I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut snakker Wolfgang Wee med Christine Dancke om podkasting, radio, musikkbransjen og hennes produksjonsselskap Vrang Produksjon. De diskuterer suksessen bak Martin Lepperud sin podcast, utfordringene med å nå et bredt publikum og hvordan man håndterer kritikk. Dancke deler også innsikt i hvordan hun driver sitt produksjonsselskap og sine tanker om samfunnsspørsmål.
00:00
Podcasten diskuterer vennskapspodcaster, musikkens utvikling og hvordan lyttermønstre har endret seg over tid.
06:22
Mannen reflekterer over musikkopplevelser og gleden ved å oppdage nye sanger etter å ha jobbet i radio.
09:01
Podkastprodusenten diskuterer viktigheten av å skille seg ut og alltid øve på innhold for å lage kvalitetspodkaster.
15:25
For å lykkes med podkast må den være hovedfokuset, og man må være villig til å jobbe hardt og kontinuerlig.
19:08
Lærdommen er at samarbeid og humor kan skape bedre innhold, uansett bakgrunn og erfaring i komedie.
Transkript
Nævnt i episoden
Wolfgang Wee Uncut
Podcastens navn, hvor samtalen finner sted.
Christine Dancke
Programleder, produsent og DJ, og driver produksjonsselskapet Vrang Produksjon.
Vrang Produksjon
Christine Danckes produksjonsselskap, som produserer flere podcaster.
Martin Lepperud
Komiker, og podkasten hans er en av Norges største.
P3
Norsk radiokanal hvor både Christine Dancke og Wolfgang Wee har jobbet.
Spotify
Musikkstrømmetjeneste, diskutert i sammenheng med musikkens tilgjengelighet.
Alex Warren
Artist, nevnt i sammenheng med at låtene hans holder seg lenge på topplistene.
Billboard
Amerikansk musikkliste, brukt som eksempel på musikk av høy kvalitet.
Ice and Kite
Musikkband, nevnt i sammenheng med Christine Danckes preferanser.
NRK
Norsk kringkasting, diskutert i sammenheng med medielandskapet og konkurranse.
VG
Norsk mediehus, nevnt i sammenheng med medielandskapet.
P4
Norsk radiokanal, nevnt i sammenheng med medielandskapet.
TikTok
Sosial medieplattform, nevnt i sammenheng med kommentarer om podcastutstyr.
Poddemo
Podcastplattform, nevnt i sammenheng med Christine Danckes ideer om morgenshow.
Harmo
Podcast, nevnt som et eksempel på en podcast Christine Dancke hører på.
Magnus Carlsen
Sjakkspiller, nevnt som et eksempel på en gjest som kan gi en økning i lyttere.
Islin Guttormsen
Nevnt som en gjest i Martin Lepperuds podcast.
Petter Katastrofe
Nevnt som en gjest i Martin Lepperuds podcast.
Daniel Kahneman
Forfatter, nevnt i sammenheng med regresjon mot middelverdien.
David Guetta
Musiker, nevnt som et eksempel på en artist som har oppnådd suksess.
Daft Punk
Musikkduo, nevnt i sammenheng med David Guettas karriere.
Stargate
Musikkprodusenter, nevnt i sammenheng med David Guettas karriere.
Abbey Road
Berømt musikkstudio, nevnt i sammenheng med tilgjengeligheten av utstyr.
ChatGPT
AI språkmodell, nevnt i sammenheng med Wolfgang Wees tanker om podkasting.
Hanna og de heldige
Podcast produsert av Vrang Produksjon.
Hanna Martine
Influencer, og verten i podcasten "Hanna og de heldige".
Lone
Medvert i podcasten "Hanna og de heldige".
Ida med hjertet i hånden
Podcast, nevnt som et eksempel på en sesongbasert podcast.
Mimre Marstahl
Podcast, nevnt i sammenheng med diskusjon om politikk.
Fredrik Solvang
Nevnt i sammenheng med et spørsmål Christine Dancke fikk.
Sten & Strøm
Kjøpesenter hvor Evian Foto har åpnet et podcaststudio.
Evian Foto
Fotobutikk med podcaststudio.
DNB
Bank, nevnt i sammenheng med bruk av ansatte som ansikt utad.
Silje Sandemel
Ansatt i DNB, nevnt som ansikt utad.
Anders Håkenstad
Nevnt i sammenheng med kontroversielle temaer i podcasten.
Else
Nevnt i sammenheng med Ensomhetspartiet.
Aurora
Artist, nevnt i sammenheng med Christine Danckes opplevelse av kritikk.
Kim Vigård
Deltaker i Stjernekamp.
Jonas
Deltaker i Stjernekamp.
Ella Marie
Deltaker i Stjernekamp.
Linnea
Programleder i NRK, nevnt i sammenheng med NRK sine podcaster.
Sofie Elise
Influencer, nevnt i sammenheng med hennes podcast i NRK.
Se og Hør
Norsk ukeblad, nevnt i sammenheng med en artikkel om Christine Dancke.
Bjarne
Lydtekniker, nevnt i sammenheng med Christine Danckes arbeid.
Deltagere
Host
Wolfgang Wee
Guest
Christine Dancke
Sponsorer
termokopp
Comfyballs
Folio
Point
Det er vanskeligere å lage en podd som er lett å lytte til enn en som er vanskelig.
Krever mer arbeid å unngå repetisjon og holde lytterne engasjerte.
Podden er nye morgenshowet.
Podkastformatet har tatt over noen av funksjonene til tradisjonelle morgenshow.
Musikken i dag er så spredd at det kan bli vanskelig for radio.
Mindre felles musikkopplevelse blant lyttere.
Barn hører på sanger 20 ganger om dagen, mens voksne kanskje hører på dem 2-3 ganger.
Forskjellig lyttemønster påvirker hitlister.
Å finne folk med felles energi er viktig for å lykkes med et prosjekt.
God kjemi og felles visjon er avgjørende for samarbeid.
Poddkassen må være hovedprosjektet for å lykkes.
En side-hustle vil sannsynligvis ikke lykkes.
Humor blir bedre hvis det møtes av folk som ikke driver med humor selv.
Uventet perspektiv kan løfte humorinnholdet.
Man må være villig til å legge inn det som kreves for å lykkes.
Suksess krever innsats og dedikasjon.
Det å bli kopiert eller kansellert er ikke noe å bekymre seg for.
Fokus på å skape innhold man elsker, og ikke la andres meninger påvirke for mye.
Å holde ut er viktig for å lykkes.
Mange gir opp for tidlig.
Det er viktig å anerkjenne at man blir lei seg, i stedet for å bygge en mur.
Emosjonell helse er viktig.
En podcast er et kjempegodt utgangspunkt for alt av kommunikasjonsarbeid for bedrifter.
Podkast kan brukes til å generere videoinnhold, nyhetsbrev etc.
Det er viktig å ha et bra bilde og bra lys i en podkast.
Kvaliteten på visuelle elementer er viktig.
Folk shopper episoder.
Kontroversielle temaer kan øke lyttertall.
Å anerkjenne at man blir lei seg er superviktig.
Ikke bygg en mur mot negative følelser.
Det er en pris å betale for å snakke høyt offentlig.
Man må tåle kritikk.
Det er viktig å ha tid til å være sammen med barna sine.
Kvalitetstid er viktigere enn penger.
NRK bør åpne opp sin podkast-plattform for alle typer podreproduksjoner.
NRK har stor makt og bør utnytte den til å fremme mangfold.
Påstande
Martin Lepperud-podcasten er Norges største podcast.
Basert på podkastprodusentens påstand.
Alex Warren sin "Ordinary" låt har holdt seg på førsteplass på hitlistene lenge.
Basert på podkastprodusentens observasjon.
Mange tror at stjernekamp er fulltidsjobben til podkastprodusenten.
Basert på podkastprodusentens erfaring.
Det er ikke noe spesielt annerledes å være mor og ha mye å gjøre enn å være far og ha mye å gjøre.
Podkastprodusentens svar på et spørsmål.
Det finnes en slags aura rundt Martin Lepperud som gjør at folk stoler på ham fra første øyeblikk.
Podkastprodusentens observasjon.
Humor blir bedre hvis det møtes av folk som ikke driver med humor selv.
Podkastprodusentens teori.
Hanna og de heldige podcasten når lyttere som ikke hører på andre podcaster.
Basert på podkaststatistikken.
Podkastprodusenten våkner hver dag og gleder seg til jobb.
Podkastprodusentens personlig erfaring.
Podkastprodusenten er ikke redd for å bli kopiert eller kansellert.
Podkastprodusentens personlig holdning.
Det er viktig å ha god kjemi med de man jobber med for å lykkes.
Podkastprodusentens erfaring.
Det er en utfordring for NRK å nå unge lyttere.
Podkastprodusentens observasjon.
NRK bør gjøre mer samproduksjon med eksterne selskaper.
Podkastprodusentens forslag.
Mange som kritiserer i kommentarfeltene er 50 år eller eldre.
Podkastprodusentens observasjon.
Det er viktig å ikke ta kritikk personlig.
Podkastprodusentens råd.
Det er viktig å elske det man gir ut for å takle kritikk.
Podkastprodusentens råd.
Lignende
Loader
Men du får ta oss dit vi går. Hvis du vil ha de to timene dine, så begynner du å ha dem. Klokka tikker. Det er så deilig å være gjest av deg, med press om at hvis ikke dette var minst to timer, så er det ikke så himmelig bra. Det er jo lengre det er, jo bedre er det. Dette var kjempehyggelig. La oss runde av. Tusen takk.
Det er egentlig til sjeldenhet. Jeg burde ofte hatt venner innover meg, kjenner jeg. For eksempel når du rett og slett gikk på noe og sa skal vi snakke om det vi kan, eller bare snakke om det vi ikke kan. Kjedelig å høre masse på ting man ikke kan, merker jeg. Jeg synes det er så utrolig deilig å høre på folk som kan ting. Når du hører innhold hvor du kjenner at du virkelig begynner å stille spørsmålstegn ved dine egne meninger, og må ta en ny runde, det elsker jeg.
Men hvilke podcaster er det som går best, hvis man skal tenke kun volym? Ja, men da er det jo på en måte, hvis du nå sikter til vennepodder som jepper, så handler nok det, jeg tror det handler om
om at de liker menneskene som snakker, men så handler det også om en fast avtale. Det er så sinnssykt fast, ikke sant? Hvis det er på en måte sånn Bærum og Bærum, for eksempel, det er det det er. Ferdig. Du har jo forskjellige gjester hele tiden, så man vet jo aldri helt hva man skal forvente, så det er jo på en måte en større investering å høre på en episode av din podd. Ja.
Så det er jo egentlig kredd til deg og de som hører på, hvis du skjønner, at de hele tiden tar den sjansen på sånn «Jeg vet da faen hva som venter meg de neste tre timene, men jeg går for det». Ja, det er faktisk et godt poeng. Det har jeg aldri tenkt på før. Samtidig er det lettere
og lage en kanskje podd som er vanskelig å lytte til. Jeg tror det er vanskeligere nesten bare å sitte og jappe og skal finne liksom, ikke gjenta seg selv, gå på repetisjon da, for det slipper jeg her. Ja, og det er jo derfor også det blir veldig mye sånn, ja, hva har du gjort forrige uke da? For det har du, du har i hvert fall gjort noe forrige uke, så det er jo noe å snakke om da. Men der kan man jo, ja, jeg elsker jo
Hva skal jeg si? Hvis det er en vitenskap blant vendepodder, hvis du skjønner, jeg er veldig inn til den vitenskapen. Men er det ikke egentlig sånn vendepodden, og vi kan jo snakke om den du også lager, som er jo blitt Norges største, og det tenkte jeg på.
Hva var det store før? Det var morgenshow på radio, ikke sant? Det var de største stjerne utenom TV da. Ja. Og det var jo vennene dine som kjørte med deg til jobb, ikke sant? Satte i bilen og spilte favorittlåtene dine. Det er det samme. Perfekt, ikke sant? Nå er det bare å tatt vekk all den formaterte musikken som bare blir verre og verre. Og så får du høre mer av programlederne. En ting er at musikken, det er jo en opp til diskusjon da, hvor vet noen blir verre eller ikke, men det som er veldig,
Merkelig med musikken Nå til dags Er jo at det liksom Ikke lenger er det Fellesgreiene det var før Ikke sant Så når vi spilte liksom Sanger Tidligere som folk Kanskje var Ja de var lei av det Men de hadde hørt det Du visste hva det var Det var liksom noe kjent da Ja
Mens nå er det sånn, gå inn på topp 50 og presentere det for en random person på gata, 29 år gammel, har ikke hørt noen av de. Og det er helt absurd. Vi har jo lenge vært der med TV, at det er sånn få ting alle har til felles lenger. Men nå er musikken så spredd, og det tror jeg kan bli vanskelig for radio.
For da må radio bare spille sanger fra før år 2000 da. Ja, jeg tror nesten, hva faen skal du gjøre da? Det kommer jo nye låter inn på topp 50 hele tiden. Bare for å sette i perspektiv da, jeg tror ikke sånn, hvis det kommer inn en eller to nye låter som du ikke hadde hørt før på topp 50 i Norge, så stopper nesten alle på jobb og bare, hva er det som ligger på 32. plass der? Har alle hørt før? Nå snakker du om jobben vi jobbet før. Ja, vår jobb i P3 før da, vi satt jo sammen med musikk. Vi var i portvåkterne begge to, en periode der, som satt og styrte musikkens kvinn der.
Nå har det gått mange år, men innenmellom så føler jeg at det må opplyses som sånn at vi har faktisk jobbet sammen sykt lenge, og ganske sånn nært på en måte. Jeg pleier alltid å si at du har vært min beste sjef, selv om du hatet å være det da.
men det er helt enorme forandringer som har skjedd, og en ting er at det kommer nye sanger inn hele tiden, men en ting som nesten verre er, er at når det først kommer en stor hit, sånn som Alex Warren sin Ordinary er i år, så går du faen ikke ned fra nummer én. Akkurat nå da, når vi sitter her og snakker, så tror jeg golfklubb, men det har gått litt opp og ned, og det at man heller ikke blir kvitt,
låtene, låtene ligger jo på 52 år, bare hva skjer med det? Jeg ønsker meg jo ikke det heller på en måte, men det handler jo om at det er jo ikke så mange som bruker Spotify eller sånn, det er jo mange menn
sangen som er nummer en i Norge da, eller den Norges største låt, blir kanskje streamet 150 000 ganger. Og det er jo ikke så mye, og spesielt ikke hvis folk hører på den tre ganger hver. Så er man jo faktisk nede på 50 000 rekkevidde om dagen. Og vi er fem millioner, ikke sant? Så jeg har jo kjempelyst at Spotify skal fortelle hvor mange unike brukere de har som faktisk hører på Top 50-musikken.
Ja, jeg tenker jo sånn i min stillesene at man burde tidlig sett at man burde lage hitlister for barn og hitlister for voksne. For hvis du ser på hitlister helt fra 60-tallet oppover, og går tilbake på Billboard topplisten, bare sånn fy faen så mye bra, ikke sant? Alt der er bare kvalitet. Men så bare sånn plutselig på et tidspunkt så kommer streamingen gjennom, og barna tar over foreldrene sine kontor, og vi hadde et helt annet lyttemønster før. Vi kunne kanskje høre på en låt to-tre ganger på en dag, mens barn hører jo for 20, ikke sant?
