‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

7/22/2021

Thor Gotaas | Birken (2015) - Historien Om Det Seige Slitet | 24 Timer 24 Bøker (14:24)

Podcasten Wolfgang Wee Uncut snakker med forfatteren Thor Gotaas om boka hans om Birkebeinrennet. Gotaas forteller om rennets historie, fra starten i 1932 til i dag, og berører temaer som utstyr, deltakelse, kroppsideal og Birkebeinernes historiske rolle.

Transkript

Jeg synes vi ser Erling Jevne på forsiden av Birken-boka. Omslag der, Erling Jevne. Han er uten sekk, hvis du ser. Ja, det ser jo ut som om han bare er et verdenskøper igjen. Grunnen til det er at eliten i 2002 var det vel, de kunne gå Birken uten å ha sekk.

Så det var da litt spesielt, men bildet er så fint, og Erling Jevne er jo Birkebeinekongen med sju sammendagsseire. Birkebeinekongen fra menn, altså blant damer så er det Anita Mohn fra Trysil som har fem seire. Så det passet, det måtte stå bildet av Erling Jevne på forsiden. Han er jo urkraften fra øyer, og du ser han langer ut fint. Bildet er tatt litt for sursønn der, og boka heter jo Birken, og grunnen til det er at

hvis du tenker deg navnet Birkebeinrenner er så langt at det passer ikke å stå på et bokomslag og ordet Birken det er noe som oppstod på Rua i 3-74 for da var det folk fra Rua som hadde dratt over til amerikanske Birkebeinrenner som gikk ut navnet Birki

Da begynte de å si, har det gått Birken eller? Da jeg vokste opp så heter Birkebeinene Rennene. Men her passer det med Birken. Så kommer det sykkelritt i 1993, så var det sykkelbirken og løpebirken, så skibirken. Men Birken passer veldig fint på en boktitel. Det er vel det jeg også hører kompiser og finansfolk snakker bare om Birken. Ja.

Jeg tror ikke jeg har hørt så mange som har sagt det fulle navnet. I oppveksten min sa folk Birkebeiner, eller Birkebeinerende. Det var ingen som sa Birken på ene marken, men de gjør det nå i dag, for de har sykleritt å løpe. Det er jo en massiv bok, det her. Jeg vet ikke hvordan du har satt opp disposisjonen for boka. Kronologisk, kronologisk.

Du har det, ja. Alle bøkene mine er det, og det er delvis tematisk, delvis kronologisk, og grunnen til at boka ser så diger ut er også fordi at det er så store bokstaver, det er så mye mellomtitler og luftig tekst og masse bilder, så det er faktisk mer Stoffi Femmela som kom i 2013. Denne er trygt i 21 000 eksemplar, denne boka her. Men det er veldig morsomt å skrive, for Birkebeinen er jo norsk historie.

Vi går tilbake til 1202. Det var borgerkrig i Norge. Du begynner helt i 1151, men det

Men det er vel kanskje, ja, altså Birken i Storum begynner i 1202. Nei, altså jeg tenkte nå da, det vi snakker om nå, for det var et borgerkrig mellom, ja, jeg vet, du kan si 1151, ja, og det var et borgerkrig mellom, i Norge, Birkebeinere, som hadde Birk på beina, altså Bjørk, de hadde Børkesko, Bjørkenevel, der er navnet Birkebeiner, og Baglere, og Baglere, de var kirketro, de var på kirka sitt parti, og Sverre, Kong Sverre, som var sjefen for Birkebeinere, han talte Roma imot Sverre,

Han gikk imot pavmakten, for paven styrte jo Norge delvis. De hadde jo tiende i Norge. De skulle jo drive inn skatter og sånt. Det var makt, religion var makt da og nå. Og Sverre, han var da sjef for Birkebeinere, og han døde i 1202, kong Sverre. Og da overtok sønnen hans makten, Håkon Sverreson. Han overtok makten i 1202. Og han, sommeren 1203,

så hadde han seg med en fin dame som het Inga fra Varteig, eller kanskje i august, her cirka. Hun var en bonde i Østfold, og hun ble gravid. Og i januar 1204 så døde Håkon Sverreson av forgiftning av svigemora. Svigemora forgiftet han, så kroppen døde i 1204. Men da var Inga fra Varteig gravid, så hun fødte en sønn i cirka april 1204, tror jeg, som het Håkon Håkonsson,

som var kongshjem i Norge, på Birkebeiner-tronen, altså Bagdere, Kirkepartiet og Birkebeinere. Så Håkon, han vokste opp i Østfold der, med Inge fra Vartegs mor, og han ble beskyttet av en kar der, en prest, og i desember 1205, så bestemte de seg for å gå til Trondheim, eller Nidaros, for der var det en som het Kong Inge som bodde, som støttet de her. Kong Inge i Nidaros, han var støttespillet til Birkebeinere som var der i Østfold. Så de begynte å gå på mot Hamar,

Kom til Hama på julaften 12.05, eller var lille julaften, og overnatte en som heter Fredrik Slafse. Han slafsa noen åt der av navnet. Gikk videre til Lillehammer og kom dit, og sannsynligvis på nyåret i 12.06,

Da vet jeg at det var ca. 140 mann i flokken. Det var Inga fra Varteg som var eneste dame, så var det guttungen som var snøv to år, han var kanskje 18-19 måneder. Da kom de birkebeinere fra bygdene rundt som slutta seg til, så det var ca. 140 mann lojale til å passe på kongshjemmene og skulle gå videre til tråden i Nidaros.

men de var redde for at oppe i Gudbrandstaden så var de redde for at de møtte da finder, så de tenkte vi tar turen over Østerhavn, men da må de gå fra fjeller fra Gudbrandstaden til Østerhavn og gå over fjellet og du vet at jeg har en egen teori om birkebeiner for jeg tror ikke birkebeiner gikk på ski

I sagene så står det at Birkebeinen gikk på ski, og det er skrivet en som heter Sturla Tordsson, som var onkelungen til Snorri Sturla Sond, som var sagaskriver. For Håkon Håkonsson døde 16. eller 17. desember 1263 på Eibridene. Det var 16. eller 17. Og da han døde, så tok Sturla Tordsson

Da dro han til Norge for å intervjue de gamle, for å snakke med folk som hadde kjent han, og skrev boka om Håkon Håkonssons saga, som er den siste norske kongesagaen. Den kom i 1265, og rett på, han gjorde det som meg, han snakket med de gamle. Og det vi vet er at Håkon hadde vært konge fra 1217 til 1263.

Og det var en stor rest for Norge i mellomalderen der. Norge var et veldig stort rike rundt omkring masse sånne land. Men i hvert fall så står det i sagan at to skiløpere, Torstein Skjevlar og Selva Skrukka, de hadde ført

De hadde blitt guidet av to bønder og gått over fjellet med kongesemne. Så kom flokken etterpå da. Men du vet, i 1205 så var det mildere klima, tror jeg. Og hvis du kommer fra Østfold i desember, jeg tror ikke det var si før, i Østfold i desember 1205, og hvis alle som har vært i militæret vet at NATO-planen, hva har det gått på det?

Vi har fått sett det. Det er veldig tregt, det går veldig tregt, så det var sannsynligvis raskere å gå på beina. Da du kom til Lillehammer i januar 1206, så fanns det ikke noen sportsforretninger. Du kunne ikke gå og kjøpe et par ski. Så hvis du kom til Lillehammer i januar 1206 uten å ha ski, så var det ikke så lett å få tak i 140 par ski. Så jeg tror det at de to første, Torstein Skjelvla og Skjelvla Skrukka, de gikk på ski.

For de var skiløpere, for det fantes skiløpere da. Og de gikk sammen med to bønder da. Fordi det står at de var skiløpere, tror jeg de gikk på ski. Så tror jeg flokken kom gående etterpå på beina. Hvis du tenker at det er 140 mann, og vasser i snøen, det er ikke sikkert det var så mye snø heller, så tråkker du opp løypet da. Og du kan tenke deg, det her er jo harlinger, det er ikke sånne puddinger som oss. De som var villige til å offre livet sitt for Kong Haakon da,

i 1206, det var spreke yngre karer som ikke visste om sånne bekvemligheter vi vet om i dag, og de klarte helt sikkert å vasse i snøen, eller tråkke da

Over fjellet, skjønner du? Så truger var ikke noe vanlig på den tiden? Truger kan jo ha brukt, for eksempel. Det kan ha brukt truger. Ikke noe problem. Men de hadde jo bjørk på beinene. Det er noen andre birkebeinere, så de gikk gjerne med bjørkenevre på beinene av de folk her. Og det var jo et vanlig fotplag, for eksempel i Finskogen, hvor finsk innvandrer kom, så brukte de bjørkenevre. Hvor lange var de da, sånn cirka? Som en mine ski da? Truger, mener du? Nei, de her, de er bjørke... Nei, altså, det var bare som en sko, altså som en sånn...

som en tøffel, eller som de bretta og lagde bjørkesko, mens truger er jo litt sånn halvdange. Det er noe annet, men bjørkenev fungerte som, hvis du kan lage sånne sko, så kan du bruke de i minus 40, har jeg lest om. De fungerte hos de som klarte, du må lage det ordentlig, og lage det ordentlig, så er de veldig bra, visst nok. Men det så mer ut som en sko enn som en ski, disse bjørkenevene? Det var sko, bjørkeneven var sko, ren sko. Det hadde ikke noen skijøyere. Men i hvert fall så står det da i saga at det kom til å ses med et nafardal,

Og det er da det eneste stedet som er nevnt i sagene, og det tror mange er da at det kan være utløy i Imstadet.

