Myndighetspåført Sykdom: Fettløgnen, Kostrådene og Diabetes | #685 - Erik Hexeberg

00:00

Kostholdsanbefalingene er begrensede og kan forverre helseproblemer som diabetes, ifølge podkastgjesten.

26:25

Helsevesenet preges av konsensus og retningslinjer som kan ignorere individuelle behov og kritiske perspektiver.

38:49

Diskusjonen handler om den problematiske forbindelsen mellom legemiddelindustrien, matindustrien og medisinske retningslinjer, som kan gå på bekostning av folkehelsen.

50:44

Foredraget tar for seg sammenhengen mellom irritabel tarm, kosthold og samfunnshelse, samt behovet for endringer i helsevesenet og matpolitikk.

Transkript

Nemlig, jeg tror vi er ganske enige om at kostrådene har sin begrensning. Jeg for min del tenker jo egentlig at vi kanskje ikke burde hatt noen kostråd. Hadde vi egentlig gjort det bedre med å forstå at vi er ganske ulike, og at vi skal ikke nødvendigvis ha de samme kostrådene. Det er mer og mer min erfaring at vi

Også i en kostholdssammenheng, trives på ulik type mat, fungerer på ulik type mat, og

I den kliniske virksomheten jeg driver, så justerer vi jo veldig på hva man skal spise. Både i mengde karbohydrater og hvilke matproteiner man tåler, om man tåler gluten eller melkeprotein eller egg og så videre. Så det er jo en veldig stor forskjell fra person til person. Men nå skal vi snakke om det som ...

spesiformulert kalle myndighetspåført sykdom. Ja, da ansvarliggjør du resten av myndighetene for at store deler av den norske befolkningen er syke? Ja, jeg mener at det er en følge av feil råd til befolkningen. Og at det er, egentlig så har vi jo et kostholdseksperiment som startet for 50 år siden, hvor man hadde en epidemi av hjert- og karsykdom i etterkrigstiden,

For det man da trodde skulle løse dette, var jo å redusere på inntaket av fett, og øke inntaket av karbohydrater. Da ble rådene slik at man anbefalte å redusere fettinntaket til mindre enn 30% av energien fra fett, og det skulle være mindre enn 10% av energien fra mettet fett. Det var det grunnleggende. Og

Det var noe som var riktig i det, fordi det store problemet viste seg jo i ettertid, å være transfett, altså det industriproduserte fettet som var fra omdanning av valolje og fiskeolje, som da ble ikke fullmettet, men ble omarbeidet til det som heter transfettsyrer.

Og dette har jo vist seg etter tid å ha stor sammenheng med utviklingen av hjert- og karsykdom. Men i det man oppdaget dette på 1990-tallet og faser ut transfettet, pent og pyntelig av margarinene som inneholdt 30-40% transfett, og det var jo der problemet lå, så burde man jo ha gjort endringer og nullstilt kostrådene.

Men det gjorde man jo ikke. Man fortsatte å si at det var mettet fett som fortsatt var synderen. Det er der problemet har vedvart. Det har gjort at du har fått en befolkning hvor en million minst nordmenn enten har diabetes eller prediabetes, altså får stadium til diabetes.

Og i denne befolkningen anbefales da et kosthold med lite fett og mye karbohydrater, og karbohydrater blir til sukker i blodet. Det er omtrent som du skulle ha satt brandvesenet vårt til å slukke brander med bensin. Men vi har altså da et helsevesen som gjør egentlig akkurat det samme. De gir de sukkersyke sukker. Det er jo galskap. Det er jo no-brainer.

Alle som går rundt nå og kan måle blodsukkeret med sånne kontinuerlige glukosemålere, de ser jo at hva de spiser har jo stor betydning for hvilket blodsukker de har. Når alle måter å diagnostisere diabetes på er knyttet til blodsukkeret,

Altså om du har for høyt langtidsblodsukker, eller høyt fastende blodsukker, eller for høyt blodsukker ved en såkalt glukosebelastning. Alle ting dreier seg om blodsukkeret, og at det blir for mye sukker i blodet. Og alle komplikasjoner av diabetes, det som gjør at diabetes er farlig, det er knyttet til høyt blodsukker. Bortsett fra selvfølgelig hvis du får så lav blodsukker fordi du har tatt for mye insulin. Men...

Det grunnleggende er at det er høyt blodsukker som gir alle komplikasjonene. Og også det som er knyttet til hjert- og kasssykdom. Fordi det er ikke slik at det er det fettet du spiser som er det farlige fettet. Fordi man har en høyere forekomst av hjert- og kasssykdom ved diabetes, så har man tenkt at de som har diabetes bør spise lite fett.

De får jo da en anbefaling om å spise. Hvis du går inn på kjettgpt.no så vil du jo ha funnet at de som innlegges med diabetes på sykehuset får anbefalt et kosthold med lavt inntak av fett og høyt inntak av karbohydrater. Som virker jo helt meningsløst.

Sett med mine øyne. Og det øker jo da risikoen for at de skal få sykdom. Så hvis du skal, det er klart at hvis du driver en business og tjener penger på at flest mulig er syke, så er dette en gnisterende ordning.

Men sykehusene våre er jo nå konstruert som aksjeselskap. Så det er klart at de har kanskje interesse av at det er flest mulig som er syke. Så sykehuset insentiverer diabetespasienter til å spise sukker? Det er jo den anbefalingen de får. Men jeg vil ikke påstå at mine kolleger på sykehuset tenker hardt gjennom det, men de gjør det faktisk. Og de burde tenke hardere gjennom det.

Men det er faktisk det som skjer. Og jeg har jo pasienter med diabetes som har vært hos ernæringsfysiolog på sykehuset. Og uten unntak så er jo konsekvensene av at de da har vært hos ernæringsfysiolog at de ender opp med et høyere blodsukker og blir mer og mer fortvilt. Så

Fordi at de blir anbefalt å spise grove kornprodukter og mye frukt og magre meieri og kjøttprodukter. Det betyr at du skal spise lite fett, men

mye karbohydrater. Karbohydrater blir til sukker. Og du får en like stor gjennomsnittlig blodsukkerstigning av å spise 50 gram karbohydrater i form av gråft brød, som å spise 50 gram karbohydrater i form av rød sukker. I løpet av to timer er den gjennomsnittlige blodsukkerstigningen like høy. Mhm.

Det bruker å gå saktere, men effekten blir akkurat det samme. Effekten, den glykemiske indeksen, som er et uttrykk for den gjennomsnittlige blodsukkerstigningen over to timer, er så godt som lik. Men hva er det sykehus og helsevesenet og...

Jeg vet ikke om vi skal slenge på Diabetesforbundet også, men jeg får ta... De kan jo godt ta med i samme slengen. Hva er det de mister her? Hva er det de står på harnakka siden de ikke tilbyr noe lavkarbomat på sykehus, og de sier at sukker er helt greit for? De lever i den vilfarelse at det da bare er å ta mer insulin.

