‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut
4/10/2023
Jon Hustad | Det Grønne Skiftet, FREYR, Lobbyisme & Media, De Rike Til Sveits, EU, EØS, Fødselsrater

Transkript

Så går det mer av jorden? Jo, det går greit. Gleder meg til å flytte inn i ny leilighet. Jeg blir stadig utsatt, men jeg skal jo få flytte inn i...

en ny leilighet energimerket B som betyr at jeg får grønt lån. For EU krever at bankene gir den aller beste renta til leilighet eller hus som er energimerket A eller B.

Så da får de ett prosentpoeng lavere rente enn de ellers ville fått. Det er et klassisk eksempel på at EU fucka opp banksystemet også, og kredittvurderingen, og dette kommer til å koste oss alle dyrt. Unntatt meg, så lenge dette varer. Men hvordan kommer det til å koste oss dyrt da? Ja, skal jeg gå inn på bankreguleringen. Litt enkelt sagt, når du

Rente er jo en funksjon av risiko, men når EU går inn og forlanger at

grønne investeringer skal være de som bankene teker laveste rente på, så går det inn og regulerer risiko. Dette for å gjennomføre det grønne skiftet. Men som alle vet så er det veldig lite penger i det grønne skiftet. Det er minuspenger som det koster etter. Dette får da bankene inn på sin balanse.

og når de gir lavere rente til disse prosjektene for at disse prosjektene skal komme i gang, så er det et eksempel på at prosjektene utgangspunktet ikke er særlig lønnsomme, og dermed må de i framtiden avskrive egenkapital, og det er en krise for alle andre, for da må de betale mer rente. Og dette er

Et eksempel på planøkonomi, og planøkonomi går ikke. Og det er enormt byråkrati på gang der ute. Og vi vet jo alle hva det grønnskiftet handler om, det er at rikinger og lobbyister skal karre til seg alle våre penger så godt de bare kan. Tilkarringsvirksomhet, som er et ord vi egentlig burde begynne å innføre litt mer i det norske språket.

Ja, på engelsk er begrepet tabletet rent-seeking, men på norsk så... Jeg tror det var Trygve Havelmosa faktisk laget det norske begrepet til Karing. Jeg synes det klinger godt, men samsvarer det med den engelske betydningen rent-seeking? Ja. Vi kan jo ta for eksempel noe her jeg åpner to områder for havvinn denne veka.

Og en område er utsida nord, der det skal være flytende havvind, og der skal de bygge 1500 megawatt. Huvudtampen, som også er flytende havvind, som leverer strem til noen oljerigger, olje- og gasserigger, det er på 88 MW. Det koster 5 milliarder kroner, og vi tok hele regningen, vi skattebetalere. 5 milliarder for 88,

Ganger vi det opp til 1500 megawatt så blir det 85 milliarder kroner. For veldig lite ustabil strem. Og det er lyte vi alle betaler for. Galskap. Men, sånne prosjekt får i tillegg lavere rente på grunn av EUs grønne taksonomi. Ergo så pøser vi masse penger inn i noe som er ulønnsomt.

Og avisen skriver ikke om det. Det er helt håpløst. Det er bare frustrerende. Jeg lurer på om ingen forstår dette lenger. Stortinget forstår det ikke. Det er en ting jeg har tenkt på, sånn at du skriver for dag og tid. Det er jo som regel, om jeg er bekjent, at det er ofte bak betalingsmur, og det er selvfølgelig flere burde lese Dag og tid og dine saker, og så videre, men kunne du ikke kombinert med å skrive litt mer i mainstream-pressen da?

Nei, jeg har jo jobbet med det, jeg betaler meg helt greil lønn, og jeg liker meg veldig godt der. Men skal vi menneskelig impresse? Nei, vi vil ikke ha dette her. Vi får det grønne skiftet. La oss se hvor populære disse episodene her blir da. Det er jo helt åpenbart at det er interesse der ute, og det kan jo være kombinert med... Jeg har aldri fått et tilbud fra en stor norsk avis. Not once. Men må du komme den veien?

Jeg kan ikke se for meg den eneste større norske relaksjonen som ville ha meg der.

Jeg tror det er vanskelig. Ja, kanskje. Men det kan jo være at, som jeg egentlig har skrevet for deg i mail til deg også, jeg måtte bare inn og kjekke litt på tallene våre. Det er hundre tusen mennesker som har sett på den forrige episoden, da snakket vi om energikrisen tror jeg. Ja. Hundre tusen. Og jeg vet ikke hvor mange som har hørt på, kanskje femtio tusen da. Det er helt sinnssyke tall. Og jeg vet ikke hvor det tilsier i unike brukere, kanskje, la oss konservativt si 60-70 tusen da.

Jeg tenker mye av det du skriver om, og som vi snakker om her, er det helt åpenbart interesse for, og det er jo helt åpenbart også at så mange journalister vi har der ute som vi leser sakene til, og redaksjoner har ikke nødvendigvis en evne til å kunne grave ting, forstå ting, gjenfortelle ting og kritisere ting.

Så det ville jo være et bidrag til det offentlige ordskiftet ved at du multitasket mellom dag og tid. For eksempel VG da, nå tenker jeg ut. Da ville jo flere blitt mer opplyst å få se flere sider av saken enn å banke noen tre timer med oss her. Hvis du forvirrer seg heller at folk kjøper dag og tid,

Ja, jeg er helt enig i den inngangen, men vi vet jo hvordan det fungerer. Ja da, men jeg tipper at det er 30-40 000 lesere i hver veke. Ja, gjør det? Har de såpass bra... Vi har et abonnementstall på ca 14 000 nå, og det er 2,5 lesere per nummer. Så ja, det tror jeg. Men hvordan fungerer det? Jeg visste ikke hvordan jeg skulle fortelle det. Sånn som First House nå, hva var det jeg sa?

Jeg sa at 30 prosent av oppdraget får deg innenfor grønnsektor, tror jeg det var det jeg sa, og så er det opprettet egenavdeling som holder på med dette.

Og hva gjør de? Jo, de lager sakene, og så gir de det til E24 som setter på et egenjournalist som byline, og så framstår det som om dette er E24 chipstestsjournalistikk. For året sin la oss si NRK, Dagbladet, Nettavisen, DN, Finansavisen, altså alle sammen. Jeg tror ingen av disse her som ikke har copypastet det de har fått inn og gjort de nødvendige endringene.

Og dette er en hel industri. Og så er det så enkelt at de flinke journalisterne, de får jo tilbud fra disse byråene, og så sitter de og tjener over en million i stedet for å tjene 7-800.000. Og så bare pøser de ut dette her. Det er enkelte journalister, for å nevne E24 skal jeg ikke nevne navn da, så HSOU var vitt i mange bylines.

Det er sånn en produksjon hver dag at det virker utrolig imponerende. Copy-paste, copy-paste, copy-paste. Det er helt skamleist. Og jeg kanskje glemte før, jeg avstørte en gang at VG

hadde copypastet noe fordi de ville, ja det var Airbus som ville at Norge skulle kjøpe transportfly fra Airbus i stand for fra USA Hercules fly. Også stod det et større artikkel i VG om hvor livsfarlig disse Hercules flya var. Men da hadde jeg tilfeldigvis fått tak i

Dette notatet som var det børsten må ha stillet, jeg tror det var det jeg hadde laget. Og det hadde Vegard copypastet derifra. Og så sendte jeg dette opp til Forsvarsrepartementet, til en general der, som bare slakta hele notatet. Og så ringte jeg, fikk jeg faktisk takt i viseledetøren i Airbus,

Og spør hvorfor i alle dager gikk ikke han oppe ut med dette her i stand for å legge inn byrå? Nei, det var umulig for norske politikere å ta det.

Og så tok jeg kontakt med en redaktør i VG som sa ja, vi kunne ha nevnt at vi fikk det fra bøsten vårsteller. Ikke en eneste gang før, ikke en eneste gang etter har VG fortalt at de har fått info fra informasjonsbyrå. Undergrevet til liten totalt, og for øvrig så kom aldri det transportflyet til Airbus i produksjon. De trodde ikke det kom i produksjon enda, og dette her er det 10 år siden. 12 år siden kanskje.

Burde det vært en plikt å få mediene å informere? Selvsagt burde det. Hva skal til og hvorfor er det ikke det? Fordi at de tjener på denne modellen her. Kan bruke mye mindre arbeidskraft. Så det må komme fra politikerne da? Eller fra et medietilsyn eller noe sånt? Ja, i hvert fall der fungerer ikke selv reguleringen i hele tatt.

Det har jo blitt veldig mye bedre de siste 5-6 årene med disse kommersielle hybrid-sakerne. Hvor du ser VG har partner, og de har samarbeidspartner. På kommersielle nivåer så har det åpenbart fungert med markering. Ja, men det er reklame, vet du. Når det åslegg hager fra dag ut til dag inn hver E24 og i Kipsest-avgisten og forteller at politikerne må satse på havvind,

så er det jo kommersielt, det er jo selvsagt fordi de har fått disse sakene gratis fra informasjonsbyrået som, hva kalles det nå? Fornybar Norge. Så er det jo selvsagt fordi de har fått disse sakene her, men hvis jeg sier at de har fått det via et informasjonsbyrå, så forsvinner jo all truverdighet. Da forstår folk at dette her er kjøpt og betalt. Så norske media er norske hore.

Og det er virkelig, virkelig galt, og i samarbeid med det grønne skiftet, fordi det er så kolossalt med penger i det, så er dette her eksplodert totalt. Du ser når finansavisen er avstørt, hvor mye penger freirstyr og freiledelsen får, skal bygge batteri i fabrikk. Det er ekstreme summer, ekstreme summer.

Og da har jeg også ro til å betale journalister for å sette, det er ikke sånn at jeg betaler det direkte, men informasjonsbyrået gir disse sakene her. Og så får jeg hver journalist masse byline og er veldig fornøyd med dette. Og redaktøren gjør ingenting for å fjerne ut av uvesene her. Og symptomatisk nok har jeg aldri fått sånn notati fra et informasjonsbyrå noen gang.

Hva skal vi gjøre da for å få kvitt? Å få kvitt det gjør vi det ikke, men å informere noe. I og med at de kommersielle tingene har blitt veldig silemarkerte de siste årene, det var det som er poenget, at de fikk til der å presentere på et vis, selv om vi leserne visste at det var produktplasering. Det er jo underminerende for forretningsmodell avvisende nå har at de markerer at dette hadde fått fra et informasjonsbyrå i lobby.

lobbyjank. Fordi da ser jo leserne hvor lite egentlig avisene produserer selv. Og de tør ikke. Folk bør vite det, men jeg vet dessverre ikke. Veldig mye av stoffet i norske aviser kommer fra informasjonsbyrå. Hva regner med at stort sett alt innenfor det grønne skiftet kommer fra informasjonsbyrå?

Og dette kostet norske skattebetalere og nordmenn, ja, hundrevis av milliarder i år.

Det er det samme med politikere også. Det fasiliteres for i stor grad at når karrieren din er over som politiker, eller om du har lyst til å gjøre et skift på et tidspunkt, så er det veldig mange muligheter rundt kommunikasjonsindustrien. Akkurat som personalister også. Det er et par knep, men det er 50-100% opp i lønn.

godt nettverk, man har spist og drukket litt sammen og laget en god stemning, så ligger det et insentiv og en mulighet der i takt av det man har samarbeidet med tidligere. Ja, det er en forhåndelsesprosess i demokrati dette her. Du undermener tilliten til media, du undermener tilliten til politikere, og så får du denne svingdøra, og at du eier nok lov på Stortinget som representant, og så går du tilbake til Stortinget og påvirker.

Men er løsningen da, vanskelighetsløsningen, tatt opp med det grønne skiftet og alt som fører med seg der, eller er det slett å skape en helt ny journalist med høyere integritet, gi det et knept mer i lønnen og heve det den veien? Det første jeg burde si er at presset har vært pålagd, og merke alle saker jeg har fått nok som helst via et informasjonsbyrå.

Og to så burde vi definitivt få et lobbyregister i Stortinget, der vi får vite hver dag hvem Stortingsrepresentanteret har møtt, både sammen med det gjelder statssekretærer og ministere. Og det er symptomatisk sånn, så da det var bankkrise så kom det jo frem at Bjerke som da var DNB-sjef hadde sendt SMS til Jens Stoltenberg. Da kom det såkalt guldkortet.

Og dette samrøret er verdt til å være mer og mer og mer av, og det er livsfarlig. Det er undermineret demokrati, norsk økonomi, vår tillit til stortingsrepresentanter og til media. Hadde folk visst omfanget av dette, tror jeg det hadde vært virkelig sjokkert.

