Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (2:6) Steinalderen (Som Ikke Bør Kalles Steinalderen)

Ok, da har vi fått oss te, uten koffein selvfølgelig. Jeg har jo sluttet med koffein, så vi kan ikke drive og synde med koffein-te her. Jeg begynte ikke å drikke kaffe før jeg ble skikkelig gammel, altså sånn for ett eller to år siden. Er det sant? Kunne du bare droppe på noe? Under et år siden, så å si. Er du hekta nå da? Altså nå er du avhengig av koffein, eller? Nei, nei, nei. Jeg bare synes det er spennende å prøve litt for å kjenne litt på hvordan kroppen fungerer, og se på dette her med... er vi dyr liksom? Hvor dyr skal vi henge av koffein? Eller hva det skal være. Jeg blir avhengig i hvert fall. Jeg synes det er deilig å være ut av det, men det er litt som hvis man greier å styre kaffen når kaffen ikke styrer deg, da har du på en måte et veldig sunt forhold, da får du utnytte det liksom. Ja, og det kjenner du vel først når du Kjenne pappsen hensene, ikke sant? Jeg husker jeg var på en tur til Norge i Norge, tror jeg. Assebarsan. I hvert fall i Carcassus. Og hadde med en forskningsteam som jeg hadde egentlig bare gode venner som liker å reise på tur. Som hadde funksjoner, selvfølgelig. Jeg hadde med en fotograf, og han visste han ikke fikk morgakaffen. Da var han sur resten av dagen. Han fungerte ikke, så å si. Og så skikkelig pottesur. Og det er alltid litt fascinert av disse kaffemenneskene. Hvem er det egentlig? Nå prøver jeg litt selv. Alt jeg får er å begynne å viste litt inn i kroppen, og tankene går i spinnen nesten. Du får abstinenser du også? Jeg merker jo det. Men jeg får ikke abstinenser når jeg slutter med kaffe, eller når jeg har behov for kaffe. Det er jo en forskjell. Den daglige greia. Jeg må jo trene. Og hvis jeg ikke får trent, så føler jeg at energien bygger seg opp når jeg går på veggene. Ja, helt til samme sted. Jeg skal ikke si at jeg trener hver eneste dag. Hvis jeg er superfornøyd med en solid treningsøkt, så kan jeg gå et hviledag nettopp som belønning. Men hvis jeg har gått to dager uten noe skikkelig fysisk utfoldelse, da merker jeg at det mangler noe i livet mitt. Jeg føler meg ubrukelig. Jeg føler meg skikkelig sånn... Neste steg nå er joggeboks og sette seg ned og begynne å spille PC-spill. Det kunne vært kjærlighet, men det er kaffe. Det er jo før, man tror jeg. Det er trening. Vi skal snakke om Steinalderen. Vi skal det. Da setter jeg meg for ris. Jeg synes ikke Steinalderen skal hete Steinalderen. Kan vi starte med det? Det er jo en kjempe intro, spurte meg. Ja, altså til dere som hører på eller ser på. Det er akkurat sånn som jeg nevnte i den første episoden, at alle mennesker verden over har en eller annen stereotypisk oppfatning av viking, og den er ganske lik, tror jeg, hos veldig mange. Hva er viking? Altså som en trademark, hvis du bare ser sånn PR-messig, så er nok det, som jeg nevnte, en ganske høyt opp på lista over topp 10 hele verden, når det er ikke kommersielt. Altså ikke Coca-Cola eller hva det skal være. Men så er det basert på litt, det er motstanderne til vikingene som på en måte har sørget for det. Enesiden er at det har vært mange som har prøvd å drepe vikingtida vikinger som noe sånn avleks. av nyere historikere. Det er disse 68-erne, den marxistiske tradisjonen som jeg snakket om, hvor viking er elitistisk. Men så var det også de som har skrevet i det som står, skrevet av kilder som er forferdelige om vikinger. Det stemmer jo ikke. Det er jo skrevet av munker, ikke sant? Som en tanke på hva er sannhet og hvem skriver historien. Og litt det samme føler jeg vi har med steinaldemennesker, og det tror folk må forstå, som vi vet nå heldigvis. Vi har ant i flere år, men takt verdt NA så vet vi mye, mye mer de siste tre eller fire årene. Det er at Skandinavia er et unntakstilfelle fra hva vi tenker på når vi tenker steinalderen. Et unntakstidsselv. Ja, her har det skjedd noe helt spesielt. Når anser vi at steinalderen bevarte? Ja, i Skandinavia så er vi jo på etteristiden, da de første folkene kom sørfra inn til Skandinavia. Og arkeologene har lenge tenkt annet sett bevis på, basert på verktøy og sånn, at dette må være to steder folkeslag eller to folkegrupper som har kommet inn i Skandinavia. - Når var det her? - Det er vel på 12 000 år siden og 10 000 år siden og kanskje 8 000 år siden, i den perioden her, 4 000 år. Men spesielt de første, og i dag kalles de på western hunter gatherers, altså jeger og sankersamfunn som kom sørfra. Og det er over hele Europa. Men så er det da en annen folkegruppe som har kommet nordfra. På den tiden her var det is fortsatt over det som er Østersjøen i store deler av Sverige. Det vi har funnet ut nå er en veldig fin studie fra 2018 eller 2019, hvor de prøver ut forskjellige teorier basert på DNA av nåværende befolkning og tidlig i historien, gamle slettrester, blant annet steigen i Nordland. Så prøver du teorier og finner at mest sannsynlig er det en folkegruppe som et eller annet tidspunkt har kommet nordfra. Og de hadde det ene av de to genene for lysud. Og vet du hva hvorfor? Det er jo veldig mange som fokuserer på farge og black and white og sånn. Det er ikke relevant. Det handler om sol og D-vitamin. Det handler om at det er himmelen langt nord. I Skandinavia? Hvis du ser jordkloden snudd opp ned? Ja, det er helt sinnssykt. Hvor ekvator ligger, og hva som ligger under ekvator. Se på New Zealand for eksempel, også South Island på New Zealand. Det er liksom ingenting i forhold til Skandinavia. Vi er nesten på Antartis-nivå. Og det er noe å tenke på i det vi skal snakke om akkurat nå. For spørsmålet er hvorfor, vi starter med et par spørsmål, Hvorfor er dette spesielt og relevant for oss i dag? Det mener jeg at det er. Jeg mener at dette kan kobles til hvorfor vi i dagens samfunn har en enormt stor grad i tillit i Skandinavia, og at vi har denne konformitetsskalaen som jeg nevnte i den forrige episoden også, at vi skårer helt der oppe på toppen i flere studier når det gjelder måling av hvor konformt det norske samfunnet er. Nå snakker jeg om det moderne samfunnet, ikke 70-tallet med Lasse og Geir og hva med vennerfilmen og det der greiene der. Jeg husker godt det fra 80-tallet for min del, hvor mye jeg opponerte mot den konformiteten. Alt skulle være ensrettet, skolen skulle være ensrettet. Det er en digresjon som jeg kommer til nå, men mange mennesker lånte å bli for høye i Norge. - Høyde er jo mange gener som avgjør høyde, og kosthold og sånn selvfølgelig også. Men av en eller annen grunn, og nå er vi på steinholdet mennesker fortsatt altså, men disse menneskene i Skandavia for 10 000 år siden, eller 8 000 år siden, de som da ble etter hvert heten Skandavian hunter gatherers, altså jakt og jegere, nei jegere og sankere, de var høye, høy som en dag. Altså 1,80 pluss? Ja, 1,80 ish. De var nok litt lavere, men de var på nivå som i dag, og da hadde folk som var 1,90. Men det var det ikke i store resten av Europa. Det er litt interessant, og det tror jeg har med dette andre folkegruppen som kom nordfra. Til det skal jeg bare si denne konformiteten. Vi vet jo at... Vi per i dag er i Norge en av verdens raskeste voksne befolkninger. Er du klar over det? Og det kan vi se på idrettsstjernerne våre også. De som er i sandvolleyball eller fotballlandslaget. Hvor mange høye er det ikke som er i 90 pluss på fotballlandslaget nå, kontra for noen år siden? Visste du at før i tiden, da alle skulle være like i et konformitetssamfunnet, det var jo så gjennomgående. og traff så mange. Det var ikke bare forsnorskningspolitikk på etniske minoriteter og sånne ting. Dette er jo en arv som gikk helt opp til 1990-tallet. Hvis du lånt å bli over 90, så fikk du strenge formaninger. Som gutt, som sønn, så fikk foreldrene strenge formaninger av en lege, av hele legestand, sånn var det før, at nå må du få hormonstopp, hormonpiller for vekststopp. og grensen for kvinner var 1,80. Hvis du låner til å bli over 1,80, så må du få vekststopp. Det er derfor verdens høyeste befolkning er i Nederland i dag, og på Balkan, Serber og Kroatere, det er mye likt NA der, men også Sverige og Danmark. Jeg er usikker på hvor mye hormonstoppet har vært vanlig i Sverige og Danmark, det vet jeg ikke rett og slett, men i Norge har det vært veldig vanlig, og det har vært for manene også. Så har vi dette konformitets- og tillitssamfunnet, så begrunnelsen har vært mobbing. Og jeg kjenner flere som har fått det, og det har jo vært i skisporten, langnesporten, så er det jo den der skista, hva heter hun nå, Stavås, en langnesløper i hvert fall, som også har fått sånn. Men det endret det rundt 1990. 1999, cirka. 1998-99. Så gikk de over, det kom nye forskrifter, og nå er ikke det mobborgumentet så stort lenger, og Så i stedet for formaninger så ble det bare et spørsmål, og da sa jeg selvfølgelig til alle fleste nei. Og så hevet jeg grensen 1,85 for kvinner, og jeg tror det er 1,95 for menn. Se nå på det norske håndballlandslaget som ble hoppet inn i EMU-håndball, eller kvinnelandslaget som var med i EMU-håndball før jul. Se på høyden på de som er yngre, som er født i 1999-2000. Disse Erling Breit-Horland-typene som hoppet laget også. Høyere og høyere og høyere. Vi har Europas raskest voksende befolkning. Det besyndelige er at vi har sluttet å måle gjennomsnittshøyde i Norge. - Det målet sikkert ikke lenger, Statistisk sentral sluttet med det fordi de målte til sesjon, men etter hvert i 2002-2003 så måtte jo ikke alle på sesjon lenger. Så da ble det jo skjevt, så de sluttet å måle det, og så Folkehelsesinstituttet har jo målt det før, men de måler ikke heller. Så ingen måler det, så vi vet ikke. Så dette er bare en påstand da. - Men måler andre i land, eller? - Ja, ja, ja. - Nå gjør vi ikke det nyttig. - Ja, vi burde jo det. Så hvis vi skal ta vekk innvandring da, for der er det jo mange som er lavere. og se på etnisk-norske innbyggere, så er det mange som får lov til å vokse til sin frie høyde. Og det er derfor vi holder på å ta i Nederland. Og det er besynnelig. Det er ekstremt mange kvinner som er 1,80 og høyere. Jeg har en nederlandske venn som er høyere enn meg selv. Ikke sant? Så det er litt busse. Men det er noe genetisk her også. Ja. Og som jeg sa, høyde er jo flere gener, men det med pigmenter, altså hudfarge for å si det sånn, det var en kjempefordel. Så disse som kom fra sør for 12 000 år siden. De fra sør kom først, tror jeg, regner vi med. Det vet vi. Western hunter-gatherers, altså det er vest og øst da. Eastern kom senere, men ikke mye senere. Et eller annet sted, antageligvis helgelandshysten, the holy land of the north, Der har vi hatt en sånn der Dr. Livingston, I presume, hvor de som kom nordfra ser arkeologene, en som heter Per Åke Persson ved Kulturhuset og museum, han har vært veldig flink der som arkeolog, og vært en tidlig eksponent for den teorien, som nå er bekreftet med DNA. De hadde også ganske mye mer avanserte våpen, og det må de kanskje ha hatt, for de kommer fra Cola Halløya ned den veien, så det var mye røffere. På paise der bare, Det kom sø fra 12 000 år siden, og så kom det noe nord fra 10 000 år. Sikkert, ja. Usikkert. Hvor etablerte søringene seg versus nordringene, og når møttes de? På veldig kort tid langs hele kysten. - Og det var Stort Røndelag og Nord-Norge også? - Ja, finner man. Halta, helt oppe i nord. Helleristningen der går jo 10 000 år tilbake. - Østlandet