Var det litt kaldt å bli advokat tidlig i livet? Det er sikkert et spørsmål du har svart på mange ganger før, og sikkert i intervjuer vil jeg tro på det. Men hva var det noe du...
noe som bare skjedde, noe som kanskje er vanligst med folk, hva de blir, alle tilfellighetene i livet, men det var liksom typen tidlig tenårene, eller et eller annet sånt, et kalb av dette her. Jeg hadde et samfunnsfaglengasjement, jeg hadde hele tiden på alle mulige måter, noe av det som faktisk lovde til justvalget, var at jeg før det begynte med politikk, som ungdoms- og barnepolitikk, 14-15-åring var jeg med unge i Høyre, da jeg regnet før jeg hadde noe studievalg, og
fikk litt den opplevelsen at i politikken var det kjøttvekten som talte, at du kunne ha så gode forslag du bare ville, men så sier jo flertallet at det var hyggelig å høre hva du sier, da vet vi det motsatte. Mens i justisverden er det litt annerledes, der blir argumentene vektet og veiet, og hvis ikke ...
Motparten eller dommeren har bedre argumenter enn deg, så vinner du. De beste argumentene vinner frem, og det var jo ikke en viss forskjell på dette med den politiske verdenen og den juridiske verdenen, som uetter ble mer fascinert av den juridiske verdenen. Interessant, fordi jeg har en pågående diskusjon med en kompis som har sett et spennende aspekt innenfor spillteori, som heter målbaserte spill og evighetsbaserte spill. Ja.
hvor du kan dele opp alt mennesker, interesser og alt mulig. Det høres for meg litt ut som at politikken blir som en slags evighetsspill. Definisjonen på det er at det er et spill uten regler som pågår i all evighet, hvor det kan komme nye spillere til. Det eneste som motiverer deg er å fortsette spillet så lenge som mulig. Hva er Candy Crush nå da?
Candy Crush høres virkelig ut som et evig spill. Jeg har ikke spilt det, men i og med at jeg ser folk sitter og spiller det, de spiller det overalt, liksom på bussen, i stortingssalen. Det må jo være spillruda. Ja.
- Jeg har det på telefonen min, det er det. Det er stridtidsbeskiftelse på flyet. Ja, du skal bare tenke på hva det egentlig er for noe når du har bredt utover der. Du innbyr deg til å være ferdigrettreder, men det er jo et evighetsspill. - Ja, det der må være en kombinasjon, for det er jo et ganske låst univers. For det er jo definisjonen på målbasert spill, er jo at det er regler, det er vinnere og tapere, og det er en sluttdato. De fleste idretter er jo målbaserte da. - Og heldigvis løse rettssaker også, blir ferdig en eller annen gang, og helst før en senere.
Noe er evigvarende, dessverre. Noe er evigvarende. Du kan si advokatrolle er evigvarende. Du valgte å være valgt for advokater. Ja, selvfølgelig. Og rettssystem og sånt. Men saken er jo veldig målbasert. Det er nesten sånn at her er vinnerne og her er taperne. Med selvfølgelig mange nyanser mellom, i form av forelik. Noen vinner litt, noen taper litt, og så videre. Men det er jo veldig sånn på en måte...
Kanskje det var noe, jeg vet ikke om du tenkte det var mer attraktivt da du var yngre, det som fikk deg inn litt, da politikken ble litt mer deltid og justen ble litt mer sånn interessant, at det kanskje var litt mer punktdummer da i justverdenen enn det var
kommer i politikken. Punktdømmer er vel sjelden også i justen i den forstanden at alt kan diskuteres og blir diskutert, men jeg er i hvert fall opptatt av at når du har en sak, at den saken skal i hvert fall for meg ha et punktdømme. Det er på en måte når du er ferdig med den og har kjørt den i retten, så må du gå videre. Du kan ikke ha sakene hengende evigvarende, og så må du når du tar inn en sak, etablere at den har et mål.
Det er noe du går etter i den saken som gjør at du har den til behandling. Det er ikke bare å ligge der og si hva som blir evigvarende avhengig av telefonen din og brevet din. Så ligger den bare der og ikke får noe slutt. Går du til en advokat som skal bruke en advokat, må du ha et mål å få ut av dette, altså få avsluttet en twist.
Men er det sånn at du kunne tenke deg å gå tilbake igjen? For du er jo inne litt i politikken, du er medlem av Høyre. Ja, det er jeg. Det er artig å holde engasjementet litt eller ikke, men jeg tok nok et valg da jeg var ferdig med just studiet. Da valgte jeg bort politikken til fordel for å gå ut i det virkelige liv. Der har jeg hatt hovedbasen hele tiden etterpå, selv om jeg har drevet litt på å si, og synes det er artig å kunne bringe
det virkelige liv inn i politikken. Det er mer denne rollen som sitter med nå, og det synes jeg er gøy. Hva er det som er det virkelige liv? Var det en følelsesatt med politikken at dette er veldig distansert fra det virkelige liv? Da jeg var ungere politiker, så hørte vi også at et begrep som vi har kalt politiske broiler, det var et litt sånn fy-ord, men samtidig litt plussord også for de som holdt på og hadde muligheten. Men
Det å bare være i politikken hele tiden uten å være utenfor, det tror jeg ikke er en stor styrke. Styrken er i hvert fall kombinasjonen av folk som har livserfaring, av folk som har et genuint politisk engasjement. Og jeg vet det fra den tiden jeg var med å gjøre, noen av dem er jo enda mer i politikken på fulltid, som de var da jeg var 15. Så det er jo de som er virkelig erfarne som politikere. Men hvis de skulle drevet alenes, da hadde vi jo fått veldig mye av bare typen forhandlinger,
det politiske spill, og ikke så stort fått inn hvordan virkningen er for folk ute. Det er jo også en lurer på at man kanskje sogner å bli mer interessert i lokale forhold, lokalpolitikk, jo eldre man kanskje blir. Alle er veldig nære politikk, men jeg er ferdig med fartstomper for lengst. Jeg sitter i bygningsutvalget på Ulløn for en år. Du kommer ikke til å ta feilene der.