Og så enkelt er det jo ikke. Det du ender opp med da, at tar du mer insulin, så får du stort sett et større, mer svingende blodsukker. Det er mye vanskeligere å regulere blodsukkeret. Og fordi det da er vanskeligere å regulere blodsukkeret, så ender du opp med å ta mer karbohydrater. Så derfor er det jo anbefalt da å ha mer mellommåltider med karbohydrater, for at du ikke skal få for lavt blodsukker. Så ...

Og da blir det jo rett og slett at du tar hele tiden mer karbohydrater inn. Konsekvensen av å bruke mye karbohydrater over tid er også at du blir insulinresistent. Ok, la oss bare ta veldig det kjapt som vi har med oss alle på dette her nå. Forklar insulin, blodsukker og insulinresistens. Ja, og det er fordi at vi hoppet i trast her. Fordi at du kjenner det så godt, så derfor så blir det på den måten. Men vi...

Når man spiser mat som inneholder mye karbohydrater, så vil det føre til et høyere blodsukker. Når blodsukkeret stiger, så trigger det hormonet insulin, som blir skilt ut fra buksbutjettelen. Insulin vil da være med på å åpne cellene i muskler, fettvev, for å slippe inn sukkeret. Og

da får du selvfølgelig tatt ned blodsukkeret. Men hvis du da enten ikke produserer insulin, som du har ved diabetes type 1, eller har redusert insulinproduksjon, så vil du da få et høyere blodsukker, fordi det er ikke noe insulin til å åpne cellene og slippe sukkeret inn.

Men de som har diabetes, de aller fleste av de med diabetes, som har kommet litt opp i åene, de har diabetes type 2, og da er det ikke fordi at de mangler insulin, da er det egentlig fordi at insulin virker dårlig, man er blitt insulinresistent. Og da må det mer og mer insulin til for å greie å åpne cellene i muskler og fettvev for å slippe inn sukkeret,

Men sukkeret, det overskuddet av sukker, vil da gå til leveren som tar imot sukkeret med åpne armer og trenger ikke insulin for å ta imot sukkeret. Og det blir omdannet til fett i leveren og sendt ut

til fettcellene og rundt omkring i kroppen, men det blir da pakket sammen med kolesterol når det blir transportert ut. Ja, og så må jeg si at dette er ikke fettet du får på antrikotten din, dette er et eget fett. Helt riktig. Det er ikke det fettet du spiser, det er det fettet du produserer selv i leveren. Og det er det fettet som ender opp faktisk som det problematiske fettet i ...

fordi det er når disse blir pakket sammen i kolesterolpartikler, at de ender disse partiklene som de små LDL-partiklene, som har vist seg å ha sammenheng med hjertekalsykdom. Det er derfor man ser at du har en klar sammenheng mellom diabetes og hjertekalsykdom, og med overvekt, sykdom,

og hjertekarlsykdom, fordi at du da har dette som heter insulinresistens, og høyere verdier av såkalt triglycerider i blodet, og en høy andel av sukker som blir omdannet til fett i leveren.

Så her er sammenhengen. Med andre ord, det er ikke det fettet du spiser, så kos det med antrekotten, men det er det fettet som blir omdanget fra et overskudd av karbohydrater. Og da er det jo vanskelig å begripe for meg at man da driver og anbefaler personer med diabetes et kosthold som etter min mening øker risikoen for hjert- og kalsykdom. Og

Etter min mening gir man et kosthold til de som har diabetes,

anbefaler et kosthold som gjør at de har mye høyere forekomst av komplikasjoner. Du kunne også redusert antall personer med diabetes i dette landet betraktelig ved rett og slett å gi individuelle kostråd. Bare å fjerne de rådene som gis, og så la de få lov til å få litt mer fett, og at du tenker på hva er det som gjør at de kan ha et lavere blodsukker. Hvor i dette resonemanget er det helsevesenet er uenig med deg?

De er uenige med meg i at fett ikke er farlig. De mener at det fettet man spiser er farlig. Ikke det man lager, men det man spiser. Det man spiser er farlig. Og at dette gjør at man får hjert- og kalsykdom, og at derfor må man da redusere inntak av fett og heller bruke mer insulin. Det er den logikken som ligger der.

Men den grunnen til at du har fått denne endringen, etter min mening, det er fordi at legemiddelselskapene på 90-tallet begynte å kunne lage syntetisk insulin. Og når legemiddelselskapene kunne lage syntetisk insulin, og du samtidig hadde denne

generelle regelen som da var til befolkningen om å redusere inntak av fett, så ga det mening å pøse på med mer insulin og redusere inntak av fett. Men det er aldri blitt testet. For det første så er jo den, når man satt i gang det store folkehelse eksperimentet for 50 år siden, så var det jo ikke akkurat noen

stor studie som lå tilbake til dette, det var en ren spekulasjon. Og da man endret dette kostholdet for personer med diabetes som tidligere hadde blitt anbefalt, et kosthold med lite karbohydrater og mye fett, som er det jeg anbefaler nå, da man gjorde endringen til da plutselig å redusere på fettinntak og øke karbohydratinntaket,

så lå det jo heller ikke noen studier til grunn for dette. Det var jo bare en fiks idé, som plutselig noen ble enige om at sånn må det være. Og den har aldri blitt utfordret. Og det burde den vært. I realiteten så har man jo til en viss grad utfordret det, fordi at man har jo en studie som er fra Spania, som er ganske interessant, med veldig mange personer med diabetes,

og da som har en høyere risiko for hjert- og kalsykdom. I den studien så testet man ut om dette lavfettkostholdet egentlig var så smart. Man testet det mot et middelhavskosthold. Og disse spanjolene de hadde i utgangspunktet en energiprosent i inntak av fett på 39%.

De som fikk da skulle redusere på inntak av fett, det viste seg etter tid at da spiste de 37% av energien som fett, mens de som gikk over til middelhavskostholdet, de spiste 41% av energien. Det er jo ikke store forskjell, men det ga en veldig klar forskjell i utviklingen av hjert- og karsykdom. 30%

hos de som spiser middelhavskostholdet. Med bare denne lille forskjellen. Og da kan man jo tenke seg, hva om de da plutselig hadde spist 50 eller 60 prosent av energien sin med fett? Hvordan hadde det da sett ut med mindre karbohydrater? Og

Hva om du da hadde sammenlignet med de norske anbefalingene nøkkelhullmerket for eksempel, da det ble relansert i 2015 eller 14-15, så var det en totalfettinntake da, var nede på 31% i analysen for hva som ville være det fantastiske nøkkelhullmerket, langt under det som var den gruppen med lavfettkosthold i det spanske kostholdet.

Her er jo egentlig, det burde jo vært gjort studier. Det er et ganske tynt det vi sitter med av data, men det som er helt åpenbart, det er jo, i hvert fall for meg, så er det helt åpenbart at det å anbefale mye karbohydrater til personer som har en høy risiko for diabetes, eller har diabetes, det er jo

og rett og slett sørge for at de får komplikasjoner. Det er dyrt for helsevesenet, det er dyrt for Norge, det er rett og slett myndighetspåført sykdom. Vi var innom her på hjertekassiden, og det er også slik at det var en stor studie som ble gjort som heter Women Health Initiative.

som hadde 50 000 kvinner i studien, og hvorav ca. 3,4% hadde hjertekasssykdom i utgangspunktet. Disse kvinnene ble delt inn i en kontrollgruppe, og en gruppe som skulle spise veldig lavt inntak av fett.

