Thor Gotaas' Reisememoarer (S2:E1) | Finland 1989

Velkommen tilbake. Takk skal du ha. Hva skal vi gjøre? Det er bra. Jeg er oppe i dag tidlig og skriver og sier på bokkamp etter Nordtug, så Jeg er i rute. Ja, det er i skrivende eller talende stund, 8. mai. Du kommer med Nordtøy-bok til høsten. Kommer rundt 1. september, og så en bok om norske tømmekår i oktober på Gyllendal. To bøker i høst, eller tre egentlig, for det kommer en bok om skimuseets 100-årsproblem 2. desember. Det er et oppdrag. De to andre kommer først, og så kommer skimuseet i desember. Skriver du litt færre bøker i året her enn vanligvis? - Nei, tre er ganske mye. - Tre årene er bra. - Det er egentlig kanskje for mye, men jeg gjør det og da går det bra. - Fortsatt med en finger, ikke sant? - En finger på en hånd. - Med en hånd? - Ja, bare på en hånd. - Bruker du bare høyre hånd da? - Bare høyre hånd. - Høyre hånd. - Du høyre to hender iallfall. - Nei, bare en hånd. Det er forskjell på fingrene, ser du det? Den fingeren er jo større enn den her. - Er det det? - Den her skrev vi snart 48 bøker. - Den magiske fingeren. - Ja, jeg lever på en finger og hjernen min. - Fy faen, men Nordtøy-boka er spennende da. Veldig artig å lage. Petter Nortug er en viljeskalle. Den kommer ut rundt 1. september, og Petter er en artig kar. En viljeskalle. Ikke vinner-skalle med viljeskalle. Han har jo en vinner-skalle, men viljeskalle er jo... Det er ikke noe ord enkelt. Det er jo satt sammen av vilje og skalle. Det illustrerer Petter Nortug. Du ser det på han, du så det på han som aktiv. Han er fortsatt aktiv. at viljen er noe som preger og har preget han som skiløper, spesielt. Hva slags bok er det? Er det en treningsbok eller noe? Det er en treningsbok, men i perioder har han ikke gjort så mye annet enn å trene, så det er også en historie om livet til Petter, men det er ikke en biografi, det er det beste fra treningen og det artigste, så det er en... Ikke hybrid-sjanger, men det er en veldig artig bok å lage, og da håper jeg at den blir artig å lese. Det blir det helt sikkert. Hvor tett innpå kom du, og hvordan har dere jobbet med boka? Vi prater, og jeg prater med folk som har kjent og kjenner han. Så det er en veldig enkel måte å gjøre det på. Jeg har jo ført karrieren til Petter nok så nøye utenfor, så det er en blanding av ... Det er veldig artig. Kan du si noe allerede nå, eller hva det inneholder å ... Ja, det er jo en historie om en gutt fra Garn, Frambeirand, Nordtrøndag. Selvhet til Garn, med veldig interesse for å trene og for å gå på ski, og en sterk vilje. Viljen er noe som går igjen hele tiden, altså viljeskalle. Så det er essensen her, og så er det historien om han som dro ut og... ble verdens beste skiløper. - Så det er veldig mye om bakhistorien hans, hvem han var og hvem han ble? - Veldig mye om oppveksten, ja. For å forstå en person må du vite mye om oppveksten. - Ja. - For alle sånne trenings-narkomane, hobby-emotjonister og alle sånne treningsfans der ute, er det også oppskrifter og metodikk og sånt? - Det er litt av det, men det er ikke førstebundet sted det handler om. Det handler om Petters egne fortellinger. og trening og andres fortellinger og betraktninger og noen av mine betraktninger i tillegg så er det klart det er noe opplegg og program men det er ikke noe sånn how to do book det er mer en bok om en veldig spesiell person som har vært kjent i Norge og som fortsatt går på ski det glir godt i godt ås spore også med bøker og visst nisse eller pakka. Det er travelt. Jeg holder foredrag. Våren er det lite foredrag, men det er mest av vinteren, og fra oktober til april, nå er det rolig med foredrag, så nå må jeg gjøre for noen bøker. Så du som du vil, helst ikke ha alt for mange foredrag heller? Nei, ikke. - Så hvis alle som hører på her nå har lyst å bukke regn, så blir det plutselig litt kø her nå? - Du må gjerne bestille et foredrag. Jeg kommer, ja, men om sommeren er det ikke så mange som møtes i foredrag. Så det er ofte mindre etterspørsel, og det er bra, for da kan du gjøre ferdig bøker. - Ja, kanskje du skulle vært med på sånn, drapp med folk ut i naturen og tatt i sånne utendørsforedrag. - Det er en hel sommerfest 3. juni, med grilling og Så det har jo noen oppdrag, og så er det noen årsmøter kanskje, eller folk møtes jo om sommeren, men det er fint å ha litt avkobling fra det også. Det som også er fint er at du, det tror jeg er første gang jeg har sett på at dette ser nesten ut som et nytt plagg, en ny genser. Jeg skrev en bok om familien Eriksen, alpinister i 2021, og Bitten, altså Mortis, Tegn og Marius, boka handler om Bitten, lagde en genser her på 50-tallet. Espen er modellen, så jeg har fått den av Martin Eriksen, jævlig god. Hva heter genseren? Espen, for Bitten lagde Marius genseren til mannen sin Marius og sønnen Marius, og så lagde han den her som blir snokt etter Espen. og jeg er jævlig skeptisk til ny klær, og jeg tenkte den skulle ligge til modning i flere år, men jeg prøvde den, og den er dritgod, så jeg begynte faktisk å bruke en ny genser, men mønstret er gammelt, det tror jeg er fra 50-tallet, så den er jævlig god. Bitten Eriksens, det er sjokkert for goden her, for den er dritvarm, For at før så mener jeg, det klør heller ikke, så det er altså den beste genseren jeg har hatt i hele mitt liv, og jeg bruker den hver eneste dag nå, og så lenge det, men når det blir varmere så tar jeg den av, men jeg har brukt den hele vinteren, altså det er dritgod. Hva slags ul det er da? Jeg vet ikke, men jeg blir god, det er jo nok for meg. Ja. Hvis klær er god så bruker jeg det hele tiden til de går i støkker. Altså aldri vaskes? Minst mulig. Minst mulig. Du vet jo han er Thomas Trapp Hustad, du har sett han i Aftenposten, han pimple ocean, så har jeg vært her masse. Jeg så han på ski i Janteloppet. Ja, du gjorde det, med teip over kjeftene? Ja, han gikk i Janteloppet, jeg var der, det var lørdag, var det 7-8 april? Ja, det var jo bra for mannen. 8 april, jeg var der, jeg så han. Han gikk med teip over munnen. Og dritfin dag, var på Pellestovet. Gikk med Ola-bokser, eller var det... Gikk han ikke i kortbuksa? Han har sånn tape over munnen, tror jeg. Han fikk litt kjeft i Aftenposten her om dagen. Jeg så det. Kjeft og kjeft var to første amanuensisser. Herregud, det er jo umulig å si det. Som da... skulle gå litt i typen av dette med nesepust. Men ja, det er noe sånn den praktiske siden av det her som er litt sånn veldig interessant. Hva vet vi egentlig om hvordan nesepust fungerer kontra munnpust? Jeg tenker at vi kan puste både med nes og munn, og da gjør vi det. Puste med nes og spise med munn, er det noen som sier. Ja, men jeg har ikke noen sterke meninger om det, men Folk har pustet til alle tider. Det synes jeg du burde grave litt i. Jeg har gjort det før, og så gjorde det på 80-tallet. Jeg har lest bøker, han har sikkert lest også, men Det er jo en del teorier borte i Østen som kanskje ikke de gutta i Vesten mener er riktig, fordi i Østen er teoriene ofte mye eldre, og vitenskap i Vesten vil ofte ikke tro på det som er gammelt, for de tror at det er gammelt og utdatert, men det som er gammelt er ofte en sannhet. Jeg sier ikke at det er det, men det ofte kan være en sannhet, for det er jo visse ting som ikke forandrer seg. Visse teorier må jo være riktige. Hvis en teori er riktig, vitenskapelig, så må den være riktig til alltid, tenker jeg. Jeg sier ikke at det gjelder dette her, men... Det er noe med at noe er faktisk konstant, selv om det kommer nye forskere som skal ha stipender og lage doktorklader, så er det noe Det blir feit hvis du spiser flere kalorier enn det du ... Det er noen ting som sannsynligvis er riktige. Jeg husker han sa at han skulle prøve å finne noen bøker om tørrfasting, og fant nesten ingenting. Men han fant en skikkelig spennende russisk bok fra typ 70-80-tallet. Den har jeg hørt om. I tillegg vet jeg at det finnes ting i India om det. Tørrfasting? Ja, ja. Men det er ikke sikkert det er gitt ut i Vesten. Og i India er det mange forskjellige språk. Det er jo ... helt sikkert gitt ut mye rart her i India som vi ikke vet om i Vesten. Så det finnes mye mer av sånne skrifter i Østen enn vi vet om i Vesten. - Da må jeg få til å plukke en episode som vil komme ut med Asle