Nei, helvete skal jeg fyre så mye? Hvor mye fyring er det? Plutselig ble jeg kommet på podcast hele tiden. Det er ikke så mye du drikker på podcast da? Nei, det blir faktisk ikke en av de første gangene.
Jeg gjorde faktisk et opptak rett etter en konsert, men da var det så mye adrenalin, så jeg hadde drukket på veien dit. Så det endte opp med å ikke bli sluppet. Du gjorde det? Men du vet jo at du har directors kjøttet hvis du skulle få snakke det. Ja, men det mener jeg. Ja, det er ordentlig, så jeg stoler på deg. Ja, ja, ja. Det er fort gjort Leo, og så Choker et par ganger. Han skulle ha ut et par ting forrige gang han var her. Ok, nå må jeg ta på det. Har dere jobbet sammen før, eller?
Ja, vi kjenner noen av dem fra back in the days. Jeg tok han med inn i NRK på intervjuer. Og så fikk han... Jeg så han på...
Kåk? På BTT da. Og så var jeg en kompis på byen på Blå, og så sa vi sånn, faen der borte er jo Leo jo. Faen han er jævlig bra på Kåkon. Han må jo ta en på. Du snakker om hvordan dere møter seg Leo. Det var akkurat det du sa. Han var drita på Blå, vi var jævlig fulle på Blå vi også, og så gikk jeg bort og så snakket jeg, du må ta noe møte med Håkon Borslett og
Og så tror jeg du fikk en møte med NRK, så kom du vel inn og gjorde noe? - Så da burde du fått managercut da, siden han fikk... - Hei, Leidelsen, du. - Så egentlig skal han ha 20% av alt du har tjent siden han fikset deg jobben i NRK.
Han gikk jo bare som en rakett i hele NRK-systemet. Det gikk fort det. Jeg vokste opp med NRK og sånt, typen til alt. Det var jeg som 13-14 år, så det var jo sykt gøy for oss å se det. Han var den store helten da du var yngre? Nei, ikke helten. Det skal jeg ikke skryte på. Men så er det en person som alle har snakket om, som er den katten.
- Det første jeg tenker på, så tenker jeg at han kaster en katt. Men hva skjedde med katten? Har han sagt det? Dabba den? - Nei, jeg tror ikke på det. Men det sveveste for hans kast, det var ikke sånn: "Sånn, jeg gjør hva jeg kan." - Det var stygt av Leo da. Men hvordan møtte du, for de som måtte lure på deg, nå er vi bare i gang. Leo har jo vært manageren din hvor lenge?
7-8 år nå. 8? 7-8 år? 8 år. Hvorfor har dere møttes da? Det som er litt spesielt er at vi er ikke fra samme område, Løvstakken og Laksavåg, så jeg gikk i barnehage på Løvstikken, eller hva heter det, skolen...
Men jeg husker ikke hva den heter. - Du vet ikke hva skolen heter? - Jeg må finne ut av det. - Kommer du på noe? - Nykommer på skole. Da jeg gikk ham på nykommer på skole, jeg gikk i nykommer på en barnehage. Jeg var veldig vill da jeg var liten. Så blant annet bete jeg søsteren til Leo i puppen i barnehagen. Og jeg var helt hyper og sto med gjerdet der, hvor Leo selvfølgelig røykte. Så husker jeg at vi var på hils, for han bodde og flyttet til Laksavåg.
Og da bodde han rett nede for der jeg bodde. Og så var vi alltid på hils da. Så da møtes vi plutselig og får jeg en mail eller det er jo nedslipet min første single. "Hei, jeg har lyst til å jobbe med deg." Så står vi her åtte år senere. Var det en første som spurte om å jobbe med deg? Eller hadde du flere kandidater for å bli manager? Jeg var faktisk første.
- Du tok den første og beste saken. - Nei, jeg hadde faktisk en tullemanager som var som selv, eller liksom, han skulle gjøre management da, men det ble da Leo og det, så det har vært en lang reise på godt og vondt. Sånn kort oppsummert da, hva er Leos jobb da?
holde kontroll på den løse kanonen? - Ja, det er jo tildels, men jeg føler liksom at i begynnelsen så var det veldig sånn at det var, men da var jeg ung også, det var jo,
Jeg vet ikke hvor gammel jeg var, 8 år siden var jeg 22. Så det var en mer løs kanon. Så har vi jobbet med å prøve å ikke være så løs kanon lenger, så har det blitt litt roligere på året. Jeg husker, jeg reflekterte så jævlig over det når jeg kom i 30-årene, så ser jeg tilbake på 20-årene, var jeg veldig dritig. Så jeg forandret meg veldig fra 27-28, så bare sånn, ok, nå må jeg...
Nå må jeg gjøre ting med livet mitt annerledes enn jeg har gjort. Prioritere det annerledes, tenke litt nytt, bli det smartere. Jeg trodde jeg var så jævla smart, og så skjønte jeg 27-28, faen jeg kan jo ingenting. Har du så samme opplevelsen at ...
Du føler at du er en annen type person i begynnelsen av 20-årene enn du er. Nå er du 31. Ja, 30. Blir jeg nå 30? Faen! Må ikke minne meg på det, det hadde jeg glemt. 31 er ikke så store. Det er jo store 30-tallet, det er jo større avgang da. Ja, men 30 var ikke jævlig fort. Jeg følte det var sånn tre måneder siden jeg fylte 30, liksom. Men jeg er blitt en annen. Det er veldig mye annerledes. Når jeg var 22 så holdt jeg ikke på med noe fornuftig, på en måte. Så ja,
Så at det ble et nytt liv på mange måter, det føler jeg også i forhold til da jeg var 22. Hva er de største forskjellene?
Fortsatt er det faktisk at jeg begynte å tenke litt mer over ting før jeg gjorde det, men fortsatt så kan jeg bli litt ivrig over til det. Men det er et annet type liv, veldig annerledes. Jeg har gått på med veldig mye rett da jeg var ung. Og det er det blitt mindre av, og nå holder vi på med det, musikk og andre ting som tar opp tiden min. Ja, det er altså, det er...
Er det sånn mye tilfeldigheter vil du si som tok deg ut av det livet du hadde i begynnelsen av 20-årene? Eller er det en kombinasjon av innsats og bare tilfeldigheter og flaks? Jeg vil si det er tilfeldigheter, for første gangen jeg var i studio, det var helt tilfeldig. Jeg drakk hvit glass vin, så hadde jeg en kompis som ble blitt lege nå i dag faktisk. Han laget de hardeste gangsta beatsene.
Men jeg ble lege da. Så satt jeg med en annen kompis som er sidekicker min, Adrian, så satt han og så på sånn: "Du lever det livet, du må jo bare komme deg i studio." - Hva mente du? Hvilket liv da? Hva mente du da? - Nei, altså, du lever det livet som passer til å være en rapper liksom. Hold på med masse og alt mulig rart, sant? Trenger ikke si det, trenger ikke blåse meg selv her. - Men du har jo sagt det på sitt jury på NRK og sånt da. - Ja, hold på med alt mulig dop og
på alt mulig, hele spektraet. Gjorde masse forskjellige. Så sa han at hvis jeg går opp til Torstein og prøver å lage noen låter, så blir vi en rappgruppe til å begynne med, så blir det til en mer og mer solo karriere for min del. Så tilfelligheter og tilfelligheter, for at jeg er her i dag, så har det også vært veldig mye hard innsats da.
Det har jo gått ned mange timer på dette her i sengen her i tid, sånn at i begynnelsen så var det litt sånn at vi bare leker oss med det og sånt, og så har det jo blitt mer profesjonelt, eller mer seriøst da. Men du har alltid vært veldig musikkinnerisert, eller? Ja, altså jeg er vokst opp med musikk. Min far er musiker, min onkel er musiker,
Og familien min er alltid, å en andre side, fattende min mor som var en kjent kunstner. Så jeg kommer fra en familie som har vært veldig musikalske og kreative. Ja. Det var jo, du vet jo Big Bang, det er det rockerbandet. Ja. Øystein Greni, han var jo her for et par dager siden, så han sa et eller annet, jeg synes det er interessant, for han også, de som havner ofte i musikkbransjen, eller blir artister og sånt, eller som er veldig musikkinteresserte, de er jo ofte interessert i en annen type musikk enn de som
skal vi si bare har det som en slags forbruksvare. Så han sa det at de mest musikkinteresserte er ofte de som har det mest trøblete sinnet, og de finner ofte frem til musikk hvor artister har levd et liv som de kjenner seg igjen i. Og at det er sånn at ofte artister også har en veldig dyp musikalsk forståelse, en dyp musikkinteresse som du
Du finner artister som bare sånn, faen, han her snakker eller synger eller forteller jo ting som jeg kjenner meg igjen i, selv om vi ikke lever samme livet, så skjønner jeg hva, jeg skjønner han, og han skjønner meg. Og det er akkurat sånn, musikken er, den type musikk er
en slags sånn terapi for, skal vi si litt trøblete sinn for barn og unge da. Absolutt, altså musikk er jo, musikk er jo noe, altså en glad låt kan jo gjøre deg glad, en trist låt, en dyp låt kan også gjøre at du kan føle deg forstått, så det er mange som lytter på musikk til forskjellige måter, og har en oppfatning, men det er jo sånn hvis du lager en liksom en
seriøs låt som handler om noe, så sier han: "Å vet du hva, jeg kjenner meg sånn igjen i det du snakker om." Så det er veldig interessant å se hvordan de... Egentlig så får ikke man så nær kontakt med de som konsumerer musikken egentlig, sant? Men å høre liksom at Trøblete Sinn og... Hva var det du sa? Trøblete Sinn og... Jeg tror jeg bare sa Trøblete Sinn og... Litt sånn kaotisk eller...
barndom eller oppvekst da. Jeg har alltid sånn der, og jeg kan si at jeg hadde et ganske rolig, ganske fin, normal oppvekst, og jeg kan referere til at jeg hørte på veldig mye overfladisk musikk. Hvor det ser ut som veldig melodibasert, veldig popbasert, det var aha, det var liksom svensk, ace of bass, ikke sant? Kommersemusikk liksom. Veldig kommers, happy clappy, bekymringsløst, og jeg hørte aldri på sangtekster før jeg kom i
Det er jo knapt nå liksom. Men det er jo faktisk ganske kult at du sier det, for det er også noen som bare lytter til musikk, for det høres kult ut. De bryr seg ikke om tekst. Og så har du de som er sånn, jeg hørte du kan, så der, der, for det er jo de som analyserer teksten. Så det er jo, en ting er jo vi som jobber med musikk, og tenker bare, nå skal jeg lage en, nå lager vi en låt, vi ser hvordan det blir, og så lager man opp, er det oppsatt, og så blir det den låten. Men så har du de som liksom bare,
bare lytte til det. Det er forskjellige måter å lytte på musikk, så det er faktisk noe jeg ikke har tenkt så mye på faktisk innenfor nyere tid, for det er det jeg snakket med en venninne av meg som sa liksom at jeg bryr meg egentlig ikke om hva de sier, så lenge det høres kult ut, så er det kult nok for meg. Sandt? Ja, ja, ja. Det er et eller annet jeg tror veldig mange er noen oppsøker, så de tekstene gjerne hvis de har lovaltert artisten og sånt, det er
det er vel som oftest at du begynner med melodien, og så gjør man seg kjent med teksten etterpå. Det var sånn, det var med Daft Punk og sånt, eller Prodigy, eller masse sånne artister som jeg hørte på, så tekster var liksom, det er
Det kom så jævlig lenge etter at jeg hadde hørt ferdig melodien og låta, og så fikk låta en ny leveperiode. Når jeg ble kjent med teksten, så bare sånn, oi fy faen, det er sånn... Men hva er det du likte å høre på de prodigene? Var det rebelske, eller? Jeg har en regel i livet som er veldig rar. Det gjelder både mennesker og kunst og kultur. At de jeg ikke liker,
første og andre gang jeg møter de, er det stor sjanse for at jeg kommer til å like senere, og motsatt. Så hvis jeg liker noe sånn veldig instantly, så går jeg veldig fort lei. Mhm.