Så det blir jo en helt asymmetrisk liste. Plutselig er bare ungdoms- og barnemusikken tar bare over. Og på et historisk perspektiv så er det jo kjedelig at de ordentlige låtene som faktisk lages nå, som er tidløse, det er ikke mange av de, og som faktisk overlever tidenstand, de drukner jo fullstendig i barnestreaminga igjen. Men det er litt artig at du sier sånn, barn hører på sangen 20 ganger for da fikk de møte og følge meg veldig ung, fordi jeg er jo fortsatt sånn, så det er sånn, nå
Her forleden, husker du ikke Så kommer liksom en ny Ice and Kite single Elsker den De skal jo spille til Nordarena Eller Junetea Arena som det heter nå Her vi sitter Og Oi, liksom jeg elsker den sangen Jo, men vet du Jeg har det samme Ja Jeg har det samme Dette her er litt morsomt Og jeg har det hver uke nesten
Jeg tror vi har det på færre låter. Ja, det kan det være. Nå snakker jeg jo rett ut fra meg egen ræve her, men jeg tror bare hvis du ser på barnas spillmønster, de har kanskje 40 låter de hører på 40 ganger om dagen for å dra på ordentlig. Men jeg hadde en helt fantastisk, dette er det beste med, nå blir det litt radio-nørdeprat her, men det blir yrkeskade uansett hva slags bransje du er i. Du har ikke lyst til å spise pølser når du jobber i pølsefabrikken og hører på radio. Jobber i radio,
Etter sluttet av radio så fikk jeg veldig radiogled igjen, fikk veldig musikkgleden tilbake igjen, høre på det jeg synes var kult. Og så hører jeg litt på sport, da hører jeg på radio, de gamle radiostasjonene vi jobbet i, MP3 og P3.
gremmer meg jo, hva faen er de driver med liksom, ikke sant? Så det blir litt sånn der, det blir sånn der hatelytende da. Og så hørte jeg på en god venn, gamle kollega Abel da, som drev og kjørte på med noen liksom sine greier da, uformatert opplegg. Og da spiller han en låt da, som åpenbart har vært ute et år. Ja. Som er Million Dollar Baby. Ja. Og jeg har aldri hørt den før.
Og den bare trykker på noen sånne helt villige knapper hos meg, ikke sant? Så jeg er bare sånn i bilen på vei til Hønefoss, ikke sant? Og jeg er sånn, fy faen, etterhvert den bor av det, så går jeg inn i Spotify, så hører jeg på den på repeat i 40 minutter. Så jeg har aldri spilt så høyt i bilen før, jeg. Hvorfor er det denne låta her? Og da blir jeg helt sånn
hypnotisert inn i den. Og så bare tenke sånn, dette her, dette, har folk fått med seg låten her? Jo da, den har vært ute et år, den har en milliard streams på Spotify. Så velkommen inn, lite grupper. Det er så deilig å få den der feelingen der. Ja, og jeg er jo heldig å få den ofte. Men du spørte meg egentlig om noen poddgreier som vi startet med her. Ja, podden er nye i morgenshowet. Ja, og det tror jeg jo...
Jeg tror jo det, og det er litt artig at du sier det, fordi en av mine første pitcher til Poddemo, som er en podcastplattform bak mur, var at de burde bruke profilene de har til å lage en morgenshow.
Sånn at de hadde fast avtale med appbrukeren hver morgen liksom. Nå bare kaster jeg det ut der, for de vil ikke ha det, og det skjønner jeg på en måte ikke. Eller jeg skjønner at det er en logistikk ting, men alle disse appene, de burde jo sørge for at de har et eller annet som er så sykt fast at man må åpne appen hver dag, fordi jeg glemmer alle appene jeg har, hele tiden som åpner.
Fader, podd med, ja. Og så bare, jeg hører jo, fader hørte ikke, jeg hører jo på Harmo, jeg vet ikke, men jeg har ikke hørt på det på fire uker. Fordi det er så mye annet, plutselig har det vært masse gøy på, og jeg hører veldig mye på podd da. Det var litt sånn poddskadet, det er også sånn du beskrev radiogravet i en periode. Ja.
Men så nå koser jeg meg masse med det. Jeg sjekker ut alt som er nytt og hører på relativt mye relativt fast. Norske ting? Ja, jeg hører mest på norske ting faktisk. Og det er egentlig litt sånn for å ikke bli... Jeg er litt sånn redd for at når jeg jobber med ideer, at jeg tror jeg har funnet på noe som jeg ikke har funnet på selv.
Skjønner du hva jeg mener? Ja, musikkens verden er det samme. Så jeg er litt forsiktig med å høre på ting som ikke er norsk på en måte. Fordi da glemmer jeg fort sånn, oi, hvor kom det egentlig fra? Og med det sagt så er det jo sånn, ja, igjen som med musikk, det er jo ikke sånn at man uansett finner opp kruttet på nytt ofte når man lager en podcast i det. Men at jeg synes det er litt sånn deilig å holde meg unna det. Og så handler det litt om at det er jo jobben min å vite hva som skjer i markedet og
hva som beveger seg, og jeg er veldig opptatt av
at alle kan jo lage en podd nå, ikke sant? Og jeg føler den mest faste kommentaren på TikTok nå har blitt sånn der, podcastutstyr må bli dyrere. Alle kommenterer det liksom. Slutt å selge det, ikke sant? Og jeg skjønner jo delvis det, selv om jeg også blir sånn, herregud, drit i å bare swipe vekk, liksom. Jeg synes det er så fascinerende at folk blir sure for at andre skaper ting, når det eneste du trenger å gjøre er å bare gå en annen vei. Du trenger ikke å swipe på det. Ja.
Så min mening er jo at folk får bare kjøpe utstyr og holde på som de bare vil og kose seg masse med det.
Men det er jo noe som skiller de virkelig gode vendepoddene eller pratepoddene fra de som ikke funker så bra. Og det kan alltid jobbes med, tror jeg. Og jeg har lyst til å være med og lage flere dritbra podder i tiden som kommer. Og da må jeg på samme måte som man øver på piano, hvis du skjønner, så må jeg øve på innhold hele tiden da.
Det er kanskje viktig å få sagt her at de som hører på vet kanskje ikke at du har det produksjonsselskapet engang. Nei, det vet ikke folk. Ikke så mange i hvert fall. Folk forbinder deg sikkert med radio og bakgrunnen. Veldig mange tror at stjernekamp er fulltidsjobben min. At jeg møter opp to-tre manter en gang i året. Og da er det alltid sånn, nå er det sikkert mye for deg. Nå er det sikkert veldig mye nå som du...
Ja, det er jo litt ekstra fordi jeg på en måte har en ekstra jobb som er stjernkamp, men jeg har jo en drit mye jobb fra før, som da er at jeg driver mitt eget selskap. Det er social journalister bare sånn, hvordan er det å leve på stjernkamp-pengene hele året liksom? Hvordan? Ja, apropos det, jeg ble jo faktisk spurt om på en sånn lansering der, hvordan det var å være mor og ha så mye å gjøre. Åh, ja.
her kom den den satt ikke godt og Fredrik Solvang da? nei, det var faktisk en ung dame så jeg ble litt overrasket på en måte men samtidig tenkte jeg hun er bare et resultat av den verden hun jobber og lever i og det er sånne saker hun er vant til å lese selv så jeg fikk bare sånn så jeg fikk litt vondt av hele situasjonen så jeg svarte alvorlig på det
Men det er jo interessant, for sannsynligvis var hun sikkert stresset og hadde kanskje ikke noe bedre å spørre om i the heat of the moment, og da får du ofte sånne top of mind spørsmål. Hvordan er det å være i Norge? Hvis du kommer ikke på noe bedre? Nei, 100 prosent. Men hvis noen lurer, så er det ikke noe spesielt annerledes å være mor og ha mye å gjøre, enn å være far og ha mye å gjøre. Ikke sant?
Da fikk vi sagt, altså stjernekamp, det må vi komme tilbake til litt på. Det har jeg virkelig på godt, mest på godt da, blitt tvunget til å se på også de siste to årene nå. Nå elsker jeg det jo. Nå er det sånn fast rutin på lørdagene. Jeg skal skryte av det etterpå, men produksjonsselskapet ditt, Wrang, du produserer jo masse podcaster. Sammen med gjengen da, selvfølgelig. Ja, du har jo flere ansatte også. Ja.
Og det er litt morsomt at i et landskap hvor NRK dominerer så sinnssykt, og så er det litt VG, litt P4, det er bare store mediehus, og øverst på poddtoppen, så ligger faen meg en podcast som du har produsert, som er Martin Lepreud-podcasten. Det er jo helt vilt. Det er veldig stas. Det er noen spørsmål som er bare sånn,
Hvordan gjør man det? Nå kommer oppskriften. Jeg vet ikke om det finnes en oppskrift, men jeg har gjort meg noen tanker om det. Absolutt, det har jeg. Først og fremst så har jeg alltid... Når du skal finne hvem du skal jobbe med, og det her mener jeg generelt hvis du skal starte en bedrift med noen eller...
starte et prosjekt med noen, så handler det også om å finne de menneskene som man har en felles energi med, som gjør at vi kan få til noe bra sammen. Og det som er litt interessant er at da jeg jobbet i P3 parallelt med Martin, så vi kjente hverandre egentlig aldri noe spess, og det handlet jo også litt om at min sending begynte ofte sånn ett eller noe, jeg husker ikke sent hvertfall, og P3-moren dro jo alltid hjem klokken ett, eller halv to eller noe, så man var jo heller ikke til stede samtidig helt.
Og så skal jeg også helt ærlig innrømme at jeg har vært litt redd for humor, på en måte. Litt fordi jeg ofte følte meg litt sånn awkward når jeg er med komikere. Fordi jeg er jo kjempeglad i å le, og jeg elsker litt sånn spydig humor og alt sånt der, men
Jeg kan bli usikker i møte med humorister fordi at de ofte, min opplevelse er at folk ofte skal imponere så mye da. Og at jeg er et litt, du tror det eller nei, litt mer forsiktig. Jeg liker å kjenne litt på det før man begynner. Og et veldig eksempel på det er sånn, jeg var på et reality-program en gang.
som er systermann ut og da var det 40 stykker hvor alle elsket å høre sin egen stemme og mange av dem var et reality profil og jeg elsker også å høre min egen stemme det er ikke det, men jeg elsker mest å høre den hvis jeg har noe å si og da sa jeg til produksjonen jeg må bare flagge
Jeg kommer ikke til å være meg selv før i morgen. Dette er veldig sånn. Så jeg liker litt å føle på litt sånn, ok? Og så kan man på en måte begynne med banter, som de kaller det på Love Island. Men uansett, så hadde jeg et møte med Martin, og jeg husker ikke hvem av oss som sa det, men det som var helt tydelig var at vi hadde samme visjon. Vi hadde lyst til å lage radio.
På podd liksom. Og da har jeg gått i mange år, og du vet, pitchet til podd med det der morgenshowet, og vært sånn der, jeg vil bare lage radio på podcast, jeg vil lage en eller annen podd som egentlig publiserer mest mulig. Så kommer Martin og bare sånn der, jeg elsker radio, jeg har egentlig bare lyst til å stå på scenen og lage lydprodukt liksom, og jeg vil lage tre episoder i uka, her var det. Og så bare merker jeg sånn, og så fortsetter samtalen, og så merker jeg sånn, å fy faen, du elsker å jobbe også. Eller sånn, vi...
Jeg bare merket med en gang at sånn der, det greiene her, det kommer til å bli noe, bare på grunn av hvordan vi er skrudd sammen, på en måte.
Så punkt 1, føler jeg, i oppskriften, er at jeg mener jo at hvis man skal lykkes med podd, og dette er også du et eksempel på, så må poddkassen være hovedprosjektet. Du kan ikke ha 50 prosjekter, og så lager du podd på si. Det kommer ikke til å lykkes da, og jeg har ikke sett et eksempel på at det lykkes. Det er altså bieffekten av at du har det som en side hustle, eller, og så er det som fellet, tror jeg, at hvis du...
gjør det på et halvtårsperspektiv. Du kan godt gønne på, men hvis det ikke funker med en gang, så er det greie. Da bare gir du opp. Jeg synes det er bare deilig, for da blir det jo bare mange som prøver seg, og mange som gir opp. Så er det den kontinuitetsbiten, og så setter det seg som nummer én. Jeg tror det må være det du gjør, og du må være villig til å legge inn det som kreves. Og så gjelder det for profilen. Hvis profilen på en måte tikker av på det, ja, jeg vil satse på dette, det er det.
jeg vil at dette skal være jobben min om tre år, da må du jo finne de folka som holder deg gående i de årene, rett og slett. Fordi, som jeg også pleier å si, onsdag kommer fort, liksom. Og det er hvis du lager en episode i uka, fy faen, den nye som skal spilles inn, det kommer så fort, da. Og folk føler seg fort liksom tømt for ting å snakke om, ikke sant? Så man må jo bare ha masse på lager, sånn sett også, og det har jo han mildt sagt. Men liksom...
Han er dritflink også, og han er en veldig spesiell person. Hvis du hører dette, Martin, dette vet du han at jeg mener. Men han skiller seg veldig fra de fleste komikere, gjennom at han er både han som puler en pie, som han har lov til å slutte med, og har hatt et avslutningsshow om. Så jeg håper ikke det skjer på kontoret. Han er det, men så er han også veldig...
liksom du vet, emosjonelt tilgjengelig, hvis man kan kalle det det da. Som jeg mener at når han gjør intervjuer, så blir de gjennom på en måte hans mangefacetthet, blir de mer interessant. Å høre på han snakke med Islin Guttormsen eller Petter Katastrofe liksom, jeg vil veldig gjerne høre det, for jeg opplever det annerledes enn med mange andre da. I tillegg til at han har jo et uendelig
Han elsker jo også mildt sagt sin egen stemme, så han kan snakke til evig tid. Men får han objektene som åpner seg fordi han har en slags skjarme, en aura som gjør at de stoler veldig på ham fra første øyeblikk? Det kan godt hende, men mest av alt så opplever jeg han som oppriktig interessert. Mhm.
og ikke bare liksom i mennesket, men han er jo så interessert i å lage noe bra. Og det vil jo alle. Hvis man møter opp et sted, så er man jo hyppet at det skal bli overleit, liksom. Og han tar det veldig alvorlig, og er flink til å jobbe alle de tingene her. Og så er det den lille X-faktoren, eller hva jeg skal si, som har gått opp for meg etter vi begynte å jobbe sammen.
Og det er at vi er jo tre faste som sitter på kontoret i Vrang som produserer alle poddene våre. Sønn og Karoline, dritflinke folk. Vi er alle sånn, vi, igjen, de er litt sånn som meg, sånn vi liker å ha det gøy og sånn, men vi er kanskje litt mer sånn, ja, føler oss litt frem, roper ikke nødvendigvis høyest i rommet og sånn der. Og jeg tror at humorinnhold, ironisk nok, blir bedre
hvis det møter folk som ikke driver med humor selv. Og dette er bare en teori jeg har, men jeg har jo da igjen, jeg har gått og følt at jeg kan ikke jobbe med humor fordi jeg er ikke anerkjent som en som skjønner eller kan humor på den måten. Selv om jeg liker, altså jeg føler også sånn, men en annen side av meg er sånn, jeg kan godt go straight, eller sånn der det.
For jeg liker jo å skrive spydige spøker, eller sånn. Så det er jo litt todelt her. Men at jeg var så redd for å gå inn i det feltet. Jeg har aldri noensinne kontaktet en komiker for å utarbeide en pitch eller podd eller noe sånt. For jeg har vært så redd for at de ikke vil ha noe med meg å gjøre, hvis du skjønner. Mens nå har jeg fått sånn der, wow. Jeg vet ikke om det først og fremst handler om at vi liksom ikke driver med humor først og fremst, men at
Det er et eller annet i det der at vi er så vant til å lage innhold som er bredt og som treffer mange i møte da med masse gøye ting. Og hvordan kan man liksom la det leve og bygge ut det som funker og på en måte finne ut sånn, ok, det der...
Det funker ikke, holdt jeg på å si. Jeg tror bare at innimellom, igjen, jeg har ikke vært i de rommene, så det er vanskelig å si, men hvis jeg hadde vært også komiker, at det fort blir veldig internt. Skjønner du? Så en ting jeg i hvert fall har lært, jeg kan jo ikke ta noe til inntekt for noe enda, for det har ikke gått så lang tid, men jeg skal i hvert fall ikke være noe redd for å jobbe med humor i fremtiden.