De ble anbefalt ned mot 20 prosent. Og i realiteten så var de omtrent der nede på det inntaket. Og

Det spennende i den studien er egentlig ikke hovedgruppen, for i hovedgruppen ender de opp med at de finner ikke noen forskjell. Men i de 3,4 prosentene som da hadde hjertekasssykdom på forhånd, der har du en 47 prosent økning av død eller ny hjertekasssykdom, eller hjerteinfarkt, hos de som fulgte et lav fettkosthold.

Dette er jo det kostholdet hjertepasienter blir anbefalt når de kommer på norske sykehus. De blir jo anbefalt et kosthold som gjør at de øker risikoen sin for å få et nytt hjerteinfarkt. For meg fremstår dette her som helt meningsløst, og at ingen våger å utfordre det,

synes jeg er merkelig. Er det et sånt lojalitet til skolemedicinen eller systemet, eller at det koster mye å stikke hodet ut? Hva tror du det handler om? Jeg tror det handler mye om det siste, og det handler om at du har fått en legemiddelindustri som har fått veldig stor makt. Legemiddelindustrien styrer i realiteten hva...

Disse faglige legeforeningene kommer med av anbefalinger. Og de faglige legeforeningene, de later som de er uavhengige, men de er høyst avhengige av penger fra industrien. Og disse går da i forbønn til myndighetene og lager da anbefalinger som da blir tredd ned over

over myndighetene og gjelder i alle ulike land, så de er veldig like. Men bakgrunnen for det, det er egentlig lobbyvirksomhet fra legemiddelindustrien som sørger for at du har at du legger forholdene til dette slik at det skal brukes mest mulig legemidler.

Det gjelder diabeteslegemidler. Det ville jo vært dumt for legemiddelindustrien hvis du reduserte antallet personer med diabetes. Novo Nordisk har jo ikke tjent penger på det. Men Diabetesforbundet må vel ha en interesse av å ha færre som mulig med diabetes og være på diabetikernes side? Det skulle man jo tro, men jeg opplever ikke at de er der. Hva er tilblivelsesretten? Hva er formålet med...

med diabetesforbundet? Formålet er jo å ha flest mulig medlemmer. Det ser jo ut som at de greier på en alldeles utmerket måte. Systemet lever jo av at du får mest mulig statsstøtte hvis du har flest mulig medlemmer. Det er jo flere måter å få flest mulig medlemmer på. En er jo å ha flest mulig diabetikere, men den andre må du jo selvfølgelig ut og ha tillit hos de som har diabetes, slik at de melder seg inn.

Men i øyeblikket så, Diabetesforbundet har gjort en veldig god jobb i forhold til dette med målige utstyr i forhold til diabetes, utstyr til de som har diabetes. Men, etter min mening, så er de ikke påskrudd i forhold til kosthold ved diabetes, og der er de alt for myndighetslojale. Og du har jo også...

Eirin Vinje, som er psykolog og også har diabetes type 1, og står på andreplass på listen i Akershus for Velferd og Innovasjonspartiet. Hun har jo blitt kastet ut av Diabetesforbundet fordi hun fortalte om sine opplevelser med et kosthold med lite karbohydrater. Det kunne ikke hun få lov til å stå og fortelle om til medlemmene i Diabetesforbundet. Å nei.

Fordi at de kunne jo ha en fordel av det. Men det er jo også da, er det, hevder man da at eier innvinnige sprer, vi er jo tilbake til desinformasjon, og her blir det jo bare en ordkrig på hva som egentlig er desinformasjon, for du sier jo hevder her nå at Diabetesforbundet sprer jo villedende informasjon, men definisjonen her er jo også at du skal være veldig vite om at du sprer villedende informasjon, men hvis de faktisk står inne for og tror på det, det er jo en ting, men

Men her er det jo en desinformasjonskrig. Det virker som at begge parter kaller hverandre for desinformasjon, for man er uenig i innholdet. Helt riktig. Men jeg mener jo at her kan folk få lov til å måle blodsukkeret selv. Det er jo...

Det er enkelt. Det man bør gjøre er å se hvordan det går med ulike personer når de følger det ene eller andre regimen. Jeg har mange personer med diabetes type 1 og type 2 som kommer til meg og får et annet liv ved å endre kostholdet.

Også for de som har diabetes type 1, altså som har lav insulinproduksjon, eller mangelende insulinproduksjon, de får jo et mye lettere regulerbart blodsukker når de velger et kosthold med spært lite karbohydrater. Men til hun Eirin Binje, da er det jo en kastes ut av Diabetesforbundet fordi

Jeg kan se for meg at årsaken er at hvis man kommer med den typen informasjoner, teorier eller meninger, så kan det være farlig for forbundets medlemmer at de lar seg fange eller inspirere av det, og at det kan være en hemsko for de som er medlemmerne som da skal bli friske, for det her er en ferdigretning. Så dette er en farlig uttalelse, og det er en villeden uttalelse. De mener jo da at det er en villeden uttalelse

at man kan få et bedre og stabilt blodsukker og en bedre helse ved å redusere inntaket

av karbohydrater er lik sukker. Men jeg lurer jo av og til på om Diabetesforbundet mener at sukkerpsyken som diabetes er egentlig et uttrykk for mangel på sukker. Og at du skal pøse på med mest mulig sukker. Av og til så lurer jeg på om de egentlig er på den planeten. For det høres sånn ut av og til. Her er det interessant da. La oss si en dag...

så er det konsensus, eller dette snur, man er enig om det motsatte av det man sier om diabetes nå med sukker og den type ting. Vil det da...

Er det noen konsekvenser for folk som har stått på den ene siden og tatt feil og vært så skråsikre og ekskludert? Selvfølgelig har det konsekvenser, det er jo det som er problemet. Hvis du har all din forskning som forsker knyttet til et paradigme,

Altså at her bør du helst spise mest mulig karbohydrater, så har du allerede låst deg inne på ...

med en bestemt råd. Og det er veldig vanskelig å gå ut og si at de rådene jeg ga var feil. Og også hvis du skal gå ut og be om penger til forskning og si at all den forskningen jeg har gjort er egentlig bullshit. Hvordan skal du da få penger? Og det er det som gjør at du får at det veldig ofte tar tid med paradigmeskifter.

Men her var det jo en sånn, det ble endret fra det det opprinnelig var, nærmest med en slags konsensus. Og disse konsensusene, altså at du lager et eller annet råd av leger eller forskere, som da skal ha innsikt i et emne, og så skal de bli enige. Og så er det en sannhet som gjelder. Altså da, det å veta sannheten er vanskelige greier.