Gå inn på E24 og se på alt som står der om det grønne skiftet. Dere vil stort sett aldri se kritisk vinkling.

Dette er artikler som er plantet av lobbyister via informasjonsbyrå. Det der, jeg har bare hørt, jeg har hørt det blitt fortalt på innsiden av diverse bransjer også hvor ille det er, men det er vanskelig, man glemmer det litt, og så forsvinner man inn i denne konsumeringsmodus man er på nettavis, moderne nettaviser og så.

Men hva med kommentatorer og sånne ting, er det et friskt pust oppi? Kommentatorene der ringer jo rundt. De har jo også gratis saker. Bygges jo opp et nettverk. I stedet for å lese og tenke selv, så får du gang etter gang saker og vinklinger fra informasjonsbyrå. La oss si at hvis du skrev en sak da, og Dag og Tide gikk med på det, at du kunne publisere to steder, på tetteste sett,

Hvis Vegard sa at denne var jævlig bra, denne har vi lyst til å trykke, eller Aftenposten, ville du gjort det? Nei, frakta deg. Jeg tror ikke på å tale. Nei? Ikke i, skal vi si, almenhetens tjeneste heller? Almenheten, hvis jeg ville ha i ære sin tjeneste, kan jeg lese mye i dag og tid. Ja, oppfordring der. For vi håper at den praten her føler seg noe positivt. Var det besmakgranat?

Jeg tror det er det eneste jeg har. Det er ikke sånn aventer du fikk, så jeg får 10 kroner stykk. Det var noe annet du faktisk briste her? Nei, det var noe annet. Jeg kan sikkert vende meg til det. Nei, så du står veldig dårlig til i media, det gjør du. Og spesielt Grønnskift kan ikke lite på deg hele tatt. Og så er det sånn at vi har fått denne staten som finansierer jo

virksomhet som undergrever bærekraften til den samme staten. Så har Freier fått masse penger fra staten, så er det å bruke til å lobbe mot staten for å få enda mer penger. Så har vi alle NGO, non-governmental organizations, som får masse penger fra staten, og som hele tiden moraliserer over den samme staten, og vil ha slutt på olje og gass og så videre, og flere flyktninger.

Og dette her er en evig rundans som bare ble verre og verre og verre. Og det er ingen vilje i stortinget til å gjøre noe med dette. Hvorfor det? Er det ikke noe oppsider for politikerne å gå i opposisjomåte? Nei, du så jo nå at Rogaland Høgre fikk landsmøte til Høgre med på et vedtak som var veldig fornuftig, at opptak av CO2 i sko skulle telle.

Røffelig halvparten av den CO2-en nordmenn slipper ut, blir et kvart år tatt opp av skog, som blir stadig større i Norge. Og EU landet til etter den nære regnemåten. Og så tok Høygra at vi også skulle få det. Og da gikk Erna på talerstolen og sa at nei, dette vedtaket var ikke lurt. Det kostet oss for mye politisk. Og så fikk Ålandsmøtet til å ombestemme seg.

Hvorfor det? Jo, hvis det i høy grad hadde stått for en slik politikk, så hadde det blitt moralisert kraftig overfor av andre partier. Og ikke minst medier. Da hadde altså de hjemme i Aftenposten skrevet hvor forferdelig dette var, og så hadde vi hatt det gående.

Men det er et faktum at i Nordmenn, på norsk territorium, så slipper vi nettopp å utbære halvparten av det som kommer frem av regnskap. Fordi vi hvert år får stadig mer skog. Men ikke engang det, det gikk.

Og en hver idiot vet at Norge ikke når noen mål om 55% eller 50%-revolusjonen i 2030. Det er fysisk helt umulig å se hva som skal skje, og likevel helder vi oss med mål som ikke er reelle, som igjen undergrever den offentlige samtalen og tilliten vi har til demokratiske institusjoner,

og som gjennfører til mer foråtnelse og korrupsjon i samfunnet. Dette er verdt å skjønne mellom politikerne. Klart det er det. Det er helt umulig, men likevel håper man bare at... Det er religiøst, det er fullstendig håpløst. Jesus sto opp på første påskedag, og vi skal nå 55 prosent. Så da å inkludere skog er en jævlig dårlig plan da, for nå er det 55 prosent. Det er en veldig god plan. Vi burde se på de reelle talene.

Det er reelle forholder. Og her siden 1900, cirka 1903-1904, så har det vært en netto økning i norsk skog. Trulig er det ikke vært en netto utslipp fra Norge.

Før godt ut på 60-tallet. Likvel får vi høre at det rike delen av verden er veldig så leir. Vi må gå foran. Nei, hva skal jeg si om religiøse vekkelser? Det har noe at... Vi kan håpe at det går over. Men når vi kommer til 2030 og ikke nått dette målet, så ja...

Så sier vi at nå er det 2035, nå er det ikke 2035, så er det 2040 og sånn. Sånn går det jo bare. Det som er det tristeste på det hele er at det koster oss så mye i levestandard og i gode liv.

og regjeringen nå la fram denne havinnplansen, så står det eksposit at det skal komme tilbake til kostnaderne. Da er det bare å vite at dette er lagt frem, og så sier det at det skal komme tilbake til kostnaderne. Og kostnaderne kommer mest sannsynlig ikke til å være i form av direkte subsidier via statsbudsjettet, men ved at vi får høyere nettleie og høyere priser.

Og dermed så må vi betale det gjennom stremreglinga. Også får vi hele tiden høre at det skal bli billigere etter hvert så teknologien blir moden. Teknologien er så moden som den kan få blitt, det blir så ikke bedre som vindmøllene. Og de siste to årene, målt i norske kroner, så er en turbin, vindturbin, borte 70 prosent dyrere levert fra Vestas i Danmark.

Priserne går opp nærmere på fornybar prosjekt av særlig to grunner. Høyere rente og høyere råvarupriser.

Og råvarer blir ikke billigere med magi, og høyere rente gjør at alle prosjekt blir mye dyrere, og ergo laver avkastning. Og i havvindetilfeller da, så må du inn med kolossale subsidier, og for de stortinget jeg ikke vil ønske at det skal få konsekvenser på statsbudsjettet, for jeg vil fortsette å bruke penger, selvfølgelig kjøpfolk, andre plasser.

så ble dette velta over på oss. Skal jeg forklare hvordan rente fungerer?

Ja, gjerne det. Kan du forklare også hvorfor det er så giftig at staten går inn og skal prøve å systematisere innovasjon? Hvorfor er det så problematisk, og hvorfor er det, bare ideen av innovasjon også, at det er bare sånn hvis du putter penger inn i innovasjons-Norge,

har en gjeng som sitter på flotte kontorer, tar imot grønnere, investerere, alt mulig som skal gi penger til de prosjektene de mener er riktige, så skal de greie å systematisere og finne en metodikk på å innovere ting som kan komme det norske folk til gode. Men det er ikke sånn innovasjon fungerer allikevel, det er. Hvorfor er det her så giftig og dramatisk? Et samfunn har alltid vært en gitt mengde intelligente folk.

Og i et fritt samfunn, alle prøver jo å få bedre liv, å lage noe bedre.

Men i Norge, fordi statene er så rik, og fordi politikerne er så slepphente, og fordi medier er så elendige, så er det mye mer lønnsomt for flinke folk å lobby inn mot staten og få penger på denne måten her. Freyrsjefen, broen til Siv Jensen,

Jeg har ikke laget ett batteri enda. Jeg har ikke laget noe som helst. Likvel bevilget sier jeg 20-30 millioner i årslønn. Styremedlemmer for 5 millioner. Jeg har ikke laget noe som helst, men der sitter det altså en mengd mennesker som sikkert er flinke nok, og lobber inn mot staten.

for å få gjennom et prosjekt som ikke Norge på noen som helst måte trenger. Hvorfor skal vi lage batteri? Vi har ikke bilindustri engang, vi kan ikke lage en verdikjede ut av dette her. Og dermed så går samfunnet i stå fordi de flinke har en mye større sjanse for å være rike,

ved å lobbe mot staten eller ved å prøve å overleve i et fritt market. Fordi det å overleve i et fritt market og prøve seg, i hvert fall som ung gründer noe eller skaper noe nytt fra scratch av startup, kan vi snakke med samtlige mennesker som er involvert og prøver, som ikke er på investorsiden, så si hvor vanskelig dette er, hvor mange ganger du må gjøre det for at det skal lykkes, og at det er så lite fristende og så hardt arbeid å komme i gang, bare komme over den første kneikene.

i forhold til å søke midler fra staten og komme og bli om ikke en hybridløsning eller fullstendig gå til tilkaringsvirksomhet som er mye tryggere og da vet du at du får finansiering før det helt har begynt. Jaja, og staten har så masse penger å bruke på dette her. Og alle vindmøllene kom i gang i Norge fordi staten innførte såkalte grønne sertifikater sammen med Sverige.

som la en ekstra pris på den stremme vi kjøper, og ga det til Vindmølle, dessverre bygget Vindmølleparka. Og likte folk dette? Nei, det gjorde de selvsagt ikke. Men når det først kom i gang og staten først hadde lovt penger, så helde staten frem med det.

Og denne her for eksempel, det var vittig at vi kanskje skal bruke opp til 85 milliarder kroner på å bygge flytende havvind, og det er den dyreste stremproduksjonen som finnes. Vi kunne bygd bagasin som gått 10-15 ganger så mye strøm som denne her flytende vindmølleparken vil generere.

Er det at disse prosessene her, og lovnadene, og hele forventningene fra EU og næringen, og alle lobbismene som har pågått siden 2010, om ikke før det, at det har kommet så langt at når kjernekraft plutselig ligger på bordet som et helt åpenbart mer interessant og bærekraftig alternativ, så må man fortsatt stå for de tingene og den prosessen man har gjort så utrolig lenge at kjernekraft bare gjør man litt ugyldig og sier at det er for dyrt,

det er ikke kompetanse, det er ikke lønnsomt og så videre, og bare skyver det til siden, selv om man vet at kjernekraftsansynelse ville vært mye mer, også for norske folk tror jeg, mye mer velkommen da. Det er sånn at det er ingen andre energiprodusenter som er interessert i at kjernekraft skal komme som et alternativ. Når du ser Equinor investere

Ja, oljeindustrien har investert en god del i vind. Og hva er vind for deg? Jo, det er jo en energiform som ikke kan stå alene. Når vinden ikke blåser, så har jeg altså hverdagbehov for gass, som det kan brenne.

Det er umulig å bygge opp en fossilfri kraftproduksjon på basis av vind. Den må alltid supplerast med fossile kilder. Gass er den beste der. Kjernekraft.

er i praksis nesten et alternativ til all annen form for energi, og dessuten når du først har bygd den, så er det bare å la den stå og gå der 24 timer i døgnet. Den gir grunnlast, og den gir massivt med energi,

Også snakker han om at vi har ikke kompetanse på det. Nei, vi har ikke kompetanse på det, men vi kan få kompetanse, og dessuten så er det jo slik at det sørkoreanske produsenter av tjernekraftverk, det er greie å levere for 30-40 øre der. Det er bare å få, hyre inn sørkoreanere, så kan de komme ut og bygge det seg her, og lærerskolen som vi driver i.

Nå er det jo så...

private investorer, milliardærer som står der og sier at vi er interessert i å bygge ut dette her, og vi kan ta hele kostnadene og risikoen, og likevel så holder vi på å håndbrekke det. Er det for at hvis det hadde blitt for mye private kjernekraftverk, og at vi hadde hatt en enormt kraftoverskudd gjennom dette her, så ville alt av havvinn, av disse solvinn-prosjektene, blitt enda mindre rønnsomme.

Ja, også er det veldig vanskelig å kombinere. Norge er helt ideelt, for hvis vi hadde hatt atomkraft i bottenen, som en bassist grunnlags bare lå og gikk, så er det en perfekt kombinasjon med

vasskraft, magasinkraft. For da kunne vi slått på magasinkraften når det var spesielt høy behov for stein, og det balanserer hverandre helt perfekt. Mens vind, altså det blåser når det blåser,

Og hvis atomkraft kommer, så vil det i de fleste tilfeller ikke være et behov for vindkraft i hele tatt der ute i markedet. Fordi den ikke kan reguleres. Så du ser jo det, fornybar Norge da, skriver hver gang noen tekter ordet for atomkraft, så kommer en til Bård Standald, som er kommunikasjonssjef der, og skriver at det er feile saker, feile saker, feile saker. Og på trykket kommer han i avisen.

