Skibygd av Trysil. Skal vi se. Jeg holder den opp for kamera her. Kan du hjelpe meg å løfte den? Ja, det kan du. Tung bok. Den her må jo også være en 3 kgs. Jeg vet ikke hvor mye veier, men det er komprimert da. Det er mye bilder der også. Ja. Jeg ble spurt ut av å skrive en bok om Trysil for mange år siden av Ensmed Roar Vingeskård, som da var kultursjef i Trysil. Og jeg sa ja til det.
Så det er en forespørsel, et oppdrag. Jeg måtte jo så klart si ja til det, for at Trysil er verdens fremste skibygd. Hvis du tar historien fra gammelt da, og legger sammen i dag hvor du har alpin skiløping i Trysilfjellet, så er det fortsatt mye langrenn der også, og snåbord og forskjellig, så er Trysil verdens fremste skiløpebygd. Er det her kom hvor lenge etter Aldale-boka?
Denne kom i 2017, og Alda kom i 2013. Er det litt sånn? Trysel var faktisk påtenkt før Alda. Akkurat. Så Trysel var påtenkt rundt 2010-2011, og så kom den da i 2017 for at...
Sånne bøker må jo ha et budsjett. Jeg fikk jo lønn av kommunen. Det var ekstremt greie, de som engasjerte meg der, så jeg fikk jo veldig stor frihet og fikk mye hjelp. Det var en gammel lærer som het Olav Teppen som hadde samlet mye stoff fra Trysil, tatt mye bilder også. Så jeg fikk tilgang på alt materiale i Trysil som fantes da i det kommune...
Altså på biblioteket da, og i arkivet, så jeg fikk veldig god hjelp av Sattrysel til å skrive en sånn bok, det var skikkelig moro. Men la du opp arbeidet litt på samme måte som du gjorde med Alda, for det er jo litt samme type bok da, hvor du skriver om en skibygd, hvor du tar det historiske, du tar personligheter,
Det kan du si, men jeg startet ikke på null. Når jeg startet å skrive en skihistorisk bok, så kan jeg en god del fra før. Jeg hadde vært i Trysil og snakket med flere gamlinger før og intervjuet dem. Jeg visste ganske mye om historien, så jeg hadde egentlig lagt en plan opp i hodet mitt lenge før. Så det var bare å begynne å skrive. Det som er så spesielt i Trysil er at der finner du jo beretninger om skiløping allerede på 1700-tallet, som er sikkert en press som heter Axel Smith.
Han jobbet i Tryssel, og han var vestlending, og han kom til Tryssel på 1700-tallet også, og
og skrev en topografisk beretning. Det var mange prester som skrev topografiske beretninger. Det var potetprester som det het, og de innførte poteten her og der. Folkelivet studerte naturen, hvordan kunne folk klare seg bedre. Presten var et ledd i det å bli mer effektiv og leve mer fornuftig. Han så da skiløping i Tryssel og skrev om det her også.
Da han kom dit, så snakket han med de gamle. Han var der i 1770 og snakket med de gamle. Da hadde de gamle fortalt om hvordan det var, kanskje på slutten av 1600 og begynnelsen av 1700-tallet. Det finnes sikre beretninger om skiløping og sport, for skisporten oppstod offisielt senere, men i Trysjøl var det en enorm langgrens.
De kalde det interesse, men de måtte jo bruke ski for å overleve. I Trysil var det ski som var framkostmiddel av vinteren. Så ekkelt var det. Hvor stor er Trysil kommune? Hvor ligger det i landet? Det vet jeg faktisk ikke i antall kvadratkilometer, men Trysil ligger i Hedemark. Hvis vi drar til Elverum, så er det cirka...
Innbygget som er hovedsenter i Trysil, det er da ca. 7000 fjerdrum, og det er da mange grenner i Trysil. Så det sånger jo delvis litt mot Sverige,
Og det består av en del grenner, og det er jo da en skogbruksbygd fra gammelt da. Det er jo ikke så gammel bebyggelse der, men alle som bodde der i gamle dager måtte nesten beherske og kunne gå på ski altså. Så det var da ski som framkostmiddel, og i den kulturen her så oppstod da kapprenning, langrenning som de kallet det, og det fant han her i ...
han er i ro av vingeskår, eller ikke han er presten ut da, men da jeg skrev boka, så visste jeg, jeg kjente jo mange av de kildene på forhånd, så jeg visste jo hva jeg gikk til. Og det her var jo noen harde karer, for eksempel på 17-tallet så var det, du tror jo ikke hvor harde de tømmerøgre var da, for det var jo masse tømmerøgre, og de hadde ikke køyer på 17-tallet, så de høg tømmer da, jobba ute hele dagen med enkle redskaper, øks og sag, og så la de seg da gjerne på Granbar om kvelden,
Og så hadde de tenter i bål, så lå de og sov ute da, på Granbare, og snudde seg litt om kvelden, om natta, så de lå da med ryggen mot flammen da, og fikk litt varme. Så nevde altså tømmerøyger da på 1700-tallet i Trysil, og det var jo sånne typer som var forfædret til de første skiløpene da, som konkurrerte organisert skiløping på 1800-tallet, men det var altså da kappløping og
gutter og jenter mest langrenn for Sjøping er jo sannsynligvis en oppfinnelse fra Telemark sannsynligvis, sånn vi kjenner det men i Tryssel var det langrenn
Men det kommunevåpnet med stavene, er det staver som er kommunevåpnet til Trysil? Ja, det ser du der. Det kan ikke misforstås at det er noe annet symbolikk for noe annet. Nei, i Trysil er det skiløping og... Hvorfor staver, ikke ski da? Nei, det er sikkert fordi noen andre hadde ski i våpnet først. Jeg vet ikke hvordan det er, men i Trysil er det masse historier om gamle skiløpere som...
I folkloven i Trysil kryr historien om tappere utholdende jordmøter. For eksempel jordmøter måtte gå på ski, og jordmorski måtte være ekstra solide. Jordmøter måtte rykke ut om natta, og da gikk de gjerne faste løyper. Det var både løype og vei mellom Trysil og innbygda og ...
innbygget av Elvrum, Elvrums leir som det heter i gamle dager. Det har ikke vært tog til Trysil, det var diskutert. Trysilbanen var diskutert allerede i 1890-årene. Det var snakk om Trysilbanen i mellomkrigstida på 30-tallet, men det ble ikke noen jernbane dit. Det var veien over skogen fra Elvrum til Trysil og motsatt. Men i hvert fall var det sånn at for å komme ut
så måtte de gå på ski om vinteren. Og da er det eksempelet på at folk fra Trysil går til Kristiania i 1860-tøra og deltar i skiren, altså går på ski fra Trysil og går da 7 mil til Elverum og fortsetter videre innover til Kristiania og går på ski tilbake. Så det er helt sånne sanne, helt utrolige historier som da høres ut som eventyr, men sånn var det også i 1861-tøra.
Så det var mange navnheter i skileper i Trysil, og i 1861 ble Sentralforeningen for legenskaps- og våpenbruk stiftet. Det var da, med tanke på løsgivelses av Sverige, som ble stiftet en forening som skulle jobbe for våpenbruk og turen og sånn, for å lage sprekermenn, sprekersoldater. Da ble det stiftet Skiklubb og skyttelaget i Trysil allerede vård 1861-1861.
Så det regnes som den eldste skiklubben i verden. Det ble stiftet en skiklubb i Australia i samme år, kanskje i juni 1861. Det var norske utvandrere i forbindelse med guldrøsje som var i Australia. De stiftet en skiklubb da i Australia.