Sannheten må hele tiden utfordres. Og det å låse seg til guidelines, å låse seg til faste regler på dette, på hva som er sant og riktig i medisinen, det har noen veldig negative sider. Og det er det vi ser. Vi mennesker har jo en tilbøyelighet til å tilslutte oss den part som virker som å være en vinnende, dominerende part,

sterkeste part. Dette er en litt spesielt analogisk, så ikke ta dette her som en direkte sammenligning, men dette er bare inspirert av en podcast som jeg tenkte på nå, som jeg hadde i går, med 2. verdenskrig. Det vi snakket om da var jo hvordan bedriftseiere og næringslivet spesielt, vi tok for oss de, som da

Jeg har fått alt for lite pepper, fokus, etterforskning for hvor mye bidro de inn til å hjelpe tyskerne. Og der var det jo en sånn

masse moralske dilemma og den type ting, men det som bare er helt typisk med 1940-1941 er å se hvor mange som garderer seg og ser at tyskerne kommer til å vinne krigen, tyskerne er den vinnende part, og går over og tar sjansen på å produsere og samarbeide og ha et mykt og godt samarbeid med tyskerne. Helt til det begynner å gå skjeis, 43-44, så skynder man seg og melder seg ut av NS, man stiller seg litt mer hardere mot og garderer seg for et landsfikk oppgjør. Det er vår tilbøyelighet for

og hele tiden være på den riktige siden, som gir oss mest mulig oppsider og fordeler, er helt enorm, og det her virker som om helsevesenet er inntett unntak, at det stikker hodet ut, blir ekskludert. Det er helt riktig, du er inne på det, og det du har fått i helsevesenet, mener jo at helsevesenet nå fremstår som et autokrati. Altså, det er ingen som våger

Jeg har jo hatt leger på kontoret mitt som pasienter som sier at jeg kan ikke gi de rådene som jeg mener egentlig er riktige råd til mine pasienter, fordi det vil være i strid med de offisielle rådene som gis, som jeg skal informere om. Ja.

Slik at du har fått en situasjon hvor du har såkalt foregripende selvsensur. Du utfordrer ikke de rådene, for du vet at hvis du gjør det, så risikerer du repressalier.

Da risikerer du at helsetilsynet kommer og gir smekk på fingrene, eller på sykehuset kan du risikere å ikke få videre jobb. Du kan bli utstøtt, og man kan finne på å forfølge deg for helt andre ting, rett og slett fordi du skulle mene noen ting som ikke passer i systemet. Det gjør at ...

Du har fått at helsevesenet nå egentlig driver, etter min mening, med feil behandling. Det er også etter min mening så er det hver og en lege har etter min mening et ansvar for den behandlingen man gir. Og i dag så er det veldig mange leger som på grunn av systemet behandler i strid med det de mener egentlig

de burde gjøre. Og det er fordi at helsevesenet har litt for mye repressalier hvis du skulle finne på å mene noe annet og gjøre noe annet enn det som er offisielle regelverk. Så er det jo sånne unntak som meg da, som barnere i kirka, og det tror jeg helsevesenet trenger. Mhm.

Er det noe med, jeg har jo tenkt litt sånn med tanke på utdanningen av helsepersonell. Jeg vet ikke, hvor annerledes er det egentlig en offentlig skoler hvor det virker som at du har

pensum som kommer inn, som er da en blanding av ideologi og kunnskap og så videre, hvor elevene blir prentet inn hva de skal lære. Du må pugge, du får en prøve hvor du må gjengi, du må vise at du har lært materialet, og så blir du, og i det du viser at du har skjønt og kan dette stoffet, så får du den graden eller den utdelingen du trenger. Men hvor mye

som jo er en åpenbar mangel, tenker jeg, kanskje barneskolen for tidlig, eller kanskje ikke ungdomsskolen,

la oss si bare skolesystemet, men jeg vil mistenke at det kanskje også er i utdanning av helsepersonell at det elementet hvor de lærer om systemkritikk, lærer om lobbyisme, lærer om korrupsjon, lærer om hvordan ting henger sammen i helsevesenet, hvordan ting driver så utrolig av penger, at man også trenes opp i faktisk å sette spørsmålstegn med det du lærer nå, må du liksom, skal du, en skeptisisme som ikke fører, for du blir heller mer som at dette her er

Dette er Bibelen du skal følge, og dette her er Eden. Ja, og jeg tror at for det første så er det jo også slik at hvem har du rekruttert til å studere medisin? Du har rekruttert de som er flinkeste til å reprodusere. Og du skal helst være flink til å reprodusere uten å være for kritisk.

Ikke sant? Og når du kommer på medisinstudiet, så er volymet som du blir stilt over for såpass stort at du egentlig ikke får tid til å reflektere. Du skal absorbere og reprodusere. Og du blir i realiteten indoktrinert i løpet av seks år. Jeg må jo si at...

Tanke min har jo vært at de jeg startet å studere med var veldig ulike, men da vi var kommet gjennom og gikk ut, så var vi liksom blitt en homogen masse. Da var vi blitt ganske konforme, og ganske like på mange måter. Så det er en slags opplæring i... Loyalitet. Ja.

Til en viss grad lojalitet mot et system. Og du blir veldig systemtro og tror at det er fantastisk det du holder på med, i stedet for å lære deg til å stille de kritiske spørsmålene. Og det tror jeg at det er noe man burde trenes på i større grad. Ja.

Så det begynner allerede i utdanningssystemet her, og så forplanter det seg videre nedover? Ja, og så blir du egentlig drevet videre av at det er retningslinjer. Før var det ikke så mye klare retningslinjer. Nå har det blitt så veldig sterke retningslinjer for alle mulige ting, og hvordan du skal forholde deg til behandling for kolesterolnivåer og en meningsløs behandling av ...

av blodverdiene på kolesterol. Som etter min mening er helt feil. Alle skal jo nå ha blodtrykssenkende medisiner, fordi du har laget retningslinjene som er så lave at alle stort sett må ha blodtrykssenkende medisiner. Det å forstå hvordan legemiddelindustrien

er med på å påvirke dette, og hvordan rett og slett det økonomiske samrøret er med på å drive frem retningslinjer som gjør at du får en mye høyere medikamentbruk enn det som er nødvendig, og at du også da har krefter som

ved likeholder de kostanbefalingene som gir grunnlag for å få en sykere befolkning, det mener jeg at der må man være kritisk, og det krever at man rett og slett utfordrer systemet, og det er jo litt av gøyen til at jeg skal på Stortinget. Jeg skal utfordre dette systemet, og det kan ikke de andre

stortingsrepresentantene, for de har ikke den bakgrunnen som gjør at de er i stand til å utfordre byråkratiet, som jeg mener at jeg vil kunne gjøre. Du har jo et punkt her som heter helsedirektoratet som Facebook-troll om ansatte som i arbeidstiden angriper lavkarbodebatanter på nett. Det er helt riktig. Hva er det her for noe?

Nei, det er ansatte i helsedirektoratet som er inne i å styre grupper på ...

som er Facebook-gruppen for pasienter med diabetes, som da nærmest demoniserer andre som kommer med andre synspunkter og sier at hvis de forteller at de har hatt nytte av et kosthold med lite karbohydrater, så får de smekk på fingrene og får høre at dette kan ikke de fortelle om, og da blir de plukket av. Ja.

Jeg mener jo det at når man da er ansatt i helsedirektoratet, så kan man ikke sitte og holde på på denne måten. Så vidt jeg forstår, så holder man også på med dette i arbeidstiden, men det er ikke offisielt at man da er en del av helsedirektoratets propagandaavdeling. Men dette...

