Birger Svihus | Kjøtt: Sau, Geit, Reinsdyr, Elg, Hjort | Drøvtyggere Del 2 | Mat & Ernæring EP16
Transkript
Lignende
Loader
For å jobbe med å fortelle det, det har
skjedd
ytterst få ganger, men i natt drømte jeg at jeg kunne fly.
Det drømmer jeg ofte.
Det drømmer jeg veldig mange ganger.
Det er en av mine vanligste drømmer.
Du er heldig.
Det er så lenge siden nå,
men i natt så glemte jeg,
så jeg sprang ned om bakken.
Bokstavlig talt.
Det er ingen andre som flyr?
Det er bare du?
Ja, jeg klarte å lette deg fra bakken.
Det er alltid veldig vanskelig i drømmen.
Det er ikke lett,
men ja, jeg klarte å fly.
Du har det jo.
Hvordan skal man få til det?
Det er to ting som går igjen.
Jeg kan komme opp rundt lyktestolpehøyde,
så ligger jeg der og kruser der,
som det største naturlige ting.
Det er veldig deilig å være der.
Jeg går ikke noe stærkt høyere enn det.
Det er lyktestolpehøyde.
Det er lyktestolpehøyde i stort sett.
Men er ikke det en fantastisk ...
Du husker følelsen i drømmen.
Du får lyst til å bli der.
Ja, det er utrolig morsomt.
For meg er det jo ...
Jeg er veldig opptatt av fokler.
Jeg er ontolog.
Jeg kan sidde og se på en sval som flyr i timevis.
Jeg er så tålmodig,
men å se på fokler når de flyr,
det er jo en ...
En ting du og jeg burde gjøre,
er å ha sett disse jetpackene,
som nå er
ganske kommersialisert også, både på feriesteder, hvor du
enten er det jetmotorer,
eller så er det via vann,
altså vanntrykk, at du har sett de med actionfilmer og sånt også tidligere,
hvor de har science-fiction-utgave av det.
Men det finnes noe ...
Jeg har sett
soldater hoppe fra et skip til et annet
med sånne jetpacks, med sånne ...
Du tuller, sånn er det faktisk,
ja.
Som Thunderball, jeg tror James Bond Thunderball allerede tilbake i ...
Når var det den kom da?
På 50-tallet, må jeg tro.
Finnes de kommersielt nå?
Nå snakker jeg litt over mitt eget hodet her,
men kommersielt vet jeg ikke,
men i hvert fall militære,
og jeg har sett redningsaksjoner,
redningsmannskaper som flyr opp på fjellet med disse jetpackene.
Tenk deg hvor kjapt det går,
henter dyr, henter personer, henter bikkere, den type ting.
Så det er jo ...
Og da får du 100% den flyvefølelsen, da.
Hvis du greier å håndtere,
det er sikkert ganske tricky,
så det er sikkert bare å få seg autorisert.
Det er jo litt vanskelig ut,
da.
Jeg hopper i falsom, da, på ...
Altså, med sånn ...
Motsatt vei, altså, det, ja.
Ja, men det var 45 sekunder i fritt fall.
Hvordan var det, da?
Det var helt utrolig.
Fantastisk.
Det var som å fly, altså.
Det som var så merkelig,
det var at ...
Søkte du ikke kroppen din at å lande sånn?
Nei, nei, nei, men altså, det som var greia,
jeg husker ikke hvilken høyde det var,
det var jo en sånn ...
Tandem?
Nei, det er 5000 ...
Ja, tandem var det.
Det var den ene hoppen jeg hadde gjort,
da.
Men det ligger jo under, altså.
Så prøver jeg å fyre en bakkommer,
men jeg tenker ikke så mye på.
Men det er 45 sekunder,
som føles veldig lenge,
og så ser det ikke ut som bakken kommer nærmere.
Fordi det er så langt ned, ikke sant?
Sånn at du føler da ...
Du føler ikke at du detter i 200 kilometer i timen,
men du føler faktisk at du er,
liksom, bare ...
Kruse det, da.
Ja.
Det var en utrolig følelse,
men dessverre så var det sånn at
jeg ble veldig fort bilkyk.
Ja, jeg også.
Så at når fannskjermen ble løst ut,
så var det supermorra.
Å, fy faen, ja.
Ja, for da begynte det liksom å svinge etterfor.
Å, ja, faen.
Så begynte han der,
så går liksom skadet morra seg rundt og sånt.
Jeg ble jo skikkelig kvalm.
Jeg er en av få mennesker som greier å ...
Når jeg kjører, låner andre sine elbiler.
Jeg kjører bare bensinbiler.
Når jeg låner andre sine elbiler
og trykker på og akselererer der,
så blir jeg bilsjuk av min egen kjøring.
Det er faen ikke det.
Det har jeg ikke hørt noen andre som har blitt noen ganger.
Nei, da er det ekstrem.
Da er det ekstrem.
Jeg må kjøre, sånn.
Nei, så ekstrem er jeg heldigvis ikke.
Jo,
men vi har jo alle mennesker gjennom alle tider,
og med guder vi har skapt oss i forskjellige religioner
og alt mulig, så er det jo fulen og ørnen,
og disse skapningene med vinger har jo fascinert oss,
og vi har ønsker,
og emulerer de, og imiterer de.
Vi har laget fly,
som jo imiterer fugler og sånt også,
men det er jo en litt interessant overgang
til det vi skal snakke om nå,
så er det jo et dyr som ingen har lyst til å være,
som blir forbundet med noen av de dummeste dyrene
i hele verden også,
som er et sånt flokkdyr,
som jeg ser på at det ikke er noe positivt med
å assosiere seg med dette dyret,
det er jo sauen.
Ja, som er et all right dyr.
Ja, vi liker å kose,
vi liker ull med dem, det er sånn,
det er et dyr vi ser veldig ned på.
Ja, altså det er saumentalitet,
altså flokkmentalitet,
saumentalitet, ikke sant?
Det er mange gode grunner til å se ned på
flokkmentalitet, det er jo ikke meg den og egne,
men ingen drømmer om å bli en sau.
Men sauen har det jo faktisk,
kanskje det husdyr som har det best,
kanskje hvis vi skal liksom trekke,
hvilket husdyr er nærmest,
altså regnestyrevinnene jo da.
Kanskje jelten har det,
enda mer.
Enda bedre, eller?
Ja, kanskje de har jo ganske,
nei, men sauen har jo fri,
heile.
De blir spist da.
Ja, men det stod seg lammer da.
Men geitene de hopper vel bare opp i fjellet,
og så grever vel ikke de rovdyrene å få tak i de da?
Ja, men i Norge så er det geit først og fremst melkedyr da,
så de skal jo komme hjem
to ganger i døgnet for å bli molket.
De må bune fast, molke og sånn.
Sauen er i Norge en
kjøttprodusent, punkt om.
Lammene er produkter.
Sauen, den
er jo innom vinteren, fordi sauen
klarer seg ikke ut i snøen.
Der jeg kommer fra,
der kan sauen gå ut det hele året.
Det klarer han jo helt fint,
men han tåler ikke snø.
Så på Østlandet for eksempel,
så må sauen være innom vinteren.