Toye nå i år. Vi har gjort en del spesialer med han, og et av hans favorittland å reise til er jo India. Så vi har gjort en en og halv time spesialt med India som både historisk ny supermakt og hva som foregår i de landene og religionen og helpakka. Det er jo fascinerende land på alle måter. - Vi har ikke vært der, men jeg snakket med deg om å være der. Jeg tenkte å dra litt på 80-tallet, men det ble ikke det du dro dit også. - Litt langt å haike til India? - Ja, men jeg var jo borte i Asia og hadde lyst til å dra til India, men jeg var jo ikke noe friker, for da var det mange som dro dit, for det var mange hippier som dro dit på 70-tallet og 80-tallet for å Røyke harsj og forskjellig. Jeg har jo ikke hatt noe interesse av det, så jeg har heller ikke hatt noe interesse av å ligge og gjøre ingenting. Var det også en litt sånn elektronisk bølge som hentet litt inspirasjon fra India, mener jeg husker. Sånn musikkmessig hippie hippie-style? Jeg vet at Beatles dro dit. Hvem? Beatles var der også. Da var det mange som fulgte etter. Men India er et artig land. Jeg har lest en del bøker om det. Nå er det land i verden med flest mennesker. Det er ingen som vet hvor mange som bor der, men det er kanskje 1,5 milliarder. De har ikke helt telling av Ingen kan vite hvor mange som bor inni. Det blir født mange tusen hver eneste dag. De sier at de offisielle talene kommer til å gå forbi Kina om veldig kort tid. Jeg trodde det var forbi allerede. Er det det? Jeg kukler meg frem til det. Prognosen sier at det skal gå forbi, men kanskje det er gått forbi allerede. Det er vel nesten 3 milliarder i India og Kina til sammen, er det ikke det? Det er mye folk også. Ja, fy faen. De to landene ligger inntil hverandre. Det er ganske sprøtt å tenke på. Langt unna Norge. Vi skal faktisk nå i denne sesong 2 av Thor Gotthards reisememoirer. Vi skal til Finland, vi skal til Australia, New Zealand, USA, Karibien og en egen på Santa Cruz. Fire episoder. Det er bra. Fått mye respons på den første, eller? Ja, og vi kan jo spole tilbake til juni 1985. Jeg kom tilbake fra en haiketur i Europa, Australia, hovedsakelig, og var jo som en sjømann. Jeg hadde vært borte i cirka ni måneder et svangerskap, og var helt syk etter å reise mer. Jeg ville jo bare reise mer. Akkurat som sjømenn som kommer hjem, de vil jo bare ut igjen. De lengter kanskje hjem når de er ute, og så lengter de ut når de er hjemme. Og så når de er ute, så blir det ikke forstått flere nordmenn, og når de kommer hjem, så blir det ikke forstått flere å ha vært på sjøen ute blant utlendinger. Jeg hadde en følelse i Brumdalen da jeg jobbet på Svagbruket i Lundby i 1985. I juni, jeg var planker sammen med en som heter Knut Bulle Børkesven i Tomta, husker jeg. Det var artig å komme tilbake der, men jeg hadde vært i USA i 2380, og litt før hadde jeg to år borte fra bygda i løpet av tre år, og det er ganske mye når du er 17, 18, 19 år. Så jeg fikk følelsen at jeg var en, ikke fremling, men ikke utlending heller, men at jeg hadde ikke noe å gjøre, men samtidig likte jeg meg godt, for jeg har alltid likt meg i Brummedalen. Så jeg ville egentlig reise mer med en gang, Men så tenkte jeg at jeg må prøve å studere. Jeg hadde vært russ året før. Ikke russ, men tatt i hvert fall eksamen i Aschum. Så jeg søkte på blinddalen og skulle studere. og hadde egentlig ikke en gjennomstilling med for å ha noe å si til foreldre og til slektinger, hva driver du med? Jeg studerer. Jeg ville bare reise, bare suse rundt, for jeg visste at hvis jeg var i Brummenal, for eksempel, en vanlig hverdag, nå er folk på puben i Barn Bay, nå er det folk som surfer der i Barn Bay, nå er det folk som gjør det og det. Jeg visste at det pulserte et reisliv, og i 1985 så fanns ikke internett. Du kunne ikke gå inn og se på YouTube og se noe fra Australia, det var en TV-kanal stort sett, så inntrykk av det, hvis jeg hadde lagret i huet, og jeg hadde ikke noen særlig bilder heller, så jeg hadde da masse inntrykk som kver deg rundt oppi huet, For å oppleve det igjen, så måtte jeg altså dra tilbake. Jeg kunne ikke gå rundt og leke og fantasere sånn som du kan i dag, hvor du kan sitte og se på gamle filmopptak, eller se på YouTube, og være i en annen verden uten å være der. Så 1985, hvor gammel var du da? Jeg var fortsatt 19 år. Jeg fylte 20 år i august 1985, så jeg var 19 år. Det var da vi slapp i sesong 1, eller? Det var det, ja. Med alle disse turene, du gjorde mye i Europa også. Mye Europa i 84, og så endte jeg på Midtøsten i Israel, og kom til Australia og hikket rundt der. I 85 i juni, så hikket jeg og broren min Lars faktisk ned til Gøteborg. Vi hadde en hiketur. Vi fikk hikket med to damer som skulle på fest, husker jeg, som hadde kasseøl i bilen, og så fikk jeg haik med en dame som planta skau, som var arbeidsleder i Svenskt Dam, som kjørte oss langt, så vi var på haiketur, så kom hun hjem til Göteborg, haiket om natta, kom frem natta, der lå folk i kø, for det var mange som skulle på Brud Springsteen-konsert, og folk lå i kø for å kjøpe billetter, det var utsolgt, ble det sagt, og vi ga faen altså vi gadde ikke å vente til konserten for jeg hadde jo sett Bruce Springsteen i Brisbane på verdens turnéen, Borden D.V.C. i verdens turnéen jeg hadde sett den i mars samme år så vi ga faen og haika faktisk hjem uten å dra på konserten eller uten å vente til vi fikk bilett, men det var en haikatur du fikk da haikefølelsen, det var viktig å få haikefølelsen, snakket som en narkis, en alkis må ta en øl, så fikk jeg følelsen av å haike, og det var bra, for det var i juni, og da hadde jeg vært hjemme noen uker. Så det var bare noen timer i Gøteborg? Vi kom dit på morgenen, og var der noen timer, og hang rundt der, og Gøteborg er en dritsinn by, så vi haika tilbake, og kom tilbake, husker jeg, samme kvelden faktisk, tok tog fra Lidstrøm, det tror jeg vi gjorde, men vi tok tog fra Lidstrøm, Jeg husker vi fikk hike med en bil hvor vi hørte musikk av Tom Jones, den der sangeren fra Wales. Gro Harlem Brundtland sa jo at det røsket i livmora, eller eggstokkene, Tom Jones sang. Jeg husker hun sa det på en tid der. Og et eller annet med stemmen til Trondheim også gjorde at Gro Harlem Brundtland ble kåt da. Eller det raslet i eggstokkene. Det er... Det var friske takter da, fra da hun var før det. Hun sa jo ikke det, men hun sa det at det var noe med stemmen til Tom Jones som gjorde at det skjedde noe i kroppen. Hun sa det på den måten her, og Enten var det like etter, så var det like før at du sa det, for jeg husker at jeg leste i aviser. Ja, men det er morsomt, for det er sant også. Alle som har hørt en Tom Jones-låt vet jo at det er riktig. Han har jo en jævlig maskulin sin stemme. Men har lyst til å være han, og kvinner har lyst til å... Ja, du vet. Ja, Tom Jones. Hengsten fra Wales. Hengsten fra Wales. Jeg husker jeg var i en av de bildene vi harket med oppover fra... fra Gøteborg mot Brummedalen og kom tilbake. Jeg hadde vært borte i halvannet døgn cirka, uten å ha vært på konsert, men det var like greit. Det var en slags smak på haike. Så jeg studerte den høsten og var på en liten tur, for jeg var helt syk etter reisen, så pratet jeg ikke om noe annet, tenkte ikke om noe annet. På studiet så traff jeg en gammel sjømann, En som var litt eldre enn meg, han tror han var født i 1961, han har vært på sjøen, og han har pratet om hvordan han har fått en feber i å være ute, som han sa, for det var mye damer som tok, jeg tok faktisk antropologi, og det var jo et møkkaskjedelig fag, jeg synes det var bare tull. Så jeg tok ikke eksamen, og jeg strøk på forberedende, for jeg orket ikke gjøre det. Jeg lå så på forelesninger på Sjattenøf, og strøk på forberedende, for det var jeg totalt unnskyld til. Så jeg flyttet tilbake til Brunneren, da jeg var 86, og tok forberedende på Hamar, og jobbet på Lumbibruk på Sagbruket. Må ikke ha snø på Sagbruket den vinteren, og sto på forberedende. Men i påske så dro jeg til Nederland, for jeg måtte reise, måtte haike. Så jeg dro ned til, haika ned til Danmark, fra Brunneren, og kom til Kjøben. Planen var å haike dere. Men så traff jeg noen folk på et herberg i København, og så tenkte jeg, faen, jeg drar til Amsterdam. Så dro jeg til Amsterdam med fly, kom til Amsterdam, og bodde på