Og hvis jeg kjapt forelsker deg nå, så blir jeg fort ferdig med det. Men de nærmeste personene jeg har i livet mitt, Prodigy og alle artistene, de likte jeg ikke i starten. Og så kommer det bare sånn, så grodder det på meg på et vis. Det er jævlig spesielt, hvertfall med artister, at jeg hatet Prodigy. Jeg synes det var helt jævlig. Og det vet jeg ikke når det vennepunktet kom der da, men...
Jeg vet ikke om du kjenner det ene eller det andre. Jeg kan være så relatert til at jeg er veldig skeptisk noe. Gjerne hvis det er noe som er veldig sånn at man hører at noen snakker veldig bra, så er det så bra.
Og så sjekker man dypere i det og så bare sånn: "Faen, men det er jo egentlig..." For det er ofte at man ikke må trenger å høre at en låt kan vokse på deg da. Du kjenner meg igjen i det. At du hører den en gang og så bare: "Ja, den er helt ok." Så begynner du å høre litt på den og så bare: "Faen, den er jo egentlig jævlig kul." Det tenker jeg meg selv gjør. Det er sånn irriterende kanskje med de største artistene som har sånn selvtillit til at de gir ut et eller annet helt sånn farfetch og så bare sånn: "Faen, hva er det her?" Så lytter du på dem mer og mer og mer og sånn: "Faen, de gir så mye mening."
- Så er det de som er die-hard, folk som liker Eminem og sånn, de hører den teksten, så de må høre på teksten, det er liksom teksten. Det er et ganske spennende tema det med konsumeren av musikk. Jeg hørte i den podcasten du hadde med Gunnar Greve, for Asiamarkedet og sånt, det er veldig forskjellige måter å konsumere musikk på.
og lurer på om det er likt på hele verdensbasis, eller om det er spesielt for Skandinavia og forskjellige steder, hva forhold folk har til musikk. - Har du noe særlig intellektuell inngang på musikken, sånn at du tenker lengre enn bare melodi, produksjon, men at du også vil, det er markeder, det er long term? - Jo da, det er helt klart at noen,
Og så tenker man av og til, når man har en låte, så tenker man sånn: Hva er denne låten her skal bli til? Eller hva er dette for en låt? Er dette en kommersiell låt? Hvorfor er den kommersiell? Er dette en låt for hodene, altså hiphop-hodene? Så det er liksom, man tenker jo på det.
Føler du at du må pleie for å fremme basen? Ofte så føler jeg at du må pleie de som... For det er mange som, hvis jeg blir kjent med å lage "Sig ingenting" der, så er sangen, første sangen som er laget denne skikkelig, så er det mange som sier "Nå kommer en sånn type sang". Men da får jeg egentlig ikke lyst til å lage, for jeg tenker hvor fett er det hvis din innlysningsartist lager samme låten om igjen og om igjen, bare på en litt annen vri.
Jeg tenker hele verden må man utvikle seg til det som føles naturlig, og det er jo det som gjør deg til en artist. Hvis du skulle være låst til å lage noe for å pleie noen, så er du ikke en artist, da er du en... Hva skal man kalle det da? Da er du...
- Ja, hvis du bare forholder deg til den kjernen av fanbasen, nesten som en nisjatrist da? - Ja, du lager noe som du egentlig ikke har lyst til å lage, men du lager det fordi du må lage det. - Ja, ikke sant? - Så det blir jo ikke det, det har ikke vært så gøy for meg da. - Jeg tror mange artister tenker at de har lyst til å lage den samme tingen
som de begynte med i starten fordi det føles trygt og det er det de kan. Man kommer i en komfortzone, så føles det sikkert lettere og mer trygt å lage den type musikken, men jeg tror også at det er viktig å utforske. Jeg er jo ikke noen sånn flink sanger som kan synge og sånt, men jeg synes jo det er gøy å prøve det, for plutselig så sitter du noe, sant? Så man vet jo aldri hvor det kan... Det er veldig avhengig av den sesjonen man er i på en måte. Men kan du huske på et tidspunkt da, når du har begynt å få et par låter og noen har gått jævlig bra?
Du har egentlig aldri gitt faen i sikkert i streams. Du klokker inn noen spilljobber her og der, men så plutselig er det sånn, ok, nå er det litt forventninger til det neste. Det er jo der vi har kommet de siste årene. Hele det der, hele kamerier eller prosjektet, det var jævlig sånn hipp som happe når det begynte. Det var ikke noe...
Det var ikke noe plan bak det. Jeg holdt på, jeg kom ut av fengsel. Og fra jeg kom ut av fengsel i 2017, så har ting bare skjedd. Så det har bare utviklet seg underveis. Første dagen jeg kom ut, så holdt jeg ut av en klubb i Bergen. Og så siden det, tog jeg bare godt hele veien. Så jeg har vært veldig dårlig til å sette tilbake igjen på alt jeg har gjort, og så har jeg reflektert rundt det, for det har bare gått sånn hele veien. Men...
Ja, hvor var vi igjen her? Ja, vi var på... Jo, når du begynner å få et par låter... Jo, jeg tenker... Du skal få si det. Nei, nei, du var i gang da. Når man begynner å lage en låte og man ser at de går bra, så er det veldig lett å tenke på tall, sant? Ja.
Men jeg føler at jeg har en balansert måte til at vi lager noe musikk som er mer kommersiell enn annen musikk, men vi prøver også å ta sånn som på albumet som vi slipper nå, sånn så er det liksom, det er jo ikke veldig poppet i sanga i det albumet, det er jo mer et rapalbum. For det er ikke egentlig rap jeg holder på med, så har vi laget creme de la creme, vi har laget noen sånn pop type låter også. - Hvorfor sier du vi?
- Vi, ja. - Hvem er vi? Vi er team Kamel. Men det er jo flere i prosessen, sant? Jeg har hatt mye sidekicks med sidekicken min, jeg har vært med på mye av det som jeg har gjort. Og så er vi et team som vurderer ting, og jeg føler liksom ikke at det er kun meg. For jeg føler at uten de folk jeg har rundt meg, så hadde ikke Kamel vært Kamel, på en måte, skjønner du? Det er jo... Man skal ikke være så høy på hestene og si at jeg hadde gjort det klart, og gjøre alt det jeg gjør helt alene.
Men har du kjent på det presset da, sånn typ som vi snakker om, altså hvis du har et par store låter at du føler at du må prestere på nytt igjen, for der er det mange som choker da, spesielt artister som har hatt en jævlig stor første eller andre låt, så skal de prøve, så de kommer aldri opp igjen dit da. Det var jo det, sånn som for min del, så var det faktisk mange som spekulerte på om jeg kom til å være en one hit wonder, for jeg sier første senga min, så jeg sier ingenting, jeg gjorde det veldig bra, det var en hit, sant, det ble jo det.
Men etter det, da var jeg på et sted i livet hvor musikk var ikke hovedfokuset. Jeg var på med masse andre greier. Så for meg var det ikke som om jeg overvurderte og overtenkte rundt det. Jeg bare gjorde mitt som jeg gjorde, og holdt på med de andre tingene. I begynnelsen var jeg nesten aldri i studio. Jeg holdt på med andre ting enn å være med gutter, og gjorde sånn og ditt og datt. Og så plutselig var jeg bare i en sesjon, lagde en låt, og så hele tiden. Det første og siste sånn kanskje.
Kanskje de siste fem årene at det har blitt seriøst jobbing, hvor jeg har puttet inn masse timer i studio. Så var det kanskje i fem sessions i løpet av et år. Men savner du den tiden litt?
Nei, jeg gjør ikke det. Jeg er veldig glad for at jeg har kommet der hvor jeg har kommet, og at jeg har de fansene mine og de som lytter og de som deler musikken og rett og slett støtter meg. For hvis ikke jeg hadde hatt det, så hadde jeg vært i fengsel eller et annet sted liksom. Jeg hadde ingen andre alternativ av typen, måten jeg levde på på den tiden da.
Det er helt sprøtt å tenke på. Det er helt sprøtt. Det er liksom... A eller B? Ja, det var A eller B. Jeg tenkte liksom ikke, jeg bare gjorde på den tiden. Jeg tror jo nå at frontallappen min begynner å bli utviklet, for nå begynner jeg å vurdere: "Skal jeg gå og gjøre det?" Så bare: "Nei, det skal jeg ikke gjøre." Som for eksempel hva da? Nei, altså det kan være... Jeg er veldig impulsiv, så jeg kan finne på å bare hoppe inn i det, så en kobbe sier: "Ja, men skal vi bare gå og gjøre det?" "Ja, det er jo en kjempegod idé."
Ja, så går det til helvete. Så det er liksom å vurdere hva lenger man tar. Og det har jo vært mye også at Leo har vært med på å si: "Hei, du må se på å prøve å roe litt ned i tankene dine og se alt det du gjør og de folkene rundt deg."
og anerkjenne det og sette tilbake på at det er, nå er det ikke bare meg, jeg har et kompis, eller jeg har flere som er mer, som er på en måte avhengig av løn og penger fra det, så hvis jeg da går og fucker det opp, så fucker jeg ikke bare opp for meg selv, jeg fucker opp for Leo, jeg fucker opp for Adrian, jeg fucker opp for Leo, jeg fucker opp for mange. Du har fått en arbeidsgiverprest du nå, du har en arbeidsplass, du er ikke sjefen, så du må liksom holde... Jeg jobber egentlig ikke for meg selv, jeg jobber for de andre skamene.
Til slutt må du bare lage låter bare for å holde shoppa i gang. For meg er det veldig viktig at musikk skal være gøy. For hvis jeg føler at jeg må bli forset, så setter jeg ned foten og sier: "Jeg gidder ikke noe." Sånn som jeg har slitt litt med å jobbe med det, for plutselig er jeg sånn: "Jeg føler ikke meg kreativ, jeg gidder ikke gå i studio og sitte der og prøve å presse ut noe." Har du sagt det du sa noen ganger, bare sånn:
Jeg er ikke kreativ, det er ikke vits for meg. Det jeg har erfart som funker for meg er at hvis jeg ikke er kreativ så er det bare å ta en pause. Og så plutselig, gi deg en måned, to, og så går du tilbake inn i studio. Det finnes grenser på hvor mye med det norske vokabulæret,
Det kan ikke rime så mye at du kan sitte hver eneste dag og lage låter som er bra. Det skjer ikke. Tror du mange gjør feilen der at de blir sittende i studio og kverne? I stedet for å ta seg to måneder fri, som du sier, og bare klare noe hodd litt?
Det tror jeg, for jeg tror også jo mer du er i studio, altså jeg kaller det som en sånn studiosekosam, for når du sitter i studio og hører på tunge, eller hører på beats lenge, du har sikkert vært i studio før, og så sitter du og hører og jobber, du blir helt ødelagt i hodet. Det føles ut som hvis jeg sitter her i en 12-timer sesjon, så føles det ut som noen har bare tatt hjernen min og bare vispet opp i hjernen min, og bare, jeg kommer ut der, for jeg er bare sånn der, ah!
Så blir du så veldig ukritisk for denne biten du har gått så lenge oppi hodet, så du vet liksom, er biten kul, er vokalen min kul, skjønner du hva jeg mener? Ja, jeg har 100% gitt ut låter som jeg ser og hører i etterkant, bare sånn fy faen.
så dårlig. Folk kunne ikke hørt på det. Jeg må rette opp, det er masse ting jeg skal rette opp her. Men der og da var det sånn, jeg er så fedd opp, jeg bare gir det ut. To måneder bare til å rette opp, hvis du ikke har en time rundt deg til å fikse eller sjekke noe av det, så blir du så døv på øret. Det er veldig lett å være kritisk til andre mennesker. Men å være kritisk til deg selv er ganske vanskelig, for at
Som jeg ser det, så er det vanskelig å si til en annen fyr som er musiker: "Helvete, det han holder på med å suge." Å si dette og være selvkritisk om seg selv og det han holder på med, det er vanskelig å si om det er bra eller dårlig på et visst punkt.