Nei, det fortviler en sakere. Men det artige nå er jo at det knapt nok blir bygd vind i Europa. Fordi det ikke er råd til det. I 2022 ble det bygd ut like lite som i 2009. Enorme nedgang. Og igjen så er det fordi at det har blitt så dyrt. De kan ikke substudere der heller? Jo, de må jo det på et eller annet vis,

Råvareprisene og alt dette? Råvareprisene og at nå ser teknologiene ut til å ha blitt så billig som den kan bli. Også igjen er det dette med rente. Og EU har jo innført en grønn taksonomi igjen og prøver å tvinge bankene til å gi deg lavere rente. Men når sentralbankrenta er på rundt 4,8 i Europa,

Ja, så går det an å regne hjem igjen disse prosjektene her uansett. For bankene kan jo ikke gi lavere rente enn hva sentralbank renta er trossholdt av. Og det er noen som sitter der og det er litt fascinerende dette her.

Det ser delvis ut å strande på kostnader da. Og midt oppi dette her så er det at Norge nå skal satse på havvind. Når det er gått opp med 70 prosent turbinkostnader på to år i måltid norske kroner. Og det er en forferdelig regning. Jeg tipper at disse to prosjektene som staten nå har sett i gang kommer til å koste oss kanskje. Ja, for de får det ta i 100 milliarder i hvert fall.

Og denne regningen ble velta over på oss forbrukere. Det må du også forklare. Nå som vi går så enormt overskudd på statsbudsjettet med alt av olje og energitekster spesielt. Hvorfor må dette her gå på?

skattebetalernes regning, som vi sier, nødvendigvis. Hvorfor dekkes det ikke inn av for eksempel et overskudd på statsbudsjettet? Eller er det den samme tanken om at det overskudd på statsbudsjettet er våre penger uansett?

Uansett så enten det kommer via statsbudsjettet, via stremregning eller hva det nå skulle være, så er det vi innbyggere i Norge som betaler. Det er mange måter der jeg kan jukse på for å unngå å få dette på statsbudsjettet. Soklen.

Soklen er på en måte ikke med i statsbudsjettet. Alle pengene som kommer fra soklen, oljen og gassen, de går direkte inn på oljefondet. Over til vår felleseier. Men hvis de velter kostnaderne ved havvind over på oljenæring for eksempel,

da får oljeselskapene lavere overskudd, og da kommer det mindre penger inn i oljefondet. Når oljeselskapene må betale for vind, hvis det er det de må, så får våre etterkommere og vi mindre penger inn på oljefondet. En sånn modell er Stortinget helt sikkert for,

Fordi da får de beholde de nåværende pengene på statsbudsjettet og slippe å omprioritere. Vi skal bruke to prosent, sier vi, av BNP, Brutto nasjonalprodukt, verdiskapningen på forsvaret. Vi bruker 1,43 trolig i år. Hvis vi sier at forsvaret skal få to prosent, så bør forsvaret få 30-40 milliarder til.

Vi kunne tenkt oss at Stortinget faktisk var så fornuftig at de bevilget disse ekstra pengene til forsvaret, men da måtte de ha tatt det fra en plass. Da måtte de ha tatt det fra en annen post, eller økt skatterne enda mer.

Men når det som foregår ut på soklen, hvis oljeselskapet betaler for dette, så heter det noe med statsbudsjettet som sådann å gjøre, og då er det framtidige politikere som får mindre penger å bruke, fordi oljefondet då blir mindre enn det ellers ville våre. Så er det da for eksempel nett, skal ikke betale for nettet i hele tatt ut på Sahavinprojektet,

Hvem er det som betaler? Jo, det er brukerne, så vi får høyere nettlegg. Så kommer det an på, kanskje det har vært sett på sånne differensialkontrakter, at hvis staten garanterer en pris som havvindproducentene får, da sier jeg 1 kroner, 2 kroner. For flytende havvind må det tilbytte 2 kroner.

Hver gang prisene under dette får havvindselskapet kompensert for den prisen. La oss si at det koster 2 kroner å produsere 1 kWh fra flytende havvind. Så er markedsprisen bare 1 kroner.

så får det havvindselskapet som er bygd under flytende havvinden, ei krone på toppen av prisen. Den ene krona blir utjevna på all strømkjøp, slik at vi får en strømpris som til syne at den bare går opp med kanskje fem øre på grunn av dette, men det er fordi alle kilowattimer vi bruker blir subsidiet fordelt på.

Og så er det da et tredje alternativet, det er jo at staten går inn og betaler direkte selv. Da må det gjøres via statsbudsjettet. Og det er ikke stortidspolitikerne interessert i. På en eller annen måte så må vi uansett betale for dette. Enten i form av mindre penger til fremtidig velferd, mindre overskudd i oljeselskapet,

eller högre nettläge och högre strampris.

Jeg tipper at det på et eller annet vis havner på oljenæringa. Når overskuddet er så store, ja, men det trenger ikke alle pengene. Men det er vi som får pengene fra oljenæringa. Cirka 90% av alt overskudd i olje og gass havner til slutt i oljefondet. Og det mindre overskuddet i oljeselskapet, fordi det blir pålagt all mulig grønnvasking,

desto mindre verte oljefondet. Men den konsekvensen verte skubbet ut i tid, fordi litt mindre penger inn på oljefondet kvart år, det tenkingspolitikeren har vært, men det medfører jo at generasjonen derfra får mye mindre å bygge velfærd på. Det er litt sånn bunklangen også, at den statens evne og kapasitet til å omdisponere og dirigere pengen dit det skal, er det som typ som du sier nå,

Hvis vi tar oljenæringen i stedet for at de kommer inn dit de skal, så omdisponerer vi til de grønne prosjektene det gjelder, og det samme gjelder også med formutskatten som man sier at man tar penger fra næringslivet som næringslivet har kun investert i sine egne selskaper eller til nye ting, så tar staten inn og heller omdisponerer til de prosjektene der ute som de mener er de viktigste tingene som... Ja, det er det som skjer da.

Paradoxet nå er jo at fordi Røkke har flyttet til Schweiz, så får jo han en dramatisk mye lavere skatt. Og de pengene blir værende i selskaper som Røkke eier. Som då desse selskaper kan bruke til å generere enda større overskudd. Som staten så kan skatt legge der framme.

Veldig fine motorshow illustrerende. Det er enkelt og greit at de pengene som staten hadde tatt fra Røkke dersom han ikke hadde flyttet, de har ikke akkurat kunnet ha brukt. Nå kan de det. Fornemusskatten er enkelt og greit å ta penger fra eierne sånn at de er mindre å investere med.

Og det er rett og slett bare en sosialistisk tanke og argumentasjon hele veien. Også som jeg har sett at det her skal jo ikke gå utover de små og mellomstore bedriftene, men det gjør jo dette her i veldig stor grad. Og gjør det jo veldig vanskelig både som å drive et AS eller et selskap, et enkeltmannsforetak,

og få det til å gå rundt, fordi formøyskatten gjør det så utrolig vanskelig som et hinder, og at disse pengene skal gå inn i Innovasjons-Norge og bli spredd rundt på prosjekter.

Enkelt og greit så er det, det vet jo folk da, men det er utrolig mye dyrere å være norsk eiger i Norge enn å være nordmann i utlandet eller å være utlending og drive næringsliv. Hvorfor snur vi ikke på det? Kan vi ikke snu på det? Hadde det ikke vært en smart ting å snu rundt på det her?

Det jeg ville ha gjort, hvis jeg hadde kunne bestemt for å få en tilsvarende sum, så hadde jeg, vi satte ned overskuddsskatten som var 28% til 22%. Jeg mener vi kunne ha satt den til 25% sånn som for eksempel nå i Storbritannia. Og så fjerna, redusert utbyttsskatten og fjerna formueutskatten. Redusert utbyttsskatten? Ja.

Sånn som det er med røkker da. Norge har jo skatteavtale med de fleste land. Og vi er jo en del av EØS, fri flyte og kapital internasjonalt. Så har vi skatteavtale med Schweiz. Og den er sånn som den er med stort sett alle andre land, at når du får utbytte, så skal det skattelegges der du bor.

Hvis noen har aksjefond og teker ut penger for det i år, og det er gått bra, så betaler de cirka 37 prosent i utbytteskatt.

Røkke, når han får utbytte fra Aker, hvis han vil ha det, så kommer det penger til Schweiz, og Schweiz har ikke utbyttet skatt. Ergo betaler han null på det utbyttet. Norge har ikke utbyttet skatt mellom 1992 og 2006, og så ble det innført. Det var faktisk P. Kristian Foss, finansminister for Høgre, som fikk det gjennom.

men da skulle det være i butt mot at formue-skatten forsvant. Det skjedde ikke. Vi fikk utbytte skatt, pluss at vi behelte formue-skatten. Så sitter Røkke der nede. I realiteten, alle pengene han får fra akersystemet er nå skattefrie for ham.

Det er kanskje vi alle ser klart at det er ikke bare formudskatten som får de rike til å flytte, men også utbytteskatten. Hvis man setter den for høyt så jager det også. Det er såkalt fritaksmodellen, den har jeg jo forklart før jeg tror. Da vi innførte utbytteskatt så vedtok vi også en modell som heter fritaksmodellen. Det vil si at så lenge du ikke tar ut utbytte på privat hand, så er det ikke løpende utbytteskatt.

Selskapet til Røkker er vært eigt av et holdingselskap han har.

Og der er alt utbytte oppmagasinert seg. Men hvis han skulle ta ut det på privathand for eksempel å betale formue skatt, da har han fått 37% skatt på dette, og så måtte han bruke de allerede skattelagde pengene til å betale formue skatten.

Denne skattet gjelder, for å bruke det uttrykket som du har hatt i den norske stat, som er bygd opp ved at han ikke har tatt ut utbytte fra holdningsselskapet sitt, forsvinne fem år, eller dette er sagt i jorde, forsvinne fem år etter du flytta ut.

Nå er denne femårsgrensen fjernet. Men så lenge han bor i utlandet så har jo ikke Norge en skatterett på han, så han slipper å betale denne utbyttet skatten av ham da. Pluss at han nå slipper å betale formue-skatt. Og det som skjer på lang sikt er jo, Røkke vil ikke det første året slutte å investere i Norge,

Men når de som har mest penger eller mest kapital da flytter, så slår jo disse røde i andre land, får et nytt nettverk, så har de arvinga, og gradvis blir da investeringene vridd vekk ifra Norge. Døtteren til Fredriksen, ja, de bor jo ikke akkurat i Norge, han kom neppe til å investere heller i Norge.

Og da blir det lett to aktører igjen. Det er staten som ikke betaler form for å utbytte skatt, og det er utlendinga som heller i realiteten ikke betaler form for å utbytte skatt.

Og da får vi dette paradoksalet at vi er senter på en regjering som er opptatt av norsk eierskap. Og de trykte så hardt på skatteknappen at lømenvandringen ut av Norge begynte. Og det er jo sånn at når jeg blir pensjonist for eksempel, eller hvem som skulle være, så kan jeg flytte til Portugal.

Utleningen som flyttet til Portugal som pensjonister, de betalte skatt i Portugal. Fordi portugiserne ville ha pengene som de har, og at folk skal få inn i økonomien. Det er jo det som er, alle snakker om garrasjen og kapitalreguleringen ene med det andre, men så lenge Norge er med i EUS så kan ikke vi stoppe folk fra å flytte og ta med pengene sine.

Det er ikke Norge lov til. Er mye av det her sånn at man skal, heldige formåle, overordnede formåle her, at man skal jevne, det er for mye ulikhet i samfunnet, at det er for mange rikere. Norge er hverdags mest like land, i hvert fall innenfor demokrati. Men er det større ulikheter i Norge nå enn før for eksempel?

Det kommer an på hvordan du regner fra før. Det har ikke vært større ulikeheter å snakke om de siste 20 årene. Men det er større ulikeheter å snakke om enn på 1970-tallet. Men på 1970-tallet var det sånn at marginalskattene var 78%. Overskuddsskattene var rundt 50% og det var ikke bærekraftig det heller.

Så hvis han vil ha et fritt samfunn der folk investerer, så er jo ulikhet en viktig årsak til dette. Men Norge har jo ikke...

Fattigdom å snakke om. Det ene som i realiteten er fattig i Norge med fattige barn er jo innvandrere. Så litt enkelt sagt hadde vi ikke hatt innvandring så hadde Norge virkelig vært et liktsamfunn.