et herberg der. Og da møtte jeg folk som reiste, vi møtte amerikanere, australere, så det var fett å komme tilbake til det miljøet der. Og så husker jeg det var en... Det var en landbruksskole fra Høll som var på tur i Amsterdam. Og jeg drakk jo ikke noe særlig alkohol, jeg var ikke noe godt inndrukket, men så ble jeg med på en ølstafett, det har jeg sagt før. Jeg ble med på en ølstafett mellom et nederlandske college som var der på tur, og et lag fra Høll. Men da manglet jeg en, så jeg måtte drikke to etaper, og jeg var jo overhovedet ikke noe innrukken på noen ting, så jeg drakk to etaper på det engelske laget. Men det var jevnaldrom med meg som var på det hostelet i 86, det var jo en smak av å reise igjen. - Vi skal jo snakke om Finland i 1989, altså da blir det jo et opphold her. Er det her liksom de villeste årene vi ikke kan ta med i disse memoarene? Altså 1985-1989, var det så crazy at vi må bare hoppe over de årene? - Nei, altså da, jeg tenkte, i 86 var jeg på en liten tur, og så jeg drev faktisk å prøve å avvende meg med reise, for nå må jeg bli seriøs, jeg kan ikke bare tenke på reise. Seriøst, jeg begynte å studere i høsten, 86, historie. Og da hadde jeg tenkt å dra til Cuba. Så jeg tenkte å dra til Cuba, men jeg rakk ikke toget, for jeg tenkte å dra til Cuba og kjøpe bilett på Fornebu. Så jeg tenkte å dra til Cuba, men jeg rakk ikke toget fra Brummenaren, så jeg kom ikke til Cuba i 780. Og jeg prøvde altså å avvende meg med reise, og neste turen jeg tok var i 89, for da begynte jeg som sivilarbeider i 88, og da var det låst i 16 måneder, vet du. Så jeg tenkte noe med å ta et grunnfag på blindern, tog grunnfag i historie, så mellomfag i historie, og begynte som civilarbeider 11. april 1988 på Skimuseet, og da var jeg låst i 16 måneder. For den tiden her, vet du, måtte du være i militæret. Det var en kald krig, og jeg nekta fordi jeg var passivist. Da var jeg passivist. Jeg var på interiørspolitiet, så sa Purken, hvis du er en... Hvis det er en russer, hvis du står overfor en russer, vil du da bruke skytevåpen? Det er et hypotetisk spørsmål, sa jeg, men jeg vil sannsynligvis gjøre det, men jeg vil ikke svare på det. Så jeg satte en annen til min intervju hos Pyrkene i Brunnhold og fikk stempelet som pasifist, og da kunne jeg nekte i militæret også. Ble innkalt i Dillingøs og var leir i i Østfold i nærheten av Moss og ble tildelt en jobb på Skimuseet hvor jeg hadde faktisk ordnet jobb på forhånd så da var jeg låst fra 88 om morgenen til 89 men da teltet jeg ned dager fra 88 til 89 for å reise og så var jeg på en snøgtur i Finland vinteren 1989 som var mens jeg var sivilarbeider og den kan jeg prate om Skjønner Ja - Som før Finland? - I Finland var det to turer i 1989. Den ene turen var mens jeg var sivilarbeider, for da fikk jeg permisjon. Jeg hadde ferie, så jeg fikk faktisk tid til å dra til Finland i cirka ti dager. Eller jeg var borte i cirka ti dager. I 1989, for det var VM på ski i Finland. Lagt i? Lagt i Finland, ja. Og jeg har en kompis som heter Morten Finstad. Vi bestemte oss for å dra på VM på ski. Vi dro uten å ha ski med, og det var jævla dumt for at vi likte å gå på ski. Vi tenkte vi skal låne ski borti der. Vi tok toget fra Oslo til Stockholm om natta, og så skulle vi ta båt videre og buss. Det var planen. Og på toget husker jeg, han sov, jeg sov ingenting, for jeg ble sittende sammen med Australias dame, og pratet som jeg møtte i spisemogene, og det var jo da nok en gang en trip av Nostalgie Lane, altså vi begynte å få flashback til Australias osse, og bare jeg hørte Australias, så ble jeg helt vill, vet du, altså jeg hadde lyst til å dra til Australias, altså jeg hadde en osse i konto, så det jeg kan si var at etter at jeg kom hjem fra Australias første gang i 1985, Så var jeg ned på null økonomisk, for da hadde jeg overtrekt kontoen. På den tiden tok det lang tid. Hvis du var på en reise, for eksempel på New Zealand eller Australia, så tok det kanskje et par måneder før alt var registrert i Norge. Jeg hadde jo kreditkort. Så jeg tror jeg hadde 8000, overtrekt kontoen med 8000, så jeg jobbet som faen sommeren 1985, betalte den gjelden jeg hadde, 8000, og bygde opp litt ny kapital og jobbet videre i Oslo, eller jobbet i Brumdalen og Oslo etter hvert. Så da vi kom til 1986, så hadde jeg en konto på 30 000, som jeg kalte oss i konton. Det var en konto som gjorde at jeg kunne dra til Australia når som helst. Det kostet cirka 10 000 da, og være der i tre måneder. Det var kravet til meg selv, jeg skal ha 30 000, og jeg har mulighet til å dra til Australia når som helst og være der i tre måneder. Det var oss i konton. Så den hadde jeg i 1989, spart opp. Men jeg brukte den ikke før høsten i 80, altså vi kommer til å hete på. Men uansett, vi dro dit og... Det jeg husker var spesielt å komme til Stockholm, for det er jo en møkka mye om vinteren, vet du. Stockholm er dritfin om sommeren. Har du vært til Stockholm om vinteren? Som barn var jeg ganske mye i Stockholm faktisk, men jeg fikk ikke opplevd Stockholm med voksne, aldri opplevd med voksne i det. Nei, for det er en jævlig fin by, men om vinteren er det et helvede vi kommer fra snødekt i Norge. Det var lite snø i 1980 for øvrig da. Men uansett så kom vi hit og det var ikke noe blivende sted, og vi hadde båt videre, og den svenske skjærgården er skikkelig fin ut fra, har du tatt den båten til Finland? Ja, faktisk. Det har jeg faktisk sagt. Det er en av de fineste båtturer jeg vet om, og skjærgården i Stockholm er magisk. Norsk skjærgård er jo fin, men det er jo så mange øyer utenfor Stockholm. Det er så mye hytter. Det er saltkrokka, det er jo tatt opp der. Og vi tok den om morgenen, til Finland, og der var det masse fulle finner som skulle kjøre tilbake til Finland, og du vet det var egne rom hvor du kunne sove ut rusen, så det var rom hvor du så, kanskje det var hundrevis av finner til sammen, pekka typen langt, stritt hår og høy kinnben, og grønne øyer, ser ut som tiger i trynet, de lå og så på de romma, og det her er jo 80-tallet, fortsatt hadde mange hockeysveis, så det var finner, husker jeg, en del finner som hadde hockeysveis på den turen, og da så jeg det at på danske båten som jeg hadde tatt før, Der var det ca. 10 meter mellom hver spybøtte. På finskbåten var det ca. 5 meter mellom hver spybøtte. Folk spydde jo, og det var mange som sovet rusen. Det hadde vært festkvelden før, og de hadde ikke lugar. For da kunne mange ta båten uten lugar. I dag tror jeg det må ha lugar. Så mange tok båten bevisst bare for å feste uten lugar. Men det var rom hvor du kunne sove ut rusen, eller sove ut søvnen hvis du ikke hadde lugar. Lukta det mye fyll og spy? Det gjorde det, ja. Kanskje ikke i spyr, men det lukta fyll, lukta koskenkrova og vodka. Og med finner er verdens triveligste folk, så det var en veldig fin tur, men da husker jeg, da satt jeg og så, jeg og Morten, vi var to, jeg satt og så den skjærgården som er i Sverige, og så på de her øyene, og det ble flere og flere, eller det ble færre og færre øyene, men den er magisk, den båtturen der, og Og det går jo båter mellom øya, og det er masse private båter, men så til ut kommer du ut på åpent Østersjø, altså det er jo hav, men det er jo ikke hav engang, og så kommer Åland. Så det er en anbefaling, den båten der altså. Kom til Finland og kom til Helsinki, og skulle ta bussen videre til Lakti. Det er ikke så langt, jeg tror kanskje det er 12 mil, men vi tok bussen om kvelden. hadde sjekket det på forhånd, det var ganske bra tajma opplegg, og da måtte vi ringe til utlandet for å sjekke, det var ikke internett, så vi måtte ringe til utlandet for å sjekke når går det buss dit og dit, og det gjorde det ganske sent, vi kom ganske sent til Lakti, vi hadde aldri vært der før, og den kvelden, den dagen, det her var en fredag, mener jeg det var, eller var det en fredag eller lørdag, jeg tror det var en fredag, så hadde Finland tatt tredobbel for damer, Det var sånn syvselsk bloddopa med Finnoktoteket, og det betyr at hele Lakti var en eneste stor festrus. Så Finnland dopa allerede på 80-tallet? Altså, vi vet ikke, det var gode skiløpere, det gikk veldig bra teknisk. Marie Matikainen var det som het, og Maria Lisa Kirby stemming var fortsatt aktiv, så jeg sier ikke