Og jeg vet at faktisk har jeg en forfar som var i Australia som het Elias Gottos. Han var med og innførte skisporten i Australia. Elias Gottos. Han dro over rundt da. Men han er vel bror til min tip-tippolde far, Elias Gottos. Men i Tristøy har de verdens eldste skiklubb, og der var det Skirenn.
Da for unger og til og med kvinnfolk ganske tidlig å ski opp med damer som var med. Så mye av det gamle vi finner i skiløpingen, det finner jo Trysil. Det finnes ingen bygd som har tatt vare på skistolen sin så bra som Trysil. Og vil jeg påstå at det er ingen bygd i Norge hvor det å være skiløper var så viktig for veldig mange. Det var gastatus da. Og de sortet seg i nimbusen og glansen fra skiløpere. Og det finnes jo da
en ubrudtradisjon med skiren og skihopping som går langt tilbake og som fortsatt finnes også veldig fint at noen fant på navnene for navnene, ofte så finner jeg på navnene i bøkene mine, men det gjorde jeg ikke her det var noen som fant på skibyda tryser som er veldig fin titel veldig enkel, men veldig, veldig bra vi la det på selv og har slitt å glede ja, det ble sånn at
Det er det jeg la på. Hva sliter du med det? Hvis du ser omslaget, så ser du en som heter Halge Brenden. Han er født 10. februar 1929, vokste opp i Tørrberget, bodde på en plass som ble kalt Brenna, langs det de kalte Matveien. Han var en av de fleste
Han er jo bildet tatt i 1958 i Tørrberget, der det var noen uttakingsgren til VM i 1958 det året i Lattis, så var det skiren i Tørrberget, og Halger går gjennom et sånt grinshøl, eller et sånt gjerde da, hvor det er åpning, og der var det en som het Per Olsen som vant, og Halger ble nummer to i det renne, det mener jeg.
Men det er den største skiljøperen i Trysil gjennom tiden i Halge og Brenden. Et multitalent. Han har ikke beskjæringspris. Han løper 3000 hinder på 8,54 da verdensregåden var bare noen få sekunder bedre. Og han var veldig spennstig. Han hoppet over...
Han hoppet omtrent sin egen høyde, omtrent rett opp i gammeldags høyestil. Han var råsterk og spenstig, en av de sprekeste typene vi har hatt. Født i 1929 og kom opp etter krigen som en juneløper og ble folkehelt. Han tok Olgul i Oslo i 1952. Da Norge lå litt bak svensker og finner, så tok Halger...
Han gikk på ski, han spratt oppover bakken, det ble sagt at han brukte siden som trampoline. Da var det mye dumper i løypa, sånne staup, så han spratt oppover løypa. Det finnes en sånn klipp på YouTube, hvor du ser Halga brennen i 52, da han vant 18 kilometer. Helt utrolig typisk, jeg var så heldig å få besøke. I 2003 var jeg besøkt, han bodde i Tørrberget. Det var fem søsken, og Halga var eldst, han hadde en bror som heter Rolf.
En bror som heter Bjørn, en bror som heter Trygve, og en søster som heter Solvei, som da er fra Tørrberget. Og han, Halger, han jobbet i skogen, han jobbet med å lunne, altså kjøre tømmer, og han var med onkeren sin og hjalp på lastebilen, så han var skogsarbeider og løsarbeider og skiløper og sånn.
Han ble like populær som Nortung var på det mest populære, og like kjent Halge Brennen fra Tørrberget. Da het klubben Vestretrysil, for det ble slått sammen klubba. For i Tørrberget hadde det vært en kar som også var kamerat med Arne Rignes. Han som har tatt bilder av fjerningskare, han var kamerat med Johan Ørneberg, som flyttet til Oslo og som sto i bull. Han døde ganske tidlig, han Ørneberg, med
Men han var fra Tørrberg, og Johan Ørneberg hadde begynt å løpe med staver i Tørrberg på 20-tallet, og det var det ingen som hadde sett oppi der, at du drev med stavløping på Myra om sommeren.
Og Halger, han fortalte det at han var i Finland da, og gikk på ski, og det er sånn at finske løpere, de var jævlig gode til å gå diagonalt på flatmark. Halger var best i motbakkene, og han lærte da å finne hvordan du skulle gå bedre på flatmark. Nordmenn var ofte bedre i motbakker. Halger hadde et forbilde i Trysjys som het Siggur Vestad, som da var en av de mange storløpere i Trysjys, som da var fra...
Han var fra Sletås, han gikk for Nordjød-Trysil, han var født i 07, han vant da kollen i 33-55, det var et av forbildene til Halge Ebrenden, han var veldig teknisk god for i Trysil, fordi unga måtte gå på ski på skolen, så ble det veldig teknisk god tidlig, og lærte seg da å smyge på ski, Halge Ebrenden var en tekniker, det han gjorde på 50-tallet, det er sannsynligvis
på sitt vis relativt sett like bra som i dag. Han sa jo det at for å slappe må det komme blod i en muskel, og da må du
når du går på ski. Så de kunne veldig mye om trening etter datia, og brukte mye sunn fornuft, og lærte av de eldre, som folk alltid har gjort i den sporten her, og andre sporter. Men kom han fra en sånn tømmerhygger, eller noe kroppsarbeid, eller? Halger jobbet da, var fra et bruk, med fem søsken, mor og far. Men faren fikk tuberkulose.
Så faren måtte fjerne halvannen unge. Så faren hadde jo veldig kraftig nedsatt fysisk kapasitet.
Og så bodde det to onkler av Halgeir, broren til faren bodde på bruket der, og mora til Halgeir, som var en ganske røstlig dame, hun var jo veldig, veldig robust og sterk og spretten. Hun drev jo familien. Jeg vet at de hadde sånn, det var lite penger da, og mat var viktig, de hadde sånn 200 liters tønne med sill, så de åt mye sill da, og potnitter og kønn da, og så jakta de og fiska og sånn,
Han var fra skogskår som de fleste i Tørrberget var, og Tørrberget er en av de grennige tryser hvor det var skrinnisk hår. Det var mange gode skiløpere i Tørrberget. Halga var en av mange gode skiløpere på 50-tallet. Da hadde vi en som het Henry Solheim, som var en veldig god skiløpere. Da hadde vi Arvid Nyberg. Mange gode løpere i grenna bare, som var med i på høyt nivå. Men det var en av flere grenner, for de ulike grennene hadde ulike storhetsstier. Hvis vi går til 1900-tidlig, så var det da
Da var det Vestby som hadde de store løperne. Det var Lars Neby, og så var det en som het Per Bakken og Hellenes Bakken. Det var tre gode skiløpere fra Vestby som da hevda seg og vant i Holmekollen. Og så hadde du da noe som het...