Imstad er da i Storeldal kommune, og der var det noen galer som hadde utlør fra gammelt da. Og senere så vet vi at det var en galbruker oppi der som fikk da en gave av Håkon Håkonsson, og det kan tolkes som at han hadde gjort den en tjeneste da, jeg skjønner det, senere, før da. Så sannsynligvis så kom det i Imstad, og gikk videre oppover langt glomma gjennom blant annet...

gikk gjennom bygdene og kom til Nidaros, og han Håkon, han overlevde, og han ble konge da fra 1217 til 1263. Og det er jo da det Birkebeinrennet er moderert etter, og et minne om, for i 1922 så startet Vasaloppet i Sverige. Det var et renn til minne om Gustav Vasa, som da 300 år før, 400 år før var det vel, som gikk han da...

Han gikk jo på ski mot Norge, og han overlevde jo blant annet fordi han hoppet ned i en utedass. De skulle drepe henne, så tok han og rømte gjennom en do, og så kom han seg unna. Han gikk jo da mot Norge, men i Vasalopperenet så gikk de motsatt vei av det han gikk, da de gikk fra Selen til Mora. Han gikk jo egentlig mot Selen og Norge, da han vaset, men det var da...

Han er på sitt vis en slags grunnlegger av den svenske nasjonalstaten, eller han ble konge da. Lang historie kort, altså jeg kan ikke gå den historien, for da ble jeg langt utenfor vidda her. Men det rennet var i 22, og det var ganske mye oppmerksomhet i Norge. Stort aviser at nå er det skirenn i Sverige til minne om

minne om Gustav Vasa og Sveriges på sitt vis oppkomst som nasjonalstat. Norge var fri fra Sverige i 1905, så i 22 var det bare 17 år siden vi hadde bruttet av Sverige. En som heter Andreas Olsen fra Nismarka, som bodde da på Lillhammer, og en som heter Lars Høghold, som da var fra

eller Furnes, han fødte i Furnes, vokste opp i Furnes, og flyttet til Lillehammer i en sportsforretning til Petter Helleberg, Petronus Helleberg, som da var fra Gaustrand, som hadde skifabrikk, sykkelfabrikk og sportsforretning på Lillehammer.

De to karene gikk tur på en fotballtur med Femad, som var i fotballkollegiet på Lillehammer. De var på en tur i 2022 om sommeren, og da lanserte en av de ideen om et birkebenrenn til minne om den ferden i 1206. For det var da i 1869 av en kar som heter Knut Bergselien, en husmann som var fra Vosserkanten. Han hadde vært under i Dresden og mart et bilde av

av Birkebeinene, for i 1869, da var vi midt i nasjonalromantikkens, eller nasjonalromantikkens epoke, det var historikere som P.A. Munch som konstruerer da, eller skriver Norges historie, og de lagret bilder av en norsk storhetstid, blant annet i

altså gjennom å skrive historier da, så Birkebærer ble en sånn mytisk, en mytisk epoke, hvor maler til Bergsvinn, de to Birkebærerne med da kongsemne, ble veldig kjent, og sånn ikonisk maler i 1869. Maler til Bergsvinn,

Martha Nordmann i Düsseldorf eller Dresden. Han var i Tyskland. Han bodde på en mørk hybel og marte et mesteverk der. Men det ble ikke noe av i 22. En som heter Håkon Li, som var fra Telemark, som var skogbrukslærer på Lillhammer, han lanserte ideen i 1930 i Oslo Aftenavis, skrev han et innlegg, og lanserte ideen om et birkebener igjen, som de tenkte å ha i 31, men det ble ikke noe av før i 1932.

Da ble det lansert 20. mars 1932 klokka 9 om morgenen startet eldste klasse gutter over 32 år. For hvis det var over 32 år, da var du gammel. Eldste smikk var 51 år. Nils Veffring var fra Trondelag og brukte 12,5 timer. Poenget var at det hadde ikke vært noe sånt. Jeg tror det eldste norske turen er i Darsbygda.

For i Darsby begynte det allerede på 90-tallet med Nansen, som er idrettssaget der. De begynte å ha et slags turrenn i Darsby allerede i 1890-tallet. Det tror jeg er Norges eldste turrenn, kanskje det eldste i verden faktisk. Det var foreslått å ha et turrenn i Nordmarka rundt 1915. Men Birkebeideren regnes som det første norske turrennet likevel, over et fjell og med ryggsekk. For i slutten av april 1866 ...

så var det syv tømmerøyge som skulle gå på ski fra Åsmarka til Østerdalen for å øge tømmer. Altså 66 år før 1932, så var det syv karer som skulle øge tømmer i Østerdalen, og gikk på ski over fjellet og kom til noe som heter Øyungen like ved Birkebeinløpa i dag. Der var det fire karer som frøs jern. Det var en forferdelig ulykke i 1866, det var forferdelig å miste da.

det var yngre i Karre og de andre ble skadet, men de overlevde, de tre søkere overlevde. Og i 32 da, så sa gamle folk, vi husker at det var en ulykke her vi i 1866. Det var i manns minne, skjønner du det? Akkurat som nå ville vært av 1955. Det er da 66 år siden i år, ja, 2011-21. Og

Da sa gamle folk at vi må ha sekk for å gå over fjellet. I tilfellestår må vi ha sekk. Derfor fant de en sekk hos Helleberg på Lillehammer. Han hadde en sportsforretning, en grå sekk. Så hadde de en appelsin og kanskje noen klær og sismelning oppi der. Den veide fem og en halv kilo. Det ble da krav i virkebeinrenner. Det var ikke fra herme til kongsemne. Han var da cirka 21-22 måneder. Det var ganske tynn hvis du veier fem og en halv kilo. Det var mer for å ha en proviant over fjellet.

Og det var en nasjonal begivenhet, det var lagt ut radiokabel på 12 kilometer fra starten opp til noe som heter Tingstaseter. Det var fly som filmet Birken i 32, fotografen et brun, det styrte av innkomsten like før første løper kom i mål, og både fotografen og flyverden overlevde. Og første gruppe var som sagt gutter over 2-3 år, men det var eldste klasse da. Og

Og favoritten var en som het Jermun Muruosen fra Trysil, og han hadde vunnet i femmiddel av Holmenkollen det året, og folk så opp til Muruosen, Muruosen da, og han hadde da dagen før fått det som heter diaré, eller dritua, som vi sier på enemarken. Han dreit og fikk ikke maten til å sitte, og han spiste visst nok noen byggerinsuppe og noen blåbær eller noe sånt, har jeg hørt,

og fikk det til å sitte der, men han var helt dehydrert, og han var favoritt, men han måtte bryte på nysetter, det var cirka halvveis, så han gikk da tre mil dit, og måtte gå tre mil tilbake, så selv om han brød, så gikk han seks mil, Hjermen Muråsen. Første man løper var Elling Rødes fra Trysøl,

Og han lå først over fjellet, og hadde vunnet i femmela håndkollen fire ganger, så han var en stor helt. Og unkeren til far min, han heter Ragnar Nilsen, han ble 101 år. Han bodde da på Stahi for bestemor av mi, bodde på Stahi for oldemarfar min, han var stasjonsmester på Stahi, og det var overfor Rena. Så Ragnar skulle egentlig dratt og sett på han, han hadde femmela i 32, men det gjorde han ikke, det var et eller annet, han kom ikke av gårde, men han hørte på radioen, og det var en dårlig radiosending, men det var radiosending.

Men i hvert fall Ragnar gikk over i 33-34. Så jeg snakket med onkel Ragnar, han ble 101 og han døde i 20...

Og han gikk over i 33 og 34, så jeg snakket med folk som var på de første arena, og jeg snakket med en som var på innkomsten i 32, for da var det lite snø. For da var det lite snø i 32, 33 og 34. Det var så lite snø at på innkomsten var det ikke snø. De måtte flytte innkomsten fra Stampersletta planlagt, der det er fotballbane i dag, til Lysgårdsbakken, der var Ålebakken i dag. Men selv der måtte de måke på snø.

Hvis vi ser bilder av de første løperne i mål, så ser vi at publikum står på barmark, og løperne går på sukkersnø, og vinneren skjøyter i mål. Førstemann i mål var Elin Grønnes på 5.1904, vinneren i eldste klasse, han var 49 år og 8 måneder, og nummer to, Trygve Beisvog, kom i mål på 4.51.40, og han skjøyter i mål, for det var sukkersnø. Det var syv matstasjoner, og det var bananer, og

Da hadde FIFE, Bananer, hadde reklame i avisa. Nå bruker vinneren spiser bananer. Så det var brukt i reklamen allerede i 32. Dame fikk ikke være med, men i 33 så var det en dame som skrev innlegg. Hun tror hun var fra Tynset. Hun skrev et innlegg blant østlendingen om at hun krevde at damer skulle være med, og det var nei. I Vasiloppet var det en dame som hadde vært med et av de første årene, og

De lagde en regel i Sverige om at kvinnflok kunne ikke gå så langt igjen. I Norge var det strengt forbudt. Hva var begrunnelsen da? Det var vel at de mente at damer tålte ikke, de hadde ikke godt av det. Så det var grunnen da. Og det var menn som bestemte seg, gjerne mannflok utdannet på krigsskolen. Og de fleste legene var menn. Selv om vi vet at Damener Skiklub i Oslo, som var stiftet i 30-årene tidlig, de hadde en kvinnelig lege faktisk. Damener Skiklub hadde en kvinnelig lege. Men

Men da i 35 var det flere damer som gikk, for vi vet at det er en dame som heter Ingeborg Setre fra Lillhammer. Hun var sykepleier i Oslo. Hun jobbet som sykepleier, og hun hadde en mann som het Tom Bøkmann. Hun gifta seg Bøkmann da.

