den mest kjente av dem. Han som var en grunnlegger, eller i hvert fall leder for Wikileaks, som nettopp ble sluppeløst fra fengselen. Han var en av cypherpunkerene.

En annen var Erik Jues, og så var det en som het Mark Andresen. Han ble intervjuet av en Jimmy Rogan på en veldig interessant episode. Han var med å starte opp Netscape også. Ja, det er dritinteressant. Jeg har sett masse klipp derfra om hvordan banksystem og reguleringer og myndigheter og sosiale medier, alt bare smelter sammen til en sinnssyk sensurpoppleg, da.

Hvis det er en episode fra Joe Rogan i nyere tid folk skal se, så må det ha vært helt fantastisk bra. Den siste begynte jeg å se her på noe i går med Mike Pence. Den må folk få med seg. Ok. Om sensur og sånn på internett og den industrien som er vokst. Også Rogan er det nå? Ja, den siste er sånn. Ok.

Men hvor kommer digitale sentralbankpenger inn i samtalen her? Jeg skal bare fortsette med Safer Punkeren. Ja, det var det. Jeg tror det var Erik Jus som skrev Safer Punkeren sitt manifest. De så for seg at internett kom til å bli en slagmark for

Det er dem som ønsker frihet, må kjempe for den, gjennom å bruke kryptering av kommunikasjon for å vinne den kampen. Imot myndigheter som vil misbruke internett. Stater vil misbruke internett for å øke sin maktinflytelse på både bedrifter, andre organisasjoner og privatpersoner som må ha kryptering.

Og så er det andre elementet som de peker på, vi er nødt til å få noen annen penger som vi kan bruke på internett til å gjøre transaksjoner med internett som infrastruktur. Så det manifestet kom vel i 1993. Så der er ideen helt tilbake da, og mange av disse cypherpunkerene

De var veldig inn på dette med konkurrerende valuta og konkurrerende penger, altså pengefrihet. Så ideen med pengefrihet og ideen med penger som ikke er kontrollert av noen, heller ikke av myndighetene, den lå der over lengre tid. Og så kommer jeg i 2008 til

mens finanskrisen raser, som er et direkte resultat av det gjeldspasserte pengesystemet, så kommer Satoshi Nakamoto og melder seg på en mailingliste som det her cypherpunkeren bruker. Det er en pdf-fil som folk kan lese om ideen hans for bitcoin. Da framgår det at

litt randje om hvilke problemer han ønsker oss å løse og når han senere implementerer bitcoin i 2009 det blir vel kjørt fra 3. januar 2009 og så noen dager etterpå var det nyende da blir softwaren på en måte det åpne kildekodet her så blir offentliggjort hva det her er som han har sluppet løs på verden så alle kan i prinsippet begynne å kopiere det da

Og så kjører jeg om den første transaksjonen, og i den første blokka som blir minet av bitcoin-transaksjoner, så blir det innskribert en tekst der som handler om det her redningsaksjonene.

av bankene i verden i forbindelse med den store finanskrisen. Da står det Chancellor on brink of second bailout. Altså Chancellor og finansdepartementet i Storbritannia.

Så det var rett og slett en kopi og en tekst fra avisa den dagen da når den første bitcoin-blokka ble minet. Så det kjenner jeg også som et datostempel. Og da kan du tolke ut ifra det at dette er protestpenger som er lansert. Nå skal vi ha et alternativ til det syke pengesystemet som vi har i dag, det syke type penger som vi har i dag. Vær så god verden.

Det her er folkets penger. Det er sånn jeg fortolker det. Da har vi vært gjennom oppstarten av bitcoin, og det må jeg bare nevne at hvis folk synes det her, at vi skraper litt for overflaten her, så er det jo en, sjekk ut den nye boka di, Arrow of Truth, som er ute sikkert nå, men episoden her er ute nå, og folk hører den, så tipper jeg boka er ute i bokhandelen sikkert, og vi skal legge link til den i episoden beskrivelsen, så bare sjekk den ut der.

