I et intervju på podcasten Wolfgang Wee Uncut diskuterer programleder Wolfgang Wee og gjest Martin Schilde, også kjent som Mr. Bærum, utfordringene med samarbeid mellom det offentlige og private næringsliv i Bærum kommune. De kritiserer byråkratiet, ineffektivitet og manglende samarbeid, og Schilde deler sine erfaringer med å navigere i kommunal administrasjon. De berører også emner som kulturpolitikk, næringsutvikling og utfordringer i utelivsbransjen.
00:00
Podkasten diskuterer politisk engasjement, samt utfordringer menn i 40-årene har med å bidra i samfunnsdebatten.
04:27
Taleren beskriver utfordringer med store administrasjoner i kommunen og avstanden mellom politikere, administrasjon og privat næringsliv.
08:51
Taleren uttrykker frustrasjon over hvordan kommunen prioriterer budsjetter, kutter i skoler og helsetjenester, mens de samtidig finansierer unødvendige tiltak.
14:08
Folkebadet er en betydelig investering i Bærum, som skaper en ny destinasjon og støtter lokal kultur og musikk.
17:33
Kommunens involvering i kultur og arrangementer undersøkes, spesielt når det gjelder manglende støtte til lokale ildsjeler og prosjekter.
Transkript
Nævnt i episoden
Bærum kommune
Kommunen kritiseres for byråkrati, ineffektivitet og manglende samarbeid med private aktører.
Martin Schilde (Mr. Bærum)
Gjestedeltaker, utelivsentreprenør, representant for Venstre. Kritiserer Bærum kommune.
Venstre
Schildes parti, nevnt i positiv sammenheng med hensyn til unge gründere og privat næringsliv.
Toothfairy
Plateselskapet til Schilde, nevnt i kontekst av hans erfaringer i musikkbransjen.
Byråkrati
Nevnt som en stor hindring for samarbeid og effektivitet i Bærum kommune.
Offentlig administrasjon
Kritiseres for ineffektivitet, mangel på samarbeid og fokus på egne interesser.
Kommunedirektør
Nevnt i negativ sammenheng med hensyn til budsjettkutt og manglende samarbeid.
Wolfgang Wee
Programleder for podcasten.
Folkebadet
Et populært utested i Bærum, nevnt som et eksempel på vellykket samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
Oslo kommune
Nevnt i sammenheng med sammenligning av utfordringer med Bærum kommune
Høyre
Nevnt i kontekst av Bærums kommunestyre og deres politikk
Arbeiderpartiet
Nevnt i kontekst av kommunestyret og diskusjoner om budsjettkutt
Tanken
Et kulturhus i Bærum, nevnt som et eksempel på vellykket samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
Stabæk Fotball
Nevnt som et eksempel på vellykket offentlig finansiering uten offentlig drift.
Nadderud stadion
Nevnt i forbindelse med offentlig finansiering og mangel på offentlig drift.
Truthfairy
Schildes plateselskap
David Eriksen
Nevnt som en av få hyggelige personer i musikkbransjen.
Gunnar Greve
Nevnt som en av få hyggelige personer i musikkbransjen.
Distortion
Et plateselskap, nevnt i forbindelse med utfordringer i Bærum kommune.
Arbogora
Artist signert til Distortion.
Rakre
Artist signert til Distortion.
Golfklubb
Artist signert til Distortion.
Bausa
Artist signert til Distortion.
OBOS
Nevnt i kontekst av samarbeidsproblemer med Bærum kommune.
Fornebu
Område i Bærum, nevnt i forbindelse med utfordringer i samarbeid og utvikling.
Olav Støvberg
Nevnt som en kunstner i Bærum.
Alan Walker
Nevnt som en internasjonal artist, men ikke ansett som kultur av Bærum kommune.
Kygo
Nevnt som en internasjonal artist, men ikke ansett som kultur av Bærum kommune.
Deltagere
Host
Wolfgang Wee
Guest
Martin Schilde
Sponsorer
Folio
Comfyballs
Pimp Lotion
Comfort Walls
Point
Statsrådet legger vekk mobilen, så kan vel Martin Kilde legge vekk mobilen, eller?
En humoristisk kommentar om bruk av mobiltelefoner i møter.
Et monster. Et mann 40 pluss som ranter på hele samfunnet.
Selvbeskrivelse av Martin Kilde som en kritisk stemme i samfunnsdebatten.
Norge har de minst utdannet politikerne i hele verden.
Et kontroversielt påstand om utdanningsnivået blant norske politikere.
Avstanden mellom politikerne og den offentlige administrasjonen har blitt helt enorm.
En påstand om at det er stor avstand mellom politikere og byråkrati.
Kommunen satser på å lage en destinasjon. Jeg er jo en destinasjonsbygger.
En beskrivelse av kommunens strategi og en sammenligning med Martin Kildes egen tilnærming.
Hvis du begynner å kødde med skoler og barnehager i Bærum, da får du brokk.
En sterk uttalelse om hvor viktig skoler og barnehager er for Bærums befolkning.
I Bergen kommune starter en egen restaurant, fransk bistro, og forsvarer det med kultur.
Et eksempel på hva Martin Kilde mener er dårlig ressursbruk i offentlig sektor.
Den store distansen mellom politikerne og administrasjonen og det private næringslivet.
Et sentralt tema i samtalen.
Tid er ikke penger.
Et viktig poeng om effektivitet og ressursbruk i offentlig sektor.
De fleste unner ikke andre suksess i musikkbransjen.
En påstand om konkurranse og egoisme i musikkbransjen.
Det er mye bedre å bruke penger på å sette opp scener, studier og kontorer tilgjengelig, sånn at alle kan konkurrere uten å blakke seg.
Et forslag til en bedre tilnærming til kulturstøtte.
Laksemillionærer som klager på at de må ta for mye skatt, de burde blitt bøtlagt, antrent tvangsinlagt.
En kontroversiell uttalelse om skatt og fordeling av goder.
Hvis du får bygge høyt, så burde førsteetasjene være for unge gründere, eller lokalt næringsliv.
Et forslag til hvordan man kan legge til rette for lokale bedrifter.
Sandvika er ikke noe hotspot nasjonalt.
En påstand om at Sandvika mangler nasjonal appell.
Oslo er siste stoppested for de fleste innenfor kreativ næring, da er det dømt til å være føkt.
En påstand om at Oslo ikke er et godt sted for kreativ næring.
Det er veldig mye penger som gis til enkle aktører som de peker på.
Kritikk av hvordan kulturstøtte fordeles.
Når Bærum kommune, når det er min A største konkurrent innenfor det jeg driver med, og B er den største bøygen i alt vi driver med, så er det umulig å skape noe.
En beskrivelse av utfordringene med å drive næringsvirksomhet i Bærum.
Påstande
Bærum kommune har de minst utdannet politikerne i hele verden.
En kontroversiell påstand som trenger kildehenvisning.
Avstanden mellom politikerne og administrasjonen i Bærum kommune er enorm.
En påstand som støttes av eksempler fra samtalen, men trenger ytterligere dokumentasjon.
Bærum kommune sløser penger på en fransk bistro-restaurant, mens de samtidig vurderer å legge ned skoler.
En påstand som illustrerer et prioriteringsproblem i kommunen.
Det er stor avstand mellom politikerne og administrasjonen og det private næringslivet i Bærum.
En sentral påstand som underbygges av flere eksempler i samtalen.
70 prosent av norske 17-åringer har separerte foreldre.
En påstand som trenger kildehenvisning.
Lignende
Loader
TV-lyse. Hva sa du? Ser jeg bra ut nå i skjermen? Ser du skjermen der? Skal jeg være ærlig? Skal jeg være ærlig? Ja, du skal være ærlig. Statsrådet legger vekk mobilen, så kan vel Martin Kildas legge vekk mobilen, eller? Nei. Det går det, gjør det ikke det? Ta dem ikke litt nærmere. Få høre en stemme din ordentlig. Ja, hvordan føles det å være tilbake her?
Føles godt. Jeg ser hva jeg har skapt. Et monster. Et mann 40 pluss som ranter på hele samfunnet. Inviterer en hel haug andre menn på 40 år som tror de vet masse ting. Har ikke levd en dritt, bare skriver masse piss og mater på med hva som er gært mens de sitter i gode sofaene og koser seg. Ja, det er veldig sant. Det er jo det. Ja. De færreste er villige å gjøre noe med det. Det er jo digg å sitte og rante, men det er ingen som vil inn i politikken. Ja.
Dette er sjukt. Jeg stemte på deg. Jeg har jo sagt offentlig at jeg stemte blankt, men på kommunevalget var det to slipper. Så en av dem tenkte at jeg så en andre. Jeg tenkte at det er litt funn. Da kan vi prate om det neste gang vi møtes. Så da sier jeg det. Jeg krysset Martin Kilde. På Venstre, det var litt hørnoff, men... Venstre, jeg så en sånn artikkel som stod at Norge har de minst utdannet politikerne i hele verden.
Har du sett det? Både minst utdannet, for det er jo bare 14% mørkeserfaring på tinget. Det gjelder ikke Venstre. Åja, så på å si. I Bærum er Venstre ganske bra. Venstre tror jeg er 11%. Bare for å unnskyld, jeg er ikke politiker. Jeg har ikke lyst til å være politiker. Men jeg har lyst til å lære, og jeg synes egentlig Venstre gjør en god jobb for min del lokalt sett.
så har Venstre og Høyre vært de partiene som på en måte har vært mest engasjert i de tingene vi holder på med. Og Venstre har vært veldig tydelig på unge gründere
legge til rette for privat næringsliv, ting som vi brenner for. Når de spurte om jeg var interessert i å stå på lista der, så sa jeg ja til det. Men jeg var ganske klar på at jeg ikke var interessert i å stå på topp 10, og likevel satt i meg på noe med 11. Det er veldig hyggelig. Da er jeg veldig enkel, så da blir jeg høy på perra med en gang. Da synes jeg det var litt kult, men jeg har ikke ... Det som er interessant med at jeg sitter jo i ...
sitter ganske tett på politikken og får med meg veldig mye fort og før andre. Og da lærer jeg jo en del. Og jeg mener jo, hvis befolkningen er interessert til å ha deg der som politiker, så må du jo gjøre en innsats. Det kan jo ikke jeg nå. Det er ikke riktig tidspunkt, men nå kan jeg kanskje lære litt, og kanskje jeg kan gjøre det en annen gang. Men godt enn at jeg er interessert i det. Det er jo ganske spennende spill, og det er jo ganske avgjørende. Men det jeg
seriøst plage seg nå er jo avstanden mellom politikerne og den offentlige administrasjonen. Den har jo blitt helt enorm. Hvordan da? Politikerne kan jo veta masse ting, sånn skal vi gjøre, men administrasjonen gjør det jo ikke.
De finner jo bare en masse grunner til å gjøre det. Jeg har jo følt på det på kroppen mange ganger. Departementene, byråkratene, de som jobber i kommunen? De som jobber i det offentlige. Masse, masse bra folk, men det er jo veldig tungt. Det er jo sint pet. Nå var det litt varm i trøya her. Sånne små ting, som at politikerne kan si at vi skal ha en uteservering her.
Bank i bordet, det skal vi ha. Det går til administrasjonen. Du må søke, det er politikerne bestemt. De kommer opp med en masse regler som gjør at du ikke kan ha den utseveringen. Går tilbake til politikerne, jeg funker jo ikke.
Får tilbake, kan ikke hver gang du har lyst til å gjøre noe, så må vi banke det i bordet og si at det er greit. Så sier man, det skjer jo ikke. Ja, ok, og så skjer det ikke noe mer. Men politikerne skal jo lage lovene og få ting til å svinge og sette i gang ting, og så skal det departementet og byråkratene, de skal jo bare utføre og gjennomføre det som er blitt bestemt. Ja, ja.
Så må man se tribbene og kjeppere hjulene for... Det er riktig, det er det de gjør. Og der er det ment avstanden har blitt alt for stor. For de følger jo ikke... Når jeg begynte med privat næringsliv, spesielt her i Bærum, så var det jo en ganske kort vei mellom politikeren, administrasjonen og oss.
Så når vi da snakket sammen, så snakket jo jeg med ledelsen i administrasjonen, som igjen snakket med politikerne, nå gjør jeg ikke det lenger. Nå må jeg hoppe over hele administrasjonen for å få noe gjennom. Og politikerne, den administrasjonen har blitt så stor at de vet jo ikke hva administrasjonen driver med en gang. Og så går jo bare administrasjonen, for de har blitt så store at de må jo holde julen i gang, bære om mer penger til sine egne ting. Og så får de jo et veldig, hva skal jeg si, en stor utfordring da.
Men det snakker vi på kommunenivå, ikke sant? Kommunpolitikken er jo det jeg kan best, jeg vet mest om. Det er jo det jeg driver, bare om jeg synes jeg selv at jeg kan ganske godt. Altså er det farlig å si at alt er gærent i kommunen, alt er gærent i det offentlige og sånt, det er jo ganske tafatt, synes jeg. Det er jo ikke det. Det er jo mye som skal styres her. Men det er åpenbare ting som er helt akkurat
Hva var de første tingene når du begynte å komme litt på innsida og begynte å se ting og lære ting og være med på møter og sånn? Hva var de første tingene du hadde merket til? Skal jeg sitte her og utlevere? Nei, det kan jeg ikke si altså. Vet du hva du lovte oss i episode 1 fra april 2019? Er det 2019? Ja, 2019. Er det fem år siden? Nei, seks år siden. Da sa du bare... Du har blitt den svære karen nå. Så big shot.
Nå er ryggen som hektigste. Hold deg til temaen nå, Martin. Lovnaden din var sånn, er vi ferdige allerede? To og en halv time har gått da. Jeg følte ikke jeg fikk rantet nok. Jeg fikk ikke kastet nok folk under bussen. Jeg har ikke lyst til å kaste folk. Enkelpersoner er ikke noe hyggelig. Du sa jo du ville ta folk.
Det sa jeg ikke. Skal vi høre på hva du sa? Nei, nei, nei. Jeg har ikke hørt på det selv engang. Jeg fikk så mye tyn av den episoden. Jeg orker ikke. Men vi hører på slutten. Hei, du stakk.
Det kan andre gjøre på. Det var jævlig cringe. Jeg synes det var cringe å si meg selv på nytt. Har du sett på det nå? Jeg klipper og hopper gjennom for å få en feeling om hva vi egentlig pratet om sist. Jeg husker ikke hva mye sånn musikk og kultur, men det jeg husker aller best, det var at jeg var jævlig nervøs. Merket du det? Jeg synes du er nervøs nå, ja. Du er alltid nervøs når du treffer meg, synes jeg. Jeg har litt balletak på deg. Ja.
Nei, jeg tenkte ikke på det da, jeg tenker ikke på det nå heller. Du var flink da, du var jo klart å få til. Jeg ser det, jeg synes det var så vanskelig i starten, for jeg trodde du bare var å sette seg bak mikrofonen og prate. Og så bare satt jeg i en hel panikk igjen, jeg bare håper hvis du slutter å prate nå, eller sier et eller annet dritt til meg, så har jeg ingen ting å komme med. Nei, det var veldig greit da, jeg ga deg mye. Du fikk en god start. Du fikk en som pratet mye.
Ja, men det var jo en verdig første episode. Det satte standarden. Ja, vi har ikke snakket så mye om den. Men til spørsmål da, når du var inne i Bærum kommune og fikk se litt hvordan pølsene lages, hva var første inntrykket da? Det som er litt interessant med det er at du lærer jo hvordan ting egentlig fungerer. Og jeg var litt overrasket over...
den store distansen mellom politikerne og administrasjonen og det private næringslivet. Fordi at når du skal jo tro at det offentlige skal samarbeide med det private, det synes jeg ikke de gjør.
Mens politikerne uttrykker jo at vi samarbeider med de private og ønsker, spesielt her i Bærum, hvor det er så sterk Høyre kommune, som er støttet av Venstre, som også er for privat næringsliv, og FRP som er... Dette er jo ganske sterke partier som snakker mye om privat næringsliv. Men de har jo...
Det at de var så tett på sin egen administrasjon og ikke tørre å sette de litt mer på prøve, det synes jeg var litt skremmende. Og er skremmende.
Ja, for når du da bare møtte veggen hos administrasjonen og måtte søke masse papir ved alle de her timene. Det fungerer jo ikke i Bærum. Men så går du til politikerne og sier bare sånn, hvorfor kan ikke de bare gå inn og bare, hva i helvete er det som foregår her? Så få gang pisken litt og få litt å... Ja, nå må det jo det. Ikke sant? Bærum kommune lider jo veldig under det at det skal være sånn spleiselag nå, at de rike kommunene må gi penger til de mindre rike kommunene. Ja.
Uten å gå for langt inn i det, det er jo, jeg personlig har ikke noe problem med, jeg synes jo vi i utgangspunktet har det ganske bra alle sammen. Hvorfor kan vi ikke dele litt på de godene vi har? Men ikke fordi at en hel haug folk som på en måte, hva skal jeg si, har fulle sjømenn, bare pelmer penger rundt til ting de selv er opptatt av. Hvis de hadde vært litt mer opptatt av det som skjer på Graserota, så hadde det vært en annen sak. Har du noen eksempler?
I Bærum kommune har jeg masse eksempler, og det er Bærum som du skulle tro funket perfekt. Det verste eksempelet jeg ser nå, nå må politikerne ut og spørre administrasjonen sin hva bruker vi penger på? Hvordan skal vi spare penger? For hvis du begynner å kødde med skoler og barnehager i Bærum, da får du brokk. Alle i Bærum har det ganske bra.
Det er en liten andel i Bærum, som alle andre steder, som ikke har det så bra, men de fleste i Bærum har det bra. Det er et skyhøyt akademisk nivå på folk som bor i Bærum. Det skilles ut fra alle andre kommuner i Norge. Asker og Bærum uten sydstykker er det mest akademiske områdene i Norge. Det betyr jo egentlig at de fleste har HK-økonomien, og de fleste er fornøyd med velferdsstaten, og ting funker bra.
Kødder du med skoler, kødder du med barna, kødder du med den eldre gjengen som kommer nå og tar fra de privilegier som de forventer at vi skal ha i samfunnet, da blir det blokk. Det er selvfølgelig det offentlige administrasjonen gjør med en gang, og vi må spare penger, vi må legge ned skoler. Da blir det kjempeblokk. Det mest sinnssyke jeg ser da, er at parallelt med det her, så starter i Bergen kommune en egen restaurant, fransk bistro, og forsvarer det med kultur.
Og ansetter kjempehyggelige folk, bra folk, det er jo ikke deres feil. Men hvordan kan du åpne en offentlig åpnet restaurant og si at det er greit, mens du parallelt kjemper for å ikke legge ned skoler? Sånne ting er helt sinnssykt. Og det får jo ikke politikerne med seg, for de bare gjemmer det i det store sluket i kultur.
Sånne ting, den casen der synes jeg er helt vild. Så administrasjonen, byråkratene får beskjed om å slanke budsjettene, hvor skal vi kutte? Da har de muligheten og privilegiet til å ikke kutte i sine egne avdelinger. Du har jo ikke lyst til å... Forslaget fra daverne kommundyktet var at vi legger ned masse skoler. Med masse helsetilbud, psykisk helse, unge, bla bla, de klassiske tingene som samfunnet er helt avhengig av for at ting skal fungere. Det kutter vi.
Lærere, sykepleiere, alle de menneskene som gjør fantastisk innsats. For meg er det de absolutt viktigste menneskene i samfunnet. De fucker vi med. Mens den der gjengen som sitter der på mellomledernivå, oppover, som har lyst til å gjøre alt mulig ræl, de lar vi være. Så forslaget fra kommundirektøren var jo bare kutt skole, kutt ditt, kutt datt. Og da må jo politikerne på banen.
Så nå prøves jo det ut da. Nå må jo politikerne be administrasjonen sin, for meg så er det, jeg skjønner det ikke, men dette må jeg bare lære. Men hvordan skal man gjøre det da? Hvem skal slanke administrasjonen som ansvar? Det er jo politikerne som må be de forskjellige, kommunedirektøren er jo en person, så har du en hel haug med kommunedirektører under deg på forskjellige felt. Det er ganske tungt altså. Så er det masse folk under der igjen, og så videre og så videre og så videre.
Så spør jo politikerne ned til kommunedirektøren og sier, ok, hvordan kan vi spare penger på dette? Hvorfor har vi brukt penger på dette? Og så videre og så videre. Og så må de svare ut det her. Og det er her
For meg som er overrasket med at den distansen har blitt så stor, hvor mange mennesker er det i Norge? 6 millioner? 5 eller? I Bærum er det 125-130.000. Så er det 30.000 ansatte i kommunen. Det er ganske mye mennesker. 30.000? Ja, det er noe sånt med skoler og det er veldig mange. Jeg er litt usikker. Men
Når det begynner å komme ned på disse ledernivåene, så er det ikke så veldig mange som skal snakke sammen. Men de snakker jo ikke sammen. Og så begynner de å juge til hverandre. Det fikser ikke. Da må jeg si fra. Og det overrasker meg når jeg kommer inn i det her. For da blir jeg sittende på den andre siden og ser hva disse direktørene forteller av
at vi trenger. Og da kan du tenke deg, du har jo forskjellige ledere for de forskjellige avdelingene som skal fortelle hvordan feltet sitt fungerer. Det inkluderer jo næringslivet også. Det inkluderer jo kulturlivet. Det inkluderer det private. Da må de representantene snakke på vegne av alle oss også. Du skjønner hva jeg mener, ikke sant? Ja, ja, ja.
Men når det kommer til disse direktørene, og så går det opp til politikerne, så er jo ikke de private nevnt i det helt tatt. Private kulturliv, altså vi er den største aktøren i Bærum på private kulturliv. Det er jo ikke noe samarbeid der sånn. De gjør jo bare det de ønsker å gjøre. Her i Bærum er det jo, jeg vet ikke hvor mange arenaer det er som er forvaltet av det offentlige, jeg tror det er alle sammen, bortsett fra vår scene da. Ja.
Skal du si hva det er? Det er folkebadet. Folkebad, ja. Gamle musikkflekken i samme klart. Her er det noe annet. Folkebad er en kjempeinvestering. Det er den største investeringen som har gjort innenfor uteliv i Bærum og sikkert Askehund noen gang. Når det, omsetningen på folkebadet for meg, forteller folk om dette er populært eller ikke. Ja.
Når vi omsetter dobbelt så mye som neste mann, da er det et populært sted. Det kan være det samme hva slags resultat du har, det er fordi vi satser på å lage en destinasjon. Jeg er jo en destinasjonsbygger. Det er jo det samme jeg har gjort med tanken og musikkmiljøen og sånn. Det er jo liksom, hva driver vi med i Bærum? Hvorfor er det ikke Oslo? For meg er Oslo sånn, når Oslo er siste stoppested for de fleste innenfor kreativ næring, da er det dømt til å være føkt.
Det er som vi har fem millioner mennesker i Norge, det bor en millioner i Storosla. Hvis det er nedslagsfeltet innenfor kultur, for eksempel, da er du ferdig. Da er du ikke noe... Hvorfor er man ferdig? Det er ikke nok folk. Du metter, og hvor mange metter du? Du må på en måte ut i verden, for at du skal klare å mette og holde et næringsliv gående. Det er ikke stort nok. Du må liksom lykkes på nivå som...
hva Arpe Diem eller Undergrunn gjør nå, du skal virkelig høyt opp for at du kan si at dette er en næring jeg kan leve av over tid.
Og det er jo fantastisk at noen gjør det, og det er jo fantastisk at de gjør den innsatsen de gjør for å få fram nye talenter, som det er ikke plass til så mange. Dette kan jo du ut og inn, men det begrenser seg hvor mange du kan si overlever av kreative næringer gjennom hele livet. Hvor mye er det ganske representativt i bæremasker med hvor mye kommunen og staten går inn og støtter kultur, kunstnere? Jeg prøver å finne ut det nå. Ja.
Jeg får ikke godt nok svar. Jeg har prøvd å finne ut, er det noen private aktører som blir støttet i akkuratør? Det har ikke jeg fått svar på nå. Jeg har holdt på i flere måneder. Når jeg snakker med administrasjonen i Bæren kommune. Det får jeg faktisk ikke svar. Nei, ikke heller. Jeg prøvde jo når jeg skulle lette til podcaststudio, så lette jeg rett bort.
i høgge her, bort til tårnet, for dere som husker, dere gamle husker jo gamle fornebuflyflas. Nå er det jo liksom, hva er det dere området her nå, som kunne vært av høy kulturverdi, hvis det hadde vært noen bra restauranger, noe uteliv, kanskje noen barer,
Det er noe der, men det er noen, det er ikke åpent, det er ikke noe, skal vi si, noe markedsmessige krefter som drar der, det er OBOS og kommunen. Så jeg lette det sånn her, ok, men et podcaststudio i det området der, må være det kult, et eller annet lokale. Kjempebra. Kommunen, der svarte vi etter et par uker, og det gikk et par uker mellom hvert svar da.
Og da var de sånn, nei du må høre med OBOS Og så bare med OBOS, og så nei du må høre med kommunen Og så er det sånn der, det er ingen som gidder å hjelpe meg en gang Jeg skulle bare lokale, og jeg stod opp klar med penger og utstyr liksom Så bare til Nord Arena, ah nei her er det lokale her, du kan ta det neste uke Og akkurat det du sier der, her har den største største utfordringen For at du får, altså uten å gjøre deg høy på pera Men podcastmessig nå så er vel du en av de største i Norge Om ikke den største
Er det størst, eller en av de største? Ja, vår nummer en er jula. For da er det halve ferie. Ja, det kan vi si. Og når du nevner flyttårene, kremeksempel på det, det er jo kommunen som eier, det er kommunen som har ansatte, som skal fylle det med innhold. Hele den biten der borte, som du pekte i på gamle formøy, det er kommunen som skal drifte.