og Peder Kristoffersen fra Grøndalen, er i Angren. De var også best, og Karl Kristoffersen er kanskje det største talentet vi har sett i Langren, som jeg vet om i hvert fall. Han var da født i 1895, og allerede i 1913, da han var 17 år, så gikk det fem mil og vant på 3.31, og da pigget han fem mila. For i trysel var det en egen teknikk, den såkalte tryselslengen, og da staket de og løp tak imellom, og han pigget da i Østby, en kontrollmålt 12,5 kilometer lang runde i 1913,
Og det var litt uvanlig på den tiden der? Det var vanlig hvis det var da var det hardt stavtak så han kunne pigge da 12 kilometer kontrollmålt men langs veien så kunne du gå gjerne og pigge da. Og det gjorde han også de hadde veldig god ski de tryslingene, så de hadde da limte ski det var en som heter Lars oppsett eller en som heter oppsett, Johan oppsett han lagde limte ski
Altså da ski bestod ofte av hel ved, men han lagde lim til ski allerede lite etter 1900 og dro til Kanada, så det ble slutt på det da, men en som heter Tormjør Norby overtok det skikken av et lys, lagde lim til ski. Men det var jævlig bra ski, de syslingene. Så alt med ski var viktig, og Carl Kristoffersen da,
Han var jo da, altså i en alder av 17 år gikk han femla, og da var det verdens beste tid på femmel i 1913. Det var ingen som hadde gått så fort på ski noen gang på femmel, og han hadde en bror som het Peder, som var blant de beste, men Carl fikk jo tuberkulose og døde da i en alder av
Han døde i 1916, og da var han rundt 21 år da han døde. Så han døde tidlig da, det var store søskenflokker som ble utslettet, eller delvis utslettet på grunn av tuberkulose. Hvis vi går til kjøret hatten, han er født i 1908. Der var det to søsken som døde i hvert fall av tuberkulose, og kåret hatten hadde jo 8 kilometer skolevei en vei.
Du kan tenke deg 1915, du er en liten gutt, han var 1,63 kvm da han var voksen, og 63 kilo, muskler som små tømmerstokker på siden, og var som en turer i kroppen da.
Han begynte på skolen i 1915, tror jeg, i maten av føttene 8, og 8 kilometer i en vei. Du går på dårlig ski, det er mørkt. Det er 16 kilometer tur i tur, og da heter det i Trysil at hvis du møter ulver, bø den på vei til skolen, så var det gyldig fraverskeren. Og da var det tre store løper i Trysil som har en felles historie. Kåre Hatten, føttene 8, 1,63 meter.
Sigurd Vestad født i 1907, 171, 67 kilo. Og så har du Jermin Muråsen fra Norge og Trysil da nå, 167 og ca. 67 kilo. Det var de store langløpere i Trysil på 30-tallet. Muråsen, Hatten og Vestad. Og Hatten etter det var en sånn artig kar. Men de begynte da, de som gjetere i oppveksten, sånn som han Embrys Mellensborg hadde, så var de gjetere. Og du kan tenke deg at når du er syv år,
går rundt i skogen hele dagen fra du er sju år, og de som gikk på skolen der i Trisjø, de hadde fri fra mai til september ofte. Skoleåret var kortere da på Landsbyen, for der skulle unga jobbe, og de begynte da å, som gjetere altså,
Da får du en motorikk, du får en utholdenhet, det blir tøff for seg. Så de begynte med enkel kroppsarbeid og slo med jo og sånn i utmarka. De fikk en robust oppvekst som gjorde at de var herda til å bli skiløpere senere, både mentalt og fysisk.
så var de da herda for det, fordi det var så mye snø, eller er mye snø oppi der, så måtte de bruke det som transportmiddel. Så de var ala opp til å bli skiløpere, og ala opp til å passe i langrennsporten, sånn det var da på 20-30-tallet. Så.
Hvordan fant man de beste løperne på den tiden der? Var det noen lokale konkurranser, eller noen som fulgte med? Hvordan meldte man seg på ting? Hvordan fungerte rekrutteringen av langrennsløpere på den tiden? Masse lokaler igjen i Tlyslo, til og med før 1900, så hører vi at det var faste renn for unger,
i Trysil for 18-18 årene, og folk kunne kanskje vedde om kapp, vedde om hvem som gikk fortest. Det var skolesirene, det var masse sirene, det var en skikultur i Trysil for langrenn særlig, allerede før 1900, og særlig med kvinnefolk også. Og så vet du at det var en telefonoverføring fra Holmenkollen, hvor de ringte nyheter fra Holmenkollen til et lokal oppe i Trysil der. Og det var en trysling som da hadde hørt dette,
At du skulle ete mest mulig, og da hadde han drakk en lite rømme på styrten rett før start, og springe opp, da spydde smørkorn på de første bakken og brøt. Så det var en skikultur, og det var også en sånn test hvor løpere som brukte like lange ski, mange i Trissel brukte jo det såkalt andorski. Andor var en lang en kort ski,
Da sto du på den lange og sparket frem en korte ski hvor det var feller. Det var andorski. Så kom det her med like lange ski fra Telemark og sentralforeningens modellski fra 1890-året. Så var det noen som ville ha de gamle med andor, med en stav. Så var det noen som ville ha to skistaver og like lange ski. Da var det en test oppe i Østby der.
på 1890-tallet som står omtalt i boka, hvor de testet hvem var det som går fortest, med andor eller de som har like lange ski. Da fant de vel ut at det var litt så forskjellig hvor godt trent du var på den gamle teknikken. For det var ulike teknikker i skisporten og i Trysil. Der hadde det vært mye andorski som var i bruk fra gammelt, men da ble det to staveler og to ski mer utover 1900-tallet.
med feller, feller er jo gammelt da, det er det som er oppe i rinden, men alt det her finner du i Trysil, og så var det skogsavei da, for i Trysil så var det veldig, nesten alle skiløpere, noen av skiopera var ikke tømmerhøyere, for det var mye skiopere etter hvert der også, men de som gikk langere enn de, de drev da med skogsavei, og i Trysil så høyde de mye tømmer om sommeren også, og så
Så kjørte de ofte tømmer om vinteren. Skogsarbeid var det mulighet for å få stor i hele året. Men de drev også med bærplukking, plukka multer og sånn, og så drev de med utkjøringer
Og så utslåtte. Først så slo de grase som var nær garn, og så slo de på myrer og på sånne utslåtter. Det var veldig mye slåttearbe, som var å sanke fôr til dyra, som pågikk da utover høsten. Som er god trening for skiløping. Men trente de som skiløpere på den tiden her? Kåre Hatten sa det at de drev med revjakt, det var en del av treningen. Hvis Bisha hadde lå, så løpte etter Bisha
eller løp etter haren selv, uten å ha noe bysje. Så de trente kanskje ikke så mye, men de gjorde det likevel, for at Elin Grønnes, som jeg sa, vant fem eller fire ganger i kolden, han hadde sånne perioder, hvor han kunne gå noen harde drag, men da vi sier Hatten og Vestad Muråsen i 30-årene, så lå de på en gard i innbygda en periode der, og trente og tok fri fra arbeid. De hadde
De var løsarbeidere, de hadde ikke fast jobb, så det var alltid noe å gjøre. Men de hadde da muligheten, de bodde da sånn at de kunne trene litt, og de her brødrene, Kristoffersen, de hadde sett de her i Kara fra Vestby,
Lars Neby og Helenes Bakken og kanskje Per Bakken, de hadde vært da i bygda og sett at de trente faktisk. Det var nok en sånn trenings-kultur i Trysil, eller en tradisjon for å trene blant noen. Det var jo folk som dro til Holmenkollen og var de beste i Norge, mange av de. Så de kom tilbake med fortellinger om SIS-sportens Olympia i Holmenkollen, hvor da de kom som naturlige skiløpere, som i tillegg også trente litt sånn at
De trent jo kanskje mer enn mange andre, og ofte hvis en skiløper er best, så er det fordi han har best trening, best grunnlag, og har best ski og best skismølling. Så en god treningskultur, det er vel noe som vokser og vokser, jeg vet ikke helt hvor på tidslinjen vi er nå, men begynner treningskulturen å oppstå allerede i mellomkrigstiden, eller lenge før? Hvis du sammenhenger med i dag, så var det ikke noen treningskultur. Men hvis du sammenhenger med i dag, så ser vi at de beste skiløpene var okarer,
De la gjerne opp arbeid hvis de hadde mulighet, så la de opp arbeid etter hvordan de skulle komme i form. For det å reise rundt på skiren i 30-årene var så tidkrevende at de kunne ikke ha vanlig arbeid om vinteren. Så de reiste rundt på rennen fra begynnelsen av januar til mars. Men de kunne kanskje drive med...