er ikke på noen sånn ...? - Jo, langs hele kysten. Overalt. Det er derfor du ikke kan knapt grave opp hagen din for å sette opp en eller annen garasje eller hva det skal være før det må komme en arkeolog. Antageligvis finner vi noe, selvfølgelig. Enten er det lettere i brannsalder og sånn, men pilspiss og hva det skal være. ekstremt mye, og de var fantastiske jegere. Også hadde de en helt vanvittig avansert teknologi, og det måtte de ha oppe i nord for å overleve. Tenk på vinteren og solen for så siden, hvordan greide de det for 10 000 år siden? De brukte båt ut på åpent hav for 8-10 000 år siden, tenk på det. Hvor hadde de teknologien fra? De reiste ut i trærne, fem mil i havet, og da var de andre øyene ganske mye lavere, slik som i dag hvor det kan gå fra øy til øy. Det var et strekke, fem mil, og over til Danmark er det hundre mil. Nei, ti mil, altså halvparten. Ganske lang avstand. Der dro de med båter for å fange sel en gang i året, og for å få det til så måtte hele samfunnet langs kysten være med. Dette kommer inn på dette med samarbeid. og konformitet, og for så vidt tillit også. Tenkte å gjøre det i tusenvis av år, og den teknologien de hadde. Og der er det smartere folk enn meg som har greid å fortelle meg det her. Arkeologer oppe i Nord-Norge, Niku Troms og sånn, er med i et forskningsprosjekt der oppe. Det er helt vanvittig å høre om det, hvordan de visste hva de skulle impregnere skinnene med, og hva som var antibiotika, ikke antibiotika, men resistent, motforrådning og bergarter og hvordan de tilbredte og overlevde hele samfunnet var med og alt de måtte gjøre, og dette er jo ikke bare barnemat og seil langs kysten der, ikke i dag heller, ikke sant? Tenk over det der, denne kulturen, steinvalgkulturen på Nordmøre for eksempel, det er jo rett ved Hustavika, et av de farligste stedene å seile selv i dag i verden. Men hva vet vi om sjøfarten på den tiden her? Er ikke det også vært et sånt, som historiker og arkitekturer, Jeg har tenkt at vi drev ikke med sjøfart før lenge etter dette. Ja, det er bare bullshit. Men var det også det her med roing versus seiling? Ja, det er en debatt. Det skal jeg være med på. For det er debatten at det var en del av tingene som førte til vikingtiden. Det kom på... I hvert fall på 700-tallet, og sikkert litt på 600-tallet etter Kristus. Men vi ser ganske klart på helleristningene, det er jo helt fantastisk utrolig å se på dem, spesielt i Alta, men overalt egentlig, at det har vært veldig mye båt, og i Alta er det sånn fangst, sånn animasjonsfilm nesten, så du kan følge og se hvordan det drevet regnen uti ute i fjorden og står på andre siden med piler og skyter og tar dem for eksempel, og hvordan de fisker. Det er fantastiske gjengivelser, virkelig levende så å si. Men de var ganske avanserte. Det er viktig å glemme, det blir helt feil å kalle det for steinaler, for da sitter man i en stereotypisk oppfatning at de var ikke så smarte som oss. Det er bare tull. Har du sett det her? megafauna, hvis du googler det. Det er så ekstremt svære dyr også som var det. Det er litt fascinerende hvis du ser enda litt større på historien i årstall og sånn, og går 45 000 år tilbake og ser megafauna i Australia for eksempel, eller i Sør- og Nord-Amerika. Det er sånne bilder, hvis man gjør Google-søk, så ser man et menneske der, så står det slått og sånne ting som er bare ... - En vittig svære, og de slangene i Australia, herregud for noen utrolig dyktige jegere. De har vært som har overfunnet alt det der, også på en forbausende rask måte, for vi ser også utryddelse av ganske mange arter av de største. Så de har jo tatt for seg disse menneskene og vokst voldsomt. Ikke noe med at de kanskje har spist alle, men de har bare utryddet, eller tatt plassen i både hierarki og næringssjeden og helbaka. Ja, det er vel noe det med næringssjeden, at de har greid å se det litt sånn som på neandertaleren også. Det var en lang debatt i mange, mange år om mennesker hadde blandet seg med neandertalere. Nå vet vi jo det taktverdet nå, og presenten er ganske høy, og det er jo ganske mange flere menneskearter som har blitt funnet. To ble det funnet i fjor i 2021, både Neandertaler og Denisovian, som er mer bort i Asia, men veldig mange av de som greier seg, menneskene som greier seg bedre i høy høyder, de har mye mer Denisovian, et annet menneskerasse. - Altså rase, ikke sånn menneskerase, enn homo sapiens. Og det samme med neandertaler også, de hadde en annen måte å leve på som gjorde at de ble fullstendig utkonkurrert, rett og slett. Men sannsynligvis greide mennesker å få barn med neandertale kvinner. Men ikke motsatt, ser det ut til. - Nei. - Men det er i nyere tid. Vi vet nå også at mennesker blandet seg med neandertaler, for jeg tror det var 150 000 år siden, og vi snakket i forrige episode litt om haplogrubber, men den rette farslinjen nedover, sønn, sønn, sønn, blir da en haplogruppe, en ydøna haplogruppe. Og noen av de neandertalerne som for 45 000 år siden blandet seg med mennesker, hadde da mannlig, menneskelig homo sapiens ydøna fra 100 000 år tidligere. Det er ganske fascinerende. Så det betyr at du har en undertalersamfunn, så har det vært noen mennesker som har kommet inn tidlig i utvandring fra Afrika, lenge før den offisielle utvandringen, for vi vet det har vært flere, og det har vært store katastrofer, vulkanutbrudd som har drept 80% av all jord for ca. 8000 år siden, var det en stor Java, tror jeg. Men da har da mennesker enten levd sammen med neandertalere, eller fått barn med noe, så har guttebarn vokst opp hos neandertalere, og på en måte vært neandertalere. Det er litt interessant egentlig det der. Det er ikke helt sykt å tenke på hvor mange tusen år ... Se på vår egen historie da, hvor mye som har skjedd fra år 0 til 2022. Hvor lite det ga på deg, hvor mye som har skjedd på 2000 år. Og så er det her snakk om tiotusenvis av år med historie. Og hvor komplisert det må være å orientere seg som Orkeolog, forsker. - Hva med mennesker vi sitter her, tenkte jeg. Man kan godt si at i dette narrativet vi snakker om nå, og denne historien som jeg forteller, oppleves det jo som akselererende, den menneskelige utviklingen, ikke sant? Hvordan vi var 3 milliarder mennesker 1960, for eksempel, på jorden, sammenlignet med nå. Så at det er en sånn eksepsjonell og akselererende vekst på alle mulige måter, og også tid. mer og mer så er vi opptatt av disse små skjermene, ikke sant? Og dopamin og sånn styrer mer og mer enn hva oksytosyn, kjærlighetshormoner som handler om å kjenne og ta på hverandre og føle nærhet. Jeg tror det blir en ubalanse hos veldig mange på grunn av det. Instagram og Twitter og sånne ting ødelegger, og TikTok, ødelegger enormt mye for de som ikke vet hvordan det var før. De har ikke peiling, ikke sant? Ja. Der tror jeg mange, for å ta et annet narrativ, det er mange som er yngre i dag som ikke vet hvordan det var å vokse opp i foråret under det. For eksempel, jeg vokste opp og husker godt 70-tallet. Jeg er født i 70, men jeg husker godt 70-tallet. Jeg spilte bordtennis på 70-tallet, og jeg husker hvordan det var. Litt sånn Netflix-serien 70-tallsguttene, holdt jeg på å si. Men jeg tror ikke folk forstår helt hvordan det var å vokse opp i den kalle krigen, og med jernteppet så tett på. Og trusselen fra Russland var reell. Jeg husker at vi... Jeg trente på hvor... Hvis vi så en atomski der ute, hva skal det gjøre? Det visste vi. Vi skal hjemme oss under pulten, fordi det første som skjer er lufttrykket som knuser alt av glass, ikke sant? Og så har vi syv minutter på å finne nærmeste bomberom, og da heter bomberom ikke tilflyktsrom, og alle visste hvor det var, og der var det alt vi trengte for å overleve, og så må vi vente der til det første regnet kommer, om det så tar to uker. Ikke gå ut før det regner. Ja. en del sånne ting, dette visste vi ikke sant, og jeg vokste opp da med en ekstrem propaganda, ene var det enhetssamfunnet hvor alt skal være likt, ikke sant men så var det oss mot dem, og det er jo sånn oksytosyn virker, det er jo ikke bare individuelt eller mor til barn, eller når du klapper en hund, så får både du og hunden oksytosyn følelser og dopamin og hva det skal være men det det er jo, Oksdalsyn er bevist at virker kollektivt, oss mot dem. Spiller ingen rolle om det er fotballag, eller rasisme, eller oss klasser, 1A mot 1B, eller hva det skal være. Oksdalsyn virker kollektivt. Og det er utrolig fascinerende å tenke på hvordan jeg Mange unge snakker nå om hvordan det er programmert ut av skolen, at man deprogrammerer, så de bruker YouTube for å deprogrammere og lære mer om hvordan verden egentlig er. Herregud, hvor idiot jeg var da jeg kom ut av skolen. videregående og militære, og skal ut og oppleve verden. Jeg skjønte jo fort da, men jeg hadde jo vært et år i USA, og tenkte "Åh, USA er dritt i Norge, det er mye bedre." Det gikk inn en verdensmesterfølelse som jeg vet at du og Terje Tvett har mye å snakke om. Den der veldig medfødte nærmest, men det er kulturelt. - Ja, men jeg kjenner meg utrolig igjen i det, som på en måte var jo egentlig best og smartest da jeg var 19 år. - Ja, den verdensmesterfølelsen, det er typisk norsk å være god, ikke sant? og dermed så vet vi best men USA har jo også vært der arabiske vårene er et veldig godt eksempel de trodde at vi bare gir dem det som vi har for det vil de ha frivalg, demokrati, hva som helst og hva skjer på det første frivalget i den arabiske våren i Tunisia da vinner jo det mest ekstreme partiet på religion. Da var det mange som fikk seg ned ved nestudiver. Jeg var i USA da og jobbet litt med disse som jobbet for det. Det var jo herlighet og idrettsføret. Men samme norske bistandspolitikken som du snakker med Terje Tøtt om, går ut der og tror vi er verdensmester, for vi vet hvordan verden skal være. Og det er litt sånn som franskmenn. Snakker du fransk? Nei. Nei, også franskmenn. Det er bare det folkeslaget tror jeg som, hvis vi skal si alle sammen her i rommet, så sier det Toulumonde. Altså hele verden. Ok, Toulomonde! Det er en måte også... Det passer perfekt med den franske typiske forståelsen av seg selv. Som nasjon, som kultur, som land, som ledende land i verden. En slags napoleansk arv. Sånn kan det si om språk i mange land også. Ikke minst tysk eller russisk. Men... Dette kulturelle her er veldig spennende. Jeg trodde på starten av 90-tallet at alle i Østeuropa var skittende. At de vokste opp i grå byer som var bare grå uten farger. - Som det med Ron Mania som bakteppet. - Ja, herregud, alle de barnehjemgreiene og alt det der. Jeg trodde de var nærmest tilbakestående. Dette her er veldig viktig i krig, for så intenst var det. Du skal umenneskeliggjøre motstanderen. Det var propagandaen mellom 1. og 2. verdenskrig også. Du skal umenneskeliggjøre motstanderen, og da kan dem som helst bli morder, for det er ikke mennesker du dreper, det er dyr. Skadedyr som må drepes, ekstermineres. Og det er jo sånn det virker, og det er jo sånn i alle kriger. Og hvis du menneskler motstanderne, så vil jo folk naturlig nok ha store kvaler mot å drepe og ta liv av andre. Så det er jo en sånn information warfare og alt det der. Hvordan psykologisk krigføring virker, så er det utrolig viktig, og det ble vi utsatt for i hele oppveksten. Alt bak jernteppet var bare grått, og det var skittende mennesker, og de var farlige, og det var egentlig ikke