Vi går veldig dybden av pengesystemene helt tilbake til vikingtiden, tror jeg vi begynner med.

i en serie som vi spilte inn i 2023. Tidlig i 2023 var du her og lagde vi tre episoder om pengesystemet. 2022 tror jeg. 2022 var det! Nei, unnskyld, 2023. Ja, i januar 2023, sikkert. Ok, 2023. Så må du skrape deg bakover i VVU-arkivet, så finner du tre episoder der hvor vi snakker om pengesystemet.

pengesystemet og bitcoin veldig detalj hvor vi også går kronologisk tilverks gjennom de store milepelen og alle de store krakkene med Stockholm, Amsterdam, Tulipane, altså hele pakka. Så det er veldig kjempebra episoder, holder seg godt igjen og så sjekker vi ut det. Så nå har vi snakket litt om bitcoin, østrikske, kandianske også, men så er det jo et sånt skremende aspekt her som jeg

I Norge snakker man ikke så mye om det, jeg er ikke så bekymret for det, men i Storbritannia er man veldig bekymret for det. I USA er det det samme, det er digitale sentralbankpenger. Hva er ditt syn på det? Er det noe du ser med bekymring på? Er det noe som på en måte bare venter på å komme, som vi må bare implementere? Hva er dette? Digitale sentralbankpenger, det er avanserte drittpenger. Oi!

Og du kan se det sånn at ulempen med det tradisjonelle pengesystemet er at du får stadig større og mer og mer sentralisering. Staten blir veldig mye større, de rikeste blir veldig mye rikere.

Men skal all cash bli borte da? Er det det som er formålet? Det er vel tanken. Det som er det fine med cash er jo at du kan ha anonyme transaksjoner der, ikke sant? Så det er det fine for folket med cash. Og så skal liksom digitale sentralbankpenger våre og

blir typisk da markedsført som mer raske transaksjoner, og da trenger vi ikke cash lenger. Åh, det blir så fint, ikke sant? Og du kan få utbetalt sosialstøvnaden din i digitale sentralbankpanger og sånn. Men,

Du mister jo alt av privatlivet i forhold til pengebruken din når du bruker digitale sentralbankpenger. Så horehusene nede i Europa blir fortsatt cash da? Går rett fra det. Cash og selvmynta kanskje. Ja.

Det jeg frykter er jo nettopp det vi så i Kanada på en litt saftere måte med frysing av bankkontor og Paypal og den type ting, med at det blir en fullstendig veldig forenkelt kontroll fra myndighetens side at hvis du og jeg blir mistenkt for spionasje, noe terrorvirksomhet, whatever da, i en annen verden, så vil det være veldig enkelt å fryse våre midler overfor

å gjøre oss fullstendig hjelpesløse da. Kanskje også rettsløse, vet du hva faen er. Og det vil også være mulig å sette visse begrensninger på handel. At du har handlet for mye kjøtt denne uka her. Du har handlet for mye av dette og dette som ikke, du skal ikke kjøpe for mye. Hvis du ikke er bonde, hva faen skal du ha med den kunstgjødselen her liksom? Du trenger ikke så mye kunstgjødsel, men dette ser ikke bra ut.

Så det er visse som jeg mener kan være hermetegn gode argumenter for å sikre oss mot terror, mot vold, kriminalitet, svart virksomhet, og så videre. Det blir jo solgt inn som noe som er veldig bra for oss, det tekniske

bra, det er effektivt, ikke sant? Og det skal hjelpe myndighetene med å demme opp imot kriminell bruk av penger og så videre, ikke sant? Alt skal være så mye bedre. Men store baksider er jo det at det kan brukes politisk, det kan misbrukes politisk, og når det kan misbrukes politisk, så vil det bli misbrukt politisk. Yes.

Det er noen som har innført digitale sentralbankpenger allerede, noen land som har gjort det. Det er blant annet Kina, og jeg tror India har begynt med det. For eksempel i Kina, hvis du har gjort noe galt, så kan det være at når du skal gjøre opp, når du skal betale, det kan være bompassering, eller du skal ha tilgang til et eller annet

Så får du ikke dra dit fordi du har gjort noe galt. Du har ikke gjort opp noe. Kredittskålen din er for lav, eller du er en disident, eller noe sånt. Bevegelsesfriheten din kan bli rammet direkte med at du ikke får betalt deg gjennom sånne barriere. Hvis du har gjort noe galt,

Og det er straffsanktionert med bot, så kan den bare trekke de pengene direkte fra din konto. Det er sykt, bare sånn du kjører i 90-70-sonen på Ring 3 her, smakk, telefonboks, og bare sjekking, så er de pengene tatt fra kontoen din. Den store, den største bekymringen er kanskje når du begynner å koble

kunstig intelligens, AI, eller KI som en del sier her i Norge, mot digitale sentralbankpenger, og i tillegg overvåkning av sosiale medier. Så det er ingen begrensninger i hele tatt lenger for hvilken kontroll den kan utøve, og i hvor stor grad den kan programmere våre handlinger. Men det er ingen som egentlig ønsker dette her.