Men arbeid om høsten var jo det som var treningen. Så jeg vil tro at det var mer trening for eksempel i Oslo og Kristiania blant folk som da hadde lettere jobber. Så vet jeg at Johan Grøttshusplotten fra Sørkedalen som er født i 1899, han kunne løpe to timer annen hver dag.
Det gjorde ikke tyslinger, for de måtte arbeide og føde seg, men hvis de skulle dra en stund, så måtte de kanskje gå eller sykle, for de hadde jo gjerne ikke førekort heller. Ingen hadde førekort, ingen hadde bil i hvert fall. Om de hadde førekort, så hadde de ikke bil. Så de hadde å transportere seg selv med for eksempel å ha en ryggsekk med...
Ja, 30 kilometer, eller 10 kilometer da. Og de her Vestahatten og Muråsen ble jo bureisere. Altså akkurat som Anna Ryns ble de bureisere. De brøt nytt land og lagde sin egen bruk da
etter at de var skiløpere så brukte de kreftene på å bryte og delvis mens de var skiløpere så brukte de kreftene på å bryte og dyrke nytt land og fikk da mjølkekur og stiftet sitt eget bo med kone og barn. Så det var en måte å bruke energien og kreftene på var å bli bureiser som mange var i midlertidstida da det var
Stor arbeidsløshet nær foreningen i jord, som stimulerte til bureising rundt i bygdene. Så hvordan vokser Tryseltils og kommunene? Hvor mange mennesker er det på begynnelsen av 1900-tallet, og hvor mange er rundt 2. verdenskrig? Det var vel, så vidt jeg vet, nå er det ikke helt det, men det var 7000 kanskje på det meste, sånn som jeg tror det var. Det står i boka der. For det har variert litt, og så varierte hvem som...
Veldig mange har flyttet, og flere av skiløpene fra Trysil bodde i Oslo. En som heter Ota Rønningen fra Vespi, han bodde da i perioder i jobbet på Splitgenfabrikken i Oslo. Både Vesta fikk jo tilbud da i 1933 om å flytte til Oslo og flere steder, om å jobbe i sportsforretning, være i en sånn trekkplass, eller jeg ville ikke, men de ville bo i Trysil da. Og han Muråsen, han ble sagt at han, det var ingen som hadde så fin kropp som han, ble det sagt for en som heter Birgert Vett.
Han hadde undersøkt Muråsen på Søndsrud skogskole etter krigen. Da hadde han sagt at fin kropp er velproporsjonert. Han ble sagt at han hadde veldig velproporsjonert kropp. Du kan ikke trene deg opp, du må arbeide. Da hadde han sagt at jeg vokste opp på elkjøtt og blåbærshaft. Det var det de vokste opp på, elkjøtt og blåbærshaft. Faren drev å jakte mye ved det.
Han var vel en av ni søsken, og han Muråsen var da en sånn bjønnsterk type som var da skogsarbeider og bureiser da. Og jeg vet at en som heter Knut Myhre, han hadde vært senere i Voskiløpet da på 50-tallet. Han ble bort i fjor, men jeg var besøkt av han da. Han sa det at han hadde snakket med Muråsen da, og så beundret han da, for han hadde huggt seg mye tømmer og
Da ble du sterk, mente Knut. Nei, det ble dumt, sa Muråsen på kødda, for det var et hardt liv. De hadde ligget i koia sånn som de gjorde. Seks stykker i koia, åtte stykker lå snorka, dårlig luft, kunne ikke dusje, bade og vaske seg. Flesk var maten, det var et tøft liv som ...
veldig mange gikk i tårte, mange ble syke, og de som tårte, og som da ikke ble syke, det var jo da de beste skiløpere, det måtte være folk som var veldig robuste typer. Men hvordan så kroppene til langrennsløperne ut på den tiden her, kontra vi har sett kroppene til langrennsløpere nå, som er jo, de er jo ikke noe fett å finne på kroppene der, og de er ikke noe sånn, de er ikke veldig muskuløse, men de er veldig senete, tynne kropper. Ikke sant? Det er jo
Det er sånn som noen av disse tryslingene var nok kraftigere enn de er i dag. Ja, altså de har mer muskler. De løper ikke, for mange av disse tryslingene, flere av skiløpere på mellomkristne, de løper ganske lite. Og du vet når du løper så misker muskulatur i overkroppen, og hvis du løper mye oppveksten, som de sikkert ikke hadde gjort, så at de hadde hele arba gått da, enten på beina eller på sykla, så mister du ikke den muskelmassen som du, så jeg vil tro at noen skiløpere vet det var ganske spintle, mens andre var mer sånn,
opparbet arbeidsmuskulatur som er vanskelig å få hvis du trener hvis du gjør det i vekståret og kanskje er det bare 1,67 så er du mer tett i kroppen mange var tett i kroppen med kraftig brystkasse det var mange som ikke var sånn men mange av de som var gode skiljøpere var fysiske prakte eksemplarer vokste på enkelkost med mye mjølk
Kanskje litt vilt og fisk og sånn, og enkel kost, ikke noe sånn sivilisert kost, lite av det foreløpet, men det var jo hvit sukker og sånn, hvit mjøl. Men disse marsilløpere var jo gjerne de mest robuste og villigsterke, som kanskje var oversnittet i fysisk utrustethet og villigstyrke. Så det er noen sånne bilder jeg har sett av
Av de som var for eksempel tømmerfløting, så kunne de drive og fløte tømmer om våren. Da ser du sånne ganske robuste typer, men de har jo ikke løft av vekter, de har ikke trent sånn som mange gjør i dag, men de har en senesterk og nok så muskeltett kropp.
Perfekt for langrenn. Har du sett den der reality-serien, den Norges tøffeste? Har du hørt om det? Jeg har hørt om det, men jeg har ikke sett den. Jeg ser jo nesten ikke på TV. Nei, jeg regnet med det. Men da var det jo morsomt, og da var det jo en gjeng med 12 unge mennesker, sånn under 30 år.
og veldig mye treningseksperter, personlige trenere, noen triathlonfolk. Var det ikke snikker som vant, eller fisker? Fisker som vant. Han hadde aldri hørt om de uttrykkene som de her personlige trenerne og de her sånn
i de engelske uttrykkene som man gjør med styrketrening. Han hadde ikke snøring, han hadde aldri trent styrke eller noen ting. Han var jo fisker som jobbet under ganske harde, sikkert normale, harde forhold for fiskereværet. Han var jo veldig robust da, og hadde jo en psyke som på en måte var mye sterkere enn resten her også. Han var jo, som du sier, av bjønnsterk, og toklet jo nesten alle utfordringene ut.
