Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (6:6) Fra Vikingtiden Til Moderne Tid

Du vet, nå har vi vært gjennom en ganske lang tidsperiode. Vi har snakket litt om, eller mer og mer om kriser. For det er mange måter å se historien på, men å se på det gjennom de krisene, og hva som har kommet etter, og hva som var før, er også en fin måte å se på det. Vi startet jo i... I stad startet vi da vi hadde forrige episode om vi er for 2000 år siden, og så skal vi gå gjennom og opp gjennom vikingtiden, og vi må bare avslutte med vikingtiden, fordi jeg dro det jo bare halvveis til vikingtiden. Og litt av grunnen til det er at vi ser veldig mye mange likheter de første 500 årene. Men det er en økning da, både i folkemengde og reising og alt sånt. Og så ser vi, så kommer denne Ragnarok-perioden, denne Fimbulvinteren i 536 og pesten i 541, og så varte det fram til år 750 cirka, og først da begynte vi å se at nye maktfaktorer kommer opp. Men det som kommer ut av det er jo en veldig spennende og ny konstellasjon, for nå har vi snakket litt om jegeren. og sankeren i den såkalte steinalderen. Vi har snakket litt om krigerne som kom og endret Europa i bronsalderen og eldre jernalder, og den sammenblandingen som skjedde der, også sammen med jordbrukerne. Så vi har vært inne om ganske mye, og jeg har snakket litt om samarbeidsnivået, som var helt ekssepsjonelt oppe i Skandinavia. i tusenvis av år, og at det kanskje preger oss en god del fortsatt. Men verden og hele Europa blir preget av disse som kommer klansamfunnet, og det konkurransesamfunnet som kommer ut av det, og det patriarkatet, veldig mannsdominert. Og at mange har, også klassesamfunnet ikke minst, At vi har mye som vi slekter på derfra, det er utvilsomt det også. Jeg nevnte dette med komitatus, eller hvordan disse mennene har blitt til menn. Det er jo virkelig en reise for å bli til mann. Ed er viktig, og dette som vi snakket om med Nefa Taffel, som var før sjakk, dette brettspillet spilte jeg veldig eksemplarisk på hvor viktig det var å være i en slags hierarkisk posisjon. Dette er starten av vikingtida. Sånn var det da, og sånn har det vært i stor grad siden bronsalderen, sånn som jeg nevnte Kristian Kristiansen, den arkeologen, snakker om. Men så skjer det noe i vikingtida, og det er litt typisk etter en sånn krise, at det blir litt nye konstellasjoner, det etablerte makthierarkiet er truet, og når frankerne begynner å ekspandere så mye at de kaller seg for keisere og begynner å sverre kristne med å drepe fire og et halvt tusen saksere på en dag med halssugging, det er ganske mye blod altså rettsør for datidens danske grense med det samarbeidssamfunnet som jo eksisterte i Skandinavia da som nå nå kaller vi det sosialdemokrati men det der å stå sammen og Da begynte de å bygge Danvirke. Danvirke var påbegynt litt tidligere, på grunn av sakserne og frankerne og en del andre av disse germanske folkestammene, som jo opprinnelig kom fra Skandinavia, men nå er det konkurransetid og makt. Vi handler om makt. Og det som kommer ut av det der, den feudalismen som var, hvor man fant den perfekte måten å bli mektig på, men makt i form av penger også da. Det skapte nærmest et kappløp i hele Nord-Europa, men også en god del i Sør-Europa. Når Italia kom ut av det de kaller for mørketida, da det begynte å bli mer italiensk og mindre lombardisk, eller longobard, lange skjegg, ikke sant? Det samme ser vi i Spanien også, for der har muslimene kommet opp. med en sånn islamsk erobringskrig. De ble stoppet ved slaget i Tours i 732 av frankerne. Hvor i Europa ble de stoppet? Sør i Frankrike. Det er helt ekstremt hvor mye de eksponerte. Ja, men så begynte disse helterhistoriene, og riddefortellingene begynner å komme utover 1000-tallet. Og det er det vi ser, for nå forteller jeg litt om, altså vi avslutter nå vikingtiden, men egentlig så har jeg begynt på middelalderen, for det er en overgangsfase her. Og før vi skal opp til moderne tid, så er det viktig å vite om dette bakteppet her, fordi det som skjer utover 1000-tallet er at kirken, konsoliderer sin makt, og det var en stor strid med de tysk-romerske keiserne, for de fortsatte etter Karl den Store, ikke sant? Og så fikk de kontroll på Italia, som Karl den Store hadde hatt, gjennom giftemål, med en normanderprinsesse. Datter av Råglen Aan, som var normanderkongen av Cecilia. Det er et godt eksempel. Det han gjorde på Cecilia var helt sinnssykt. De bygningene i Palermo, som han og hans sønn og hans far, mest hans sønn og han, satt opp. De er bygget for å stå i 2000 år. Nå har de stått i 1000 snart. Det er som en mental befestning av makt Jeg hadde en sånn gjeng med, vi reiste en gruppe ned med folk som betalte for å være med og høre på meg, til Cecilia, og vi så på det her, og det er helt fantastisk utrolig. Jeg har vært der flere ganger, og jeg har noen forskningsprosjekter i Sør-Italia, men herregud altså. Hvordan kunne du vite så mye om konstruksjon og og bygninger og masse, og holdbarhet, ikke minst da. Ja, nordmannerne hadde jo ikke helt den lokale tilhørigheten, og de endret totalt på lokale aristokratiet, som er jo, altså de byttet det ut og gjorde det veldig landsbybasert. Et modell som senere er forpausende likt mafia, det som ble til mafia på slutten av 1800-tallet, hvor de styrte seg selv med militier i hver landsby, Litt en sånn gammel ting-modell nesten, men et nytt aristokrati som nordmannerne satte opp. Det litt spesielle her er at spesielt Roger den andre, men også hans sønnesøn, Fredrik den andre, som var tyskromersk keiser, som styrte fra Palermo han også, som var veldig nær sin mor og stod opp til sin morfar, Roger den andre. De to kongene er veldig, veldig spesielle. De hadde veldig sånn blandingshoff. med folk fra alle kulturer, og mange av araberne var bygningsherrer. Stilen er jo en blandingsstil også, så det er veldig spennende, og de har mye gresk der også, bysantisk. Det har noe med plasseringen å gjøre også, det er helt fantastisk spesielt, og feudalismen var så lønnsom for dem at han, Rågel II, han var på et tidspunkt rikere enn kongene av England, Som også var en fjernslektning, for det var nordmannene det også. Og det sier jo ganske mye, for Sør-Italia og Sicilia har aldri vært rikere enn nordmannene. Men så ble det da selvfølgelig, når de ble rike nok, så begynte da spanske kongen og franske kongen å prøve etter hvert som sønnen til Roger og noen annen døde, så skulle de prøve å ta over makt. Da ble det borgerkrig, og de sisilianske vesperne fundamenterte ettermælet, historien etterpå for sisilianerne ganske bra, og skapte en identitet som varte. Det er en sisiliansk identitet som er etter hvert kjent som en mafia-identitet i populære historier. I hvert fall i film. Så lojalitet, høy grad av ære, oppoffrelse. Også klankultur. Ja, det stammer jo derfra. Også på samme måte så ser vi lombarderne i Nord-Italia. Altså fra Sicilia kontrollerte helt opp til nord for Roma. Ikke Roma, men nord for Roma. Så det er helt rått. De skapte to kongedømende, Sicilia og Puglia, som var til nærmere, helt til 1800-tallet til Garibaldi samlet Italia. Men i Lombardia i nord, det var lombardiske fyrster der også, som opprinnelig kom fra Skandinavia også, de hadde også mye av det samme. Der var det den lombardiske liga, som sto imot presset fra kongene. De ville være selvstendige bystater, og den lombardiske liga var en samling av stater, og ut av det, disse kommunene, det ble kalt for kommuner, ut av det så kom ikke bare de italienske bystatene, men det kom en helt spesiell ridderlig kultur, også i Søretallet på Sicilia, med sterk grad av selvfølelse og selvtillit, men også ridderballader, lyrikk, dyrking av prinsesser, men litt på en annen måte, ikke så sjøre som oppe i Normandi, men det er en del av denne, kommer inn i middelalderen, så er det veldig mye av dette her, hvor også diktning av opphav blir jo ekstremt viktig, det er der vi ser at kildene, primærkildene blir litt sånn, de må virkelig tolkes. Det er ikke alle som er, altså det er veldig mye som skal knyttes opp til Gud og til kirken og rettferdige, den makten de har, og det ser vi over hele Europa. Mm. Og dette mønstret jeg beskriver nå, det skjer over hele Europa, også i Norge. Og vi får dette såkalt Norgesveldet på utover 1200-tallet, som strekker seg ekstremt ut i, altså til og med Grønland. Og Da får du et resultat av alle disse etableringene som i hovedsak var etterkommere etter disse germanske folkestammene. Sånn som Catalonia og Madrid-området, det var jo disse fra visse godterne som sto for den la reconquesta de Espana, altså the reconquest, eller tilbake i en ørobring som tok noen århundre, samtidig 1492, ikke sant? Men kongefamilien der, adelsmennene og kvinnene, alt dette over hele Europa er jo en arv fra dette som skjedde i denne såkalte mørketiden i Europa. som har med frankere å gjøre, som har med alemanere, germanere, begundere, alle disse folkegruppene som opprinnelig, nå sier jeg ikke at alt kom fra Skandinavien, det er ikke det jeg sier, for de blandet seg med lokalt aristokrati overalt i hvert fall, det ble en ny blend på en måte. Og den er viktig å tenke på, for det ble veldig mye konkurranse ut av det her. Det var jo det som er litt av arven fra disse krigerne i brannsalderen, som var over hele Europa. også i brannsalderen. - Kan du se forskjell, altså de tingene vi stadig ser i Europa med Nord-Italia vil skille seg ut fra Italia, identifiserer