mennesker, var det det. Jeg fikk meg noe skikkelig ... nesestyver og blikk på det. Tilbake til steinalderen. Jeg er tilbake med denne akselererende utviklingen som menneskene har, jo mer utviklet vi blir, jo mer ser vi ned en liten skjerm. Å la oss styre gjennom det som en kanal, og nå når meta, verse og alt det som Facebook skal starte å bruke milliarder og milliarder på, så kommer vi bare til å ta enda mer av, til tross for at så mange avhoppere fra Big Tech lurer på hva er det vi har gjort? Vi har gjort folk fullstendig avhengig av dopamin, og de har en hormonell ubalanse sammenlignet med hva selv jeg vokste opp med, selv om ikke det nødvendigvis var bra det heller, med så mye propaganda og skremselspropaganda og frykt, så det nesten er dramatisk, i hvert fall kollektivt. Tror du det kommer et sånt ... En stor opprydning når det kommer til teknologirevolusjonen som har gått så fort siden 80-90-tallet opp til nå, med de små enheterne, men vi har utsatt iPad-er i skolen. Det er helt sinnssykt. Jeg har jo sagt det flere ganger på kjøsten at jeg er ganske restriktiv og kommer til å være det med egne unger og lokalområder, men det kommer til den type teknologi- reversere hele greia da, men jeg tror det kommer et stort teknologioppgjør at vi kommer til å bli mer analog, eller? Jeg håper det, men jeg føler at systemet bare fanger oss mer og mer. Skal du parkere? Skal du ta penger? Skal du ha app? Ja, det er der Elon Musk er litt sånn flink. Han mener at vi allerede er så integrert i det digitale livet at vi er jo ikke selvstendige mennesker. Det er jo aktuelt i den pandemisituasjonen også. Skal vi virkelig leve resten av livet med sprøytestikk hver fjerde måned for å leve som mennesker. Det er helt absurd. Det er folk som prøver å styre oss. Han Terje sa noe veldig fint om det, husker jeg. Individene mister sin frihet. Ikke fordi de får lov til å gjøre som de vil, men fordi de ikke lenger er ansvarlige for seg selv. Og det er denne uansvarliggjøringen, som også er en uselvstendiggjøring på en måte, som virker nok bedre på folk og i kulturer hvor konformiteten står mye sterkere historisk. Og det er det jeg vil frem til da, akkurat som jeg skal nevne i neste episode om brannsalder og jernalder, om patriarkatet som jeg kom inn på da. Hvis vi vet hvor dypt røttene går, så tror jeg det er ganske smart. Fordi da vet vi hva vi har å fare med, og det er lettere å leve med det også. Ja. og jeg tror kanskje man innser hvor vanskelig det er å gjøre med ting også da, absolutt. Jeg har tenkt på en ting som gjør meg litt optimistisk og glad, at kanskje bakteriene drar oss i riktig retning til slutt. Har du sett off-grid-videoer på YouTube? Off-grid? Off-grid heter det. Off-grid, ja. Det er helt sinnssykt populære de videoene. Jeg kan ikke tenke meg at en svenske som filmer seg selv igjen, gjennom fire år ute i en skog, bare med et kamera og sine egne hender og litt verktøy, og lage seg en hytte av tømmer, sånn som de gjorde på tradisjonelt vis. Og det har millioner avspillinger da. Og så er det enormt mange off-grid, hvordan skaper seg et hjem ut av bare sine egne hender eller enkel redskapet, hvordan gjorde de det før? Jeg tror disse backlashene kommer, og det er jo også, jeg nevnte litt dette med kriser og sånn, at ofte er det kriser som er ... som virker samtidig. Klima sammenlignet med pandemi. Det er jo litt interessant da, når man ser litt på årstallene, Jeg skal litt frem til noe på tid. Sannsynligvis var det noe veldig voldsomme greier for 4.500 år siden som gjorde at brannsalderen for så vidt kunne starte, men at disse indoeuropeerne, krigerfolket, kom inn i Europa og tok over på den måten de gjorde. Indoeuropeerne, hvem er det? De blir kalt for jamna, ja, men det er... som veldig, veldig mange mennesker, eller alle mennesker slekte på. Men de kom med en krigekultur, og apropos patriarkatet, det var de som også kom med det, for det var så mannsentrert og dominert. Men det skal vi inn på i neste episode. Også hvordan de... den kulturen de hadde. Vi har jo alt vi har av språk er jo fra dem, og det meste vi har av guder og sånt er jo fra dem. Men hva er opphavet til indoeuropæer? Hvor er det vi sier, hvis det er... Historisk sett, indoeuropære, kommer de da fra sentralasia, eller er det fra Afrika? Vi klarer å si sentralasia. Noen mener det er sør-Russland, det er mange forskjellige teorier, og igjen, det skal vi snakke om i neste episode, for jeg har noe bra å si om det. Men det har vært mange som har søkt etter urheimat, som de kaller det, hvor kom disse inna-europeerne fra, har veldig mye fokus på de, fordi de endret så mye på europeisk og egentlig hele verdenshistorien, med den kulturen som veldig mye har overlevd til våre dager. Konkurransesamfunnet kommer fra det gamle krigessamfunnet, som de kom med, for eksempel. Men det jeg skulle frem til var tid. For for 4500 år siden så ser vi da at det har skjedd noe voldsomt. Og så ser vi på slutten av brannsalderen, som heter da den store brannsalderkollapsen. Det er for sikkert 3000 år siden. Da skjer også noe voldsomt gøy. Og kombinert klima med antageligvis pest, jersinabaktis, pestis, unnskyld, jersinabaktis bakterien. Og så vet du hva, hvis du spoler 1500 år til fram, til 500-tallet, 536, to vulkanutbrudd som skapte Fimbulvinter i tre år og ødela hele jernalderen for alt det var frem til da, men også forberedte både vikingtida og den islamske ekspansjonen. Masse død, men det var pest da også, den justinianske pesten. Når var den? 1500 år siden, på 500-tallet. Og så var det sånn recurrence som det heter, den kom tilbake, og klimagreiene, det var jo skikkelig ille i 125 år. Først var det tre år lang vinter, kan tenke deg om, liksom Dava da. Men det var til året 750 jeg leste igjen studiet. Så det sier jo litt om hvordan vikingtiden kunne komme etter det da. Men det er ikke stor forskjell på før og etter, egentlig. Men det kommer jeg tilbake til. Men prøv å tenke på årstallet jeg nevnte nå. 4500, 3000, også på 500-tallet, så er det 1500 år siden. Så 4500 år siden, 3000 år siden, for 1500 år siden, og i dag. Og imellom der, Så har vi Svartedauen, som riktig nok er for 650 år siden, ikke 750 år siden. Har vi bommet om 100 år? Kanskje vi har det. Det skulle ikke vært, eller kanskje det ikke kommer før om 100 år, det som jeg snakker om, eller kanskje, jeg vet ikke helt, det er et eller annet som har skjedd der, men det var også, den lille istiden var da, og den startet for 750 år siden, cirka. Eller 700 år siden. Så vi ser det har vært 1500 år siden. Etter at menneskene begynte med jordbruk og begynte å vokse voldsomt, så ser jeg at det har vært en gigantisk krise som har tatt livet av nesten halvparten av befolkningen i flere områder, kombinert med klima. Det er litt sånn, kan jeg bruke ordet vittig, å tenke på det når det er 4500 år siden, 3000 år siden, 1500 år siden, Også i dag. Så da er det det vi også tenker på, eller ser i bøkene som kalles Ragnarok? Ja, Ragnarok har vært det. Det var Fimblevinteren. - For Ragnarok er ikke bare en fellesbetegnelse for store ting som det er? - Ja, vi kan godt kalle det det. - Eller Ragnarok pinpointer til den ene... - Ja, det er det nå. Finnbullvinterne i tre år, massedød, pest, helt forferdelige tilstander på hele, eller utover 500-tallet. Altså, folk kriget også da, men det var jo gotiske kriger i Italia og sånn, men det var jo fullstendig noe helt annet. Men forferdelig på 600-tallet også. Det har vært en periode hvor språk har endret seg, og det var store endringer. Så det er interessant som en sånn prepperhode å bare tenke litt på disse årstallene. Betyr det noe? Eller er dette noe sirkulært, noe som kommer igjen siden det er klimainnovert og sånne ting? Akselereres det av veksten av mennesker? Har det noe som sammenhenger med start av julebruk? og store befolkningssenteret. Pesten kan man jo si det, fordi vi vet at antageligvis var det noe pest med Yersinia pestis, altså den bakterien, for 6000 år siden også, men da vet vi, basert på noe funn på patogener, altså på bakterielt nivå, at Da var det mer lokalt. Pesten var ikke som den var i svartedæven på 1300-tallet. Den spredde seg ikke voldsomt, den holdt seg mer. Pesten utviklet seg, eller bakterien utviklet seg etter hvert som mennesker utviklet seg, hvis du skjønner. Så det er også litt fascinerende å se på hvordan bakterier og virus, for det er ikke så mye, men hvertfall bakterier kan utvikle seg samtidig som mennesker utvikler seg i samme retning. for å på en måte bli smartere og treffe mer. Jeg synes det er helt forferdelig å tenke på hvor mange leger som har skrevet ut antibiotika de siste ti årene, i land som Spania og Italia for eksempel. Det var noe som ikke ble nevnt noe særlig. Det var en norsk lege som tok topptre i covid-19 startfasen, hvordan det var i landene som hadde høy stødelighet, som også var de samme som brukte som er kjent for å bruke mest antibiotikabruk. - I matproduksjon og sånt også? - Ikke minst i matproduksjon, og ikke minst på mennesker. Det går til regn når du får antibiotika på hva som helst. Det er jo ikke bra. I Norge har det vært ganske restriktivt, men det er jo bare lille Norge. I Russland og bak jernteppet har de arkibakterier en annen måte enn antibiotika taklet på. En helt spennende teknologi som er ny for mange i Vesten. De har skjønt at det er smart å forske på, spesielt nå som vi ser problemer på antibiotikafronten. Bakteriene holder på å tas igjen. Det er et utrolig fascinerende område der. Det jeg vil i fremtiden med å snakke om disse steinholde folkene, for å fortsette på den. Jeg tror vi ser litt feil på tid. Jeg tror det. Det må være programmert ut av skolen og deprogrammeret. Jeg har vært gjennom sånne faser. Jeg opplever nå at de som er yngre som kommer etter oss ser på tid som noe kortere og kortere. Da jeg vokste opp så hadde du en ekstremt stor respekt for bare de som var litt deltønner. Hadde du sånn også? Ja. og spesielt alt som var gammelt, alle eldre, for det skulle du ha. Det var en ydmyghet, vi hadde morgenbønn og takket for maten, det var en humility som det heter på engelsk, altså ydmyghet var en veldig stor og viktig, vesentlig greie av det å være. Du ble takknemlig, fordi du husket hvor mye foreldrene dine har slitt for at du skal ha et bra liv, og før det, og gjennom tusenvis av år egentlig, Du er takknemlig for det, og du respekterer det, du kaster ikke bort. Det er jo den gamle arven. Mens nå, når jeg leser folk som skriver, og jeg gidder ikke lese mye kommentarer og sånn, herregud, men liksom, å, vi bor i Norge, vi har trukket lykkellodde. Jeg er født i Norge. Jeg er så heldig, hvordan skjedde det? Jeg kunne vært født i India. Nei, du kunne ikke vært født i India. Du kunne ikke, du er født i Norge, for du har foreldre, og du har besteforeldre, og det er noe genetisk som har arvest der, og det er... en kultur du er født i, som har jobbet, og som Ivar Åsen sa, vi står på, nå sa ikke jeg jenta han, for det er nynorsk, men det der med åke, og alt du står på, både som samfunn, som kultur, samarbeidskultur, fra gammelt av, det å bare isolere ditt eget liv til ditt eget er så uforskammet at det ville fått enhver person fra gammelt da til å bare riste på huet og kalte det dekadense. Men det er jo også en del av disse kriseperiodene. Vi så den franske revolusjonen før det også, hvordan man blir mer og mer egoister. Det går også igjen, dette går i