Tror du det kommer til å straffe seg? Venstresiden og Bælgepartiet forsovet også som skal ta de rike. Nå er de rike vi skal ta. Veldig den her oss mot dem følelsen som de… Det er en merkelig konstruksjon. Freirgrunnlederen som satte i gang Freir. Det ble børsontert på New York børsen.

holdingsselskapet i Luxemburg. Så får han masse penger fra staten, og så ble det børsnotert, og så får han en veldig stor formue, og så flytter han til Schweiz. Røkke i Oxygen, så får han masse penger i det grønne skiftet. Dette er tverrt politisk, kanskje med unntak av FRP.

er vi folk som på en side vil skattelegge deg rikehardt, på en annen side så pøser de penger over deg, og så kan de ta med seg alle subsidiene til Schweiz. Fasinerende fenomen dette der. Og det er ikke bare kraftig. Det er triste saker.

Men en annen ting som heller ikke kan være bærekraftig er også uansett hva slags regjering vi har så ser det jo som staten bare jeser ut. Budsjettene blir større, det blir flere og flere kroner som går gjennom staten, flere og flere som jobber i staten. Som Sissner sa, skal alle enda opp med å jobbe i staten til slutt, er det det vi skal? Nei, før eller senere så må jo det på nytt komme reformer, fordi

Det er jo stor bekymring for inflasjon, og folk merker jo inflasjon. Og er det en ting som det grønne skiftet havinnet altihop gjør, er jo at det forårsaker inflasjon. Hvordan da? En grunnsetning i samfunnsøkonomi er at alle ressurser har alternativ nytte.

Når en bruker kapital til å bygge opp noe som er ulønnsomt, ja, så blir slagleggeren underveis ressursen. For at folk skal jobbe med havvind, så må de bli lukket fra andre virksomhet. Da må de få høgre lønn. Denne lønnen er det jo i praksis staten som betaler.

Når så havvindene kom på plass, så ble det strømdyrere, og sånn er det over hele fjølet. Hvis noe ikke er lønnsomt, så legger det beslag likevel på ressurser i form av menneske og kapital, og for at den kapitalen av disse menneskene skal komme dit, så må det investorerne

få penger fra staten. Dess høyere aktivitet det er i en økonomi, dess høyere er inflasjonsfaren. Og alle disse ekstra pengene, om det så er oljeselskap som bruker de, hvert pålagte brukere, forbrukere som betaler mer for streng, det er det før til høyere inflasjon. Og måten for kontroll på inflasjon er å auke renter.

Det grønne skiftet er ekstremt inflasjonsdrivende. Hvor kommer pengetrykking inn i bildet her da? Sånn at vi trykker på penger til mer om det er privat gjeld eller?

Ja, det... For det er vel også ganske inflasjonstrivende at jo mer sentralbankene trykker av penger jo... Jo, det er jo ikke... Det er det absolutt for å si litt enkelt, og penger er jo i så måte ei vare på lik linje med andre vare. Hvis det blir mer av ei vare så går prisen på ei vare ned.

for da er det større tilbud. Hvis det ble mer penger så går verdien på penger ned. Måten å inndra penger på er å øke renta. Da må folk betale mer på låna sine, og da har de mindre penger til disposisjon som de kan bruke på andre ting. Da går etterspørselen i samfunnet ned, og dermed er det flere varer ledige

Og da må produksjon også etter hvert gå ned, for folk har ikke råd til å kjøpe rett lenger. Og det høyere rente skal føre til, selv om det aldri ble sagt rett ut, er jo høyere arbeidsledighet. At det blir mindre aktivitet i økonomien. Men når politikere insisterer på å bygge havvind,

og elektrifisere alt mulig rart, så må masse arbeidere komme dit for å lage dette de vil kalle grønt. Og da må det bevilges penger på en eller annen måte til disse prosjektene, og så må arbeideren få høyere lønninger for å dra dit. Og da ender vi opp med å få dyrere strem, og sånn går noen dager, og sånn blir det inflasjon. Da må Norges Bank sette opp renta enda mer,

Og det er jo upopulært, og da kan jeg jo alltid håpe at politikeren slutter til dette, og selv bruker mindre penger. Men de fleste pengene blir jo laget av banker. Det er ikke sånn at Norges Bank er en veldig god kontroll på pengemengder som sånn. Den enkleste måten å få ned pengebruken på, er å auke renter.

Du har argumentert med, du skrev en sak i Dag og tid for ikke lenge siden at høyere rente kan være bra for oss. Ja, det kan det absolutt. Høyere rente er jo et eksempel på at økonomien har et nok så høyt aktivitetsnivå, og det er jo bra for folk flest.

Høgre rente gjør at det blir mye vanskeligere å gjennomføre ulønnsomme prosjekt. Det blir vanskelig for å sette i gang prosjekt som er ville og tåplige og idiotiske. Ergo så får vi alle høgre avkastning på de ressursene vi har tilgjengelig.

Hvis vi teoretisk hadde hatt en rente på 10% nå, så ville det vært umulig eller alt for risikabelt med myndighetsmann. Substituerte det fra til helvete med de grønne prosjektene? Grønne prosjekter er ikke lønnsformig helt til utgangspunktet. Det er i hvert fall det som er kalt grønt. For å illustrere, da kan vi ta Østerrike. Skrev vi 2020 ut statsobligasjoner,

På hundre år. En løpetid på hundre år. Det er utrolig. Og de satte renta til null, for det var jo så lave rente under covid. Folk kjøpte disse statsobligasjonene med null rente i hundre år.

Hva er denne obligasjonen nå verdt? Hvis du sitter med en sånn østerriks statsobligasjon, og går ut døra og vil selge den statsobligasjonen til en annen, og vi sier at denne var verdt 100 kroner eller 100 euro. Nå er denne obligasjonen verdt 6 euro. Du er tapt, hvis du vil selge den nå, må selge den nå, har du tapt 94 euro. Hvorfor er det slik?

La oss først forklare hva en obligasjon er. Den kan ha flytende rente, inflasjonsjustert rente, men som regel heter den fast rente. En stat som trenger å låne penger utsteder statsobligasjoner. Det kan være på få måneder, det kan være på to år, det kan være på ti år, det kan være på tredje år hos Østerriks eksempelvarer og hundre år.

Og så legger jeg disse ut på markedet, og så blir det en aksjon. Hvem vil kjøpe disse her? Og den aksjonen avgjører da hva renta har vært. Hvis renta er veldig lav, så kan det være null, slik som det var i Østerrike.

En evolusjon er slik at du betaler til stolen, selve den summen du lånte, mens under løpetider, hvis jeg sier at det går 100 år som jeg gjorde i Østerrike, da lånte jeg 100 euro, det stod 100 euro på denne evolusjonen.

Så etter hundre år, århundre, så betaler den østerrikse staten hele obligasjonen ned. Selve det vi kaller stolen. Når vi låner penger, så betaler vi avdragen av Veis som regel, men det gjør ikke deg på obligasjoner. Du lar deg gå hele veien ut til sluttdatoen står der. Da får du tilbake selve stolen.

Men underveis betaler du den renta og i de fleste tilfeller fast rente som ble beslutt som markedet ga den dag du utsteder denne obligasjonen. Hvorfor er denne østerrikse obligasjonen nå verrevert 6 euro, selv om det står 100 euro på den?

Jo, det er fordi at renta er gått opp sånn at i dag med dagens rente i Europa, så trenger du bare å investere 6 euro, og så vil renta gjennom de 100 årene gjøre at den til slutt er like stolen på 100 euro. Forstår du?

Og dette er et nydelig eksempel på at dette kalles diskontering, da du må finne ut hva noverdien er av noe, hvis du skal ha en gitt verdi i fremtiden. Hvis renta er 7% og du setter 100 kroner inn i banken, så er

Den 100 kronen fordubler seg om 10 år. 20% rente, du investerer 100 kroner, da har du 200 kroner om 10 år. 3,5% rente, da er det 20 år før du har den samme summen. Sånn er det at når rentene går opp, så går verdien på alle obligasjoner ned.

fordi at du trenger å investere mindre for å få den samme summen om x antall år derfra. Og det er sånt som gjør havvind så fryktelig dyrt å finansiere nå. Fordi når renta er høyere, så må du også få en høyere avkasting for å kunne betale renta.

Når havind er så dyrt og renta er hvertid stadig høyere, da sier investorer nei til å investere i havind. Nå kan de heller kjøpe statsobligasjoner, som nå har fått nye statsobligasjoner, eller sette pengene inn i pengemerkets fond, eller hva det skal være. Fordi renta ute i markedet er mye høyere.

Nå er oljeselskapet sluttet langt på vei med sol og vind nå, fordi det er greit å generere en positiv kontantstrøm. Når du sitter som investor eller som dirittør i Equinor eller hva det skal være, så må du alltid regne på den alternative verdien av de pengene du har til disposisjon når du skal investere.

Så når rente, ja, til hausten så kommer bostadrente i hvert fall til å være.

Ja, over fem prosent.

Og da må du litt enkelt og greit ha en avkasting på dine prosjekter som er langt over fem prosent. For det kan også gå galt, og du må ta en risiko ene med det andre. Så dest høyere renteverket, dest mindre blir investert i vind. Sånn sier Europanoten.

Vestas, store danske produsentene, som var den første internationale produsenten av vindmølle til strømproduksjon, går med svær underskudd. Vindselskapet til Siemens er i praktisk konkurs og er nå tatt over av Morselskap.

I tillegg så produserer da kineserne all sånn grønn teknologi mye billigere. Fordi det er billigere arbeidskraft og lavere energipriser enn i Europa. Så det er veldig vanskelig å få finansiering til det grønne i Europa nå. Selv om EU pålegger bankene og gir de lavere renter til det grønne prosjektet. Sånn som jeg har fått lavere renter på den nye leiligheten.

Men tross alt så kan ikke renta være, den renta som det grønne vil ha, skal få, være lavere enn hva sentralbankeretter er. Det er ikke bankene råd til, enkelt og greit. Så høyere rente betyr, unntatt at det dessverre er her i Norge, det færre grønne prosjekt.

Og jeg er veldig spent på hva som skjer når regjeringen til slutt, nå har jeg altså lagt frem en melding, der jeg har åpnet to områder for utlysning, men jeg har ikke fortalt hvordan jeg skal finansiere dette. Og jeg håper når den dagen kommer at folk ser hvordan dette skal gjøres at det faktisk blir en protest da.

For tross alt er det såpass mange oppegående mennesker der ute at via sosiale medier, hva det skal være, så sier jo informasjonen ut til folk. Du så jo det i forfør og i fjor med kraftopprøret, hvor forbanna folk blir. Ja, så det jeg skal trøste seg med når renta ble høyere, er at det blir mindre tull og tøv og idioti på det økonomiske feltet.

Men politiske vilje for å heve rentene er jo ganske lavere, er det ikke det? Jo, men det er jo tross alt ikke politikere som bestemmer rentene. Det er jo Norges Bank. Og de har jo et inflasjonsmål. Så renta skal opp. En skal opp. Alle som har store lån,

inkludert meg, bør være nervøse for dette, men samtidig vite med det at det er positivt med ei positiv realrente. Det er bra for økonomien på lang sikt. Det er så gamle nok, husker vi bankkrisen rundt 1990. Da fikk vi opp i 17-18 prosent rente.

Og det gjennførte jo da til en mye mer strem linje i form av økonomi. Gro Harlem Brunstad la frem en genial skattereform i 1992, og 90-årene ble jo en fantastisk periode i norsk økonomi. Fordi vi hadde fått renske ut masse skit,

Og at næringslivet ble mye mer stremlinjeforma, og avkastingen på investeringen gikk rett opp på produktiviteten også. Etter 2008 finanskrisen så er produktivitetsutviklingen i hele Vesten vært elendig. Fordi det har vært tilgang til veldig billig kapital, null rente, slik at det zombibedrifter, bedrifter som egentlig ikke tjener penger, er overlevd. Og så skal man huske at alle ressurser er alternativ nytte.

Arbeideren i disse bedriftene må med høyere rente finnes noe annet å gjøre og bli bedre arbeidere. Høyere rente tvinger oss alle til å

blir bedre. Men vil Høyre for eksempel sørge for at staten ikke driver med sånn aktiv næringslivspolitikk da, og skal gi noe ved? Det staten og finansdepartementet tross alt vet, og politikeren blir fortalt, er jo at desto mer penger dere bruker nå når det er inflasjon,

desto høyre blir renta, og det likar ikkje folk at det blir for høg, og dessuten er ofte pengar bruk også inflasjonsdrivande. Viss staten vil bruke meir pengar i sånn periode som dette her, med relativt høg inflasjon og stadig å kunne rente, einaste måten der eg kan finansiere det på som ikkje inflasjonsdrivande, er å auke skattane.