Dette helsedirektoratet nå fremstår jo mer som et helsepropagandadirektorat, sett med mine øyne. Men hvorfor skal helsedirektoratet ha en agenda? Det kan du si at helsedirektoratet har en agenda om at man skal holde et, demonisere et kosthold med lite karbohydrater. Det har de kjørt knallhap på, for det er i strid med helsedirektoratets retningslinjer.

Da har de vært ute i grupper som sier at dette er nyttig hos pasienter med diabetes, så er de på vakt, slik som jeg forstår det, og får tilbakemeldinger på at da blir de som forteller om den slags møtt med en veldig klar demonisering. Ja.

Men hvor ille er dette samrøret mellom farmasøytisk industri, matindustri, legeforeninger og helsedirektoratet og denne konstante svingedøren vi har hørt om, det er jo flere, og dette er jo et

ikke bare problemet i helsetektoratet, men også i politikken, denne svingedøren at du er konsulent eller jobber i industrien, hvor du da pusher eller finansierer forskning som skal da fremme produktene dine som er ultraprosesserte produkter eller lettprodukter, og så kommer du tilbake igjen i en

i staten hos myndighetene, hvor du skal være med å bake og lage og skape politikk og utføre politikk. Og denne svingdøren mellom industrier hvor du da, kanskje også du blir overbevist av at det du gjør er riktig, eller at du faktisk også...

går inn i staten for å facilitere for din tidligere arbeidsgiver da? Ja, og det vet vi ikke. Og det skal man være forsiktig med å si. Men jeg vil jo tro at de som gjør det tror på det de holder på med og har en opplevelse av at de gjør noe som er bra for folkehelsen.

Men samrøret mellom farmaceutisk industri, matindustrien og legeforeningene, den er jo på flere måter, så kan du si at det er de samme eierne, det er ofte store institusjonelle eiere som eier mye av matindustrien og mye av farmaceutisk industri. Så det er mye av de samme eierne som ligger i bunnen.

Og den type eiere, de har en relativt klar formening om hva som teller, og det er bunnlinjen. Og de har ikke en formening om at de skal gjøre noe som er best for verden eller noe i den stilen, men de skal gjøre det best for sine aksjonærer. Og det er å tjene mest mulig penger. Jeg tenker som så at de må man forholde seg til

at det er slik de er strukturert. Der hvor man må sette grensene, det er legenes foreninger. Altså det å akseptere guidelines fra legenes foreninger som er tøftet på et samarbeid med farmaceutisk industri og matindustrien, de

Guidelines skal man regne som ikke eksisterende. Hva innebærer det at guidelines kommer fra industrien til leger? Guidelines kommer fra de foreningene, la oss si hjertelegeforeningen, den europeiske hjertelegeforeningen, som da har sin finansiering i samarbeid med farmaceutisk industri og utstyrsindustri, matindustri,

så vil da farmaceutisk industri pushe på for at foreningen skal lage nye retningslinjer for kolesterolsenkende behandling.

Fordi at nå har de kommet med nye kolesterolsenkende legemidler, men for at de skal bli tatt i bruk, så må grensene for hva som er akseptabel kolesterolbehandling, altså grensene for hva som er akseptabel kolesterolverdier, må settes ned slik at den nye behandlingen blir tatt i bruk.

Da går den europeiske hjertelegeforeningen i forbønn, eller ikke i forbønn, den lager nye guidelines som da blir anbefalt rundt omkring til legeforeningene i de europeiske land, og som da man samarbeider med myndighetene om å implementere.

Da får du endret behandlingsretningslinjer.

Og det er sånn det foregår. Det er der jeg mener at du kan ikke da la disse legeforeningene, mine kollegers foreninger, få lov til å styre dette når de ikke lenger er uavhengige foreninger. De er høyst økonomisk avhengige foreninger. Du må frikoble det. Da må de få lov til å holde på med sin virksomhet, men det er ikke et grunnlag for å gi guidelines.

De som skal være med på å gi retningslinjer, må ikke ha noen slags form for samarbeid med industrien. Men er ikke det en selvfølgelighet? Nei, ja, men det er ikke sånn det fungerer.

De kan bare si at de har vært samarbeidet med alle sammen, så er alt i orden. Hvis du ser på hvordan det blir utført, så er det slik at hvis du har samarbeidet med alle, så er du liksom uavhengig. Så det er måten man blir uavhengig på. Så vi må ikke samarbeide med noen, hvordan skal det, så vidt jeg har skjønt, så er det jo industrien i alle disse

Om det er farmaceutisk klimatindustri, så er det jo stor del av forskningsmidler, og ressurser kommer jo gjerne fra det holdet der. Jo, men du har også leger, forskere, akademikere som ikke har et økonomisk samarbeid, og du behøver ikke ha et økonomisk samarbeid med industrien. Og hvis du skal stå og være troverdig i å lage retningslinjer, så bør man ikke ha det.

Så det er min, og jeg vil ha et litt mer kritisk holdning til hvem du skal høre på, og hvilke retningslinjer som skal implementeres.

Og så ville jeg tenkt hele tiden at det er hver og en lege som skal bruke sin forstand og være utdannet til å bruke sin forstand. Og at retningslinjer skal være retningsgivende, men ikke være absolute. Og nå opplever mine kolleger at disse retningslinjerne er å betrakte som absolutter. Men hva skjer med denne hellige eden «do no harm» hvis man

Tidligere enn det er ny kunnskap og begynner å skjønne hvordan systemene er skrudd sammen. Man begynner å se lobbyisme, man begynner å se nepotisme, holdt på å si. Altså denne sammenrøret mellom og svingedørene mellom industri og myndigheter. Hva skal en lege som har funnet ut ting og blitt overbevist av ny kunnskap og ny utvikling,

De sliter, og de søker seg ofte over til å gjøre noe annet som de slipper å møte denne problemstillingen. Så det ser vi. Hva er kostnadene når du

å si noe om det da? Hva er konsekvensene? Konsekvensene kan jo være at punkt 1, først blir det uglisett. Punkt 2, så risikerer du jo at det gir deg et problem i å få jobb.

Så der er flere potensielle problemer som ligger i gaten her, eller du kan få opp depressaler i form av at du får ikke muligheten til å gå inn i et forskningsprosjekt, så det er ikke at systemet, eller du får ikke forskningsmidler,

hvis du stikker hodet ditt langt ut så er det noen som ikke har lyst som har lyst å sørge for at du får forskningsmidler så en professor som stikker hodet ditt for langt frem risikerer da å få begrenset mulighet til forskningsmidler jeg kunne godt nevnt navn men jeg skal la være å gjøre det

Og professorer som har fått smekk på lanken, mener du? Åja, ja. De kjennes. Jeg har typet listen over de som har hatt lyst eller prøvd å bli professorer, og som da enten har fått repressalier og ikke fått muligheten, til de som også bare har svelget alt rått og bare...

godt, skal vi si, har forlatt sin egen etiske ståsted og bare gjort det som er blitt forventet av det? Ja, du kan si at noen vil nok gjøre det og så manøvrere så godt de kan og prøve å gå unna de største minene men å velge seg arbeidsområdet som er mindre kontroversielt ikke sant? Altså det finnes jo sånne måter å arbeide på også men det er en utfordring

Men jeg har jo mer på hjertet når det gjelder...

myndighetspåført sykdom. Så vi var jo innom på diabetes, vi var innom hjertekasssykdommen her nå. Vi kan godt bare sånn i bifaten nevne kreft, for den tenkte at du hadde litt på hjertet også. Du har jo kjørt en temmelig hard episode her med Anders Håkens da, så men jeg skal ikke gå så tøft til verks, men det som

Når du da anbefaler et kosthold med mye karbohydrater som da stimulerer insulin, så er det også over tid med på å gi dette som heter insulinresistens. Samtidig som da insulinet virker dårlig, så kompenserer kroppen med å lage enda mer insulin. Så du har en insulinresistens sammen med en hyperinsulinemi.