bølger. Det er min jobb og vår jobb som historiker å kunne påpeke disse tingene her, spesielt nå som alt begynner å bli relativt til den relativiseringsdebatten som vi snakket om i forrige episode. Det er hvert tivende år det. Det her vi har nå, og også angrepet på menn, at menn ikke skal være menn og sånne ting. Ja, men det er jo sånn. Og et fokus på lykke, hvor man liksom alt skal være lykkelig. Det var 20 år da. Det var for 20 år siden på den i slutten av 90-tallet også, og det var på 70-tallet. Og det går igjen, og det vil roe seg. La oss håpe det. Det er litt voldsomt nå. Jeg tror du er helt klart inne på noe der. Respekten for de eldre, sånn at du kan se det... Det er ikke det samme. Foreldre har ikke den samme respekten hos sine barn, og kan også skylle på at de oppdrar sine barn til skattene sine. Man har færre av dem. Man setter ekstremt mye verdi og omsorg og kjærlighet på det ene barnet man har, eller de to som er det vanligste som man har nå. Det resulterer i at de stiller lite krav, det blir mye bortsett til barn, de gjør som de vil, de har forventninger til å få, framfor å gjøre seg fortjent til ting. Det er sånn ... Det der gir jo mening i det store det hele at sånn her, sånn som vi lever nå, kan det umulig på en måte ha lignet på gjennom menneskehistorien noen gang. Nei, men når de ikke vet om det, ikke sant? Når de ikke vet om det tankegodse som vi hadde av det å vokse opp under jernteppet, for det påvirket jo alle i Vesten også, i høyeste grad. og ikke vite om det, ikke sant? Det er ikke rart at unge mennesker kan kalle alle eldre enn 40 som er mannfolk og vite for rasister. Men da har du ikke noen respekt for det tankegodset som er. Hvordan skal du forstå Anders Bering Breivik og utøya uten å se på tankegodset som han vokste opp med? Det er jo litt vondt selvfølgelig, for det var jo en del av et veldig... samfunn som har bygd opp for å beskytte seg mot Russland og mot arven etter Stalin, altså sovjet-tiden, hvor du skulle dø for flagget. Det var en ting du diskuterte med deg selv i tenårene. Hvor villig er du til å dø for flagget? Offer ditt liv. Det var en selvfølge. Det har vært en enorm transisjon gjennom 90-tallet og starten av 2000-tallet der i den norske kollektive bevisstheten, mentaliteten. Der har kulturen endret seg kraftig. Selvfølgelig er noen ikke enige i det. og har problemer med å akseptere det, og noen blir alarmerte, for de tenker, å, vi holder på å miste det som var så viktig for oss før, for vi er vokst opp og opplært og indoktrinert til å dø for flagget. Det betyr alt, ikke sant? Før var det sånn, hvis du har flagg på bakken, å nei, da løper vi bort og tar det opp, for det skal ikke være på bakken. Det var jo utrolig viktig. Nå er det sånn, søtte meg, vi skal flagge overalt på bakken. Det er litt forskjellig. Det er interessant å se når Jordan Peterson stirrer meningsmotstander i tennårene inn i øynene. Har du det verre enn forfølgen dine? La oss ta to generasjoner tilbake, tre generasjoner, fire generasjoner, fem generasjoner. Hvor mye de har måttet jobbe for at du står der du gjør det en dag i dag. Det tror jeg på en måte har ligget i en eldgammelt i, og det må ha ligget kulturelt, at man har fått avkommet å skjønne hvor mye som står på spill i lokalsamfunnet, og hvor mye som har blitt jobbet slitt av for at Ting ikke skal fuckes opp, og så er det nok at det er en generasjon til å ødelegge alt som er bygget opp gjennom. Det er jo det som han holder vekk skriver mye om da. Altså den møysomheten som vi hadde på 50-tallet. Herregud, mange middager. Jeg måtte sitte til bors, og mitt far var sånn drygspiser, og det er han jo sikkert fortsatt da, men liksom du kan... Alle måtte sitte bors til siste måned og ferdig, og det var jo alltid min far. Så sitter jeg der og er ferdig å spise for en halvtime siden, virker det som, og han sitter og gnager på det beinet som det skulle være sannsiste måltid. For det gjorde man på 50-tallet. Og sånn var det. Det er klart at alt det der... er jo lett å opponere mot når det er i tenårene. Og det gjorde jo jeg, ikke sant? Jeg var jo rocker og gjeng og opponerte mot konformitet og foreldre mine flyttet til Bærum, oppå til Østrebærum. Ja, ja, ja, her er vi nå. Og jeg tenkte litt på denne gjengen vi var i, ikke sant? Som alle var litt sånn her, altså vi var annerledes enn blitserne, for blitserne de var litt mer politiske og ideologisk orienterte. Mhm. Men vi var bare rockere og hørte på Metallica og trodde på sangene deres før Metallica såkte seg ut av dette her. Men vi trodde virkelig på det, men visste ikke helt hva vi opponerte mot. Apropos dette hvert 20. år, Jeg ser en sammenheng her for 20 år siden. Jeg jobbet litt i psykiatrien på Gausta på Lukka avdeling, og der hadde vi tre forskjellige typer pasienter generelt. Standard, Jack Nicholson, Jøkered, Gallningen. Og så hadde vi en del somalere faktisk, overraskende mange, med krigstraumer. Som hørte stemmer, og det var heverskitt også. Men så hadde vi mange... jenter fra ressursverket hjem, som var ganske smarte oppgavene, som hoppet med sjølskading. Og for 20 år siden var det en skikkelig trend, sånn mot det nesten. De første bloggerne kom på den tiden, da var det blogging og sjølskading, og se hva jeg har gjort i dag, og sånn skrike og oppmerksomhet. Jeg brukte mange år egentlig, jeg jobbet flere steder i psykiatrien, på å forstå det, for jeg møtte på disse hele tiden. Det jeg visste var at vi som var vakter, enten var nattevakter eller kveldsvakter, som ikke ga dem oppmerksomhet, de var det ikke interesserte i, de var interesserte i de som var alarmerende, liksom sånn, å nei, hva er det du gjør nå? Å nei, stopp, stopp, hvorfor? Da, de fikk alltid selvskading. Mens vi som bare, hvorfor gidder du det der? Nei, det var ikke noe spennende. Så jeg brukte litt tid å forstå det, men jeg ser litt av det nå også, fordi dette hang jo litt sammen med lykke. På den tiden var det også en ekstremt, dette er igjen hvert 20 år, ekstremt fokus på lykke. Du skal være lykkelig, du skal ha et bra liv. Dette er resultatet av 90-tallet, og godhetsregime som styrte veldig mye av Vesten. Da Bill Clinton var president, og FN og USA skulle for første gang være ordentlige venner, og vi skulle gjøre verden til et mye bedre sted. Gulfkrigen første var da... Tony Blair, Jagland, Stoltenberg var jo ungdomspolitiker på den tiden. Alt skulle bli bra, ikke sant? Og så kom tre ting som endret USA totalt på 90-tallet. Det var disse to ambassadebygningene som ble bomba med mange hundre døde, og World Trade Center i New York ble bomba. Og så var det, hvis du har sett den filmen Black Hawk Down, tror jeg. Ja, 2003-2002. På 90-tallet et retningshelikopter styrte av et afrikansk land. Og det er bilder, og bilder gjør veldig mye med bevisstheten kollektivt til et folk eller en nasjon. Og det bildet av amerikanske soldater som nakne ble dratt døde gjennom gatene mens folk står rundt og jubler. Jeg husker et av bildene hvor en dame med baby på ryggen driver og sparker til mens det ble dratt gjennom gatene. Det gjorde veldig mye bevisstheten. Og så kom 9-11 i 2001. Så det er klart det. Det der var jo voldsomme greier. Da snudde jo alt. Men vi har vokst opp med en sånn der godhetsgreie, og jeg har en liten kjeppest der også, fordi på det tidspunktet der, hvilken modell er du? Jeg er 280. 280, ja. Fordi det er deg... deg og sånne som deg, dere vokste opp i reformen i 94. Det er Gudmund Hernes sin store mastergrad, eller kanskje P&D til og med, fra 70-tallet, som ble satt ut i aksjon i 1994. Det var læring på eget ansvar. Det var liksom motordet. Og igjen, dette her er nettopp i forrige episode med Arne Næss og snusfornøyft, at man glemmer å bruke fornuft, men bruke snusfornuft, at man blander litt mellom snusfornuft og fornuft. Det var jo et tilfelle for det. Alle skjønte ganske fort at dette er jo helt krise. Sånn 95-96, var ikke det da du gikk på, du begynte jo på omneskolen i 95 eller noe sånt, tror du ikke det? Ja, stemmer det. Ja, helt forferdelig tid å gå på skole, altså sorry. Mm. Samtidig var Microsoft på vei opp. Plutselig fikk vi norsk olist og sånn, full av orddelingsfeil. Det var jo en hel generasjon, ti år, frem til 2004 med kunnskapsløftet. Ungdom som vokser opp med orddelingsfeil og ansvar for egen læring. Det var jo kjempetabb. Ti år. med mennesker som er vokst opp som nå er som deg, som har fått mangler i oppveksten deres. Har du sett statistikken for IQ-nivåer? Det var høyest for de som var militære i 91. Og så går det bare nedover og nedover. Det samme gjelder jo sadproduksjon. Og det samme gjelder testosteronnivå. Det er jo litt pussy. Så jeg skal jo egentlig være smartere enn det er rent statistisk da. Jeg vet ikke om det stemmer da, men altså... Så de som på slutten av 80-tallet er på en måte bunnet av kurven der, eller? Nei, men jeg synes det er interessant sånn samfunnsdebatt og sånn, spesielt når vi er inne på konformitet. Vi snakker jo om steinalderen fortsatt da, vi skal vel tilbake på tråden der, men jeg tenker bare at hva slags samfunn skaper best mulig mennesker? Og det må vi være enige på. Vi må kunne snakke om det uten å bli vanskelig. Og kunnskapsløftet synes jeg var forferdelig også, for det var politisk styrt læreplanmål, og jeg selv jobbet som lærer i skolen. På videregående ungdomsskole har jeg sett hvordan det er, hvor nu public management ble en stor greie, hvor læreren ble mindre og mindre i klasserommet, mer og mer i møter og mer og mer papirer, selv om du har den digitale tidsalderen. Alt blir bare vanskeligere og vanskeligere. Flere og flere lærere som personerer seg sier «Herregud, jeg er glad jeg personerer meg!» Jeg snakket med så mange, det skal være ferdelig. Det er klart når du som politiker skal kunne styre til den minste tallet som skal stå i historieboka, så er jo ikke det bra. Så kunnskapsløftet ble ikke så bra av det heller. Men før var det jo enhetsskolen hvor du skulle se hele eleven og lære på en annen måte. Men et godt eksempel er matematikk, hvor nå skal du forstå, mens før så holdt de å pygge. Så forstod du etter hvert som du pygget. Og pygging hjelper. Det gjør det i andre land. Det er helt sinnssykt. Jeg har to jenter på skolen nå. Det er ikke med pygging der. Der er det tallgjenner. Jeg tror det er et minstefelles multiplum. Jeg tror også det er en modell som skal gjøre at alle kommer seg videre med matten. Jeg tror ikke det fungerer. Skolen går treger og treger. Alle de som sitter med milliontanker i hodet og kjeder seg. Det er mange gutter. der også, der har du også en av grunnene til gutters frafall i skolen, tror jeg, hvor det går for tregt, og det er ikke tempo, og du sitter der og er bare frustrert. Da jeg jobbet som lærer og var mattelærer av og til, Du skal regne ut den bilen når den kjører, og hvor lang tid brukeren, og hvilken fart skal han ha, og sånne ting. Og så er det bare forståelse i boka. Herregud, har ingen lært dere STV? Det er en trekant da. Strekning, tid, fart. Bare husk på den, så kan dere. Er det noe forståelse? Nå skal alle forstå. Man kan få begge deler. Man trenger ikke å glemme å pygge. eller glemmer å lære teknikker for å lære ting, og så bruker de det om igjen. Problemet for meg med den tiden der, og 90-tallet spesielt, var at vi satt der med veldig mange unge, og du var 20 år i 2002, så det er jo deg jeg snakker om egentlig, satt der med forestillingen om at