Og blir parret i november og desember
med vær, så den får gleden av sexen også i morges etter kua.
En vær som da bedekker en sånn
20, så jeg hører sånn.
Så den hadde jeg i hvert fall fint.
En gang i året.
Det er bare en gang i året,
ikke noe mer.
Da får du skikkelig orge,
altså.
Ja, da er det en av de vekene.
Så kommer
lamme, som oftest er to, i april.
En gang i april,
stort sett.
Og veldig raskt deretter så slippes
lamme går med mor,
slippes ut på beite.
Og veldig typisk, sendes til fjells.
Så fort snøen forsvinner i fjellet.
Er på fjellet til begynnelsen av september.
Lever det
frie livet.
Går rundt akkurat hvor de vil,
ikke sant?
Det er jo det som er greia.
På fjellet er det ikke gjære der.
Dette er
utnyttelse av utmarksbeite
par excellence.
Ikke sant?
Det,
så søvn,
den er,
den gir en etterpå det.
Den gir en etterpå det som skal gjøre.
Høste,
en ikke-ressurs.
En ressurs som vi ikke engang bruker.
Vi gjør det plutselig ikke, ikke sant?
Den er bare der,
og den får søvn til å spise av.
Men spiser søvn, er søvn enda mer
grådig på andre typer ting enn det ku er?
Er kuen med kresen på bare gressen,
men søvn spiser alt mulig slags greier?
Eller er geiten som er mer?
Ja, det er geiten, og den er kanskje den som er
flinkest til å spise
hva som helst.
Tre og sånt.
Det har liksom disse egenskapene,
at den kan nærmest klatre.
Så geiten er nok flinkere,
men søvn er flink også.
Og det kan jo hende at
søvn er flinkere enn ku.
Søvn har,
spiser man med leppene,
enn ku.
Ku er en svære tunger som drar til seg
en svære gråsys, men søvn, søvn er mer sånn fin,
fin spiser som liksom kan selektere
litt på det mest næringsrige delene.
Liksom feinsmekker i beitingens kunst.
Og heilsige geiter også.
Men der går det altså
hele sommeren, og der foregår mesteparten
av veksten på lammer.
Så hentes de inn om høsten,
da er det slutt på moro,
da jages, fanges søvn inn, og så blir lammer tatt ifra, snakkes, da.
Stort sett.
Og så er det pån igjen,
og så er det ny syklus,
ikke sant?
Det er høsten, så går de inn når det kommer snø,
og så blir de paret,
og så har du den syklusen gående.
Så søvn lever jo et,
et relativt, altså det er kanskje det mest,
altså har mest frihet av husdyrene.
Jeg husker det var
en som sa til meg at hun vokste opp,
og noe av det mest traumatiske
hun så da hun var liten,
var hun måtte overvære eller bivåne en
slakting av et lam,
og så hadde sett lammen
på øya der.
Og det er jo også faktisk en av,
skal vi si, bakgrunnshistoriene, husker du den her, Anthony Hopkins
Silence of the Lambs?
Det er jo også hun der,
politietilforskeren, hun ble jo så preget av at
dette lammet gikk, det er en sånn bakgrunnshistorie
hun har med dette drapet,
av dette lammet, at det virker som
det for mange unge mennesker
er noe som sitter igjen, at
man kanskje kan se slaktinga,
gris og høns,
kanskje til og med oss storfem,
at det er et eller annet med lammet,
vi har det liksom på Dorul logo,
at det er et eller annet kjærlighetsforhold
til det fantastisk søte lille lammet.
Lammet er kjempesøtt, og den brutaliteten i den slaktinga
er noe som traumatiserer oss,
virker det som da,
sånn fra toppen av hodet.
Jeg hadde min første jobb, som femåring,
og den jobben bestod i,
og som femåring på høsten
oppvokstbegget av dem og hadde sau
jobben vi stod i
var i ansvar for en bøtta
når slakteren hadde hogget hovedet av
sauen så lå jeg på ryggen
ble jeg hevet opp på ryggen
så kom jeg med bøtta
og holdt den onde halsen
for å samle opp alt blodet
og det var bare
det var bare den første
minst viktige delen av jobben
det viktigste delen av jobben var å røre i blodet
for at blodet ikke skal
levre, så må du røre kontinuerlig
og så levres det på denne røde greiene
så det var min første jobb,
det pleier jeg alltid å fortelle
jeg er overhovedet ikke traumatisert
men jeg husker jeg spørte
onkel min som slakter,
vi slakter ofte 15-20 lam som ble solgt til venner og kjente
og onkel min slakter
så spurte jeg, for jeg ble veldig overrasket
at man bare tok lam og ut
av flokken og så slakter man mens liksom, det
var ikke sånn at det var
en annen plass så
spurte jeg onkel min
var det ikke best
at ikke
saulen ble skremt og de ser slakter
nei nei, det er så vann det med
det var svaret hans
det er interessant om sauner gjør seg noen tanker
om å se sin egen art jeg tror faktisk
men det er sikkert forskjell
på å introdusere dette her
når du er 3-4-5 år
enn at hvis du hadde kastet
døtteren mine ut i det der
med de store hjertene de har for dyr
og de har ikke stått på et landbruk
eller på et gårdsbruk noen gang
skulle du slaktet et dyr
foran deg nå, de er 7 og 10
de hadde vært traumatiserende
du må være bevisst på det
jeg har vært veldig bevisst på det
jeg har slått i hele en hane
fremfor meg en 3-4 år gammel
datter, bare for å være sikker på
at du skal bli vant med å ta liv av dyr nettopp
for da er det ikke det,
det er bare sånn som det er
det var akkurat samme for meg
det var bare sånn som det er
slå i hel må man når man skal spise kjøtt og
det blir jo lammer
men de har levd et veldig godt liv
før de har blitt slått i hel
ikke sant ikke helt naturlig liv
mye bedre enn et naturlig liv
ikke sant fordi det er ikke noe rovdyr
det er ikke ulvene blitt utryddet
de blir fått tilsyn
og det blir håndtert
hvis de knekker et bein
så blir de tatt hjem og så videre
ikke sant men søvn er jo
like mye en
ullprodusent som en kjøttprodusent
det er også viktig å poengtere
kanskje ull var til og med viktigere
produkt fra søvn enn kjøttet
tenk så henge med hva ull
ull ikke ulv, men ull ja, ull
tenk så henge med hva ull
vi kommer til ulven
ja, gjemmer det vi kan ta det inn
vi får se hva vi får til
men i alle fall
gitt at
man kan opprettholde det trygge miljøet for beitdyr uten rovdyr
så er jo dette beitelivet et veldig godt liv
ikke sant og kan holde sykdommer
som det jo gjør ikke
sant og gir de litt
salteskydd for det får man ofte på beiter
det kan bli litt salt men
kjøttet
som alle vet det er veldig likt
annet røvdyrkjøtt det er mørkt det er jernrikt kanskje litt mer jernrikt
enn storfø så det er veldig veldig godt kjøtt
det blir mye det samme som for storfø
så vi burde egentlig
det har kommet til oss
at vi burde spise mer søvn
men vi burde ha pinnekjøtt litt oftere
vi burde spise mer søvn
vi burde det altså
søve
populasjonen har gått ned
uten at de helt vet
hvor mye men den har gått ned
spiser faktisk det er mindre
søvekjøttkonsum
det vet ikke helt hvem for
altså
vi tror vi vet
det er litt sånn
det er jo bare
det er konkurranter med grisen og kyllingen og storfø så er jo søvn en sånn
hvor ofte er det man
går bare sånn nei da i dag i
dag spiser søvn i dag skal vi ha søvnkjøtt
det er litt sånn
det er noe mer tiltalende med de tre alternativene
som også da i alle oppskrifter og de enkleste middagsrettene
for familier så er det søvn
sjelden er en
det er fårikål da
det er en sånn festmat
sesongmat
jeg tror at det
er en det er en egen smak på søvnkjøttet
det er lov å si det
ja ja ja det er lov å si at
og det er også lov å si at
Men det kan ikke bli for mye av den.