For man blir så blind på det. - Jeg synes Kygo sa noe ganske kult, at hvordan han visste om han hadde en bra låt eller ikke. For det er jo sånn, du har kanskje mange låter å holde på med samtidig,
ok, og så får du lyst til det her trøttheten vi snakker om nå da. Men så sa han bare sånn, det er sånn, hvis jeg tar opp en låte jeg har jobbet med, og jeg har lyst til å høre den om igjen, om igjen, om igjen, da tror jeg jeg er inne på noe da. Og det har jeg også tenkt også selv da, som en sånn egen prosjekt, bare sånn, faen er det noen låter du har lyst til å høre om igjen, sånn du bare digger, og så er det noen som bare sånn, så er det bare sånn jævla slit, du går inn og så er det sånn, ah,
"Fy faen, det er så tråkig det her." Og det tror jeg er en ganske bra huskeregel på. - Det er akkurat det, det er helt sant. For sånn er jeg også. For når jeg kommer ut av en sesjon, og hvis den er bra, da har jeg suttet i sesjon så lenge, så da er jeg blind. Så da lar jeg det gå gjerne et par dager. Eller hvis den er bra, så går den dagen etterpå, så hører jeg på den. Jeg lagde faktisk en låt for to dager siden som var jævlig fett, og den har jeg bare spilt på replay nå. Men så må jeg la det også gi en pause her, for at du må også kunne glemme det litt, og så høre på det med nye ører igjen.
Og hvis du vil høre på den to ganger, da er det en lønn. Det er den beste feelingen. Å sitte og jobbe i studio og høre på en dag nettpå, så funker det faktisk. Ja, det er så deilig. For folk anerkjenner ikke hvor mye tid musikere legger inn på laget. Mange tror at jeg bare: "Du lever jo livet, du bare chillar og gjør det sånn." Men tror du jeg chillar? Jeg er bare faen raven av meg.
Å sitte time etter time i studio, og mye av det blir bare kastet i bossa. Også kanskje 10-20% av det, 30% av det er noe som funker. Men da er det jo 70% av det du jobber med. Det er jo ganske deprimerende å tenke på 70% av arbeidskraften jeg legger ned, det går i bossa. Tenk hvis du skulle gjort det i en jobb hvor du jobber som en tømrer. Det hadde ikke gått det.
Du 70% svinn og 30% vin, det er jo ikke godt det. Det er så få yrker. Det som spilles med musikk, det er en av de få tingene jeg kan... Jeg kommer ikke på noe andre ting hvor man forkaster mer
kisser enn musikk. I kunst, de fleste maleriene blir jo... Tror du? Jeg snakket med William Heimendal og noen av de kunstfolkene at de fullfører ikke alt. Det er noe som sikkert blir scrappet med alt som blir ferdig, men jeg tror ikke noe sånt som 70-80% blir scrappet. Det tror jeg ikke. Jeg tror de setter det til side og så kommer de på noe. Men låter, musikk, det er mye av det som går i bossa. Jeg kan sikkert si at sikkert nærmere 70% av det som er laget går i bossa.
- Ja, og det er jo ganske, etterpå sier flere, kanskje har hatt 9 av 10 i lotter også. Men forfatter og sånt, altså de også, hvis de hadde kastet 70% av manuset inn i bosset, hadde de ikke fått gitt ut tre bøker på 7 år. - Gjennom hele livet sin er de personister. Jeg klarte å gi ut to bøker da. - Og det er det sånn der, jeg har så to konkurrerende hobbyer. Dette her var jo en hobby før, nå er det jo jobb og yrke, altså leveveien for meg. Men i starten var det jo en hobby på linje med musikken.
som begge var konkurrerende hobbyer. Og det var bare sånn, hver eneste podcast jeg gjorde, den ga jeg bare ut. På at noen ble litt dårlig, noen ble bra. Du bare ga ut alt sammen. På podcast-bitten. Og det var sånn, det var så mye lettere å jobbe med podcast og redigere, for det var bare sånn,
Du skrappa ingenting. Alt skulle bli publisert og alt byttet ut, mens musikken var sånn at du må ha dagen, du må ha energien, du må forberede på at ti timer kan være helt waste. - Det er ganske det. Det er ofte sånn det føles, sant? Det føles sånn at hvis du sitter i ofte en periode hvor jeg prøver å gå i studio, og så prøver jeg tre-fire dager å gå i studio, så er det ingenting å hente.
Føles ikke jævlig bortkastet med tid. - Når du går i studio, går du alltid med andre produsenter som har ting
- Koker du opp noe sammen med andre der og da? - Helst er jeg foretrekker å gjøre det. - Helt fra scratch? - Ja, helt fra scratch er det beste. Men av og til kan en produsent bare sende meg en bit, så går jeg i løpet rett opp i studio og så spiller jeg inn ideene. Det er veldig variert hvordan det fungerer, men jeg synes det er best å jobbe med produsenter fra bunn. For da begynner man med like ideer. En produsent tenker jo ikke at denne biten skal jeg lage til.
Han og han er tisten da. Men det er jo også, hvis man lager noe fra bunn sammen, så har jo jeg også vært med på produksjoner som har fått lagt inn det som jeg vil legge på, og så får de legge sin del på, og så blir det en sammen del av en produksjon da. - Er det sånn, er det noen mønstre at det kan begynne med en
Melodi. Vi begynner med melodi. For eksempel, mange bruker sånn splice, jeg vet ikke om du kjenner til det. Så bare litt lyd på splice, eller om de spiller noe. Det er jo det fælteste, for jeg synes jo det er fett når, for de produsentene som jeg jobber mest med nå,
fra Danmark, som heter Kasper og Willads, åh, det er navnet deres, det er KV, de lager, de spiller gitarre, de spiller piano, så det er ikke det der de bare henter noen fra internett. For jeg har flere ganger laget låter, og så har de brukt Splice, og så før jeg skal slippe låten, så er det noen som slipper, samme lyden fra Splice, bare tweaked litt her, altså, låten min er ødelagt.
- Ja, ja, ja. Den splice-biten er litt sånn der, jeg tror man skal hente, det som er lurt er å bare hente små lyder fra splice, ikke de her lange loopene, for det er en eller annen som har brukt det tidligere. - Alt innenfor har brukt det, ikke sant? - Så jeg tror også det er et eller annet sånn, jeg tror ikke kanskje folk tenker over det eller merker det, selv om hvis du har brukt en splice-loop eller et eller annet som på en måte er sånn ferdigprodusert som har låt det jævlig fett. Så det kan vel et eller annet,
Jeg tror et eller annet sånn underbevisst at vi fanger opp at dette her vet jeg er laget fra scratch. Du føler det. Dette her høres mer ut som noe som er litt...
litt kjappere produsert, at det ikke er laget fra bunnen. Jeg tror bare folk kan føle det kanskje i unnbevisstheten. Ja, det tror jeg også. Sånn som for meg da, hva tenker du om midi-gitar? Det blir generisk og falsk. For da spiller du bare kitt, i stedet for at du har den draingen på gitaren. Den lyden klarer du ikke å gjenskape. Og
Og så vet du at mange av de programmene har gode pakker, sånne lydpakker hvor du kan høres ekte ut, men du spiller, kontra å spille det ekte, det er ingenting som høres, jeg er veldig glad i gitar, det er synd at jeg lager så lite gitarr her, for jeg elsker gitar. Og den lyden av en gitar som spiller er helt fantastisk. - Ja, det er helt sannsikt. - Og strykere også er helt magiske, altså. - Men har du brukt mye stryker da? - Nei, jeg gjorde det en gang, vi bruker mye stryker, men det er jo midi-strykere, det er sant? - Ja.
Det gjorde jeg en cover av låten min mamma på Linnemod. Da spilte vi med en, jeg husker ikke hva hun het da, men hun spilte en stryker på live. Og den lyden, det er så fint. Jeg husker mye sånn konsert jeg var på, stort sett i Norge da, så var det hiphop-konsert. Det var stort sett nesten bare tracks, en DJ og artister. Men så var det akkurat så skjedde noe sånn, de artistene som fikk det til og hadde råd,
som hadde band. Det var akkurat sånn next level for alle hip-artistene ville opp dit. - Men det er jo et stor dilemma, for jeg føler at hva skal vi gjøre i live show? Så er det hva som skal jeg kjøre live trommer med, så er det også noe med at de type beatsene som vi rapper på, eller som jeg rapper på da,
Det er jo ikke gjerne det beste å komme med live trommer som er sånn rockete greier, skjønner du hva jeg mener? En 808 er ikke en trommer, altså en live trommer. Men det setter en syk stemning med trommer, men det er noe sånn, vi mennesker har jo alltid drevet med noen trommegreier fra sikkert flere tusen år tilbake.
Så om det er det som gir en effekt, eller om det bare er flere ting som skjer på scenen, det vet jeg ikke. Men at det har en effekt på liveshows, det tror jeg 100%. Men om det passer til å lage 50 cent eller noen tunge hiphopbeats med spilleslive med trommer,
- Ja, jeg vet ikke. - Ja, ja, hi haten, kan du ikke leke så mye? - Det er en slags blanding, at du går trommelsen bare over på en trommelmaskin ved siden av, men det er sånn der, jeg vet ikke om det... Jeg tror ofte du får det mest... Du kan få de mye fetere bitene av å bruke tracks og den type ting også, men det er... - Og så er det en liten... - Men jeg fikk en sånn feeling at det gikk prestisje iblant, spesielt hipperpartister, å ha flere på scenen, at da hadde du made it litt mer enn bare han som brukte tracks.
Men det er jo ganske spesielt, for hva var de første som begynte med, i Norge så var vel Unkel P og Fjerneslektingen som begynte med liveband som var rapper, ikke det? Ja, det var jo nesten en rockband med litt med hans rap. Men så tenker du på internasjonalt liksom. Eminem gjorde noe greier med trommer, MGK har jo sikkert gjort noe. Jeg tror Kania var kanskje en av de første litt sånn store, men han var jo... Selvfølgelig må det være Kania. Ja, for hun skilte og sånt, og det var jo litt sånn
Han var ny og først på så jævlig mye. - Så du Kanye lei på huskille? - Ja, ja. - Faen så fett av det. - Ja, det var dritgøy. Jeg digger jo Kanye. Mye av det han gjør er sykt. Men jeg synes det er bra. Jeg synes vi trenger folk som ikke følger strømmene. De bare gir faen og gjør akkurat det de har lyst til. Post-Kardashian har ikke jeg fått med meg noe av. Nesten ikke noe ny musikk i det hele tatt. Jeg så en podcast hvor han snakker om at Hitler was good.
- Det var sant. Jeg har sett sånn jævlig mye styr med Kane på diverse podcast, men hva er det? Kødder han, eller er han seriøs? - Jeg vet ikke, enten så er han en PR, en som er jævlig flink til å si kontroversielle ting, som igjen skaper PR da. Men når jeg så den podcasten så så ikke jeg at han kødder. Når en svart mann presterer og sier at det Hitler gjorde,
Men jeg tror det også var en del som gjorde at han ble kanslet på denne avtalen med sånn hadde min adidas-idé der, for jeg tror jeg nevnte noe med jøder og noen greier. Men er det litt sånn der at vi av og til så, vi lager noen slags glorieffekten av heltene våre, av idolene våre og forbildene, og så er det mye som hvis du hører på Kani's musikk og tekster, så tenker du, fy faen, fyren er jo genial, altså han er briljant, men det er ikke sikkert
Det er ikke nødvendigvis, vi tenker jo som idrettshelter og alle artister og sånt, at de er geniale og smarte, men ofte er de liksom, idolene er gode på en ting. Ja, ja. Det er helt sant. Det er jo, fotballspillere er jo som regel, så er de gode til å spille fotball. De er jo dedikert hele livet sitt til å trene og spille fotball, så det er jo... Men så overvurderer vi liksom at når vi begynner å snakke om plutselig en politikk eller om andre ting, så forventer vi at de skal være liksom...
Jeg har hørt mye på... Kanye hadde en lang podcast, og det var den han snakket om hittil. Jeg husker ikke om jeg delte lenge siden jeg så den, men det var jo i fjor en gang. Men da så jeg først på TikTok at det kom opp... Da begynte folk bare sånn... Hvis du hadde et intervju på to timer da...
så kommer jo en TikTok med bare det verste du sier, og det var jo det jeg regnet. Så jeg måtte inn og så snakket jeg og sjekket det, men alt det han sier i mellom, for det snakker mye om kapitalisme og hvordan ting fungerer i Amerika, og det kan jeg forstå, mye av det han sa var veldig bra, men det kom jo ikke fram på TikTok, det var jo druknet i det.