Fordi det har gitt meg helt sinnssykt mye. Jeg koser meg så med det. Og så tror jeg også at det at vi kommer inn med våre ting og vår kompetanse også på det mellommenneskelige planen kan jo også være med å løfte innholdet. Men jeg synes det har vært skikkelig megagivende. Men samtidig så er det jo noe med at Martin er jo en ekstremt likhandsfyr. Velfortjent. Fordi han er jævlig ordentlig.
Så på en måte, ok, så egenskapene hans, dritbra fyr, mega likandes, jævlig morsom, veldig populær komiker, og er veldig flink på radio. Det er jo rart å ikke lage en topp 10 podcast med han. Det er jo innholdsmessig, dette er litt interessant hvordan, dette kan jeg nesten bare minne meg på nå, for jeg kommer til å glemme den store røde tråden her nå, for det er sånn der, som jeg tenker,
når man ser andre få suksess, så tenker man at de personene har tilgang på et apparat, noe utstyr, noen greier, en Instagram-konto som jeg ikke har, derfor er det bra. Det er en sånn innebygg-greie, jeg tror. Du kan bare se alle mulige artister,
alle mulige bransjer, så tenker folk akkurat det samme. Så det må vi komme tilbake til, så er det bare innholdsbiten med hvordan, det er jo en ting som lager det finne-kemien der, så er det jo også på en måte, det var jo en veldig god timing med at Lars Berrum og Beir gikk inn bak mur, ikke sant? Og så er det også den der hvordan
hvordan blir podden så populær så fort? Det er jo sånn et nesten sånn naivt, dumt spørsmål som jeg får oppriktig bare sånn der, fordi jeg, for meg er det to og et halvt år, ikke sant? Ja, og det har jeg ikke svar på. Men jeg kan si at det var angst i gruppa, for å si det sånn. Altid. Det var angst i gruppa. Det var angst, ja. Fordi jeg personlig er jo et motspakke menneske. Jeg føler at, eller jeg føler ikke at
Jeg har liksom kjempet med nebb og klør for alle muligheter jeg har fått, og de har opplevd veldig sånn, på tross av for min del, veldig mye av det som jeg har på en måte fått anledning til å gjøre da. Mhm.
Så det å på en måte starte et prosjekt, og så går det en uke, og så går det jævlig bra, det er oppriktig fikk pusteproblemer. Og hvis det ikke, og igjen, det er jo ikke jeg som står i fronten av det her, men det som er greia da, når du på en måte driver et selskap, det er jo mitt ansvar at den fucking spodden går bra. Det er jo det som er greia. Ja, ja, jeg har
Jeg trenger egentlig ikke å ha, vi hadde ikke trengt å snakke om dette nå, jeg trenger null kredd for dette, fordi det er Martin som er talentet. Men bak kamera, bak scenen, så er det mitt ansvar. Og følelsen av å nå målet vi hadde for ett og et halvt år frem i tid, etter to uker, det var ikke noen god følelse i det hele tatt. Det var det virkelig ikke.
Det er rart da. Altså sånn... Men man blir jo sånn der. Faen! Så lenge man er sammen med andre, så blir man jo sånn, herregud.
Og så bare sånn, er du plutselig alene? Dette her var jo på vinteren, jeg var ute på skitur, jeg bare svettet som faen, men jeg gikk dritsaktig, så jeg skjønte ikke hva jeg svettet for. Og det er bare sånn, hvordan skal jeg klare å levere? Fordi mitt ansvar er jo å levere økonomi også, inni prosjektet. Hvordan skal jeg sørge for at omsetningen på dette prosjektet svarer til resultatet?
Skjønner du, folk vet da faen at podden finnes en gang. Det er ingen annonsører som vet at Martin har en podd. Og da snakker du sånn teknisk sett at da må du få inn enten om det er abonnement eller annonsører som dekker opp for den lønnen som du må gi til Martin for at han lager det hos deg. Ja, men vi, det er jo et felles prosjekt, så det er jo sånn
Det er ikke noe sånn at jeg har noen krav på meg, men jeg er jo ekstremt opptatt av resultater. Så det er bare min indre stemme som er sånn, what the fuck? Men så var det jo også masse spennende knyttet til, er det borte neste uke? Er det en feil?
og vi fikk jo faktisk å dette vet jeg ikke om det er lov å si men det er ingen som har sagt at det ikke er lov å si det men vi fikk jo mail fra liksom de som holder på med statistikk og sånn som var sånn dette ser rart ut vi må sjekke om det er feil og vi bare ok
Det var det som var for å få skatteetaten på. Vi må se litt på boken etter siden. Dette er litt for godt å være sant. Det er mulig det var noe feil, men det har i hvert fall holdt seg stabilt. Så det er veldig, veldig gøy. Men igjen så er jo min ... Hva skal jeg si? ...
Hvis vi klarer 200 000 unikke lyttere i uka i løpet av et år, da er det dritbra, tenker jeg. Men jeg tenker jo at vi skal dit før vi skal feire sånn kjempestort, på en måte. Fordi at, i hvert fall mitt mål, men det handler mer om mitt overordnet mål som en som driver et selskap som lager innhold,
Jeg føler jo ikke at jeg har vunnet noe før vi har fått flere mennesker til å høre på podd. Si at 400 000 norske mennesker hører på podd, og så kniver alle podcastene om de samme lytterne. Jeg vil jo at vi skal flytte den sirkelen til at 500 000 hører på podd da.
Du vil jo være med å få podcastmarkedet til å vokse. Ja, 100%. Og det gjør man jo best gjennom veldig bredt innhold. Fordi det er det letteste å få nye brukere inn på, på en måte. Nå er jo riktig nok mye av innholdet vi lager rettet mot relativt unge folk, så man må jo også ta grep for å treffe eldre folk, selvfølgelig. Men ja, fordi at...
Det er jo et eller annet som skjer når vi lager en podd som går så bra, så blir jo folk nysgjerrig. Hva er det dere gjør? Hvordan har dere fått til det her? Og da vil jeg jo si at
Med Martin så har vi jo på mange måter hatt alle forutsetninger til stede når det kommer til det gode innholdet. Når det kommer til publisering og plattform, så har vi jo ikke hatt noen ting. Vi har hatt Martin sin konto på Instagram som hadde 50 000 følgere. Og selvfølgelig vår kompetanse på sosiale medier, som jo er god. Jeg vet ikke om du vet dette, men
Men jeg har jo et Google-dokument fra 2013. Oi. Med alle tall på rekkevidde, engasjement,
engagement rate, liksom, og sånn der, når folk slutter å se på alt på alle videoer som noen ganger er publisert fra Brank Produksjon. Fra ditt selskap? Ja. Har du det? Ja. Det er helt vilt, da. Men hvordan greier du å bruke det svære talmateriale der, da? Nei, jeg bruker det mest kvalitativt gjennom sånn hvilke type innhold fungerer. Og
Så det kan være alt fra, så når jeg ser sånn der TikTok, sånn der, bruk disse huksene. For jeg er jo sånn som har helt av versjon. Hvis jeg hører en sånn inngang på en video, så blar jeg videre med en gang. Men da går jeg heller inn i mitt eget arkiv og bare sånn, åja, det funker, ja. Ok, prøv det.
Og det er jo spesielt effektivt når man lager musikkinnhold, som er innhold som kan være vanskeligere å fenge med, på en eller annen måte. Men nei, så vi hadde jo ikke noe plattform, så det er jo veldig, derfor er jeg veldig stolt på en måte. Vi hadde på en måte alle innholdsmessige forutsetninger, men ikke...
med egentlig det der distribusjonsapparatet. Og så har vi fått til noe bra likevel, bygget opp en TikTok-konto fra scratch som går helt sin tid bra. Men igjen da, med en veldig populær fyr som på en måte alle liker han, ikke sant?
Og det jeg egentlig skal frem til med alt dette, er at det vi også har gjort de siste årene, er at vi har bygd opp en podcast som heter Hanna og de heldige, med en influencer som heter Hanna Martine. Etter hvert så fikk vi inn venninna hennes, Lone, som er mega humortalent, dritgøy. En episode med de to i uka, en episode med gjest. Første sesongen den lagde for tre år siden, var bare, lagde ti episoder sammen.
Jeg tenkte litt sånn som vi har gjort med Ida med hjertet i hånden, at vi skulle se om vi kunne gjøre det sesongbasert. Men det er litt vanskelig å starte sesongbasert podd i dag. Det vil si at da lager man litt sånn som med TV? Ja, som med TV. Alt etter så mange episoder. Det følger på en måte litt sånn arbeidsmønstre. Når jeg har ferie, så har jeg ferie. Jeg skal faen ikke lage podd da. Også bare sånn selvfølgelig mye lettere...
Når det kommer til det kommersielle, å selge annonser på ti episoder, og så tar du et halvt års pause, den er jo også litt greier å fylle opp det varelaget. Jeg husker det var jævlig fett, jeg hadde en forhandling med podden, jeg ville bare høre hva lå i potten, for å legge podcasten bak mur. Det har aldri vært aktuelt, men jeg tenkte bare, hva er verdien? Så jeg bare, vi setter på så mange tusen per episode, så sier jeg,
Ok, men da ligger vi på nesten 10 millioner, for jeg har laget 4-5 episoder i uka, og de bare, ja det var litt mye, vi må kanskje tenke litt mindre. Ja, og så er det jo, det der kan vi også komme tilbake til, men det som er med denne podden, han hadde heldig, den startet med 20 000 litter, fikk 40 000 fra høsten i fjor til nå, så har vi vokst fra 40 til 70, med to lønnser.
dame som er 25 og 26 år, som når lyttere som ifølge podcaststatistikken ikke hører på podcast. Hvem er de da? De er veldig unge da. De er 18-22 på en måte, mange av de. Det er på en måte ikke mediebransjen så interessert i, hvis du skjønner. Men det er jo minst like imponerende. Hvis ikke veldig mye mer imponerende på en måte. Så
Og jeg tror igjen da, der er det liksom akkurat den samme greia som jeg opplevde med Martin, den der at den energien at jeg bare merker at sånn vi kan få til noe sammen. Fordi du har den, hva heter det, den flammen da, eller hva jeg skal si, som jeg er veldig avhengig av å føle hvis jeg skal gå inn i noe som helst da. Mm.
Så akkurat nå er det veldig gode tider for oss, men det kan jo snu dritfort, så jeg er veldig opptatt av å... Ja, for du tar ikke det for gitt du heller. Jeg vet ikke om jeg jobber med dette her om to år. Hvis folk fortsatt hører på, så er det hyggelig, da fortsetter jeg som alltid jeg, men... Nei, jeg tar jo ingenting for gitt. Jeg våkner hver dag, og dette høres veldig rart ut, men jeg er så glad hver dag når jeg våkner. Du er så? Jeg er så glad hver dag jeg våkner, for jeg er helt sånn...
Jeg smiler og ler når jeg går over broa på vei til jobb, for jeg gleder meg sånn. Men sånn har jeg på en måte alltid vært. Men nei, jeg tenker sånn, herregud, jeg oppriktig tenker jeg kan miste alt i morgen. Ja, det tenker jeg også. Altså både liksom, på alle måter. På en måte så er jeg bare sånn...
Hver dag er det en ny sjanse til å gjøre noe bra. Jeg er veldig null bekymret for å bli A. kopiert, og B.
Det stresser jeg null med. Det er mer enn at det... Den siste der er lettere for deg, for jeg hadde vært veldig redd for å bli kanslert, men nå er jeg så PK at jeg trenger ikke å bli kanslert. Det må du holde på, det er interessant. Fordi det å bli kopiert og kanslert, det er null bekymringer. Det er mer enn...
er kjennelsen at plutselig så dukker det opp noe annet som er mer interessant, som er bare sånn før, bare ref liksom, hva er disruptoren? Før var det radio, snakke i fem minutter en låt, nå er det bare sånn, jeg vil mye mer høre på programlederne i 45 minutter. Så plutselig blir morgenshow bare noe sånn...
litt slitsomt, litt påtatt, litt trangt og litt gammeldags. Så plutselig kan du være så god på en målshow du bare vil. Jeg kan liksom ha de beste gjestene her om. Plutselig har jeg kommet til et annet format da. Er det YouTube? Er det enda lengre podcaster? I don't know. Men det er sånn
jeg er ganske sikker på at jeg har vært heldig og truffet en bølge og holdt ut. Akkurat som norske DM-artister, jeg har truffet en lille luka i tiåret. Jeg vil jo til og med nesten si at du truffer ikke nødvendigvis en lukengang. Dette er bare min analyse, at det du gjorde riktig var at du holdt ut. Poenget er at du holdt, jeg tror ikke folk som har kommet til din podd de siste par årene, de vet ikke hvor lenge du har holdt på. Nei. For at du hadde jo
Hvor lenge var det før det liksom? Var det ikke halv... To og et halvt år. To og et halvt år? Ja. Hvem lager podd i to og et halvt år før man får lyttet av det av betydning, hvis du skjønner? Ja, det er ganske sjukt. Det er nesten... Du må lage noen interne avtaler med deg selv da. Ja, og det vet ikke folk. Folk vet ikke at du har gjort det. De tenker bare at sånn, åh, dette gikk dritbra fra start liksom. Nei, det gjorde det ikke. Men det gikk jo dritbra fordi det var gøy for deg. Altså sånn...
Men det er veldig få som har det i seg, ikke sant? Å gidde å stå i det. Men da, når du begynte å løsne, da traff du en bølge. Men du hadde jo ikke truffet bølgen hvis du, skjønner du? Jeg har bare vært med på verdens kjedeligste flobølge, på en måte, som aldri, den vokser aldri, den er aldri stor. Det er ikke noe surfebølge, på en måte. Det er sånn, når du snakker om andre podder og sånn, som du også opplever, at plutselig bare sånn, du løsna den høsten. Jeg bare sånn...
det nærmeste som har løsnet for meg, at det er kanskje 500 nye lyttere på en måned, og det er sånn, wow, dette var voldsomt, hva skjer her da? Da må du gå inn og se, hvem var gjest? Åja! Det hender jo at noen gjester er med å dra og lasse litt, at folk ser en, og den vil jeg høre, alle vil høre den gjesten, og så er jo det magiske hvis man da klarer å få med seg noen av de videre. Det du snakket om angst, det nærmeste jeg har kommet til mild depresjon, er
idiotien av å vite at du har hatt en bra gjest, som Magnus Carlsen, eller en av de første som du treffer på en aktualitetsbølge, og sånn, dritbra, nå er podcasten på dette nivået. Nå har han 50% høyere, og så bare, hush, uka etter, rett ned igjen. Så er det sånn, å fy faen, det var bare det, ja. Ok, nå er jeg ferdig. Dette var jo bare det. Det var det, ja.
Så du tilvenner deg det nye nivået av en liten suksess, en liten sukkertopp? Ja, man håper i hvert fall. Men jeg mener igjen da, si at man får 10 000 ekstra litt rød fordi man har en eller annen gjest folk er interessert i, så får du med deg 200 av de 10 000 videre, så er jo det fortsatt en kjempeseier.
Ja, jo jo. Nå snakker du med en som ikke trenger så mye for å finne en seier heller. Igjen, jeg er ikke vant til at ting går sånn jeg vil at det skal gå på en måte. Så om jeg bare får et snev av win, så er jeg jo overlykkelig. Men reality-sjekken her er litt sånn der...
For de som er interessert i dette her, og synes bare sånn, hva er det egentlig jeg snakker om, så bare, det skal vi ikke gå inn i nå, for da kan jeg sitte her en time alene og prate. Dette her er et veldig bra kapittel i Daniel Kahneman, som heter Regressjon mot middelverdien. Så den anbefaler alle å sjekke ut, som er en sånn felle med at du overpresterer, eller underpresterer, og så kommer du på et eller annet magisk...