Og hun hadde lyst til å gå virken i 35, så hun sa til legen da, overlegen da, der jeg jobbet på sykehuset i Oslo, jeg tror det var kanskje Rikshospitalet, eller Ullevål Rikshospitalet, sa at jeg kan ikke jobbe i Ergen doktor, jeg er syk. Så fikk jeg fri da. For da jobbet jeg på lørdag da, lørdag var arbeidstag. Så hun tok tog opp til Lillamer da, og overnatte hans mora sin, faren hennes var død, overnatte henne der, og mannen hennes, og hun dro til start da i 35. Og hun...

dro Lua langt ned i ansiktet, for det skulle ikke si at det var dame, men da gikk hun over og gikk på ca. 6.03 i 35. Og det var dritbra. Men da skal det ha vært flere damer som gikk, men allerede fra 35 var det damer som gikk, og det her var en sånn stående krav etter hvert om at damer må gå birkebendrene, men på Lillamme var det en lege som het Viggo Ullmann,

Han sa nei. Og hvis en leger sa nei, så måtte arrangøren si nei. Og i Skiforbundet sa de også nei, så det var vel egentlig ikke noen issue. Men vi hører noen andre steder i Norge, blant annet fra Trøndelag, at damen og Kongsberg også faktisk, i Kongsberg så var det noe som heter Knuteløpet, som startet i 1933, der fikk damer lov til å gå. Så det var kvinnefolk som gikk og turde allerede i 1930-tallet, men de var veldig få.

Så i Birkebein så hang de igjen lenge da, og først i 1976 fikk damene gå Birkebein-rennet, etter at de gikk prøve gikk i 75, men det var mange som hadde gått før det da. Men det var uoffisielt enten mel uten noen hadde prøvenummer, og vi vet at en som heter Kallen Lene fra Brummenaren da, han gikk jo for fram, og så gikk for Brummenaren, han ble tatt igjen av en dame i 1962, da brøt den, da skulle ikke han gå mer. Gammel tømrøger. Hahaha.

For øvrig en av de hardeste kømmerøyene som har vært. Han hadde 20 merker i 1961, og var en sånn arbeidsgjern, altså en veldig fin type, og han brøt da damene tok en hand i 62. Men jeg snakket med flere av de første damene som gikk, fordi det

Det var jo mye oppstus ofte da, men de var jo utholdne, og i 76 så vant Berit Mødder Lammedal. En av de som vant i begynnelsen var en som het Valborg Øsberg, som er bestemor til Ingevild Flukstad Øsberg, som går på skidag. Så Valborg Øsberg var jo en sånn skipioner som gikk langt, hun lever jo av 90 år snart, som gikk da før, eller det hadde blitt lovlig da.

Men i alle fall Birken, og det verste renet var i 1934, det er det verste Birkebæren noen gang, det var snakk om å avlyse hele greia. Snødden var snakk om å legge løypa, ikke på Raufjellet, den går fra Rena til Lillehammer, den gikk anvert år. Den startet på Rena i 1932, gikk til Lillehammer, så startet på Lillehammer i 1933, gikk til Rena, og gikk anvert år. Det var avbrutt under krigen, og så var det avlyst i 1948.

Men i hvert fall, da var det snakk om å avlyse, for det snødde så jævlig, og så snødde det en halvmeter like før, og det var et mannskatt

blitt her en mannskap som brøt av løyper. Og det var møkkaføre, alle måtte smøre om, og ingen hadde lamper da, det var noen som hadde lampe, men jeg trodde de hadde det og fikk ikke med seg, så for å legge på skismølling så måtte du tørke skia, da måtte du brekke av kvister og tenne på et bål, og tørke skia over bålet for å få smøllingen til å sitte. Og en som heter Hans sker rundt om fra Gavsdal, han hadde smørt om åtte ganger, og klarte å merke i eldste klasse, maksimaltiden var over åtte timer.

Og beste maksimaltid var rundt 7.14, og vinneren brukte 5.41. Det var seks mann under seks timer, og rekord i dag er jo litt rundt 2.19. Så du kan tenke oss seks mann under seks timer, altså på et forferdelig møkkaføre. Løypa var nok nesten seks mil. Det var lengre i begynnelsen her i dag, men det var Arne Rustastuen vant da han var fra Fåberg, like for Lillehammer Skiklubb. Forferdelig, i 34 er det verste birkebender enn noen gang i forhold altså.

åtte timer på et løp, ja. Det kjenner du. Ja, og vi vet at en som heter Aksel Johansen fra Veldre, han var med, han var turløper, han hadde ikke langregi, så han hadde hoppski, så han høvla han og hoppskia, så dro han til Rena og startet. Og han sprakk som en ballong da oppi bakken ved Kvarsasetra som er cirka midtvei, så der sto det en kar som satt, som man så som han dreit, for han hadde fått krampe, så han satt der i sånn der krampestilling, en kar fra Lissemarka, tror jeg. Ja.

Og kameraten, Axel Johansen, han hadde tenkt å bryte. Og da hadde noen kompiser som hadde gått opp fra veldre, den dagen før, gått fire minutter på ski, for å se på skiren. Gikk fire minutter og så på skiren. Og han tenkte å bryte, for han stoppet der og åt en niste oppi der. Og han tenkte, nå bryter jeg, men hvis jeg bryter, så må jeg gå hjem. For det var ikke noe transport da. Nei.

Og løypa var bare et enskilt spor over fjellet. Så han måtte jo gå fire millimeter. Han tenkte at han ikke kan fortsette å se hvordan det går. Så han fortsatte til mål og klarte å merke på sekundet. Men grunnen til det var at da var det ikke maksimaltid. For senere ble maksimaltiden snitt av de fem beste i hver klasse pluss 25%.

Så hvis snittet da er tre timer, så blir maksimaltiden fire timer, skjønner du det? Da satt de bare i 1932, satt de bare maksimaltiden på sjøen. Det var premutdelingen som drøyde ut, det skulle være i banken på Lillehammer, men det drøyde noe jævlig, det tok lang tid. Og da satt de maksimaltiden akkurat på det sekundet han, Axel Johansen, hadde da. Men da gikk jo han på festen og premutdelingen, og så gikk han på ski da om morgenen fra Lillehammer til Veldre, det er jo cirka 45 kilometer,

så stod det i boka mi da, jeg kommer med alt, jeg droner Rudgardina, jeg vil kvile, står det. Da hadde han gått skiren, og så gått på fest, og så hjem på de skia der. Så det var en turløp da i 230. Så det ble turren veldig tidlig, veldig populært, og en som heter Olav Fofsbakken gikk jo på 356 allerede i 1938. Det var jo veldig fort, så det var gode skiløpere. Han var verdensmester kombinert like før i Latti i Finland. De første årene var det gode skiløpere med,

Så kom krigen da, og så ble det ikke så gode løper som gikk etter krigen, men det fikk en sånn status, og det føltes at Norge oppstod tur igjen overalt. Videre løp i Oslo, ble da det store turenne her, men Birken, selv om det var et renn før i Darsby da, som jeg mener startet i 1890-årene, og som jeg tror fortsatt går, så reides Birkeberg igjen som den første turenne, og da var det sånn at alle turenne måtte ha sekk.

Så definisjonen på turen var at det var sekk. Så videre på var det sekk. Og mange av de første turene gikk jo over et fjell, og da var det fordel å ha sekk med seg. Så mange år gikk alle norske ture nesten med sekk. Og det var sånne gråsekker, sånne bergansk meis, sånn som var brukt av gutta på skauen under krigen. Men var det de nødvendige tingene oppi sekken da? La de bare kilo oppi der, steiner og sånt? Eller la de liksom appelsiner og spader? Nei, de fleste hadde mat og sånt med seg. Men da skulle sekken være 500 kilo ved innkomst.

Så hvis du for eksempel la fem og en halv kilo ved start, og du spiste opp maten, så ble du diska da. Men det som er, når du går med seks, så svetter du, så går mye svett inn i sekken. Jeg har selv gått birken 23 ganger. Hvor mye har det snakket om? Jeg vet ikke hvor mye det kan være, men litt i hvert fall. Så hvis du da svetter, la seg en halv liter, så kan du spise opp en halv kilo mat, hvis du skjønner, og fortsatt ha fem og en halv kilo. Men det ble en mandomsprøve da, og

Det ble sånn at det var ikke Norges største tur enn det var Vidarøpet. Det var det overlegen største i 1946, så var det mange i Birken også, men Vidarøpet var det største tur enn i verden, sånn jeg vet, innen Vesteverden mellom 1938 og 1960-tallet. Da gikk Vasalopp forbi Vidarøpet, men Vidarøpet fra Stryken etter hvert til Kjelsås da,

Det samlet Partisen løper, og det var AIF, altså Arbeiderens idrettsforbund, som hadde det. Det var så high-tech det videre løpet, at allerede før krigen, så var det sånn at de filmet løperen, kanskje i 1940, så filmet de løperen og viste film av rennet på premiet til noen kveld. Tenk på det. Det er high-tech altså, før krigen. De hadde masse fotografer med filmkamera ute i løypa, som da lagde film, så satte de sammen filmen til kvelden,

Og da var det preventering på Jongstog i Oslo. Stor sånn der sjanse da, med masse tilskudd og sånn. Utenørs preventering delvis, og noe inndørs der. Så det var det største turen, men Birkebeideren hadde sånn mye til status, for det var da i fotsporet til de her

Birkebæren i 1206, som alle norske unge lærte om på skolen. Ja, så TV-produksjonen der må jo ha vært massiv. Tenk på det utstyr de skal frakte med seg og få dokumentert alt det der. Ja, og gå da med kamera i løpet av, jeg tror det var 1940, at de filmet, kanskje flere år, filmet videreløpet. Og det finnes film, jeg har sett film fra videreløpet. Men AEL, det var Arbeiderens Idrettsforbund, og de var jo veldig flinke med propaganda. De var jo Arbeiderpartiet, hadde jo makten i Norge.