verden skal være så bra, For det var hele mantra frem til ca. 2001. Tony Blair og Clinton og Stoltenberg også kom etter hvert med der. Vi skal ha det så bra, vi lever i Vesten, vi skal gjøre hele verden bra, vi skal fikse alt. Og så var det bare tull. Og vi har litt det samme nå også, at det er veldig mye snakk og veldig mye ideologi uten nødvendigvis så mye fornuft. Altså mye snusfornuft, kanskje, påstår jeg da. Dette går jo igjen og igjen. Jeg husker i 2002 var en venninne av meg, vi satt og drakk øl med flere folk, og jeg husker hun trønder, så hun sa, «Jeg synes menn skal være menn, ja». Så da hørte jeg at herregud, nå er vi ute av den perioden. Første gang hun sa det utad, og det var ikke lov å si det. Jeg tror også, jeg vet ikke, enten er det jeg som bare kommer unna med det, men jeg på en måte tøyser og sier det fullt alvor om hverandre at den myke mannen og alt dette her, og glorifiseringen av å vise frem følelser, altså jeg Jeg er ikke noe spesielt, jeg vil ikke si at jeg er en spesielt macho alfa-mann, alfa-type, men bare den der med å undergrave hva som er sånn, at det blir litt sånn harrig å snakke om hva som er et sånt typisk mann da mannsrollen og men vi hadde det på sluttet av 90-tallet før du ble mann altså jeg husker i 96-97 jeg var på sånn her salsa kurs og sto der og det er sånn sjø rocken var dau det var ingen som hadde vært på rocke heller det var på massive attack og liksom oh Det er litt av poenget med denne steinaleren også. Det var så på Discord. Det var i ubalanse, og det hørtes gærent, men du var jo med på det. Men vi gutta fikk jo junglefilm. Vi reiste ut. Nå var det for mye konformitet. Så vi reiste ut og søkte oss de andre. Jeg husker jeg prøvde å ha et skandinavisk forhold i Brasilien med en brasiliansk dam. Det funket jo ikke. Hun sa at hun bor i et land hvor 99% av alle menn lever hele tiden. Hvordan skal jeg ha et åpent, tillitsbasert forhold? Skandinavisk modell. Noe jeg aldri har opplevd før. Det er sant, men jeg måtte jo spørre, betyr det at 99% av alle kvinner også lyver? Ja! Ok, ja, ja. Da må jeg bli en latinsk mann, da. Det funker ikke i det hele tatt. Men poenget mitt er bare at det er litt forskjell. Vi har vært gjennom tidsperioder, og det som skjer nå har skjedd før. Jeg vil være rolig i alle at det er slapp av. Vi skal. Det kommer tilbake. og det blir inne å være mann igjen også, du får lov til å bromme litt også. Jeg tror vi er ferdige med å snu nå. Matematisk sett skal vi gå inn i en periode med mindre polarisering nå. Vi håper at Joe Biden sitter ut sin periode, og så kommer det en moderat, republikansk, kanskje kvinnelig president om et par år. Og det blir bra, for da vil de dra vesten i en retning, men da vil det bli mindre polarisering hvis ikke alt Alt går til skjeis da med Putin og gass og gassprod. Men et langt viktigere spørsmål enn det, tro det eller nei, er det innenfor å gjøre Pilates som mann om så mange år? Da tenkte jeg på sånn, faen altså, for det er jo sånn ganske sånn, jeg vil ikke si at jeg har feminisert meg selv der som mann innenfor trening, for jeg har alltid tenkt sånn, det er noe gærent med den styrketreningsgreien med å bare pumpe opp musklene på en måte. Jeg vil jo heller bli Jeg vil bli smidig sterk. Det er jo innenfor mannematch og tankegangen å bli sterk, men jeg vil bli sterk på en annen type måte. Men så er det noe med Pilates-biten, fleksibilitetstrening som er ganske femi i sin fortoning, eller øvelsen man gjør. Hvis vi dropper og snakker om Pilates konkret, hvis det føles femi ut, så er det vel det. Husker du den norske fotballanslaget? De som kom etter den store generasjonen som var med og slo Brasil og sånn, de som kom etter på starten av 2000-tallet, det var jo alt for mye glem. De var mer opptatt av hvor mye de hadde i håret. Det kom en ny metroseksuell hårfysio. Ja, metroseksualiteten. Det var for 20 år siden. Og da hele fotballanslaget hadde det og var på reklameplakater, og så skulle alle menn begynne å gå med det, men det gadde jo ikke alle menn. Men det var jo mange som gjorde det. Ja. Jeg skulle klippe meg forrige uke, og plutselig så får jeg ikke herreklipp. Hvorfor koster det 200 kroner mer? Det koster 800 kroner å klippe seg. Folk får ikke lov til å kalle det herreklipp, for det skal være kjønnsnøytralt. Hvis du går inn på internett og trykker på maskinklipp, så er det herreklipp. Vi får bare ikke bruke herreklipp lenger. Og det går jo litt sånn, herre for meg er jo også et galantord, det er et gentleman-sord. Det er dumt å fjerne det fra språket da, og vi snakker om menn- og mannsrollen og sånne ting, men sånn har det blitt. Men sånn var det for 20 år siden også. Og det er jo trender som jeg som historiker fokuserer på. Hun er legen i en sånn Ellen Stokkedal. Hun var på... Før jul skulle hun selge en bok om å ta gråten tilbake. Skreve til da de som... Tilbake? Ja, de som driver med Pilates og sånn, sånne mannfolk, skulle da... lære seg at det er lov å gråte. Gråting er sunt, og det er normalt, det er unormalt å holde i en gråt og ikke grine. Og så kom en sånn påstand at det er ikke noe biologisk grunn til at menn skal gråte mindre enn kvinner. Og historisk sett så påstår hun at gråt ble sett på som mannlig. Nei, det ble ikke det. Nei. Det er historieforfalskning. Ja, det var mange av grunnhåsmennene i 1814 som grein, og ja, altså dette var jo en av disse offentlige avrettingene de hadde før i tiden, i middelalderen, og ble slått på hjul og sånn, hvor det ble liksom bunnt fast et svært kjerrerhjul, og de slo på alle leddene dine flate, og så ga de barmertet støt. Her, hvis du skulle drepe deg, ellers så ble du liggende her til du døde eller hengte opp. Litt av poenget med disse forferdelige avretningene, det var å vise at de kunne grine adelsmenn. greien ikke, de skulle ikke vise følelser det er litt sånn viktoriansk aristokratgreie fra England, men det kommer fra gammelt også, disse adelsmennene skulle ikke vise følelser så det er en viss forskjell, en viss klasseforskjell der også og ved å menneskeliggjøre offrene, så kan de som ser på som er fattigmann og sånn se at å, de er mennesker de også det var rett og poengene med offentlige henrettelser i middelalderen det er også et poeng Og jeg, bare for å avslutte om det, før vi kommer inn på steinaleren. Gråter er interessant, men gråter du noe særlig? Jeg gråter hele tiden, ja. Etter at jeg ble far, - Fasen bare. - Jeg gråter jo ikke hele tiden, men hvis jeg ser noe som de idiotiske filmene legger opp til at nå har du far, og så ser han datteren sin eller sønnen sin komme og si pappa og gi en klem og sånn, herregud, det er sterke greier. Men det er noe som skjemmer deg, det er klart det. Men jeg har en kamerat som er over 30 nå, men han var 27, og jeg kom hjem til han, han skulle poke i laget, og han likte meg litt, så han viste meg å drikke varer og alt sammen. Og så var det veldig viktig å vise destorsjonen boksen hans, for han sette på Joe Rogan, som er jo 20 år eldre enn han, at han driver og tar destorsjon til skudd. Så fikk jeg lyst til å si til, men jeg var akkurat flyttet dit og var litt tøffelig, så jeg tenkte at jeg skulle si til han, hvis du er 27 år og tror du trenger å ta destorsjon til skudd, er det noe gærent med det. Fordi det er ikke sånn det skal fungere. Den testosteronen skal komme naturlig. Og det er litt sånn som Håkon Bleiken, han sa det ganske fint. Hvis du tar demonen ut av kunstneren, så står det bare en håndverkslærer igjen. Det synes jeg er ganske fint sagt. Jeg synes det er en parallell, for jeg tenker på litt det som mannfolk i 40 år, at du skal jo normalt miste testosteronproduksjonen, og toppulsen skal jo gå ned, og du skal begynne å forberede på en annen, du skal bli bestefartype. Men hvis du stopper, med den der flammen som skal brenne her inne. Og nå kan ikke jeg snakke om kvinner, for jeg vet ikke nok om kvinner på det området er, men hos menn i hvert fall. I hvert fall hos meg så skal det brenne her inne, og hvis de ikke gjør det, så er livet nesten ikke verdt å leve. Jeg må nesten si det, det er liksom null og en for meg binært. Men det føles liksom at man legger seg ned for å dø. Men kanskje jeg kommer i overgangsalderen, så greier jeg å eldre som er stil, det må jo være et mål. og der har jeg jo lært litt av Arne Næss også, så jeg vet litt om det også, men likevel, forløpet så føler jeg meg såpass ung at jeg har litt sånn binært forhold til tid. Jeg tenker på bare det med lykke, jeg bare sier det. Nå har vi en lignende ting som skjer, sånn som reformen til 4, men også sånn det lykkegreiene med propaganda i aviser, vi lever i verdens lykkeligste land, og du har lykkellodde, og du skal være så heldig, og du skal ikke si noe. Det er en form for måte å holde konformiteten på plass. Husker du den første Stoltenberg-regeringen, så var det sånn hver tredje måned eller noe sånt, så var det en eller annen kåring som vi hadde vunnet da. Nå er vi verdens beste land å leve i. Du får det tredd over deg. Du skal ikke klage. Jeg er så heldig som bor her. Hvis du er ulykkelig da, med alle de... Det var der av sjølskadingen. Det var det som var liksom, herregud, det skal være så bra. Men så er det ikke det. Og disse som holdt på med sjølskading, som jeg var vakt for, det forstod du etter hvert, at det handlet om at de skulle være lykkelig, de var ikke lykkelige. Ja. De hadde ikke noe fiende, de kunne ikke være sinne på mamma eller pappa, eller hva det er. Så dermed kom selvskadeengasjen som en protest mot usynlig fiende. Det samme nå. FOI hadde nylig en rapport hvor de ser på lykke, og ser at unger nå, og ungdom, er svært lite fornøyd med livet. Det er en nedgående kurve, og det er jo enda verre på sett og vis. For det skal jo ikke være det nå, det skal jo være oppadgående. Og nå er pandemien unntatt. Og akkurat nå skjer det noe over det ganske land som jeg synes er litt trist. Kjenner du til røde og grønne tanker? psykologisk førstehjelp. Jeg kan bare si kort om det, for jeg kjenner litt tidlig bakgrunnen som lærer, men også som far. Over det ganske landet har det blitt vedtatt av noen at psykologisk førstehjelpskrin er noe som skal ut i alle barnehager, alle barneskoler, ungdomsskoler. Og det dreier seg om rød og grønn tanker. De har kurs som lærere lærer, men veldig mange lærer det bort feil, og det er det som er poenget mitt. Det er ikke nødvendigvis gærent å sortere tanker i rød og grønne farger. Men hvis premisse er at du ikke skal ha de røde tankene, hvis de røde tankene er negative, så blir det lært bort feil. Og det er alt sånn at jeg ser det hele tiden. Jeg kommer og henter i barnehagen, og så er det en eller annen som skal fortelle om dette her. Jeg er ikke tilhenger av kjeppester. Jeg bare lar det gå. Det er noteret som et samfunnsproblem, for dette er over hele landet. Og det læres bort veldig, veldig feil. Og det er synd ingen setter fingeren på det. Det er... det går ikke an å leve et liv uten å ha negative tanker. Hjernen fungerer på sånn måte at du skal tenke helt syke tanker til tider, og drømme helt syke ting. Det er sånn hjernen fungerer, og den forbereder seg også på alle mulige scenarier. Og hvis de ikke gjør det, eller har de tenkt tankene, og de skal bare ha grønne tanker, da tror de det er noe gærent med det. Det blir Du blir gæren av det. Jeg tror det er essensen av å si denne Disney-Pixar-filmen Innsiden ut. Har du sett den? Nesten. Det deler