For å si det sånn,
alle som er glad i vossa for,
meg inkludert, alle har vel opplevd det
å prøve å kysse en person da,
det er ikke akkurat det mest populære
etter å ha spist det vossa for det.
Det er bare det,
det er et lite pålegg.
Ja, og det som er greia,
det er at jeg bruker min egen oppvekst,
altså vi slakter veldig mye søv,
vi har lam hjemme og solt og sånt,
så beholdt med søvlammer, altså hundlammer,
og problemet, jeg mener problemet med søvkjøtt i dag,
det er at man skiller ikke,
altså det er værsmak som ofte er på kjøttet du kjøper i butikken.
Hva kaller du værsmak?
Det er altså smaken av mannlig,
en handlig, brunstig,
et brunstig værlam.
Jeg kan ikke forstå det,
og jeg har snakket med folk i natur og sånt,
og det virker ikke som de er bevisst på det,
men av og til,
du kanskje merker det,
går i butikken, av og til lamkjøttet pakken du kjøper i butikken,
super, andre ganger smaker den rett og slett vær.
Ja.
Jeg tror det ødelegger hele,
jeg tror det er det som ødelegger får og lammer,
det er værsmaken veldig ofte.
Jeg kjente den når jeg flyttet hjemme for første gang,
jeg gikk i butikken og kjøpte dette deilige lamkjøttet
jeg var vant med hjemmehånd til for,
smakte det, ikke sant, men værsmaken slo mot meg for å si det sånn.
Men jeg vet ikke,
men det er en spesiell smak på lam.
Så dette er bingo i butikken,
en fin ting som vi også kunne dyrke ofte er at
i påsken så har vi en eller annen grunn,
da skal vi spise mye lam,
da våkner folk opp og skal ha lammesteik,
og da lager vi det ordentlig til,
og det er lammesteiken og det pinnekjøttet,
det kan vi spise oftere,
men det er sånn høytidsmat,
rett og slett.
Ja, det er det.
Ja, det er det.
Så det ligger nok noe der altså,
for det er ikke sånn at,
det er absolutt vilje til å produsere mer søvekjøtt,
eller mer lammekjøtt da,
så det er ikke det det står på,
det er forbruket som rett og slett
ikke er så høyt.
Også på restauranter er det ofte sånn type at
man kan gå for et lam,
når man skal kose seg,
virkelig slå på stortommet og si
nei, jeg tror jeg skal ta lam.
Jeg tar lam, ja.
Så det er også et sted hvor man blir eksponert for sau.
Og så er det jo også noe at lam har jo
i veldig stor grad er en sesongprodukt,
ikke sant?
De andre storfjer slakter med jo en hel åre.
Lamm slakter man i september.
Ja, ja.
Hvorfor det?
Nei, for da har jo,
hvis man slakter i april,
så ville det ikke vært noe beite å gå på, ikke sant?
Dette følger naturens syklus,
den lamproduksjonen, ikke sant?
Så har man jo begynt med å produsere lam
til påsken, ikke sant?
Fordi folk skal vel gjerne ha påskelam.
Men det er jo helt i strid med
sauet, kjøttproduksjonen sin natur, ikke sant?
Så da er det jo kraftfôr og hele de greiene der da.
Men, så sauen,
den kan klare seg på veldig lille kraftfôr.
Så kan få lammekjøtt som er produsert med veldig lille kraftfôr.
Det er dessverre også
ofte møye kraftfôr, alt for møye, men
men potensialet er der.
Og de er altså utnyttet utmerkspeitende.
Det er sauen som vi kan takke for høstingen av
mye av utmerkspeitende på fjellet, typisk da.
Så da kan vi vel bare avslutte og konkludere
med at sauen er et ålreit dyr.
Han har det ålreit.
Og kjøttet bør vi spise mer av.
Men opprinnelse og sånt da?
Ja, opprinnelse.
Det kommer jo fra samme område,
men man kan si at sauen er en ørkendyr.
Merkelig nok.
Mulig det er å ta sterkt i,
men sauen tilpasser faktisk et område med
ganske tørt klima.
Det skaper jo problemer med å få sauen i delen av Norge,
for det er veldig vått.
Men sauen har sånn opprinnelse også i Midtøsten,
men i en relativt tørr område i Midtøsten.
Derfor kan den klare seg med veldig lille vann.
Den er veldig vanneffektiv,
og så har den ull,
ikke sånn som isolasjon.
Men ellers er selve fysiologien for det her,
fysiologien er veldig lik.
Det har vært litt interessant å snakke med
en religionsforskerekspert om dette med sauens
eller lammets rolle i religion også.
I kristendommen har den en spesiell plass.
Offerlam, ja.
Offerlam.
Og så jeter og den type ting,
for nå kan det ikke være min bibel.
Det er vel bibelhistorien også,
jeter med sånn lammeflokk,
sauflokk og sånt, det kan jeg nevne.
Altså, sauen passer veldig godt i tørre områder,
kaller man det, så er jo sauen i veldig varme områder også,
det er ule annerledes og sånt.
Så, ja, men i hvert fall en veldig god drøftiger.
Hvilke andre?
Regnstyr?
Jeg kan bare ta sånn, altså i kvalitet,
variasjon i kvaliteten på saukjøttet,
snakker vi kanskje litt om at det er værkjøttet,
men ellers er det ikke så...
Nei, jeg mener værkjøttet er utrumfalt,
til mitt syn.
Men det er ikke så stor kjønn at det er sånn veldig,
det kan være veldig av en stor variasjon,
det er ofte mer, kanskje,
lik kvalitet, eller?
Nei,
det er nok noen av de samme,
det er sånn variasjonene i mørhet og sånt,
som det er på stofa,
men hele slaktet er jo,
det er jo så mindre da.
Så det blir, altså det er lår, ikke sant?
Som er lår.
Og så har du koteletterne, min favoritt,
alltid gode.
Koteletter, nakkekoteletter?
Hæ?
Nakkekoteletter?
Nei, nei, nei.
Nei, nei, på saukjøttet, ja, ja, ja.
Det er ikke det,
det er bare grisene,
det er bare grisene med nakkekoteletter.
Nå fløy jeg ut der.