Bortsett fra noen hjernedøde folk, som sier at hvis du ikke har noe å skjule, hvis du føler deg bra,

så er jo dette her bare viktig og fint for oss, for samfunnet. Hvordan skal man få kjøpt, det kan være med alkoholbegrensninger også da, så hvordan skal man få kjøpt litt cannabis eller litt sylusebiner eller den type ting, det blir jo ganske vanskelig å få til da, det bør jo bli en sånn bytteøkonomi, at du selger komoden din for litt cannabis eller sånn.

Det er jo som å be om å få store svarte markeder. Det ville jo vært bra for bitcoin og sikkert andre kryptovaluta, type kryptovaluta som ivaretar personverden og sånn i større grad. Så egentlig er sammenlignet...

Det er pengene som vi bruker i dag med sykt blod, ikke sant? Så man kommer også og sier det fra myndighetsholdet at digitale sentralbankpenger skal bli mye bedre penger, men det er ikke det. Det blir enda mye verre penger. Det er som å gjøre det her blodet som går gjennom kroppen vår enda sykere, enda mer giftig.

Men et annet aspekt også, så er jo at bitcoin-krypto blir jo en direkte konkurrent for disse digitale sentralbaktpengene, gjør det ikke det? Og hvis man da så politisk setter seg for sånn, nei, nå hadde vi en kryptoskandale her, enten at det var noe terror som ble finansiert, vi ser hvor farlig dette

Nei, jeg mistet, nå gikk Binance ned, nå tappte alle pengene sine, vi ser hvor farlig dette er, så nå skal vi regulere det. Nå kan du ikke bruke digitale penger, kan du ikke bruke til å kjøpe krypto lenger. Så nå bare sperrer vi den muligheten der. I stedet for å sperre tilgangen til krypto, og da blir det plutselig litt sånn vanskelig å

Så lenge krypto og bitcoin er der som alternativ, så vil det bare med digital sentralbankpenger være alt for fristende å ikke benytte seg. Så det blir jo veldig todelt økonomi da, hvis man tar ved kontanter i tillegg. Det her er et veldig avansert spill da. Det er spillteori på aller høyeste plan. Hva sier AI om det her da?

Du må gjerne prøve, men jeg tror det at... Men det vi bruker er jo besuddlet, vi må ha en riktig AI, en ubesuddlet AI som bare tenker litt som en psyko. Jo, du kan spørre R.I. da, Runes Intelligens, og høre hva han tenker om det her, og så...

Jeg har ikke gått noe veldig dypt i det, men vi må jo prøve oss å lære litt av det som har skjedd i løpet av de 15 årene som pluss bitcoin har eksistert. Og du kan enkelt oppsummere det med at forbud er vanskelig å håndhave. Så i Kina så innførte de jo forbud mot bitcoin mining, altså de som i varetar sikkerheten til nettverket.

og så få utbetalt bitcoin fra dataprogramvaren. Men da droppa jo sikkerheten umiddelbart, altså såkalt hash-raten, den falt dramatisk. Men så tok det seg opp igjen, og det visste seg jo at bitcoin-miningen fortsatt jo i Kina, i veldig stor grad. Og det sies jo at det er myndigheter og institusjoner nærmere der som har

hatt inntektene sine og fortsatt har inntektene fra bitcoin mining eller noen som holder på med det. Så de har bare en deal med myndighetene? Ja.

Så det er ikke enkelt å håndheve selv i et sånn totalitært samfunn, eller autoritært samfunn som i Kina. Det er vanskelig å håndheve det. Men hvorfor er disse bitcoin-minerne så viktige, og når de blir så få av dem, så beskytter de ikke nettverket? Hvis det ikke er noen minere, fungerer ikke bitcoin da?