seg med Sør, Catalonia, Barcelona, Spania. Er det som resultat fra den tiden her med identiteter og folk? - Jeg mener det. Jeg mener lombardisk identiteten på grunn av lombardiske liga var så sterk. Og så hadde du en annen ting der, du hadde, jeg vil si, Dette er på tiden da Macchi jo veldig skrev, og all den kunsten som kom ut med Leonardo da Vinci, vi er på 14-15-tallet, Dante på 13-tallet. Det er en veldig, veldig spennende tid. Banksystem og masse sånt kommer ut av disse italienske bystatene. Jeg tror det er et kroneksempel i europeisk historie på perfekte forhold for konkurranse. Det var denne blenten som kom ut av den tiden som vi snakket om i forrige episode. Jeg tror, eller jeg mener bevisst at her ser vi en del spennende ting som skjer. Hva sammenligner det med Sverige, Danmark og Norge? Er det gode størrelseforhold? for tre nasjoner å ha, når vi tar hensyn til geografi og naturressurser og sånn, hvor Sverige er størst i folketall, og Danmark er nærmest Europa, og det har fordel av det. Norge har en veldig lang kjus med masse ressurser, vannkraft og alt hva det skal være. Det er egentlig ganske gode forutsetninger for konkurranse og innovasjon. Det er det. Det bør vi utnytte, og det gjør vi. Jeg husker jo veldig godt da jeg var ung, og vi hadde en veldig under danighet til Sverige og Danmark, som egentlig var et mindre verdenskompleks. Det er så overvann til de der rundt 1994, med OL på Lillhammer og alt sammen. Spania hadde litt det samme også med OL i 92, verdensutstilling og masse sånn. Spania har vært gjennom en litt sånn lignende prosess som Norge har vært, hvor man har også blitt litt mer samlet i Spania, og det ser man jo på det spanske fotballlaget, landslaget, hvor de først hadde begynt å kunne spille sammen. når det ikke var så segmentert på grunn av historie, men også på grunn av Franco, hvordan han regjerte, hvordan du har kontroll på en så splittet befolkning, kulturelt for eksempel. Så etter hvert begynte folk å se over det og se fremover, se over interne stridigheter. Og det var jo først da det spanske fotballaget på landslaget begynte å spille bra, og da begynte de plutselig å vinne alt. Så jeg synes det er litt interessant å se på det, og Søreuropa er litt spesielt, fordi jeg snakket tidligere om Max Weber som snakker om den protestantiske kritikk, og hvordan veldig mye spesielt i Noreuropa gjorde at fra 1500-tallet til utover 1800-1900-tallet så var det Det er noe med den væremåten når det gjelder handel, industri og krigføring. Men spesielt det å knytte kristendommen opp mot det å tjene penger. Hvordan det var en sånn trait. Det var en form for sånn skal det gjøres, og det skal gjøres godt bedre enn noe annet sted i verden. Det har vært en diskusjon blant historikere i lang tid på hvorfor var det Europa som vant. Altså vant den globale konkurransen. Alle var like ille. Alle drev med slaveri, alle drev med krigføring rundt år 1500. Alle var like råe. Men araberne og kineserne og ottomanerne for så vidt, men de var en del av araberne, så det kan man godt si, de var mer avanserte enn europæerne på det tidspunktet der. Hvorfor var det europæerne som vant? Det er mange som peker på det. Max Weber har fokusert litt på. Men alt jeg snakker om går lenger tilbake i tid. - Når du sier at vi vant i stedet, fordi det startet et kappløp med å komme seg ut i verden og få tak i ressurser, kolonier. - Vokse, bli sterkere, vinne over andre. - Handelsrute langs vannet og sånt også. - Slavehandler gjennom Afrika som araberne var jo kjempe sterke på det også, sammen med europæere, men også afrikanerne selv. - Det var det sånn, man kan kalle det clash of civilizations og sånn, men det var en del av en konkurranse. Ottomanerne de vokste jo helt enormt og skulle vokse mer og mer, og de prøvde jo flere ganger å gå inn i Europa. fra dagens Istanbul og så nordover mot Vien. Så det er hele tiden kriger, hele tiden konkurranse, men ikke bare vant europeerne, men de var jo helt vanvittig flinke også, som er årsaken til at veldig mange sliter med dette begrepet white guilt i dag. Men er det så mange som sliter med det? Er det... Jeg føler en del av samfunnsdebatten hører sånne ting, men jeg melder meg av hvem en gang vi begynner å snakke om nye venner. Jeg vet ikke selv. Jeg har skrevet om det før, men jeg har en god kamerat som er professor på Berkeley i Kalifornien. Han snakker om det, hvordan en liten minoritet som tror de har mer å si enn det de egentlig ikke har, kan kontrollere en majoritet. bare fordi de føler at de har rett å ta den plassen som de egentlig ikke har, men så har de så stor munn, de snakker så høyt, skriker og er krakilske, og da får de med seg nok til at den minoriteten virker til å dominere. Men det er jo bare en bom på målestokk. Han sier på Berkeley, han er professor i sosialantropologi, han sier vi har 35 000 studenter, Og av det så er det 32 000. Det er det eneste bryst som er for å jobbe. Det er det eneste som er viktig for dem. Og så har vi en gruppe på kanskje 1000 som får med seg 2000 til. Og de tusen, de er så på barrikadene hele tiden. Studie er ikke det viktigste, jobb, det driter i. Her er det viktigere ting. Sett en agenda. Og de får med seg å legge press på styret i Berkeley. Det blir vanskelig å jobbe der. Han opplevde at etter hans første forelesning for nye studenter, som akkurat har begynt på ... som akkurat har begynt på Berkeley, at plutselig kommer en jente på 20-19 år opp til han og retter trynet på han, sint som bare fy, og du er rasist, fordi han ble krenket i løpet av en første foreløsning han hadde om antropologi, ikke sant? Bare fordi han peker på noe åpenlyst og sann, eller folk blir så sinne av. og som vi har vært inne på, så er dette noe som går i bølger. Akkurat nå har det vært litt ekstremt, og jeg tror det blir bedre. Jeg tror folk slapper av, derfor kan sånne som jeg, forhåpentligvis, presentere forskjellige narrativer opp mot hverandres, presentere hypoteser, forskning, og kunne snakke relativt fritt uten å frykte noen sånne voldsomme konsekvenser. Men jeg har jo prøvd dette før, Det har jeg ført til at det er sju ganger nå på to år, så har jeg opplevd at folk ringer rundt enten mine sjefer eller professorer eller samarbeidspartnere. Hvem er folk? For å få meg kanslert akademikere, ofte. Folk som du har jobbet med? Ja, som jeg har hatt noen kontakt med, eller som jeg ikke kjenner. Ja, som er da ... grunnleggende uenig med deg, bare sånn på et faglig ståstelle, som du har hatt en diskurs med? Nei, ikke en diskurs. Så på å ha vært en splid med? Nei, de ser vel på meg som en fælt person, eller farlig person, jeg vet ikke. I Danmark så var det Dette her tror jeg kommer i krono hvert øyeblikk, bare for å ha sagt det, for det kommer en sak om det. Den har vi jo snakket om. Det kan jo sies at den saken er satt høyst sannsynligvis ute i det du hører i den podcasten her. Ja, det er sant på krono. Jeg har jo sett sitatsjekken på hva jeg står for av uttalelser der, men så er det jo en professor som er med og forsvarer meg og forteller om hvordan det er verdt å få sånne telefoner, for det er ikke kult. Veldig ubehagelig. Du er en voldgang, du skal ha noe med å gjøre. Han må ikke ha noe med å gjøre. Han er kjempefarlig. Nå skal du høre her liksom. Det er det ditt å høre, ja. Han er farlig. Det er en setning jeg ikke har hørt for mange ganger i livet. Jeg må jo ta litt selvkritikk. Jeg har jo trodd, sånn som jeg snakker nå, at nå kan vi snakke litt mer åpent, og diskursen er litt enklere å være en del av, enn for to-tre år siden. Det tror jeg nok. Men jeg prøvde jo det her for fem år siden, og fire år siden, og tre år siden, og jeg har nevnt Arne Nest flere ganger i denne podcastmarathonsendingen vi holder på med. Men jeg nevner hans navn fordi jeg føler jeg virkelig har lært noe av han. Og det er også grunnen til at jeg har valgt å være litt til stede i Ekokamera. Og det er jo litt viktig for meg å få frem, for jeg tror kanskje, altså sånn stråmannsargumentasjon er veldig populært om dagen. Det er jo så mange som tillegger meninger til meg som jeg absolutt ikke har. Og sånn er det. Men det er klart, jeg tar jo litt selvkritikk. Jeg har jo kanskje vært på forskjellige steder hvor jeg ikke burde ha vært. Altså jeg skriver på Reset. og ble litt involvert der, men det var jo fordi jeg ble forespillet at stedet reset skulle være sentrum høyre, ikke langt til høyre. Var det helt til starten her? Ja, helt til starten. Da ble jeg forespillet hvordan det skulle være, og møtte Helge Lurås, og tenkte at dette kan være bra å hjelpe til med en balansert debatt i et samfunn hvor 70% av alle journalister stemmer SV, Rødt eller MDG. Ja. Eller 60%. Det er i hvert fall veldig, veldig mye. Og kanskje det kan være med å balansere litt, tenkte jeg. Og da det ble for mye personangrep og muslimhets, så var det ubehagelig. Det var ikke noe for meg. Og da trakk jeg meg ut. Og så enkelt er det. Og jeg har ikke noe problem med å si at det var noen tabbe også. Og jeg vurderte det nok feil også, for jeg så jo ikke... den voldsomme polariseringen som kom. Så jeg skjønner kanskje at folk har behov for på grunn av det stemper det meg. Eller at jeg har vært på andre podcaster. Jeg visste ikke engang før, de tingene som du har skrevet til meg og som vi har snakket om, som du har delt på tidligere, det var bare noe som jeg fant ut egentlig for å finne noe om og høre på og lese på opp til praten her, men