Det, det, du kapper jo hele ryggraden,
altså, og da er det jo inre-utre forleg,
ikke sant?
Det er jo sånn,
du sager hele ryggraden av.
Ja.
Og så er bogen,
det er jo så det også er greit,
men det er liksom,
det er mye bein,
ikke sant?
Det blir mye mer,
relativt mye mer bein i en lam,
fordi det er en mindre kropp,
og kanskje ikke så mye kjøttfulde,
og kanskje også fordi lammene skal,
liksom er, liksom bare tilpasset av,
lever i litt mer utfordrende terreng,
da, for å si det sånn.
Sånn, så det er liksom lår,
og så er det koteletterne,
og så er det,
altså er det rib,
så er det pinnekjødet.
Ja.
Ikke sant?
Så har du den der, relativt,
altså, beinete ribbo, ikke sant?
Som i motsettelse til ribbo på grisen,
ikke har så mye fett.
Selv om det kan være en del fett der også.
Ja.
Som da man har funnet en anvendelse for,
pinnekjød,
som er jo en vittig godt.
Så, så,
det er litt, vi tror ikke, jeg får så mye fokus på kvalitet utover det.
Nei, nei.
Det er bra.
Vi spiste jo, altså, som sagt, blodpudding på lamm.
Det var en klassisk rett hos oss,
fra blodet, fra søvnene, men jeg drepte selv, og nyre,
lever.
Ja.
Siste spørsmål før vi går på regnstyret.
Hvorfor er stort sett alt av pølser nesten bare svin,
og ikke sau?
Ja.
Eller storfø.
Jeg setter litt lammepølser i butikken,
men dette er jo veldig stort sett bare gris i alt,
i alle pølser.
Nå må jeg tenke, ja.
Men for det første,
så tror jeg for lammes en del,
så er forklaringen at det er ikke så billig som gris.
Gris er det billigste.
Nummer en.
Og at lamme, det kan man bruke i forekål.
Altså alt andre, ikke sant?
Så på grisen, så har man ikke sånn produkt som ligner på forekål,
altså på en måte alt avsker,
alt sånne greiene, sånn at man ikke vet hva man skal gjøre av.
Det blir forekål, ikke sant?
Genialt, ikke sant?
Genialt.
Kjempemåltid.
Kjent tradisjon.
Finnes det noe bedre enn forekål?
Altså, får og kål.
Og finnes det noe mer bærekraftig og u-norsk enn får og kål, altså?
Potetene til, selv om de er ikke så gamle.
Men, så det forklarer, hva er det for at lamme ikke er enig i det?
Og så tror jeg jo ikke smaken, faktisk.
Men, stofet, høyere verdi, det blir kjøttdeig.
Kjøttdeig får man betalt for,
og det er mye mer fornuftig.
På grisen,
så er det møye, altså.
Ikke sant?
Hva skal man gjøre med resten der?
Med bukskinnet som ikke ble ribba, ikke sant?
Og så videre og så videre.
Og hovekjøtt og alt det der,
det er da veldig mye,
ikke sant?
Som man ikke vet hvem man skal gjøre av.
Pølse, noe annet.
Jeg tror pølse er på en måte
lagt rundt grisen.
Altså, pølse er på en måte måten du bruker resten av grisen som du ikke vet akkurat hva han spesifikt er rett for.
Så markedet for regnstyrpølse,
det er jo ikke...
Hvis du først finner det,
så har du sikkert vært og prøvd det.
Ja, altså, der finnes jo...
Klassiske regnstyrrettene er jo regnstyrskav.
Ja, ja, ja, den er fin.
Det var den som det fantes før, det var regnstyrskav.
Sånn var det regn...
Se for deg, så den sammen her med samme kniven sin og skar det sånn her av kjøttet og pakket det inn i en pose.
Antakelig ikke helt sånn.
Men nå er det jo blitt litt mer produkter på regnstyr da.
Så er det liksom regnstyrbiff og det ene med det andre.
Regnstyr, en drøftygge.
Vi har snakket om at den spiser lav.
Den
er egentlig, man kan nesten si at den er semidomestisert.
den er jo domestisert og
det er forskjell på
hvor lett det sniker seg inn
på en flokk med tamregn
i forhold til en flokk med vildregn
men marginalt det er jo veldig sky
de løper på lange avstand og sånt
og det er litt av en jobb å få samlet igjen men de
er jo
i utgangspunktet null kraftfård, det er 100%
sauen var mye utmerksbeite regn ned i utgangspunktet 100%
utmerksbeite
regnhøsting uten input altså alt kjøtt du får av regnstyret er da
på en sett og vis netto,
ikke sant?
netto gevinst
men
og de lever ute
du har ikke noe hus
samene var jo tradisjonelt nomadiske du
flytter regn rundt opp til åtte ganger i året
så flyttes regn rundt på
etter vær og klima
årstid og sånt til ulike typer beiteområde
derfor var jo samene opprinnelig
ikke bofaste de flyttet med regnstyreflokken
ja og
sånn er det vel i veldig stor grad ennå
og det slaktes ca 70 000 regn i året
det er ikke mer
det er helt marginalt
jeg tror det var 1.200 tonn
altså det er ingenting
det er 0,5% tror jeg
av det som er for annet kjøtt
det forklarer jo prisen
på at du skal ha regnstyre
så er det sånn oi
du må jo virkelig
grave dypt i lommeboka
på menyen
regnstyreskave i sin tid
var liksom ikke så mye dyrere
enn alt andre nå er det sånn
hvis du bare kikker bort til regnstyret
i frysedisken da er det dyrt
ja det er forferdelig
det er forferdelig dyrt
og det er nok
det er nok god grunn at det er dyrt
for det er jo veldig arbeids
man skulle kanskje ikke tro det var så arbeidskrevende
men det er jo antakelig mye arbeidskrevende
og så er det faktisk sånn
jeg leste faktisk på togene her og der
så så det forberedte meg litt
og så lærte jeg meg den store forbøyelsen så at
altså det var jo sånn
70 000 regnstyreskave i hvert år
omtrent like mange
meldes inn som rovdyrtap
ja
tenk på det
altså
og nå er det jo sånn
melda inn og det som faktisk starter rovdyr
jeg vet ikke om det alltid ligger
men altså de har enorme tap ikke
sant til rovdyr gaupe, jerv, ulv
alle
bjørn alle tar veldig mye regnstyre
så det dette er jo ikke sant det her er stor svinn
kunne vi men det er det med spørsmålet
som bare kunne vi satset mer på regnstyr
økt produksjon og gjort det til mer vanlig
husdyr
husdyr og middagsrett
kunne man helt sikkert
vi kunne vi kunne
domestisert i 100% ikke sant
det er jo ikke noe problem med areal akkurat nei
det spørsmålet er vel
er det om det er markedfordel
eller altså hva har skjedd
det spørsmålet om regnstyrkjøtt
det er jo veldig godt kjøtt
og det er igjen
det er vilt kjøtt
er det det skal samlinges med
ikke sant ja det er veldig kraftig smak
det er mørkt og det er rit på jern
og alt det der
men hadde det vært ned på storfe-nivå prismessig
det kommer aldri til å komme ned på storfe-nivå
nei for det er det er
volymet vil aldri kunne liksom
ja volymet også at det er et dyr som
må jeg tror faktisk det må ha
lav altså det er den er det regnstyret er spesialisert på å utnytte dette
disse karge beitene høyt til fjells eller høyt og nord
tenk på regnstyr på Svalbard ikke sant den som har vært på Svalbard
har sett at det er knapt
ikke lever de av altså
men de lever av dette
lille som vekse det her og laven den trenger 20 år
på å bli høstbar
igjen gras trenger
fire uker laven trenger 20 år
så et beite som er bleitet helt ned
må da ligge i 20 år da
for å bli for laven skal komme igjen
så dette er ekstensiv ekstensiv ekstensiv produksjon
og en del av en kultur
som man ikke som regnstyr er nok mer enn
regnstyrproduksjonen er nok mer en
en måte å ta vare på en kultur på
enn noe annet og derfor så kan man heller ikke begynne å tenke at man skal gjøre på en annen måte
ikke sant ja
næringsinnhold og sånt i regnstyret
ganske magert eller veldig magert kjøtt
nei jeg tror det er ganske magert så vilt
men det kan sammenlides med vilt
og vilt kjøtt er generelt magert
av andre jortedyr.