Du kan si at jo flere det er som bidrar til å ivareta sikkerheten gjennom å gjøre det man kaller mining, og jo mer strøm de bruker, jo mer spesiallagde datamaskiner som man kjøper, før også knekker det her kodene, eller det er rett og slett en slags trekning.

et lotteri som det trekkes en vinner hvert tiende minutt, og den som har bidratt mest med strømforbruk og har mest av de her avanserte datamaskinene, de får et større antall lodd i dette lotteriet, så de har større sjans for å vinne den som får pakke blokka med bitcoin-transaksjoner.

Og da får de utbetalt fra programvaren Bitcoin i belønning. Så hvis du har veldig få som er med på dette, så er også sikkerheten for transaksjonene dårligere. Men hva skjer når alle bitcoiner er utvunnet? Når 21 millioner er og ingen miner lenger, hva skjer da? Det som er situasjonen inntil da, er at minerene får betalt på to måter. Det er

De 21 millionene bitcoin, de er allerede skapt, de er jo bakt inn i programvaren, i protokollen til bitcoin. Og så ble de delt ut over tid, mye mer som var delt ut før, når bitcoin ikke hadde noen særlig verdi, og så ble halvert cirka hvert fjerde år, hvor mye det er som blir betalt ut. Og

I tillegg til at de får betalt ut fra programvaren, den som blir trekt ut som den heldige vinneren av hver blokk som blir laget, det er hvert tiende minutt serska, de får også betalt

En transaksjonsavgift, så den som sender bitcoin, som blir pakket i den blokka, den betaler også en liten transaksjonsavgift. Det varierer litt over tid, spredt litt opp og ned, noen uker, noen perioder, så er den veldig høy, noen ganger er den veldig lav.

som man får betalt også fra den som overfører bitcoin til noen annen. Så i 2140, når alle 21 millionene er delt ut, da får man bare transaksjonsavgift for å være miner. Og det vil si at den transaksjonsavgiften vil sannsynligvis være ganske mye høyere på det tidspunktet. Så

Det er ingen som jeg snakker med i hvert fall som har en sånn reell bekymring for at det ikke skal være inntekter for en miner om 120 år nesten. Det vil være inntekter fra transaksjonsavgifterne.

Og så er det jo en del som er med på å sikre dette prosjektet av rent ideelle grunner. Det er folk som har kjøpt seg bitcoin med andre som står hjemme og de bruker det avgiver jo varme det her, så det er en del som bruker det til å varme opp husene sine samtidig som de føler at de er med og så gjør en sånn dugnadsinsats og så sikrer nettverket. Det er ikke det økonomiske som betyr mest for dem, men det er det at de kjenner at de bidrar da.

Hva videre da? Hva andre ting er det du drøfter med selve bitcoindelen i boka di, som vi burde snakke om her? Ja, det er blant annet det her med den historiske utviklingen som har vært i løpet av de 15 årene med bitcoin, og så tar vi tak i en del myter og det vi kaller fødder, altså

Fear, uncertainty, doubt, er det ikke det det står for? Den gaslighting, og det blir mye engelske begreper her som jeg bruker, jeg har noen beklager der, men det at vi blir ført bak lyset og rett og slett blir utsatt for så mye feil informasjon fra folk som ikke ønsker at det skal lykkes, dette store bitcoin-prosjektet.

Da er jo blant annet det her med at vi kikker på påstanden om at det blir brukt til så mye kriminell aktivitet, til hvitvasking og sånn. Det viser seg at det ikke stemmer. Så vi viser til analyserapporter som er gjort på det, som dokumenterer det at krypto i det hele tatt, altså kryptovaluta generelt, utgjør en forsvingende liten del av

den svarte økonomien. Og bitcoin egner seg i liten grad, fordi at bitcoin har så stor grad av åpenhet. Du kan gå inn og lese av helt åpent med å laste ned den programvaren. Så kan du se hvilke adresser, det er nesten som e-postadresser, bare at det står ikke navnet mitt i denne e-postadressen.

Den har så og så mye bitcoin. Og så blir det overført fra den adressen til en annen adresse. Det kan være din adresse da. Det står ikke Wolfgang på den, det er bare en rekke av tall og bokstaver. Så det er jo på en måte anonymt, kan du si. Men det er jo sånn at pengene her blir jo typisk brukt. Du ønsker kanskje også å kjøpe deg et hus, og da må det...

må dette inn i det gamle tradisjonelle pengesystemet. Typisk da, det må bli registrert, eller om du kjøper bitcoiner direkte, med at du kjøper det huset fra en eller annen, så bruker man aktiv eiendomsmegling eller noe sånt, som mellommann. Da må jo de få disse bitcoinerne inn til seg.