det var ikke noe jeg hadde på at jeg Jeg kan gå nå, så hvis du... Ja, det er jo litt sent nå. Nå har vi spilt inn 20 timer, det blir jo litt plass da. Men jeg tenker, kunne du ikke tatt og spurt tilbake og zoomet litt ut på dette arbeidsforholdet, eller jeg skal si, det er en lange... forholdet du hadde med den danske professoren og den gruppen. Det er jo på digresjon og digresjonen, det er greit det. Ja, ja, det er... For jeg har en, og jeg skal fortelle om Asles metode. Det har jeg ikke spurt Asle om da, men... Toyes metode altså? Ja, Toyes metode kan vi ikke kalle den for. Og det er hvordan man forholder seg til sånne som ringer rundt. For det er en veldig fin og behagelig metode. Ja. å gjøre. For jeg vet jo om en del av de som har ringt rundt, og jeg må si at jeg er ganske fascinert hva får folk til å ringe til andres arbeidsgivere eller samarbeidspartnere og rett og slett spre skit og mye som ikke stemmer, eller det meste stemmer jo ikke. for å få noen, for å frata noen levebrød. Det er ganske spesielt. Og første gang jeg opplevde det var i Danmark, i København, hvor det var en av de fra Norsk Akademia, en arkeolog som ringte ned fra Oslo. Nå vet jeg hvem det er. Og så kontakter Lotte Høddhage meg, som jeg kjenner godt, og hun vet hvem jeg er, og så forteller hun meg at du... Hva er det jeg hører? Nå må vi få høre. Men det er fint. Det gjør det om de spør. Og så er det jo ganske enkelt å forklare det. Og så var det det. Men så ofte så er det jo ikke bare det, ikke sant? Det er jo flere som snakker og lurer og tenker. Og jeg skjønte det da jeg ett år senere fikk en sånn smell og en liten klinsj med Eske Villerslev på grunn av en debatt om norske vikinger, om det var vikinger i Norge. Og hvem er han, veldig kort? Det er lederen for DNA-labene nede i København. På en måte var det din sjef? Ja, jeg har jobbet med han i forskjellige prosjekter siden 2011, tror jeg. Det er en kjempespennende miljø å være en del av. Masse dyktige forskere der nede, genetikere for det meste. Jeg har også jobbet tett på lengvister, ikke danske, men også franske, belgiske, mange steder i mange land. Det er utrolig givende å ha vært med på felles forskningspublikasjoner og lært veldig, veldig mye. Før det jobbet jeg, som du nevnte i første episoden vår, med andre DNA-forskere i andre land. Nå jobber jeg med konkurrenten til Eske Willerslev, Johannes Krause, i Tyskland med Max Planck. Der er det en helt annen måte hvordan ting gjøres på. Det er faktisk ganske mange andre som har kommet til han fra Tyskland. København, sånn som jeg har gjort. Det er et kulturproblem i København. Ja, vi blir kalt for expatriates der. Jeg har lært litt. Jeg er litt sånn norsk og uvøren, og kanskje ikke har helt respekt for de etablerte hierarkiene. Så jeg tråkket nok eske litt for tett på tærne. eller påterne, og det gjør man ikke. Det har jeg fått høre etter tid, at du skal ikke sku ham for nær, som de sier der nede. Det er det ingen som gjør. Hva utløste det da? Nei, voldsom reaksjon. For det første, det var en vikingpublikasjon, jeg hadde vært med på den i flere år, jeg var med som historiker, jeg sa hele tiden internt på e-poster, at bare husk på det, altså vi hadde masse diskusjoner frem og tilbake, ikke sant, og det har jeg masse e-poster av og sånn, Men en av diskusjonene vi hadde var at vi gikk på det norske utvalget som var med i denne vikingpublikasjonen. Det var 442 sletter fra et kjempestort område til og med Italia. Og spørsmålet var jo hvor mye kan vi konkludere på det norske materialet? Og han har skjått en armener som var hovedforsker på denne studien. Han var klar på at det svenske utvalget var dessverre skjevt, fordi danskene konkurrerer med... Uppsala og Stockholm universiteten der og på grunn av den konkurransen så fikk ikke de tilgang til noe annet slett materiale om vikinger fra lenger sør i Sverige mot Danmark og da blir det jo et skjevt utvalg for å kunne uttale seg, det står i studien at bare 15% av svensker har noen viking i seg det stemmer jo ikke selvfølgelig for det, men de har ikke noe fra andre steder av Sverige og så sier han jo da som det står om i Krono når det kommer Men dette er jo hans uttalelser også, hvordan han har snakket med media, at det ikke var vikinger i Norge. DNA-studiet viser at vi ikke fant steinaldertyper i Norge. Men jeg var jo med og hjalp til med å gi tilgang til det som var tilgjengelig av norsk materiale. og jeg kjenner jo veldig godt Per Holk som var den som var med, og han ble med forfatter han også da til studien, og vi var sammen i vår kritikk, ikke av studien og forskningsskjultatene. Det var som Eske prøvde å påpeke at jeg var uetisk, men jeg kritiserer jo ikke det. Jeg bare kritiserer, eller det jeg kritiserte var fremstillingen som Eske hadde særlig med CNN, men også i danske medier, hvor han snakket om norske vikinger som ikke fantes tydeligvis. men også et veldig, veldig fokus på farge. hadde ikke blånt hår, så fikk han forsyde på sin hend, hvor han hadde bildet av seg selv som slave og har skjått fra mener jeg, som har litt mørket trekk, satt som slaveeier da, for å liksom vise at vikingene var ikke fra Skandinavia, var det som gikk overskriftet verden rundt, og det, sorry, det følte jeg for å kritisere. Fremstillingen, kommunikasjon med media, og da var jo alt helvete løs, og jeg ble beskyldt for rasisme på grunn av sikkert den telefonen fra hun norske arkeologen, kan jeg tenke meg, Det var ikke måte på. Jeg valgte da, jeg snakket med flere, som sa at han er så stor, så du kan ikke røre han. Men jeg gjorde det motsatt. Jeg sendte posten min ned til Vikenavisen, en journalist der som skrev en sak og intervjuet han. Han er ikke så flink med media. Han sa jo flere ting, blant annet at det var meningen å provosere med det bildet. Og jeg hadde kanskje en agenda. Hva slags forskning er det da? Jeg synes det blir så tullete. Det var det jeg sette fingeren på. Men det er det jeg har sett i flere år, at det er kanskje en litt sånn spriting opp av resultater i kommunikasjon med medien. Når det skjer, forskere som gjør det, som spriter opp resultatet, skal gjøre det litt mer spennende for å få de store forskningsoverskriftene. Det hjelper på funding selvfølgelig. Det er ikke bra å gjøre det. Så jeg følte i dette tilfellet med Eska at det var et godt eksempel på at her må jeg bare si fra. Det står litt på min egen integritet, så får det gå som det går. Det gikk egentlig ganske bra, for på grunn av det så kom jeg ut av København, men da fikk jeg jobbe i Norge for første gang på 15 år med DNA. Jeg har spennende prosjekter oppe i Nord-Norge nå, men gikk jo å få flere til, og en professor ved Universitetet i Oslo som har lyst til å ansette meg. Men det får du ikke lov til. Hvorfor lovte du det? Nei, han får jo telefonen av han også, jeg tror det er den samme dama faktisk, som har ringt han da, og som har ringt instituttlederen hans også, og fortalt da det samme med Maria og meg da, dratt frem noe reset-greier da selvfølgelig, og jeg er farlig, og Det i seg selv burde jo egentlig ikke være et problem i en optimal verden, hvor mottageren sier sånn, det er jo litt sånn, jeg husker jeg hadde en prat med Ove Vanebo om dette med varslinger og sånt, at man skal jo, i det man tror varsleren uten å ha gjort sin egen undersøkelse, så er det liksom løp litt kjørt da, da har man mistet litt sin egen... Ja, det burde jo være sånn. Jeg har vært i en TV-serie med Petter Stormare og hans produksjonstim borte i Hollywood. Kjempespennende å lette et vikingsbor i USA og Kanada på Østkysten. Og den amerikanske runesteinen visst nok i Minnesota. Utrolig fin opplevelse. Jeg var med på to sesonger, og sesong to på slutten der, der greide de virkelig å fange inn den der vi trodde vi var på sporet av noen kjempeskatt, eller vi var det. Og det var så spennende, og det var veldig kult, hele greia. Og kjempeopplevelse, Petter Storm er en helt fantastisk kar. Litt interessert i deg som i I stoff og... Ja, han er kjempehistorientersert. Men han er så viril, hvis du skjønner. Han er nærmere 70 år og har energi som en 30-åring. Skjerri på liv. Det er litt som Arne Nes på en sett. Det er innstillingen til livet. Hvordan takler det å bli eldre? På god, positiv måte. Men selv de fikk jo telefonen. Fra en kar som jobber i NRK, jeg vet hvem det er. Åja, det er det som sitter mest på. Ja, jeg vet hvem det er. Ja, det kan jeg godt gjøre. Så selv han fjompen der da, som jeg har kjent for noen år tilbake, han tror jeg er helt ekstrem antageligvis. Å ringe bort disse svenske produsentene som Petter Stormare har, hvorpå de spør meg hva er dette for noe? Og så sier jeg, off, det der er sikkert reset-grein, altså, sorry for det, men jeg skal forklare det. Og så var det en tabu og det og det, og det var greit for dem. Men de sa, du hør nå, dette skal vises i Sverige, og du vet, svenske journalister og sånn, så kan du ikke bare prøve å få slettet alt som står under Pariset. Ja, så ringer Helge Lures, og det var ikke noe problem. Men ja, jeg synes det er en utting, altså. Og da kommer vi til Toys metode. For en annen som har ringt, da, er en annen arkeolog, som jobber på et lite sted. Jeg skal ikke si hvem det er eller hvor det er, men det er ikke så langt fra Oslo. Som ringer da, driver av og til å reise rundt med reiseselskap og forteller folk, tar med folk på tur, som jeg nevnte Cecilia, eller i Norge også. Og så får de en telefon fra en arkeolog. Så