Og da, nå må vi vel kanskje avslutte snart,
men jeg kan jo nevne det at
vi kunne egentlig nevnt regnstyret
nesten i samme underdag som vilt.
Fordi akkurat som vilt er det null input.
Og viltet, altså elgen, jorten, rådyret, det er jo drøvtyger.
Altså vi kan ta en halvtime til,
hvis du vil det.
Eller skulle du gå?
Nei, jeg har gode tider i dag.
Ja, vi kan ta en halvtime til.
Så gjør oss ferdig med,
så tar vi geiten
og hjelper dere her også.
Ja, for vi har geiten også.
Ok, men la oss ta viltet nå.
Fordi regnstyret er så likt med vilt.
Vi skyter i Norge ca.
110 000 elg, jort og rådyr.
Og det er mer enn regnstyret.
Ja, det er mer.
Rådyret er kanskje noe mindre,
men elgen er jo større.
Det er ca.
30 000 elg,
mellom 50 000 og 60 000 jort,
og ca.
30 000 rådyr.
Ja.
Hva er forskjellen på disse tre som
du nevnte nå?
Det er jo små smaksmessige forskjeller,
ikke sant?
Som har med hva som er hovednæringskylden.
Uten at jeg kan si at jeg
er helt sikker på
hvor stor forskjellen er i hva de spiser.
Elgen er jo typisk en barskogdyr
på øst i øst,
ikke sant?
Og kan jo spise,
spiser jo mye furu for eksempel.
Men ellers er det jo ros,
rån,
osp, selja.
Ja,
yndlingstrener til elgen.
Ja.
Tre, om vinteren er jo treene det viktige.
Om jorten er mer grasorientert,
er jeg ikke sikker på,
men det er en litt annen miljø.
Det er noen smaksmessige forskjeller.
Rådyret er jo mer kulturlandskapsart,
kanskje, enn elgen.
Men ernæringsmessig, så mener jeg at det er små forskjeller.
Jeg mener det er små forskjeller.
Det er mager kjøtt,
det er mørkt kjøtt.
Mye protein?
Ja, altså høyt proteinhold, som alt mager kjøtt er.
Og mye vitamine, betoll, mye jern.
Sånn at det er,
sånn sett, kommet i samme klasse som regnstyr og drøvdyrkjøtt generelt.
Mhm.
Og er det noe mer av det viltkjøttet da, i den,
det er vel ikke av,
skal vi si, er det moskusjorter og dvergemoskustyr?
Har vi noe av det i Norge?
Nei.
Nei.
Ganske sikker på om du har det.
Jeg tror det er deg som jeg nevnte.
Da skyter det ca.
15 000 harer da.
Ja.
100 000 rype, og så ca.
200 000 småvilt da.
Men det er jo noe annet.
Det er ikke drøvdyr da.
Kaninen er jo.
Skal vi ta, la oss ta geiten først.
Ja, la oss ta.
Den har jo en plass.
Ja, absolutt.
Geiter er jo i Norge først og fremst en melkeprodusent.
Ja.
Det er ikke en kjøttprodusent.
Geitemelk.
Geitemelk.
Hvem er det som kjøper og forbruker geitemelk da?
Det kan ikke være mange,
men vi spiser ost,
altså geit.
Det er osten som er business-grunnlaget for geit.
Geitemelkproduksjon.
Ja.
Ikke sant?
Ja,
altså brunosten.
Den brune geithosten.
Merkelig nok.
Jeg sier merkelig nok fordi brunosten er egentlig et biprodukt av melkeproduksjonen på Q.
Det tror jeg vi har snakket om når vi snakket om egg og melk.
Ja.
Men så finnes det jo hvit geithost også,
ikke sant?
Hva er det de heter for noe?
Jeg husker ikke hva de heter.
Snøfrisk og sånt.
Ja.
Det er en del geit og ost da.
Så er det noen som har allergiproblematikk,
det kreves til kumelk,
som hvis noen kan drikke geitemelk.
Så jeg tror geitemelk har en litt visst nisjemarked som en
erstatning for kumelk da.
For kjøttet til geiter, til norske melkegeiter,
er jo ...
Det er ...
Det er beinrangel.
Geit er et beinrangel,
for å si det sånn.
Sånn at ...
med mindre dette endrer seg
i den siste tiden,
så er det sånn
og der var veldig mye kritisert
at kjer blir slått i hel
dagamle
sjekk det opp det fremdeles er sånn
hva skal jeg søke på?
jeg søker på kjer
kjer, jeitekjer
slått i hel eller noe sånt
nyfødte
bukkekling
bukkekillinger blir slått i hel
for de ikke kan brukes til melkeproduksjon ja,
så de
blir altså da slått i hel
som nyfødte
kjer ved fødsel eller innen å få uker etter fødsel
tenk på det da,
når du snakker om
den traumatiske med å få slakt et
25 kilos
lam, ikke sant?