Fra midt i 30-årene så Arbeiderpartiet ville drive idrett, og det var folk i arbeid, men også folk på ski da. Søndagen var en helgedag hvor du skulle gå tur. Gerhard Schneider gikk jo på ski, han gikk jo på tur, og Martin Traunmal, som må være en sånn sterk kar der, han var jo veldig orientert mot friluftsstil, så Arbeiderbevegelsen

De var veldig vekt på at folk skulle jobbe, ja, men de skulle også ha fritid å hoppe på ski og gå på ski og være friluftsmennesker som da fikk en balanse i livet. Og da var turløping på ski og turmarsjer da en måte å drive med idrett på. Altså, turløp var jo for vanlige folk da. For Almun, det gemene hopp, Ola, Kari, det lott.

som da skulle komme seg ut, ikke bare i liten altså. Ja, ikke sant? Men i liten var vi i tillegg da. Ja. I Birken. Hvor lenge var det sånn da? For du sa at det var en liten dupp etter 2. verdenskrig med kanskje top-eliteutøveres var med, men var det samme volyme og deltaker på Birken i etterkrigstida også? Birkebener igjen, det var eksklusivt. Det var en del hundre som var med. Det passerte i 1900-1960-tallet.

Og det var sånn at klubba, de sendte ikke hvem som helst til Birken, det var ikke hvem som helst som kunne gå der, og du måtte få legekort, du måtte undersøke seg for legekort. Det var sånn at klubber hadde deltaker som anbefalte ikke å gå til Birken, eller de kanskje kunne nekte å gå til Birken også. Men vi vet at det ble ansett som en mannåsprøve, så du skulle først, du måtte ha fylt 21 år,

Egentlig var det det året du fylte 21 år, men det er flere eksempler før krigen på at folk har lurt seg med i den aldra 19 år og 20 år. Jeg har snakket med folk som har gjort det før krigen, for jeg snakket med flere som har gått før krigen. Jeg snakket med vinnere før krigen til og med, som da var Gunnar Hansvenn,

Han ble jo 100 år, og han var født 1911 og døde i 2012. Han vant jo Birken i 730 og 40. Så han fikk jeg snakke litt med, og jeg snakket med en som heter Øystein Haydn, som gikk flere ganger. Så det var en løpere som ble gamle, altså. Og Odd Nyborg fra Mesterli, han døde i fjor, han var jo

Han var da vel den eldste dalevende Birkemedvinder, jeg tror jeg er født i 1930, som jeg har gjennomintervjuet av de her i Kara her, og veldig mye morsomt å si. Typisk for Birken var at det skulle gå etter hovedlandstendet Holmekollen, så det ble lagt til tredje helga i mars. Det har gått av og til noen ganger litt før, men det skulle være da tredje helga i mars etter Holmekollerende og etter hovedlandstendet og etter OL og VM. Så nå er det liksom den sykkel...

Birken og løpebirken kommer da Er det veldig mye senere da? 90-tallet, 93 er det sykkelbirken Jeg var med det første, jeg også Og så var jeg med det første løpebirken i 98 Så jeg var med det faktisk Og i Brummenaren der jeg vokste var jo birkebedre Det var noe sånn mytisk For å bli skiløper, altså turløper da Så måtte du gå birken og helst klare merke Det var ganske vanskelig Det var yngste klasse var gutter 21-35 Og så var det 35-42 Så var det eldste klasse var lenge over 42 år

Så det var gammelt hvis det var 42 år da. Men fra 1962 så ble eldste klasse gutter over 50 år. Men da måtte du da teste deg en time på ergo med et skykkel og vise at du var i form for å få lov til å gå biker hvis du var over 50 år. Og så ble det eldste klasse over 60 år, så ble det eldste klasse over 70 år, 75 år, 80, 85, eldste klasse er over 90 år. Den eldste som har gått er 93 år, det er en som heter Tolle Sveidrup.

Han var fra Ås og var gardbruker på ski, og han var grisebonde og vegetarier. Så spurte jeg hvordan det er å være grisebonde og vegetarier. Det er ikke noe problem, grisen er vegetarier. Han gikk Birken da han var 93 år. Det er ganske utrolig. Ja, det er ganske vilt. Han spilte Birke Brandsetter. Tollef tok av seg skia og gikk ned bakkene, og det er ikke så rart fra Sjursjøen. Men Birke Brandsetter som gikk da ...

og en alder pluss 90, han gikk jo på 6 blank han var godt fort du er god for ham hvis du går på 6 blank over 90 år så det ble flere gamlinger da, og flere gubber

Det skjedde gradvis, og det var lenge forbudt å gå Birken hvis du var over 70 år. Men en som heter Sigvard Egge, han søkte det da han var født i 1903, han gikk for Drammenstrang, han gikk fem eller halvmål allerede i 27. Han gikk i Birken da han var 70 år, 75-80, han gikk i 1980-80, da var han 85 år. Så han, vi ser bildene i boka, han ser ut som en norgesk kvart i trynet med mye rynker,

Han gikk da han var 85 år. Og en annen Birkebeinkong var en som het Oskar Jøselvind. Han var for Årkvistla i Lier, men gikk for Draven, klubben i Drammen. Han vant Femmel av Holmenkollen i 1935. Han hadde bransje i VM på Femmel.

og var en veldig god skiløper, Oskar Jøslin. Og han sluttet aldri å konkurrere, han fortsatte å gå på ski. Og i 1938 så var han med i det første NM i 1938 i Mo i Rana. Og der fikk han en sånn, det var så rart vær, det var sånn regnvær, så han fikk en sånn der

noe problem med øya, eller linsen i øya, på grunn av at det var kaldt regn, tror jeg, så han fikk laget en lue med skygge, så han gikk med skyggelue ofte i Birken, da senere, Oscar Jøslin, første med 30 merker, første med 40 merker, han fikk 44 merker i Birken, og gikk sist i 1986, han var født i 1909, så han gikk da han var 77 år.

Og jeg vet at en som heter Thorvald Dynna, han var fra Gran på Hadeland, han var den første som hadde 20 merker. Han var med den første birken i 32, så glemte han at birken var i 33, så hørte han birken på radioen, så ble han så sint at han knuste radioen og skyldte på kjerringa som hadde, ja. Og så ringte han da drosjeføren i bygden, og så kom han og ba kjøre kjerringa til helvete. Det gjorde ikke hun da, men han var den første med 20 merker, Thorvald Dynna fra Gran, en sånn harding da.

Så det var mye sånne typer der, og da var jo rednet for søndag, da kommer jo løpere gjerne på lørdag,

annenhver sted, Lillhammer og Rena, og så var det premiet til en dag på søndag, så var det tog igjen, og da var det mange som hadde en liten knert da på toget, og en som heter Jon Hjerpåsen Hjerpa, han var vel egentlig fra faren Ole Hjerpåsen, var en veldig god skiløper, og Jon han gikk for Drøbak Frongen, og han var tømmerøyger, en sånn harding, en sånn skikkelig knallar kar, ikke så stor, men veldig sei da, innsei. Et år så vet vi at han...

Han var full dagen før, og sovna da ute på Lillehammer i minus 20 kvadratmeter på en benk, og våkna om morgenen, hadde en kamerat som hans Petter Sikkerheden som ikke var full, han hadde ikke vært på fest, men hans Petter måtte hjelpe Hjerpa med å smøre ski og sånn, og snusen rant, og Hjerpa gikk og var av av de fem beste i klassen. Det var en sånn klassisk virkeverden type. Jon Hjerpa også en sånn artig kar, som også var veldig god skiløper på femmer i kolden og sånn, så det var en del sånne typer som da

Kanskje kunne bli nummer 15-25 i femmelagkollen, som da vant Birkeberg. Olbund Jensen, som jeg sa, vant fem ganger fra 55 til 65. Og i 62 gikk Olbund Jensen på Norski med sånn såle av Splitkana. Det var ikke bare en tredje, men det var en kar fra Nittedal som het Arne Lundh.

som hadde gått, da var Birken, jeg tror det var i 1949, på ski med sånn såle av Bardeval. For da hadde Ivar Halvorsen som var skimaker, og senere hadde Blåsja, eller Bjørn Ulvåsete, var det som hadde laget en ski med Bardeval-såle. De eksperimenterte med andre typer såler, og det hadde han gått med. Men det var jo tresidig brukte da.