Og da blir det veldig lett å spore tilbake at ja, den rune som kjøpte huset, da var det han som kunne knyttes opp til de adressene som ligger åpent der. Og da kan du spore alle bevegelsene som har vært knyttet opp til denne adressen. Når det kom inn penger på bitcoin, hvor raskt det har øket, om jeg har brukt noe tidligere og sånt. Ja.

Så det er en dårlig idé å bruke bitcoin til kriminelle virksomheter, rett og slett. Så de som vil holde på med kriminell økonomisk aktivitet, de ser seg i det store og hele bedre kjent med å bruke det tradisjonelle pengesystemet.

Det er det som er suverent viktigste, i tillegg til kars. Karsisking og på det området. For å se hvordan Bitcoin blir implementert og akseptert, det er vel ikke Norge, det er vel bare å komme ut og dilte etter enten den ene eller andre veien. USA begynner vel, EU, Storbritannia følger etter, så kommer Skandinavia vel?

I forhold til digitale sentralbankpenger, eller i forhold til hva? Nei, jeg tenker på implementering med tanke på betalingsmulighet til at man blir oppfordret til å spare i bitcoin. Nå har det blitt veldig enkelt. Vi har aktører som Firi, sponsoren av podcasten her, og MBX. Ja.

Bare bitcoin? Bare bitcoin, ja det er flere aktører og så har vi dette her med Torbjørn Bull Jensen har vi også K33 Så det er mange aktører og det er jo veldig mye enkle Coinbase er jo så fruktelig enkelt at du nesten bare kan bruke redittkort og den type ting så det er vel kanskje ikke det er ikke noen begrensninger der enda virker det som da

Men jeg vet ikke helt hva den, det jeg kanskje har syntes har gått litt trekt, er jo de lovnadene fra fem år tilbake med i hvert fall alle disse side-Ethereum-programmeringstingene, disse teknologiske løsningene og Coins-

Det ser ut som det skjer veldig lite, og det skjer veldig sakte i en teknologisk verden hvor alt går så sinnssykt fort. Utviklingen og produkter og oppgraderinger og teknologien og AI bare skyter fart, men med krypto så ser det ut som at ingenting skjer. Det er det jeg reagerer litt på hvis jeg skulle putte penger inn i det. Så er det sånn, ekstra.

Jeg kan ikke si at det har skjedd noe som helst på fem år, annet enn at bitcoin har vokst, og at det har puttet mye mer penger inn i krypto generelt, men at det på teknologisk sett, det er jo ikke blitt implementert en del av det. Vi viser jo blant annet allerede når vi snakker om at bitcoin er åpen kildekode, og du kan innovere på bitcoin. Du kan...

lager kopier, og så gjør andre ting med det, implementerer smartkontrakter og alt mulig. Altså, dette er alternative. Coinsa har jo hver sin særegenhet som de prøver å markedsføre. Problemet med

Alt annet enn bitcoin, det er det at det ikke er desentralisert nok. Det er kun bitcoin som er tilstrekkelig desentralisert til at det ikke kan kontrolleres av en stor aktør, et stort firma, en stiftelse. Men det er klart at når bitcoin kom og teknologer

så, wow, det her er jo fantastisk, ikke sant? Så det var mange som ville gjøre det samme, bare bedre og sånn. Eller de ville rett og slett bedra folk, akkurat som internett i stor grad ble brukt til bedragerier i sin spedestart, ikke sant? Før sikkerheten ble bedre og sånn. Så det er all mulig slags prosjekt som sprunger opp i kjølvannet av bitcoin, men da er det

noe helt annet. Noe helt annet, og jeg holder meg helt unna det. Jeg skal ikke borti det. Det er mange som har tjent penger på det, men det er høy risiko, og du skal forstå hva det er du holder på med. Akkurat sånn er det å forstå hva du holder på med verdipapiret, eller du skal spekulere i fast eiendom, eller bitcoin. Du skal forstå hva du holder på med. Men

enda større grad til å være skeptisk til en del av det som foregår innenfor det vi kaller krypto, altså de her altcoinsa. Så har jeg en hovedinnvending i forhold til dem som har

identifisert blokksjedeteknologien som en del av teknologien til bitcoin. Man prøver også å ta i bruk med alle de andre koinsene, der de skal lage tilleggstjenester og innovere, eller de vil ha større betalingshastighet, eller de vil ha større grad av anonymitet og så videre.