at det var dopa, men det ble skumlet om det da. Men uansett, Finnene gjorde det bra, gode skiløpere og Lakti er en artig by, så det var hele byen i festrus når vi kom dit. Vi hadde ikke planlagt for Morten som ikke hadde reist oss. Han fødte i 1968, en artikkel fra Brunvall. Han ble med meg og vi hadde ikke bestilt noe hotell. Alt var fullt ut, for det var VM og det var totalt belagt, så vi endte med å hoppe. fikk sove i en gymsal hvor det var hjemløse, eller de som var fulle som ble tatt ifra gata, for det var ganske mange. Det var så mange hver kveld som ble tatt ifra gata, at det var opprettet en slags lasarett i en gymsal der, hvor det var... Madrassen på gulvet, og så var det spybøtte ved siden av senga. Det er seriøst, det var spybøtte ved hver seng. Da var det madrass, og der lå det pekketyper, finner bortover, og så og snorka mest mannfolk, noen få damer, og jeg og Morten kom dit, edre nordmenn, som hadde ryggsekk. Lå på det her lasarettet der i en gymsal, og det var bra, det var gratis. Vi fant det ganske sent. Jeg lurer på om det var frelsene mine som drev det, i hvert fall så var det der overnattet første natta. Lukta med det? Der lukta det fyll, og du kan tenke deg at det er birkebeiner igjen. Det er et skiren, og da er det mange som sover på en gymsal på igjen om kvelden før, men der er det fising og raping og hosting og snorking. Her var det mer en feststemning. Ikke fest, men at folk sov etter at det ble fullt. Når finne drakk, så var de jo fulle. De hadde jo ikke moro, men de var rett og slett skikkelig fulle. Vi kom så sent at det var ganske fylt opp der. Det var trivelig å sove der, og vi hadde hver vår madrass ved siden av hverandre. Så fikk vi ordnet neste dag. Vi bodde på en skole, så vi fikk ordnet det. Det var veldig fint. Jeg var litt utenfor lagtid, og der sov vi i et klasserom og hadde det veldig fint. Vi fikk ordnet oss bra, men vi hadde ikke ski. Det var dumt for begge. Vi hadde jo mark, vi hadde lyst til å gå på ski. Men vi gikk ut i løypa og så på, og det var kombinert blant annet her. Og da gikk vi opp på, altså det er en høydelaktig sving før du kjører ned mot en ny sving. Og der var det en kameramann som sto, og dit gikk jeg og Morten. Og vi sneik oss ut, og så gikk vi blant annet under et tog, krabba under et tog. Og da var det jo fortsatt kalle krigen, og finske politi og finske militære var litt russeraktige. Det lukta av et Russland, det lukta av et Sovjetunion. Sovjetunionen var ikke opplåst enda, så det var litt skummelt, det var litt strengt. Det virket mye morskere enn i Norge. I Norge hadde ikke politi skytevåpen. Vi gikk opp dit, og der sto vi alene og kikket på langrenn. Og da vant jo blant annet Bård Røygen Ehring fra Narmelsøy, det var han kombinert. Og der sto vi og ble kamerat med en kameramann. Han sa ingenting. Men etter hvert så begynte han å drikke noen koskenkorver, og da sa han mye mer. Så han sto og nippet litt noen koskenkorver. Og da var det kontroll. Vi vet at det var kontroll oppe der, for det var egentlig forbudt å stå der, for vi sto ved siden av en kameramann. Vi hadde jævlig bra utsikt både mot løypa og stadion. Og Da kom det folk som skulle fjerne oss. Eller vi så nærligere at det kom gående typer som kontrollanter som skulle fjerne oss. Og da krabba vi ned i et kumlokk. Og han der kameramannen, han sto oppå der, og han skulle dekke oss. Han skulle ikke si at vi var der. Så de kontrollanter kom forbi, og han sto på, det var en slags liten kum, hvor vi satt og gjemte oss mens kontrollanter kom. Og de gikk videre, og da kunne vi gå oppå... være i friluft og se på, og da så vi norske løper, jeg husker jeg så Ove Øvendli, han var ikke med, men han var så tilskudd, en kar fra kirkesetøy som la opp året før, han var der og han gikk i skinnjakke og ola bukse, husker jeg, det synes jeg var stort, Oddvald Brå var der, og vi så Tremela, Geir Holte gikk, vi sto og løypa og hadde det fint og traff en kar fra Brumdals med et per voldum som har skismøller, men de finsker, så vi traff en god, faktisk flere kjente der, Så Joa Mieto fra Finland, og hadde det veldig fint, men ulempen var at vi ikke hadde ski. Vi hadde jo mark, vi skulle jo hatt noe ski. Men var dette her bare sånn langrennsmessig? Var det den store langrennsgenerasjonen på vei? Var de veldig unge? Terje Langli, Bjørn Dærli, Vegard Ulvang, var de med? Vegard Ulvang var med, og Smirnoff vant Tremela. Og på seierspallen så sto Smirnoff, og så var Vegard der. Mikkespass tok jo selv på 50-meteren, Paul Gunnar, så de var godt etablert. De eldre, det var Ola Brå som tok 9. plass på 50-meteren. Så det var langlig ulvang der de var ikke med. Men det var løpere som konkurrerte på 80-tallet. Jeg husker vi møtte Johan Mito der, han langer finnen to meter lang. Han var ikke med, men han hadde prøvd å kvalifisere seg, men han var ikke tatt ut, men han gikk rundt der og Og da på seierspallen etter Tremla, så sto Smirnov øverst. Han smilte ingenting for sovjetrussere. Han var fra Kazakhstan, men gikk for Sovjetunionen. De skulle ikke smile, de skulle ikke vise følelser. Så Vegard sto og smilte på seierspallen, og Smirnov viste ikke følelser, men etter hvert så ble jo Sovjetunionen oppløst, og han ble medlem av det kazakhstanske laget, og da smilte han. Så da hadde han en helt annen opplevelse. opptreden på seierspallen noen år senere på Lillehammer. Da var han plutselig folkekjær å bli, mens i 1980 som sovjetter så viste han ikke følelser. For det var beskjed fra sovjetterne, du skulle ikke vise følelser, du skulle være en maskin. Det er en beskjed fikk de fra sentraltallet, og den vedlikeholdte til på seierspallen, altså viste ikke følelser. Det var den russiske og delvis østiske mentaliteten, skulle være maskin og vise at det var Vesten overlegen, og ikke være et følelsesmenneske. Ja, just interessant. Og det så jeg tydelig, for det var ikke så mange som var og så på den seierskjermen. Det var en god del nordmenn også, men Jeg har merket at Sminov, han viste ikke følelser, og han har et veldig blitt ansikt. Hvis du tenker han sminer, så smilte han jævlig mye. Han ser ut som en eventyrfugge, synes jeg. Det har vært mye TV med Arne Hjeltenes og Uppetur. Masservis, og prater som brødren Mixmax, en serie som heter Agaton Saxe, prater litt sånn rusisk. Han sto der, og Vegard Ulvang, han var veldig i bli for medaljen sin. Så vi så altså øst mot vest. Men jeg og Morten fikk jo mark. Vi fikk mark. Så vi bestemte oss for å dra hjem før tida, så vi kunne se 50-kilometeren, for der gikk Oddvald bra, han ble jo også med nis med seg. Så vi dro hjem før tida, og kom hjem til Norge, og grunnen til at vi dro var vel fordi vi ikke hadde ski. Vi hadde så mark av å være på skiren uten å ha ski. Det var jo helt tullet av oss, for det var fint å gå der, tørr snø. Hadde vi hatt ski, så hadde vi vært her lenger, og da hadde vi fått ro i kroppen, men det fikk vi ikke. Kunne leide, men gjorde det ikke. Så vi kom hjem, og Heike faktisk tok toget til Hamar, og haika fra Hamar til Brummedal om natta. Da kom vi til Brummedal, klokka var vel cirka ett om natta, og gikk vi i Brummedals sentrum med noe som heter 24-timersen, som var en bensinstasjon, som var oppe hele døgnet, og der var det karer som diskuterte skivet midt på natta. Så diskusjonen var i gang, og vi kom rett fra Finland, og vi kjente de som var der veldig artig. Det var liksom et Rolf-Philje Hansen som var der, og han var veldig interessert i langrenn. Han kjente jeg fra før, og diskutert langere når vi hadde ferske nyheter fra lagt i, og sovna og hadde vært borte og sett CVM, uten å være der så lenge som vi planla, men det var litt av opplegg å bare gjøre som vi ville og bare stikke hit og dit. Jeg har meg litt oppe i det der. Det er ikke det litt sånn som man gjelder det nå, at Østen ser litt ned på, eller at Vesten er veldig mykt, følelsesstyrt, svak demokrati. De tingene der, er det sånn som Østen ser litt på Vesten ennå? Jeg tror det, og jeg tror Putin har samme syn på Vesten som... som de hadde i 1989 da Smidner fikk beskjed om å være hard i ansiktet. Det samme vil jeg tro fra Kina. Jeg vet ikke hvordan det er i India, men Kina tror jeg det var. Og særlig en del muslimske land som ser på Vesten som et dekadent, pløsete, mjukt system hvor