Et eller annet magisk måte så kommer du tilbake til en middelverdi hvor du hører hjemme om det er suksess, prestasjoner, whatever da. Kjempeinteressant. Men skal vi ikke gå inn her nå? Fordi det jeg tenkte på var jo det der med å se andre få suksess er litt interessant her. Jeg tror jeg har pratet om det før også, men
Dette stemmer helt overens med starten av podcast-greiene mine. Og så har jeg sett det veldig inn i artister, produsenter, som har gått fra ingenting til å bli superstjerner. Og det er så gjennomgående. Jeg så alle sist nå, David Guetta kommer opp i feeden min hele tiden, for jeg bare så hvordan låtene han lager, så nå kommer han opp faen meg hele tiden, det er jo helt insane. Så var det helt i starten av karrieren hans,
Så holdt han på med noen skisser, og så var Daft Punk ganske stor i Frankrike på det tidspunktet, så han hadde litt dialog med de. Daft Punk bare var en kul bit. Var du jobb med det? Kan ikke du komme i studio vårt? Og han var sånn der, shit, jeg skal i studio til Daft Punk. De er jo bare største i Frankrike nå. De har et massivt rom, en mystisk kjeller som ingen vet hvor er i Paris, og lager verdens dansmusikk. Så kommer de hjem til han der ene,
Så han bare sånn, ja, ok, hyggelig, hvor er studioet? Bare, det er det her. Det er den datamaskinen her, og de pizzaboksene her, og mikrofonen, og bare kødder med meg. For han var helt sikker på at de hadde tilgang på ting som bare var helt ekstraordinært. Og Stargate har sagt det samme. De har hatt den samme opplevelsen at det er noen der ute som sitter på et mye fetere studio og låtskriverapparat, men så har de delt seg av kjennelse også. Det er jo bare...
det du har nå, spesielt med den tiden hvor du har tilgang på alt utstyr, er nøyaktig det samme som proffen har. Det er ikke sånn som på 70-80-tallet at du må ha Abbey Road eller et eller annet sånt vilt studio i Nashville. Så det er liksom også, og det er bare sånn bygget inn i meg, men jeg startet med podcasten at
De som var flinke og best på podcast da jeg startet på 2019, de hadde et eller annet fortvinn som ikke jeg hadde. De var kjent, de hadde et studio, de hadde apparat, de hadde svær gjeng og masse kapital. Så det var grunnen til at de var gode.
Og jeg var dårlig. Dette var dine imaginære grunner. Og det er en veldig behagelig situasjon og løgn å si at de andre har noe ikke du har. Jeg har ikke penger, jeg har ikke apparatet, jeg har ikke kjentestatus. Ergo, da legitimerer jeg at det er litt dårlig og litt mindre. Så hadde ikke jeg gjort akkurat den avtalen jeg sa i stedet at jeg skal gjøre dette fordi det er gøy, og jeg bare gjør det på ubestemt tid. Jeg har ikke noe
Jeg skal bare holde ut. Det var det eneste bra. Jeg har også reft dette med å få kjapp suksess. Så prøvde jeg å google fra alle mulige måter på hvordan få podcasten til å fly fortest mulig. Jeg satt med naboen. Dette var før chat-chip i tid. Du måtte faktisk google. Her måtte du gjøre håndtet. Her måtte du ha noen bra spørsmål til Google. Jeg og naboen min satt og prøvde. Dette er helt seriøst. Vi brukte flere dager. Jeg brukte flere tusen kroner på dette her. På SEO, hacket,
ordet podcast med C og K i Norge, sånn at når du googler ordet podcast, så skulle jeg komme øverst og få blind, altså på en måte sånn passive passasjerer som bare klikker seg inn på meg fordi de klikker feil. Det brukte jeg masse tid på. Ja, men dette liker jeg. Dette er musikken min å gjøre, bare fordi det sier så mye om...
Om villigheten til å strekke seg i det lengste, og det elsker jeg. Ja, ikke sant? Jeg mener jo, det er jo veldig generelt sagt, det finnes jo noen sånne, ikke sant, som gjør som deg, men det finnes liksom litt for få, føler jeg. Mm.
Og jeg vet ikke om det handler om at man jobber med noe man ikke brenner så mye for, eller hvor det ligger, eller at man ikke vet at man kan gjøre det du gjorde. Men jeg elsker jo sånne ting. Jeg blir jo så glad. Og selv om det kanskje ikke viser seg å være det beste tiltaket, bare det at man prøver. Ja, og det er erfaringen
erfaringen foruten at du har skjønnet på et tidspunkt bare fy faen så mye tid jeg har wastea på dette her fordi det har ikke noe å si og da skjønner du enda mer hva som faktisk er og det er jo ikke sant, som det er naive dumme spørsmål man stiller til henne hva er hemmeligheten bak podden så vil du bare si sånn
Han hadde 200 000 følgere, vi bare lagde noen greier, og det fløy fra dag igjen. Jeg vet ikke, det er bare sånn, vi hadde masse gode forutsetninger, det er jo det man vil høre, ikke sant? Men så er det ikke så mye kjedelig svar, ikke sant? Bare sånn at du føles riktig, det er en god kjemi, man har samme plan, like tryne på den du skal jobbe sammen med. Det er bare sånn, det er effortless. Og så er det bare sånn, alle ting, brikkene faller litt på plass, og at det er gøy å lage, er bare, er så mye av den hemmeligheten som er liksom,
så tørt og kjedelig, men så essensielt. Ja, og da kommer man jo veldig i flyt, som jo er den staten man kanskje ønsker å være i på jobben, eller i hvert fall når du driver for deg selv. Det er i hvert fall min følelse, så er man nesten litt avhengig av å være i den tilstanden hvor ting bare skjer, og det kan godt være jævlig mye å gjøre, men det er så gøy, fordi du har så immer i troen på det du holder på med da. Ja.
Ja, nei, men man trenger ikke... Jeg tenkte på dette forleden. Jeg skulle opp og skrive ned i en foto. De har flyttet til Sten og Strøm nå. Ja, de har jo handlet også. Jeg handler litt her og der, for at jeg skal finne ut hvem jeg liker best. Men de har i hvert fall flyttet til Sten og Strøm, som er et kjøpesenter midt i Karlianskatte. Yes.
Så går jeg opp der, har du vært der oppe? Ja, faktisk. Fordi du må jo ha nettopp åpnet, eller? Jeg var ved å besøke noen andre, jeg så bare at Skedden Evian Foto var der, så tenkte jeg, skal jeg faen filer i stilling, for faen blir det av bestillingen min, tenkte jeg. Ja, så går jeg i hvert fall opp der, og det er dritfint, og det første som møter meg er at du har stilt opp et podcaststudio.
Hvor det da er et bord, det er fire mikrofoner med sånn såkalt bordarm mikrofon, sånn som vi sitter med her, ikke sant? Et mikrofonstativ som tar ganske mye plass på en måte. Som de da har stilt på midten av bordet og ut til hver sin person.
Det er lys, det er skjermer, det er kamera, det er bildemixpad, alt mulig. Dette er jo da som de skal vise sånn, skal din bedriftslagerpodd
her er det du trenger. Og jeg så det, og tenkte sånn, jeg skjønner jo at de gjør det. Altså, of course, de må jo stille ut og prøve å selge. Men veldig morsomt at de da har tatt sånne bordmikrofoner som dekker alle fjes og hele bordet. For det er sånn, hva er det? Skal dere filme stativene? Så det kunne de jo justert da. Men
Da tenkte jeg skikkelig sånn, dette trenger ikke folk. For vi har jo, jeg elsker research, både når jeg skal på reise, men også når det kommer til sånn, hva skal vi bruke, ikke sant? Og veldig vanskelig å få krispe bilder i studio. At videoene fra podd på sosiale medier skal se jævlig bra ut, av en eller annen grunn, jævlig vanskelig. Hva faen hvis du kan med det dritlenge? Og hva er det så viktig?
Ja, det er dritviktig faktisk. Er det det? Ja, det er skikkelig viktig. Ok, så ekstra skjema ditt sier at det er veldig viktig? Ja, det er viktig. Så på en måte hvis du upgrader litt på kvaliteten der, det har jeg veldig tro på. Altså jeg altså? Ja. Ja, men poenget var at ditt utseende, du var bra for fire år siden, ikke sant? Men så har andre blitt bedre. Så nå bare sånn liten upgrade, det blir veldig bra. Men det som jeg har kommet tilbake til,
er jo nettopp at jeg trenger ikke alle de tingene her. Fordi det som er mest effektivt, er å holde det enkelt, ha et bra bilde, et bra lys. Det er det du trenger. Resten kan du gjøre på Mac-en, eller på PC-en, eller hva du foretrekker. Så da tenkte jeg i mitt stillesiden, guri, dette tjener jeg meg sikkert drit mye på, ikke sant? Fordi
Det ser ut som han trenger det hele. Men det er nettopp også det der med å ha alt. Det er litt som han på fotballaget som hadde fetelse i fotballskoene. Det er litt sånn de bedriftene som vil du også lage podd med din bedrift? At det er en automatikk i jeg vet ikke om den feberen er litt over, men alle bare tenkte sånn, ja, jeg skal lage podd. Ja, men jeg tror det er veldig smart for bedrifter å lage podd. Bare så det jeg har sagt. Sånn oppriktig. Fordi en podcast er jo et
kjempegodt utgangspunkt for alt av kommunikasjonsarbeid. Jeg mener det er tidsbesparende til og med, ikke sant? Fordi bedrifter skal jo stort sett, nesten alle bedrifter driver med markedsføring på en eller annen måte. Lager du podd, så har du masse videoinnhold, du har masse faktisk innhold. Du kan skrive nyhetsbrev, du kan bare få masse innhold ut av å lage podd,
og det er sånn som jeg tenker at jeg har lyst til det er et ben jeg ønsker meg å stå på i bedriften hvis du skjønner, så vi har vært litt inne på det, men så har vi blitt litt fanget av underholdningen, men jeg kunne tenkt meg å lage mer bedriftspodd, og så tror jeg også at bedrifter, jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men
Min opplevelse er at i markedsføringsverdenen så går det veldig frem og tilbake mellom om bedrifter bruker byråer eller har inhouse. Og det varierer litt med hvordan det går i økonomien. Og byråer er jo ofte veldig dyresikkert, I don't know, but I guess...
Men det der at man skal gjøre alt selv, det synes jeg også er interessant. Du ansetter en person til å jobbe med podcast i bedriften din, og så kjøper du en jævlig dyrt utstyr. Se på bunnlinja på slutten av året. Det hadde vært billigere, for eksempel, å komme til oss. Så det er også hele den der at alle skal gjøre alt selv. Vi gjør jo ikke alt selv. Eller du vet sånn, hvis jeg...
hjelp til noe vi ikke kan, så går jeg jo til noen som er gode på det, på en måte. Fordi, som du sier, at det gikk litt sånn inflasjon i bedriftspoddperiodet, det har jo på en måte gjort det, men hvis poddene er bra, og har en funksjon for bedriften, så mener jeg det er kjempelurt, da. Burde en bedrift egentlig hatt nesten som et band,
et ansikt utad? Bare tenk på hvor mye... Ja, det er jo mer og mer vanlig da, at bedrifter har det. Bare tenk på Norwegian og tjusene liksom. Ja, det er jo litt sårbart bare, ikke sant? Hvis de slutter og sånn, men kanskje man burde hatt flere ansikter utad da. Jeg tror det er smart da å bruke ansatte i...
Det er så bra når jeg ikke stikulerer på radio, det er så dårlig radio. Men jeg bruker som kreatør i sosiale medier for eksempel. DNB har jo også hatt den der Silje Sandemel, som også er ansiktuttad. Tror du det er ganske effektivt? Ja, 100%.
På alle måter da. Men nå hang vi opp i du sa det der med det er jo litt interessant for meg som mann å høre hva du du skulle komme tilbake til det med kanselert. Jeg er jo ikke redd for å bli kopiert, ikke kanselert. Da får det bare skje liksom. Men da tenkte du bare sånn
Da sa du det er fordi du er mann. Hva mener du med det? Jeg må alltid dra litt kjønnsspøker innimellom. Vi kan jo bruke litt sånn stjernekamp som et eksempel fra nær nåtid. Eller for så vidt sosiale medier. Jeg er jo veldig aktiv i alle mulige sosiale medier også.
Så er det selvfølgelig noen steder, min Instagram, det føles jo veldig safe space. Det er ingen slemme der, på en måte. Ikke at man nødvendigvis er slem fordi man hater kvinner, men jeg synes det er rart. Men folk oppsøker ikke kommentarfeltet med det slemme? Nei, men poenget mitt er bare at hver gang jeg sier noe høyt, så er det med risiko. Det finnes mennesker der ute,
som synes det er irriterende at damer snakker, liksom. Og så vet jeg på en måte at sånn der, jeg er også fullt klar over at vi lever i en verden hvor vi har det sinnssykt mye bedre på dette enn veldig mange andre. Men når det kommer til sånn ubevisst diskriminering og den slags, så er det mye av det. Og det er ikke verre enn å liksom prøve seg som kvinne i offentligheten for å merke det. Og på en måte sånn...
Jeg er jo litt glad i å ytre meningene mine, og skulle egentlig gjort det til og med kanskje i enda større grad, men jeg tror jo...
Jeg står veldig godt i ting, og får kritikk og alt det der, når jeg vet at jeg er liksom genuin og tror mot meg selv, og føler at jeg har peiling. Så når jeg snakker om musikk for eksempel, og folk er sånn der, jeg spyr når jeg ser trinnet ditt, og liksom sånn, spy emoji, og du kan ingenting, så er det sånn, kjipt å høre at du spyr når du ser fjeset mitt, men jeg kan masse. Ja.
Ja, veldig sånn, du må slutte å se på meg hvis du blir så kvalm. Er du bedre på å ikke ta ting personlig? Ja, i hvert fall den slags. Men jeg har jo politikere i sjelen, og jeg er ekstremt interessert i dialog. Jeg synes det er jævlig interessant å snakke med folk
jeg er uenig med, og jeg synes det er jeg er oppriktig nysgjerrig på hvorfor de er overbeviste om det de er overbeviste om og jeg er veldig åpen for å finne eller endre mening, men jeg er bare mest av alt opptatt av løsninger da
Så typ sånn der, når folk er sinte på stjernekamp for eksempel, jeg oppriktig vil finne beste løsninger. Jeg er helt sånn der, å fortell mer, hva likte du ikke med det? Men da blir jo jeg som møter opp for den kritikken, så blir jeg analysert i hvordan jeg møter opp for kritikken. Så hvis jeg sier da, sånn som jeg sa da, at jeg synes mye med måten vi har gjort det på er kjempegøy, da er jeg ikke judmykk.
Det hadde aldri skjedd med deg. Så måten du navigerer... Jeg føler bare at som kvinne, og helt sikkert også med andre typer kjennetegn, så møter jeg opp på en måte som noe mer enn et menneske. Jeg får ikke den friheten av at jeg bare møter opp og snakker. Det blir alltid lagt et ekstra lag på.
Så møter jeg opp likevel, for jeg mener det er sinnssykt viktig, og jeg tåler det på en måte. Jeg har jo på en måte alltid tålt det. Men forskjellen er at før, dette vet jo heller ikke alle, men jeg rappet jo i 2003 på en måte, og ga ut det første norskspråklige albumet som kvinne i norsk hiphop. Jeg drømte at du rappet en natt. Ja, ja, jeg gjør det inni mellom hjemme, eller sånn, for morres skyld. Det var en låt jeg ikke hadde hørt før.