Og de sier da at dette kan de, og dette er bra. Men når de da ikke inkluderer Norges største podcast fra Bærum, lagd i Bærum, av en gutt fra Bærum, da kan du spørre om de egentlig kan det. Og er det egentlig riktig at de skal gjøre det? Og det er jævlig rart, fordi
I Bergen har det vært en stor case med Stabæk fotball. Nadre stadion skulle bygges om. Det har det holdt på med i mange, mange år. Til slutt bevilget politikerne penger til det. En milliard kroner. Det er liksom summen alle snakker om. Så kan kostene fordeles på diverse, og det kommer inn inntekter og ditt og datt. I realiteten er det jo ikke en milliard, det er mindre og sånt, men det er jo det folk tenker på. Vi tenker på Nadre stadion, en milliard. Så vi må diskutere om det er
god investering eller dårlig investering. For min del synes jeg det er helt ok å bruke penger på noe så stort nå. Men har det noen gang vært snakk om at kommunen skal inn og drive Stabøk fotball? Har det noen gang vært nevnt at nå bruker vi en milliard her, da skal vi drive det, for vi er mest kompetente til å være fotballtrenere og drive et fotballag? Aldri. Det har ikke vært nevnt en sekund. Men på alle andre arener så tenker kommunen
Jeg vet ikke hva faen jeg tenker. Jeg gikk jo på den der kulturskolen og folkeskolen en gang og drev med noe kultur. Jeg tipper at jeg kan drive en...
100 millioners kulturbedrift i Bærum. Der skal de liksom være kompetente nok. Det er jo ganske... Altså, på tanken nå så har det da... Jeg vil si, nå har jeg holdt meg litt unna musikkbransjen i Oslo en del år da, men jeg har jobbet liksom i kulissene. Og vi setter jo... Jeg vil si at vi har...
av en norsk selskap med streams i Norge på Spotify. Skal vi bare si veldig kjapt for de som ikke har hørt på episode 1 og ikke kjenner musikkbransjen, men du driver og har drevet et plassselskap. Vi startet et plassselskap og publishingselskap. Truthfairy er det vi startet med, og det begynte veldig bra. Masse suksess tidlig, og fikk det opp å stå, fikk kjenne litt på det, og få oppmerksomhet, og følte meg dritkul, og etter hvert skjønte at her...
Det er dødskult å være kul i den bransjen, og så er det i det du ikke, til syvende natten ikke er det, så er du jo helt tapt. Så er det ingen som bryr seg. Så det er jo ikke noe... Du er vel den eneste jeg har sånn... Jeg har jo kontakt med flere, men sånn... Men jeg føler jeg fikk noe godt ut av i den bransjen da. Hvis du skjønner hva jeg mener. Det er jo flere jeg har gjort det med da. Jeg skal ikke si at alle er helt loke, men det er jo...
Det er konkurranselementer som er så stort, og et ego som er så stort, at de fleste unner ikke andre suksess der. Det er jo min oppfatting, og jeg tror du er enig i det. Jeg har ikke stått på din side, men jeg bare la merke til hvem som var hyggelig, og ikke skulle ha noe tilbake. Det var det ikke mange av i musikkbransjen. Det var deg, og så var det David Eriksen, som alltid hadde god kjemi med. Gunnar Greve var en sånn veldig god å prate med. De to er rett på sak. Ja.
Ikke noe kødd. Så var det et par andre også, men de var litt mye cola og litt mye fest og moro. Ja, men det blir jo litt sånn, og det er veldig rart det der, fordi dere efter vi begynte med her, men det er så lite penger å hente hvis nedslagsfeltet ditt er Oslo sentrum. Sånn som det er for veldig mange. Og da blir det veldig tøft, da er det sånn musikerne og alle sammen, og det blir jo beinhardt da. Men...
Men på en måte, hvis du går tilbake til der vi var, altså jeg har jo lært av de tingene, og det er jo jeg har gjort såpass mye feil på så mange arener opp igjennom livet, og det er jo det eneste du lærer noe av. Hvis du ikke lærer noe av det, så går det jo helt til dass. Så jeg synes jeg har kjempeerfaring for jeg har gjort så mye gærent. Men det som var med musikkbransjen også, så har vi bygd
opp en arena nå på tanken sammen med noen andre, og det har gitt noen yngre plass. Det bygger vi opp nå. Det er de som driver det. I trusselig sted er det ikke jeg som driver det, det er jo Tobias som styrer shoppa, men jeg kan bidra med erfaring og nettverk og sånne ting. Jeg har beholdt det nettverket internasjonalt som jeg mener er litt taket. Så nå åpner vi noen dører og
På et eller annet tidspunkt kan det slå litt i bordet og se her hva vi har fått til. Uten å sitte på narspill på bylarm hvert jævla år, for det funker jo ikke. Uten å si noe gærent om det, men du skjønner hva jeg mener. Tilbake til det der med kommunen og at det offentlige plutselig ser seg snitt til at de både har peiling...
og skal drive med næringsvirksomhet og skal drive inn i kulturliv og sånt for dette minner jo litt om denne debatten om aktiv næringspolitikk hvor på et høyere makronevå hvor politikerne skal gå inn og velge hvilke næringer som skal få subsidier og støtte og så henter man penger ut fra de lønnsomme bedriftene og disse bedriftene skal vi satse på og det høres jo litt ut som nesten sånn at det skjer på kommuneplanen også ja, de satser jo innad og så forsvarer de det med at vi trenger det
Jeg er jo ganske uenig og enig med mange, men får du noe, så synes jeg du skal dele det. For eksempel i det ytterste konsekvens, laksemillionærer som klager på at de må ta for mye skatt, de burde blitt bøtlagt, antrent tvangsinlagt, fordi de har jo fått, de burde betalt, hold kjeft.
Her i kommunen så bygger du og får masse grunn å få bygge. Så burde du legge til rette for unge grunner eller lokalt næringsliv og ikke begynne å leie ut til...
hvilken som helst pris. Det er jo ganske drøyt at det egentlig går. Når du får bygge høyt, så burde politikerne være røffe nok til å si at da skal førsteetasjene være for unge gründere, eller lokalt næringsliv, eller bærekraft, eller whatever, noe som gir samfunnet noe tilbake. Det burde jo vært i kommunen også. Men det kommunen gjør er at de bare har fått fler og fler ansatte, fått større og større insensjon, som snakker mer og mer sammen, som danner slags falsk næringsbilde innom
innad med seg selv. De blir en slags sånn ond sirkel, hvor inntektene er som pyramidespill. Det er bare inni den hubben, hvor de går og putter penger i seg selv. De har show på scenen, hvor det er 50% av folket er folk som jobber i kommunen.
Hva var det for noe? Hvis du snakker om flytårn her, det har jo ikke den kulturarean der, det er jo kjempebra der, men det har jo ingen som har vært i diskusjon med oss private om vi har lyst til å gjøre noe der. De bare ansetter en masse folk. Jeg har aldri blitt henvendt med at noen er borte, om vi skal gjøre noe. Når jeg sier jeg, så snakker jeg om de hundre ansatte vi har på en eller annen måte. Det er en ganske stor bedrift vi har nå, og i den bedriften er det noen av Norges ledende for hvert sitt felt,
Vi har jo de lokale kunstnerne som driver et galleri i Oslo, som det går til beste galleriduer. De blir jo aldri spurt. Det blir jo tilfellig via via. Eller, Olav har jo aldri blitt spurt om han skal gjøre noe branding-wise for kommunen. Olav Støvbru har vært her, by the way. For eksempel. Men det er jo ganske sånn, det har jo blitt
Jeg har ikke lyst til å bli han 50-40 år gamle duden som sitter og klager på velferdssamfunnet. Jeg har vært masse gledet av det. Barna er masse gledet av det. Foreldrene er gledet av det. Det er jo ikke der jeg skal være. Men fy faen så mye køddet er når det kommer til det nivået vi snakker om nå. Når Bæren kommune, når det er min A største konkurrent innenfor det jeg driver med, og B er den største bøygen i alt vi driver med.
så er det jo på en måte umulig å skape noe. Sandvika er ikke noe hotspot nasjonalt. Jeg tror ikke folk sitter i Kristiansand og tenker «Jeg skal flytte til Sandvika, det er jo nesten New York, det er her...»
her kommer vi nærme storkulturen, de sitter jo ikke sånn. Det jeg savner ikke hva Bærum har, at det er natur, og det er ganske ok å vokse opp her, og det er helt åpenbart bra å bli gammel her, sannsynlig den eldste befolkningen i hele landet bor vel i Bærum. Så
I mellom der, hvis du skal skape by og bymiljø, flytårn og sånn, og skape aktivitet og skape kulturer, så er det jo nødt til å samarbeide med de menneskene som har fått det nå. Om det er deg for å sitte der og skape et podcastmiljø, eller om det er oss for å skape et bredere kulturmiljø. Så tanken er et kjempegodt eksempel hvor det har funket.
Men nå går jo kommunen inn der og skal begynne å drive masse ting på tanken. Da funker det ikke lenger. Men hva var det? Det er restaurant for eksempel. Det er jo ikke kremeksempel på det.
På tanken nå sitter flere av de største produsentene i Norge. Altså musikkprodusenter? Ja, vi har 50 studioer på tanken. Det er deler av det private, deler av det kommunale. Mesteparten er leid tilbake til det private. Vi leier mesteparten av det som er på tanken av studioer og legger til rette for unge produsenter. Superbra samarbeid mellom det offentlige og det private. Vi leier masse kvadratmeter på tanken
sa for oss alle leierkontraktene, kommunen tok hele leierkontrakten, pusselp, fikk masse ting som ikke har vært lagt i, men fylkeskommunen og andre aktører har vært med og støttet opp under det, kjempebra. Og så har vi leidet tilbake til markedspris.
Det var tydelig fra vår side hele tiden, det kan ikke bli for dyrt. Det må være billig hvis du skal ha unge kreative sjeler, og det er liksom ikke noe rakettforskning. Det gjelder hele verden. Så går du til England og ser på de kuleste områdene hvor det er musikkstudier, det begynte gjerne utenfor byen. Og så var det, nei det er ikke her det henger på veggen, men Chemical Brothers-plata, har du sikkert hørt om det? De var jo utenfor England. Nei, unnskyld, London. Og så lagde de den plata, og så ville alle dit, og så ble det Tileyard, som er et kjempeområde,
som nå ikke er noe kult lenger, for nå har jo liksom storbusinessen kommet dit, anyway. Da var det, for at du skal skape et sånt miljø, så må du ha noen trendsetter, du må ha det kula, og når det begynner å funke, så kommer alle, så enkelt er det. Og i musikkbransjen går ting kjempefort.
Og så kan kommunen plutselig tenke at her kan vi jo gjøre noe interessant. Så tar de 300-400 kvm og lager en restaurant inn på der, og bare terminerer all mulighet til at det er noe fett som skjer i de lokalene. Men de synes det er fett. Og så begynner de å sette opp konserter inn på der. Og da sitter liksom i studiet der, så sitter det jo alt fra...
kuleste hiphopperen i Norge til pop, de største popartistene til internasjonale folk kommer dit. Og så er det da, sitter i kontorfellesskapet som vi leier der da, så sitter da i midthodet av det beste nye label i Norge, Distortion, som er da kjempebra. De har artister som Arbogora, Rakre, Golfklubb, Bausa. De gjør det dritbra. Vi samarbeider med de og
driver og bygger et større greie sammen. Så sitter de på kontorene på kvelden, og da har kommunen leidet ut lokalet til et event med en optiker, med bare gamle gubber, som kommer dritings inn på kontorene til de gutta her på 20 år. Og bare, jassa, hva skjer her, karrer? Du vet, sånne kule 50-åringer som er på byen. Ja.
Og dagen etterpå så er det barnedopp. Og så kommer det et par artister, de har tatovering i trynet, altså, ok, gjør gjerne det. Og så kommer det en gammel dame da, bare, du kan ikke være her, det er et privat selskap her. Og hvis du blir møtt av det da, som en 18-19-åring, 20-åring, som liksom tror du er på det hotteste stedet i Norge, med de hotteste folka, av en eller annen sur, gammel eller eldre dame som...
Altså er klinhvit, for å si det sånn. Du får ikke lyst til å komme tilbake. Men det mener de at det kan de gjøre. Det er jo ikke riktig. Men det her minner meg litt om det jeg har forstått av kulturliv og kulturpolitikk og sånt, at det er veldig mye penger som gis til
aktører, enkle aktører som de peker på bedrifter eller enkelkunstnere da, som jeg har skjønt mye gjennom Aris Høberg at disse her har vi trua på disse krysser på de punktene vi vil ha vi gir dem en lønn, vi gir dem et honorar på 100 000 eller en lønn for fire år eller et eller annet prosjekt da jeg tenker bare sånn der, litt sånn som er litt tankgangen din hvis jeg hører riktig her da, at det må jo være mye bedre å bruke de pengene på å sette opp
Sånn at alle har like muligheter. Du har scener, du har studier, kontorer tilgjengelig, sånn at alle kan konkurrere uten å blakke seg på de administrative tingene i starten. Sånn at alle har det samme du har tilrettelagt for deg, men du peker ikke ut noen vinnere. Du lar talentet markede. Tanken er jo kremeksempel på det. Der klarer vi å samarbeide. Kommunen og vi samarbeider kjempebra.
vi legger til rette. Klaus og Anja som driver tanken fra kommunens side, og oss har samarbeidet helt fantastisk hele veien. Og der har du på at de lytter jo
Det er ikke de som sitter og sier, Wolfgang W., han hadde jo en jævla kul låte i gang, jeg husker ikke hva han het, men han kan jo kanskje sitte her. Det er jo ikke sånn. Det er ikke de som sitter der, de snakker med oss og de unge og prøver å legge til rette hvem kan komme inn her. Og så må vi samarbeide med det der, det er helt sinnssykt.
Skal kommunen inn og drive alt mulig da? Det er jo liksom basically kommunister. Det er jo helt... Jeg forstår ikke hvordan de... Det er rare med det. Jeg forstår ikke hvordan de kan sove godt om natta. Men dette her er jo grunnen til at de sover godt om natta, som er hele. Dette minner jo det at Kjeld Sommerle, som jeg alltid snakker med NRK og sånt, men det er jo noe i den sannheten med...
Når du sitter i et statlig trygg posisjon, og kanskje tar beslutninger, vurderinger, analyser, hva faen det er, så gir du disse timene og denne arbeidsnedsatsen til beslutningene er jo uten noe som helst risiko. Du har ikke noe personlig risiko, du går ut over lønnen av det, og du blir heller ikke målt på resultater i noen som helst grad i staten, som jeg vet om nesten er fall som det kommer til kommune, NRK. Det er veldig lite måling, så du bare sitter sånn.
Jeg liker han og han, da starter vi et offentlig greie der, og så peker vi på de og de. Og det verste med det er at hvis du prøver å si noe, så blir du på en måte skvisa ut. Ja, ikke sant? Du blir skvisa ut nå. Jeg er ikke skvisa ut for lengst. Jeg har bare bestemt at jeg orker ikke. Det er det ene jeg har blitt lei av. Jeg har vokst opp med...
veldig mye kulturfolk rundt meg, kjente folk. Og de har blitt eldre, de folkene her, og jeg har alltid vært glad i eldre mennesker, og så synes jeg det er morsomt. Og der lærer jo noe av dem da. De har jo levd et liv. Og det er så ofte nå, jeg er så lei av å lese om de folkene som har sluttet et eller annet sted, og klager på hvor jævlig det var å jobbe der. Og det er liksom sånn, hvis ikke noen bare sier hvordan det er,
så blir det jo ikke gjort. Det er jo ingen som bryr seg om en 80-åring som har jobbet sammen seg i 40 år. Og er det da forfeidelig? Og så kommer det en eller annen bok, og så går det fem år, og så er denne personen borte. Og så er det glemt. Du hjelper jo på en måte... Det er bra til sifra. Det er jo ikke det, men du må jo på en måte...
For min del så, jeg håper jo og tror at hvis man kan si det sånn det er, at folk må jo tørre å stå opp mot det. Og det er derfor jeg drar parallellent til idrett hele tiden. For i idrett så har du en trener, eller en manager, eller hva, pokkeren. Han eller hun, de lytter du til. De bestemmer, og feiler de, så er det neste mann inn. Mhm.
Og sånn er det bare. Det er helt sinnssykt på alle disse arenaene når kommunen begynner å åpne egne restauranger og egne kaffebarer og det ene og andre. Vilket grunnlag har de for å drive det? Og hvordan skal du klare å mane til å få med deg investor og samarbeidspartner til å bygge nye sånne arenaer? Så bare kommunen har en visjon
De skal være pulserende, de skal være fremtidsrettet, de skal være innovative, de skal være bærekraftige. Det mangler ikke på floskeler overalt av sånne fine ord. Men de skal gjøre det selv. Og så skal de la alle mulige gårdreier få bygge fritt vilt og leie ut for akkurat den prisen de vil. Og så kan du regne med når du begynner å snakke 4 000 kroner kvadratmeter og leie et butikklokale.
Tror du du liksom får Greta og Karl som skal åpne bærekraftig second hand butikk inn der? Eller deg og meg som skal starte en ny vegiansk restaurant? Nei, du
Du får delkatesten, du får Egon, du får liksom alle disse her som alle som jobber med det vet er kjedestyrt, storebruksfordeler, kjøper ikke en dritt av lokalt miljø, altså ingenting. Nei. Alt kommer jo liksom sånn som du har snakket om med disse andre her og sånn, fisk som er flyttet liksom frem og tilbake til Kina og sånn, for det er billigere å pakke den der. Sånne ting får du. Og så står de der og tenker, her gjør vi en god innsats. Mhm.
Det er jo helt sånn sinnssykt. Altså, skjefordeler det. I Bærum nå så er det, jeg betaler 160 kroner kvadratmeteren i måneden for utservering. Det er sånn gate- og torgleie. Det er sånn helt sjukt at de bare finner på sånne ting for de skal tjene mer penger. De sier i en hånd at vi skal ha mer liv, vi skal tjene mer penger. Ok, vi gjør det, og så må alle begynne å spare, så de må kutte. I Oslo er det enda verre, ikke sant? Du betaler jo selv om det regner.
Du kan regne hele juli, sånn som du gjorde i år. Hva er logikken at du skal leie ute-arealet? Hvis du får masse næring og business ute på den utserveringen, så skatter du mye mer. Mye mer! Og så er det en tulling som kommer til meg og koser seg på å drikke litt for mye og kanskje enda må ta en taxi og en kebab hjem. Så har han brukt 500 kroner utenfor meg og han, i tillegg til taxiregningen. Kanskje han handler, kanskje det er bare sånn. Det finnes ikke logisk. Og her kan det være stolt. Vi må betale det.
Jeg har DJ'er fire ganger i uka, og gjerne to ganger om dagen. Det mener de ikke er kultur. Norges største artist, hvem er det? Alan Walker? Han er DJ. Norges neste største artist er Kygo. Han er DJ. Det er de to eneste som akkurat nå er litt internasjonale i Norge, hvis ikke er på et helt snevert nivå. De topper lister og gjør det bra. Det er ikke kultur. Men kommunen selv ...
De har jo da i bakhånden, som de mener er sånn mega poppis, det er kultur, så der koster det ingenting av deg. Så de som serverer der, de slipper å betale penger. For det er kultur. Og så går du på den plakaten, så er det akkurat det samme år etter år etter år etter år. Jeg bare forstår det ikke. Og det at da politikerne kan sitte i stolen og tenke at det er gjort en bra jobb. Dette er vi best skikke til å drive.
De er jo ikke det. Men tror du politikerne vil ha det sånn her at de skjønner hvordan det blir? De sitter for godt i det. De har jo alt for god tid. Jeg vet jo mange møter og morgenkaffer og ræl jeg blir kalt inn til. Hver dag kunne jeg sitte i møter. Hver bid i dag. Man er ikke interessert i å lære av historien. Churchill, hvordan han sa, møte, ta maks. Du kan si absolutt alt du vil på 20 minutter. Alt annet er tur. Ja.
Og da er du ferdig. Han snudde en verdenskrig på den tankegjongen. Da kommer herre og tenker, det er ikke Churchill, han har ikke noe å lære nå, han kunne jo ingenting. Vi kan dette her. To timer morgenmøte der, fem timer ettermiddagsmøte, ti timer kreativmøte her, reiser hit og dit. Det er helt sinnssykt. Ja, men tid er ikke penger. Jeg har ikke råd til det. Det er hundre ansatte på forskjellige arener. Det er mye folk der.
Det er jo de som sitter og fucker opp. Det er jo ikke oss. Men tenk deg alle de her stedene hvor tid ikke er penger. Det var det første jeg lærte i NRK. De andre, de skal tjene penger. Vi skal bruke opp pengene våre. Og så er det jo bare å se... Jeg tror...
bruker NRK alt for ofte som eksempel, det er kanskje litt ureferdig, men jeg tror ikke det er så veldig annerledes i kommunen at det er veldig mange stillinger, posisjoner som er berettiget på at du er veldig travel i møtevirksomhet. Så hvis du ikke har møter, og fyller på møter på møter og løper, og du føler ikke du har masse arbeidskvaver, så er det sånn, hvis du fjerner de møtene, hva er det egentlig igjen av den jobben din da? For du skal jo sånn binde sammen folk og posisjoner.
Men derfor har jeg satt ut, se på Stabøk fotball igjen. Er du et medium bra fotballag? Når jeg liker Stabøk fotball, så undersøker jeg det. Det er jo OBOS-ligene. De får 1 milliard til ny stadion. De alle tenker at det er en god investering, og kommunen gjør absolutt ingenting der. De blander seg ikke inn i noen ting. Det er liksom innenfor. Hvorfor kan de ikke se på det eksempelet der på alt annet?
Jeg forstår det ikke. Kommunen skal vel legge til rett da. Men det kan være at det er stas og litt interessant å kunne være med å påvirke og velge ut. Vi skal samarbeide. Det sitter jo ikke andre enn her. Gård og jeg har jo veldig enig i en ting, og vi er jo enige i andre ting, men når for eksempel det er store anledninger, parter i Bæring kommune da, som er kommunen står bak,
så blir vi alltid diktert. Vi blir diktert. Kommunen irriterer seg at næringslivet ikke er med å finansiere, men de har jo aldri invitert næringslivet inn. Det er jo ikke sånn, du, jeg synes vi skal lage en festival, hvordan kan du bidra med det? Har du noen ideer rundt der? Det
Det er aldri noe sånt. Det er bare, nå kommer vi inn her, og vi skal ha det og det arrangementet, du må skru av musikken, du må gjøre sånn, du må gjøre ditt, og du må være med å sponse festen. Det er ikke noe vits. Det er stoppført her. Se, det sitter 500 mennesker utenfor. Hvorfor skal jeg gjøre det? For at dere vil det. Ja.
Det er ikke noe samarbeid. Det går her nede. Vi er helt enige i det. Hvis du er rik i Bærum, så skal alle forventer at du skal være med å betale og alt mulig. Tenk deg da, hvis du hadde hatt et milliard. Alle ville se på deg som grådig. De er jo ikke grådige. De har lyst til å bli involvert som alle andre.
Hver gang jeg har spurt, eller skapt engasjement hos folk som har penger, så er jo de interessert i å bli involvert. De må jo få noe igjen for det. Mens kommunen holder på med noe, så presser de jo alle ut. Det er jo helt vilt. Men hvem er det som sitter i posisjonen og i kommunen og sånt da? Hva slags type mennesker er det? Kan du si noe om det? Ja, det kan jeg godt. Jeg understreker det her, og det har jeg sagt mange ganger, det er jo
Det er derfor det er litt farlig med å si for mye negativt, for de fleste menneskene er jo veldig bra, ikke sant? Og når det kommer unnen så skal du tenke at dette er jo et kjempemaskineri. Det er jo at...
Men jeg blir forbanna når jeg leser om... Nå har jeg jo barn, småbarn. De er syv og åtte nå. Eller han blir syv da, på minste. Og da er jeg akkurat ferdig med barnehage, og så går jeg opp på skole, og så ser jeg de samme fucking utfordringene uansett hvor jeg går. De er unødvendig, de er kjempeflinke. De gjør det de kan. Ja.
Og de sliter masse, og alle foreldrene forventer at barnehagen skal oppdra barna dine, skolen skal oppdra barna dine, og så prøver de å bistå. De fleste er jo opptatt med jobb og det ene og det andre. Det er liksom ikke sånn alle rekker opp hånda når noen skal bli FAU-representant. Det er liksom alle titter rundt og skitt. Det er jo ingen som rekker opp hånda. Så tenker jeg på de stakkars, når det er lærere og jobber i barnehage og sykehus for en sannsynlig, de er så jævelige flinke.
Og fortjener så sykt mye ros og penger og hjelp og alt det vi kan bidra med for at det der skal funke.
Men så sitter de der lederne og skommer på toppen, alt sammen med millionlønninger. Nå skjer ikke hva du spurte om igjen. Jeg blir bare så opphitt. Dette er jo noe som går gjennomgående, at det operative er alltid det det blir kuttet. Først har vi tilbake til det samme, og det er ikke bare en kommune som bare i kommunepolitikken, så er det. Hvis man skal senke skatter på et makrostatlig nasjonalplan, så er det jo...