følelser og kan overstyre strenghet, fasthet og kanskje for noen religion og for andre mer. Det er det strenge systemet som du har i Russland og i Kina. For nordmenn vet du ikke hvor strengt det er, tror jeg. Vi har ikke erfart det her i etterkristi av Så jeg tror det at, og det la jeg merke til å tenke på, at her er det en kar som kommer fra en helt annen kultur enn meg, han står ikke og smiler, han er verdensmester på ski, han står ikke engang og smiler, men det gjør de rundt den, og nordmenn stod og jublet, og det var ingen russer som var der og jublet, ingen sovjetere, omtrent kanskje et par ledere, men det var nordmenn som stod og viftet med flagg. Og så var Smirnoff nesten alene og viste ikke følelser, eller i hvert fall skjulter inni seg i uttrykket. Man kan jo si at ting har gått litt for langt i disse dagene med tanke på det myke og det følelsesmessige. Så klart. En sweet spot må vel ligge et sted, ikke helt der ute på østen på det iskalle, eller oversoft vi skal ut til Kalifornien snart og apropos, hvor ting virkelig har gått i stor grad til helvete da. Så det er jo det der etterkrigstiden Nordeuropa, det var en blanding av både det kalle og det myke, eller? Ja, jeg vil si det. Et bedre sted. Jeg hadde jo aldri sett noen som Smirnoff, jeg hadde sett russer i Norge, jeg hadde møtt noen russer i Norge, Det var folk som jobbet her, studerte og bodde på Kringsløs studentby, så jeg visste jo om russere, men de var jo akademikere. Og de virket annerledes, men han var på en måte på seiersplassen som vi aldri har sett. Men senere vet jeg at for eksempel i 1956 så var det russer som tok OL-gull i Melbourne, og de var på samme måte, men hadde fått på seg om å ikke vise følelser. Men vi kom hjem, og den ga mer smak den turen. Så sommeren 1989, etter at jeg dimmet fra siviltjenesten, så dro jeg, Morten Finstad, samme mann som var med i 1980 om vinteren, Per Arne Voldum, en kompis hos oss, og Lars Gottlås, broren min, dro på en tur til Finland om sommeren med bil. Vi hadde fått lyst til å dra til Finland, så vi kjørte bil, lånte bestefaren sin gamle bil, bestefaren var død to år før, så vi lånte en gammel bil, en grønn bil av han, og tok ferget over, kjørte bil til Sverige, og tok ferie over fra Stockholm over til Turku, altså Åbo. Og det var en artig tur, og guttetur. Og jeg var ferdig med siviltjenesten, og vi kom på båten. Vi overlattet først i Sverige, vi sov ute, og så kjørte vi til Stockholm. Og det jeg kan si var at på den vinterturen, faktisk i 89, så høyka vi fra Stockholm hjem. Vi høyka hjem til Norge, det gjorde vi. Vi fikk haike med noen skikkelig rare typer også. Så jeg, Morten brukte en dag på haike fra Stockholm til Norge. Det var lett å haike på den tiden. Og vi fikk haike med en type som sa det, når jeg var tilbake på en tur om vinteren, han sa det at han jobbet med hemmelige ting. Og så spurte vi hva det var. Det var Bjørn Sikløts han. Han var veldig kryptisk og han jobbet med hemmelige ting. Det virket som han var spion, men det var sannsynligvis bare tull. Han sa det for å virke interessant. Så vi haiket, det var en haiketur også. Vi juksa litt med tog dit, men vi høyka tilbake. Men sommeren i 80, så overlattet vi i Sverige, så vi ute og tok båten fra Stockholm over til Tyrkø. Og der var det et amerikansk basketballlag som turnerte i Europa. I løpet av den var det amerikanske landslaget for universiteter. I hvert fall var det flere som var på rundt 219-laget. Jeg sier negere, det var to 19-dange negere. Pluss vi var på en båt hvor det var, la oss si det var ti stykker som var over to ti. Noen hvite, noen svarte, og de gikk rundt på båten som noen menneskelig stater, altså søyler, og vakte oppsikt overalt og veldig populære hos de finske damene. Ja. - Alle over to meter, det er så utrolig. Det er ikke så ofte du møter på sånne mennesker i hverdagslivet. - Det var noen som var korte. Det var et par stykker som var 1,80 år, men det var i hvert fall ti stykker som var skikkelig lange. - De hadde drag altså. - De vakte oppmerksomhet, for folk gikk og kikket på dem, og det var det vanligste. Morten Finstad, begynte å prate med de og prate om kuk, klus, klan og pratet litt dårlig engelsk og ble misforstått og de holdt på å palme han over bord men de gjorde ikke det men du har sett Morten Finstein han pratet med de gutta fra basketballspillene og det var artig å se hvordan jeg gikk og kikket på de jeg kikket med på hvordan andre gikk og kikket på de hvis du skjønner for jeg er jo en observatør så Så jeg så hvordan andre kikket på de, og de gikk rundt på båten og måtte bøye seg i inngangstører og var lange typer. Men vi spiste Brødmyndasj, han var glad i sjokolade. Det var noe som het båtsjokolade i Finland. Det var ganske stor, jeg tror det var en halv kilo, han spiste senere. Så spiste den en båtsjokolade. Og Pirarne Voldemå var med en kamerat som var min årgang, 65. Så det var en veldig artig tur, også med guttetur med bil. Og vi var jo frie karer og Alt var bare moro. Jeg sier jo livet, altså Norge fra nå i mai frem til Sankt Hans er som livet frem til 25 år. Hvis du skjønner, alt er bare, i hvert fall for en gutt eller en mann, alt er bare moro, alt bare oppover. Sånn var livet. Det var ikke en bekymring på oss sammen. Vi bare gikk og gliste av alt. Det var bare moro. Så kom vi til Tyrku, og da... hadde de andre karer og jeg, vi hadde fått i oss alkohol. De hadde fått mer enn meg. Jeg hadde også fått i meg alkohol. Så jeg kjørte faktisk bilen av ferja. Da kan jeg ha hatt promille, jeg vet ikke, men jeg kjørte den av og parkerte den. Så jeg kjørte en bil. Sånn mener jeg jeg husker at det var, at jeg kjørte den bilen av - For du har ikke førekort? - Jo, jeg har lappen. Jeg fikk lappen i 1984. Jeg hadde lappen, men ville ikke kjøre, for på den turen var det gutter som var gode. De var mye bedre til å kjøre enn meg og likte å kjøre bil. Men jeg mener, jeg husker, enten var det meg eller broren min som kjørte bilen av og parkerte den, og så var vi rundt i Åbo før vi dro videre. Men det er noe med guttertur. Alt er moro, det finnes ikke bekymring i verden. Det er fint å gjøre den alderen her. Det er helt sinnssykt å tenke tilbake på de beste lattekulene du har hatt i livet ditt, og alle de sprøe samtalene du har langt ut på natt. Det er noen av de beste stundene. For det er det gåse du tenker bakpå, det beste øyeblikket hvor du bare sitter og ler, halvfulle, bare med en gjeng med gutter på et helt absurdt absurd sted etter en sted i verden. Det trenger ikke være noe mening med det helt tatt. Bare sammeholdet og den bobla man er i. Jeg og Lars er brødre, og Morten hadde kjent fra 1970-tallet, og Per Arne hadde kjent fra 1972, så vi var jævlig gode kompiser. Vi hadde gått på ski, og Det var ikke noen gode skiløpene. Vi hadde trent mye sammen, pint mye sammen. Altså gått og pustet, løpt og gått på rulleskjø. Så vi var treningskammerater. I tillegg, så vi trente jo på den turen også. Det var skikkelig herlig. Da kom vi til Finland. I 89 så du fortsatt rester etter krigen i Finland. For det første så du at det var et land med mange som drakk mye alkohol. Hadde vært i Finland i 75 med familien. Da husker jeg noe av det jeg la merke i 75 som 10-åring var at Det var mange altkiser uteligger som nå sov i parka. Det var mange flere uteligger i Helsinki Åbo, da vi betalte i 75, som sov ute om sommeren, og som var åpenbart på fylla, som åpenbart gikk rundt og var totalt dritings. Det så du på gata i 75, men det så du fortsatt i 80. Det så du ikke i Norge. I Norge så du noen fyllykker som gikk ned på Østbanen, Du kunne se noen fylike rundt i byen, og du så noen narkis i narkomaner. Men i Finland og Åbo her, det var sikkert fordi folk fra landsbyen flyttet dit, Fikk en tilsigg av folk som drakk en god del på bygda, og i tillegg var det mye mer synlig om sommeren, for da var det ute. Men når du sa krige, da mente du da den andre veienskrig? Ja, for det er nesten 45 år etter. Men det de så var at det var faktisk, særlig på landsbygda, og vi var en del småbyer, var det en del folk med ett bein og en arm, åpenbart krigsveteraner altså. Så vinterkrigen som startet 30. november 1939 og var ferdig i april 1940, og så hadde du fortsettelseskrigen, den førte til veldig mange... ofre, på