Hæ? Du rappet en låt jeg ikke hadde hørt før. Å, spennende. Ja, for liksom, jeg visste jo jeg skulle ha det som gjest, og det er sånn der, det kom jeg på nå, jeg hadde helt glemt det at jeg drømte i natt, men det var en jævlig fet låt. Det er ikke noe du har gitt ut til eller noe sånt, det var sånn der, faen, var det liksom... Ja, det er gøy. Ja, nei, men så...
Da var det jo helt syke mengder kritikk, og det var jo på internettforum, og folk var helt gale, og det var helt crazy mye kritisk stemning. Da du var artist? Ja, jeg vet ikke om man kan kalle det kritikk heller, for det er jo bare sånn mobbing, og da tålte jeg det også, men da var jo mestringsstrategien min bare sånn, du vet, bygge opp muren og ikke ta det inn,
Dette har jeg snakket om flere ganger før, men det kan jo hende det er noen andre som hører på dette. Men det er bare sånn tips til alle. Det er verdens verste mestringsstrategi. Verdens verste? Ja. Aldri bygge opp en mur. Det folk ikke skjønner om det der å ta seg sammen og være tøff og stå og tåle ting, det er at nå kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg tror dette er ganske sånn, hva heter det, universellt.
Den muren du bygger opp, det er ikke bare å ta ned den. Den kan du ta år å få ned igjen, ikke sant? Så når jeg har gått og tatt meg sammen, og bare sånn, jeg må bare tåle dette, i, hva da, tre-fire år, liksom. Den fikk jeg kanskje ned for fem år siden da,
Og nå er jeg sånn, oi, herregud, komplimenter, jeg får hørt sånn, hva er det for noe? Jeg har jo aldri tatt inn noe, fordi den muren, den er ikke sånn at den bare stopper negative kommentarer, den stopper jo alt. Så jeg er jo veldig glad for at spesielt sånn musikkbransjen har endret seg, men sosiale medier er jo på en måte mer tilsvarende, sånn jeg opplevde det å være artist på den tiden.
Og det at unge folk driver og får sånne her ting slengt i trynet, og kanskje ender opp med å gjøre så som meg, og på en måte bygge opp en lamur fordi man skal liksom bare tåle det, det...
Tror jeg er veldig dumt da. Hva forklarer du for? Er det en slags emosjonell mur at ingenting trenger gjennom der? At det kan godt være at du blir eksponert for det og leser eller ser det, men du bare stemte det påvirker deg ikke? Ja, men det ironiske er jo at det påvirker deg jo, men du står i det på en eller annen måte. Du sier aldri jeg blir lei meg. Du innrømmer aldri for noen at dette her
Eller du innrømmer ikke for deg selv nesten en gang, ikke sant? Fordi du bare er sånn der, ok, dette her er tydeligvis prisen å betale. Jeg må bare pushe på videre, liksom. Og så er det jo selvfølgelig en pris å betale for å snakke høyt offentlig. Det sier jo på en måte seg selv. Hvis du har så jævlig rått at du har fått stemmen din hørt, så må du på en måte tåle å få ting tilbake. Men jeg tror bare at det å liksom anerkjenne at sånn, ah, fuck, nå ble jeg lei meg, liksom. Eller sånn, dette har jeg ikke fortjent.
tror jeg bare er superviktig. Og at det er veldig lett når man er liksom 19 år, så skjønner man ikke det. Da tenker man at sånn, jeg må bare... Fy faen, det er interessant altså, for det er jo sånn helt annen måte enn jeg har håndtert ting på selv. Kan ikke du sykeanalysere meg litt her nå, for det er mye lettere for deg. Du kjenner meg for veldig langt tilbake, så du kan jo lett kjenne meg litt. Når Akersgata og Nettavisen og masse medier prøvde å skrive noen hit pieces på meg siste måneden da,
Så er det sånn mitt instinkt da, jeg bare sånn, dette her kan jeg ikke bruke tid på, jeg bare ignorerer det. Setter jeg da opp en mur liksom, eller er det bare at jeg driter i det? Jeg føler at du er jo litt mer chill, på en måte, som menneske. Eller det er en underdrivelse. Men du er jo et veldig stabilt menneske, i mitt blikk da.
Sånn at det skal mye mer til for å vippe deg av pinnen. Det er jo også en selvfølelse ting. Føler du deg verdifull som menneske? Det er kanskje det grunnleggende i hvordan man opplever å få kritikk generelt.
at hvis du føler deg verdifull, så det at noen andre sier at du ikke er noe å holde på å si, det vil ikke påvirke deg. Mens jeg er jo veldig, jeg føler meg jo dessverre ikke så verdifull, så jeg er jo ekstremt utsatt for, jeg føler meg flink på jobben, god selvtillit, men litt usikker på min egen verdi. Når man tar bort alt jeg kan, er jeg nok verdifull.
som menneske. Og der føler jeg kanskje at du tenker at du er nok som menneske. Dette kan du svare på. Jeg føler ikke at jeg kan så jævla mye selv heller. Jeg er jo fortsatt i bånd. Hvis du tar bort alt du kan, du bare er deg, du bare er Wolfgang. Jeg håper at jeg tenker ofte at det var jævla til kjipt mental tilstand på den motsatte part. Da ligger i og med at jeg følte meg ok, og det jeg drev med var bra,
Men er dette kritikken rundt Zelenske, eller? Ja, det er jo noe av det, og det er det konstante sånn der gjestebukking, det er temaer, nå er det kreft, ikke sant? Nå er det bare helt insane. Ok, for dette har jeg ikke fått med meg. Det eneste jeg har fått med meg var den Zelenske-greia. Men der mener jeg at du er slepphent i truten. Men føler ikke du også det? Sånn sett i ettertid, sånn, oi.
Det var kanskje lett. Eller? Jeg har jo ikke gitt meg til å bruke noe som helst tid på det. Jeg skjønte ikke hva det dreide seg om en gang. Jeg måtte jo inn og høre på nytt. Ja, men det er derfor du sitter her og jabber, på en måte. Vi sitter og snakker om ruspolitikk. Ja, for der ville jeg tenkt at sånne ting da... Jeg kan aldri si en sånn feil, på en måte. Fordi da er...
helvete løs, og ingen, og jeg på en måte mister all integritet, på en måte. Og der mener jeg at sånn, det er ikke sikkert det er bevisst, men der tror jeg på en måte du slipper billere unna litt i kraft av å være mann, liksom. Men sånn som det der da, jeg vet ikke. Hadde jeg vært deg da, og hadde det skjedd, så hadde jeg snakket om det, og på en måte rettet opp i det, eller...
sagt liksom sånn, oi, ja, faen, liksom sånn, du er jo ikke betalt av Russland på en måte for å sitte her og spre propaganda. Så der er sånn, det er min tanke om det da, men, ja, jeg vet ikke, hadde
Hadde jeg vært deg, så hadde jeg... Selvfølgelig. Jeg hadde jo møtt opp mer for kritikken. Men du er liksom litt avkoblet. Ja, men det er jo bokstavelig talt avkoblet. Sånne typer medier og sosiale medier og sånt. Men det er...
Nå kommer det jo en hit-piece igjen på nettavisen, når journalister skriver masse. Nettavisen elsker jo det. Om kreft. Hva har du sagt nå? Jeg har ikke sagt noe. Jeg har hatt gjester som tydeligvis ikke skulle hatt plattform av det helt tatt. Ja, men det får du jo mye kritikk for. Ja, ikke sant? Og så her er en mann som har gått i sømmene på kreftindustrien, ikke sant? Og så bare for long story short, så er det noen klipp der. Det er alltid så morsomt at podden kan leve der i ukesvis.
skjer ikke en dritt, men en gang det er et klipp på sosiale medier, da våkner journalisten opp og er sånn, oi, her kan vi skrive noe greit, her skal vi lage noe sak på dette her, og faktisk.no er bare, oi, her kan vi få noe trafikk og litt klikk, ikke sant? Det der er veldig gøy, for det der har skjedd meg flere ganger også, og spesielt hvis vi har litt sånn, i godstein, juicy gjester, og så kommer det opp et klipp, så lager de sak på klippet, men det de ikke vet, er at i resten av episoden, så er det ti andre saker. Men det hører du jo ikke på, så de går jo glipp av kanskje de beste sakene. Ja, ja, altså jeg har jo sagt...
sinnssykt mye takk for det. Men kan jeg spørre deg, for dette er jeg jo faktisk nysgjerrig på, for jeg er jo PK, så jeg sliter jo litt med innemellom ting som kan bli sagt i denne podden, jeg også, ikke sant? Men hva er din, hva er ditt på en måte rasjonale, eller hva jeg skal si, bak at alle kan komme i godstein da, eller at du snakker med alle slags folk?
Mitt rasjonale... Ja, men tingen er at noen mener jo at noen av gjestene ikke burde fått snakke. Mens der mener jo du tydeligvis noe annet. For meg går det bare på pure interesse. Jeg vil jo aldri en gjest av kontrovers. Det kan sikkert se utenfor at jeg bare skal ha Anders Håkenstad og vi skal filerist og si at
selvegift er ineffektivt, og kreftindustrien tjener masse penger. Og der skal vi gjøre det for å kontroversere, men jeg er jo oppriktig interessert, jeg har fått mye helsestoff blitt det de siste årene, kreftspørsmålet og forskning synes jeg er super interessant, så det er jo inngangen på det. Men det tror jeg heller ikke at folk vet. Jeg husker da du fortalte at du skulle starte podd.
for hundre år siden føles det ut som nå så var det bare sånn, jeg er bare jeg er jævlig nysgjerrig på det jeg er bare hyppig på å bli litt smart det er jo hele tiden, som jeg sa denne dønnen kryger-kurven, ikke sant altså hvis du husker jo meg fra 20-årene så var jo jeg en altvitende superkul ekspert og liksom var jo ikke interessert i å lære noe som helst, til liksom bare havnet i bånden av denne kurven her, bare sånn fy faen så dum jeg er gått opp i 30-årene og kan jo faen ikke forskjell på den venstre og høyre politikken
Så det var jo et utgangspunkt der. Nå mister jeg litt trommet. Jeg tror bare at, for jeg tror liksom at, igjen da, jeg tolker jo alltid deg i beste mening, ikke sant? For jeg er jo, igjen, elsker jo deg som menneske. Og så blir det jo, er det jo gjester her som sier ting, og jeg er sånn der, wow. Og så tror jeg på en måte at folk spesielt, og innimellom meg også, savner liksom den der at,
Hvor er motstanden på en eller annen måte? Men igjen så vet jo jeg også hva som er ditt overordnede prosjekt på en eller annen måte. Men der også er det sånn, hadde jeg vært deg da med akkurat ditt samme prosjekt, men jeg er dame,
Da hadde jeg måttet si sånn, i dag har vi besøk av denne personen, og denne personen mener kanskje litt sånn og sånn og sånn, og det kan jo mange si seg uenig. Jeg er bare veldig nysgjerrig på hvor kommer disse tankene og ideene fra, men jeg minner også at da hadde du fått en full forbeholdeliste på forhånd da.
og det trenger jo på en måte ikke du, men samtidig nå, hvis det blir jævlig mye greier, så kanskje du også blir en forbeholdenes mann etter hvert. Jeg er sånn der, når det kommer til folk som da sitter ikke i maktposisjon, og som utfordrer ideer, og det kan godt være at de har feil, men jeg har lyst til å høre mange deres helt tilbond. Nå har ikke jeg noen som helst planer, bare for å ta et søkt eksempel. Hvis du har en...
som kommer med en konspirasjonsteori som er nesten ferdigkanselert, bare luftet. Da er du ikke invitert til et enkelt hagelselskap eller debatt i all fremtid. Da vil jeg høre ideen helt ned til bånd, hva er det du mener, hvis man skulle tatt selvgift, da var det sånn,
at jeg stopper hele podden for å argumentere, motargumentere mot den som har lest seg opp av dette her og vet mye mer om meg, og jeg er mer som bare, ok, la meg høre det som helt nytt bunn, hva er forskningen din, hva er ideene, er det her bare spekulasjoner, hvor har du det fra? Med forbod, jeg har ikke hørt episoden. Nei, nei, nei, mens når det kommer til makt da,
Ikke det at jeg sitter der og suttre på Fornebu og ikke får noe kredd for det, men når det kommer til statsråder og politikere, eller om det sitter i en eller annen veldig trygg offentlig posisjon, så er jeg jo ofte mye mer forberedt og prøver mye hardere
og det er folk som er i maktposisjon og som skal forvalte et eller annet, om det er offentlige midler eller politikk, eller på vegne av veldig mange andre, så er det veldig sjelden jeg samtaler der. Der er det veldig mye mer grillende spørsmål om det er Vestre eller Barteide, eller sånne type... Når man får de gjestene der, så blir det nesten en litt annen type podd. Men til det der kanseleringsaspektet, så er det sånn, ok...
Når jeg har sagt masse drøye ting tidligere, og hatt drøye gjester liksom, men det er et eller annet i volymet av 1500 timer med podcast, hvor det glipper gjennom ganske mye av min personlighet, og mitt, skal vi si, verdigrunnlag, og meningsgrunnlag, og min sånn
alt fra usikkerheter til hva jeg tror på og hva jeg er interessert i, så er det liksom en slags, i min verden, en sånn forsikring at dere vet hvem jeg er, hva jeg står for, og hva jeg søker, og hvor jeg på en måte er helt agnostisk. Jeg mener ikke for eksempel sånn,
Jeg har ikke noen sterke meninger om Israel, Palestina for eksempel, selv om jeg har episoder om det. Jeg har ikke noen ståstandpunkt på det i det hele tatt. Det har jeg. Det vet du. Og det er jo sånn der, det tror jeg som forsikringspremie er at
det er nok materialet til at du vet liksom at... Ja, men det her jeg tror du... Her er du litt naiv. Folk shopper jo episoder, ikke sant? Og med en gang man hører sånn her, å fy faen, hørte du det og det og det liksom, så går de inn og hører det. Og det kan jo være mennesker som ikke har noe forhold til deg fra før. Men det er derfor jeg sier at sånn der jeg...
ofte hvis denne podden kommer opp i et sosialt lag og folk snakker om det, så kan jo jeg bli helt overrasket, for jeg kjenner deg jo. Men jeg hører jo innimellom de som hører denne episoden, men jeg tror jo bare denne samtalen er jo kjempeopplysende for mange.
Fordi det er ikke alle som kjenner hva er prosjektets utgangspunkt i det hele tatt. Så det tror jeg er veldig bra. Men det jeg er nysgjerrig på, etter alle disse timene med podd og folk du har snakket med, har du endret meningen din om noe drastisk gjennom noe du har lært her? Mat sikkert? Ja.
Du husker jo jeg var brødskivmann i NRK, og jeg var uovervinnelig. Ja, du var syk på brødskivene. Ja, jeg kunne spise hva jeg ville. Der har jeg gått inn mye mer... Jeg er en fan av landbruket. Selvforsyning, økologisk mat. Det var ikke mye av det gamle meg. Og politikk var jeg sikkert...
Ganske close til å stemme. Altså en tidligere høyrevelger, og kanskje også på FRP, men som har gått bort fra det. Bitt partiløs. Så det er jo en endring som har kommet med årene. Men betyr det at du ikke stemmer ved valg? Jeg stemmer blankt. Det er det siste jeg har stemt nå. Det er min form for protest, at jeg har ikke et parti. Men har du ikke et verdigrundlag som du føler plasserer deg et eller annet sted?