sier Stulle at det er helt gæren av Norge, det er langt, langt ut på høyresiden politisk, og det er jeg jo ikke. Så akkurat da så snakket jeg litt med Asle, for han holdt på med boken som jeg var med i, og jeg er sikker på at han har opplevd sånne ting. Asle er litt mer rørlig enn meg, siden han er i Nobelkomiteen og sånn, men han hadde veldig fint, veldig sin tips der. De der skal du bare ringe opp, og skal du spørre dem, Ta en hyggelig samtale, ikke noen konfrontasjon, bare ring dem opp, og så snakker du med dem, så får du forklare hva som var grunnen til at du ringte til noen for å ødelegge for deg i ditt liv, for å ødelegge ditt levebrød. Du som har unger og familie, hva er greia med at du prøver å ødelegge livet til en person? Kan du ta kontakt, noter ned, og så ... Og så når du er ferdig med samtalen, når du har fått noen info, så sender du det du har notert tilbake. Bare for å vite at jeg vet hva du har sagt. Skal jeg lese en ting for deg? Dette her for eksempel, skal vi se om jeg får det opp da. Det er jo en sånn... Et eksempel da. Det er fint med sola, så det synes jeg var ubehagelig. Det er deilig med solhusten, men det er dårlig å få bilen. Åja. Ja, så kommer sånne greier som når det gjelder totaliteten, nei, totaliteten her, hvordan jeg jobber med DNA og fysisk slektskap, det synes han er mistenkelig. Og at jeg opphauser vikingtiden som en fin og flott tid. Fin og flott tid. Og at jeg stiller Det gjør at han, arkeologen, stiller spørsmål om jeg begynner å bevege meg farlig nær en genetisk forklaring på et herrefolk. Hva er et genetisk forklaring på et herrefolk når vi snakker om vikingtid? Og så sier jeg til han, herregud, jeg har jo vært medforfatter i en nature-studie, altså publisert i Nature, hvor en av hovedkonklusjonene er det motsatte, at vikingene har blandet seg mye, spesielt der hvor det har vært handel. Det er det jeg snakket med deg om her også. Så hvordan kan du si at jeg gjør det motsatte? Nei, jeg tror ikke på deg, sa han. Hva skal du gjøre da, liksom? Nei, så jeg bare skrev det ned, og så sendte jeg det tilbake til henne, og så tenkte jeg, jeg synes det er dårlig stil. Det er jo bare det minste dårlig stil. Jeg ville jo brukt mye sterkere ord enn det. Det er jo aktiv sabotasje. Det er ikke bare kanslering, eller? Så en bra... et forslag fra Kristian Gunnarsen som skrev at vi kaller det for kanseleringskultur, for det kommer jo rett fra det engelske cancel-ordet, men han mente på en måte med representanter til ordet, og jeg er litt enig med han der, at det handler mye mer om, det er ikke snakk om kanselering, altså når du kanselerer noe så kommer du opp senere, du bare utsetter noe, men det handler mer om banlysing. Du vil banlyse dem fra debatten, fra fagfeltet, fra renene. Du vil ikke ha dem i universet der i det hele tatt. Det er mye mer banlysingsmotivasjon enn den nødvendige kanseleringen. Det er kanskje litt sånn... Det er i hvert fall et forsøk på å og tvinge meg i kne, eller få meg vekk, eller fjerne meg, føle meg behandlet som, eller demonisere meg, føle meg behandlet som et skadedyr nærmest, som ikke bør eksistere, ikke sant? så sitter jeg der hvor jeg bor, i huset mitt, og skal ha gjeld å betale og renter, og det skal gå rundt økonomisk, ikke sant? Men så sitter folk og prøver å ødelegge for meg, så jeg ikke skal ha inntekt. Er ikke det mest fascinerende her at jeg ... ringer rundt til de jeg vet du jobber med, og så prøver jeg å få deg til å miste jobben din, miste oppdrag. Da må jeg, hvis jeg skulle gjort det, jeg måtte jo virkelig hate deg, eller virkelig miste deg. Det må jo ligge noe sånn ekstremt mørkt i bunnen av å gjøre hvis jeg skulle tenk tanken å gjøre noe lignende mot noen for å ødelegge fullstendig for livet deres, må de jo virkelig ha ødelagt noe i livet mitt kraftig liksom ja, skulle kanskje tro det det må jo ligge noe mer enn bare det er det jeg prøver å si Det må ligge noe mer enn bare faglig uenighet i bunnen her. Det må jo ligge en sterk misnøy mot person og et hat, en grense mot hat. Men kan det være noe med at de tror de gjør samfunnet en kjempetjeneste ved å sørge for å holde ingen rasister i våre gater, at det er noe sånn greie? - Jeg tror det begynner i noe mørkere enn det er sånn. - Kan det være at de føler seg tru av deg kanskje? Den arkeologen jeg nevnte som jeg ringte opp igjen, jeg formidler jo om det stedet der han jobber til ekstremt mange flere mennesker internasjonalt enn det de gjør til daglig. Kanskje det er noe missunnelse der, det er YouTube-kanalen jeg sitter her med deg, kanskje det gjør at folk misliker meg, men er det nok? Jeg er enig i det, det er kanskje ikke nok. Å mislike noen, da får du noen glose på sosiale medier, og du får litt pepper når du legger ut ting, du får motstand, du får kanskje en mobbe mot deg når du gjør ting aktivt. Vi oppsøker folk både på private og ødelegger i private forhold, arbeidsforhold, oppdrag, og går godt på rota økonomisk sett. Ja, på meg og min familie. Det er en ganske sosial krigføring. Ja, det er jo det. Og er det så anspent, er det så polarisert? Vi kjenner jo til lignende ting i tidligere historien med kampen mellom høyre og venstre siden politisk og sånn. Jeg føler at jeg ikke er helt der heller, for jeg er ikke så langt ute på høyresiden politisk på noen som helst måte. Jeg er mer i sentrum, og i tillegg er det jo mange sterke saker på venstresiden politisk som jeg er veldig tilhenger av. Sånn som Senterpartisaker eller bevaring av norsk vannkraft, ikke aser, ikke selve til utlandet og strøm og sånne ting, ikke sant? Så Ja, du skal jo virkelig hate henne, jeg regner med det, men så er det jo en del av den der, altså jeg kan kanskje skjønne hun er et dame i, ja nå skal jeg ikke si hvor hun jobber, men som sitter i ledelsen der hun jobber, og er ganske høyt opp, og jeg tror, jeg kjenner litt inn av det der fra Jeg selv tok masteralmen i Trondheim, hvor ideologien var så viktig. Hvis det er en person som har sluppet i nåleøya og har kommet litt for høyt opp innenfor akademia og ikke er etter sorten, Da må han jo svartstemples og hives på hudet ut. Så jeg svartstemples, unnskyld. Han må jo ikke hvitstemples, men han må jo... Svartmales? Svartmales. Nei, feil bruk av svart. Jeg hadde en god venn av meg som spilte mye fotball fra Chile. Jeg husker vi spilte sånn løkkefotball hver søndag morgen klokka ni. Masse fransk, men også russere og brasilianere og marokkanere og veldig mange flotte mennesker. Det var veldig, veldig hyggelig. Men en gang jeg delte opp lag så kom han bort til meg etterpå og sa: "Ja, dere med svart kan gå bort dit og sånn da." Altså svartskjorte da. Og han kom bort til meg da. Jævlig hyggelig kar altså, men han liksom stølla: "Kan ikke du slutte å si svart?" Jeg tenker sånn på svartengene jeg hører der. Og han ville jeg skulle begynne å si sort i stedet. Det kunne jeg jo ikke selvfølgelig, så jeg prøvde å forklare han litt at det blir jo for dumt. Jeg skjønner hva du sier, jeg hører hva du sier. Han visste jo at vi mente svartskjorte, ikke sant? Vi skulle jo ha delt oss opp i lag, så det er enkelt å spille sammen. Men han forbundet svart med svarting, og sånn var det. Og det var jo første tilfelle jeg møtte på det som mange år senere ble kalt for krenking, kanskje. Jeg vet ikke. Men vi hadde en fin diskusjon på det, og han kom til at det var bare tullete, og at selvfølgelig så betyr ikke svart sånne ting. Men det var negativt ladet for han da. Det var jo trist selvfølgelig. Men hvis du tilhører et miljø hvor etablert i miljøet at de og de skal være i det miljøet, og de som er sånne mennesker skal ikke inn i det miljøet. Og hvis jeg er på vei inn i et miljø og er med på publikasjoner og holder på å få opposisjon og kan formidle sånn som jeg formidlet her til deg, så kan det jo være at noen tenker at det er veldig, veldig farlig. Og at jeg kan få veldig mye makt hvis jeg plutselig kommer og blir professor et sted. Og det er det jeg har opplevd nå da, som han, professoren som vil ansette meg, som ikke får lov til å ansette meg, han får ikke lov til å gi meg nøkkelkort så jeg kommer inn i bygget på Universitetet i Oslo en gang. Men hva har han fått nei fra? Instituttlederen, som har fått telefonen fra den samme arkeologen. Ja. Hun dama. Så det er liksom, jeg er kontroversiell da. Ja, hvordan da da? Nei, jeg har vært podcast med manngrupper åtte år. Å herregud, er det greia liksom? Det blir litt sånn, jeg har opplevd Det er litt lavt. Ja, men jeg kan dra, altså på grunn av Arne Næss, så siden jeg kjente han i flere år, og jeg så han så mange ganger i dialog med, han var hjemme hos meg tre ganger på fest blant annet, og masse folk kommer opp til han og har liksom de dummeste filosofiske spørsmålene kanskje, for Arne. Fordi jeg vet veldig godt hvordan Arne Næss var på 50- og 60-tallet, for det er det mange historier om. Han var helt rå på å kjøre over folk, hvis de ikke da hadde lest opp et minimum av det han mente var et minimum, om Descartes eller om hvilken som helst Spinoza eller hva det skal være. Hvis du kom der uforberedt eller ikke kunne litt, og så kom til han, da fikk du virkelig rundhjuling, altså verbalt om filosofi, så det tok fra deg alt mulig. Sånn var han før. Men da jeg ble kjent med han på hans eldre dager, da han tatt av den her rustningen der, Og jeg så så mange ganger, også med meg, at greit, du vil snakke med meg om filosofi, om et eller annet som du har lyst