Og så er det typen, ja, hvis du skal kutte skatten, hva er det slags opp, skal du kutte sykepleiere da, eller skal vi kutte skoler og alt mulig sånt, så er det et sted, det er en sånn svær post i kommunebudsjettene og statsbudsjettene som aldri blir gjørt, og det er den her
De her byråkratene er jo en sekk, men det er også en måte som han der, der har forfatteren, han er Martin Beck Holte, og har fått meg hypeen på det. Han sa jo også, det er veldig lett å tracke kommunalt ansatte og statsansatte, men det man ikke tracker er jo alt det sinnssyke innkjøpet av varer og tjenester. Konsulenter og det greiene der, som går på et sinnssykt pengesluk. Jeg har jo, det som er litt morsomt da, for jeg ser jo alle de, sånn som han Martin og sånn,
Jeg opplever jo dette hver dag, det de snakker om. Det er det jeg har sagt til deg før, at det er veldig mange som mener det, men jeg lever det jo. Jeg ser jo hva som skjer der. Altså, jeg har
På Folkebadet har vi klart å bygge et sted som har fått arkitekturprisen. Det har vært masse involvert lokalt næringsliv. Det har blitt en kjempeplass som involverer hele befolkningen og folk reiser til. Vi har brukt lang tid på å få det til å bli det det skal bli, og det er...
investert penger der utenfra i en helt annen verden. En vilje fra lokalt samarbeidspartner her, som er helt sinnssykt, og han har gått inn med så mye penger her. Og kommunen er eiebygge. Jeg hadde 17 saksbehandlere i denne prosessen da jeg bygde opp. 17 saksbehandlere, og hver gang måtte jeg begynne på nytt. Det er sendt flere tusen mail i denne byggeprosjektet her,
Og kommunen har holdt igjen penger, og nå har det en ny saksbehandler, som er leder her, som skylder oss penger, og vi skylder de penger. Vi skylder de mindre enn de skylder oss. Der har de da, de har en egen FDV, vet du hva det er for noe? FDV er når du har bygd noe ferdig, så det er en slags godkjennings... Altså en FDV, jeg vet ikke hva det står for, men det viser at alt er gjort riktig, og det er sånn type tek 17, tek 20 og alt dette her. Det gjøres innenfor masse sånne... Krave og forskrifter og... Nei, det er en til at...
men må gjøres. Alt er gjort riktig hos oss. Jeg til og med brukte byggearbeidere som kommunen hadde rammeavtaler med for at det ikke skulle bli noe kødd. Og de er ikke de billigste. Vi alle vet at de som jobber med kommunen er ofte de dyreste.
Så bruker vi de, og likevel så klarer ikke de å finne fram i alle papirene. Det er bøtte på dette å holde på siden 2021. Det er 2025. Det er enda ikke godkjent. Jeg er en privat aktør. Det er helt umulig å komme videre. Jeg har fått godkjent byggesøknaden og alt er godkjent, men det mangler noen, mener de.
Vi refter dem med konsulenter. Så har de da et selskap, konsulentselskap oppe i nord, som driver med FTV-godkjenninger. Kjempehyggelig fyr, som de bruker eksternt i tillegg til sin egen organisasjon. Altså de har faste ansatte, men de bare gir det til de oppe i nord. Så han fyren oppe i nord har pendlet Nord-Norge bare. Han har en kontor i kommunegården. Så kommer han ned til meg fra Nord-Norge, han er helt konge.
Så har han fått feil tegninger. Så har han flytt fra Nord-Norge. Så kommer han inn i lokalet for å sjekke at data er på stell.
«Dette er jo ikke tegningen jeg har. Jeg må fly hjem igjen da, og komme tilbake en annen gang.» Sånn holder det på. Enda ikke ferdig.
Hva faen altså? Jeg skjønner ikke at det er mulig hvis det der er tilfelle overalt da. Det kommer jo ingen vei. Tid er ikke penger. Det er jo så enkelt som det. Derfor har jeg tenkt at det er litt interessant å engasjere seg i politikken i tillegg til at jeg mener at det har noe å bidra med da. En felles venn av deg og meg, jeg kan ikke nevne ham, han jobber med de mest vanskeligstilte barna i Bærum. Du vet hvem jeg tenker på da. Fotballspilleren.
Nei. Jo, jo, jo, jo, jo, jo, jo. Vi kan ikke si han, ja. Nei, du kan ikke si han. Han er jo ansatt i kommunen. Han er jo dritbra, du vet det, mannen. Ja, ja, ja, ja. Det er de du leser om i avisen hele tiden. Det er ikke mange av dem, det er noen. Men når du lar de slippe løs, så blir det jo trøbbel. Her snakker vi 14-15-åringer, ikke sant?
Han må ringe meg, for han mangler steder å være. Han kan jo ikke si det til sine ansatte, for da blir han uglesett. Så jeg har lånt dem lokalere på dagtid, hvor gutta kan sitte og leke litt og holde på, fordi de har ikke steder å være.
Og da sitter det, altså i kommunegården så er det 60% ledige kontorer. De bygde 1,1 milliard på pusten opp. De har bygd i 1996. Og det var samtidig som de sa de skulle slanke administrasjonen. Nå i 2020 eller når de begynner å pusse den opp, da bygde de den for å få plass til enda flere.
Det er ikke 30 år engang. Bare at man kan bygge i utgangspunktet. For jeg bare kommer for å si det som ikke er kjent, så er det jo et flott gammelt rådehus som ligger på torget rett ved Kalveøya ved motorveien der. Men så var ikke det stort nok, så da ble det et kommunegård rett over på andre siden av elven. Bygget i 1996. Skal faen meg puste seg opp.
20 år etterpå er det så dårlig stilt. Det bare sier litt om tiden vi lever i. Vi skal pusse opp noe som er 20 år gammelt. Man bare putter masse kommunemidler inn. Det er liksom helt greit.
Da sitter de og krangler med de private på det nivået. De bruker fem år på å godkjenne noe, som de bruker eksterne konsulenter på. Han konsulenten er kjempehyggelig og så godt humør. Jeg skjønner jo hvorfor han er så godt humør. Han sitter jo bare der og bruker all tid i verden. Det er så vanskelig å prøve å etablere noe
i Bærum kommune, og da tenker jeg på alle andre kommuner som ikke er like godt stilt, da. Nå må det nesten være helt umulig. Og når du ser gründerskap og alt sånn faller, så er jo det fordi at de velger å drive frem alt selv. Og det er jo sånn de forsvarer det. Når vi startet musikkflekken privat første gang, som var en kommunal scene før,
Og før det var kommunaltiden var det også drevet privat, det var samarbeid mellom kommunalt og privatet. Aldri før har de solgt så mye billetter. Aldri før har de fått så mye oppmerksomhet. Aldri før har Asker eller Bærum fått årets scene i Norge. Aldri før har de investert så mye penger privat, og Bærum kommune lå mye bedre på kulturindeksen. Det er ikke godt nok.
Alle andre sier alle tallene er bra, men det er ikke godt nok for dem. De skal gjerne drive det selv. Sånne ting skjønner ikke jeg. Det er derfor jeg tenker at man må dra parallellen til idrett. Der kan du bruke masse penger på det ene, og andre driver det.
Ja, for idrett, der kunne de ikke gjemt seg bak at utbytte spiller en veldig stor rolle i idrett, for du får en resultat, du får en tabell. Mens i kulturlivet, og kanskje næringslivet også, så er det mye vanskeligere å måle resultatene og den suksessen. Det viktigste er jo bare...
Bare å få krysset disse punktene på hva som er viktig å gjennomføre av politikk. Jo, vi må kunne ha så og så mye av disse tingene her som er veldig viktige for politikere. Og så er det bare sånn å få iverksatt og etablert det er mye viktigere enn utbytte. Det er ikke så viktig om du selger ti eller hundre konsertpletter, for tilbudet er der. Så er det bare, det er ikke kommunesøkere, folk ikke oppsøker og så videre. Så lenge du får iverksatt de prosjektene, det er det som er viktig. Ikke utbytte det.
Ja, og da kommer det tilbake til hvem mener at dette er et bra prosjekt? Jo, det er de få folka på toppen der som bare gjør egentlig hva de vil og gnir seg hendene og koser seg. I det offentlige. Og det er der jeg mener politikerne er ikke til stede hverandre. De burde jo passe på det her. Det er jo deres ansvar å passe på det her. Men nå må de jo det, ikke sant? Det er veldig morsomt i Bærum her nå, for da skal jo Bærum spare så og så mye penger
Da er det jo sånn offentlig skittshow mellom Arbeiderpartiet i Bærum og Høyre i Bærum. Høyre mener utelukkende at det er Arbeiderpartiet sin feil, fordi at de skruer inn kranene og skal ta litt av pengene der. Arbeiderpartiet mener selvfølgelig at Høyre har brukt alt for mye penger i lang tid. Begge har jo rett. Det bare viser jo en ting. Samarbeid litt da.
Hvor jævlig vanskelig er det? Hvor vanskelig er det for en kommunalt ansatt å snakke med oss i det private uten å måtte invitere til 118 sånne fellesmøter med morgenkaffe hvor det er 90% offentlige ansatte og kanskje 95% offentlige ansatte. Og så sitter du der som en ene løken i hjørnet og hvis du sier noe så bare alle bare «Hva er det du sier for noe? Vi kan jo ikke jobbe!»
Det går jo ikke. Men er det litt av et problem her at det er såpass mange offentlige ansatte i kommunen og at... Nå har du dratt meg inn i det her. Og nå har jeg blitt en av sånn som alle de andre gutta som sitter her, som er så sur 40-åring. Jeg er ikke det. Jeg synes velferdsstaten er helt topp. Jeg liker helsevesenet, jeg liker skole og barnehager. Jeg synes det er drit mye bra folk i kommunen. Ja.
Hvorfor har du gjort meg til en av de folkene her? Jeg vil ikke være med på det der Ari Søberg-hjulebordet med sure folk som snakker om sløsing. Men du er jo politiker da. Nei, jeg er ikke politiker. Jeg har sagt at jeg... Vet du hvordan det funker politikeregne? Bare...
Det er jo at du kan stå på sånn liste. Det er ikke dermed sagt at du er politiker. Men det er jo det politikerne vil. De vil ha flest mulig navn på den lista, som har et eller annet ok nedslagsfelt. De vil ha kompetente folk, selvfølgelig, men det er jo ingen som sier nei hvis du hadde sagt noe at hvilket parti måtte være opp med deg. Sikkert...
I hvert fall ikke rødt da. Men et eller annet parti spurte deg om å stå på lista, det har jo vært veldig bra for dem. De ville ha gjenkjennelseffekten, ikke sant? Den venstre jubler over Abid Roya, for han er jo poppis. Så er det jo liksom bare å se hva FRP og med Simen Vell og sånn, du vil gjerne ha folk som klarer å få litt blest da. Sånn funker det at det er lister, men det er jo bare de på toppen som får en sikkerhet plass, og så kan du bli akkumulert opp da. Så på venstre lista er det sikkert 40 stykker, men det er vel ikke mer enn 6-7 plasser. Mhm.
Sånn funker det. Men er det ikke problemet at Høyre har styrt i Bærum i alle tider, har det ikke det? Altså i alle ti år? I Asker og Bærum er Høyre kjempesterke. De har over 40% hver gang. Så er det sånn at det koster seg når du da... Kan nesten Høyre mer eller mindre gjøre hva de vil nesten uten at de risikerer på å gå på nede? Ja, ja. Når du sa det, det er jo en eksempel på det. Det er kjempeborsomt. For det...
SV for eksempel. SV er jo ikke et parti som står veldig nært høyre. Men i den casen der sånn, så tror jeg alle... Jeg skal ikke si det helt sikkert, men kan du sjekke da? Jeg mener at det var SV og Høyre sammen som slo gjennom Nadre stadion. Det sier jo litt. Sånn kan Høyre holde på. Fordi...
Hva var det du skulle si da? Når da disse kuttene kommer, at man overfører fra rike kommuner til fattige kommuner, og så sier de bare sånn, nei, da går byråkratene og politikere inn og bare kutter i skoler og sykepleier og alt mulig sånt. Fordi det koster dem ikke valgseieren i neste runde, men hadde det virkelig gjort det, hadde det vært liksom, hvis ikke Høyre gjør jobben sin nå, så kommer
eller skildervenstre å ta over her. Men da er det sånn, da tar man bare de operative, man gidder ikke å gjøre noe med brukeritivet offentlig, for det er ikke nok på stress eller på systemet, eller hva man skal si da. Ja, det er jo, hele veien er det sånn, og de operativer,
Jeg skal si alt. De spekulerer jo i velgere. Alle gjør det. Eller ikke alle, men de store gjør det. Jeg synes det er en uting. Jeg synes det er på lik linje med de folka som venter til de har fått sluttpakka, og så begynner de å gnåle om hvor jævlig det var.
Jeg har forståelse for det, at det er vanskelig å si det. Jeg har forståelse for at du må tenke litt langsiktig. Hadde det vært litt baller i folk, så hadde de sagt det sånn som vi var. Og da hadde kanskje ting vært litt bedre. For når du begynner sånn som i Bæren kommune nå, som jeg kjenner best til, og Asker,
At de skal kutte tilbud innenfor psykisk helse. At de skal kutte tilbud for eldre. At de skal kutte det verste av alt for barn. At de skal begynne å kutte det når du har en av de rikeste kommunene i hele landet.
Da ble jeg forbanna. Og de parallelt med det åpner en fransk bistro-restaurant. Hva faen, det går jo ikke. De som jobber der, det er ikke de det er noe galt med. Det er bare tankesettet. Det funker jo ikke. Det er liksom festivalplassen Kadettangen, et eksempel. De har brukt masse penger på det. Kjempebra.
Det er jo ikke festivaler der, derfor er det nesten umulig å arrangere der. Kadetten gikk kunk, de kutta ut. Kadetten er jo Live Nation, ikke sant? Live Nation eide kadetten. Han som er en av lederne i kommunen, jeg sa til ham at det er veldig vanskelig å arrangere, vi har lyst til å arrangere. Vi hadde jo over 25 millioner fra Investor til å lage festival. De trekker seg jo, for det blir for vanskelig med den mølja der ute. Ja.
Han sa til meg, så sa han, det er ikke det at det er vanskelig å arrangere her, dette er noe Live Nation verdens største selskap trekker seg fra, det er verdens største, så sa han til meg, jeg har ikke noe med at det er så vanskelig å gjøre ting i bærum, det er at vi trenger noen med litt mer muskler til å gjøre det sånn. Da har du ikke peiling da, det er verdens største.
Det funker jo ikke. Det har blitt en slags lekegrinn. Jeg har fått kjeft av samme person. Jeg utfordrer det offentlige hele tiden. Vi må jo utfordre det offentlige. Vi må utfordre det private også. Vi blir jo utfordret hver dag. Hver gang jeg våkner om morgenen og ser på telefonen min, så blir jeg utfordret. Men du mener at du skal rævslæke mer? Nei, jeg skal si at ja, det er jo det de vil. De vil jo helst at du skal sitte og holde kjeft og gjøre som de sier. Men det er liksom sånn, du kan ikke...
det er et lagspill det her. Samfunnet er jo et lagspill. Vi skal jo få dette til å funke, så må vi jo samarbeide. Men når de ikke samarbeider, så må jo noen si fra. Jeg kan ikke sitte og se på at de mest vanskeligstilte ungdommene i Bærum
ikke får noe oppfølging. De stopper fritidsstipendiet, vet du hva det er? Nei. Fritidsstipendiet er så bra, og det er så lite penger. Det er at du kan få støtte til en kulturaktivitet, eller en idrett, eller et eller annet. Du har jo barn. Det koster jo masse å gjøre det der. Jeg er jo heldig, jeg kan putte dem på fotball, slag, forløp, det koster ikke så mye, men det koster nok da. Jeg kjenner jo en del folk som ikke kan det.
Men du kan få søke fritidsstipendiet for å få dekket til en aktivitet. Og det handler jo om å forhindre utenforskapet. Det stoppet jo Bærum kommune før sommeren. Parallelt mens de sitter og snakker om å åpne restauranger. Da blir jeg forbanna. Har du flere eksempler på ting som har skjedd i Bærum som er sånn type restaurangeksempler da? Ja, altså... Det er masse...
hvor skal jeg begynne liksom? Kan ikke prate om noe annet, jeg har ikke lyst til å bli han eller hva det heter. Utfordringen her er veldig enkel, jeg har masse eksempler av det, nå er restauranse eksempelet veldig sånn hett tema akkurat nå, fordi jeg har sagt hva jeg mener, fordi at de som jobber der av unge artister og sånn, føler på det hver dag,
Og jeg opplever at de som står bak dette her, ljuger opp til politikerne, og politikerne tar det som god fisk, men nå har politikerne fått nok, og nå skal de prøve ut dette her. Det er bra. Da får de stå skolerett, og så kan man samarbeide på det. Om det er en restaurant der eller ikke, det spiller ingen rolle, men det skal ikke gå på bekostning av de unge som er der, og det skal i hvert fall ikke gå på bekostning av økonomien som kan gå utover skoler og unge og det ene og det andre. Det er helt uaktuelt.
Men du har jo hele Fornebu her, synes jeg er et kjempegodt eksempel. Her var det jo ganske gøy alt med Broslov og Olav, og det var jo en aktivitet her. Er du ikke enig? Du sitter og ser på det, det var jo litt morsomt her nede før, med kunstnere og folk som gjorde en aktivitet. Her er jo kommunen inne og pusser opp alt sammen nå, skal begynne på nytt, og så vidt.
Jeg har ikke hørt et kvekk fra noen av de der om å samarbeide eller noen ting. Deremot har jeg sett at det er en del folk som er etablert der som jeg ikke vil kalle spesielt attraktive arener for publikum. Ja, sånn type at det er store franchise. Men ja, forskjellige kunstnere og sånn som kanskje
Det er igjen tilbake til det at dette kan vi best, la oss gjøre det, ikke samarbeide med noen andre, og så bruk masse penger på det, og regne med at det går bra, og gi puttet under kulturfalen eller et eller annet sånt. I motsetning til idrett hvor du da samarbeider. Nå legger jeg kanskje litt ord i munnen på deg, men det føles som du tegner et bilde av litt selvgode, risikofrie...
statsbyråkrater da, som vet bedre enn næringsliv og kulturlivet selv. Det er ikke noe tvil om det. Det er jo det vi opplever hele tiden. Hvem er disse menneskene? De bor ikke i Bærum, det er nummer en. De bor gjerne utenfor. Er det sant? Ja, det er sånn jeg opplever det i hvert fall. Vi har kanskje asker
Hvis du bor i Bærum, så er det hosle et sted hvor det ikke skjer all verden. Det er i hvert fall ikke i tett stedene. Men er det noen demografier? Er det den eldre gamle gubben? Er det kvinne 40 her? Du har to, det kan vi snakke litt om, hvis du drar oss inn på det der. Det som er morsomt for min del, det jeg jobber med, er at jeg jobber i kulturfeltet, kreativt, med grunnerskap og uteliv.
Men utelivet gir deg et veldig godt bilde, i hvert fall når du har så populært, vi har jo flere distansjoner da. Du får et ganske godt bilde av samfunnet når du driver utelivet, eller i hvert fall i de steder hvor du har utelivet ditt. Når vi snakker om de, nå er det et lite skifte i kommunen i Bærum, og det er ganske interessant, nå kommer det mange 50-åringer inn.
Det blir spennende. Det er en ny kommundirektør, litt sånn gammel rocker. Jeg har godt inntrykk av de. Det var alltid spennende det som slår meg hver gang de kommer inn, at de kommer alltid med sånn, hei, dette er ikke gjort i sånn kommunesamling. Så vil jeg tippe på at Bærum kommune, det er kanskje sånn Arsenal i Premier League. Du skjønner hva jeg mener. Høy kredibilitet, dritbra. Det er en av de beste alltid. Tror du ikke det? Hvilke andre kommuner i Norge, hvis du skal jobbe i det offentlige, og du skal jobbe på ledernivå,
Så er det vel Oslo og Bærum. Hvem er den største kommunen i Norge som ikke er en by? Bærum, ja. Og det er god økonomi, og det er jo hele tiden under utvikling. Det skjer noe her. Jeg kan ikke se for meg noen andre kommuner egentlig som er... Da må du jo ned på rundt Stavanger, Bergen, jeg vet ikke. Asker kanskje? Asker er ikke noe gøy lenger, for Asker har jo slått seg sammen med hele Hurumland. Ok, ok.
Har du ikke fått med deg? Det var helt underlig at ikke Asker og Bærum slo seg sammen, men de har jo fått alt helt mot drammen. Og da får de jo veldig dårlig økonomi, så det blir jo bare pes. Det er ikke noe morsomt. Det er vel ikke sånn Oslo kommune eller kommunepolitikk. Oslo vil jo sluke Bærum, for det er jo bare en gigantisk pengeoverføring som de kan sløse. Vi selger jo Bærum, og vi selger Bærum til samarbeidspartner og sånn. Så er dette Bærum en bydel i Oslo.
Vi sier det. Det er jo det. Da jeg var liten, da skjedde det jo avstand mellom bærum og skøyen. Skjedde jo ikke en dritt. Lillake skjer jo, lysake. Det skjer jo masse. Men han råkker en kommundirektor. Det var det nye kommundirektoren. Dette er jo toppstillinger. Det er godt over millionlønning i hvert fall. Du har masse ansatte. Det er en kjempejobb.
De kommer jo alltid inn med en sånn megaiv, ikke sant? Å snakke med det private. Han er da helt ny, så jeg skal gi han litt slekk. Han hadde jo litt dialog i begynnelsen, har ikke hørt så mye fra han nå. Foreman, samme greie, kul type, og var der et par år, borte. Fikk en ny jobb. Og det er jo utfordringen kanskje til bare masker, så jeg skjønner at det er vanskelig at det blir et springbrett til det private. Enten så er det dumpingplass fra det private, eller så er det der du hopper videre til det private. Hadde jeg sittet som stor eiendomsutvikler og
fulgt med på nye talenter, så hadde jeg jo tittet kanskje inn mot Bærum og sånt. De er jo masse bolig. Så det kan jo være at du plukker de unge gode talentene. Uansett, det er et skifte nå, og han har jo ansatt noen nye, så kommer en del nye kommunedirektører, og det er jo veldig spennende for oss som bor i Bærum, at du får nye ledere.
Det som jeg har opplevd, jeg kjenner jo noen av dem fra før, og noen av dem er jo felles venner og så videre, så jeg sjekker jo alltid ut for at når jeg holder på å prøve å bygge det vi driver og bygger i Bærum, at det skal være en arena for unge å kunne utvikle seg, så er det jo interessant å se hvem du kommer til å samarbeide med, og da må du jo gjøre litt research.
Så jeg snakker jo med dem og sjekker, jeg vet hvilke fellesbekjente vi har og sånn, og jeg husker en av de sa til meg, en av de nye ansatte, han kom inn og var veldig positiv, det tok ikke lang tid, så spurte jeg, er du overrasket?
Jeg må innrømme at jeg er ganske overrasket, for de tror jo noe annet. For utad så tror jeg det her ser ut som kanskje kremstedet å jobbe. Masse gode fallskjermer, og god tid, og bra beliggenhet, og ikke noe pes, liksom. God økonomi. Men innenåt tror jeg det er ganske hardt. Hvor legger du i hardt? Det er jo enormt
Det er jo masse ansatte der som... Du kan ikke bare kvitte deg med ansatte i det offentlige. Nei, nei. De driver jo og fryser ut folk av og til. Det er jo ikke innenfor. Og så er det jo...
Så som jeg opplever at det er såpass dårlig samarbeid med det private, og da lukker du jo alt innad, og da blir ikke skapekraften så stor. Du gidder jo ikke jobbe lengre til tre når du ikke trenger. Jeg kan ikke huske siste gang jeg dro om klokka tre. Og jeg må i hvert fall gjøre noe etter at barnet har lagt seg. Sånn som han mener. Det er jo litt sånn... Men uansett, det er en utskifting. Den gjengen som kommer nå er ganske friske par av dem, rundt 50. De har litt tak og sånn. Verstegnene...
Alle verstegene, 60 pluss pensjonistjobb. De som kommer dit for å trå inn i pensjonistavleid tilværelsen. Jeg har lagt det der til godvillet til mange ganger og tenkt at de har masse å gi, og noen ganger kommer det noen som har, faen jeg er på å gjøre et siste løft før jeg pensjonerer meg. Dritbra. De finnes jo.
Men når du får de folka som kommer fra Oslo kommune eller andre steder og liksom har gjort et eller annet stort enn Oslo, det har liksom blitt, se at det er et sånt mønster i Bærum. At de har liksom gjort et eller annet i skryter av Oslo som har blitt bra, og så begynner de å jobbe her, og så har det blitt 60 pluss. Da...
Da er det jo ikke så mye mer å hente. Da har de funnet en modell som funker. De er ikke interessert i å tilposte seg miljøet de er i. De begynner å pynte i gata uten å snakke med de som driver rundt der. Da får du en gjeng som har fått en kjempelekegrinn.
Skjønner du hva jeg mener? Det er jo sikkert sånn som det er bort på flytårn nå, vil jeg anta. Der er det sikkert noen som styrer på toppen der, som har sånn lekeri. Det tenker jeg er et gøy alt innhold. Du skaper ikke noe nytt. Du får ikke inn noen nye impulser. Det er noe fint du har sett, eller et eller annet fra hytta, eller sånn er det der, og ditt og datt. Den gjengen der er livsfarlig. Det er jo sånn kommuneøy, men også har du de gamle gubbene som har vært der alt for lenge. Som er vant til at alt bare funker etter ...