Nei, ikke partikartet. Det er litt sånn der, nå skal man finne partiet som ligger nærmest, men det er, ja, det kan vi snakke lenge om, men det er min måte, jeg tenkte den blanke stemmen er bare sånn, her er det
for like partier å få få endringer faktiske endringer fra det ene til det andre at det er veldig sånn skinnheldig justeringspolitikk da som er en sånn skaper tror jeg som jeg merker seg er en sånn amak apati at det spiller ingen rolle liksom hvem som styrer og at man da nesten ikke får lyst til å stemme og jeg tror det er sånn jeg tror det er faren med at liksom den stemme antall folk som stemmer kommer til å gå ned da hvis ikke liksom
hvis partiene går med fra hverandre, at man ser faktiske endringer da, fra de forskjellige valgene. Dette er spennende, for jeg hørte nettopp på forrige episode av Mimru Marstahl, hvor de på en måte snakket om dette. At liksom venstresiden plutselig har blitt nesten det konservative på en måte. Og at sånn man foreslår å gå tilbake til skattenivå fra 2012 eller noe som er bare sånn, fy faen så
for venstresiden, så sykt uambisjøs. Bare hva i alle dager. Og det har jeg også følt skikkelig på, faktisk. Hvor er de drastiske, eller nyskapende ideene, på en måte. Og de kommer jo ikke fra noen sider, det mener jeg. Så jeg føler at det der at man føler seg partiløs, det tror jeg også er en aldersting. Fordi at du skjønner etter hvert at sånne ting er så...
altså det er så mange det er så mye greier og du du
ikke noe du er enig med på en eller annen måte. Og i hvert fall for meg så har jeg fått sånn utrolig trang i meg for å finne de beste løsningene. Og så blir jeg sånn, har vi systemet som finner de beste løsningene? Jeg er så usikker på det. Jeg føler ikke at det er så løsningsorientert. Og at selve politikkens natur som handler om å bestemme noe på et landsmøte, og så dette skal vi jobbe for, men vi skal ikke snakke med de andre og finne en bra løsning. Vi skal bare tenke hvis man hadde jobbet sånn
På jobben? Det går ikke. Så jeg har også innmellom, jeg har jo sånn der innmellom, så føler jeg jo, og hvertfall når ting står på som verst, da jeg er jo veldig politisk engasjert, så føler jeg at jeg må bli politiker nå. Og slutte på jobben. Ja, for det er det sånn dere sier til mange av mine gjester, som er enten og ekstremt intelligente og kloke, og kanskje har enormt mye erfaring fra næringslivet, eller fra samfunnet.
Fra diverse verv, og da er det sånn, du har så jævlig mye meninger om hvordan landet skal styres, er det kanskje på tide å gå inn i politikken? Nei. Nei, men jeg tror det handler om, jeg har jo på en måte vært der litt før, og det handler jo om veien på en måte fra idé til handling. Altså, den er så lang, og jeg har jo lært gjennom arbeidsliv også, og jobber jeg har hatt, at det er den tingen som knekker meg mest. Mhm.
Og hvorfor jobber jeg med lyd? Fordi det er faen meg en halvtime fra du kommer på noe til du kan smelle deg ut av. Og at det er så ekstremt givende for min del. Så jeg tror bare at dessverre det systemet, det er ikke tilrettelagt for folk som liker at ting skal skje fort. Men kanskje man burde liksom... Jeg vet, jeg har ikke løsninger, men jeg kunne virkelig... Innemellom så tenker jeg sånn...
jeg må inn og finne løsninger. Bare for å ta et helt konkret eksempel, som jeg vet at du også er opptatt av, men det er formueskatt. Jeg vet ikke om jeg er for eller imot, fordi de som er for, de er så jævlig for. De som er mot, de er så jævlig mot. Og jeg bare sitter her og er sånn, kan noen bare fortelle meg, på en ufølsom måte, hvorfor det er bra, hvorfor det er dårlig, og på en måte alle alternativer på bordet. Kan vi se på da, finnes det en bedre løsning, eller viser det seg?
at vi må ha den på en eller annen måte. Jeg er helt åpen for det, selv om jeg har et verdigrundlag på venstre siden. Ingenting er fredet i mitt sinn, bortsett fra at jeg setter fellesskap over enkeltmennesket. That's it, på en måte. Så jeg får helt fnatt av hvordan diskusjoner foregår. Og sånn der, for å ta meg inn i en annen norsk politisk sak, som må irritere meg helt grenseløst,
som er jo på en måte en liten sak, men det er jo samtidig kanskje den største saken på en eller annen syk måte også, som handler om dette for barn-politikken. Fødselsrater? Ja, fødselsrater. At man skal få folk til å gulve flere unger, holdt på å si. Men var du irriteret over det, eller har du noen meninger der? Jeg har meninger også. Men ikke smelt 10 000 på bordet i året og tro at vi skal begynne å føde unger. Jeg blir helt sånn der, hva?
Men sikter du til at man skal få skattelettet for andre og tredje og fjerde barn? Ja, at du skal få noen penger som utgjør ikke så mye.
For all del, selvfølgelig er det noe, ikke sant? Fordi for noen så får man ikke det tredje barnet på grunn av økonomi, så åpenbart. Men det er jo småtterier. Tror de virkelig at det er derfor norske kvinner ikke føder barn? Jeg tror vi må legge til en liten god intensjon bak det argumentet der, for det virker som at de fleste som jeg har hørt si det, sier at det er
det er ingen andre verktøy enn bare sånn, skal vi prøve det økonomiske stimuliet? Ja, ok, det er ikke andre politiske verktøy, men kan vi snakke litt om hvordan vi lever som samfunn, liksom? Hva tenker du da? Hvorfor vil ikke folk ha barn, liksom? Altså, jeg hadde jo ikke tenkt å få barn heller. Endte opp med å få det, og elsker barnet mitt overalt på jord, og nå er jeg sånn, herregud, på en måte kunne hatt flere, liksom. Jeg bare, nei, men liksom sånn, jeg føler det handler så mye om sånn forventning til hva et liv skal være. Øhm...
Jeg synes det er så jævlig spennende at mamma og pappa hadde tre barn og synes det var null stress. Skjønner du? Var det ikke litt stress? Nei, det var det. Det var begge jobb og det var en vanlig kjærfamilie. Jeg trenger en kvalitativ undersøkelse av foreldre da og nå. Skjønner du? Det er jo det mange forteller oss om. Man vil jo ikke få barn for å
barneangøen klokka sju og hente klokka fem. Det skjønner jeg. Da går du bare rundt med dårlig samvittighet hele tiden. Og dessuten, du husker da vi jobbet i NRK? Hvor mange minutter tror du ble silebrakt rundt kaffemaskinen? Eller i en sofa av sju og en halv time? I NRK sikkert ganske mye. Det var en god del. Så trenger man å jobbe i sju og en halv time? Skjønner du? Liksom sånn...
Man har jobbet i 7,5 timer siden. Jeg har ikke noe stor forkjemper for 6-timersdager, men jeg bare mener at hvis man skal se på alle muligheter, så må vi jo se på hvordan vi er som samfunn. Vi er ekstremt individorientert. Det skal prestasjon, prestasjon, prestasjon. Og for all del, jeg elsker å prestere, men jeg er ikke så veldig opptatt av prestasjon, fordi jeg har øvd på å ikke være det. Men
Og av en eller annen grunn, så vil folk heller være alene enn å ha familie. Og igjen, jeg har vært en av de, så jeg vet jo på en måte mye om hva mine tanker rundt det var.
For min del har det vært sånn, jeg har vært veldig engstelig, det har vært masse som har spilt inn der, men kanskje i bunn og grunn, bare følelsen av å sette noen andre foran seg selv, at det er så vanskelig å gi opp friheten sin på en eller annen måte, så kommer det en unge og bare sånn, oi, det er noen som er viktigere enn meg i mitt liv. Helvete så deilig det er da. Det er jo helt jævlig å være den viktigste personen i sitt eget liv.
Og da er man jo ekstremt sårbar for alt som går på egoting og sånn, ikke sant? Så, også er det jo også det der at, ok, hvis man nå blir jeg veldig, jeg er jeg er ikke så opptatt av individfokuset egentlig, fordi igjen, jeg er veldig på fellesskap og helheten og at vi skal ha det godt sammen. Og
Vi trenger jo mennesker. Dette er jo ganske sånn prekært, på en måte. Igjen, alle må jo velge selv og bla bla bla, men det er bare spennende hvorfor velge færre og færre da. Det er jo et eller annet som har endret seg. Og penger kommer ikke til å løse det, for dette handler om helt andre ting, tror jeg da, i det store bildet. Ja, men jeg tror ikke heller at penger er løsningen. Jeg tror ikke det er bare sånn man vet hva man skal gjøre. Men jeg tror penger også sier, men litt ekstra penger, på en måte sier jo seg selv, tenker jeg, som et tiltak når noe er så viktig. Mhm.
Og så prisen av hvilke type foreldre er det som kommer til å få veldig mange barn bare fordi det er økonomisk, altså man bare kjører ut en flokk med unger som man nesten ikke tar vare på fordi det er veldig økonomisk kunstig da. Ja, det håper jeg og tror ikke da. Men det var en som snakket med, oi, hvem var det jeg snakket med dette om? Dette her er et tema som kommer ofte opp,
Hvordan? Nei, både her og der, både på jobb og på priv. Men det var i hvert fall en som jeg snakket med, så det er denne personen som skal få æren for dette, men som sa noe om at vi har blitt så individfokusert opptatt av oss selv, at vi vil ikke dele med noen, ikke engang våre egne barn, at det er noe i det, og så føler jeg at når man snakker om de tingene her,
Og nå snakker jo jeg om noe som kvinner, så nå kommer jo helvete til å være løs. Men da kommer det ofte tilbakemelding på at man føler seg at de som da har tatt et valg om at man ikke ønsker å ha familie, føler seg...
eller, hva heter det? Altså, krenka på en eller annen måte da. Og jeg har også liksom hatt litt sånn sorg tidligere over da jeg tenkte jeg skulle få barn, og folk liksom snakket om det på en litt negativ måte. Så jeg følte meg truffet og var sånn, fuck dere på en måte. Jeg må få velge selv. Og ja, ja, det er jo hele poenget mitt. Alle skal få velge selv. Men, hva sier det om oss som samfunn? At vi ikke liksom...
vil ha barn. Ikke som om enkeltmennesker. Jeg har full respekt for at enkeltmennesker ønsker å leve uten barn. Men det er jo et eller annet som har skjedd da. Og det er bare, jeg føler bare sånn at det der med penger, det blir bare sånn det minste ting man kan gjøre. Bare sånn, vi har ikke flere virkemidler. Dere har jo dritmange virkemidler. Det blir jo litt som når Else starter ensomhetspartiet. Fordi de sier sånn, ja, men vi jobber med det.
Dere jobber ikke nok med det. Synes dere det er greit at vi mister mennesker til selvmord? Nei, det er ikke det. Så jeg tror bare at igjen, og for all del er det mange gode formål og dritmange viktige saker, men det er fortsatt, jeg føler det er sånn, det er weak. Jeg prøver alltid å lufte det der, for jeg gikk i de første rundene, vi snakket først om salatere og i podden her i uendelig mange episoder, så er det stort sett ofte den kulturelle
siden av det lave fødselsdater som dukker opp, så er det kanskje datingkultur dukker opp, Tinder. Alt henger sammen. Hvis man går litt lenger ut, så er det jo, dette her gjelder stort sett alle land i hele verden, bortsett fra et par land i Afrika. Interessant nok, Israel og Palestina har ganske høy fødselsdater fortsatt. Så det er noe, også en eksistensiell
komponent her til det med lave fødselsrater at ok, det er kanskje masse kulturelle ting sånn at individ sykt individfokus i vesten at det er karriere, det er muligheter det er barn er en hemsko folk har mer lyst til å jobbe enn å være så mange, men
Kan det være så enkelt også at man trenger ikke å lage så veldig mange barn lenger? Man trenger det ikke i sitt eget liv som et sikkerhetsnett og et stolthetsaspekt, mer enn en selvrealiseringsaspekt.
Det er helt sikkert omulig, og igjen nå er vi jo langt utenfor mitt kompetanseområde, som jeg 100% må diskelere med. Det er jo høyt tenkt. Jeg snakker jo bare ut fra mitt perspektiv som en av de de har lyst til å nå med disse tiltakene, hvis du skjønner. Da tror jeg det er andre ting som er veldig mye viktigere, for eksempel å faktisk ha tid til å være med de barna, som blir jo kanskje det aller viktigste.
og dette hørte jeg også Mimre og Marsha skal sies, men at det ble liksom tatt opp det der at arbeidstid har liksom ikke blitt endret på veldig, veldig mange tider da, produktiviteten har gått helt ekstremt opp, men vi bare fortsetter å liksom, men vi skal ikke få noe, altså, hva er velferd i dag på en måte? Det måtte jo egentlig være sånn neste, hvis man skal ha mer velferd som jo folk kommer til å ville ha etterhvert så må det jo være at vi skal få mer fritid på en eller annen måte, og jeg føler jo sånn vi to har begge relativt fri jobber
Jeg jobber sikkert mye, men det er jo på en måte selvvalgt. Mens min søster som er sykepleier, det er vakt på julaften og det er søndag og hun har tre unger og fadrer meg for det til å gå rundt. Da begynner jeg nesten å skamme meg på en måte. Hvorfor må hun gjøre det? For mye mindre betalt og
Har fortsatt seks års utdanning akkurat som meg? Eller er det sånn her, hva? Jeg er jo enig i alle argumentene som løynes opp en etter andre, men jeg bare vet liksom ikke om det er... Vi får liksom ikke A-B-testet dette her, at vi innfører fire-fem timers arbeidsuke og mindre jobbing og mer velferd og mer fritid. Men jeg bare sånn, kommer vi bare til å liksom saus oss da inn i mer...
Kommer vi til å gjøre bare mer av type hobbyene våre? Skal vi tjene penger på krypto eller et eller annet sånt? Serialiseringsopplegg som kommer til å reise for å
Tenk hvis man bare tenkte at man bare måtte være mer sammen, liksom. Det hadde vært konge. Mer sammen uten mobilen. Ja, ja, ja. Jeg er jo fullt ombord på alle disse tingene her. Men det som måtte da ha vært en forutsetning for at man skal opprettholde produktiviteten, er jo at da kan man ikke stå to timer ved kaffemaskinen, på en måte, om dagen. Nei, nei. Og jeg vet ikke om det er sånn på alle arbeidsplasser, men det er nok en del, altså på noen arbeidsplasser så er det jo, og det er jo drithyggelig, så man må kanskje også bli flinkere til å gjøre sosiale ting utenfor jobben.
Det er jo sånn der, hvorfor liksom, de har jo ikke i nærheten samme type arbeids... Det er kanskje mye verre, alt fra Chile til Japan til Korea, India, alle fødselsrater overalt stuper, ikke sant? Det er jo ekstremt forskjellige kulturer og hvordan de jobber, og forskjellig religion. Ingen av de tingene her virker som å ha noen påvirkning på det, så jeg blir litt sånn der...
Jeg blir litt sånn...
mørkt det sinns at det eneste som får deg til å snu det er en naturkatastrofe eller verdenskrig. Så post det... At dette har vært. Ja, det har vært. Men jeg skjønner hva du sikter til i den forstanden. Jeg tror ikke enorme endringer skjer ikke med mindre. Det er en enorm impact i form av en svarte dau eller en verdenskrig. Jeg skjønner ikke på en måte. Så jeg stresser egentlig mindre og mindre med det greiene at vi får ikke gjort noe med det med mindre...