utrolig utholdenhet og han knuste jo alle, han vant nesten alle øvelsene mot veldig trente 20-åringer på samme alder som bare var mye mer spesialisert med sånn moderne styrketrening. Ja, men hvis vi tenker på arbeidslivet i folket her da, mange av oss gir opp av veldig allsidig i løpet av et år så var det veldig allsidig arbeid og i løpet av oppveksten hvis du ble 20 år da så hadde du kanskje hatt allsidig kropp som jeg fram i 15 år
Hvis du tenker deg en moderne person som ikke har noe kropp som er fra 15 til 20, så har du veldig allsidig data brukt. Hvis du skjønner at du er veldig god i alle slags data og all fingring er du god i. Men hvis du har det motsatt, og hvis du da gjør det for å overleve, og hvis du gjør det fordi familien skal få mat på bordet, og fordi det alltid har vært sånn, så er det sannsynligvis en utstilling. Da får du kapasiteten hos mange som
De fleste store kapasitetene på bygda brukte aldri idrett, for de hadde ikke tid eller overskudd til å tenke idrett. De som orket tok seg tid til det. Mange av de fysikere som kunne blitt utviklet av idrett hvis du skulle trene, de var kanskje uforløste, for det var nok arbeid. Men i hvert fall var det også sånn at skiløpere hadde jo det her med det er jo en kraftkrevende utholdning i sitt rett.
Så da er arbeid, hvis du for eksempel tenker at løping er en utholdningsidrett,
Men i langrenn bruker du kraft, og da er det så genialt at arbeidslivet kan overføres til skiløping, sånn som skiløping var da. På treskiv loft gikk ganske tregt, det var dårlig gli. I ulent terreng, vanskelig løyper, da er det enda bedre å ha den bakgrunnen, hvis du skjønner. Så i trysk, så var det da, terrenget er veldig fint, og det er mye snø, så
Hvis du tenker deg, hvis du bodde på Vestland, så var det kanskje mer på stillefiske om vinteren, eller når det var da. Også i Nord-Norge var det lofotfiske, og de gikk rundt i en båt, mens i Trisys var det tømmerøkst, altså da ble de styrket gjennom det lokale arbeidslivet til en idrett. Det er klart, fiskeren ble jo ikke styrket til idrett på samme måte, men de hadde et fortrydd gjennom oppvekststedet, og
Sånn var det jo mange av de beste skildøpere hadde vokst opp, enten de kom fra Nord-Norge, Vestlandet, Sørlandet eller Østlandet, Trøndelag, så var de oppvokst i sånne kår i lenge, sånn at de var ikke skogsarbeidere hele året, men de hadde vært innom gars eller skogsarbeid,
i deler av oppveksten, og mange sluttet med det, men de hadde bygd en grunnlag, for det var ikke tid til å trene. Det var ikke noen kultur for det, men de gjorde det gjennom arbeid, og kunne perfusjonere og videreutvikle talentet sitt gjennom å trene. For eksempel hvis du flyttet til en by og begynte å jobbe i en sportsforretning, sånn som noen gjorde det.
Men er det noen av de moderne langrensutøverne, eller alpint, som kommer fra kroppsarbeid, som ikke er den nye skolen som blir plukket opp tidlig og er treningsprodukter? Jeg tror det var en amerikansk skiløper. Det er noen svensker, tror jeg, som driver og snekker, har jeg hørt. Det er vel noen utlendinger, tror jeg, som er snekkere, så vidt jeg vet i siste året.
Den siste i norske skogsarbeid er jo på høyt nivå, er jo Paul-Gudan Mikkespast, født i 1961, som kom opp i 1980 i sesongen for 40 år siden. Han var jo høyde og tømmer i dag med motorslag, sammen med faren Bjarne og broren Elif Christen etter ungdomsskolen. Han slutta den i 1977. Han er siste, men mange av de som er gode i dag har jo, eller noen av de i hvert fall, har bakgrunn fra...
har hatt, noe tror jeg er fra en gal, det har vært mye av hverandre fra en gal, så det er fra sånne bakgrunner, men det er klart de blir færre og færre, men for eksempel å være snekkere, det er også en veldig hard jobb. Hvis du begynner å snekkere når du er 14 år, framfor å gå på skolen, så vil du bygge opp en veldig styrke da, fram til du er 25-30 år, som er vanskelig å få med å trene, så ...
Fordi mye arbeid har blitt så avfysikalisert, så må det kompenseres mer med å trene.
Det er jo mange som er i kroppsarbeid, og så får de skavankene sine. Hvis det har vært mye ensidig arbeid, så er det vel også sånn at kroppen blir slitt ut på et tidspunkt. De fleste blir slitt ut, og de som var gode til å jobbe, eller harde til å jobbe, de tok ofte så mye. De fleste sleit seg ut, så det var ikke bare bra. Når du har skiløper, så er du ung på det beste. Det var veldig fordel å ha. De fleste som var gode i yngre år, mange av de sleit seg ut. Det var et veldig brutalt samfunn, hvor kroppen var kapitalen.
Og hadde det vondt, så hadde det vondt. Så det er ikke noe jeg rosemaler, men jeg bare prøver å si hvordan du silt ut og fikk fram noen skiløpere fra bestemte bygder, og hvor tryselig er det beste eksempelet, for det er jo på noen måter verdens fremste skibygd. For det gikk jo over til senere i
som jeg sa, alpint da. Og så i 1955 så hadde de NM, de hadde Trysil 15 på 30-tallet med store sånne ansamlinger av folk og masse tilskudd. Og de hadde NM i 1955, da kom Norgesmenneskapet i Trysil innbygda. Og da var jo Kromplins Olav der, og da
Da bygde de en egen do, for kongen måtte gå på sin egen dass, og den heter Kromplis Olavs Minde. Jeg skrev boka Norske Utedor, for da var det en trysling som hadde den ideen. Kromplisen var der i 55, og da vant Vester Trysil stafetten, og da var det Martin Stokken som vant femmelen. Det var en stor begivenhet i 1955-50.
i Trysil, og da hadde jo masse skiopper i Trysil, en som heter Halvor Ness, som var med i år i 1952, så det var ikke bare langrenn, men det var først og fremst langrenn fra Gamalta, hvor de var bedre enn de andre. Men det var masse skiopping i Trysil, og det har det fortsatt med, og etter hvert kom det flere damer, for det var mange damer som gikk, men den beste skiløperen blant damene er jo Anita Moon, som vant Birken fem ganger, og som var god på 90-tallet og drev på ut på 2000-tallet. Hun var jo
Mye av den samme typen som de gamle skogsarbeidere, men hun hadde ikke vært det selv da, for hun er født i 67. Og i Trisys er det mye lange, altså hun har vokst opp da i innbygda, eller bygda som vi sier, og der må ofte hun gå på ski oppover, diagonal. Så Anita Bond var og er jævlig god i lange slakke motbakker, 15 kilometer, kanskje ikke det da, men
Jeg husker jeg gikk Birken et år, og da stilte jeg liteklassen faktisk et år. Og da gikk jeg bak Anita Mohn, og det var veldig fint, for hun har veldig fin rytme, veldig god teknisk skiløper. Og hun er da den beste kvinnen i skiløperen, og har jo skikurs og er skilærer oppe i Trysil. For i Trysil varte jo storhetsperioden fram mot 60-tallet.
og du hadde jo Halge Brennen og mange andre i Tørreberget, og i innbyggene var det flere, og skihoppere, og det var store skirend der hvert eneste år, og så var det kanskje litt sånn nedtull, men så kom da, det som nå skjedde var at i skobruket, så i 1960 var det cirka
12-13 hundre tror jeg som jobbet i skogbruket i Trysil. Det er mye altså. De fleste, eller veldig mange menn. Av Trysil-folk? Altså de 6.000 som bodde der? Ja, det var veldig mange prosent av menn som jobbet i skogen. Ikke alle, men veldig mange. Og da kom jo mekaniseringen med motorsager. Det kom litt før da, men det kom seg da. Og så ble det maskiner da. Høgstmaskiner og forskjellige. Det er fortsatt mange som driver i skogen i Trysil, men ikke på langt nær så mange. Og da oppstod det en slags...