- For det han sa jo selvfølgelig, men hvis jeg skulle vært en journalist, hadde jeg tatt det høyeste punktet, når man sier at Hitler gjorde bra ting. - Det er jo klikkbaiten, sant? Det er jo klikkbaiten, 100%. - Det hadde vært en bra sosialt eksperiment hvis noen klipper ut det her, at du sa det da. Altså, bare se om vi får litt å fly på TikTok. Jeg tar ansvaret, sant? Det er kjedelig da, å bruke en uke på bransjelokkede greiene der. - Det er bra klikkbait-greier, det.
Det er jo så sjukt at du har sett det der, vi klipper ut fem sekunder av stemmen din og stemmen min her, så kan du bare få AI til å si hva faen du vil. Helt sjukt. Det er AI-greien. Jeg synes det er nesten sånn, skal man begynne å ta patent på sin egen stemme? Skal man begynne å ta patent på... Det er masse ting man må begynne... Du må jo det. Ja, du må jo det, for i teorien hvis jeg dør i dag da, så kan jo, hvis ikke jeg har patent på min egen stemme, så kan jo tyrien hvem som helst lage en AI-låt med min stemme, og så...
Jeg vet ikke hva, jeg har ikke rett til at ingen kan bruke stemmen min, sånn som jeg juridisk ser det. Hvor går grensene? Jeg kan jo lage en låt som høres ut. Du rapper med min tekst og min melodi. Så du kan få meg til å si masse syke shit. Så kan jeg bli dømt for det. Skjønner du hva jeg mener?
Så politiet bare ikke bare, ja faen. Nei, ikke politiet, men la oss si at jeg kunne, i teorien så kan jo man egentlig cancel noe. Jeg kan jo ta unge Ferrari som stemmer da, og så kan jeg si, fuck det og det og det og fuck alt det andre. Hvor mange tror du selvfølgelig skjønner at det er AI da? Fordi det svenske rapperen, det svenske gjorde det mye med A, M og Eina.
Så gjorde de masse sånne ene låter, så du hører ikke fortsatt på om det er. Du hører litt på at det ligger litt, at det ikke går. Jeg skulle gjette så tror jeg kanskje at det blir sånn illitørt gress en liten periode, men så er det noen som plukker det veldig fort og bare sånn, hei dette er AI. Men da kan man også skrive jævlig kontroversielle låter og bare si, nei det er det ikke, men hvem som har laget denne låten, det var AI det her.
Du kan dobbelt høstle på den gangen. Fy fader, det er jo trippelhøstlet også. Det er jo interessant det der med, hvis jeg lager en låt med din stemme, så kan jeg også, det er jo så sofistikert i disse verktøyene, at du kan også vri litt på stemmen din, sånn at den ligner
at det er 20% meg og 80% deg. Det høres ut som deg, men så er det noe som mangler. Det er jo ganske skummelt da. Hvis det er 70% deg og 30% meg, hvor går grensen? Jeg er veldig...
Ja, jo alt som har med robotgreier. Jeg synes det er veldig bra til en viss grad, men hvor bra er det at når for eksempel i restauranbransjen da, hvis jeg driver en restaurant, jeg kan gjøre en engangs investering på å kjøpe en robot som kan servere alle som sitter inne i lokalet. Skjønner du hva jeg mener? Ja.
roboter kommer etter hvert i Kina, de har begynt å få roboter som driver og serverer. Det gjør at det blir mindre arbeidsplasser. Hvis jeg som er sjef for Nama Sushi, må ha fire ansatte som går og serverer, så koster det meg
La oss si, til fire, det koster 80 000 bare i lønn til de ansatte som går der. Så kan jeg gjøre en engang, det blir 80 000 på et år, det blir nesten rundt en million. Så kan jeg gjerne gjøre en engangs investering på en maskin, så kan jeg gjøre jobben til alle de der. Og så koster det meg gjerne 1,5 millioner.
Det finnes jo her på Fornebø. På Saby Sushi på Fornebø, så kommer det en jævla robot med sånn der psykosmi i øynene og bare sånn plutselig, og så skvetter det seg for helvete. Ikke det er skummelt da. Også tenker jeg på, for mange år, eller for et par år siden, så var posten da, de mange ansatte, posten har kuttet ned på ansatte.
Så det som kommer til å skje, er at det kommer til å bli vanskeligere. Hvis du er en forretningsman, så vil du ha minst mulig utgifter. Så hvis du kan bare kjøpe med robot, så gjør jobben til 10 mann, så gjør du det. Men da gjør du igjen sånn at det kommer til å være mindre arbeidsplasser igjen. Og det er jo der jeg tror vi kommer til å gå, hvis det er robotgreiene som det ser ut til at det skal bli. - Jeg diskuterte mye med Espen Linn, vi hadde en egen A-episode, vi diskuterte hvordan dette kommer til å påvirke kreative yrker. Og det er jo sånn,
Det er jo de som produserer reklamemateriell eller grafisk. - De ryker med en gang. - Det generiske. - De ryker med en gang. - Ja. Og boksmusikk og filmmusikk og tv-seriemusikk. Alt det der. Du kan til og med få ut å klippe og redigere bilder. Det er mye som ryker med det der. Så spørsmålet er: Skal man være en kapitalist og tenke: "Ja, men det er jævlig bra nettverk." Det er dritbra at vi kan få en maskin til å gjøre jobben til ti mann.
Men er det egentlig det når man skal tenke på at man vil jo at folk ikke skal ha jobb? For hva skjer hvis ikke folk har jobb da? Det er jo mange som visker om borgerlønn og sånt da. Har du liksom sett deg noen i det? Nei, borgerlønn. At man bare skal få en fast lønn ut fra alle står likt med... Universal basic income, som det heter på... Altså på mange måter så er jo det...
På mange måter høres det ut som om noe som en pedagog hadde syntes var en fin måte å løse ting på.
Men jeg tror ikke det at alle ville ikke, folk ville ikke vært fornøyd hvis alle skulle vært like stille på hvor mye lønn de fikk da. Jeg tror det er så mye feller på det greiene der. Jeg har ikke noen tro på sånn borgerlønn. Jeg tror også det er nedsettet ting, for hvis folk bare, hvis folk kunne gjort mye mer og tjent mer penger, så er det sunnere at de som vil jobbe mye mer enn de som bare vil, mange i dagens samfunn vil jo bare ha en trygg jobb, de vil ha en trygg inntekt, de vil ha sine premisser, de vil ha pensjon, de vil ha de tingene der.
Men fordi, jeg vet ikke hvor mange prosent jeg skal si, men de prosentene som vil jobbe mye hardere enn de andre som vil jobbe til 9-4 da, de er jo også en god ressurs for samfunnet, skjønner du det? For de skaper jo arbeidsplasser. Sånn som deg. Ja, men sånn som Kjell Inge Røkke og sånn. Ja.
Greit, han har ødelagt naturen med den begyntrålingen han har gjort det, og så stikker han til Schweiz og alt det, og alle er bare sånn «Jævla, han brukte stål i norske ressurser i alle år», og så stikker han bare fra landet. Men samtidig så kan jeg forstå han, og han betaler så mye skatt som han gjør, og så er det ingen som ser på hvor mange ansatte han har i hele opplegget sitt da.
- Det er en evig diskusjon og vippepunkt. Jeg tenker også det samme som deg, at vi må ha en viss porsjon med gjerninger som er villige til, og alt faller ned til hvem er det som er villige til å ta risiko.
Det er jo stort sett en veldig høy andel av menn som er villige til å ta mye risiko for å kunne få kjempestor oppside. Menn er generelt mer risikovillige, og vi trenger de gjerne risikovillige, fordi 9 av 10 av de som satser,
- De går og grunn, de feiler. Og det vanligste alderen å lykkes som entreprenør, i eget firma da. - Si 30. - Jeg er 40. - Faen, du har 10 år til! - Du har tid til å feile og bli på 90. Og når du er 40, da lykkes det. Du kan feile 2-3 ganger før du kommer dit. - Jeg har allerede begynt litt, så jeg tror ikke jeg skal hoppe på å feile akkurat nå. - Og du har begynt litt med?
Har det på meg nå? Du har det, ja. Jeg hørte på en podcast fra 2021. Det er ikke så lenge siden, men det er faen meg tre år siden. Det er tre år siden. Det var hos Christine Danke. Da snakket hun om
Hva skal du gjøre framover? Og så var det sånn mye korona piss. Og så var det isbading og krypto. Det var det som hatt. 2021, fortsatt hatt. Med kryptogrena var en ting jeg... Det er kryptogrena, det er det som er greia når jeg skal fortelle en ting. Jeg handlet jo med bitcoin i 2012. Kjøpte du pizza med bitcoin? Nei, jeg kjøpte ikke pizza. På darkweb holdt jeg på med noen ting på sitkålen.
Men den gangen kostet bitcoin 100 kroner. Jeg satt på flere bitcoin, mange. Og så ser du senere, ti år senere, hvilke bitcoin det har vært. Men jeg tror at det er så mange store systemer som vil motarbeide krypto, som tenker statlige ting som ingen liker. Ingen som liker at noen kan gjemme penger. Så jeg tror at de kommer til å bli stengt ned av... Ja, hva skal man si?
Staten vil alltid se hvor penger går. Du føler deg faen meg kriminel hvis du ikke brar opp en tusenladd på butikken. Så ser jo folk på deg sånn.
Så det der med å kunne ha skyldkapital eller kunne drive med sånne ting, det tror ikke jeg. Jeg har ikke troen på det. Men hvis jeg tror på folket, så kan jeg tro at krypto kommer til å virke. For hvis folket står lenge nok for at... Jeg mener at hvis du har jobbet for pengene dine, så har du så rett til å kunne...
ha pengene dine de stedene du vil, om det er i kontanter eller om det er i krypto eller hva du vil, så du har jobbet for de pengene. Jeg er så enig i det at den store, store nedsiden med krypto er jo at det er ting utenfor valutene og teknologien som også er en enorm nedsiden, at hvis du skjøtter ned hele skiten i det landet du bor, så er det
at det er nok at Kina, USA og EU... Ja, hvis de største aktørene som dollar eller land som har dollar og euro ikke kjøtter det ned, så vil jo Bitcoin bli godkjent for i Amerika og i EU med ting som har med euro å gjøre. Og de kjøtter det ned, så vil jo investeringen gå til helvete for med en gang de ikke får ha det lenger, så er det jo ikke kryptovert så mye, for da kan ikke teorien bruke det så mye til nå da.
Jeg tror vi har vært veldig åpne og nysgjerrig på hele kryptouniverset, men jeg tror jeg henger meg litt med på de som sier at bitcoin er det eneste. Bitcoin er irriterende kanskje. Jeg tror mest sånn er det bitcoin. Det som er skummelt med sånne type greier, så kan du tenke deg litt som aksjer, da.
Så er krypto mye lettere å kunne manipulere. Hvis du er en mann som har veldig mye penger, som Elon Musk gjorde med Dogecoin, eller hva han gjorde, jeg tror han manipulerte litt der. Bare gå inn med alt kapitalet sin, og så kjøper du den koinen, og så kan du bare si sånn, dette er den nye, og så driver folk seg på det. Så kan han selge det alt. Du er veldig vanskelig å kontrollere i det markedet. Sånn er det jo på Oslo Børs også, med de bjellesevne, ikke sant? Mm.
- Det er akkurat det samme som foregår der også. Et par store går inn, så kommer Finansavisen og DN og skriver om det, og så selger de seg ut to dager på. - Ja, det er jo det. Det er jo sant det. Men krypto er litt sånn ... Jeg tror det er lettere å manipulere det.
- Ja, men det er sånn bitcoin er jo nesten... - Men bitcoin klarer du ikke, men jeg tenker at det blir... - Alle de bare må investere i XRP og de må investere i det. Det blir små coins som liksom skal bli noe. - Jeg husker mitt største varsko, det var to episoder, det er jo alltid den seingen at hvis taxchaufføren begynner å snakke om krypto eller aksjer, da må du bare hoppe ut. Og så var det sånn to 14-åringer på konfirmasjon som satt og overhørte, og da var jeg liksom der...