Dette er de unge
søte, se på bildene, ikke sant?
ja, ja, ferdig før var det sånn at
måten man gjorde det på var at man tok
de bakbeina, det er sikkert ikke lovende å le
men det klassiske måten før
for cirka 40 år siden
var å bare slå dem mot veggen
ta dem i beina og slå dem mot veggen
og så giver de
men kjer erstatte jo da
mora, ikke sant, som melkeproducent
altså
hundjeitene da
men så er det noen som har prøvd
og da har gjort mange forsøk på å fôre
jeitekillingene opp og selge kjøttet
og det er det et visst merke for
men
tar ikke av altså nei,
jeg har kjøpt
jeg to ganger det var gjennom rekoringen
og da har jeg kjøpt jævla mye
for jeg så at det var ikke mye kjøtt inne i disse pakkene her
og så kom jeg og tenkte
nå skal jeg bare kjøpe kjøtt
ikke sånn at jeg planlegger med oppskrift
nå skal jeg bare kjøpe kjøttet så må jeg finne en måte å bruke kjøttet på
og da landet jeg på at
det som gikk mest var at
marokkanerne spiser en del
jeit og har en del oppskrifter på det her
marokkansk kjegryte og det var nok
i bunn og grunn veldig mye skal vi si tilbehør
og spesielt kryddere og koketiden, men det ble jævlig godt
det ble jævlig godt
jeitekjøtt er jo godt
det har jo den spesielle jeitesmagen
kaprinsyre som er en spesifikk fettsyre
som gjør at jeit har jeitesmag
men den er ikke
den kan man mene er god
og nå nevner
marokko og sånt så er det det er
merkelige her hvis man går til landene rundt
Middelhavet så er rollen til sauen og jeiter
byttet om for i Hellas Marokko og sånt så er sauen melkeprodusent
og jeiter er en kjøttprodusent
mest i Norge er det motsatt
ikke spør meg hva jeg har
for saumelke er jo
fetaost, det er jo saumelke
det er en stor melkeproduksjon
på sau i andre land
og så er jeit en kjøttprodusent
og
da kan det være
noen raser, kanskje de har kjøttfyll og sånt,
så for jeiter så er jo det
Achilleshelen
denne kje som slås i Hell
og hvis man fôrer opp
så går det mye fôr
de vokser sent og det er lite kjøtt
og det er mye slintere
så det er ikke
du må ta mye betalt
så det er en grunn
der man slår de i Hell
fra bærekrafthensyn akkurat på samme grunn som man slår i Hell
hanekyllingene i jegproduksjonen som vi snakket om det
blir ikke noe særlig kjøtt av det men
hvis de kunne gått ute og beite
så er det klart at ha med en beite
det kan brukes på det
og når de ser at de kjøper det og betaler det det koster
så er det jo bra
vi hadde en morsom sak her med sløseriet
nei, det var ikke en morsom sak
det var overhovedet ikke en morsom sak
vi hadde en sak på
årets julekalender med sløserien budsmannen som var en sløsesak
hvor mattilsynet så seg lei på
å drive og telle villige eiter
i et eller annet område i Norge
villige eiter jeg visste ikke at det eksisterte engang
om det er eiter som har vært domestisert
som bare har gått ut i naturen
og de har levd for
seg selv i 25-50 år
stemmer det, en eller annen plass
i Big Høy Køypanger
eller et eller annet sånt
og de har åpenbart greid seg selv
Høyanger?
ja
og da tenker man at naturens gang
ok, hvis villige eitene da får det til å funke
og beiter ned og holder på
er mat for rovdyr ja, ok
men mattilsynet har vel da plikt til
at de skal felle og holde ordentlig på dette her
og det ble for mye styr
sånn at de har valgt å slakte ned
og avlive hele flokken
som jo er en helt pussy
men jeg har jo ikke til gode å høre argumentasjon
det er sikkert gode grunner
men samtidig som det ikke er gode grunner
men bruker veldig mye penger da på liksom
at å slakte ned og avlive hele flokken som jo er en helt pussy
i stedet for å telle disse
som de er pliktig til å gjøre
så valgte de å slakte ned hele denne villige eitflokken
som var ikke bare løpt rundt der
det høres jo pussy ut fra et legemanns ståsted da
ja, men altså poenget er at dette var såkalt ferale eite
altså, det ferale betyr domiserte dyr
som har blitt vill
som lever som som lever som vill dyr
feralehunder i byer i sør-europa og sånt
så
derfor så er de per definisjon
omfattet av matessynets
husdyrreglement og husdyr
skal jo ha det mye bedre enn i naturen
det har vi snakket om før,
ikke sant?
så det er et veldig godt eksempel på dette
vi snakket om tidligere
altså, vi kan jo ikke
våre ambisjoner for velferden til husdyrene
er jo mye høyere enn velferden
til de villede dyrene
for Guds skyld, disse stakkere villede dyrene
har det jo forferdelig stort sett hele veien
men nå da disse geitene
lever som vi lever i naturen
så er det ikke godt nok, ikke sant?
og derfor er det helt logisk at matessynet sier
dyrvelferden er for dårlig ikke
sant for
dette er per definisjon husdyr jeg
støtter magisk svinn 100%
ikke fordi jeg mener at
geitene ikke bør det
ikke bør det få lov å gå der
og lide et naturlig liv,
men jeg støtter de fordi de er prinsippfaste
ikke sant, de følger prinsippene nemlig jo prinsippet er
husdyrene skal ha det mye bedre
enn dyr i naturen
og det har de
men hva er dette behovet for at de må føre
tilsyn med geitene, er det mer bare for
å se at flokken ikke springer ut i en
voldsom, at det blir sånn plutselig
tusen stykker av de,
eller hva er det
som er så viktig?
det vil jo da føre et krav om at man
skal sørge for at de har nok mat
og hvis de ikke har nok mat så må de slå noen i hel
eller de må få prevensjon
eller det vet ikke jeg
man har et krav til å
når man har et husdyr så har man et
forpliktelse til å sørge for at velferden er
et minimum
men ja, hvis de er et husdyr ja,
hvis de per definisjon er et husdyr
for det er det sånn her,
for de er feraler
ikke sant, de var en
ungkar oppe i Høyanger som drev på
med disse og så døde og så ble geitene bare gode
jeg vet ikke hva som er historien bak, men
de har det helt sikkert
helt greit, men så kan det jo hende at de har det
verre enn dyr i naturen fordi de
ikke tilpasser det miljøet, ikke sant?
Hadde de overlevd så lenge da?
Nei, altså de er åpenbart
klart tilpasset seg men dette er en veldig morsom illustrasjon på denne
paradokset med vår tanke om at naturen er ideale for husdyrene som jo
elgene ville blitt grønne
hvis de kunne være viske og kua
og så videre som vi har snakket om før
men geitene de molkes da og så får de en del krav for
akkurat som kua og så går de på beite
om sommeren og er veldig flinke til å
beite ned de kan rydde og holde meg i Oslofjorden
for villvokst og sånt, så de er
veldig alteterne og sånn sett kan ha en potensielt veldig viktig rolle
men de må inn to ganger i dagen og bli molket
så dermed så gir et potensial for å bruke
melkeproduserende dyr til å utnytte
beite langt unna den blir jo begrenset av at de må inn og bli molket
så det var geiter
det var geiter hesten?