Mange begynte å pendle. Halger Brenn for eksempel, han var jo pendler, jobbet på anlegg i Oslo. Mange var pendlere og mange var snekkere. Så begynte det å oppstå en industri rundt det her med alpinaanlegg i et lysefjellet.
Så i dag så tror jeg at det er like mange som er ansatt i turismen i Trysil i et vanlig år, for nå er det koronatid, det har vært det over et år. Så det er like mange som er ansatt og trent i turistindustrien i Trysil, tror jeg, som det var i skogbruket på det meste. Men da er det så klart den hele svensken som er der bare i sesongen, men turismen og overtatt i Trysil, for mange av arbeidsplassene, for de som da var...
var i skogen først, så er det en mulighet for å jobbe i turisme. Og du vet det, det er jo over og på butikker, så du trenger ikke å jobbe direkte i turisme selv om du har nytte av det. Så det har vært en sånn omforming da, fra å være skilepebygda med skogsarbeid og tømmerhåkst, for det er veldig mye skog der enda, det er like mye skog som noen gang, så har det tatt en sånn omforming inn i den moderne turistalderen, og det er artig å se det.
Ja, det er jo ekstremt mange områder her også som har hytter på Trysil. Ja, og det er veldig snøsikkert. Ja, ikke sant? Og det er veldig vanlig valgfartet til Trysil, i hvert fall fra Oslo og Akershus, så er det mange som har hytter oppover der. Ja, hytter og leiligheter, og så er det da sånn, på høsten så garanterer de snøen på en bestemt dato, for det er snøsikkert her, det har vel både noe kun snø, tror jeg, og så har de
Det er veldig tryselig, jeg mener de snøsikre plassene som er i Norge på Østlandet, Indre Østland. Ganske kaldt er det der ofte også, men det er fint. Jeg ser et stort kapittel her om krigen, som er ca. 15 sider. Hvilken rolle hadde trysel under 2. verdenskrig? Det er jo et grensområde, det er jo mange flyktninger
eller flyktninger som gikk gjennom Trysil, eller andre deler av Hedemark. Så det var jo mye trafikk over der, og mange tryslinger har jo hatt mye kontakt med Sverige. Det er jo, når du kommer lengst borti Trysil, så
Så prater jo folk nesten svensk. Det glir jo over nesten i svensk. I flermån for eksempel er det gren, da. Der er det like ved grensen. Der prates det nesten svensk. De store skogene, da. Så kommer det ned etter hvert i selen og sånn. Det har vært mye kontakt mellom Norge og Sverige. Vi vet at det gikk skiren i Sverige. Det dro til Sverige i buss eller bil. Og så kjøpte de sukker, da. Sukker var jo ...
Det var jo rasjonert, og i 1946 så vet jeg at arrangøren av Holmenkold Femmela, de fikk jo da en rasjon på 50 gram sukker per løper, så hver løpe kunne få 50 gram sukker, og da var det gjerne sånn at de hadde varmt vatten og sukker i en sånn sukkevann. Og i 46 i Alda, da det var Femmela her, så tror jeg ikke arrangøren fikk noen rasjon, men
Men Trysil 50 eksisterte jo fra 30-tallet, for det er jo ut på 60-tallet, som var et stort skiren, pluss at det var store hopper på en bakke som heter Lerberget. Det er masse, og det er laget sånne brosjyrer i Roa Vingerskola, som er veldig aktiv kvar der, der er laget en sånn hefte med 101 hoppbakker i Trysil. 101? 101 hoppbakker, ja. Det er helvete mange hoppbakker man bygde i Norge tidligere.
Det er klart at ikke alle hadde stillas eller hopp, men det var flere enn 101. Han har registrert 101 hoppbakker i Tryssel kommune, i ulike grenner. Det er laget lignende tellinger andre steder. Så han har registrert, og så finnes det skimuseum i Tryssel. Det har samlet mye skitradisjon.
og med masse skitradisjon. Når jeg kom dit som forfatter, så var det egentlig bare å frotse og forsyne seg, og det visste jeg. Derfor sa jeg, ikke bare er Trysil verdens fremste skiløpebygg, men de har også tatt vare på historien på en måte som ingen andre, eller få andre har gjort. Hvordan da? Med museer og sånt? Som jeg sa, han fotografen, Olav Teppen, en gammel lærer som var strakpent, han intervjuet de gamle tryslingene i dag,
allerede på 20-tallet begynte han å brevveksle, han tok bilder av skiløpere, han intervjuet de gamle tryslingene, og da hadde ikke telefonen, så hvis du bodde to og en halv millioner, så skrev han brev til de gamle karerene, så gikk det 14 dager, så fikk han svar, i stedet for at han ringte eller ropte på besøk, så han samlet historien om Sæling Elin Grønnes, som da var tryserknut, det var en sånn mytisk figur, det var et dikt av en som heter Bernt Lund, det kommer vel rundt 1861, 1260 der,
Og Trysø Knut var en sånn mytisk figur, og han, Elin Jønes, ble kalt den nye Trysø Knut. Bernt Lund var forfatteren, og det spekuleres hvem han er modellert etter, og det kan være flere i det. Skal det være han her, eller? Ja, Trysø Knut, ja. Det var et sånt dikt som alle norske unger visste om, Trysø Knut. Det finnes en film om Trysø Knut som er lagd i slutten av 30-året, «Tanken Ibsen».
Så det var en sånn mytisk figur, mytisk skiløper, tryser Knut. Det står i boka hvem modellen kan være, men det kan være flere, og det kan være en blanding av flere, men Bernt Lund var en forfatter som da gjorde navnet Trysel eksekjent. For det var sånn at navnet Trysel var tidlig synonymt med skiløping. Synonymt med det å gå på ski og være flink skiløper. Var det fra Trysel var det ofte beherskede skiløping. Hva betyr Trysel egentlig?
Det står der. Jeg vet egentlig hva det betyr, men jeg er litt forsiktig med å si det sånn muntelig når det står ganske... Jeg forstår at det er litt usikkert hva det er for noe, men det står der altså. Så som jeg oppfatter det er det ikke helt sikkert. Jeg har første gang nevnt i et kongebrev om en grenseoppgang, satt opp i 1268 eller 1273, skriver du her. Ja. Ja.