Som har noen sånne go-to-guys, er kanskje kompiser med noen av politikerne som har vært der lenge. Det er litt bøddig å reise på ferie sammen og se de samme fotballkampene. Men å dra på en andre stadion, det er masse deres i Stabøk, der er jo politikerne og disse sammen. Så du begynner å skjønne, de som har vært med fra det var lite til det har blitt stort, blir også veldig vanskelig, for de er ikke interessert i å forny noen ting.
Det gjør det jo veldig sånn tungrodd. Jeg har jo troen på den utskiftingen, og utskiftingen må jo til. Det som skjer i Bærum, nesten utelukkende, er at du får sånne utskiftinger, det har du sikkert vært, det kommer snart på her på Snarøya også, at du får, de voksne begynner å flytte ut, og så flytter de unge inn, og så flytter de voksne inn i leilighetene. Ja.
Er det sånn her nå? Du bor jo... Det er ganske miksa, men jeg tror ikke de tok høyde for at det skal være så mye barnefamilie ute på Fornebø. Det er skjønt at det er et problem. Ja, og veiene er veldig smale, og de må bygge skole, etterbygge skole og sånt, for de tenkte at det kanskje kom til å bli en sånn voksen pensjonistparadis. Det skjer jo på Bekkestad for eksempel. Og da hvis du da ikke har mennesker som er villige til å legge til rette for at du skal skape noen innovasjon,
så får du ghost towns. Da får du apotek, du får pool, du får de tingene som passer deres livsstil. Og det må vi jo også ha. Men alle de eldre jeg snakker med, med unntak av de som er sånn sure, bittere gamlinger, som er sånn, de kan egentlig bare, de får bare være der og være sure. De vil jo helst ha puls.
De vil jo helst ha litt dynamikk. De vil jo helst kjenne litt på det med ungdommer og liksom føle seg litt trygge på kvelden og sånn. Men sånn som de gjør nå, med måten de har bygd rundt omkring, at klokken åtte så er det jo dødt. Hva skjer da? Jo, da får du alle disse småkiltringene som begynner å henge rundt i gata. Knarkere, kriminelle, ungdomsbøller som slåss og sånn. Og så blir alle de eldre livredde. Og så får du, fordi det er jo ikke noe lys i vinduene, det er jo ikke noe som skjer,
Og så får kommunen bare finne på masse ting som de tror er riktig for de unge, og så skjer det ingenting. I stedet for å snakke med de private og legge til rette for litt aktiviteter og sånn. Jeg overrasker meg fortsatt over at ikke politikerne har litt med bås å sette mer krav til de som bygger ut stort. Jeg synes det er veldig rart.
Ja, for det legges opp til mye sånn næringsliv, og så tar Fornebu her med sånn nybygget virksomhet, alt som er sånn OBOS, Selvvåg, Skanska, Connecta, så er det sånn, ja, vi skal bygge boliger, og så er det første etasjen som skal være noen næringsvirksomhet. Det ender jo opp med akkurat sånn som du sier da, det er kaffebrenneriet, det er Egon, og det er liksom... Og når du da går ut som kommune og sier at vi skal være...
lokalt forankret, bærekraftig, innovativt, og alt det bullshittet der. Det finnes jo ikke noe lokalt. Oboz har noen punkter etterlagt, men det er også en SIK som driver en nærebutikk på Oksnøya her, men det er jo ingen som finnes noen restauranter. Det er en sushi-restaurant og en italiensk restaurant, og så er det takeaway-pizza. Det er ikke noe
Det er ingenting som skjer utenfor det. Og da begynner de å forsvare det med at, oi, det skjer jo ikke noe. Da må de gjøre det selv. Og så begynner de å finne en arena hvor de gjør det selv. Og når det da er godt voksne, clean hvite, og når jeg sier clean hvite, så mener jeg de folkene som later som de er litt kultiverte og vært litt rundt omkring, som bor gjerne i et...
tett, enebolig område her, med akkurat de samme menneskene og feriere på Sørlandet. Det er egentlig de er liksom the basics da. Kanskje de har en eller annen tur hjemme seg, har vært i Frankrike eller Italien eller et eller annet sånt da, på de samme stedene som alle andre reiser. De sitter da og skal diktere hva som er bra innhold. Det funker jo ikke, og så er det de selv som gjør det, i stedet for å samarbeide.
Det er veldig rart. Og det jeg skal forandre, hvis du vil gjerne at vi skal dra dit, hvor jeg skal fortelle om hvordan de forskjellige prototypene er, og vi ikke mener skræsj, hva er verst og best og sånn. Fordi det henger jo litt sammen. For jeg får jo, en ting som provoserer meg, at jeg sitter i en del styre og sånn, og så blir jeg sittende, jeg har vært i en styre som jeg sitter i, hvor det er en del offentlig ansatte, og det er egentlig helt topp. Men når du kommer opp på, noen av de som sitter på sånn ledernivå,
Da kan jeg få sånne kommentarer. Refolkball for eksempel, som har vært et prosjekt som vi hadde fatt uflaks for at det var stor ferdig når covid begynte. Og da gikk jo det som alle andre steder, ikke bra i det hele tatt, og det var jo helt jævlig å jobbe med. Nå begynner å komme oss dit, omsetningen stiger som bare akkurat når hele serveringspansen går ned, så er det jævlig bra det at vi går opp
Mens resultatene er jo minus. Det er jo liksom helt fair, men det er for at vi ønsker å få til å gå opp. Vi ønsker å lage bra ting. Vi ønsker å ha de beste kokkene, de beste servitørene, de beste drinkene, og så videre et godt innhold. Det koster penger. Og da går omsetningen opp, for det vil folk ha. Og da kan disse folka som sitter og styrer, ja, men du er jo businessmann, du må jo tjene penger. Så sier jeg, selvfølgelig, men vi skal jo lage noe bra. Dette er jo...
Det vi vil i vårt styre, vi skal lage en destinasjon, det er det vi tror på, på det langsiktige, noe som folk er stolte av, noe folk kan komme til, og vi får tilreisende fra utenfor Bærum. Det finnes ikke et sted i Bærum, kanskje med unntak av vertslutsel på Bærumsverk, som folk gidder å reise til. Det står Storsenter og Kadettangen og naturopplevelsene. Det finnes ikke en butikk eller restaurant eller noe annet
Jeg tror ikke folk i Bærum reiser til de stedene i Bærum en gang, bunntaket av det demner. Og så kan de sitte og si det at de har bra restauranter. Det er jo bare tøys. Når du begynner å omsette såpass mye at du kan fint se, det er folk der hele tiden. Det er ikke mennesker i samverkanen, det er folk hos oss hele tiden.
Du taper jo penger. Da burde de, hvis det hadde vært noe som helst logikk i det her, sagt, så bra det går her da. Det burde vi jo bygge opp under. Det gjør at du åpner sin egen restaurant. Som ikke omsetter en dritt. Det nytter ikke oss. Men det er en...
For å gå litt vekk fra det, så har det jo, jeg vet du, vi har jo snakket om dette her på telefonen. Det er litt morsomt med rotortypen der. I Bærum så har det jo, og jeg undersøker, jeg er jo fan av Bærum. Det har jeg alltid vært. Jeg synes vi har verdens beste ordfører. Vi har dritbra folk her, liksom. Det er kjempebra for barna å vokse opp, og det er så mye natur og gode opplevelser. Folk er stort sett hyggelige her. Så
Så jeg skal liksom svartmale, det er ikke det jeg prøver på, men du må stoppe på et eller annet tidspunkt. Men du kan svartmale visse typer, det kan vi høre. Ja, ja, helt klart. Sånn at når vi har, det som er kult på servering er jo at du får et bilde av mennesker. Og så har du, nordmenn er jo veldig rare, fordi
Det vi gjør, vi bruker alle investeringer og penger på sommeren. Og så har vi åtte måneder vinter. Likevel skal politikerne bygge flere utescener i Sandvika. Jeg tror det er fem scener. Jeg vet ikke om det var det forrige gang, men siste kommersielle aktøren som har stått på byscenen i Sandvika, som du brukte 12 millioner på. Vet du hvem det var?
Opp til kjæren. Nei, det sier han. Stopp islamiseringen av Norge. Og så sier de at de trenger flere skjener. Det er liksom bare sånn, det er den siste kommersielle aktøren. Og her skjønner jo ikke jeg at de ikke ser det. Men poenget er at de fire månedene med sommer, ok,
Vi trenger ikke mer aktivitet. Det holder at vi kan bade. Bare hold Oslofjorden ren. Fokuser på de tingene der. Vi trenger ikke flere utesender. Vi trenger ikke flere parker. Vi trenger ikke flere planter i gata. Det vi trenger er at det er aktivitet de åtte andre månedene. Det er det vi trenger. Du og jeg, vi er liksom... Nordmenn er jo syke hele vinteren. Vi er deppa. Vi står i kø på Gardermoen i fem timer for å komme oss til...
eller et eller annet sånt nå. Vi trenger aktiviteter på vinteren. Jeg vil si en liten utrop til, jeg liker jo ikke den bastunen på kadetttangen, men initiativet liker jeg. Jeg liker ideen og konseptet, men det er bare et eller annet litt.
litt dårlig med den bastuens teknisk sett, hvis jeg skal virkelig være litt kritisk. Men er det for liten skala å ta med som en liten greie som er viktig å ha i samfunnet? Vi tegna jo på bryggepromenaden i Svanko, tegna vi jo bastur og kulper innover hele bryggepromenaden. Det er sånn som ikke ble noe av. Det er jo helt konge. Det vil jo ikke politikerne. Nei, unnskyld, de i administrasjonen. Sånne ting har jeg brukt så mye penger på. Det er bare strammet.
Jeg orker ikke å gå inn på det, men la oss hele prate om det. Det er et fint initiativ, det å skal pusse opp kalvøya. Super initiativ. Kadettdagen har blitt fantastisk. Det hjelper jo ikke hvis de ikke klarer å holde det rent. I sommeren var det stengt flere ganger, for det var dårlig kvalitet på vannet. Sånne ting hjelper jo ikke. Det må de jo fikse først. Når vi går inn i vinteren, har vi kommet til å få dårligere snø. Alle sier jo det. Det blir mer vind, mer is.
Alle som har litt peiling, sier det. Det vil de ikke høre på. Det er sånn, hvorfor hører du ikke på det? Du må legge til rette for det, og det er det eneste jeg står igjen med. Lag et godt innhold hvor folk kan gå til å ha det hyggelig. Om det er et senior-senter, eller om det er noe for barn og unge, eller whatever, liksom. Det må du bare sørge for at det skjer.
Det som er morsomt er at den gjengen som kommer ut når sola kommer, det er mennesker du helst ikke vil ha noe med å gjøre. Det er de menneskene som sitter inne de andre åtte månedene og ranter om alt som er gært. Skjønner du hva jeg mener? De som ikke gidder å ta del i samfunnet, de åtte månedene om egentlig samfunnet, du er helt avhengig av at samfunnet fungerer. De folkene der som kommer ut. Kjenner du Strand Restaurant?
Ja, ja, ja, jeg har vært her masse. Det er jo en ganske trist historie. Jeg synes jo Strandrestaurant var en topp nordsrestaurant. Hvem tror du er i den da? Er det kommunen? Ja. Er det det? Ja, ja. Så de har kjøpt opp av privat? Nei, de har kjøpt opp og leid ut videre. Ja. Det har jo vært et sorgens kapittel i ti år. Kjempebeliggenhet. Altså, alt var bra med Strandrestaurant. Strandrestaurant var en kompis av meg som jeg hadde alltid veldig lyst til å jobbe med. Han var på kokkelandslaget, han er fra Bærum.
superflink fyr. Bare for å sette litt i perspektiv, før vi går inn og virkelig putter folk i bås. Gleder meg. Han er, hva er det han jobber på stranda? Parer 20, som de alle er. De er unge og på vei opp.
I mine øyne, en fyr som fantastisk at han er i Bærum, fantastisk at han er fra Bærum, kjempehistorier, her kan du selge en kjempebra greie. Jobber på strand. Han ble utbrønt, sånn 24-åring, eller 25-åring. Altså,
Hvordan går det an? Du er på toppen av livrighet. Alt er perfekt. Jo, for at han blir slitt ut av sånne duste folk som kommer om sommeren, som ikke vil ha det han lager. Det er sånn som jeg opplever i hvert fall. Det er sånn som jeg ser storyen. Det passer meg ikke å si at det er han, men han er en så bra og hyggelig fyr. Og nå gjør han jo kjempesuksess. Sexy ternekast i Aftenposten i Oslo. Ja.
Ja, for da kommer de folkene som ikke er ute. Har du ikke karbonader da? Kan du ikke lage rekesmørbrød? Hvor vanskelig er det da? Så lager han dritbra mat. Fordi at noen liksom hører den ene tingen noen sier. Det kan være de som leier ut, for alt jeg vet. Det hører noen rykte om at de ikke har det. Du burde gjøre det.
Så forventes det da at det gjøres. Da klarte ikke han det. Hvem er det som hadde det? Tom Victor Gaustad? Det vet du bedre enn meg. Jeg tror det var han som var kjent for at han var flink til å lære opp nye kokker, så puttet han de i nye restauranter. Kjempebra forretningsmodell, og veldig bra for de nye kokkene. Det tror jeg han brukte strand til, sånn springer vi ut. Troet.
Det greiene gikk jo til dass, ikke sant? Og det er jo veldig synd. Der burde jo det offentlige gått inn og samarbeidet, hvis han er en sånn institusjon som trener opp unge lokale kokker. Det er jo helt fantastisk, det skaper jo et varemerke. Han blir da drept av denne her 40 pluss kvinne, 50 pluss kvinne, 70 pluss mann som bare forventer å få det de liker å lage hjemme selv. Ja.
Jeg har jobbet med så mye forskjellige ting, og vært med i så mange bransjer og møtt så mye folk. Det er ingenting annet enn søvingsbransjen, hvor folk tror de kan bedre enn de som driver det. Det er så lite respekt for de menneskene som jobber i det, at det er helt sjukt, altså.
Jeg har liksom bare den der super-Nazi-sekvensen til Seinfeldt. Det er min drøm. Det er min drøm, å bare si sorry, du har ikke ønsket det. Og noen ganger har jeg gjort det. Og det blir så mye brokk. For folk forfinner seg ikke i det. Nei.
Sandvika er jo, for meg, vi ligger jo langs elvepromenaden i Sandvika, vi har den største utseveringen i Sandvika. Jeg har bare et sånt eksempel, hvis vi samarbeider med Yggdaling, det er en norsk møbeldesigner fra Lier. Hun er helt fantastisk og lager kjempefine møbler. Som alt annet innenfor design, koster det masse penger. Ja.
Det er ikke plastikk møbler. Det er ikke møbler laget på Temu, sånn som du ser alle disse andre, eller veldig mange holde på med rundt omkring da. Det er ikke Coca-Cola sine parasoller som er laget i et eller annet barnearbeid i Indien eller noe sånt. Skjønner du hva jeg mener? Ja, ja.
Det er ikke de tingene. Gode, bra møbler fra Lier, det er den nærmeste designeren, som vi synes er jævlig bra. Det er en arkitekt fra Bærum som har tegnet stedet. Det er sterk lokal forankring, fordi at du og alle andre skal gå og si, her var det fett. Her kan jeg godt tenke meg å ta med kåre fra Bergen når han kommer på besøk. Trenger ikke å dra til Oslo, her er det kulst det. Det er kjente DJ'er som spiller. Når kommunen var...
For eksempel hos meg på sommeren, så først fikk vi PS for at vi ikke hadde reker på menyen, og det ville vi ikke lage. Det skjønte ikke de var så vanskelig med, at vi ikke kunne lage reker. Så det er sånn snakkes med at vi er ansatte. Og det er klassisk, møblene er for harde å sitte i. De vil ikke ha de møblene. Det er norsk design, de klarer ikke å se det greiene, men de setter så gjerne plastikstolen ved siden av, hos naboen. Det er alltid det samme. Det er...
Det er de menneskene som kommer og forventer at du har det du liker, fordi at du har funnet ut at det jeg liker er det eneste som funker. Skjønner du hva jeg mener? Ja. Og her kommer vi inn på da kvinne 40 pluss. Det gjelder ikke alle sammen. Jeg er jo samme kvinne 40 pluss. Jeg synes kvinne 40 pluss er helt fantastisk. Men fy faen for en kønt når de kommer. Og det er 500 mennesker der.
Kunne ikke du skru ned musikken litt? Og har du sojamilk? Nei, men vi har liksom havremilk, vi har, hva heter alt dette, almondmilk, altså alt sammen, og det er lokal, laget litt. Nei, jeg liker ikke den så godt, jeg kan ikke få den, jeg liker ikke den. Og så er det 500 mennesker i kø, og så står de og holder på, og til slutt så skal de ikke ha en dritt.
Og så legger de det dårlige anmeldelse, fordi vi ikke hadde den ene tingen som den personen har funnet ut, er det beste i verden. Uten å ta høyde for at hele arsenalet du har der er bærekraftig møbler lokalt, det er historier bak, det er jævla ting. Neida. Jeg vet best i verden. Det er jeg som har fått svar på at
Fordi jeg har funnet ut at den er best, og jeg vil ikke prøve noe nytt. For jeg er bare ute de tre månedene det er sol, og resten av tiden sitter jeg inne og drikker den ene tingen. Sånn er det hele tiden. Skjønner du hva jeg mener? Og jeg blir så...
Jeg tror det var de som kom ut på julebordssesongen. Ja, julebordssesongen er helt konge. Det er ikke noe problem med julebordssesongen. Der har du bare ekle dudes. Du får litt slossing og sånn. Litt overtenning. Ja, de får overtenning. De er aldri ute ellers. Og det er de som egentlig ikke bør drikke. Så jeg har bank i bordet. Det er nesten ikke noe voldsendelse hos oss. Men det er et par ganger. Og det er da julebordssesongen.
Og en drita polak som har fått for mye penger i hånda. Svart betalt. De gutta der, det er der det skjer liksom. Det er ikke noe... Julebordsgesangen, det er ikke...
Jeg synes julebordsesongen går ganske rolig for seg, synes jeg. Men det er jo flørting og tulling og tøys. De verste er sommersesongen, altså by far. Det er de menneskene som kommer og forventer at hele samfunnet skal gjøre det jeg akkurat vil. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn, men kvinne 40 pluss er sånn soleklart.
Og når jeg snakker om de tingene her, så er det ikke for at jeg har tatt meg en mening alene. Det er for at alle hos meg sier det samme. Og de unge jentene også som har jobbet ute hos oss, de kommer og sier til meg at jeg håper ikke jeg blir sånn. Og det er jo ganske drøyt. Så jeg har en fyr som jobber, han er jo 24 år eller noe sånt, så nå har han vært dagleder og han har...
Han kommer jo fra Oslo. Han sa til meg at, faen Martin, jeg hadde jo ganske mye fordommer da jeg begynte å jobbe i Bærum. Men fy faen, nå har jeg mye mer. Og det er jo på grunn av den gjengen der. Så det er liksom, jeg vet ikke hvor mye jeg kan gå i detalje på det her, men det er
Det er helt vanvittig hvor lite respekt de har for mennesker som prøver å lagne oss. Så tenker jeg at jeg skjønner meg ikke på den type mennesker. Liker du det ikke, så dra et annet sted. Vi er ikke interessert i å ha det. Er det som en sånn entitled på engelsk? Er det sånn at du er berettiget det du vil ha og respekt uten å ha...
Uten å gi det tilbake. Ja, det er det. Men det finnes jo masse andre ting. De kan sitte på espresso av oss. Eller et eller annet sånt der, som de kan like. Egon er jo rett ved siden av. Helt perfekt. Det er ingen som sier noe gært om det. Bare kjør dit. Det er jo ganske sånn...
Men jeg mener at du kan gå inn og se, jeg synes det er to som skiller seg ut av mennesketyper innenfor det der. Det er de voksne mennene med litt for mye penger som begynner å klå damene på rumpa og sånn, det er bare kleint. Og de som har litt for mye makt, det kan godt være en politiker for den større skyld, kan fortelle en annen historie etterpå om akkurat det.
Og så er det de 40 pluss damene. De er helt ville, altså. Og det gjelder ikke alle sammen, men de verstingerne, de er helt ville. Og så er det helt vanvittig, tips vil man jo ha. Alle vil ha tips. Du har holdt på å si at du lever av å få tips. Man vil jo gjerne få god tips. Men det å bli diktert hva du skal drive med, det vil man jo ikke. Det er jo ikke sånn samfunn vi lever i. Man har en dialog rundt det. Det er sånn som blir man diktert hele tiden.
Det er helt vanvittig hvordan folk mener at du skal gjøre ting for at det passer dem. Og det er det jeg ikke skjønner. For jeg tror at den gjengen som, nå er jeg jo midt i den gjengen, men 40, 50, 60-årige unger,
i samfunnet i dag, de tror det er de viktigste menneskene i verden. De er ikke villige til å se på historien. De er ikke villige til å lytte til de eldre. De er ikke villige til å lytte til de yngre. De sitter her og klager så jævlig mye på absolutt alt. For de mener at det jeg har funnet ut, det er riktig. Det er ingenting som kan endre seg nå. Samfunnsutvikling vil jo stoppe med de meste menneskene. Og det er jo de folkene som sitter i ledeposisjonen i det offentlige.
Det er det viktigste. Ja, det er de samme. 40-50-60. Kanskje ikke helt ned 40-50-60. De er så viktige, Per. De har løst samfunnsnøkken. Da kommer vi ikke videre. Da stopper vi opp. For det blir jo bare til at de lager ting som de selv går ut av. Jeg har snakket med noen av de leverandørene i utliv. For nå er det så mye utliv som går dårlig. Ting har gått ned, det har blitt dyrere, rente høy, you name it. Og alle blir jo ...
Uteleve- og håndverksbransjen er vel de to bransjene som måtte ha ranket dårligst. Det er jo mange aktører der som... Det blir jo mye tull, og det er mye kostnader, og det er vanskelig å holde på med. Men han, utlevesbransjen, jeg vet ikke hvor mange prosent det er, men det er mye. Det er mange som kommer til å gå dukket nå. Men det er en gruppe som går opp. Det er de som har lagt det rett for de eldre. Derfor de har jo penger. Og da tenker jeg at når du...
Det er bra at det gjelder å ha steder å gå. Det som derimot ikke er bra, er at du legger til at det er det som hedres. For da får de jo sånn elitesamfunnsforskjell. Hvis det er de som skal lage uteliv i byen, da kommer jo byen til å være stengt klokka seks.
Så du kan gå rundt og titte. Jeg synes ikke det er bra at de har arenaer å være på. Men der kommer jo det offentlige inn i bildet. Når de også er en representant der, 60 pluss som går der, og mener at det er det bra, se hvor mye folk det er der, da har du føkt. Da kommer du ingen vei. Det skjer jo ingenting. Det var ikke noen arenaer for de unge. Det er jo...
Du må kunne tillate deg å se på resultat, eller se på hvor mye du omsetter, hvor mye folk som er der, da har du et resultat. Det er den samme gjengen som kommer her og trykker inn på oss og begynner å si at du må endre det, du må ha det, det er det jeg liker. Akkurat det samme som den gjengen i det offentlige. Og de menneskene her tror det er det viktigste i verden, og de styrer alt sammen.
Og de har, er det en gruppe kvinner 40-60-60 i offentlig sektor som har kommet til veldig mange beslutningsposisjoner uten å ha noe som helst peiling? Jeg vet ikke om de har peiling eller ikke, men jeg oppfatter at de ikke har peiling. De er i hvert fall ikke innovativere, og det er veldig krevende. De legger jo ikke til rette med noe nytt. Du må jo tilpasse seg. Du har en slik russedebatt i Bærum. Hvert jævla år så er det det samme gående på nytt.
Det eneste Bærum er kjent for, sånn ordentlig kjent for, og da mener jeg ordentlig, det er russ. Det er ikke noe annet. Du er ikke kjent for, ok, du er blærum, altså det greiene der, men det kommer jo på grunn av russen. Det er ikke noe, det er liksom...
Når komikere og andre kødder med Bærum og sånn, så er det russ. Der har du liksom bautene i Bærum. Og hva er det vi motarbeider hvert jævla år? Det er jo russen. Det er liksom sånn, hvorfor gjør man det? Hvem er det som sitter der og mener at de ikke har livets rett? Det er jo de folka der. Jeg tror alle er jo enige at du bruker 3 millioner kroner på en russebuss er ganske sinnssykt.
Men det er jo ganske fett å ha det får du til. Husker du i fjor med den bussen som hadde en doggestyle graffiti? Slå det nok, det var to kvinner som var det største kritikeren for å stoppe dette her. Det var et intervju med dem, om det var Aftenposten eller hva, jeg husker faen ikke. Så var det et bilde av at de satt der veldig bekymret og stresset over dette her og ville ha det slutt på det.
Så hadde de bare sånn, dette er dårlig innflytelse på de unge, og dette var to mødre i 40-50-60-årene, du vet faen det. Så kunsten som hang bak det i intervjuet, jeg tror Kjetil Rolmesen påpekte det, var sånn skikkelig halvpornografisk, erotisk, sånn der nymoderne porno på veggen igjen. Så de hadde akkurat det samme. Og det var ikke noe de... Det var en jævlig spikert på hodet, det intervjuet der. Ja, og akkurat de tingene der ser vi hele tiden nå.
Skal du snakke om utenforskap, som er kanskje den viktigste debatten egentlig i samfunnet, da får du begynne med deg selv. I Bergen er det offentlig skyld at det er utenforskap blant russene, det mener jeg. Det er et sånt brandfakkel, jeg vet at det blir trøbbel når jeg sier det, men de har tatt fra russen alle arenaer å være på. Når du leser debatter om russebusser, skal du tro at hvis du ikke er på russebuss, så er du ikke russ.