Det er en sånn drive der i forhold til at den skal lage noe enda bedre type penger. Når bitcoin har lyktes så godt, det kan være med å skape et nytt økonomisk fundament som gjør at samfunnet virkelig kan utvikle seg i en mye bedre retning. Så kommer de og sier at de kan gjøre det enda bedre. Vi kan legge på den og den tilleggstjenesten. Ja.

I stedet for å slutte opp om det som er kanskje et av verdenshistoriens største innovasjonsprosjekter. Altså viktigste i forhold til oss som samfunn og oss som mennesker. Så hvorfor skal de legge så mye ressurser i det andre? Når penger og pengesystem er så utrolig viktig for oss og vi allerede har bitcoin der.

Så det er jo flere og flere som stiller det spørsmålet, og derfor så, selv om det er noe da, mye trading innenfor kryptoene, og

Det er mange som har hatt en vanvittig verdiutvikling og sånn. Det er så små valuta da. Det er så små kryptovaluta i forhold til så stor som bitcoin har vært i. Så i lange løp, så er det flestene som jeg snakker om, de spår at dette kommer til å forsvinne etter hvert da. Ethereum også? I hvert fall typisk hardcore bitcoiner, jeg tror jo det. Vil jeg tro...

Jeg er jo tillenger av pengefrihet. Så jeg tenker folk må bare innvolvere seg i det hvis de forstår hva de holder på med. Og jeg ser ikke vekk fra at det kan være forskjellige typer av betalingsmidler, pengetyper i fremtiden også. Men jeg tror det er mer sannsynlig

At bitcoin blir en slags basispengetype, slik at de andre pengetypene blir på en måte derivater av bitcoin. Slik at bitcoin blir på en måte oppgjørstype penger, og så har du andre avarter, eller mer sånn kallet papir-bitcoin-pengene,

Det fremtidens papirbitcoin, der du har noen som sitter og er på en måte en slags garantist for det at du driver ikke å tukle med pengene, du driver ikke å lage penger av ingenting, og du tar vare på verdier og sånn. Jeg tror du vil få mye forskjellig konkurrerende

typer penger som er knyttet opp imot bitcoin, som oppgjørs pengene som ligger i botten. Så de store transaksjonene, når det skal gjennomføres store transaksjoner, enten direkte mellom for eksempel en stat og en annen stat, eller en...

kommersiell aktør eller en rik person til sin sønn, og så vil fortsatt bruke denne hovedblokkskjeden og gjøre rene bitcoin-transaksjoner. I tillegg til at det store banklignende aktører som har sine coins som er knyttet mer eller mindre direkte til bitcoin, de må innimellom gjøre

avregninger seg imellom, og da bruker de hovedblokkskjeden og så overfører bitcoin seg imellom. Så bitcoin, det blir en sånn basispengetype. Så da kan du få konkurranse oppå det igjen, da kan en se for seg at

noen ønsker også å satse på for eksempel å ha sin egen sånn gullstandard greie den er i tillegg til at den er koblet rent teknisk til bitcoin teknologien så er det pengene som de coinsene som de utsteder som er digitale kjappe penger der du har sånn oppgjør på millisekund de er også backet av gull eller sølves de ønsker det så

Så jeg tror det at bitcoin er en som jeg sa, en bro fra et ganske sånn håpløst system og frem til et bedre system, et bedre samfunn, og så er opp til

meg og deg, Wolfgang, og lytterene, og bedriftene, og kommunene, og den norske staten, om en vil begynne å gå den broa, eller om en vil tenke, nei, det her er bare tull. Det er helt opp til oss alle hvordan vi vil agere i forhold til bitcoinbroa. Vil du være en sånn foreldre som ikke sparte bitcoin til barna dine når de ble store? Nei, det vil du ikke. Så kjøp da litt bitcoin da, vel? Stikker på 4i.