også tanker og følelser inn i kuler, hvor de gule kulene er en god erfaring. Lille er noe de lærte. Rødt er den gang du var sint, og blå er en gang du var lei deg. Så prøver de å holde hunden som på en måte styrer. Det er fire personer inn i hjernen, og så prøver de å holde den triste borte fra kontrollpanelet. Den triste må ikke drive å involvere seg. Ja, riktig. Og så eksploderer det. Det er bra du tok opp det. Problemet mitt med det er at dette går jo egentlig mest på gutter, og apropos gutter i skolen og sånn. For det er jo, hvis røde tanker er det samme som sinnetanker, så er det en måte å indoktrinere barn på, helt fra barnehagealder. Du skal lære deg å holde disse røde tankene på avstand. Du skal bare tenke lykketanker og være glad hele tiden. Det er samme feilen som de holdt på med sjølskading for 20 år siden. Så nå skal læres til alle barn som vokser opp, og jeg skal love deg at vi kommer til å få sjølskading tilbake som en sånn motefenomen om en femårstid eller noe sånt. Men det må jeg bare si, essensen i filmen, var jo da at hvis man da holder de herre røde og de triste og vonde tankene borte, så på en måte da får du ikke du kommer ikke over du blir et inkomplitt menneske da så på en måte oppskriften for å finne seg selv igjen var liksom da å nettopp ta det var liksom noe sånn sorg, noe sånt ting som måtte gå gjennom. Man kunne ikke bare overse alt det som var trist og vondt i livet, men du måtte ha det innover deg og behandle det, og det var egentlig en ganske bra finish på den filmen. For dette henger jo også litt sammen til Romproduksjonen. Hvis vi godtar nå premissen om at dette kan ramme gutter mest, så skal man på en måte umandegjøre gutter, helt fra det er i barnehagen, ved et sånt, kaller det psykologisk førstehjelpskurs, så handler det bare om at du skal temme noe som er vilt inn hver mann, og hva ender opp sånn? Da vil jeg bli bare byråkrater. Rett og slett. Byråkrater som lager kopier og flytter papir resten av livet, og vi blir ikke lykkelig av det, tvert imot. Og det er... Jeg har bare sett en person som... Og nå kommer du til å le. Jeg har sett en person som har tatt litt i motmærne mot det her, og det er broren til Eske Willerslev. Til hvem? Eske Willerslev, det er han dansken jeg røk litt uklar med for et år siden om DNA. Han har en bror som har for så vidt vært leder for Nasjonalmuseet i Oslo. men som har vært i samfunnsdebatten i Danmark og tatt opp det her. Han har tatt opp det på en veldig smart måte. Han har skrevet en bok som heter Tenk vilt, Han har sagt, vært ute i avisene og fått mye kritikk, men det har vært veldig bra. Det har vært veldig god debatt ut av det også i Danmark, på dansk vis. Vi trenger ikke toller tøsene, sier han. Og toller tøsene, toll er jo høyeste karakter i Danmark, det er ikke sex som i Norge. Sex og tøser hadde egentlig hørtes litt verre ut, egentlig. Men tøs er jo taus, som det er på Sundmørs, altså jentene som er skolelys. Vi trenger ikke skolelys, han mente gutter også. De som får alt rett, på skolen og går ut og kommer inn på hva de vil og fortsetter på universitetene. For det første, gjennom hele oppveksten så lever de til forventninger og formaninger. Og de har selvjustis også innenfor konformitetstema som vi startet med på Steinalder nå. Og problemet er at det slutter aldri. Det er forpliktelser hele fuckingstida fra du er alt for ung. Du lever jo ikke et fritt liv. Jeg har jo vært lærer for disse jentene. Jeg står i klasserommet og sier det kan jo være smart om du ikke får sex i alle fag da. Og så prøve å tenke på det, og så forteller jeg denne debatten her da, og de blir så provoserte, selvfølgelig. Fordi jeg leder med formaning hele tiden, men skal de gjøre det? Det er en bjørnetjeneste. Skal de gjøre det gjennom 20 årene på universitetet? Så kommer de til jobb, og så er det jo det samme når man begynner jobb, ikke sant? Som ung, da er det jo liksom bare jobb og formaninger og forventninger hele tiden. Og så kommer det å bli 5 og 30, eller 8 og 30, eller noe sånt, og så får du for første gang muligheten til å finne deg selv. Hvem skal jeg være og bestemme meg selv? Åh, da kommer vi til å se mye, eller vi ser mye. Det er masse som skjer da i hodet på disse skolelysene. Poenget er bare, disse skolelysene, de trenger vi ikke, sier Anne Willerslev, fordi i internasjonal konkurranse så finnes det for hvert danske skolelys, så finnes det 10 000 i Kina, eller i India, eller i andre land. Vi taper internasjonal konkurranse på mengde alene. Det vi vinner på er råskap, For å si det som står det Solbakken sier når han roper vi må bli mer rå! Vi må ha råskap på landslaget i fotball. Det man gjør ved å skape et skolelys, altså nå mener jeg at ikke skolelys skal skape seg selv, men det er disse forventningene og skolesystemet, hvordan det er lagt opp, det er at de blir helt perfekte til å svare korrekt på et verdt spørsmål. Dette er Ranne Wielerslev som jeg siterer nå. Problemet er at hva skal du med det livet? Du blir bare en byråkrat av det. Du blir perfekt i et system som er intrikat etter Kafka-standard i preussisk 1900-tallslitteratur. Så er det så mye new public management, og det vet jeg fra så mange sektorer, ikke bare hos lærerne, at du blir veldig flink til å vite vapirer, og forholder deg til regler og alt mulig. Altså jobbe i NAV eller hvor som helst. Det er jo så ekstremt mye at man skjønner jo ikke selv hva man holder på med, ikke sant? Ja. Men den frie tanken forsvinner jo helt, og du blir bare en byråkrat. Og det er ikke det vi trenger. Vi, for å vinne, han prøver å dra det ut av Danmark og se hvordan skal Danmark i fremtiden vinne i internasjonal konkurranse. Jo, det er vi også, dyrker rådskap. Og da må vi ha et skolesystem, og et samfunn som hyller rådskap, som hyller mot, som hyller disse dydene, kunnskap mot og møysomhet. Kronaldydene våre, ikke sant? En del av det som kommer fra gammelt av, det er det samfunnet vi må ha. Det er sånne folk vi må dyrke. Ikke det der, du skal ikke ha røde tanker. Fy! Hvis du skaper negativitet rundt det og har sine tanker, så blir det et backlash uten like. Det er jeg sikker på, for det er ikke sånn testet som funker. Hensikten bak det der førstehjelskurset er rettet mot gutter og få gutter til å vokse opp til å bli mer feminine, så du får flere Pilates-venner. Jeg vet ikke om det er veien å gå. Vi må renvaske Pilates-næsene. Jeg skal ta ansvar for det der. Lager en instruksjonsvideo om hvordan man gjør macho i Pilates. Men det ene er at vi må ikke... Jeg er helt med på notene her. Så bra. Jeg håper flere av dere. Jeg kan dra deg inn til Svarte... Nei, unnskyld, ikke Svarte. Steina der. Ja, vi må jo hoppe tilbake igjen. Det er ikke noe komplisert. Det jeg snakker om her er konformitet og et tillitssamfunn. Og hvor avskafte det kan gå. Men det er en grunn til det. Og det er da gjennom tusenvis av år så har disse to folkegruppene blandet seg. De som kom fra sør var de som hadde blå øyne faktisk, hovedsakelig, og så vidt vi vet, gen for blå øyne. Og så de som kom fra nord hadde da et gen for lysere hud som var en fordel i Skandinavia, sånn at de kunne bo såpass langt nord med så lite sollys. Og det betyr at når de blandet seg og ble til Scandinavian hunter-gatherers og bodde der i tusenvis av år, Alt de måtte gjøre for å overleve var så mye mer enn lenger sør. Så hvis du kjøper den, så skjer det da en ting når jordbruk begynner å spre seg. Og igjen da, det er ideer som reiser. Nei, det er folk som reiser med ideer, ikke sant? Så kommer det nye folkeslag. En folkegruppe inni Skandinavia prøver å etablere seg. De har også et gen, et annet gen for lyshud. Men de greier ikke å etablere seg. Det er først når de blander seg med det som da er Skandaven Hunter Gatherers, at de får de to genene for lyshud som skjer i Skandinavia, at de får en enorm fordel av å bo så langt nord med så lite sol. Og man kan si så mye om hudfarge og fokusere og politisere alt sammen og sånn, men dropp det der, tenk på solen, tenk på mørket, tenk på langt nord, og det er der det blånde hår og blånt lys hudfarge kommer fra. Og det er noe å tenke på for alle som kommer til Norge som ikke har lys hudfarge, altså det som er fordelagt, det vil vinne igjen. Og det ble en helt spesiell miks. Og det ser vi nå i neste episode når vi kommer til bronsalderen. For da kommer det flere folkeslag som skal blande seg eller ikke blande seg, eller vinne over, eller ikke. Hvem var det som, bare for å oppsummere det, for det kunne kanskje gå litt fort. Vi fikk jo da fra 12.000, 10.000 i nord, og så et to nye store folkevandringer innover. Ja, det kan vi si. Sånn rundt 4.000? Nei, 4.500 inn i Europa, tusen takk, så kommer disse innoverperene inn. Men før det har vi jo spredningen av jordbruk. Ja. Og det er jo før bronsealderen. Men de har jo vært, de har jo kopper og en del sånne ting som de bruker da. Noen kaller det for kopperalderen. Det er litt usikkerhet hvor lang tid i forveien det er, men det som er poenget med å si at steinalderen ikke er steinalderen, er at disse som bodde så langt nord måtte være avanserte for å overleve. De måtte ha innovasjon og være teknologiske, men de måtte også ha et helt spesielt samarbeid. Jeg liker å sammenligne med, jeg har seilt en del, og jeg har seilt ned i Karibien også, og jeg bodde litt på Jamaica faktisk en gang i tiden, og jeg har sett lokale på disse karibiske øyne, kan gå i samme shorts året rundt, uten t-short, uten noe. De har bare en shorts året rundt, alt de har. Er de sultne, finner de fisk i havet eller frukt i trærne. Og det eneste vi må passe på hvert eneste år for å overleve som samfunn, det er den orkanen. Og den overlever man. Det er ingen som dør ut av alle, så det overlever man. Det er det eneste. Sammenlignet med å bo for langt nord på kloden, med alt du må greie for å overleve, reise fem minutter i havet på et ganske hevig sted og seile, skal jeg ha sagt, noe helt annet enn i Karibien. Og fraværet sol og... Det ekstremt avanserte samfunnet som gjør det helt feil og kaller det steinhaller, vi må kutte ut det. Det er både bronsehaller og hjernerne, samme greia, det henger sammen. Og det var litt av poenget som jeg ville ta opp med tid. Jeg tror å se tid kortere og kortere og kortere, nesten så det blir minutter og sekunder, er helt feil. Vi er vant igjennom tusenvis av år til å se på tid på en helt annen måte. Og det er nok mer naturlig for oss. Det har jeg opplevd selv etter hvert som jeg på 90-tallet måtte deprogrammere meg selv litt om å komme ut av den norske skolen som var da. Og så reise jeg rundt om i verden som veldig mange nordmenn elsker å gjøre og lære mer ting om andre kulturer, og det er jo veldig bra. Men det var ikke før jeg kom ... og hjalp til med DNA-prosjekter i sentralasia, møtte på kjernen slektinger i sentralasia, disse innauropærene jeg snakket om, at jeg skjønte at jeg hadde sett på tid helt feil, og rom, og avstand. og kommer til avstanden neste da, men dette med tid, at jeg har jo hatt briller på meg, så jeg ser liksom, greit, jeg ser jo lengre enn bare mitt liv, da jeg kjenner jo liksom mine foreldres åk, og besteforeldre, og alderforeldre, og storfamilier på Sundmør og Nordmør, og liksom, vi husker og snakker om 1800-tallet, titt og ofte faktisk fortsatt. Så det tror jeg er veldig bra å ha, men Jeg tror vi kan tenke lenger tilbake i tid også, og se at vi er disponert for en hel ting i vår