Det er jo bare bullshit. Det er jo 50% som er på russebuss. Det er jo ikke mer. Men når ikke de har en arena å være på, og de driver å holde på, da blir du plutselig ikke med hvis du ikke er på en russebuss, hvis du ikke legger til rette for alle de andre. En annen ting er at du må la den kreativiteten de russebussfolk har holdt på med, den må du la leve. Det er jo de som blir ledere i fremtiden. De som grunder å finne på noe nytt.
Det er jo klinemulig, og nå jobber jeg jo ganske tett på i bæret, men det må man jo på en måte anerkjenne. Hvis det blir en gjeng voksne folk, det er jo meg og oppover, og kvinner 40, 50, 60 pluss som skal styre dette her, da skjer det ingenting. Ingenting. Så dette her...
basic av hele samtalen, at de unge i bærum, som vi snakker om, de har ingen arena, de blir kvert sagt med sikkert av kvinnesekter. Masse bra kvinner, det er ikke det. Det du kan se, du kan peile det litt ut i... Jeg ser jo hvordan folk oppfører seg i disse serveringsstedene. Nå holder jo...
Og på andre arenaer hvor vi jobber, hvor du treffer mye mennesker, så er det ganske gjennomgående hvor vi skaper de beste, bra folk innenfor. Det er jo helt fantastiske. Men der hvor det oftest blir problemer, er jo der. Hvor det ikke er grunn til at det er problemer. Jeg skjønner jo det at du har den dårlige opplevelsen, og så kan du si fra, det er jo helt innenfor. Det skjer jo det.
Men når 95% mener at det er innenfor, og de 5% andre som har litt mye makt mener at det ikke er innenfor, da har du et problem. Når kulturlivet er en liten gjeng som sitter og bare samarbeider og mener at de vet best hva som er riktig for folk, og de snakker om det innenfor, så blir de nesten en sekk. Og ikke samarbeider med de utenfor, og selvfølgelig tror de det er best hvis de 5% sitter sammen og snakker om det.
Men resultatet sier noe helt annet. Det kommer jo ingen vei da. Kan vi ikke bare få noen reker på folkebadet? Nei, skal vi ikke ha noen reker på folkebadet? Hvorfor har du så mot reker på folkebadet? Det er ikke jeg som bestemmer det, det er kjøkkensjefen. Han kan gå til en av dem ved reker. Kan komme masse reker. Kan komme og spise reker hver dag, Wolfgang. Nei, jeg kommer og spiser reker. Det er reker, det er kjempebra det. Men du er ikke keen på så mye måker heller, er du det?
Det er masse ting folk ikke tenker på. Jeg har lyst på baster, ja. Baster er helt supert. For masse, masse baster. Samlingspunkt. Kaffe og baster. Ja, også det samme. Da må du jo legge til rette for at private kan drive dette her, da. Skal jeg oute min... Jeg har jo lyst til en sånn idiotisk idé å starte kaffebar. Ja, kjør på. Hvordan... Det må vi snakke om etterpå. Jeg kan ikke skjønne at jeg er livlaget. Jeg har lyst til å gjøre det her ute, da. Hvorfor, Nubu? Er det ikke noen kaffebar her? Nei.
Jo, men det er litt sånn som en podcaster at jeg hadde ikke noen podcaster som jeg hadde lyst til å høre på i Norge som ville prate om de tingene jeg ville prate om. Så da laget jeg en skjel. Nå har jeg ikke en kafé her ute på Forneby som jeg har lyst til å dra på hvor det ikke er unger
vinebrød og gamlinger og jævlig dårlig musikk og masse lys og innsyn det du sier der er jo akkurat det jeg holder på med er det det? jeg setter jo i gang de tingene jeg synes mangler og så kommer jeg til et punkt og får kjempesuksess på alle de arenene men så blir jeg faen meg så motarbeidet av det offentlige for det passer ikke de 5% her vil jeg gjerne ha planter i stedet
Du burde ikke starte en dritt i Bæren kommune før de endrer seg litt. Jeg vil ha minst mulig mangfold. Det er min pitch. Jeg vil ha minst mulig mangfold på min kaffebar. Det er jo en kaffebar, som du hører mellom dine, litt tilrettelagt for menn, som kan sitte og jobbe i fred og ro på et sted uten at det er så jævlig mye mas. Ja.
Gjennomtrekk Og at det er litt classy Og at du kan sitte der og ha det som et kontor Og kaffen koster Svin mye penger Men du får faen meg sitte i fred og ro der Og det er deilig Og du får bra kaffe Og det er ikke noen unger og barnevogner Å styre inn på der Nei, men Du må komme, har du vært ute på folkbadet?
Ja, ja, ja. Men har du liksom vært der og jobbet og prøvd det nå? Det er faktisk to år siden jeg har vært der. Du må dra dit nå. Der har du jo lagt inn sånne zoner, fordi akkurat det er greia der, for jeg vil jo gjerne ha mangfold. Jeg vil at det skal være rom for alle. Men det går ikke an å lage noe som er rom for alle hvis ikke den type mennesker kan sitte i fred. Hvis ikke de som kommer med barnevogn kan...
føle at de ikke generer, og hvis ikke de eldre som liker å gå ut føler at de bare er eldre i veien, det gjør de jo, det funker ikke. Så du må jo legge til rette for det. Det er jo sånn gubbeveldig samfunn nå, det blir superpopulært det. Vålf Ganskog, Kaffedal.
Det trenger ikke være noe kjønnsperspektiv på det. Jeg vil ha et sted hvor jeg kunne tenkt meg å sitte selv uten alt det maset. Det er kaffebrenneri og en eller annen aktør til deg hvor du kjøper kaffe. Jeg tror det er nøkkelen mot å være på knutepunkt. For jeg ser folk bare, det er gratis parkering, inn og hente kaffe, der sitter du. Det er også en annen ting, hvordan skal motarbeidet, hvordan samfunnet egentlig fungerer hele tiden. Nå sa du helt innvendigvis gratis parkering.
Selvfølgelig er det topp i alle sykler, men i Bærum kjører jo alle bil. Det kan være så sur hvis flest biler i hele landet per innbygger. Du kan ikke motarbeide det. Fy faen, jeg tror vi skal få den til å bli bilfritt. Hvis MDG hadde fått styre Bærum, da hadde det blitt fullstendig bilfritt her.
Jeg synes det er egentlig helt greit, men du må legge, per nå, da må du legge til rette for det på en ok måte. Hva faen skal jeg ha? Skal man bo i en bolig uten å ha bil? I Bærum går ikke det. Det er for lange distanser. Og det kollektive funker jo ikke. Nei. Med Forløp-Ban er kommunen med på å betale... Så vidt jeg vet så er det et spleiselag med flere. Forløp-Ban er jo fucking skalskap. Det er mye som er skalskap. Skal vi
Det der er... Martin Beck Holthav sa det å ta Fornebøbanen inn i evigheten er som å dra på rockekonsert. Det er substituert. Det koster 1000 kroner for hver vei du kjører. Så det er litt som å dra på rockekonsert hver gang du tar den. En annen ting jeg ikke skjønner, hvis de først lager de banene, hvorfor kan de ikke bare forlenge det? Da er det business. Hvorfor knytter de ikke det sammen med samverket? Bare om aldri klarte å knytte noen ting sammen. Jeg husker jeg bodde på Fosse, men jeg tok 55 minutter med bussen til samverket.
Står ikke det ti minutter å gå til Rua? Eller sett meg på trikken til byen liksom. Du drar jo ikke til Sandvika, du binder jo ikke byen sammen da. Kolsåsbanen er så helt sinnssykt, uten at jeg vet hvorfor, men at ikke den går til Rykken for eksempel, som er så svært og bor så mye mennesker. Stopp på Kolsås.
Men jeg har ikke lyst til å sitte og klage på det offentlig på alt mulig, for jeg har fant masse bra de driver med, men jeg må snakke om de tingene jeg selv opplever da. Budstikker kommer ikke til å få med seg noe av deg, de skriver bare... Budstikker har jo... Bærumsgründer, ranter. Nei, de får gjøre hva de vil, men det er jo det som overrasker meg litt, er at de ikke tar mer tak i de... Dette er jo konkrete ting som skjer rett foran nesa på folk.
Og det er jo ikke riktig at det skal være sånn. Hadde det vært sånn at det var overflod på alt, så er det helt greit.
Da hadde du hatt overflod, da hadde alle hatt overflod. Når det ikke er det, da blir det urettferdig. Og jeg liker ikke urettferdighet. Det er urettferdig at de kan holde på sånn som de vil, og det ødelegger for private engasjement, og det ødelegger for befolkningen, for det går ut over de private som prøver å få til noe bra. Så jeg synes at det her må jo bare stoppes. Hva synes du om kaffebar i Dede Mena? Lykke til!
Kan ikke være med å hjelpe meg litt her. Jeg kan hjelpe deg. Jeg kan si hvordan det funker. Kaffebar for menn. Kjempebra. Det er jo masse menn. Jeg liker ikke å være med på det, men det er sikkert kult. Fy faen, nå mistet jeg trua igjen. Det er en skjør idé. Sånn entreprenør, det er veldig lav sikkerhet. Hvor mange følgere har du da? Hvor mange av dem bor i Bærum?
Jeg har ikke peiling. Nei, han er kul, han er are, han er bra. Han og du burde gjort det sammen. Så kan du ha sløserikaffe og holde på sånn. Kaffebarer synes jeg er et jævlig godt eksempel på hvordan du forfalsker virkeligheten. Alle sier at kaffebarer er så bra, det er så fint og sånn, men hvis du ser på en del av de kaffebarene, så må du se hvilken kaffe de selger.
Og det er veldig mange av de som er liksom sånn som folk snakker om sånne populære destinasjoner som selger kaffe som er helt for jævlig. Som kommer fra sånne store aktører hvor alt er så sprøyta ned og det er bare presset priser og det er ikke innenfor. Coca-Cola har egne kaffer. Ikke sant? Men
for meg da, når Coca-Cola må begynne med sitt eget Fairtrade-merke ved siden av, så sier det litt om den kaffen de har. Det er ikke den Fairtrade i hvert fall. Bare for å lade seg om de har det. Og det er bare å titte rundt, og når du ser kaffe fra de folkene, så er det ikke innenfor.
Jeg selger kaffe fra Nylene Bønne, det er en lokal aktør, han brenner kaffe på skui. Det er fett. Jeg synes det er fett. Jeg synes det er riktig. Den skal jeg ha. Ja, den skal du ha. Sånn må du kunne gjøre det, og
Jeg husker jeg var med etter at Østimo ble brent ned og slaktet, det var jo ikke innenfor i det hele tatt. Da var jeg der, da snakket de om å legge til rette for de lokale kaffebøndene med importering. Sånt er bra. Da hjelper det jo til. Men dette er det jo ingen av de som er villige til å snakke om i det offentlige.
De sitter jo, de styrer møtene. Det er skikkelig bra. Det har kommet bakstob, det er skikkelig bra. Espresso, det er skikkelig bra. Ditt og datt og ditt og datt. Det kan så godt være bra. Du må se næringslinja da. Det er jo ikke innenfor. Bare se på godt brød, kaffebenderiet, United Bakeries. Jeg vil jo ha en kaffebar hvor det kun er kanskje to ting. Det er kaffe, bare kaffe. Ja.
og kanskje noe champagne. Men det skal ikke være noen karbohydrater, for det står litt i stil med podcasten, at du skal ikke kunne kjøpe noe blant boksen, og det er nøkkelen til å holde unger og pensjonister langt unna.
De er hyggelige, de skravler så jævlig høyt. Så du ikke har bakst, ikke noe karbohydrater. Og unger er ikke noe hyggelig, altså. Nei, men de skaper seg så mye, ikke sant? Du kan møte dem på andre arener, men du ikke har karbohydrater, og alt den driten der, som er et par som har sånn halvfabrikat av drit, ikke sant? Importert, usynt. Det burde jo også være et kommunalt krysskjekk, bare å skape en litt synligere befolkning. Jeg bryr meg ikke så mye om det, altså. Jeg tror det er godt for mental helse. Topp mental helse, det holder fint. Ja.
Så det er kun kaffe uten karbohydrater. Kjempegøy det. Det er sikkert noen som sitter og hører på oss. Da blir vi investert i det der. Fy faen, det er crowdfundere. Ja, det kan du gjøre. Så spleis. Få med noen sveitsmiddel her med på. Jeg har på serveringsmessig tenkt at jo tydeligere
Når du blir motarbeidet, jeg har et godt eksempel på det som jeg synes er veldig morsomt. Det er stappfullt utenfor et sted jeg har.
så kommer det en avdeling med politikere inn og skal ha en slik avslutningsfest hos oss. Han som jobbet hos meg da, han hadde jobbet blant annet i Egypt, han er en ganske kjent servitør i byen. Han er liksom en av de flinke han tilhører. Det er en sånn elite-gjeng, som når for eksempel Clinton var i Norge, eller noen av de store, så er det jo sånne folk som ble kalt inn. Jeg skal ikke si det, men
Han fortalte meg at han jobbet i Gøpt. Hvis eieren kom inn, så måtte alle ut. Alle satt på restauranten, og så kan han spise seg alene. Han må jo være snart 50 år gammel. Så han har jobbet mye utelig. Han jobber fortsatt utelig.
Han jobbet noen år hos oss i samverket. Og han sa, kom til meg, han sa, ja, faen, jeg har aldri opplevd noe sånt nå som jeg opplevde nå siden jeg jobbet i Egypt. Og han eieren kom inn og alle måtte ut. Og da var det
Et sånt... Det er forskjellige sånne politiske... Hva heter det? Politiske departementer, byråkrater, avdelinger. Ja, avdelinger, men det heter et eller annet da. Direktorater? Nei, i kommunpolitikken så er det styrt av...
Ja, miljøet er en, og så har du... Etater? Ja, oppvekst og... Nei, det er bare ikke det samme. Men det er jo et form for departement som er styrt av en, og så er det 30-40 stykker som sitter i de forskjellige. Men politikere som avgjør sakerne.
Den ene av de skulle ha en avslutning hos oss, og da var det helt fullt ute. Vi er en av Norges mer kjente, hva skal vi kalle det, party-dealer, ikke party-dealer, men klubb-dealers. Det er jo bare kjente navn som spiller der. Og så har jeg kvinnehandel på 50%, det er jo ingen andre som har det, det er liksom bare kjempebra. Dritflinke folk, og de har det dritbra å spille der, og det er helt fullt, sikkert 500 mennesker der.
De skulle inn og spise. Da var det han servitøren som fikk det selskapet. For meg er det viktig at de skal ha en god opplevelse, som alle andre.
Og så sa han, som jeg sa, han sa det, jeg har ikke opplevd noe lignende siden jeg jobbet i Egypt, siden han eieren kom inn, og alle måtte gå til restauranten. For når de kom inn, så først fikk han kjeft, han måtte skru av lyden ute. Da er det politisk, altså da snakker vi, han leder der sier at vi må ha det rolig her hvor vi skal være. Det er 20 stykker på folkevalgte. De er viktigere enn de 500 der ute. Og så skulle du ha et kunstnerisk innslag,
Da måtte liksom alle være stille. De var inne, så du hører liksom bassen sånn. De fikk et eget rom til og med. Neida, for denne artisten som skulle spille, som da er ikke noe kjent sånn sett, men er en typisk sånn artist som du vet, figurerer rundt omkring på forskjellige arenaer som kanskje er fønda her og der. Og en dritbra artist og hyggelig og sånne ting. Men ute står det da et veldig kjent navn som får betalt for å være der.
Helt uaktuelt. Alt måtte skru seg, og alt måtte endres for at de skulle ha festen. Og hvis du har sånne holdninger, da skjønner du hva du jobber med. Det er sånn vi holder på, da. Jeg har nesten lyst til å si hvem det er, for jeg er så kjent til de politikere i Bærum, men det kan jeg ikke. Ja.
Hva skal jeg gjøre for at du sier det? Nei, det kan jeg ikke. Men sånn er det ikke alternativt å bare sende de. Hvis du sender de folkene på døden. Nå er vi jo på vei dit da. Nå er jeg på vei dit, nå kan vi si det. Nå har jeg fått en av de beste kjøkkensjefene i landet som er der. Han er røff, han gidder ikke å lade seg pille på nesa. Den gjengen som jobber der er helt fantastiske. Det overrasker meg hele tiden, uansett hva jeg jobber med, uansett hva jeg driver med, så kan du se det ganske fort.
hvilke folk bør du satse på, og hvilke skal du ikke satse på. Og det er alltid, altså hver eneste gang du har en viss følelse at dette er feil, så er det mest sannsynligvis feil. Ja, men er du ikke enig? Du møter jo sikkert masse folk her nå, så du kan merke at når du har 20 prosent sykefravær i løpet av et år, det går jo ikke. Altså i kommunen så er det over 10 prosent, det er jo ikke riktig. Hvor ofte er du syk da?
Det er superinteressant. Jeg har lyst til å lage en dokumentar på det, for det der med sykdom, det der med å være syk. Det eneste jeg sa til meg, han var finansdirektør etter seg, han sa bare sånn, folk er så syke som de kan være i løpet av et kalenderår, i forhold til hvor mange sykedager du har. Folk makser det, for det er en rettighet. En rettighet for deg bort fra jobb. Og så er det kanskje så blant annet med at noen gjør seg litt syke, har de dårlige arbeidsvilje, dårlig motivasjon. Det er sikkert en mix opp av alt dette her. Poenget er at det syke fra været,
er ofte veldig på tersk, eller på høyde med det du har rettighet til å være borte. Ja, og det er, ja, ikke sant? Da utnytter du det, og det funker jo ikke. Og hvis du da, hos meg, jeg ser at det er noen folk, jeg har hatt en ansatt i 15 år, han er fra Kosovo, han har aldri vært syk. Ikke en gang. Ikke en eneste gang.
Og det er helt sinnssykt. Jeg kan ikke være syk. Det er jo en situasjon hvor jeg kan tillate meg å gjøre antrent hva jeg vil. Jeg sitter jo her og kan prate. Men jeg kan ikke bare si, i dag føler jeg meg dårlig. Det nytter ikke. Da er jeg ferdig da.
Men er det fordi hvis du hadde sittet i et helt annet fuckerliv og du satt i en jobb hvor du er halvmotivert, hvor du egentlig ikke trengte å tjene penger i stillingen i jobben, du hadde ingen prestasjonspress, ville du kanskje vært en av de som ble tilbøyelig å bare være borte for jobb fordi at du er sånn, det koster ingenting? Det er helt umulig å si. Jeg har jo jobbet, jeg har jo hatt noen jobber, men...
Altså poenget er at det må jo legge til rette for at det er et godt miljø. Og det er forståelse for de menneskene som ikke passer inn steder, som blir liksom, det må være helt forferdelig. Jeg ser nå en jeg jobber med som faktisk jobber i kommunen, der synes jeg det er så håreisende at det sitter ut, jeg synes så synd på han og hun som sitter der, som blir presset ut av de andre.
For de gjør en god jobb, da skjønner jeg at folk blir syke. Jeg skjønner det. Men i et normalt arbeidsliv, det er der du er mest, det er i senga og på jobb, da er det hypp å dra på jobb.
Hvis ikke så er det jo bare... Se bort fra sånn langvarig, kronisk sykefravær. Se bort fra det. Det er nesten fristende å dele inn i to typer mennesker. Det er to typer modusser. Det er arbeidstakere som aldri er syke, og så er det de som er ofte litt sånn snufset, litt sånn hjemme på mandag og
NRK, besteklassen, som aldri hadde en syke dag, skulle tro han hadde kanskje den verste helsen, men det var Ronny. Ronny breddåse. Hver jævla dag, og da snakker vi klokka fem om morgenen, og bare aldri syk, aldri syk, aldri borte fra jobb. Det var fullesjukt som et helvete, eller alt mulig sånn. Sinnssyk arbeidsmoral.
Og folk jeg jobbet rundt med, det var sånn de var borte en mandag. Kunne ikke være på hjemmekontoret engang. Det var så sykt. Så tilbake på tirsdag. Hva faen er det? Jeg finner meg ikke i det der. Så ser jeg ikke også en annen ting som overrasker meg med det der greiene på. Når du har arbeidsplasser som er ganske små, som mange av de vi jobber med. Det er sårbart, ja. Ja, og hvis du
Da driver du og utnytter det, for en ting er jo for oss som arbeidsgiver, men jeg tenker på de andre ansatte. Du stikker jo en svær jævla kjepp opp i anus på hele gjengen når de står der alene uten de andre. Det blir kjempe mye å gjøre. Det er jo ikke innenfor i det hele tatt. Og så synes du det er greit. Jeg synes ikke det er innenfor, men det er den holdningen da, at du kan liksom tillate deg å gjøre hva du vil. Og det er jo litt det vi snakker om, altså når du får
Sånn som jeg synes at en del av det offentlige har blitt nå, at de bare tillater seg å åpne arena her og der uten å liksom samarbeide, eller de som kommer inn på søvingsteder som er et prototyper, og så holder du ingen med å klipe damer i rumpa for eksempel, det er jo bare helt, du kan ikke holde på sånn. Du hadde en historie der, hadde jeg? Ja, du sa at jeg kan komme tilbake til den senere, sa du. Hahaha.
Med gamle gubber som sitter sånn og skal betale ut 500 kroner i tips for å ta med dem hjem Det funker jo ikke Nei, det er bra, men det funker ikke Nei, det synes jeg ikke er innover Kan jeg spørre om tips? Tipsordningen? Tipsordningen er altså helt sinnssyk Men hva? Jeg blir ikke helt enig med meg selv her men jeg misliker jo tipsordningen veldig
Hva er det du misliker med tips? At du må gi tips? At det er et slags samvittighetspsykologisk spill og en forventning og en skamblokke. Nå er det ikke noe ut til å gi noen tips lenger, for nå er det jo skattelagt. Nå er det, åja. Når du tipser hos meg nå, så må jeg ta arbeidsgiveravgift på tipsen. Så for meg. Jeg kjøper på Haffel, og så skal jeg spise der sånn, og så skal jeg gi hun tips som er ganske kule, og sånn, I'm not allowed to take tips.
Fordi de fikk ikke lov å ta imot tips, for det koster arbeidsgiveren for mye. Det er ikke lov det da, men sånn var det der. Men altså, det bare er en ordning eller et eller annet system. Jeg liker ikke den samvittighetsspillet, og at man også bare gir. Jeg skjønner intensjonen på en måte, at hvis det er bra service, så yter du litt ekstra, men
Jeg vet ikke. Jeg synes det er beste tipsen er å komme tilbake til stedet. Ja, det får du velge. Jeg ser ikke noe problem med den tipsen. Jeg synes det er helt greit.
Men jeg synes det er helt sinnssykt at du må betale skatt og arbeidsgiver. Men hva er hensikten med tipsene egentlig? Er det for å gi servitører og kokke en ekstra lønn for at de er underbetalt? Eller er det for å verdesette servis? De er ikke underbetalt, de er ganske godt betalt. Jeg har funnet ut nå, jeg har begynt å spørre kompiser av meg som driver andre næringer. Det er ikke noe dårligere, jeg betaler jo bedre enn mange andre som driver innenfor andre felt, men jeg blir jo jaget, hu og rev av alle mulige andre.
Fordi alle tror det er så underbetalt. De betaler kjempegodt.
Men det er jo mye hardt arbeid. Å stå og være servitør og kokk. Kokk, jeg tar meg for kokker. Det er hardt arbeid. De jobber hardt. Nå gidder ikke vi å høre på innspill. Selvfølgelig tar vi mot tips og sånt. Nå skal vi bare være beinhardere og levere eksakt det vi tror på. Samme i Kaffebaren. Jeg åpner nå 1. februar. Norges eneste tebar med en sånn tespesialist.
Det er litt snevurt og sånn, men jeg er ganske sikker på at det er ganske kult for ingen annen som gjør det. Og det er helt sikkert på da, at hvis vi står beinart på det, at det kommer til å bli populært. Er det uten karbohydrater også for menn? For full pakke der, vet du. Sunt. Koffeinfri te er min greie, vet du. Ja, bare kom dit så kan du drikke så mye koffein til. Koffein med te og hva. Hele rubber. Masse sånt der. Ok.
Men tips? Jeg skjønner ikke helt problematikken i tips. Det er ingen som tvinger deg til å gi tips. Det er jo en av de få serviceyrkene som er igjen. Går du i butikker nå, så er det nesten robotisert. Jeg bare lurer på funksjonen. Tips, er det et instrument for å si noe om servicen, og for å få servicen bedre? Er det
Eller er det for underbetalte arbeid? Det er ikke underbetalte, men det har jo vært en bonus som gjør at veldig mange er villige til å satse inn for det feltet, for de kan tjene godt på det hvis de er flinke. Så det er jo en anerkjennelse, en honnør. Men kokkene? Hvis servitørene er av kokkene jævlig bra, så blir det ikke tips. Så gidder ikke kokkene være der. De bra kokkene stikker jo da. Så det er ingen som forventer at du tipser på mekkeren.
For å si det sånn. For så vidt ikke Egon heller, ikke for å si noe gærent om Egon. Det er jo cash up front, det er vanskelig å tipse. Det er en helt annen businessmodell. Hvis du kommer til oss, skal du bli ivaretatt, da har du lyst til å gi en annen kjennelse. Det er ingen som blir sure hvis du ikke tipser, hvis du setter pris på nordre tipser. Kokkene er jo en fair share, hvertfall sånn som vi gjør, de deler alle sammen antall timer du jobber. Kokkene er jo helt avhengig av at servitørene er bra.