For lokalhistorien, jeg kan ikke all lokalhistorien, jeg kan litt om energihistorien, men det er jo et navn som er gammelt og som
Åsnes for eksempel lagde noe som heter Trysil Knut ski, det var laget av Åsnes skifabrikk. Det var noen skismølling som heter Trysil, så det var et merkenavn ganske tidlig. Akkurat som Kongsberg ble det da i skihopping, hvor alt som kom fra Kongsberg i skihopping var bra, alt som kom fra Trysil. Men de hadde en storhetsperiode i skisport som var
Frem til 60-tallet hadde de gode skihopper i Johan Setre, Bjarnes på 70-80-tallet, og så hadde de Anita Mohn, og så hadde de masse gode skiskyttere. Ola Lunde på NRK, han som kommenterer skiskytting, han er jo fra innbygget. Så de er med, tryslinger, og har skiturisme og et stort anlegg som er
Veldig bra. Jeg har ikke vært oppe i den bakken. Jeg har vært der på sommeren, men ikke om vinteren, for jeg kjører ikke alpint. Men jeg har vært og løpt der om sommeren. Har du prøvd det noen gang? Jeg har kjørt alpint, men aldri med alpinski. Med langrennski da, eller med telemark? Jeg kjørte mye slalom i oppveksten, men jeg var med noen treski som faktisk er trysirknutski, som var laget av Åsnes. De hadde jeg og broren min på deling.
Trysilknut. Og de kjørte jeg slalom på da, utover da. Det var ikke slalom, det var mer sånn moroskjøring. Men tyskene hadde ikke noe tilstedeværelse i Trysil i særlig grad? Det er jo et grensestrøk, så det var jo klart det var tysk gruppe der, og NS var der, nasjonal samling, så det var et område som lå nær Sverige, men
Det er jo flere historier om tyskere. Det har ikke så mye med skiløpingene da. Men de prøvde jo å passe på grensene, for det kom jo masse. De som flyktet til Sverige dro mer over Gravberget. De gikk ikke helt til Trysil, for det var jo litt langt å gå. Hvis du kom for eksempel fra Oslo, så gikk du kanskje gjennom, noen dro gjennom Elverum over Gravberget og sånne støk hvor du kommer fort inn i Sverige, for det er lengre å dra helt til Trysil.
Graveberget er et område som er nærmere. Du kommer fort inn i Sverige hvis du kommer fra Arlevrum, gjennom Arlevrum. Det er en egen historie seg selv. Akkurat, ja. Det er jo fort. Når man går ned i denne hullen med 2. verdenskrig, så er det nok ting å ta av lokale historier. Vi var inne med Brummendal, hvor vi måtte bare sette et punktum, husker jeg.
Men hvor er vi i løypa nå, som cirka på Trysilav, sånn kronologisk? Nei, jeg har vel tatt ganske kjapt opp mot moderne tider, altså det der, de hadde jo som sagt store skihoppere, Johan Setre og Bjarnes, som var særlig god i 70-80-tallet, og
De har hatt mange gode snowboardere og mange gode skiskyttere. Nå snakker jeg om idrett, altså. Og så har du det at langrensinteressen er jo fortsatt ganske stor der, men de har ikke hatt, bortsett fra Anita Moen, så har de ikke hatt... Jeg traff faktisk en trysling i går. Han er jo faren av seg fra Trysel, faren av til Nils Elling Myhr.
Han er født på 50-tallet, og sønnen Petter Myhr, som da har vokst opp i Valset, han møtte jeg på rulles i går, han stammer jo fra en trysling, men han har ikke vokst opp der. Han bodde der litt, men han har ikke vokst opp der. Så det er fortsatt skiljøpere, og det er flere også, jeg kan ikke nevne alle, men de har fortsatt, men det fjellet har tatt over mye av oppmerksomheten og
vokser opp i Trisselag er det større sjanse for at du kjører utover enn at du kanskje går langrenn selv om det er veldig fint å gå langrenn der og veldig god forhold for langrenn og mange av de som er på hytte i Trissel går også langrenn det er mange som gjør begge deler altså ja
Er det litt sånn som i Aldal at det er veldig mange som har noe slekt eller noe blod derfra som har gjort det er masse kjente utøvere som har rødt derfra? Det er faktisk flere i Aldal og Trysil er jo større Aldal er jo Trysil har vel hatt på det meste tre ganger så mye mennesker som Aldal Aldal er mye mindre så det er noe med befolkningsmengden og i Trysil er det jo mange grener
ulike grener som er spredt over et stort område, for det er en ganske stor kommune med store avstander. Vil du si noe om hvordan du satt opp boka og hva du oppdaget underveis? Hvor hentet du informasjonen fra? Jeg kunne jo ganske mye på forhånd, for jeg ble spurt rundt 2011 om å skrive boka. Da jeg begynte i 2017, eller 2016 begynte jeg, så hadde jeg gått og grublet på det i mange år. Så jeg var veldig godt orientert, så jeg startet med flyvende fart.
og hadde en slags disposisjon av et plan oppi hodet mitt og satt opp noe på et ark eller notalt bøkene mine. Så det var ekstremt morsomt å skrive en sånn bok og veldig tilfredsstillende fordi det var så mye bilder. Du ser bilder her, masse fine bilder. Og det er systematisert av kommunen så jeg fikk veldig mye god hjelp. Så jeg slapp jo å drive og krige med noen og ha velvillighet overalt og jeg fikk god hjelp fra kommunen fra flere, både bildudekarer og folk som hjalp meg med bilder. Så...
Det er veldig ordentlig å komme til en velvillighet. Noen steder kan du bli motarbeidet hvis du lager en bok, men her var det dekka bord. Det er helt motsatt av mange andre skrivprosjekter, hvor du da må oppsøke arkiver og jobbe deg inn hos folk. Her fikk jeg til og med kultursjefen i Trysil, kom til Oslo på et seminar, og så var jeg nede og hentet alle...
alle utklippene etter han Olav Teppen, så jeg fikk de her hjemme, de hadde jeg liggende hjemme, så jeg fikk låne kildemateret hjemme, altså det var helt suverent, ikke alt, men mye, jeg kunne låne hjemme og få lov til å kikke på oppe i sitt hjemme, i stedet for å dra til Trysil, jeg var i Trysil cirka 25 ganger, men jeg slapp da å
akkurat det, så det var intervjuet, det var da cirka fem-syv ganger for å skrive den boka i løpet av et år da. Se, det er bladere bilder her nå i boka, det er sånn underlig å se alt i bilder fra begynnelsen av 1900-tallet, alt er sånn gravalvorlige ansikter, det er aldri noe tøys å tro på bildene. Og se på de muskler, ser du det? Se på de muskler på de karer der, eller noen av de der
og de har vel nesten aldri trent etter moderne infusjoner, i hvert fall aldri løftet en vekt, men jobbet, og kanskje gjort noen muskeløvelser som de hadde på tiden i 1900-tallet, med turen. Turen var en stor idrett, en sånn
Du fikk da kroppsperskes i med å turne. Linjegymnastikk var viktig i idrettens barndom tidlig på 1900-tallet. Linjegymnastikk, hva er det for noe? Du gjør gymnastikk på linje, du står på linje, og så er det en sjef da, som er overturner, og så skal du gjøre det overturneren gjør. Det er linjegymnastikk, og det var vanlig på skolen. Så hvis du hadde gymtume da i 1910 for eksempel, så var det ofte linjegymnastikk med en lærer, og så var det da elevene som gjorde sånn linjegymnastikk.