For da teker du inn privat kjøpekraft, og gjør den om til offentlig kjøpekraft. Men når rente er høy, inflasjonen er høy, og så øker skatterne enda mer, det er jo politiske kjølmoder. Og vi ser jo alle hva som har skjedd med denne regjeringen her. Øvte skatterne sterkt, fikk ikke til nedstrengd priserne, ufattelig upopulær.

Hva forventet de da? Det er et godt spørsmål. Desse skatteaukningene de hadde på næringslivet eller næringslivseigere, så det fikk jo umiddelbare konsekvenser. Og dette her, og så ser han også på krona. Omværet har ikke særlig tillit til Norsk økonomistyring.

Og jeg kjøpte sydentute med meg og gutungen. Den kjøpte jeg i Romula. Og gikk inn og sjekket hva den kostet nå. Gått over 25%. Svakere kroner får umiddelbare konsekvenser. Og etter svakere kroner får du også ta høyere inflasjon. Norge er dårlig styrt. Det er få konsekvenser for kroner. Ja, der husker du Tøye. Da du var i Tøyes podkast så snakket jeg om det.

Og det er vel ikke noe sånn type romantisering av fortiden heller, men at vi får dårligere politikere? Ja, vi gjør det. Vi får dårligere byråkrater, vi får dårligere politikere, og vi får dårligere media, og vi får stadig mer tilkarring. Det er en karriere som lobbyist, er mye mer lønnsom enn en karriere som dyktig journalist eller som dyktig politiker.

Ja, noe klover på Stortinget er bra, for da kan du få det i lobbykarriere etterpå. Du ser jo hvordan det er Martinsen, hvordan skriver vi Aftenposten? Marianne Martinsen. Satt i finanskomiteen på Stortinget, så tok iskehendene plass.

Så ble jeg sår og lei og slutta, og nå er jeg jo direktør for innovasjon i FinansNorge. Bare en fancy tittel for lobbyister. Og jeg, uten at jeg vet det, tipper jeg at hun har to-tre millioner i årlønne. Mye mer lukrativt enn å sitte på Stortinget. Hun var sikkert en relativt flink politiker, MBS-eksamen i samfunnsøkonomi, en eller annen. Men...

Vi har mye bedre liv da. Og dette er et kjempeproblem for oss som samfunn. Og hele Vesten er inne i det samme forfallet. Men i Norge så er faren for forfallet i det offentlige politikk og i lobbyismen er mer påtrengende fordi staten er så rik da.

Det er så ekstremt mye mer lønnsomt og sikkert å masse på staten til penger, enn det er å være der ute i markedet og skape noe selv. Og dessuten, hvis du lykkes det i markedet å skape noe selv, ja, så kommer jo formueutskatte og høy utbuteskatte inn. Så litt enkelt sagt, hvis du lykkes som grunnleggere i Norge, og du ser at verdien din går opp, så må du flytte.

Og det skjer i stadig økende grad. Sverige skattet det riket veldig sterkt på 70-tallet, og rikingene dro. Wallenbergfamilien, ja, de dro.

Og du så, og hva gjorde Sverige til slutt? De reverserte alle, i praksis så betaler du ikke skatt hvis du virkelig er rik i Sverige, annet enn når du er personlig forbrukt, tar du ikke penger enn forbedrifter. Og det var det samme med Beatles, Mr. Taxman. Det var jo fordi Beatles betalte jo 90% skatt. Rolling Stones.

Da jeg flytta, Keith Richards, jeg skattet til Storbritannia på, hvor gammel han er, 170 år nå skulle jeg til å si. Det rike flytter når du skattlegger deg for hardt. Og gradvis så tenker jeg kapitalen med seg også. Ikke de første årene, AKR vil fortsette å

Men når Røkke ikke er på arbeid hver dag i Norge, så blir han gradvis mindre opptatt av å skaffe seg flinke folk, han tenker mindre på norske prosjekter, og mer på prosjekter andre plasser. Du tror på et parti som er veldig i medbind og virker som gjør det ganske stert blant den andre bolken av partiene, altså Industri- og Næringspartiet. Hva tenker du om de?

Det er det ikke jeg satser så godt inn i, det er sikkert full av gode ideer og alt sammen, men det er sånn det er en lei til, det er en del ting som... Hvis du vil ha endringer i norsk politikk, så tror jeg det er best å gå inn i et etablert parti. Tross alt, for det er veldig vanskelig å komme seg over vekk, tenker jeg.

Men de etablerte partiene, hva kan de gi oss da? For det virker som om det ikke har så mye å si hvem man stemmer på lenger. Nei da, det er helt rett. Litt enkelt sagt så skjer det ikke noe med strømpriserne før Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet i mindretallet i Stortinget. Tror du også folk sitter med en ugym følelse at det er noe

at denne connection, EU, politikere, karrierer, lovnader, ting, at vi er så dypt, og det var det Fredrik Solvang proponserte på, at vi er så dypt inn i EU uten å være i EU-en, at det er så mye vi ikke ser der som er styrepolitikerne våre til å

Ja, der kommer jo nå snart et vedtak. EU-parlamentet er jo allerede vedtekere, også blir det forhandlinger med kommisjonen, også blir det ministerrådet. Men det som skjer er jo for eksempel nå at der kommer EU-påbud om isolering av bostader. Og to tredjedel av norske bostader er ikke godt nok isolert i forhold til hva EU kommer til å kreve.

og det koster mellom 500 og 1,5 millioner å gjøre noe med. Du kan tenke deg å sitte på bygda med en enebolig bygd i 1972, og så plutselig må du ut med 1,5 millioner. Du får ikke lånt deg pengene med banken. Fordi kanskje en enebolig er bare verdt 1,5 millioner kroner på bygda.

Og ja, det er heller jo paradoksa til Norge fordi vi ikke er med i EU, ikke er med å påvirke disse vedtakene, og bare må ta dem innover oss. Altså håpe at de svenskene greier utvatnet litt, for det er jo samme problematikken som vi svenskene finner.

Så ja, det er et paradoks, og EØS er jo en veldig udemokratisk konstruksjon, det er ikke tvil om andre. Spørre meg om det hadde vært bedre å være med i EØS enn å ha EØS. Hvorfor det? For da hadde vi tross alt kunne påvirket litt. Laget egne avtaler? Nei, da er du med i prosessen der avgjørelsen har vært tatt, og i tillegg så er det sånn at

Det å ikke være med i EU skaper et paradoksal effekt, fordi de EU-vennlige partiene sier halleluja og ja til alt som kommer fra EU, for de vil ikke fremstå så kritisk overfor EU. Mens partiene i andre land som ja for EU, de ser jo også de negative sidene ved EU og prøver å påvirke vedtak sånn at det er til fordel for deres land.

EU-debattene i Danmark for eksempel er jo utrolig mye bedre enn EU-debatten i Norge. For innenfor EU så kjemper Danmark for sine egne interesse, og kan være kritisk til EU ved tak og liknende. Mens i Norge så er det enten nei eller så er det halleluja. Det er jo ikke en realistisk EU-debatt i Norge, fordi det er nærmest et religiøst spørsmål.

Ergo så jobber vi for dårlig i EU med norske interesser også. Nå når dette isoleringsvedtaket, når det har vært pålagt norske husheigere, så kommer Høyre Arbeiderpartiet og sier ja, men dette er veldig positivt. Men det er jo ikke det. Det er veldig, veldig, veldig dyrt. Men hadde vi vært med i EU, så hadde jo Høyre Arbeiderpartiet kjempet innen EU for å få lette litt på disse isoleringskravene.

Håperligvis. Ja, men det er jo det, men da er du med i en interesseprosess, og da må du tenke over hva dine egne interesser er. Sånn som det er i dag, så hjelper det ikke å tenke over hva egne norske interesser er, for vi er ikke med å avgjøre noe innenfor EU. Vi bare teker imot vedtaker derifra.

Hvor mye kunne vi da påvirke som et lite land i et så stort system? Det er jo det som alltid er spørsmålet, men det er jo en pågående prosess alle vedtak i EU frem til, vet jeg ikke, og da finner du alliert og da er det kryssinteresse her og lignende, da er det jo trodsatt en prosess der du tenker avgjør. Sånn som det er nå med EØS, så er det jo,

Det blir bare pålagt oss en mengd ting, og så må vi be svenskene, finnerne og danskene tynte om å prøve å kjempe for våre interesse.

Det er ingenting vi kan cherrypick og si, dette her blir vi ikke med på, dette her. Vi har V2-retten i EØS-avtalen, men den er aldri vår tekken i bruk. Fordi den oppfattes som ekstrem, eller? Ja, og det er et religiøst spørsmål, det er Jesus kommet,

og frem til han er helt kommet, så kommer det til å fortsette å vente på at Jesus kommer. Så vi har en veto-rett i USA-arbeidet som... Aldri får tenke å bruke, av retts. Aldri? Det blir sett på som atombombe-løsning. Er man redd for å brenne brulene? Ja, ja.

Altså at EU skal kjøre hardt mot hardt på noe annet? Jeg tror EU er lov til å komme med mottiltak. Det kan jo bare ha det. Hva tror du da kommer vi, kan du se for deg at det norske folk kommer til å være positiv til å gå inn i EU? Nei. Det tror ikke jeg heller.

Så dermed må det norske folk bare akseptere at de må ta imot alt som er ved EU. For det EU-S-avtalen, jeg er kjennelig imot EU-S-avtalen direkte da. Senterpartiet, SV-side, Rødt, Rødt. Ja, Fremskrittspartiet er veldig sånn, både og da.

Veldig enkelt sagt det kommer ikke endringer, fundamentale endringer i norsk politikk, så lenge Venstre-Høyre-Arbeiderpartiet er i flertall på Stortinget. Og hva går folk når

Når jeg ikke liker Arbeiderpartiet og Senterpartiet, da går jeg til Høyre. Høyre er dobbelt så stort. Men Høyre er enda mer grønnske. Det er jo ikke det som er et enormt paradoks at folk strømmer til.

Ernas politikk? Jeg håper kanskje på litt lavere skatter. Får nå se om de får det, men... Ok, så du tykker det er driveren, ikke det håndteringen av energisk spørsmål? Jo da, det er jo visse inkompetente i daglig drift. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, det er ikke noen som nå vil bli ansatt som daglig leder på et hotell på Sundbør, for å si det sånn. Men vil det bli noen endringer, tror du? Jeg tror jeg...

Den daglige kompetansen er mye høyere på borgernes side, det er høyere enn Karnevis i å være i Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Og det er jo en god del å si det, at det der er, jeg tror tross alt at det er høyere flere kompetente folk enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Og det er vel det folk håper også skal skje da.

Men så er det jo slik at du kan jo koke en frosk i hel uten at den hopper ut av kjelen dersom du slipper den opp når det er kaldt vann, så bare varmer den opp gradvis. Hvis du derimot slipper den rett ned i varmt vann så hopper den ut med en gang. Og det er jo sånn med stremprisen, den er jo fortsatt høy. Ikke så høy som den var, men den er fortsatt veldig høy historisk.

Folk er blitt vant med det. Nå er 70 grader, ja. Sånn går noen dager nå. Nordmenn er frosket så sakte de blir kokt. Det er utrolig hva vi vender oss til.

Faktisk sant, ja. En annen ting, Høyre er eneste som var erna, jeg husker det for 4-5 år siden, som ymtet frem på at nå må vi kanskje begynne å formere oss og lage litt flere barn, som ble tatt jævlig dårlig imot. Det skulle vi ikke, i hvert fall. Norske kvinner har på seg at vi skulle få noket, skal vi si,

pressmiddel fra det moderne samfunnet at de skulle bli overrest tvunget til å lage flere barn, det falt veldig dårlig jo, og det er jo, men er det noe som er ikke bare et vestlig problem, men et verdensproblem? Hvis det er bort fra Afrika, kanskje Sør-Amerika, så er det jo fødselsratene som jo kommer til å snu fullstendig, altså som er i ferd med å lage trygge problemer som vi ikke har sett maktene for. Ja da.

Men hva skal han si? Grundleggende sett så går jo det ikke så bra i Vesten lenger. Det er jo det som er...

Jeg skrev om USA for noen vek siden. Nå er 42% sjuklige overvektige. Levealderen er sju år under Norge. Siden 2014 har levealderen gått kraftig ned.

Fyre av ti, nei, seks av ti amerikaner har en kronisk sjukdom. Fyre av ti er to. De kan ikkje lage mat lengre frå bottene av. De spiser ultraprosessert mat døgnet rundt. Kjølmors talla går opp.