hesten, ja
hesten er jo en barktarmsfermenter
som er utenfor denne grunn de finner ut
gras
hesten og kaninen
og gåser
kan sånn sett sammenligne seg selv
om man ikke så
skulle tro at det var
noe man snakket om i et åndedrag
men i alle fall så
så er de barktarmsfermentere
og kan ut etter gras
og jeg vet ikke hvor mange hester det er i Norge
kan jeg jo sjekke det opp
er det 400.000 eller 200.000 eller oi altså det
hvis jeg skal tippe så tipper jeg 200.000 men så
du finner det jo fort
det er mange hester i Norge
de er jo da hobbydyr
99% av tilfellene de
100.000 registrert
ingen vet hvor nøyaktig dette tallet er
nei så 200.000 er ikke så gale
men antagelig mindre enn 200.000 men
det
er mange hester noen brukes jo til
altså konkurranse og sånt og
man finner ut når hesten er 3-4 år gammel
at denne har ikke noe grunn til det
den har ikke noe potensial
den springer som en
som en kylpadde ikke sant og har ikke noen verdi
blir slått ihjel veldig mye unghester blir slått ihjel
slått ihjel men med bokstavlig talt
eller blir de blir de støt eller blir de skutt eller hva
nei de blir ja altså de blir
typisk da
altså en veterinæren kommer og avliver de
skyter de i hovedet
med en boltepistol eller med gevær og
skyr over halsen på de ok
så hvis de blir skadet av sånt
det brekker bein og sånt
så blir de avlivet før så
var det veldig mange hester da som
som ble slaktet på slakteriene
ble til mat men det er nå
i ferd med å
forsvinne jeg tror det var
var det 50 hester som ble spist i fjorden
og sånt men er det for at vi ser på hesten som noe hellig
litt helligere enn de andre type dyrene
at den er intelligent
og den er fin
og den er nyttig og
at det er vårt
vårt forhold til hester
som gjør at vi ikke har lyst å spise den
ja altså det er jo sånne ting som kommer inn
altså at hesten på en måte
er noe helt annerledes enn andre dyr
fordi man er glad i hesten
men
det er ikke noe
det er ikke logikk i at man da ikke skal spise den
hvis man uansett må slå hesten i hel ja
ikke sant
hvis man uansett skal slå hesten i hel
og er det en ung hest
for det må være
ung for at den skal være best mulig
for at den skal være god
en gammel hest er ikke god
nei, det blir seike hester kan bli 30 år,
ikke sant og da generelt når de blir så gamle så blir kjøttet
seikt, ikke sant
sånn er det med de fleste dyr
så at de må være
unge og de fleste hester blir jo avlivet
når de blir gamle,
ikke sant så at veldig mange av de
100-200 000 hesterne i landet
når de blir avlivet har nok ikke
noen potensiale som mat
også er det noe med
medisinrester og sånt ikke sant
det er jo også veldig strenge
krav til mat at dyrene skal ikke ha brukt
medisiner som de kan finne rester av og sånt,
hadde de vært syke
så hadde de ofte fått medisiner
men allikevel så kunne man sikkert
snakket kunne man sikkert spist opp sånn
la oss si 10% da
10-20 000 hester
og i stedet så spiser vi kanskje 100
per i dag
hestekjøttet er
det er usett vanlig rikt
på hjernen faktisk og det har jo nok med at musklene
de er, de har mye hjern
når de skal omsette med oksygen
og hestene er jo løpsmaskiner
ikke sant så musklene må kunne omsette med oksygen
så det er kjempekjøtt mørkt
og fint
magert
nydelig kjøtt, jeg har spist hestebuff mange ganger det
er en
virkelig en stor art opplevelse
hva smaker det sånn i forhold til de andre tingene
det har ikke noen utpreget smak
sånn som lam eller geit
eller vilt
så det ligner sånn sett på
et veldig magert og mørkt
stofekjøtt det er jeg ikke sikker på om jeg
ville klart å kjenne forskjell
brukes det i noe som helst
typ pålegg, ultraprosesserte produkter går det inn i noe av
sånne type produkter i det hele tatt?
ja de gjorde jo det når det var en betydelig hesteslakting
men nå har jo den største
slakteri i Norge, Natura har
da
noen få år siden
bestemt seg for de ikke ville ta imot
heste lenger til slakting det
er noen slakterier som tar imot heste ennå,
men dette
dette på en måte er ferdig med
rakner for å si det sånn
for å bruke et sånt ord altså at man
gir opp og prøver å ta vare på
hestekjøttressursen at det sånn harer
og magerere tider kan jo gjøre at kanskje
hesten blir at vi må utnytte hesten også,
en gang i forhold til det
i fremtiden, hvem vet?
altså det er jo,
altså en hest på
600 kilo, ikke sant?
det er 200-300 kilo kjøtt
tenk på det
og altså
med krona vi har hest
hun måtte faktisk avlive en hest her
noe nylig og vi skulle jo gjerne ha slaktet hesten
men det er vanskelig
når det er så få som tar imot hest
og det synes jeg at hest er kanskje litt for gammel
men også har den vært på medisiner
men
det er lov å slakte hesten hjemme
jeg skal si for hvis noen av de
unghestene våre må ha slaktet ja,
veldig gjerne
kan det være en feil slakting her
for slaktinger blir jo akkurat
den samme prosessen
altså hvis vi hadde
slaktet denne hesten, Ville Mo
så kom det en veterinær
og så skøyte han i hodet og skarve strupen
det, hvis vi hadde dem kunne vi bare,
de kunne jo da
hengt hesten opp og
og forlåt han
og tok kjøttet
men det var litt med
medisinbruk og sånt fordi han hadde hatt noe vondt i beina og sånt
og så var han gammel
og så var han 10 eller 11 år
men
både meg og konen min
er helt klare på det at
hvis vi noen gang
har en hest som må slå seg i hel
så vil vi spise han
da skal jeg gi beskjed hvis det skjer
konen min håper det ikke skjer da
jeg kan jo ikke si hva jeg håper
da blir det hestetaco
hos det svis og da blir det mye hestekjøtt fremover
så det er jo
så det er jo
jeg ser ikke poenget
jeg ser ikke det prinsipielle galet
i å spise kjøttet som er godt
når man uansett må slå dyr i hel
og det gjelder prinsipielt for så vidt
hvilket som helst dyr
men da hestene med tradisjon får spise på
Island er det hestekjøttproduksjon
det har de hest
får kjøttproduksjon i Italia har de hest får kjøttproduksjon
Dette er en produksjon.
Hesten kan jo beite på veldig dårlig beite
i områder som har lav kvalitet.
Så i mange land,
og i Island også,
så er det hesten som utnytter beiten det beste.
Hestepølse er ikke det sånn greie litt ned på kontrastet?
Ja, tenk på denne svartpølse.
Den inneholder tradisjonelt hest.
For mye hestekjøttet, når det var en betydelig slakting,
ble ikke solgt som biffa.
Det ble gikk inn i produktene.
Så det stod jo på svartpølse,
Gilles sin svartpølse, inntil nylig, at det er heststoler blant ingrediensene.
Altid veldig morsomt å påpeke for et hestepengel og et hest.
Men ja, så det er hesten da.
Så det siste dyret da,
på tampen her, kanin og hare.
Kanin er en stor hus.
Det er en stor husdyrindustri i Spania, Italia,
Frankrike.
Og er et dyr som kan spise mye gråfôr,
ikke sant?
Den utnytter denne ressursen som ikke mer kan utnytte.
Kanin har et høyt,
formerer seg som kanin da,
ikke sant?
Så den får mange avkom.
Det er alltid gunstig når du skal få en effektiv, bærekraftig produksjon.
Mange avkom som vekser raskt.
Og kanin offyller begge deler.
Mange avkom.
Mange avkom vekser raskt.
Kjøttet, og jeg har selv produsert kanin for kjøttproduksjon.
Mens jeg var student, så hadde kaninene,
og vi levde på kanin-kjøtt i vårt lille kollektiv i veldig stor grad.