Denne høye insulinnivået er med på å stimulere vekst av ulike typer celler, og er associert med et høyt insulinresistens og et høyt insulinnivå er associert med

både prostatakreft, brystkreft og tyktarmskreft. Det betyr ikke at det er bare det som gir det, men det er med på å øke risikoen for det. Slik at sånn sett vil det være en fordel å holde nede på karbohydratene sett med mine øyne i forhold til kreft. Ja, det er en parallell mellom diabetes og kreft. Ja, og så har vi notert MUPS-prosent.

og MUPS står for medisinsk uforklarte plager og symptomer. Og det er av typen irritabel tam, fibromyalgi, kronisk utmatelse, kroniske smerter, hodepine, en del ulike tilstander som man ikke har en god forklaring på årsaken til. Det som 70% av

Diagnosene som ligger til grunn for at man blir uføretrygdet er såkalt MUPS-diagnoser. 70? 70 prosent. Og hvis du da tenker deg at 70 prosent av de som enten er uføretrygdere eller på arbeidsavklaring eller er sykemeldte på statens regning har da en såkalt MUPS-diagnose,

så er de 70 prosentene da, det vil svare til 180-200 milliarder kroner. Da snakker vi mye. Og det pusse her er jo at når du har fått en sånn diagnose, så har jo da egentlig sykehuset egentlig forlatt deg, for da har de gitt deg diagnosen, men så sier de at vi kan ikke hjelpe deg. Og det hadde jo vært litt interessant om man da kunne faktisk hjulpet disse.

Min erfaring er at veldig mange av disse spiser feil. For det første gir det mer betennelse ved å spise mye karbohydrater. Dessuten er det veldig mange av de som ikke tåler matproteiner som de spiser. Det er ofte associert med irritabel tam. Du nevnte at du og Birgit kom sammen

her rett rundt hjørnet. Jeg og Sofie, vi har en bok om irritabel tam, som kommer på slutten av september. Og det vi ser, det er at irritabel tam henger sammen med mye andre ting. Man tenker jo at irritabel tam bare har med tarmen å gjøre. Men vår erfaring er at det har med

veldig mange andre tilstander å gjøre, og at vi undervurderer alvorligheten av det, og når det da koster samfunnet 200 milliarder kroner, et tiende del av statsbudsjettet, så bør man jo kanskje ta et skritt tilbake igjen og stille seg spørsmålet, kan vi kanskje gjeie å prøve å forstå hvorfor dette skjer? Og det er

å gjøre disse friskere bør jo være en oppgave for helsevesenet. Men helsevesenet har, i det de har satt diagnosen, egentlig nærmest forlatt de. Da sier man det at du har din fibromyalgi, du har din kroniske utmattethet eller ME, vi kan ikke hjelpe deg. Og så

er de overblatt til seg selv. Med den ytelsen de da får. Og dilemma er jo at når ytelsene til uførhet bare vokser og vokser og vokser, altså det er jo ytelser som politikerne ikke har kontroll over. Og de har en vekst som ligger langt høyere enn

enn alle andre utgifter på statsbudsjettet. Og da må man jo snart begynne å stikke fingeren i jorden og lure på om det ikke kan være grunn til å prøve å tenke annerledes og prøve å skape en friskere befolkning. De kan ikke løpe... Man snakker jo om at 700 000 nordmenn

står utenfor arbeidslivet. De fleste av disse er jo egentlig enten sykemeldte, det er jo 375 000 som er uføretrygdere og 130 000 på sykepenger og så var det vel 100 000 som er på arbeidsavklaring. Vi snakker jo da om hvertfall 600 000 av disse er jo da de som er syke. Og da

Jeg synes det blir litt uverdig å snakke om at man bare skal tilby nye arbeidsplasser, eller at man skal snakke om å redusere ytelsen og tro at folk blir friskere av det. Det blir feil. Man må starte med å tenke, hvorfor er man syke? Her har du mange veier inn. Aspekter med kostholder, da vil helsedirektoratet si, vi har kostråd, vi har nedladd, vi har alt ligger her, folk må bare følge, så blir de friske. Men

Hvordan skal man insentivere en befolkning hvor fedme og overvekt er så stort, og vi har en frihet til å gjøre hva vi vil, vi har en frihet til å kjøpe, spise og oppføre sånn som vi vil. Hvordan skal man snu det ultraprosesserte mennesket til å bli et råværemenneske? Det er helt riktig, det er et veldig godt spørsmål. For det første så tror jeg du må starte med å si at de rådene man har gitt, de er grunnleggende feil.

Og så må man gjøre noen ting med det ultraprosesserte. For det er klart at i det du har mat, den ultraprosesserte maten, det er ikke nok med at den gjør at du lettere legger på deg, for du spiser mer av det. Den er laget slik, ikke sant? Altså det er jo hele hensikten fra matindustrien er jo fantastisk. Dette skal jo være en mat som du spiser mer av, og du derfor legger på deg. Og som er billig å lage. Og som er billig, helt riktig. Det er billig, og du legger på deg. Du blir syk,

Og så er det de samme som tjener penger på at du blir syk. Rekkefølgende vil jeg heller kanskje si, for å ikke bli helt... At det er billig å lage, og så spiser man for mye, blir syk og overvektig. Ja. Ja.

Det er riktig. Og så er det jo også slik at den ultraprosesserte maten påvirker jo også TAM-systemet fordi det er veldig mye såkalt emulgatorer og surfaktanter som skal være med på å blande sammen maten

eller disse produktene, de er med på å påvirke tamstimhinden, som gjør at tamstimhinden blir mer sårbar, og at man lettere får en irritabel tam. Også det som vi opplever som såkalt lektam, altså at mellomrommet mellom cellene i tamstimhinden blir utvidet og slipper gjennom større molekyler, som vi ser har sammenheng med utvikling

av ulike typer betennelsesykdommer. Det kan også ha sammenheng med at disse kan krysse blod, gjerne bare hjern, og gjøre at man lettere får mindre psykiske plager, tretthet, nedstemthet og så videre, angst. Men du kan få alle mulige typer psykiske symptomer, ADHD, autisme, bipolarsykdom, skizofreni, avhengig av hva man er disponert for.