begge sier mange som døde, men det var mange som hadde mistet et bein og en arm, og det så jeg, eller merket det, for jeg gikk rundt og observerte, at jeg så, for i Norge så jeg nesten aldri en person med et bein, eller en arm, men i Finland husker jeg så, altså om jeg så 15 stykker da, som gikk rundt med krykker og et bein, det er ganske mye og du så den alderen de var i, de må ha vært krigsveteraner. Da var de kanskje 65 år, jeg er nå snart 58 år, så de var ikke så gamle, men jeg synes de var gamle, og det var folk som sannsynligvis hadde vært med i 2. verdenskrig, og og som har blitt krøplinger eller handikapet og ikke hadde fått et nytt bein, som var preget av krigen fortsatt 44 år senere. Hva er ditt inntrykk av at dette med alkoholen og denne fylle og alt mulig sånt, er dette her stikkere mye dypere fiskekulturen lenge før verdenskrigene, eller er det noe som påtatt, som forsterket av krigen? I Russland vet jeg at det er mye mer den type drikkingen i Norge, med vodka og sterkere drikker, og jeg tror noe av det samme er i Finland. Og jeg hadde jo vært der i bad i, det her var tredje gangen jeg var i Finland, jeg var der i ca. 75 og 76, og så var det der i 80, så jeg bare la merke til som guttunge, som jeg sa i 70-årene, og særlig som voksen i 80, hvor han Hvordan det her med drikking var noe som var synlig. For i Norge så var det vel forbudt å drikke på åpen plass, tror jeg. Løsningerloven gjaldt jo frem til 1970. Hvis du drakk på åpen plass, så ble du sendt til jedderen eller på avrusning. Men i Finland så var det sosialt til og med akseptert. Sånn oppfattet jeg det. Men sommeren gjør at det er mer synlig, for det var ikke så synlig om vinteren. Men det var veldig synlig i parka i Helsinki da vi var der i 1980 og Så det var rett og slett med finnerne. Jeg liker jo finner, og liker finner jævlig godt, så jeg sier ikke noe gærent om finner. Jeg elsker jo egentlig det finske, det tause, det finske viljen og sisu, det synes jeg er veldig fint. Altså er det jeg tauser folk i nordmenn og svensker, eller? Jeg vil si det at de som har greie på, Lundu sier at nordmenn er nordens latinere. De er jo finner, og svensker er svensker, og danskere er danskere. Jeg tror nok finner er mindre pratsomme, men når du først får en finsk venn, så tror jeg det er venn for livet. Så jeg tror de sier mindre, og har en litt annen, mer russisk-aktig kultur, men den er jo ikke russisk heller, så det er et eller annet med finsk lyne, jeg er ikke ekspert på det, men du merker, og det har noe med språk å gjøre, for da vi var der i 89, så var det ikke så mange som snakket engelsk. Det var veldig få som snakket engelsk, selv ungdommen var det ikke mange som snakket engelsk. Hva med svensk da? Ja, de snakket jo svensk i Åbo, og det var noen som snakket svensk, men mange ville ikke snakke svensk til deg, selv om de kunne snakke det. Så vi pratet med oss imellom, vi var jo fire gutter, og da hadde vi noe å snakke om. Det var noe med språk der, og mange trodde vi var svenskere, vet du. Så Lars hadde Lystol, Morten hadde begge, vi kunne se ut som svensker kanskje, så vi trodde vi var svenskere, og mange finner likte ikke svensker, men vi ble veldig godt tatt imot, altså vi kjørte rundt i bilen og Vi var bare på en tulletur, vi kjørte faktisk i lakti. Og overnatta på stadion ute. Vi så på tribuna, så ute. Vi hadde vel med telt og såposse, men vi så ute. Det synes jeg var moro. Vi så skistadion om sommeren etter å ha vært her på vinteren. Og bana og tulla. Hadde med rulleskjå, så vi gikk på rulleskjå, trente på rulleskjå. De hadde med klokaskade, vi hadde ikke hatt med ski på vinteren, så vi hadde med rulleskjå, så vi stoppet den finske landsbyen og gikk på rulleskjå. Det var moro. Ja. Og så kjøpte vi, husker jeg, mye agurker, for det var gjerne mye god grønnsaker der, og mye blåbær for moden, og da var det mye blåbær å kjøpe på torg i småbyer. Og der gikk det rundt type med ett bein og en arm, og du så det var gamle fylliker som satt ut og drakk i sola, og det var jeg ikke vant til å se, for i Brummenaren der jeg vokste opp, så så du ikke alkisen så tydelig, de satt gjerne og gjemte seg, men i Finland så satt de på benker og var synlige med å Det er med det å se det. Jeg var ikke vant til å se det i offentligheten, men det var forskjell fra Norge da. Jeg vet ikke hvordan det er nå, men det var forskjell på 80- og 70-tallet. Har du lagt av at Finland har kommet veldig mye opp i politiske debatter? For det er et land vi har begynt å sammenregne oss veldig med. Fordi Norge har en enorm voksende stor stat. kanskje største byråkrati i hele Europa nesten, mens Finna har et mye mindre statsbudsjett enn oss, mye mindre stat, men har jo et helsevesen og et skolevesen som på mange måter skårer veldig mye bedre enn det norske på langt mindre ressurser, men - Er åpenbart organisert bedre, de gjør sikkert mye tøffere valg, har en annen type tilnærming til offentlig styring. Jeg vet ikke om man så det allerede på 90-tallet, eller hva som gjør Finnene så sterke på dette? - Jeg tror de er strengere, og de har en grense, er det ikke 1500 kilometer mot Sovjetunionen eller Russland? Det har gjort at de har vært under Finland, eller Finland har vært under Sverige, de har vært under Russland, og de ble jo selvstendig 6. desember 1917. Og det har vært mye, det var borgerkrig der også, det har vært mye mer tøffhet i Finland, det har vært utsatt for store farer, store sterke nasjoner, så de har måttet opprettholde seg i en mye tøffere situasjon. og de har ikke blitt så myke som vi har blitt her. De har ikke olje, og de har ikke... Og Finland er et land som er mye billigere å drifte enn Norge. Du kan tenke deg at hvis det bor 30 norske mennesker på en øy, så skal det være en brut til en milliard. I Finland er det stort sett bare skog. Du kan bygge veier overalt. Du kan bare høgge ned skogen, så er det veier. Det er sand. Finland har et veldig... Og det er et fint land, men det er mye mer enhetlig og homogent enn Norge-naturen, og det er lettere å drifte. Finland har vel lest at det norske NAV-budsjettet nesten er like stor som det finske statsbudsjettet har jeg lest. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg har lest det. Og de er nok strengere, og har vært mye strengere i asylpolitikken, flyktningepolitikken, og de har hatt grensen mot Sovjet, eller Russland nå, har nok gjort at de har De har opprettholdt et mye sterkere forsvar, det ser vi nå. Jeg leste at de hadde en beredskap på 300 000 soldater. Jeg leste det, men jeg mener at det er feil, jeg stod i Aftenposten. De har nok hatt en historie som har gjort at de har hatt andre erfaringer enn Norge. I etterkrigstida, og det så vi i 89, at de hadde en mye strengere militær, en mye strengere politi, særlig militær enn Norge. For da var Norge begynt å bli ikke så mjukt som det var senere, men Norge har jo ikke politiatt våpen og I Finland så jeg mye militære som så russisk ut, hadde bjønnfitte på hodet og frakker og så litt KGB-aktig ut, men det var finner altså. Hva tenkte jeg, var det ikke under 2. verdenskrig, eller begge verdenskrig for så vidt, hvor de hadde en sånn helt sinnssyk, heroisk innsats og krigsvilje. Enormt. Ja, som på en måte er helt sånn berømmelig. Finnske, ja, vinterkrigen var jo helt enormt og De gikk jo på ski, og de hadde en sisu og en vilje til å forsvare landet sitt, som sikkert nordmenn har også, men Finland er et kaldere land. I Norge har vi fjord i fjell, det var gjerde, Nord-Norge og Vestlandet. Finland er skog, det er stort sett skog, og skog og innsjør, og blåbærling og multemyrer. Så de har den typen i Norge som kom fra skogen, altså trøslingen, Skogmannen er mye mer dominerende i Finland. Den seie sliteren i skogen, det er finnen. De har mange byer og en veldig urban kultur. Jeg hadde ikke så mye industri som Norge. Industrialiseringen begynte å seie seg inn i Finland. Jeg er ikke ekspert på finsk historie, men jeg bare snakker om hva jeg så da og tenkte da i 1980 og 70-tallet, for det var så stor forskjell fra Norge. Men jeg likte og liker finnene veldig godt, og liker finnere. Jeg synes finnere er veldig årlige til folk. Så de var gode på å stake de her finnene på flattene? Ja, de staka, og finnsk langrenn er jo preget av mye mer staking