Fy faen, hvis fire bruker det, da blir jeg sur. Det blir sånn fremtidens mobbeoffere. For foreldrene dine hadde ikke råd til bitcoins. Der skjønner jeg hvorfor du kjører den der yaris-nevnena.

Ja, vi kjemper til et knekkpunkt etter hvert, tror jeg. To typer mennesker. Føden og gaslighting og drittslenging og alle sterke meninger fra dem som ikke har noe kunnskap om det helt tatt. Det bytter ut med at nå må vi bare skaffe oss nå. Nå må du få sånn FOMO, heter det de kaller det. Fear of missing out. Ja, det er nettopp det.

Vi skal gå inn for landinger nå. Er det noe med du vil si med denne røde tråden? Bitcoin rydder opp i dagens pengesystem. Jeg synes det var en fin rød tråd. Hva tenker du vi skal rappe opp med her?

Jeg tenker at dette handler om trygghet, for det er jo aller flest av dem. Trygghet får vi gjennom at vi skaffer oss kunnskap og forståelse om de nye teknologiene som kommer. Bitcoin er en avansert teknologi, allerede gjort veldig mye viktig for verden. Spesielt i land gjør det

som har gjort mer plager med pengesystemet og misbruket av det enn i Norge, for eksempel Argentina, Tyrkia, Afrikaner og sånn. Så har det allerede gjort underverker for folk. Og så skaffe seg trygghet for hva det her egentlig handler om gjennom å skaffe seg kunnskap i stedet for å avskrive det og snakke stygt om det.

Og da kan en jo for eksempel gå inn på undoco.com hjemmesida våre, så ta en titt på den boka som er i trykken akkurat nå. Arrow of Truth. Yes. Skal legge linken i episodebeskrivelsen. Man minner på det, så sender man også på en måte en direkte kjøpslink hvis du har det sånn. Så skal jeg legge det inn der. Hvor nydelig. Det ble ikke noe nyseks den gangen her, men det står jo like hyggelig prat. Takk til samme. Veldig artig å være her igjen. Ja, det er bra det. Så vi håper at det

Finans, bitcoin, miljø på Twitter er tilfredsstilt for nå, før de begynner å gaule igjen om at nå er det så kjedelig podcast, hva faen som i dritt er det her nå? Det er jo lenge siden det har vært noe spennende her, og bitcoin, og så da holder de kjeft i hvert fall en måned til Stino. Det er bra.

Det er mye annet å snakke om, det er absolutt. Lykke til med boka da. Lykke til med salget. Hvis du synes dette er interessant, og synes dette her hørtes noe som du har lyst til å fordype deg i, forstå mer, sjekk ut boka til Rune.

som heter Truth of Arrow. Arrow of Truth. Truth of Arrow, folkens. Det høres mer ut som en viking-fortelling. Sannhetens pil. Ja, sannhetens pil, ja. Det kan jeg lage. Det kan være min roman om din påbok. Men Arrow of Truth, der er vi. Så sjekk den ut.
Nævnt i episoden

Bitcoin
En desentralisert kryptovaluta, diskutert som et alternativ til dagens pengesystem.
Rune Østgård
Bitcoin-ekspert, advokat og forfatter, gjest i podcasten.
Wolfgang Wee
Programleder for podcasten.
Arrow of Truth
Rune Østgårds bok om Bitcoin og pengesystemer.
Firi
Sponsor av podcasten, en aktør innenfor kryptovaluta.
Digitale sentralbankpenger
Et avansert betalingssystem som vekker bekymring for personvern og kontroll.
Østerriksk økonomisk skole
En økonomisk skole som vektlegger enkeltindividets handlinger og knappe ressurser.
Keynesianisme
En økonomisk skole som fokuserer på aggregerte data og statlig inngripen.
Tesla
Nevnt i sammenheng med selskapets Bitcoin-investeringer.
Michael Saylor
Hovedaksjonær og styreformann i MicroStrategy, en stor Bitcoin-holder.
MicroStrategy
Et børsnotert selskap som har store Bitcoin-investeringer.
Gull
Nevnt som en verdibevarende eiendel og sammenlignet med Bitcoin.
Apple
Nevnt i sammenheng med selskapets markedsverdi sammenlignet med Bitcoin.
Google
Nevnt i sammenheng med selskapets markedsverdi sammenlignet med Bitcoin.
Deltagere