til å snakke om det, da kan jeg snakke, nå tok han nesten et sånt hvitt ark, vi kan snakke om det på dine premisser, med ditt språk. Det er greit, kjøp på. Sånn var det noen gang. Og du har en enorm faglig tyngde hvis du kan gjøre det, han gjorde det med filosofi, og jeg jobber med å kunne gjøre det innenfor historie. For det er en veldig, veldig fin måte å snakke med folk på. Møte dem med deres språk, med deres rammer og legler og forståelse, og snakke om det, og gjerne dra folk ut og snakke med dem. Det er et veldig fint utgangspunkt, ikke sant? Måtte du mange nivåer ned for å snakke med meg her nå, eller liksom mange ... Måtte du helt ned på grunnnivå her? Nei, ikke det helt tatt. Videregående skolenivå. Nei, ikke det helt tatt. Det var helt ned på voldgangsnivå, så må du bare ta det pent og pyntelig. Nei, det er besynnelige greier det der. Men det er jo også, og da disse gutta i mannegruppen åtte år, det er jo litt sånn håndverker og sånn som er. Jeg synes det er viktig å være til stede i sekk og kammerne. Jeg har hørt den podcasten, den nummer to. Den er ikke så veldig forskjellig fra den podcasten. Jeg har jo vært til det fightemiljøet i Norge en del år, og jeg kjenner disse gutta Det er venners og venner gjennom det miljøet. Så det var ikke så vanskelig å bli spurt, og det var ikke vanskelig å si ja heller. Men jeg hadde jo ikke annet at det var noen som skulle bite meg i rumpa, eller i hvert fall prøve på det, flere år senere når jeg skal prøve å få en jobb i akademia ved Universitetet i Oslo. Det er litt rart, men det er klart, sånn er det vel. Du har hørt det, så ja. - Jeg har hatt noen smådre gjester, men jeg tror det er bare ett tilfelle av noen som har reagert på en tidligere gjest. Jeg tror det er ingen som har noe å... - Du får se i morgen da. - Jeg tror det handler mye om representasjon, at jeg tror Mange jeg inviterer hit til oss ser også på gjestlista og kikker at det er noen, skal vi si, på sitt eget nivå, de likeverdige som har vært der tidligere. Det er en sånn kontroll. Jeg skjønner jo det, hvis du er ukjent med podcasten eller dit du skal, og det ikke er NRK eller VG eller en kjent institusjon, så er det veldig greit å og ta en liten titt på hvor ligger landskapet i det greiene her, skal jeg bruke tid på det, er det på noen nedsider og så videre, så det er jo en enkel måte å sjekke. Og så er det lov å ta selvkritikk, og det er lov å trukke feil, tenker jeg, og jeg gjorde kanskje det på en ene YouTube-kanal jeg stilte opp på og snakket om en Viking-publikasjon, som var utgangspunkt eller grunnlaget for oss å gi meg fyken rett ut av i Danmark. Det kunne jeg kanskje tenkt meg litt om, eller sjekket litt bedre, men jeg følte jeg sjekket nok der og da. Jeg står for det uansett, og jeg synes ikke den YouTube-kanalen der er noe ekstrem. Veldig, veldig historisert, men kanskje litt for opptatt av dette inna-europeiske. Men hvis det er sjangeren, så er det sjangeren, og da kan vi snakke om det. Så kommer jeg og snakker om andre ting. som jeg tror er smart å gjøre, for du treffer jo folk som er veldig interessert i det narrativet som presenteres der, og så kan du komme perspektiver og sånn. Så man må passe på ikke å snakke for mye om indoeuropeiske innvandring og utvandring, det er der man må passe seg ut. Det store hele er jo nesten en ikke-sak, når vi ser hvor mye folk har blandet seg oppe gjennom historien, og så driver vi å knytte det til etnisitet, som han her, arkeologen, gjør, og snakker om et herrefolk som vi lever for 100 år siden. Jeg ble jo helt idiotisk, og det er ikke det jeg gjør. Jeg skiller jo egentlig ganske kraftig. Jeg forteller en historie genetisk, bruker disse narrativene, og det er fint altså. Vi må ha de takhøyder, vi må kunne snakke om ting, og vi må kunne være i ekokamera. Jeg tror det er viktig, og i hvert fall hvis du skal presentere noe forskning, og i hvert fall ting som hjelpe på folkforestillingen. For jeg tenker hvis en arkeolog litt utenfor Oslo på et lite sted sitter der og tror at vikingene var et herrefolk, for det er jo åpenbart det han sier, så har han jo misforstått noe vanvittig. Og så vil han ikke høre på meg, så sier han det motsatte, men er redd for at jeg skal snakke i ekokamera til folk og gi en bekreftelse på det, når det er faktisk det motsatte jeg gjør. Og når en arkeolog sitter og gjør det, og har disse tankene om norsk historie, så tenker jeg kanskje at det er andre folk som også har det. Og derfor er det bedre å være i en ekokamera og snakke om at det ikke er sånn. Men er det noen av dine meningsmotstandere som kunne tenkt seg å være med og stille opp med deg i en debatt og diskutert disse tingene? Ja, det hadde vært morsomt da. For jeg føler ofte at det er personer som deg selv, så er det veldig vanskelig å finne motdebatanter som er villige til å stille opp til å diskutere tingene. Den på en måte, skal vi si, kontroversielle siden av, som ikke står på en måte med det originale, eller det gamle narrativet som vi hele tiden har kjøpt, men noen kommer med ny forskning, nye ideer, nye tanker. Så er det på en måte ingen på den etablerte siden, eller færreste, som tør kanskje å stille opp, eller vil være med i debatten. Jeg ble spurt for to år siden, jeg tror det var, ble jeg bespurt til å stille opp på blinderen på HF, på Universitetet i Oslo også, i en debatt om det var noen vikingreier. Jeg takket ja til det, og der skulle en dame fra noe sånt reenactment-miljø, fra vikinger, innenfor søm, eller noe annet innenfor et miljø, men som holdt på med vikinger, som åpenbart mente at det var veldig mye rasisme i disse viking-reenactment-miljøene. - Og det er det ikke. Jeg har venner i det miljøet, og jeg har vært litt inne med det miljøet av og til i perioder, jeg har aldri sett noe til det. Og jeg har spurt etter det, så jeg har spurt disse vennene mine som jeg har kjent i mange, mange år, og de kan jo bekrefte at det er bare bullshit. Så det er litt sånn besyndelig da at man går ut og liksom, her var en Facebook post som gikk viralt til masse folk internasjonalt. Så ville de ha en debatt på det, de ville ha meg med som en slags motdebattant. Ja, debattant, jeg hadde ikke tenkt å ta henne eller noe sånt, jeg bare forteller det jeg kan om forskning og presentere det, for jeg vil tro det var familiene. Men tror du ikke arrangøren fikk en telefon da? Det er også en gang jeg har blitt kanselert. Og plutselig så fikk jeg en sånn hyggelig melding at, nei du beklager, det ble ikke noe av det der. Men det ble jo av. Det bare skjedde uten meg. Ikke sant? Jeg skulle akkurat å si det. Så det er litt sånn... De lane debatten, og så bare satt inn opp igjen på nytt. Ja, det var noe sånt som skjedde, det har jeg skjønt. Men for all del, hvis man bare vil prate med sine egne om det man er enig i, så kan man godt gjøre det. Jeg skal ikke legge meg opp i det, folk må jo gjøre hva de vil. Det som gjør det kanskje litt vanskelig å ta meg på noe, er jo fordi jeg lener meg på naturvitenskapelig forskning, som historiker. Og om koblingen jeg gjør, eller parallellen jeg gjør, eller de forskjellige perspektivene, eller hvordan jeg ser på tid rundt det, og trekker ting som har skjedd for lenge siden. Det er bare teorier og hypoteser, og det kan vi diskutere. Og det er jo det hele greia her handler om. At man skal finne ... finne argumenter og... Men det folk ofte gjør, de finner narrativer som passer seg. Du cherryblocker, som det heter cherrypicking. Du tar litt det og det og det som passer til å bygge en historie, og så har du bygd en narrativ som passer. Og så lever du livet etter det, eller det passer til dine ideologiske forestillinger, eller kanskje som Arne Nesvig ville sagt, din... egen snusfornuft, når du blander fornuft og snusfornuft. Og jeg kan fortelle et narrativ som jeg, altså jeg har et godt eksempel på det, som jeg vet vi har snakket om før, men altså ikke her da, men oss to. For jeg er veldig, veldig, veldig skuffet over Høyre-regering. Jeg hadde veldig tro på at Høyre skulle gjort det godt i disse årene Erna Solberg satt som statsminister. Og nå når jeg ser hvordan jeg har vært med alle de årene med kompromisser og hvordan ting kanskje ikke burde ha vært så er jeg bare kjempetrist og jeg var kjempe mot aser og det strømgreiene jeg kunne ikke forstå at flere mennesker ikke var imot det og jeg har alltid sett meg selv som konservativ ja, men på høyresiden politisk ja, men ikke langt ute, mer sånn sentrum Men også var jeg veldig fornøyd at nå skal Høyre i regjering og med de andre regjeringspartnerne så vil det kanskje bli litt balansert og sånn og det vi har vært vittne til er jo forskrikkelig. Og så skjer det da at jeg ser at nå til min glede så blir det ny regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet uten SV. Det er jo ikke for lang tid på venstre siden nødvendigvis, og det er bra i denne matematiske modellen som vi snakket om i forrige episode, hvor ting skal bølge frem og tilbake til demokrati. Det er jo sånn det skal være. Nå skal Støre forlåtte oss å veddømme gjøre det beste ut av de neste fire årene. Så får vi se om det blir fire år til eller hva, ikke sant? Men så må jeg bygge meg opp. Jeg stemte Arbeiderpartiet en gang da jeg var 20 år eller noe sånt. Og sa at det skal jeg aldri mer gjøre, for jeg har alltid vært litt skuffet og sint. Og så skal jeg nå begynne å lage meg et narrativ hvor det her passer. Og så kom jeg på en vanvittig idé som er