Kjempegodt kjøtt, lyst.
Det er veldig særlig lignende med litt
av et veldig mildt og lyst kjøtt.
Som kylling, nesten?
Ja, altså det er bedre enn kylling.
Kylling er litt på en måte kjedelig.
Kjedelig gjør det ikke,
vi kan ha lov å ha lov å si det.
Mens kanin hadde litt mer smak.
Men mørkt, veldig mørkt, lyst kjøtt.
Jeg har ikke spist kanin før,
så det burde jeg jo faktisk gjøre snart.
Det ble gjort et forsøk på å få til kommersiell kanin-kjøttproduksjon i Norge.
Mange satser på 80- og 90-tallet bygde egentlig farmer for kanin.
Men det ble ingen suksess.
Det ble for koselig med for søtt.
Nei, nei, det var faktisk ikke det som var problemet.
Problemet var at de klarte ikke å få økonomi i det.
Men det er jo veldig vanskelig å komme med nye husdyr til Norge.
Fordi subsidiene er jo dekkespesifikke husdyr.
Så kommer det en nytt,
så er det ikke subsidier.
Og da klarer du deg selv ikke å få etablert det.
Man er jo hengt av subsidier i norsk landbruk, altså.
Ellers er det for dyrt å produsere.
Eller for lavt betalingsvilje,
eller hva skal man si.
Hva er forskjellen på kanin?
Kanin og hare.
Kanin er en annen art.
Og haren er ikke domestisert.
Kanin er domestisert.
Så når man snakker om produksjon,
så finnes kanin i en domestisert form.
Haren er jo et større,
mer langstrakt dyr innbilde med haren.
Den er mer robust og lever kanskje.
Den veier på i marginale områder,
sånn som i Norge.
På urter og sånt,
kanskje mer enn kaninen.
Innbilde med at harekjøttet er mørkere.
Jeg har spist en del hare,
og jeg mener det er ganske annerledes enn kanin.
Det er mørkere kjøtt.
Men det er da vilt.
15 000 hare ble skutt i Norge.
Men det er da vilt.
15 000 hare ble skutt i Norge.
Så haren havner på noen bord i Norge.
Da har vi egentlig vært gjennom alle,
hvis det ikke var noe mer du tenkte å...
Nei, altså, nå har vi i dag fokusert på graseeterne i dyr.
Det er vel det som er felles i dag.
Vi begynte med drøvtygeren,
som er den beste,
den flinkeste til å få effektiv utnyttelse av grase.
Og så har vi gått over på noen andre.
Og grase har vi jo dekket,
tror jeg, på Fjøfe.
Så den trenger vi ikke si noe om nå.
Så har vi dekket de andre som lever av gråfoder.
Og som jeg håper
lytter nå er 100% oppmerksom på,
så er dette en produksjon som er veldig...
Gråfodbaserte husdeproduksjoner er Norge.
Norge er spesielt godt egnet for.
Og i mange tilfeller den eneste måten vi kan utnytte naturressursen i Norge på til matproduksjon.
Det er gjennom disse dyrene her.
Og det er jo
trist at denne metanproblematikken gjør at man da sier at det er det første man skal slutte med.
Men det har vi snakket om før,
og det er et veldig bra produkt.
Det er jo
ufattelig godt, først og fremst.
Rikt på smak og struktur, metterne,
og rikt på viktige næringsstoffer.
Jeg skal hjem og lage bifte til jentene nå, ja.
Å, heldigvis.
Ja, det er vel bare rett og slett jeg har glemt å kjøpe middag,
så det blir bifte i dag.
For det har jeg alltid i kjøleskapet.
Det var kanskje en ting som jeg kunne sagt,
at det er en stor fordel med disse kjøtttypene her,
at de er jo like gode,
men ikke enda bedre spist rått.
Rått?
Ja, altså bifte av ta,
for eksempel.
Ja, ja, ja.
Det er jo noe unikt,
ikke sant?
I forhold til mange andre kjøtttyper,
at det er faktisk veldig godt
som rått kjøtt.
Jeg er helt enig,
det er noe jeg spiser ofte ute,
det er enten sjømat,
eller så kan man få bifte av ta,
det er sånn, det får jeg ikke gjort hjemme i samme grad.
Jeg kan sikkert få det til,
men det gidder jeg ikke.
Så det er sånn,
jeg spiser aldri bifte ut på restaurant, aldri.
Bare hjemme.
Ok, jeg skjønner.
Det som er morsomt er at,
jeg antar, det er veldig mange i hvert fall,
at når jeg steger bifte,
så er det jo ikke,
altså, man spiser jo fremdeles rått kjøtt, ikke sant?
Senteret av biffene er jo rå.
Forhåpentligvis.
Det skal være det.
Forhåpentligvis.
Så det er jo,
selv de som sier nei,
nei, vi spiser ikke rått kjøtt,
jo, hvis du spiser en skikkelig bif,
så skal du helst spise rått kjøtt.
Smaken der er jo en del av den store kulinariske nytelsen, ikke sant?
Ja.
Det neste vi skal snakke om nå er jo...
Bon appetit.
Vi har Bon appetitene sammen,
vi går og steker en god bif, om det er...
Eller lager en marokkansk...
Det marokkanske kjegryta,
eller geitegryta, det kan anbefales på det varmeste stoffet tak i noe der,
så er denne her virkelig,
virkelig god.
Jeg tror det er matprat.
Det er det øverste søket i Google,
hvis du tar marokkansk geitegryta.
Så litt tips på tampen der.
Og da skal vi...
Vi skal ikke...
Giraffer er jo også visst nok et...
Altså et sånn dverg...
Nei, drøvtyggerdyr, men det skal vi ikke ta for oss her.
Det får vi ta en egen spesial om.
Nækk-kortlett av giraffer.
Har du mat i frysen en ganske god stund, tror jeg.
Vi skal på sjømat snart,
så da runder vi av kjøttkapitlet,
og så legger vi inn,
hvis vi har noe vi har glemt underveis her,
men jeg tror vi har kommet inn om det allermeste, ja.
Det tror jeg også.
Ja, tusen takk for at du har hørt på
denne episoden av Wolfgang V.
En Køtt, som alltid er sponset av Comfyballs,
verdens mest
komfortable bokseshorts,
og de holder jo til ute i min egen kommune her,
i Bærum kommune.
Jeg synes det er veldig hyggelig, med sånn kortreist,
samarbeid med da
vår egen bokserprodusent Comfyballs,
som da ikke springer ut av en sånn idrettsutøver,
som skal gå sol,
som har et forretningseventyr,
som skal selge bokseshortser.
Dette her er et utgangspunkt i at vi vil lage en bokseshorts, som rett
og slett var
helt unik, og tok vare på ballene på en helt ny måte,
som de andre bokseshortsene ikke gjorde.
Så det er et bittelite norskt industri-inventyret her, med Comfyballs,
som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her,
og du kan selvfølgelig gå inn på Comfyballs.no
og så skriver du Wolfgang15 så
får du da en hyggelig liten rabatt på
bokseshortsene dine, hvis du da går inn på Comfyballs.no og skriver Wolfgang15.