Jeg hadde litt inne og var litt interessert, og så hørte jeg bare to stykker stemmeskift, og så tenkte jeg at krypto er 50, det er skitt, det er skitt. Så jeg tenkte at nå, to 14-åringer sitter her bak og er finanshøstlere, da tenker jeg at det er kjørt. Det er sykt hva for en impact det har hatt. Det er akkurat samme som med å si at vi skal putte dette her inn, og så hotellskjeder hater Airbnb.
Hater de en BB? Ja, det er jo konkurransene for dem. Også er det privatpersoner som kan bare legge ut leiligheten sin for samme pris som hotellet. Hotellet liker jo ikke det. Hva skal vi si, taxisystemene, det blir for fremmede. Men i hvert fall, det er jo liksom noe... Det er jo taxi og bolt. Ja, bolt, alt det der. Også de har sparkesykler, alt det der. Men en gang det kommer et tilbud som folk liker, og så har de alle de der som har hatt monopol på det der i siden...
i evighetens tid, så vil de være en forkjemper. Jeg tror akkurat med denne krypto, så tror jeg at staten er så stor og så mektig at de vil prøve alt de kan gjøre. I hvert fall her i Norge.
- Hvis jeg hadde puttet 300 000 i bitcoin i fjor, så du klarer hvor mye dokumentasjon du må ha for å kunne ta ut gevinsten og si til banken: "Jeg skal kjøpe den leiligheten her, her er en kapital." De spør hvor kommer de pengene fra? Krypto, for eksempel i noen banker, de er veldig skeptiske til det. - Det er helt sjukt. Jeg kan huske for 20 år siden så var jeg i begynnelsen av 20-årene
og det var ikke jeg kan huske det var 20 år siden jeg begynte det var noe hørtes gammelt men poenget er at jeg kan ikke huske at de bestilt noen spørsmålstegn og så kunne du ta ut så mye penger du ville i min bank
Du kunne ta ut penger fra kontoen din så mye du vil, men nå får du spørsmål. Både hvis det er penger på vei inn og ut, hvor kommer de fra? Det synes jeg er faktisk, jeg skjønner jo ikke hvorfor de vil det. Bare for å få innskudd i banken, det kan jeg forstå. Hvis du legger inn 9.900 så får du ikke rød prikk, men hvis du legger inn 10.000-12.000 så får de merkena.
Det er jo greit, men hvis jeg og far meg har jobbet for pengene mine, nå skal du høre, hvis du går, jeg har en kompis av meg som skulle betale en maler, så sier han, jeg skal ut 100 000 i banken. De bare, nei, du kan ikke bare komme her og ta ut, hva skal du med pengene? Du har jobbet for de pengene. Og så, jeg skulle betale, jeg også skulle betale en maler, det er ikke straffordet å betale en malersvart i det da, nei.
Skulle jeg ta ut penger? Det er jævla banksystemet. Du tar ut 10 000, så får du ikke ta ut mer. Så må jeg drive sånn der. Unnskyld kompis, du må bare vente i 80 dager. For jeg må ta ut 10 000 hver dag i 80 dager for å kunne betale deg. Det er så sjukt. Er det riktig? Det er jo sjukt. Fordi det er jo hele ideen som vi har vokst opp med hva en bank er. Her er mine penger.
"Dere tar vare på disse pengene for meg og gir en liten rente på det, gjør dere ikke det?" "Jeg har en god avtale her, så henter jeg pengene når jeg trenger dem." Så kommer det bare sånn: "Jeg trenger pengene." Nei, du kan ikke ta ut alt pengene. - Jeg har en ting som jeg har tenkt på. Du vet bankene. De pengene som du vil låne,
- Det er ikke penger som er i banken, det er bare penger banker får utdelt til å kunne gi ut i lån, ikke sant? - Ja, det er helt riktig. - Jeg sitter egentlig bare og får et tall. - Det er helt sykt. Hvis folk hadde visst at når du tar et lån, for det er helt opp til, for to-tre år siden hadde vi podcaster om det med Rune Østgaard og flere som snakker om dette med pengetrykking, som jeg aldri skjønte før de forklarte det for meg.
Når du da tar opp et lån hos banken, så tenker du at banken har noe cash og noe gull på en velve. De har dekning for det. De har pengene. De har 10 millioner de kan låne ut. Da får jeg 2 millioner av det de har stående inne, for de kan låne til meg. De har jo blank og full makt fra myndighetene til å bare si sånn, så lenge du har noen visse verdier og visse sikkerhet, og en masse stykker går opp,
så bare skaper vi to millioner kroner, tror jeg. Vær så god. Og så, for å tenke sånn, den businessen på bankene, det er jo...
forstår jeg det, men de jobber bare med fiktive taler. De pengene, hvis du hadde sagt det, hvis jeg hadde sagt, kan jeg få, nei, for du må jo putte det i noe så de kan prate om at du skal låne selvfølgelig, men det er jo penger de aldri ser. Det er bare tal de får utdelt fra, jeg vet ikke, Norges Bank eller hva det er. Om alle tar pengene sine fra S-Banken eller DNB eller fra Vilsmels Bank samtidig, så er det en klassisk bankrun som gjør at det skjedde.
ufattelig mange ganger opp i historien, og kollaps. Det samme banksystemet. - I visse land skjer det i dag også. Jeg så en video hvor det var folk som hadde masse penger i banken, og så var det banken som gjorde konkurs, eller hva det var. De fikk ikke statut pengene sine. - Det er så fucka akkurat. Du kan heller ikke ha det som cash. For da kommer inflasjonen. Det er så høy inflasjon, og mange mener at inflasjonen kommer av at vi trykker opp så jævlig mye penger til lån. Av penger som ikke finnes. Vi bare øker pengemengden hele tiden.
Vi får større inflasjon, og det gjør at hvis du har pengene liggende i madrassen din hjemme, eller i skoboksen sammen med gønneren din, så blir jo de pengene bare lavere og lavere verdi. Så det som er syke, som jeg synes er misliker, men man må bare på en måte halvveis spille med på det, er at man må ha gjeld.
Ja, men det er jo norske moduler, og jeg synes at norske moduler er ganske greie, for hvis du har betalingshemmede og du har det, så får du muligheten til å gjøre det, og så må du betale, men det er akkurat som alt annet, du må gi noe for å tjene noe, og i Amerika, hva er det systemet de har, der er det jo sånn at det handler om å
Vi snakket om det, og nå glemte jeg hva det var med det, men de har et annet modul på hvordan de gjør det i Amerika. Det handler egentlig om å ha kredit. Det handler om kredit. Så lenge jeg har et kreditkort, og jeg har betalt, og da har jeg vist betalingshemmet, så en kan betale. Det er ikke noe problem egentlig. Så lenge du har fem kreditkort, det klarer vi å betjene. Så tenker de, ja, men ser du er flink, du klarer det. Så modulet er jo... Kreditsamfunnet er skummelt. Det er bare sånn, next step er jo sånn social credit score system. Hvis du ikke er kreditverdig, ikke har oppført deg,
Du hadde jo ikke fått noen kredit, ikke sant? Jo, jeg hadde ikke fått noe. Men det er sant at det kunne vært sånn at, og det har vært en hindring for meg nå, jeg visste at det går bra, så nå er det veldig godt samarbeid med bankene mine. Vi er på sølvnivå nå, hvis du hadde jobbet da.
Jeg har vist dem at det har gått bra. Det er akkurat som hvis du er på gaten og tenker at banken låner penger. Hvis de skulle lånt ut penger til deg uten å kunne ta pann til boligen din, så hadde det vært et kjemperisiko. Og så måtte de ha topperet deg, og så skulle det gått endelig. Med tanke på dops, hvor folk må låne masse, det er jo ganske absurd.
Hvis du er gamer kan du plutselig bare krite for ti millioner slenger du har navnet nok til å kunne gjøre den. Det er jo samme type som banker med jobber, de kan jo ikke ta panty nå. - Men det er jo spennende, dette er jo ikke noe som helst podcaster, vi har graver i økonomi og gamle kjærester i det hele tatt, men det er jo ikke noe hemmelighet at det har gått jævlig bra for deg de siste årene, og du har sagt at du begynte å gå inn i eiendom. Det er jo et spennende kapittel,
man har begynt på barbakke, og gjerne som kunstner også, du ser fotballspillere, noen er jævlig flinke til å ta fem år på benken i utlandet, tjener opp masse cash, går inn i eiendom, starter opp noe business, noen søler bort og har dårlig manager, det er triste eventyr der med de gamle kjente. Men det er jo, synes du det er spennende, det er en ting om at du har snakket mange podcast-triviter, ikke å gå gjennom det at liksom,
vokst opp med lite penger. Du er veldig opptatt av å tjene penger, og da blir man så veldig interessert i den business-delen. Var det en spennende del å komme inn i når du begynte å stackse opp litt? - Superspennende. Jeg synes det er sykt interessant, for jeg kjører en modul hvor det eneste som er problemet med å lage penger, det er at du må få de første pengene, så kan du egentlig få pengene til å begynne å jobbe for deg, så lenge du gjør gode investeringer.
Så jeg synes jo det er superspennende da, og jeg synes det er veldig interessant. Og så har jo jeg, jeg vil jo si at for Bergen så er jeg ganske kontroll på de tingene, så det er veldig spennende. Nå skal jeg selge det prosjektet som jeg holder på med nå i seks måneder. Jeg seksjonerer to leiligheter oppe i en gammel villa oppe i et av de fineste områdene i Bergen, så skal jeg selge noe også. Og da er det veldig spennende, for magiene mine, sånn som jeg har kalkulert og regnet på det, så kommer jeg jo til å tjene penger. Men det er noe helt nytt som jeg gjør nå.
Så det synes jeg er veldig spennende. Vi får ta en oppfølging i midten av mars. Hvis jeg ikke tar telefonen når du ringer, så er det gått til helvete. Jeg tenkte å si at det har gått så bra at du ikke har tid til å ta den. Jo, hvis det har gått bra, så skal jeg ringe deg. Det er sånn at når det er artist, så bare stryker du det. Eiendomsmogul. Ja, hake. Men det er veldig spennende. Jeg har gått inn med mye penger i det prosjektet. Så det er veldig spennende. Men jeg tenker sånn at
Det viktigste for meg, og sånn har det vært hele livet, er at jeg ikke er en person som kan lese med god på noe, og så tror jeg at da kan jeg det. Jeg kunne ikke gå på skole, så jeg må lære av å gjøre det. Så tenkte jeg, nå går jeg inn i et ganske stort prosjekt. Vanligvis tar man en leilighet, men det blir et prosjekt som for meg er ganske mange millioner, og for de vanlige folk også er det ganske mange millioner. Så det er et ganske stort steg å ta, men så er det sånn at
La oss si at jeg taper de millionene på det. Så det er sånn, det eneste jeg må bare lære av det, hva gjorde jeg feil her? Hva er det jeg kunne gjort annerledes? Og så er det sånn, ja det er jo jævla syrt å tape penger. Men så lenge du lærer noe av det, så er det jo, hvis du skal ta en BE-utdanning, da koster ikke det tre-fire år på BE. Koster ikke det en million, to? Sikkert. Jeg vet ikke, jeg har aldri gått på skole, men sånn, det koster jo penger. Så hvis jeg klarer det, så er det noe med at
og ikke bare overfor meg selv, men overfor andre som kommer fra samme sted som meg, så er det bare noe å vise om at så lenge man tror på det man gjør på, og har litt peiling på det man gjør på, og bare gønner på. For eksempel, når folk har baby, så er det baby-kjøret.
Men med en gang du skal starte noe nytt, som samme som jeg skulle gå i studio første gang, så er det alle sånn "Jeg ser på han her tyllingen, nå skal jeg prøve å se på det." Jeg mener at man skal heller feire, for det er mer tabu å skille seg ut og begynne med noe, for da er det sånn "Nå skal du prøve det." Det er veldig, hva skal man si, nå skal jeg gå utenfor noe som er unormalt, og det er jo ganske unormalt å starte opp med noe, for mange da, å starte opp med et eget selskap og begynne å gjøre noe.