Og det var en øvelse i 1912 i Norge. Norge var med i OL i 1912, og da kom på bransje plass bak Sverige og Danmark. Det var bare tre som var med. Norge tok bransje i ligninggymnastikk i 1912 i Stockholm OL. Så det er en sånn ur-ur måte å turne på, som kom for å disiplinere folk, og for å ha scener som ble turn med frittstående, altså mer individuelt. Men i begynnelsen var det ligninggymnastikk som var
ofte i normen. - Jeg er inne i et kapittel her som heter Utstyrets viktighet, og der er det vel sikkert noen koblinger til den timespraten vi hadde om skimacking i Norge. Var det tryselett sted hvor man fant, som var ledende på skiutstyr? - Limter ski, og veldig opptatt av tidlig avansert skiløping med limter ski, både før 1910,
Og på 30-tallet, 20-tallet, der det er aktivitet i noe, så blir det ofte innovasjon. Og løper av annen på det selv, hva man uttrykker og tester ut og sånn. På sitt nivå etter data, det virker jo ikke så avansert i dag, men da var det ganske seriøst. Men det var industri eller noe sånt? Nei, det var håndverk, håndverk, håndverk. Ja, men det var jo masse sysselsatte folk, og at det var liksom... Ikke så mange, mange lagde jo ski selv. Ja.
Det var den tiden mange mannfolk lagde ski selv, for mannfolk kunne noe praktisk i motsetning til i dag, hvor mange ikke kan noe særlig, så kunne de ofte lage ski, og måtte lage ski for å ha noe å bruke i hverdagen. Det var slik om å spare penger og sikte ut et emne som de tok og brukte til å lage hoppski eller langrennski.
Du kjenner ikke hvem? Så det er Thor Neby, gjør du det? En sånn musiker i Oslo her? Jeg har hørt navnet. Jeg stammer av han fra Trysil. Jeg bare lurte på, du nevnte han Lars Neby, om det var noen slekt der? Det er fra Vespil. Det kan godt være at Neby, jeg vet om flere Neby som bor på Hamar, og de stammer fra Trysil. Så det kan godt være at vedkommende stammer fra
Han du mener stammer fra Trysil, eller har slekter da, røtter da, er fra Gammeltad. Hvordan, jeg ante noe verre i den hyttebåndene hans sted i nå, hvor liksom, hva er Trysil...
Per dags dato, er det fortsatt en ski bygd, vil du si? Eller er det blitt en hytte bygd? Det er ski bygd fordi det er så mange som er der for å kjøre alpint eller kjøre snowboard. Og for mange er det for å gå langere, så er det fortsatt en ski bygd. Men på en annen måte, kanskje litt mer kommersiell måte enn det var for 100 år siden. Nå er det bare glede når det ikke sliter. Nå er det fritidsaktivitet. Stort sett er det ikke noe framkomstmiddel. Så det var en fritidsting for mange for 100 år siden, men
Men det var jo en helt annen tid, så i dag er det stort sett bare fritid og glede.
Jeg hadde nesten gjettet meg, jeg tenkte at det kanskje var enda flere sånne VM, eller noe kjent utover som kom fra Trystheim. Det er ganske mange, hvis du begynner å ramse opp, er det ganske mange, men jeg tenkte at jeg skal ikke ramse opp alle her, for at du spør, hva er kjent? Hvis du er norskmester, eller har vært i Norgesloppen, så er det jo kjent utover. Men Hallegard Brenn er den store da, og så har du Anita Mohn.
Johan Setre, Halvor Næs, Bjarn Næs, og så har det jo mange som har vært gode på nasjonalt nivå, særlig før 1960. Og da har vi jo hatt Skiskytt Rå som har vært veldig, veldig gode. Så hvis du legger sammen alt, så er det enormt mange, mange flere enn jeg trodde altså, som har vært gode nasjonalt. Og det er jo, det finnes jo bygder som ikke har en løper i Norgesloppen i noen i sidrett, og her er det
enormt mange titall som har vært veldig gode gjennom en lang periode. Vi snakket litt om det når vi ikke hadde mikrofonen på her i sted. Sånn som med Aldal og den tryselboka her. Når du leverer sånne praktverk som dette, mursteiner som kommunene blir stolte av, så de kan presentere og gi ut, kommer det veldig mange andre kommuner og interesse
interessenter som har lyst til at du skal skrive om bygdene deres, får du masse sånne henvendelser hele tiden? Jeg får masse henvendelser om å skrive bøker. Jeg har fått flere henvendelser om å skrive lokale bøker, både for klubber og for bygder, og for eksempel deler av landet. Så det har jeg fått ja.
Jeg har ikke tid, jeg har jo nok her da. Men det er noen av de, du sa det kanskje i sted, men oppsøkte du disse bøkene selv, eller kom de til deg, Aldal og Trysil? Aldal så ble jeg oppsøkt. Hvorfor sa du ja til den? Nei, jeg synes det var interessant, for jeg hadde lyst til å dukke ned i en bygd og visste at det var mye rik historie. Hadde jeg vært i Aldal og intervjuet folk og holdt foredrag, så hvis jeg sier ja til noe, er det fordi jeg synes det er interessant, artig å gjøre det. Og når du får et sånt oppdrag, så er det jo
Det er alltid greie folk som jobber med sånne ting, som tar initiativ til det. Det er moro på mange måter. Du holder ikke på med noen bøker om noen andre bygder? Nei, det er den bilderboka om Arne Rignes, bilder fra land, Sønderånd og Nordland, den kommer til høsten. Det er en bilderbok der det er mest bilder. Ikke så mye tekst, men
Men nå er det jo en bok om, jo, hoppbakken på Kongsberg. Jeg lager en bok om den kommer ut i høsten, hoppbakken på Kongsberg. Og så lager jeg en bok om brødren Eriksen, alpinfamilien Marius og Stein Eriksen, og foreldrene Marius, senior og bitten, mora Eriksen.
Så den Kongsberg-boka er jo for så vidt lokal, i og med at det er hoppbakkenes historie på Kongsberg. Ja, ikke sant? Det handler om tre hoppbakker, eller to hoppbakker, Persløkka og Handenballbakken og Rudita. Men det er litt mer om de andre, men det er et sånn miljøskildring, og en historie som går gjennom hundre år. Men så er det noen andre skibygder som burde fått sine egne bøker. Det er flere. Ja.
Det burde vært egen skibok for Nord-Norge, egen skibok for Trøndelag. Det kunne vært for Vestlandet, Sørlandet. Det er mange steder det kunne vært skibøker, så det er ikke noe vanskelig å lage hvis den gidder i relativ. Men da må man bruke litt tid på det, for det tar tid å skrive sånne bøker. Det blir lettere å skrive en mail til deg, og så spørre om du har lyst til å gjøre det. Ja, hvis den vil det, så kan jeg gjøre det. Men jeg klarer å si nei, jeg kan ikke si alt av alt.
- Nei, men da overrekker denne skybygda Trysil slite og glede boka tilbake til deg. - Takk skal du ha. - 400, nei faen jeg leste det, var det 500 sider her eller? - Litt over 500, ikke 553 og sånn rundt her. - Ja, det var veldig fort det altså. - Mye bilder. - Mye bilder selvfølgelig. - Da skal vi si oss fornøyde med Trysil da eller? - Ja. - Håper at Trysil kommune også er fornøyde med denne times PR-kampanjen. - Ja, for det er kommunen som har gitt ut boka, det er morsomt at de gjør det.
Ja, da har vi jo pløyd oss gjennom en god bønns. Hva har vi igjen nå i denne 24-timers-superspesialen? Har vi seks bøker igjen? Ja, vi har jo en bok om utedor, vi har en bok om kulestøtere,
Vi har jo en bok om skiåping, vi har en bok om løpere, så det er mye rart som står igjen. Plus to til da. Det var skitung seks timer her nå. Ja, det blir mindre ski neste variant. Da er det mer forskjellige kryder. Ja, det gleder jeg meg til. Da tar vi oss en liten pause her, og så fortsetter vi mora straks.