Narkodødsfallet er jo eksplodert på den oppgjorde epidemien. Og det er som regel slik at resten av Vesten kommer etter USA. Og det å få barn, vet du, det er jo en... Det er jo en beslutning som ikke kviler på optimisme.

og stadig færre i Vesten tror at deres barn får det bedre enn de selv hadde. Og siden finanskrisen så har det knapt nok vært økonomisk vekst å snakke om i Vesten. Og gjelder som for eksempel USA har,

Det offentlige i USA er jo kolossalt. Nei, så... Jeg tror folk flest har det makro-overblikket og den optimisme fremtiden har, eller kan se for seg hvordan det vil bli om 20-30 år, andre er det ikke veldig så mye om at for å få et sambordskap til å funke så nesten må to være jobb, man har mye gjeld, det er...

Prevensjonsmidler som gjør at man kan holde seg lengre, det er en annen typ av fokus. Menn har lengre tid på å reformere seg og bruker lengre tid på å bli voksne og ta ansvar. Alle disse tingene her spiller vel også inn. Selv sånt er det. Det er jo vårt... Førstegangsførende er jo nå på C30 år.

Og naturen tar det igjen da, og når du vil bruke x antall år på en meningsløs utdanning i sociologi eller hva det skal være, og så heter du enkapital når du skal ut i markedet, så vil du bo i Oslo.

Ja, det er fryktelig dyrt å få barn. Og uansett om du får barn eller ej, så greier det ikke å etablere dem med et greit hus og sånne ting i pressområdet i dag med en vanlig løn.

Og bygde er jo sånn at det er de unge, ubegave mennene som blir igjen, og de flinke jentene de treger. Og sånn har det gitt seg alltid våre menn. Han oppdraget ikke så stert når det ble født flere unger. Men nå får ikke barna heller på bygdene lenger.

og dermed så blir det stadig flere områder som blir tømt for energi, og de områdene de med energi flytter til er byene. Jeg vet ikke hva det koster i leilighet til et vrekke hus på Fornebu, men det er sikkert ikke så dyrt.

Og da sitter vi der, så er det jo en sånn generell trend at når samfunn blir rike nok, så ser det ut som at kvinnene ikke lenger vil ha barn. De vil i alle fall ikke ha to eller tre. Da er det ett barn, to barn kanskje, tre. Trebarnsfamilien er nesten utrydda nå. Det er tre barn og det er kjelden. Det er kjelden nå også.

Desse store kuller er i praksis borte. Nå har regjeringen lagt ned forbordet mot åperer også, så nå vil rikfolket også få færre bane. Kalte det ikke Vestkanslaveri, såg Ella og sjefen. Hård ord fra Pitbull.

Ja, men hvorfor var det aldri kjent av den opphærordning man kan med, altså skaffe seg. Men det er jo en billig måte å skaffe seg en dag, hva heter det, nanny eller en som passer på hjemme.

Dag mamma etter hvert. Ja, men jeg som fortsatt er her får 6800 kroner i måneden, og kost og logi. Å ansette NTNR, det er mye dyrere enn for å si det sånn. Da må du regne med at du må ut av 30-40 000 i hvert fall. Det er nesten litt sånn at du må være over- og middelklasse for at du skal ha fire-fem barn.

så er det en mor som sannsynligvis må jobbe på deltid, og en mann som tjener jævlig godt. Mats Ruali så jeg en reportasje om for noen år siden. Det er den plassen i Norge med flest barn. Mats Ruali, hvor ligger den?

Det er ikke der Spitalen og sånt bor det. Det er mye der gatet. Der får det fortsatt unga. Det ser ut til at vi har så høye kraver at vi ikke har råd til å ha barn.

Konsekvensene av det her er jo, og jeg var inne og kikket litt på statsbudsjettets utgifte for 2023, og bare så prosentandelene på hvor ting går, og det er jo, jeg har en ektorisat med folk, jeg er så klar over hvor stor del av trygghed og pensjoner som er en del av utgiftssiden på statsbudsjettet, altså der ligger vi på 32 prosent.

av totale utgiftene. Det er før vi får det triangle snur, at vi har flest unge mennesker og færre i toppen, til vi har trianglet snur at vi ender opp med å få flere eldre enn unge mennesker.

Det er ikke lenger en befolkningspyramid vi har i Norge. Det blir mer og mer av en befolkningsgran. Der det er veldig, veldig tynt og lite vekst nederst, og mye, mye mer oppe. Og til slutt så blir det sånn, hva heter det, Bonsai-tre eller hva det skal være. Ja, og som jeg,

som jeg sa en gang, jeg regnet ut av det, fertilitetsrata i Tyskland var den samme som i de okkuperte palestinske områdene. Så hadde det i 2020 vært 170 millioner tyske menn under 30 år. Da hadde jeg sikkert gått mot Moskva igjen. Før var det jo slik at på 60-tallet så

Så brukte vi fem prosent av BNP på forsvaret, og nå bruker vi fem prosent av BNP på å gi trygde til folk i arbeidsføre alder. Og sånn røffelig, hvis jeg tar med sånn arbeidsavklaretspenger som i dere tider er uføretrygde i praksis, så har vi ca. 500 000 som er for uføretrygde i Norge.

500 000? Ja, og de kan ikke bli sendt mot Moskva. Det er ikke en armé. Nå bruker vi like mye på å trygge folk i arbeidsføreralder som vi på 60-tallet brukte på forsvaret mot i BNP. Og jeg tror ikke at det hjelper med 500 000 uføretrygda på russergrensen.

Var det ikke en historie om at før starten av 2. verdenskrig at det var en ekstrem mobilisering av menn som ikke gjorde så veldig mye som plutselig fant sitt kall og sine gjøremål i hverdagen ved at det var krig og at det var noe faktisk et formål og at det var bruk for dem i samfunnet da?

Jeg var kjent med gode venner av Fredrik Barth, som er Norges stor antropolog, død for 3-4 år siden. Og han sa at det er fabelaktig begavet fyr. Og han

Foreldre hans var motsannsfolk og han var 10 år yngre. Han var med i motsannskamp, og så, eller jeg undergrav, delte ut illegale avis og sånt. Så ble jeg sendt til Østerdalen for de foreldrene måtte rømme. Var med en bonde der. Så nordmenn aldri var så lykkelige sønner i krigen.

Sånn som bestefaren min for eksempel, jeg har nevnt før sikkert, morfaren min, han nekta å skrive nasifiseringsdirektivet til Quisling i 1942, på like linje med nesten alle norske lærere, their finest hour. Konsekvensene av dette var at han som sjubarnsfar ikke fikk lønnen i tre år.

Hadde litt av tungt, han rodde sjøen, fisket, bygde en liten fjøs, han hadde eit skyr og litt smådyr, slo opp i fjellsidene. Mora mi merka ikkje nedgang i levestandet i heiltatt, så har vi sett det i åra. De var ikkje klare over at faren ikkje fikk lønn. På like linje med dei fleste norske lærare, fordi dei nekta å vere på anasfiseringen. Men dette var mening i.

Og folk tror at Fødselsdala gikk kraftig opp etter krigen. Nei, det er feil det. Da Hitler tapte Stalingrad, så innså folk at Tyskland kom til å tape. Og da var det mange samleier rundt omkring. Så Fødselsdala gikk opp fra sent 43 av.

Og hvis optimisme resulterer i barn, så var det den store norske optimismen fram til cirka vi fikk fri abort da. Og fri abort og P-pillene er jo da, har jo vært drepet for fødselsdalen over hele det vestlige været da. Og

Ja, så det er, som jeg sa, den gamle Pave Ratzinger som døde nå at det er, ja, det er ikke lenge igjen før de siste med europeiske navne er borte også fra gravplassene.

Ja, altså er det sånn info at araber og afrikanere kommer til å komme i overtale i Europa? Var det det du hadde tenkt på det? Ja. For de får flere barn enn... Ja, da med de følger også vår tendens med å, dess lenge de er i Norge, dess færre barn får de. Ja. Men litt enkelt sagt så er jo påfyllet av, hva skal jeg si, all befolkningsoppgang som har vært i Norge de siste 30 årene.

Det er to grunner til at folketallet i Norge er gått opp. Det ene er at folk blir eldre, men jeg tror at det snart støtter på den grensa. Og så er det innvandring. Så ja, folk med europeisk bakgrunn må per defensjon en eller annen gang der fremme bli borte når vi har negative fødselsdater.

Og negativ fødselsdata er alt under 2,1. Du må ha en TNL ekstra fordi det dør nokre fødselsmordende aldere også. For at du skal ha to som kan kopulere.

Ja, det er jo det ene etnisitet og kultur, men det er jo også det ene på den økonomiske siden så vil jo disse pensjonssystemene og ordningene og kalkulasjonene må jo gå til helvete slutt, altså det er jo når det ikke er nok mennesker til å skape og jobbe og dra inn penger til å betale forpliktelsen som kommer i fremtiden. Nei, og det er jo

Vi må bare konstatere at sånn er det. Jeg bruker ikke så mye tid på å tenke på det, det er en veldig stille resignasjon, eller det er det han ikke kan tale om så kan han teie om.

Hva får jeg til å gjøre om hva som skjer, men du kan ikke tvinge kvinner til å få barn heller. Og det er ikke akkurat et flertall norsk befolkning er mot P-pille og mot abort.

Hva tenker du om det der Kjerkholdet sa, og det tror jeg folk begynner så smått nå å gå opp for dem. Hun sa vel noe sånt at folk må faktisk begynne å forberede for sin egen alderdom? Ja, hvis jeg skal ta det mer groteske så tror jeg at autanasi kommer til å bli legalisert i hele det vestlige været. Fordi vi kan ikke opprettholde så god eldreomsorg som nå.

Norge er jo i den heldige posisjonen at fordi vi er olje- og gassoljefondet, så har vi råd lenge til å importere hjelpepleiere og sykepleiere. Og den sektoren kommer automatisk til å få flere og flere ansatte, som den har gjort det siste 50 år.

Men når han importerer utlendinger, så importerer han egentlig bare et nytt problem, for utlendinger har mye høyere trygderate enn nordmenn. Det er bare å pisse i buksa det også. Til slutt blir det frost, fryser det til.

Når dette kommer, så kommer det å tvinges fram private tilbud igjen. Som denne regjeringen prøver så godt de kan å trampe ned. Dess flere gamle det blir, og gamlinga de stemmer ved valg, og de kommer til å stemme for å øke skatterne på de som er i arbeid. Da får han en ung sirkel, eller man vet det, fustflyttet Kjell Ingerøkke,

og slutter å flytte av barna mine. Han kommer ikke rundt dette her. Hele løsningen er jo at folk må arbeide lenger, og det kommer jo også til å skje det. Det har du gjort i Frankrike nå, det har vært noe helvete som har prøvd i Paris i to uker i strekk nå tror jeg. Jeg har økt pensjonsalder fra 62 til 64 år.

Og det er det ungdommet som er mest aktive i disse streikene og alt ihop, og opprør på gatene, selv om det er de som betaler regninger for lav pensjonsalder.

Fasinerende. Norge har gjennomført en pensjonsreform som ikke på langt nær er god nok. Jeg for eksempel får for det offentlige 400 000 kroner i form av folketrygde AFP, avtalefest og pensjon, når jeg vetter 67 år.

Det er for høyt. Det burde først fått når de var 71-72 år. Nå har ikke jeg tenkt å pensjonere, men det er ikke det jeg snakker om da, men det er en modell som ikke bærer kraft i det. Islendingene, islendingene av danskene er tross alt for deg en mye bedre løsning. Island og de bygde sitt pensjonssystem. Det var bare offentlig tilsett som fikk pensjon i Island frem til ut på 70-tallet.

men da laget de en fondskonstruksjon slik at folk sparer gjennom arbeidstiden til egen pensjon. Det har de også i Danmark gjort i cirka 30 år, og nå er den danske pensjonskapitalen over to ganger så høy som bruttonasjonalprodukter. Litt enkelt sagt så er danskene stående i pensjonsfond,

Ruffelig åtte biljoner, åtte tusen milliarder norske kroner. Vi har på oljefondet tretten tusen milliarder, men vi har nesten ingenting i privat pensjonskapital.

Forskjellen er at oljefondet blir kontrollert av politikerne, og de kan finne på alt mulig rart med det, mens danske pensjonspenger blir egt av folk selv. Det er deres private eiendom. Hvorfor ikke vi det? Vi har gjort det delvis gjennom innskuddspensjon, så kommer vi sammen med pensjonsreforma, men for de fleste er det bare 2% av inntekten.

Jeg er journalist og vi har bedre avtaler. Det blir spart 7% av min inntekt. Og det vil gi meg en pensjonskapital kanskje på 3-4 millioner når jeg går av i pensjon. Men det er den veien vi må gå. Vi må spare 20% av inntekten vår. Av bruttoinntekten vår. I pensjonsfond. Og så må staten gi mindre i pensjon derfra.