litt basert på historie. Og det er derfor vi nå er fra vikingtida og inn i middelalderen. For vi har snakket litt om middelalderen i Europa. og Norgesveldet i Norge. Men det skjedde jo en forferdelig ting etter Svartedaven, som var forferdelig nok i seg selv, ikke sant? Og vi nevnte så vidt når vi kom til Håkon Håkonsen tidligere, som vi skulle komme tilbake til, hvor Norge gikk fra på 12-8-tallet å være hadde dette Norgesveldet og dekket så ekstremt stort område og bare 40 år senere i 1319 eller noe så har vi et brev fra Akershus Vestning hvor dronningen av Norge er så fattig at du må spørre om penger og greier til Danmark og det er liksom Det er virkelig slusselig, og det er da akkurat når den lille istiden tar til, altså klimaforverringer, og så får vi da 1347 eller 1349 med pesten som kom tilbake jevnlig med flere år. Så 1347 var forferdelig for Norges del, og så hadde vi allerede som jeg nevnt med slaget Fittjar og borgerkrigstiden, og veldig mange bra menn og kvinner, men spesielt menn i krig forsvant. Det var litt skrint, for å si det sånn, litt tynt. Det var en ganske enkel sak for danskene å ta over sånn som det ble utover 1400- og 1500-tallet. Her kommer jeg til poenget med det narrativet jeg bygde opp. Fordi denne natten, mange kaller det for 400-årsnatten eller 500-årsnatten, vi var under danskene og Og så svenskene. Og vi vet jo fra lokale historier, sånn som jeg, det er min slekt også, har mange slektinger som på 1500-tallet hadde nesten krig mot huten. Virkelig, de havna i fengsel i København og sånn, men de var så skriveføre, så de skrev til kongen, bondebefolkning, og fikk ut slektinger og og fikk ført saken sin for rett til København, og det er jo litt voldsomt for sånn bondebefolkning langs kysten av Norge, så det skal jeg si det, men det er en grunn til det. Og så kan man lure seg på, var dette så bra da, at den norske altså norske uradelen, snakker vi om da, den adelen som var ved inngangen til den danske tiden, at den forsvant og ble erstattet av danske. Men det ble jo ikke det, og dette er en interessant del ved norsk middelalderhistorie, og jeg kan godt eksemplifisere det, ved fru Inger til Austrott, som Ibsen skrev om. Så hun er blitt berømt. Hun var Norges mektigste kvinne på et tidspunkt, og eide enorme mengder med land. Døde på Sundmøre, drukna med datteren sin, men hun hadde fem døtre totalt. Hun løste denne trusselen fra Danmark med disse adelsmenn som kom, med å gifte bort alle fem døtrene med medgift til danske adelsmenn. Det var det hun gjorde, og det var mange som gjorde det. «If you can't beat them, join them», den type. Og så var det mange andre av den uradelen, som Olav Engebretson, som var en fiende og en motstander, han visk opp i Trondheim, en idaross, til Frynger til Austratt, det er ikke langt til Austratt til Trondheim heller, ikke sant? Han førte jo kampen på vegne av trønderne mot danskene, og slet veldig med en av svigersønnene fra Inger til Austrath, Vincenz Lunge, het han vel. Og måtte til slutt flykte fra Norge. De var 100 stykker eller noe sånt som dro. I Nordirland var det en lignende ting som skjedde på 1500-tallet. en del jahler, jahl, øl er jo samme ordet for nordønt, The Flight of the Earls heter det. Jeg lurer på det, jeg tenker på at jeg er i 1643, så det er kanskje 100 år senere, 70 år etter, hvor de ikke greide mer den motstanden mot engelskmennene, og til slutt så flykta de fra Nordirland. Og det er jo på en måte hele grunnen til konflikten, at de flykta. mot katolikker i Nordland, ikke sant? The flight of the earls, etter det. Mens i Norge har vi jo regelen flight of the earls, hvor du har 100 menn, og sikkert noen familier også, og kvinner som dro til Nederland. Og det var ikke så mange av de som returnerte. Det er en sønn til en av disse som var i Nederland, som hadde en helt fantastisk bra lurendreierhistorie gjennom hele Europa. Det er helt fantastisk morsomt å lese om med han. Så det er bare å lese om de som var med Olav Engelbretsson på skipet hans. Men de kommer aldri tilbake da. Bortsett fra en som var med Ola Gengbøsson, han kom tilbake og ble admiral etter hvert. Han gikk inn i tjenesten til danske kongen og ble en veldig dyktig og viktig person i kriger, i sjøslag og sånn for danske kongen. Så det var ressurssterke folk som måtte flykte. Men poenget mitt er at vi har veldig mange etternavn i dag i Norge som er danske opprinnelig. Astrup og Fernli og ganske mange egentlig, og de drev jo med en form for nepotisme. Akkurat som adel og aristokrater gjorde over hele Europa, de gifta seg med sine egne. Strategisk hele veien. Det er jo en arv fra bronsalderen så å si, ikke sant? Og det var jo helt normalt og greit nok for så vidt. Og akkurat som vikingene gjorde, så gjorde de danske adelsmennene, som virkelig ikke var høyadel, de var lavadel, veldig mange av dem, som kom til Norge og gifta seg inn i eksisterende adelsslekter. Dette er sammønstre som vi så i vikingtiden og før. Men det var ganske mange som ikke gjorde det. Og veldig mange av dem ble til bønder. For litt av greia med, når du eide sånn som Fringer til Austratt, du hadde jo hovedgården din, men du hadde jo mange andre gårder. Bjerkeøy-godset gikk jo helt opp til Vatse, og en øy der som de eide. Det var ganske store disse godsene. Men når du mistet alt du eide til kirken og til adel og til konge, så satt du igjen med gården din. Men som oftest var det en storgård for denne gamle uradelen. Og vet du hva storgård ble kalt for på den tiden? Mikkelbustad. Mikklebust. Alle som heter Mikklebust kommer fra sånn storgård. Mikkleby-variante på det. Mikkelbustad. Og det er et godt tegn på... storgår rett og slett, og som kan gi en indikasjon på at du har slekt som kommer i rett farslinje på grunn av odelsretten. Myklebost. Ja, alt det der. Og det har vi jo i hele landet. Masse mykleboster, akkurat som vi har masse ødegårder fra startet av den. Og det har vi jo i hele landet. Og det er et tegn på at du har slekt som går tilbake til den norske uradelen, som er da egentlig vikingslekt, slekt i bunn og grunn. Og det er litt sånn puss å tenke på, for hvis du nå... For nå skal jeg avslutte narrativet, så jeg kommer til Senterpartiet og Arbeiderpartiet hvert øyeblikk. Men det som pusser det er at vi hadde en ganske oppegående bondefolkning. Du vet at jeg nevnte myten om at Norge var et fattig land når vi var nærmest tilbakestående for 100 år siden. Som nå er et uttrykkelig tilbakebevisst. Jeg bare går på forskning.no og ser det. Så det er masse henvisninger til at det er tvert imot. Vi hadde masse naturressurser, og vi hadde en adel. Altså adelen ble avskaffet, men det var aristokrati som... å gjøre mye ut av det. Det kan man bare se på hvor mange skip vi hadde og shipping-næringen ved starten av Første verdenskrig. Men vi hadde også da en veldig oppegående bondebefolkning i Norge på 15- og 16-tallet, og selvfølgelig på 17- og 18-tallet. Og Akkurat som det er alle steder, så vil man jo helt enn gifte seg bedre. Alle disse bondefortellingene til bonderomatikken til Ibsen og han oppe i Molde der. Ikke Hamsun, men han ... Bjørnson. Takk, Bjørnson. En glad gutt og alle disse her. Det er liksom en sånn prinsessefortelling. Du har forelsket de som har storgården, og hvor er du? Det der er jo en form for... la oss kalle det seleksjon da hvor man hele tiden vil gifte seg oppover i samfunnstanden normalt, ikke sant? Kanskje velstående gutter kan velge å vrake litt av damer men du får ikke lov til å gifte deg for langt ned av standen dette var kjempeviktig i flere århundrer. Så det positive der er at da har vi en blanding på bondenivå i Norge som følte at denne ganske oppegående bondestanden, bestående av egentlig opprinnelig uradel, ble ganske spredt i den norske bondebefolkningen. Og det er litt interessant å tenke på når vi kommer til når de politiske partiene ble dannet på slutten av 1800-tallet. Bondepartiet bestod jo over saklig av folk som var bønder, ikke sant? Og veldig mange av de hadde jo slekt fra den gamle uraden. Og de som dro til byene og ble arbeidere, det var også bondesønner og døtre av de som ikke hadde emigrert til USA eller andre steder. Det var kjempestor urbanisering under de industrielle revolusjonene. Og veldig mange av dem ble jo sosialister og kommunister. Og hva med Motdag var det jo flere, ikke sant? Det var en utrolig sterk påvirkning på norsk politikk på 1920- og 1930-tallet. Det er litt spesielt. Og grunnen til at jeg nevner det her, det er fordi for 20 år siden så kom det en maktutredning. Stortinget hadde da en stor maktutredning hvor de... vilje til et utvalg, en kommitté, skulle se på. Dette ligger offentlig ute, og det er en veldig interessant lesning. Terje Tvett har en bok her bak til meg, maktutredning. Har du det? Ja, han skrev sin egen bok her, som vi har gjort en egen episode på faktisk. Å, du verden. Ja, for det er masse spennende konklusjoner ut av det, om norsk makt, og det nevnte den ene forrige episoden, dette med sosial mobilitet. Vi ser at det er veldig lite sosial mobilitet. Du har liksom 70-80 år med sosial demokrati, og likevel greier man ikke ut til noen forskjeller. Det er veldig rart. Og gamle penger forblir gamle penger. De som har makt, bevare makt i familier, og gjennom en sånn forfornepatisme. Det er da altså samlingbart med Sverige og England, som er litt interessant i seg selv. I Sverige er det ganske oppegående aristokrati fra gammelt av, som sitter på mye økonomisk makt. Men så er det en annen ting da. I denne maktutredningen er det målt, det er skilt ut de med danske etternavn og makt. Og det er derfor jeg har servert hele dette narrativet og denne fortellingen om fra Inger til Austratt og Olav Engbrektsson som måtte flykte, men også alle de andre, og alle norske bønder siden da. Og så plutselig så kommer vi da til 2002, er det vel, når dette blir gitt ut, og der står det da at Etterkommerne etter den danske adelen og en del andre, svensker og andre som kom inn til Norge, men først og fremst disse adelsmennene som hadde makt da, de består i dag av ca. 7% av norske befolkningen. Men målt etter makt, og da mener jeg økonomisk, kulturell og politisk makt, det er det det er delt opp i, så har de regnet seg frem til at de har 26% av makt i Norge. 