enn Norge, og finnske skifabrikker lagde jo ski som var mindre solide enn de norske, for i Finland var det ikke så mye staup og dumper. Nå er vi tilbake på 50-60-tallet. Så finnske ski var annerledes, og løper hadde annen teknikk, og Vegard Ulvang så Joar Mito som staka på enradersjøen i 70-tallet, eller minst i 80-tallet. Finsk staketeknikk var annerledes enn norske, og den finske diagonalteknikken var litt annerledes enn norske. Og det finske måten å trene på var litt annerledes enn i norske, men det var mye like, jeg tror. Hvordan var forskjellen da? De trente nok kanskje enda mer finnene, tror jeg, og De trente med bildekk. Da vi senere gikk på rullesky med bildekk og dro bildekk i Myra. For det var ikke så mye bakker, så for å kompensere for manglende bakker, så gikk de på rullesky med bildekk og dro bildekk i Myra. I Finland er det mye flater, og hvis du kjører bil rundt i Finland som vi gjorde, så ser du hvor flatt det er egentlig. Det er jo litt bakketopper, men lagt i en kupert terreng, og det er derfor jeg har lagt langrennstallet ditt, for det er kupert. Det er et flatt land, og Helsinki er jo bygd etter en moderne by, altså store, breie gater. Så det gir et annet litt russisk inntrykk enn jeg har vært i Russland nå. Vi dro faktisk mot Russland. Vi overnatta flest, og dro bort mot ryska grensen, som vi sa. Målet var å komme helt inn til grensen. Det gjorde vi ikke, for det var jo et ingenmannsland der. Det ble strengere og strengere når vi kom, og vi kunne ikke komme den siste biten inn. Så vi leide et hytte, campinghytte ved et kjern, eller ved en innsjø, og der sov vi. Der var det bastu, for vi tok jo bastu i Finland, det var jo sommeren, vi tok bastu hele tiden. Så overalt vi kom, så var det å ta bastu. Faen, det er så deilig. Altså, bastu er... Det er V-ålen. Ja, det er jo helt fantastisk. Jeg tok det i går, jeg. Det er nede på Lyshaget Brygge her. Jeg har testet ut ny bastu nå. Dritbra, den er V-fyrt. Og plass til kanskje sånn 6-8 stykker. Dritbra. Så V-fyrt bastu mot elektriske når du først har fått sansen for det V-fyrte. Fy faen, det er så deilig. Det er som porno-seks. Jeg tok jo bastu i går på Korsvall i kjelleren, og det er helt suverent med en vedovn. Ja, du bruker bare den egne. Vi kjøpte hus av en fin dame, Laila, og hun forlangte en ting. Skulle hun bo i Norge, skulle hun ha bastuhuset. Den følte med huset, og den er ganske stor, så den tar litt tid å varme opp. Den tar kanskje tre kvarter, men Jeg trenger ikke ha det så varmt. I går var det kanskje 65 grader, og jeg lå på benken og kastet på vann, så jeg liker å ta bastu, og ta det en eller to ganger i uka, kanskje tre av og til. Ja, du er jo såpass to-tre ganger i uka. Ja, altså om vinteren, men ofte på lørdag. Lørdag og onsdag for eksempel, og det gir en salighet i kroppen, og da sover du bedre, og du renser ut. Etter trening, eller? Ja, og jeg trenger ikke ha det så varmt, men jeg liker å ha ha på en lille vann, så det er fuktig å slappe deg på benken også. Ja, det er helt fint med alt. Og det er hyggelig å se sammen med andre også. Har du lagt merke til hvor fort tiden går når du sitter i bastu med andre? Den går fort også, når du prater og sånt. Det kan gå litt seikt med tiden når du er alene. Hvis jeg er alene så ligger jeg, hvis det er flere så sitter jeg. For da kan jeg ligge på benken, for det er jo to benker. Jeg er Bastu er bra mental igjen, og hvis du tenker deg finner som kom til Norge på 16-tallet, det var jo finner som dro over Østersjøen og kom til Sverige og Finland, så det første de bygde var Bastua, de bodde i Bastua. Så det var et sted de kunne bo faktisk, og senere ble jo bastubaling i Norge forbudt, for at det var mye orger i Bastua. Så kristendommen forbød bastur. Ok, så det var for mye orger i Bastua i Finland? Nei, i Norge. Det var jo naken gruppesamverd, og... De brukte bassa til å tørke korn. Norsk bassstukultur var nesten død ut, bortsett fra i Finnmark og på Finskogen i Sør-Norge. Men den kom tilbake i mellomkrigstiden, for da var det bassstukulturen gjennomstod i Norge. Som et veldig hygienisk fremskritt. En som heter Trygge Brola, han ble jo kalt scoutråd. Han var bassstuforkjemper, og Brola Bassom var viktig. Den begynte i mellomkrigstiden, og bassstusaken vant frem i Norge. For da hadde ikke folk innlagt vann i huset, og mange av dem dusja ikke og vaska seg ikke ellers noe særlig. Hadde ikke badekar, og da var bastu veldig bra. Ja, det er synd at ikke den bastutradisjonen har brett seg litt mer over og blitt mer en del av den nasjonale rutinen, holdt jeg på å si. Den nasjonale tradisjonen, for det er liksom bastu er noe som kanskje gjør en mer mainstream comeback i disse dager, vil jeg si. Det er en økende bastubevissthet i Norge, og hvert de siste årene har de gitt ut bøker om det, og Jeg har tenkt å lage en bok om det selv, Bastuens historie i Norge, så jeg har egentlig en ide jeg har om det, så det har jeg for så vidt laget en liten plan på. Og hvis du bor i et vinterland som Norge, så er det mye mer behagelig å leve, særlig gjennom vinteren. Og i Finnmark så vet jeg at folk tar bastu hele året, for der er det kaldt om sommeren, så bastu, det er en annerledes som gjør livet litt mer levlig altså. Jeg prøvde å besøke en kompis i går, så sa jeg, må vi ta bastu en dag da? Han sa, eh. det bast du greiene, hva er greia med det, hva er fordelene, så jeg bare sånn, da tok jeg bare sånn, har du hørt det der sitatet, Hunter Thompson, at du må gå, du må over fjelltoppen, du kan ikke forklare hvordan det er å gå fjelltoppen, du må gå over for å skjønne hva det går i, du kan ikke forklare det, du må oppleve det, Det kan ikke forklares med erfaring. - Det er litt som med bastu også. Du kan forklare det så mye du vil, men den følelsen av å legge seg i sengen sin etter å ha tatt bastu på kveld, det kan ikke forklares. - Det gjorde jeg i går. Jeg vet at det er sikkert noen som voksen liker best, Og kanskje noe som etter hvert som du blir eldre og du trenger ikke være gammel, så skjønner du at dette er godt, for du må jo kjenne til hva det egentlig innebærer. Jeg tok bastu oppveksten i Brumundalen, og det var i en eld bastu, og så var det på svømmehallen på ungdomsskolen. Det var jo godt det, men bastu med V-oven er noe helt annet, så jeg tenker at det er to forskjellige liger, to forskjellige divisjoner, og jeg gidder ikke å ta bastu med strøm, for jeg kan ta det med V-oven. Ja. Men jeg opplever at det med strøm er mer enn nok bra nok bastus effektmessig. Det absolutt toppnivået er jo med V. Men i sånn infrarød bastu, det synes jeg blir for tamt. Det funker ikke. Jeg tror ikke det er nok trøkke. Har du vært borte i det? Aldri prøvd det. Jeg vet om det. Brunnen min har aldri prøvd det. Jeg bare vet om det. Det er litt sånn mikrobøl. Du blir sånn kogt innvendig. det er nesten sånn omvendt mikrobølgeavn da blir det sånn at maten blir varm på utsida og kald på innsiden men med IR-bastu så er det nesten omvendt du helt føles helt vanlig på utsida mens du blir sånn varm inni så det blir sånn kokt på innsiden som jeg synes er litt ubehagelig Og vinteren liker jeg ofte å ligge i basstua mens det blir varm. Hvis det bare er 40 grader, liker jeg å kjenne at det blir varmere og varmere. Når det er så varm i kroppen for basstua en kveld, så sitter kroppen resten av dagen. Så det er en fin måte å holde seg varm på vinteren, for mange nordmenn fryser vinteren, og det skyldes mange ting. Det er fordi de sover for lite, For at de dusjer for mye varmt om vinteren, og fordi de spiser kald mat, og fordi de beveger seg for lite. Men tar du bastu og beveger deg mye, sover nok og sover godt, så fryser ikke så lett om vinteren. For det å fryse om vinteren er jo helt meningsløst. Du kan bare bevege deg, ta bastu, eller sove nok og drikke litt varmt, så holder du varmen mye lettere og kleper seg for luften. Men det å fryse er noe som egentlig er unødvendig, tenker jeg, så lenge det ikke er så kaldt. For det er ikke så kaldt i Norge deres. Det er sjelden kalder en 30 grader her, og da burde det ikke fryse oss. Hvor kult er det ikke at de fleste nye leiligheter i Finland har sin egen bastue? Jeg vet ikke om det er et krav, men det er bortspått nesten en standard at nye leiligheter og svært mange boliger har