Så er det mange som sier, ja, nå skal jeg gjøre det. Men det burde jo heller være støttende å si sånn, helvete så fattig at du prøver å gjøre noe. Det er en sånn kultur som mangler litt i Norge, som mange gjør trekket til USA, for eksempel. Eller andre land som på en måte har den kulturen at det er å starte opp nå, og til og med feile på det, står det respekt av. Men i Norge er det vel litt sånn... Så det tar litt skam da, du sa det til, jeg kommer til å si det sånn. I stedet for å si sånn, nå gjorde du feil en gang her, hva lærte du?
Jeg lærte at jeg burde ikke kjøpe de dyreste flisene, jeg burde ikke gjøre de dyreste greiene. Jeg elsker den holdningen jeg selger, og jeg har tenkt veldig mange ganger over det, spesielt når jeg brukte et og et halvt år på å skrive et bokmanus, som da gikk gjennom et forlag, og så bare, ja, her blir det kontrakt herpå.
fy faen, yes. Så jobbet jeg med det, og jobbet med det, og jobbet med det, og det ble bare dårligere og dårligere. Og så til slutt bare så døde hele greia ut, og så sa jeg til kompisen, faen altså, jeg har wasteet et og et halvt år på det greia her. Men du må aldri tenke at du har wasteet det. Nei, men det er akkurat det han sa til meg, han var sånn der, og du er en god venn, du er en bra venn. Han var sånn, du har ikke wastea det, ikke sant? Du har jo lært noe på at, ok, du har lært av prosessen, du har lært på at ikke skrive deg bort, du vet liksom typen når du går inn der, ikke du,
når du sier bokkraft, ikke sant? Og du vet nå på en måte mekanismen i hvorfor du kan introdusere, kanskje ikke det manuset var bra, kanskje du gjorde et par feil at du tok og hørte på hva andre mente, i stedet for å bare tro på deg selv. Masse lærdom i de feilene. Men det ligger ikke helt i den opplæringskulturen vi har. Men norske kulturen er, altså den norske, sånn som jeg ser det, jeg skal ikke være sånn her, men norske kulturen er liksom at du blir født,
Du går i barnehage, du begynner på skole, og så er det fukt. - Jo, du gjør det, basically. Så er det presse på at du må ta utdanning. Jeg husker hele min oppvokst var sånn: "Ja, men du må ha utdanning, du må studere." Det å studere er en slags prestige-ting.
Og er det egentlig en prestisjøsting å gå på skole? Jeg kjenner mange som er veldig, veldig, veldig rike, og de har ingen skole. For eksempel sånn, hvis du går på en studie, hvis du tenker på håndverkere kontra teoretikere, så går man ut med at man går på videregående, det er greit, sant? Og så begynner man i lære, og da har du betalt studiet egentlig, skjønner du?
Og så, hva betyr det at fra du er 17, 18, når du går ferdig på videregående 16, 19 år, så begynner du å lære direkte mens andre begynner på studiet. Når du begynner på studiet, så får du studielån,
Du er allerede blitt en slave til staten, er et ganske sterkt ord, men du er på en måte det, for da skylder de pengene. Men de som har gått håndverker, de begynner å tjene penger når de er 19 år, går ut i lære, så lærer de seg ting. Det betyr at når du som begynte som 19-åring tar et master i
- Du blir psykolog, hvor mange år er det? 5 år? - Jeg bare sier ja. - Da bruker du 5 år på å skape det gjeld, og ikke tjener penger. Til og med en som tar på deg bare penger. Mens de har jobbet i 5 år, så hvis de er flinke, så har de allerede kjøpt sin første bolig.
Og så kan jo de pusse den opp. Så i løpet av de 5 årene så kjøper de en bolig i løpet av, la oss si på 2-3 året. Kjøper de en bolig, pusse den opp. Så de tjener penger. Men studiet kommer ut av studien igjen. Med lån. Studielån. Jeg tenker at det er mye sånn tanke med det studiegangen også. Det er jo...
og jeg kan skjønne ideen med å følge studieløpet også, fordi det er et veldig behagelig sinne, tror jeg, å vite at du får en trygg jobb med en lønn på et sted mellom 600 og 1 million, og du kan hoppe mellom jobber i det markedet. Men det er jo som en av dem sa til deg, han gikk sånn, her har vi en gjeng med A-studenter, dere er det beste, dere er B-studentene og dere er C-studentene, dere C-studentene kommer til å starte bedrifter som dere A-studentene kommer til å jobbe i, og dere B-studentene kommer til å jobbe for A-studentene, som er CEO's.
Og det er de som kommer til å tjene penger, de kommer til å tjene mest mest, men de kommer til å jobbe rav av seg og bli helt ulykkelig, og folk har kommet til å bare være støkk i mellomledenivå. Og det er jo litt sånn der, men det er interessant det der med å feile, du har det mindsetet allerede, at du bare sånn, ok, kanskje jeg feiler på et eiendomsprosjekt her, men jeg kommer ut med sinnssykt mye lærdom, og mye erfaring med det, og den erfaringen, den livserfaringen,
Alle de her akkumulerte feilene man gjør i artistkarrieren sin som du har gjort opp igjennom, du har lært av alt fra sosialt, dommer til musikk, nå business, det akkumulerer opp til et sinnssykt erfaringsmønster som jo
en teoretiker, en som utdannet aldri vil få. Og aldri vil tørre å ta risiko heller. Det er selvfølgelig jævlig respekt, og det er jo jævlig gøy å se hvor det går, men det er jo et eller annet også som, jeg tenker også når du sa det, så er det den kulturen i Norge, spesielt for en sånn som deg, så er det en dobbeltfall. For eksempel, du får den der ok, du får den der tape. Men for deg som er offentlig person i tillegg, så går det å sporte, du kan jo banne på at VG Dagblad
primært kommer til å plukke opp du feiler, ikke sant? Hvis Kygo feiler bittelitt på noen greier, eller David Eriksen holder på å gå konkurs med studioen sin, eller en av dem sliter med skattemelding i Kare og har glemt noen greier, så er det på en måte toppnjus, ikke sant? For feiling av kreative eller kjender som Norge er bare toppnjøter. Og hvor trist det ikke er at det er sånn det skal være. For jeg prøver jo tross alt å gjøre noe, oppklare noe,
Og så skal det være sånn, men jeg ser ikke på det som noe skam, for uansett om jeg tar på de poengene, så er det syrt å ta på noen millioner, men jeg vet selv, kalkulert, jeg kommer ikke til å ta på de, så det går bra. Men det er synd at det er sånn kultur det er der, for det er jo det som hindrer mange til å tørre å gjøre det, for mye av det, jeg har flere kompiser som driver firma, og det de sa, det var tøffeste valget var å si overfor andre, nå skal jeg starte for meg selv,
For det høres så stort ut, og du tenker til og for at du skal starte, for hva er planen din med det? Jeg synes selvfølgelig jeg skal starte det. I stedet for å si at du skal starte, jeg heier på deg.
Jeg hadde én kompis som var sånn. Én kompis. - Og det var det sikkert han som sa at du hadde NRK? - Det var en samme fyr som snakket med han. - Det er en god venn av deg. - Han er en veldig god venn. Han hører på her nå, så vi kan se en shoutout. Han vet hvem han er. Men det var altså alt fra venner, folk på jeg jobbet i NRK alt for lenge, og så gikk jeg ut derfra for å gjøre dette her.
Og da hadde jeg jo litt sånn som deg, jeg var veldig selvsikker på at dette kom til å funke, for jeg hadde regnet på det. Det så mer modig ut enn det var. Jeg hoppet ut av NRK for å lage en podcast og leve av det. Men da var det også sånn der, jeg husker folk, også kompiser av meg, og det er sånn der...
Det burde egentlig vært en baby shower-aktig greie. Jeg skal ut og bare sånn, nå skal jeg få til det greiene her. Først var det et par kompiser som sa, ja, ja, Wolf, ok, du skal bli youtuber nå, eller? Og jeg hørte han bare sånn, ja, jeg kan jo skjønne at han mener det, han ser jo bare at jeg skal sitte på YouTube og skravle og tjene penger på det, som alle andre gjør. Jeg skjønner jo at det er den der...
Det modighetsgreiene kom vel egentlig, var det et par som sa det også. - Det er tøft at det går gjørende, synes jeg. - Men det kommer så bregt når det går litt bra. Det har gått et halvt år et år du har fått det til, da kommer det bare så faen så rått. - Men da kommer det liksom sånn at jeg sier at jeg hadde ikke troen på det. Mye av det der er jo sånn at jeg ser på det sånn at de fleste vil ha en trygg jobb, det er det eneste jeg ser på. Som min mor.
Hun har jobbet i 40 år, og når hun blir pensjonist så blir hun syk og dør. Det som er trist med det er at hun alltid har vært sånn, ja, men det er sant vi jobber, og det er den tryggheten hun trengte. Men så ser jeg på hva det er hun har gjort. Hun har jobbet i statlig, hun har jobbet i...
hva heter det, sosial, sosionom. Så hun drev og jobbet i NAV og hjelpet folk hele livet og alltid snakket bra om hvordan staten roterte. Det, og mamma jobbet siden hun var sikkert noen år 20, jobbet her, spart pensjon. Så kan du så enkelt berøte her, skal du høre, når du har jobbet et helt liv,
Og så til året du blir pensjonist, så tenker du at nå blir ting bra, og alt det der. Så blir hun syk, det er greit. Og så sitter hun, når hun da kommer på sykehjem, så skal staten, dette er et statlig sykehjem, da skal de ha 80% av det som hun får utbetalt i pensjon.
for å bo der eller i det. De skal ha mye av den pensjonen, for hvis du bor der så og så lenge på et sykehjem, så må du betale for det, da koster det opp til 20 000 i måneden, det er jo nesten en pensjonens lønn. Men så kan du tenke deg, hvis du da i stedet for, hvis jeg, sånn som jeg har erfart, for nå hun dør det nå da,
så har hun egentlig hatt i pensjonssparing, så har hun hatt flere millioner sikkert, sant? Ja. Hvor er de pengene? Rett tilbake til staten din. Og da sier jeg, jeg vil ikke betale pensjon, da vil jeg investere pengene mine i noe som genereres, det er jo ikke staten som skal styre det, da har jeg det i assets ute der.
Så hvis jeg blir syk, så kan jeg selge det og det og det, så har jeg penger jeg trenger. Og den sparingen kontra den pensjonssparingen, tenk hvor mye penger folk har jobbet raven av seg hele livet for den pensjonsordningen, så dør de før de får utbetalt den brøkdelen av pensjonen. - Det er så sinnssykt at du prater om det her, for det var akkurat det vi diskuterte i en episode for to dager siden her også. Jeg sa akkurat det samme som du sa nå. Det er så sykt, det er pensjons...
tanken er liksom det er en sånn ekstrem versjon av feriepenger som staten holder penger tilbake for deg så de skal hjelpe deg med feriepenger. Hvis jeg hadde spart 10 millioner i pensjon gjennom hele livet mitt, så burde jeg hatt rett til å si jeg vil ha ut 2 millioner i pensjonen min nå. Og nei, du skal få det for vi venter til du dør for da kommer pengene tilbake til oss. Det som er sjukt med pensjonen er jo at det er et sjansespill som alle er med på. Fordi det er som du sier,
Man kan dø når man er 68 og har vært pensjonist i ett år. Man kan bli 90 år gammel og få full utdeling på pensjonen sin. Du vet ikke. - Ja, men da er jo mitt forslag bedre. Hvis jeg sier jeg sparer minste pensjon, og så sparer jeg heller privat. Da har jeg kontroll over mine egne penger. For det er pensjonsgreiene her. Jeg skal love deg, hvis vi finner et tall på hvor mange millioner som egentlig skulle vært utbetalt i pensjon, mens de går tilbake inn til staten.
så tror jeg du får bakoverveis av å se hvor mye. Det er litt interessant regnestykke. Jeg liker også ideen at enn å pøse penger inn i pensjonssystemet, så liker jeg sånn, ok, jeg håper at det jeg gjør nå, og verdien av det jeg gjør nå, kommer til å være stor nok til at jeg kan leve av det når jeg blir...
eldre. Jeg vil ikke si at det er et mål, men jeg skal skape nok verdier for meg selv at jeg kan leve av det til 70-100 med en sånn minsteperson som drypper inn i tillegg fordi ABC. Ja, for sånn som for myndighet, min plan er å investere alltid har jeg en om. For at pensjonen min da blir å si jeg kjøper en bygård, leier det ut, så vil jo det når jeg blir da 60
så er jo den bygående nedbetalt, så da er jo det ren kapital som jeg kan ta ut og bare selge den. Og da har jeg kontroll over mine egne penger. Men hvis jeg hadde jobbet i kommunen eller jobbet på SO,
Følges pensjonssparing, så blir jeg 65, pensjonerer meg, så dør jeg tre år etterpå. Barna dine har ikke rett på de pengene. Ingen ser rett på de pengene. Hvor går pengene da? Rett tilbake til staten. Så deler du ut i lån til et eller annet. Det er tilbake til at jeg tror veldig mange kjenner seg inn å få fra råd fra sine nærmeste om
ta noen utdannelser, få deg en trygg jobb. Man kan jo skjønne at våre nærmeste vil jo bare at vi skal ha en baseline av trygghet. De har ikke lyst til å se oss feile. Det er så vondt for dem. Sikkert 70% vil jo bare ha en trygg 9-4-e.