Det her passer min personlighet veldig dårlig da. Vi får ikke gjort noe med det. Det har vel jeg aldri akseptert, hvis du skjønner. For da blir jeg helt snarere. Og det er der jeg mener, der skal vi stole på politikerne våre, at de skal hele tiden jobbe for å finne løsninger. Og hvor er de, er mitt spørsmål. Hvor er forslagene? Det er for lite forslag til løsning.
og får lite dialog på tvers, ikke sant? Røff, skatten da, som jeg mener, herregud at det ikke går an å ha en bedre dialog. Det er også sånn, hvordan, jeg følte sånn, i hele den der skatteflyktning-kjøret, så liksom vant på en måte høyresiden og den debatten som irriterer meg noe grenseløst, liksom. Fordi igjen, jeg har jo ikke bestemt meg for hva som er det beste her. Men,
Man kan ikke bare vinne et debatt på å si masse grove ting hvor man på en måte bare tar ut deler av sannheten, føler jeg da, ikke sant? Fordi det er så vanskelig å drive bedrift i Norge, det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg driver bedrift i Norge, synes ikke det er noe vanskelig. Sånn er det skatt, ja det er skatt, men det er det jo og veldig mange andre steder, og det vi får igjen for skatten er jævlig mye greier.
og igjen helt åpen for at det finnes bedre skatter. Det er jeg. Men hvorfor kan vi ikke snakke om det? Skjønner du? Vi snakker jo ikke om det. Vi bare hakker. Men det er jo den der, altså den krigen oppsummert er jo, og det er jo alltid problem at når vi,
en viss porsjon av de med kapital og som tør å ta sjanser da. Når de begynner å gå lei eller føler seg stigmatisert og skal noe si sånn at de er overfølsomme eller at de skal gjævla big deal ut av det eller de er bare grådige. Det spiller ingen rolle så lenge en stor andel av den gjengen stikker utenlands.
med det som skal liksom putte inn penger i nye prosjekter, investere og så videre, så blir det nett og dårlig for Norge da. Men det som er så utrolig kjipt, og det kan hende at da Vestre var læringsminister, at han kanskje hadde en litt sånn blandet inngang til det, som var mer balansert, men det er på en måte sånn at de som såkalt skaper verdier, de har en veldig hard tone på en måte på at de er verdiskapere, og for så vidt FRP også, vi må ta vare på de som skaper arbeidsplasser og bla bla bla,
Så har du på en måte Mimmer Kristiansson på den andre siden, som er helt på sånn at det er ikke de som skaper verdiene, det er de som jobber for de som skaper verdiene. Og så driver jeg ikke en veldig stor bedrift, men det er jo rimelig forskjell på en eier sitt arbeidspress
den der kroniske stedeverdenen. Du er bedriften din. Det er annerledes enn å være ansatt. Samtidig så mener jeg også at Mimir sitt poeng er mega valid, og at du er jo ingenting uten de som jobber i bedrift. Da er det ikke noe bedrift da. Så det er jo en dualitet, men jeg blir også sånn, hvor er den praten? Skjønner du hva jeg mener? Jeg savner så sykt at sånn,
at vi snakker om ting på en mer reell måte. Og så skjønner jeg at det er strategi, og at man skal vinne samtalen på en måte. Men det blir ikke noe bedre av det. Vi finner ikke løsninger av det. Og der må jo begge sider skjerpe seg. For jeg skjønner jo at hvis Høyresiden skal roe ned...
måten de snakker om det på. Så man går jo hardt ut fordi man ønsker å få flyttet det et eller annet sted. Det skjønner jeg. Men jeg tror bare at den såkalte polariseringen gjør at vi aldri finner løsninger. Så det er bare sånn
Det er så absurd at formudskatten er så utrolig liten i det store og det hele bildet. Men tydeligvis er det jævlig irriterende for folk. Ja, det som er interessant er at de som ikke er i nærheten å betale ei krone i formudskatt, fordi de er druknere i gjeld, men likevel er det veldig sterke meninger om formudskatt. Det er også veldig interessant. Sverige hadde jo fjernet sin formudskatt, og da fikk de disse...
kapitalsterket tilbake igjen. Det jeg har skjønt på den, vi skal si, vi trenger ikke å kalle det høyresiden, men på entreprenør-kapitalsiden, at vi kan godt betale sammenhengende skatt, bare ikke bruke den jævla formusskatten som gjør at de må tappe selskapene sine. At de heller kan betale mer selskapsskatt, så kommer det like mye penger inn til staten. Men bare gjør det enklere å drive business. Dette skal jeg sette meg grådig inn i. Ja.
For jeg gleder meg til å finne ut alt på en måte, og så finne løsningen. Har du sett det formiddelskatt dokumentaren jeg har legget? Jeg har sett klipp bare. Men den ligger på veggen til, vi gjør den ikke da. Ja, den kommer åpent faktisk i august. Ja, så det rekker akkurat valget da.
Spennende. Jeg synes også det er interessant hvordan dette engasjerer masse folk som aldri skal betale formudskatt. For det er jo som du sier, dette er jo en skatt som rammer relativt få på en måte. Men jeg synes det er viktig at, altså jeg kjenner at jeg på tross av at jeg driver en bedrift, jeg blir provosert av at man kaller det liksom, kaller gründere for sånn
hva er det de kaller det igjen? Skapere, eller whatever. Så jeg synes det er provoserende. Fordi at man er ikke det alene, liksom. 100% ikke. Men hva er det, har du sånn, når du har vært, faen, vi må snakke om NRK også. Selv om det er på en måte, du selger vel ting til NRK også?
Men med tanke på å drive en bedrift selv, og kjent på alle de her NAV, sykelønn, fast ansett... Du sa vel til meg en gang, du skal ikke ansette noen folk. Det er fordi du hatet å være sjef. Det er jo en del, det kompliserer jo en del ting når du begynner å ansette folk. Både ja og nei. Jeg tror for min del så har det vært en slags, for å bruke det ordet, en reise,
Jeg startet jo, jeg vet ikke om du liksom vet det, men jeg startet jo Vragen, det var egentlig bare fordi jeg måtte endre struktur på programmet jeg lagde i Petra. Ja, ja, ja. Og det var egentlig aldri min intensjon at jeg skulle lage noe annet enn det på en måte, så det her har jo bare balla på seg. Jeg tror bare at hvis du skal drive en bedrift, og du samtidig har ditt eget prosjekt da, sånn som du har, så...
Da tar man et valg. Hvis du har ansatte, så er de ansatte og bedriftene det viktigste du har. Så for min del, jeg synes det er gøy å gjøre litt gøye ting. Eksempelvis da, hvis jeg får tilbud om å være med på noe reality, som jeg har lyst til å være med på for eksempel. Det vil ikke jeg kunne gjøre åtte av ti ganger.
Fordi jeg har en jobb. Jeg har et ansvar. Det er min første prioritet. Så jeg tror bare at man må være villig til å step down litt fra egoaktivitet. Og med det så mener jeg profilaktivitet. For å være til stede der. Og så er det mye jobb. Det er et apropos det...
Det å ha ansatte, det er noe jeg tenker på mye. Jeg tenker på de i ferien. Ja, ikke sant? Det er jo dine folk. Jeg tenker på de innemellom der jeg legger meg, så tenker jeg sånn, åh, fader, nå har jeg ikke snakket med hun om det. Åh, håper det går bra. Men det er også noe jeg har lært meg å bli glad i, og det tror jeg har kommet med min egen trygghet i rollen. At nå føler jeg at sånn,
Jeg føler at vi har en bra arbeidsplass, og jeg føler at alle de vet at min intensjon er at de skal ha det best mulig på jobb på en måte. Og det å få til noe sammen er jævlig gøy.
Og den følelsen får man jo kanskje ikke på samme måte hvis man har innleie og sånne ting, ikke sant? Så det er et eller annet, det å være sjef og alt det der, det har vokst veldig på meg. For fem år siden så følte jeg at jeg hadde vurdert å legge ned firma andre hver måned, liksom. Og nå tenker jeg...
på det kanskje to ganger i året og det er jo da bare selvfølgelig når man er i følelsene og det skjer et eller annet liksom i en verden som du opererer nå og jeg også forsøker å gjøre så er det risiko og det er ikke sikkert man overlever det er en kamp for å overleve du jobber med noe du elsker er hobby og alt dette her og alt man gjør alle beslutningene man tar skal jo gi en økonomisk, skal jo gjerne gi en profit men også skal gi et løft for selskapet og så videre
Og så snakket vi om tidligere, hva er det som skal til for å skape en suksess? Det er det kjemien og alle de tingene at ting skal klaffe. Det er jo en ganske annerledes virkelighet fra NRK, hvor du og jeg kommer fra. Hvor det gjerne er, man har et jobbintervju, man har en CV,
Du har kvalifikasjon, du passer kanskje inn her, og så er det de som gjør jobbintervjuet, det er ikke nødvendigvis de som skal jobbe med personen en gang. De bare satser på at det kanskje blir god kjemi her i denne gjengen, og at du kanskje passer inn. Og så bytter de mellomlederen jobb, og så er det en gjeng der som ikke er kompatible i det hele tatt. Hva tanker har du gjort deg om
Hvordan ting fungerer i NRK i en så svær bedrift, og hvor mye de får laget for de pengene de har? Jeg har ikke gjort meg opp så mye tanker om det egentlig. Jeg tror bare at i den graden jeg tenker noe om... Det er jo veldig mye som har endret seg der siden vår tid også. Det har jo nettopp vært stor omstrukturering og mye som skjer. Det som jeg tenker bare, eller som jeg synes er spennende der, er jo at...
de ønsker jo at folk skal bruke appene deres, altså NRK Radio og NRK TV, og har jo kuttet veldig ned på kanaler i sosiale medier, altså alle disse tingene her, og det har på en måte blitt en slags kamp om publisering. Eller du vet sånn der at de forskjellige programmene dukker opp veldig sjelden i de ulike sosiale mediene på en måte. Og det er sånn,
Vi lager jo innhold for de fortsatte, og har heldigvis en del publisering. Men det er sånn som jeg kan merke i forhold til hvis jeg skal velge å pitche noen sted. Det har jeg sagt i NRK også. Jeg må vite at vi kan publisere innholdet vårt et eller annet sted på en måte. Men igjen så er det jo også, for det handler jo nettopp om at i bunnegrunn så skal jo de ha trafikk til steder.
sine egne kanaler, ikke sant? Og det er jo liksom en vei å gå opp, og på en måte en slags gåte, sånn hvordan skal man få til det, men å være minst mulig synlig andre steder? Det er jo krevende. Så...
Ja, så det er jo... Ellers så tenker jeg jo også at sånn, de er jo de som alltid har på en måte laget det innholdet flest har konsumert, så det må jo være litt krevende å være de. Eller skjønner du, den der... Fy faen, jeg hadde følt på press hvis jeg hadde ansvar for lyttingen på NRK-podcaster på en måte. Fordi man forventer jo at de skal levere best. Nå har de jo fått Linnea inn da, som gjør det veldig bra med sin podd. Og det tror jeg var veldig smart av dem.
Og de har jo apropos ressurser og sånn som du var inne på, at sånn, å, de har mye mer ressurser enn oss. NRK har jo mye mer ressurser enn alle. Så det er jo også å forvente at de skal få det til bedre. Og det er jo litt spennende nå, at nå er vi på en måte alle konkurrenter på en eller annen måte. Samtidig, jeg kunne jo tenkt meg å jobbe mer med NRK, fordi at jeg har, dette her føler jeg har vært, jeg har hatt et sånt der mantra, eller hva det heter, siden jeg slutta NRK, da
Da hadde jeg en avslutningsfestival som vi gjorde i en såkalt samproduksjon. At to selskaper går sammen og gjør noe. Da hadde NRK kamerene og studio, og vi hadde innholdsproduksjon. Det var så jævlig gøy. Og selvfølgelig, jeg tror de som jobbet den dagen, eller de dagene, de synes jo det gikk unna i et helvete tempo, det er klart. Men var også litt sånn, fuck, dette var gøy.
dette var gøy, eller sånn, dette var dritgøy, liksom. Og så mye vi fikk til på så lite, på en måte. Så jeg har jo, jeg synes jo det er veldig rart, og dette gjelder jo ikke bare NRK, det gjelder jo alle som kjøper ting, at ikke man gjør mer samproduksjon. Sånn som vi er jo veldig gode på å treffe ungt, for eksempel, og veldig gode på sosiale medier, RefMidt, Google Dokument, og så videre.
Hvorfor, hvis man sliter med å treffe der da, hvorfor kommer ikke de ut i miljøene, skjønner du? Mens liksom, så har du andre selskaper som er sinnssykt gode på sine ting. Jeg skulle jo kanskje ønske meg at man, i stedet for å bare pitche ut i luften da, sånn som jeg føler mediebransjen er litt nå, at man går, man lager ideer, man går og presenterer det, fordi man har et inntrykk av at de vil ha noe sånn, så går det to uker, så bare, vi har sluttet med sånn, vi. Ja.
Åja, hvorfor sa dere ikke det? Da føltes de siste årene som å pitche oppriktig ut i universet. Men så vet vi at alle har utfordringer i forhold til kundegrupper eller brukere de ikke når. Ta gjerne den oppgaven hvis du skjønner. Jeg hadde elsket å få til noe med NRK, da hadde jeg syntes det hadde vært gøy.
Ja, det er jo masse sånne ting i dere, altså. Dette her må jo bo hos NRK, og så bare se inn i den der pitcheprosessen, og hvor mye skal til. Ja, jeg var jo pitchet nå nylig, ikke sant? Og da kommer du inn i et rom, det sitter kanskje 40 mennesker der. Jeg fikk nesten panikk, jeg. Jeg ble livet, jeg har ikke pitchet hos NRK på kanskje to år eller noe, nettopp litt på grunn av det. Det føltes litt som å pitche ut i universet, liksom.
Også selvfølgelig fordi vi har hatt mye andre greier. Og så hadde jeg på en måte gledet meg litt, for jeg elsker faktisk å pitche. Jeg synes det er skikkelig gøy. Eller å gå inn i salgsmøte og presentere podcastene våre for å prøve å selge noen annonser. Å, fy faen, jeg koser meg så mye. Du skjønner ikke hvor mye jeg koser meg, liksom. Det er så gøy. Så jeg hadde på en måte gledet meg, men så kom jeg inn der, og da kjente jeg at jeg fikk sånn skikkelig sånn, øh.
Hvem er alle disse menneskene? Hvorfor sitter dere og ser på meg sånn? Og så visste jeg at jeg var nest siste den dagen. De har sittet og hørt på pitcher i seks timer. Og bare, ah, fuck. Men, nei, det var veldig gøy. Men det sier jo på en måte litt om hvor mange som er involvert når det til og med sitter så mange bare i rommet hvor det presenteres. Og så skal det sikkert diskuteres med ytterligere etter hver en, ikke sant? Ja, ja. Det der...
Jeg vet ikke, jeg har jo snakket mye, rantet mye om NRK, men så tenkte jeg på vei, jeg var på stjernekampfinalen her nå, og hilset på deg her nå sist, rett ved siden her på H3 Arena.
Så fikk jeg den der, herregud, så deilig å se NRK-arsen. Var det NRK-produsert? Det er Monster, faktisk. Men det er jo NRK på lyd, for eksempel. Så det er vel en slags samproduksjon. Nå må dere beklage hvis jeg tar feil, men jeg hadde Bjarne på øret, hvertfall, som også gjør lyd for meg. Det er også sånne andre type produksjoner, hvor jeg har bare sånn sendt en hyggelig shoutout til alle på NRK-gulvet, som er sånn
kamerafolk, lydfolk, sminken og til og med helt inn i dypeste arkiver med folk som er den der bunnsolide NRK-erfaringen og som har det her håndverket i fingertuppene. De folkene der er helt rå, og så er det så mye annet rart som foregår på mellomnivå.
utviklingsnivå og politikk og noen helt sånn spinneville lønninger oppover i NRK-systemet, så jeg bare sånn, hva er det som... Det har ikke jeg kjent med. Men tror du ikke at alt er på en måte preget av alt på en eller annen måte, så...
Så hvis du synes det er et eller annet rart da, man er jo på en måte bare et resultat av systemet også på en eller annen måte da, og en stor bedrift, der vil jo alltid være et hungrud på en måte, men jeg tror jo det der å få inn, nå blir det litt podcastorientert, altså det er på en måte litt kjedelig, men det å få inn Linnea for eksempel da, hun er jo faktisk på huset og redaksjonen jobber der,
Det er sånn jeg føler kan få opp tempo litt. Eller sånn, det går dritbra. Og så må alle se litt, de andre må se litt på sine ting. Det er et veldig godt eksempel med Linnea, synes jeg. Fordi du merker at der kommer det inn en person...