baster. Jeg ble til Finland senere sammen med broren min Lars. Vi var i 2003 for å besøke Uamito. Jeg ble til Finland ganske mange senere. Da husker jeg at vi kom til Finland, og fra vi kom og sjekket inn på Unges og Berge i Veskele, til vi satt i basta, så gikk det fem minutter. Så det var rett i basstua på en vanlig hverdag, og der satt det masse PK-typer og gliste, noen satt og drakk alkohol også. Så det var rett i basstua, og da var vi finne han i basstua. Nei, det tenkte jeg bare sånn... Sauna. Sauna, ja. Men jeg leste en sak her, at det er faktisk litt færre offentlige anlegg i Finland med bastur, for at de fleste har det hjemme privat. Ja, og i 2011 så var jeg i Helsinki, for da lagde BBC en dokumentar om mail-løpet, basert delvis på boka min, sa de. Og da ble jeg intervjuet om løping på OL-stadion i Helsinki, og da var det to karer fra BBC som var der, og det var to karer fra Finland som vi hang sammen. Det var en lydmann, og så var det en kar som var tolk, flere engelskmenn som snart snakket engelsk, Da hadde det vært VM i Bastu, da var det en russer som døde, hvis du husker han. Han døde i VM i Bastu, og han tror jeg hadde olja sin, og så ble han kokt, så han døde etter at han var i Bastu, han gikk ut av Bastu, og så ble han kokt og døde der. Da spurte jeg, jeg husker vi satt og spiste lunsj, jeg fra BBC og to finner, i juli 1921, på en senere finlandstur, og Og da spurte jeg hva var det egentlig som skjedde med han russeren? Så sa han finnen «Basically what happened was that his brain melted». Hjernen smelta. Og da synes gutta for vi blir siden de mistet appetiten av hjernen hadde smelta. Og da ble det forbudt med VM i Bastil. Det var jo TV-overført, vet du. Og det var VM i Bastu, for der var Johan Miesom skiløperen. Han var med, og han gikk ut fort, for det ligger på YouTube, eller i hvert fall sett det, hvor du ser finner med langt stritt lystår som sitter og er med VM i Bastu. Du sitter på en bestemt måte. Det er VM i Bastu, da skal du heller i på vann, og så er det ganske kaldt, eller ganske varmt, ja. Ja, sånn 110 grader. 110 grader, og så heller i på vann hvert halve minutt. Og da sitter det noen halinger som har oppbeværet, som kanskje har spesielt stoffstift og tåler dette her. Og jeg har aldri holdt på sånn, for meg er bastu det å ha det behagelig, og ligge eller sitte og ha det behagelig og nyte det. Og jeg tenker, er det for varmt, så har ikke kroppen gått av det heller. 8-90 grader, har du termometer? Ja, det er termometer, og jeg synes jo 5,7 er bra, men held på vann. Men hvis jeg synes det er behagelig, så er det behagelig, det er nok for meg altså. Ja. Jeg har vært nede i Bastun, det er veldig koselig der. Bra trøkk. Du, jeg og Hans Kristians Mestrøm hadde jo en økt der i forfjor, tror jeg det var. Lagde du en podcast? Nei, han lagde vel podcasten. Han lagde vel noe. Stemmer det? Han hadde med podcasten inn. Nei, han skulle bare teste. Det var bare sosialt, for han kom tilbake til deg, tror jeg, og lagde podcast senere. Vi lagde en episode, kanskje to, inne i Bastua. Det var ikke så varmt, men vi lagde en episode der. Ja, riktig. Og så drakk vi noe stangsellerijus etterpå, tror jeg. Ja, ja. Det var godt, det. Du kjørte på med litt gullrott oppi også, var det? Bare 50% stangselleri, 50% gullrott. Du, jeg snakket med, bare for... Han der... Svigersønnen din? Eller sønnen din? Ole Magnus. Han lagde jo en sånn film med deg hvor du står ute og planter skog og sånn. Jeg lager jo en matserie med Birger Svius nå, som du har møtt et par ganger. Vi snakket om egg. Da kom jeg på at du mikser jo fire rå egg sammen med noen bananer og noen greier, og så heller du rett ned det. Eller blåbær, ja. Jeg spiser det. Det er et eller annet med råegg som visst nok ikke er så anbefalt. Jeg vet det. Du kjenner til det? Ja. Men du er i fanen? Det er ikke så farlig. Jeg tenker at hvis du ser på det du spiser, så er det alltid noe ulempe med alt. Til og med vann kan du drikke for mye av. Så jeg tenker ikke hvor det er. Nei. Rokke gjorde det, da er det brann for meg. Jeg besøkte en kar i England. Bill Tinsted var i begravesen i vinter. Han ble 98 år. Han drakk råegg før den skulle løpe. Han varmet kopp, han drakk råegg. Så jeg tenker at hvis jeg drikker råegg, eller spiser råegg, så jeg merker ikke noe negativt av det her, så... Alt er jo farlig egentlig, hvis du spør noen. Sant, sant. Men la oss stoppe der. For å ta for eksempel, det var noen som mente at leger på atumtalet frisk løste fra farlig, for eksempel. Ja, var det? Ja, og de anbefalt alkohol til gravide damer. Så alt, hvis du ser på historien, har nesten alt vært farlig, ifølge noen. Ja, det er sant det. Det er noe som har vært veldig skeptisk til Bastu også. Det er veldig mange som har snudd der da. Jeg vet at folk som mener det er rett og slett farlig, fortsatt det nå. Og hvis du spør en indier om langrenn er bra, så vil de si at det er livsfarlig for han kan breke beina. For oss er det Norges yoga. Ikke sant? Ja, interessant det der. Det er en måte å se det på. Hvor var vi i Finlandsreisen? Vi var på russiske grenser. Vi var der og leide en hytte der. Der tok vi bastu, og da løp vi ut i badet, og der kom en buss med tyskere, som så fire nakne norske gutter som løp rundt med balla klaska. Vi kom ikke bort til Russland, for vi så at når vi nærmet oss der, så var det et slags innmannsland, og det var veldig strengt. Her er det på slutten av den kalde krigen, altså da var det veldig strengt borti der. Vi var i Finland en uke, og... Vi dro hjem, tok båten tilbake, veldig artig tur. Det er den type tur som du kan ha når du er noen årsjå år, da livet bare er en, ikke bare en fest, men det var ikke noen bekymringer. Det var sommer og sol. Vi hadde det så artig som vi kan fa det. Det var glising hele tiden. Bare tull, men livet kan jo være tull av og til. Det er jo seriøst nok å ha det moro. Så det er vel en oppskrift, eller en oppfordring til alle 19 og begynnelsen av 20-årene. Nyt i årene der. Ja, og i tillegg så kan du ha minner, og du kan dra på sånne turer senere. Du har vært på en lignende tur i 2009, med akkurat noen av de samme folka, så du kan faktisk dra på turer senere også, men hvis du drar på sånne turer i ungdommen, den første ungdommen der, så ... kan du senere rekapitulere og leve på minnet i tillegg, og da kan du ha gjenger eller grupper eller kameratflokker som har sånne opplevelser som er gutt av sverden. Det er bra, vet du. Ja, men amen til det. Og en ting jeg kan si på slutten er at vi kom hjem, og så den bilen som vi hadde lånt av bestefar, han var død to år før, den var en Commodore, den het Commodore tror jeg, og den var grønn, og vi kjørte med den, Det var jeg som kjørte med den noen dager senere, og da brakk bilen i to. Så jeg hadde kjørt ut i Finland med en bil som to-tre dager senere brakk i to. Jeg kjørte oppover fra der foreldrene mine bodde i Brumdalen, Damveien 11, oppover noe som vi kalte Minkbura, og der brakk bilen i to. Det ble en sprekk, og den brakk i to. Jeg har aldri vært borte i en bil som brakk i to, men den brakk i to, så den måtte bare vrakes. Da hadde vi kjørt med Finland, og kjørt til det ganske fort på flate finske veier, for det var jævla fint å kjøre bil i Finland. Vi kjørte... Men også lå jaga rundt i 120-130 på flate finske veier. Det var ikke noen trafikk, det var sommeren og lite folk. Vi var på grusveier inne i bussen, finske bussen. Men den holdt hele turen. - Helt til du kom hjem. - Ja, det var bra. - Strålende. Så det var Finlandseventyret, 1989? - Jeg ble der flere ganger senere, jeg ble der ca. 10 ganger til sammen. - 10 ganger til sammen, såpass ja. - Jeg tipper det, hvis du tar meg an, for jeg ble der på research senere og besøkte Joachim Mito. - Du har venner der borte? - Mito er en gammel skiløper, jeg har ikke noen venner egentlig, men jeg har gjort research og vært på arkiver for å gjøre research til bøker, blant annet Femmelsk Boka 2013, da var jeg der to ganger, og Mito har vært der. jobbern som forfatter. - Men du greide å skrive inn en tur til i 1989. - Ja. - Så vi skal ta etterpå her nå. Skal vi hoppe videre til episode to? - Ta episode to, det var en lang tur, en ordentlig tur. Det var månedsvis. - USA, New Zealand og Australia i den rekkefjølen. - Ja.