Litt enkelt på Island, og i Danmark er det en liten grunnpensjon, også i Sverige etter hvert, som knapt nok er å leve av. Men så kommer det private oppsparinger på toppen der. Mens Frankrike har knapt private pensjonssparinger, det spares også av Norge, det går via statskassa. Så når folk ser et oljefond og tror vi er så ufattelig rike,

Vi har oppspart veldig lite finanskapital på egen hand i Norge. I Norge sparer vi i hus, men når folketallet begynner å gå nedover, så går prisen på hus nedover. Så en eller annen gang, kanskje sett vekk fra Oslo som vil alltid være pressområdeskuttet for å gi kraft til å være hovedstad, så vil huspriserne bare gå nedover og nedover andre plasser i landet.

Og bygdene kommer også til å bli færre og færre folk i de bygdene som allerede ligger litt på. De bygdene som alt nå ligger på etterskott. Hvem skal ut og omsorge de bygdene?

Det er bare en helt sinnssyk spiral av mange utgangspunkter. Ja, ja. Også er det penger. Penger kommer bare så langt vi skal ut å si. Det er folk du trenger. Så får man bare håpe at det ikke skjer noe gjennombrudd i teknologien, sånn at man kan ha færre omståndsarbeidere per pasienter. Men det er så langt,

Så mye optimisme og sporet det er. Det er ingen vestlige land, og det gjelder jo også Kina, Japan, Korea, Russland og hele pakken, hvor Første Staten også er jævlig lave. Det er ingen som ser ut til å ha snudd dette her? Nei.

Det er ingen land som greier... Litt enkelt greit så sier demografer at hvis det kommer under 1,5 så kommer det ikke opp igjen. Det... Kommer det opp igjen? Nei. Siger det til under 1,5 så blir det bare værende. Og Norge er nå seger under 1,5. Da jeg fikk mine barn så lå det på rundt 2.

Nå er det altså under 1,5, jeg tror det var 1,43, total fertility rate i 2022. Norske kvinner er gått til en varig streik.

Også er det jo dette med at de norske kvinnene ikke er fornøyde med norske menn. Det er jo sånn, alfahandlene de får jo barn med nærmest gjennom hele livet. Mens Røfli kan jeg si da at innen dette året, ti år herover så vil

Bare 60-65% av norske menn får anledning til å verte far. Mens gammele professor Trondberg Eriksen, idéhistorikeren, han har fire kull med fire forskjellige koner. Jeg vet ikke om han liker at jeg nevner det. Men sånn er det bare. Det er jo sånn, ja.

Røkke har fått barn med forskjellige koner. Det er en god del menn som bare blir velt ut av genpoolen som ikke får anledning til å reprodusere seg. Tror vi leste et eller annet tall at 20-25% av menn over 50 år er barneløse i Norge. Ja, men det kommer til å bli verre. Tenensen er veldig klar.

og du sitter der i bitre på bygda sånn som meg og trekker fram hagla til slutt og trekker kvelden. Vi er inne på dyste spor her nå. Er det sånn at tror du at

En verdenskrig er en reset-knapp for dette her, for å starte på nytt igjen? Ja, jeg bruker å spøke meg og si at vi trenger en krig da. Men... Nei, det som er det store problemet, er jo faktisk sekularisering, at vi helt slik

Vi har ikke en bærende fortelling. Vi har hverken myte eller håp eller religion. Det ene av for eksempel et uunntvistlige faktum var at kristen både har mer sex, mer barn og er mer lykkelig enn alle vi som ikke er det.

De store tingene i livet, sånn som reproduksjon, var jo noe som ikke var så lett å kontrollere før, men som vi nå har full kontroll på. Og hvis du ikke føler at du er en del av et større hele, en eller annen mytologi, en eller annen religiøs fellesskap, så skaper det

motløse og tristesse hos veldig mange. Det var jo sånn som på den kinesiske landsbygda så var

Det er det største reproduksjonstallet noen gang. Der fikk 98% av mennene reproduksert seg. Det var fordi det var arrangert ekteskap og alt mulig sånt. Mens det er totalt fritt kjønnsmarked som vi har i Vesten og som det nå har både i Kina, Japan, Sør-Korea, Taiwan, hva det skulle være. Der blir det veldig mange menn valgt bort.

Og ja, så er det vel jeg har tenkt på at du, jeg tror det er tenkt på at du som menneske ikke føler den samme tilhørigheten og har det samme håpet for etterlivet eller hvad det skal være. Det er mindre håp i den rike været.

Tror du in på noe der? Det er et paradoks, dess mer miserabelt landet er, dess flere barn får det. Så er det sånn som, islam er klanbasert, og der er individer svært lite i forhold til klan. Men innenfor klan så blir det reprodusert.

Så paradoxet er at vår rikdom og vår vellykkeheit og vår humanisme og vår opplysningstid, botnar i at vi kvittar oss med klan, at kyrkja greier å få gjennomført forbud mot gifte mellom slektingar og individuelle arverett.

for at det kirka kunne arve egerdom. Det var jo katalysismens store, hva skal jeg si, det gjorde den ekstremt vellykka, og det gjennførte jo til opplysningstid, og til innovasjon, og til det vestlige samfunnet. Men det å fjerne klanen og klansmentaliteten,

Det er også til tjueende siste fjernet selve reproduksjonen, livsgrunnlaget. Det er godt sagt det, men trendene er moderne samfunn som er byggt på individuell fridom og tanke, der du selv står alene foran din skaper som lytter seg. Det er også samfunn der kvinnene er sluttet for barn.

Det gikk bra veldig lenge, men p-pilen har fria bort det. Når vi selv fikk tatt kontroll over reproduksjonen så valgte vi vort barn. Er det som jeg ser kommer de i Vestlandet å implodere i store grad i borgerkriger, kaste sine egne skyresett, mens kanskje de har det samme problemet i øst nå? Med Kina og Russland, det kommer de kanskje til å søke ut over?

Men poenget er jo dette at samfunn som går til krig er jo som en regel samfunn som har et stort overskudd av unge menn. Vesten har jo ikke et stort overskudd av unge menn. Sånn som i USA nå så er det sånn at tre av fire som ønsker å gå inn i forsvaret blir avvist fordi de ikke er i fysisk god nok form. På feite, på dårlig kondis, svake.

till å komme inn. Det er ikke en veldig harde krav. For å springe to amerikanske mil, som er 3200 meter, så må du greie å springe på 15 minutter og 51 sekunder. Hvis du som 17-18-19-årig ikke greier det, da er det ikke mye å trene. Da er det for langt nede til at det visst er helt att prøve.

Skulle du snakke om det i Toys team, med tanke på USA, Kina og at Biden har gått ut og sagt at han skal forsvare Kina, nej Taiwan. Kineserne har et prestigeprojekt å samle kineske riker og kommer til å gå inn i Taiwan om kanskje 2-4 år. Taiwan har så mye historisk og teknologisk verdi.

og at slik kineserne har formet sin egen politikk og land så er det mye som tyder på at de kanskje kommer til å trenge å søke utover for å kunne få finne vekst mens amerikanerne kan fort finne på å trekke seg tilbake til sitt

og svikte Europa? Ja, problemet til Europa er jo at vi har tatt ut dette fredsutbytte-dividendet i så ekstrem grad. Har Norge opprettholdt

Hadde Norge oppretthalt den bruken vi hadde frem til muren falt, sånn som vi hadde i 87-88 da jeg var i militære, så hadde forsvaret hatt en biljon mer i bevilgninger fra 1988-89 frem til nå. Og

Så er jo viss kjenisme som jeg ser inn allerede som er spoddet da Russland gikk inn i Ukraina at fordi Russland bruker så mye ressurser i Ukraina så føler Europa seg mindre trua nå enn før invasjonen av Ukraina. Så er det jo dette at det er godt mulig at politikere sier at nå skal vi bevilge mer til forsvaret.

Men det er ikke sikkert at velgerne er tenkt på å bruke mer på forsvaret. De vil heller ha pensjon i andre frankriker enn flere atombomber. Tror du ikke det vil viljeten for å øke forsvarsprosjektet er ganske mye høyere nå som man ser at fanden? Ja jo da, men det er den ene siden. Du kan gjerne si at du ønsker det, men å gjøre det, det er noe annet.

Og i tillegg så er jo våre store inflasjoner i nettopp fordi at vi begynte å kjøpe mer våpen, og det teker veldig lang tid å bygge våpenfabrikker. Ja, så er prisen på hvert enkelt våpen gått kraftig opp. Og vi ser det nå i

på Raufoss at nå får ikke de nok strem til å øke produksjonen sin av våpen fordi TikTok skal beslaglegge en TVA. Ja, altså det er det kineserne som skal ha datacenter på Raufoss. Det er et norsk selskap som heter Green Mountain, det kan jeg fortelle om.

Du vet det var et stort ønske fra høyreste side at Norge skulle satse på datacenter. Det var det store nye. Så har vi Smedvik familien som før halte Lisnavanger, men som allerede for 30-40 år siden har flyttet til London for å unngå formue-skatten. Der er rikdom organisert i en trøst på Jersey.

En trøst på Jersey er jo selvsagt skattefri. Når du har en trøst så er det noen som skal nyte godt av denne trøsten, og det er jo medlemmer av Smevik-familien. De fikk gratis tomt, de fikk ta over NATOs lageringshaller i fjellet utenfor Stavanger. Så fikk de billig langsiktig strem fra lyset,

Så fikk jeg innovasjonspengene av staten, og så har jeg fått internettkabler i øst og vest på sjøbottene.

Fordi det koster litt penger å bygge opp sånne enorme datacenter for lagring, der er det knapt noen arbeidsfolk der nå. Så gikk det med underskudd. Første året får du framførbart underskudd. Så selte Smevik-familien sommeren i fjor eller forfjor. Dette datacenteret sitter utenfor Stavanger, selskapet heter Green Mountain.

seltet til et israelisk selskap for 10 milliarder. Smedvikfamilien hadde betalt kroner i skatt på dette anlegget, men derimot fått masse støtte. Desse pengene havnet på Jersey. Her er Green Mountain som nå er israelisk. Green Mountain skreves opp i stremkøer i Indre Østland.

Og det er første møller som får strem, og siden dette senteret blir så stort, så beslaglegger det over 1 tvh, som er over 1 milliard kilowatt timer.

Hvorfor er det slik at så mange internasjonale selskap snakker om å komme til Norge, Facebook og Apple og alt sammen? Jo, fordi da kan de si at de er grønne.

For i Norge er strømmen regn, ikke sant? Så da er jeg villig til å betale mer for norsk strøm, og dermed driver jeg opp prisen generelt på norsk strøm, fordi den er grønn. Dette gjør jo at det Namo, eller hva det nå heter, som blant annet har laget M72,

Det er jo et stort behov for der ute i Væra, for hun har Ukraina. Men de sier nå at de ikke kan utvide produksjonen for det er ikke for strøm, for de la frem sine planer om å utvide etter Ukraina-krigen.

men da var det Green Mountain foran deg i køa. Så i stedet for mer ammunisjon, så skal vi få kattevideoer på TikTok. Alt på grunn av den grønne vendinga. Den grønne vendinga er som vatten, en sigen på de mest bizarre plassene. Hva tenker dere nå når det er krig i Ukraina, hva skal vi bruke strømmen på?

Omnusjon, våpen eller TikTok. TikTok vil til Norge fordi vi har regnstreng. Green Mountain, som er i familien, tjente røddelig 7 milliarder kroner på investering på 3 milliarder.

De er på en trøst, på en jersey, og jeg skal love deg en ting, den trøsten der får ikke større anledning til å innføre formidelskap på. Det som Gro sier, alt henger sammen med alt. Men jeg synes det kanskje er det mest bizarre eksempelet så langt på hva denne grøne tenkingen fører til. Færre

antipanservåpen i Ukraina, mer kattevideoer. Hva vil det praktisk innebære hvis vi hadde greid å pøste litt mer penger inn i forsvaret? Hva vil det knuffe forbedre? Hadde vi fått et større, mer slagkraftig forsvar? Hvis du bruker mer penger så får du mer kule å krytte.

Hvis jeg skulle få ønske noe, så var jo at vi hadde reell værende plikt for menn.

Nå fikk vi bort fra det egentlig. Fordi da Sovjet bregde sammen så ble det en ny NATO-doktrine, out of area. Fikk sånn som Irak, Afghanistan og liknende. Og da måtte Norge bygge opp en profesjonell, hva skal jeg si, virkelig profesjonelle soldater som vi har gjort det. Så der er jo ressursene blitt brukt mer enn i en masse her.