kultur, som nok er nytte for oss å vite om, og kanskje tilpasse oss til også. Vi har veldig mye av jegerne i oss, genetisk. Vi har det, og det er spørsmålet når vi har det genetisk. Du ser at du har lys i huden, du har begge de to genene du også, men er det noe mer enn bare pigmentene i huden som gjør at du har arvet noe? Tenk deg, i tusenvis av år har de hatt dette samarbeids- og delingsavfunnet, og her kommer jeg til poenget mitt. Vi har noen ting i Norge som er litt unikt. Jeg husker rundt 2014 var det en debatt som var spesielt norsk, og de dro frem svela og sånne ting. Nei, glem alt det der. Det er bare ting. Vi har arvet en sånn form for, jeg har nevnt konformitet, som gjør oss etter å se til verdens toppen. Vi har et tillitssamfunn som er helt ekssepsjonelt, men vi har også et samarbeidsmodell som er spesiell. Ja, samarbeidsevener. Ja, dugnad, altså hatordet dugnad, men det er jo virkelig inkorporert. Altså, hvor gammelt er det egentlig? Hva er det resultatet av ... Vi har, Frank Årebått har dratt fram den mye, husker jeg. Dette forlike mellom LO og NO, eller altså mellom handelsstanden og arbeiderne, er jo et unikt eksempel på et veldig, veldig godt samarbeid med lønnsforhandlinger hvert eneste år. Men det er også en samarbeidsmodell. Men i idretten har jeg lyst til å dra fram noen greier. For det er veldig, veldig spesielt at i ... For eksempel attacking vikings, altså norsk alpinlandslaget. At de går ned i utford for eksempel, og måtte, eller hvem det skal være, fortsatt gjør det det, men om å tjuse var det de som startet med det. Kommer ned til bunn, du leder løpet i utford, og så går du opp og våker token til han på toppen, som er din lagkammerat, og så forteller du hva han skal gjøre for å slå deg. Det er ikke veldig spesielt. Bode Miller, den amerikanske aponisten, var den første som reagerte veldig på det, og sa at det der må jeg kopiere på det amerikanske landslaget, og han var den første som kopierte det ut av Norge. Men tror du det fungerer bra, å kopiere det over på amerikanske treningsforhold? Jeg var på landslaget baseball et år, og det sier mest om... landslaget i baseball, ikke minelene som baseballspiller. Men vi spilte på tre svenske klubblag og tappte alle tre kampene det året. Og det var ikke mer enn ett år. Men da fikk jeg over to college-trenere fra USA, og de skrev på tavla husker jeg, «Show me a good loser and I will show you a loser». Det var amerikansk idrettsfilosofi som de kom med som de hadde lært på skolen. «Vis meg en god taper, og da skal jeg vise deg en taper». Du skal vinne, du skal tro deg verdensmester, og du skal hate å tape. Det er hvordan du skal bli best. Men nei, ikke i Norge. I Norge så har vi en annen ideologi. Den beste medaljen er alltid den neste. Det er Bjørndalen. Han var den første som kom med det. Men det har vi også hatt. Straks til å vinne skal du gå videre. Litt sånn som han der som vant sjakk, Hurtig sjakken. Du vet hva han har lyst til å spille sjakk. Han Han fra Uzbekistan. Ja, han er ny unge. Ja. Og så sånn, ja nå har jeg vunnet, jeg må videre. Ikke hvil på laubærne, ikke få den dopaminen, hold. Nå er det neste, ikke sant? Og veldig ofte så er det sånn i norsk idrett. I forrige langrennssesong så fortalte norske kommentatorer at russiske lagledere har sett timesvis av videoer med hvordan nordmenn kommuniserer med hverandre i langrennsløypa. Fordi de har lyst til å lære av det. Mm. Men det funker jo heller ikke bra på russisk idrettskultur, som er jo helt annet. Bare se på russiske håndballtrenere for eksempel. Det er en helt annen kultur for idrett. Vi har en delingsmodell som vi har fra gammelt av, tror jeg, påstår jeg, hypotese, som er så urimprintet i oss, at den må vi spille på lag med. Alt annet blir feil. Se på Viktor Hovland når han er ute og spiller golf, eller Kasper Rudd for den svar skyld, eller alle disse... Vi er jo en av de mest suksessfullte idrettsnasjonene i verden, målt etter folketall. Det er vi jo. Hvis du ser på Olo og VM-medaller og sånne ting. Jeg tror en grunn til det er at vi har et konformitetssamfunn som gjør at veldig mange som har litt for mye energi, de begynner med idrett. Jeg tror det har noe med rekruttering å gjøre. At man får utløp for alt man har, som ikke er lov i samfunnet heller, enhetssamfunnet, ikke sant? Men jeg tror det har enda mer med samarbeidskultur og en god kultur. Se på Køling landslaget, hvordan de holder på, grunnen til at de er flinke. Det er jo veldig morsomt å se på Køling, for det er så forskjellige lederstiler. Men se på forretninger, se på dansk forretningsfilosofi, eller kultur. som krasjer fullstendig med norsk forretningskultur. Er det hørt? Ja, virkelig. Helt enormt. Det kan jeg litt om, for jeg har jo vært mye i Danmark selv, men det er et velkjent tema hos mange. Men for de som lurer på forskjellene her, som er blevet nysgjerrig nå, hva kan du si noe om det? Ja, mye mer hardt. Det er ikke noe bullshit. Det er mye mer konfrontasjonsstert, og hvis du ikke leverer, så er du jo uttrykt. Det er en helt annen måte å drive business på. I Norge sparker jo ikke folk nesten, i hvert fall i det offentlige. Så det er litt spesielt, men det er et kjempesort tema. Mitt poeng er bare at jeg som historiker tilhører en annen historikertratasjon. Det er meg bare flagget. Den heter Longue Durée. Den er fra Analeskolen, og det er ikke Analskolen, bare så jeg har sagt. Det er en fransk skole for historikere som ser ting over lengre bånd og prøver å se sammenhenger. Og jeg tror jeg ser det genetisk, og så er det jo ... prøve å skille der, jeg har ikke lyst til å bli sånn koblet gener med kultur og etnisitet, det er kjempefarlig, og det er vi ferdig med for lenge siden. Det er noen som har prøvd å gjøre det, som faktisk har fortsatt respekt, og så er det noen som har feilet grassalt på det, og jeg skal bare holde meg unna det, men jeg skal påpeke noen åpenbare ting, og det er at vi ser at de stedene hvor disse steinaldermenneskene, som det blir kalt, har overlevd, i vesentlig grad inn i bronsealder, jernalder og middelalder opp til moderne tid. Det er ikke mange områder i Europa det, men Skandinavia er et av de områdene. De stedene har noe som gjør at det er lett å lure, har de noe fra dem? Gjennom tusenvis av år har man dyrket en sterk samarbeids- og delingskultur for å overleve. Tusenvis av år. Skulle det bare mangle om vi ikke har noe av det? Eller hvilken grad kan vi lese genene? Poenget er, ligger det latent i oss? Jeg mener ikke sånn av og på gener. At det er sånn at vi har en spesiell gen for samarbeid. Og kanskje det er epigentikter her, det kan godt være, men jeg ser i hvert fall mønstre som du finner igjen senere. Vikingtida for eksempel, det er et kjempegodt eksempel fra Frankrike, eller Francia som det heter, av frankerne, hvor det kom en kaptein for franske kongen, eller frankiske kongen, unnskyld, og skulle snakke med vikingene på et vikingskip, og sier «Få snakke med lederen deres». Og så svarer alle ganske fredig tilbake, her er vi alle ledere. Du må snakke med oss alle. Tingssystemet som vi hadde, alle frie menn har en stemme, og hvis en mann døde, var det en kvinne som overtok stemmen hans i husholdet. Det er jo den gamle stemmerettgreia, det var en stemme per hushold, ikke sant? Det var det som var poenget, derfor tok det så lang tid med å gi stemmerett til kvinner, for prinsippet var jo at hvert husholdning skal ha en stemme. Det her går igjen. og i detalj også, og jeg synes det er kjempespennende å se på, men det blir bare hypotese da. Men så er spørsmålet, hvis vi vet om det her, så kan man si det veldig forenklet. Du har jeger og sankerfolke, og vi ser rent genetisk at i befolkningen i dag, så har vi mye fra dem, genetisk. Har vi også noe fra dem som gjør oss bedre rustet, eller gjør oss bedre mottagelige for samarbeid? Det synes jeg er interessant, eller for innovasjon for den saks skyld. Du har ikke nevnt velferdsstaten da, velferdssamfunnet? Ja, dette gjelder i hele Skandinavia. Det gjør det faktisk også, men spesielt oppe i nord. Men nå skal det jo sies at veldig mange folk fra oppe i nord har vandret sør over da. Dette her er jo også, når vi kommer til jernalderen, så er det også en voldsom utvandring fra Skandinavia som blir kalt for de germanske folkestammene, eller folkegruppene, men de var ikke germanske. Det var en av disse gruppene som het germanere, akkurat som noen het alemanere. Men det var jo fra Skandinavia det kom opp inn i, det kan man se linguistisk, men også genetisk. At germanere har sitt opphav fra Skandinavia, steinalder i hermetegn. - Som de kaller det. - Ja, det er noen blandinger. For de blandet seg videre med jordbrukerne og så med inna-europeerne. Og det er også noen genvarianter som vi kommer inn på i neste episode. Så det er jo også noe der også. Men jeg vil bare påpeke her for det første, det heter ikke Steindal, vi må slutte å kalle det det. Det var kjempesmart oppegående, og så var det høye også. Det er også interessant. Og det var det jo ikke i resten av Europa. Og vet du at når bronsene kommer, så var det veldig mange fra Skandavia som reiste ned til Middelhavet som leiesoldater til og med. Det er også spesielt. Men Steindal er en sånn, hvis vi ser utenfor en europeisk samling, er det riktig å bruke det da, eller? - Det var litt annerledes dette her. Forskjellige steder. Vi vet at når ineuropæerne kom inn i Iberia, altså dagens Spania og Portugal, så forsvant alle mennene veldig kjapt. Dette er nevnt med at det var pest for 4.500 år siden som gjorde at de kunne komme inn og overta samfunnet, og de få kvinnene som var igjen ble med de nye som kom. Det kan være. Det er noen teorier om det, vi vet ikke nok. Men det vi vet er at så å si alle menn som var jegere forsvinner i løpet av veldig kort tid, forbausende kort tid, på Iberia, altså dagens Spania og Portugal, til og med baskerne. Baskisk er baskerområdet, eller baskisk språk eksisterer, fordi de indoeuropeiske mennene som kom dit av en eller annen grunn, så tok de det lokale språket. Det gjorde ikke ellers Europa. Russisk, engelsk, gresk, norsk, italiensk, latinsk, alt er jo opprinnelig indorpeisk. Så det kommer vi til i neste episode, ikke sant? Men akkurat baskisk, av en eller annen grunn, de mennene som slå seg der, de var sånn, nei, vi tar deres språk, vi. Det er litt interessant hvordan det skjedde. Det baskiske spørsmålet har blitt svart på nå på grunn av DNA, det vet vi nå, dette her. Men det er helt nytt. Det kommer til oss senere. Det er også besyndelig at det er så mye baskisk, genetisk hos samer. Er ikke det noe vi skal ta i denne episoden? Det er senere, for samene kom senere til Skandinavia, så vi er ikke i steinalderen nå. Vi kan ikke snakke om samisk i steinalderen. Når kom samene til Skandinavia? Det er flere publikasjoner. Dette er skrevet om blant annet i Nordnorsk Debatt. Mange av disse publikasjonene peker på rundt 3000 år siden, og det passer veldig bra inn med både klimakrise og folkevandringer som var på den tiden der, og pest. ser det ut til. Så det kan godt være at det var omtrent da de kom til Baltikum, altså til Østersjøbrådet, og så har de da kanskje brukt tusen år på å komme seg helt nordpå disse samiske mennene. Men nå må vi huske på at hvis vi ser på både finner og estlendere, og samer og kvener, så er det jo greit nok at det var klankultur de også, som de fleste var på det tidspunktet, men