Den siste vinneren av Birkebeinrennet på Tresje var Dag Allmarkru i 1974. Men da var rennet et stort løp, og da var det sånn at det ofte var tjustart i yngste klasse. Da kunne det være kanskje tusen mann i klassen. Så var det noe som begynte å gå, og så måtte resten av gruppa gå, men da ble det strengere med tjustart utover på 70-tallet. På den tiden her, på 60-70-tallet, var det noen store skifter på utstyret, eller mentaliteten, eller statusen til tjenestene?

til Birken at det er noe som endret seg, eller var det en sånn jevnt høy prestise bare? Jevnt høy prestise hele tiden, og det var et løp som Norge visste om, i hvert fall Sør-Norge visste om da, men det er klart det var få trøndere som gikk i begynnelsen. Så det kom flere trøndere med, gradvis, men det var egentlig kanskje den siste generasjonen at det kom mange trøndere, for de hadde flyktninger igjen, de hadde rensferdere igjen, som var store renser i søndag, som gikk omtrent samtidig. Så det var mest for østlendinger og kanskje vestlendinger, men det var et over et nasjonalt renn, altså, og

Et skifte var jo da i 1976, da delte de sånn femårsklasser. Før så hadde det vært 21-35, 35-42, 42-50, over 50 nå, men da i 76 var det, damer kom i 76, det var et skifte, og så kom det femårsklasser. Og så har du det der at det var kondomdresser da, og de gikk stadig fortere og fortere, og jeg gikk første gang i 1986,

Da steg jo deltakelsen hvert år, og det passerte 10 000 i år 2000. Da var det 10 000 deltaker første gang, og Valsforloppet var mye større. Der er det fellestart, hvor de beste starter da, i forhånd, rangert, og så kommer da Bermen, eller ikke Bermen da, men løper av bak i puljer. Et skift i Birken er jo 2005.

For da hadde det vært veldig dårlig forhold år før, og da begynte det å gå, at det fikk, det hadde vært, altså i 1987 så gikk Olva bra. Og han hadde lyst til å vinne sammenlagt, men da var det klassestart, og da startet jeg jo eldste klasse først, og yngste klasse startet sist. Så hvis du skulle vinne yngste klasse, måtte du gå forbi tusenvis av løpere, og det var sånn at det var bedre forhold lenger foran da. For ofte så blir det å føre dårlig utover dagen, det er i mars, og da er det ofte dårlig å grie sånn, og slur ut et spor, da må vi gå forbi folk.

Så Oddvar Brå han gikk da i klasse 35-39, han er født i 1951, 16. mars, og han ble slått da av både Per-Gun Dårland i klassen foran, og Pierre Harvey fra Canada som vant sammenlagt. Men Oddvar han ville gjerne ha da, han sa på Sports-Sivin da, at han ville, han snakket for øvrig, da Oddvar gikk da, så var det sånn at rykte gikk da,

blant løpere. «Brå kommer! Brå kommer!» Det hørte løpere foran. «Brå kommer!» Så gikk det ut av sporet. Så kom brå. «Brå kommer! Brå kommer!» Og så var det en kar som ikke gikk ut av løpet, han skramset seg etter det, litt over en mil før mål. Og da ropte han «Løper!»

Han gikk ut, og Oddvar stod ikke og snakket i ræva med en skistavn. Han stod strattende ut da. Men Oddvar er jo veldig både snill og temperamentsfull. Han er jo ikke sint utenom skiren. Han var sint på skiren da. Han traff inn i målet og sa unnskyld, men han løper som ikke hadde gått ut og sa at det var riktig at du skulle forbi. Da var kongen i målområdet, kong Ola var det, for da var det 15. holmok, eller birkebenner igjen. Det var for 15. gang i 1987.

Og da vet du at det sa det var på sportsstuen, jeg så det selv, at han ville gjerne ha en elite-klasse i Birken, så eliten kunne gå foran og få ordentlig forhold, før det eldste. Og det var i 1988, så var det tre svenske som stilte i eliten, det var Brønner og Blomkvist var en til, tror jeg, for jeg så de. Så da ble det en elite-klasse fra 1988. Og så vokste den i størrelse, så fikk du egen elite-klasse, og de gikk utenom de aldersklassene, men i 2005...

Så ble det en start hvor de stilte de beste først, og hvor det var slutt på klasseindeling etter alder. For før hadde du stilt i start sammen med de som var like gamle som deg, innenfor fem år. Så det er en stor skille i 2005. Og så ble Birken gradvis, det var først drivet bare av illeskjeller, folk som kanskje hadde god tid på jobben, som kunne bruke litt arbeidstid på det, eller på fritida. Og så ble det mer med sykkel-Birken og skibirken.

Eller løpebirken, så ble det mer at du ansatte folk og fikk større omsetning. Det ble et konsept på en annen måte. Det hadde bygd seg opp selv automatisk. Og så ble det ansatt folk da. Akkurat som i Vasaloppet, det er flere ansatte i Vasaloppet enn det er i det svenske skiforbundet. Sverige har jo midtsommerdagen, og så har de Vasaloppet, det er det største de har i Sverige.

Og i vaseloppet, forskjellen på Birken er at i vaseloppet går det veldig mye dårlig skiløpere, for alle svensker, eller mange svensker, har lyst til å gjennomføre vaseloppet en gang i livet. Så stiller Svante og Sture og Peder og Lasse og hva de heter i svenskt, og går da vaseloppet, kanskje med dårlig teknikk og dårlig fart, men de fullfører. Men Birken har vært et turen hvor det krever mer over et fjell. Det starter nå fra 1993, så har det vært skil, for da er det sånn at da går du bare fra...

bare fra rena til lidamer. Anvert år fram til 1991. 92 startet fra rena, men fra 93 hadde bestemt at nå var det ikke anvert år mer. Da sekken går ned til 350 kilo, og det var delvis fordi damer da, som veide 55 kilo kanskje, hvis de har da 550 kilo, så er det 10% av vekta. Hvis en mann er 90 kilo, så er det, hvis du skjønner, så det var nok damene som, ikke kanskje krevde, men det var for å tilrettelegge for damer da, med 350 kilo. Det er forskjell på 350 og 350 kilo, det er stor forskjell.

Men i hvert fall så var det et skifte med 93 der, og da i 2005-2009

Med sånne pullestart etter hvor god du var. Etter modellet av vaseroppet. Det var alltid sett på som en styrkeprøve. Det var en tøff utfordring. Det var ikke for væremannsene, det var ikke for emosjonisten dette her. Det var nok det at du først kanskje gikk videre på, og hvis du skulle gå birken var det to måter å gå på. Enten kunne du gå for å fullføre, eller for å klare merke. Og hvis du klare merke, så var det mange som aldri klarte. Onkel Ragnar, onkel Artifat, han gikk jo mange ganger og klarte aldri merke, men da var det sånn at du

Det var en kar som het Olav Dufset, som var født 1917 sammen med Ragnar. Han gikk jo alltid i klasse med Ragnar, så han pleide å vinne i klasse overleggent. Det var gode løpere som kunne ødelegge for de andre i gåsønne. Og Gunnar Trondsmoen, som jeg snakket om i sted fra Alda, han var jo over 30 klasser i Birken. Han kunne vinne i klasse med masse. Han gikk til og med på 3-sje, da han var etterfyllt til 70 år, og ledet vel klassen lenge, men ble med 2 på 3-sje lenge etter at glassfymisjene hadde overtatt seg.

Så det var noen veldig gode løpere, og det oppstod en egen klasse i Norge av veldig godt trente veteranløpere. Sånn hadde det ikke vært på 30-40-tallet. Da var det noe som heter Eldres idrettsforening i Oslo. Det var de som var over 35 år. De var eldre. Mens da i 70-80-årene hadde det oppstått en sånn turløpeklasse, gjerne av folk som ikke var så gode av det yngre, som satt seg mye langere enn oss.

Og trente seriøst, og spissa det mot Birke-medlemmeren, som var det uoffisere Norges-menneskapet for turløpere. Vant du klasse av Birken, da var du liksom den beste i aldersklassen i Norge, heter det seg. Blandt menn og kvinner. Når er det, på 2000-tallet det skjer det her, at skal vi si, hva skal vi mangle bedre ord, overklassen, eller at finansfolk og toppledere, det har fått veldig rykte på seg i Birken, i alle fall de siste 10-15 årene, at det er et sted hvor virkelig sånn,

finansfiffene og toppledere og kjendiser. Du ser jo mye større grad av det med at det betegner birken. Det er jo ikke sånn, det stemmer jo ikke. Det er jo prestise blant det segmentet der. Det er bare tull med sykkelbirken, så var det kanskje ekstra mange som, terrengsykling var jo en fars i Norge, eller farsått da, ble veldig populært i Norge på 90-tallet og litt senere, så der var det kanskje en god del som kanskje jobbet i finans som synes det var moro, men

Hvis du ser hvem som går birke, så er det ikke noe særlig... Det er flere som jobber i finans i Norge nå enn 1932. For i 1932 så jobbet de fleste med å produsere noe. I dag sitter de fleste sånne folk som har utdannet seg og ikke gjør en dritt. De sitter og gjør noe, men de jobber på et skjerm og produserer ikke noe sånn fysisk.