Og er du gode kokker da, så får de servitørene til å bli bra. Jeg har lyst til å spørre om noe annet. Hvis jeg skal gå inn på den her, så blir jeg nødt til å spille av et klipp fra første episode.
Dette er fra to timer og 21 minutter inn i podden. Nå er vi ferdig da. Jeg har ikke hørt på den podden engang. Jeg har bare fått masse tyn. Jeg har heller ikke hørt på den. Jeg blodde innom oss som i stedet bare for å se litt. Nå er vi på to timer, 21 minutter og 48 sekunder. Vi er ferdige. Du viser fingeren til kamera. Jeg slutter.
Og så sier jeg til deg, det kommer ikke med her, jeg sier sånn, du kan se på lang avstand når du ser ut som en kjeltring. Så sier du, hæ, ser jeg ut som en kjeltring? Og så kommer du med en oppfordring til hva vi skulle gjøre i neste episode. Så det vi skal prate om nå er det du lover her. Du står tid, da. Ja, tid. Er du klar? Ja. Det er fra episode 1. Så ser du det fort.
Det er jo ikke inn på det da Det burde du egentlig tatt Du ser kriminell ut Nei, det burde du tatt livshistorien Nei, fy faen Det er mye fettere altså, fengselsopphold og du var ikke fengselskjønner Hva har du holdt på med da? Nei, det her ble nyet altså Dette forteller jo hele historien Det her ble en ny podcast Vi teaser neste podcast da For du har Jeg fikk ikke hengt ut nok folk her før altså Det ble skuffende
Vi gikk i blande. Jeg hengte ut folk. Var du interessert i det da? Ja. Heselig. Hvem er det du gikk på å henge ut av? Det er mange altså. Musikkbransjen spesielt? P3. 10 tidligere musikksjef i P3. Da runder vi av. Da runder vi av med en gang. Men... Vi tar det neste gang da. Vi må snakke om fengsel. Det må vi snakke om. Det var gøy å høre om en da. Åh, siff.
Jeg synes det var litt kjedelig alt det vi prater om nå. Det er liksom bare hverdagen akkurat nå, hvor det er et press som er helt vilt. Men skal vi snakke om det nå? Ja, det skal vi. Hva er det du driver med? Salt. Skal du ha litt? Spiser du salt? Ja. Blander med vann. Nei, jeg må på dass. Jeg har også noe å si. Vi tar det opp etterpå. Egentlig må jeg si at jeg synes det er litt djerrig, altså.
Du tjener masse spenn på det, så har du så kjipe stoler. Det er liksom hull i stedet. Ta opp den der kameraet, så skal jeg vise hvordan det er. Hvis du er gjest her da. Dette er sånn. Se her. Se hvor møkkete.
og hull og sånt det er jo litt gjerrig da ja men det er ikke svart engang liksom du har min stol nei den her er enda verre skal vi se min stol? ikke prate nå skal vi se her er min da hei, hei, hei, hei her er min stol da det er jo gammel NRK møbler jeg burde jo oppgradere aboret er ganske stusselig det har du noen hookups?
Du har møbelhukkeps til hyggelige priser. Det er jo, og du kan jo bare gå på Finn Gisport. Så er det bærekraftig og bra. Så får du masse fint. Masse fint. Eller bare kommuner. Vi pusser jo opp hele tiden, så der er det jo nye møbler i ett sett. Ja, det er famasett.
Ja, fengselsstraff og hele historien. Var det liksom, jeg skal si alt det tullet som... Du fikk liksom ikke snakke om historien din, du sa hele historien. Vi kan jo gjøre det igjen da. Jeg tror vi runnet på tveit av greier og film- og tv-seriediskusjon, og så var det sånn, nei faen, vi fikk ikke prate om fengselsstraffen og...
Og hele historien, det var det du sa her nettopp. Så det synes jeg er en bra oppspark. Det ble for mye, vet du. Vi kan ikke begynne med alt det der. Vi får ikke nysgjerrig. Vi har ikke pratet om noen damer. Vi har ikke pratet om noe sånt da. Skal vi prate om damer? Vi har bare snakket om sånn... Det er fordi at du... Du har tid. Du drar meg for mye inn i den der offentlige hatpropagandaen din. Det er veldig bra. Vi må ikke glemme. Dette er viktig.
Du må aldri glemme hvor bra vi egentlig har det. Det mener jeg altså. For hvis vi fortsetter å tenke at alt bare er her da, ditt og datt, da ryker jo på en måte det fine som vi har skapt da.
Men du har jo det beste åpningssitatet gjennom 600 personer nå da. Det er jo... Det har gjort at jeg bare får greie med deg. Jeg har ligget med damer som er født på 50-tallet, 60-tallet, 70-tallet, 80-tallet, 90-tallet. Var det ikke døde seg? Nei. Så 40-tallet. Hva var det du pratet om damer? Jeg tenkte egentlig på en sak da. Jeg tenkte på...
som jeg synes er jævlig rart det har vært så sykt mye snakk etter at vi holdt på her siste gang om sekspress på jobb og sånne ting og så har jeg tenkt på ting, for er det ikke sånn at
arbeidsplassen er der hvor du treffer flest. Det er jo der, det så jeg statistikk på nå, det er jo by far der de aller fleste treffer hverandre. Og det er litt sånn det jeg tenkte på, at du får, jeg synes det skulle du, jeg bare tenkte på det, for det var kirken og sånt. Kirken? Kirken var mye sånn før. Jeg hadde jo, jeg har ikke jobbet så mange steder, men
Jeg hadde tenkt på det. Da jeg var 20, par og 20 eller sånn, så jobbet jeg. Da hadde jeg med en dame som var 45 eller noe sånt, og hun var jo leder. Og det var ikke bare jeg, hun var sånn mega heit. Så både meg og kompisen din, vi var sammen, og en annen kompis, og kompisen min i bygget.
Så det har jeg begynt å tenke på. Skal jeg tenke at jeg blir utnyttet av en leder? Eller var det en jævlig bra, morsom historie og opplevelse? Jeg synes jo bare det er gøy nå. Men jeg har bare tenkt på det. Jeg gir ikke å gå noe mer inn. Jeg merker at du koser deg så jævlig nå. Det som du reflekterer over. Ja, ble jeg misbrukt? Eller kos? Det krever en erstatning her, tenkte jeg. Koster jeg meg med det? Nei, det er asymmetrisk. Det kan bare være misbruk i ene veien.
Mann til kvinne. Altså mannleder kvinnelig undersått. Jeg var på sånn, kona har vært på, eller samboeren min da, og nå er jo hun og jeg i den, det var jo sikkert da, arbeidsforholdperioden. Ok. Dette, det synes jeg er jævlig rart. Altså, hvorfor snakker vi ikke mer om det der? Altså, jeg går rundt der hvor jeg bor og overalt og fotballtrener.
Det er så mange som liksom kan gi uttrykk at alt er så bra. Det er jo bare piss. Jeg vil si, nesten aldri noen som holder hverandre i hendene. Jeg glemmer barna jeg drar, jeg glemmer ikke kona. Det er ikke fordi jeg ikke vil, men det har bare blitt sånn. Det er så dårlig stelt, virker det som, med forhold, spesielt med unger da.
Så var vi på parterapi. Det er greia der, altså. Det er sikkert din topp, det, altså. Men jeg har jo ikke fått noen særlig uttal, da. Da har vi bare endt med at noen må tømme seg, som jeg sitter og hører. Og så er det jævlig fett, samarbeid med en jobber jo i filmbransjen, og der, bare tenk på det, altså. Vi snakker jo om musikkbransjen. Tenk på et sted hvor det er enda verre, må jo være TV-bransjen, altså.
Det virker så teit. Alle tror det er så kule og dølle, og det er masse hyggelige folk. Men det er jo så lite nyskapning og nytenkning og forbasket runkering om 500 000 ser og 800 000 på samme ræle. Det er jo ikke noe eksport. Det skjer jo ingenting. Og så virker det som at alle er så jævlig høye på perra. Ja.
Og så var det sånn, det skulle til en sånn pauterapeut, da poenget kommer til det. Og da var det selvfølgelig, da samarbeidet min fått anbefalt det, da var jeg sikkert fra noen andre kule folk i TV-bransjen, for alt jeg vet. Da måtte du gå dit, og det var jo han der fyren som var psykologen til Viggo Kristiansen i Baneia. Han er jo pauterapeut. Han som sa han var uskyldig, som fikk så... Han ble jo uskyldig til slutt. Han fikk jo så mye pes, han er jo...
Han var kjempeflink, altså det er jo ikke noe sånt, men det var litt morsomt at du må liksom på det nivået før det anerkjennes av min samboer da. Han sa det, for da TV-bransjen synes han er fet, ikke sant? Så han sa jo til meg at, nei, til oss har begynt hele parterapietimen med, vet du hvor mange 17-åringer som lever i separate forhold?
Mange prosent av norske 17-åringer. Separate foreldre? Separert. Altså som har separerte foreldre. 17-åringer? Ja. Hvor mange prosent av norske 17-åringer lever med separerte foreldre? 50? Nei. Mindre? Nei, mer. 60? Ja, ifølge hans var det 70 prosent. 70 prosent av norske 17-åringer har separert foreldre? Det ble du skrekt. I helvete. Ja, det var helt sinnssykt. Og begynner da samtalen med det. Og da tenkte jeg,
sier han det for at det er 30% håp, eller sier han for at vi er fucked uansett, liksom. Fordi det er så, det var jo så mye, men så begynte jeg å tenke på det, så mange jeg kjenner, og hele poenget mitt, det bunner jo ut til en ting, hvorfor kan vi ikke, altså jeg tror
åpenhet. Vi må være tørre å si hvordan man har det. Og man må tørre, og da sier jeg det sånn som jeg opplever, det er jo masse bra med det offentlige og sånt, men jeg opplever så sterk konkurranse, og det er så vanskelig for meg å komme gjennom det, at det begynner å bli slitsomt å drive. Nå har jeg til og med sendt en mail til kulturlederen i Bærum om akkurat det her. Få ikke noen respons. Takk for mailen, vi ser på dette. Det
For meg blir det lederen innenfor det feltet jeg jobber, og det er bare provocerende. Da det er forholdsgreiene også, så er det litt sånn, hvis vi ikke snakker om det, så kommer det ingen vei. Det er ikke sånn.
Det var jo sånn at jeg bare overrasket meg over, jeg vet ikke hvorfor jeg kom inn på dette. Men som du problematiserer at vi snakker, altså alle sliter post-barn, sånn skal vi si fem-ti år etter at barn kom til verden. For det er jo et forhold før og etter barn. Ja. Det er vel kanskje den største markøren for en endring i forhold er før og etter barn.
Jeg mener det er jo tiden da Du får jo en annen type tid For meg så gir barna meg enormt mye Det tror jeg det gjør med foreldre Men jeg er veldig takknemlig for at jeg er i den situasjonen Fordi at jeg har de barna som gir meg Så mye glede At jeg kan ha det helt jævlig
i hverdagen, og det har jo skjedd. Altså sånn helt jævlig, og jeg bare tenkte på hvis jeg ikke hadde hatt de barna, så hadde jeg ikke hatt noen grunn til å stå opp dagen etterpå. Men de er jo så fine og at det blir liksom, ok, jeg trenger ikke å ta på dem, jeg trenger ikke å stå på samme rom som dem, jeg trenger egentlig ikke å snakke med dem, for jeg har de. Ja.
Men tiden, den tiden hvor du kunne stikke med gutta en uke til et annet sted når du var sammen med dem, det går jo ikke lenger på samme måten, så tiden blir rødt fra deg. Men jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan klare å ha en mer åpen dialog om de utfordringene man har rundt det. Jeg lurer på hva våre foreldre egentlig gjorde riktig der. For nå er jeg like mange folk som er så godt fra hverandre som er sammen.
Og jeg har i hvert fall, nesten alle snakker om, jeg er i hvert fall inne om temaen par ganger i året. Kan det være at hvis det er tider å sammenligne seg med, det er kanskje å ta etter 2. verdenskrig, er kanskje det som er mest relevant i 100-årene, eller hva det blir nå, 80-årene. Og så er det kanskje, det er jo at nå har man råd til å skille seg fra hverandre, at det kanskje var samme problemene før,
Bare med enda mer alkohol og enda mer juling enn det er nå. Jeg tror det. Og så er det likevel... Men da var det ikke økonomi, og det var kanskje en enormt skampelagt tabugrei å gå fra hverandre. Det er nok det. Og nå er det ikke det i det hele tatt. Nei, det er 70%. 70%, det er mye. Ja, det er sykt mye. Det får du finne ut av. Jeg tror i hvert fall vi må snakke litt om det her, for jeg synes at...
Jeg har ekstremt respekt, og jeg er glad i samarbeidet min. Det er ikke noe jeg synes er negativt med henne. Men det er ikke noe ... Drivkraften min og dyr i meg, og alle de tida det er sånn, de blir jo satt litt på vent når du er i en sånn periode som han er i. Ja, ja.
Og det er jo, noen kaller det ego, men det er jo ikke ego, sånn er vi jo bare.
Jeg har jo skrevet romanmanus nå som dykker ned i den moderne skilsmisseproblematikken. Bli, ikke bli, og så videre. Det som jeg fant ut med ekstremt mye statistikk og gurer og alt det dritet der, samsvarte veldig med det jeg hadde følelsen av anekdotisk rundt min omgangskrets, at det er i stor grad kvinner som drar. Ja.
Så jeg er problematisert veldig, så jeg tror det er ofte kvinner i det de enten... For menn stikker bare som regel hvis det er helt...
Veldig få tilfeller er det dame av clean gæren, altså psycho, veldig sjelden. Men hvis mannen finner en ny, yngre, bedre modell, da kan mannen dra. Ellers så drar han ikke. Nei, det er akkurat det jeg sier samme om. Kvinnen gjør det samme, men kvinnen kan også finne på å dra for å finne seg selv, eller ikke gidre å leve det. Mye smartere. Kvinnen kan leve alene, men mannen liker ikke det, ikke sant? Nei.
Det jeg bare mistenker, og det finnes hundre takes på dette her også, men det er bare det som du sa i sted også, det er sånn at når man får barn, og er ordentlig skrudd sammen og har normale verdier, og er et ærlig stykke menneske, så er de barna liksom, det går overalt.
Og det skjer noe der nå, for ikke sant? Mannen er jo ikke nødvendigvis nummer en, trenger ikke å være for damen. Det er ikke viktig for deg at hun tenker på deg som kongen, altså du er hennes nummer en. Du tenker selvfølgelig skal ungene være første her. Men jeg lurer på når mannen
Ikke? Det er viktig for meg. Jeg gjør det med henne. Du aksepterer at hun setter ungene sine foran deg. Nei. Jeg tror, så køtt det sier det, for kvinner er det veldig viktig å være nummer én. At hun føler at hun er din utvalgte. Men når du da erstatter kanskje det at, jeg lurer på som helt
veldig langt ned i det kvinnelige sin er at når du da får en ny nummer en, noe som er viktigere enn henne, så funker ikke det. Hun aksepterer ikke helt sånn på et veldig dypt subbevisst plan. Hot take. Så det er...
Det skal jobbes også, så jeg må egentlig synes at det du påstår er at kvinnen må være over kidsa fra mannens side. Jeg har sett flere parterapauter og skilsmisseadvokater og eksperter som har sagt det bare sånn, du må sette ekteskap på kona di før barna, ellers så kommer det ikke til å funke. Jeg bare tenker sånn, det er jo sykt, men kanskje det kan det være noe i det at du faktisk må sette barna under ekteskapet.
Er det nå? Jeg vet ikke. Skiltmann, for det er jeg. Takk for meg. Ferdig snakket. Jeg er faen for å dypdykke litt sånn i historien. Det er jo... Hva er det du ville prate om? Alt det køddet som har skjedd? Jeg vet ikke hvorfor du skal inn på parterapi og alt det. Nei, jeg vet ikke. Jeg må tenke på dagens problematikk. Livet er hardt.
Livet er brutalt, men det er jo et eller annet du sier at det er jo alle du vil vel fram til at folk prøver å vise at forholdet og ekskap er bra, så er det liksom 70-80% sliter og ligger jo ikke sammen og prater jo ikke sammen, og det er ikke noe romans og det er ikke noe null affection i forholdet, og så bare tuter alle og går liksom som det skulle vært normalt, er på hytta og sender julekort og selfier og gratulerer med dagen kjære, elsker deg og så truller de ikke nei
Det tror jeg er all time low, utenfor alle de jeg snakker med. Jeg tror det var mye mer før. Det er litt morsomt. Så, nei.
Egentlig så tror jeg du bunner ut i alt sammen. Kanskje det er sånn at jeg prøver å manne meg opp til å fortelle alle de galskapshistoriene. Fordi det er jo noe med åpenhet da. Tørre å snakke om ting. Og jeg mener jeg er bannet av bein på det. Prøver å si det som det er. Går det med for mye dritt inn der? Jeg har gjort det selv etter post-covid. Det har vært...
fy faen, det er så mye pest det har vært, jobbmessig. Og så skal du svelge masse kameler, bare for å prøve å få glid igjennom. Og da når du merker, hvem er det du har, hvem er det som er ekte, hvem er det som ikke er ekte, og så skal du gjøre alt på nytt, da tenker jeg at det er egentlig
Det er ikke lyst til å prøve å juge på ting. Jeg klarer ikke å huske hva jeg løyter med en gang. Da må du si det som det er, ellers blir det jo gærent. Livet er gærent med enklere. Vi rydder jo enklere å leve jo mindre du juger. Fordi løgene tar opp. Alle juger jo. Det er det som er meningen. Hele samfunnet går rundt på en løgn. Til og med det offentlige sitter og juger deg rett opp i trynet. De som skal være der for oss. De glemmer hvem de jobber for.
Og det jeg mener, hvis alle går og juger helt enn, da er det ikke rart at du får mye utslitte mennesker. Men er det ikke litt sånn, for at sivilisasjonen skal henge sammen, så kan vi ikke være, vi kan ikke si det vi tenker på høyt, for vi er ikke skrudd sammen. Vi må gå mye mer på fil, da.
Du og alle andre, da sier vi sannheten helt, ja. Men mannfolk har ikke mer ærlig med hverandre enn det man er på tvers av kjønn og kvinne til kvinne, eller? Man kan jo ikke si det man tenker på helt. Jeg opplever jo, når jeg hører hva damene prater om sammen, at det ikke er noen forskjell her. Det er visst blant venner, da. Nei, kanskje ikke. Men jeg tror det går fortere, for jeg ser jo dette her ute, da.
Menn er litt dummere da, litt mindre gjennomtenkt, så vi sier ting fortere. Men når du først er blant venner, så opplever jeg at det kan gå i materie. Men grunner er mye smartere. Det ser vi på grunner-nivå, altså vi har grunnerhøb. Herregud, 99% av de som vi grunner er jo menn. Og
Og 90% av dem går i kunk. Og den ene kvinnen som har lyst til å grunne, klarer det jo kjempebra. Så det er jo en risikovilje der som er mye større. Eller idioti, alt ettersom. Det må komme på en sånn knauskår. Jeg vet ikke hvem av disse knauskårbøkene jeg snakker om, men han driver og snakker om at han hele tiden har lyst til å pule en eller annen privatlærer. Han bare sier sånn, en hver mann
Tør ikke å si høyt at når det kommer en kvinne i rommet, så gjør han en vurdering. Skal jeg ligge med henne? Skulle hun ha lugget med henne? Se på kroppen vår sånn. Ja, vi kan ligge med. Det er det jeg mener med det dyriske instinktet, så det ligger jo der. Det forsvinner jo ikke. Nei. Det ikke ble stille, liksom. Hahaha.
Nei, det tenker jeg... Det har jeg ikke noe problem med å si. Der er jeg bare en mann. Sånn er det bare. Horehus var jo ekstremt mye mer vanlig før. Jeg skjønner ikke. Det der skjønner jeg ikke at ingen har laget film på. Horehus? Altså, på 90-tallet så var det så mye... Altså, det var helt skjut hvordan det var drevet. Altså, at det var mange horehus? Altså, på... Jeg husker liksom... Altså, det... På...
Fy faen, hva heter det der? Du vet når du kommer inn fra den rundkjøringen hvor du kan kjøre inn til Tjuvoldmen og mot Aker Brygge der. Munkedamsveien. Der lå det jo, det var jo, til kongen, der lå det jo to hores vegg i vegg. Med egen resepsjon og meny og alt mulig, og bastu i kjellerne. Det var helt vilt. Det var sånn at du satt liksom inne, det var jo helt sprøtt. Og så det var...
Vi var jo ikke gamle vi i Karøy, vi var gamle, altså 18-19 og sånn, og du har jo ikke begrep på hva du holder på med, det er jo bare helt sjukke uer, det bare handler om at du kjenner feil folk. Det var jo masse kjent folk. Jeg skjønner ikke at jeg har lagt film om det stedet. Baltas har dette.
I Munkedams. Ja, og ved siden av så var det noe som het M69, det var jo sånn, det var Munkedams 69, det var jo bare asiatere. Det var, de lå sånn tett i tett, det var gjennom hele 90-tallet. Jeg kjenner bare til Blaze. Det er jo en go-go-bar. Og det er strippeklubb, det. Ja, ja, det er den mest kjente, den gamle strippeklubbaren i Oslo. Ja. Det er jo bare her. Men altså, ikke sånn da, men det er jo ikke, det greiene her var jo profesjonelt. Ja, profesjonelt, men er det noen horehus i Oslo nå? Jeg spør en annen da. For at du bare sa, ja, ja, ja, visst.
Jeg har vært så lite. Det som er at hele det markedet der er presset ut og online.
Ja, selvfølgelig. Det er jo masse, og det er jo bare kjipt, for det er jo bare masse folk som utnytter vanskeligst tilknytt fra rundt omkring i verden. Men har du ikke hele Tinder også? Det vet jeg ikke nå, men jeg vet bare at da folk kjøper sånne tjenester nå, det er jo bare via nettsider. Og hvis du går på den nettsiden, så er det jo massevis av annonser.
Alt dette er jo satt i system. Det er helt vilt hvor lett det er, og hvor åpent det er. Jeg forstår det ikke. Det er igjen sånn, det finnes ikke. Bare i Sandvika er det flere sånne, som jeg vet om. Damer som holder på sånn. Og så er det jo alle disse her massasjer. Dette har jo vært på TV og alt sammen. Det er jo organisert. Ja, massasjestedene. Vi skal ikke si at vi tar alle under en kam, men de fleste er jo det. Ja.
Det var så jævlig morsomt når jeg satt i et møte med en som leier ut til deg, og liksom skulle forstå deg. Det var jo så hyggelig og sånn. Og så sa jeg bare, ja, han er jo der hele tiden. Det er en sånn kjendis-investor. Og jeg fikk jo, jeg bare, ok, han er der hele tiden. Og det var liksom greit nok, og det var grunnen til at det var Clint da. Men det er jo helt åpenbart at han er der av andre grunner. Ja, ikke sant? Så, men...
Jeg vet ikke, det som var kult på 90-2000-tallet og sånn, da var det jo hemmelig nattklubb og sånn. Når alt utlivet stengte, så åpnet jo de. Vi var jo på massene, men jeg husker en ene på St. Hansen, han var jo morsom til å ha spilt, Petter Belsvik og sånn, han var jo alltid der. En dag så stod alltid alle de karer, jeg tenker meg hva de holdt på med der, jeg sitter og sier hva de holdt på med.
Men det er jo kanskje mobiltelefonen som har gjort at det der er mulig å få til lengre, disse hemmelige klubbene og hemmelige stedene. Altså jeg prater masse med de kidsa, de er ute i skogen. Ja, ja, sånn skogsrave, ja, det er veldig... Ja, og det er jo de som på en måte setter standarden på det her. Og jeg opplever jo, det som jeg synes er veldig morsomt, det går så sa en kar, begynte vi å snakke om knark da, blant unge, for det er jo så mye knark. Men det er jo på en helt annen måte. Og så sa han en, jeg snakket med han i går, snakket med...
Hvis du går på Knark har jo alltid hatt omtrent samme pris.
gjennom alt det liksom det koster så og så mye men så er det da måten folk bruker det har endret seg på ungdommen så som jeg opplever det i hvert fall festmøter med ungdom er et mye mer moderat bruk de gjør det mye men hvis vi liksom holdt på å dro på party sånn det var små så sto du på dasselokket sju om morgenen og var helt bøyas og fortsatte du stoppet jo ikke festen hvis jeg hadde dratt hjem ett to
Det skjedde jo ikke før. Da var det jo en all-nighter og fortsatte. Så tenkte jeg på kokain og sånt. Det har jo vært en fast pris på det i lang, lang tid. Og den har blitt billigere nå. Det er jo ikke som at alle de pusherne har gått økonomikurs. For nå er det jo mindre. I Polen er det ikke et gram lenger. De selger jo mindre for å få prisen ned.
For det handler bare om hva du kan betale for å få deg noe. Og det er så teit. Og det funker da. Så det er både markedsføring og økonomi har de blitt kjempeflinke i pursa. Det var ikke sånn før. Så nå er det jo, det slo meg at det knarken jeg ser nå blant unge, det er veldig mye mer vanlig. Men det er mye mer, holdt på å si, ryddig. Det er mindre utagerende. Sånn som vi opplever det i hvert fall. Dessverre er det jo veldig mye av det.