Og det er jo, jeg respekterer det. Men jeg vil ikke ha noe 9-4, jeg vil ikke ha noe, det er ikke det jeg er utdatt av på en måte, sant? Og det er så klart, jeg kan si det med hånd på hjerte at
Det jeg holder på med og det jeg gjør er jo en risk i det. Men jeg synes risken er spennende. Jeg vil ikke ha en trygghet. Hadde jeg måttet gå på en jobb 9-4 hver dag, jeg tror jeg hadde drept meg selv. Jeg hadde ikke klart det. Å sitte og gjøre det samme hele tiden, det er ikke godt. - De tankene du har her nå, er det noe som har kommet med det å tjene penger og skjønne hvordan ting fungerer? Eller har du alltid hatt en sans for
nå er jeg 100 kroner, nå skal jeg få det til å bli 200 kroner. Ja, det har jeg. Første gang jeg solgte, så var det sånn, hvordan skal jeg gjøre? Men hvis du ser på det sånn, det å være en dopedealer, og være en forretningsmann, er mye det samme. Jeg tror at mange av de som holder på å selge dop, kunne gjort det bra innenfor business også. For det er samme forståelse. Det er akkurat samme som at,
I stedet for at jeg har fire løpegutter, så kan jeg ha fire arbeidere som jobber på huset mitt. Det er det samme prinsippet, det er bare at det ene er lovlig og det andre ulovlig. - Det er street smartness. Det er tøysuttrykk, men jeg mener at det er noe i det at det er jo... Jeg kan ta et sånt eksempel på det. Det er ikke sånn at det er bullseye på det her nå, men det er et eksempel i en av Nasim Taleb sine bøker, at hvis du tar coin flip,
så tenker jo alle at det er en 50-50 situasjon. Det er det jo. Men hvis du går på gata, så ser du noen som driver og kjører noen coin flip games på Fortauet, og så får du høre sånn, denne mynten har gått 99 ganger på mynt. Hva tror du det neste gangen blir? Så kommer det en street smarte, han sier en ting, mens den smarte sier en annen ting.
Den sparte sier det er 50-50 sjanse, uansett. Men det har gått 99 ganger før da. Ja, men det har ikke noe å si, det er myntkast. Men så har StreetSmartet, han sier... Ja, det er helt sant det. Hva tror du StreetSmartet sier da? Han sier at den går på mynt, eller hva sier jeg? Fordi? Fordi at den har gått 99% av gangene.
Det er fordi den er rigget. Han skjønner at den er rigget. Det er et spill. Det handler ikke om matematikk. Det handler om at det sitter noen her og høstler. Han ene ser bare matematikk inn i myntkasten, men det andre bare sånn, det sitter noen jævla fuckers her og har rigget mynten selvfølgelig. Han har lært seg hvordan han skal gjøre det. Så det er forskjellen på den type ting.
Jeg tenker ikke på at dette var rigget, for jeg tenkte at vi spiller hederlig og ærlig. Du skjønte jo at den kommer til havnen selvfølgelig på midten neste gang. Men det er jo helt sant. Man må jo også gjøre en vurdering av det som man skal inn i. Jeg har jo også, først leilighetene kjøpte jeg, plutselig går det opp på totalrenoverte.
så kjøpte jeg et hus totalrenoverte der. Så dette er jo treet totalrehaben jeg gjør, så jeg har jo også vært inne der og sett det, så da har jeg en forståelse for at
Og så kan man se at det huset som jeg kjøper, der ligger kvadratmeterprisen i stedet mellom 70-100 000. Så da vet jeg at hvis kostprisen min er, så vet jeg innenfor mitt budsjett at hvis jeg klarer å pusse det opp for så mange millioner, så er det jo gevinst. Men så på en sånn rigid coin greie, men jeg skjønner hvor du kommer fra nå. Men hvordan sånn forhold, når du begynte å, merker du at du har et annet type forhold til penger nå enn bare for noen år tilbake?
Egentlig så er det sånn at jeg har... Jeg har hatt sånne dyre vaner siden...
på mange år siden, på en måte. Klokke, bil, materielle ting? Nei, generelt. Primært, hvis du skal si det sånn, så er det egentlig det å bare først spise det ut i færen til deg, sant? Og de tingene, og materialistiske ting også. Men det jeg har mer og mer forstått, det er jo at materialistisk er jo på type, hvis du kjøper en klokke eller en Rolex, så kan det jo være en investering, hvertfall hvis du kjøper fra retail for butikken, sant? Mhm.
Men det er jo også noe, jo eldre jeg blir nå, så forstår jeg liksom at, hvorfor skal jeg putte de pengene der, hva gir det der? Så det er en helt annen greie med hvordan man skal forvalte disse pengene da. Også har jeg dyrlyst til å kjøpe, og mye dyre ting det gjør jeg her, og dyrbiler, har jeg liksom de tingene, men det er også en ting som
Jeg kommer fra et sted hvor det var mye penger, så det å kunne nedføre seg muligheten til det, så har jeg gjort det på en måte til en viss grad, men jeg kunne jo vært mye mer nervøs. For meg ville jeg ikke dra til Dubai og brenne av 200 000, da ville jeg heller dra til Thailand og bo i jungel, for det gir meg mye mer, og det er noe med som et menneske at man skal...
Hvis du bare søker de high-end-greiene, så tror jeg du blir litt skadet av det. Fordi at man også kunne reise til
og sier til et sted hvor du bor med lokale mennesker, da får du en sånn humbleness av det, for du ser liksom, faen, alt det jeg har i Norge, jeg har bil, det er ditt datter, når man lever i det her i Norge, så blir man veldig blind på det. Men det er jo sånn, jeg har jo hørt på tidligere podcaster, vi skal jo tilbake til sånn 2019-2020, og det er jo sånn, du er jo, med den bakgrunnen her, så er det ikke en unik historie, som man får penger mellom hendene, så går det jo sånn fort.
kjøper en ny bil, kjøper fete klær, oppgraderer livsstilen ganske kraftig, lever litt sus og dust, mye alkohol, mye bra festing. Men det er jo sånn, sitter du lengre inne nå, jo eldre du blir, hvis du ser bort fra klokka, som er en egen greie, men også sånn,
Synes du det er at du får litt dårlig smak i munnen for hver gang du kjøper et eller annet materiellt, jo eldre du blir nå, fordi det har lavere... Men det verste med materiell er at jeg har klokker og sånn, så får jeg kjøpt det til en greipris. Det er mye grunn til at jeg er sånn forsvarlig hvor du kjøper klokker, da.
Jeg har fått de hos Bjerke, og da har jeg betalt den prisen. For meg er det sånn at hvis jeg har de klokkene, så hvis det går til helvete, da sier det det, og jeg trenger penger, så ligger de der. For meg er jeg forsvarende med den tankegangen. Jeg er litt sånn der Motherwall fuck-up, som Nassim taler på, som sier bare ikke fuck med skatten din. Det er sånn der, så først liksom... Nei, du kødder ikke med de. Han kompenserer sitt en ganske jævlig, alvorlig skattesak.
Straffe ham med parti og fengsel. - Hva hadde han gjort da? - Nei, jeg skal ikke snakke om det. - Hva bransjer da? - Eiendom og diverse ting. - Det må ikke du havne med da. - Det er mye av det samme. Mye av det samme med å utgiftsføre det på ferie, men regnskapet skal ligge i ti år. Får du revisor, så ryker du på det.
Men før du blir bikket syv mil og ikke er i reviser, så kan man snike litt. Men plutselig kommer det, når du kommer til at du er omsatt for sånn, så må du gå i reviser gjennom regnskapet ditt. Hva er det som er statskandidaten?
Nei, du må ikke gjøre det der, også der. Det er ikke noe kjekt å bare vite, for de kommer bare sånn: "Du skylder det og det, kanskje du betaler? Ok, vi henter huset ditt." Vi har endret tangene, så de lager det, så vi har saknet det. Ikke som du har sett i Bergen. Nei. De gjorde mye greier, og da bare kom det huset på tvangssal, alt.
Så står du der og så går og har jo gymt under treet og er i Rolex-klokken. Det var helt sikkert de hentet, kanskje husker jeg ikke, da saken var offentlig da, men de hentet liksom vin, alt mulig, de tømmer alt. De skal penger sine. Men er det eiendom som er det du synes er mest interessant, eller tenker du at du må lage noe sånn der...
- Produktlinje med sånne der, som du sa, amerikanske artister har jo vært helt sinnssyk på åttemøtelig slags drikker og... - Ja, jeg var på tanke om å lage noe sånn juice og sånt, men så er det sånn...
Det å lage for eksempel det feteste... Kamelius? Ja, kamelius. Rett fra... Men det å lage sånne produkter... For eksempel for å lage alkohol, jeg har en bekjent som har en jævlig god hadanger-side. Sånn autentisk god, ekte fra hadanger. Ikke på de der spiladvasker i kranene, men på flaske.
Men så er det sånn at for alle avgiftene og alt som er på alkohol, så du klarer hvor mye du må selge, eller hvor dyrt hver flaske må være om du putter på avgiftene. Det er helt latterlig. Ram var jo fortalt her om hvor mye han hadde skattet. Jeg tror han sa han hadde skattet 100 millioner på dram. Ja, det er nesten umulig å gjøre seg rik på bare alkohol. Han har sikkert gjort seg gode kroner på det, men det å...
Og med alle de avgiftene på det, så er det veldig vanskelig å drive med det. Og så er det så mye krav. Vi snakket om å lage en jus, for jeg hadde en leverandør fra Tyskland som skulle lage noen sånne juser. Og så er det så mye krav om hvordan ting skal konsumeres.
Jeg tror du må bare gå inn med det, som å tenke at det bare skal være en fet greie på toppen av det hele. Det er litt sånn som å gi ut til faglitteratur. Det er ingen som tjener penger på det, men det er bare en kul greie å bare ha. Jeg må heller stå opp med meg bare, skjønner du. Det å ha sin egen bar. Så lenge det bare gikk i null, så hadde jeg gitt frem bare at jeg kan komme inn og bare drikke en pils, og bare etter mitt, skjønner du. Så blir det restaurant,
Ja, men med juset, det hadde vært, altså lage noe sånt i is eller et eller annet sånt, det hadde jo vært selvfølgelig gøy, men det hadde gitt meg mer glede å ha et sted så...