Så det har noe med at i Norge i dag så finnes det flere sånne mennesker som tilhører det segmentet der. Og så begynte aviser som Dagens Næringsliv og Finansavisen å skrive om dette her. Og så er det veldig mange som er i næringslivet som har bakgrunn for idrett, for at i langrenn da, så

så er det ofte mange energiske, målbevisste typer. Hvis du jobber i næringsliv i dag, så er det veldig mange ... Bror min Lars sier at det er to typer næringslivsfolk i Norge. Det er de som kan gå på ski, og de som ikke kan gå på ski. Han mener at det er veldig mange som er høyt oppe i næringsliv og har lyst til å gå på ski, for de har gjerne råd til hytte på fjellet. De har gjerne behov for å koble av. De har gjerne en stressende jobb. Og da er skiløping veldig fint. Så det er en blanding av mange ting til at ...

en del folk i næringslivet da, såkalt næringslivet, like langre, men det er ikke sånn at ekstra mange går av dig og birken, men det har blitt fokus både på mål som ikke var før, og det at dagens næringsliv og finansavisen skulle skrive midrett var jo også nytt. Den type press har ikke dekket det, pluss at du har sosiale medier som gjør at du kan legge ut av ...

og hvis det er flere som går i trend, så vil det også være flere såkalte kjendiser. Og hva er en kjendis? Jo, det er jo mange flere kjendiser i Norge nå enn det var i 1970. Ory Kjendis kom til Norge fra Sverige i 1950 med Rolf Kirkevåg, radiopersonenheten. Han var Norges første kjendis, ikke den første kjendisen, men den som ble kalt kjendis. Så det har noe med mediaverden å gjøre også. Ja, for det er jo liksom der man oppfatter i pressen at det er næringsliv, og de snakker om at de skal...

trene seg opp til bildt, sette tid og sånt. Man får mye inn via den kanalen her. Men tenk deg da, mange i næringslivet har jo veldig bra utdannelse, de har høy lønn, stressende jobber, og mange tror jeg egentlig inni synes de har kjedelige jobber, men de tjener bra. Ikke kjedelig, men hvis du skjønner, enhver nordmann som tenker skjønner at det ikke er lurt å sitte og glo på en skjerm inne på et kontor hele året, så de skjønner at vi må gjøre noe annet, og da er langrenn veldig fint, så

Så det er noe med at mange av de er konkurransefolk, de liker å måle ting. Jeg liker ikke å konkurrere, så jeg går ikke skiren, jeg har ikke gjort det på mange år. Jeg liker ikke å måle, men det er ofte at sånne folk liker å måle seg. Det kan være med typerne også. Og trender også kanskje. Jeg vet ikke om Birken har hatt sine høyeste tall at det har gått litt ned de siste årene? Jeg ble oppringet av en journalist i 2014-2014.

Da spurte han om Birkebeiner. Jo, nå tror jeg det er på høyden. Jeg tror ikke interessen kan bli noe større enn den var i 2014. For Birken ble jo avbrutt i 2007. På grunn av uvær ble det avbrutt. Da var det vind på Raufjellet og sånn, og så ble den avlyst i 2014.

Og så har det vært avlyst nå på grunn av korona, men det er noe annet. Så det ble avlyst i 2014 og avbruttet i 2007. Og da var det interessen på det høyeste, kanskje. Og da hadde det gått forbi, i hvert fall det året, så mener jeg at det var 17 000 påmeldte, og da hadde det gått forbi Vasalopp i antall påmeldte. Men Norges største tur, den var jo ikke Birken, det var Skarverenne, som går i april, og på

På Finse der, så skarven som startet på 70-tallet var jo større enn Birken. Så Birken var ikke det største turen. Det var flere enn som var større enn Birken. Vidaroppet var større lenge, og skarven. Så det var ikke noe mål for Birken å bli så stort, men det vokste gradvis, og det fikk en sånn trippel da, mellom løping, sykling og langrenn, hvor du skulle ta trippelen, og så merket alle, og så ble konkurransen da, mellom de tre konkurransene sammenlagt, så

Det er litt sånn trender, og mange som går birken har ikke gått så mye kir en yngre år. Noen har vært veldig gode, andre har ikke vært det. Det finnes sånne nye mål. Ting går litt opp og ned, men birkebedre vil garantert overleve. Det er jeg helt sikker på.

Så de vil ikke forsvinne, det er jeg helt sikker på. Hva koster det å delta der egentlig? Jeg vet ikke, men i Norge så koster det jo det meste noe. Jeg var jo lærer i mange år, og jeg husker jeg skrev en bok om løpingens verdenshistorie, og da skulle jeg ha penger til å reise veien rundt,

og da skal jeg få 15 000 eller sånn, så sa jeg at det er mindre enn det kvinnefolk jeg bruker på frisjøren i året, i forlaget. Hvis du ser hva nordmenn bruker penger på, så er det sånn at om en mann eller dame bruker, men det som er melangeren er at det er så potensielt ganske dyrt, du kan kjøpe deg for eksempel en sykkel til 60 000, du kan kjøpe deg mange par ski, de kan preppe seg og sånn, du kan bruke masse penger på å gå på ski, ja.

Jeg gjør ikke det, men jeg går heller ikke skiren, så det kan være mye dyrere enn, og så er det det at du skal dra på fjell, du drar på, men hvis du regner kroner på alt, så koster jo alt mye, altså hytter er dyrt å ha, det er dyrt å ha kone, dyrt å ha unger, eller litt av mann, altså alt koster jo, så det er en prioriteringssak for mange, og veldig mange går jo på ski uten å gå skiren, og birkebeinrenner har jo da hatt en status, som vi sa, som en mannåtsprøve, og som mange har lyst til å prøve en gang i livet.

Kanskje du kan merke jo. Vi ser jo også det her med kroppsideal, og disse trendene som forandrer på seg. Jeg mener jo at å fange opp at TV2 begynte med Tour de France og overførte det på 2000-tallet, så virket det for meg at det var veldig mange flere som begynte å sykle her til lands, og begynte å tapse av kondomdresser og kjøpe dyre sykler til mellom 20-100 000 kroner, og syklet av Norge. Da begynte det å dukke opp syklister i...

De overførte før 2000-tallet. Var det på 90-tallet? På slutt av 90-tallet. Det mener jeg begynte i 90-årene. Jeg vet ikke, men har du merket at sykkelinteressen tiltok på 2000-tallet? Jeg hadde figureringssykler i 1982,

og syklet sykleritt, noen tureritt. Da var det ikke mange sykler å se, og jeg flyttet til Oslo 1986 og hadde reser, og da så jeg nesten aldri en reser. Jeg husker jeg syklet både på Kringsjå og Studentby, og det fanns ikke offreholdsykler, så jeg syklet fra Kringsjå ned til Blindern, og det var det få som gjorde, for det var ikke særlig sykling, hverken i reser, terringssykler fanns ikke, og vanlige sykler, studenter tok, T-baner gikk,

Og jeg husker hver gang jeg så det reise, så la jeg merke til det. Og jeg låste faktisk ikke sykkelen min, for da husker jeg at jeg sa til hvem av oss som har hørt om en ulovd sykkel som blir stjert. Men da hadde jeg sånne tynne dekter, altså det var ikke noe særlig å kjøre med i byen, men det er klart at sykkelinnresten har eksplodert med Thor Husovd, med

med Alexander Kristoff, med Båsen Hagen, så tror du fra han, så har Johan Kagestad hatt veldig mye å si for sykkelinteresse i Norge, ja, og økonomien da. Folk har råd til å kjøpe sykkel, nordmenn har gjerne terrengsykkel, gatecykel, og mange av de har jo bra skivstyr, så veldig mange nordmenn har veldig bra skivstyr, eller utsportsykstyr da, og jeg tror det at Norge er kanskje det land i verden hvor per innbygger, hvor vi bruker mest penger i året på sportsykstyr. Det har veldig mye økonomi å gjøre, men det der med sykkelinteresse,

Men sykling er noe som også henger sammen med Tulli Frans og gode norske ryttere. Men merker du å fange opp i de siste 20 årene at det er et mye kroppsideal å være sunn? At det er et statussymbol av å ha en sunn, tynn, trent kropp kontra på 80- og 90-tallet?

spesielt i næringsliv og sånn, så er det liksom å være trent, det er jo jævlig viktig nå, virker det som for mange da. Det har vært et ideal lenge, og nå skriver jeg en bok om Brødre Eriksen, Marius og Stein, og foreldre av Marius og Bitten, og det var jo et kroppsidale i 30-årene, må være sånn, 1930-årene, så det kroppsidale er gammelt, men... Det går veldig som Bølgedal, gjør det ikke det? Egentlig ikke. Om noen skal være stor eller trent? Ja, men det du kan si er at hvis du tar kroppsidales historie, så hvem, hos hvem, jo det er å være slank da, stort sett, men hvis du tar da

kroppsbygging, som er en annen variant av kroppsidial, så har det vært et ideal kanskje på at noen må være å ha muskler, å være kroppet, men det har hele tiden vært et ideal blant mange om å ha den der, kall det en slags skiløpekropp, den der sånn klassisk ideal da, hvis du ser en gresk status, så vil de se ut som mer enn t-kjemper kanskje, mens en langrensløper da, en veldig bra tjent langrensløper, en mann, eller i hvert fall særlig menn da, for kvinnidialet kan være litt annerledes, så vil de se ut som en

Mange vil si at en svømmer da, for eksempel, har et kroppsideal. Mens de har vært slank, er noe som så klart gir mer status i et samfunn hvor veldig mange er overvektige, sånn som de norske. For jeg husker tilbake til 1970-året i Brummedalen, så visste du hvem i Brummedalen som var feite. Og i dag er det så mange sannsynlig som er feite vennene.