Ja, i hvert fall den kokain-biten. Kokain og marijuana er overalt. Det ser jeg på de kidsa også. Jeg får jo sånne rapporter fra de som, når vi har vakthold og sånn, når vi har store arrangementer og sånn, så står det sånn, jeg har tatt med litt MDMA og sendt hjem. Det skjedde ikke før, da var det rett i korsotten. Sendt hjem, ja. Så det var litt sånn,
Det er litt sånn, men det de gjør, det synes jeg er kult og kreativt, at de setter opp større arener utenfor, i skogen og sånt. Det er jævlig fett. Jeg synes det er kjempegøy. Jeg har aldri vært på det, men det hadde vært nesten gøy å lage en reportasje. Ja, det kan vi gjøre. Det er en deal. De gutta som setter orgeløs, så kan vi dra med dem. De synes sikkert det hadde vært kjempegøy. Ja, det hadde vært jævlig gøy. Ja, det kan vi gjøre. Ja.
Så jeg så den under COVID da, det var kjempekult, for vi har jo det stedet oppe i skogen, og da var jo det veldig mye. Da var det jo masse parter oppe i skogen der, jeg hørte det, og de gikk langt inn i skogen altså. Det var jo litt kult. Ja.
Jeg liker sånn motstrøms... Det blir en slags underkultur. Fordi dette utstedet, nattklubbene vil jo på et eller annet tidspunkt bli avslørt, og så blir det avskilta, og så blir det rassjar. Men skogen er jo en sykt fet arena. Det er kjempegøy. Ingen kan finne ut hvor det er. Nei, jeg synes det er kjempe morsomt. Og igjen, den skapekraften som finnes bak der, og kreativiteten, den kan vi ikke legge lokk på. Det er jo den vi må omfanne, og så må vi trekke det inn igjen. Og det er jo der...
Nå snakker du litt om 90-tallet, og du snakker om sauna-klubber, tror jeg det heter. Det er jo horus, ikke sant? Alt det greiene, men du begynner å legge lopp på akkurat de tingene der, det er kanskje helt greit. Men du må på en måte omfavne unges kreativitet, da har vi legget til rette for de arenene. Da skjer det jo ting. Det er jo de...
Når vi lager utested nå, så ser du at 40-åringer, 50-åringer, åpere, de har penger, de bruker penger, de er gode kunder og sånn. Men hvis du klarer å få med deg 20-åringene, så klarer du å følge trenden også. Og egentlig er det jo det vi, altså vi danser jo ikke mer. Vi tror vi danser liksom. Noen kan hende at de gjør det den ene gang de går på byen. Mhm.
Mens de kidsene har jo hatt en lang periode nå hvor de står sånn med hendene i været. Men det er jo på vei til å snu litt med de Raven. Og det, sånn boiler room og sånn, er jo det de vil ha nå. De hadde jo drusset så mange nå, det var det de ville ha. Det er jo kjempekult. Da drar du ned til det ekte kliene, og da er det jo dansing, og det er jo litt morsomt. Den der Berlin-kulturen, har den kommet til Norge? For det virker sånn...
Det er jo all nighter party, men det er ekstremt polygamt opplegg. Folk har liksom sex overalt, og det er sånn åpenhetskultur. Men det er Berlin, og Berlin er jo helt vilt. Det har alltid vært sånn. Det trender jo helt. Jeg tror ikke du begynner å få folk som har sex overalt her. Nei, vi er kanskje litt mer norske, men jeg synes det er polygame greiene her, som veldig i vinden virker. Det kommer kanskje litt an på hvem man snakker med.
Jeg har masse sånn arrangement blant unge og snakker mye med unge her, og det er ikke der. De er ganske streite, men de vil jo ha det ekte og enkelt, men ikke noe mer. Det er ikke et stort horehus når de setter i gang.
Hvis det er det du tenker på. Nei, det var ikke det jeg tenkte på. Men kan vi ikke få forenskelseshistorien din da? Det er mange da, men det er jo ikke noe å snakke om. Du kan spare deg til en annen gang. Det er ikke så jævla morsomt da, men det blir jo bare tatt ut av kontekst og alt sammen, men det er jo...
Mange ganger igjen vi kan snakke, Wolfgang, om ting som han har gjort opp gjennom livet. Det synes jeg er veldig bra for min del, at jeg har vært gjennom så mange forskjellige steder, at jeg har fått litt, jeg synes jeg har en viss oversikt over hvordan ting fungerer. Og jeg kjenner mye forskjellige folk fra forskjellige samfunnslag, og det gir meg et visst innblikk i hvordan samfunnet fungerer. Ikke bare ut fra hva andre sier at sånn og sånn er det, men jeg ser det jo på...
de arenene hvor jeg kjenner folk da så jeg tenker at det er jeg har hvertfall sett og opplevd at det lønner seg å være å si det som det er ikke juge for mye så den historien jeg vet ikke hvilken av det egentlig sikter til men det var jo jeg gidder ikke å begynne på dette her nå, klokka sitter her veldig lenge to og en halv da standard episode det her
Det kom liksom ikke inn på, det var veldig mye morsomt. Hva hadde du tenkt å prate om da? Nei, nei, men jeg bare prøvde å tenke hvordan man kan, og det er noe vi bør prate om. Ja, det er det jo. Du kommer sikkert på i bilen på vei hjem. Vi trenger ikke å la det gå fem og et halvt år til neste gang da. Nei, det kan vi finne på nå. Jeg synes det er litt kult å prate om. Det jeg synes er litt interessant nå er, nå går jeg inn i en sånn,
Jeg synes jeg går inn i en sånn kvalitetstid som menneske. Når det er i 40-årene, så kan jeg gå inn mot 50-årene og gå inn mot 60-årene. Det ser ut som det er en sånn periode du kan enten lage deg en sånn negativ, hvor du bare angriper alt, som veldig mange eller noen gjør, eller så kan du faktisk omfanne at du har kommet så langt. Livet er jo ganske bra.
I den alderen vi er i. De fleste av oss er jo ok i helse. Man har opplevd en del ting som er kjipt. Man har mistet familie, venner og sånne ting. Så jeg er ganske takknemlig for at jeg har kommet hit nå. Og bestemt meg for at de årene her må jeg bruke med positivitet. Og mye av det handler kanskje om å gjøre et oppgjør litt med seg selv og tørre å omfanne den du er og være den
være den i sitt hele da. Da tror jeg det er ganske komplett, og da fordrer det kanskje også at du er helt åpen, tenker jeg da. Så lenge du har stien din sånn tålig ren da. Så jeg tenker at det er jo ganske mye man kan fortelle
Det er ikke alle som har levd sånn og gjort det, men jeg har jo vært innom ganske mange arener med mange forskjellige mennesker. Også folk som sitter i ganske solide posisjoner nå. Og jeg tenker at de menneskene jeg synes jeg får mest respekt for er jo de som kanskje tør å fortelle om de tingene de har gjort. Altså, jo mer ærlig du er, og det ser vi jo på de unge som kommer frem og tør å være den de er, da.
Sånn sett burde man jo snakke mye om hele alt sammen, men det er bare så kjedelig å bare ta noe som en sånn sviptur innom. Det er ikke at jeg har gjort så jævlig mye, men det var jo det å være ung på 90-tallet, det var jo en ganske fe ting.
Jeg er veldig glad for det, egentlig. Vi gjorde jo sykt mye kødd. Og så tenkte jeg, når vi var 14-15 år, da var ikke ekstensivt lovlig engang. Det var overalt. Du kan tenke deg, det første Prodigy-konserten i Oslo var ikke mer enn 15-16 år.
Da sto vi og ravea på det. Det var jo hele min eskaleringen i voksenlivet. Vi hadde jo null peiling på hva vi holdt på med. Ingen hadde peiling. Og alle var i godt humør. Det var jo kjempe... Det var jo ikke noe med helt annen tid. Nei, jeg skjønner ikke. Du ser litt sånn... Hva heter det? Kids in Crime? Synes jeg er en ganske kul serie. Har du sett den? Har ikke du sett den? Nei. Den spiller jo litt på den perioden der. Og det er jo egentlig sånn det var.
Det er ikke feil. Det er litt morsomt når du ser den. Er det en norsk serie? Ja, jeg fikk på TV2. Fett musikk. Ja, den er... Sesong 1 var kule enn 2. Men poenget mitt er jo bare at jeg synes at i den perioden nå så er det jo mine venner nå, i den alderen vi er i nå, de begynner jo å komme opp i... De får jo ledeposisjonene i samfunnet.
Ikke sant? Du ser de som begynner å nærme seg, de som er litt eldre enn meg, de som kjenner det sånn, plutselig så er det direktøret her og der. Den generasjonen som er litt eldre enn meg nå, og mine, de begynner å nærme seg, ja, de som kommer inn i, de som er politikere, er gjerne folk du kjenner fra før. Liksom, Abudraya har vokst opp på Bekkestad, altså vi har godt omtrent samme linje, begge to. Han har vært ganske ærlig, jeg synes jo han var fint med boken sin og sånn. Men,
Det er veldig interessant å se på de folkene som har vært villige til å ta med seg noe av det de har erfart i den perioden, i jobben, eller ikke. Og det synes jeg er veldig viktig at vi må gjøre. Jeg har ganske mye lærdom opp gjennom her, og mennesker som har berikt meg med det ene og det andre, som jeg tar med meg videre inn i de tingene jeg holder på med. Så hvis jeg skal inn i å gjøre noe politisk, og politikken er interessert til å ha meg med på det, da må jeg for faen være ærlig på det, og stå på det.
Det er jo viktig at da bør man jo blåtlegge seg litt. For ellers så blir det jo bare føkt. Jeg synes det er et veldig vakker ord, ja. Tilakforedring. Jeg synes det. Jeg svamper det til meg her, kjenner jeg. Ja, men det er ikke så skummelt. Du må jo flyte litt når man snakker om det. Så nå har vi snakket mye om sånn som jeg opplever ting i dag.
og vært innom noen temaer og sånn, og jeg synes at min utfordring, som var deilig å prate om, er jo sånn som det jeg opplever hvor jeg får konkurrerende, jeg må drive konkurranse med de folkene som skal hjelpe deg. Det funker jo ikke, ikke sant? Er du i et dårlig forhold, du er i konkurranse hele tiden, det funker jo ikke. Og offentlig urettferdighet og sånn, det funker ikke. Det skal være et rettferdig og åpent samfunn.
For min egen del så prater jeg gjerne i timesvis om hele livshistorien og alt det har vært innom, og hvorfor man er der, og hva som har skjedd på veien. Jeg var jo klin, hakkersprø synes jeg selv, og alle andre. Men det har jo ikke vært kip på en måte, men det har vært innom mange kiparener. Folk er jo drittsekker, ikke sant? Men de fleste er jo ganske greie, og det er så lite som skal til, før det vipper over på en...
Ting går gært hvis du er ute og leker deg i de miljøene hvor det er mye rart. Har du gjort noe i noe som helst i livet du angrer på? Jeg har egentlig bare, hva heter det for noe? Fortenget alt sammen. Angrer du på noe? Nei. Jeg har ikke tenkt på det som angrer, men jeg har gjort sykt mye idiotiske ting da.
Jeg tenker man kan angre på kort sikt, men på lang sikt så er det sånn helt meningsløst å angre og be det har jo formannet til den du har blitt. Det er det jeg mener, altså sånn å være hos deg og prate uten egentlig mål og mening, det kan man jo angre på. Kortsiktig anger, så jeg skulle ikke drukket så jævlig mye på lørdag og sagt de tingene, det kan du angre på. Men langsiktig angering kan du ikke drive med. Nei, nei, og når du sitter og flørter med folk og holder på, og liksom når lysten begynner å ta over fornuften og sånn, sånn kan man jo angre på, men det er jo
Hvis du gjør noe gært, jeg har ikke tråkket av streken med, altså jeg har gjort veldig mye dumme ting, selvfølgelig er det ting i retrospekt som jeg kanskje ikke burde ha gjort. Men annerledes? Nei. Det er jo den jeg er da. Så liksom, når vi var små og drømme, da gjør man jo dumme ting, men jeg tror ikke man har forståelse for det, det er ikke tilrettelagt for deg å skjønne det. Og da skjer det jo ting da.
Skal vi legge et like forbål her, hvis jeg snakker om irreversible ting som død, drap, det må vi holde litt borte for. Det er lov å angre på. Det er greit. Det gjør andre mennesker ordentlig vondt. Jeg vet egentlig ikke hvordan det der funker, men jeg tenker på helt sinnssyke folk jeg kjenner, som virkelig har gjort helt sinnssyke ting. Det ser ikke ut som det er noe anger der. Nei.
Og det er veldig rart. Altså kriminelle ting og... Kverka folk, da. Kverka folk? Ja, altså helt hakkesinnssyke folk. Som har fortalt deg i historien om at de er kverka folk? Man vet jo. Også det er jo... Eller... Altså åpenbart ikke er greie folk, da. Men du skal jo ikke lenger ut til... Det er jo bare å lese historikken til en av de større kjente folk, da. Det er jo ikke noe...
i troen på at du gjør noe riktig, så kan jo noen være villige til å gå over lik. Og mange har gjort det. Det er noe med mindsetet der som ikke er helt koblet sammen. Da kan man spørre seg, hadde man gjort det selv hvis man er så på omisjon, at man ikke tenker over det? Jeg vet ikke.
Jeg tror ikke man skal helgjøre seg selv så utrolig at du er bedre menneske enn noen andre. Jeg tror heller ikke det. Alle i gitt situasjon hadde jo blitt den nasesoldaten. Ja, jeg tror også det. Du vet ikke her i dag hva som er riktig om 100 år.
Du vet ikke, Per, i dag, hva folk vil sette pris på fra dagen, eller fra vår tidstid, om 100 år. Jeg har lyst til å bli dømt av fremtiden. Du har lyst til det? Elsket i samtiden, dømt av fremtiden. Det kan du fort bli, da. Eller er det bedre å bli elsket i fremtiden? Du kan jo fort bli den der, om en del år, som de snakker om den mannegjengen.
som synes og sunner på seg selv at de måtte ut og klage i det offentlige. Fy faen, det ender opp med. Dritrik. Hvis du tar hele verdensbildet, så er det den 0,01 prosenten som er det beste i hele verden. Vi har det kjipt. Hva foretrekker du hvis du måtte velge, du kan ikke være indiferent til dette her, vil du elske deg samtiden og hate deg fremtiden, eller vil du bli hatet av samtiden og elsket av fremtiden?
Spørsmålet er det, så jeg vet ikke om jeg lever i fremtiden. Alt som handler om nåtiden, tenker jeg er best. Nei, etter din død da. Når jeg sier fremtiden etter din død. Filosofisk spørsmål på tampen. Filosofisk spørsmål. Legget sin min er ikke så viktig. Jeg tenker, jeg må bare legge til rette for kids, så er det bra. Samfunnet må ha det bra. Neste generasjon!
Jeg får kjøre elbil og hva er det han sa? Om 100 år så kan du si at jeg prøvde å redde samfunnet. Jeg hadde kjøpt en sånn der fem kroners pose på Kiwi. Og handlet i den. Handlenett. Det er godt opp i pris nå. Jeg betalde 6-5 kroner. Ja, men jeg mente sånn handlenett. Du ser jo alle i butikken som går med sånn hamelse som handlet hjemmefra og tenker at det gjør samfunnet en god tjeneste. Er det ikke bare for å spare penger da? Er det ikke det protestet? Jeg vet ikke. Og det er bra det at de gjør det. Men det er jo bare hvis de setter seg inn i en sånn
Enorm bil som må byttes ut om fem år. Det blir så teit. Du må betale fem spenn for pose på butikken, og så er det gratis gjennomsiktige poser i enden av kassen. Er det det? Ja, du kan putte det opp i ti små gjennomsiktige poser hvis du vil det. Kona som handler, så har jeg ikke fått med meg det der. Åja, ja.
Sånn er det. Akkurat på butikken på 5-6. Jo da, på fredager. Eller onsdager, når det er sånn gutteklubb. Det er alltid gutteklubb på onsdager. Da var jeg innom. Kjøper en ull. Så da, den prisen kan jeg. Men jeg vet ikke, det handler ikke om å bare gjøre det beste vi kan akkurat her og nå. Vi får ikke gjort så mye mer. Vi kan jo sitte og prate oss bort, sånn som man gjør hele tiden. Det er de fire leveregler. Ja, hva er det?
I klart tale. Det er egentlig det du sa. Ikke ljug. Også ha ære bak orden dine. Ikke ta ting personlig. Alt gjør ditt beste. Og den fjerde. Helvete, hva er det for noe? Husker jeg aldri. Kjempebra, disse fire reglene. Tre av fire jævlig bra regler. Du vekker det. Jeg synes du lever etter alle de, jeg nevnte det i hvert fall. Jeg synes jeg gjør det. Jeg prøver så godt jeg kan. Og nå har jeg hatt noen år som har vært helt for...
Helt kriset, altså. Jeg har vært så jævlig etter covid på alle mulige måter. Og det er bare... Det er sånn, det kan jeg ikke ha det, altså. Jeg gidder ikke, altså. Jeg orker ikke å sitte og se på det. Og jeg ser ikke noen grunn til at jeg skal forholde meg til de folka som bare er skipet heller. Det er ikke noen grunn. Før så hadde jeg et mye større behov om å være likt overalt. Der efter du sier vi ikke tar ting personlig, da.
Så lenge det ikke er kjip, liksom, så har det ikke så mye å si. Det er det samme om det liker eller liker, da. Og jeg synes ikke jeg er kjip heller, så da er det greit. Ja, nå har jeg en. Fjerde. Aldri gjør antakelser. Ja, den er vanskelig, da. Jeg skal ikke anta at du er gay. Hva mener du? Jeg skal ikke anta dritt og folk, da. Jeg skal ikke anta... Men gjør ikke du ganske mye antakelser? Jeg vet ikke, ja.
For eksempel anta at andre folk har dårlige tanker om deg. Eller anta at folk snakker stygt om deg. Eller anta at folk skal ta det. Nei, de gjør ikke. Du har klart å vipe det helt ut. Du har aldri gjort det. Det skal jeg ikke si at jeg ikke har gjort. Jeg kan godt si at jeg tar ting personlig, men mye bedre på å ikke ta ting personlig. Ikke anta ting. Heller bare spørre.
Ja, det er kluet, jeg er helt enig. Og så da må man tørre å spørre. Og måten å tørre å få det her til å funke, det er bare å være ærlig. Hvis du antar mye, så tror jeg det er tørbelig å være passiv-aggressiv. Du tør ikke å spørre, du tør ikke å ta det opp, og spør du passiv-aggressiv. Jeg har snakket om sånn parforhold også. Det ender jo ofte at det blir en full eksplosjon, fordi man ikke snakker om det. Og jeg mener, heller tørre å stå i dritten og prate litt, altså bli ferdig med det,
enn å la det bare gli, for da bare antar man. Hva tror du med Kasper Seip? Han er psykolog, han har hatt en del mektige folk som klienter. Han sier at parterapi, det er bare hun som drar han inn i det hver gang. For hun er misfornøyd med noe, han må sitte og høre på det. Han har jo vært parterapaut og sier at det funker ikke. Det er bare å glemme det, det er bokast av penger. Det er ganske forfriskende. Jeg lurer på hvor stor business det er, det bør du sjekke ut. Det er et faen industri, altså.
tenk deg at du er på liksom på desperasjon da liksom det er jo livet er ferdig med å rakne klart tusenlappet betyr ingenting du må jo bare nei det er helt riktig du må jo bare å shit det var dyrt ja ja fem tusen for en time det var ledig kost for det fy faen
Det er verdiskapning. Det var så jævlig fett. Jeg hadde en psykiater som jeg gikk til. Såpass? Da var jeg ikke så gammel. Da skjedde så jævlig mye turloss i den perioden. Og da var det bare, jeg husker jeg sovna mens vi pratet. Da følte jeg meg mye verdt. Det er jeg ikke enig for. Da har jeg hørt mye drøyt før da. Man sovna din historie.
Nei, jeg tror han var bare ferdig, han pensjonerte seg samtidig, han hadde hørt alt. Og fengselssikkerheten? Nei, det var jo rett før. Og etter. Og ja, det var hans søvn egentlig for skyld, han kunne holdt deg unna.
Ja, det var det. Helt klart. Hva skal vi prøve å legge inn i planen for neste plass? For du kjenner jo jævlig mye folk med historisk kriminelle folk. Men jeg kjenner jo morsomme folk, vil jeg si. Halvkriminelle folk? Jo, men det blir ikke... Alle har en kjærlighet til å synes det er spennende å høre om kriminelle, men du synes alle folk er jo spennende. Det er jo liksom bare at det er litt sånn...
Jeg husker jeg hadde en kompis som var i Kjelting, og så skulle han bli lovlydig, og så sa han det bare for å sette litt på spissen. Han kom til meg og skjønte faen ikke hvorfor
Han synes det var mye bedre å være kjertning, for da var i hvert fall alle ærlige. Og derfor mente han at det var så vanskelig å få til ting som å drive lovgivere og drive business. Fordi at alle kødde jo med det, det offentlige kødde med det, og det er jo bare løgn, og de har jo ikke noe tillit eller noe som helst, så du blir jo på en måte kjeppjagt hele tiden da.
Sånn sett er det jo noe fint med de miljøene som på en måte, og når du sier kjertling så er jo det et vitt begrep, ikke sant? Det kan jo være han fyren som snekker i bad ut og får litt penger i lomma. Da har du kjertling ifølge samfunnet. Men det er liksom noe fint med det å bytte tjenester. For å si det i all enkelhet da. Og jeg synes at det er av alle de menneskene jeg har møtt opp gjennom livet,
altså utelukkende, så er alle de som har levd litt på kanten på en eller annen måte, mye mer befriende å være sammen. Ja. Mye, mye mer. De har en helt annen tilnærming til livet, og ofte så er det de som har hatt minst, som har gitt mest. Absolutt. Jeg husker jeg jobbet på video-shoppa da jeg var ung, oppe på Brobekk, vet du hvor det er? Brobekk oppe i Bjerkebanen. Og da var det jo, da jeg jobbet på video-shoppa, det var ikke gammelt, det var dritmorsomt. Og da var det jo
Der ble jeg kjent med masse folk. Videoshapper i gamle lager, det var jo sånn, der hang alle sammen. Der hang kjeltringene, og der hang navbrukerne, og det hang der. Og så var det bjerkebanen, og rett bak videoshappet var det sånn høye blokk. Og det var jo sånn kommunal blokk for alle de som sleit da.
De hadde jo aldri penger, så de kom jo alltid inn der og krita, og så var de på bjerkebanen og spilte på hest på trav. Og hver gang de vant, så kom de, og da fikk jeg sånn 100 kroner. Altid sånn i lomma.
Det sier jo litt da. Hvis du ser litt hvordan mange av de elever, så er de viljen til å gi mye større der, enn hos alle de andre. Da var det jo videoshoppa, så var det flamenco pizza, så var det en butikk, og så var det sånn. Alle vi drev å bytte. Vi drev å bytte varer hele tiden. Det var egentlig ganske kult. Jeg kunne jo egentlig ikke gjøre det. De lagde jo gratis videoer om meg, så fikk jeg gratis pizza, så fikk jeg gratis kebab. Sånn holdt vi på hele tiden. Ja.
Og det ga meg jo et enormt nettverk med alle disse folkene her da. Det morsomste var de cigøynefamiliene, for de hadde jo alltid en yngste som kjørte bilen. For de var under 15. Det var altså 7-8 stykker i Mercedesen. Og det var 14-åringer som kjørte bilen. Det var så kult altså. Når jeg kom på tid og skulle ha rass her, så gikk alle løpene inn for så mye pushing av dop. Og så gjenter de da gykknark i videokommerne. Rambo 3! Ja!
så var det masse knark inni det videokommeret det var fett oppe på Brobøk så du ble skrivene mye av dette greiene her da det var helt kongen en annen ting han som drev Flamenco Pizza han var kjempekul vi ble gode venner han var kjempeflink
Flere av kompisene mine jobbet der, og han hadde jo en Mercedes SL, det var jo min favorittbil, og jeg fikk jo låne den. Sånn holdt det på hele tiden. Og det er en helt annen mentalitet. Her nede så verner vi veldig om verdiene våre. Nå synes jeg i samfunnet i dag, det er ikke noen åpne dør, hvis noen ringer på døren din, så er du jo livredd.
jeg har jo liksom vokst opp et åpent team, og vokst opp litt åpne armer, og alle de kulturene som jeg møter, og veldig mange av de med minoritetsbakgrunnen som jeg har, er jo veldig åpne. Og de er veldig ærlige også. Altså,
Jeg synes det er veldig fint. De prater jo om alt sammen da. De er ikke dømmende. Jeg får jo inntrykk av at hvis, sånn som jeg sitter her, jeg synes det er litt irriterende hvis jeg gjør noe feil, businessmessig eller et eller annet, så blir jeg veldig fort dømt. Men jeg får jo nærdom som er jo helt sinnssyk. De andre har ikke vært borte det, ikke sant? Og det gir jo meg en helt annen respekt for neste mann og min erfaring til å hjelpe neste mann da. Det er jo det som betyr noe. Altså jeg forstår ikke, når jeg ser musikkbransjen, eksempelvis når jeg jobber med, nå har jeg jobbet på en del...
bra ting da, som vi har tenkt å snakke om snart, sånn offentlig, da hele den prosessen, så har det vært andre aktører på de samme aktørene som ikke de vet at jeg har sittet og jobbet med i bakhånd. Og så forteller de meg alt hva som de har sagt da.
Det er så mye drittprekk. Hvem er disse folkene som prater om det pisse? Det er ingen av dem som har gjort noe selv. De jobber gjerne i et eller annet større... De store musikkeselskapene eller filmselskapene er nesten på like linje med en kommune. Hvis du tar Universal World, så er det kjempebra folk alle sammen, men de er jo føndet internasjonalt. De må tjene så og så mye penger. Klart de har peiling på ting, men de sitter jo ikke på offerhus og hjem for å få ting til å funke.