Jeg har... I stedet som jeg setter stemningen over hvordan jeg vil ha det... Men få passe på at ikke politiet kommer og skal ta rasset på det stedet hele tiden, da får vi ikke plage deg. Skal fortelle en ting. Vi hadde en konsert i stedet for "Natt i Bergen". Og politiet drev og spekulerte veldig mye. Dette er en avisartikkel om at vi... Meg og Leho og han som drev det ute i stedet som var venn av oss,
Drev med narkotikasalg og på ganske stort nivå. Spiller jeg konserter, så er det noen som er politiere, så har det vært masse som ville i politiene der. Så har de overhørt en samtale om noen som skulle si noe om dop og noe som skulle komme og noen greier der. Så det som skjer rett etter at jeg har spilt, så kommer det skamrasjer på utstedet. Så finner de, så er det nettopp pusset opp til utstedet.
så ligger betongstøv inne på bakrommene. Og de bare fyller, vi er foran storfunn, så var det bare betongstøv. Så apropos det, så er det faktisk noe som kan skje. - Men er politiet sånn? Dette er bare for meg, for jeg har sett fra mainstream media artikler, det virker som om at politiet
Det er sånn sånn der katt og mus lek. Nei, det blir feil å si det også, men vi kan ta det. Jo, men det var det en periode. Jeg finner ikke mye IF-folk kredder meg med, så hvis noen kredder meg med, så kredder jeg tilbake igjen på en måte. Kristi Folk-style. Ja, men sånn at det gikk sånn her
De hadde sine grunner til å gjøre en sjekk, være nysgjerrig på dem. Det har vært mye greier. Og da svarer jeg tilbake, jeg er litt sånn kjeppelig sjekk, sant? Hva er det med at du svarer tilbake? Nei, det er liksom at hvis de stikker meg, så skal jeg ha et siste stikk på en måte. Altså, det er ballstikk, liksom i medier? Nei, typ av generelt, bare med oppførsel og alt mulig. Så det har vært mye. Men det som jeg faktisk skal si, nå har politiet vært sånn bestoppet for...
De har vært jævla på å drive og teste meg for dop, og sånn spyttest og sånn. Stoppet denne bilen, så sa jeg til de helt alvorlig: "Hvis jeg har lyst til å ta meg og røyke, så hadde jeg røykt."
og hvis jeg hadde lyst til å ta mange streker eller gjøre noe sånn, så hadde jeg gjort det. Men jeg hadde aldri suttet meg i den bilen når jeg var ruset. Når dere stopper meg fire ganger, tar meg på legevakten og tar et blodprøver av meg, det har vært clean hver gang. Kan de be dem å bli inn på
Jeg sier til dem, ikke på blåse, men de har spyttet, så jeg sier, jeg kan bare bli med til legevakten. Jeg har ikke det. Så siste gang ble jeg stoppet, og stod i davisen også, for jeg stod med glendervagen min midt på et trafikert kryss, så stopper jeg, jeg har en tømrer som går opp i leiligheten som jeg hadde,
Så sier han, jeg kommer opp og jobber hos deg i morgen, da må du kjøpe noen brød. Så jeg bestiller brød på en godt brødbakergreie, skal jeg sette meg i bil klokken 9 om morgenen, kjører jeg nedover, der kommer sivil bakmester på meg.
Så jeg rinner hjem i vinduet og sier: "Du syns du har røykt." "Nei, jeg har ikke røykt. Jeg har nettopp stått opp for faen." Og de bare: "Nei, jeg gidder ikke å stå og trykke denne driten deres i kjeften i fem minutter nå." "Legevakten er rett." "Jeg kan bli med, jeg kan nok ta blodprøver." Da tar de blodprøveren av meg. Og da har jo folk sett at jeg har tatt bilder av det. Det er jo TikTok og alt sånn, så ser de at jeg står der med politiet.
Så jeg kommer ned til legen, legen bare "har du ikke ruset?" De hadde tatt lappen min to ganger, hadde tatt lappen fra meg, for de påventet å ha et svar på rød prøve, for de mente at jeg ruset. Men nå så ble jeg stoppet av en
Jeg som jobber i politiet sa: "Jeg synes det er bra det du gjør nå." "Nå synes du du er på et bra spors, jeg gidder ikke å gjøre noe mer." "Bare ro litt ned på farten når du kjører deg." - Men har de tatt deg med at du faktisk har vært... - Aldri. - Du har aldri mistet lappen? - Aldri. Hva skjer da? Er det på? - 10 minutter. - 10 minutter igjen? - Må jeg løpe? - Nei, nei, 10 minutter.
- Jeg er ganske kosmisk. - Ja, og Leo som begynte å fly tilbake igjen. Ja, det går bra da. Gjerne. For å runde av den biten der, føler du deg like ille ennå? At det er hele track historyen som begynner helt tilbake på 2010-tallet.
at de følger deg og vil ta deg for et eller annet? Nei, jeg skal faktisk være... Det sitter jeg jævlig langt inn å si det, men nå føler jeg meg på ekte liksom at...
At politiet har akseptert at jeg ikke holdt på med tull lenger. Mye av det de har gjort har vært veldig ugreit. Jeg har hatt politiet som har stormet min sambo. Jeg hadde en leilighet som var innblandt i en våpensak på de som de mente. For jeg har lagt ut noe på Snapchat, noe på å bli tatt bilder, men jeg møtte en fyr som satt i en alvorlig våpensak.
Så kommer jo politiet til meg klokken syv om morgenen og sparker inn døren. 16 bekjente utenfor, omringet hele huset, hiver meg i hånden. Jeg blir kjørt til arresten, de tar min sambo som ikke har noe med dette, hun har ikke peiling på dette, så kjører de rundt og prøver å presse hun. Så de har gjort jævlig mye som ikke er greit.
Og det har liksom funnet meg i nå, og liksom jeg har akseptert det, for jeg var jævlig sur og var bitter og, for hun ble stresset og hun ble sånn "jeg kan ikke være sammen med deg når du holder på" sånn "dette er ikke jeg" så jeg sier "ja, men det er ikke meg" og nå har de sagt liksom at "nå ser vi at du ikke holder på" for jeg har jo riktig hørt om dem, men jeg har levd et liv så det er jo selvfølgelig, det er ikke bare å si ha det til ditt gamle liv, du har jo venner som du har kjent med,
Så jeg har møtt dem, og derfor har de trodd mye hvert. Men nå sa han i hvert fall at: "Nå ser det ut som det går bra, så vi er veldig glad på dine vegne." Og det setter jeg pris på. Det trengte jeg på en måte å høre, for jeg føler at jeg har jobbet jævlig hardt for å komme der jeg er i dag.
Og så har de fortsatt drevet og prøvd hele veien underveis å prøve å ta med på noe. Ikke sant? For de venter egentlig bare sånn på det neste fuck-upet ditt. Ja, og det de har gjort siden jeg var kid, så har det alltid vært et jag. Men det at jeg kan liksom sitte meg i bilen min nå,
ikke tenke på at jeg kan se politiet uten å tenke. Men det sitter så langt inni meg at hver gang jeg ser de så får jeg sånn, har jeg gjort noe? Jeg får det særlig. Men så er det ikke det lenger. For før var det bare en gang de så meg stoppet de meg hele tiden.
Jeg filmet jo og filmet lag utover alt. Det er jo greit, for det er en personforfølelse som ikke er ... Hvis de har hjemmel til å kunne gjøre det, så er det greit, men de bare gjør det fordi de synes det er interessant å sjekke opp hvordan det går. Så er det ikke så hyggelig når jeg er med familie, venner og blir stoppet. Fikk du en følelse av at du har sluppet for billig å unna med alt som du har vært involvert i fra 2013-2014? Du har jo sona vært sittet i fengsel.
og jo sone den dommen der, men altså alt som har skjedd etterpå så føler du at politiet er sånn "ok, han har slått på 2 millioner, han bør tas"? Nei, det er det som er casen her. Når jeg rømte fra arrest, jeg var arrestert, jeg satt i glad celler, så var jeg i et overførsel. Dette er ganske, hvis du ser på det sånn, så sitter du inne på politisasjonen.
Så sier jeg til Abba: "Du er en boy til å løfte meg." Så hopper jeg opp på taket, eller hopper ned fra taket fra politisjonen. Og jeg løper rundt og spiller konserter mens jeg etterlyster på rømmen.
Så pisser jeg på dem, det forstår jeg. Men jeg tenker som en etat som skal håndøvle over, så skal de ikke være bitter for at jeg gjorde det som jeg gjorde. Det er ikke greit at jeg gjorde som jeg gjorde. Men så er Bergen en så liten by at... Prestisje. Ja, det blir prestisje. Og det har advokaten min også sagt hele verden, det er prestisjesak å ha vært og ta det. Det har vi gjort sånn...
Så, men nok om det. Politiet er bare dårlig, jeg gleder meg til å snakke om det. Nok om politiet, ja. Men det er sånn siste spørsmål, det er sånn personlig, sånn der nysgjerrig på, for nå er det jo ti år siden de volds ting som du bedømte for og sånt, og bare sånn der, vi snakket, vi begynte hele episoden med å snakke 30-årene
nye tanker, et helt annet type liv enn det begynner å kjøre nå. Hvordan reflekterer du over nå? Det er jo ti år siden denne voldsepisoden, hvor du slo tilfeldig forbi passeren med en brostein. Du dømte to års fengsel i en annen voldsepisode, rømte som du snakker om varutekten. Kommer dette tilbake til deg, eller har du lagt det tilbake til deg? Hvordan reflekterer du over dette nå? Det er et kapittel som er lukket, og så er det en ting at...
Det med tilfeldig forbipasserende, det er ikke sånn saken var. Saken ble snudd til at det var sånn, fordi de mente det ikke var nok provokasjon til at det var det. Og jeg skal være ærlig og si at når det skjedde, det var kanskje ikke mye, men det var nok til at jeg reagerte, og hvordan jeg reagerte er jo langt ifra greit, det skal vi være enige om. Men jeg ser på det som at
Det beste, hvis jeg hadde køddet litt med noen på begynnelsen og fått meg inn på trynet, så hadde jeg tatt den, skjønner du? Og for noen er det kanskje terskel for at andre kan tulle med noen uten å slippe unna med det. Den er kanskje høyere, eller i 9-10 tilfeller så gjør det, men møter du feil person så får du ingen på trynet. Og det er ikke greit, jeg skal ikke uskyldig gjøre det som jeg gjorde her.
Men når jeg ser tilbake igjen på det, så tenker jeg at det var en fase i livet jeg trengte å få en lærdom. For jeg var 20 år og illesint, og det skulle så lite tilføres med alt for meg. Det er synd at det har gått ut til å være noe enn. Men hvis det hadde skjedd med meg, så hadde jeg også vært veldig glad for å se at den personen lever et annet liv ti år senere.
- Har du vært i kontakt med dem etterpå? - Nei. Men jeg ble skrevet til av en venninne av dem som sa at det var bra at jeg kom der jeg kom til. - Det er godt å se deg nå. Jeg husker jeg hilste på deg for mange år siden. Jeg tror du var i NRK. - Jeg tror du gjorde P3X med Abel. - Stemmer det, stemmer det.
Det var jo fremme, det begynner mye mange år siden. Jeg skulle si at det var også 10 år siden. Jeg føler det er nesten litt sånn stusselig, men litt gøy. Vi begynner sånn 10 år siden, og så når jeg sa 20 år siden, bare fy faen nå begynner jeg mye gammel. Du var 11 år da, nå er du på 20 år siden.
Det var jævlig hyggelig å ta en lang prat til deg, og så må du ha en god tur hjem igjen til Bergen. Tusen takk for det, det var veldig hyggelig å komme. Jeg hører på podcastene dine, så jeg synes det er ganske gøy. Det er så kult. Vi må komme tilbake en gang, så skal vi snakke enda mer. Vi skal snakke etter når Einars prosjekt er solgt. Da skal jeg tilbake. Eiendom og beatspesial, tenker jeg det er sånn der. Da blir du etter å sitte med jævlig fuglebryst, eller sitte litt sånn sammenslunket og bare drikke jævlig mye mer visk neste gang.
Du, hvordan er det på undertøysfronten på tida? Trenger du noe bokserskjorts, eller? Hva er det fra? Er du sponset av det? Ja, selvfølgelig. Ja, eksklusivt sitt. La meg prøve det da.
- Nå er det jo lite utvalg igjen her, de har truser her også, men jeg regner med at du vil ha boksere. - Jeg vil ha truser, snakk. - Det skal ikke ha truser, jeg vil ha boksere. - Det blir en smal truse. - Vet du hva jeg skal gjøre? Jeg skal ta den på meg, så skal jeg gå hjem til damen etterpå, så skal jeg si hva de får for en offisjon. - Så er det story, så blir ikke ConfiBall-sponsoren min jævlig glad, da. Det er jo tidenes promo her. Og så er det en Navy Vintage Red ConfiCell. Deilig.
- Takk skal du ha. - Rett undertilt for flyet. - Du, herlig å se deg, og takk for besøket. - Likestrøm, tusen takk for at jeg fikk komme. - Velkommen tilbake. - Det håper jeg. Vi snakkes om det litt.