Host
Wolfgang Wee
Guest
Rune Østgård
Sponsorer

Firi
Lignende

10/21/2024
Bitcoinsnakk
Rett fra levra om pengepolitikk med Rune Østgård

Rune Østgård, forfatter av Fraudcoin - 1000 år med inflasjon som politikk, er på besøk. En slags "reaction"-podcast på den tidligere podcast-episoden hvor Haakon gjorde et intervju med SSB om pengemengdestatistikken. Rune Østgård Rune kan følges på X - @enur72 Informasjon om bøkene og foredragene hans finner du på undoqo.com
Se mer
11/24/2024
Bitcoinsnakk
Økonomi er for viktig til å overlates til økonomer med Runar Døving

Utgangspunktet for denne episoden er at Professor Runar Døving har vært medredaktør i den nylig utgitte boken " Norske skyldnere - Gjeld og sparing i det norske hus". Runar Døving er professor ved Institutt for markedsføring ved høyskolen i Kristiania. Avsnittene som leses på slutten stammer fra Karl-Fredrik Tangen sitt kapittel "Den nærsynte pengelæren". Følg programleder på X: @StuderBitcoin Hvis du fikk verdi av episoden kan du vise at du satt pris på den ved å bruke følgende Lightningadresse: [email protected]
Se mer
1/4/2025
Bitcoinsnakk
Bitcoins fremtid, Skatteetaten og EU med Torkel Rogstad

Torkel Rogstad er medgrunnlegger av Bitcoinvekslingstjenesten Bare Bitcoin. Sammen snakker vi om Bitcoins fremtid, hvordan Bare Bitcoin kan bli bedre, sikkerhet på børs, problematiske EU-reguleringer og like problematiske henvendelser fra Skatteetaten. Link til regjeringens høringsnotat som diskuteres i episoden: https://t.co/c2GEQGxP98 Følg Torkel Rogstad på X: @TorkelRogstad Følg programleder på X: ⁠⁠@StuderBitcoin⁠⁠ Hvis du fikk verdi av episoden kan du vise at du satt pris på den ved å donere til følgende Lightningadresse: [email protected] En stor takk til Kai Kjartan Høgberg som har redigert episoden. Dette frigjør tid for programleder til å kunne holde et høyere tempo i produksjonen. Kai hjelper folk til å få det bedre i kroppen sin gjennom digitale kurs, online coaching og 1-1 behandling. Besøk ⁠⁠hjemmesiden⁠⁠ hans for å lese mer. Du finne han på X under ⁠⁠@kai_movement
Se mer
1/28/2024
Wolfgang Wee Uncut
Rune Østgård | Pengetrykking og Fremtidig Kollaps, Bitcoin, Staten, Gjeld og Inflasjon

Wolfgang Wee Uncut #462: Rune Østgård er advokat og forfatter og er aktuell med boka «UNBAR». Han debuterte som forfatter i 2021 med «Kvikkleire», og er mest kjent for «Fraudcoin –...
Se mer
4/7/2023
Wolfgang Wee Uncut
Rune Østgård | Fraudcoin EP3 | Federal Reserve, Gullstandarden, Wall Street-krakket, Petrodollar

Wolfgang Wee Uncut presenter "Fraudcoin (Miniserie)": Rune Østgård er advokat og forfatter. Han har blant annet vært nasjonal ekspert i EU-kommisjonen og de siste årene har han drevet eget...
Se mer
9/14/2021
Wolfgang Wee Uncut
Torbjørn Bull Jenssen | Er Bitcoin Bare Store of Value? Krypto vs Etablert Finans og Gamle Systemer

#bitcoin #ethereum #cardano #crypto #krypto #BTC #ADA #ETH #binance Wolfgang Wee Uncut #180: Torbjørn Bull Jenssen er CEO i Arcane Crypto, og ekspert på bitcoin og blockchainteknologi...
Se mer
1/24/2024
Bitcoinsnakk
Hyttetur med en "Normie" og 3 bitcoinere (beklager dårlig lyd i en mikk)

Hyttetur med "Normie Darnell". Dessverre skjedde de noe med en av mikrofonene som førte til at JensLito fikk veldig lav lyd. Beklager dette og håper det ikke ødelegger for mye av episoden for deg.
Se mer
1/24/2022
Bitcoinsnakk
Penger er energi - med gutta. #22 Bitcoinsnakk

Se mer
Loader