Skjønner du hva jeg mener? Og når du får høre da fra folk at de har sagt det og det, og post på det og det og det, så begynner du liksom å lure da. Hvilke grunnlag har du for å fortelle det? Det blir som en tredjedivisjons fotballspiller som skal guide en fyr som har fått proffkontrakt i Premier League. Han har jo ikke peiling. Ja, men det er jo å sette det litt på spissen da. Jeg merker at jeg blir helt sånn opprørt over...
opphørt over hvor mye kunnskap folk tror de sitter med, og at de kan tillate seg selv å være de som skal fortelle alle andre hva som er rett og godt, uten at de har gjort noe feil, uten at de har vært borte i noen miljøer, uten at de har sett noen ting. Jeg kødder meg for hvor mange kompiser jeg har som er sånn discovery smarte, liksom.
Det er greit at du lærer mye med det, men det kan sitte deg og meg å prate om det, men når du sitter i en maktposisjon og bruker det, da har du antakelser igjen. Basert på det, så antar jeg det. Men du er ikke ute og har opplevd noen ting. Nå er det en hel haug, jeg setter ikke på nærdrum, det må vi snakke litt om, for det er jo
Det er en haug med nordmenn som elsker det, og det er jo kjempekult, for de er jo veldig annerledes og sånn. Det der er pure business. Det er penger i bånd her, og det er
Jeg vet ikke hvor langt jeg skal dra av den der, men det er jo litt sånn. Bare penger? Altså fordi det handler om å selge malerier, ikke lage TV? Jo, det synes jeg. La oss ikke dra den for langt, men jeg skal bare si at det er jo noen mennesker her som har vært med å bygge opp nærdrum som en kunstner. Og det har jo vært skrevet om i aviser og sånt. Dette er jo folk som har jobbet med og gjort de tingene som de også har holdt med som
Veldig ofte så leser de om folk som blir ansett som kjeltringer fordi de har hjulpet andre kreative mennesker opp. Dette har vi snakket om kanskje før også. Det er jo rart at de skal se og tro at hvorfor tror alle de folka er at de kan gjøre det best når det finnes andre folk som har en erfaring og vet litt mer om folk. Jeg vet mye mer
Jeg har et mye større grunnlag for å uttale meg om forskjellige samfunnskulturer enn de fleste jeg kjenner. Jeg har et mye større grunnlag for å uttale meg om hva folk liker enn de fleste jeg kjenner. Jeg driver med dette hver dag. Vi ser på statistikk, vi ser på gjenbruk, vi ser på salg. Det er på mange arener, mange ting vi holder på med. Jeg kan danne meg et bilde av hva folk egentlig er interessert i og hvordan ting endrer seg. Og hvis vi snakker om ungdom, så er det neste gjeng ut
Jeg vil si at du har, når du ser, det finnes selvfølgelig mennesker som har utnyttet folk i en vanskelig situasjon, det er helt sikkert. Det vet jeg ikke, jeg vet ikke om så mange caser som jeg kan ta opp unntidssettingene som eksempel, men jeg overrasker meg litt når du ser igjen og igjen hvordan folk får en sånn hype og blir liksom veldig folkekjære for en periode.
Og liksom gi uttrykk for at de har gjort alt selv. Det kan være... I Norge så er det sånn klassisk, du har nærheden hver gang du møtes, du har masse sånne programmer. For du får et innblikk i folks hverdag. Men du har jo en hel gjeng bak deg, som kanskje har fått de frem og opp da. Og det er liksom klassisk norsk at du liksom kommer til et punkt hvor...
de liksom enten er kjeltinger, for de har beskudd seg på økonomien til disse folka, eller at du har glemt at det var faktisk de som dro det opp, eller du tenker at de er så geniale for de har funnet på det og det, men det er jo egentlig andre som har funnet på det, for de jobber med det hele tiden. Og det er det egentlig, i forhold til de tingene vi har jobbet med, for det har holdt meg litt unna det
Jeg har ikke ment så mye offentlig, og vært så mye delaktig i de forskjellige arenene rundt de tingene her og sånn. Men jeg hører jo og ser jo og jobber med dette hele tiden. Jeg hører jo hva alle andre prøver å fortelle alle de unge vi setter opp selskapet med. Det er helt sinnssykt. På eksempler da? Nei, ikke akkurat nå. Det må vi spare til episode 700. Nei,
Jeg synes at det er interessant å se på at det er at du har mennesker som kanskje har prøvd å gjøre folk offentlige, prøvd å gjøre folk kjente, så vil ikke de artistene eller kunstnerne eller kreative sjelene eller grunnerne, hva pakker, bli det. Og så plutselig kommer de til et punkt hvor de må gjøre det for å få opp en bussen. Og da blir det jo plutselig helter. Og så får andre en...
masse kritikk da sett på sånn grådøy eller noe fordi de har brukt halve livet sitt på å prøve å få det opp en sånn bit som det der tror jeg også da blir jo plutselig kanalen også litt sånn kanskje en offentlig arena da hvis du skjønner hva jeg mener kan du ikke ta det nærdrum eksempelet bare for at du kan sette liksom eksempelvisere det du prater om nå så blir det litt lettere å skjønne det ja, ja, ja
For du har sagt det til meg på telefon, så hvis du skal si det nå, så er det jo... Jeg synes det er kjempeborsomt, bare så jeg har sagt det. Jeg synes det er veldig gøy å bli invitert inn i en sånn verden, og det er kjempespennende spesielt og sånn. Men i den casen der, så synes jeg det er...
Litt rart, her vil jeg forsvare de som har jobbet med Nærdrum tidligere, og jobbet Nærdrum opp tidligere, og kanskje har gjort verdt med å gjøre Nærdrum til det Nærdrum er i dag. Altså gallerister? Ja, det vil jeg forsvare. Det var jo en kjær artikkel om det i Kapital også, om
om det at han sank i verdi etter at de sluttet å jobbe sammen. Og der ser jo jeg, dette er jo ting jeg har hørt om før, for jeg har jobbet med folk som har jobbet med nærdrum, og det har jeg hørt om før, at de skulle lage et sånt nærdrummuseum, de skulle lage alt det, og så gjør jo de det nå. Og der tenker jeg at det er kjempefint, gjør hva du vil, men det er jo en annen story bak der, og det burde man jo kanskje hedre litt også, de personene som har prøvd å jobbe opp det. Og det er litt det jeg...
Men Odd Nørdeberg har vært i konflikt med tidlig samarbeidspartner. Ja, det har jo vært omtalt i media og andre steder. Så det var jo mye av det samme som jeg opplever det. Og da blir ofte historien eller legasien, den store kunstneren har blitt lurt av den vanlige historien ofte gjennom det kreative verden. Ja, og det er ikke riktig.
Og det er litt det jeg mener med det der, hvis jeg ser på ting nå, så at du får, hvordan skal du klare å bygge en bygge en arena eller en bransje innenfor kreativ næring og tech og grunnerskap og whatever, hvis det er sånn at du offentlig skal inn der og diktere hva som er rett og galt og du ikke samarbeider med de private som på en måte har noe på gang da.
Det kan gå til at Nørremen hadde vært en enda større kunstner internasjonalt nå, for vi glemmer hele tiden det her i Norge. Hvem er det vi skal tenke internasjonalt da? Hvem er det vi konkurrerer mot? Det er jo ikke andre nordmenn. Vi nordmenn kunne dratt hverandre opp sammen da. Vi konkurrerer mot de der ute. Og det er jo et helt annet grunnlag for å lykkes. Det er jo mye mer mennesker. Det er jo mye større arener.
Og det er mye større konkurranse. Men sier du i denne forholdet kreative kulturdiscipliner at man bør i største grad tenke internasjonalt fra dag 1? Du må jo lytte til de du skal få frem. Men der hvor de menneskene vil opp og frem og ut da. Det som vi jobber med nå i samverkanen er jo opp og frem og ut. Prøve det på nytt, ikke sant? De folka vi jobber med opp og frem og ut. Og de tipsene de får ut og kring fra andre aktører her som jeg får høre om,
Det er liksom, hold deg her så kan vi tjene mest penger på deg. Og det er jo de instansene som må prøve å motarbeide den der potensielle veksten internasjonalt da.
Ja, men at det er aktører som, nasjonale aktører som prøver å ta oppsidene dine, for du vil jo ha et sånt oppsider som er sky is the limit-typ, ikke at jeg skal erobre Oslo eller Norge, er det liksom poenget? Ja, ja, det er det jeg snakker om. Hvis det er internasjonalt grunnlag for å lykkes, hvis vi mener det, eller de som jobber med det mener at det er det, og de aktørene du jobber med vil det,
Da må du jobbe til det internasjonale markedet, ikke det norske markedet. Da kan du ikke strande i Oslo liksom. Nei, de har jo gått nå i evigheter og vært veldig negativt i norsk presse. Og har aldri vært med på det. Og det har jo tidligere gallerister jobbet veldig for han da, og holdt han i skjul. Og plutselig når du står på barbakke, så er det plutselig åpner hele greia for å markedsføre sitt museum da.
Men har det gått dårlig for Nærdrøm 10-20 år? Nei, det vet jeg ikke noe om. Det tviler jeg på. Jeg tror det har gått helt ok bra. Han er jo fantastisk. Alt er jo bra der, men han får jo... Det jeg dermed vet var at han hadde en større boom før, internasjonalt. Han hadde større interesse rundt han internasjonalt, og det var jo folk som jobbet for å få dette her.
Internasjonalt for at han er flink er det jo ikke noe tvil om. At han er nasjonalskatt er det ikke noe tvil om. Alle disse tingene er det vel liten tvil om, men noen må jo få det opp og frem også. Det må vi jo anerkjenne, tenker jeg. Og det er litt tilbake til alt det vi begynte med. Det å ha folk som prøver å få ting opp og frem, ikke motarbeide. Gå inn og jobbe med det, for da trenger du ikke 10 000 mennesker ansatt for å flytte papiret. Jeg tror ikke de blir lykkelig av det heller.
Ja, men er du ikke enig? Jo, jo. Jeg synes det er en masse bra poeng her. Jeg skal ikke si... For min del har jeg gått så mange år og vært på så mange arener og lært så mye om mennesker at jeg har fått en viss peiling på å kunne skille... Jeg ser veldig fort... Det er flere ganger jeg har tatt meg i at jeg involverer meg i folk jeg egentlig vet ikke lønner seg å involvere seg i. Ikke fordi jeg er gærne eller sånn, men bare fordi jeg ser at de har kanskje ikke den...
Det som skal til da, i forhold til de tingene jeg ønsker, og da er det jo ikke noe vits egentlig å involvere seg i det. Hvis det er å kvare noe business eller ansettelser, eller hva det må være. Og det er en bra ting med nå, er jo at man får igjen litt mer energi og drivkraft, og har brukt alt for mye tid på å liksom på en måte...
etter COVID på alle arener. Den biten, når den forsvinner nå, så er vi tilbake til det Sande meg, og da hele veien har jeg jo ivaretatt nettverk, og de ekte vennene, og på en måte vært der hvor graserota er, for å si det litt sånn flåst, men du ser jo hvor pulsen er. Og jeg bare ser parallelt med alt dette her, så er det...
snevres bare Norge mer og mer inn, kontra når vi begynte så var det litt sånn på vei ut. Det er jo masse spennende her, og så er det mer og mer, vi sier at ting går bra, men det er jo bare naturressurser. Det er det som gjør at ting går bra, og det betyr jo masse for økonomien vår. Gründerskap går jo ikke bra. Jeg har jo masse kvadratmeter jeg har leiret til gründere. Det ringes jo ikke ned.
på det. Jeg snakker med alle eiendomsfolk, og det står masse kontorer tomme. Bare på Fornbør er jo halve Fornbør tomt. Det er jo fordi det er ikke noe grunnerskap. Det er jo bare løgn, så sier de det. Og så er det litt sånn, vi vil arrangere mer. Vi vil gjøre mer kultur. Jeg vil kunne gjort masse kultur, men da er det nødt til at noen blir inn på spleiselaget. Og det sier politikerne, og det sier jo befolkningen. Vi vil gjerne ha mer privat kultur.
Men det offentlige tar jo alt selv. Og så blir flere og flere arenaer å leke på seg på, som blir bare tommere og tommere. Det funker jo ikke, ikke sant? I den biten her sånn, så er det jo snakk om at du må jo få tak i de menneskene som klarer å løfte dette ut. Og det skal jo ikke være regjeringen. Det er jo de som sitter og løfter dette ut via olje eller fisk eller hva pokkerne måtte være. Det er jo helt pointless.
Jeg nikker det. Ja, ja. Så det er igjen den kreative bingen. Du kan liksom forvalte rett og slett toppstemning. Det er en måte å gjøre det på. Forvalter interessene til en person og passer på at det funker bra. Eller du kan være med å skape og bygge denne aktøren stor.
Hvis denne aktøren vil det, eller de aktørene, de artistene, de kunstnerne, de gründerne, da må jo de ville det. Det er jo det jeg brente meg på før, at jeg har hatt så sykt mye engasjement og har lyst til å gjøre noe. Det er egentlig glemt å høre hva andre vil. For det er ikke sikkert de vil det. I musikkbransjen er det en av de amerikanerne jeg jobber veldig mye med,
som gjør det veldig bra. Han har vunnet masse grammar, og vært ekstremt opptatt av talent, og har vært masse hos oss. Kommer tilbake her nå. Og han var jo med på den første bølgen, for å kalle det det, av nordmenn som begynte å, innenfor vår tid i hvert fall, få til å ha skrevet med flere.
Jeg ble kjent med han gjennom Manuel og Nico og Vince, ikke sant? Og da var det veldig morsomt. Nå snakket jeg med ham rett før jul, og så var det jo skikkelig god jul og all ditt og alt. Og han
Og så klarte han sånn, hva er det dere driver med der borte liksom? Hvem mener det sånn? Jeg har jo alle disse her på Instagram, men det eneste jeg ser, det legger ut, er båtturer og matlaging og hytter og skiturer. Det er ingenting. Jeg jobber ikke sånn. Han var helt sånn. Og han hadde liksom jobbet med, han hadde jobbet med alle historier i Norske. Så ikke vitsen å nevne han det. Men alle disse her som han var kjent av i den perioden, og mange av de vi jobbet med, er helt satt ut.
Ingen der borte snakker om de lenger. Men er det fordi at de showcaser ikke at de jobber, eller at de rett og slett ikke jobber? Forskjellen er jo bare at vi har det ganske digg. Vi har hytta, vi har båten, vi har tid til å stå og kokkelere, de spiser jo ute. Det er jo en helt annen mentalitet. Vi har tid til å dra på ferie, vi drar mye heller på tur på hytta med kompiser enn å jobbe. Disse folkene her er jo superdedikert.
Og de har jo en bransje rundt seg som de anerkjenner, som jobber hardt for at de skal holde møntet oppe. Da får du liksom superstjerner, da får du muligheten til å grunne videre, da får du muligheten til å etablere arener hvor folk kan vokse. Idretten har jo gjort dette hele tiden. Hvis du går inn på Instagram til Håland,
Så står ikke han og kokulerer og lager mat med dama og drar på seiltur og er på hyttetur med gutta. Det er jo bare fotball og sponsorting. Og det sitter vi jo bare og hedrer. Den korte kulturlivet, å nei, her skal vi kose oss. Vi har det så bra til den sultne kunstneren, den finnes ikke lenger. Nei, den finnes ikke, og så skal du liksom forsvare det. Du er ikke villig til å
Du er ikke villig til å la, eller de menneskene som er villige til å offre alt for at du skal lykkes, og jobbe med deg døgnet rundt, altså hvis jeg hadde tatt timebetalt for mange av de jeg har jobbet med, hadde jeg tjent fem kroner i timen. Hadde ikke tjent det, hadde jeg betalt for å jobbe med dem. Og så er jeg liksom kjip.
Fordi jeg jobber døgn rundt for at du skal ha suksess. Så det funker jo ikke. Jeg bruker jo det nettverket, jeg varetar det nettverket. Det gir jo tillit til meg. Hvis jeg sier at her kommer det noe bra, ok, jeg kommer for å finne ut det. Men det er jo, du må skille mellom det der, ok, jeg skal ha det gøy å leke, og jeg har lyst til å lykkes å få det til.
Da er det tilbake til hva tjener Pep Guardiola? 300 millioner i året. Det er sinnssykke summer. Han får disse til å lykkes. Hvis Åland sa at ikke faen om jeg skal spille spiss, jeg skal stå i mål, da hadde han fått sparken på dagen. Den mentaliteten kan du dra litt inn i grunnerskap og kultur også, synes jeg. Det er derfor jeg drar den der ...
Parallelen til at du liksom skal holde, jeg er utrolig opptatt av bredde, jeg er så opptatt av breddeidrett, og det er så utrolig viktig at vi skal ha det gøy, og la barna leke så mye som mulig og sånn. Men når du kommer opp på et visst nivå, i større alder, når du begynner å lykkes, og hvis du da vil lykkes internasjonalt, og du da bruker penger utenfor
det offentlige bruker penger på det, da må det være mennesker som kan det, som skal dra det opp. De må anerkjennes, de må hedres, de må det legge til rette for. Det kan ikke være sånn at det offentlige skal lage en hver jævla arena, innenfor kultur for eksempel, og si det at det går ikke hvis det er private, de burde bare peise penger inn i det private. Sverige har jo gjort det. Sverige er jo på toppen når det kommer til grunnerskap innenfor musikk. Riktig.
RF, også alle disse private idrettssusseene da. Golf, sjakk, alkint, tennis. Ja, ja.
Alpintel kanskje både 50-50, men det er mange som på en måte har lykkes fri idrett utenfor systemet. Hva så du? Ja, fortsett. Vi har jo en sånn idrettsdugnadsånd at ting, idrettsstjernerne våre skal gå gjennom denne slusa med gjennom det offentlige støtteapparatet og den dugnadsapparatet vårt.
idrettsgjernevåren skal jo traktes gjennom det, helst. Så lenge det er toppnålt, så det er samarbeidet med private, så er det jo helt innenfor. Fotballforbundet gjør jo det til en viss grad. De har jo masse private innom. Men da er jo konflikten her hele tiden med de større internasjonale aktørene. Det synes jeg egentlig er litt greit. Jeg trenger ikke å se Red Bull overalt, altså. Jeg får sette på spissen. Men jeg tenker at du kan...
Det som er den aller viktigste oppgaven vi har i samfunnet, det er å legge til rette for de som kommer etter oss. Det er jo ikke noe snakk om noe annet. Man må slutte å bare tenke på å legge til rette. Et sted får du nok. Du kan ikke spise biff hver dag. Du må på en måte, det holder. Vi har det godt nok. Legg til rette for de andre. Da kommer det til barna og idrett og sånt. Da er det så viktig at du skal få leke så lenge du kan.
Og sånn er det med musikk og kreativt også. Men på et eller annet tidspunkt, når du da bygger en stadion lokalt til en milliard kroner fordi at du skal drive med toppidrett, og at barna har noe å se opp til, må du kunne gjøre det på alt det andre arenaet også. Hvorfor kan du ikke legge til rette for det innenfor kultur? Og så skal ikke kommunen nødvendigvis drive det. Nei, kommunen må for all del ikke drive det. Nei, kommunen driver jo alt her slik. Det funker jo ikke.
Jeg vet ikke hvorfor, i stedet for å tilrettelegge at man på dødeliv skal drive og være aktiv i næringspolitikk og kulturpolitikk og være i materien, i stedet for å la kunstnere, prosjektledere, eiere, investerer få finne ut av selv hva som funker. Bare hjelp ting i gang og ta kredit for det. Og så kommer det, som du sa, i stedet med alle disse konsulentene, så har vi folk som spekulerer i å bli konsulente for det offentlige.
Vi har jo kødda med det her før, for lykkes i musikkbransjen så må det være god til å skrive søknader. Det er jo noe i det. NFI-greien og sånt er jo et helt sidsyk kapittel i seg selv. Det blir helt feil alt sammen, og det er jo
Men samarbeidet derimot er jo kjempebra. Klarer du å samarbeide og legge til rette og stole på noen, du må bygge opp de menneskene som kan være mellomledd mot de større bransjene. Når jeg var i USA, første gangen jeg var i USA for å dra med kreativ næringlighet, så
Det aller første han spurte om, hvem jobber med de folk her? Det var det første. Han var ikke interessert i hva de kunne. Hvem jobber med dem? Han lurte på hva var apparatet rundt. Det sier jo noe. Og det er det jeg mener med, siden vi er i parallellene med nærmere med alle andre, det er noe med å kunne bygge et apparat rundt. Fordi en ting er når du har kommet til et visst stadium,
Hva er det letteste i verden? Da kan du skylle på alt mulig rart. I stedet for å anerkjenne ting, men du kan si at dette er klart alene, det vet du ikke noe om. Jeg trenger apparat, ja. Men seriøst, til slutt er det sånn at du skal begynne å mye management, og så er det outsourcing og visse ting. Vi kan være apparatet ditt, du har ti år igjen, cirka. Hahaha.
Ja, men det er jo... Det er jo t-skjorter og underbukter, og så sputtikk var du jo veldig flink på der. Var det? Han har sputtikk trusa, jeg er bare mørts. Jeg ser jo at det mørtsen her, det er jo ikke helt... Hopper ikke tak av det her, altså. Nei, men mørts er jo faen meg. Det er jo ikke akkurat noe stor game, da. Det er ikke noe penger å tjene på det. Er det skjønt? Det er det, altså. Er det? Mørts, ja. Er det det? Ja, ja. Nå må jeg bare gjøre det ordentlig. Ja, for du kan ikke gjøre mørts for meg. Jo, det kan du gjøre. Kart blansj kan du få 90% i. Det...
90%? Ja. Orker ikke... Hva er det du selger da? Du selger ølglas? Nei, altså nå selger jeg ingenting. Du solgte ølglas? Det er en nettbutikk der. Men de sa jo også, de som har jobbet med merch på, de sa at du selger bare merch akkurat når du annonserer det, så er det helt dødt. Helt til du har konsert og bestiller opp og selger masse, så er det helt dødt. Så de laner lagerne sine, for det er liksom... Og tror du Håland selger merch da? Pfff...
Ja, si det. Eller Ronaldo. Mørts er mulig. Mørts er mulig. Bare gjør det riktig. Jeg kan ikke... Jeg vil ha drakt, ja. Ja, der er du i gang. Ikke sant? Det er en bra oppgang. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gidder å holde på med dette nå. Nå begynner jeg å merke at jeg blir dratt inn i det igjen. Jeg må hjem til ungene og lage noe middag her.
og skal få med deg et mørk da det er hypo, hva får jeg? du får verdens mest søteste kaffekopp fra Folio ikke det er søte, det er ikke så veldig mannlig farge men du er jo trygg på din egeseksualitet det er jeg Folio er en bra sponsor da har du banken eller? er det bank? ja det er bank du har så stor bedrift så det er ikke for deg da
Jeg får sånn som meg. Men Comfyballs, det liker du. Ja, ja. Det var høsteipen da, hva med den? Det er Pimp Lotion. Det er Kimpo. Ja, sove med teip. Jeg må prøve. Jeg har lyst til å teste. Muntteip, det er munnepust. Jeg fikk den lille posen, du har sværen der borte.
Jeg tror det bare er flere poser oppi en pose her. Ja, nettopp. Du får ikke den. Men Comfort Walls får du også da. Det er jo en trofast sponsor. Bra, takk. Sånn er det når du ikke lever på støtte, så må du selge ikke skjelene, men du må ha gående ansører.
Ja, bra. Det bekker du. Det bekker jeg veldig godt. Det var godt å se deg igjen. Skal vi gjøre til en tradisjon at nå er du på episode 700 mest i gang? På hver hundre det? Jeg må friske, jeg må komme meg litt i gang igjen. Du føler deg rusten? Nei, ikke rusten, men når jeg først kommer i gang så er det veldig bra. Men jeg merker nå at du har brukt så mye tid
forretningsmessig rundt noen aktører. At det ikke har vært så mye ute og fisket, men fått mye informasjon fra
Og det har ikke vært så mye Det har vært mye Det har vært på mange andre arener Enn denne type arener Som må komme litt i gang for å slippe litt løs Koster seg her da Martin Kilder koster seg på Uncut Kommer da tilbake igjen i episode 700, 800, 900 Hver hundre det? Episode 1000 ja Den tipper jeg kommer om cirka to år Går det så fort? Det er vel tre episoder i uka
150 episoder i året. Tre episoder i uka, gjør det så? Jeg prøver. Jeg har ikke hørt en eneste episode. Men jeg har sett det i klippene. Det er så morsomt når du ringer, så er det sånn, fy faen, nå begynner podcastene å bli kjedelige, bare sånn, har du hørt noe? Nei, nei, jeg har ikke det, jeg har bare sett det i klippene. Jeg vet at du ikke har hørt en eneste minutt av en podcast. Jo, jeg har hørt det i klippene, det er jo noen av de varer i et minutt. Og så er det alltid sånn, nei, nå synes du det begynner å bli kjedelig, sammenmerk. Ja.
Nei, men det er jo det som er at når det blir for mye sånn der ranting, og han Sørberg er jo fet. Han synes jeg er kul. Ja, men du har ikke hørt han? Jo, jeg har masse. Og så følger jeg ham på nett og sånn. Han er jo kjempegod. Han er jo røddy, men det er jo masse. Du har jo masse fine folk her da. Det blir veldig mye ranting bare. Nå har vi bare rundet. Nå runder vi av. Du må få litt mer kvinner her. Jeg synes det er mye menn altså. Hva er det for et slag da? Manne-påskest. Ja, ja, sånn er det. Manne-kaffebar og manne-påskest. Takk for nå. Takk for nå.