- Med trening og sånt, det var det noe du... Du trente ikke så mye før. - Jeg var tjukk før. - Ja.
- Hvor gammel er du da? - 117. - 117? Og du er litt høyere enn meg? - Ja. - 1,92? - Ja, det er såpass jeg er. - Og så slanket jeg meg. Jeg måtte slanke meg, og da slanket jeg meg ned til 2,90. - Var det da du møtte Livet? - Ja, jeg tror det var da jeg møtte Livet. Hun ble jo sammen med en tjukk fyr, så hun synes ikke det var noe vanskelig for å beholde
holde enda mye av det. Du investerte, vet du. Ja, det kan være. Finn noen god på å investere. Lær deg faren. Ja, jeg hører det. Nei, så da... Nei, så gikk man jo ned nesten...
25 kilo da? Satan. Du kjøper nye klær og helbaka da? Ja, men det er jo veldig gøy å kjøpe mindre klær. Ja, det er det jo. Så blir man vanger da. Og en bedre dømbeg. Ja, men så har du liksom, du fikk litt sånn slankehybris, hvor du har sånn der, ok, du er ikke 32 i livet, nå må vi rone liksom. For det funket en dag. Ja.
Men jeg har klart å stabilisere det sånn greit. - Det jeg alltid lurte på, om kroppen husker vekt, fordi jeg alltid tenker at folk som skal gå ned i vekt, de går alltid opp igjen. Så hadde jeg alltid veid rundt 70-80 kilo selv. Da tenkte jeg: "Faen, jeg har lyst til å bli 80, 82, og få litt mer muskler."
Måtte jeg jobbe på å legge på meg og stabilisere meg på 82? Måtte jeg spise jævlig mye kaker og dessert? Måtte du det? Og dryle på med mye mat da? Jeg måtte spise mye mer enn jeg skulle tro. Ja, det er jo ikke så rart. Jeg vet jo, Jan Thomas fortalte at han spiste åtte kyllingbrust hver dag. Og han er jo en brande av et menneske da. Men det er tydeligvis sykt mye mat som må til for at du skal kunne jobbe deg oppover da. Men litt også som
En erfaring jeg heldigvis gjorde meg etter at jeg hadde slanka meg, det var at det er jo ganske vanskelig å gå opp i vekt. Du må spise over ganske lang tid for at du skal få resultater av det.
Jobb begge veier. Det kan være frustrerende sikkert. Jeg er på en oppspisingsperiode nå. Jeg har faktisk spist frokost tre dager på rad nå. For jeg hadde jo forrige uke 100 times fasteprosjekt. 100 timer i løpet av en uke? Ja, fire dager og fire timer. Hadde med litt lytter og gjester og sånt. Så da jeg var ferdig med det, da kjente jeg at nå må jeg spise meg litt opp igjen. Ja.
Så jeg har spist jævlig godt de siste dagene nå. Det er deilig å bare frotse. - Jeg har jo frotts-gen helt åpenbart. - Forsvinner aldri helt til det? - Nei, det gjør ikke det. Kroppen min glemmer ikke å ha sett den heller.
Men må du passe på det, eller? Mye mindre enn jeg trodde. Bitt flinke, sikkert, på en måte. Man lager mat på ungene, strammer litt opp. Når man ser tilbake på hvordan man klarte å bli 117 kilo, så skjønner man at det ikke var så rart at man endte der. Jeg bodde alene i en leilighet. Det var helt fantastisk. Hyggelig å bo sammen med familien, er det ikke det? Men det var helt fantastisk. Og da...
Jeg husker at det var en periode der jeg begynte å bli interessert i å lage litt mat og sånn. Og da lagde jeg alltid en eller annen avart av en pasta rett. Og den pastan, det er det du må spise, Håfgang, hvis du skal opp. Pasta? Ja, og så lager du pasta til middag. Og det er jo veldig sjelden oppskrifter er laget for en person. Det er jo rart å lage mat bare til en person. Så lager du liksom, ta en halv kilo pasta opp i deg og kokke det. Ja.
Og så er du ferdig med å spise, setter deg ned og ser på TV, og så tar det ikke så lang tid før du får lyst på mer pasta. Så da har du pasta kanskje klokka fem, sju og ni. Og så setter du deg ned i kjøleskapet, og så
- Det er en fin Jan Thomas-metode for å gå opp. - Det er det, men det la seg ikke akkurat på samme steder som det legger seg på Jan Thomas. - Nei, det gjorde det ikke? - Nei, jeg fikk ikke større penis og brystmuskler. Jeg fikk bare kjempe stor mage og kjake. - Man får ikke så mye større penis av kyllingfler. - Det er urettferdig at man ikke får.