Så vi ser jo dette inn i en sånn sammenheng. Og da er vi jo inne på hvordan mat påvirker tammen. Så hva skal vi gjøre for at vi skal spise mindre ultraprosessert mat og mer råvarubasert? Så det er jo noe man må tenke på også skattemessig sett, hvordan å endre tilgjengeligheten gjør at det er lettere å spise riktig.

Og så må vi heller ikke være redde for å spise fett, og jeg mener jo at vi må spise mer rødt kjøtt. Det er

har jo blitt slik at rødt kjøtt er blitt demonisert, og vi skal spise minst mulig rødt kjøtt og spise minst mulig fett, spise magre kjøttprodukter. Det blir feil. Det gjør egentlig bare befolkningen syke. La oss si at man greier å overtale helsedirektoratet til anerkjennende og ultraprocessert mat, og så sier helsedirektoratet at vi har tatt feil. Dette blir en helt fullstendig hypotetisk verden, for det kommer ikke til å skje i vår levetid, men

Ultraprosessert mat finnes, vi er enige, la oss merke mat. Vi gir nå føringer til alle butikkkjeder at man må sette ultraprosessert mat i en egen seksjon, og råvarer skal komme først til butikken og sånne ting. Kunne man sett for seg at det hadde fungert? Ja, jeg tror det hadde fungert på den måten at du hadde synliggjort det og gjort befolkningen oppmerksom på det. Så tror jeg også at en ting som burde i hvert fall være veldig enkelt å få til,

hvertfall mulig, det er jo å flytte godteriet fra de 20 meterne før du kommer til kassen, og flytte de på et helt annet sted i butikken. Altså de som har problemer med sukkeravhengighet og problemer med godteriene, for å si det sånn, de burde slippe å måtte passere det på veien ut. Det er jo en grunn til at de står der. Ja.

Man har jo betalt for at sjokoladen skal være og godteriene skal være i de riolene nærmest kassen, for det er det som gjør at det selger best. Men vi bør lage en regulering som gjør at det området nær kassen ikke skal...

ha godterier. Du må flytte det lengre bak. Jeg ville jo helst tatt det inn i et kaldt rom slik at man hadde lyst til å komme ut av det fortest mulig. Men det er en annen side av saken. Men sånn innerst inne så vil vi jo helst unngå

mest mulig regulering, mest mulig forskrift og den type ting. Vi vil jo bort fra det byråkratiet også, vi vil jo bare at folk skal ta de beste valgene automatisk, autonomt. Det kan du godt si, men samtidig så må du, så må vi akseptere at vi til en viss grad trenger en hjelp på regulering.

Vi er jo glad for røykeloven når det kommer til et stykke. De fleste nordmenn synes jo at det at du fikk de restriksjonene faktisk var ganske greie når vi har hatt de over litt tid. Det er ikke det at jeg mener at folk ikke skal få lov til å gå og hente sjokoladen sin eller å ta det vekk fra de. Men jeg mener at det du skal hindre det er at de som har et problem med det må gå en spissrotgang med

mellom sjokoladene og mellom de reolene som er fylt av sjokolade. De skal kunne slippe det, de skal kunne la være å gå dit i butikken, fordi det ligger i et eget område, en egen seksjon i butikken. Er det en idé å avgiftslegge, gjøre ultraprosessert mat dyrere, altså øremerk ved senderet til bønnene?

Ja, jeg tenker jo tanken, og det er klart at det du da kunne gjøre var jo, det du kan gjøre, det er jo dilemma med å avgiftsbelegge den ultraprosesserte maten, er at de som i dag kjøper,

mest av den ultraprosesserte maten vil være de som har dårlig strå. Og derfor så vil jeg være forsiktig med å gjøre dette sånn utenvidere. Jeg tror faktisk at jeg vil tenke meg litt om hvilke mekanismer som skal til for å få det til. Jeg tror at en merking av at det er ultraprosessert, det er ingen kostnad.

Så det er lett å gjøre. Men det å avgiftsbelegge det i større grad, og så flytte det til... Nei, vi kan ikke gjøre det før vi har tenkt oss litt grunnig om. Jeg er helt enig. Jeg var slanget ut der, men... Jo, jo, men det er sånn vi av og til må slenge ut tanker for å teste det. Ja, ja, ja.

Jeg mener jo at det bør gå over lov å si ting man ikke mener. Ja. Men et sånn siste punkt her som vi ikke har vært innom er jo mediene. Jeg vet ikke hva man skal si. Du har vel skrevet til meg at de skyr

de største helsestridene. Jeg vet ikke hvor mulig det er å gå i sømmene på hvordan de forskjellige avisene er med i kost. Jeg merker jo at det er nok av kronikker og folk som slipper til med i ernæringskoster og debatten, men selvfølgelig, det er ikke noe knebling eller sånn avplattforming på sett og vis, men det er vel ikke akkurat, det er vel helseteknikker til å rate byerbruksmøtt

sannhetsvittne til de fleste ernæringsspørsmål, kanskje? Ja, samtidig så er det nok en større åpenhet om at her er det ulike alternativer, og at det er ulike strategier som fungerer for

forskjellige mennesker. Og at det er noen som har oppnådd en god måte ved å gjøre det på den ene måten, og noen har oppnådd noe gunstig på en annen måte. Og media, hvis du følger media, så kan du lure på den ene dagen, så er rådene på den ene måten, og den andre dagen så er det på en helt annen måte. Så der er ikke det nødvendigvis noe

Det er ikke noe konsistens i mediernes råd. De er mest opptatt av å selge sine aviser og få klikk. Det er mer knyttet til det. Men medierne har jo selvfølgelig også et ansvar. Medierne er veldig opptatt av at de skal fremstå som...

å vise samfunnsansvar. Men egentlig, i mange sammenhenger, så er de mest opptatt av å vise klikkansvar. Så de kunne nok gått mer inn i det, gått mer i dybden på det, hvis de hadde turt. Men det er klart at de har samtidig også en slags myndighetslojalitet, og du har medier, og særlig et NRK, som er veldig myndighetslojale,

og i liten grad utfordrer særlig universitetet i Oslo på de rådene som serveres fra helsedirektorat og universitetet i Oslo. Sånn tid på tampen her da, hvis vi skal avslutte med noe som kan gjøre Norge til et bedre sted, hva skal vi foreslå? Skal vi noe konstruktivt, som du så fint heter? Ja, det konstruktive er jo...

at vi vil ha et friskere Norge. Men jeg tror jo at skal du ha et friskere Norge, så må du utfordre det regelverket man har. Jeg tror at vi må gjennomgående tenke annerledes, og tenke mye mer individuelt i forhold til kostrådene, og ikke tenke at vi alle sammen skal ha de samme kostrådene. Tenk individuelt. Vi er forskjellige. Og så trenger vi rett og slett å gjøre noe med hele helseforetaksmodellen, og gjøre noe som gjør at vi

en fordel av å tenke forebyggende. For sånn som systemet er organisert i dag, så er det jo egentlig ingen som har en fordel av å drive med forebygging. Det er systemet tjener penger på, alle enkeltsteden i systemet tjener i hovedsak penger på at folk er syke. Ja.

