hvorfor homofile gidder å gifte seg i den norske kirke, eller et eller annet sånt. Jeg husker ikke om det var korrekt igjenfra. Jeg har jo sagt det samme i podcasten her, for jeg har bare sånn der, hvis jeg hadde vært homofil, det siste stedet jeg hadde lyst til å befinne meg i, så er det jo i en moské, og nest siste i en kirke, to steder hvor jeg virkelig ikke er velkommen. Jeg skjønner ikke, og det ble jo så jævlig mye rage rundt det greiene der etter at du sa det.
Ja, det ble veldig mye oppstyr, men jeg så at veldig mange var enige med meg, så jeg var veldig fornøyd egentlig. Ja, men det var du også. Men det var jo sånn der, den første responsen var jo også ganske eksplosiv, for det er litt tilbake til det vi snakket om i stedet, hvor mange er det som faktisk, og det tror jeg er sånn der...
Nå kjenner kanskje du på det bedre enn noen andre, men jeg merker at folk snakker veldig mye om deg etter farmen, i og etter farmen. Så har jeg tenkt sånn, hva er det du bunner i det her? Så tenkte jeg sånn,
er det rett og slett at det er en uanstrengt ung mann som bare sier det rett ut som det er. Det er veldig klisjé å si det, men han sier det som det er, og det er en gjennomtenkt tanke på at det som ikke er besuddlet, det er ikke noe gromsete vann. Og så er det bare sånn, folk blir rett og slett nesten sjokket, og det sier litt om tiden vi lever i, at folk blir sjokket av at
noen faktisk bare tør å si ting rett ut, som de faktisk står for og mener, og som de kanskje selv også mener, men som de aldri har turt å artikulere. At de føler det som en slags befriende, bare sånn, yes, det er faktisk mulig å si det. Det er egentlig et veldig steit dramatisk bilde. Alle går rundt og tenker på noe, men ingen tør å si det. Det er jo det som har blitt brukt i
i H.C. Andersens kongens kongen med de nød altså, hva var det? kongen, keisernes klær alle går inn til vetene, men ingen tør å si det det er jo sånn dramatisk har du sett en svensk film som heter Så som er himmelen
Det er litt sånn koselig svenskt. Du vet, nesten alle svenske filmene handler om det, at en fyr kommer ut på landsbygden, og på landsbygden er de helt gærene. Men der er det jo et øyeblikk hvor hun ene sier at denne mannen slår henne. Jo, alle vet jo at han slår henne. Men ingen sier noe.
Og sånn er det jo veldig ofte. Og det går jo tilbake på konformitet. Det er det whizzeblower-syndromet som vi var inne på i stedet nesten nå, det kan jo touche innom det også. Og det å skille seg, å tørre å ta et... Og det tror jeg du har rett i, at der har ikke jeg noen særlig filtre. Jeg opplever stort sett at hvis du sier ting, så er det ikke alt så går det greit. Mm.
Det er en ting å bare slenge ut og provosere. Det er jo ikke det du gjør heller, for du har jo et gjennomtenkt resonemang bak deg også, og så blir folk overrasket. De blir nesten perpleks. Var det gjennomtenkt det her også? For de vet ikke hva de skal si, og da bruker de sjokkeffekten. Du kan ikke si det! Du vet hva du sa nå, så bruker de skam. Jeg tror grunnen til at de blir sjokkert er at
Problemet med det som er rett å si, det politisk korrekte, det har jo en sånn overbygning at dette her er etisk standard. Dette skal du si, dette skal du ikke si. De behøver ikke ha noen argumenter, og stort sett så er ikke folk veldig flinke til å resonere. Hvis du kommer inn fra den andre siden, så er du jo vant til at det er en tullbok. Om å
Det blir jo litt som når man intervjuer Trump-supporter i USA. Selvfølgelig er majoriteten av hans supporter idioter. Majoriteten av supporteren andre sin er også idioter. Folk flest er idioter. Men så kommer det en fyr som er på motsatt side av konsensus, og han kan argumentere for seg. Og det er veldig unormalt.
En ting til også er jo at, la oss si at du står på den riktige siden, eller her med tegnet av konsensuset, og så hører du det, så da er du også automatisk nødt til å reagere på det forholdsvis.
For det verste er jo å være guilty by association. Og så på en måte det neste verste er å være agnostisk til det. Jeg liker jo å være agnostisk til det. Jeg liker å kaste meg over en mening og bare sånn, jeg elsker det. Jeg er helt enig. Jeg bare sånn, ok, la meg tenke litt på det der. La meg suge litt på det. Jeg må tenke meg om hva jeg synes om det. Det er jo sånn det neste verste. Og så er det sånn bare med en
Men det er ikke som hvis du står på konsensus siden, da må du reagere tilsvarende på å vise at du er totalt uenig, du tar avstand umiddelbart, uten å ha tenkt over, ikke høre etter resonemanget ditt, eller hva du har tenkt igjennom. Det du sier nå er jo helt galskap. Du hører hva du sier nå, Øde. Det blir sånn der... Vi sier veldig mye om hvor redde folk er, og hva slags samfunn vi egentlig lever i. At vi lever i et samfunn hvor alle blir tatt vare på, men folk er jo livredde.
For hvis du ikke reagerer på den måten her, så kan du oppleve at de er litt enige med deg, eller enige i det som har blitt sagt i forkant, og da er det jo kjempevilde. Nei, folk er livredde, og det ligger i oss. Det virker jo litt sånn som den pandemien som er kommet, hvor folk, jeg trodde ikke det ville være mulig, at folk så velvillig gikk rundt med masker. Altså uavhengig, det er helt sånn,
Hvorvidt det er rett eller galt, dette er hinsides rett og galt. Jeg trodde ikke det ville være i stand til å få folk, altså liberale, moderne nordmenn til å gå rundt med masker. Men det gikk. Jeg har jo tenkt litt rundt det der og lurer på om det handler litt om forklaringsbyrdet. Det er frykten av å møte en person som da
er helt 100% gjennomtenkt rundt sitt maskevalg, og som ser deg i øynene, der det måtte være bare sånn, hvorfor går du ikke med maske? Du vet at du burde gått med maske. Da får du automatisk en enorm forklaringsbyrde, som da kan vare i 20-25 minutter. Det klarer ikke jeg å se. Og den orker ikke folk å ta stilling til. Og det letteste er å ta på maske og slippe den forklaringsbyrden. Ja.
Jeg tror ikke folk har så veldig sterke følelser rundt det, men så lenge du kan bare gå gjennom dagen din og slippe den byrden av å bli stilt til veggs av at du kanskje burde gjort det konsensus gjør, eller som det offentlige mener at du burde gjøre, så er det faktisk fett. Tror jeg da. Da har jeg en fordel av meg, eller kanskje en mangel på fornøyelse ved å kunne gjøre det. Det er ingen som grever at jeg tar på meg maske. De har sett meg masse på skjermen i det siste, og de ...
- Har ikke du maske på farmen? - Nei, det er ikke det, men de tør ikke si noe. Jeg skulle egentlig ønske at det ikke var tilfelle, at jeg kunne si at jeg ikke går med maske.