at du kan ikke, hvis du skjønner, så gjennomsnittsvekten var det ikke norske menn på 40 år fra 1975 frem til for noen år siden var det 9 kilo og det er litt kanskje i høyde da, men mest i dødskjøtt, så det å være feit eller overvektet da, har blitt vanligere i Norge, og da er det mange som da synes det er stas å være slank

For i Norge er det veldig mye slanke mennesker, og veldig mange som ... For eksempel, jeg har jo en del bekjent i USA, og alle amerikanere jeg kjenner er jo slanke. Fordi det er folk som går på ski og trener. Så jeg kjenner jo ingen feite amerikanere, egentlig. Men kroppssidale, det er litt avhengig av hvem du spør. For hvis vi tenker oss ... Hvis vi spør en turner, da,

så har kvinnelige turnere kanskje et litt feil kroppsideal. Og kvinnelige løpere er jo ofte veldig tynne. Så det her med kvinner i topperetten har gjort at en del kvinner har fått spisforstyrrelse, for at når du trener så mye, så kan du forstyrre hormoner og sånt, tror jeg. Særlig hos damer da. Så det er egentlig en egen diskusjon med kroppsideal. Men det skiløperidealet med å være sei,

og utholdende og mager, de har vært der hele tiden. Det er ikke noe nytt. Det var i samtalen med Ronny Bredås og den nye serien hans, hvor han har med Harald Eia som driver og

pusher ganske hardt da, så er det jo så snakker vi om at det nye normalen er jo å være overvektig eller å være lida og fedme i Norge, altså det er jo det er normalen og det er en majoritet av befolkningen og sånt er helt og tett opp under den BMI-grensen da. Så spørs du hva definerer for det finnes jo sånne definisjoner, hva

er det å være overvektig, var det å være feit, og hvilke ord skal du bruke, det er en diskusjon om det også. Og så kan du se da for eksempel, gå på 1930-tallet da, og se på en vanlig mann da, det var mange av damene som kanskje var lubbene, fordi de fikk mange unger, de spiste mye feit, for det var mange som anså det var bra å være litt godt holdt, hvis det var kvinnefolk særlig. Så det var det, men det her med kroppsidale og vekttrening er jo,

Ikke nytt, men det kommer jo mer på... Altså da jeg flyttet til Oslo i 85, så var det nesten ikke noen styrkerom. De som trente i styrker var jo folk som var kroppsbygger, eller som var inne i sånne ting, eller styrkeløft. Men da kan jo alle være på et gym. Tilgang på sånne ting er lettere, og du kan se bilder av forskjellige folk. Så internett og sosiale medier har gjort at tilgang på sånne kroppsbygger er jo helt annet, så du får en annen type kroppsfosfor. Den hadde for eksempel i 1908 eller 1970. Så media og teknologiverden gjør at...

vekttrening har med teknologi å gjøre. Du skal lage apparater, du skal lage vekter, og det skal spres sånn at folk skal ha råd til å gjøre det, og de skal ha tid til å gjøre det. Mye kommer fra Kalifornia, Hollywood. Mange av de trendene kommer fra Hollywood, ikke skitrender, men mye av den der kroppskulturen og den dyrkingen ditt og datt kommer fra folk som er filmstjerner, som er avhengig av utseendet sitt, og så starter kanskje Kalifornia, og så blir det en trend som sprer seg rundt verden raskere enn noensinne på grunn av at vi har dyreplekninger,

de mediene vi har. Så var det gamle helene også. Det var trender her som spredde seg i den greske verden. Tusen bystater rundt Middelhavet. Men det gikk sannsynligvis tregere enn i dag. Mye tregere. Men vil du si at alt det her med, man snakker om det der kroppspress og det er tabur og sånt. Hvordan er det nå forhold til, du har god oversikt over hele 1900-tallet i Norge, bygder og

og endringene fra tider til tider, og sånn, er ting bedre eller verre, eller det samme som det alltid har vært? Jeg kjenner en kar som sier at den første bulimikeren han visste om det var Alexander Kjelland. For han spiste mye og spydde opp, spiste mye og spydde opp, og anså det som et problem, og det var kanskje folk som hadde anoreksi da i, blant overklassen i England og sånn, fordi de skulle være tynne, skulle passe inn i forskjellige, passe inn i forskjellige sånne kjoler og sånn, men jeg tror det at det,

mange av de spiseproblemene vi har i dag skyldes at når du får mye mat, hvis det er knapphet på mat, hvis mat er dyrt, hvis du må slite for maten enten for å dyrke den eller for å tjene penger til å kjøpe den, og hvis du jobber mye fysisk, så tror jeg ikke du får sånne spiseproblemer som mange får i dag. Hvis du skjønner, hvis du da må jobbe og også er fornøyd med det du får. Mm.

Det er ikke sikkert at alle matene var like bra, fullverdig med næring å gjøre, vitaminer og mineraler, men hvis du var ute, og hvis du driver med kroppsarbeid for eksempel, så merker du at du blir fornøyd med nesten hva som helst, bare du får noe i deg. Så jeg tror det har noe med velstand å gjøre, i negativ forstand, og at de har tid til å tenke på, og hvis det er en bevissthet rundt det,

blir det enda mer fokus på det som kanskje kan være negativt for noen. Det er jo sånn at noen mennesker kan jo ikke ta en drink, så blir de alkoholikere. Andre mennesker tar et skudd med her inn, så er de drunker. Og noen kan spise hva som helst uten å bli feite. Så det er veldig individuelt, tror jeg, hvordan folk reagerer og

Og så er det kanskje at det er en bestemt alder av livet, en fase hvor det er umfintelig for sånne ting. Jeg var gumlærer i mange år, og vet jo at det var alltid noen av de jeg hadde som hadde noen slags spiseproblemer. Faktisk har jeg hatt gutter også som hadde det. Så det er veldig avhengig av mange faktorer som ofte er en del av det. Du kan ikke se på en person om han har et tilbøyelighet til det ene eller det andre.

- Det er det som er komplisert da. Apropos Ronny Bredås, jeg hadde jo han i studio her nettopp, han har aldri vært borte i så mye, altså får over 100 meldinger i forskjellige inboxer hver eneste dag, med folk som på en måte enten kjenner seg inn i ting, engasjementet har han ikke vært borte i på veldig, veldig lenge da. Så det er en sånn utrolig

Jeg tror det er noe alle har meninger om. Hvis du tenker på 1960, så brukte nordmenn nesten halvparten av lønnen på mat. Nå er det 11 prosent eller noe sånt. Hvis nordmenn skal bruke halvparten av lønnen på mat i dag, eller hvis du går til 30-årene og kanskje dyrker mye mat selv, så får du et helt annet naturlig mer avslappet forhold til det. Hvis du har livet består av å jobbe, seks dager i uka, fri på søndag, så er det ikke så mange problemer som oppstår i et samfunn med mye fritid og mye fokus på

på kropp, og hvis du ser bilder av en person som har photoshoppet et bilde av seg selv med vaskebrett sånn, så har du det image i hodet, så skal du bli sånn selv. Det er veldig mye i det moderne samfunnet som kan forrykke en sånn indre balanse som mange kanskje ville hatt i et mer

avslappet samfunn om akkurat det der. Og pluss at forfengeligheten er jo stor uansett, men hvis målet er å overleve i livet og få nok mat, så er det ikke sikkert at du orker å tenke på sånne ting. Men hvis du har alt, så kan du enten skape nye problemer, mentalt eller fysisk, eller så kan du da kjenne

hige etter noe, for de andre gjør det også, og så sprer det seg som en sånn mental farsott. Denne løypa her kan vi gå ganske mange timer ned i, så liten avstikker fra Birken. Skal vi runde av Birken-boka her? Hvordan vil du...

Vil du oppsummere eller avslutte dette kapittelet her? Nei, det er jo et skiren som er klassisk. Det fyller 100 år i 2032. Det er klassisk stil da. Ikke skjøyting, det har vært skjøyta det, men det er klassisk stil. Kommer til å leve så lenge folk kommer til å si. Og det går da i et område med mye snø fra Arena til Lillhammer. Det er masse snø på Sjursund, og det er veldig fint fjellterring. Jeg gikk over en i år. Jeg gikk løypa i år. Så det er en veldig fin skiren som er veldig bra å...

Jeg anbefaler alle som har lyst til å gå på ski å prøve det, for det er et veldig fint trassé å

Selv liker jeg best å gå i skogen, men jeg synes det er fint å gå på fjellet. Det er en delvis skog her i Birken. Er det flere og flere aktive idrettsutøvere eller langrestløpere og skiskytter og alt sånn som går det løpet her hvert år? Det har vært en del av verdenskøppen for tur igjen, så du har jo Martin Jonsen Sundby og mange gode skiløpere. Therese Roe har gått, og Anita Mohen som sagt, Birkebendronning, Erling Jevneformen, med syv seere, Anita med fem. Så det er mange gode skiløpere som har gått det. De fleste gode...

Ikke alle har gått det en gang, eller veldig mange har gått det. Hva er din beste tid? Jeg vet ikke. Jeg har gått 23 ganger og 23 merker, så for meg er det nok. Skal du gå noen flere ganger?