veldig mange av disse mennene har jo ikke bare sibirsk IDNA, altså rettfarslinje, det er jo faktisk en del indoeuropeisk og jeger der også. Så det betyr jo da at de har blandet seg først med kvinner lokalt, som er gamle, det var jeger- og sankersamfunn, ikke sant? Så der har du den baskiske linken. Men det var det vi ikke skulle snakke om, Volkan. Det er jo liksom bare, kanskje vi skal spare det også, men det der med hvor kontroversielt og etablert er tanken at samene ikke er det oppriddige urfolket? Det blir feil. Det kommer til. Er det lov å si? Det blir jo feil, for hvis du bare ser på det, hvis du bare har et patriarkisk låst syn på akkurat det der, og bare tenker at det er bare menn som får lov til å være samer, så er det jo riktig. Men herregud, du glemmer jo alle kvinnene gjennom tusenvis av år. og det er ganske mange. Og de bodde der fra før, det var lokalbefolkning, hovedsakelig. Så det kommer vi jo til. Vi kan gå og snakke om det samiske da. Men det henger sammen med jegersamfunnet, det er en arv fra jegersamfunnet, ja. Jeger- og sankersamfunnet. Men hvor mye motstand møter du på hos meningsmotstandere, akademikere, med de tingene vi snakker om nå, Steindalderen? Sammen kan vi sikkert bare spare, for det er sikkert eget vers, eget refregg, men... Hva er motargumentene? Hva er sånn motstand møter du? Hva er det du tenker er på en måte sånn? Det som jeg synes er veldig interessant er at som vi snakket om i forrige episode, dette med humaniora, altså historikere og linguister, arkeologer og sånn, der er det ofte bare teorier opp mot teorier og hypoteser som skal avkreftes eller bekreftes, er ikke bekreftes, det er jo som Arne Nessi at vitenskap er jo foreløpig, punktum. Det er hele tiden en bevegelse, vi skal finne ut mer flere ting, og det er jo sånn vitenskapen fungerer. Men i naturvitenskapen, selv om jeg er historiker, så jobber jeg med DNA, så veldig mye av det jeg snakket om nå er basert på studier, publikasjoner, fra anerkjente tidsskrift også, det er jo også en vurdering, hvor gode studier er det her, og det er to streker under svaret, så kan man heller tolke svarene, sånn som når disse samiske mennene først kom til Østersjøområdet. Og så jeg møter jo ikke så mye kritikk på det her. Og for meg er det viktig å skille på hva som er hypoteser og hva som er etablerte sannheter. Det jeg snakker om samarbeidssamfunn og delingssamfunn og sterk innovasjon som de åpenbart hadde, det ser vi fra arkeologien, men det jeg snakker om når det er deling og samarbeid, det er jo bare hypotese, jeg håper du ser det. Men det er jo påfallende. Så det må være antropologer som skal se på dette i så fall. Det er en på dem sitt fagområdet, eller sosionomer for den saks skyld. Jeg passer på alt når jeg legger ut videoer på YouTube-kanalen min. Kan jeg si navnet på noe? Selvfølgelig. Vi linker jo til denne allerede. Linka til i episodebeskrivelsen. Viking Stories. Det er navnet fordi jeg måtte lage, med sønnen min ville jeg skulle lage YouTube-kanal, så da var det om vikinger. Ja. Men der passer jeg på alltid å ha kilder for folk som vil lese mer, men også til vitenskapelige publikasjoner. Og det hjelper veldig, fordi det er vanskelig å ta meg på det som er naturvitenskapelig fakta eller bevis. Fakta er jo i så måte at det er så langt vi har kommet nå, og så kommer det nye bevis senere, ikke sant? Men de hypotesene er jo, meningen i hypotesen er jo kastret ut, og så får man en diskurs og snakker om det, frem og tilbake. Så jeg vil jo ha kritikk, jeg vil jo at vi skal snakke om det her. Er det bare tull å se tid over så lang tid som jeg gjør? Eller skal vi holde oss til denne hverdagen vi har, hvor det er mer enn nok å komme oss gjennom en arbeidsdag? For det er så mye som skjer, med unger og tidsklemme og alt. Jeg synes det er veldig interessant. Vi må velge selv hvordan vi lever livet vårt. En ting som er en fin ting å ta med seg etter to episoder, er reaksjonen til Thor Heinehold. Det beskreves det at når du får et bevis, eller et motargument, eller noe som strider imot ditt eget ståsted, og tar det på en måte som, ja så bra, dette her var interessant. Det er en... Det er kanskje en like stor øvelse som for en tapende part å si gratulerer med kampen, jeg skal slå deg neste gang. Som i idretten, en sånn storhet, kanskje så enkelt som at i det ting arbeidet ditt går personlig inn på, at du tar det personlig nær av Nye ting, da har du gått for langt i ditt virke. Her er det god. Nå slutter du ringen. Verden, det var utrolig bra sagt, synes jeg, om jeg får lov til å si det. Du har helt, helt rett, og jeg tror dette henger sammen med Den modellen vi har i akademia, i utdanningssystemene våre, som ikke nødvendigvis hjelper på godt samarbeid, for det er intern konkurranse. Man holder sin i praksis, og sitter man på en liten professor, på en liten, ikke fjelltopp, en liten åstopp, som egentlig er en pengesekk fra staten, og så styrer du et system, og holder det ved like, nesten som det skulle vært noe østeuropesk. Samtidig som det er nok ikke den beste måten vi fungerer på hvis vi skal samarbeide på en god måte for å få til god forskning som kan gjøre at norske universiteter hever seg og hevder seg og er høyt oppe på listen over verdens beste universiteter, for det er vi ikke. Så det er det jeg er ute etter, at vi kan ta lærdom av noe fra gammelt da, og vi kommer jo til krigerne og vikingen i neste to episoder, da er vi bare på jegeren og sankeren. Men vi kan ta lærdom fra noe som kan gjøre at vi sier, nei, dette her virker jo mot sin hensikt. Så hvis vi endrer litt på det litt sånn og litt sånn, sånn som det å jobbe med tverrfaglig som ikke har vært lov før for noen få år siden. Tenk det. Du kan ikke jobbe med han genetikeren og historikerne, og så i tillegg er man redd for sin posisjon, for hele systemet er rigget opp til at du skal sitte der og tviholde på din posisjon, så du går utover forskningen, du kan til og med motarbeide forskning, og da blir det hare kanter, og som Terje Tvett kan fortelle alt om, plutselig så hater man hverandre, men det er ikke sånn det bør være. Det er jo ikke innovasjon, som jo er mye prøving og feiling, det er heller ikke den rette måten å samarbeide på, det er heller ikke en del av det som gjør at vi kan utnytte det vi har av råskap og djervskap eller djervhet, som vi kommer tilbake til når vi skal snakke om vikinger. Jeg tror det er ting som ligger latent i vår norske kultur, som gjør oss bedre til å samarbeide enn mange andre land, enn mange andre kulturer. Og det ser vi i idretten, for den er et veldig godt eksempel på det. Vi har ikke fått det helt ut i business enda, men det har noe med konformitet åpnet, og tillitssamfunnet, tror jeg. Og det har noe med den nyere tradisjonen på embedsmannstaten på 1800-tallet, og etpartistaten på 50- og 60- og delvis 70-tallet, med enhetsmennesker i den norske skolen, og at alle skal være like, alle skal være like høye til og med, tenkte jeg. Alle skal tenke likt, og og etter hvert som da reformen til 4 og sånn kommer, og ting begynner å gå saktere og saktere i skolen, for du skal jo aldri gå fortere frem enn den svakeste i klassen, ikke sant? Og så plutselig skal du ha en flere i klassen som det er en egen debatt i også, men det er jo helt inn det motsatte av franske liteskolen eller den amerikanske dyrkingen av enere, men som går på samarbeid. Så her er det mulig å sortere og gjøre dette på en bedre måte i det strukturelle. Dagens unge må jo vite det at dagens klassestørrelser er vel Høyt opp på 20-tallet nå, er det ikke det? Om ikke 30-tallet i noen klasser og sånt. Det var jo ikke noe sånt, i hvert fall på 80- og 90-tallet, så var det ikke klasser over 20, kanskje litt over, kanskje 20-21 maks, men det var... aldri noen sånne enorme gigaklasser da jeg var på skolen. For eksempel, og jeg tror det er en forståelse og en innsikt her som kan utnyttes og brukes på å sette det strukturelle, gjøre det bedre i stand til at vi greier å få til det beste. Men så er spørsmålet, er det et politisk ønske om å få ut det beste av oss? For det er jo en form for elitisme det også, som kanskje ikke er så bra. Og det er jo litt derfor vi har så mange idrettsfolk. For det er ikke så mange arenaer vi kan være best på. Selv ikke i arbeidslivet. Men å se hvor mange er enten direkte eller indirekte avhengige av staten, som ikke går så mye an på seg. Arkitektene for eksempel, alt handler om å vinne anbud, og så priser folk seg lavere og lavere, og så er det penger til å hente seg en etterpå. Plutselig sitter du her i en sånn new public management-regime uten at du har så mye ting du skal forholde deg til, og det er møter og møter hele tiden uansett hva slags jobb du har nærmest. Og insentivene for å skape noe som en gründer eller en innovatør også, den er ... åpenbart mye røffere, og det er kanskje vel så mye europeisk problem også. Men dette her kommer til, nå må vi ikke hoppe frem, for vi gjør det. I og med at vi nå er på jegere- og sankersamfunnet, hvis du kaller det det i stedet for seinalderen, så kommer jeg til nesten, når jeg skal snakke om krigere, og indoeuropeere, altså brannsalder og jernalder, og så kommer vi til vikingtida, og egentlig er det med yngre jernalder, altså germanske folkegrupper som de blir kalt. Jeg prøver å dra dette her inn, sånn at det ikke bare er det med samarbeid og delingssamfunnet, det er mer å hente der, som vi kan med den innsikten, så kan vi gjøre samfunnet i dag, og livene våre, bedre å leve, tror jeg. Men jeg kan ta feil. Jeg har jo tenkt meg å avslutte episoden her, altså var det noe som helst som vi vet om konflikter, kriger på denne tiden som vi snakker om her, før bronsholderen som vi kjenner til? Nei. - Tidligeste slaget vi vet om er slaget ved Tollense i Tyskland, hvor ekstremt mange mennesker var med i et stort slag. Tyske forskere har funnet myrer og elver, og så har de tatt en av det. Vi sier det, men jeg føler at det er en del av det er community. Tollense har vært kjempespennende i mange år å følge, altså tre-fire år. Så ser vi nå at de som tapte kom langveis fra og vi vet ikke så mye mer enn om de som vant, for de som tappte er de som ble lignende igjen, ikke sant? Så dette har vært en kjempekrig og en stor, stor avgjørelse av en konflikt, og jeg tror det var 3800 år siden, men kanskje det var 3200, men i hvert fall, det er bronsalder, og vi kommer dit. Spennende. Dette har vært en spennende reise så langt, og vi har fortsatt, skal vi si ... Håper ikke det var for mye. Nei, det er for mye, nei. Hvor lenge har vi pratet? Vi har bare snakket en time og 40 minutter. Det er ganske lite til den podcasten her. Håper ikke det er du som hører på, og synes det er snurt. Vi snurter at vi ikke runder to timers merke her. Det må jeg bare beklage. Vi holder på å lage en serie med podcaster. Hvis du legger sammen alle episodene her, så burde det være tilfredsstillende hvis vi holder på å innholde mange episoder. Vi fant ut at det blir fem eller seks? Det blir seks, vet du. Det er bra vi skal slutte å snakke nå, så får jeg en pause i kveld. Ja, faen, det blir å kysse deg opp på ti timer totalt. Det skal du respektere. Hvem er det som er interessert i å høre på meg prate om dette her i ti timer? - Jeg kunne fått en tier for alle gjestene som har sagt den setningen. Og som hadde kunne se lyktertalen etterpå. Jeg sier ikke mer. Vi hopper over til bronsalderen nå.