Det er kudos til Linnea-prosjektet, fordi jeg tror det virker sånn utenfor at hun får lov til å jobbe med noe hun er oppriktig interessert i å lage og utforske og bli smart med på ting. Ja, det merker du jo også. Og så er hun kjempeaktiv i sosiale medier med det greiene her. Og da får de masse merverdi gjennom det. Og jeg tror bare at det er kanskje mer sånne... De må kanskje oppsøke folk som...
har den der flammen da også når de har folk som har den flammen så burde de kanskje prøve å beholde det jeg vil sette den litt opp mot den Sofie Elise podcasten som vi satte opp av helt åpenbare årsaker at de ville fylle et demografisk tomrom i deres portefølje for å si det på litt mediespråk men det var helt åpenbart at det var ingen krav til eller forventninger virket som at du bare skal plappre
enn å liksom, hvis du skal gjøre noe på NRK, og dette er viktig med tanke på deg og meg også, at hvis noe skal være en bare NRK, mener jeg at da må du ha en eller annen forankring i samfunnsverdi, noe som stikker dypere enn bare... Ja, det står jo i deres kriterier også. Ja, og da mener jeg sånn triviel ting, og nesten også på humor, sånn ting som det private må få lov til å kunne ha litt og tjene penger på selv. Der må NRK holde labbene unna, og så heller gå for det samfunnsstoffet hvor de tar opp temaer og
samfunnskritikk og den type ting, og kanskje litt smalere kulturting. Men det er vel det som er approachen deres også, at de skal på en måte kunne ha det samme innholdet som Podmy og TV2 på en måte, men det skal ha en ekstra samfunnsdimensjon da, på en eller annen måte. Det er vel det de, eller det sa de i hvert fall her sist.
Vi var på møte, men jeg tror bare at liksom ja, det er vi er jo sinnssykt heldige som har NRK da, og jeg synes det liksom, det lages mye bra der, men jeg tror kanskje også at i den der konkurransen som er nå, ikke sant, så kan man jo bli litt sånn
Shit, hva skal vi gjøre? Og det preger jo de også, ikke sant? Så det jeg kanskje skulle ønske er bare et NRK med enda mer selvtillit. Skjønner du hva jeg mener? At sånn der...
Ja, fordi det å på en måte gjøre Sofie Lise for eksempel, selv om på grunn av veldig mange ting, så burde jo det aldri skjedd på en eller annen måte, fordi det ble vanskelig med det kommersielle og regler med profiler. Altså, det var et veldig vanskelig prosjekt, men det var også på en måte et resultat som du sier er litt sånn, oi, nå er det krise her. Og det...
det føler jeg ikke at NRK trenger. Man kan liksom ta seg tid til å finne noe som passer bedre på en eller annen måte. Det gaminghuset, det var en sånn periode der det var veldig mye kostbare skandaler, både sånn pengemessig og omdømmemessig, bare sånn hva er det
NRK egentlig driver med her? Er det noen som følger noe med da? Jeg fikk nesten ikke med meg til hjemmehuset en gang, men oppsummert så tror jeg jo bare at det er jo derfor jeg har så tro på samproduksjon, for at inni mellom så tror jeg man må ut der, og så sjekke av seg selv på en eller annen måte. Men tenker du at NRK da er mer stillere med faciliteter og
og så kommer det i samarbeid med eksterne som lager det innholdsmessig. Det er jo veldig mange eksterne som lager ting, men det er jo gjerne at man er ekstern, og så lager man noe, og så sender man. Dette er litt knot for... Men bare generelt, som det der gaminghuset, det burde bare vært sjekk opp litt rundt. Er det noe interesse for det? At man kan få mange gode ideer, og så bare...
Det merker jeg jo at før så trodde jeg jo på alle ideene mine. Sånn oppriktig tenkte jeg alt var dritbra, bare herregud det var gærent med folk som ikke vil ha, og sånn nå som jeg på en måte har testet veldig mye og har alle statistikken min, så har jeg jo en mye sterkere følelse med en gang av at sånn, dette er et risikoprosjekt, dette er et trygt prosjekt, og dette er et nei-prosjekt. Og... Ja. Så... Nei, men... Men jeg, igjen, jeg...
Jeg synes vi er heldige i bunn og grunn som har det, men jeg ser frem til enda mer godt innhold derfra. Jeg føler de kan levere, de er jo jævlig bra på dokumentar og sånn, så enda mer gøy andre ting. Stikker du 12 eller er det sikkert vi begynner på noen dype temaer her nå? Jeg må kjøre 10 over senest. Jeg har jo chat-gpt-a litt diskutert med chatten. For jeg er litt sånn...
At en radiopodcast blir lært NRK, jeg har en sterk fornemmelse at den begynner å få så stor makt. Jeg er så markedsleden og spiser så mye av at all den tiden den er folkefinansiert, så burde den åpne opp for alle typer podreproduksjoner. Nesten som en åpen plattform.
Ok, så du mener at din podd skulle jo vært i appen på en måte? Ja, altså hvis Radio NRK NO, eller hva det heter for noe, denne appen at flere og flere nordmenn bruker denne, at den blir så stor, så mener jeg det må åpnes opp. Det er spennende. Det har jeg aldri tenkt på, men umiddelbart tenker jeg sånn, det gir en viss mening. Ja.
Men det kan også hende at det er farget av at sånn i Podimo for eksempel, og Podme så ligger jo all åpen RSS som det heter. Altså der kan man jo høre på alle podder. Og det er ikke noe problem å skille mellom NRK-produkter og rasjonelle, men det er bare det at man er søkbar og kan, hvis det er den eneste spilleren som nordmenn forholder seg til, fordi de bruker så enormt mye ressurser som kommer fra deg, meg og du som hører på, i en spiller som da bare... Så her er du litt kritisk, eller? Ja. Her er du litt kritisk? Ja.
Ja, ja, ja, men det er helt åpenbart. Her er jo vi verdimessig litt uenige også, men når du setter det på spissen, så er det jo på en måte sånn, da må man jo vurdere det, som du sier. Ja, for i TV-verden er det ikke det samme. Men det er ikke noe fare helt enda.
Det er litt annerledes med TV, hvor NRK er representert hos veldig mange andre distributører, sånn Rikstev, jeg vet ikke hva alle greiene heter for det. Det er jo ingen som får NRK via antennen sin lenger. De ligger jo hos andre. Og der er jo det mangfold på en måte allerede til stede. Men hvis den lydavspilleren blir så markedsdominerende at alle bruker den og bare blir eksponert for NRK-produkter, og at alt det andre blir...
marginalisert gjennom utenlandske tjenester, så er det jo helt åpenbart at det blir åpnet opp da. For ellers så får du sånne monopol-tilstander. Og det blir kjedelig. Det blir kjedelig. Trenger konkurranse, vet du. Jeg er veldig glad i konkurranse. Så jeg har lyst på litt av de lytterne til Linnea, vet du. Det er det. Fader. Ja, men det var godt å se deg. Det var godt med en prat. Ja, jeg liker meg med det. Hvem håper du på skal vinne finalen? Hvilken av dem? Stjernekamp-finalen.
Nei, den som gjorde det best. Jeg hadde en lang diskusjon med døtteren min, det var...
Men det sagt, så gjorde jo begge det. Det var jo en vrinen, for begge gjorde det veldig bra på hver sin måte. De er jo ekstremt forskjellige. Det var kongefinale. Det var beste... Jeg vet ikke om du kan si noe om tallene, for jeg tenkte at Depresno kom jævlig nærme han Kim Vigård i finalen. Jeg vil tippe at han kom ganske close. Jeg har faktisk ikke helt innsikt i det, men jeg tenker jo at...
At det sikkert har vært litt close. Jeg tror jo nok at Kim har hatt veldig mye fans som har stemt også i en tidligere TV-konkurranse, kanskje. Altså litt den biten der. Men jeg tror også når du er med gjennom et helt sånn løp og aldri blir stemt ut, så får du jo også stemmer fra andre som har gått ut på veien, hvis du skjønner. Så jeg tipper at det ikke var sånn
10-0, hvis du skjønner. Nei, nei. Jeg var fra dag 1 en sånn softspot deluxe på Kim Vigor. Ja, der er du ikke alene, for å si det sånn. Han er jo helt insane god til å synge. Hvordan er det mulig at han hadde lyst til å være med i konkurransen i 12 år, og så har han bare blitt oversett? Har han blitt glemt, eller har han blitt holdt ute, eller hva er det som har skjedd der? Hakkepeiling, jeg bruker ikke med casting, men jeg tror jo at sånn, kanskje det er liksom den der...
Nei, jeg aner ikke faktisk. Men nå fikk han jo vært med da, og man kan jo se på det heller på den måten at hadde han vært opp mot Odre Nea i fjor, så er det jo ikke sikkert han hadde vunnet. Så det kan hende det var en veldig riktig sesong for han å være med tross alt. Har du tenkt på sånn mesternes mester da? Ta med alle vinnerne mot hverandre? Det har vært diskutert. Ja, det hadde vært gøy da, hvis alle er med.
Ja, det hadde vært veldig gøy. Samtidig så er jo kanskje noe av det spesielle med stjernekamp, er jo litt den der å oppdage noen du ikke har hørt før. For eksempel Jonas i denne sesongen, eller Ella Marie i sin sesong. Det tror jeg har vært så viktig for programmet, at usikker på hvordan det hadde blitt uten, hvis du skjønner.
Nei, men all kudos til deg og gjengen din. Jeg er kjempefæren. Jeg synes det har vært dritbra. Det er hyggelig da. Ja, dritbra. Det skal sies at, apropos nettavisen som du var inne på, nå fikk de litt mye oppmerksomhet, føler jeg. Vi heier på alle medier. Men det har jo vært alt som gir negative kommentarer, det vil folk lage sak på. Jeg lagde en post på Instagram, som var sånn,
søndag uen etter finalen som var sånn der, å, ligger rett ut og tenker på hvor bra alle har vært og sånn så hadde jeg en setning om sånn et eller annet å være kvinne med meninger på en måte fordi det har liksom det har vært litt uforholdsmessig tilbakemeldinger for å si det sånn men og så igjen, liksom det var en lang tekst da, hvor som sagt det var en en og en halv setning om det
Så er jeg da i Paris på Aurora-konsert. Får melding på telefonen. Som bare er sånne der krigstyper på se og hør. Ligger rett ut. Og så et eller annet sånn kritikken. Og så bare sånn... Jeg bare rassul hele gjengen. Hvordan ble... Men jeg bare skjønte ikke... Hvordan... Jeg bare oppriktig skjønte det ikke. Hvordan ble min takknemlighetspost til en drittsak om at jeg...
eller dere prøver å få det til å fremstå som jeg er utslitt, for jeg har fått så mye kritikk, når jeg bare sånn, jeg ligger og chiller og koser meg og tenker på det fine som har skjedd, bare hva er det? Så det som er i hvert fall helt sikkert, og grunnen til at de gjør den saken, er jo at de har fått så sinnssykt mye kritikk
aktivitet i sine kommentarfelt med disse alle, med disse jernkampssakene og det er jo derfor jeg fortsatt å lage det første uka, jeg skjønte ingenting hver dag jeg gikk inn på type VG så var det på fronten og så bare sånn, det er et underholdningsprogram hallo, altså sånn for all del men da hadde det nettopp vært et eller annet angrep også, så ble jeg nesten sånn flau, eller sånn dette, men igjen, det viser at
Om de får positivt eller negativt engasjement, det var så viktig å få engasjement. Så derfor vil det for alltid bli laget sånne saker, og de vil for alltid bli melket på det groveste på en måte, fordi det skaper dessverre engasjement. Absurd, voksne mennesker klikker i vinker for å gi underholdningsprogrammet endelig. Og der er jeg sånn, jeg får lyst til å ringe, ikke sant? Jeg får lyst til å ringe alle i kommentarfeltet. Og du får det, ja? Ja, fordi jeg blir så stresset for at de har barn.
Og så blir jeg så stresset for at barna deres skal se hva de skriver på Facebook. Det stresser meg. Er det noen kjønnsfordeling på den galskapende i kommentarfeltet? Jeg merker jo nå, de som klikker på meg rundt kreftindustrien og selvgiftpodden, som vi har mye klipp på på Instagram og sånt, det er nesten bare menn som klikker i caps lock i kommentarfeltet. Skam deg, blæ blæ blæ, alt mulig, er det mulig? Mens de som deler, det er kvinner.
De fikk så mye mer åpen for nye tekst, nye teorier, nye meninger da. Så det er bare sånn veldig anekdotisk. Ja nei, hos meg har det vært alt. Men det er gamle, altså nå er jeg voksen altså, det er dårlig å si. Men det er 50 pluss. Det er 50 pluss, ja. For lite å gjøre ut. I all hovedsak. De burde jobbe litt mer i hagen. Men det er det som er så absurd også, og det er det her som jeg bare føler sånn, alle mennesker som lager innhold, eller lager podd, eller poster videoer på TikTok og sånn,
Bare husk at mange av de som prøver å holde deg ned, eller som prøver å ødelegge for deg og sier at du er stygg og de må spille, de er her kanskje 60 år og sitter alene hjemme. Men det er der det blir sånn skjerrer, ikke sant? For det er også litt sånn, hva sier det om oss som samfunn at vi er sånn? Det er også litt trist.
Jeg håper at de der unge der ute som skal ut i offentligheten på et eller annet tidspunkt, om det er artist eller bare meningsbærer, så er det kanskje tatt med seg noe for episoden her med to ganske forskjellige filosofier å forholde seg til kjør utenifra. Ja.
Det vil jeg absolutt si. Det er jo veldig typisk og kanskje litt falsk å bare si drit i det, kjør på, gjør din greie, men jeg tror det er veldig lurt å lage seg opp et, å trene seg opp til en måte å ikke ta ting personlig, og ha en
så når den tingen kommer så mester du mye bedre som bare sånn ok, det ligger hos deg jeg kan ikke forholde meg til dette drit jeg sørger med det handler mye om intensjonen hvorfor gjør du det du gjør, hvorfor har du denne podden hadde du hatt denne podden med litt sånn, hva skal jeg si fordi du drømte om å bli kjendis og det var det på en måte så tror jeg du hadde taklet kritikk mye dårligere også
Ja, kanskje det. Og litt sånn det samme hvis du er artist, liksom, og du syns sangen din er litt dårlig, men du gir den ut, så er det jævlig kjipt når noen syns den er dårlig, for du vet det selv, ikke sant? Mens hvis du på en måte vet at du elsker det du gir ut, du elsker det du har skrevet, eller hva det er, og noen syns det er dårlig, så er det selvfølgelig skåd å få bli lei av det, for at du deler av deg selv, og folk liker det ikke.
Men samtidig, du vet jo at du synes det er bra, og for meg er det det som er avgjørende, liksom, med om man kan stå i noe eller ikke. Og igjen, sånn, nå tør jeg å si alt jeg mener om musikk, fordi jeg er ikke dårlig.
Herlig. Folk får ta det med seg. Ta det med dere. Ta det med dere. Det var herlig å prate med deg. Det er i like måte. Grunnen til at jeg må løpe sånn, det er at vi deler kontoret med to andre selskaper. Og jeg har invitert, fordi jeg selvfølgelig glemte at jeg skulle ut, så jeg har invitert til pizza-lunch i dag. Sånn skal vi ha felles pizza, alle firmaene. Koselig da. Skal du ha med deg comfy balls eller en foliotermokopp, eller? Ja.
Å, er det termokopp? Det tar jeg gjerne med. Det er nok den beste termokoppen jeg har brukt. Jeg tester gjerne en ny termokopp. Takk til vår sponsor termokopp. Hashtag folio, hashtag comfyballs. Comfyballs, ja, det setter pris på boksere også, men bruker de ikke personlig.