7% av befolkningen i tall, men de har 26% av det som heter makt, økonomisk, politisk og kulturell makt. Posisjoner, ikke sant? Og dette er veldig interessant når man tenker på at Norge på 1800-tallet hadde noe som het embedsmannstaten, hvor embedsmennene, altså byråkratene, skulle styre mye. Etter krigen hadde vi ettpartistaten som var arbeiderpartistyrt. Og så har vi snakket mye om 68-erne og 78- og 90-tallet og kontroll på posisjoner i samfunnet som AKP-ML var veldig opptatt av på 70-tallet for eksempel. Men samtidig så er det en forholdsmessig skjev fordeling der. En slags urettferdighet fra kolonitiden som egentlig vi burde føle som ikke er privilegierte da. Vi burde føle at her er det en følt urettferdighet som burde gi oss en offerfølelse og krenkerett nærmest. Grunnen til at jeg nevner dette er at det er litt sånn, hva skal vi si, hvis, altså ta 2012. Da sto en minister, Nikolai Astrup, altså et dansk etterhånd, han er en av disse da, som er i denne 7%. gikk ut i avisene på vegne av Høyre og sa vi vil fjerne hjemfallsretten som betyr at utenlandsk eierskap og våre fosser skal få bli i utlandet. Og jeg tenker det er så historieløst at en astrupp er den som Høyre velger å fronte der. Det blir jo sånn her globaliseringsparti da. Vi skal gi ut alt, og der er ikke jeg på Høyresyn politisk i det hele tatt. Hjemmefallsretten er jo utrolig viktig, i segt på strømproblematikken som vi har i dag. Det er helt vanvittig. Og så skal vi gi bort fossene våre, mener da en Astrup- Greit, han er jo norsk selvfølgelig, for all del. Missforstå meg rett nå, vær så snill. Ikke kanselere meg. Men jeg synes det er interessant at Høyre velger å la en astre på det. Skal selvfølgelig ikke ha noe å si hvem som gjør det. Gå ut og si nå må vi bare selge ut alt vi har av norsk kraft. Fordi nå er det en del av det europeiske markedet. Men vi er jo ikke det. Jeg stemte hvertfall nei til EU. Og jeg husker veldig godt vreden alle følte da Jagland var ute i mediene da han drev å bygge det norske huset i 1995-96. Og skulle liksom være statsminister og bommet ganske kraftig der, ikke minst på arroganse. For han uttalte jo avisen, så vidt jeg husker, at det er bare et spørsmål om tid. Om det norske folk mener seg, de må bare bli mer opplyst over hvor bra det er med EU. Så det er bare et spørsmål om tid. selv om det nettopp hadde hatt en ekstrem debatt og stemt nei for andre gang til i EU, så var han innstillt på å gjøre alle disse tilpassningene som Norge har vært veldig flinke på å gjøre, som vi nå har svilet på i form av strømpris, for vi har gjort enda mer med Acer, ikke sant? Og det er litt voldsomt, og det er veldig historieløst også, at man har... Jeg vet ikke. Hvis man virkelig har lyst til å være konservativ, så synes jeg man skal vurdere å være tilhengere av en Arbeiderparti og Senterparti styrt regjering. For det består jo tross alt av i hovedsak bønder og bondesønner og døttere fra gammelt av, fra den norske uradelen, som jobber for at Vi skal ta vare på Norge, ta vare på norske arbeidsplasser og ta vare på norske fossefall, som er ganske motsatt av det vi har sett Høyre har ønsket å gjøre, sånn som med denne hjemfallsretten, mener jeg, om fosser. Eller økende globalisering, som jeg vet Herre Tvette har vært ganske kritisk på også. Hvis du samler inn norske statsministere, du kan jo se på de som var på 1800-tallet, for å si det enkelt, hvor mange det er som har danske etternavn. Det er ganske mange. Også kan du se til krigen er for baustende få som har dansk etternavn. Det er jo litt interessant i seg selv. Hva er typiske danske etternavner? Løvensjål, for eksempel. Astrup, Færnli, nevnte jeg. Det er egentlig ganske mange. Nå skal jeg prøve ikke å oute for mange her. Det må du bare gjøre. Det er hyggelig det. Men det er... Jeg har jo vært så heldig å være litt forskjellige kretser her og der. Jeg har jo vært rundt og møtt folk som er en del av, altså de er over middel også i Norge. Og der møter du på veldig mange som har danske etternavn, og er kanskje litt mer internasjonalt rettet også, naturlig nok. Men er det noe vits å trekke det som jeg gjør i dette narrativet til en sånn halmstro fra gammelt av at ja, da støtter vi opp om norsk uradel eller norske interesser, og er det viktig? Jeg synes Erna Solberg har bevist at Høyre er veldig for globalisering, og der Der er det veldig mye man kan sette fingeren på i dag. Jeg vet ikke om det er så klokt akkurat i dag. Jeg har nevnt strøm, men bare se hvordan du kan koble strømmen som vi har i dag med den sterke Aser-debatten som vi hadde for to år siden. Vi kan koble det til hvordan Gazprom, som står for 40% av gastilførselen til Europa, nå skruer inn tankene eller kranene. Det er selvfølgelig Putin som kjører power politics-kampen, Samtidig som vi har en ekstrem råvareknappe et verden over, sendes det i dag så så jeg at det var flere butikkjeder i USA som sliter med å få levert mat. Og det er fordi alt henger sammen. Og jeg vil ta en sånn kort greie om, jeg husker så godt da Ring 1, Ring 2, Ring 3 ble ferdig i Oslo. Det er jo en del år tilbake det da. Men da var det... Alt ble så sammensatt, alt ble så strømlinjeformet, og nå var det perfekt med trafikken og sånn. Nå skulle vi ikke ha noe å køre, ikke sant? Jeg husker når det første skjedde var en lastebil full av frossende kyllinger som gikk på siden under bygdelokket. Og da sto jo selvfølgelig trafikken overalt i hele Oslo. Fordi alt, jeg synes det er en fin på en måte ligning. Alt er connecta. Ja, alt er connecta. Og det ser vi nå, ikke bare er det connecta, men det er strukket så langt som marginer kan gjøre. Og det blir kanskje sånn da når det er billigere å frakte sko fra Kina til USA enn å kjøpe dem i USA. Logistikken har blitt litt ekstrem de seneste årene. Og så ser vi nå når vi ser disse store eiendomskrigantene i Kina vakle skikkelig på grunn av at det er strokket økonomisk. Alle råvarer er jo kjempedyre om dagen. og det er kjempe logistikkproblemer, og alt er bare plutselig kjempevanskelig. En del av disse store kinesiske selskapene skal betale lønninger nå, leste jeg nå, for kinesisk nyttår, og da er det ekstra lønninger som skal ut. Det har de ikke råd til. Det er 1. februar, så det blir jo spennende. Det er jo to uker til, så får vi se hvordan det går. Så akkurat nå er det veldig sammensatt, og da er det kanskje ikke så smart å drive å være påkoblet på den måten her. som vi har blitt mer og mer under Høyre, og Arne Solberg med vindkraft og alt. Jeg må bare flagge og si rett ut at jeg var veldig, veldig positiv til en Høyre-styrt regjering, og jeg tok kjempefeil. Jeg stemte jo blankt siste valg. Jeg fant ikke helt ... godfølelse med noen av tilbudene i lappen der, men er det en posisjon, eller skal vi si det, ofte sånn er det når bransjen skal finne sånne hull i markedet. Hvor er det markedet ikke er liksom, for det er for eksempel gule treningssokker til kvinne 50. Der er det på en måte en ledig hull i markedet, der kan vi tjene noen penger. Jeg tenker det er litt som på den konservative siden, politiske høyresiden, det var jo smør på flest da, men at det er en ledig konservativ spott i Norge, føler jeg. Det er ikke det jeg tror. Slik som Høyre er blitt, eller i hvert fall har fremstått de siste årene, så virker det som det er kommet en ledig spott for konservativt norsk parti? - Ja, jeg tror kanskje hvis Senterpartiet og Arbeiderpartiet er smarte, så kan de fylle den spotten der for konservative. Fordi det er flere og flere som forlater den der høyre-venstre skal vi kalle det aksen, eller er det en sirkel, eller hvordan er det? Men det er flere og flere som forlater det. Det å se på sånn, herregud, er det for globalisering, at alt skal bli likt, og det skal være gråsoner, ja, vær så god. Men jeg tror det er også litt en veldig, veldig farlig vei å gå. Og da blir jo hverdagen vår mer digital, og mer styrt av store konglomerater, og store banker, og plutselig så... Ja, det blir mindre og mindre pusterom, rett og slett. Det merket jeg selv. Jeg var jo litt omvendt av den Martines-saken og la et litt sånn kritisk Coca-Cola-video for snart et år siden på min YouTube-kanal. Og jeg ble jo... Jeg kan ikke si det ordet engang, for da kommer det på din YouTube-kanal. Det heter Skygge, og så er det noe med banning. Plutselig mistet jeg ekstremt mange abonnenter. Jeg raset det ned, og så har jeg fått høre fra andre at det der varer tre måneder, så gir det seg. Folk fortalte meg at de hadde reabonnert, men blitt avabonnert opp til tre ganger. Som en reaksjon på at du... Jeg kritiserte en sjef, CEO i Coca-Cola Company, direkte for å ha lurt oss