Og jeg mener at det må integreres på en sånn måte at du skaper nytte av å holde folk friske. Og det er jo, tenk, om vi kan leve lange liv og være friske, da har vi jo flere som kan bidra i arbeidslivet, og vi har flere som holder seg friske lenger, og i mindre grad trenger sykehjem og sykehusbehandling. Så målet vårt må jo være at vi kan leve friske,

Lenge som friske. Så hva med fjerne kostrådene, om andre ord? Ja, fjerne kostrådene er første forutsetning. Fordi det er rett og slett grunnleggende feil. Punktum. Amen.

Ok, det var flott å se deg. Nå er det godt å prate igjen, både politikk og mat. Lykke til med den boka som kommer i september da. Du må sende den over i posten når du har den klar. Jo da. Det skal vi gjøre. Og så er det jo spennende at du og Birger er i gang. Birger har jo kjent på dette med forskningsstøtt.

Ja, ja, ikke sant? Den boka vi gir ut, det har jo vært en podcast-serie, så det er jo ikke noe brennende nytt med mer enn en litt mer grunnig oppsummering av det. En liten voksenopplæring for reminderet. Ok, tusen takk for praten, og takk for nå.

Lignende

2/9/2025

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #599 - Anders Haakenstad | Kolesterol-bløffen

Wolfgang Wee Uncut #599: Anders Haakenstad er utdannet "Exercise Physiologist" fra det medisinske fakultet på NTNU, og har spesialisert seg på hvordan kosthold og livsstil kan helbrede kroniske...

Se mer

6/25/2023

Wolfgang Wee Uncut

Dr. Erik Hexeberg | De Nye Kostholdsrådene, Sukker, Kjøtt, Mettet Fett, Fedme, Ultraprosessert

Wolfgang Wee Uncut #392: Erik Hexeberg er spesialist i indremedisin og driver Dr. Hexebergs klinikk i Tønsberg og Bærum sammen med sin kone Sofie Hexeberg, der de har mat som medisin som...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #631 - Annette Dragland | Helsevesenet, Leger, Søvn, Drittmat og Stress

Wolfgang Wee Uncut #631: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet" og aktuell med boken "Hele Deg". Kjøp boken her: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-he...

Se mer

8/11/2025

Biohacking Girls

302. Myndighetspåført sykdom - hvordan kostholdsråd og helsepolitikk gjør oss syke– med lege Erik Hexeberg

Hva om deler av sykdomsbyrden i Norge faktisk er et resultat av politiske beslutninger og utdaterte helseanbefalinger?I denne episoden møter vi lege Erik Hexeberg, som stiller til stortingsvalget for Velferds- og innovasjonspartiet (Vipartiet), for å snakke om nettopp dette, «myndighetspåført sykdom».Vi dykker ned i:Hva Erik legger i begrepet myndighetspåført sykdom?Hvilke konkrete grep han vil ta som politiker for å bedre folkehelsen? Og hvorfor det er så viktig å ta grep på det politike plan?Hvordan vi kan få endringer gjennom i et system som ofte styres av industrilobbyer fremfor helsefakta?Hva er problematisk med de norske kostholdsrådene, og hvorfor er de så vanskelig å få endret på?Forebygging av livsstilssykdom og gjøre oss mindre avhengige av medisiner?Hvor mye koster det samfunnet at befolkningen er så syk?Lavkarbo, metabolsk helse og hvorfor dagens system gjør bærekraftige helsevalg vanskeligMUPS, hva er dette sekkebegrepet? Mysteriene i moderne medisinHvordan ser kostholdet til Erik ut om dagen?Erik deler også hvem han ønsker å nå med sitt politiske arbeid, og hvorfor det er flere grupper i befolkningen som det haster med å få på agendaen.Dette er en samtale som utfordrer etablerte sannheter, og som gir deg både politiske og praktiske perspektiver på hva som må til for å skape en friskere nasjon.Du finner Vipartiet her: https://www.vipartiet.no/Valgomaten: https://www.nrk.no/valg/2025/valgomat/storting/nbHjemmeside: https://www.drhexeberg.no/Insta: @dr.hexebergTakk til vår samarbeidspartner:Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: bio60 @osloskinlabBoken vår BIOHACKING, den finner du her:https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474Nysgjerrig på neste Biohacking Weekend 21 og 22 mars 2026? Mail: christin@kongresspartner.no

Se mer

1/23/2025

Leger om livet

#184: Frykten for sykdom, overdiagnostisering, og balansen mellom nødvendig behandling og overbehandling. Med professor Bjørn Hofmann.

Medisinens fremskritt gir oss fantastiske muligheter – men hva skjer når vi overbehandler og overdiagnostiserer? I denne episoden snakker jeg med professor i medisinsk filosofi, Bjørn Hofmann, om hvordan helsevesenet i dag bruker enorme ressurser på unødvendige behandlinger og tester som potensielt kan gjøre mer skade enn nytte. Vi diskuterer: Hva er overdiagnostisering, og hvorfor er det et problem? Hvorfor bidrar ikke 20-40 % av helseutgiftene, ifølge WHO og OECD, til å forbedre folks helse?Hvordan kan vi balansere mellom nødvendig behandling og å unngå overbehandling? Hva bør kvinner vite før en screening for brystkreft - mammografiscreening? Hva bør menn vite før prostatakreftscreening?Hvilke bildeundersøkelser gjøres unødvendig ofte – og når kan det være uheldig? Hva gjør Bjørn selv for å forebygge helseplager og leve et godt liv? For mer fra Bjørn Morten Hoffmann:https://www.ntnu.no/ansatte/bjoern.hofmannAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/16/2025

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #601: Christer Dalsbøe

Bli Blodfan og få tidlig tilgang til de nye episodene og seriene: https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2OBFoC3E_HMLpjZJA/join Wolfgang Wee Uncut #601: Christer Dalsbøe er gründer, strategisk...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #634 - Anders Haakenstad | Kreftindustrien: Screening, Prostatakreft og Cellegift

► BLI BLODFAN og få tidlig tilgang til de nyeste episodene! ➡ https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2OBFoC3E_HMLpjZJA/join ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! ➡ Vippsnummer: #810608 ➡...

Se mer

12/9/2025

Leger om livet

#233. Blodsukker, mental helse, insulin og mitokondrienes rolle i psykiske lidelser. Med psykologspesialist Eirin Winje.

Psykologspesialist og forsker Eirin Winje har fordypet seg i hvordan blodsukker, insulin og mitokondriene påvirker hjernen og psykisk helse.Eirin tar oss også gjennom hvordan insulinet spiller en rolle i utviklingen av psykiske lidelser som depresjon, bipolar lidelse og psykose — men også i nevrodegenerative lidelser som Alzheimer, Parkinson og ALS.Hun deler om hvordan et ketogent kosthold har hjulpet mange med psykiske lidelser, og også hvilken relasjon dette har til både diabetes type-1 og 2.For mer fra Eirin:instagram.com/dr.winjeFacebook: psykolog Eirin Winjedrwinje.comOg om du ønsker deg litt inspirasjon til jul:Du kan nå få signert utgave av boken min Hele deg – veien til bedre helse på Norli.no.Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Loader