Jeg innser at det er ikke mulig å innføre verneplikt for å få en virkelig god herr, men vi burde ha gjort det fordi det er veldig bra for en nasjon å gjennomføre verneplikt for unge menn, det er det til tvil om. Men det vi må bruke penger på nå er jo, da jeg var i forsvaret så hadde vi langt rekkende luftvern over hele det sentrale Østlandet.

over store deler av området der oljen kom på land, store deler av trøndelag, alle planlagde landsettingsområder for NATO-soldater. Nå har vi ikke luftsvern igjen, eneste vi har er over Ørlandet, der F-35 er, og så skal vi også få det i det bandak det heter.

Og forsvarssjefene har jo hver gang de har lagt frem sine ønsker ønskt luftverden, men Stortinget har ikke bevilget penger til det. Men det vi må få er langtrekkende luftverden.

Da kjøper vi hyllevarer og patriotssystemer fra USA. Enkelt og greit. Men så har vi Kongsberg som er helt fabelaktig på nær luftvern som vi ikke har annet enn på Ørlandet. For eksempel Værna, det kvite hus. Men Kongsberg driver nå å utvikle langtrekkende luftvernssystem. Jeg tipper at de ikke ønsker at vi skal kjøpe hyllevarer fra USA.

Så det er sånne interne kamper som alltid er, og dermed kan vi enda opp med å måtte betale veldig dyrt for det første avanserte langtrekkende luftvernet til Kongsberg-gruppen. I stedet for å bruke penger her og nå på å hente patriotraketter fra USA.

Men igjen så er det jo sånn at det beste, men mye av det beste utstyret er jo produsert med Israelis teknologi da. Så skal vi drive og hjelpe disse fæle jødene til å få selgt enda mer våpen. Det er noe som heter Iron Dome. Du ser hver gang du vet du skutter inn raketter fra vestbredden så smukk, smukk, smukk så lyser himmelen opp av raketter som skyter ned disse landlige raketterne til Hamas.

Baltikum og mulighetene til Danmark skal være med, og Tyskland. Der er det forhandlinger om å kjøpe israelisk teknologi blant annet, luftvernteknologi. Burde vi tenke i NATO-termer, hva er det vi kan bidra med? Er det teknologi, er det skip, er det fly? Norge har nok så bra forskningsindustri. Kongsberg-gruppen er helt strålende. Rakettsystemet er jo...

Litt enkelt sagt så er det å utvikle raketter som er mulig når et fly eller et skiv blir angrepet, så skyter de ut aluminiums flares og prøver å forvirre raketterne.

Kongsvei-gjøpingsraketten er clean i mulighet. Alt er for enkelt, så lager du bare tegning av flyet, eller hva det skal være, mater det inn i systemet og så dundrer raketten av gårde. Og du er sjanseløs. Norge og Norden er jo nå til sammen for en avansert 250 kampfly.

Og det er veldig bra, og det skal jo nå samtjøres. Enten Erdogan sier ja til Sverige eller ikke. Men det vi mangler i Norden er langtrekkende luftværn, og det må vi bare skaffe oss. Og du kan jo tenke deg, hele Nordsjøen ligger jo åpen for angrep.

Og det første som skjer hvis det blir krig med Russland, det er jo at... Alt ryggene går. Ja, det smelter smukk, smukk, smukk inn der. Da blir det tjekt ut i Nordsjøen. Så det må vi skaffe oss, at hver av Nordsjøen oljeinstallasjonene og det sentrale befolkningsområdet, og ikke minst det området der NATO-syrket eventuelt skal komme i land.

Da må vi pøse på med mer penger. Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det, hvor kan vi ikke ta det fra for eksempel? Oljefondet. Eller fra oljeinntektene. Det er det samme, oljeinntektene og oljefond er det samme. Alle oljeinntektene hamner i oljefondet og så avgjører vi hvor mye vi tar ut. Jeg foreslått, jeg skrev en stor sak for forsvarskommisjonen,

Det ligger ute, dere kan søke på luftverdenen Jon Husda, så finner dere en lang og veldig interessant artikkel. Men jeg forslår at vi enkelt og greit tar penger fra oljefondet, 300 milliarder, setter det inn på et eiefond igjen,

og så tar vi oss relativt god tid til å planlegge innkjøp av våpensystem, og da må vi kjøpe, og fakat nå så er det en sånn inflasjon som pågår på grunn av krigen i Ukraina, og så er det til noe sånn umiddelbar trussel fra Russland på grunn av krigen i Ukraina. Sett oss ned, planlegge og kjøpe inn hullevare, velprøvde våpensystem.

Hvorfor vi ikke kan gjøre det? Det er ikke veldig mange gode argument mot for det. Hvis vi kjøper inn våpensystem fra USA, så skaper vi til det inflasjon i Norge. Da havner det pengene i USA og blir brukt der. Så det skaper til et økt press i norsk økonomi. Jo, vi må få mer personell, men inntjøp fra utlandet er ikke på langt nær så inflasjonsdrivende som inntjøp fra heimlandet.

Men det er såkalt understreket finansiering, det vil være et brudd med handlingsreglene. Vi kunne ha fint taffet finansiert alt det vi trenger via det ordinære statsbudsjettet ved å gi litt mindre trygde og litt mindre syke penger og litt sånne helt enkle ting. Men det er jo ikke noen interesse av for Stortinget. Nei. Bistand. Bistand er jo kanskje, det er jo en stor post, men den er jo ikke sånn i det store hele, ikke så stor heller. Den er nok så stor nå. 42 milliarder? Nei, den er mer.

Det står bare 2,4 prosent av utgiftene bistand, 41,7 milliarder. Ja, men så vi vet ikke, den ukraina pakken for å få med KRF og tvert politisk,

så lover de deg plutselig å bruke mye mer penger på julandet også. Fantastisk. Ja.

Ja, men er vi i en posisjon, så er vi ikke så bemidla, kunne vi satse på å bli en, om ikke en militær makt, men i hvert fall en stor bidragstyrter inn i NATO da, som en militær nasjon? Burde vi sikte i den veien? Ja, vi burde ha et mye bedre forsvar, det er ikke tvil om annet. Norsk regjering har likheter til å snakke om dette 2%-målet.

Da vil jeg heller snakke om bruk per innbygger. Og da ligger vi nok så godt an, da er det bare USA som bruker mer penger enn oss i NATO per innbygger. Men så er vi til gjengjeld et veldig stort land med enorme havområder. Så vi trenger mye sterkere marine og vi trenger luftvern. Og vi trenger langtrekkende rakettforsvar i Finnmark.

det ekstra i året, og det burde vi take fra trygge budsjetter. Hvis det er sånn type bakkeinvasjoner, jeg vet ikke om det er et reelt scenario for fremtidige kriger, om kriger kommer til å føles annerledes, men hvis russerne skal gå over, vi må inn i Finnmark. Da skal vi ha rakettbatteri som står i troms og bare smukker rakettet på deg.

Det er det vi skal ha. Nå slipper vi å bruke de 500 000 uføretryggene som kan omføde i Finnmark. Som kan omføde? Ja. Altså fra batterier til rakettbatterier, det er det vi burde, kanskje det Freier burde vært. Åh, jeg orker ikke snakke om det mer. Det er det som er en galskap.

Denne bron til Siv Jensen, han er et kvinne. Han setter noe å tjene 30 millioner i året, og så langt etter han lager noe som helst. Nei, nå tror jeg det er nok. Ja, det høres sånn ut. Det er godt tungt for snus nemlig. Ja, da må vi i hvert fall runde her. Vi har holdt på i to timer her da. Gikk gjerne bare det.

Nei, nå skal jeg hente yngste sonen min og kjøre han på konfirmasjonsleir. Spennende. Nå koser jeg. Du får hilse han da. Det var han som hørte på litt sånn filmmusikk og sånt, det var det ikke det? Ja da, men det er jo du sluttet med. Sluttet, sluttet, ble vel kastet ut da? Ja, det ble det. Jeg skulle si, har du fått noe tilbud om å lage plan for deg likevel? NRK? Nei, jeg har pitchet inn, men jeg har ikke hørt noe.

Det var på tilbudssida, men sånne ting tar lang tid. Hvor mange som brukte å lytte til den filmmusikken din? Det var vel ikke et... Det vet jeg faktisk ikke. Jeg vet faktisk ikke, men det var et ganske lojalt publikum. Jeg tror det hadde bra funksjon, men det var litt allmenn kringkasterverdiene, det var vel kanskje ikke høy nok. Men hva skulle du si, hadde du musikkutdanning? Nei. Selvlært.

Men hvordan ble du journalist? Eller begynte du som produksjonsassistent? Nei, jeg kom rett inn fra filmskole til å skulle plukke ut musikk på radio. Så rett inn i fast jobb i NRK, så var det bare å tråkke gradene der.

Blir kjent med... Hva lønn hadde du siste året? Hva tjener en NRK ansatt? Jeg begynte på 240 000 i 2004. Så avsluttet jeg med det. Er det et godt spørsmål? Jeg tror jeg er kanskje i underkant av 600. Ja, det er som å bli feit av det.

Nei. Mellomlederne ligger vel på rundt 700-900, og redaktørene ligger i hvert fall jevnt over på en million nå, tror jeg. De overredaktørene som er toppledere og litt sidekicks til de her ligger vel på en million til en og en halv.

Jeg begynte klassekampen i 2002, og da hadde jeg 220.000 i Oslo. Det var jo alt for lavt å leve i Oslo med kone og barn. Så da lærte jeg meg å jobbe ved siden av. Så jeg skrev et portrettintervju for å anmelde bøker i Forskerforum i tillegg. Så dermed lærte jeg meg alt dette arbeidet ved siden av den vanlige jobben.

Men jeg har ikke råd til å tjene under én millioner, sånn ender det bare. Så derfor har jeg også skrivet for Vikernavisen i Danmark. Og nå tror jeg jeg skal gå hjem igjen i helgen og skrive om

hva som er viktigast våpen eller tiktok video. Det er sånt jeg elsker å lese. For to uker siden skrev jeg om fosendommen. Jeg synes det er helt fantastisk. Det er så eksotisk med samarbeid. Ingressen min, hva skjer når jeg

Uimotståelig kraft møter et ubevegelig objekt. Greta Thunberg har vært i Norge for å drive vindmøller.

Det likte du vel? Ja. Men det høres jo bra ut da, det skriver du for Vikenavisen. Du skriver mest for Dag og Tid, men også for Vikenavisen. Ja, men Dag og Tid er jo faste jobb. Men det fine for meg er jo at fordi norske kroner har blitt så svak, da jeg begynte å skrive for Vikenavisen i 2014 så var jo en norsk krone like mye verdt en dansk krone. Nå må du betale 1,52 kroner for en dansk krone.

Så jeg har fått over 50% mer for artiklerne mine, enn hva dansker får for seg litt enkelt. Jeg får også inntekter fra Apple og YouTube, så det er i dollar, så det er jo faktisk mye av det samme. Ja. Eller deler av inntekten til podcasten her da. Så det er valuta for meg sånn sett. Du og jeg bidrar til den norske valutabalansen. Gjør det. Jeg tjener mer i utlandet enn jeg kjøper vare og reiser til utlandet.

som går som en god sundmøring med et kraftig overskott. Søresundmøret er den regionen i Norge som eksporterer mest per innbygger. Godt over en million kroner per innbygger. Per arbeidstaker. Og lager trebarn.

Ja, det gjorde jeg i Asker i Oslo, det skal du si. Nei, det gjorde jeg i Oslo halvete av. Men du, det var godt å prate litt med deg igjen. Ja, takk. Vi har kanskje ikke et sterkt fokus på ett tema denne gangen her. Nei, vi kan jo ta et tema neste gang som fyrer deg litt opp da. Ja, ja. Vi finner vel alltid ut av det, men jeg tror det har vært en bra prat, de som har hørt på, så må jeg bare si takk for oppmøte, ny prat. God påske. God påske alle sammen. Snakkes vi på? Det gjør vi.

Ja, tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfiballs, verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bergen kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist samarbeid med da

vår egen bokseprodusente Comfibolls, som da ikke springer ut av en idrussetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge bokseskjorter. Dette her er et utgangspunkt i at vi ville lage en bokseskjort som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre bokseskjortene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyre her med Comfibolls.

som er veldig glad for at jeg sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på comfyballs.no, og så skriver du VOLFGANG15, så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseskjortset der inne, hvis du da går inn på comfyballs.no og skriver VOLFGANG15.
Så går det mer av jorden? Jo, det går greit. Gleder meg til å flytte inn i ny leilighet. Jeg blir stadig utsatt, men jeg skal jo få flytte inn i...
13.276 s