i en veldig, veldig fælmsak, Martinesak, nå husker jeg at jeg tror vi skal lage en video om det. Det skal vi jo lage en, da vi snakker om å lage en egen spesial på, for da kommer det en dokumentarfilm som du lager, eller som du er med på? Nei, jeg bare intervjuet, for jeg var med og hjelpet til, spesielt den Coca-Cola-boykotten. Jeg kjente ikke hun, Martinevik Magnussen, som ble voldtatt og drept i London, men jeg kjenner faren, og jeg synes det er forferdelig det han opplevde der. Og gjerningsmannen, Scott Laniard, har jo over 30 bevis på at det er han, og han gjemmer seg i Jemen, godt beskyttet av sin rike far, som nå er død, og har fjent. Han døde i fjor. Men det er han faren og familieselskapet, som er jo ekstremt rike, og er rike blant annet på grunn av sterke forbindelser de har til Coca-Cola. Så vi prøvde å få dem, og man kjenner det som Zerox og Whirlpool, til å gjøre noe med det. Vi snakket litt til Big Business om corporate social responsibility, og Coca-Cola, de lurte oss. De andre, de sier ja. Vi er helt enige, men de hadde ikke så sterke båndtre. Nei, ikke sant? Det blir spennende å se det der. Det er jo... Når vi ikke kan spille på samvittigheten til gjeldende person, så er det jo noe annet man kan gjøre enn å legge politisk press. Det er ikke noe man kan gjøre. Man kan legge økonomisk press på familien om å gjøre det rette. Vi adresserer dem på etisk grunnlag. Og det er jo det faren prøver å gjøre. Kjell Magne Bonnervik har jo vært masseinnovert der og prøvd å få til ting, og de har virkelig greid å legge press, og det greide vi også med Coca-Cola. Men du skal ikke røre Coca-Cola, for de har Da må man opp og se hvem som eier YouTube og hvem som eier Vidrappover. Plutselig sitter vi sammen og eier det. Vi er på YouTube her nå. For å kutte det her. Jeg gjør mitt beste nå, for jeg har jo følt på YouTube-kanalen din på antall abonnenter, og du har akkurat gått forbi meg. Du har 13.700 eller noe sånt, og jeg hadde 13.400, så jeg må finne på et eller annet. Jeg har ikke vokst på et år. Jeg skjønte ikke. Det kom liksom en sånn 3-4.000 abonnenter som plutselig som kom fra en norsk vikingsside som ble skufflet over til meg. Ja, det er på grunn av meg. Jeg tror jeg fikk alle de bare sånn, de må gjøre de abonnentene et eller annet sted, så jeg tror de bare sendte det til meg. Ja, kanskje var det de gjorde. Jeg har overtatt, jeg har forvaltet de følgerne veldig godt. Ja, det kan jeg tenke meg. De er ikke borte, de er bare et annet sted. Ja, men da får de bare få lov til å komme tilbake hvis de vil på Viking Stories. Viking Stories, der skal vi linke til Nå har vi snakket snart i en og en halv time igjen. Det var ikke gjernt. Men vi har greid å ta det fra vikingtida litt inn i middelalderen, og så tok jeg den der narrativet om hvorfor kanskje Senterpartiet og Arbeiderpartiet er bra stemme på for konservative. Men Jeg skjønner godt at hvis folk ikke synes at det holder, men det er den maktutredningen. Jeg tenkte om 26 prosent. Hvis en land spiller ingen rolle hvem, er 7 prosent av befolkningen, og så har det 26 prosent av makt over hele Norge. Men vi vet jo alle at de er i Oslo, og vanskelig å askele bære med Oslo området. Så der er det enda større prosent, helt sikkert. Og så er et spørsmål da, Håkang. Hvis det er 26 prosent makt nå, hvor mye tror du de hadde for 100 år siden da? - 110. - Det er åpenbart at det må ha blitt mindre. Det må det, og spesielt når du ser hvor få som har vært statsminister med danske etterhåndssyden. Ikke at det er noe kamp, for det tror jeg aldri har vært, og det vil jeg ikke at det skal bli heller. Vi er jo alle nordmenn, selvfølgelig. - Hvor mange statsminister har vi hatt med danske etterhånd? - Den forrige var jo ... Nå prøver jeg å huske her. Det er jo faktisk en ganske god del år siden, for det vi har jo hatt... Før Brundtland? Ja, ja, ja. Lenge før det. Vi må tilbake til 30-tallet, tror jeg, før vi har den siste av de gamle. Movinkel, eller en av disse her som virkelig er gamle. Ja, absolutt. Men det er klart vi kan se på det ikke bare på statsministeren, men på ministeren som har sittet totalt. Altså det regner ut prosentvis å se da. Jeg vet ikke, kanskje du kommer på cirka en fjerde del. Kan det være det? Absolutt. Men ikke som statsminister. Og det har jo Arbeiderpartiet har mye med det å gjøre selvfølgelig. Har vi det, ja. Gerhardsen, han hadde jo, det ble jo kalt for etpartistaten. Men i det narrativet jeg serverer her, så er jo Arbeiderpartiet positive, fordi de representerer jo på en måte veldig mange arbeidere som interesser, og har alltid gjort det. i hvert fall i gammeltid. Og de arbeiderne var jo hovedsak innvandrere fra bygdene som urbaniserte, som kom inn til byene. Og da var det jo selvfølgelig både husmenn og bondesønner og alt, men de var representant for den gamle byen. bondebefolkningen i Norge. Men Senterpartiet er representant for den nye og nåværende bondebefolkningen. Sammen er de ganske bra dynamitt for å ta vare på norske verdier. Det må vi tro. Hvis ikke de er det, så er det ingen som er det. Jeg hadde håpet at Høyre og Erna, sammen med de andre partiene, spesielt Venstre, skulle være gode representanter for et liberalt demokrati med gode liberale verdier, med ikke stor sterk statlig styring. Men det har vi jo ikke sett. Tvert imot, det er sterk statlig styring som er fokusert på å globalisere. Og det ble jo helt feil. Så jeg bommet jo der også, ja. Ja. Så kanskje flere er med på det, og da får vi bare være enige om at det er ok å være konservativ og stemme på en av de to partipartiene. Eller lage et nytt parti. Jeg fikk et tips i inboxen her om dagen om et industri- og næringsparti som hadde stilt til valg nå i fire år, tror jeg. Som var helt ukjent for alle flestene, som på en måte var ... virket som et veldig konservativt parti med mye stimuli mot industrien der ennå, åpenbart. Jeg tror det er nesten umulig å lage et parti som kommer opp i en viss størrelse, med mindre det er fenomenparti. Ja, en bompengeparti, eller kastet ut danskene parti. En saksparti. Det er mye større på det nyhetssjokkeffektet, men å bygge et parti fra bunnen av noe virkelig bygget, det tror jeg tar lang tid. Det gjør det, det gjør det. Nei, men dette var fint. Vi har jo vært igjennom de siste tusen årene nå. Vi har jo egentlig det. Tok det litt kjapt med 14-, 15-, 16-tallet, men for min del så er det viktig med overblikket. At vi greier å se og veldig enkelt jeger og sanker, kriger, viking, og så midler det opp til nå. Bønder. Det vi faktisk har gjort her, vi har jo egentlig gått litt i fotsporene til Vegard Tryggeseid. Jaha. Vet du om det? Nei. Han er jo en av komikerne som henger mye med Morten Rambo og er inne på denne her humor-nyø-greia. De har vært på besøk her også. Og han har jo skrevet en ordentlig, jeg vet faktisk ikke hvor tjukk den boka er, men det er humor-nyø som har gitt ut boken selv. Jeg tipper den har... Mange morsomme kapitler. Den heter da «Historien om Norge, år 10.000 før Kristus til 2019, de vanskelige årene». Ja, det er det i hvert fall. Det er virkelig det vi har. Og dette her får du vel transkribert, så vi kan jo faktisk gi ut en sånn bok vi nå tror jeg. Ja, det kunne vi. En samtalebok mellom Wolfgang og Sturla. En autotranskribert bok. Det synes jeg vi skal gjøre. Hva vi har lært kan boka ha som undertittel da, med samme overtid. Når vi hører om Vegard Tryggsøs kan det komme et forord til dybdeversjonen av hans egen bok. Det var jo verdt å nevne på tampen her at jeg har ikke lest den boka hans, men det er sikkert bra det nå. Vi må jo si tusen takk for besøket. Ja, det har vært utrolig hyggelig å være her, og jeg håper at mange av de som har sett eller hørt på også har... fått litt igjen for det her da det tror jeg vi er nå i den tiende jeg tror faen mange timer vi har laget nå det er ganske mange timer, men til deg som hører på nå se på nå, så har du tydeligvis falsk smak, kan ikke skjønne noe annet eller så har du lyst til å gjennom 12 timer med norsk historie altså hvis du ser eller hører på nå så er det hyggelig om du går inn på Viking Stories, og så kan jeg forlåt også fortsette med den troll-videoen som er neste jeg skal legge ut der eller jeg skal ta nå på det kansleringsgreien også da for det kommer i krono hvert øyeblikk da Så det må jeg gjøre noe på. Spennende. Jeg må bare se på vegne av alle lytter og alle serier og si tusen takk for at du har vært her og øst ut med din kunnskap, din forskning, din DNA-forskning og ikke minst store teorier, lange linjer, historie, norsk historie, altså hele pakka. Det har vært formidabelt. Tusen takk for å få komme hit og være sammen med deg i disse to dagene vi har holdt på. Ja, vi har det. Vi har stått på og til og med fått skvist inn litt norsk pizza inn i her. Ja, det er virkelig norsk. Så da skal vi prate mer, det er jo ikke noe å avsked dette her, vi må ha litt pause for andre, som i alle gode forhold, så må vi ha litt hviltid. Ja, men den hviltiden er jo null for meg da. Jeg måler alltid under 0 og 1, så vi sees i morgen, tenker jeg. Ikke sant? Skal ønske vel like lett for meg, men jeg kommer nok til å ha en tung periode inntil da, men lykke til videre da. Husk på, når du tenker på meg, så er det enere det også. Jeg skal prøve å legge til meg denne gangen der. Ok, men lykke til med hele denne akademiske fighten oppi da, og videre prosjekter, så snakkes vi igjen snart. Vi gjør det. Takk skal du ha.