Jeg er helt sikker på å gå flere, men jeg gikk de 20 første gangene på rappen fra 2006 til 2005, og så stod jeg og orket ikke å bli gammel, og så spør folk, var det godt å tenke på, ja det var godt å tenke på at Birken hadde livet. Så jeg vil heller ta det som en tur, og gå hvis jeg har lyst, så er det sikkert å gå det senere, men jeg har ikke noen bestemte planer, for jeg går jo på skid for moroskyld, ikke fordi jeg har behov for å oppnå noen sånne resultater. Hvordan har du den der sånn...

Hvordan har denne boka gått for eksempel i forhold til 5 mil og sånn? Den ble trykt i 21 000, så det er jo bra opplag det på en bok. Ja, det er solidt. Så det er jo fortsatt noen igjen, tror jeg, men det er jo en sånn bok som om Anne Birkens historie, og masse sånne enkelt typer som er omtalt der. Man får kjøpt denne butikken også? Det er fortsatt i salg, ja. Sikkert får jeg håpet å få nedsatt pris. Så her skal jeg bare vise frem, hva vi snakker om her. Det er ikke noe leik denne boka her.

Det er et prosjekt å bare lese seg gjennom her også. Ja, det er jo det. Jeg klarer å lese den mens jeg ligger i senga, men det sier seg at gamle damer får senepresens i armen hvis de holder den, for den er tung. Men det sier at den er tung å lese, tung å holde og lett å lese. Hvor mange kilo vil du anslå at den er? 350 kilo? Nei, jeg tror ikke. 1802 gram eller sånn. Ok, fin.

Fint, kunne ha en god trisetstrening med den greia her. Jeg har hørt om folk som har hatt den i sekken i birkebeinrenner. For ofte at folk har noen brennvin eller noe øl i sekken, altså de drikker i mål. Og jeg har til og med gått over med telefonkatalog i sekken. Men ofte mat da.

Har du hørt fra Erling Jevne angående forskjell? Han likte den. Jeg spurte Erling, og han så klart likte den. Det er et jævla bra bilde. Jeg synes det er en fin bilde, og rødfargen er fin. Erling Jevne er jo, hvis du ser diagonalen, han gikk jo så fint diagonal, og går fortsatt fint diagonal. Han er jo galbruker i øyer, så han bor jo og går jo fortsatt mye på ski i Birkebeiner. Terringen har setet på fjellet, så han er fortsatt aktiv skiløper. Han går mye på ski. Bra spørsmål.

omslag, er det ikke det heter? jo da er vi jo faktisk skal vi si oss fornøyde med Birken da? er det noe mer du har på hjertet eller noen meget morsomme historier som vi har glemt? nei, hvis du har hørt på den podcasten her så er vi omtrent på Dørfjellet da hvis du går Birken bra tempo så er det på Dørfjellet etter en time cirka ok, akkurat

Det var bra. Vi tar altså litt av strekta. Hva er det vi skal over på? Mitt liv som middels langestøper. Det er litt interessant, for det er vel det eneste boka som så vidt toucher litt inn på deg. Det har jeg jo vært inn på flere ganger, at jeg prøver å stille deg litt personlige ting, eller sånn, hva du syns, og så styrer du alt du unna det. Nei, jeg er folkemenigende gransker, jeg studerer nordmenn og norsk historie, kulturhistorier og sånn. Men det er vel det nærmeste vi kommer med sånn

en myk biografi. Ja, men i tillegg er det noen som har lest og sagt at de ikke sier en dritt om meg selv, men vi kan snakke om det. Ok, da gleder jeg meg.

Nævnt i episoden

Birkebeinrennet

Et langrennsrenn i Norge, med historie fra 1932.

Thor Gotaas

Forfatteren av boka om Birkebeinrennet.

Wolfgang Wee Uncut

Podcasten hvor intervjuet skjer.

Erling Jevne

En kjent Birkebeinerløper med sju seire.

Anita Mohn

Birkebeinerløper fra Trysil med fem seire.

Birkebeinerne

En historisk gruppe som fulgte Kong Håkon Håkonsson.

Sverre

Kong Sverre, leder for Birkebeinerne.

Håkon Håkonsson

Kong Håkon Håkonsson, kongesønn.

Inga fra Varteig

Mor til Håkon Håkonsson.

Kong Inge

Kong Inge, støttet Birkebeinerne i Nidaros.

Vasaloppet

Et kjent langrennsrenn i Sverige.

Gustav Vasa

Svensk konge, historisk skikkelse som Vasaloppet er oppkalt etter.

Andreas Olsen

Mann fra Nismarka som lanserte ideen om et Birkebeinerrenn.

Lars Høghold

Mann fra Furnes som lanserte ideen om et Birkebeinerrenn.

Petronus Helleberg

Mann fra Gaustrand som hadde skifabrikk og sportsforretning.

Knut Bergselien

Husmann som malte et bilde av Birkebeinerne.

P.A. Munch

Historiker som skrev Norges historie.

Håkon Li

Mann fra Telemark som lanserte ideen om et Birkebeinerrenn igjen i 1930.

Nils Veffring

Vinner av første Birkebeinrenn i 1932.

Nansen

Idrettssag i Darsbygda, der de startet med et slags turrenn på 1890-tallet.

Jermun Muruosen

Favoritt til å vinne første Birkebeinrenn, men brøt på grunn av sykdom.

Elling Rødes

Vinner av første Birkebeinrenn i 1932.

Ragnar Nilsen

Onkel til Thor Gotaas, gikk Birken i 1933 og 1934.

Elin Grønnes

Vinner av eldste klasse i første Birkebeinrenn i 1932.

Trygve Beisvog

Nummer to i eldste klasse i første Birkebeinrenn.

FIFE

Bananmerke som hadde reklame i avisen i 1932.

Ingeborg Setre

Kvinne som gikk Birken i 1935, men måtte lyve om å være syk for å få fri.

Viggo Ullmann

Lege på Lillehammer som var imot at damer skulle få gå Birken.

Knuteløpet

Et renn i Kongsberg hvor damer fikk lov til å gå i 1933.

Berit Mødder Lammedal

Vant Birken i 1976, da damer fikk lov til å gå for første gang.

Valborg Øsberg

En av de første kvinnene som gikk Birken.

Ingevild Flukstad Øsberg

Barnebarn til Valborg Øsberg.

Hans sker

Gikk Birken i 1934 under vanskelige forhold, måtte smøre om åtte ganger.

Arne Rustastuen

Vant Birken i 1934 under vanskelige forhold.

Aksel Johansen

Gikk Birken i 1934 med hoppski.

Olav Fofsbakken

Gikk Birken i 1938, var verdensmester i kombinert.

Gerhard Schneider

Gikk på ski, en sterk talsmann for friluftsliv.

Martin Traunmal

En sterk talsmann for friluftsliv.

Olav Dufset

Gikk Birken sammen med Ragnar Nilsen, ofte vant han i klassen.

Gunnar Trondsmoen

Gikk Birken over 30 ganger, vant i flere klasser.

Odd Nyborg

En av de eldste Birkebein-vinnerne som Thor Gotaas har intervjuet.

Olbund Jensen

Vant Birken fem ganger.

Arne Lundh

Gikk Birken med såle av Bardeval.

Ivar Halvorsen

Skimaker som laget ski med Bardeval-såle.

Dag Allmarkru

Den siste vinneren av Birkebeinrennet med treski.

Oddvar Brå

Gikk Birken i 1987, kjent for å være temperamentsfull.

Per-Gun Dårland

Gikk Birken i 1987, slo Oddvar Brå.

Pierre Harvey

Vant Birken i 1987.

Tolle Sveidrup

Den eldste som har gått Birken, 93 år gammel.

Sigvard Egge

Gikk Birken da han var 85 år gammel.

Oskar Jøselvind

Birkebeinkong, vant Femmila av Holmenkollen.

Thorvald Dynna

Den første med 20 merker i Birken.

Jon Hjerpåsen Hjerpa

En veldig god skiløper, gikk Birken full dagen før.

Petter Sikkerheden

Hjalp Jon Hjerpåsen Hjerpa med å smøre ski.

Tour de France

Sykkelritt, som Thor Gotaas mener økte sykkelinteressen i Norge.

Thor Husovd

Norsk syklist som har bidratt til å øke sykkelinteressen i Norge.

Alexander Kristoff

Norsk syklist som har bidratt til å øke sykkelinteressen i Norge.

Båsen Hagen

Norsk syklist som har bidratt til å øke sykkelinteressen i Norge.

Johan Kagestad

Norsk syklist som har bidratt til å øke sykkelinteressen i Norge.

Brødre Eriksen

Marius og Stein Eriksen, kjente skiløpere.

Ronny Bredås

Forfatter og podcaster, har en podcastserie med Harald Eia.

Harald Eia

Komiker og programleder, driver med Ronny Bredås podcastserie.

Alexander Kjelland

En mann som Thor Gotaas mener var den første bulimikeren han visste om.

Skarverenne

Et turrenn i april, større enn Birken.

Martin Jonsen Sundby

En kjent langrennsløper.

Therese Johaug

En kjent langrennsløper.

Dagens Næringsliv

En norsk avis som skriver om næringsliv.

Finansavisen

En norsk avis som skriver om finans.

Rolf Kirkevåg

En norsk radiopersonlighet.

Deltagere

Guest

Thor Gotaas

Host

Wolfgang Wee Uncut Miniserie: Thor Gotaas - 24 Bøker På 24 Timer Velkommen til en reise gjennom norsk kulturhistorie. fortalt gjennom tatere, loffere og lirekassemenn; langrenn, skihopp...

Se mer

Loader